1. No category

FOTO: ATLE AURAN
KULTURHISTORIE n
 Fortsetter fra forrige side
ikke er dokumentert hos oss: ‹alikante›
(Alicante i Sør-Spania) og ‹malvasier›
(etter havnebyen Monemvasia på Peloponnes).
Hva drakk man vinen av?
Mellom de mange gulv­lagene ble det
funnet mengder av knust drikketøy.
På 12–1300-tallet er det keramikk av
ulike typer, mest små krukker av stein­
gods. På 1400-tallet dukker glasset
opp i form av det grønne ‹Wald­glas›,
produsert i Tyskland. Det eldste
er små skåler (på tysk kalt ‹Maigelein›).
På 1500-tallet finner vi ‹nuppebeger›
med på­
lagte glasspigger, også kalt
‹Igel› (pinnsvin) eller ‹Krautstrunk›
(kålstilk). Den knudrete formen ga
godt grep om glasset. Disse utviklet
seg mot slutten av 1500-tallet til det
‹rømer­
glasset› som stadig brukes til
tysk hvit­vin.
Selv om akevitten kom til Norge via
Bergen tidlig på 1500-tallet – Eske Bille
sendte et fat herfra til erkebiskopen i
Trondheim – er det bare én sikker k­ ilde
som forteller om salg av brennevin i
vinkjelleren. Den er til gjengjeld hef­
tig nok. Mikael Hofnagel noterer i sine
opptegnelser den 11. oktober 1623:
«Drak Kort Faldorp, en husbonde i
Revels­
gården, sig ihjæl i brændevin
ved bordet i vinkjelleren under Kjøbmandsstuen. Gud beskytte os mod en
ond hurtig død.»
Vinkjelleren ble ødelagt av brann
i 1702, men driften fortsatte i ‹Kjøpmannsstuen› på samme tomt helt til
1912. Da flyttet bevertningen til den
nye Børskjelleren på Vågsalmenning,
og senere til Strandkaien som den
kjente ‹Børs Café› som nylig er nedlagt
– etter sammenhengende drift i over
800 år. Noen bedre?
n
24 AQUAVIT 4|2013
Akevitten Lykkens
Portal lansert
På gamle bybro, med to ordførere og
mange akevittvenner til stede, ble den
nye akevitten Lykkens Portal lansert
lørdag 9. november. Akevitten er
utviklet av K.G. Puntervold AS i sam­
arbeid med NAV Nidaros.
prøvesmake den nye akevitten sammen
med flatbrød, grovbrød og ulike sorter
sild. Restauranteier Roar Hildonen fra
To Rom og Kjøkken er akevittekspert og
orien­terte om akevittens fortreffeligheter
og fulgte opp med en faglig vurdering av
Lykkens Portal. Han karakteriserte den
som en rund akevitt med god ettersmak
som tåler å nytes uten mat.
TEKST: TORBJØRN AURAN
Byhistorikerens dom
Det var feststemning på Gamle Bybro i
Trondheim lørdag 9. november. NAV
Nidaros hadde invitert medlemmene og en
rekke offentlige personer til lanserings­
begivenheten for den nye akevitten Lykkens Portal. Rundt 85 akevittinteresserte
deltok. Navnet på akevitten var kommet
frem etter en navnekonkurranse blant
med­lemmene i NAV Nidaros. Harald Sets­aas og Trine Bye fikk flaske nummer 1
for navneforslaget. Atle Auran som har
designet etiketten, fikk flaske nummer 2,
og ordfører Rita Ottervik mottok flaske
nummer 3. Det var allsang, og medlemmer
av studentersangforeningen underholdt.
Byhistoriker Terje Bratberg holdt et
morsomt innlegg om akevittens historie
i Trondheim. Han fremhevet familien
Lysholms betydning for Trondheims og
landets akevitthistorie. Han kunne også
fortelle at NAV Nidaros går svanger med
en idé om å få laget en akevitt, basert på
gamle resepter som han har kommet over
i arkivene på Austråttborgen.
Hildonen svært positiv
Etter arrangementet på brua gikk alle til
restauranten Den Gode Nabo, der vi fikk
Hilsen fra ordføreren
Under seansen på Den Gode Nabo hilste
ordfører Rita Ottervik fra kommunen og
gratulerte byen og regionen med en kjempe-­
god akevitt. Resten av de fremmøtte
sluttet seg til ordførerens vurdering, og
enkelte ga uttrykk for at denne akevitten
må bli årets julegave.
n