Årlig melding 2014 - Sykehuset i Vestfold
SYKEHUSET I VESTFOLD HF Årlig melding 2014 til Helse Sør-Øst RHF Tønsberg, 25. februar 2015 Innhold DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG ................................................................................ 1 1. Innledning .................................................................................................................................... 1 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. Om Sykehuset i Vestfold HF – oppgaver og organisering .................................................................. 1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag................................................................................................ 2 Sykehuset i Vestfold HFs mål for 2014 .................................................................................................. 3 Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll ................................................... 3 Medvirkning fra brukere og ansatte ......................................................................................................... 4 2. Sammendrag ................................................................................................................................. 7 2.1. 2.2. Positive resultater og uløste utfordringer................................................................................................ 7 Evaluering av egen virksomhet og organisering .................................................................................... 8 DEL II: RAPPORTERINGER ............................................................................................................... 9 3. Rapportering i forhold til oppdrag og bestilling for 2014 ..................................................... 9 3.1. Overordnede føringer ................................................................................................................. 9 3.1.1. 3.1.2. Mål for Helse Sør-Øst................................................................................................................................ 9 Tildeling av midler ....................................................................................................................................10 3.2. Resultater for mål 2014 ............................................................................................................ 13 3.2.1. 3.2.2. 3.2.3. 3.2.4. 3.2.5. 3.3. 3.4. 3.4.1. 3.4.2. Aktivitet ......................................................................................................................................................13 Tilgjengelighet og brukerorientering......................................................................................................13 Kvalitet og pasientsikkerhet ....................................................................................................................16 Personell, utdanning og kompetanse .....................................................................................................20 Forskning og innovasjon .........................................................................................................................21 Styringsparametre 2014............................................................................................................................22 Organisatoriske krav og rammebetingelser ..........................................................................................24 Krav og rammer for 2014........................................................................................................................24 Øvrige styringskrav 2014 .........................................................................................................................24 4. Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014 .......................................................... 27 5. Rapportering på andre områder ............................................................................................. 28 DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT ........................................................................................... 29 6. Utviklingstrender og rammebetingelser ................................................................................. 29 6.1. 6.2. 6.3. 6.4. Faglig og demografisk utvikling..............................................................................................................29 Forventet økonomisk utvikling ..............................................................................................................30 Personell- og kompetansebehov ............................................................................................................31 Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og utfordringer........................................33 7. Helseforetakets planer for utviklingen ................................................................................... 33 DEL IV: VEDLEGG .............................................................................................................................. 40 Vedlegg 1: .................................................................................................................................................... 40 DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1. Innledning 1.1. Om Sykehuset i Vestfold HF – oppgaver og organisering Sykehuset i Vestfold HF (SiV) er et allsidig akuttsykehus med helsetilbud til befolkningen innen somatikk, psykisk helse og rusbehandling. Foretaket er en del av den statlige Helseforetaksgruppen Helse Sør-Øst (HSØ). Helseforetaket tilbyr diagnostikk, behandling og pleie av pasienter innenfor de fleste spesialiteter og grenspesialiteter. Sykehuset har omfattende forskningsaktivitet, og driver i tillegg utbredt fagutvikling og undervisning av helsepersonell, samt av pasienter og pårørende. I 2014 har SiV hatt drift på mange lokasjoner i Vestfold. Den somatiske delen av sykehuset har hatt drift på tre steder: SiV Tønsberg er helseforetakets faglige og administrative tyngdepunkt. I tillegg til planlagt virksomhet innenfor de fleste områder, er akuttfunksjonen ved SiV HF samlet i Tønsberg. SiV Larvik driver planlagt ortopedisk kirurgi og indremedisin. Omfattende poliklinisk aktivitet. Kysthospitalet ved Stavern. Kysthospitalet er organisert som en klinikk i SiV, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering. Klinikk psykisk helse og rusbehandling har hatt drift på flere steder, basert på sin utpregete desentrale virksomhet. Ved utgangen av desember 2014 var det ved SiV 3 993 årsverk mot 3 957 på samme tidspunkt i 2013. Dette inkluderer omregnede årsverk fra variabel lønn. Opptaksområdet for både somatikk og psykisk helsevern og rusbehandling dekker Vestfold fylke med unntak av kommunene Svelvik og Sande, ca. 227 100 innbyggere. I løpet av 2014 hadde sykehuset 404 227 pasientopphold. Dette er fordelt på 38 756 heldøgnsopphold, 19 615 dagbehandlinger og 345 856 polikliniske konsultasjoner. Sykehuset har alle de vanlige sentralsykehusfunksjonene som ikke er sentralisert til universitetssykehusene. Organisasjonskartet nedenfor viser organiseringen i stabsavdelinger og klinikker. Under hver klinikk og stabsavdelinger er det seksjoner og enheter. 1 1.2. Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Virksomheten i Sykehuset i Vestfold er tuftet på lovverket, med særlig vekt på helseforetaksloven, spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Rammene for virksomheten er definert nærmere i vedtektene. Oppgaven består i å gi et kvalitetsmessig godt helsetilbud til den enkelte, basert på det samlede styringsbudskapet som Helse Sør-Øst har stilt SiV overfor. Styringsbudskapet utgjøres av det årlige styrings- og oppdragsdokumentet og Foretaksmøtets protokoller. Helse Sør-Øst sin visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helsetjenestens kvalitet måles i møte med den enkelte pasient. Helsetjenesten har ansvar for å ivareta velferdsstatens etikk og moral i tillegg til å forvalte samfunnets ressurser. I likhet med Helse Sør-Øst vil SiV drive sin virksomhet verdibasert. De tre verdiene ”kvalitet”, ”trygghet” og ”respekt” betyr i Helse Sør-Øst: Åpenhet og involvering - i måten vi arbeider på, i våre prosesser Respekt og forutsigbarhet - i måten vi møter hverandre på Kvalitet og kunnskap - er vår virksomhet basert på og skal våre beslutninger være bygget på. 2 Strategiske satsningsområder for Sykehuset i Vestfold har i de senere år vært; Pasientforløp intern og eksternt Styring ledelse og organisering Økonomi i balanse Kvalitet og pasientsikkerhet. Områdene er valgt for å forsterke fokuset på grunnleggende forutsetninger for å innfri SiVs rolle og oppgave som allsidig akuttsykehus for Vestfold, tillagt regionale funksjoner og å oppnå økonomi i balanse. 1.3. Sykehuset i Vestfold HFs mål for 2014 Sykehuset i Vestfold HF har lagt Helse Sør-Øst sine mål og krav til grunn for arbeidet i 2014. Det vises for øvrig til kommentarer i Del II. 1.4. Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll Oppdrag og bestilling fra eier legges risikovurdert frem for styret så snart som mulig etter at det er vedtatt i foretaksmøtet. På bakgrunn av denne bestillingen, utarbeider administrerende direktør lederavtaler med klinikksjefene, som igjen utarbeider lederavtaler til avdelingssjefene som igjen har lederavtaler med sine seksjonssjefer. Oppfølging av områdene definert i lederavtalene inngår i LGG, i måneds- og tertialrapportering til styret. SiV har et overordnet kvalitetsutvalg (Hovedkvalitetsutvalg - HKU) som arbeider overordnet og strategisk med kvalitet og pasientsikkerhet. HKU skal også påse at klinikkene etablerer et virkningsfulle internkontrollsystem. Klinikkene har respektivt etablert Kvalitetsråd, og oppfølgingen av pasientskadesaker er blant sakene som behandles. Styret ble i 2010 forelagt sak om utvikling av et helhetlig opplegg for å sikre god virksomhetsstyring og internkontroll i SiV. Styret baserer sine vurderinger på den informasjonen og det opplegget for intern kontroll og styring som foretaksledelsen legger til grunn. Det vil ikke være mulig og hensiktsmessig for et styre å ha innsyn i alle saker som omfattes av deres ansvar. Styret må derfor forsikre seg om at det er tilstrekkelig systemkontroll gjennom et helhetlig opplegg for virksomhetsstyring, der risikostyring og internkontroll er viktige elementer. I stor grad må også sykehusets toppledelse sørge for at forutsetningene for slik virksomhetsstyring er på plass, og lede virksomheten på dette grunnlaget. Det krever at det arbeides gjennom hele foretaket med; Å definere vesentlighet hva gjelder rapportering av avvik At foretaket har en god kontrollstruktur (organisering og rutiner) og system for rapportering og oppfølging At hendelsesanalyse og risikovurderinger er et integrert ledelsesverktøy både i det daglige, når uønskede hendelser inntreffer og periodisk (LGG) At det en holdning og kultur i HFet som fremmer åpenhet om avvik og ønske om å lære av feil. 3 Ledelsens gjennomgang (LGG) er en hovedaktivitet for å sikre god virksomhetsstyring og intern kontroll og at det gjennomføres en periodisk og samlet gjennomgang mht. oppfølging av myndighetskrav i SiV. Hensikten med LGG er å få en samlet oversikt over alle områder som påvirker måloppnåelse for SiV, og derigjennom avdekke risikofaktorer, fare for svikt og forbedringsområder. På bakgrunn av dette blir tiltak iverksatt og evaluert. Dette er et verktøy for ledere på alle nivåer i SiV, og gjennomføres hvert tertial. Det utarbeides rapport fra LGG, og rapporten aggregeres til et overordnet risikobilde som legges frem for styret. LGG er godt innarbeidet på alle nivåer i SiV. LGG er også et sentralt grunnlag for styringsdialogen mellom adm. direktør og klinikksjefene. Ved omstilling i virksomheten skal det foreligge risikovurdering for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for aktuelle deler av virksomheten og det samlede tilbudet til pasientene. Eksterne tilsyn er gjennomført av tilsynsmyndigheter som Helsetilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Avvik er lukket i henhold til vedtatte handlingsplaner. Styret orienteres om status for virksomheten gjennom tertialvise saker om LGG. Behandling av avvik og rapportering av alvorlige forhold til styret må være basert på sporbarhet, riktig dokumentasjon og beslutningsinformasjon, at rapporteringspliktige avvik defineres så langt det er mulig ved bruk av vesentlighetsprinsippet, og at tiltak og beslutninger må følges opp. Avvik skal lukkes, tiltak gjennomføres og følges opp mht. effekt. Styret er i 2014 blitt orientert om tilsyn, pålegg etter tilsyn og status for lukking av avvik. Internrevisjon er godt etablert som egen funksjon i foretaket. Revisjonsplaner baseres på risikovurderinger, herunder LGG, resultater fra tilsyn m.v., avvik osv. 1.5. Medvirkning fra brukere og ansatte Medvirkning fra tillitsvalgte: I tråd med satsningen på "Ledelse helt ut" ligger involvering av medarbeidere og tillitsvalgte. Det er en grunnleggende tro på at ved å engasjere og involvere medarbeidere i planlegging og drift, ved endringer og i videreutvikling av organisasjonen skapes nødvendig motivasjon og engasjement for å nå mål og resultater. I dette arbeidet har tillitsvalgte og vernetjeneste en særlig rolle. I de fleste nivå og ledd i organisasjonen er det kontaktpunkter med ansattes representanter. Det er involvering og medvirkning med utgangspunkt i regelmessige kontaktmøter med direktører, klinikksjefer, avdelingssjefer og seksjonsledere. Det er stadig noe varierende tidsintervaller og form på involveringen. Følgende er kommet inn som bidrag fra de foretakstillitsvalgte (FTV) og hovedverneombud (HVO): Det er etablert faste dialogmøter med adm. direktør og de foretakstillitsvalgte og Hovedverneombud (HVO). Det ble besluttet å redusere møtene fra hver 14. dag til 1 gang pr mnd. Organisasjonene er fornøyd med at det ble avholdt et halvdagsmøte med adm. direktør hvor roller og medvirkning for fremtiden var tema. På klinikknivå, avdelingsnivå og seksjonsnivå er det faste dialogmøter. Arbeidstidsforum ble lagt på is i januar 2014. Organisasjonene har i 2014 ikke hatt en arena sammen med arbeidsgiver hvor arbeidstid er tema. Når det gjelder GAT er det ikke gitt nødvendig opplæring for å sette tillitsvalgte inn i verktøyet, og de har ikke medvirket ved utformingen av dette, Jfr AML 4- 2(1). 4 Prosjekter: Tillitsvalgte og HVO får orientering om prosjekter i dialogmøter med adm. direktør og gis der mulighet til å uttale seg om i hvilke prosjekter det bør være medvirkning. Tillitsvalgte har deltatt i prosjektet Strategisk kompetansestyring og har forventninger til pilotprosjektet. Budsjettprosessen: Foretakstillitsvalgte og HVO er ikke med å risikovurderer budsjettet på overordnet nivå. På klinikknivå har det vært varierende medvirkning. I enkelte tilfeller ble tillitsvalgte avvist på forespørsel. Tillitsvalgte/VO er med å risikovurderer budsjett på fjerde nivå. Reduksjon i andel deltid: Det har ikke vært noen samarbeidsmøter i 2014 mellom ledelsen og organisasjonene når det gjelder å redusere uønsket deltid. Enkelte grupper tilbys fulle stillinger i SiV HF ved at deler av stillingen forankres i Bemanningsenheten. 100 prosent stillinger lyses ut i liten grad. Midlertidige stillinger: Leger i spesialisering har nærmest utelukkende blitt tilsatt i midlertidige stillinger, til tross for målet om reduksjon i midlertidighet. Vikariater har ofte kort varighet. Det er store forventninger til at faste stillinger skal innføres fra senest 2015, og det vil være en behov for samtidig opprydding i bruk av vikariater. IA: Organisasjonene er tilfreds med at det har vært et møte med ledergruppen hvor tilretteleggingsplikten i AML §4.6 ble diskutert. Reduksjon av AML: samme som i 2013 Den årlige Medarbeiderundersøkelsen (MU) Medarbeiderundersøkelsen avdekker hvordan medarbeidere og ledere opplever blant annet arbeidsbelastning, egenkontroll, medvirkning og arbeidsglede. I hvor stor grad lykkes vi i vår organisasjon når det gjelder de ulike tema? Totalt sett har vi resultater midt på treet sammenlignet med de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst, men målet må være å bli bedre! Det er mange av de omtrent 90 lederområdene som har gode tilbakemeldinger fra sine medarbeidere. Dette er svært gledelig, og avdekker en kultur som evner å romme hverandres arbeidsmiljø. De ordinære sengepostene skiller seg ut i negativ retning når det gjelder mange parametre, og dette gjelder alle yrkesgrupper som har sitt daglige virke her. Arbeidsbelastningen er altfor høy og medvirkningen dårlig. Medarbeidere og ledere skal i det lange løp evne å konsentrere seg om god pasientbehandling og nyskapning. Dette fordrer medvirkning og en håndterbar arbeidsbelastning. Medvirkning fra brukere: I tråd med føringer fra Helse Sør-Øst og Helse- og omsorgsdepartementet er det brukernes behov som skal være førende for utvikling av både tjenester og struktur ved Sykehuset i Vestfold HF. Brukermedvirkning er et av de beste midlene for å sikre at pasienter og pårørendes stemmer blir hørt. Ved å lytte til disse kan Sykehuset i Vestfold videreutvikle helsetjenestene våre på best mulig måte for alle pasienter. Brukermedvirkning ivaretas formelt gjennom Brukerutvalget og brukerrepresentasjon i kvalitetsutvalg, både overordnet og på klinikknivå, Klinisk etisk Komitée og to brukerrepresentanter med tale- og forslagsrett i sykehusets styre. Brukermedvirkning sikres også gjennom representasjon i ulike prosjekt- og utviklingsaktiviteter i foretaket. Det har vært spesielt 5 fokus på å ha brukere med i arbeidet med pasientforløp, hvor Sykehuset i Vestfold har utformet krav til brukerinvolvering i sine prosedyrer. Brukerutvalget har med bakgrunn i sitt mandat jobbet for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester for alle pasientgrupper og deres pårørende gjennom evaluering og medvirkning til gode prosesser. Brukerutvalget som organ jobber som rådgivere for styret og ledelsen, og setter fokus på prosesser og områder av betydning for brukerne. Sykehuset i Vestfold har i 2014 startet et pilotprosjekt i samarbeid med Modulbasert brukeropplæring, med sikte på å videreutvikle brukermedvirkning på individ- og tjenestenivå. Brukerutvalgets egne erfaringer: Brukerutvalget har tidligere vært representert inn i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen, og er fornøyd med at den har gått over i et langsiktig Pasientsikkerhetsprogram. Vi vil fortsette å bidra med brukererfaring inn i dette arbeidet. Sykehuset rapporterer på forskjellige kvalitetsindikatorer, både internt og eksternt. Brukerutvalget følger med på disse rapporteringene, men har savnet rapporteringer som sier noe om pasientenes opplevelser. Vi har derfor store forhåpninger til at det nå er satt igang system for brukerundersøkelse blant pasientene, og er glade for at det også er brukermedvirkning med i dette arbeidet. Brukerutvalget vil også fremover følge med på at det holdes et kontinuerlig fokus på varige endringer i systemer og kulturer for å sikre engasjement og løpende oppfølging av pasientsikkerhet og kvalitet. Fra 1.1.2015 ble det innført Pakkeforløp for de 4 største kreftdiagnosene. Sykehuset i Vestfold har allerede jobbet mye med de samme forløpene, i tillegg til at det har vært jobbet mye med informasjon og kommunikasjon rundt kreft, blant annet med nye informasjonssider på SiV.no. Brukerutvalget har hatt brukere med på det meste av dette arbeidet og er også representert inn i styringsgruppa for Kreftsatsning. Vi ser at Sykehuset i Vestfold jobber målrettet med kreftsatsningen og setter av midler og ressurser for å nå målene som er satt. Til tross for dette ser vi at man ikke har oppnådd de forløpstidene som pasientene har vært forespeilet. Brukerutvalget vil fortsette å jobbe for at Sykehuset i Vestfold skal innfri de fristene som nå kommer i Pakkeforløpene. Sykehuset i Vestfold var tidlig ute med å etablere både egen kreftkoordinatorstilling og egne forløpskoordinatorer innen de forskjellige diagnosegruppene. Dette arbeidet har Brukerutvalget fått være representert i og vi er spente på hvordan det vil påvirke pasientenes opplevelse av kontinuitet og kommunikasjon. Brukerutvalget har vært på besøk på Pusterommet og synes det er et fint at kreftpasienter i Vestfold har fått dette tilbudet. Brukermedvirkningen i forbindelse med samhandlingsreformen blir ivaretatt av brukerorganisasjonen, i samarbeid med kommunene og Sykehuset i Vestfold. Brukerutvalget følger opp arbeidet via rapporter fra sykehusets ledelse. I takt med at det utarbeides flere hjem til hjem-forløp ser vi at samhandlingen med kommunene bedres. Det har vært varierende grad av brukermedvirkning i utarbeidelsen av disse forløpene, men også her opplever vi en økende grad av etterspørsel etter brukere. Tilbakemeldinger fra pasienter viser at det er manglende samhandling også mellom Sykehuset i Vestfold og andre spesialistsykehus. Dette jobbes det med, spesielt innen kreftområdet og foreløpige tilbakemeldinger tyder på at dette arbeidet nytter. 6 Brukerutvalget har et godt samarbeid med Pasient- og Brukerombudet, som også møter fast i Brukerutvalget sine møter. Pasientorganisasjonene i Vestfold samarbeider om et Brukerkontor på Sykehuset i Vestfold. Brukerkontoret har holder til i en permanent stand i myldreområdet på Sykehuset og tilbyr likepersontjenester og brosjyremateriell til pasienter og pårørende. Klinikk for Psykisk helse og rusbehandling (KPR) Brukerutvalget valgte ved sammenslåingen av Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold (PIV) å opprette et eget brukerråd for KPR. Grunnen til det var at gamle PIV, hadde kommet langt i sitt arbeid med brukermedvirkning. Tanken var oprettholde det gode arbeid som var gjort og viderutvikle det. I KPR er det ansatt erfaringskonsulenter ved ARB (avdeling for rusbehandling), Søndre og Nordre DPS, noe som er med på styrke brukermedvirkningen på tjenestenivå. Brukerrådet ønsker på sikt å ansette flere erfaringskonsulenter ved PFA (Psykiatrisk fylkesavdeling) og BUPA. Vi har vært med å innføre brukerundersøkelse ved flere avdelinger. Vi har også vært med på utvikle nye pasienttilbud ved nordre DPS. Samarbeidet mellom de ulike avdelinger, administrasjon og brukerrådet i KPR fungerer veldig bra. 2. Sammendrag 2.1. Positive resultater og uløste utfordringer Ventetid ved SiV er fremdeles blant de korteste i landet innenfor psykisk helsevern og rus. For somatikk har ventetiden for pasienter avviklet fra ventelistene økt gjennom 2014 sammenliknet med 2013, spesielt i første halvår 2014. Denne økningen har sammenheng med arbeidet med å redusere antallet pasienter ventet lengre enn et år – og styret konstaterer med tilfredshet at sykehuset aldri har hatt færre langtidsventere enn ved utgangen av 2014. På forsommeren 2014 økte antall fristbrudd betydelig. Foretaket iverksatt en rekke tiltak som raskt brakte antallet fristbrudd ned og ved utgangen av 2014 igjen er så godt som fraværende. Antallet døgn pasienter har ligget på korridor har økt noe gjennom 2014, men er fremdeles blant de laveste i landet, andelen epikriser sendt ut i løpet av syv dager er høy og forskningsaktiviteten har økt også gjennom 2014. SiV hadde både i 2012 og 2013 lavere andel sykehusinfeksjoner enn eiers mål på 3 %. Gjennom 2014 har andel sykehusinfeksjoner økt. Styret er tilfreds med at foretaket nå går gjennom rutinene og ser hva som kan forbedres. Styret ønsker å påpeke at aktiviteten ved Sykehuset i Vestfold har vært høy og økende også gjennom 2014 – både innenfor psykisk helsevern og rus, og innenfor somatisk pasientbehandling. Senger benyttes fleksibelt gjennom året etter plan og er til tross for aktivitetsvekst redusert sammenliknet med året før. Dette holder seg også selv om vi gjennom 2014 har opplevd en markant økning i utskrivningsklare døgn. Det viktigste sett fra styrets side, er allikevel at arbeidet med å styrke kvaliteten viser en positiv utvikling for mange kvalitetsindikatorer. Det har også i 2014 vært stort fokus på å redusere ventetid. Styret har vært informert om innsatsen rundt arbeidet med å redusere antallet pasienter som har ventet lenger enn et år og konstaterer med tilfredshet at grepene som er tatt gjennom 2013 og 2014, har brakt status veldig nær målet om null langtidsventere. Styret bemerker at andelen fristbrudd i tredje tertial i 2014 igjen er redusert etter markant oppgang i andre tertial; fra 6,3 % i august til 0,7 % i desember. I 2013 opplevde 0,9 % av alle pasienter i SiV fristbrudd. Resultatene siste tertial 2014 indikerer at tiltakene som er iverksatt har vært riktige og målet om 0 fristbrudd er innen rekkevidde. 7 Styret vil spesielt følge arbeidet med å bedre kontinuiteten i pasientens behandlingsforløp og innføringen av pakkeforløp igjennom 2015. Styret forventer at dette vil ha effekt både på pasientenes opplevde ventetid og på pasientopplevd kvalitet. Styret er tilfreds med utviklingen på bemanningssiden. Innleie av årsverk er marginalt etter at bemanningsenheten som nå har vært i drift i fire år og er godt etablert. En svak økning av bemanningen samlet sett har sammenheng med aktivitetsøkningen. Styret vil følge utviklingen av bemanningen nøye også i 2015. Å redusere sykefraværet er et ledd i alle lederes kontinuerlige arbeid og ansvar. Til tross for en rekke ulike tiltak steg sykefraværet fra 6,5 % i 2011 til 7,4 % i 2012. I 2013 er fraværet redusert til 7,2 %. I 2014 økte sykefraværet marginalt til 7,3 %. Styret vil også i 2015 følge utviklingen spesielt. 2.2. Evaluering av egen virksomhet og organisering Spesialisthelsetjenesten er gitt i oppdrag blant annet å optimalisere helsegevinsten i befolkningen gitt de ressurser samfunnet stiller til disposisjon til dette oppdraget. Det er derfor med tilfredshet styret konstaterer at SAMDATAs siste rapport viser at SiV også i 2013 var landets mest kostnadseffektive sykehus. Styret anerkjenner SiVs ledelse og ansatte for det kontinuerlige omstillingsarbeid som er gjennomført for å sikre bærekraftig utvikling. Dette arbeidet medfører at SiV fortsatt opererer i samsvar med de tildelte budsjettrammer og for femte år på rad er det sykehuset i landet som får mest pasientbehandling ut av sine tildelte midler. Styret er tilfreds med at SiVs arbeid med å sikre bærekraftig utvikling gjør sykehuset i stand til å fokusere på pasientsikkerhet og kvalitet. Styret mener derfor det er betryggende at risikovurdering som metodikk er forankret i alle ledernivå i organisasjonen og at risikovurderingene av de ulike områdene viser at de ulike ledernivå ved sykehuset har arbeidet seriøst og målrettet med iverksetting av tiltak for å nå de målene som er satt i oppdragsdokumentet og i lederavtaler. Styret vil fortsatt holde fokus på videreutvikling av pasientsikkerhet og kvalitet og følge opp den nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet samt realiseringen av Helse Sør-Østs kvalitetskrav slik de fremkommer i plan for strategisk utvikling for 2013 – 2020: Reduksjon av antall og andel sykehusinfeksjoner til tre prosent eller lavere Ventetiden skal reduseres og ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Pasienten skal få timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Ingen pasienter skal vente lenger enn et år Styret er orientert om arbeidet med å følge opp samhandlingsreformen og de driftsendringer som kommer som følge av det. Dette arbeidet vil kreve høyt fokus i året som kommer. Klinikk psykisk helsevern og rusbehandling er gjennom 2014 blitt en stadig mer integrert del i SIV. Det konstateres likevel at organisasjonen fremdeles har et stykke vei å gå før man i alle praktiske og opplevde henseender er fullt ut integrert. 8 Styret mener det er et paradoks at landets mest kostnadseffektive sykehus går med lavere overskudd enn andre, mindre kostnadseffektive sykehus gjør. Dette gir grunn til refleksjon over de eksisterende modeller for rammefordeling og inntekt innenfor Helseregionen og styret vil oppfordre Helse Sør-Øst til å gjøre en løpende vurdering om inntektsmodellen bidrar til likeverdige helsetjenester i hele helseregionen. DEL II: 3. RAPPORTERINGER Rapportering i forhold til oppdrag og bestilling for 2014 3.1. Overordnede føringer 3.1.1. Mål for Helse Sør-Øst For å spisse og tydeliggjøre utfordringer og prioritere innsatsen i helseforetaksgruppen er det vedtatt målformuleringer som en del av Plan for strategisk utvikling 2013-2020. Målene uttrykker organisasjonens ambisjoner om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet: - Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. Det er gjort et målrettet arbeid i 2014 for å redusere ventetider og fristbrudd. Ventetider innen psykisk helsevern og TSB har hatt en relativt jevn svakt nedadgående utvikling gjennom året. For somatikk har utviklingen vært preget av en viss økning i 1. halvår, som er mer enn kompensert gjennom utviklingen i 2. halvår. Generelt har SiV en positiv effekt av det arbeidet som er gjort i forhold til å øke kapasiteten på poliklinikk: Gjennomgang av forholdet mellom nyhenviste og kontroller Redusere antallet som ikke møter Kveldspoliklinikk Forbedre rutiner for koordinering og planlegging av ressurser bl.a. som følge av samarbeid med HSØ Kjøp fra private (Kar, Gastro, Øye og delvis Ortopedi) I tillegg til denne økte kapasiteten er det presisert hvilke prosedyrer som gjelder for pasienter som takker nei til tilbudt time ved SiV eller til tilbud ved andre helseforetak/private foretak. Hvis en pasient takker nei skal vedkommende tas ut av statistikken over ventende, men vil fortsatt være på listen over pasienter som skal ha et tilbud. Når det gjelder fristbrudd, var utviklingen foruroligende negativ i perioden feb. - aug. 2014. Etter august er utviklingen stabilt svært positiv og foretaket under ett har svært få fristbrudd. - Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %. Foretaket har i langt tid oppnådd svært gode resultater på området, - med resultater til dels langt under målet. Uviklingen i 2014 har ikke vært like positiv, med resultater (prevalensmålinger) i overkant av målet. Det er etablert smittevernkontakter ved alle sengeposter som sammen med hygienesykepleier og avdelingssykepleier har et spesielt lokalt ansvar. Mål for reduksjon i sykehusinfeksjoner er innarbeidet i alle lederavtaler. Det arbeides målrettet får å bringe prevalensresultatene tilbake på et stabilt lavt nivå. - Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. 9 I 2013 fikk i gjennomsnitt 58,8 % av pasientene ved SiV timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Resultatene svinger noe i løpet av 2014 om mellom avdelinger/seksjoner. Det er særlig tre store seksjoner som trekker snittet for SiV ned i 2014, selv om resultatene samlet sett viser bedring i forhold til 2013. Psykisk helsevern og TSB utmerker seg positiv med resultater godt over 90 % gjennom 2014. Det arbeides videre for å forbedre måloppnåelsen. - Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet. For 2014 opplevde 61 % av medarbeiderne at de har vært involvert i oppfølgingen av forrige års MBU. Dette representerer en svak nedgang fra 2013 (64 %). Det arbeides videre for å øke denne andelen. For ledere med resultatansvar settes det følgende minimumskrav til oppfølging: 1. Bekjentgjøre og informere om resultatene fra undersøkelsen. 2. Involvere alle ansatte i forbedringsarbeidet etter undersøkelsen (gruppesamtalen), som skal ende ut i konkrete forbedringstiltak som registreres i elektronisk HMS-handlingsplan. 3. Sørge for at alle medarbeidere får tilbud om medarbeidersamtale. 4. Utarbeide individuelle kompetanseplaner. - Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. SiV har budsjettert med et overskudd på 60 mill kr i 2014. Etter endringer i pensjonskostnad og basisramme er resultatkravet økt fra de budsjetterte 60 mill kr til 519,4 mill kr. Foretaket har hatt god og stabil utvikling i økonomien i år og det har derfor vært beskjeden bruk av bufferen i budsjettet. SiV rapporterer et resultat på 557,9 mill kr, 497,9 mill kr bedre enn budsjett og 38,5 mill kr bedre enn resultatkravet. 3.1.2. Tildeling av midler Sykehuset i Vestfold skal benytte midlene som stilles til rådighet på en effektiv måte og slik at de kommer pasientene til gode. Sykehuset i Vestfold skal i 2014 basere sin virksomhet på de tildelte midler. Rapportering for tildelte midler Basisramme - herav forskning i basis Nasjonale kompetansetjenester Statlige tilskudd ISF-refusjoner I alt 2014 Tildeling: 2 586 910 Resultat1: 2 355 013 Tildeling: 3 271 Resultat1: 3 271 Tildeling: 9 364 Resultat1: 9 364 Tildeling: 4 820 Resultat1: 4 820 Tildeling: 1 148 731 Resultat1: 1 149 622 Tildeling: 3 749 824 Resultat1: 3 518 819 I tillegg til disse inntekter kommer gjestepasientinntekter, polikliniske refusjonsinntekter, samt øvrige foretaksspesifikke inntekter, herunder pasientbetaling og eventuelle tilskudd til definerte formål fra Helse Sør-Øst RHF, statlige etater og andre. 1 Hentet fra helseforetakets foreløpige rapportering for desember 2014 per 20. januar 2015. Helseforetakets kommentarer: Planendringen som gir endringer i pensjonskostnad er årsaken til at basisrammen er redusert i forhold til budsjett. 10 Innsatsstyrt finansiering ISF- refusjonsandelen er økt fra 40 til 50 % fra 2014. Innsatsstyrt finansiering er en forenkling av en kompleks klinisk virkelighet og er ikke egnet til finansiering av de enkelte avdelingene i sykehusene. Det er viktig at finansieringen ikke er til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger. Den medisinske kodingen dokumenterer helsehjelpen pasienten mottar. Kodingen må være faglig korrekt og skal ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering. SiV følger de generelle retningslinjene for koding. Midler til etablering og drift av kommunale ø-hjelpsplasser Helse Sør-Øst skal sette av minst 234,1 mill. kroner av basisbevilgningen til etablering av døgntilbud øyeblikkelig hjelp i kommunene, og bidra til at tilbudene i kommunene har en kvalitet som reelt sett avlaster sykehus. Det forutsettes at helseforetaket setter av nødvendige midler til utbygging og drift av øyeblikkelig hjelp tilbud i henhold til avtalte utbyggingsog opptrappingsplaner med kommuner i helseforetakets opptaksområde. Med opp mot 88 % av KAD-sengene på plass i Vestfold i 2014 har SiV også dette året gått med økonomisk ”underskudd” i forhold til den sentralt planlagte innføringstakten når det gjelder etableringen av Ø-hjelpsplasser. Kommunenes innføringsplan ble hensyntatt i budsjettprosessen og det lagt til grunn en utbetaling på 23,1 mill kr til KAD-plasser i disse 8 kommunene. Grunnet den noe reduserte utbetalingen til Tønsberg kommune er art 4513 marginalt mindre enn budsjettert for året totalt (22,8 mill kr). Utleveringskostnader LAR De regionale helseforetakene har i dag ansvaret for å dekke medikamentkostnader LAR. Fra 2014 vil de regionale helseforetakene også få ansvaret for å dekke utleveringskostnadene i LAR, med unntak for pasienter som oppfyller kriterier for å få utlevert medikamenter av kommunale tjenester. Ingen ytterligere kommentarer. Fra tilskudd til basis Tidligere tilskudd knyttet til barn som pårørende, nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, rusmestringsenheter i fengsel, soningenheter for personer under 18 år og narkotikakontroll for domstolskontroll inngår fra 2014 i de respektive helseforetakenes basisrammer og skal videreføres på minst samme nivå som i 2013. Ingen ytterligere kommentarer. Raskere tilbake Ordningen med ”Raskere tilbake” videreføres i 2014. Det øremerkede tilskuddet til ”Raskere tilbake” er ikke omfattet av vederlagstabellen over. Dette tilskuddet skal komme i tillegg til, og ikke istedenfor, de kostnader som finansieres gjennom basisbevilgningen. Tilskuddets størrelse vil bli avklart senere. Aktivitet som genereres i medhold av denne ordningen er ikke omfattet av aktivitetsbestillingen i tabellen over, men kommer i tillegg. Ingen ytterligere kommentarer. Drift og investering For 2014 tildeles foretaket en samlet basisramme til drift og investeringer. Det forutsettes at helseforetaket legger til rette for at investeringer kan gis den nødvendige prioritering innenfor basisrammen. Basisrammen tilfører likviditet slik at Sykehuset i Vestfold kan gjennomføre ordinære investeringer for i alt 46,9 millioner kroner forutsatt et økonomisk resultat i balanse. Helse Sør-Øst RHF presiserer at positive resultater som oppstår i løpet av året ikke kan benyttes til investeringer før foretaket har tilstrekkelig grad av sikkerhet for positiv resultatoppnåelse på årsbasis. Det vises her til kommentarene nedenfor vedr. resultatkrav for 2014 og faktiske foreløpige resultater. 11 Likviditet og kapitalforvaltning Foretaksgruppens etablerte prinsipper for likviditetsstyring ligger til grunn for løpende tilpasning av investeringsnivå til resultat og tilgjengelig likviditet. Utbetalingene til helseforetaket skjer innen den 7. arbeidsdag i hver måned. Månedlig overføring utgjør normalt 1/12 av samlet likviditetsoverføring. Enkelte tilskudd mv vil bli utbetalt i sin helhet når disse er utbetalt til Helse Sør-Øst RHF. Helseforetaket skal forespørre Helse Sør-Øst RHF i god tid dersom det er behov for driftskreditt ut over gjeldende ramme, og det skal fremlegges tilstrekkelig underbyggende dokumentasjon. Fra 2014 innføres renteberegning av alle helseforetakenes langsiktige, konserninterne fordrings- og gjeldsforhold overfor det regionale helseforetaket. Utgående likviditetsbeholdning per desember er vesentlig bedre enn budsjett (110,4 mill kr) når vi justerer for den ekstraordinære utbetalingen i desember knyttet til pensjon. Dette skyldes blant annet bedre resultat, etterslep i investeringer og endring arbeidskapital. Etterslep i investeringer utgjør 32,7 mill kr i forhold til budsjett. Investeringspådrag på Tønsbergprosjektet er budsjettert med 20 mill kr i 2014. Pådrag på dette prosjektet i 2014 relaterer seg til forberedelser til forprosjekt og er derfor ført som driftskostnader. Resultatkrav for 2014 Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. God ledelse er en viktig forutsetning for å nå resultatkrav. Sykehuset i Vestfold må iverksette nødvendige tiltak for å innfri resultatkravene innenfor rammer og oppgaver som gjelder. Gjennomføringen av tiltak skal skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner, og i god dialog med pasienter, pårørende og deres organisasjoner. Det legges til grunn at det er etablert prosesser for medvirkning på alle nivåer. Sykehuset i Vestfold skal skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Sykehuset i Vestfold skal for 2014 ha et resultat på 60 millioner kroner. Det redegjøres samlet for ovenstående punkter: SiV har budsjettert med et overskudd på 60 mill kr i 2014. Etter endringer i pensjonskostnad og basisramme er resultatkravet økt fra de budsjetterte 60 mill kr til 519,4 mill kr. Foretaket har hatt god og stabil utvikling i økonomien i år og det har derfor vært beskjeden bruk av bufferen i budsjettet. SiV rapporterer et resultat på 557,9 mill kr, 497,9 mill kr bedre enn budsjett og 38,5 mill kr bedre enn resultatkravet. Dette er marginalt lavere en det estimerte budsjettavviket per november på 40 mill kr. 12 3.2. Resultater for mål 2014 3.2.1. Aktivitet Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillingen. Rapportering av aktivitet Totalt antall DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk og bilo. legem.) i henhold til ”sørge for”-ansvaret Pasientbehandling - Antall utskrevne pasienter, døgnbehandling - Antall liggedøgn døgnbehandling - Antall dagbehandlinger 2014 Krav: Somatikk 56 349 VOP BUP TSB 530 Resultat1: 55 466 Krav: 35 822 1 700 70 Resultat1: 36 363 1 827 90 482 130 969 27 255 2 482 14 186 Resultat1: 133 303 30 401 1 956 13 103 Krav: 21 720 68 602 50 508 26 171 69 732 49 776 26 214 Krav: Resultat1: 19 579 - Antall inntektsgivende polikliniske Krav: 195 154 konsultasjoner Resultat1: 200 144 1 Hentet fra helseforetakets foreløpige rapportering for desember 2014 per 20. januar 2015. Helseforetakets kommentarer: Det er et blandet bilde når det gjelder aktivitet ved SiV i 2014. Det var usikkerhet knyttet til omleggingen som er gjort innenfor rehabilitering. Selv om det har vært en økning i aktiviteten utover året oppnådde ikke foretaket den budsjetterte aktiviteten på dette området. Dette er ikke overraskende da den store omleggingen gjorde det utfordrende å budsjettere aktiviteten. Denne inntektsrisikoen var budsjettmessig håndtert i forhold til resultateffekt. Det ble et solid positivt avvik på somatiske polikliniske konsultasjoner. Negative avvik på kirurgiske døgnopphold, særlig ortopedi, gjør sammen med avviket på rehabilitering at antall DRG-poeng er lavere enn budsjett. Budsjettering og estimatvurdering av antall polikliniske konsultasjoner innenfor psykiatri og TSB var utfordrende i 2014 som følge av overføringen av sørge for ansvaret for befolkningen i Sande og Svelvik. I tillegg har både innflytting i nytt bygg (TSB), og flyttingen i forbindelse med nytt og fortsatt renovering av eksisterende bygningsmasse (Nordre Vestfold DPS) gjort driften utfordrende. Gledelig nok ser SiV at det ledelsesmessige fokuset på opprettholdelse av høy aktivitet under disse forholdene, gjør resultatet for året totalt er bedre enn budsjett både innenfor psykiatri og TSB. 3.2.2. Tilgjengelighet og brukerorientering Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. Nyhenviste pasienter til psykisk helse og rusbehandling hadde ved utgangen av november en gjennomsnittlig ventetid på 34 dager for rettighetspasienter, 49 dager for pasienter uten rett som gir en samlet gjennomsnittlig ventetid på 34 dager. Dette er en videreføring av nivået fra de foregående månedene. Ventetiden ved utgang november i år er lavere enn ved tilsvarende periode i fjor. For somatikken opplevde SiV økende ventetider gjennom 2013 og gjennomsnittlig ventetid for nyhenviste var ved utgangen av desember 97 dager – opp 23 dager sammenliknet med januar samme år. Dette fordelte seg med 46 dager for rettighetspasienter og 127 dager for pasienter uten rett til prioritert helsehjelp. For november 2014 er gjennomsnittlig ventetid for nyhenviste rettighetspasienter 46 dager (videre nedgang og ned fra 48 dager forrige måned), for pasienter uten rett er den 84 dager (ned fem dager fra oktober) og samlet er snitt ventetid for nyhenviste 67 dager (ned fire dager fra oktober). Spesielt for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp har vi vært inne i uheldig og uønsket utvikling med økte ventetider gjennom sommeren 2013. Høsten fikk vi et brudd med denne negative trenden og vi har viderefør den positive utviklingen inn i 2014. Samlet ventetid for SiV viser følgende utvikling de siste 16 månedene: 102 dager, 98 dager, 95 dager, 90 dager, 97 dager, 89 dager, 87 dager, 79 dager, 82 dager, 78 13 dager, 76 dager, 86 dager, 88 dager, 78 dager, 71 dager og nå 67. Dette er laveste samlede ventetid i den perioden vi har sammenliknbare målinger (2008). Imidlertid har vi fire fagområder som trekker i motsatt retning; kvinne, ortopedi, ØNH og øye. Disse fire fagområdene har gjennom hele 2014 hatt ventetider som har ligget til dels betydelig over foregående år. Trenden med økende ventetider for disse fagområdene startet midt i 2013 for alle fire fagene. Dette er samtidig fagområder med relativt store volum, og de påvirker derfor samlet ventetid for SiV sterkt. Også disse fagområdene har en positiv utvikling gjennom november og sammenliknet med oktober, september og august er ventetiden 89 for ortopedi mot 92, 101 og 113, 80 mot 85, 84 og 89 for ØNH, 47 mot 50, 52 og 63 for kvinne samt 102 mot 106, 110 og 129 på øye. Ekskluderes disse fire fagområdene fra materialet, ligger ventetiden for nyhenviste somatiske pasienter ved SiV mer enn 25 dager under målingene for tilsvarende periode de to foregående årene. Det er særlig arbeidet med å redusere antallet pasienter ventet over et år som gir utslag på samlet ventetid for nyhenviste. SiV benytter avtalen med Ibsenklinikken i Skien i forhold til karpasienter, som er det fagområdet i SiV med flest langtidsventere. Antallet langtidsventere i SiV nådde en topp i oktober 2013 med 334 pasienter. Ved utgangen av november var antallet langtidsventende nyhenviste pasienter 38, hvorav 3 er karpasienter og 22 er ME-pasienter. For gastropasientene og øyepasientene hvor vi tidligere hadde stort volum langtidsventere, er volumet nå nede i hhv 4 og 0. Det arbeides med å finne løsning for ME-pasientene. For øvrig arbeides det kontinuerlig med å optimalisere planlegging og kapasitetsutnyttelse, for på den måten å redusere ventetid og unngå fristbrudd. Videre er det planlagt flere tiltak spesielt innenfor de fag hvor de største gruppene av ventende og langtidsventende befinner seg. Tiltakene skal øke kapasiteten både for utredning, og for operasjon. Det arbeides med å finne løsninger på dette og utviklingen vil bli fulgt tett i tiden fremover. Ingen fristbrudd. Totalt i 2013 hadde SiV 333 (0,9 %) fristbrudd fordelt med 70 (1,5 %) innenfor psykisk helsevern og rusbehandling og 263 (0,9 %) innenfor somatikk. Dette representerte en oppgang på 66 fristbrudd sammenliknet med 2012 (+ 39 psykisk helsevern og rusbehandling og +27 somatikk). I første tertial 2014 var det 171 fristbrudd ved SiV (1,4 %), 154 innenfor somatikk og 17 innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. I andre tertial har hatt en kraftig økning av fristbrudd til 483 (4,1 %), 477 innenfor somatikk (4,6 %) og seks (0,4 %) innenfor psykisk helse og rusbehandling. I november var det åtte pasienter (0,3 %) som opplevde fristbrudd, syv innenfor somatikk og ett i psykisk helse og rusbehandling. Etter å ha opplevd en kraftig økning i antall fristbrudd gjennom andre tertial i år, ser det nå ut til at helseforetaket får resultater av de tiltakene som er gjort. De mange fristbruddene gjennom sommeren spesielt innenfor gastromedisin og mammakirurgi skyldes omlegging av pasientforløp med tilhørende endret registrering for å svare opp veiledende forløpstider for kreftbehandling. Endringen i registrering har medført at fristsettingen gjennom noen måneder har vært knyttet opp til overholdelse av forløpstider, og ikke en individuell vurdering. Foretaket vil følge utviklingen tett og fortløpende vurdere om vi må foreta ytterligere grep. Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdatert månedlig. Etter visse problemer innenfor enkelte områder i psykisk helsevern, har foretaket nå god kontroll over dette og oppdaterer månedlig. 80 % av kreftpasienter har startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning. Det gjøres endringer i pasientforløp for kreftpasienter og det bygges opp ekstra kapasitet på enkelte områder, men fortsatt ligger SiV langt unna målet om at 80 % av pasientene skal ha startet sin behandling innen 20 dager. Det er sterkt fokus på dette. Det er imidlertid til dels sterke innbyrdes avhengigheter, og forbedringsarbeidet er komplekst. Det vil fremdeles ta tid å oppnå god forbedring, selv om arbeid for forbedring pågår. Gjennom oppdraget for 2015 forventes ytterligere fokus på denne type pasientforløp (pakkeforløp), og arbeidet er godt i gang i tilknytning til dette. 14 Det er gjennomført pasienterfaringsundersøkelser på behandlingsenhetsnivå, resultatene er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp i tjenesten. Det gjennomføres brukerundersøkelser ved flere enheter i sykehuset. Sykehuset er nå i ferd med å gjennomføre en pilot på en sykehusovergripende spørreundersøkelse, “Si din mening”. Den vil være klar for full utrulling i begynnelsen av 2015. Det er etablert brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak. Avdeling for rusbehandling har etablert en brukerstyrt plass ved enhet 2; avrusning, utredning og behandling for alkohol og medikamentavhengige. Dette ble etablert september/oktober 2013. Flere pasienter har inngått kontrakt om bruk av brukerstyrt plass. Det oppleves at plassen har forbyggende effekt i forhold til tilbakefall, kriser og problemutvikling. Det er etablert flere standardiserte forløp i henhold til nasjonale retningslinjer. Sykehuset i Vestfold skal i 2014 tilrettelegge for helhetlige pasientforløp og utvikle behandlingslinjer for sykdomsgruppene hjerneslag, prostatakreft, hoftebrudd, samt for pasienter med skadelig bruk /avhengighet av alkohol. I størst mulig grad oppfordres det til samarbeid med brukere og samarbeidende kommuner. For kreftforløp ønskes det særskilt oppmerksomhet på forløpstider. SiV har i sin kvalitetsstrategi definert etablering av pasientforløp som ett av sine satsningsområder. Det skal også implementeres forløpstider for definerte kreftpasienter. Dette krever bl.a. samhandling med fastlegene og brukerne. Sykehuset publiserer pasientforløpene på internett. Sykehuset har etablert behandlingslinjer innenfor de aktuelle områdene. Forløpet innen avhengighet av alkohol startet opp høsten 2014. Det er oppnevnt koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. Det er så langt etablert funksjon som forløpskoordinator på følgende områder i SiV; Brystkreft (pakkeforløp) Tykk- og endetarmskreft (pakkeforløp) Prostata (pakkeforløp) Lungekreft (pakkeforløp) Hudkreft/føflekkreft Øre-, nese-, halskreft Hjernesvulster Blodkreftsykdommer Barnekreft Gynekologi Andre kreftdiagnoser. Helseforetaket skal ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetiden og unngå fristbrudd. Det vises til tidligere omtale av dette. I forbindelse med rapportering for arbeidet med ventetider og fristbrudd, henvises det også til protokoll fra helseforetakets foretaksmøte 13. februar 2014 sak 3: Overordnede styringsbudskap for 2014: Ventetid og fristbrudd vil være kritiske suksessfaktorer i 2014. Mange helseforetak har god utvikling i arbeidet med disse områdene, og noen har allerede nådd de målene som er satt. Erfaringen viser likevel at dette ikke er områder der gode resultater opprettholdes av seg selv, men at god resultatoppnåelse bygger på et kontinuerlig arbeid. Det vises også til protokoll fra helseforetakets foretaksmøte 13. juni 2014 sak 3: Årlig melding 2013, jf. lov om helseforetak § 34 og vedtektene §§ 6 og 14: 15 Helseforetaket må i 2014 ha en særlig ambisjon om å bedre tilgjengeligheten for pasientene med spesiell vekt på å unngå fristbrudd. Ventetider og fristbrudd har i flere år vært prioritert som et av de fem overordnede målene for Helse Sør-Øst. Foretaksmøtet forutsatte at helseforetakets styre legger stor vekt på å forbedre måloppnåelsen innen disse områdene. I årlig melding 2013 har Sykehuset i Vestfold HF gitt tilbakemelding om at arbeidet med å redusere ventetider særlig har vært innrettet mot å redusere antallet pasienter som har ventet lenger enn et år. Det meldes om at ventetiden ved helseforetaket fremdeles er blant de korteste i landet både innenfor psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk. Foretaksmøtet merket seg at gjennomsnittlig ventetiden i 2014 frem til og med april har vært på 72 dager. Dette viser at helseforetaket fortsatt må arbeide aktivt for å kunne nå målet for 2014 som er satt til under 65 dager. Tilbakemeldingen i årlig melding viser andel fristbrudd på 0,9 % for 2013. Helseforetaket bemerket i sin årlige melding at dette, til tross for en marginal økning sammenliknet med 2012, vurderes som et tegn på at de tiltak som er iverksatt har vært riktige og målet om 0 fristbrudd er innen rekkevidde. Foretaksmøtet var fornøyd med at helseforetaket oppnådde en så lav andel fristbrudd i 2013. Frem til og med april 2014 er andel fristbrudd rapportert til 2 %. Foretaksmøtet ba om at styret i Sykehuset i Vestfold HF følger opp arbeidet med å fjerne fristbrudd slik at den overordnede målsetningen kan oppfylles. Foretaket anser ovennevnte styringsbudskap som ivaretatt, jfr. kommentarer ovenfor vedr. tiltak og resultater gjennom 2014 mht. ventetider og fristbrudd. 3.2.3. Kvalitet og pasientsikkerhet I forbindelse med rapportering for alle underpunkter under overskriften kvalitet og pasientsikkerhet, henvises det også til protokoll fra helseforetakets foretaksmøte 13. februar 2014, sak 3 Overordnede styringsbudskap for 2014: Arbeidet med standardisering av arbeidsprosesser og støttefunksjoner er, sammen med utvikling av gode pasientforløp, viktige elementer for å heve kvaliteten i behandlingen. I Helse Sør-Øst har mange helseforetak utviklet gode tilbud basert på dette. Alle helseforetaksstyrer vil ha et ansvar for at det gode arbeidet fortsetter og at erfaringer både fra eget og andre helseforetak følges opp i den videre utviklingen. Det forventes at helseforetakstyrene sørger for at det utarbeides konkrete tiltaksplaner for å realisere oppdragsdokumentets styringskrav. Foretaket prioriterer arbeidet med standardisering av arbeidsprosesser og støttefunksjoner er, samt med utvikling av gode pasientforløp høyt. Dette inngår i foretakets strategi for kvalitet og pasientsikkerhet. Styret involveres tett i dette, både i form av styreseminar og i konkrete styresaker. Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjens tiltakspakker inngår som en del av sykehusenes ordinære aktivitet og resultatene følges opp i ledelseslinjen. Sykehuset deltar i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, som nå har en femårig tidshorisont. Sykehuset deltar i alle innsatsområder og det er besluttet at det skal benyttes risikomøter/tavlemøter som en metodikk for å implementere alle tiltakspakkene i hele organisasjonen. Det er nå innført tiltakspakker i ca. 60 % av alle enhetene i somatikk. Psykisk helse og rus deltar i innsatsområdene knyttet til forbygging av selvmord og forebygging av rus. Det er høy aktivitet for å implementere begge pakkene i alle relevante enheter i psykisk helse og rus. Arbeidet med å innføre pakkene er sluttført i 2014, men vi vil opprettholde oppfølgingen i påfølgende år. Det er utarbeidet flere tiltakskort knyttet til innsatsområdene, og de fleste ansatte har nå en egen pasientsikkerhetsmappe i lommen med relevante tiltakskort med tanke på å få fokuset ytterligere på risiko og skape en proaktiv kultur. Det måles pasientskader ved systematisk journalgjennomgang hver måned i kirurgisk og medisinsk klinikk (GTT- global trigger tool). Vi ser foreløpig nedgang i antall skader, men ser heller ingen økning. Skadene er i all hovedsak forbigående skader, men det finnes også noen alvorlige skader og noen dødsfall. Disse gjenfinnes i økende grad i hendelser vi selv har meldt og det er positivt. Områdene som avdekkes dreier seg om komplikasjoner etter kirurgi, legemiddelskader, fall, urinveisinfeksjoner og fall. Dette er områder som nå arbeides med i programmet og som det hersker optimisme ift å se bedringer på. 16 Pasientsikkerhetskulturen tillegges en sentral rolle når man skal forklare variasjoner i forekomst av pasientskader mellom behandlingsenheter. Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen ble gjennomført ved SiV i mars/april 2014. Det er lagt et oppfølgingsopplegg ifb med undersøkelsen, og undersøkelsen vil bli gjentatt i 2016. Administrerende direktør gjennomfører pasientsikkerhetsvisitter, og har hittil i 2014 gjennomført 9 visitter. Det erfares at de ansatte og ledelsen har nytte av denne type dialog og det generer fokus på forbedringstiltak helt ute i organisasjonen. Ledelsesperspektivet tillegges et sterkere fokus, sykehusets ledergruppe gjennomgår et lederutviklingsprogram hvor hovedfokus innholdsmessig dreier som om lederes ansvar for kvalitet og pasientsikkerhet i virksomheten. Sykehuset arrangerte ultimo november en Kvalitet- og pasientsikkerhetskonferanse, med eksterne og interne krefter. Rapportering til Helsedirektoratet Kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå, og benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning. Resultater knyttet til denne type indikatorer inngår som løpende og tilgjengelig styringsinformasjon inngår i grunnlaget for evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status har: - nasjonal dekningsgrad - omfatter pasientrapporterte effektmål - benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning. Det foregår i en utstrakt registrering av kvalitetsdata ved SiV. Adm dir har tidligere uttrykt et behov for et arbeid for å: Gi en god oversikt over de kvalitets-, virksomhets- og forskningsregistre som benyttes ved sykehuset Sikre formalkrav knyttet til registrering og lagring av data Sikre at SiV har gode standardiserte IKT-løsninger som ivaretar registrene i forhold til informasjonssikkerhet, god kvalitet på uttrekk av data og drift/forvaltning Sikre at SiV rapporterer til nasjonale kvalitetsregistre i henhold til OBD Sikre at data som eksporteres fra Siv til nasjonale registre er av høy kvalitet Optimalisere bruk av registrerte data til systematisk kvalitetsforbedring Dette arbeidet er forankret både i SiV`s Forsknings- og innovasjonsstrategi og kvalitetsstrategi, og handlingsplaner knyttet til dette. Nye metoder i spesialisthelsetjenesten Det er etablert en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Oslo universitetssykehus er etablert som regionalt kompetansesenter for metodevurdering. Det redegjøres samlet for ovenstående punkter: Det er for 2014 ikke sendt inn noen mini metodevurderinger til Kunnskapssenterets database. ”Øyeblikkelig hjelp”-døgntilbud i kommunene Det er etablert flere ”øyeblikkelig hjelp”-døgntilbud i kommunene i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Helseforetaket har bidratt til at ”øyeblikkelig hjelp”-døgntilbud i kommunene har god kvalitet, og har vurdert effektene av tilbudene. 17 Helseforetaket samarbeider med kommunene for å unngå uønskede reinnleggelser. Det redegjøres samlet for ovenstående punkter: SiV forholder seg til 12 kommuner i Vestfold, Sande og Svelvik forholder seg til Vestre Viken. Status for 12 kommunene er: 7 kommuner (delvis i samarbeid med hverandre) etablerte sine Ø-hjelpssenger i løpet av 2012/2013. Disse kommunene utgjør ca. 70 % av Ø-hjelpstilskuddet, og har fått fullt tilskudd i 2014. Tønsberg utgjør ca. 18 % av Ø-hjelpstilskuddet og startet innfasingen av tilbudet høsten 2013. Det ble avtalt at tilbudet skulle være i full drift fra og med januar 2014. Det har vært dialog med Tønsberg under året og i løpet av desember vil det bli utbetalt fullt eller tilnærmet fullt tilskudd for 2014. 4 kommuner som utgjør de siste 12 % av Ø-hjelpstilskuddet (utgjør 3-4 senger hvis de skal ha samme ”dekning” som gjennomsnittet i de 8 øvrige kommunene) har foreløpig ingen kjente konkrete planer om opprettelse av Ø-hjelpssenger. Psykisk helsevern Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, ventetid og aktivitet. I hvilken grad det er høyere vekst innen psykisk helse og rusbehandling enn for somatikk er vanskelig å måle og sammenligne, da PHV og TSB i hovedsak er rammefinansiert og somatikk 50% innsatsstyrt finansiert. For 2014 kompliseres en slik sammenligning og vurdering ytterligere da primæropptaksområdet for PHV og TSB frea 01.01.14 ble redusert med kommunene Sande og Svelvik/ ca 15.500 innbyggere og inntektsreduksjon fra HSØ på 44,2 mill kr for fagområdene. Kommunenes forbrukstall av tjenester tilsvarer ca 20-22 mill kr. Det har derfor vært nødvendig å tilpasse tjenestene innen PHV og TSB denne nye inntektsramme. Ventetiden for PHV er redusert til 44,7 dager i gjennomsnitt for 2014, mot 49,4 dager i 2013, tilsvarende 9,5 % reduksjon. Størst reduksjon i ventetid finnes innenfor sykehusnivå. Antall polikliniske konsultasjoner (kun refusjonsberettigede og tellende) er økt fra 118.000 til 119.500, tilsvarende 1,3 % vekst. Budsjett (sum inntekter) og antall årsverk er redusert fra 2013 til 2014. Budsjettreduksjonen utgjør 1,6 % fra 2013 til 2014 i løpende priser. Antall brutto årsverk til PHV er redusert med 29 årsverk fra 823 til 794 årsverk, tilsvarende 3,56 % reduksjon. Ressursreduksjonen kan knyttes til at pasientene fra opptaksområde Sande og Svelvik kommuner er overført fra SiV til VVHF 01.01.2014. Klinikken har på tross av reduksjon i budsjett- og årsverksrammer pga. bortfallet av opptaksområde Sande og Svelvik hvor kommunene er overført fra SiV til VVHF 01.01.2014, hatt vekst i aktivitet og økt sin effektivitet. Andel årsverk DPS har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. Fordelingen av årsverk mellom DPS og sykehusnivå innenfor PHV er i hovedsak uendret fra 2013 til 2014. Årsverkene er redusert både innenfor DPS og innenfor sykehusnivå fra 2013 til 2014 pga. overføringen av opptaksområdet Sande og Svelvik fra SiV til VVHF. I tallene er det ikke hensyntatt/korrigert for at sykehusnivået ivaretar TSB-funksjonen «akuttmottak ruspasienter». En slik korreksjon vil vise at DPSene har større andel av ressurser og årsverk enn den fordeling som fremgår av følgende tabell: 18 Brutto faktiske årsverk PHV Avdeling ÅV 2013 Ant. DPS 315,75 PFA 305,00 Totalt 620,75 ÅV 2013 % 50,87 % 49,13 % 100,00 % ÅV 2014 Ant 292,80 284,60 577,40 ÅV 2014 % 50,71 % 49,29 % 100,00 % Andel tvangsinnleggelser for helseregionen er redusert med 5 % sammenliknet med 2012. Antall tvangsinnleggelser fra bolig har vist en mindre økning fra 2012 til 2014 (fra 203 til 209 tilfeller), tilsvarende 3 %. Antall innleggelser fra bolig er imidlertid redusert fra 2012 til 2014 (fra 1445 til 1276), tilsvarende -11,7 %. Andel innleggelser fra bolig til observasjon er redusert med 17,9 % fra 2012 til 2014 (fra 123 til 101 tilfeller). Andel øvrige tvangsinnleggelser fra bolig er økt med 35 % fra 2013 til 2014 (fra 80 til 108 tilfeller). Det er størst økning av tvangsinnleggelser innenfor DPS. Samlet innenfor PHV er andelen tvangsinnleggelser fra bolig økt fra 14,0 % i 2012 til 16,4 % i 2014, dvs. 2,4 prosentpoeng, tilsvarende 16,6 %. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Det er etablert systemer ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer. Dette er ikke ferdig implementert, men under arbeid som et deltiltak ifb. utarbeidelse av ”pasientforløp alkoholbehandling”. Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene skal eksplisitt omtale konkret samhandlingsarenaer og samhandlingsrutiner innen TSB herunder samarbeidet i forhold til utskrivningsklare pasienter. Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og SiV inneholder ikke omtale av samarbeidsordninger/-arenaer på enkelt fagområder. Tjenesteavtale for psykisk helsevern og rusbehandling mellom kommunene og SiV v/aktuell klinikk (KPR) omhandler samarbeidsrutiner, ansvar og oppgaver, men ikke arenaer. Sykehuset har i 2014 tatt opp med kommunen ønske om å revidere tjenesteavtalen. Kommunen har svart at grunnet mange arbeidsoppgaver inklusiv fokuset på somatiske tjenester, har de ikke hatt kapasitet til dette. Det er etablert tilbud om brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er etablert tilbud. En generell kommentar er dog at brukerstyrteplasser er et lavterskeltilbud som bør høre hjemme som en del av primærhelsetjenesten, jfr. samhandlingsreformen og kommunenes ansvar for ivaretakelse av kronikergrupper inkl. innbyggere med psykiske lidelser og rusproblematikk. Langvarige smerte- og utmattelsestilstander der årsaken er uklar Det er i samarbeid med kommunene og brukerorganisasjonene etablert et effektivt og brukerorientert utrednings- og behandlingsforløp for pasienter med langvarige smerte- og utmattelsestilstander der årsaken er uklar. Pasientadministrative rutiner Helseforetaket har stor oppmerksomhet på betydningen av gode pasientadministrative rutiner som bidrag til trygghet og sikkerhet i pasientbehandlingen og forløpet. Det er etablert egen poliklinikk for CFS/ME. Her kommer pasienten, etter at de er blitt henvist fra sin fastlege, til en første gangs samtale med lege i spesialisering for kartlegging av sykdomstilstanden. Deretter lager et tverrfaglig vurderingsteam et poliklinisk utredningsforløp for pasienten. I etterkant av dette løpet, kommer pasienten igjen til samtale med lege på poliklinikk CFS/ME hvor pasienten får informasjon om funn ved utredning og forslag eller avklaringer om veien videre. 19 Sykelig overvekt Sykehuset i Vestfold viderefører en kapasitet innen fedmekirurgi som sikrer en fortsatt positiv utvikling i ventetider. Sykehuset i Vestfold skal videreføre arbeidet med utvikling av regionale, helhetlige tilbud til pasienter med sykelig overvekt. Det redegjøres samlet for ovenstående punkter: Operasjonskapasiteten er videreført på rundt 250 operasjoner i året. Senter for sykelig overvekt videreutvikler løpende sin funksjon som regionalt senter. Nasjonale tjenester Nasjonale tjenester (behandlingstjenester, flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester) skal ivareta krav i forskrift og veileder. Nasjonale tjenester følger opp evalueringen fra Helsedirektoratet. Det redegjøres samlet for ovenstående punkter: SiV har ansvaret for Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Senteret ivaretar kravene fullt ut. Sykehusapotek Sykehuset i Vestfold skal samarbeide med Sykehusapotekene i arbeidet med å utvikle gode farmasøytiske tilbud. Tiltak for å forebygge alvorlige legemiddelfeil/legemiddelhendelser skal gjennomføres. Det skal utarbeides gode rutiner for å sikre legemiddelinformasjon og legemiddelforsyning til pasient og samarbeidende helsepersonell ved utskriving fra sykehus. Som en del av oppfølgingen av pasientsikkerhetsprogrammet skal metode for samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomganger for prioriterte pasientgrupper implementeres. Sykehuset i Vestfold skal samarbeide med Sykehusapotekene i relevante forskings- og utviklingsprosjekter. Det redegjøres samlet for ovenstående punkter: Det forhandles avtale med Sykehusapoteket for ett år av gangen. SiV og Sykehusapoteket har god dialog også løpende. Det samarbeides på alle ovennevnte områder. Samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomganger er et høyt prioritert område. Det er har både i 2013 og 2014 gjennomført et stort antall internrevisjoner på dette området. Dette følges videre opp på revisjonsprogrammet for 2015. 3.2.4. Personell, utdanning og kompetanse Gjennomføre analyser og utarbeide planer for håndtering av behov for personell. Særlig innsats må rettes mot behovet for spesialisert kompetanse for å sikre gode tjenestetilbud. Tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, også innenfor den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som ventes godkjent i 2014. Redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetakene. Det er gjennomført oppgavedeling og oppnådd reduserte ventetider og gode og effektive pasientforløp. Det bygges opp lokale utdanningsløp for å sikre tilstrekkelig rekruttering til den nye spesialiteten innen rusmedisin. Det redegjøres samlet for ovennevnte punkter: SiV arbeider systematisk i arbeidet med å kartlegge behovet for personell og kompetanse innen ulike områder, slik at bemanningsplanene i størst mulig grad reflekterer de utfordringer man står ovenfor. Foretaket har stor oppmerksomhet på at antall utdanningsstillinger innenfor ulike spesialiteter, herunder innenfor rus- og avhengighetsmedisin. Det er lagt til grunn av nyansettelser som hovedregel skal skje i 100 % stilling. 20 Det er etablert en langsiktig helhetlig plan for arbeid med å oppnå økt oppgavedeling i foretaket. Det er satt av en sentral pott for å stimulere til planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. 3.2.5. Forskning og innovasjon Forskning Sykehuset i Vestfold skal øke omfanget av klinisk pasientrettet forskning og helsetjenesteforskning av høy relevans og kvalitet, herunder kartlegging og oppfølging av kunnskapssvake områder. Ivaretatt gjennom vedtatt Strategi for forskning og innovasjon og tilhørende handlingsplan. Sykehuset i Vestfold skal øke omfanget av nasjonalt og internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, iverksatt tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskning. Ivaretatt gjennom vedtatt Strategi for forskning og innovasjon og tilhørende handlingsplan. Brukermedvirkning er blant annet et prioritert område ved søknad om midler til forskning. Oslo universitetssykehus skal ivareta regionale forskningsstøttefunksjoner som er finansiert av regionale strategiske forskningsmidler. Sykehuset i Vestfold benytter seg spesielt av regional forskningsstøtte knyttet til statistikk og metode veiledning. Sykehuset i Vestfold skal legge til rette for deltakelse i - og gjennomføring av kliniske intervensjonsstudier, inkludert multisenterstudier. Dette er ivaretatt gjennom vedtatt Strategi for forskning og innovasjon og tilhørende handlingsplan. Sykehuset i Vestfold skal legge til rette for samhandlingsforskning i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets føringer, også innenfor egne budsjettrammer. I forbindelse med Samhandlingsreformen er det inngått delavtale med den enkelte kommunen om forskning, utdanning, praksis og læretid. Innovasjon Sykehuset i Vestfold skal initiere eller delta i forskningsbaserte eller brukerdrevne innovasjonsprosjekter, og det er et konkret mål at aktiviteten økes på dette området. Sykehuset i Vestfold skal ved behov delta i større innovasjonsprosjekter som bidrar til bedre pasientbehandling og samhandling. Det redegjøres samlet for ovenstående punkter: I vedtatt strategi for forskning og innovasjon i SiV HF er målet å øke og legge bedre til rette for forskningsbasert og brukerdreven innovasjon. SIVHF har inngått en forvaltningsavtale med INVEN2 ift bistand knyttet til forskningsbasert innovasjon. Sykehuset støtter seg til blant annet INNOMED, OUSHF og HSØ ved øvrige innovasjonsprosjekter. 21 3.3. Styringsparametre 2014 Styringsparametre Status (og regionens gj.snitt) Mål HF RHF snitt 57,5 71,6 65,0 75,9 69,1 70,5 Tilgjengelighet og brukerorientering Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten, somatikk 2. tert. 2013: Under 65 dager 2013 totalt: 2. tert. 2014: Kommentarer: Foretaket er igjen i ferd med å være innenfor målkravet. Forventer ytterligere positiv utvikling i 2015. 2. tert. 2013: 1,6 8,1 2013 totalt: 1,1 7,7 2. tert. 2014: 5,6 7,1 Spesielt i 3. tertial har utviklingen vært svært positiv. Nivået for andel fristbrudd er nå igjen på rundt 0,5 %. Det er grunn til anta at nivået vil være stabilt nær 0 fremover. 2. tert. 2013: 60,6 Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 80 % 2013 totalt: 63,0 virkedager 2. tert. 2014: 60,0 54,8 Andel fristbrudd for rettighetspasienter - avviklede, somatikk 0 Kommentarer: 54,3 53,3 Kommentarer: Foretaket ligger langt unna målet så langt. Det arbeides målrettet, nå knyttet til nytt pakkeforløp, for at gjeldende krav skal innfris. 2. tert. 2013: 29,4 33,6 Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 2013 totalt: 34,2 32,8 2. tert. 2014: 50,0 34,5 Kommentarer: Foretaket ligger langt unna målet så langt. Det arbeides målrettet, nå knyttet til nytt pakkeforløp, for at gjeldende krav skal innfris. 2. tert. 2013: 46,2 60,0 Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 2013 totalt: 42,7 63,0 2. tert. 2014: 17,4 48,1 Kommentarer: Foretaket ligger langt unna målet så langt. Det arbeides målrettet, nå knyttet til nytt pakkeforløp, for at gjeldende krav skal innfris. Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus Kommentarer: Foretaket har satt i gang et pilotprosjekt for innføring av felles, elektronisk brukerundersøkelse. Hensikten er å få kontinuerlige tilbakemeldinger fra pasientene. Tilbakemeldingene skal brukes aktivt i det daglige forbedringsarbeidet på de enkelte enhetene. Innføring i hele foretaket vil etter planen skje i 1. kvartal 2015. Kvalitet og pasientsikkerhet 30 dagers totaloverlevelse 2013 totalt: HF RHF snitt 95,4 94,7 Kommentarer: SiV har høyere overlevelse enn landsgjennomsnittet og HSØ-gjennomsnittet. 22 Sykehusinfeksjoner Mai 2013: 4,9 4,2 Nov. 2013: 1,5 4,7 Mai 2014: 5,4 4,9 Kommentarer: SiV har hatt en negativ utvikling (prevalensmålinger) i 2014. Dette fokuseres sterkt, slik at foretaket snarest mulig kommer tilbake til de svært lave tall som har vært stabilt gjeldende tidligere. 2. tert. 2013: Redusert med 5 Tall fra NPR for Andel tvangsinnleggelser (antall per 1000 innbyggere i helseregionen) % sammenlignet 2013 totalt: 2013/2014 foreligger med i fjor ikke. 2. tert. 2014: Kommentarer: Foretaket ligger lavere i andel enn gjennomsnittet. Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter Kommentarer: Fra 2013 sank sannsynligheten for reinnleggelser både ved SiV og i HSØ, og pasientene ved SiV hadde lavere sannsynlighet for reinnleggelser enn andre foretak i landet og i HSØ. 2. tert. 2013: 16,7 16,6 Andel pasienter 18-80 år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått 20 % 2013 totalt: 16,9 16,4 behandling med trombolyse 2. tert. 2014: 15,3 12,2 Kommentarer: Foretaket ligger stabilt godt innenfor målet. Antall beslutninger i samarbeid mellom de regionale helseforetakene om å innføre eller ikke innføre en ny metode, jf. nasjonale metodevurderinger i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten N/A N/A Kommentarer: Ikke relevant. Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database 0 ? Kommentarer: Det er for 2014 ikke sendt inn noen mini metodevurderinger til Kunnskapssenterets database. Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Kommentarer: Fordelingen av årsverk mellom DPS og sykehusnivå innenfor PHV er i hovedsak uendret fra 2013 til 2014. Årsverkene er redusert både innenfor DPS og innenfor sykehusnivå fra 2013 til 2014, med henholdsvis ca. 10 og 5 årsverk. Reduksjonen i årsverk kan knyttes til at opptaksområde Sande og Svelvik er overført fra SiV til VVHF. Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre Kommentarer: Kunnskapssenterets spørreundersøkelse omhandler en rekke forhold som ikke kan summeres opp et enkelt mål eller gjennomsnitt. Undersøkelsen 2014 i Vestfold viser på de fleste områder noe bedring ift 2012. Klinikken har i samarbeid med praksiskonsulent-legene (PKO) ved DPSene pekt ut tiltaksområder for oppfølging. Disse har noe forskjellig innretning i hhv Nordre V DPS og Søndre V DPS for å høste erfaringer. Alle tiltak er knyttet til forhold om samhandling og kompetanse for å sikre pasienten mest mulig sammenhengende tjenester til rett tid på riktig sted. Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kommentarer: Svarene fra undersøkelsen tas inn i oppfølgings-/forbedringsarbeid ved berørt seksjon, men sees også inn i det totale forbedringsarbeid. Klinikken (fra tidl. PiV-tid) har i flere år hatt egen brukerundersøkelse. Den er primært utviklet av brukerrådet i samarbeid m fagsjef og benyttes i forbedringsarbeidet på seksjons- og avdelingsnivå samt i klinikkens kvalitetsutvalg og ledergruppe. 23 3.4. Organisatoriske krav og rammebetingelser 3.4.1. Krav og rammer for 2014 Resultatkrav og rammer legges til grunn for styrets arbeid i 2014. - Det forutsettes at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri kravene i oppdragsdokumentet og foretaksmøtet slik at virksomheten drives innenfor de juridiske, økonomiske og organisatoriske rammene som gjelder for helseforetak. Nedleggelse av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i kvalitet og pasientsikkerhet, skal ikke skje før regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan er behandlet i Stortinget. - Foretakene skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 13 (20102011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi). Foretakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida og forsikre seg om at ansatte hos leverandører - også i andre land - har forsvarlige vilkår. - Foretaksmøtet viste til og la til grunn videreføring av tidligere krav om intern kontroll og risikostyring, herunder krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet. Foretaksmøtet understreket at god ledelse som kan representere foretaket utad i offentligheten og overfor andre interessenter, er en viktig forutsetning for å nå resultatkravene. - Regjeringen har til hensikt å innføre nøytral moms for helseforetakene i løpet av stortingsperioden. Foretakene må ta hensyn til dette når de planlegger og beslutter investeringer og innkjøp. Dialogen og arbeidsmåten mellom adm. direktør og øvrig linjeledelse er preget av sterkt fokus på å risikovurdere og arbeide målrettet for at alle styringskrav skal etterkommes. Det er lagt opp til tilsvarende målrettet dialog mellom styret og adm. direktør. Graden av måloppnåelse følges opp både gjennom månedlige rapporteringer og tertialvise LGG, med tilhørende styringsdialog. Videreutvikling av nasjonalt samarbeid - bedre samordning på tvers av regionene I foretaksmøte for Helse Sør-Øst RHF 7. januar 2014 ble det vist til protokoll fra foretaksmøtet i januar 2013 og omtale i Prop. 1 S (2013-2014) vedrørende utredning av muligheter for å ta ut gevinster av bedre samordning på tvers av regionene for arbeidet med sykehusbygg, IKT og innkjøp. Videre ble det vist til at de regionale helseforetakene skal etablere et felles helseforetak, Nasjonal IKT HF, for strategisk samarbeid på IKT-området. Det ble også vist til at de regionale helseforetakene har igangsatt et prosjekt for mer nasjonalt samarbeid om innkjøp. - Sykehuset i Vestfold må merke seg oppdragene de regionale helseforetakene er gitt innen videreutvikling av nasjonalt samarbeid. Sykehuset i Vestfold har merket seg oppdragene de regionale helseforetakene er gitt innen videreutvikling av nasjonalt samarbeid. 3.4.2. Øvrige styringskrav 2014 Øvrige styringskrav legges til grunn for styrets arbeid i 2014. Legges til grunn. Beredskap og sikkerhet Sykehuset i Vestfold skal i 2014 ha: - etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemidler - etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objektsikkerhetsforskriften - ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember 2014. Det er etablert og vedlikeholdes løpende delplaner for de ulike områder for kritisk infrastruktur i foretaket. Endringer i delplaner behandles i Beredskapskomitéen (strategisk ledelse). Det også utarbeidet delplan innenfor trussel, vold eller terror. Videreutvikling på området må sees i sammenheng med det regionale prosjektet som pågår i regi av Sykehuset Sørlandet HF. Sistnevnte krav er ivaretatt gjennom beskrivelser i oversendt rapport i desember 2014. 24 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven I forbindelse med lovendringen er de regionale helseforetakene bedt om å gjennomføre et felles arbeid for å utvikle og implementere nødvendige endringer i sykehusenes pasientadministrative systemer (EPJ/PAS) for best mulig etterlevelse av endringene i pasient- og brukerrettighetsloven. De skal også bidra i arbeidet med å utvikle bedre systemstøtte for pasientrettigheter på tvers av virksomheter og IKT-systemer og bidra i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle standard for elektronisk henvisning mellom helseforetak: Videre skal de gjennomføre implementering og utrulling av elektronisk henvisning mellom helseforetak i samarbeid med leverandørene. - Sykehuset i Vestfold skal i 2014 delta i dette arbeidet etter nærmere vurdering fra Helse Sør-Øst RHF. SiV deltar aktivt i nødvendig grad i dette arbeidet. Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Helse Sør-Øst RHF skal bidra i arbeidet mot visjonen om én innbygger - én journal. Samtidig skal det legges vekt på å fullføre igangsatte tiltak. Digital fornying er Helse Sør-Østs program for fornying og standardisering av teknologiske løsninger og arbeidsprosesser og er realiseringen av Helse Sør-Øst sin vedtatte IKT-strategi (styresak 066-2012). Programmet er en satsing som skal gi felles løsninger bygget på standardiserte arbeidsprosesser for hele regionen. Sykehuset i Vestfold Helseforetaket skal understøtte digital fornying ved å innføre løsninger i henhold til vedtatt gjennomføringsplan fra fornyingsstyret og bidra med nødvendig kompetanse og kapasitet, samt realisere tilknyttede gevinster og kvalitetsforbedringer i tråd med regionalt planverk. Dette forutsetter god endringsledelse og virksomhetsutvikling i innføringsprosjektene. Sykehuset i Vestfold skal i 2014: - oppdatere områdeplan slik at den er i henhold til regional gjennomføringsplan. - forberede, starte og gjennomføre prosjekter som i gjennomføringsplan er del av digital fornying sin portefølje i 2014. - avsette fagressurser til de regionale programmene slik at utvikling av regionale standarder, inkludert standardisering av prosesser og løsninger som understøtter digital fornying, skjer på bakgrunn av helseforetakenes behov. - delta i regionale styrer, fora, råd og nettverk der det etterspørres. - bidra til forvaltning av regional løsning ved å bemanne rollene helseforetakene har i regional forvaltningsmodell. Foretaket forholder seg aktivt til de gjennomføringplaner som fornyingsstyret vedtar, og etablerer lokale programmer og nødvendig tilrettelegging av ressurser i hht. dette. SiV deltar for øvrig i ulike fora i regional sammenheng. Teknologiskifte i Telenor Telenor skal gjennomføre et teknologiskifte med overgang fra analog teknologi (PSTN/ISDN) til digital teknologi (IP) og/eller mobile løsninger. Teknologiskiftet blir gjennomført gradvis med oppstart 2013/14 og antas å være sluttført innen utgangen av 2017. De regionale helseforetakene er bedt om å gjennomføre en felles risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til det forestående teknologiskiftet i Telenor. Sykehuset i Vestfold vil være omfattet av denne risikovurderingen. SiV forholder seg aktivt til de aktiviteter som pågår i regi av det regionale helseforetak. Utvikling av nødmeldetjenesten Foretaksmøtet viste til tidligere krav om utvikling av nødmeldetjenesten og innføring av Nødnett. I 2014 vil den nasjonale utbyggingen fortsette for det nye digitale nødsambandet. De regionale helseforetakene er bedt om å bidra til videre utbyggingen av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november 2013. Sykehuset i Vestfold vil være omfattet av dette arbeidet. SiV deltar i arbeidet i nødvendig grad. Innføring av Nødnett er foreløpig utsatt noe. Kostnader på pasientnivå (KPP) Bedre og mer presis informasjon om KPP vil et være et viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenligning mellom ulike organisatoriske enheter. Målsettingen er at KPP skal være implementert som gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle helseforetak innen 1. januar 2017. Strategien skal legges fram for departementet innen utgangen av første halvår 2014. Helsedirektoratet skal trekkes med i dette arbeidet. De regionale helseforetakene er bedt om å utarbeide en felles strategi med leveranser og milepæler som er 25 nødvendig for å sikre implementering av KPP i alle helseforetak i tråd med tidsplanen. Sykehuset i Vestfold vil omfattes av endringen når den er implementert. SiV har etablert og videreutvikler en svært bærekraftig løsning for bl.a. KPP gjennom KOSPA. Laboratoriekodeverk Helsedirektoratet skal etablere og gjennomføre et nasjonalt program for kodeverk og terminologi for å øke kvaliteten på styringsdata samt innføre nasjonalt laboratoriekodeverk innen 1. oktober 2014. De regionale helseforetakene er bedt om å bistå Helsedirektoratet i arbeidet. Sykehuset i Vestfold vil omfattes av dette arbeidet. SiV forholder seg aktivt til at foretaket omfattes. Etikk og miljø Sykehuset i Vestfold skal i 2014 ha: - utført årlig klimaregnskap for å vise sine CO2-utslipp på skjema utviklet av Difi og Helse Sør-Østs regionale faggruppe for miljø. - innført miljøledelse etter ISO 14001-standard og er blitt sertifisert av Det norske Veritas innen 31.12.14. Foretaket er miljøsertifisert, som det første helseforetak i landet. Klimaregnskap utføres i hht. gjeldende retningslinjer. Innkjøp og logistikk Sykehuset i Vestfold skal i 2014 ha: - oppnådd 80 % bruk av avtaler. Dette er en sammenstilling av totalforbruket i perioden sett opp mot hvilke lokale, regionale og nasjonale avtaler som er registrert og forbruk av disse. Indikatoren måles kun hvert tertial da dette må gjøres manuelt. For T3 er det en liten økning fra tidligere. Det er i hovedsak ikke er store endringer i avtaleporteføljen inneværende periode. Tallene viser at det fortsatt er over 80 % av alle kjøp som er knyttet til avtaler, eller har avtaledekning. - oppnådd 70 % bruk av innkjøpssystem. Denne indikatoren skal rapporteres som kr bestilt i innkjøpssystemet. Indikatoren kan være noe misvisende da eventuelt bedre priser vil kunne gi en negativ utviking. Tallene for 2014 viser en oppgang på over 27 MNOK i forhold til 2013 når det gjelder innkjøpsvolum, og en økning av antall innkjøpsordrer på 16 %. Dette er et meget godt resultat, og det viser at innkjøpssystemet brukes i større grad enn tidligere. Frigjøring av midler til innkjøp av mindre medisinsk teknisk utstyr er også med på å øke totalen for T3. For å kunne øke omsetningen de neste årene, så er det nødvendig å se på nye kategorier som for eksempel tjenestekjøp og investeringer. SiV ser ingen motsetninger med å registrere dette i innkjøpssystemet da det gjøres for enkelte områder i dag. - oppnådd 90 % bruk av elektronisk produktkatalog. Måles ved å sammenligne antall fritekstbestillinger mot totalt antall bestillinger. Målingen for denne indikatoren er forholdsvis stabil. Den ligger normalt et sted mellom 22 og 24 %. For T3 så er tallet 23 %, noe som er helt normalt for indikatoren, og det samme som resultatet for 2014 totalt. Det ser ut til å være vanskelig å komme under 20 % for denne indikatoren med dagens volum og innkjøpsordning. For å kunne nå måltallet må e-handel og bedre katalogkvalitet på plass. For å bedre resultatet fortsettes det med å registrere flere varer inn i innkjøpssystemet, og fritekstbestillinger omgjøres til registrerte produkter ved komplettering, i de tilfellene hvor produktene er registrert men allikevel blir bestilt som fritekst. 26 - brukt Forsyningssenteret for innkjøp med 38 millioner kroner. Denne indikatoren rapporteres fra FS, og foretaket må ta tallene til etterretning. Det arbeides kontinuerlig for å øke omsetningen. - gjennomført en vurdering av hvordan forsyningskjeden fungerer lokalt og tilrettelegge for endring av forsyningsstruktur til større andel leveranser fra regionalt forsyningssenter og begrensning i lokalt lagerhold. Det må tilstrebes en reduksjon i kapitalbinding og svinn. Rapporteres som omsetning av Aktiv Forsyning-bestillinger mot totalt antall bestillinger til sentrallager. Historisk sett har dette vært så høyt som 83 %, men endte på ca. 64 % for 2013. For T3 2014 er resultatet 63 %, mens resultatet for 2014 samlet er på 64 %. Dette er samme resultat som for 2013. Det må fortsatt fokuseres på Aktiv Forsyning for å nå opp til ønsket nivå. HR Sykehuset i Vestfold skal i 2014: - bidra til standardisering av arbeidsprosesser rundt HR i eget foretak og hos Sykehuspartner. - gjennomføre konkrete tiltak for å styrke særlig førstelinjeledernes kompetanse. Foretaket har bidratt aktivt til dette. Dette understøttes av interne kompetansegivende tiltak og brukerstøtte. 4. Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014 Foretaksmøte 13. februar 2014 sak 3: Overordnede styringsbudskap for 2014 - Videreføring av utviklingsarbeidet som er i gang i spesialisthelsetjenesten Styrets arbeid med å gjennomføre regjeringens politikk i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakets konkrete tiltaksplaner for å realisere oppdragsdokumentets styringskrav. Helseforetakets prioriteringer og oppmerksomhet mot det som er viktigst for pasientene for å gi gode tilbud til alle pasientgrupper etter at detaljstyring og rapporteringskrav er fjernet. Eiers overordnede styringsbudskap legges til grunn for styrets arbeid i 2014. Foretaksmøte 13. juni 2014 sak 3: Årlig melding 2013, jf. lov om helseforetak § 34 og vedtektene §§ 6 og 14 - Opplegget for styrets samlede gjennomgang av virksomheten, basert på foreliggende sammenlignbar statistikk, som omfatter kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet. - Resultater av styrets samlede gjennomgang i 2014 av virksomheten - Arbeidet med meldingsutveksling og bruk av det nasjonale adresseregisteret (NHN adresseregister), henvisninger og basismeldinger mellom sykehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren i kommunene. - Arbeid med utviklingen av en heltidskultur der flest mulig ansatte i faste hele stillinger er viktig for å lykkes med å utvikle ”pasientens helsetjeneste”. Det forutsettes at driften innrettes slik at alle styringskrav for 2014 etterkommes. Det redegjøres samlet for ovenstående to punkter: Det vises til kommentarene knyttet pkt. 3.4.1 ovenfor. Foretaksmøte 13. juni 2014 sak 4: Godkjenning av styrets forslag til årsregnskap og årsberetning 2013, jf. lov om helseforetak § 43 og vedtektene § 6 Foretaksmøtet påpekte at alle helseforetak i Helse Sør-Øst skal skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Dette innebærer at helseforetaket minst har et resultat i balanse det enkelte år. I økonomisk langtidsplan har helseforetaket estimert behov for årlige resultater, blant annet med utgangspunkt i nødvendig nivå på ny- og reinvesteringer i bygg og medisinskteknisk utstyr. I 2013 har Sykehuset i Vestfold HF et årsresultat på 79,2 millioner 27 kroner. Foretaksmøtet merket seg at dette viser en forverring siden forrige år, men gir fortsatt et økt bidrag til helseforetakets handlingsrom. Foretaksmøtet forutsatte at arbeidet med å oppnå økonomisk handlingsrom videreføres på et nivå som legger til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Foretaksmøtet understreket viktigheten av at styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet ikke må stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Foreløpig resultat for året er 38,5 mill. kr. bedre enn budsjett. Dette bidrar ytterligere til foretakets handlingsrom. SiV har for øvrig hatt god kontroll over de økonomiske resultater over mange år. Dette innebærer bl.a. at foretaket har stabile og forutsigbare rammebetingelser, som bl.a. bidrar til at styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet ikke står i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. 5. Rapportering på andre områder [Brukes bare ved behov] Stikkord: Dette kapittelet brukes bare dersom det er behov for å gi rapportering på andre områder enn de som er gitt i 2014, evt også oppdrag gitt i tidligere års oppdragsdokumenter. I forbindelse med rapportering for arbeidet med oppfølging av styringsbudskap gitt i tidligere års oppdrag og bestilling, henvises det til protokoll fra helseforetakets foretaksmøte 13. juni 2014 sak 3: Årlig melding 2013, jf. lov om helseforetak § 34 og vedtektene §§ 6 og 14: Foretaksmøtet bemerket at mange utfordringer som er beskrevet i årlig melding 2013 (…) krever videre oppfølging også i 2014 og la til grunn at helseforetakets styre og ledelse gjør dette på en god måte. Spesielt ble det lagt vekt på at arbeidet med å oppnå målene for de nasjonale kvalitetsindikatorene må videreføres i 2014. 28 DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT 6. Utviklingstrender og rammebetingelser 6.1. Faglig og demografisk utvikling For spesialisthelsetjenesten vil utfordringene i 2015 preges av: Økte krav til at ventetider reduseres fra dagens nivå, og at pasientene ikke lenger skal oppleve fristbrudd. Økte krav til kontinuitet og effektivitet i pasientbehandlingen. Økt oppmerksomhet på pasientens frie valg og større innslag av private tjenesteytere. Innføringen av pakkeforløp med definert faglig innhold og normative forløpstider for stadig flere sykdomsgrupper. Innføringen av fritt behandlingsvalg, i første omgang for pasienter innenfor psykiatri og rus. Innføringen av ny pasient- og bruker rettighetslov (september) som blant annet fjerner skillet mellom pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp ved at alle pasienter som er vurdert til å ha behov for spesialisthelsetjeneste, per definisjon er rettighetspasient. At større bevissthet og kunnskap hos pasienter og pårørende, fører til at flere benytter sine lovfestede rettigheter. Dette er en ønsket utvikling, men vil gi økt press på spesialisthelsetjenesten, og vil kunne ha kostnadsdrivende effekter. At vi står overfor et paradigmeskifte med hensyn til pasientmedvirkning. At pasienter med kroniske og sammensatte lidelser øker i alle aldersgrupper, bl.a. ved at flere lever lenger med bl.a. hjertesykdommer, lungesykdommer, kreftsykdommer, sukkersyke, sykelig overvekt og muskel- og skjelettplager. At etterspørselen etter rehabilitering og lærings- og mestringstilbud vil øke både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. At samhandlingsreformen vil gi konsekvenser for innhold og omfang av kommune- og spesialisthelsetjenesten. At medisinsk og teknologisk utvikling gir forbedringer i diagnostikk og behandlingstilbud, og vil påvirke hvordan og hvor tjenestene bør ytes. Fortsatt økning av etterspørselen etter behandling for psykiske lidelser og plager, samt tverrfaglig spesialisert behandling for avhengighet. Økte krav til å dokumentere og monitorere egen virksomhet. SiV har tatt hensyn til disse utviklingstrendene i sine strategier og planer, og vil i 2015 fortsette arbeidet med blant annet: Øke innsatsen innenfor sikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen. Redusere ventetid på utredning og behandling. Tilstrebe at pasienter ikke venter utover medisinsk begrunnet ventetid og derigjennom 29 Sikre økt grad av kontinuitet i pasientbehandlingen. Redusere forløpstider for kreftpasienter Sikre at pasienten mottar riktig og forståelig informasjon til riktig tid. Sikre at fristbrudd ikke forekommer. Sikre at ingen venter lenger enn et år. Skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Forbedre intern og ekstern samhandling. Arbeide for å realisere samhandlingsreformens intensjoner. Videreutvikle og styrke vår evne til å utvikle og ta i bruk kunnskap. Plikten til veiledning og kompetanseheving er et av områdene ved implementering av samhandlingsreformen som gir utfordringer og må presiseres nærmere. Plikten omfatter også mer systematisk veiledning. Hvor grensen går mot kommunens eget ansvar for kompetansehevende tiltak er uklart og må avklares mellom partene og avtalefestes. I tillegg er det behov for å etablere og videreutvikle gode IKT- og kommunikasjonssystemer å bistå samarbeid, kompetansebygging og brukermedvirkning. I tillegg til disse forholdene blir det helt avgjørende at bygningsmessig infrastruktur er i en slik tilstand at den underbygger effektiv og kvalitetsmessig god drift. De opprinnelige vedtatte byggeplanene for sykehuset består av syv byggetrinn og i dag er seks byggetrinn bygget og tatt i bruk. Utformingen og beliggenheten av de to sengepostfløyene A og B, er lite hensiktsmessige i forhold til de driftskonsepter som ligger til grunn for gjennomføringen av de tidligere byggetrinnene i Tønsberg. Det er erstatningen av disse to sengepostfløyene (samt nytt Akuttmottak) som skal inn i nye bygg i Tønsberg. SiV har med andre ord utfordringer knyttet til å optimalisere driften innenfor en bygningsmessig infrastruktur som egentlig forutsetter to ulike driftskonsepter. SiV har i likhet med en rekke andre helseforetak i landet, pågående utviklingsarbeider i forhold til å definere fremtidige funksjoner ved de ulike driftsstedene. Dette arbeidet er selvfølgelig tett knyttet til opp til arbeidet med utviklingsplan i sykehusområdet. Vår evne og ikke minst vår mulighet til å gjennomføre ønskede strukturelle og organisatoriske endringer både i SiV og i sykehusområdet, vil være en utfordring og et spenningsmoment i de nærmeste årene. 6.2. Forventet økonomisk utvikling SiV har budsjettert med et overskudd på 60 mill. kr. i 2014. Etter endringer i pensjonskostnad og basisramme er resultatkravet økt fra de budsjetterte 60 mill. kr. til 519,4 mill. kr. Foretaket har hatt god og stabil utvikling i økonomien i år og det har derfor vært beskjeden bruk av bufferen i budsjettet. SiV ser ut til å få et resultat på 557,9 mill. kr., 497,9 mill. kr. bedre enn budsjett og 38,5 mill. kr. bedre enn resultatkravet. HSØ har nå inntektsmodeller på alle områder. Vestfold er omtrent på gjennomsnittet i HSØ når det gjelder demografisk utvikling og dermed skulle man forvente vekst i tildeling av midler i tråd med veksten til spesialisthelsetjenesten i statsbudsjettet. Men siden inntektsmodellene i HSØ også påvirkes av andre faktorer, forventes det vekst som ligger under veksten i statsbudsjettet. På bakgrunn av den gode økonomiske styringen foretaket har hatt de siste årene, forventes det likevel at driften også framover gir et overskudd som er tilstrekkelig for å gjennomføre et bærekraftig investeringsnivå. 30 SiV etablerer forprosjektet til Tønsbergprosjektet som er et byggeprosjekt for å erstatte bygg for sykehuspsykiatri og de eldste sengepostfløyene i Tønsberg, tidlig i 2015. Med en ramme på 2,7 mrd vil innflytting i nye bygg i hhv 2018 og 2020 gi betydelige økonomiske utfordringer. Foretaket vil i perioden fram mot ferdigstillelse både spare investeringsmidler hvert år, og i tillegg opparbeide en driftsøkonomi som tåler de økte rente- og avskrivningskostnadene. 6.3. Personell- og kompetansebehov I SiVs HR-strategi 2013 – 2016 er det definert 4 innsatsområder for å møte foretakets strategiske utfordringer de kommende årene; Rekruttering og styring av de menneskelige ressursene Kompetanse Endring og utvikling Brukeren i sentrum Rekruttering og styring av de menneskelige ressursene I all hovedsak rekrutterer Sykehuset i Vestfold godt, men det er en utfordrende rekrutteringssituasjon innen flere fag. Det gjelder rekruttering av spesialsykepleiere innen anestesi, intensiv og operasjon. Det gjelder videre lege og psykologstillinger innen psykisk helsevern og legestillinger i mindre fag innen kirurgi, medisin og rehabilitering. I stor grad må vi i disse fagene utdanne egne spesialister og ha en lang planleggingshorisont. En karlegging i januar 2015 viste 19 ubesatte og utlyste lege- og psykologstillinger pt. Erfaringsvis tar det i gjennomsnitt mange måneder før vi makter å rekruttere i disse stillingene, så vakanser reduserer i nøkkelstillinger reduserer sykehusets kapasitet. For blant annet å gjøre SiV mer attraktiv som arbeidsplass for nyutdannede sykepleiere ble det i 2014 iverksatt et traineprosjekt der sykepleierne får ekstra faglig opplæring og oppfølging og der de skal jobbe i tre forskjellige klinikker over en toårsperiode. Prosjektet skal evalueres i 2016. Det vil da bli klarlagt om dette er veien å gå i større skala. Et program for “oppgaveglidning” mellom yrkesgrupper og funksjoner er satt i verk for å utnytte eksisterende kompetanse bedre og øke kapasiteten. Det vil si at enkelte oppgaver som utføres av arbeidskraft det er mangel på, søkes overført til andre yrkesgrupper, slik at førstnevnte i større grad får konsentrere seg om de oppgavene bare de kan utføre. I løpet av 2015 vil en rekke slike prosjekter bli iverksatt. Det er i dag ubrukte arbeidskraftreserver i deltid og tidligpensjonering. SiV har redusert antall deltidsansatte fra 1307 i 2012 til 941 i januar 2015, men har fortsatt en stor jobb å gjøre. Når det gjelder tidlig pensjonering har SiV deltatt i et treårig samarbeidsprosjekt med KLP der SiV har arbeidet for å øke gjennomsnittlig pensjoneringstidspunkt og KLP har som en forsøksordning tillatt at SIV (+ STHT og SI) betaler sin egen AFP regning istedenfor å bli underlagt nasjonal gjennomsnittsberegning for pensjonspremier. SiV har i denne perioden spart 26.8 millioner kroner i pensjonspremier ved å ha høyere avgangsalder enn det nasjonale gjennomsnittet. Styring av bemanningsressurser i tråd med varierende aktivitet uken og året gjennom er en kontinuerlig lederutfordring. Dette er det arbeidet med gjennom prosjektet BRASSE (Bedre Ressursstyring, Arbeidstidsplanlegging, Styring, Systemer og Endringsledelse) som har pågått i SiV siden 2012 og som har primært hatt effekt på kompetansen og noe på konkrete tilpasninger av aktivitet og bemanning. Høsten 2014 ble det iverksatt et arbeid for å forbedre 31 arbeidstidsplanleggingen og utvide planleggingshorisonten primært for legene. Dette vil en se resultater av i 2015. Det er i dag et misforhold mellom sykehusets behov for å disponere personell til ettermiddagsog kveldsarbeid for å øke kapasitet og redusere ventetider på den ene siden og tradisjoner og inngåtte tariffavtaler vedrørende arbeidstid på andre siden. SiV er inne i et arbeid både for å utnytte eksisterende arbeidstidsordninger bedre og å skaffe mer kapasitet på ettermiddag og kveld. Kompetanse: SiV har iverksatt et opplegg med strategisk kompetansestyring der vi tar sikte på å avdekke de største kompetansebehovene i et femårs perspektiv både på sykehus- og klinikknivå. Deretter skal det i 2015 utarbeides planer for å anskaffe denne kompetansen. Det er også i 2015 også iverksatt et pilotprosjekt for operativ kompetansestyring, dvs. et opplegg for å få oversikt over gapet mellom medarbeidernes faktiske kompetanse og nødvendig kjernekompetanse i hver enhet ved sykehuset. Poenget er å få mere presise avklaringer hva som er nødvendig kompetanse i en enhet. Dette systemet vil etter hvert bli utvidet til å omfatte hele sykehuset. For 2014 opplevde 83 % av medarbeiderne at det enten i medarbeidersamtale eller i annen setting ble utarbeidet kompetanseplan for den enkelte, og 67 % av dem opplevde at planen ble gjennomført, jmf. medarbeiderundersøkelsen for 2014. Grunnlaget for en mer systematisk kompetansestyring er allerede tilstede. E – læring tas i bruk i stadig større grad til obligatoriske kurs for alle på sykehuset og for spesielle grupper. Stadig flere programmer blir lagd for og av sykehusene, og SiV har tilgang til en stor nasjonal base av programmer. Det planlegges å gjøre flere av disse programmene obligatoriske som en kvalitetssikring av at personalet har nødvendig kunnskap, Endring og utvikling: SiV har drevet kontinuerlige lederutviklingsprogram som inkluderer alle sine fjerde nivå ledere. Dette ble avsluttet i 2014. I 2014 ble det startet et program for sykehusets ledergruppe som vil pågå til 3. kvartal 2015. Det gjennomføres regelmessige lederopplæringssekvenser for alle ledere der aktuelle ledertema blir belyst. Nøkkelmedarbeidere gjennomgår opplæringsprogram i prosessledelse og prosessverktøy knyttet til arbeidet med pasientsikkerhet og pasientforløp. For å få bedre utvelgelse, styring og bedre resultater fra utviklingsprosjektene ved SiV er det i 2013 etablert et system for porteføljestyring, der utviklingsprosjektene blir kvalitetssikret, koordinert og prioritert ut fra hvor strategisk viktige de er. Disse aktivitetene vil bli videreført i 2015 med sikte på heving av kompetansen i prosjektledelse og prosjekteierskap. Pasienten i sentrum: Endringer i pasientenes forventninger har betydning i forhold til medarbeideres holdninger og ferdigheter i å håndtere den ”nye” brukeren. Pasientens rett til god informasjon i rett tid og til å delta i beslutninger om egen behandling må speiles i økt kunnskap hos våre medarbeidere og i vår adferd og i vår kommunikasjon. Pasientmedvirkning på systemnivå utøves i dag gjennom Brukerutvalget på sykehuset. På tjenestenivå utøves den gjennom brukerrepresentasjon i prosjekter og tiltak som arbeider med å forbedre pasientforløp og pasienttilbud generelt. Det gjennomføres nå en pilot der leger trenes i en til en kommunikasjon med pasienter med sikte på å utvide treningen hvis det blir vellykket. 32 Høsten 2014 ble det gjennomført en større samling for ledere ved SiV der pasientmedvirkning var tema. Til sammen er dette tiltak som tar sikte på å påvirke kulturen i retning av større forståelse for betydningen av økt pasientmedvirkning. 6.4. Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og utfordringer Det er kontinuerlig behov for å fornye bygningsmassen i SiV. Hovedprosjektet er å etablere ny akuttpsykiatri og erstatte 2 sengefløyer. Tønsberg-prosjektet fikk tildelt midler i Statsbudsjettet for 2015 og SiV etablerer forprosjektet tidlig i 2015. Det forventes avsluttet høsten 2016. Utover dette er SiV i sluttfasen av renovering av bygningsmassen på Linde der Nordre Vestfold DPS er plassert. Innflyttingen skal være gjort i god tid før sommeren 2015 slik at SiV flytter ut av lokalene på Grefsrud i Holmestrand. For øvrig vurderer SiV situasjonen slik at den bærekraftige økonomien gjør oss i stand til å foreta nødvendige renoveringer, tilpasninger til tilsynskrav og forebyggende vedlikehold slik vi i dag vurderer bygningsmassen. Det er i den pågående prosessen for energimerking av bygg pekt på en rekke utfordringer knyttet til energiforbruket i foretakets bygg. SiV har startet gjennomføring av tiltak basert på disse vurderingen, bl.a. finansiert gjennom HSØ sin ENØK-låneordning. Det er registret redusert energiforbruk i 2014 som følge av dette. Øvrige investeringsområder vurderes også til å være under kontroll som følge av at den bærekraftige økonomien som gjør foretaket i stand til å foreta nødvendige utskiftninger. Det er nødvendig at det er en stabil tilgang på investeringsmidler for at foretaket skal være i stand til å opprettholde tilfredsstillende nivå på anleggsmidler. 7. Helseforetakets planer for utviklingen Pasientbehandling Klar rollefordeling/differensiering mellom sykehus – etablering av sykehusområder: De somatiske sykehustjenestene er i dag samlet i Tønsberg med unntak av planlagte tilbud innen kirurgi og medisin i Larvik og rehabiliteringstjenester i Stavern. På grunnlag av vedtatt felles utviklings- og investeringsplan for helseforetakene i Vestfold og Telemark og aksept fra eier er foretaket i gang med forprosjektfasen for ”Tønsbergprosjektet”. Det er foreløpig ikke arbeidet videre med etablering av stråleenhet i sykehusområdet selv om det er dokumentert underforbruk av strålebehandling i området. SiV ønsker videre dialog med eier om hvordan dette skal løses, ref. også rapport vedr. oppfølgingen av strålekapasiteten i HSØ. Kvalitet og pasientsikkerhet er gjennomgående: Handlingsplanen knyttet til vedtatt Kvalitetsstrategi rulleres årlig. Ett av innsatsområdene er forbedring av det systematiske kvalitetsarbeidet gjennom implementering av et elektronisk kvalitetssystem for dokumenthåndtering og avviksbehandling. HF-et arbeider i henhold til det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Forpliktende samhandling med kommunene: 33 Samhandlingsarbeidet er på kort sikt konsentrert rundt; gjennomføringen av Meldingsløftet, utvikling av pasientforløp fra hjem til hjem og etablering og samarbeid rundt øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene. Spesialisthelsetjenestens rolle innen forebygging skal tydeliggjøres: Som følge av samhandlingsreformen med tilhørende lovverk, har Sykehuset i Vestfold fått nye roller og funksjoner innenfor forebygging. Akuttfunksjoner og akuttmedisinske behandlingskjeder styrkes og videreutvikles på grunnlag av nasjonale standarder: I sykehusområdet er det innført felles triagesystem innen somatiske tjenester. Det nye nødnettet vil bli innført i Vestfold i løpet av 2015. Forbedringer i akuttkjeden og primært i akuttmottaksfunksjonen er satt under lupen. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling styrkes og integreres i lokalsykehustilbudet: TSB er integrert i lokalsykehustilbudet gjennom fusjonen mellom SiV og PiV i 2012. TSB har en struktur med ruspoliklinikker integrert i lokale DPS. Helseforetaket arbeider for å gi et mer spesialisert tilbud til de aller sykeste og kombinerer dette med en arenafleksibel og ambulant tjenesteutøvelse. Dette for å understøtte kommunenes arbeid og meransvar for samhandlingsreformen. TSB døgntilbud er nå samlokalisert i nytt bygg på Skjerve på Nøtterøy, og døgninstitusjonen Vivestad i indre Vestfold er avviklet. Tilbudet innen psykisk helsevern videreutvikles med utgangspunkt i robuste DPSer: Vestfold har lenge hatt en struktur på tilbudet innen psykisk helsevern som er i tråd med nasjonale krav der DPS ene har stått sentralt. Denne utviklingen videreføres i tråd med nasjonal strategi 2 for psykisk helsevern. Forskning og innovasjon Forskning er en viktig del av sykehusets virksomhet, både av hensyn til kvaliteten og pasientsikkerheten i pasientbehandlingen, fag- og kompetanseutvikling, rekruttering og omdømme, og ikke minst for å frembringe ny kunnskap som på kort eller lang sikt kan gi en bedre helsetjeneste. SiV har mange aktive forskningsmiljøer, samt dyktige enkeltforskere som gjennomfører studier og frembringer ny kunnskap innen ulike fagområder knyttet til sykehusets kliniske virksomhet. SiV har en egen ”Forsknings- og innovasjonsstrategi 2012 – 2016” vedtatt av styret i januar 2012. Sykehusets strategiske satsningsområder for forskning og innovasjon tar utgangspunkt i Helse Sør-Øst sine målområder: Kvalitet, kunnskap‐ og kompetanseutvikling Finansiering og ressursbruk Infrastruktur Innovasjon Forsvarlighet, etikk og kvalitetssikring Formidling og synliggjøring HelseOmsorg21 vil sammen med den regionale Forsknings- og innovasjonsstrategien (2013 – 2016), eiers oppdragsdokument for 2015, og SiVs strategi legge grunnlaget for arbeidet forskning og innovasjon i 2015. Sykehuset følger opp strategiene ved å utarbeide et årshjul for forskningsog innovasjonsvirksomheten. Årshjulet følges praktisk opp av Forskningsutvalget og FoUenheten i Fagavdelingen, samt i lederlinjen gjennom lederavtalen og rapportering. 34 De fleste pågående forskningsprosjektene ved sykehuset har etablert et samarbeid med Universitetet i Oslo og/eller Oslo Universitetssykehus, men det foregår også forskning i samarbeid med andre akademiske miljøer både nasjonalt og internasjonalt, og også innen sykehusområdet. Ett av de nye forskningsområdene for sykehuset er blant annet innen genetikk og personlig medisin knyttet til både fedme, kreft og astma, i samarbeid med Sykehuset Telemark og OUS HF. Forskningsaktiviteten ved SiV har økt de siste årene og fortsatte å øke også i 2014. Stadig flere forskere ved sykehuset publiserer sine resultater i anerkjente nasjonale og internasjonale tidsskrifter, og det var flere ved SiV som tok doktorgrad i 2014 (8 stk) enn i 2013 (3 stk). Sykehuset ligger mao. an til å øke den totale forskningsproduksjonen i 2014. Figuren viser utvikling i forskningsaktivitet ved SiV HF 2005 – 2013, basert på antall NIFU-poeng. Gjennom økt produksjon av vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige innlegg i media og publisering av informasjon om forskningsprosjekter på SiVs internettsider, ønsker sykehuset å synliggjøre og bidra til bruk av resultater oppnådd gjennom forskning og innovasjon. Sykehuset ønsker å ivareta og stimulere til økt forskningsinnsats av høy kvalitet også de kommende årene. I tråd med denne ambisjonen har sykehuset et mål om å forsøke øke andelen eksterne midler til forskning og innovasjon. Sykehuset bruker rundt 1,3 % av budsjettet på forskning, og lyser ut søkbare forskningsmidler årlig i form av frie, interne midler, i tillegg til felles forskningsmidler i samarbeid med Sykehuset Telemark. Ved tildeling av forskningsmidler vektlegges klinisk pasientrettet forskning, pasientsikkerhet og kvalitet, samhandling, helsetjenesteforskning, internasjonalisering, brukermedvirkning og innovasjonspotensialet. Videre har SiV jobbet med å styrke kompetansen innen administrativ støtte for forskning og innovasjon, noe som også omfatter bedre utnyttelse av den regionale forskningsstøtten og spesielt statistisk kompetanse og veiledning av forskere ved SiV. Dette er viktige tiltak for å sikre god kvalitet i forskningsprosjektene ved sykehuset. Det vil i 2015 fortsatt være et økt fokus og en satsning på kvalitets- og forskningsregistre ved sykehuset gjennom oppfølging av tiltak ifm registerprosjektet. Bakgrunn for prosjektet har vært det økende fokus på kvalitet, med særlig vekt på 35 pasientsikkerhet, resultater og konsekvenser (effektmål eller ”outcome”), av utredning og behandling ved sykehusene i Norge. Det er et overordnet mål at kvalitetsregistrene skal benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning, noe som gjenspeiles i ulike føringer og styringsdokumenter. Det er spesielt informasjonssikkerhet og personvern, bruk av data, innføring av PROMs (pasientrelaterte utfallsmål) og utvikling av registrene ved sykehuset som det vil bli satt fokus på videre. Både registrene og biobankene ved SiV vil være gjenstand for intern kontroll og intern revisjon i 2015, for å sikre etterlevelse av regler og formalkrav. Videre har sykehuset styrket egen infrastruktur både for lagring av forskningsdata på forskningsserver og lagring av humant biologisk materiale i biobanker/frysere. Lagringsfasilitetene for biobankene er utbedret og ytterligere sikret. Prosedyrer og rutiner for både registre og biobank-virksomheten er utbedret i 2014. Fokus vil derfor være på implementering og etterlevelse i 2015, i samarbeid mellom både kliniske, fag- og kvalitet, og forskningsmiljøer. I tillegg vil SiV fortsatt jobbe med en elektronisk løsning for registrering av samtykke i forskning og brede tematiske registre. Det vil være et økt fokus på og styrke brukermedvirkning i forskning og innovasjonsprosjektene. Sykehuset i Vestfold har nylig inngått en forvaltningsavtale med INVEN2, basert på HSØs rammeavtale. Forvaltningsavtalen skal sikre støtte og profesjonalisering ved samarbeid med industrien, gjennomføring av legemiddelstudier og ved kommersialisering av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er en økende grad av ideer som blir til innovasjonsprosjekter med ekstern eller intern finansiering både innen medisin og psykiatri, knyttet til brukerdrevet innovasjon, forskningsdrevet innovasjon og produktinnovasjon / kommersialisering. Det er også etablert en arena hvor man forsøker å få til et forsknings – og innovasjonssamarbeid mellom Høgskolen i Vestfold og SiV, noe som nå ser ut til å ha ført til oppstart av et felles innovasjonsprosjekt. Våren 2015 arrangerer også SiV, i samarbeid med Sykehuset Telemark, et felles forskningsseminar med tema: ”Hvordan få til gode søknader for å søke eksterne midler?”. Det er viktig å tematisere dette for å heve kunnskapen og kompetansen på området, med mål om å øke det totale forskningsbudsjettet for styrke forskningen ved SiV ytterligere i tiden som kommer. Kunnskapsutvikling og god praksis Gode og riktige tjenester for alle pasienter med særlig fokus på pasientsikkerheten er sykehusets primære oppgave fremover. Fremtidig utvikling og omstilling ved sykehuset handler først og fremst om å styrke tjenestenes kvalitet og sikre prioriteringer innenfor den tildelte økonomiske rammen ved sykehuset. Dette arbeidet skal skje i nært samarbeid med pasienten og brukerne av våre tjenester, med en tilnærming der helsepersonell og pasienten deler den beste tilgjengelige kunnskap når beslutning skal tas, der pasienten støttes i å vurdere ulike alternativer, for å kunne gjennomføre et informert valg – Samvalg. 36 Sykehuset har utarbeidet en kvalitetsstrategi 2011 – 2015 med tilhørende handlingsplan. Strategien tar utgangspunkt i seks konkrete innsatsområder som er vurdert til å være de viktigste; 1. Elektronisk kvalitetssystem 2. Organisering av kvalitetsarbeidet 3. Organisering av pasientbehandlingen 4. Informasjon fra behandler til pasient 5. Brukermedvirkning 6. Medisinskfaglig kvalitet 7. Helhetlig kompetanse Innenfor disse ulike innsatsområdene er det utarbeidet en rekke tiltak som inngår i sykehusets handlingsplan. Planen er forankret hos lederne, ansatte, tillitsvalgte og brukerne, og vil i løpet av 2015 bli evaluert, og ny strategi med tilhørende handlingsplan – klinisk forbedringsprogram - for perioden 2015 – 2018 pågår. Det kliniske forbedringsprogrammet har tre innsatsområder – kliniske prosesser, standardiserte pasientforløp og pasientsikkerhet. Det pågående arbeidet støtter opp om den siste utviklingen vi har sett med en tydelig endring og økt fokus på brukerorientering og involvering av brukerne og pårørende i utredning og behandling, hvor standardisering av pasientforløpslinjer er et av de viktig strategiske innsatsområdene fremover. Arbeidet med standardisert pasientforløp basert på nasjonale handlingsprogram og kunnskapsbasert praksis har vært sentralt i 2014, pasientforløp for brystkreft og lungekreft er på plass, i tillegg til forløpene for tykk- og endetarmskreft og prostatakreft. Videre er kolsforløpet og alkoholforløpet under utarbeidelse, og ferdigstilles på nyåret. Arbeidet med utarbeidelse og implementering av pasientforløp har skjedd i nært samarbeid med pasientene, primærhelsetjenesten og kommunene – for å etablere såkalte hjem til hjem forløp. For flere av forløpene har OUS vært en sentral samarbeidspartner. SiV har innført en kreftkoordinatorordning og har nå på plass forløpskoordinatorer. Denne ordningen vil videreutvikles i året som kommer, i takt med etablering av nye pakkeforløp for kreft. Pasientsikkerhetsprogrammet er implementert ved de kliniske seksjoner og avdelinger. Bruk av tavlemøter, nå kalt risikomøter, er i ferd med å implementeres ved alle seksjoner/poster ved de somatiske avdelinger ved sykehuset. Forebygging av overdose og suicid er i løpet av året blitt implementert i Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR). Nye innsatsområder knyttet til ernæring og sepsis er i ferd med å implementeres med piloter som pågår ved årsskiftet. Videre vil det arbeides med å vurdere og implementere bruken av systematiske risikovurderinger også klinikknært ved rehabilitering (KFMR) og i psykiatri og rus (KPR) fremover. Sykehuset har de siste årene arbeidet med å støtte en ”åpenhetskultur” hvor uønskede hendelser med pasient blir publisert/offentliggjort for publikum. Videre er bruk av hendelses- og årsaksanalyser utprøvd ved flere av klinikkene og planlegges nå etablert som en metodikk ved sykehuset for å sikre læring på tvers av avdelingene. God og riktig pasientinformasjon og opplæringstiltak for pasient og pårørende har vært prioritert i 2014. Det er utviklet maler og retningslinjer for både nettbasert og skriftlig informasjon. I dette arbeidet er særlig brukermedvirkning fokusert. God sykehushygiene vil fortsette å være et sentralt element i det infeksjonsforebyggende arbeidet med konkrete tiltak knyttet opp mot håndhygiene, smykkefrihet, forebygge sykehusinfeksjoner gjennom trygg kirurgi, forebyggende tiltak i forhold til urinveisinfeksjoner og i for hold til infeksjoner ved sentralvenøse katetre. Viktige måleparametre er prevalensundersøkelser og insidensregistreringer. Arbeidet med infeksjonskontroll har med utbruddet av Ebola-viruset vist 37 viktigheten av å utarbeide regionale/nasjonale retningslinjer for å legge til rette for tiltak mot f.eks. smittespredning av nye resistente bakteriegrupper. Sykehuset har i løpet av året gjennomført og avsluttet et ryddeprosjekt for å samle all styrende dokumentasjon som brukes på tvers av alle klinikker (nivå 1 dokumentasjon) i et felles system, som bedre skal legge til rette og understøtte en kontinuerlig kvalitetsforbedring. Videre har ledergruppen besluttet en videre prosess for å sikre at alle klinikker fremover benytter et felles avvikshåndteringssystem som er utformet iht. nasjonale og regionale føringer for klassifisering av uønskede hendelser. Risikoforståelsen i organisasjonen har blitt styrket, både klinikknært og i lederlinjen, og vil fortsatt være et av flere prioriterte innsatsområder fremover. Tilbudet om modulbasert kompetanseheving – kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i klinisk praksis – er utviklet gjennom de to siste årene. Kurset gir grunnleggende kompetanse og forståelse i kvalitetsmetodikk og viktigheten av en proaktiv kultur klinikknært. Programmet gir også innsikt i kunnskapsbasert praksis, hvor pasientforløpsarbeid basert på nasjonale veiledere er grunnlaget. Et viktig bidrag er også simuleringssenteret, hvor multidisiplinær og teamorientert behandling kan øves og trenes på under trygge og kontrollerbare forhold, før det iverksettes klinikknært hos pasienten. Sykehuset må ha et overordnet mål om at medarbeidere og lederne skal fokusere på forebygging av uønskede hendelser, god kunnskap hos lederne og helsepersonell om juridiske reguleringer og risikostyring i den kliniske virksomheten. Målet er å få etablert en kultur nær pasienten der egne og andres erfaringer kan forebygge nye hendelser, og der erfaringer kan benyttes til tverrfaglig forbedring og læring på tvers ved sykehuset - ”en lærende organisasjon i et pasientsikkert sykehus”. Organisering og utvikling av fellestjenester SiV har over tid overført en rekke administrative fellestjenester som lønn og personalsystem, personalhåndbok, rekrutteringssystem, telefoni og IKT fra fellestjeneste til Sykehuspartner som leverandør. Sykehuset opplever fremdeles at Sykehuspartner ikke evner å levere sine tjenester i tide. Dette gjelder ikke rene utstyrsleveranser, men leveranser/bidrag i større utviklingsprosjekter. Dette medfører ofte betydelige forsinkelser hva gjelder iverksetting av nye løsninger, - bl.a. i informasjonsutveksling mellom sykehuset og eksterne samarbeidspartnere, rekvirenter etc. Dette bidrar til økt risiko på en rekke andre områder som for eksempel kapasitet radiologi, glemt av sykehuset, samhandlingsreformen, og pasientsikkerhet generelt. Mobilisering av medarbeidere og ledere Det vises her til kommentarer i avsnitt 6.3 ovenfor. Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring SiV har budsjettert med et overskudd på 60 mill. kr. i 2014. Etter endringer i pensjonskostnad og basisramme er resultatkravet økt fra de budsjetterte 60 mill. kr. til 519,4 mill. kr. Foretaket har hatt god og stabil utvikling i økonomien i år og det har derfor vært beskjeden bruk av bufferen i budsjettet. SiV ser ut til å få et resultat på 557,9 mill. kr., 497,9 mill. kr. bedre enn budsjett og 38,5 mill. kr. bedre enn resultatkravet. I budsjettarbeidet for 2015 har det vært betydelige omstillingsbehov noe som i hovedsak skyldes 38 Fortsatt overføring av budsjettmidler til Vestre Viken HF pga flytting av sørge for ansvaret for rus og psykiatri pasientene i Sande og Svelvik Reduserte inntekter som følge av oppdateringer av HSØ inntektsmodeller Økte kostnader innenfor IKT I budsjettarbeidet er det funnet løsninger for disse relativt store økonomiske utfordringene (60 mill kr). 39 DEL IV: VEDLEGG [Brukes bare ved behov] Vedlegg 1: 40
© Copyright 2024