INNBLIKK
Nyhetsbrev fra Financial Services | nr. 1 - 2015
Basel-komitèen “helreviderer”
kapitalkravsregelverket
Godt nytt år til alle lesere av Innblikk! Den første utgaven av Innblikk for 2015 tar for seg Basel-komiteens revidering
av kapitalkravsregelverket. Rett før jul (22.12.) kom det tre sentrale dokumenter fra komiteen, og vi gjennomgår disse
kort nedenfor. Innledningsvis starter vi dog med den større helheten som disse dokumentene er en del av.
Hovedtrekk i revideringene
Basel-komitèen gjennomfører for tiden en større revidering av
standardmetodene for kapitalkravsberegningen:
• Kredittrisiko: den 22.12.2014 ble et diskusjonsnotat relatert
til revidering av standardmetoden for kapitalkravsberegningen for kredittrisiko offentliggjort (se nedenfor)
• Markedsrisiko: tidligere har Basel-komitèen presentert en
fundamental revidering av markedsrisikomodulen. Notatet omfatter både standardmetoden for markedsrisiko
og interne modeller. Dette er tidligere omtalt i Innblikk nr
23/2013. Nå før jul kom i tillegg et nytt notat som tar for
seg enkelte utestående problemstillinger – se nedenfor for
detaljer.
• Motpartsrisiko: I mars 2014 kom et oppdatert regelverk for
beregning av kapitalkrav for motpartsrisiko basert på standardmetoden.
• Operasjonell risiko: Relativt nylig har Basel-komiteen dessuten presentert oppdatert forslag til kapitalkravsberegningene
for operasjonell risiko basert på standardisert metode. Vi har
tidligere omtalt dette i Innblikk nr 25/2014.
Sammen med disse revideringene – som primært gjelder
standardmetodene for kapitalkravsberegninger – kom det nå
før jul også et forslag til permanent gulv for kapitalkrav basert på
interne modeller. Dette er også omtalt nedenfor.
Men først litt repetisjon
Markedsrisiko – fundamental revidering
Vi anbefaler dere å finne frem Innblikk nr 23/2013 for å få det
fulle bildet, men hovedtrekkene er:
• Som under dagens regelverk vil definisjonen av handelsportefølje basere seg på bankens intensjon med posisjonen.
Regelverket inneholder dessuten en liste over typer posisjoner som normalt skal være å anse som handelsportefølje og
en presumpsjonsliste over posisjoner som normalt ikke vil
være handelsportefølje.
• Kapitalkravene for markedsrisiko skal omfatte følgende
eksponeringer:
o rente-, kredittspread-, misligholds-, egenkapital-, valutaog råvarerisiko i handelsporteføljen
o valuta- og råvarerisiko i bankporteføljen
• Posisjoner i handelsporteføljen må minst daglig verdsettes
til markedsverdi og verdiendringene må føres over resultatregnskapet. Banken må videre ha på plass klart definerte
policyer og prosedyrer for henføring av posisjoner og poster
til handelsporteføljen. Bankens internkontroll må fortløpende
kontrollere posisjonene i og utenfor handelsporteføljen og
internrevisjonen må minst årlig evaluerer overholdelsen av
policyer og prosedyrer. Det stilles videre omfattende krav til
risikostyringsrammeverket for handelsporteføljen, herunder
kravene til dokumenterte policyer og prosedyrer. Disse skal
sikre tilfredsstillende styring og kontroll på området, klare
handelsstrategier og tilstrekkelig kvalitetskontroll og validering av priser og prisingsmodeller.
• Under standardmodellen starter man med først å
dekomponere enhver posisjon i et sett av underliggende
risikoeksponeringen. De ulike risikoposisjonene tilordnes
deretter risikovekter for å komme frem til beregningsgrunnlaget. Disse risikovektene er fastsatt etter følgende
hovedlinjer:
o for renterisiko: stigende risikovekter basert på 10 ulike
rentebindingsintervaller
o for kredittspreadrisiko: risikovekter basert på en kombinasjon av gjenstående løpetid og utsteders sektor og rating
(investment grade / high yield & uratet)
o for egenkapitalrisiko: ulike risikovekter avhengig av utstedersektor, om selskapet er i et utviklet marked eller et
emerging market, samt basert på markedskapitalisering
(over eller under 2 milliarder USD)
o for råvarerisiko: ulike riskovekter for de ulike typene råvarer
o for valutarisiko: valutaposisjonene fordeles på tre ulike
løpetidsgrupper og hvor korrelasjonskoeffisienter anvendes for å beregne en nettoposisjon pr valuta. Denne
nettopsosjonen tilordnes 15% risikovekt.
• For alle de ovenstående risikogruppen gjelder at sikringseffekter og diversifiseringseffekter anerkjennes i en viss
utstrekning gjennom korrelasjonsmatriser.
• I tillegg til de ovenstående risikokategoriene må det også
stilles kapital for misligholdsrisikoen. Denne eksponeringen
(JTD – Jump To Default) beregnes i utgangspunktet slik: JTD
= LGD * Nominell eksponering – MtM tap
• Dagens interne modeller for markedsrisiko bygger på at det
regulatoriske kapitalkravet beregnes ihht VaR-metodikken
med 99,9% konfidensnivå. I det nye regimet foreslås en
overgang til Expected Shortfall, dvs at kapitalkravet skal
tilsvare forventet tap dersom tapet først blir høyere enn
det konfidensnivået skulle tilsi, men samtidig senkes
konfidensnivået til 97,5%. Videre foreslås det en ny godkjennelsesmetode for interne modeller.
• Det foreslåtte nye regelverket innebærer også økte krav til
pilar 3-rapporteringen på området.
Motpartsrisiko
Den nye, standardiserte metoden for kapitalkravet for motpartsrisiko bygger på at eksponeringen beregnes slik:
Eksponering = alpha * (RC + PFE)
Der
Alpha = 1,4
RC = reinvesteringskostnader
PFE = potensiell fremtidig eksponering
Regelverket inneholder deretter en lang rekke bestemmelser
om beregningene av hhv reinvesteringskostnadene og potensiell fremtidig eksponering. Metoden legger opp til å reflektere
marginering og sikkerhetsstillelse (collateral). For en ikkemarginert transaksjon vil reinvesteringskostnaden være det
største av forskjellen mellom posisjonens markedsverdi (V) og
sikkerhetsverdien (C) og 0, dvs.:
RC = max(V-C; 0).
For en marginert posisjon vil man også ta hensyn til effektene
av marginer, herunder netto sikkerheter som er uavhengig av
verdiutviklingen (Net Independent Collateral Amount - NICA),
eventuelle avtalte minimumsbeløp (”treshold” - TH) før
verdiavhengig sikkerhet (”variation margin”) skal utveksles
og eventuelle minimumsbeløp overfør motpart (”minimum
transfer amount” – MTA). På denne måten reflekteres den
maksimale potensielle eksponeringen. Reinvesteringskostnaden for slike marginerte transaksjoner blir da å beregne slik:
RC = max(V-C; TH+MTA-NICA; 0).
PFE skal fortsatt beregnes basert på såkalte ”add ons”. Første
steg i beregningen av PFE er å henføre transaksjonene til en av
fem underliggende aktivaklasser: renter, valuta, kreditt, aksjer
eller råvarer.
Operasjonell risiko
Som omtalt i Innblikk nr 25/2014 så foreslår Basel-komitèen å
erstatte både basismetoden og standardmetoden med en ny,
revidert standardmetode. Første konsekvens av dette er at
det kun blir to, og ikke tre, metoder å ”velge” mellom. Beregningsmetodikken for denne reviderte standardmetoden vil
dog fortsatt bygge på inntekten for de tre foregående årene.
Det beregnes et ”kapitalkrav” for hvert av disse årene, og det
faktiske kapitalkravet vil da være gjennomsnittet av disse tre
årlige kapitalkravene.
Det prinsippielt nye ligger i den foreslåtte metodikken for å
beregne kravet. Dette foreslås nemlig skalert utfra størrelsen
på den enkelte banks såkalte Forretningsindikator (”Business
Indicator”). Denne beregnes slik:
+
+
+
=
Rentekomponenten (absoluttverdien av renteinntekter
minus rentekostnader)
Servicekomponenten (gebyrinntekter + gebyrkostnader +
andre inntekter + andre utgifter
Finanskomponenten (abslouttverdien av nettogevinst i
handelsporteføljen
abslouttverdien av nettogevinsten i bankporteføljen)
Forretningsindikator
Her kan man merke seg to ting:
• Utbytte inngår ikke i beregningsgrunnlaget
• Man går fra dagens nettoinntekt til et bruttobegrep ved å
legge sammen absoluttverdier og der provisjonskostnader,
etc kommer i tillegg, ikke som fradrag)
Det foreslås da at kapitalkravet beregnes slik utfra indikatorens
størrelse:
Forretningsindikator (mill
EUR)
Faktor
0 – 100
10%
>100 – 1.000
13%
>1.000 – 3.000
17%
>3.000 – 30.000
22%
>30.000
30%
Gulv for kapitalkrav basert på interne modeller
Dokumentet som gjennomgår forslaget til permanente gulv for
kapitalkrav basert på interne modeller omfatter ikke kalibreringen av selve gulvet. Det diskuterer kun mulige modeller for å
beregne selve gulvet.
Gulvet for kapitalkravet for banker som anvender interne
modeller skal basere seg på standardmetodene. Dokumentet
foreslår to alternative modeller, og ber om synspunkter på
disse:
• Et gulv pr risikoklasse
• Et gulv basert på samlet beregningsgrunnlag
Det påpekes videre behovet for å ”nøytralisere” ulik behandling
av tapsavsetninger under IRB-metoden og standardmetoden
for kredittrisiko. Dokumentet foreslår at dette enten kan gjøres i
kapitalen eller i beregningsgrunnlaget.
Dokumentet foreslår videre at gulvkravet skal beregnes på
basis av slik standardmetoden er implementert i det aktuelle
land, samt at bankene må offentliggjøre sitt gulvkrav.
Revidering av standardmetoden for kredittrisiko
Basel-komitèen har flere formål med å revidere standardmetoden for kredittrisiko, blant annet:
• Redusere avhengigheten av eksterne kredittratinger
• Økt risikosensitivitet og detaljeringsgrad
• Større sammenlignbarhet med IRB-modeller
• Økt klarhet mht gjennomføringen av standarden
Dokumentet presiserer at de risikovekter som angis i konsultasjonsdokumentet foreløpig bare er å anses som indikative.
Hovedtrekkene i forslaget kan oppsummeres slik:
• Fastsettelse av risikovekter basert på ekstern kredittrating
erstattes med bruk av ulike risikodrivere
• Eksponeringer på banker skal ikke lengre vektes etter rating,
men i stedet basert på en matrise bestående av ren kjernekapitaldekning og andel misligholdte lån. De indikative
risikovektene ligger mellom 30% og 300%.
• Eksponeringer på foretak skal vektes basert på en matrise
bestående av omsetningsnivå og gjeldsgrad. De indikative
risikovektene ligger fra 60% til 300%.
• For massemarked strammer man litt inn på definisjonene,
men opprettholder 75% risikovekt. ”Massemarkedsengasjementer” som ikke oppfyller alle kriteriene skal vektes 100%.
• Boliglån vil ikke lengre få 35% risikovekt. I stedet skal risikovekten bestemmes av belåningsgrad (LTV – Loan To Value)
og gjeldsbetjeningsdekningen (gjeldsbetjeningskostnader
i forhold til total inntekt). De indikative risikovektene ligger
fra 25% til 100%. Et lån med 60-80% LTV indikeres å ville få
en risikovekt på 40% dersom gjeldsbetjeningsevnen er max
35%.
• For lån sikret i næringseiendom vurderes to alternativer:
a) risikovekting som usikert engasjement, dog med mulighet for – under visse forutsetninger – nasjonalt å fastsette
gunstigere vekting eller b) vekting basert på belåninsgrad.
De indikative risikovektene under alternativ b) er fra 75% til
120%.
Markedsrisiko: gjenstående problemstillinger
I forhold til tidligere presentert metodikk så presenterer konsultasjonsdokumentet av 22.12.2014 mer raffinert metodikk på
følgende områder:
• Håndtering av intern risikooverføring (”interne sikringstransaksjoner”) relatert til egenkapital- og renterisiko mellom
handelsporteføljen og bankporteføljen
• En revidert standardisert metode som benytter verdiendringer til finansielle instrumenter basert på sensitiviteten for
underliggende risikofaktorer som input
• En enklere metodikk for å hensynta likvideringshorisonter i
internmodeller
Noen umiddelbare refleksjoner
Ettersom det midlertidige gulvet under Basel III / CRD IV forutsettes å utgå i 2018, så er det grunn til å forvente at fremdriften
på dette regelverket vil være slik at et nytt permanent gulvkrav vil avløse dagens midlertidige gulvkrav. Sett med norske
bankøyne vil det være særdeles viktig at et slik permanent gulv
innføres og håndteres konsistent med internasjonal tilnærming.
Det blir dessuten spennende å se hvordan et slik fremtidig
gulvkrav blir kalibrert, samt hvordan det vil samspille med det
uvektede kapitalkravet (Leverage Ratio).
Generelt kan man si at for alle de fire risikoområdene (kredittrisiko, markedsrisiko, motpartsrisiko og operasjonell risiko) så
fremstår de fremtidige standardmodellene som mer omfattende og mer komplekse enn etter dagens regelverk.
I forhold til oppdatert regelverk for markedsrisiko så endres
dagens frikobling mellom regnskapsmessig handelsportefølje
og kapitaldekningsmessige handelsportefølje når man setter
IFRS9 i sammenheng med kapitalkravsregimets foreslåtte krav
om at posisjoner i handelsporteføljen må verdsettes daglig til
markedsverdi og verdiendringene må føres over resultatregnskapet.
I forhold til bankeksponeringer så er det dessuten kanskje litt
overraskende at man ikke har latt likviditetsmessige forhold
inngå som ett av risikoparametrene som bestemmer vektingen. LCR kunne jo vært en åpenbar kandidat her – særlig
basert på historikk som tilsier at likviditetsproblemer kan
utgjøre vel så store utfordringer for banker som de soliditetsmessige forholdene.
I forhold til forslaget til revidert oppsett for operasjonell risiko så
skal man særlig merke seg effektene av at a) bankens størrelse
ikke bare påvirker inntektsgrunnlaget, men også beregningsfaktoren og b) overgangen fra netto til bruttostørrelser. Sistnevnte
har god logikk da tap og kostnader neppe er en ”hedge” for
operasjonelle risikoer, og at man med et bruttoprinsipp kanskje
i større grad reflekterer aktivitetsnivået. At bankens størrelse
i seg selv skal indikere økt eksponering for operasjonell risiko
kan på den annen side ikke nødvendigvis fremstå som like
logisk da for eksempel nøkkelpersonrisiko kan trekke i motsatt
retning mht de minste bankene.
Når det gjelder forslagene til revidering av standardmetoden for
kredittrisiko så er en rent umiddelbar refleksjon at pendelen kan
ha svingt vel langt. Selv om det kan være ønskelig å redusere
avhengigheten av eksterne ratinger, så er det ikke nødvendigvis en god løsning fullt ut å erstatte en rating (som hensyntar
mange forhold og risikofaktorer) med utelukkende to parametre.
Hva kan KPMG bidra med?
Vil du vite mer?
Ønsker du å diskutere konsekvensene dette vil ha for ditt selskap?
Kontakt:
Are Jansrud
Partner, Head of Financial Services
Telefon: 4063 9512
E-post: [email protected]
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate
and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on
such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation.
© 2015 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All
rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.
TOPIC / Market / Date