Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning
og engelsk på 8. og 9. trinn 2016
Sammendrag




Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning på 8. trinn.
Det er kun marginale endringer i prestasjoner fra 2014 til 2016 i engelsk og regning på 8.
trinn i fylkene og de største kommunene.
Flere gutter enn jenter presterer på de øverste mestringsnivåene i regning, mens i lesing er
det flest jenter på de øverste mestringsnivåene. I engelsk presterer guttene og jentene jevnt.
I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå.
Fakta om nasjonale prøver
Høsten 2016 gjennomførte ca. 60 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.
I tillegg gjennomførte ca. 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.
Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og
engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling
på alle nivåer i skolesystemet.
Det er fem mestringsnivå på 8. og 9. trinn.
Se mer resultater for kommuner og skoler i Skoleporten.
Måling av utvikling over tid
Måling av utvikling over tid for prøvene i engelsk og regning startet i 2014, og starter i 2016
for leseprøven. Dette innebærer at grensene for hvert av mestringsnivåene for prøvene i
engelsk og regning ble fastsatt i 2014. For leseprøven blir disse grensene satt i 2016. Dette
gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år, men først etter flere år kan vi si noe
om hva som er en trend.
For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette lenker vi
prøvene fra ulik år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg
elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver
som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører.
1
Nasjonale resultater
Endring i prestasjoner for regning og engelsk fra 2014 til 2016
På nasjonalt nivå er det ingen endring i skalapoeng fra 2014 til 2016. Ser vi på hvordan elevene
fordeler seg på mestringsnivåene, har andelen på laveste mestringsnivå (nivå 1) i regning gått litt ned
(figur 1). Det er likevel for tidlig å si om en så liten endring gjenspeiler en reell endring.
Figur 1. Elever på 8. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
2014
10
2015
8
22
2016
7
22
0
Mestringsnivå 3
22
10
Mestringsnivå 4
37
21
38
30
40
50
10
22
39
20
Mestringsnivå 5
11
21
60
70
80
11
90
100
Figur 2. Elever på 8. trinn i engelsk, fordelt på mestringsnivå, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
Mestringsnivå 5
2014
9
19
40
20
11
2015
9
19
42
19
11
2016
9
18
43
20
11
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Fordeling på mestringsnivå for 8. og 9. trinn i lesing og regning i 2016
I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn
gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. Elevene på 9. trinn presterer i snitt fire
skalapoeng mer i regning og lesing enn elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år
lenger på skolen, og er ett år eldre, samsvarer dette med vår forventning om at de vil prestere bedre
på prøven enn elevene på 8. trinn.
På 9. trinn er det halvparten så mange elever som presterer på laveste mestringsnivå, og dobbelt så
mange som presterer på høyeste mestringsnivå, enn på 8. trinn.
På 9. trinn presterer totalt fem prosent, rundt 3 000 av elevene, på laveste mestringsnivå i lesing. I
regning presterer fire prosent av elevene på 9. trinn, omtrent 2 400 av elevene, på laveste
mestringsnivå.
2
Vi ser tilsvarende grad av utvikling i regning når vi når vi måler ferdighetene til de samme elevene på
8. trinn i 2015 og 9.trinn i 2016.
Figur 3. Elever på 8. og 9. trinn i lesing, fordelt på mestringsnivå, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
8. trinn
9. trinn
10
5
Mestringsnivå 2
18
11
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
41
36
Mestringsnivå 5
19
25
12
23
Figur 4. Elever på 8. og 9. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
8. trinn
9. trinn
7
4
Mestringsnivå 2
22
15
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
39
34
Mestringsnivå 5
21
25
11
21
Deltakelse og fritak på nasjonale prøver
Deltakelsen på de tre nasjonale prøvene på 8. trinn er generelt høy, 96 prosent. Skolene fritar kun tre
prosent av elevene. Av nær 61 000 registrerte elever tilsvarer det 1600 – 1800 elever. Dette er elever
med enkeltvedtak om enten spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Disse kan bli fritatt fra
nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre
opplæringen til eleven. I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på
grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På 8. trinn er dette 1,5 prosent i 2016, noe som
tilsvarer rundt 900 elever. Totalt er deltagelsen på de nasjonale prøvene høyere enn i 2015 fordi
andelen som ikke deltar på grunn av fravær har gått ned.
På 9. trinn fritas 3,5 prosent i lesing og 3,2 prosent i regning.
Det vil alltid være svingninger i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Det
henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. På nasjonalt nivå ser vi at andelen som
blir fritatt fra leseprøven har stabilisert seg på rundt tre prosent. Fritaksandelen i regning og engelsk
har derimot økt gradvis og nærmer seg nivået for lesing.
3
Figur 6. Elever som fritas fra eller ikke deltar* på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, 2009-2016.
Prosent.
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Fritatt Lesing
Fritatt Regning
Fritatt Engelsk
Ikke deltatt Lesing
Ikke deltatt Regning
Ikke deltatt Engelsk
* Fra og med 2014 ble også elever som mangler registrering av årsaken til fraværet inkludert i kategorien «ikke deltatt».
Resultater for fylker
Hver femte elev i Oslo presterer på høyeste mestringsnivå på 8. trinn
Det skiller fem skalapoeng i lesing og engelsk, og seks skalapoeng i regning, mellom fylkene med
høyest og lavest poeng (figur 7 – 9). Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er i
andelen elever på høyeste mestringsnivå at forskjellen mellom fylkene er størst. Det er særlig Oslo
som skiller seg ut. I Oslo presterer om lag 20 prosent av elevene på det øverste mestringsnivået. Når
det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene
ikke så stor. Vi ser det samme mønsteret for engelsk og regning.
Elevenes prestasjoner i de forskjellige fylkene endrer seg marginalt fra 2014 til 2016.
Figur 7. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing 8. trinn, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
Mestringsnivå 5
Skalapoeng
100
90
80
70
60
50
40
50
53
51
51
50
50
50
50
49
49
49
49
49
49
49
49
49
49
49
48
30
20
10
0
4
Figur 8. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning 8. trinn, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
Mestringsnivå 5
Skalapoeng
100
90
80
70
60
50
40
50
53
52
51
50
50
50
50
50
50
50
50
49
49
49
49
49
49
48
47
30
20
10
0
Figur 9. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk 8. trinn, 2016. Prosent.
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
Mestringsnivå 5
Skalapoeng
100
90
80
70
60
50
40
50
53
51
51
50
50
50
50
50
49
49
49
49
49
49
49
48
48
48
48
30
20
10
0
Deltakelsen på nasjonale prøver på 8. trinn varierer mye mellom fylkene
Fritaksprosenten varierer fra fem prosent i noen fylker til to prosent i andre fylker (figur 10 – 12).
Andelen elever som ikke deltar varierer fra fire til én prosent. Akershus, Sør-Trøndelag og Rogaland
har gjennomgående lavest fritaksprosent, mens Oslo og Troms er blant de tre fylkene med høyest
fritaksprosent på de tre prøvene. Tilsvarende ser vi at Vestfold, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane
5
gjennomgående er blant de med lavest andel ikke deltatt, mens Nordland og Finnmark har høyest
andel som ikke deltar på alle prøvene.
Når det gjelder andelen som fritas, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor
mange elever som fritas i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om
særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen
som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad.
Figur 10. Elever som er fritatt fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, fordelt på fylke, 2016. Prosent.
Fritatt
Ikke deltatt
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Figur 11. Elever som er fritatt fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i regning på 8. trinn, fordelt på fylke, 2016. Prosent.
Fritatt
Ikke deltatt
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
6
Figur 12. Elever som er fritatt fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn, fordelt på fylke, 2016. Prosent.
Fritatt
Ikke deltatt
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Resultater for de ti største kommunene
I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå på 8. trinn
Elevene i Bærum og Oslo presterer i snitt over nasjonalt nivå på alle prøvene, mens elevene i
Drammen presterer noe under nasjonalt nivå i lesing (figur 13 ̶ 15). I Bærum presterer under fire
prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, regning og engelsk. Samtidig presterer en
relativt høy andel av elevene på høyeste mestringsnivå. Oslo skiller seg ikke nevneverdig fra en del
andre store kommuner når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå. Som vi så for fylkene,
skiller Oslo seg ut ved at andelen elever på høyeste mestringsnivå er relativt høyt. Dette er særlig
tilfelle i lesing.
Elevenes prestasjoner i de største kommunene endrer seg marginalt i regning og engelsk fra 2014 til
2016.
Figur 13. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, lesing på 8.trinn, 2016.
7
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
54
Mestringsnivå 1
53
52
Mestringsnivå 2
51
51
Mestringsnivå 3
51
50
Mestringsnivå 4
49
49
Mestringsnivå 5
47
Snittpoeng
Figur 14. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, engelsk på 8.trinn,
2016.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
50
54
Mestringsnivå 1
53
52
Mestringsnivå 2
52
51
Mestringsnivå 3
51
51
Mestringsnivå 4
50
Mestringsnivå 5
50
49
Snittpoeng
Figur 15. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå regning på 8.trinn, for de største kommunene,
regning på 8.trinn, 2016.
8
100
90
80
70
60
50
40
50
55
53
52
52
51
50
50
50
49
49
30
20
10
0
Mestringsnivå 1
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
Mestringsnivå 5
Snittpoeng
Forskjeller mellom gutter og jenter
Gutter og jenter på 8. trinn fordelt på mestringsnivå i 2016
Jentene har i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing. I regning har guttene to skalapoeng mer
enn jentene. I engelsk har både guttene og jentene et snitt på 50 skalapoeng (figur 16). Dette bildet
har ikke endret seg fra 2014.
Tilsvarende kjønnsforskjeller er det også i de ulike fylkene, men graden av forskjell varierer. Den
største kjønnsforskjellen finner vi i lesing i Troms og Nord-Trøndelag, hvor jentene i snitt får fire
skalapoeng mer enn guttene.
Figur 16. Gjennomsnittlige skalapoeng og spredning på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for gutter og jenter på
8.trinn, 2016.
70
65
60
55
50
45
40
35
30
49
Gutter
Lesing
51
51
Jenter
Gutter
Regning
49
50
50
Jenter
Gutter
Jenter
Engelsk
Selv om disse forskjellene i skalapoeng er små, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel
noen særtrekk for gutter og jenter (figur 17). Det er generelt litt flere jenter enn gutter som presterer
på mellomste mestringsnivå. I lesing er det flere jenter enn gutter som presterer på det to øverste
mestringsnivåene, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter, 2 100 jenter
9
og 3 600 gutter, som presterer på laveste nivå i lesing. I regning og engelsk skiller lite mellom jenter
og gutter i andelen på laveste mestringsnivå.
Figur 17. Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå i lesing for elever på 8.trinn. 2016.
Mestringsnivå 1
Gutter
Jenter
12
7
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
20
15
Mestringsnivå 4
40
43
Mestringsnivå 5
17
22
10
13
Figur 18. Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå i regning for elever på 8.trinn. 2016.
Mestringsnivå 1
Jenter
8
Gutter
7
Mestringsnivå 2
Mestringsnivå 3
24
20
Mestringsnivå 4
Mestringsnivå 5
39
20
39
22
9
12
Figur 19. Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå i engelsk for elever på 8.trinn. 2016.
Mestringsnivå 1
Jenter
8
Gutter
10
Mestringsnivå 2
18
17
Mestringsnivå 3
44
41
Mestringsnivå 4
Mestringsnivå 5
19
21
11
11
Gutter og jenter på 8. og 9. trinn fordelt på mestringsnivå i lesing og regning 2016
I lesing er det 14 prosentpoeng flere av jentene på 9. trinn enn på 8. trinn, som presterer på høyeste
mestringsnivå i 2016 (figur 20). Tilsvarende er det 10 prosentpoeng flere av guttene på 9. trinn enn
på 8. trinn, som presterer på høyeste mestringsnivå i lesing. I regning er forskjellen i andelen elever
på høyeste mestringsnivå mellom 8. og 9. trinn tilnærmet lik for gutter og jenter. Når vi tester de
samme elevene på 8. trinn i 2015 og 9. trinn i 2016, finner også vi at prestasjonsutviklingen i regning
er lik for gutter og jenter.
Blant elevene på 9. trinn er det dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det laveste
mestringsnivået i lesing, 2 040 gutter og 990 jenter. I regning er omtrent 1 200 gutter og 1 200 jenter
som presterer på laveste mestringsnivå.
10
Figur 20. Jenter og gutter på 8. og 9. trinn i lesing, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 2016. Prosent.
Jenter
Gutter
Mestringsnivå 1
8. trinn
Mestringsnivå 2
12
20
9. trinn
7
14
8. trinn
7
15
9. trinn
4
Mestringsnivå 3
Mestringsnivå 4
40
17
37
10
22
43
8
Mestringsnivå 5
20
22
35
13
27
27
Figur 21. Jenter og gutter på 8. og 9. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 2016. Prosent.
Jenter
Gutter
Mestringsnivå 1
8. trinn
9. trinn
7
4
8. trinn
9. trinn
Mestringsnivå 2
20
14
8
4
Mestringsnivå 3
39
Mestringsnivå 5
22
33
12
26
24
17
Mestringsnivå 4
23
39
35
20
25
9
19
11