1. No category

OPPVEKST
Kvalitets- og utviklingsmelding 2015
1
Innhold
Forord
Innledning
2
5
7
1. Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter
Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage
Utvikling av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen
Digitale ferdigheter i barnehage og grunnskole
Oppsummering
Eksempler
11
11
14
23
26
27
2. Hvordan oppnå et mer inkluderende læringsmiljø
Hva er status på FLiK-arbeidet
Hvordan jobbes det mot mobbing i barnehagen
Hvordan jobbes det mot mobbing i skolen
Hvordan arbeider SFO for et mer inkluderende læringsmiljø
Medvirkning
Språkutvikling for flerspråklige barn i barnehagen
Rollen som lærerutdanner
Oppsummering
Eksempler
31
31
32
34
36
38
39
41
42
43
3. Flere får gjennomført det 13. årige læringsløpet
Å fullføre læringsløpet er viktig i forhold til folkehelse
Status i Kristiansand i forhold til gjennomføring av læringsløpet
Overganger viktige rammer for sammenhengende læringsløp
Delaktige og involverte ledere nødvendig
Redskap for å nå effektmålene i FLiK
Oppsummering
Eksempler
47
47
48
49
50
52
57
58
4. Arbeid for å fremme folkehelse for barn og unge
Familiens hus samarbeider med barnehage og skole
Samarbeid med offentlige instanser og frivillig sektor
Barneverntjenesten i et folkehelseperspektiv
Undersøkelsen Ungdata - følge opp tallmateriale - tiltak
Oppsummering
Eksempler
61
61
65
67
68
70
71
Kilder
74
3
Forord
Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2015 oppsummerer status i oppvekstsektoren.
Meldingen viser utviklingstrekk innen de
områdene som oppvekststyret har prioritert
og som Fylkesmannen skal ha rapportering
på.
er koplet inn i kapitlene der det er naturlig.
Det er lagt vekt på å la praktiske eksempler fra barnehager, skoler, barnevern og
helsestasjon vise mangfoldet i sektoren og
hvordan det jobbes i enhetene.
Mange takk til alle som har bidratt til å lage
årets Kvalitets- og utviklingsmelding!
FLiK-satsingen preger hele sektoren og
dette arbeidet er levende i alle enheter.
Redaksjonskomiteen har samlet eksemplene på fargete sider til slutt i hvert
kapittel. Kapitlene har lik struktur og rundes
av med oppsummering. Oppsummeringen
har en kort konklusjon av situasjonen innen
temaet og peker på utfordringer med
behov for sektorens innsats videre.
Sektoren har felles mål å arbeide for å
realisere. Jeg vil særlig framheve hvor viktig
det er at alle ansatte i sektoren bidrar til å:
1. Forbedre alle barns sosiale og faglige
læringsutbytte.
2. Redusere omfanget av segregerende
tiltak overfor barn som trenger ekstra
tilrettelegging.
3. Skape læringsfellesskaper som gir
opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, - redusere mobbing.
Jeg håper Kvalitets- og utviklingsmeldingen
for 2015 bidrar til bedre oversikt, økt innsikt
og innblikk i det omfattende utviklingsarbeidet sektoren er i gang med gjennom FLiK
for å oppnå de fastsatte effektmålene.
Hele sektoren har gitt innspill på hva som
oppleves som de viktigste punktene i dette
arbeidet i forbindelse med kvalitetsmeldingen. Det har vært stort engasjement og ønske om å bidra.
Jeg vil takke alle som har bidratt til meldingen og spesielt Nina Skjeseth som har vært
redaktør for arbeidet.
Kristiansand 18.05.2015
Arild Rekve
Oppvekstdirektør
Barn og familie er blitt en integrert del av
sektoren og det gjenspeiles i meldingen og
Redaksjonskomitè
Nina Skjeseth, leder
Åse Paulsen
Kristin Mosfjell Rosen
Elin Federici
Ole Martin Kyllo
Monica Arnø Bartok
Inger Skarning og Helge Dyrholm, grafisk arbeid
4
5
Innledning
I fjorårets melding ble sentrale ulike styringsdokumenter for barnehage og skole
omtalt innledningsvis. De ligger til grunn videre også for årets Kvalitets- og utviklingsmelding. Denne gangen velges det å utdype
supplerende stoff med relevans for sektorens kvalitetsarbeid.
2013 er andel økt til hele 77 %. Det gjenstår å se om økningen er stabil, men det
er grunn til å anta at økningen er resultat
av styrket samarbeid med videregående
skole om overgangene og et økt fokus på
gjennomføring generelt. Det nye «folkehelsemålet» som alle sektorer skal forholde
seg til, om å redusere frafall i videregående
skole og at færre unge er i NAV-systemet,
bør sikre et felles og tydelig fokus på denne
store utfordringen (s.58)
Meldingen konsentrer seg i hovedsak om barn
og unge fra 0 til 16 år. Det må også nevnes at
barnevernstjenester og tjenester for enslige
mindreårige kan omfatte ungdom helt opp til
23 år. Rettigheter knyttet til opplæring for å
fullføre videregående skole gjelder fram til 24
år.
Både ferdigheter i grunnskolen og frafall i
videregående skole får bred plass i årets
Kvalitets- og utviklingsmelding. Å oppnå
sammenheng i det 13-årige læringsløpet fordrer tett og kontinuerlig samarbeid
mellom barnehage, grunnskole og videregående skole. Det er oppnådd betydelige
og gledelige resultater i overgangsrutinene.
I tillegg til organisatoriske grep forteller samarbeidspartene at de er godt fornøyd med
ordningene som er innført og synes det er
nyttig og viktig å samarbeide for å oppnå
enda bedre sammenheng i læringsløpet for
barna det gjelder.
Fra Rådmannens bakgrunnsdokument for
handlingsprogrammet Kristiansands utfordringsbilde 2014- utviklingstrekk, utfordringer og muligheter hentes innspill som
aktualiserer prioriteringene for sektoren:
Ferdigheter i grunnskolen
Grunnleggende ferdigheter må bli bedre.
Her er også språkutvikling i barnehage sentralt. Når det korrigeres for utdanningsnivå
og en ser på «Kristiansandsskolens» bidrag
i forhold til gjennomføring i VG1, kommer
imidlertid kommunen langt bedre ut i forhold
til andre kommuner enn det bildet som tegner seg ved utelukkende å sammenligne
resultater. Minoritetsgruppen – både barn
og voksne – kan se ut til å ha de største utfordringene med hensyn til skoleresultater
og utgjør derfor en risikogruppe.
Hva som er oppnådd siden forrige Kvalitetsog utviklingsmelding omtales i kapitlene. I
innledningen trekkes noe spesielt fram.
Det ene gjelder kommunens framgang når
det gjelder grunnskolepoeng oppnådd etter
10.trinn. Resultater hentet fra Skoleporten.
udir.no viser at Kristiansand har løftet seg.
Det er en utvikling som følges videre med
interesse og samforent innsats. Kommunen
sammenligner seg med andre store kommuner. Derfor tas oversikten med som
referanse. Resultatene drøftes også i samarbeidet med Fylkeskommunen og videregående skole. Ambisjonen er å fortsette
denne utviklingen videre med målrettet arbeid.
Frafall i videregående skole
En hovedutfordring er at for mange elever i
et årskull ikke fullfører videregående skole,
noe som er en avgjørende forutsetning for
muligheter til videre utdanning og arbeid.
I 2012 var andelen av elever og lærlinger
tilhørende Kristiansand kommune som fullfører videregående skole etter 5 år på 71. I
Over 5000 barnehage- og skolebarn har
deltatt i prosjektet Slow Bridge med
Anna Berthelsen.
De har malt en speilflis hver til broa
mellom Odderøya og byen.
Foto: Helge Dyrholm
6
7
BYER
2012 - 2013
2013 - 2014
Kristiansand
39,8
40,7
Bergen
40.9
41,7
Oslo
40,8
41,3
Stavanger
40,8
41,2
Trondheim
40.2
40,9
Tromsø
41,5
41,2
Drammen
40,8
40,2
Fredrikstad
39,4
40,1
Sandnes
39,4
40,4
Det andre gjelder resultater fra tidspunkt
2 (T2) kartleggingen i FLiK-satsingen, som
ble gjennomført våren 2015. Resultatene er
nylig gjort kjent for skolenes del. Dataene
fra barnehagene er nettopp kommet.
En rask gjennomgang av resultatene fra
barnehagene viser klare tegn på en positiv utvikling innenfor alle fokusområdene i
undersøkelsen. Forskerne, som behandler
kommunens data vil etter hvert komme
med sin rapport, der resultatene blir utdypet og nyansert. Framgangen fra T1 til T2
har gitt positive resultater på det generelle
kommunenivået for barnehagene. Det er
verd å merke seg at det har vært en meget
høy svarprosent denne gangen fra alle informantgruppene – over 90% fra barn og
ansatte, ca. 60% fra foreldrene i barnehagene.
alle informantgruppene – godt over 90 %
av barn/unge, kontaktlærere og lærere. 58
% av foreldrene deltok, og dette regnes
som overraskende høy deltakelse fra denne
gruppen.
av elevenes arbeidsinnsats og skolefaglige
prestasjoner – særlig på mellomtrinnet og
ungdomstrinnet. Den positive tendensen
kjennetegnes også av at elevenes og lærernes svar avspeiler hverandre.
Framgang: En skal være forsiktig med å
slå fast noe om resultater foreløpig. Men
etter en første gjennomgang av T2 for alle
skoler, ser vi klare tegn på en positiv utvikling på de aller fleste av fokusområdene i
undersøkelsen. Kristiansand skårer nå over
gjennomsnittet for de 17 andre kommunene
som leverer data til undersøkelsen.
Når lærerne skal uttrykke seg om skolekulturen, om relasjoner til elevene og deres
tilpasning til skolens forventninger, ser vi
også en helt klar positiv tendens på kommunenivået. Kartleggingen viser fremdeles
forskjeller både internt på enheter og mellom enhetene, men mye tyder på at dette
minker.
Elevene uttrykker samlet sett bedre trivsel på skolen, mindre problematisk atferd,
bedre forhold til både voksne og medelever,
og de er mer tilfredse med opplæringen.
Framgangen er størst på småskoletrinnet,
og det er også en gledelig utvikling på ungdomstrinnet og mellomtrinnet, selv om
læringsmiljøene for de eldste elevene ser ut
til å ha noen utfordringer som vil få ekstra
oppmerksomhet i den videre satsingen.
Foreldrene er fornøyd med skolenes innsats.
De sier at deres eget engasjement for barnas skolegang kan bli bedre. Vi må vente
på forskernes behandling av dataene før
tendensene kan bekreftes og presiseres,
men det kan ikke være tvil om at innsats
nytter. Sektoren fortsetter det konsentrerte
arbeidet med å oppnå effekt-målene for
FLiK- satsingen. Det er vilje, engasjement
og målrettet innsats i hele organisasjonen
for å bidra til det beste for Kristiansand sine
barn og unge. Alle enheter samler seg om
å finne sine største utfordringer, som det
skal gjøres en ekstra innsats for å endre.
Virkemidlene velges ut fra hva utfordringene dreier seg om. Nærmere utdyping
omtales i de ulike kapitlene i meldingen.
Oppvekstdirektøren har ulike virkemidler for
å bistå barnehagene og skolene i arbeidet.
Den forholdsvis nye og utvidete sektoren
med Barn og familie inkludert, gir flere muligheter for felles, samlet og mer helhetlig
innsats der det trengs.
Arbeid for at alle barn og unge skal oppleve
en god hverdag både i barnehage, skole og
fritid har fått oppmerksomhet. Særlig kommer det fram behov for mer oppmerksomhet i forhold til barn og unges psykiske
helse. Det blir også nærmere omtalt i årets
Kvalitets- og utviklingsmelding.
Variasjoner: Det er særlig jentene som
bidrar til framgangen både faglig og sosialt,
men på mange enheter bidrar guttene også
til positive utviklingstall - særlig innenfor
grunnleggende ferdigheter som matematikk og digital kompetanse. En bekymringsfull tendens ser vi innenfor jenters måte å
takle press og forventninger på, for utover i
skoleløpet ser vi en negativ trend med hensyn til ”sosial isolasjon”, og den er påfallende. Dette problemet har økt siden 2013,
og det gis umiddelbar tverrfaglig oppmerksomhet.
Etter en foreløpig gjennomgang av skolenes
resultater oppsummeres det slik:
Utviklingen: Siden den første omfattende
læringsmiljøkartleggingen (T1) ble gjennomført i mars 2013, har barnehager og
skoler arbeidet med utfordringer på prioriterte områder. I løpet av april 2015 er
kartleggingsundersøkelsens T2 gjennomført. Det var en meget høy svarprosent fra
Kontaktlæreres beskrivelser av elevers sosiale kompetanse og elevenes tilpasning og
deltakelse, viser en enda klarere positiv tendens. Litt mer forsiktige er de i vurderingen
8
Stor FLiK-samling i Sørlandshallen med Thomas Nordahl for alle ansatte i skole og barnehage 10. september 2014. Foto: Helge Dyrholm
9
1
Øke læringsutbyttet innen
grunnleggende ferdigheter
grunnskole. For å skape oversikt over de
grunnleggende ferdighetene er de delt opp
i: sosial kompetanse, språk, matematikk
og regning og digital kompetanse. Å øke
det faglige og sosiale læringsutbytte er et
av effektmålene i FLiK satsingen. Dette er i
tråd med satsingen innen utviklingen av de
grunnleggende ferdighetene. Utfordringsbildet fra Kvalitets- og utviklingsmelding
2014 var å utvikle 4 og 5 åringenes språkferdigheter. På 1. trinn er det en tett oppfølging av kartleggingsresultatene som er en
del av Felles system for kartleggingspraksis i Kristiansand for å drive tilpasset undervisning. De nasjonale prøvene viser stor
spredning mellom skolene og et stort behov
for å jevne ut resultatene. Resultatene viser
også at det er et behov for å arbeide videre
med grunnleggende ferdigheter.
Grunnleggende ferdigheter er definert i
Rammeplan for barnehage og i Kunnskapsløftet for skolen. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring
og utvikling, og for å kunne delta meningsfullt i barnehage, skole, samfunns- og
arbeidsliv. De er også viktige for barns sosiale kompetanse, personlige utvikling og
allmenndannelse.
Utvikling av grunnleggende ferdigheter i
barnehage er definert i Rammeplanen som:
sosial kompetanse, språklig kompetanse,
lek og motoriske ferdigheter. I grunnskolen
er de grunnleggende ferdighetene sentrale
elementer innen hvert fag. I Kunnskapsløftet
er disse definert som: muntlige ferdigheter,
å kunne lese, skrive, regne og digitale ferdigheter. Hele utdanningsløpet samlet i
kapittelet gjelder gjennom barnehage og
Utvikling av grunnleggende ferdigheter i
barnehage
Sosial kompetanse
Å få delta i lek og å få venner er grunnlaget
for barns trivsel og meningsskaping i barnehage, SFO og skole. I samhandling med andre legges grunnlaget for læring og utvikling
av sosial kompetanse. Dette forutsetter et
inkluderende miljø for lek og læring som gir
mening for alle barn med deres ulike forutsetninger og bakgrunn.
vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som innebærer diskriminering og
mobbing.
Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte og holdninger til barns
trivsel og læring. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt
og inkluderende læringsmiljø. Barns trivsel
er de voksnes ansvar og ansvaret for relasjonene i både barnehage og skole ligger
hos de profesjonelle voksne. Dette er også
grunnlaget for arbeidet i PA -gruppene (pedagogisk analyse) i FLiK. I disse gruppene blir
de profesjonelle voksne utfordret på egne
holdninger og opprettholdende faktorer i
forhold til en problemstilling. Resultatene
fra kartleggingsundersøkelsen (T1) i barnehagene viser at jentene trives bedre enn
guttene, og at jentenes sosiale kompetanse
Kristiansandsbarnehagen har et felles verdigrunnlag og samles i visjonen om at barnehagen skal være et godt sted å være og et
godt sted å lære. Dette innebærer at det
legges vekt på relasjoner preget av respekt
og anerkjennelse og at leken har stor betydning i barns utforskning og læring. Barn blir
utfordret gjennom samhandling til å kunne
mestre balansen mellom selvhevdelse og
å se andres behov. Sosial kompetanse er
Leder Maren Kristine Blomstrøm i Bamsebo barnehage fikk flotte
10av barnehagen. Foto: Helge Dyrholm
bøker i forbindelse med nyåpning
11
følelsesmessig, intellektuelt og sosialt.
Språk er nøkkelen til aktiv og meningsfull
deltakelse i samfunnet. Språk er døråpneren
til lek, vennskap, kunnskap og demokrati.
Rolleleken står sentralt i barns hverdag og
er en viktig kilde til læring. Det er språket
som bærer selve rolleleken og for å lykkes
med å bli en interessant lekepartner må
barnet kunne bruke språket aktivt og ha et
ordforråd som passer til det aktuelle leketemaet. Gjennom rolleleken lærer barnet
sosiale koder, oppøver oppmerksomhet og
konsentrasjon, og tilegner seg ny kunnskap.
Dette krever ansatte som støtter, stimulerer
og gir utviklende innspill til rolleleken. T1kartleggingen i barnehagene viser at 23 %
av barna i barnehagen har utfordringer med
begrepsforståelse og språklige ferdigheter
som gjør at de ikke har fullt utbytte av den
læring som skjer i leken. Undersøkelsen viser at det er svært store variasjoner mellom
barnehagene. Det er satt i gang forskning
på å finne ut mer om hva som forårsaker
forskjellene.
Skuespill i Veslefrikk barnehage brukes for
å arbeide med språkutvikling.
Foto: Helge Dyrholm
blir av barnehagelærerne vurdert som vesentlig bedre enn guttenes. På bakgrunn av
disse funnene jobber nå barnehagene aktivt
med å analysere læringsmiljøet knyttet opp
mot både gutter og jenter. Det bør stilles
spørsmål ved om barnehagene er en institusjon som er spesielt tilrettelagt for jenter.
Disse trekkene ses også i resultatene fra
skole, der jentene opplever større trivsel.
Det foreligger i dag forskningsbasert
kunnskap som viser at det er en klar sammenheng mellom barns atferdsproblemer i
barnehage og skole og deres faglige læringsutbytte (Nordahl 2005; Ogden 2001).
Det betyr at barn som har god sosial kompetanse, tenderer til å ha bedre skolefaglige
prestasjoner enn barn med lav sosial kompetanse.
Fra Oppvekstdirektøren er det arrangert
kursforløp basert på det utfordringsbildet
T1 viser for Kristiansand. Tema omkring
voksnes relasjon til barn og hvordan barnehagene kan jobbe mer med barns relasjon til hverandre, har vært tema for dette.
I tillegg er det satt fokus på språkmiljø og
kartlegging av språk. Det er gjennomført
et kursforløp for pedagogiske ledere, basert på Utdanningsdirektoratets veileder
Språk i barnehagen - mye mer enn bare
prat! Barnehagene fikk i etterkant hjelp
til å bearbeide det faglige stoffet som ble
presentert på kurset. Basert på innholdet
i disse kursene ble det også arrangert et
kurs for assistenter og fagarbeidere. For å
heve kompetansen i arbeidet med barna
er det nødvendig at også fagarbeidere og
Språklig kompetanse og lek
Barn påvirkes av språk på ulike måter;
12
assistenter får nødvendig kunnskap og blir
bevisste sin rolle.
geometrisk form gjennom en måned eller
enda lenger. De leter etter rundinger/ sirkler på tur utenfor barnehagen og i lek inne
og ute. Et sykkelhjul, et trafikkskilt, eller en
pølse på brødskiva, - rundinger finnes over
alt. De minste barna liker å telle og får hjelp
til å telle i alle hverdagens situasjoner. Det
er mange begreper i barnehagens arbeid
med matematikk. Barnehagen sørger for
progresjonen ved å introdusere mer og mer
nyanserte begreper etter hvert. Bevisstgjøring av begreper går inn i alt barnehagen
gjør og er ikke bare noe som gjøres i forhold
til matematikk, men er sentralt i utviklingen av barns språk. Ansatte som er gode
språkmodeller er derfor viktige for barnas
utvikling, også innenfor matematikken.
Helsestasjonen har også fokus på barns
språkutvikling og benytter kartleggingsverktøyet Språk 4 når barn er på 4 - års
kontroll. Hvis det er behov for videre oppfølging av barnet, tar helsesøster kontakt
med barnehagen etter samtykke med foreldre. Barnehagen sender tilbakemelding på
samme skjema til helsestasjonen hvor de
gjør rede for hvilke tiltak de mener barnet trenger. Foreldre får en kopi. Hvis det
er behov for ytterligere tiltak henviser
barnehagen eller helsesøster i samarbeid
med foreldre videre til Pedagogisk psykologisk tjeneste(PPT). For barn som ikke går i
barnehagen gir helsesøster foreldreveiledning i forhold til språk. Foreldre blir orientert
om barnehagetilbudet i kommunen.
Statped,
(tidligere
Sørlandets
kompetansesenter) har et samarbeid med Øvre
Slettheia barnehage der de prøver ut materiellet Numicon. Dette materiellet utfordrer mange sanser i barnas tilnærming
til matematikk i de første årene. Materiellet
er tilpasset barnehagen og bygger på det
samme som barna møter når de begynner
på skolen på Øvre Slettheia. Materiellet er
utviklet for å støtte barn i å ta i bruk tre
av sine grunnleggende styrker i utvikling av
tallforståelse: Å gjøre, å se og å oppdage
mønster. Slik materiellet er laget, får barn
hjelp til å se og oppdage matematiske sammenhenger mellom tall. En viktig oppdagelse
er at tall utgjør et velorganisert system,
som er bygd opp av mønster. Barnehagen
jobber i små grupper med tallformene. En
innføring i pedagogisk bruk av materiellet
har vært en viktig del av prosjektet. Den
ansattes rolle som veileder overfor barna
har mye å bety for hvilket utbytte barna
får av arbeidet med tallformene. Derfor har
arbeidet med veiledning og erfaringsdeling
vært viktig i dette prosjektet.
Matematikk i barnehagen
Matematikk i barnehagen er ikke bare aktiviteter for å forberede for videre matematikklæring i skolen, men har en verdi i seg
selv. Målet er å skape motivasjon, interesse, nysgjerrighet og matematikkglede.
Det er viktig å skape gode holdninger til realfagene allerede i barnehagen, blant annet
ved å legge til rette for at både jenter og
gutter deltar i aktiviteter knyttet til fagområdene Antall, rom og form. I rammeplanen
er realfagene også knyttet til fagområdene
Natur, miljø og teknikk og til dels Nærmiljø
og samfunn.
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er
på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek,
eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.
For de minste barna handler det om former,
telling og begreper. I mange barnehager
setter de minste avdelingene fokus på en
13
Utvikling av grunnleggende ferdigheter i
grunnskolen
Her presenteres ulike resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver. På slutten av
kapittelet vil det utdypes hvordan skoler griper
fatt i resultatene.
elever som trenger ekstra oppfølging. Det er
viktig at disse elevene blir sett tidlig i skoleløpet slik at de får tilbud om den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er
dermed også et verktøy for å hindre at elever
faller fra senere i opplæringsløpet. Elever som
oppnår resultater like over eller under bekymringsgrensa, trenger ekstra tilrettelegging.
Resultatene brukes først og fremst internt på
skolene til å legge til rette undervisninga slik
at de elevene som trenger det, kan få ekstra
rettledning, støtte og tilpasset opplæring. Det
er utarbeidet rettledningsmateriell til lærene
som beskriver hvordan resultatene følges opp.
Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene til å tilpasse opplæringen
og gi dem råd om videre læring. Resultatene
fra nasjonale prøver brukes til dette formålet
dersom de analyseres og brukes videre i opplæringen. Elevene gjennomfører kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. – 3. trinn,
digitale ferdigheter 4. trinn, nasjonale prøver
Kartlegginger og nasjonale prøver som
underveisvurdering
Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på
10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som
et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Nasjonale prøver
på 5. 8. og 9. trinn, og kartleggingsprøver
på 1. - 4. trinn er ikke prøver i fagene, men
i grunnleggende ferdigheter på tvers av fag.
Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med mål
i læreplanen etter 2. og 4. trinn. Prøvene blir
utviklet av ulike fagmiljø ved universitet og
nasjonale sentra, og de blir kvalitetssikret av
eksterne forskere. Kartleggingsprøvene på 1.
- 4. trinn skal bidra til å avdekke om det er
i lesing, regning og deler av faget engelsk på
5. og 8. trinn og lesing og regning på 9. trinn.
På 9. trinn får elevene samme prøve som gis
på 8. trinn. Kartleggingsprøven i lesing på 1.
trinn, kartlegging av digital kompetanse samt
nasjonale prøver i lesing og regning er indikatorer benyttet i Handlingsprogrammet.
Å skrive bokstaver
Å finne lyder i ord
Å trekke lyder sammen til ord
Å stave ord (Ordene er i instruksjonsveiledningen)
• Å lese ord
• Å lese er å forstå
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn
Kartleggingsprøvene i lesing tar utgangspunkt
i beskrivelsen av lesing som grunnleggende
ferdighet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) og kompetansemål i norsk i
LK06. Kartleggingsprøvene i lesing gjenspeiler
en progresjon i utviklingen av Leseferdighet fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap
og ordlesing til å lese ulike typer tekster med
sammenheng og forståelse.
En kartlegging av elevens leseferdigheter gir
oversikt over ferdigheter som trengs for å
hjelpe eleven videre. Samtidig er en kartleggingsprøve alltid et supplement til egne vurderinger av eleven: observasjon, vurdering og
tiltak ”går hånd i hånd.”
Kartleggingsprøven i lesing for 1. trinn består
av seks delprøver. Delprøvene måler skriftspråklige ferdigheter som elever i risikosonen
for å utvikle lese- og skrivevansker ofte strever med. Flere delprøver gir informasjon om
samme ferdigheter på ulike måter som trengs.
Elevenes bokstavkunnskap kommer fram i delprøvene Å skrive bokstaver, Å finne lyder i ord
og i Å stave ord.
Resultat er vist både i tall og som prosent. Resultatet på andel delprøver tilsvarer ikke andel elever på eller under kritisk grense. Det
kan være mange elever som har få delprøver
på eller under kritisk grense, og det kan være
færre elever som har mange delprøver på eller under kritisk grense. Resultatet for 2014 er
ikke tilfredsstillende. Bl.a. er det en altfor stor
andel delprøver på eller under kritisk grense
når det gjelder å skrive bokstaver. I denne delprøven er det bekymringsfullt dersom eleven
ikke kan skrive alle bokstavene.
•
•
•
•
Tabellen under viser samlet resultatet ved
kartlegging av leseferdighet 1. trinn våren
2014.
Kartleggingsprøven i lesing for 1. trinn er bygget opp på følgende måte:
Delprøver
Det benyttes mange prøveformer - her forberedelse til fremføring. Foto: Helge Dyrholm
14
På eller under På eller under
bekymringsbekymringsgrensen
grensen %
Over
bekymringsgrensen
Over
bekymringsgrensen %
Å skrive bokstaver
278
29,8
655
70,2
Å finne lyder i ord
166
17,79
767
82,21
Å trekke lyder
sammen til ord
135
14,47
798
85,53
Å stave ord
182
19,51
751
80,49
Å lese ord
134
14,36
799
85,64
Å lese er å forstå
152
16,29
781
83,71
15
75 elever med særskilt norskopplæring deltok på kartleggingsprøven. Særskilt norskopplæring er opplæring som gis til elever
med et annet morsmål enn norsk og samisk,
inntil de har gode nok norskkunnskaper til
å følge den vanlige opplæringen i skolen.
Om nødvendig kan elevene også ha rett til
morsmålsopplæring, tospråklig opplæring
Delprøver
eller begge deler. Under vises resultatene
for denne gruppen elever. Målet i Handlingsprogrammet sier at færre enn 20 % av delprøvene for denne elevgruppen skal være
på eller under kritisk grense. Det er ikke
nådd. Videre arbeid er nedfelt i sektorens
virksomhetsplan.
På eller under På eller under
bekymringsbekymringsgrensen
grensen %
Over
bekymringsgrensen
Over
bekymringsgrensen %
Å skrive bokstaver
38
50,67
37
49,33
Å finne lyder i ord
25
33,33
50
66,67
Å trekke lyder
sammen til ord
30
40,0
45
60,0
Å stave ord
31
41,33
44
58,67
Å lese ord
21
28,0
54
72,0
Å lese er å forstå
24
32,0
51
68,0
og skoleeiere bare kunnet sammenligne seg
selv med andre samme år. Det å vurdere
endring i egne resultater over tid har større
verdi.
Nasjonale prøver tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn. På 5.
trinn er resultatet delt inn i tre mestringsnivå, mens det på 8. og 9. årstrinn er
delt inn i fem mestringsnivå. Elever på
laveste mestringsnivå kan anses å ha svake
grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å
være klar over at elevene innenfor hvert
mestringsnivå kan ha fått ulike poengsummer på prøvene, der enkelte elever kan ha
fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer.
Resultatene på nasjonale prøver har så
langt ikke kunne ses i sammenheng og over
tid, da grensene for de ulike nivåene har
variert fra år til år. Dette vil, fra høsten 2014
endre seg for prøvene i regning og engelsk.
Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes
som grunnlag til å måle utvikling over tid.
År 2014 blir et 0 - år. Det vil si at resultatene kan følges over tid. Til nå har skoler
Nasjonale prøver i lesing
Nasjonale prøver i lesing inneholder oppgaver omkring det å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster samt reflektere
over og vurdere teksters form og innhold.
Figur 1 viser resultat for nasjonal prøve i
lesing 5. trinn for perioden 2011 – 2014.
Kommunen ligger ganske jevnt med nasjonalt resultat, men under ASSS-snitt.
Resultatet påvirkes, som tidligere år, av til
dels store forskjeller mellom skolene. Flere
skoler kan vise til stabile positive resultater
over tid, mens andre skoler varierer i for
stor grad fra år til år. Enkelte skoler ligger
også stabilt lavt over tid.
100
Nasjonale prøver
90
Nasjonale prøver
• gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning
på tvers av fag og i deler av faget engelsk
• gir grunnlag for arbeid med underveisvurdering
80
70
77,9
76
75,3
74,6
72,6
72,4
78,5
75,9
75,8
79,3
77,5
76,8
ASSS
Nasjon
• inneholder lette, middels og vanskelige oppgaver
• skiller seg fra kartleggingsprøver som kun inneholder lette oppgaver
Kristiansand
60
• utvikles av fagmiljøer i samarbeid med Utdanningsdirektoratet
50
(Jfr. Utdanningsdirektoratet)
2011
2012
2013
2014
Figur 1: Nasjonale prøver i lesing 5.trinn. %-andel elever mestringsnivå to og tre.
16
17
Figur 2 viser resultat for nasjonal prøve i
lesing på 5. trinn, gjennomført høsten 2014.
Figuren viser resultat for den enkelte skole
samlet for de to øverste mestringsnivå. Det
forventes at skolene i interne drøftinger går
gjennom egen praksis for å utarbeide egen
forbedringsstrategi
Samlet for Kristiansand er 72,3 % av elevene på mestringsnivå tre, fire eller fem ved
nasjonal prøve i lesing på 8. trinn. For nasjonen er 73,4 % av elevene på de tre øverste mestringsnivå.
Kommunal målsetting for nasjonale prøver
i lesing på 9. trinn er at 13 prosentpoeng
flere elever skal ligge på mestringsnivå tre,
fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før.
Nasjonale prøver 9.trinn sammenlignet med 8.trinnåret før.
100
8.trinn 2013
90
83,2
82,8
80
72,8
9.trinn 2014
74,2
70
60
Figur 2: Nasjonale prøver i lesing 5.trinn. %-andel elever mestringsnivå 2 og 3 høst 2014.
50
Kristiansand
Nasjonalt
Figur 4: Resultat nasjonale prøver i lesing 9. trinn sammenlignet med året før.
Også på 8. trinn viser resultatet variasjon mellom skolene. Figur 3 viser resultat
for samtlige avgiverskoler (barneskolene)
til deres ungdomsskoler. Resultatet viser prosentandel elever på de to laveste
mestringsnivå.
Nasjonal prøve i lesing %-andel elever på mestringsnivå 1 og 2 på 8.trinn 2014
60
Figur 4 viser at kommunen samlet har hatt
god utvikling, men likevel ikke nådd kommunal målsetting. Ved nasjonal prøve i lesing 9. trinn ligger Kristiansand (82,8 %)
omtrent på nasjonalt nivå (83,2 %) når det
gjelder andel elever på mestringsnivå tre,
fire og fem.
50
40
30
20
10
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Figur 3: Resultat nasjonale prøver i lesing 8. trinn. Avgiverskoler % - andel elever på de to
laveste mestringsnivå (alle skoler).
18
19
Nasjonale prøver i regning
Problemstillingene i oppgavene i nasjonale
Grunnleggende ferdigheter i regning inneprøver i regning er situasjoner som elevene
bærer Nasjonale
tallforståelse,
og tall- elever
kan på
kjenne
seg igjen
prøver imåleferdighet
regning 5.trinn 2014%-andel
mestringsnivå
2 og3i. Elevene må forstå
behandling knyttet til et bredt spekter av
oppgavene, reflektere over hvordan de best
100
oppgaver
og utfordringer.
kan løse oppgavene og vurdere om resultatene er rimelige.
Figur 7 viser resultatene ved nasjonale
prøver i regning på 8. trinn over en periode på fire år. Kommunen har færre elever
på de øverste mestringsnivå i 2014 enn
tidligere år. Det er også her viktig å være
klar over at resultatene på nasjonale prøver
90
80
77,1 75,9
76,5
72,2
75,4 75,9
74,3
75,6
73,3
78,2
75,4
70
70
Kristiansand
90
ASSS
85
Nasjon
80
75
60
så langt ikke har kunne ses i sammenheng
og over tid, da grensene for de ulike nivåene
har variert fra år til år. Sammenlignet med
ASSS og nasjon ligger vi ganske stabilt som
tidligere år.
Nasjonal prøve i regning 8.trinn. %-andel elever på mestringsnivå 3,4
og 5.
Kristiansand
ASSS
77,5
74,5
72,8
Nasjon
74,8
71,5 72,1
75,9
72,8 72,8
70
2012
2013
2014
55
50
har samtlige elever på mestringsnivå to og
tre, mens enkelte skoler har under 50 % av
elevene på nivå to og tre.
2011
Regning 5.trinn. %-andel elever på mestringsnivå 2+3 2014
100
100
95,7
88,2
87
87,5
84,6
83,1
80
75,8
74,425 75,4
73,3
70
68
64,7
63,2
60
68,2
66,7
64,3
h-14
60,9
56,1
2013
54,2
50
Kommunal målsetting for nasjonale prøver
i regning på 9. trinn er at 14 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå
tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Figur 8 viser at målsetting ikke er nådd. Det var 8,4
prosentpoeng flere elever som var på de
øverste mestringsnivå i 2014 enn ved gjennomføring på 8. trinn i 2013. Sammenlignet med ASSS og nasjon har Kristiansand
den største økningen.
47,8
40
38,9
30
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
2014
91,8
90,7
75,5
2012
Figur 7: Resultat nasjonale prøver i regning 8. trinn 2011 - 2014. %-andel elever på
mestringsnivå 3, 4 og 5.
100
90
68
60
Figur 5: Resultat nasjonale prøver i regning 5. trinn. % - andel elever mestringsnivå 2 og 3.
En mer inngående analyse av resultatene
viser at det også her, som ved lesing, er
forskjeller mellom skolene. To av skolene
71,4
65
50
2011
70
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Kr-sand Nasjon
Figur 6: Resultat nasjonale prøver i regning 5. trinn. % - andel elever mestringsnivå 2 og 3.
20
21
100
95
85
75
81,5
81,2
79,6
75,9
72,8
72,8
70
65
60
55
50
Kristiansand
ASSS
Nasjon
Figur 8: Resultat nasjonale prøver i regning 9. trinn sammenlignet med året før.
Grunnskolepoeng - standpunktkarakmed karakterer. Grunnskolepoeng benyttes
terer og eksamensresultater 10. trinn
som kriterium for opptak til videregående
Grunnskolepoeng er et målGrunnskolepoeng
for det samlede perioden
skole.2011 - 2014
45
læringsutbytte
for elever som sluttvurderes
44
43
42
41
40
40,3 40,5
39,9
39,8
40,5
40
39,8
40,6
40,1
40,7 41
40,4
Kristiansand
ASSS
Nasjon
39
38
37
36
35
2010 - 2011
2011 - 2012
2012 - 2013
2013-2014
Figur 9: Gjennomsnitt av grunnskolepoeng i perioden 2011 – 2014.
Eksamensresultater og standpunktkarakter
inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi
informasjon om elevenes kompetanse ved
avslutning av grunnopplæringen. Resultatet
ved norsk hovedmål skriftlig eksamen (3,4)
viser en resultatmessig forbedring sammenlignet med fjoråret (3,3).
Resultat ved norsk sidemål skriftlig eksamen ligger jevnt med fjoråret (3,2).
I matematikk skriftlig eksamen presterer
elevene i Kristiansand bedre enn i 2013. I
2014 er gjennomsnittskarakteren 3,0 mot
2,8 året før. I engelsk skriftlig eksamen ligger kommunen likt med nasjon på 3,7.
22
Animasjonsfilm i barnehagen
En stor del av barnehagene i Kristiansand
bruker digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Dette er pedagogiske metoder som
styrker barns språkutvikling, fortellerglede
og fantasi. Å lage animasjonsfilm med barn
er med å gi dem erfaring med produksjon
av innhold i kontrast til å være passive mottakere. Til sammen har rundt 70 pedagoger
og fagarbeidere deltatt på kurs i animasjon
med nettbrett i 2014-15. Det er kjøpt inn
såkalte animasjonsbokser som skal lånes
ut til barnehagene for å gjøre filmarbeidet
lettere for barna. Se også praksisfortelling
fra Kongsgård barnehagesenter i slutten av
dette kapitelet.
Samfunnsutviklingen preges av en økende
grad av digitalisering, en utvikling som øker
i takt og omfang. Dette gjelder også barna
som møter i skole og barnehage. 98 % av
norske husholdninger med barn har tilgang
til Internett , og det brukes flere digitale tjenester enn før.
8.trinn 2013
9.trinn 2014
90
80
Digitale ferdigheter i barnehage og
grunnskole
Nasjonal prøve i regning 8.trinn 2013 og 9.trinn 2014. %-andel elever på
mestringsnivå tre, fire og fem
I Rammeplanen står det at barna i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan
være en kilde til lek, kommunikasjon og
innhenting av kunnskap. En revidering av
Rammeplanen er under arbeid og signaler
tyder på at bør vil byttes ut med skal, slik at
digitale verktøy får sin klare plass i barnehagen. Barnehagen skal gjenspeile og skape sammenheng med barnets opplevelser i
hjem og fritid, og følge opp og videreutvikle
ulike teknologiske erfaringer som barna får
hjemme.
IKT-plan for Kristiansandsskolen
En sentral IKT - plan for Kristiansandsskolen
er innført. Denne gir lærere tips og veiledning i alle ferdighetsområdene innen digitale
ferdigheter. Den inneholder konkrete ressurser som det er enkelt å ta i bruk for alle
lærere på alle trinn. Skolene skal inkludere
innholdet når de jobber med lokalt læreplanarbeid og den enkelte lærers periodeplaner.
I skolen er digitale ferdigheter definert
som en grunnleggende ferdighet, noe som
skal være en integrert del i alle fag på alle
nivåer. Digitale ferdigheter står også sentralt i elevenes læring i fremtidens skole .
Oppvekstsektoren jobber med å sikre barna
en helhetlig og relevant opplæring på dette
området gjennom flere tiltak. I det videre
omtales noen av disse tiltakene.
Sentrale verktøy for læring
Skolene viderefører arbeidet med å
forankre bruken av sentrale digitale verktøy
og læringsressurser i 2014. Verktøy som
Creaza, TV2 - skole, Kikora og Its Learning skal danne en solid basis for det digitale læringsarbeidet i kommende år. Google
Apps for Education gir alle elever og lærere
en solid plattform for arbeid med alle de
grunnleggende ferdighetene, samt viktige
ferdigheter for læring for framtiden.
Pedagogisk bruk av nettbrett i barnehagen
Nettbrettene er utbredt i barnehagene i
Kristiansand. En stor andel av de kommunale barnehagene har nå et eller flere
nettbrett tilgjengelig for barna og 23 av
25 enheter er representert i IKT nettverk
for barnehagene. En kompetanseheving i
form av tidligere nettbrett-prosjekt og IKT
nettverket for barnehager, har gitt flere av
barnehagens ansatte muligheten til å ta
tak i nye og spennende muligheter for lek,
læring og informasjonsinnhenting.
Kompetanseheving og bevisstgjøring
Skolene viderefører ordningen med IKT kontaktene. Disse møter til nettverkssamlinger 6 ganger per skoleår. Samlingene er
23
at arbeidet med digitale ferdigheter fremdeles er avhengig av den enkelte lærers
interesse og kompetanse. Disse resultatene viser at det er behov for ytterligere økt
fokus på det å arbeide med grunnleggende
digitale ferdigheter.
Det er verd å merke seg at det er store forskjeller mellom skolene, fra 0 % til 42%
av elevene var under kritisk grense i 2014,
mens samme resultat i 2015 ga 0% til 57%.
Vi ser også at enkelte skoler har hatt framgang, andre tilbakegang, noe som indikerer
Kartlegging digitale ferdigheter - 4. trinn 2014 og 2015
60,0 %
50,0 %
40,0 %
Sangspill som flere kan delta i samtidig. Foto: Helge Dyrholm
arenaer for kompetanseheving, inspirasjon
og informasjon fra IT - rådgiver eller representanter fra leverandører kommunen har
avtaler med. Fagnettverkene som drives
av Pedagogisk senter bidrar også til kompetanseheving innen IKT.
Resultater fra kartleggingsprøvene i
digitale ferdigheter 2014 og 2015
Våren 2014 gjennomførte Kristiansand
kommune for første gang en obligatorisk
kartlegging av digital kompetanse for elever
på 4. trinn. Det samme ble gjort våren 2015.
Kartleggingsprøven er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Kartleggingsprøven i digitale
ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som
involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i
prøven fokuserer på følgende områder av
ferdigheten: tilegne og behandle, produsere
og bearbeide, kommunisere og å vise digital
dømmekraft. Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver. Mange elever klarer å løse de fleste
oppgavene. Hensikten er å avdekke hvilke
30,0 %
elever som har manglende grunnleggende
ferdigheter og dermed står i fare for ikke
å få utbytte av den ordinære opplæringen.
20,0 %
Resultatene er kun tilgjengelige i Udirs
prøveadministrative system (PAS) for den
enkelte skole og Utdanningsdirektoratet tillater ikke publisering av gruppe eller
skoleresultater inn i kartleggingsportaler.
På prøvene var det mulig å oppnå 55 poeng. Kritisk grense ble satt til 35 poeng.
Poengscore under kritisk grense synliggjør
at elever på dette nivået mangler grunnleggende digitale ferdigheter.
0,0 %
10,0 %
Andel elever under kritisk grense 2014
Resultatene fra 2014 viser at 16 % av elevene presterer på laveste nivå på denne
testen, mens resultatet for 2015 viser 15%,
en svak nedgang. Dette er usikkert om disse
kan sammenlignes med resultatet fra 2013
(20,1 %), som var med en annen kartleggingsprøve på daværende 5. trinn. Gjennomsnittsresultatet var 42,2 poeng i 2014.
Resultatet for 2015 var identisk.
24
25
Andel elever under kritisk grense 2015
Matematikk på hjemmebane
Oppsummering
T1 - kartleggingen i barnehagene viser at
23 % av barna i barnehagen har utfordringer med begrepsforståelse og språklige ferdigheter som gjør at de ikke har fullt utbytte av den læring som skjer i leken.
trinn ligger Kristiansand (82,8 %) omtrent
på nasjonalt nivå (83 %) når det gjelder andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem.
Våren 2014 gjennomførte Kristiansand
kommune for første gang en obligatorisk
kartlegging av digital kompetanse for elever
på 4. trinn. Resultatet viser at det er behov
for ytterligere økt fokus på det å arbeide
med grunnleggende digitale ferdigheter.
I forbindelse med samarbeid barnehage SFO/skole forberedes det nå en kursrekke
for pedagoger i barnehage og SFO/skole.
Tema blir Helhetlig språkopplæring.
Resultatet for kartlegging av leseferdighet
2014 på 1. trinn viser en altfor stor andel
delprøver som ligger på eller under kritisk
grense når det gjelder å skrive bokstaver 278 delprøver (29,8 %), særskilt norskopplæring - 38 delprøver (50,67 %). Dette
krever en tettere oppfølging og et sterkt
fokus på tilpasset undervisning. I alle barnehager og skoler, gjennom FLiK prosjektet,
arbeides det med å øke barnas læringsutbytte innen de grunnleggende ferdighetene.
Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver presenteres i skoleleders medarbeidersamtale med Oppvekstdirektøren.
Oppfølging og videre arbeid avklares. På
skoleledersamlinger er det blitt vist hvordan
resultatene analyseres slik at kompetansen
økes i sektoren. I kvalitetsutviklingssamtalene med den enkelte skole blir resultatene også drøftet. Pedagogisk senter bistår
skolene ved forespørsel.
Fagnettverkene drøfter de sentrale områdene innen sine felt der det trengs
forbedringer. Deltakerne i nettverket gir
hverandre ideer og eksempler på god praksis. Dette arbeidet fortsetter og intensiveres.
Resultat for nasjonal prøve i lesing 5. trinn
på mestringsnivå to og tre viser at Kristiansand ligger ganske jevnt med nasjonalt resultat, men under ASSS – snitt. Resultatet
påvirkes, som tidligere år, av til dels store
forskjeller mellom skolene.
Vest Agder Fylkeskommune rapporterer om
framgang for Kristiansand når det gjelder
grunnskolepoeng. Den utviklingen følger
sektoren med interesse videre.
Samlet for Kristiansand er 72,3 % av elevene på mestringsnivå tre, fire eller fem ved
nasjonal prøve i lesing på 8. trinn. For nasjonen er 73,4 % av elevene på de tre øverste mestringsnivå. Kommunal målsetting
for nasjonale prøver i lesing på 9. trinn er at
13 prosentpoeng flere elever skal ligge på
mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før.
Kristiansand kommune samlet har hatt god
utvikling, men likevel ikke nådd kommunal
målsetting. Ved nasjonal prøve i lesing 9.
Resultater fra T1 viser at det er store forskjeller mellom enhetene og at resultatene
varierer for mye fra år til år. Gjennom bevisst delekultur, presentasjon av gode eksempler, delekultur i større faglige nettverk
der alle må vise sin egen praksis, håper
sektoren å utjevne forskjeller på sikt og få
hevet nivået totalt.
26
Veileder ved Pedagogisk senter Svein A. Heggem med brevene. Foto: Inger Skarning
Nå er det tilgjengelig en serie med reviderte foreldrebrev klare for bruk høsten
2015. Tanken er at et slikt brev kan inspirere hjemmene til å bruke og å snakke om
regning i ulike hverdagslige sammenhenger
med elevene. Det er laget et felles veiledningsbrev for 5.-7. trinn med tips til leksearbeidet og en kopling til hva forskning holder
frem som viktig å vite. Gode nettsteder for
motiverende spill og aktiviteter nevnes.
pel på slike situasjoner.
Vi er opptatt av praktisk regning og at barn
skal erfare regning i ulike sammenhenger.
Praktiske situasjoner i hverdagen gir mange
anledninger for å samtale om tall og forstå
bedre hva regning handler om. Arbeid på
kjøkkenet, bilturer, ferier, innkjøp er eksem-
Håpet vårt er at brevene vil inspirere til flere
regnesamtaler og medvirke til økt forståelse
for regning for elevene. Vi tenker oss at økt
forståelse og ferdighet for regning også vil
gi bedre forståelse i matematikk – at vi oppnår en ønskelig synergieffekt.
Foreldrebrevene er laget for å gi ideer til
disse samtalene i familien tilpasset ulike alderstrinn. Brevene gjøres kjent for foreldre
gjennom skolen for eksempel som en kort
orientering på første foreldremøte. Brevene
kan videre legges tilgjengelig på skolens
hjemmeside og finnes også på kommunens
hjemmeside gjennom Pedagogisk senter.
27
Animasjon
Matematikk i Bamsebo
planlagt, broen flyttet på seg, og alt tok så
laaang tid, syntes de.
Neste gang vi møttes, forstod barna mer av
prosessen. De oppdaget at deres stemme
skulle legges til slik at det ble en ordentlig
film som skulle vises for de andre barna.
Med et konkret resultat i sikte ble det mer
spennende å jobbe med filmen.
Broen ble denne gangen satt godt fast med
«lærertyggis» og bukkene fikk også «tyggis» under beina så de holdt seg i ro på
broa. De siste bildene for å få ferdig filmen
ble tatt, og så var det klart til å legge på
lyd. Alle fikk hver sin rolle, både barn og
voksne. Det var utfordrende å få stemmene
til å passe bevegelsene, og vi opplevde at vi
måtte snakke fort. Resultatet ble overhodet
ikke perfekt, men det var en lærerik prosess for både store og små. Barna var også
veldig stolte over filmen de kunne vise til de
andre barna og foreldrene. Filmen ligger på
barnehagens hjemmeside under «iPad og
animasjon».
Lek og læring gjennom animasjonsfilm.
I Kongsgård barnehage har vi begynt å lage
animasjonsfilm med barna. Etter å ha nylig
blitt kjent med animasjon og appen iStopmotion gjennom kurs i kommunen, gikk vi
i gang med å lage vår første film sammen
med barna.
For å gjøre oss gode erfaringer til større
prosjekter senere, valgte vi å starte enklest mulig. Det var viktig for oss som nybegynnere med animasjon at terskelen ikke
var så høy for å kunne gjennomføre dette
i en ellers travel hverdag. Vi valgte derfor
« BUKKENE BRUSE!», et kjent eventyr for
både barn og voksne. Dette har vi jobbet
mye med i barnegruppa tidligere ved hjelp
av bøker, fortelling med konkreter og dramatisering med barn i rollene.
Nå har vi gjort oss noen grunnleggende erfaringer som i vårt videre arbeid skal knyttes enda mer bevisst til språkopplæring. Vi
trenger språket for å samarbeide og å legge
en plan. Vi får øvd oss i å fortelle en historie med begynnelse, oppbygging og slutt. Vi
må også gi språk til figurene som vi får til å
bevege seg. Alle trenger ikke snakke likt eller samme språk, og det er en god mulighet
til å teste ut sitt eget språk som «stemme»
til en figur. Kanskje snakker figurene arabisk i vår neste film? Vi har sammen gjort
våre første erfaringer i animasjonsarbeid
med barn, og vi gleder oss til å fortsette
utforskingen.
Siden norsk er fellesspråk i vår barnehage,
ønsket vi å lage en film med norsk tale. Vi
viste barna hvordan animasjon fungerer;
figurene måtte flyttes veldig mange ganger
og det måtte tas mange bilder for å få til
en film. Barna syntes de var litt kjedelig,
figurene rørte innimellom for mye på seg,
bukkene falt ned fra broa uten at det var
Birgitte Spikkeland,
fagleder Kongsgård barnehagesenter
28
Verden er full av matematikk, sier barna i
Bamsebo! På Bamsebo barnehage har barna funnet ut at det er gøy å leke med tall og
mengder, og at det er nyttig å kunne dele
slik at det blir rettferdig. Matematikk finnes
jo overalt, og vi som jobber her forsøker å
være bevisste voksne som hjelper barna til
å oppdage, utforske, å få glede av matematikk. Det er mange områder i matematikk
som er både spennende og viktig å jobbe
med, men her har vi valgt å fortelle litt om
hvordan vi jobber med tall og telling.
Hvor er matematikk i hverdagen for 5 åringene? Her gjelder det å utvide aktivitetene
fra det barna gjorde når de var yngre. Det
er ikke lenger nok å telle fingre og tær, eller benevne mønster og former vi finner på
genseren. Vi må finne andre situasjoner
som kan møte de eldre barnas interesse og
matematiske utvikling. Vi prøver hele tiden
å gi de noe å strekke seg etter. I 3-5 årsgruppene har vi barn i ulik alder og modning
og det er ofte et stort sprang i utvikling og
barna har ulike styrker. Vi forsøker å være
gode «stillasbyggere» og støtte det enkelte
barn der de er og utfordre de på nye og mer
krevende områder.
Ofte er et par av de eldste barna med på
å kutte frukt. Her har vi rike mulighet til å
utforske matematikken og særlig i forhold
til divisjon, altså å dele. Ofte knytter vi
det å dele til det sosiale aspektet. Hva er
rettferdig? Alle må få like mye, like stor,
like mange. Vi har lekt oss frem med ulike
gjenstander. Vi har delt leker, gaver, pepperkaker, og epler. Vi har moret oss med
sangen «null er tull». Det handler om det
grunnleggende matematiske prinsipp at
deler man noe i 0, så er det fremdeles 0.
Barna har oppdaget at det egentlig betyr
at du har ingenting å dele med. Mange har
også skjønt at hvis man har like mange
gjenstander som mottakere, så deler man
alltid med en. For da blir det akkurat en til
hver. Med andre ord så legger vi vekt på
aktiviteter som gir barna mening og som er
konkrete. Vi vil ha fokuset på å lære strategier og knekke matematiske koder fremfor
å «lære barna å regne». Vi har jobbet med
gange og divisjon i forhold til gruppering.
De fleste førskolebarn vil ikke huske regnestykker for eksempel at 2 ganger 5 er 10,
men de kan huske strategier. Hva kan jeg
gjøre for å finne løsningen? Jeg kan bruke
fargestifter og lage to grupper av fem og
deretter summere disse, og da blir det 10!
Det har vært særlig gøy for barna og lære
å dele.
Nylig hadde vi samlet barna for å leke
mimelek. Alle barna trakk et kort hver og
skulle etter tur mime for de andre barna det
som kortet viste. Tilsynelatende er dette en
språkstimulerende aktivitet men vi gjorde
likevel noen matematiske erfaringer underveis. Etter hver mimesekvens stilte barna
kortene i rad og ville gjerne telle kortene etter hver mimesekvens. Her var det både par
kobling og mengde lære. Det ble mye telling men også mange ulike strategier som
ble brukt etter alder og utvikling. De fleste
ville telle ett og ett kort. Noen av de eldste
hadde en «mengde strategi»: de skjønte at
det siste tallet gjelder fortsatt og så legge til
en, så fikk de svaret. Når vi samler de eldste barna i førskoleklubb begynner vi ofte
med matematisk lek/aktivitet som følges
opp med tilsvarende oppgave ark. Når det
gjelder å regne, utforsker vi ulike strategier som å telle med fingrene, gjenstander
(klosser, fargestifter o.l.). Vi øver forståelse
av mengde og etter hvert er det flere strategier som åpner seg. Barna syntes at det er
spennende med matematikk og det er viktig
læring å ta med seg videre: MATTE ER GØY!
Gali Berge, ped. leder Bamsebo barnehage
29
2
Hvordan oppnå et mer
inkluderende læringsmiljø
Arbeidet med å oppnå et mest mulig inkluderende læringsmiljø for alle barn i barnehager og skoler i Kristiansand, foregår i stor
grad gjennom satsingen Forskningsbasert
Læringsmiljøutvikling i Kristiansand (FLiK).
Alle kommunale skoler og barnehager, og
de fleste private barnehager deltar i dette
arbeidet.
Satsingen har tre klare effektmål: Å øke alle
barns sosiale og faglige læringsutbytte, å
redusere omfanget av segregerende tiltak
og å øke trivsel - redusere mobbing.
Kapittelet omhandler hvordan ansatte i
skoler og barnehager arbeider for å nå disse
målene og om hvor langt de er kommet.
Hva er status på FLiK-arbeidet
Måloppnåelse
De tre effektmålene styrer innsatsene i
FLiK-prosjektet. Det er sterkt fokus på å
nå disse og forventninger om kvalitetsutvikling følges opp gjennom samarbeidet
på og med enhetene i tiden framover. Det
overordnede målet er å oppnå inkluderende læringsmiljøer i et sammenhengende
læringsløp.
fordringer i den pedagogiske hverdagen.
Barnehager og skoler arbeider nå på grunnlag av resultatene som kom frem i Kartleggingsundersøkelsen Tidspunkt 1 (T1) fra
2013. Enhetene har prioritert å arbeide med
de tydeligste pedagogiske utfordringene for
å øke kvaliteten i læringsmiljøet. Personalet på alle skolene og barnehagene arbeider
systematisk og regelmessig gjennom pedagogisk analyse for både å forstå sine utfordringer og planlegge tiltak som forbedrer
den pedagogiske innsatsen. Selv om arbeidet med dette har en klar framdrift, er det
fremdeles betydelig variasjon innenfor og
mellom enhetene i hvordan strategien i satsingen gjennomføres.
Det er den pedagogiske kvaliteten på tilbudet til barn og unge som har det største
potensialet for utvikling og måloppnåelse.
Oppvekstsektoren har de siste årene fått
betydelig bedre innsikt i hvordan det nå må
arbeides framover.
Fra konferanse på Kilden med tema effektiv læring.
Fv: Bente Nyborg, FLiK, Line Skov Hansen, LSP, Marianne Godtfredsen, FLiK, Arild Rekve,
Oppvekstdirektør, Mette F. Roth, Leder Oppvekststyret Kr.sand, Ole Hansen, LSP, John
Hattie, Univerity of Melbourne/Visible Learning Plus, James Nottingham, direktør Challenging Learning, Peter Andersen, PhD/forlagsredaktør DAFOLO, Øyvind Jacobsen, FLiK.
Foto: Helge Dyrholm
30
Arbeidet med enhetenes utfordringer
Alle de organisatoriske strukturene som
FLiK-arbeidet forutsetter, er etablert på
enhetene. Det er avgjørende for måloppnåelse at enhetene oppnår økt kollektiv
kompetanse i analyse og tiltaksplanlegging.
Denne kompetansehevingen følges regelmessig opp med ekstern veiledning fra i alt 45
fagpersoner som er utdannet til formålet og
ansatt i sektoren. For å nå målene kreves
en systematiske innsats og samarbeid fra
ledelse og personale i flere år for å gi solid effekt. Men allerede etter to år, melder
mange - både ledere og medarbeidere - at
det har skjedd endringer i hvordan møte ut-
Pedagogisk ledelse
Lederne møtes bydelsvis for å drøfte utfordringer i satsingen. Kvalitet og framdrift
i utviklingsarbeidet er kritisk avhengig av
tydelig ledelse på alle nivåer – fra skole/
barnehageeier til læringsledelse og, i ytterste ledd, mot barna.
De store forskjellene i pedagogisk praksiskvalitet både innen og mellom enhetene, krever en kollektiv og samarbeidende
innsats. Endring og positiv utvikling er nødvendig og helt avhengig av høy grad av metodeintegritet og engasjement på vegne av
31
det moralske formålet i satsingen:
Alle barn skal få utnyttet sitt læringspotensiale og lykkes i sine fellesskaper.
Ambisjonen om inkludering innebærer at
barna skal kunne se at de har utbytte av
læringsaktivitetene de deltar i, oppleve at
de hører til og at de er verdsatt.
gjennomført i løpet av mars og april 2015.
Barn/unge, foreldre og profesjonelle voksne
ved alle barnehager og skoler svarer på de
samme spørsmålene om læringsmiljø og
læringsutbytte som i T1. T2 vil kunne si noe
om den foreløpige effekten av den langsiktige satsingen i prosjektet.
Forskningen
For ytterligere å forstå de pedagogiske utfordringene i kommunen, har forskerne valgt ut fire fokusområder som det er særlig
viktig å studere kvalitativt. Disse studiene
gjennomføres i mars – mai 2015. Disse
studiene vil spesielt utforske barnehageog skoleeierrollen, normalitetsbegrepet i
barnehage og skole, kvalitetsforskjeller
mellom og innen enhetene og barns motivasjon i barnehage og skole i lys av pedagogiske tilbudsforskjeller.
Rapporter om utviklingen
Rapportene fra både de kvalitative studiene og kartleggingens T2, blir rapportert
og lagt fram i oktober 2015. Disse vil inneholde anbefalinger om hvordan sektoren
skal prioritere videre. Det er videre bestemt
at utviklingen i læringsmiljøsatsingen skal
følges om med en kartleggingsundersøkelse
T3 våren 2017.
Opplevd tilhørighet er sentralt for at barn
er inkludert i felleskapet. I fortsettelsen
omtales arbeid som drives i barnehagene
for å avdekke og jobbe mot mobbing også
på dette nivået.
I tillegg til de kvalitative studiene, blir
Kartleggingsundersøkelsen Tidspunkt 2 (T2)
Hvordan jobbes det mot mobbing i
barnehagen
Barnehagen skal ifølge rammeplanen tilby
et inkluderende fellesskap hvor ethvert barn
uavhengig av forutsetninger får oppleve at
de er en betydningsfull person i fellesskapet. Barnehagen skal motvirke avvisning,
mobbing og vold. Et av effektmålene i FLiK
er å skape læringsfellesskaper som gir opplevd tilhøringhet, trygghet og trivsel, hvor
mobbing er redusert. Under kartleggingsundersøkelsen T1 – kom det frem at ca. 40
% av barna svarte ja på at de blir ertet i en
slik grad at de ble lei seg.
i Kristiansand kommune, Foreldreutvalget for barnehagene, Foreldreutvalget for
grunnskolen, Universitetet i Agder og Sørlandets sykehus, avdeling for barn og unges
psykiske helse, viser at det er nødvendig å
øke bevisstheten om mobbing i barnehagen
både i forhold til ansatte og foreldre.
Funnene fra prosjektet «Hele barnet- hele
løpet» totalt sett viser et stort behov for
å forske nærmere på barns stemme knyttet opp mot mobbing, hva ansatte gjør for
å oppdage mobbing og hvilke tiltak som
iverksettes når mobbing oppdages i barnehagen.
Resultatene viser at vennskap og lek er viktig og at utestenging fra lek og vennskap
oppleves som ille for alle barna. 67% av de
ansatte som ble spurt mener det foregår
mobbing i barnehagen. Barna har ulik forståelse av begrepet mobbing, men alle vet
hva det betyr når barn er slemme mot andre barn. Et barn sa følgende: «mobbing er
som å erte, bare litt slemmere». Alle barna kjenner til det å bli utestengt fra lek og
beskriver det som en vond følelse.
Videre bør det forskes på dialogen mellom foreldre og ansatte for å finne mulige
forbedringspunkter for å forebygge og
fange opp mobbing i barnehagen og senere
i skolen. Denne kunnskapen må tas i bruk.
Det går an å hevde at det er de voksnes
holdninger som ligger til grunn for de handlinger som utføres blant barn i forhold til
hverandre.
Det er også gjennomført observasjoner av
barn i lek i barnehagene. Det viser seg at
flere barn som blir utestengt fra lek ikke er
registrert av ansatte i barnehagen.
I tillegg til disse undersøkelsene pågår det,
som et ledd i et doktorgradsarbeid ved
UiA, arbeid/observasjoner ved to småbarnsavdelinger hvor temaet er arbeid med relasjoner i småbarnsavdelinger som forebygger mobbing. Det har også blitt gjennomført
et masterstudie innenfor psykisk helse hvor
hensikten var å få mer kunnskap, ut fra et
folkehelseperspektiv, om hvordan forståelsen og bruken av fenomenet mobbing kan
påvirke hvordan barnet opplever trivsel i
barnehagen.
Forskning viser at en av årsakene til at ungdommer har droppet ut av videregående
skole skyldes mobbing som startet i barnehagen. Ungdommene beretter historier om
ansatte som ikke tok tak i mobbingen og
som ikke tok deres opplevelser på alvor. De
forteller om voksne som sa at de bare måtte
ta igjen, men at de ikke turde. Tidlig innsats
er derfor både viktig og riktig, og arbeidet
må fortsettes når barna kommer i skolealder.
I prosjektet er det gjennomført både kvalitative og kvantitative undersøkelser i barnehagene i Kristiansand. Barna er spurt om
hva de opplever som de viktigste trivselsfaktorene i barnehagen og om hvordan de
forstår mobbing i barnehagen. Foreldre og
ansatte er også blitt intervjuet.
Prosjektet «Hele barnet – hele løpet» som
er et samarbeid mellom oppvekstsektoren
32
33
Hvordan jobbes det mot mobbing i skolen
Mobbing kan være katastrofalt for de som
utsettes for det. Derfor må skolene jobbe
systematisk og langsiktig for å lage trygge
og inkluderende læringsmiljøer. Slike
læringsmiljøer kjennetegnes av at elevene
trives, har det godt på skolen og at det er
fravær av negative handlinger som krenkelser og mobbing. I et slikt miljø jobbes
det systematisk med motivasjon og lærelyst, opplevelse av mestring, felles regler,
arbeidsro og et støttende miljø.
Fordi elevene på 1.-4. trinn ikke svarer på
elevundersøkelsen er det ikke samlede data
for kommunen om mobbing på de lavere
trinnene. Det er trolig enda flere elever i
våre skoler som opplever mobbing flere
ganger i uken. Alle skoler er pålagt å ha trivselsundersøkelser også for 1.- 4.trinn. Rektorene på skolene følger nøye med på den
informasjonen elevundersøkelsen og lokale
trivselsundersøkelser gir, og det forventes
at resultatene blir tatt tak i. Skolenes styre
får del i dette.
Elevenes opplevelse av læringsmiljøet
Elevundersøkelsen for elevene på 5.-10.
trinn viser at 4,7% av elevene i Kristiansandsskolen opplever mobbing jevnlig.
Dette tallet er uforandret siden 2013. 90
elever svarer at de blir mobbet flere ganger
i uken. Det at 90 elever opplever at de blir
mobbet flere ganger i uken er svært alvorlig.
Strategi for å redusere mobbing
I Kristiansand skal skolene bli dyktigere
på å forebygge mobbing gjennom et systematisk arbeid med å å skape inkluderende læringsmiljøer (FLiK). Sektoren har
bestemte kvalitetskjennetegn for det psykososiale miljøet i skolen.
Oppvekstdirektør Arild Rekve (til høyre) var medlem av Djupedalutvalget, som har utredet
forslag til endringer i opplæringslovens paragrafer mot mobbing. NOU: Å høre til.
I nivåbeskrivelse 4 “På sitt beste” heter
det: “Elevundersøkelsen viser at elevene
opplever trygghet, trivsel og tilhørighet på
skolen. Elevene viser omsorg og respekt
for hverandre i skolehverdagen, verdsetter
samarbeid og bidrar på denne måten til å
skape et inkluderende læringsmiljø. De profesjonelle voksne jobber i tråd med skolens
sosiale handlingsplan som bygger på den
kommunale veilederen. Tiltakene dokumenteres i skolens årshjul som evalueres jevnlig.
Elever og foresatte opplever og viser at de
er reelle og viktige samarbeidspartnere for
utviklingen av skolens psykososiale miljø.”
For å nå dette målet er det viktig at skolen
jobber kollektivt med sine utfordringer og
utvikler en felles praksis.
svært kompliserte og at de krever en annen
kompetanse enn det skolen besitter. I slike
saker må foresatte, elever og skolene ha et
alternativ for å få hjelp og støtte.
Høsten 2013 ble Beredskapsteamet mot
mobbing lansert i sektoren. Teamet fungerer som et sikkerhetsnett når skolens
rutiner ikke er iverksatt eller ikke har ført
frem. Teamet har fra oppstarten fått rundt
20 henvendelser. De fleste kommer fra
skoleledere, men også noen fra foresatte.
Teamets rolle har i de fleste sakene vært å
gi råd i skolens håndtering av mobbesaker.
I andre saker har det vært aktuelt å bidra
med bistand fra Mobiltteam. De kan være
med å trygge situasjoner og å observere i
uoversiktlige saker.
Skolene skal ha gode rutiner for å forebygge
og håndtere mobbing. Hovedregelen er at
henvendelser knyttet til mobbing tas opp
med skolen. Det forventes at skolen håndterer dem på en profesjonell måte. Noen
saker avdekker at alle rutiner ennå ikke er
på plass, eller at rutinene ikke er fulgt eller
iverksatt. Det kan også være at sakene er
34
Alle barneskolene har skolefritidsordning
(SFO). Skoleåret 2014/15 er det 2.378 barn
som går i SFO. Det er flest på de første
trinnene. Av førsteklassingene er det 77 %
som har tilbud i SFO. I fortsettelsen belyses
arbeidet i SFO relatert til inkluderende
læringsmiljø.
35
Hvordan arbeider SFO for et mer
inkluderende læringsmiljø
Skolefritidsordningen skal legge til rette for
lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser
hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Blant de områder som
er prioritert er: Kvalitet og innhold, tilrettelegging av lek og barnestyrte uteaktiviteter,
forbedret kommunikasjon med foreldre og å
sikre kvalifisert personale.
både ansatte og barn.
Det er viktig med god informasjon. Brukerundersøkelsene har vist at kommunikasjonen med foreldrene bør bli bedre. Det
gjelder både informasjon om SFO generelt
og informasjon om eget barn. Det er en
av grunnene til at barneskolene og barnehagene i nærområdet møtes og planlegger
overgangen i fellesskap. Barn og foreldre
besøker skoler før skolestart. Ved oppstart
av SFO i august er det vanlig med ekstra
god personaldekning. Det er viktig med nok
tid slik at barn og foreldre blir godt mottatt,
føler seg velkommen og ivaretatt.
Overgang barnehage- SFO /skole
SFO er for mange barn det første møtet med
skolen. Overgangen fra barnehage til skole
er spennende for både barn og foreldre. De
skal bli kjent med mange nye mennesker,
Uteområdet ved Voie skole. Foto: Helge Dyrholm
36
Relasjonen mellom barnet og ansatte
Alle skal bli sett, hørt og verdsatt. Barnet
må oppleve at de ansatte ønsker det beste
for dem. De ansatte må støtte, hjelpe og
legge til rette for at barna kan utvikle seg
best mulig. Brukerundersøkelsene viser at
foreldrene opplever at barna trives og at
de ansatte har omsorg for deres barn. De
ansatte deltar i FLiK-grupper, sammen med
ansatte på den skolen skolefritidsordningen
tilhører. Dette gir personalet en god mulighet til å fange opp og arbeide med relasjonen barn-ansatt.
Lek og barnestyrte uteaktiviteter er satsingsområde i SFO. Skolegårdene er i all
hovedsak godt tilrettelagt for barns lek og
utvikling, men dette krever kontinuerlig
oppmerksomhet.
I utvikling av skolegårdene er elevenes
medvirkning sentral. I prosjektet “Aktiv ute”
har elevene kommet med ønsker og innspill
til utforming og aktiviteter i skolegården.
Evalueringen “SFO i fremtiden”
Mange foreldre har gitt uttrykk for at oppdelingen mellom SFO og skolen forøvrig
er uhensiktsmessig og fører til merarbeid. I
2013 ble SFO i kommunen evaluert. Hovedfunnet var at det er store muligheter for videreutvikling og forbedring ved å samordne
SFO og skolens øvrige virksomhet bedre.
Vennskap
Det sosiale har alltid vært en sentralt i
SFO. Alle skal være en del av fellesskapet.
Alle trenger en venn. Ingen skal krenkes,
mobbes eller holdes utenfor. I SFO - undersøkelsen fikk foreldrene spørsmål om i
hvilken grad barnet hadde godt vennskap
med andre barn. På de skolene der foreldre ga lav skår, måtte SFO vurdere hva som
kunne gjøres for å inkludere alle i fellesskapet. De aktuelle skolene tok tak i problemstillingen, vurderte situasjonen og iverksatte tiltak. Ingen skoler fikk tilbakemelding
om at barn ikke hadde noen å leke med to
år på rad.
Det er potensiale både på kommune- og skolenivå. Oppvekststyret vedtok blant annet
at SFO integreres i skolens læringsmiljøsatsing, fagoppfølging, kompetanseprogram
og lignende på en hensiktsmessig måte. Et
tettere og bedre samarbeid blant de ansatte
på skolen vil i neste omgang komme elevene til gode. Ledelsen har ansvar for at SFO
er en integrert del av skolen.
Lek og barnestyrte uteaktiviteter
Mer og mer av barns hverdag er styrt av
voksne, både på skolen og i fritiden. Derfor er det spesielt viktig at skolen legger til
rette for lek og barnestyrte uteaktiviteter
i SFO. Barn uttrykker seg gjennom leken.
De bearbeider egne opplevelser. Det er mye
læring og mestring i å ta initiativ, bestemme
regler, late som, spille og fordele roller,
forhandle, løse konflikter og så videre. Å få
delta i leken er viktig. Det danner grunnlag
for vennskap og trivsel. Lek og samhandling
med andre barn legger grunnlag for videre
læring og utvikling.
En inkluderende skole forutsetter at alle
elever tar aktivt del i det sosiale livet og
fellesskapet på skolen. Elevene må involveres i arbeidet med læringsmiljøet og
sikres medvirkning i forhold til sin egen opplæringssituasjon.
Elevers holdninger og handlinger er sentrale. De er viktige både i utvikling og gjennomføring av tiltak for å fremme et godt og
trygt læringsmiljø. Skoler som lykkes i å utvikle et godt læringsmiljø lar både elever,
foreldre og lærere medvirke i dette arbeidet.
37
Språkutvikling for flerspråklige barn i
barnehagen
Medvirkning
Barn der begge foreldrene har et annet
morsmål enn norsk, omtales som flerspråklige barn. I Kristiansandsbarnehagene
går det pr mars 2015 782 flerspråklige barn.
Dette utgjør ca.15 % av barnehagebarna.
må derfor arbeides aktivt på mange fronter
for å rekruttere barn tidlig til barnehage.
Det er viktig med informasjon til foreldre
om barnehagens betydning i tilegnelsen av
et nytt språk og om tiden det tar å lære seg
det godt nok. Både helsestasjoner, barnehager og skoler er aktive kilder til informasjon om dette.
Noen barnehager har flere flerspråklige
barn enn andre. Disse barnehagene ligger
i Sentrum, Vågsbygd, Tinnheia og Hånes. I
disse barnehagene er det fra 30% til 73 %
flerspråklige barn.
Fra KUU’s konferanse 2015. Temaet var bl.a. psykisk helse og lekser. Foto: Helge Dyrholm
skoletid og Praktisering av ordens- og oppførselsregler.
Elevmedvirkning i skolen øker trivsel og
læring. I prinsippene for Vurdering for
læring heter det blant annet at barns forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de
er involvert i eget læringsarbeid ved blant
annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
Medvirkning reduserer mobbing og bidrar til
sosial utvikling. Elevmedvirkning dreier seg
på mange måter om å skape god psykisk
helse, mer gledesfylt læring og vitalitet i
skolen. Elevdemokrati er en viktig brikke for
å bygge opp og styrke elevers innflytelse.
Elevråd og ungdomsutvalg har her en sentral rolle.
De som fulgte debatter og innlegg ble igjen
minnet på at ungdom har mye verdifullt å
komme med i saker som angår dem selv
og samfunnet rundt dem. Utfordringen kan
ofte være å finne flere arenaer hvor barn og
ungdom kan få anledningen til å bli hørt. I
tillegg er det ikke sikkert at de kanaler og
metoder som brukes for at voksne skal gi
sine tilbakemeldinger på saker, egner seg
like godt for alle barn og ungdom.
Når elevene blir medskapere av et
læringsmiljø der alle kan være den beste
versjonen av seg selv, vil alle tjene på det.
Kristiansand ungdomsutvalg (KUU) fortsetter sitt arbeid. I tillegg er den årlige elevrådskonferansen en viktig arena hvor
ungdom møtes for å diskutere saker de er
opptatt av. Over 160 elever fra elevrådene
på ungdomsskolene i Kristiansand møtes en
hel dag til innlegg og debatt om forhåndsbestemte emner. Årets emner var Mental
helse/«generasjon prestasjon», Lekser og
I skole og barnehage er det flere grupper
som, av ulike årsaker, møter utfordringer i
ønsket om å være en del av et felleskap.
I denne meldingen settes fokus på en av
disse gruppene: Flerspråklige barn i barnehagen.
38
Mange foreldre til flerspråklige barn i barnehage og skole får tilbud om å delta på foreldreveiledning gjennom International Child
Development Program (ICDP). Her samles
grupper av foreldre sammen med en norsk
veileder og en veileder som snakker foreldrenes språk. Kongsgård barnehagesenter
er en aktiv foregangsbarnehage når det
gjelder ICDP. Deltakerne roser tilbudet og
uttaler at det er verdifullt når man er foreldre i et nytt land.
Kongsgård barnehage på Lund har 46 heldagsplasser for flerspråklige barn i alderen
0-5 år fordelt på 3 avdelinger. Dette er et
tilbud for nyankomne flyktninger, hvorav 8
plasser er øremerket barn i Statlig Mottak.
Etter ca. 1 år i Kongsgård barnehage tilbys
barna plass i ordinær barnehage. Det er en
god ordning for å sikre at denne gruppen
barn fortsetter i barnehage.
Det er ønskelig å øke antallet flerspråklige barn i barnehagene.
Barnehagen gir viktig bidrag i arbeidet med
å inkludere mennesker i det norske samfunnet. I barnehagen lærer barna norsk
språk, som er avgjørende for å kunne delta
i et moderne demokrati. Utviklingen av deltakelse i barnehage er positiv. Det er ønskelig at alle flerspråklige barn går i barnehage.
Staten har siden 2006 finansiert forsøk
med gratis kjernetid i utvalgte kommuner.
Formålet var å øke andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehage, bedre norskkunnskapene for flerspråklige barn, bidra til
sosialiseringen generelt og forberede barna
på skolestart. Resultatene fra dette forsøket
er gode. Der det ble tilbudt gratis kjernetid
steg rekrutteringen av barn med innvandrerbakgrunn. Disse barna scoret også bedre på
lesing og regning i 1. og 2. klasse. Resultatene for barn med norsk språkbakgrunn ble
ikke påvirket. (Kilde: Fafo og SSB) Kristiansand kommune deltok ikke i dette forsøket,
men disse resultatene bør også være interessante for oss å ta hensyn til når det tenkes
rekruttering i framtiden.
Enkelte barnehager rapporterer i inneværende barnehageår at de har fått
flere flerspråklige barn som starter seinere i barnehage enn før. Barn kommer
i barnehage som 4 åringer, uten å kunne
noe norsk. Når vi vet at barnehagen er den
beste arena å lære seg et nytt språk i, og vi
vet at det tar fra 5-7 år å lære seg et nytt
språk så godt at det kan brukes som redskap for læring i skolen, er det bekymringsfullt at barn starter seint i barnehagen. Det
Kunnskapsdepartementet har ute til høring
et forslag til endring av Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Dersom dette blir
vedtatt vil det innføres 20 timer gratis kjer-
39
Foreldresamarbeid med flerspråklige
familier i barnehagen
Hovedfokus er å få i gang et godt foreldresamarbeid og deretter å videreutvikle dette.
Foreldresamarbeidet må tilpasses den enkelte familie. Barnehageansatte møter
foreldre som har overlevd krig og tortur
med traumer som konsekvens. De møter
arbeidsinnvandrere som skal være i Norge
i kortere perioder og familier hvor kun den
ene av foreldrene ikke er norskspråklig. Det
kreves lydhørhet, respekt, nysgjerrighet og
individuell tilpasning for å få til et godt samarbeid med alle foreldre. Spesielt kreves
det i møte med flerspråklige familier og
deres utfordringer. Mange familier er sårbare.
Å kunne snakke med ansatte i barnehagen
som snakker deres eget språk gir en stor
trygghet for foreldrene. Flerspråklig ansatte
er også viktige som brobyggere til det øvrige
personalet og mellom barna.
Skal sektoren lykkes med å nå effektmålene i FLiK er det av stor betydning at
også lærerutdanningene er fortrolige med
det utviklingsarbeid som drives i Kristiansand.
Mange av de som er fremtidens lærere i
våre skoler og barnehager vil ha fått sin utdanning ved UiA. Det er derfor naturlig å se
på sektorens rolle som lærerutdanner.
Kurs for barnehageansatte i språkstimulering med Torhil M. Olsen. Foto: Helge Dyrholm
Rollen som lærerutdanner
netid for 4 og 5 åringer i familier med lav
inntekt.
den viktigste faktoren for barns språkutvikling i barnehagen. Ansatte trenger fagkunnskap om hva som er godt språkarbeid
i barnehagen for å kunne bidra best mulig
i barnas språkutvikling. Det er en fordel at
barnehageansatte har kjennskap til barnets
morsmålskompetanse, som ofte er aldersadekvat. Det danner grunnlaget for innlæringen av et nytt språk.
Kristiansand kommune har et godt samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) rundt
lærerutdanning for skole og barnehage.
Mange skoler og barnehager er praksisarenaer for studentene på grunnskolelærerutdanningen (GLU), barnehagelærerutdanningen (BLU) og for Praktisk Pedagogisk
utdanning (PPU). Dette arbeidet oppleves
som positivt for enhetene som deltar.
dre fagområder er IKT et relativt nytt felt.
En kompetanseheving for å styrke IKT bør
derfor omfatte både praksisfeltet og utdanningen av nye lærere i barnehage og skole.
Ved å samarbeide om dette, styrkes hverandres satsing. Innenfor dette feltet har kommunen og UiA invitert hverandre inn på IKTarenaer hvor det deles både utfordringer og
kompetanse.
Noen barnehager er tildelt ekstraressurser til arbeid med språkstimulering for
flerspråklige barn og har støttepedagog i
norsk. Deres arbeid dreier seg om planmessig språkstimulering via lek og aktiviteter i
smågrupper av barn. Ressursene oppleves
av barnehagene som verdifulle, men alt for
knappe. Alle barnehager som har søkt om
ekstraressurser ønsker flere kompetente
ansatte til å kunne arbeide spesielt med
språk. De erfarer at det gir gode resultater
å sette inn ekstra innsats tidlig.
Modell og Mentor, kurset for de som jobber som lærerutdannere innen GLU, har nå
kommet inn i en fast form. Skolene deltar
etter en rullering, med praksislærere og
leder(e). I tillegg er et tilsvarende kurs for
lærerutdannere innen BLU kommet i gang.
Dette har fått navnet Samspill og Helhet i
BLU. Da dette kurset ble arrangert for første
gang var det 120 søkere til 60 plasser.
Alle lærerstudenter ved UiA har en innføring
i FLiK-prosjektet som en del av sitt pensum.
Dette er en naturlig følge av det faktum at
flertallet av de som om kort tid skal jobbe
i kommunens skoler og barnehager har sin
lærerutdanning nettopp fra UiA.
Dersom begge ordningene trer i kraft vil
dette gjelde en del av de flerspråklige familiene. Et økonomisk argument for å velge
å ha barna hjemme er dermed kraftig redusert. Særlig fordi en del av familiene vil
komme inn under begge ordningene og ha
stor reduksjon i sine barnehageutgifter.
Arbeid med språkstimulering i
barnehagen
T1 undersøkelsen viste at 23 % av 4- og
5-åringene i barnehagen hadde mangelfulle
språkferdigheter, det vil si problemer med
å uttrykke seg, forstå språklig kommunikasjon, mangelfull begrepsforståelse og
problemer med å bruke hele setninger på
norsk. Barnehagene har tatt dette inn over
seg. Språkstimulering er en vesentlig del av
barnehagens arbeid.
Den enkelte ansattes relasjon til barnet er
40
De samarbeidsarenaer som finnes mellom
UiA og skolene og barnehagene i Kristiansand, spiller derfor en viktig rolle i forhold
til arbeidet med å få til et mer inkluderende
læringsmiljø i skoler og barnehager.
I barnehage og skole er det utviklet et samarbeid mellom kommunen og UiA når det
gjelder IKT- feltet. Sammenlignet med an-
41
Fargespill
Oppsummering
er noen resultater fra skolenes T2 i ferd
med å komme inn. Disse viser en positiv
utvikling på trivsel og læringsresultater.
Dessverre kan det se ut som om ikke alle
enheter har den samme fremgangen.
Hvor er sektoren nå i forhold til de tre effektmålene i FLiK? Selv om resultatene fra
T2 ikke er klare ennå er det mulig å se noen
områder der det fremdeles er utfordringer.
I Kvalitetsmeldingen for 2014 ble det pekt
på at sektoren ikke er god nok på å forhindre
mobbing. Årets melding viser at det fremdeles er mange skolebarn som opplever
mobbing jevnlig. Det må kunne sies å være
en tankevekker at antallet ikke har gått ned
det siste året. For den som opplever mobbingen er det svært alvorlig. Det er viktig
å ikke se seg blind på antallet saker, men
jobbe for en god løsning av hver enkelt sak.
I sitt foredrag for alle ansatte i skolene og
barnehagene, pekte Thomas Nordahl på at
forskjellene mellom enhetene innad i kommunen er større enn mellom Kristiansand
og andre sammenlignbare kommuner. Det
vil være en utfordring fremover å avdekke
årsaker til dette og å løfte de enheter som
kommer dårlig ut. Dette arbeidet pågår.
I samarbeid med Kilden har to skoler i Kristiansand satt opp et musikkspill, en forestilling, basert på flerspråklige og norske
barns egne erfaringer med tekst og musikk
fra sine hjemland. Det er barndommens
toner som ble formidlet.
hatt undervisning på skolene og elevene
har hatt prøver på Kilden. Forestillingene
ble gjennomført i november 2014 og mars
2015.
Kilden ønsker å fortsette samarbeidet med
skoler. Det har til nå vært vanskelig å rekruttere en ungdomsskole i dette arbeidet.
Det jobbes med å fortsette et samarbeid
for å skape en ny forestilling neste år.
Ideen er hentet fra Bergen mens oppsetningen har fått sitt særpreg gjennom de barna
og ungdommene som bidrar i Kristiansand.
Dyktige musikkpedagoger fra Kilden har
I effektmålene er det sentralt at målene
gjelder alle barn. Årets melding har satt
fokus på inkludering av flerspråklige barn i
barnehagen. Her er det spesielt viktig med
tidlig innsats. I neste års melding vil det
være naturlig å se nærmere på flerspråklige
barn i skolealder.
I barnehagen har mobbing til en viss grad
vært et ikke-emne. Det vil bli en sentral oppgave for kommunen å følge opp det arbeidet som er satt i gang med å avdekke og
forske på dette feltet.
Resultatene fra T1 viste at det er store forskjeller mellom enhetene. I skrivende stund
Fargespill i Kilden. Foto: Bente Jansen
42
43
Avslutningsdag på ICDP-gruppa
mye feil informasjon fra andre landsmenn
da vi kom til landet om at vi ikke bestemte
over barna våre her. Når barnet gråter nå
har jeg lov til å si nei og sette grenser. Det
har gitt meg større trygghet på å være
foreldre.
Den flerspråklige veilederen i gruppa vår
gjør oss trygge på at det vi har lært på ICDP
blir med oss resten av livet. En tidligere deltaker har sagt etter to år: «Du, det der med
ICDP, det er noe fantastisk. Før turte jeg
ikke å gå på foreldremøter, men nå, nå går
jeg på foreldremøtene og jeg til og med
snakker på møtene!!»
- Veldig lærerikt. Det har hjulpet datteren
min. Nå kan jeg kontrollere følelsene mine
når jeg snakker. Det har hjulpet meg til ikke
å skrike. Jeg kan se forandringer hos min
sønn, til og med læreren sier hun ser forskjell. Nå hjelper han andre medelever. Jeg
forstår at mitt forhold til barnet mitt er viktig. Vår kommunikasjon har forandret seg.
Jeg gir barnet mitt mer frihet.
Vi vet at vi som deltakere har forskjellig
fortid og forskjellig framtid. En av mødrene
bor alene i mottak med sine to barn. Hun
har fått flere avslag på asylsøknaden sin.
Vi vet alle at hun høyst sannsynlig vil bli
uttransportert til en urolig og usikker framtid i et krigsherjet land en av de nærmeste dagene. «Hvordan går det med deg?
Er du mye redd?» spør vi henne. Med tårer
i øynene ser hun på oss og sier ord som
oppsummerer det aller viktigste vi har opplevd gjennom de 12 møtene våre: «Jeg er
så takknemlig for at jeg har vært her. Og så
takknemlig for at jeg har fått delta på alle
møtene. Jeg har forandret meg. Barna har
forandret seg. Vi er mye nærere hverandre.
Jeg vet at uansett hvor vi blir sendt nå, skal
vi være sammen. Jeg klarer å være en god
mor for barna mine nå»
Jeg har lært å forklare ting til barnet og
også å be om unnskyldning. Før var det
mer kommando, nå forklarer jeg mer. Jeg
ser at barnet lytter mer når vi snakker sammen. Mye av det jeg før gjorde uten å ha
tenkt særlig over det, har jeg nå et bevisst
forhold til. Det er stort.
Vi sitter rundt bordet, tett sammen, i det
lille møterommet i barnehagen. Åtte kvinner og menn som har det til felles at vi alle
er omsorgsgivere for ett eller flere barn eller ungdommer.
men og deler ut kursbevis, tar vi som sitter
rundt bordet ordet etter tur for å dele med
hverandre det som har betydd mest for oss
disse 12 ukene.
- Nå har jeg lært mye mer om tålmodighet.
Jeg var trist før men nå har jeg lært å være
sammen med barna. Barna merker at jeg er
mer tålmodig. De forandrer seg. Vi respekterer hverandre bedre. Programmet hjelper
meg til å bli en tydeligere mor. Sønnen min
skjønner at jeg er mor og har større respekt
for meg.
Det har gått tolv uker alt, det var vinter da
vi startet, men nå er våren og varmen her.
Varme er det også i det tette fellesskapet
rundt bordet. Noen av oss har felt tårer underveis. Det har vært mye latter. Mange har
delt med felleskapet noe av det som kan
være vanskeligst å snakke om; nemlig oss
selv og de barna vi er glade i og har omsorgen for. Vi ønsker så inderlig at de skal
klare seg bra i livene sine. Før vi feirer sam-
Før var barna nervøse. Nå er de trygge.
Trygge foreldre gir trygge barn. Vi fikk så
44
Den neste som tar ordet har vært mange år
i Norge. Hun har ikke deltatt på ICDP før nå
fordi hun har hatt permisjon fra norskopplæringen i forbindelse med barnefødsler. Mens jeg har gått på kurs har jeg for første
gang vært med min sønn ut på lekeplassen.
Jeg har ikke turt det før. Det var så kjekt.
Sønnen min likte det også. Han ble veldig glad og sa til meg: «Kan du ikke være
med meg en gang til, mamma. Det var så
kjekt.»»
Birgitte Spikkeland,
fagleder Kongsgård barnehagesenter
Hva vi skje med oss når vi skiller lag i dag
og ikke skal møtes hver uke lenger.? Fortsetter vi da å gjøre gode erfaringer med
barna våre? Forstår vi dem og oss selv på
en ny og bedre måte nå? Vil vi fortsatt klare
å stille oss spørsmål om hvordan det kan
føles «å være i barnets sko»?
45
3
Flere får gjennomført det
13. årige læringsløpet
Dette kapitlet bygger på utfordringsbildet
fra tilsvarende kapittel i fjorårets melding
hvor overganger, viktigheten av delaktige
og involverte ledere og fokus på klasseromspraksisen i forhold til blant annet de fire
prinsippene i Vurdering for læring, ble trukket frem.
Videre trekkes viktigheten av at lederne på
alle nivåer er delaktige og involverte i utviklingsarbeid fremover, og det sies noe om
hvordan ledere kan få støtte i arbeidet med
utfordringsbildet i FLiK.
Siste del beskriver ulike innsatser som
pågår eller er i oppstarten for at sektoren
i størst mulig grad skal lykkes i forhold til
effektmålene i FLiK generelt og for at flere
elever i kommunen skal få gjennomført det
13. årige læringsløpet.
Hva er konsekvensene for de elevene som
ikke fullfører læringsløpet sett fra et folkehelseperspektiv? Hva er status for elevene i
Kristiansand kommune?
Avslutningsvis trekkes det frem hvilke utfordringer sektoren står overfor i forhold til
å få flere elever til å fullføre læringsløpet.
I første del svares det på spørsmålene over.
I tillegg beskrives pågående arbeid i forhold
til overgangene barnehage - SFO/skole og
ungdomstrinn - videregående skole.
Å fullføre læringsløpet er viktig i forhold til
folkehelse
I mars 2014 publiserte Høgskolen i Oslo og
Akershus den omfattende rapporten Sosial
ulikhet i helse - en norsk kunnskapsoversikt. Den gir en oversikt over sosial ulikhet i
helse i Norge - og sier mye om konsekvensene når elever ikke fullfører opplæringsløpet.
sosialhjelp og annen støtte er mye høyere
i denne gruppen enn i andre utdanningsgrupper.
På en konferanse i Kristiansand 10. september 2014 trakk Thomas Nordahl ved Senter
for praksisrettet utdanningsforskning frem
klare fakta: Å gjennomføre videregående
opplæring (vgo) er avgjørende for å komme
inn i yrkeslivet.
Det er godt dokumentert at sviktende skolegang og frafall fra videregående skole er
knyttet til senere helse- og levekårsproblemer (NOU 2009:10, kap.9.)
Mens 2,8 prosent med fullført vgo mottar ulike stønadsordninger som 24-åringer
(uføretrygd, sosialhjelp, attføring, rehabilitering, dagpenger), mottar hele 19,5
prosent uten fullført vgo en eller flere
av disse trygde- og stønadsordningene
som 24-åringer. Grunnskolen har altså en
avgjørende betydning for gjennomføringsgraden i vgo. Hvordan står det så til i
Kristiansand?
De som avbryter skolegangen har større
sjanser for å havne utenfor eller i en marginal posisjon i arbeidsmarkedet. Sannsynligheten for å være registrert som arbeidssøker hos NAV er også funnet å være
tre til fem ganger større for dem som ikke
har fullført videregående opplæring, og
sannsynligheten for å motta uføretrygd,
Elevbedrift gir god praktisk46
læring. Foto: Helge Dyrholm
47
Status i Kristiansand i forhold til
gjennomføring av læringsløpet
Overganger viktige rammer for
sammenhengende læringsløp
Som nevnt tidligere har karakterene fra
grunnskolen svært stor betydning for om
elever fullfører og består videregående opplæring.
Det er et viktig prinsipp for oppvekstsektoren å få til et sammenhengende læringsløp
for barn og elever i kommunen gjennom å
sikre gode rammer og strukturer for overgangene. Dette kan bidra til at flere av elevene fullfører læringsløpet. Det er lagt ned et
grundig arbeid fra oppvekstdirektørens side
for å legge til rette for gode overganger i
begge ender av grunnskolen i Kristiansand overgangen fra barnehage til SFO/skole og
overgangen til videregående. Nettopp derfor er det disse overgangene som beskrives
og belyses under. I tillegg orienteres det om
hvordan fordeling av kompetansemål og
nasjonale prøver fra Utdanningsdirektoratet
kan være en støtte i arbeidet på alle trinn
og nivåer.
Det betyr at barnehage, skole, helsestasjon og skolehelsetjenesten derfor også
er grunnpilarer i kommunens folkehelsearbeid. Folkehelse omtales nærmere i kapittel
4.
Mål for oppvekstsektorens innsats er at
barn og unge i Kristiansand skal realisere
hele sitt potensiale gjennom opplæringsløpet for å danne best mulig grunnlag i forhold
til videre utdanning og på sikt i arbeidslivet.
I Handlingsprogrammet er det indikatorer
på måloppnåelse, vist i bildet under, som uttrykker kommunens mål for oppnådd gjennomføring i Vg1 samt grunnskolepoeng.
Folkehelse: Færre ungdom faller utenfor utdanning og
arbeidsliv
Status
2014
Mål
2015
Mål
2016
Indikator: %-andel elever som fullfører og består VG1
80,7
83,0
85
Grunnskolepoeng
40,1
40,5
41
(Jfr. Forslag til Handlingsprogram 2015 - 2018:74)
Det er store forskjeller mellom ungdom
med få og ungdom med mange grunnskolepoeng i andelen som fullfører og består videregående opplæring.
mer i opplæringsløpet før de slutter (jfr. Utdanningspeilet).
Av elevene som gikk ut av grunnskolen i
Kristiansand våren 2013 har 80,9 prosent av
elevene til nå fullført og bestått Vg1(pr.des.
2014). I denne gruppen har kun 42 prosent
av elevene som har 0 > 30 grunnskolepoeng ved avsluttende 10. trinn så langt
bestått Vg1.
Under én av ti med mindre enn 25 grunnskolepoeng fullfører og består, mens andelen blant dem med mer enn 55 grunnskolepoeng, er tilnærmet 100 prosent. Det viser
seg at antall grunnskolepoeng også har stor
betydning for hvor langt ungdommen kom-
År
Kristiansand kommune (2012 - 2013)
12 - 13
%
Gjennomføring og overganger i videregående opplæring.
Andel elever, lærlinger og lærekandidater som har fullført og bestått Vg1
80,9
Andel elever, lærlinger og lærekandidater som har:
%
Fullført og bestått VG1 (0 - <30 grunnskolepoeng)
42,0
Fullført og bestått VG1 (30 - <40 grunnskolepoeng)
81,8
Fullført og bestått VG1 (40 - <50 grunnskolepoeng)
95,3
Fullført og bestått VG1 (> = 50 grunnskolepoeng)
99,3
(Tall hentet fra Puls-kommune)
48
på felles faglige tema for barnehage, SFO/
skole. En felles kompetanseheving innenfor
tema språkopplæring skal utvikles med utgangspunkt i god lokal praksis og erfaringsdeling. Pedagoger innenfor barnehage, SFO
og skole inviteres bydelsvis til kurs i oktober, med oppfølging vinteren 2016.
Overgang barnehage -SFO/skole
Barnehage og skole er deler av samme utdanningssystem. Begge er institusjoner for
dannelse, lek, læring og omsorg, men de
har ulik egenart. Barna som starter på skolen vil møte både noe de kjenner godt fra
barnehagen, og de vil møte mye nytt. Slik
må det være fordi de to institusjonene har
ulike mandat, men en sammenheng i innholdet må jobbes med fra både barnehagen
og skolen. Overgangen til skolen bidrar til
vekst og utvikling hvis det legges til rette
for en god sammenheng og gode rutiner for
overgangen. En smidig og god overgang er
viktig for det videre opplæringsløpet i og
med at det representerer en god start.
Overgang ungdomstrinn-videregående
skole
I løpet av de siste årene har grunnskole og
videregående skole innledet samarbeid på
stadig flere områder. Det skyldes erkjennelsen av at skoleslagene må være enda
mer koordinert og målrettet i innsats skal
det lykkes å øke andelen elever som fullfører det 13.årige læringsløpet. Grunnskoleteamet hos Utdanningssjefen i Vest-Agder
fylkeskommune uttrykker at samarbeidet
med Kristiansand kommune innenfor utdanningssektoren fungerer godt. En egen
samarbeidsavtale er under utvikling og
skal ferdigstilles våren 2015 . Den tar for
seg sentrale områder for samarbeidet med
rolleavklaring og rutiner. Som innspill til
kvalitetsmeldingen 2015 ber Fylkeskommunen Kristiansand gjøre en ekstra og
særlig innsats videre i forhold til fagene
matematikk og naturfag. Elevene får avsluttende karakterer i disse fagene etter første
år på videregående, og forkunnskapene fra
grunnskolen blir ekstra avgjørende. Det er
i matematikk og naturfag flest elever ikke
består.
Barnehagene og skolene i Kristiansand har
etablerte bydelsgrupper som skal jobbe
med rutiner for overgangen mellom barnehage og skole, med utgangspunkt i Kristiansands årshjul og veileder på dette området
(omtalt i kval.meld.2014 s.56.) Gruppene
har et nært og godt samarbeid om hvordan
overgangene skal foregå i bydelene. En videreføring av arbeidet er i gang hvor det ses
En annen utfordring Fylkeskommunen tar
opp for å lykkes med målet om fullført og
bestått videregående opplæring, gjelder
mangel på læreplasser. I samarbeidsavtalen mellom Kristiansand kommune og VestAgder fylkeskommune er flere læreplasser
i kommunen et prioritert felt. Hvordan kan
kommunen rekruttere lærlinger på nye fagområder?
49
de ferdigheter i alle fag og er også en god
støtte i forhold til å skape gode overganger.
Prøvene skal gjennomføres om høsten, kort
tid etter at elevene har startet på 5., 8. og
9. trinn. Prøvene på 8. trinn forteller hva
elevene har med seg av grunnleggende ferdigheter fra barnetrinnet, og det er mulig
for skoleeier å tilbakeføre resultatene på 8.
trinnet til avgiverskolene på 7. trinn.
Tallmateriale fra kilden Skoleporten tyder
på at andel elever fra Kristiansand med
bestått videregående opplæring har økt de
siste tre årene fra 72 prosent i 2011 til 77
prosent i 2013. Utviklingen er positiv. Dette
er tall som følges og drøftes og er tema på
felles samlinger. Hvordan kan LK06 og Utdanningsdirektoratet være en hjelp i overgangsarbeidet? Kompetansemålene i LK06
er for grunnskolen lagt etter 2., 4., 7. og
10. årstrinn og gir klare føringer for en
opplæring som skal føre til helhetlig kompetanse. Målene er en hjelp i forhold til å
oppnå sammenhengende læringsløp på
tvers av hovedtrinn.
Prøvene på 9. trinn i lesing og regning er
de samme prøvene som blir gjennomført på
8. trinn og de sier noe om hva elevene har
lært det siste året. Dette er knyttet tett opp
til arbeidet med lokalt læreplanarbeid som
vil bli beskrevet nærmere senere i kapitlet.
Ledelse av det pedagogiske arbeidet i alle
ledd ved enhetene er prioritert felt.
Kompetansemål og nasjonale prøver
en hjelp i overgangene i skolen
De nasjonale prøvene måler grunnleggen-
Kvalitetskjennetegn som støtte i arbeidet med utfordringsbildet i FLiK
Når enhetene har identifisert hvilke effektmål de skal jobbe med på bakgrunn av sitt
utfordringsbilde, må enhetene iverksette
innsatser for å nå målet. I Kristiansand er
det utviklet kvalitetskjennetegn for fem
innsatsområder. Disse innsatsområdene er
skolens psykososiale miljø, klasseledelse,
vurdering for læring og tilpasset opplæring,
læringsresultater og skoleutvikling. Figuren
viser hvordan effektmålene er knyttet sammen med de fem innsatsområdene. For
hvert av innsatsområdene er det utviklet
kvalitetskjennetegn som beskriver hva slags
praksis som er ønsket i kommunen. Det blir
prosjektgruppa i FLiK og øvrige støttetjenesters oppgave å bistå skolene med ressurser i arbeidet på de ulike områdene.
munens overordna målformulering, effektmål i FLiK og utviklingsområder som det
skal jobbes med for å nå målene. Enhetens
arbeidsplan for FLiK er gjeldende plandokument for skolene. Arbeidsplanen inngår som
del i møtet og er forpliktende for enheten.
I løpet av inneværende skoleår er nye
kvalitetsutviklere skolert slik at Oppvekstdirektøren står bedre rustet til å følge opp
enhetene i det pågående utviklingsarbeidet
fra høsten 2015.
Det er nytt at noen av FLiK-veilederne
inngår i ordningen kvalitetsutviklingssamtaler sammen med representanter fra
Oppvekstdirektørens stab. Dette gjøres for
at fokus og retning i sektoren skal blir enda
mer samkjørt.
Vi har satt oss effektmål i FLiK for å nå målet om et inkluderende læringsmiljø
Delaktige og involverte ledere nødvendig
Som nevnt innledningsvis, kreves det delaktige og involverte ledere for å sikre god
kvalitet i utviklingsarbeidet på skolene.
For at de profesjonelle voksne i sektoren
skal oppleve utvikling, trengs profesjonelle
ledere som følger opp de ansatte, gir konkrete underveisvurderinger og forsterker retningen på utviklingsarbeidet. I FLiK-satsingen har lederne fått ansvaret for å følge opp
arbeidet på sin enhet.
Senere nevnes to nasjonale satsingsområder, Vurdering for læring og Skolebasert
kompetanseheving på ungdomstrinnet.
Begge prosjektene er forskningsbaserte og
krever at ledelsen deltar sammen med de
ansatte på skolen i utviklingsprosessen.
Prosjektene tas inn i Kvalitets- og utviklingsmeldingen for å understreke nødvendigheten av delaktige og involverte ledere
- også i Kristiansandsskolen.
Eksterne veiledere skal støtte gruppelederne
og veilede gruppene på enhetene i arbeidet
med Pedagogisk analyse, som er verktøy i
FLiK. Barnehagene og skolene skal sentralt
bestille veiledning fra ekstern veileder to
ganger per semester. Her er enhetene kommet ulikt. Ansvaret for at det settes av tid
til å jobbe systematisk med FLiK og at det
bestilles ekstern veiledning, ligger hos lederne på hver enkelt enhet.
Kvalitetsutviklingsmøter
For å støtte lederne i det pågående utviklingsarbeidet og bidra til gode kollektive læringsorienterte prosesser ute på enhetene, har
Oppvekstdirektøren iverksatt Kvalitetsutviklingsmøter som en del av sin oppfølging
av enhetene. Kvalitetsoppfølgere besøker
enheten etter en bestemt metodikk. Møtet
skal bidra til sammenheng mellom kom50
51
Redskap for å nå effektmålene i FLiK
I september 2014 publiserte Ludvigsen-utvalget delutredningen NOU 2014: 7 Elevenes
læring i fremtidens skole. Her trekkes kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og
evne til problemløsning frem som sentrale
kompetanser i et arbeidsliv som er globalt
organisert og med mer sammensatte oppgaver. Potensialet i hver enkelt elev må utfordres bedre enn i dag slik at flere opplever
mestring og mening og dermed økt lærelyst
og bedre gjennomføring. Opplæringen skal
bli mer tverrfaglig, i samspill med kultur,
arbeids og samfunnsliv. Dybde- og breddelæring er viktige stikkord.
fremme læring. Elevers forutsetninger for å
lære kan styrkes dersom elevene:
1. Forstår hva de skal lære og hva som er
forventet av dem.
2. Får tilbakemeldinger som forteller dem
om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
4. Er involvert i eget læringsarbeid ved
blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Eksisterende fagnettverk i matematikk,
norsk og engelsk brukes allerede til å videreutvikle en delingskultur innen arbeidet
med VFL, og det holdes kursforløp i emnet
for skoler som ber om dette. I prosjektperioden dannes et eget nettverk for skolene
som er med i pulje 6. Dette nettverket skal
bestå av tre til fem representanter fra hver
skole inkludert en representant fra skolens
ledelse.
I Kristiansand er det satt i gang flere prosjekter og prosesser som skal støtte arbeidet
med å nå effektmålene i FLiK. Gjennom entreprenøriell tilnærming, ungdomstrinnsatsingen (SKU) og Erasmus+ kan undervisningen bli mer praktisk, variert og relevant.
Elevmedvirkning sikres bedre gjennom Vurdering for læring (VFL) og tverrfaglighet
gjennom planlagt arbeid nedfelt i lokale
læreplaner. Målet er at de ulike innsatsene
bidrar til at flere elever fullfører læringsløpet.
Målsetting for satsingen er å gjøre undervisningen på ungdomstrinnet mer praktisk, variert og relevant gjennom å utvikle
skolenes praksis innenfor klasseledelse,
regning, lesing og skriving. Dette kan være
et viktig bidrag for at flere fullfører videregående opplæring. Det er lett å se sammenhengen mellom målsettingen i Ungdomstrinnssatsingen og effektmålene i
FLiK. Skolene i Kristiansand får gjennom
sitt arbeid med FLiK arbeidet systematisk
med gode rutiner for samarbeid på den enkelte enhet, og har gjennom analysearbeidet av T1 og T2 god innsikt i hva de trenger
å jobbe videre med i FLiK. SKU må sees i
sammenheng med dette. Ungdomsskolene
i Kristiansand skal inn i SKU i pulje 4, med
oppstart høsten 2016.
Skolebasert kompetanseheving på ungdomstrinnet (SKU) er ett av tre hovedvirkemidler
i Utdanningsdirektoratets satsing Ungdomstrinn i utvikling. De to andre er tilgjengelig
praktisk/pedagogisk materiell på nett og
lærende nettverk som supplerende tiltak.
Skolebasert kompetanseheving på ungdomstrinnet
Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal
satsing som startet opp i januar 2013 og
varer til desember 2017. Materiellet på
nett er tilgjengelig for alle skoler gjennom
hele prosjektperioden på Utdanningsdirektoratets sider. Deltakelse i lærende nettverk settes i sammenheng med skolenes
deltakelse i SKU som innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i
en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter når det
gjelder læring, undervisning og samarbeid.
Kompetansepakkene i FLiK
Kompetansepakkene i FLiK er utviklet ut fra
hvilke hovedutfordringer forskere sektoren
Skoleforskere er enige om at elever som er
delaktige og involverte i sitt eget læringsarbeid lærer mer. VFL trekkes frem som en
god tilnærming for å lykkes med dette. I
fjorårets melding ble fokus på klasseromspraksisen i forhold til disse fire prinsippene
trukket frem i utfordringsbildet. Resultater
fra Elevundersøkelsen høsten 2014 viser at
det er stor variasjon i forhold til hvor ofte
elevene føler de får tilbakemeldinger som
forteller om kvaliteten på arbeidet og råd
om hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene.
Vurdering for læring - en underveisvurdering
VFL er et nasjonalt satsingsområde gjennom
et eget prosjekt drevet av Utdanningsdirektoratet. Fem skoler i Kristiansand deltar nå
i pulje 6 i perioden 2015 - 2017. Tidligere
har tre skoler deltatt i pulje 3. Målsetting er
at VFL implementeres som en naturlig del av
elevenes, lærernes, ledernes og foreldrenes
skolehverdag. Skolene skal ha fokus på elevmedvirkning og veiledning i arbeidet med
VFL. Det er også et mål at det skal være
spor etter arbeidet i elevundersøkelsen og
nasjonale prøver etter endt prosjektperiode.
Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å
Elevene opplever også at de er lite involvert i eget læringsarbeid. Elevers mulighet til
medvirkning i eget læringsarbeid kan bidra
til at flere fullfører læringsløpet. Flere skoler rapporterer at de ikke er gode nok på
området. Hvordan kan dette bli bedre? Hva
trengs det mer av?
52
FLiK-samling på nye Idda med Jakob Nørlem. Foto: Helge Dyrholm
53
samarbeider med har pekt på i oppvekstsektoren etter T1, den store kartleggingsundersøkelsen av læringsmiljøkvalitet i 2013.
Like viktig som å utvikle kompetansepakker
på «riktige» temaer, er at disse tilfredsstiller forskningsmessig viten om hvordan
personalet skal legge opp arbeidet med å
heve sin kompetanse innenfor temaene. Arbeidet med barns læringsutbytte skal samtidig øke enhetenes profesjonelle kapital.
Det tas utgangspunkt i hva enheten trenger
kompetanse i, før det viktigste prioriteres
etter en grundig vurdering. Deretter settes
det opp få, tydelige og omforente mål. Det
velges evidensbaserte metoder for måloppnåelse og framdrift og resultater blir evaluert.
læringssituasjonen i grunnskolen kan bære
mye av ansvaret for lav gjennomstrømming
i videregående. Resultatene i FLiK viser
at en del elever er mer fagtrøtte enn skoletrøtte. Prosjektet STYRKE handler om entreprenørskap og hvordan undervisningen
kan bli mer praktisk, variert og relevant.
Prosjektet STYRKE: Næringsnær skole
og barnehage
Næringsklyngene NODE og EYDE og
Knutepunkt Sørlandet har utviklet et prosjekt som kan styrke hele utdanningsløpet
fra 0-19 år ved å bli mer næringsnært. Prosjektet skal videreutvikle samarbeidet mellom barnehage/skole og bedrifter på Sørlandet gjennom å stimulere til mer praktisk,
variert og relevant undervisning. Dette skal
gjøres ved å øke kompetansen og interessen
for realfag og språk i hele utdanningsløpet,
samt styrke rådgivningstjenesten. Drivkraften i samarbeidet mellom barnehage/skole
og bedrifter vil være entreprenørskap.
Samarbeidspartnere er Vitensenteret Sørlandet, Aust- og Vest-Agder fylkeskommune,
Ungt Entreprenørskap og NODE- og EYDEklyngene.
Kompetansepakkene inneholder beskrivelse
av suksesskriterier for hvordan arbeidet kan
legges opp og resultatene kan nås, og baserer seg på at enhetene allerede bl.a. gjennom FLiK har strukturer og arbeidsmåter
for å bygge pedagogisk kapasitet.
Kompetansepakkene har foreløpig fire
temaer:
1. Motivasjon og Mestring – Utviklet av
Prof. Terje Manger
2. Inkluderende læringsmiljøer – Utviklet
av Prof. Peder Haug
3. Læringsmiljø for de minste barna – Utviklet av PhD Ole Henrik Hansen
4. Kvalitet i Barnehagen – Utviklet av PhD
Ratib Lekhal
Hovedsatsingen nå er å øke innsatsen på
entreprenørskap der Kristiansand kommune
er lokomotivet i forhold til de andre kommunene i Knutepunktet. Synet på entreprenørskap i skolen skal endres fra å være
en metode til bedriftsutvikling til å være en
pedagogisk tankegang. Prosjektledelsen er
involvert i utviklingen av en yrkesmesse for
9. og 10. trinn sammen med alle opplæringskontorene, fylkeskommune, NHO og LO.
Det legges opp til gruppestudium av temahefter som det er knyttet videoforelesninger
til. Oppgavesett skal drøftes og skriftliggjøres, og de skriftlige produktene skal utveksles mellom enhetens interne grupper.
Blir kompetansepakkene brukt etter hensikten, vil de kunne fremme det å trives
med å lære hos elevene. Mangel på trivsel i
Kristiansand kommune har en felles pilot
med tre barnehager om bruken av engelsk
i barnehagen for å stimulere til å lære engelsk.
54
Elevbedrifter med utstilling i Rådhuskvartalet våren 2015. Foto: Helge Dyrholm
startet opp 1. januar 2015. Forarbeid og
praksiser er nå gjennomført og databearbeiding pågår. Basert på resultatene av forprosjektet kan det søkes midler til et utvidet
prosjekt.
STYRKE har fokus rettet mot innsatser som
kan virke mer motiverende og meningsfulle
for barn og unge gjennom en variert, praktisk og relevant tilnærming. Dette vil kunne
øke motivasjonen for læring og kan føre til
at flere elever gjennomfører videregående
opplæring. Realfag er satsingsområde i
STYRKE. Prosjektet MathEUS omtales i fortsettelsen.
Prosjektet STYRKE fokuserer videre på internasjonalt arbeid der Erasmus+ inngår.
Erasmus+
Fra og med 2014 ble EUS program for livslang læring (LLP) erstattet med et nytt program: Erasmus+. Med det nye programmet
kom det flere muligheter til å jobbe internasjonalt med de utfordringer oppvekstsektoren har lokalt. Et spesielt fokus i Erasmus+
er å få flere elever til å gjennomføre hele
skoleløpet for å komme ut som produktive
arbeidstakere. En slik tenkning må gjerne
starte allerede i barnehagen. Det er også et
fokus på hva skole og barnehage kan lære
Prosjektet MathEUS - matematikk med
mening
MathEUS står for Mathematics at the Enterprise, University and School, og er et
matematikkopplegg som innbefatter forog etterarbeid på skole og bedriftsbesøk
med innlagt matematikkoppgaver. Det er
matematikkstudenter ved UiA som utarbeider oppgaveheftet og gjennomfører programmet. Programmet inngår i et samarbeid mellom Returkraft, UiA og skole og
55
Oppsummering
petansemål ble gjort høsten 2006 i Kristiansand da LK06 ble innført. Arbeidet med
planene er en kontinuerlig og dynamisk
prosess. Det krever en felles forståelse for
begreper som kompetanse, kunnskap og
ferdigheter, for innhold og oppbygging av
LK06 som helhet og for formål og oppbygging av læreplanene for de ulike fagene og
læreplanverket i sin helhet.
av andre aktører, for eksempel næringslivet.
Våren 2015 leverte to barnehager inn
søknad om å få delta i et prosjekt under
Erasmus+. Dette skoleåret rettes fokus på
å justere og forbedre de lokale læreplanene
på skolene i Kristiansand. Det har kommet reviderte læreplaner for fag i LK06 og
skoleeier har fått pålegg fra Fylkesmannen
om å bedre rutinene for oppfølging av de
lokale læreplanene.
Skoleeier har stilt krav til innholdet i de
lokale årsplanene og planene må ha en
tydelig forankring i LK06. Arbeidet med de
lokale læreplanene skal fremme den profesjonelle delingskulturen og være med å
styrke skole-hjemsamarbeidet ved at de
legges ut på skolenes hjemmesider. Hovedhensikten er lik evne og planene skal fungere som gode styringsverktøy for lærerne i
det daglige pedagogiske arbeidet. Skoleeier
vil etterspørre og følge opp arbeidet med de
lokale læreplanene i det årlige Kvalitetsutviklingsmøtet på hver skole.
Lokalt læreplanarbeid
Målet er at de lokale læreplanene skal bidra
til å fremme god læring og økt lærelyst hos
elevene og være i tråd med Kunnskapsløftet
(LK06.) En viktig del av det lokale læreplanarbeidet er nettopp å sikre progresjon og
sammenheng i opplæringen ved å fordele
kompetansemålene på trinn, som et ledd i
arbeidet med å skape et sammenhengende
læringsløp. Som nevnt tidligere er det god
støtte til dette gjennom kompetansemålene
som er fordelt på 2., 4., 7. og 10. trinn i
LK06. Grunnlaget med fordeling av kom-
Elev fra Tordenskjoldsgate skole i dyp konsentrasjon om et av vårens prosjekter
- Slow Bridge.
Foto: Helge Dyrholm
I FLiK-prosjektet er enhetene kommet ulikt
i forhold til å bestille veiledning fra ekstern
veileder. Det er lederne på hver enhet som
har ansvaret for at det settes av nok tid til
å jobbe systematisk med FLiK og for at det
bestilles veiledning.
I dette kapitlet beskrives status i Kristiansand kommune i forhold til gjennomføring
av det 13. årige læringsløpet og hva som
kan bli konsekvensene for dem som ikke
fullfører. Arbeidet som pågår i overgangene mellom barnehage-SFO/skole og
grunnskole- videregående skole er belyst
sammen med nødvendigheten av delaktige
ledere. Det er også etablert gode rutiner for
overgang barnetrinn/ungdomstrinn. Dette
vil bli utdypet i neste kvalitetsmelding.
Videre beskrives ulike prosjekter og prosesser som pågår og som skal støtte sektoren i å nå effektmålene i FLiK.
I fjorårets melding ble fokus på klasseromspraksisen i forhold til de fire prinsippene
i VFL trukket frem i utfordringsbildet. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014
viser at det fremdeles er stor variasjon i
forhold til hvor ofte elevene føler de får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten
på arbeidet og råd om hva de skal gjøre for
å bli bedre i fagene.
Fylkeskommunen ber Kristiansand gjøre en
ekstra og særlig innsats videre i forhold til
fagene matematikk og naturfag. Elevene får
avsluttende karakterer i disse fagene etter
første år på videregående, og forkunnskapene fra grunnskolen blir ekstra avgjørende.
Flere læreplasser i kommunen er et prioritert felt i samarbeidsavtalen mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Hvordan kan kommunen rekruttere
lærlinger på nye fagområder?
Elevene opplever også at de er lite involvert i eget læringsarbeid. Elevers mulighet til
medvirkning i eget læringsarbeid kan bidra
til at flere fullfører læringsløpet. Hvordan
kan dette bli bedre? Hva trengs det mer av?
Analyse av tilgjengelig datagrunnlag, drøftinger av funn og prioritering av innsats målrettes enda tydeligere.
Ansatte i barnehage og skole på workshop
hos Anna Berthelsen for å lære om Slow
Bridge - som de så skal formidle til barna.
Foto: Helge Dyrholm
56
57
Viktig kartlegging av barns språkutvikling
Kinesisk som fremmedspråk
Helsestasjonene i Kristiansand kommune
bruker metodene SaTS på to års kontrollen
og Språk 4 på fire års kontrollen.
Høsten 2014 ble det satt i gang en prøveordning med kinesisk som fremmedspråk på
ungdomstrinnet i Kristiansand. Det er tolv
skoler med åttende trinn i kommunen, og
ti av skolene er representert i gruppa dette
første året. Undervisningen er lokalisert til
Oddemarka. Fordi skolene opererer med
ulike timeplaner, er undervisningen lagt etter skoletid på onsdager.
for denne gruppen. Hun har doktorgrad
i lingvistikk, med hovedvekt på hvordan
man formidler kinesisk til skandinaver som
ønsker å lære seg kinesisk som fremmedspråk. Hun er også ansatt ved Kristiansand
Katedralskole Gimle, og samarbeidet mellom kommunen og KKG har fungert svært
bra. For kommende skoleår vil det ansettes
en ny lærer i tillegg til Belsnes.
Skoleåret 2014/15 vil kinesisk som fremmedspråk innføres som en fast ordning.
Kinesisk som fremmedspråk er sidestilt
og likestilt med andre fremmedspråk som
fransk, tysk og spansk. Elevene som velger
kinesisk, vil ha mulighet til å fortsette med
faget som 2. fremmedspråk på Vg1 og som
programfag på Vg2 og Vg3 på KKG.
Hva er så erfaringene etter første året? Læreren er godt fornøyd og uttaler at elevene
er motiverte. Læringsresultatene i gruppa
er gode og elevene trives stort sett med faget. Besøk i klassen ga inntrykk av engasjerte elever og varierte arbeidsmåter.
tuelt at barnehagen henviser til PPT ved behov.
Her er et godt eksempel fra en to års kontroll der metoden SaTS ble brukt:
«Jeg hadde et to år gammelt barn på kontroll i mai måned. Barnet var hjemme med
mor, men skulle begynne i barnehage i august samme år.
SaTS (Screening av toåringers språk) – er
en metode som først og fremst fanger opp
språkforståelsen og til en viss grad språkproduksjonen, dvs antall ord og eventuelt
setninger barnet har utviklet. Språk 4 er en
metode som kartlegger språket og avdekker
vesentlige trekk ved fireåringers språkfer-
Under konsultasjonen er det vanskelig å få
til et samarbeid med barnet. Jeg får ikke
frem noe språk. Mor forteller da at hun heller ikke har registrert at barnet har noe
språk. Jeg får tillatelse av mor til å kontakte
barnehagen barnet skal begynne i, og informere om dette og be personalet være
ekstra oppmerksom på dette barnet når det
begynner i barnehagen.
I september får jeg telefon fra pedagogisk
leder i barnehagen som informerer om at
de opplever at de ikke få kontakt med barnet og at det ikke reagerer på navnet sitt.
De observerer lite språk. Vi blir enige om
at PPT kobles inn. Barnehagen formidler
kontakten. Etter at de har observert barnet,
blir familien rådet til at barnet henvises til
spesialisthelsetjenesten gjennom fastlegen
som mor tar kontakt med.
Helsesøster Åshild Harket Moen har god
kontakt med Trine Lise og Isak på 2-årskontrollen.
Illustrasjonsfoto: Helge Dyrholm.
digheter: Språkforståelse, setningsstruktur,
artikulasjon, ordforklaring, tallbegrep, korttidshukommelse m.m. Vi har gode erfaringer med begge metodene, sier helsesøster.
Språk 4 er godt innarbeidet og fungerer slik
at vi gir en skriftlig melding til barnehagen
i samarbeid med foreldrene der vi gjør oppmerksom på om barnet har noen mangler
i forhold til sin språkutvikling. Vi opplever
ofte at barnehagen allerede har igangsatt
tiltak, og at barnet har morsmålsassistent
eller annen oppfølging i barnehagen. Vi tar
og kontakt på telefon og drøfter sammen
hvilke tiltak som er best for barnet, even-
Fastlegen kontakter meg og ber meg skrive
hvordan utviklingen har vært, samt vekst
og vaksiner som barnet har fått. Barnet blir
undersøkt på HABU og får diagnosen utviklingsforstyrrelse. Barnehageansatte og
foreldre får deretter opplæring i et spesielt
opplegg som er laget for å optimalisere opplæringen av barn med utviklingsforstyrrelse. Vi har dannet ansvarsgruppe rundt
barnet og familien. I dette tilfellet opplever
jeg at samarbeidet mellom helsestasjon og
barnehage fungerte godt og vi kom tidlig
inn med tiltak overfor barnet.»
58
Det er laget en kort informasjonsfilm med
stemmer fra elever og næringsliv i Kristiansand på denne adressen: http://youtu.be/
VKVHCIZ9th4.
Luying Wang Belsnes er ansatt av Kristiansand kommune som lærer i kinesisk
Lærer i kinesisk Luying Wang Belsnes. Foto: Helge Dyrholm
59
4
Arbeid for å fremme folkehelse for barn og unge
Utfordringsbildet innen folkehelse er hele
kommunens ansvar, alle sektorer jobber for
å nå målet i kommuneplanen; Innbyggerne
har god helse og opplever livskvalitet. I
Handlingsprogrammet for 2015 - 2018 er
det lagt inn et tverrsektorielt folkehelsemål
under “Byen det er godt å leve i” - målet
er at Færre ungdommer faller utenfor utdanning og arbeidsliv. En rekke tiltak er
iverksatt for å nå målet, blant annet tiltak i
grunnskolen som skal sikre at elevene har
nødvendige forutsetninger for å lykkes i
videregående skole. Ved å nå målene i FLiK
vil dette også gi effekt slik at flere elever
gjennomfører videregående skole.
står i fare for å falle utenfor utdanning og
arbeidsliv, skal styrkes som en prioritert
tverrsektoriell oppgave knyttet opp mot
folkehelsesatsingen i årene fremover.
Alle barn og unge skal oppleve å bli verdsatt
som den de er, at de er bra nok og har
betydning. I barnehage og skole er de en
del av fellesskapet, og de er en del av noe
de opplever meningsfullt.
Undersøkelser viser at utfordringer knyttet
til psykisk helse er økende, også blant barn
og unge. Samarbeid mellom barnehage,
skole, helsesøster og Familiens hus er viktig i den forbindelse. Oppvekstsektoren har
ansvar for en helhetsutvikling hos barn og
unge fra 0 til 16 år. I dette kapittelet settes
fokus på det arbeidet som gjøres i sektoren
for å ruste barn og unge slik at de holder
seg friske og får god helse, både fysisk og
psykisk.
Barnehage og skole har en oppgave med
å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Ved
å legge til rette for og stimulere til sunne
levevaner i barnehage, skole og nærmiljø,
kan samfunnet bidra til å redusere sosiale
forskjeller i levevaner. Alle skal oppleve
mestring og at de har noe å bidra med.
Betydningen av en sunn livsstil og at gode
vaner etableres tidlig understrekes. Fravær
av mobbing er et mål.
Psykiske vansker oppgis å være den
vanligste grunnen til at unge ikke deltar i
utdanning og arbeid.
Det tverrsektorielle samarbeidet og samordnede tiltak for barn og ungdom som
Familiens hus samarbeider med barnehage
og skole
Familiens hus består av helsestasjon- og
skolehelsetjeneste, fysioterapi for barn og
unge, svangerskapsomsorg, familiesenter
og barnevern. Familiesenteret er kommunens lavterskeltilbud i forhold til barn og unges psykiske helse. I Kristiansand er det
tre Familiens hus med en avdelingsleder på
hvert hus. De tre Familiens hus er plassert
på Vågsbygd senter, Aquarama og Strømme
senter.
Torridal skole vant60
Beintøftkonkurransen i 2014 som beste barneskole i Kristiansand.
Varaordfører Jørgen Kristiansen delte ut prisene. Foto: Helge Dyrholm
Arbeid med å fremme folkehelse starter i
svangerskapet med mor som går til kontroll hos jordmor i Familiens hus. Her blir
temaer som ernæring, trening og psykisk
helse tatt opp. Dette videreføres ved kontroller hos helsesøster, der det kartlegges
om mor har risiko for fødselsdepresjon og
samspillet mellom mor/foreldre-barn vurderes i forhold til god tilknytning.
61
Videre
samarbeider
helsesøster
med
barnefysioterapeutene og familiesentrene
om forebygging og helsefremming av barn
og unges fysiske og psykiske helse. Fire
helsesøstre som representerer alle tre Familiens hus skal fra høsten ta videreutdanning i sped- og småbarns psykiske helse
sammen med to fra barnevernets sped- og
småbarnsteam.
retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke
deres omsorgskompetanse. Det holdes kurs
for flerspråklige foreldre. Det ble avholdt
sju kurs i 2014.
Det er et velfungerende samarbeid mellom
Familiens hus og de fleste skolene, blant
annet fordi helsesøstertjenesten er etablert med faste trefftider ute på skolene. I
tillegg har hver skole sin faste kontaktperson hos fysioterapeutene. Det er et mål at
hver skole skal ha tre timer pr uke med fast
trefftid for fysioterapeutene. Det er ønskelig
å utvide tilbudet. Fysioterapeutene har en
viktig funksjon i å arbeide forebyggende
med barn og unge. Det er ønskelig med et
tettere samarbeid med skolene.
Målet er å bidra til kompetanseheving og økt
samarbeid mellom instansene rundt satsningsområdet gravide og barn i alderen 0-3
år. Det satses på ICDP (International Child
Development Program) i tjenesten. Dette er
et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det
Det er fortsatt en vei å gå når det gjelder å
nå ut til barnehagene, selv om det er etablert rutiner for når helsesøstrene tar kontakt med barnehage og PPT når det gjelder
dårlig språkforståelse. Det er også etablert
rutiner for samarbeid mellom barnehagene
og fysioterapeutene når det gjelder uro for
et barn.
Det er et ønske at tjenestene i Familiens
hus kobles på så tidlig som mulig når noen
opplever uro for et barn. Derfor er det viktig
å utvikle samarbeidet med barnehagene.
Det nye avklaringsmøtet er tenkt som
samhandlingsarena for å styrke arbeidet
som foregår mellom barnehage, skole og
barne- og familietjenesten. Avklaringsmøte
omtales nærmere i fortsettelsen.
Avklaringsmøte
Tverretatlige team for skoler og barnehager
ble avviklet som samarbeidsforum i Kristiansand kommune fra 31.desember 2014.
Erstatning for de tverretatlige teamene er
avklaringsmøtet. Møtene startet opp januar
2015. Avklaringsmøtet er en ny samhandlingsarena mellom barnehage/skole og
Familiens hus og deres samarbeidspartnere.
Avklaringsmøtet ivaretar tverrfaglig drøfting
av enkeltbarn en har uro for, samt ivaretar
ansatte som ønsker å drøfte en pedagogisk
utfordring.
Leder av Barne og familietjenesten Svein
Ove Ueland på felles dag i Oppvekstsektoren 27. november 2014.
Foto: Helge Dyrholm.
senteret på hvert av de tre Familiens hus.
Kontaktpersonene skal ha avsatt to timer to dager i uken på faste tidspunkt, og
skal være tilgjengelig for ad-hoc veiledning
av ansatte i barnehage og skole. Hensikten med koordinatorfunksjonen og avklaringsmøtene er å tilby en tverrfaglig drøfting
av et enkeltbarn en har uro for. Dette for å
sikre en tidligst mulig hjelp til barn og ungdom som står i fare for å utvikle helsemessige eller sosiale problemer.
Avklaringsmøtet blir avholdt annen hver
onsdag på alle tre Familiens hus. Det er
faste deltakere i møtet i tillegg til lærer
eller barnehageansatt som melder saken inn. Faste deltakere er: familiesenter,
helsesøster, PPT, Abup og forebyggende
barnevern. Familiene kan selv være med
om de ønsker det.
Helsesøster Marit Sandvik Tønnesen og Anne Mette Røilid Vollan presenterer arbeidet sitt
for hele Oppvekstsektorern på felles dag. Foto: Helge Dyrholm
62
Avklaringsmøtet er fremdeles i oppstartfasen, men erfaringene så langt er at de
møtene som er holdt fungerer etter hensikten.
Det er etablert en egen koordinatorfunksjon
i kommunen med kontaktpersoner i familie-
63
Samarbeid med offentlige instanser og
frivillig sektor
Skolehelsetjenesten
Hver skole har sin “egen” helsesøster som
har regelmessige trefftider på skolene.
Elevene kan snakke med helsesøster uten
forhåndsavtale. Og som nevnt tidligere har
hver skole sin faste fysioterapeut de kan
kontakte ved behov.
unge som opplever mobbing. Det er nok
litt varierende fra skole til skole hvor mye
helsesøster er involvert i mobbesaker, men
her kan helsesøstrene bidra med sin
kompetanse.
Helsesøstrene har stor pågang på alle
skoler. Helsesøstrene arbeider både i individuelle samtaler med elevene og gjennom
grupper på skolene i samarbeid med lærerne. Det er også utarbeidet rutiner for at
overgangen mellom ungdomskole og videregående skole skal bli best mulig for de ungdommene som helsesøster arbeider med.
Skolehelsetjenesten er i endring. Fra å drive
mest med å gjennomføre helseundersøkelser og vaksinasjoner, går store deler av arbeidstiden i dag med til å veilede elevene
om egenomsorg og det å være “bra nok”,
sunn livsstil og mestring av skolehverdagen
og psykososiale behov.
Mobbing er et viktig tema i både barnehage og skole. Helsesøster kan være en
viktig medspiller i arbeidet med de barn og
Familiesenter
Ansatte ved de tre familiesentrene i byen
har etablert faste trefftider på barneskolene
i byen. Tilbudet etterspørres også fra lærere
og rektorer i byens ungdomsskoler. Det
jobbes med å se på om dette ønsket kan etterkommes. Det virker som et godt
forebyggende tiltak som er viktig i arbeidet
med å få barn og unge til å mestre både
dagliglivet og skolehverdagen. Det å arbeide med å ruste foreldre til å støtte barna
sine på en best mulig måte, inngår også
som godt forebyggende arbeid.
En annen tjeneste som inngår i Familiens
hus er barnevernet.
Illustrasjon: Oscar Jansen
Barnevern i Familiens hus
Barneverntjenesten har ansatte som jobber
fast på hvert Familiens hus to dager pr uke
med forebyggende barnevernsarbeid. De
deltar blant annet på avklaringsmøtet og
har informasjonsarbeid om barnevern inn
mot skoler, barnehager og andre samarbeidspartnere. Dette er noe som ble etablert for et år siden og som har vist seg å
være veldig positivt. Målet er å få til mer
samarbeid mellom barnevernet og Familiens
hus og dermed få til en bedre jobb rundt de
barn som det er bekymringer for.
Elevene sier selv i Ungdata-undersøkelsen
2014 at helsesøster er en viktig person på
skolen. Dit kan de gå med alle typer problemer. Det er flere jenter enn gutter som sier
at det er godt å snakke med helsesøster. Det
forebyggende arbeidet med psykisk helse
og det å få rask hjelp, er viktige faktorer for
trivsel i skolen og forebygging av frafall i det
13 årige skoleløpet. Dette er blitt en særdeles viktig del av helsesøstrenes oppgaver.
64
Alle barn har behov for trygge rammer både
hjemme, i barnehage/skole og på fritida.
Derfor er det viktig at kommunen legger til
rette og samarbeider med andre offentlige
instanser og med frivillig sektor om gode tilbud til barn og unge. Likevel er det slik at
ikke alle deltar på aktiviteter i fritida. Det
kan være ulike grunner til det. Har alle et
tilfredsstillende fritidstilbud? Hva trengs i
tillegg? Først nevnes tilbudet Friskus gjennom Familiens hus.
alle bydeler i Kristiansand. Dette er et livsstilsendringskurs for familier med overvektige barn i alderen 6-10 år. Familiens hus og
Frisklivssentralen samarbeider om prosjektet. I 2014 er det etablert samarbeid med
lokale idrettsklubber i Kristiansand. IK Våg,
Randesund IL og Gimletroll er idrettsklubber som har sagt ja til at treningsgruppene i
Friskus kan bruke deres treningstider, deres
navn og de har også bidratt med å finne
aktivitetsledere. I IK Våg er dette nå et
etablert tilbud. Etter påske startet Friskus
også opp i Randesund og Gimletroll.
Friskus - samarbeid med lokal idrettsklubber
Friskus startet opp og ble omtalt i fjorårets
kvalitetsmelding, som et prosjekt i Familiens hus Vest og er nå under oppstart i
Et annet tilbud som er kommet i gang gjennom Familiens hus knyttes til Sørlandet
sykehus.
Friskus er et samarbeid mellom Oppvekst og lokale idrettsklubber. Foto: Svein Tybakken
65
Barneverntjenesten i et folkehelseperspektiv
Sørlandet sykehus - samarbeid om
barns psykiske helse
Familiens hus samarbeider med Sørlandet
sykehus i forhold til psykisk helse hos barn
og unge. Abup (Avdeling for barn og unges
psykiske helse) er fast ute på Familiens hus
en formiddag pr uke blant annet for å delta
på avklaringsmøte.
Barnas stasjon
Barnevernet samarbeider med Barnas stasjon som drives av Blå kors. Barnas stasjon
har både generelle forebyggende tiltak til
familier med barn i alderen 0-6 år, for eksempel middagssamlinger, pappagrupper,
mødregrupper med mer.
I tillegg har barneverntjenesten et tiltak
som innebærer at foreldre og barn kan leie
leilighet i deres lokaler og få tett oppfølging
og veiledning i inntil seks måneder.
I tillegg er de også medspiller for kommunen i å arrangere grupper for barn og
unge i alderen 10-16 år som har foreldre
med en psykisk sykdom og/eller rusproblem. Denne gruppa er delt i to slik at 5. - 7.
klasse er en gruppe og 8. - 10. klasse er
en annen gruppe. I disse gruppene er det
ledere både fra kommunen og Sørlandet
sykehus. Abup stiller med to ledere og ARA
(Avdeling for rusavhengige) med en leder.
Nye mønstre - trygg oppvekst
Barne- og familietjenester i Oppvekstsektoren har i samarbeid med Helse og sosialsektoren søkt om midler til å opprette et
prosjekt med tanke på å skape en endring
for noen av kommunens økonomisk vanskeligst stilte familier. Prosjektet, som ble
utarbeidet i 2014, tar sikte på å nå de 100
mest utsatte barnefamiliene.
Disse gruppene går under navnet SMIL
som står for: Styrket mestring i livet. Ungdommene som har gått i en SMIL-gruppe
får tilbud om å være med i andre aktiviteter etter at gruppen er ferdig. KICK-off
er et av disse tilbudene. Det er en leir som
arrangeres hver sommer for ungdom som
opplever å ha det vanskelig eller som har
noen i familien som sliter psykisk og/eller
med rus. Kristiansand kommune, Abup og
Røde Kors samarbeider om leiren og har alle
med ledere.
Det kan dreie seg om så mange som 250
- 300 barn. Oppfølging og koordinering av
innsatsen rundt hver enkelt familie gjennomføres ved at hver familie får en koordinator fra prosjektorganisasjonen. Hver
koordinator har ansvar for ca. 10 familier.
Koordinator kartlegger familiens totale situasjon, herunder familiens kontakt med ulike
deler av det offentlige hjelpeapparatet, og
lager en oversikt over denne.
Homestart
Familiens hus og barnevernet har et samarbeid med Homestart. Homestart i Kristiansand drives av Frelsesarmeen og er stasjonert i Familiens hus Sentrum. Dette er et
forebyggende tiltak for foreldre som har lite
kontaktnett. Home-start er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier som har barn under skolealder. Alle
ansatte i Familiens hus kjenner til tilbudet
og henviser aktuelle foreldre til Homestart.
Planen er videre å iverksette koordinert
tverrfaglig og tverrsektoriell innsats mot
både foreldre og barn i disse familiene over
en fem års periode. Eksempler på tiltak kan
være konkret hjelp fra NAV med den økonomiske situasjonen, behandling av helseutfordringer, både foreldrenes og barnas, og å
etablere kontakt med frivillige lag og organisasjoner for familiene og barna.
66
Gode barnevernstiltak som sikrer livsbetingelsene for utsatte barn er svært viktig i et
folkehelseperspektiv.
Barneverntjenesten
har primært fokus på forebygging og endringsarbeid inn i familiene til de enkelte
barn, og hovedtiltakene er frivillige.
I dette prosjektet får barnevernets ansatte
direkte tilbakemeldinger på sitt verdigrunnlag, sin arbeidsmåte og sine metoder ved
at tidligere og nåværende brukere, “barnevernsproffene”, benytter sine erfaringer til
å bistå de profesjonelle voksne i å øke sin
kompetanse og utvide sine perspektiver.
På denne bakgrunn har barnevernet de senere år økt sitt fokus og sin kompetanse på
arbeid med sped- og småbarn. Imidlertid
lever noen barn under så vanskelige vilkår
at det offentlige må gripe inn og bidra til
å sikre oppvekstforhold som gir barn muligheter for å utvikle seg utfra sine forutsetninger og potensiale.
Ungdata-undersøkelsen har gitt oss interessant og nyttig informasjon om hvordan det
er å være ungdom i dag. Denne kunnskapen blir nå brukt videre.
Fra forskning som ACE - studien, kjenner vi
til at belastninger i oppveksten, som fysisk,
psykisk og seksuell trakassering, omsorgssvikt, at mor eller far har misbrukt rusmidler
eller brukt vold mot partner, vært fengslet
eller psykisk syk med stor sannsynlighet
påfører barn livsutfordringer eller traumer.
Disse traumene kan gi seg utslag i asosial
atferd, konsentrasjonsproblemer, psykisk
og fysisk uhelse.
Dette vil i neste omgang kunne føre til at
barn ikke fullfører grunnskolen, eller dropper ut av videregående skole eller andre
kvalifiseringsløp. Uten vitnemål fra videregående skole er det mye vanskeligere å
få jobb og bli økonomisk selvstendig. Blant
plasserte barnevernsbarn har 75% psykiske
helseproblemer som krever behandling og
60% fullfører ikke videregående skole.
Barneverntjenesten i Kristiansand møter
disse utfordringene daglig og har for tiden to
prosjekter spesielt rettet mot å møte barnas
behov bedre. Det ene er et kompetanseprogram fra RVTS Sør i traumebevisst barnevern. Det andre prosjektet heter “Mitt liv” og
er et samarbeid med Forandringsfabrikken.
Barneverntjenesten informerer om sitt arbeid.
Foto: Helge Dyrholm
67
Undersøkelsen Ungdata
- følge opp tallmateriale - tiltak
Ungdata er en web-basert spørreskjemaundersøkelse blant ungdom. Gjennom Ungdata
får kommunen et bedre kunnskapsgrunnlag
for utviklings- og forebyggingsarbeid rettet
mot ungdom. Temaene i undersøkelsen
dekker områder som skole- og fritidsaktiviteter, forhold til foreldre og venner, psykisk
helse, nettverk og selvbilde, rusmiddelbruk
med mer. Våren 2014 deltok elever på ungdomstrinnet i Kristiansand for første gang
i den nasjonale Ungdata-undersøkelsen.
2500 elever svarte på spørsmålene. Det er
85 % av aldersgruppen.
Kort oppsummering av resultatene:
• Størstedelen av Kristiansands ungdom har
det bra og er fornøyd
• En liten prosentdel av ungdom melder
om dårlig eller lite nettverk, ingen fortrolig venn
• En del ungdom opplever psykiske symptomer – særlig jentene
• Selvskading er et fenomen – særlig
blant jentene
• Røyking, snusing, alkoholbruk og bruk
av andre rusmidler er lav i ungdomsgruppen
• Få ungdommer har risikoatferd, de opplever lite trusler og vold - lav andel
som sier fra om vold i nære relasjoner
• Kristiansand ligger generelt godt an
sammenlignet med landet
Det ble vist til at Oppvekstsektoren rår over
mange tjenester og tiltak som kan bidra til
god psykisk helse:
• Samarbeid mellom hjem og skole
• Grunnopplæring
• Læringsmiljøsatsing (FLIK) med målsetting om at alle er en del av fellesskapet. Ingen skal oppleve krenkelser og
utestenging.
• Alle elever har kontaktlærer
• Sosiallærer
• Skolehelsesøster på alle skoler. Nasjonal
styring av skolehelsetjenesten.
• Rett til barnehageplass
• Helsestasjonstjenesten med oppfølging
av førskolebarn.
• Jordmortjeneste med oppfølging av gravide
• Barneverntjeneste
• Familiens hus med samordnet helse- og
sosialfaglig tilbud
Det er gledelig at ungdommene i det store
og hele opplever at de har det bra. Men det
psykiske presset øker, og spesielt en del
av jentene svarer at de er nedstemte. De
bekymrer seg, synes livet er et slit, sover
dårlig og lignende. 30 % svarer at de har
forsøkt å skade seg selv.
Resultatet av undersøkelsen er presentert
for Ungdomsutvalget sammen med rektorene på ungdomstrinnet, helsesøstrene
på ungdomstrinnet, sosiallærere, rådgivere,
oppvekstdirektørens stab med flere. Både i
forarbeidet til undersøkelsen og i etterarbeidet har involvering av ungdom vært viktig.
Ungdomsutvalget deltok i utvelgelsen av
tilleggsspørsmål.
I etterkant av Ungdata 2014 arbeides det
videre med å framstille resultatetene av
undersøkelsen utfra den enkelte skoles
nærmiljø. På den måten kan den enkelte
ungdomsskole gripe fatt i utfordringene på
sin enhet.
Ungdomsutvalget fikk også presentert resultatene av undersøkelsen først og ga en
tilbakemelding om hva de syntes var viktig
å følge opp. Ungdom trenger samhold, tilhørighet, foreldre som følger opp. Representanter fra KUU ble overrasket over hvor mange
unge som har tanker om selvmord, depresjoner og sliter med drop - out-problematikk.
Det er ønskelig at Ungdata-undersøkelsen
gjennomføres jevnlig, og at den utvides
med elevene på videregående skole.
Det viktigste virkemiddelet er å ha noen å
snakke med, men ikke alle har det. Hvor
tilgjengelige er venner, lærere og andre
som arbeider i skolen?
Leder av KUU Ida Aurebekk med ordfører Arvid Grundekjøn og sekretær KUU Dag Beek
Foto: Helge Dyrholm
68
Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er svært viktig. Det er
avgjørende at ungdommene gjennomfører
videregående opplæring. Det gir mulighet
til jobb og videre utdanning. Kristiansand
kommune og Vest Agder Fylkeskommune
samarbeider med å få i stand en avtale som
sikrer gode overganger for elevene og oppfølging av resultater fra ungdata.
Ungdommene nevnte skolens rolle, blant
annet lettere tilgang til helsesøster og sosiallærer som et tiltak for å få hjelp i en vanskelig situasjon. I tillegg etterlyste de informasjon på skolen om aktuelle tema som
angår ungdom.
69
Oppsummering
Fokus på de minste barna.
I dette kapittelet er det beskrevet hvordan
sektoren på ulike områder jobber for å gi alle
barn og unge så gode muligheter som mulig
i livet. Alle skal kunne oppleve tilhørighet og
egenverdi i ulike sammenhenger.
tiltak understrekes i ACE-studien, og barnevernets rolle som helseaktør for å forebygge
uhelse senere i livet understrekes. Dette er et
arbeid som vil få betydning fremover.
Det er nødvendig å fortsette det arbeidet
som allerede pågår i barnehage og skole. Ved
å jobbe for å nå effektmålene i FLiK om et
inkluderende læringsmiljø vil det gi alle mulighet til å utvikle sine evner innenfor trygge
rammer.
Resultater av målinger, som Ungdata, av ungdoms opplevelse av egen psykisk helse, er en
god indikasjon på forekomsten av utfordringer i folkehelsa, som er omtalt i kapittelet.
Mange unge føler de må mestre og prestere
på alle arenaer for å skape et bilde av vellykkethet, og ikke alle kan følge opp dette.
Det at kompetansen fra helse- og sosialsektoren innen barn og familie er inkludert i oppvekstsektoren, bidrar og styrker arbeidet for
å nå målet i kommuneplanen: Innbyggerne
har god helse og opplever livskvalitet.
Samarbeid mellom barnehage, skole,
helsesøster og Familiens hus er viktig i den
forbindelse. Betydningen av gode barneverns-
Barneverntjenesten i Kristiansand etablerte
i 2009 et sped- og småbarnsteam. Teamet
jobber med barn fra 0-3 år, samt med gravide som ønsker et samarbeid med barneverntjenesten før fødsel.
I arbeidet vårt kartlegger og jobber vi også
med foreldres mentaliseringsevne. Bruk av
videokamera har blitt et viktig redskap både
i kartlegging og veiledning.
Et godt samspill mellom barn og foreldre de
første leveårene er avgjørende for en god
utvikling. De minste barna er helt avhengige av sin omsorgsperson. Barns tilknytning er viktig for barns psykiske helse, og
derfor jobber vi mye med å se på markører
for barnets tilknytningsstil.
Målet er å komme tidlig i kontakt med familier hvor de strever med foreldreskapet for
å kartlegge, gi hjelp til endring og forebygge skjevutvikling. Nyere forskning viser
at tidlig intervensjon er av stor betydning
for utvikling av god psykisk helse.
De siste årene har barneverntjenesten hatt
stort fokus på utdanning og kompetansebygging rettet mot de minste barna. De
fleste i teamet har nå videreutdanning i
sped- og småbarns psykiske helse, samt
opplæring i ulike kartleggings- og observasjonsmetoder.
Mange foreldre har fått COS-P kurs(Circle
of Security) og gjort store oppdagelser om
barnet sitt og om sin rolle som foreldre.
Kurset er et relasjonsbasert foreldre program som skal hjelpe foreldre til å forstå
barnets behov. Sped- og småbarnsteamet
bruker også prinsippene i COS-P når vi gir
foreldre samspillsveiledning.
Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å
sikre barnet en god utvikling og derfor er
sped- og småbarnsteamet med i flere samarbeidsfora både i første- og andrelinjetjenesten.
Barneverntjenesten tilbyr en rekke tiltak
som:
• Samspillsveiledning ofte med bruk av
videokamera
• COS-P kurs også kombinert med samspillsveiledning
• Miljøarbeider og støttefamilie
• Foreldre-barn senter, hvor familien bor
en tid for å utrede omsorgsevnen
• Tilbud på Barnas stasjon (Blåkors).
Denne listen er selvfølgelig ikke uttømmende.
Små barn gir små signaler som sier mye om
hvordan de har det. En baby kan ikke fortelle med ord, men vi kan likevel få mye informasjon om hvordan barnet opplever sin
situasjon. Babyen forteller gjennom kroppsholdning, blikkontakt, mimikk osv. For å
kunne kartlegge og hjelpe barn er det behov for observasjon. Det å observere spedog småbarn sine små signaler krever spesialkompetanse, tid og erfaring.
Barneverntjenesten har de siste årene
hatt en markant økning i henvendelser
vedrørende de minste barna og gravide.
Tidligere kom barneverntjenesten sjeldent
i kontakt med gravide, men nå har dette
blitt en naturlig del av vårt arbeid.
Tidlig intervensjon er avgjørende for barnets
utvikling og fremtidig god psykisk helse.
Barna i vår kommune er et felles ansvar.
I observasjonen er vi blant annet opptatt av
kontakten barnet gir og respons og initiativ fra foreldre. Omsorgspersonens emosjonelle inntoning, sensitivitet og evne til
emosjonsregulering er områder vi har fokus
på i observasjon og kontakten med familien.
70
71
Frida Almåsstø Syrstad - frimodig og
frittalende
enige, men det får man tåle. Det viktige
er å snakke sammen, for jeg tror det kan
gjøres noe med leksemengde, hvordan vi
jobber med skolearbeidet og hvor mye tid vi
egentlig bør og skal bruke på skolearbeidet.
Det handler mye om å gjøre det bra, å gjøre
sitt beste, og kanskje si stopp på et eller
annet tidspunkt, forteller Frida, og legger til
at ideen om å skrive bare kom ut i fra egen
hverdag og erfaring.. – Jeg liker å skrive, og
det bare føltes riktig å dele tankene mine på
denne måten. Det kan også være en måte
å påvirke egen hverdag på.
- Føler du at lærere og skolene har tatt fatt
i problematikken omkring innholdet i artikkelen din? - Det tror jeg, sier Frida, og legger til at det ikke nødvendigvis er så store
endringer som skal til for å lage en litt annen hverdag for elevene. Det kan handle
om gode oppsett på prøveplaner og gjennomarbeidete ukeplaner. Å ha en god dialog
med elevene kan gi bra effekt for mange.
Det er også viktig å se helheten for elevene, og ikke bare eget fag. Hun tror selv
det er blitt litt annerledes på egen skole,
og at man prøver å ha leksemengde, prøver
og framføringer i tankene når man planlegger. –Jeg tror lærerne tenker mer på dette
nå, men kanskje burde vi satt oss ned og
fortalt mer om elevenes hverdag, kanskje
gjennom elevrådet?
Frida Almåsstø Syrstad, 10 trinn.
Foto: Dag Beek.
Frida Almåsstø Syrstad, femten år gammel,
er en elev med mange meninger og tanker
omkring skolehverdagen. Så engasjert var
niendeklassingen ved Oddemarka skole at
hun fikk en kronikk om lekser og skoletid
på trykk i Fædrelandsvennen. Litt senere
fikk hun anledning til å innlede med samme
tema på den årlige elevrådskonferansen for
ungdomsskolene i Kristiansand, og nå er
debatten om lekser og skoletid i gang på
mange skoler.
Når vi treffer henne mellom to travle økter på Oddemarka skole en mandags ettermiddag, får vi vite mer om hvordan reaksjonene har vært.
Er noe blitt annerledes for deg, sånn i ettertid? - Jeg har fått prøve meg med egne meninger, og sett at de er blitt tatt på alvor, og
kanskje kan ordene som sto på trykk i avisen endre på noe rundt om på skolene. Selv
har jeg nok sett at godt kan være godt nok
hvis man ikke skal brenne ut på arbeidslyst og initiativ, men klart skolen er viktig,
avslutter Frida før hun finner kursen tilbake
til engelsk presentasjonen i klasserommet.
Du hører nok mer fra Frida i fremtiden!
- Det har vært mange kommentarer fra
både lærere, medelever og andre voksne.
Jeg føler virkelig at temaet har engasjert,
mange har vært enige, og kanskje har kronikken satt i gang noen tankeprosesser
rundt om på skolene. Stort sett har folk
vært positive; selv om sikkert ikke alle er
72
73
Kilder
• Barne, Likestilling og Inkluderingsdepartementet, NOU 2009: 22.
• Forslag til Handlingsprogram 20152018
• Utdanningsdirektoratet: Utdanningspeilet 2014
• Helse og omsorgsdepartementet, NOU
1998:18.
• Høgskolen i Oslo og Akershus: Sosial
ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt.
• Idèheftet Kartlegging av leseferdighet,
første og andre trinn: 12.
• Kristiansand kommune (2011) - Prosjekt Tidlig innsats.
• Kristiansand kommune (2012)
Kvalitets- og utviklingsmelding 2014.
• Kristiansand kommune (2012), Prosjektplan Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand.
• Kristiansand kommune, Handlingsprogram 2014 – 2017.
• Kristiansand kommune, Kommuneplan
2011 - 2022, Styrke i muligheter.
• Kristiansand kommune, Pedagogisk senter (2013), Felles system for
kartleggingspraksis.
• Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS,
Mobbing i Kristiansandsskolen. Rapport
til kontrollutvalget i Kristiansand kommune.
• Kunnskapsdepartementet (2006),
Kunnskapsløftet, LK06.
• Kunnskapsdepartementet (2006), Lov
om barnehager (barnehageloven).
• Kunnskapsdepartementet St.meld. 18
(2010 – 2011): Læring og fellesskap.
• Kunnskapsdepartementet, Lov om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
• Kunnskapsdepartementet, Meld. St. 22
(2010-2011), Motivasjon - Mestring Muligheter.
• Kunnskapsdepartementet, Prop. 129 L
(2012–2013) Proposisjon til Stortinget
(forslag til lovvedtak) Endringer i opplærings- og privatskolelova (spesialundervisning m.m.)
• Kunnskapsdepartementet, St.meld. 31
(2007-2008) Kvalitet i skolen.
• Kunnskapsdepartementet, St.meld. 41
(2008-2009) Kvalitet i barnehagen.
• Kunnskapsdepartementet, St.meld. 47
(2008-2009) Samhandlingsreformen,
rett behandling på rett sted - til rett tid.
• Kunnskapsdepartementet, Strategi for
ungdomstrinnet 2012, Motivasjon og
Mestring for bedre læring.
• Ludvigsen-utvalget delutredningen NOU
2014: 7 Elevenes læring i fremtidens
skole.
• NOU 2009, Det du gjør, gjør det helt.
Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.
• Nordahl 2005
• NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole — Et kunnskapsgrunnlag
• NOU 2015: 2 Å høre til
• http://ikristiansand.blogspot.no/
• Kristiansand kommunes IKT plan
• Ogden 2001
• Statistisk sentralbyrå: Bruk av IKT i
husholdningene, 2014, 2. kvartal
• Regionplan Agder 2020, Med overskudd
til å skape.
• Thomas Nordahl, Lars Qvortrup, Line
Skov Hansen. Ole Hansen - Resultater
fra Kartleggingsundersøkelse i Kristiansand kommune 2013.
• Utdanningsdirektoratet (2013), Elevundersøkelsen.
• Utdanningsdirektoratet, Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013
– Vennskap og deltagelse
• Utdanningsdirektoratet, Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver.
• Utdanningsdirektoratet (2013), Språk i
barnehagen.
Mye mer enn bare prat.
• Utdanningsdirektoratets nettsider (udir.
no).
http://www.hioa.no/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/Forskningog-utvikling-ved-Fakultet-for-samfunnsfag/
Sosialforsk/Sosiale-ulikheter-i-helse/Hovedrapport
74
75
OPPVEKST
Rådhuskvartalet
Rådhusgata 18
Foto omslag: Elever ved Møvig skole.
Fotograf: Helge Dyrholm
Postboks 417 Lund
4604 Kristiansand
www.kristiansand.kommune.no
76