1. No category

INNBLIKK
Nyhetsbrev fra Financial Services | nr. 17 - 2013
Ikke alle har hatt sommerferie...
– noen vedtak, og en stri strøm av
endringsforslag og detaljspesifikasjoner!
Det meste gjelder primært for banker, men har også relevans for verdipapirforetakene. I tillegg har vi noen
forsikringsrelevante nyheter i denne utgaven av Innblikk. Men først til det bank- og verdipapirforetakrelaterte
stoffet. Kapitalkravsregelverket (CRD IV / CRR) pålegger EBA å utarbeide en rekke regulatoriske tekniske
standarder for å fastlegge den detaljerte praktiseringen av kapital- og likviditetskravene. I løpet av
sommermånedene har det kommet en stri strøm av slike. Noen av dem er viktigere enn andre. Og enkelte
er sågar så viktige at de kan endre vår opprinnelige oppfatning av hvilke endringer CRD IV / CRR faktisk vil
innebære! I tillegg kommer Basel-komitéen (BIS) med forslag til endringer i kapitalkravsregelverket (!) – dvs. at
CRD IV / CRR ikke var endestasjonen (hvis noen hadde trodd eller håpet det …)! Også Financial Stability Board
(FSB) har kommet med viktige nyheter.
Vi beklager at denne utgaven av Innblikk er blitt meget omfattende, men det har skjedd mye i løpet av
sommeren.
»
Første spor av CRD IV innarbeidet i den norske Finansieringsvirksomhetsloven og Verdipapirhandelsloven
Før sommeren gjorde sitt inntog for alvor i Norge, ble det fattet vedtak i Stortinget om endringer i lovene for finansieringsvirksomhet og verdipapirforetak. Lovvedtakene innebærer først og fremst følgende kapitalkravutvikling for banker og andre
finansieringsforetak:
Dato
Minimums-krav
ren kjernekapital
Kapitalbevaringsbuffer
Systemrisikobuffer
Buffer-krav,
systemkritiske
30.06.2013
4,5 %
2,5 %
2,0 %
30.06.2014
4,5 %
2,5 %
3,0 %
30.06.2015
4,5 %
2,5 %
3,0 %
1,0 %
30.06.2016
4,5 %
2,5 %
3,0 %
2,0 %
Mot-syklisk
kapitalbuffer
Samlet ren
kjernekapital
Hybridkapital
Tilleggskapital
Samlet
kapital-krav
9%
1,5 %
2,0 %
12,5 %
0-2,5 %
10,0-12,5 %
1,5 %
2,0 %
13,5-16,0 %
0-2,5 %
10,0-12,5 % *)
11,0-13,5 %**)
1,5 %
2,0 %
13,5-16,0 %*)
14,5-17,0 %**)
0-2,5 %
10,0-12,5 % *)
12,0-14,5 %**)
1,5 %
2,0 %
13,5-16,0 %*)
15,5-18,0 %**)
*) For ikke systemkritiske banker
**) For systemkritiske banker
For verdipapirforetakene legges det i første omgang ikke opp til krav til systemrisikobuffer og bufferkrav for systemkritiske institusjoner. Disse vil derfor få et noe lavere kapitalkrav enn bankene:
Dato
Minimums-krav
ren kjernekapital
Kapitalbevaringsbuffer
Systemrisikobuffer
Buffer-krav,
systemkritiske
Mot-syklisk
kapitalbuffer
Samlet ren
kjernekapital
Hybridkapital
Tilleggskapital
Samlet
kapital-krav
30.06.2013
4,5 %
2,5 %
7%
1,5 %
2,0 %
10,5 %
30.06.2014
4,5 %
2,5 %
0-2,5 %
7,0-9,5 %
1,5 %
2,0 %
10,5-13,0 %
30.06.2015
4,5 %
2,5 %
0-2,5 %
7,0-9,5 %
1,5 %
2,0 %
10,5-13,0 %
30.06.2016
4,5 %
2,5 %
0-2,5 %
7,0-9,5 %
1,5 %
2,0 %
10,5-13,0 %
Det fremkommer videre av lovene at
dersom en institusjon ikke oppfyller de
fire nevnte bufferkravene skal institusjonen utarbeide en plan for økning av
ren kjernekapitaldekning, og den kan
ikke utbetale utbytte til aksjonærer og
bonus til ansatte uten samtykke fra
Finanstilsynet. Gaveutdeling fra sparebankene er dog ikke omtalt.
handlingen. Departementet kan gjøre
unntak fra plikten om å ha risikoutvalg
• krav om offentliggjøring av leverage
ratio (uvektet kjernekapitalandel) som
del av pilar 3-rapporteringen
• visse endringer i kravene til
prosessen for vurdering av samlet
kapitalbehov (ICAAP), herunder at
vurderingene skal omfatte systemrisiko og risikoeksponering som følge
av at institusjonens eiendeler blir
overdratt til eller stilt som sikkerhet
overfor andre finansinstitusjoner
Høringsrunde: Forskrift om
motsyklisk kapitalbuffer
I løpet av sommeren har Finansdepartementet gjennomført en høringsrunde
på forslaget til forskrift om motsyklisk
kapitalbuffer. Forskriftsforslaget sier at
formålet med den motsykliske kapitalbufferen skal være å gjøre institusjonene
mer solide og robuste overfor utlånstap
i en framtidig lavkonjunktur, og dempe
faren for at bankene skal bidra til å
forsterke en eventuell nedgangskonjunktur ved å redusere sin kredittgivning.
• krav om at institusjonen skal ha et risikoutvalg som skal forberede styrebe-
Forskriften legger videre opp til følgende
hovedretningslinjer:
Lovvedtaket omfatter videre:
• Finansdepartementet skal fastsette
nivået på den motsykliske kapitalbufferen. Nivået skal som hovedregel
være mellom 0 og 2,5 prosent. I
særlige tilfeller kan nivået også settes
høyere enn 2,5 prosent.
• Beslutning om nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal fattes
hvert kvartal. Første beslutning om nivå
på bufferen og beslutning om å øke
nivået skal normalt tidligst tre i kraft 12
måneder etter at beslutningen er fattet. I
særlige tilfelle kan tidligere ikrafttredelse
besluttes. Beslutning om å redusere
nivået kan tre i kraft umiddelbart. Nivået
skal endres i trinn på en eller flere
ganger 0,25 prosentenheter.
• Norges Bank skal hvert kvartal utarbeide
et grunnlag for beslutningen om nivået
på den motsykliske kapitalbufferen.
»
• Finansdepartementet skal fastsette
i hvilken grad norske finansinstitusjoner skal oppfylle krav til motsyklisk
kapitalbuffer fastsatt av andre lands
myndigheter for den del av virksomheten som drives i landet, samt eventuelt bufferkrav for virksomhet i land
der myndighetene ikke har fastsatt
eget bufferkrav.
• Beregningsgrunnlaget for den motsykliske kapitalbufferen skal være det
samme som beregningsgrunnlaget
for minstekravet til ansvarlig kapitaldekning.
AIFMD i Norge
En arbeidsgruppe har arbeidet med å
utrede hvordan direktivet for forvaltere av
alternative investeringsfond (AIFMD) skal
innføres i Norge. Arbeidsgruppens rapport
var klar 4. mars i år. 28. juni kunngjorde
Finanstilsynet på sine nettsider både
arbeidsgruppens rapport, og en forventning om at implementeringen av AIFMD
vil kunne skje i Norge 1. januar 2014.
AIFMD regulerer selskapene som
forvalter fondene, ikke fondene direkte.
Direktivets formål er å etablere et
harmonisert rammeverk for markedsføring og forvaltning av slike fond (”ikkeUCITS fond”). Forvaltere med en samlet
kapital til forvaltning over de angitte
terskelverdier vil bli underlagt krav om
konsesjon. Andre forvaltere vil få registrerings- og rapporteringsplikt. Disse
terskelverdiene er definert slik:
utkontraktering og håndtering av interessekonflikter.
EBA anbefaler nasjonale
minimumskrav til beløpsmessig kapital
EBA kom 22.07.13 med en oppfølging
av kravet til utvalgte banker om en
viss minimumssoliditet fra og med
30.06.2012. EBA påpeker nå at nasjonale tilsynsmyndigheter bør følge opp at
disse bankenes beløpsmessige ansvarlige kapital ikke er lavere enn det beløpet
som var nødvendig for å oppfylle kapitalkravet de ble pålagt per 30.06.2012.
Videre fremheves det at de nasjonale
tilsynsmyndighetene bør foreta vurderinger av bankenes planer for å oppfylle
de kommende kapitalkravene under
CRD IV/CRR.
Viktig diskusjonsnotat fra EBA
relatert til håndteringen av urealiserte
gevinster ved beregning av ansvarlig
kapital (eller sagt på en annen måte:
Hvor lenge var Adam i Paradis?)
CRD IV/CRR legger som hovedregel
opp til at man ved beregning av ren
kjernekapital ikke skal gjøre fradrag i
den regnskapsmessige egenkapitalen
for andre urealiserte gevinster enn de
som stammer fra verdiendringer (pga.
svekket kredittverdighet) på egen gjeld
balanseført til markedsverdi og urealiserte gevinster på cash flow-sikringer.
Imidlertid legger direktivet også opp til
at EBA skal utrede en alternativ håndtering av slike urealiserte gevinster.
Det legges dog ikke opp til tilsvarende
utredning av håndtering av eventuelle
urealiserte tap.
EBA publiserte et diskusjonsnotat
om dette temaet den 2. august 2013.
Oppsummert kan hovedtrekkene i
diskusjonsnotatet leses slik:
• Diskusjonsnotatet konkluderer med
at vurderingene bør foretas basert på
den regulatoriske klassifiseringen i
henholdsvis bank- og handelsportefølje, ikke basert på regnskapsmessig
klassifisering.
• Videre fremhever diskusjonsnotatet
at det er argumenter for både å
vurdere netto gevinst på porteføljebasis og per individuell posisjon.
• Det er relevante argumenter for både
å inkludere slike urealiserte gevinster
i ansvarlig kapital, og for å trekke urealiserte gevinster ut av egenkapitalen
ved beregningen av ansvarlig kapital
• Fordi urealiserte gevinster relatert til
poster i bankporteføljen ikke er relatert til poster der man har til hensikt
å realisere gevinsten på kort sikt, kan
mye tale for at slike gevinster holdes
utenfor ved fastsettelse av ansvarlig
kapital. Notatet diskuterer dog også
• samlede forvaltede aktiva, herunder
eventuelle aktiva som er anskaffet ved
hjelp av finansiell giring, overstiger
100 millioner euro; eller
• samlede forvaltede aktiva overstiger
en terskelverdi på 500 millioner euro
når porteføljene består av AIF-er som
ikke er gjenstand for finansiell giring,
og som ikke har innløsningsrett i en
periode på fem år fra dagen for den
første investeringen i hvert AIF.
Konsesjonspliktige forvaltere vil blant
annet få minimumskrav til ansvarlig
kapital, samt kvalifikasjonskrav for
ledere, krav til god forretningsskikk,
samt krav til prosesser for risikostyring,
»
et alternativ med delvis inkludering
av slike urealiserte gevinster i bankporteføljen, og da om disse eventuelt
skal inkluderes som ren kjernekapital,
øvrig kjernekapital eller tilleggskapital.
• Motsatt er det ut fra samme tankegang bedre argumenter for å tillate at
urealiserte gevinster relatert til poster
i handelsporteføljen kan inkluderes i
ansvarlig kapital.
• Tankegangen innebærer dessuten
at det er gode argumenter for at
urealiserte gevinster relatert til fast
eiendom og andre varige driftsmidler
trekkes ut av egenkapitalen ved
beregningen av ansvarlig kapital.
• Motsatt kan det, for poster som regnskapsmessig håndteres i henhold
til ”fair value option” for å eliminere
regnskapsmessig inkonsistent
måling, være gode argumenter for
ikke å trekke fra urealiserte gevinster
så lenge de tilhørende urealiserte
tapene ikke håndteres symmetrisk.
• Notatet påpeker videre behovet for en
koordinert løsning i forhold til justeringsreglene for ”prudent valuation”
(se eget avsnitt i dette nyhetsbrevet)
for å unngå ”doble” fradrag for
samme forhold.
Det er derfor p.t. langt fra sikkert at
man – slik hovedregelen i CRD IV / CRR
skulle tilsi – kan inkludere de urealiserte
gevinstene i sin ansvarlige kapital.
Diskusjonsnotatet har høringsfrist
27. september 2014. EBA skal legge
frem sin tekniske anbefaling innen
01.01.2014. Eventuelle endringer i CRD
IV / CRR på dette punktet vil ikke gjelde
før 01.01.2015 ettersom overgangsregler gjør at dagens bestemmelser om
fradragsposter for urealiserte gevinster
uansett skal videreføres gjennom 2014.
Forslag til regulatoriske tekniske
standarder (Draft Regulatory
Technical Standrads – RTS) fra EBA
CRD IV pålegger EBA å utarbeide
Regulatoriske Tekniske Standarder
(RTS) relatert til mange av områdene og
bestemmelsene i CRD IV / CRR. Som
omtalt i tidligere utgaver av Innblikk har
det allerede kommet utkast til mange
slike standarder. I løpet av sommeren er
det offentliggjort ytterligere slike utkast
til RTS-er. Disse omtales nedenfor.
Prudent Valuation
Vi har tidligere omtalt kravet i CRD IV /
CRR om å justere bokført egenkapital
for usikkerhet knyttet til forskjellen
mellom markedsverdi, og faktisk realisasjonsverdi for finansielle instrumenter
balanseført til virkelig verdi. Slike regulatoriske fradragsposter (”additional value
adjustments” – AVA) skal anvendes
dersom det ikke er minst 90 % sikkerhet
for at balanseført verdi også representerer realisasjonsverdien. Det har
tidligere blitt offentliggjort diskusjonsnotater som beskriver teoretisk tilnærming, inkludert beslutningstreet og
aktuelle komponenter og risikofaktorer
som begrunner slike verdijusteringer.
EBA har i juli publisert et høringsdokument som beskriver foreslått teknisk
metodikk for å gjennomføre disse justeringene. Forslaget åpner opp for å bruke
to alternative metoder:
• Forenklet metode: Forenklet metode
kan anvendes av alle institusjoner
som har en absoluttverdi av finansielle
instrumenter på og utenfor balansen
som ikke overstiger 15 milliarder
Euro. Under denne metoden skal AVA
tilsvare summen av 25 % av urealisert
gevinst på poster verdsatt til virkelig
verdi, og 0,1 % av den samlede absoluttverdien av postene.
• Hovedmetoden: alle andre institusjoner må anvende hovedmetoden.
Under denne metoden skal institusjonens samlede AVA tilsvare alle
nødvendige verdijusteringer utover
de verdijusteringer som er foretatt
med regnskapsmessig effekt, og
som adresserer den samme verdsettelsesusikkerheten som AVA skal
ta hensyn til. Metoden bygger på at
det foretas ulike beregninger for å
kvantifisere effektene av markedsprisusikkerhet, stengningskostnader,
uopptjente kredittspredere, modellrisiko, posisjonskonsentrasjoner, investerings- og finansieringskostnader,
fremtidige administrasjonskostnader,
tidlig avvikling og operasjonell risiko.
Beregningsmetodikken for de ulike
elementene er i varierende grad
konkret beskrevet i utkastet. Samlet
AVA er summen av de ulike beregnede justeringene, men metoden
tillater i en viss grad å ta hensyn til
effektene av at ikke alle kilder til slik
verdsettelsesusikkerhet er perfekt
korrelert. Bruk av Hovedmetoden
medfører også strenge krav til dokumentasjon, systemer og kontroller.
Som beskrevet i tidligere utgaver
av Innblikk, så er AVA, eller prudent
valuation – forsiktig verdsettelse, et
regulatorisk fradrag som ikke omfattes
av eksisterende kapitalkravsregime.
Metoden vil derfor, gitt at alt annet er
likt, medføre lavere ansvarlig kapital
i banker og verdipapirforetak enn det
dagens regelverk innebærer.
Vesentlighetsgrense for spesifikk risiko i
handelsporteføljen
CRD IV sier at tilsynsmyndighetene skal
anmode store banker som har vesentlig
eksponering for spesifikk risiko i handelsporteføljen om å utvikle og anvende
interne modeller for å vurdere denne
risikoeksponeringen, og å øke bruken
av interne modeller for å beregne det
tilhørende kapitalkravet. Dette utkastet
til teknisk standard foreslår å sette
vesentlighetsgrensen på:
• Mer enn 1 milliard Euro i samlede
korte og lange nettoposisjoner; og
• Mer enn 100 posisjoner som hver er
på minst 2,5 millioner Euro
EBA: Utkast til retningslinjer for å
identifisere innskudd som skal ha en
høyere uttaksfaktor enn standard i
likviditetsrapporteringen
Retail-innskudd skal forutsettes å ha
enten 5 % (sikrede) eller 10 % uttaksfaktor i forbindelse med LCR-rapporteringen. Imidlertid kan det tenkes
at enkelte innskudd har en høyere
uttaksrisiko enn dette. Bankene skal
identifisere slike innskudd, og gruppere
de i tre ulike kategorier – med stigende
uttaksfaktor. Det publiserte høringsnotatet til retningslinjer for håndtering av
slike innskudd legger opp til at følgende
kriterier skal kjennetegne innskudd med
forhøyet uttaksrisiko:
1.kundens samlede innskuddsbeløp
a. høy verdi: det laveste av
henholdsvis øvre nasjonale grense for
å inngå i sikringsordningen, og EUR
100.000
b. veldig høy verdi: over EUR 500.000
2.innskudd som er rentedrevet (rentefølsomme), eller har særvilkår
3.fast bindingstid eller oppsigelsesperiode som utløper innenfor 30-dagersperioden
4.innskudd kommet inn via høyrisikodistribusjonskanaler, som for eksempel
rene internettbanker eller meglede
innskudd
5.innskuddets valutaslag
6.innskudd fra kunder som ikke tilhører
hjemmemarkedet til banken
7.innskudd knyttet opp som forutsetning for andre produkter
8.øvrige karakteristika: bankene bør
analysere sine innskuddsporteføljer
for å identifisere andre egenskaper
og forhold som tilsier at en høyere
uttaksfaktor enn minimumssatsene
bør anvendes
BIS med høringsdokument om
offentliggjøringskrav for LCR
Basel-komitèen (BIS) publiserte
19.07.2013 et høringsutkast til krav om
offentliggjøring av LCR-relatert informasjon. Det legges opp til at kravene som
foreslås innført skal tre i kraft senest
per 01.01.2015. Offentliggjøringen skal
skje med samme frekvens som for
den finansielle rapporteringen, det vil
i praksis si kvartalsvis, og skal enten
være en integrert del av den finansielle
rapporten, eller tilgjengeliggjøres på
websidene til banken. Informasjonen
skal være på konsolidert basis, og de
data som offentliggjøres skal være
utregnet som daglige gjennomsnittstall
for siste kvartal. I dette ligger det potensielt betydelige data- og IT-messige
utfordringer. Det er en nærmere spesifikasjon av cash flow og samlede likvide
aktiva som skal rapporteres. I tillegg bør
bankene gi kvalitative kommentarer til
tallene og utviklingen.
EU-rådet enige om RRP og Bail-in
Den 27.06.2013 kom det en pressemelding fra EU som bekreftet at EU-rådet
nå hadde oppnådd enighet om viktige
mekanismer for å løse bankkriser. Rådet
anmodet deretter om at videre formelle
beslutningsprosesser blir gjennomført
før årsslutt.
Enigheten i rådet omfatter et krav til
bankene om å etablere såkalte gjenopprettingsplaner (Recovery Plans)
og å oppdatere disse årlig, samt krav
til myndighetene om å etablere og
vedlikeholde bankspesifikke kriseplaner
(Resolution Plans). Mekanismene som
myndighetene skal kunne anvende i
slike krisesituasjoner skal omfatte a)
salg av hele eller deler av virksomheten,
b) etablering av ”brobanker”, c) utskillelse av aktiva og d) ”bail in”.
Rådet oppnådde også enighet om
retningslinjene for ”bail-in”, det vil si
adgangen til myndighetsbestemt
nedskrivning eller egenkapitalkonvertering av gjeldsposter som senior obligasjonsgjeld, kundeinnskudd, med videre.
Visse gjeldsposter skal dog være unntatt
fra slik nedskrivning. Dette gjelder:
• innskudd dekket av innskuddsgarantiordning
• sikret gjeld som for eksempel obligasjoner med fortrinnsrett
• gjeld til ansatte (lønn, etc.)
• leverandørgjeld relatert til varer og
tjenester som brukes i daglig drift
• gjeldsposter fra betalingsformidling
med forfall innen en uke, og
• interbankgjeld med forfall innen en uke
Til slutt omfatter denne pakken av mekanismer for å løse bankkriser:
Kjennetegnene grupperes i kategorier på følgende vis:
Kategori 1: Høye risikofaktorer
Nr 1a, 2, 4, 5, 7, og 8 ovenfor
Kategori 2: Veldig høye risikofaktorer
Nr 1b, 3 og 6 ovenfor
Basert på disse kjennetegnene grupperes innskuddene i disse tre gruppene:
Gruppe
Kjennetegn
1
To faktorer fra Kategori 1
2
Tre faktorer fra Kategori 1 eller en faktor fra Kategori 1 og en faktor fra
Kategori 2
3
To faktorer fra Kategori 2, eller to faktorer fra Kategori 1 og en faktor fra
Kategori 2, eller andre sammensetninger
Banken må selv fastsette hvilke uttaksfaktorer som deretter anvendes for hver av
de tre gruppene.
• krav om etablering og oppkapitalisering innen 10 år av nasjonale
”bankløsningsfond” på minst 0,8 %
av innskudd dekket av sikringsfondsordning
• etablering av nasjonale minstekrav
til bankenes tapsabsorberende evne
(summen av ansvarlig kapital og
gjeldsposter omfattet av bail-in)
FSB med retningslinjer for Recovery
and Resolution Plans
Mens den norske sommersolen var på
sitt aller varmeste, kom FSB med tre
ulike retningslinjer relatert til gjenopprettings- og avviklingsplaner. Det ene
dokumentet dekker triggerkriterier for
recoveryplanene og de tilhørende stress-
testene. Retningslinjene gir eksempler
på en rekke kvantitative triggere, som,
når definerte nivåer treffes, medfører at
recoveryplanene skal iverksettes. Disse
dekker områder som nedgraderinger av
rating, egenkapitalandeler, utgang av
innskuddsmidler, med videre. Retningslinjene påpeker samtidig at triggere ikke
bare bør være av kvantitativ natur, men
at det også bør anvendes kvalitative triggere. Og ikke minst henledes oppmerksomheten mot at slike definerte triggere
bør suppleres med ”early warning”indikatorer for å overvåke og signalisere negative trender, slik at relevante
tiltak kan iverksettes for å snu en mulig
negativ utvikling før triggernivåene nås.
Dokumentet påpeker videre at bankene
bør benytte to til fire stresstester for
recoveryformål, og at det bør være
minst ett selskapsspesifikt og minst ett
markedsgenerelt scenario.
Det andre dokumentet definerer de
såkalte kritiske funksjonene og de
kritiske ”shared services”, og gir myndighetene retningslinjer for å identifisere
slike funksjoner og tjenester. En kritisk
funksjon er aktiviteter som bankene
utfører for tredjeparter og som, dersom
tjenesten forstyrres / avbrytes, vil være
av vesentlig betydning for realøkonomien og den finansielle stabiliteten på
grunn av den aktuelle bankens størrelse,
markedsandel, kompleksitet, internasjonale utbredelse eller sammenknytning med det øvrige finansielle system.
En shared service er kritisk dersom
manglende gjennomføring av denne
tjenesten har betydning for de kritiske
funksjonene.
Det tredje og siste dokumentet med
retningslinjer gjelder myndighetenes
resolutionplaner. Her påpekes en rekke
ting, men man kan særlig merke seg
behovet for at myndighetene i tide
pålegger institusjonene å fjerne hindre
for en realistisk og effektiv gjennomføring av avviklingsplanen, samt behovet
for å sikre en tilstrekkelig tapsabsorberende kapasitet (summen av ansvarlig
kapital og gjeld som er gjenstand for
bail-in).
Basel-komitèen (BIS) med en
rekke forslag til endringer i
kapitalkravsreglene!
Ny metodikk for beregning av kapitalkravet for motpartsrisiko
Etter dagens regelverk for beregning
av kapitalkrav for motpartsrisiko kan
bankene velge mellom fire metoder:
• opprinnelig løpetidsmetode
• markedsverdimetoden
• standardisert metode
• intern modellmetode (IMM)
Den sistnevnte er en internmodell, og
den førstnevnte er en svært forenklet
metode som kun kan anvendes av
banker med meget begrensede eksponeringer. BIS foreslår nå å erstatte både
markedsverdimetoden og standardisert
metode med en mer risikobasert metodikk betegnet som den ikke-interne
modellmetoden (”non-internal modell
method” – NIMM; i motsetning til intern
modellmetode - IMM). Under denne
metoden (NIMM) vil eksponeringen
(EAD) som skal risikovektes fremkomme slik:
EAD = alfa * (RC + PFE)
der:
alfa = 1,4
RC = reinvesteringskostnad
PFE = potensiell fremtidig eksponering
Metoden legger opp til å reflektere
marginering og sikkerhetsstillelse
(collateral).
For en ikke-marginert transaksjon vil
reinvesteringskostnaden være den
største av forskjellen mellom posisjonens markedsverdi (V), og sikkerhetsverdien (V) og 0, dvs.:
• rentederivater
+/- 1 for lineære produkter, og +/- 0,5 for
ikke-linære produkter. Deretter multipliseres beløpet med regulatorisk volatilitetsfaktor. De regulatoriske volatilitetsfaktorene er:
• valutaderivater
• kreditt- og egenkapitalderivater
• råvarederivater
RC = max(V-C; 0).
For en marginert posisjon vil man også
ta hensyn til effektene av marginer,
herunder netto sikkerheter som er
uavhengig av verdiutviklingen (Net
Independent Collateral Amount - NICA),
eventuelle avtalte minimumsbeløp
(”treshold” - TH) før verdiavhengig
sikkerhet (”variation margin”) skal
utveksles, og eventuelle minimumsbeløp overføres motpart (”minimum
transfer amount” – MTA). På denne
måten reflekteres den maksimale
potensielle eksponeringen. Reinvesteringskostnaden for slike marginerte
transaksjoner blir da å beregne slik:
RC = max(V-C; TH+MTA-NICA; 0).
PFE skal fortsatt beregnes basert på
såkalte ”add ons”. Denne beregningen
vil ta utgangspunkt i sikringsgrupper
(”hedging sets”) som deler felles,
underliggende egenskaper. Det er foreslått fire slike grupper:
• for rentederivater: 0,5 % for ikkemarginerte transaksjoner, og 0,15 %
for marginerte transaksjoner;
Ved beregning av “add-ons” skal
følgende formel anvendes:
PFE = multiplikator * Aggregert Add-on
• for valutaderivater: 5 % for ikkemarginerte transaksjoner, og 1,5 %
for marginerte transaksjoner;
Multiplikatoren er avhengig av markedsverdien (V), sikkerhetene (C) og aggregert Add-On.
• for kredittderivater: mellom 0,06 %
og 3,0 % avhengig av kredittkvalitet
på det underliggende, og om transaksjonen er marginert eller ikke;
Første steg i beregningen av PFE er
å koble transaksjonene til én av fem
underliggende aktivaklasser: renter,
valuta, kreditt, aksjer eller råvarer.
Deretter beregnes nominell verdi i
bankens rapporteringsvaluta. For renteog kredittderivater er dette kontraktens
pålydende multiplisert med gjenstående løpetid (dog minimum ett år).
For valutakontrakter er dette fremmed
valutabeinet konvertert til rapporteringsvalutaen, mens det for aksje- og
råvarederivater er markedskurs multiplisert med antall underliggende enheter.
Nominelt beløp justeres med regulatorisk delta. Denne er som hovedregel
• for aksjederivater: mellom 6,0 % og
32,0 % avhengig av om det underliggende er enkeltaksjer eller indekser,
og om transaksjonen er marginert
eller ikke;
• for råvarederivater: mellom 4,5 %
og 40,0 % avhengig av den underliggende råvaren, og om transaksjonen
er marginert eller ikke
Metoden tar også hensyn til negative
markedsverdier, sikkerheter utover
markedsverdier, og – for aksje-, kredittog råvareprodukter – korrelasjoner.
Vi har foretatt en illustrasjonsberegning for en enkel ikke-marginert portefølje. Under dagens markedsverdimetode blir engasjementsbeløpet på 455 NOK, og er beregnet slik:
Valuta
MtM
Nominell
Gjenstående
løpetid
RC
PFE
EAD
Renteswap - betaler fastrente
USD
30
10 000
10
30
150
180
Renteswap - mottar fastrente
USD
-20
10 000
6
0
150
150
Swaption - mottar fastrente
EUR
50
5 000
1*10
60
SUM
50
75
125
80
375
455
Under den foreslåtte NIMM vil engasjementsbeløpet bli 539 NOK, og beregnes slik:
Valuta
MtM
Nominell
Renteswap - betaler fastrente
USD
30
10 000
Renteswap - mottar fastrente
USD
-20
Swaption - mottar fastrente
EUR
50
SUM
60
Gjenstående
løpetid
RC
PFE
EAD
10
30
500
742
10 000
6
-20
-300
-448
5 000
10
50
125
245
60
325
539
Som vi ser av eksemplet over vil kapitalkravet kunne øke for en ikke-marginert
portefølje. For marginerte porteføljer
vil den økte risikosensitiviteten i
metodikken kunne bidra til et redusert
kapitalkrav.
Kapitalkrav for eksponeringer på
sentrale clearingmotparter
Som følge av EMIR kan bankenes
eksponeringer på sentrale clearingmotparter bli en økende post fremover.
BIS omtaler det eksisterende kapitalkravsregelverket på dette området som
interimsbestemmelser, og la derfor i juli
frem et høringsdokument om endringer
i disse bestemmelsene. Dokumentet
dekker kun eksponeringer på såkalte
kvalifiserte sentrale clearingmotparter.
Det dekker følgelig verken posisjoner
med ikke-kvalifiserte sentrale clearingsmotparter eller forholdet mellom
clearingmedlemmer og deres klienter.
Dokumentet omhandler både bankens
bidrag til clearingsentralens misligholdsfond (”default fund”), og risikovektingen
av handelseksponeringene. Dette
siste vektes i dag 2 %. Handelseksponeringen består av tre elementer: 1)
dagens markedsverdi, 2) potensiell
fremtidig eksponering og 3) initiell
margin. Det nye regelverket innfører
en formel som innebærer en risikosensitiv vekt for de to første elementene.
Vekten vil ligge i intervallet 2 - 20 %,
men vil i praksis ikke overstige 5 % for
eksponeringer på sentrale clearingmotparter som oppfyller minimumskravene
til forhåndsfinansiering av finansielle
ressurser for å dekke misligholdssituasjoner. Initielle marginer vil bli vektet 0
% dersom de er beskyttet i konkurs, og
2 % i motsatt fall.
Også for medlemmenes bidrag til
misligholdsfondet foreslås det innført
en risikobasert tilnærming med utgangspunkt i 100 % risikovekt for bidrag som
dekker minimumskravet til finansielle
misligholdsressurser. Bankens kapitalkrav vil deretter holdes relativt konstant
dersom bidraget er høyere enn dette
nivået, og reduseres i jo større grad den
sentrale motparten selv bidrar til å dekke
opp for minimumskravet.
Kapitalkravet for bankenes egenkapitalinvesteringer i fond
I et høringsdokument publisert i juli
trekker BIS opp et forslag til nye prinsipper for beregning av kapitalkravet
for bankenes egenkapitalinvesteringer
i verdipapirfond. Etter dagens norske
regelverk skal uratede verdipapirfondsinvesteringer gis en vekt på 100
%, mens ratede fond vektes – avhengig
av rating – med 20 % til 150 %. Uten
hinder av bestemmelsene foran kan
det for andeler i verdipapirfond som
forvaltes av selskap under tilsyn i EØSstater, beregnes en gjennomsnittlig
risikovekt for fondets finansielle instrumenter dersom det fremgår av verdipapirfondets prospekt hvilke kategorier
av aktiva verdipapirfondet har tillatelse
til å investere i, og eventuelle investeringsgrenser, herunder hvordan disse
er beregnet. Dersom institusjonen ikke
kjenner fondets investeringer til enhver
tid, kan det ved beregning av gjennomsnittlig risikovekt legges til grunn
at verdipapirfondet er fullinvestert i de
eksponeringsklassene hvor kapitalkravet er høyest, og dernest i fallende
orden i etterfølgende eksponeringsklasser inntil de øvre investeringsgrensene er nådd. Særlig risikofylte fond kan
etter Finanstilsynets vedtak få en vekt
på 150 %.
BIS-forslaget bygger på samme grunnprinsipper, men der hovedregelen blir en
såkalt ”Look Through Approach” (LTA):
• dersom banken har tilstrekkelig dyp
og oppdatert (minst samme frekvens
som egen kapitaldekningsrapportering) informasjon om fondets faktiske
plasseringer, og denne er bekreftet
av tredjepart, så skal det beregnes en
gjennomsnittlig risikovekt basert på
fondets faktiske plasseringer
• hvis forutsetningene for LTA ikke er
oppfylt, skal den såkalte mandattilnærmingen (MBA) anvendes. Den
innebærer at dersom institusjonen
ikke kjenner fondets investeringer til
enhver tid skal det ved beregning av
gjennomsnittlig risikovekt legges til
grunn at verdipapirfondet er fullinvestert i de eksponeringsklassene hvor
kapitalkravet er høyest, og dernest i
fallende orden i etterfølgende eksponeringsklasser inntil de øvre investeringsgrensene er nådd.
• Dersom verken LTA eller MBA kan
anvendes, så får det dog betydelig
effekt på risikovektene i forhold
til dagens regelverk. Forslaget
tilsier nemlig at man i den ”fallback approach” (FBA) som da skal
anvendes vil bli lagt til grunn 1,250 %
risikovekt.
En annen viktig nyhet i forhold til dagens
regler er dessuten at skal tas hensyn til
”gearing” / ”leverage” i fondene det er
investert i. Risikovekten som beregnes
for plasseringen skal skaleres opp i
forhold til fondets belåningsgrad, dog
med et tak på 1,250 % risikovekt.
Kapitalkrav for finansielle
konglomerater
De tre europeiske tilsynsorganene
EBA, EIOPA og ESMA har i løpet av
sommeren publisert et felles utkast til
regulatorisk teknisk standard (RTS) for
beregning av kapital og kapitalkrav for
finansielle konglomerater. Standarden
bygger på følgende grunnprinsipper:
• eliminering av multippel gearing
• eliminering av konserninternt generert ansvarlig kapital
• tilgjengelighet og overførbarhet i
ansvarlig kapital
• dekning av underskudd av ansvarlig
kapital på konglomeratnivå må ta
hensyn til sektorspesifikke regler
Det er tre tilgjengelige metoder for å
beregne kapitalen og kapitalkravet på
konsolidert nivå for et slik finansielt
konglomerat:
1.regnskapsmessig konsolideringsmetode: bygger på den regnskapsmessige konsolideringen
2.fradrags- og aggregeringsmetoden:
bygger på konsernselskapenes individuelle kapitalkravsberegninger
3.kombinasjon av nr 1 og 2: kan
kun anvendes etter tilsynsmessig
godkjennelse
Utkastet til RTS inkluderer følgende helt
sentrale prinsipper:
• ansvarlig kapital som stammer direkte
eller indirekte fra konserninterne
transaksjoner skal elimineres
• ansvarlig kapital på selskapsnivå som
overstiger det selskapsspesifikke
kapitalkravet kan bare inkluderes i
den konsoliderte kapitalen dersom
det ikke finnes noen nåværende eller
forventede praktiske eller legale hindringer for å overføre denne kapitalen
mellom selskapene i konsernet
• ansvarlig kapital som, basert på
de sektorspesifikke reglene, kun
kan dekke kapitalkrav i den samme
sektoren skal ikke tas hensyn til ved
beregning av kapital til dekning av kapitalkrav fra selskaper i andre sektorer
• dekning av underskudd av ansvarlig
kapital på konglomeratnivå må bare
skje med kapital som er godkjent for
både bank og forsikring
• konglomeratets kapital og kapitalkrav
skal beregnes i henhold til de definisjoner og grenser som følger av de
relevante sektorreglene
• beregningsmetoden må anvendes
konsistent over tid
FSB med anbefalinger om rammeverk
for risikotoleranse
I et høringsnotat av 17.07.13 påpeker FSB
hvor viktig det er at finansinstitusjonene
har etablert et effektivt rammeverk for
risikoappetitt. Et slikt rammeverk bør
omfatte en totaltilnærming (policyer,
prosesser, kontroller og systemer) for
hvordan risikoappetitten til institusjonen
fastsettes, kommuniseres og overvåkes.
Dette omfatter et uttrykk for risikoappetitten, risikorammer og fordeling av
ansvar og roller for å påse implementeringen og overvåkingen av rammeverket.
Selve uttrykket for samlet risikoappetitt
(”risk appetite statement”) bør være
knyttet opp mot kort- og langsiktig strategi, kapitalen og finansielle planer. Det
bør fastslå hvilket samlet risikonivå insti-
tusjonen er forberedt på å akseptere for
å kunne gjennomføre strategiene, samt
hver enkelt maksimale risikogrense som
man kan operere innenfor. Et slik samlet
uttrykk bør omfatte en kombinasjon
av kvantitative rammer og kvalitative
utsagn. Utsagnet bør sikre at alle forretningsområder og selskaper opptrer i
samsvar med konsernets samlede risikoappetitt. Uttrykket bør være fremoverskuende og gjenstand for stresstesting.
Systemkritiske
forsikringsvirksomheter og
avviklingsmekanismer for forsikring
Den internasjonale forsikringstilsynsorganisasjonen IAIS har i juli utpekt en
første oversikt over globalt systemviktige forsikringsselskaper. Følgende 9
selskaper omfattes av denne oversikten:
KPMG har tidligere illustrert elementene
i et konsept for samlet risikoappetitt på
følgende vis:
• Assicurazioni Generali S.p.A.
• Allianz SE
• American International Group, Inc.
• Aviva plc
• Axa S.A.
Strategi
• MetLife, Inc.
• Ping An Insurance (Group) Company
of China, Ltd.
Statements
Måltall
• Prudential Financial, Inc.
• Prudential plc
Rapportering og
beslutningstaking
Rammer og
fullmakter
Governance:
Roller og ansvar
Etter vårt syn harmoniserer dette godt
med FSB’s anbefalinger.
BIS: oppdatert metodikk for Globalt
Systemkritiske Banker (G-SIB)
Basel-komiteen offentliggjorde i juli en
oppdatert versjon av metodikken for å
identifisere de globalt systemviktige
bankene. Indikatoren for utestående
funding fra wholesale-motparter er
erstattet med en indikator for utestående verdipapirgjeld. Indikatoren for
trading- og tilgjengelig for salg-aktiva vil
dessuten heretter ikke inkludere aktiva
som kan benyttes for å oppfylle LCRkravet. Det er også foretatt visse andre
endringer i den samlede metodikken
for å identifisere og utpeke globalt
systemviktige banker. I tillegg innføres
et krav om at alle identifiserte globalt
systemviktige banker og andre banker
med en balanse over EUR 200 milliarder
må offentliggjøre de 12 indikatorene
som anvendes i identifiseringen av disse
systemviktige bankene.
IAIS har samtidig publisert et policydokument relatert til håndteringen av
globalt systemviktige forsikringsselskaper. Det er fire hovedelementer i
dette rammeverket:
4.forsterket tilsyn, inkludert oppfølging
av selskapenes utvikling og implementering av en plan for håndtering
av systemrisiko (Systemic Risk Management Plan – SRMP)
5.effektiv kriseløsning, inkludert recoveryplaner (laget av selskapene) og
resolution-planer. For forsikringsbransjen må slike løsningsmekanismer ta
hensyn til planer og tiltak for separasjon av ikke-tradisjonelle, ikke-forsikringsmessige aktiviteter, muligheter
for porteføljeoverføringer og run-off,
samt eksistensen av kundebeskyttelse og garantiordninger
6.Tapsabsorpsjon / kapitalkrav
7.økt tapsabsorpsjonskapasitet relatert
til ikke tradisjonelle og ikke-forsikringsrelaterte aktiviteter
I midten av august kom FSB med et
samlet høringsdokument om hvordan
de generelle kravene til effektive
avviklingsmekanismer skal tilpasses
og anvendes for finansinstitusjoner
som ikke er banker. Dette dokumentet
har blant annet separate prinsipper for
infrastrukturforetak i finansmarkedene,
og for forsikringsselskaper.
Joint Forum med diskusjonsnotater om
anbefalinger relevante for både bank,
forsikring og verdipapirforetak
Fellesforumet for de internasjonale
tilsynsorganene for bank (BCBS), forsikring (IAIS) og verdipapirforetak (IOSCO)
har publisert to felles anbefalinger. Den
ene trekker opp 8 retningslinjer for
kundeinformasjon på salgstidspunktet,
herunder standardisering av formater
og kvalitets- og tilgjengelighetskrav for
denne type informasjon. Den andre
anbefalingen er relatert til hvordan
tilsynsmyndighetene bør overvåke og
følge opp markeder for handel med
”langt liv”-risiko (”longevity risk transfer
markets”).
EU-rådet enige om
kravene til informasjon om
investeringsprodukter
Ifølge pressemelding datert 26.6.2013
har EU-rådet fremlagt forslag til regulering av kravene til kundeinformasjon for
investeringsprodukter. Regelverket er
innrettet mot såkalte PRIPs-produkter
(Packaged Retail Investment Products),
det vil si investeringsfond, strukturerte
innskuddsprodukter og forsikringskontrakter med et investeringselement.
For alle slike produkter skal kunden før
avtale inngås motta nøkkelinformasjon
i et fastsatt format og med et fastsatt
innhold. Dokumentet skal kun inneholde
relevant informasjon, slik som produktets egenskaper, om det er mulig å
tape deler av hovedstolen, kostnadene,
risikoen og relevant historisk avkastningsinformasjon.
Bank of England publiserer
basisscenario for pilar 2-stresstesting
Norsk og engelsk økonomi er nokså
forskjellige. Likevel kan kanskje norske
banker også hente noe ”inspirasjon” i
Bank of Englands nylig kunngjorte basisscenario til anvendelse for pilar 2-stresstesting. Dette scenarioet legger opp til
følgende forutsetninger:
År
Vekst i BNP
Arbeidsledighet
Endring i boligpriser
Prisendring
næringseiendom
Endring i aksjeindeks
(FTSE)
1
-2,2 %
8,9 %
-6,7 %
-14,1 %
-6,2 %
2
-2,7 %
10,3 %
-11,7 %
-21,5 %
-13,2 %
3
-0,1 %
11,3 %
-8,8 %
-8,5 %
-1,7 %
4
1,2 %
11,0 %
-3,3 %
-1,3 %
-4,0 %
5
1,5 %
10,3 %
0,8 %
-2,6 %
-2,2 %
Nok er nok? Også for regulerende
myndigheter?
I hvert fall så lyder den oppløftende
tittelen på et BIS diskusjonsnotat
fra juli: ”The regulatory framework:
balancing risk sensitivity, simplicity and
comparability”. Dokumentet erkjenner
at ønsket om et risikosensitivt regelverk er drivende for kompleksitet i
regelverket, noe som kan ha uønskede
konsekvenser. Dokumentet diskuterer
deretter en rekke ideer som kan bidra til
å fremme enkelthet og sammenlignbarhet. Alle ideene vil ikke nødvendigvis
gjøre hverdagen enklere for bankene da
de også omfatter ideer om forbedret og
utvidet offentliggjøring av informasjon,
bruk av ytterligere måleparametre, flere
gulvkrav og benchmarks. På den annen
side kan tanker om å begrense nasjonal
valgfrihet angripe kompleksitet på en
mer grunnleggende måte, og innføre
enkelhet som en egen målsetting for
kommende regelverkskrav bidra i den
retningen.
Vil du vite mer? Kontakt:
Are Jansrud
Partner
Leder av Financial Services
Telefon: 406 39 512
E-post: [email protected]
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the
circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide
accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is
accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future.
No one should act on such information without appropriate professional advice after a
thorough examination of the particular situation.
© 2013 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent
member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a
Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.