FUHR FOR FALL - Aquavit Digital
MAT- OG AKEVITTKULTUR n I anledning Kulturminneåret 2009 inviterte vi forfatteren og boksamleren Per A. Borglund til å presentere kokebokforfattere fra sin egen boksamling. Han har tidligere omtalt Lolly Ræstad, Kåre Siem og VGs legendariske matskribent, Don Segundo. Den som har lest Borglunds 100 år med kokebøker: Mat, historie og mennesker fra 2007 vil nikke gjenkjennende til hans levende penn. FUHR FOR FALL FREMDELES STREKKER RABARBRAÅKERNE SEG LANGS INNKJØRINGEN TIL GRIMSTAD. MEN INNHØSTINGEN ER STOPPET OPP. DE SISTE FLASKENE MED FUHR RABARBERVIN GIKK TIL VINMONOPOLET I 2004. SÅ VAR DET SLUTT. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY EDLE DRÅPER: Fuhrs Ekstra. Det finnes ennå noen flasker tilbake. AKEVITT GÅR IKKE AN, DEN GJØR ØSTERSEN TIL EN UFORDØYELIG KLUMP I MAGEN Han skyndte seg dog med denne tilføyelsen: «Til visse retter er det jo ingen ting som er bedre enn brennevin, men rødvin er jo langt mindre farlig, og det ville sikkert være gunstig om rødvinen er stattet akevitten til det som en best kunne kalle for daglig selskapelighet». Riktig temperatur? Oskar Redin var slett ingen motstander av sterkt drikke, men mente at det man skulle ha i seg uansett måtte ha riktig server ingstemperatur. Og for akevitten var det ingen nåde: «Akevitt og likører skal være så kolde som mulig, konjakk mindre kold, champagne skal være isavkjølet». Det hører med til historien om denne boka at Redin mente at man burde drikke maks to glass av den flytende frokosten som ble nevnt innledningsvis i denne artikkelen. «Og forøvrig kan vi vel være enige om at flytende frokost er av det onde», avsluttet han. n Du kan ikke ha unngått å legge merke til den store, hvite betongkolossen som ligger klistret inn til fjellet ved nedkjøringen til Grimstad sentrum. Seks etasjer høy, hvit kalket, 6000 kvadratmeter stor og omgitt av tomme drivhus. I dag ser den litt trist ut. Frarøvet alt liv og brannherjet som den er. Fuhrs vinkjeller skal rives. Egentlig skulle det ha skjedd allerede, men kon junkturene ville det annerledes. Et stykke norsk industrihistorie lever på lånt tid. Legendarisk fruktvin En gang var den Sørlandets største be tongbygning med plass til to millioner liter vin. Her, hvor bedehusene står tettere enn noe annet sted i landet, her så et lite vineventyr dagens lys i 1900. Bak sto en kvinne, Juliane Marie Fuhr, opprinnelig fra Stavanger og gift med Mons Fuhr fra Luster i Sogn. Sammen overtok de i 1895 Grimstad Gartneri. Til å begynne med var det frøavl og gartneriartikler som fylte deres dager, men i 1900 ble de første flaskene med Juliane Maries rabarbravin solgt over disk. Det begynte i det små med noen hundre liter, men allerede i 1903 var produksjonen steget til 3000 liter rabar bravin. I 1930 viste regnskapene at det var produsert 300 000 liter. Vinproduksjonen var en suksess. Gjennom årene fikk rabarbravinen flere søsken, og mange vil fremdeles huske merker som Fuhr Fino, Grand Charm, Sweet Charm, Fuhrs Extra og Fuhr Ver mouth. Men etter krigen og særlig etter 1970 sakket salget akterut. Reklameforbu det for i alkohol i 1974 oppgis som en årsak til nedgangen, folks smakspreferanser en annen. Søte, sterke viner tilfredsstilte ikke lenger norske ganer. Sporene Selv om Fuhr er borte og vinkjelleren snart er en saga blott, lever likevel tradisjonen videre. En del av utstyret ble kjøpt opp av K.G.Puntervold AS som sørger for at epler fremdeles blir presset i sørlandsbyen. Det er også her den alkoholfrie Fuhr Cascade i dag produseres. Hadde det ikke vært for at Juliane Marie Fuhrs hjemmelige vin produksjon ga mersmak, er det ikke sikkert at Ole Puntervolds far, sivilingeniør Karl Gustav Puntervold, hadde startet det som i dag er blitt til Agder Brenneri. n 1|2010 AQUAVIT 5
© Copyright 2024