Bergenseren 1 - Bergen kommune

Skole med
øye for
detaljer
4
8
Tid for
å søke
tilskudd
12
På to hjul
i Bergen
Engasjer
deg frem
mot valget
16
1
Friluftslivets
side 9
vår
M A R S 2 0 15
I N N B YG G E R –
M AGA S I N
FR A BERGEN
KO M M U N E
FOTO: HÅVARD HOLM E
BERGEN KOMMUNE
2
MARS 2015 BERGENSEREN
Portalen
Slik vil nye Damsgård se ut
På våre nettsider har vi lagt ut en animasjonsfilm av hvordan den nye Damsgård skole kommer til å se ut når den er ferdig.
Nå er tilstanden til alle skolene i Bergen kartlagt og rapportene publiserte. Du finner dem på
W bergen.kommune.no/inneklima
Vis
hensyn
ved bruk
av ild
utendørs
I slutten av mars får alle boligeiere i Bergen melding om
hvor mye eiendomsskatt som
blir utskrevet for deres bolig.
F OTO : M O RTEN WAN VIK
Bergenseren er et informasjons­magasin
utgitt av Bergen kommune. Magasinet
skal informere om hva kommunen
holder på med, hvilke kommunale tilbud
byens innbyggere kan benytte seg av,
og hvilke r­ ettigheter og plikter
innbyggerne har. Bergenseren
kommer ut 4 ganger i året.
Bystyret har vedtatt å innføre
eiendomsskatt på boliger fra og med
2015. Skattesatsen blir på 2,6 promille
med et bunnfradrag på 750.000 kroner.
Den første terminen har forfall 20. mai
2015. De neste terminene for
eiendomsskatten vil være 20. august
og 20. november.
EVA HILLE
INFORMASJONSDIREK TØR
I BERGEN KOMMUNE
Kemneren utarbeider nå grunnlaget for
eiendomsskatt. I slutten av mars skal
dette arbeidet være ferdig. Da blir
skattelisten lagt ut til offentlig ettersyn
i seks uker.
W
Vi feirer
friluftslivets
år i Bergen
bergen.kommune.no/kemneren
K ATARINA LUNDE
REDAKTØR
katarina.lunde@
bergen.kommune.no
ann–kristin.loodtz@
bergen.kommune.no
ELISABETH FARSTAD
elisabeth.farstad@
bergen.kommune.no
MARIUS SOLBERG ANFINSEN
marius.solberganfinsen@
bergen.kommune.no
KRISTIN HAUGE ­K LEMSDAL
HÅVARD HOLME
havard.holme2@
bergen.kommune.no
Redaksjonen avsluttet 20. februar.
Neste nummer kommer mai 2015.
FORSIDE: Ny-Krohnborg barnehage
på tur på nye Løvstien.
LAYOUT: Alf Gundersen
TRYKK: Mediatrykk AS
OPPLAG: 123 000
DISTRIBUSJON: Posten
Distribuert til alle husstander
og næringsvirksomheter i Bergen kommune.
W
Søk plass i
kulturskolen
Bergen kommune starter fra 13. april
med hverdagsrehabilitering – et helt nytt
(hjelpe)tilbud i innbyggernes eget hjem og
nærmiljø. Hverdagsrehabilitering innebærer
intensiv hverdagstrening, tilrettelegging og
støtte til mestring av daglige aktiviteter for
hjemmeboende som har begynnende
hjelpebehov. Tilbudet blir gitt i en tidsavgrenset periode. I første omgang blir
dette et prøveprosjekt for innbyggere i
Ytrebygda og Årstad (herunder Solheim
og Landås) ut året. Det vil bli vurdert om
prosjektet skal utvides til ytterligere én
bydel.
Bergen kulturskole ønsker nye elever
velkommen. Søknadsfrist for skoleåret
2015–2016 er 1. april.
Les mer og søk elektronisk på
Innbyggere som er interesserte i å vite
mer om tilbudet er noe for dem, kan
kontakte prosjektleder Anita Brekke Røed
på telefon 409 041 49 eller 55 56 13 91.
W
Røyken fra et bål med hageavfall er ikke
ufarlig, særlig dersom bålet er vått. Røyk
irriterer slimhinner i øyne og luftveier,
og er spesielt plagsom for dem med
luftveisproblemer. Det er ikke tillatt å
brenne søppel i noen form, heller ikke
trevirke som er behandlet med maling,
lakk, impregnering eller lignende.
Brannvesenet anbefaler heller å bruke
kompost eller levere hageavfallet til
gjenvinning. Dersom du likevel ønsker å
brenne bål, bør man følge disse rådene:
bergen.kommune.no/barnehageplass
Starter opp hverdagsrehabilitering
Om våren ønsker mange
å kvitte seg med plantemateriale ved å brenne det
opp. Les rådene for forsvarlig
brenning.
bergen.kommune.no
■■ Vis aktsomhet i tørkeperioder og
perioder med sterk vind.Vurder
spredningsfare og om det er forsvarlig å brenne bål.
■■ Sørg for god avstand til bygninger,
vegetasjon og annet brennbart
materiale.
■■ Bygg bålet av utelukkende rene
treprodukter, eller små mengder
tørt hageavfall.
Veien videre for Bybanen
Arbeidet med å regulere traseen
for Bybanen til Fyllingsdalen er
startet opp.
Traseen vil gå fra sentrum til Fyllingsdalen
via Haukeland sykehus og Mindemyren, den
blir i utgangspunktet 8.5-10 kilometer lang
med holdeplasser.
Traseen gjennom Mindemyren er allerede
regulert. Det som gjenstår er strekningen
fra Nonneseter til Kronstad og for streknin-
gen Mindemyren til Fyllingsdalen.
Byrådet vedtok oppstart av dette planarbeidet i november i fjor. Planprogrammet
for reguleringsarbeidet har nå vært ute på
høring, og skal fastsettes av Komité for miljø
og byutvikling i løpet av våren.
Bergen kommune informerer om
utviklingen på:
W
bergen.kommune.no og
W
bergensprogrammet.no
■■ Sørg for at bålet holdes under
oppsyn og kontroll.
Skal du
bygge noe?
Våren er høysesong for planlegging
av mindre tiltak som utbygg, altaner,
boder og murer. Nyttig informasjon
om hva du må søke tillatelse om og
hvordan du går frem, finner du på
W
bergen.kommune.no/byggesak
FOTO: KATAR IN A LUN DE
[email protected]
Tlf. 05556
Det sendes fortløpende ut tilbudsbrev inntil alle søkere med
lovfestet rett til plass har mottatt et tilbud. Hovedopptaket
pågår til og med 20. juni, så det kan gå noe tid før en mottar
tilbud om plass.
FOTO: A N N-K R IST IN LOODT Z
SEKSJON INFORMASJON
Tilbudsbrevet sendes elektronisk i Altinn. Søker får melding
om dette på e-post eller sms, hvis meldingstjenesten i Altinn er
aktivert. Dersom tilbudsbrevet ikke leses innen to dager, blir det
sendt som ordinær post. Søker svarer elektronisk på tilbudet.
FOTO: TH OR B R ØD RE S KI FT
kristin.klemsdal@
bergen.kommune.no
Hovedopptaket til barnehageplass er i gang.
De første tilbudsbrevene sendes ut fra 13. til
og med 17. mars.
F OTO: HÅVA RD H OL ME
ANN – KRISTIN LOODTZ
Elektronisk brev om barnehageplass
F OTO : AN N - K RISTIN L O O DTZ
EVA HILLE
ANSVARLIG REDAKTØR
INFORMASJONSDIREKTØR
[email protected]
■■ Sørg for at barn holder god avstand
til bålet, og kle dem i naturstoffer
som bomull og ull.
■■ Sørg for at bålet slokkes forsvarlig
med rikelige mengder vann. Finnes
det ikke vann på stedet, må dette tas
med.
Klimaseksjonen, Helsevernenheten
og Bergen brannvesen.
Les mer og sjekk rådene for brannsikkerhet i hytte og båt på
W
bergen.kommune.no/brannvesen
3
Alle får brev om
eiendomsskatten
F OTO : BERG EN BRAN N VESEN
IL L USTRASJO N : RAM BØ L L
De fleste notisene på
denne siden er hentet fra
www.bergen.kommune.no
Her finner du daglig siste nytt
fra kommunen og aktuell
informasjon om kommunens
tjenester. Du kan også
abonnere på nyhetene ved
å gå inn på www.bergen.
kommune.no/aktuelt
MARS 2015 BERGENSEREN
Gjør byen klar for vår
Grønn etat er for tiden travelt opptatt med å klargjøre «den grønne akse» – byrommet
som strekker seg fra Teaterparken ved DNS til Bergen Offentlige Bibliotek – for vårsesongen. I løpet av mars / april skal 5 000 forglemmegei og 16 000 stemorsblomster
plantes ut mellom tulipanene, slik at byen tar seg best mulig ut til 17. mai og Festspillene.
Vi bergensere er heldige! Med byfjellene,
sjøen og vakker natur en liten spasertur
unna, har vi det beste utgangspunktet for
å feire friluftslivets år i 2015. Og her er vi
allerede kommet godt i gang. Ta en titt på
midtsidene til inspirasjon for hvordan du
kan nyte friluftslivet gjennom hele året.
For mange er sykkelen et fremkomstmiddel, samtidig som det gir god helsegevinst og friluftsopplevelser. Vi har spurt
sykkelsjefen om hvorfor sykkel er viktig,
og han viser oss kartet over hvilke sykkelruter som planlegges fremover.
Men så er det heller ikke til å stikke
under en stol at vi bergensere i perioder
må leve med mye regn og ruskevær. Derfor
er det godt å vite at vi også kan være med
på trivelige aktiviteter innendørs når det
ikke frister å ta på regntøyet. Biblioteket er
blitt et viktig verktøy for integrering av nye
innbyggere som kommer til kommunen
vår. Hver onsdag inviteres det til språkkafé
på biblioteket i sentrum, hvor frivillige blir
oppfordret til å melde seg som kafémedarbeidere.
Nå er tiden der hvis du vil søke
sommerjobb i kommunen din. Flere
hundre jobber lyses ut, og her er det gode
muligheter for å finne en jobb med mening.
Det kan gjerne være i eldreomsorgen, hvor
det skjer mye for tiden. Sykehjemmene i
kommunen samarbeider med Helse
Bergen for å bli flinkere til å behandle
beboere som blir syke. For mange eldre er
det viktig å unngå unødig flytting mellom
sykehus og sykehjem.
Det nærmer seg valgtid, og i Bergenseren
kan du lese om hvordan du kan engasjere
deg frem mot kommunevalget mandag 14.
september.
Med ønske om god lesing og en frisk og
sprek vår i Bergen!
4
MARS 2015 BERGENSEREN
MARS 2015 BERGENSEREN
Når én
millimeter
er nok
Plan for elever
med særskilte
behov
I september 2014 vedtok
Bergen bystyre Sammen for
kvalitet – spesialpedagogisk plan
for bergensskolen 2014-2024.
T E K ST: SY N N ØV E A A S
Planen tar opp organisering, styring, innhold
og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn,
unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole.
Noen av tiltakene som trekkes frem er
at de forsterkede skolene (skoler med
spesialavdelinger) skal ha spesialpedagogisk
kompetanse som gjør dem i stand til å kunne ta
imot elever med alle typer store lærevansker/
utviklingshemming. De forsterkede skolene
skal kunne gi et fleksibelt tilbud, og elevene skal
i størst mulig grad knyttes til en klasse eller
gruppe.
Omorganiserer PP-tjenesten
Planen innbefatter også en omorganisering
av pedagogisk-psykologisk tjeneste. Det skal
opprettes fire nye pedagogisk-psykologiske
sentre (PPS), som vil bestå av PP-tjeneste og
fagsenter. De fire enhetene skal ha ansvar
for hvert sitt byområde med utgangspunkt i
dagens bydelsorganisering. Omorganiseringen
omfatter omkring 400 ansatte, men prosessen
skal ikke gå utover tjenestene til brukerne.
Nye PPS-enheter og en ny Seksjon for spesialpedagogisk tjeneste skal være iverksatt innen
1. august 2015.
Tenk deg at en ørliten blikkendring er eneste form
for kommunikasjon. Eller at du skal oppfatte nyanser
i følelsesregisteret til en som er døvblind. Legg
så dette inn i en skolehverdag.Velkommen til
Loddefjord skole sin forsterkede avdeling.
D
5
LILLE SPEIL:
Odin bruker speil til munnmotorisk trening.
Spesialpedagog Rebekka Hiim Titland følger med.
Hele planen kan du lese på
W bergen.kommune.no
TEK ST OG FOTO: M A RI US S O L BE R G A NF I NS E N
et er et yrende liv i gangene.
Høye røster, forventningsfulle lyder, grining og sang.
Velkjente skolelyder, men noe
er veldig annerledes blant de 38 elevene.
Her er barn med ulike utfordringer;
autisme og døvblindhet, barn med
cerebral parese og andre med epilepsi.
Mange har flere diagnoser. Noen har
motoriske utfordringer, andre kognitive
eller sosiale.
40 års erfaring
– Her jobber vi med helt egne måleenheter, sier Anne Aaraas. Hun er spesialpedagog ved avdelingen.
– De små tingene er så store. Vi jobber
på et millimeternivå og vi ser etter detaljer
i et barns utvikling som man ikke oppdager
hos friske barn.Vi ser etter små endringer,
gledesuttrykk og tilbakemeldinger på at
livet er greit. Når livet er greit, får man lyst
til å lære, sier hun.
Loddefjord skole ble grunnlagt for 40
år siden. To avdelinger ble opprettet. En
vanlig skoledel og en spesialenhet for barn
med spesielle behov.
Alder uviktig
Mange av elevene har en-til-en undervisning. Odin er en av dem. Han har
diagnosen barneautisme. Sammen med
spesialpedagog Rebekka Hiim Titland
går de han til et lite grupperom hvor de
kan sitte skjermet. Her jobbes det med
gjenkjennelse av objekter og bilder. Odin
rydder på plass etter hver øvelse og får
klistremerker når oppgavene er fullført.
Innimellom får han også et chipsflak.
Forsterker kalles det. Andre former for
«belønning» kan være at eleven får bruke
tid på en aktivitet han eller hun liker.
Odin har en ufokusert dag, forteller
Hiim Titland.
– Jeg ser det på blikket hans. Plutselig
forsvinner han inn i en egen verden i noen
sekunder. Da lurer jeg ofte på hvor han er,
sier hun.
– Hvor gammel er Odin?
– Vet du, det husker jeg ikke. Han går
i tredje klasse, tror jeg, sier Hiim Titland
og smiler.
Et slikt svar er vanlig. Her deles
gruppene inn i ulike farger, ikke aldersbestemte klassetrinn. Alder spiller liten
rolle. Det kan være vanskelig å forholde
seg til for en voksen, men det er et
grunnleggende prinsipp som må forstås
for å gjøre en innsats ved skolen.
Musikk med mening
For å gi elevene fra 1. til 7. trinn utbytte av
læringshverdagen, må de ansatte skru om
på sin intuitive måte å tenke på.
– Et barn på 10 år kan ha et kognitivt
funksjonsnivå som er 9-15 måneder. Har
du da en pedagogikk som går langt over
hodet på barnet, får barnet ingen utvikling,
sier Anne Aaraas.
Hun underviser blant annet i musikk og
synger gjerne samme sang et tosifret antall
ganger.
– Det er ikke fordi jeg ikke kan flere
sanger altså, smiler hun.
– Tanken bak er at vi må operere på
barnets nivå. Et barn med en gitt diagnose
får gjerne ikke med seg sangen de første
fem gangene. For eksempel har vi en sang
hvor alle barna skal tromme på gitaren når
det er deres tur. Hvis et barn opplever
at jeg trommer, men bare tar det inn de
første fem gangene jeg synger, så må de få
lov til å gjøre det. Så trommer de gjerne
selv den sjette gangen. Det er da de lærer,
og ikke ved at en voksen tar hånden deres
og trommer med den første gang. Dette
er små, men viktige nyanser, sier hun.
Læringsverktøy
For å kunne leve seg inn i barnets verden,
har Loddefjord skole tatt i bruk en rekke læringsverktøy som Aktiv læring, ABLLS
og Marte Meo.
Avdelingen har blant annet en aktivitetsvegg tilrettelagt for barna. Den er med
på å fremme elevenes læring og utvikling
gjennom egenaktivitet.
11 år gamle Andreas er døvblind. Han
sitter sammen med lærer Hilde Brask
Eriksen og jobber med å få ulike gummiformer til å passe i en ramme. Hendene
er hans viktigste sanseverktøy, og Brask
Eriksen forsikrer Andreas konstant om at
hun er der – klar til å hjelpe.
– Jeg holder for eksempel hendene mine
under hans slik at han vet hvor jeg er, og
slik at han kan gi et signal, sier hun.
Andreas smiler når han får til formene
og er veldig opptatt av orden.
– I hans verden er det veldig viktig at alt
passer, at ting går opp. Det gir en helhetlig
mening, forteller Brask Eriksen.
Flere lærere per gruppe
Loddefjord skole sin spesialavdeling har cirka
35 ansatte i ulike stillingsstørrelser. Det er 1-2
lærere per gruppe som har hovedansvaret
for opplegget rundt elevene. I tillegg finnes en
rekke assistentstillinger med og uten fagbrev
som følger opp den enkelte elev.
To av de fem elevene i rosa gruppe, Gerd
Elise og Silje, jobber med grovmotorikken
denne dagen. Da er det flere ansatte til
stede i rommet til enhver tid. Gerd Elise går
i en «walker», mens Silje står i et ståstativ.
Bevegelsene er små, men utbyttet av en time i
stående posisjon er stor.
– De får begrepstrening og det er viktig
for kroppen å komme opp å stå. I tillegg er
det kjempeviktig for mestringsfølelsen og
utviklingen deres. Når eleven står oppreist
kan de samtidig arbeide med kryssende
bevegelser i armene, noe som igjen skaper
viktige broer mellom høyre og venstre hjernehalvdel, sier Beate Hovdenak, en av kontaktlærerne som jobber tett på de to elevene.
Stor takhøyde
– Hvilken verdi har det for avdelingen at den er
knyttet til en ordinær skole?
– Det er veldig nyttig. Da kan vi finne
knutepunkter i skolehverdagen hvor de to kan
møtes. Det kan være friminutter eller andre
aktiviteter og samlinger. I noen tilfeller kan
også barn fra den forsterkede enheten delta i
timer som kroppsøving med en klasse fra den
ordinære skolen, sier avdelingsleder Erlend
Mulelid.
– Det skaper et fellesskap som vi søker.
Det er ingen stor sak for noen på den vanlige
skolen at mange elever herfra sitter i rullestol
for eksempel. Her har vi alle typer barn og det
er stor takhøyde, sier Mulelid.
Stor takhøyde er det virkelig på Loddefjord
skole. Her eksisterer ikke ord som «må» eller
«skal». Her er verdenen tilpasset den enkelte
elev. For dem er det slik læring oppnås – og
slik skolehverdagen må være.
STORT UTBYTTE:
Gerd Elise og Silje er oppe i henholdsvis «walker» og ståstativ. Å ha nok voksne til stede
under slik trening er avgjørende for å snappe opp alle signaler barna gir, og gi dem
mest mulig utbytte.
6
MARS 2015 BERGENSEREN
MARS 2015 BERGENSEREN
7
- Livet har blitt litt bedre
«Irena» er i 50-årene og
har rundt 20 år bak seg i
psykiatrien. Hun er blant
pasientene som får ACToppfølging.
– Jeg har hatt perioder med depresjoner
siden tenårene, men var frisk. Vendepunktet
kom med den første psykosen. Jeg hadde
flyttet til Bergen fra utlandet for å etablere
meg som student. Det var tøft med studiene,
og jeg hadde ikke noe nettverk. Alt presset
kan ha bidratt til at jeg ble syk, tror «Irena».
Hun har etter dette hatt flere psykoser,
og mange innleggelser i sykehus. En periode
søkte hun hjelp i alternative behandlingsformer, og hadde lite kontakt med hjelpeapparatet.
– Etter hvert fikk jeg diagnosen bipolar
lidelse, og startet opp med medisiner. Siden
2005 har jeg gått ukentlig til en god psykiater.
Det har vært til stor hjelp, sier hun.
Psykiatri på
pasientenes
premisser
Hvordan hjelpe alvorlig psykisk syke som ikke
klarer å ta imot, eller vil ha hjelp? FACT-teamet
går inn der det ordinære hjelpeapparatet ikke
strekker til.
I
TEKS T OG FOTO: K RI STI N H AU G E KL E MS DA L
nnen psykiatrien finnes det en pasientgruppe som har et stort behov for hjelp,
men som er svært vanskelige å hjelpe.
– Dette er personer med alvorlige psykiske lidelser med psykoseproblematikk,
noe som kan gi hyppige innleggelser i sykehus. De sliter i tillegg ofte med rus,
bostedsløshet og noen ganger også kriminalitet. Mange verken evner eller vil ta imot
hjelp. De har gjerne erfaringer med hjelpeapparatet som gjør at de er skeptiske,
forteller spesialrådgiver Audun Pedersen i Byrådsavdeling for sosial, bolig og
områdesatsing i Bergen kommune.
Alt i ett
Som svar på utfordringene knyttet til denne pasientgruppen, tok Helsedirektoratet i 2009
initiativ til å etablere såkalte ACT-team. Bergen kommune og Helse Bergen HF opprettet
i samarbeid Bergens første ACT-team ved Kronstad DPS i 2010. Teamet er satt sammen
av personer med ulik kompetanse, og tilbyr et bredt spekter av tiltak – alt fra medisinsk
oppfølging til hjelp med å mestre praktiske ting i hverdagen. ACT-teamet jobber også tett
med andre hjelpeprogrammer for å skaffe egnet bolig og jobb. Tilbudet er tidsubegrenset
– oppfølgingen varer så lenge det er behov for det.
– Målet er at pasientene skal oppleve en sømløshet mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helsetjenesten, sier Alf Georg Sørensen, seksjonsleder ved Kronstad
psykoseklinikk og leder for de to FACT-teamene ved Kronstad DPS.
Fra ACT til FACT
ACT-modellen er meget ressurskrevende, og det er egne kriterier som må oppfylles
før pasientene kan få tilbudet. Blant annet økte symptomer og/eller økning i rusbruk og
manglende evne til å ivareta seg selv. I starten måtte pasienter ved Kronstad DPS henvises
spesielt for å få ACT-oppfølging. Dette er nå endret. Det siste året har man tatt i bruk
en ny modell, FACT, eller såkalt fleksibelt ACT.
– Med FACT kan alle de rundt 400 pasientene ved poliklinikken sluses inn og ut av
ACT-oppfølging ved behov. Denne modellen gir mindre byråkrati og gjør at flere pasienter
kan få dette tilbudet, forklarer Alf Georg Sørensen.
Må være kreative
Pasientene som FACT-teamet følger opp, har ofte store og sammensatte problemer.
Ofte må teamet jobbe mye for å bygge en relasjon til dem. Sørensen forteller at det er
pasientens behov og ønsker som er avgjørende.
– Vi må selge inn et tilbud som er interessant for dem. Det kan være å tilby transport,
gå tur eller oppsøke dem der de er. Noen pasienter er veldig krevende å komme i dialog
med. Da må vi tenke kreativt. En gang troppet vi opp hos en pasient med et kjøleskap,
etter tips fra en pårørende. Dette er illustrerende for hvordan vi jobber. Vi må være
villige til å gjøre det meste, sier Sørensen.
– Lykkes vi ikke med å komme i posisjon for å hjelpe pasienten, kan vi også ivareta
pårørende og naboer som er bekymret, og være kontaktpunkt mot hjelpeapparatet for
dem.
■■ Tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser
med omfattende tilleggsproblematikk, der det
ordinære tilbudet ikke strekker til.
■■ En av de mest evidensbaserte metodene innen psykisk
helsevern, og det er dokumentert at modellen gir
færre innleggelser i sykehus.
Styrke i teamet
Sunniva Vollset har mange år bak seg i den
kommunale psykiatritjenesten, og er nå psykiatrisk
sykepleier i FACT Årstad / Ytrebygda.
– I kommunehelsetjenesten er man avhengig av at
folk ønsker og evner å ta imot tilbud. ACT-modellen
er mer fleksibel.Vi har mer ressurser og kan tilby det
lille ekstra. For oss som jobber med denne pasientgruppen, er det også en stor fordel å jobbe i team.
Det er lettere å finne gode løsninger, og vi klarer å
holde koken litt lenger, sier hun.
Vollset forteller at mye av jobben hennes dreier
seg om koordinering.
– Ofte dukker ikke pasientene opp til avtaler de
har hos for eksempel NAV, lege og tannlege. Jeg
følger til og fra avtaler, slik at de får benyttet de
tilbudene de har krav på. Mange har store helseplager,
og dårlige tannhelse er vanlig. Jeg har for eksempel
fulgt en av pasientene mine til tannlegen 17 ganger,
forteller Vollset.
Bygget tillit
«Irena» forteller at hun har prøvd det meste
innen psykiatritilbudet i Bergen.
– Jeg har fått god hjelp fra det offentlige,
men samarbeidet med den kommunale
psykiatritjenesten har fungert dårlig, sier
hun. Da ACT-teamet ble etablert, var «Irena»
blant de første pasientene. Fleksibiliteten i
tilbudet, kombinert med tilliten som enkeltpersoner i teamet møysommelig har bygget
opp over tid, gjør at hun nå klarer å ta imot
hjelp.
– De har hjulpet meg til å få mer struktur
i hverdagen, noe jeg virkelig trengte, sier
«Irena».
Tre dager i uken får hun besøk av Sunniva
Vollset fra FACT Årstad/Ytrebygda.
– Jeg bor alene og har ikke familie, så
kontakten med Sunniva betyr mye. Da
har jeg noe å vente på. Hun følger meg til
tannlege og lege, og kjører meg til aktiviteter
på Fredheim (et kommunalt tilbud for
personer med psykiske lidelser, red. anm).
Noen ganger går vi turer sammen. Hvis jeg
er dårlig, handler hun for meg.
Ønsker seg en jobb
«Irena» synes livet er blitt bedre. Men
fortsatt er svingningene store. Omtrent
annenhver måned går hun inn i en depressiv
periode. Da blir hun stort sett liggende i
sengen, ute av stand til å fungere.
– Jeg kommer i en slags likegyldig tåke, og
TRENER PILATES:
Gjennom Psykiatrialliansen har
«Irena» fått tilbud om å trene pilates.
Her er hun i gymsalen på Kronstad DPS
sammen med instruktør Wencke.
De kommunale psykriatritjenestene
ACT / FACT
■■ ACT står for Assertive Community Treatment-Team.
FACT står for fleksibelt ACT.
MORGENMØTE:
Alle pasientene som får ACT-oppfølging, er på den såkalte
FACT-tavlen. Det betyr at teamet daglig gjør opp status
for pasientene og diskuterer eventuelle tiltak. Her er FACT
Årstad/Ytrebygda samlet til morgenmøte. Denne dagen
har de også besøk fra en representant fra den kommunale
psykiatritjenesten. Fra venstre: Leila Hodali (overlege), Hege
Elisabeth Dørum (psykologspesialist), Ellen Kjellevold
(avdelingsleder psykiatritjenesten i Ytrebygda) Solveig
Haavik og Sunniva Vollset (psykiatriske sykepleiere),Tor Olav
Milde (psykologspesialist) og Daniel Forland (sosionom).
orker ikke å ta telefonen eller åpne døren, forteller hun. Om
depresjonen blir alvorlig nok, kan den utvikle seg til en psykose.
Oppfølgingen fra FACT-teamet har imidlertid ført til at hun har
hatt færre innleggelser de siste årene.
– Men egentlig synes jeg det er både-og. En innleggelse gir
et pusterom, og gjør at jeg føler meg komfortabel og trygg,
forklarer hun.
«Irena» er forsiktig optimist når det gjelder fremtiden.
– Som ufør har jeg mindre til livsopphold enn før, så jeg trenger
å tjene litt penger. Drømmen min er å jobbe i en blomsterbutikk. Jeg håper det kan være mulig.
■■ De virksomme elementene i ACT er blant annet
at teamene er tverrfaglig sammensatt, de jobber
oppsøkende, de kan treffe pasientene hyppig og de gir
langvarig og fleksibel oppfølging.
■■ ACT er beskrevet som «et sykehus uten vegger» der
tjenestene utformes på pasientens premisser og gis
der pasienten ønsker å motta dem.
■■ I Bergen er det to ACT-team ved Kronstad DPS: FACT
Årstad/Ytrebygda, og FACT Bergenhus.
■■ FACT er et satsingsområde fra sentrale myndigheter,
og nye team er under planlegging ved flere DPS’er i
Bergen.
AVDELING PSYKISK HELSE
Følger opp hjemmeboende i bydelene.
Gir individuell oppfølging til
alvorlige psykiske lidelser, med og uten
rusproblemer. Samarbeider tett med
rehabiliteringsteamene i Helse Bergen.
SOSIALTJENESTEN
Hver av de åtte sosialtjenestene i kommunen har en
egen ambulant oppfølgingstjeneste for personer med
store rusproblemer som bor i egen bolig. Målet er at
brukerne skal beholde boligen sin, og ut over dette
får hjelp til å realisere andre individuelle mål.
MYRSÆTER BO- OG REHABILITERINGSSENTER
Rehabiliteringssenter med 14 plasser som arbeider med dobbeltdiagnoser
psykiatri/rus. Følger også opp brukere etter utflytting, drifter et bofellesskap
med fem boliger og heldøgns tjenester, og ett med tre boliger og heldøgns
tjenester. Har stor kompetanse innen rus/psykiatri, og samarbeider tett med
spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt stiftelsen Bergensklinikkene.
8
MARS 2015 BERGENSEREN
MARS 2015 BERGENSEREN
9
FOTO : KAT IE ST EENMA N
ROVERDENSMESTRE:
Nils Jakob Hoff og Kjetil Borch på toppen
av seierspallen i Chungju, Sør-Korea i 2013.
Nå dine mål med
tilskudd fra kommunen
Hvert år deler Bergen kommune ut tilskudd til lag, organisasjoner og enkeltpersoner innen kultur
og idrett. I år skal omkring 28 millioner kroner deles ut til søkere gjennom tilskuddsordningen.
TEK ST: HÅ VA RD HOLM E
FOTO: HÅVARD HOL ME
Hovedmålet for kommunens kunst- og kulturpolitikk
er å være Nordens mest spennende og nyskapende
kulturby i 2017. Idrettsbyen Bergen skal være et steg
foran, og har som mål å være en av Nordens mest
attraktive i 2019. Tilskuddene til kultur og idrett er
et ledd i arbeidet med å realisere målsetningene.
Midlene skal gi mottaker stimulanse og muligheter for
videreutvikling.
IDRETT
– Kommunal støtte har vært helt essensielt
for at jeg har oppnådd det jeg har som idrettsutøver. Hadde jeg vært født i en annen kommune
som ikke hadde brydd seg på samme måte, hadde
jeg aldri lykkes, sier verdensmesteren Nils Jacob
Skulstad Hoff fra Fana Roklubb.
Han har mottatt utviklingsstipend og toppidrettsstipend fra Bergen kommune. I år har han som mål å
nå toppen i VM, og kvalifisere seg til neste års OL i Rio.
KULTUR
«Julekveld» av Ragnar Hovland er Loddefjord
Musikalfabrikks bidrag til det landsomfattende
ungdomsteaterprosjektet DUS, som settes opp på
Den Nationale Scene 21. mars. Gruppen består av
rundt 30 aktører i alderen 15-22 år som påtar seg
rollen som musikere, skuespillere og dansere.
– Støtten vi får gjennom tilskuddsordningen gjør
at det går an å drive en friteatergruppe i Loddefjord.
Tilskuddet er simpelthen avgjørende for driften, sier
styreleder Kjetil Tveito.
Musikalfabrikken har mottatt samarbeidsmidler fra
Bergen kommune.
Slik søker du
På våre nettsider finner du til enhver tid tilskuddsordninger som er aktuelle å søke på, og en oversikt over
alle tilskuddsordninger fra Bergen kommune.
Noen av fristene er fortløpende, mens andre er datofestet.
Flere av tilskuddsordningene for barne- og ungdomsorganisasjoner, kor, korps og orkester har frist 20. mars.
Skal du søke talentutviklingsmidler til idrett må du huske
fristen 15. april, eller prøve igjen til høsten.
TALENTUTVIKLING:
Loddefjord Musikalfabrikk øver for tiden på
stykket «Julekveld» av Ragnar Hovland.
W
bergen.kommune.no/tilskudd
Helse i
hvert steg
Som innbygger i Bergen har du landets største
treningsanlegg like utenfor dørstokken. 2015 er friluftslivets år.
Bruk sjansen til å komme deg opp av sofaen – og ut i det fri!
MOT ET SUNNERE LIV:
Hver mandag og fredag arrangerer
kommunens frisklivssentral turer i
byfjellene for sine deltakere. Her er
Ashan Hassan og Britt Knutsen på vei
opp Fløyen sammen med Linda Aksnes
fra Frisklivssentralen.
TEKST OG FOTO: KATARINA L UNDE
Oddvar Fossedal går med lette steg opp
Tippetue på Fløyen. Svetteperlene titter
frem i pannen hans, men ansiktet er et
eneste stort smil. For halvannet år siden
var det utenkelig for Oddvar å gå denne
turen. Han var 19 kilo tyngre og mistet
pusten av å gå opp trappene til legekontoret. Bergenseren hadde flyttet
tilbake til hjembyen etter 36 år på Østlandet, og innså at selv foreldrene i
80-årene var i bedre form enn ham.
En endring måtte skje. Han tok
kontakt med kommunens frisklivssentral,
og gjennomførte et år med trening,
samtalegrupper og undervisning. Nå er
han ansatt der i en femti prosent stilling,
og er blant annet turleder på Frisklivssentralens utflukter til byfjellene.
– Jeg har fått et nytt liv med Frisklivssentralen, sier Oddvar.
Naturen som treningsstudio
Ifølge levekårsundersøkelsen for 2011,
gjennomført av Statistisk sentralbyrå, går
ni av ti nordmenn på tur eller driver med
andre former for friluftsliv én eller flere
ganger i året. Omtrent to tredjedeler av
befolkningen vil foretrekke å gå turer i
naturen og i nærmiljøet, dersom de skulle
bli mer aktive.
– Uansett hvor sakte du går eller jogger,
så knuser du den som ligger på sofaen, sier
leder ved Frisklivssentralen, Kristin Vikane.
Hun påpeker at Bergen er et eldorado
for friluftslivsinteresserte.
– Nesten uansett hvor man bor i denne
byen, er det gangavstand til fjell og grøntområder. Syns du det er vanskelig å
komme i gang, så start med en rusletur.
Det gir også helseeffekt, og kanskje får
du lyst til noe mer! sier Vikane.
Lufter sinnet
Det er ikke bare det fysiske aspektet ved
friluftsliv som bidrar positivt til folkehelsen. Gode opplevelser i naturen og
avkobling fra stress i hverdagen har stor
betydning for livskvalitet og psykisk helse.
– Jeg gikk søndagstur opp Fløyen på
Turistforeningens Kom deg ut-dag. Det
var strålende sol i Bergen og et yrende
liv opp Fløysvigene. Alle gikk og smilte.
Totalopplevelsen man får av å være ute
i friluft er unik, sier Vikane.
I ferden mot en mer aktiv hverdag,
anbefaler hun å bytte ut kaffebesøk med
rusleturer.
– Det kan oppleves tungt å komme
i gang, og da er det lurt å alliere seg
med venner eller familie. Man får ekstra
motivasjon av å dele aktivitetene med
andre. Og husk: Jo dårligere form du er i
når du starter, jo raskere fremgang har du
de første månedene.
Finn aktiviteter i din bydel
Kommunen
arrangerer
en
rekke
aktiviteter for store og små ute i bydelene. På www.bergen.kommune.no finner
du en egen oversikt hvor du kan søke
blant aktiviteter i alle deler av Bergen.
På nettsidene finner du også en egen
temaside for Friluftslivets år 2015
med turtips og aktivitetsoversikt, som
oppdateres jevnlig.
VISSTE DU AT:
■■ Voksne anbefales minst 150
minutter fysisk aktivitet i uken.
■■ Barn anbefales minst 60
minutter hver dag (moderat
eller høy intensitet).
■■ Alle bør redusere stillesitting,
også fysisk aktive.
■■ Fysisk aktivitet reduserer risikoen
for å utvikle høyt blodtrykk,
diabetes type 2, blodpropp, fedme
og psykiske vansker.
Kilde: Helsedirektoratet
Bla om og la deg
inspirere til aktiviteter
i bergensk friluft.
TIL TOPPS:
En tur på fjellet gjør godt for både kropp og sjel. Det
kan Linda Aksnes og Oddvar Fossedal skrive under på.
10
MARS 2015 BERGENSEREN
MARS 2015 BERGENSEREN
11
FRILUFTSLIV I BERGEN ÅRET RUNDT
T E KST: H ÅVAR D H O LME
VIDDEN PÅ SKI
Noen ganger må man klype seg i armen og oppdage at Bergen er en drøm. Som her på ski over Vidden i solnedgangen, like før fullmånen lyste opp fjellheimen 1. februar. Idrettsservice i Bergen kommune
står for preparering av den 5 kilometer lange løypen på Fløyen, og den over 10 kilometer lange løypen på Totland og Frotveit. Følg med på bergen.kommune.no for oppdaterte føremeldinger.
LØVSTIEN
Aking, klatring, bøtte og spade – naturlige ingredienser når pedagogisk barnepleier, Jeanet Brunborg, går på tur med «ekornene» i aldersgruppen 3-6 år fra Ny-Krohnborg barnehage. Løvstien strekker seg
4355 meter fra Melkeplassen i nord til Kråkenes i sør. Langs den nye fjellveien, som åpnes offisielt 23. mars, kan vi nyte utsikten mot Byfjorden, byfjell og Bergensdalen. «Barnas naturrom» med fotballøkka,
Bukkene Bruse bro, tuftesletta, tretoppen, utkikken, klatresvingen og skoleamfiet gjør turen til en artig opplevelse for barn i alle aldere.
F OTO : M ARIUS SO L BERG AN F IN SEN
FOTO : H ÅVAR D H O L ME
Ønsker du å trekke frisk luft, lufte hunden, teste kondisen
i hundrevis av trappetrinn midt i skogen eller skiløypen,
eller nyte utsikten fra byens tak? Bergen kommune legger
til rette for at alle skal få bruke mulighetene byen byr på.
STOLTZEKLEIVEN
Hver dag tar i gjennomsnitt
1121 sprekinger seg opp de
over 800 trappetrinnene opp
Stoltzekleiven. Fra 6. februar
2014 til samme dato 2015
registrerte tellesensoren hele
410.389 brukere av Stoltzekleiven. Kom i gang nå, og bli
klar til verdens bratteste løp,
Stoltzekleiven Opp,
25-26. september.
FOTO: H ÅVA RD HOLM E
FOTO: HÅ VA RD H OL ME
F OTO : BERGEN OG H ORDA LAN D T UR LAG
FRØKEN PÅ FRIFOT
– Jeg lar henne ofte løpe fra seg i 15-20 minutter her når jeg tar turen rundt
Tveitevannet, sier Bjørn Fondenes om tispen «Frøken», som er tatt med fra
gaten i Budapest. Bergen kommune ønsker alle hunder og eiere velkommen til
hundeluftegårdene ved Tveitevannet,Tennebekk og Liavatnet.
TURLEDERKURS
Bergen Turlag utdanner elever ved ungdomsskoler i Bergen til å bli turledere. Kurset
tilbys 10.-klassinger som deltar på valgfaget natur, miljø og friluftsliv.
FOTO: M AR IUS SOLB ER G AN FI NS EN
FOTO: M AR IU S SO LB ER G A N FIN SE N
ØVRE HELLEN
FRILUFTSOMRÅDE
I anledning Lærlingeuken 2014 ble barne- og ungdomslærling Tora Marie Leine
Vassenden og en hel gjeng andre lærlinger sendt til skogs for å gjøre teambuildingoppgaver i Øvre Hellen friluftsområde. Stedet var tidligere en del av Bergen festning og
er nå et turområde med veier, stier, gamle forsvarsanlegg, «uteklasserom», klatrevegg,
hinderløype og flott utsikt mot Byfjorden.
W
bergen.kommune.no/friluftslivets-ar-2015
På vår hjemmeside finner du turtips og oppdatert informasjon om friluftslivsaktiviteter i Bergen. La deg inspirere til å ta
turen ut litt oftere enn før!
KANO
Denne gjengen fikk boltre seg på Storavatn i Fyllingsdalen, på sommerleir i 2014.Ta en kanotur du også!
Fra april til utgangen av oktober kan du låne kano
gratis i Skomakerdiket på Fløyen.
FOTO: H ÅVAR D HOLM E
BADEPLASSER
Sommer, sol og bading – Etat for helsetjenester hjelper deg med
vurdering av badevannskvaliteten for hele 24 offentlig tilrettelagte
badeplasser, som her på Helleneset i Bergenhus bydel. Hold deg
oppdatert på badetemperaturene på kommunens nettsider.
12
MARS 2015 BERGENSEREN
SY KKELS JEF,
BERGEN KOMM UN E
sykkelbyen
IL L USTRASJO N : RAM BØ L L
F OTO : HÅVARD HO L M E
5 TIL SJEFEN
EINAR JOHAN GRIEG
Former
MARS 2015 BERGENSEREN
SENTRUM
SENTRUM
Småpudden
BERG EN
SENTRUM
Bergen Rådhus
Sikker sykkelparkering
Sykkelveg med fortau
13
Nøstet
Sikker sykkelparkering
Nordnes
1. Hvorfor skal vi satse på sykkel i Bergen?
– Økt sykling er meget god samfunnsøkonomi i form av
bedre helse for den enkelte, det gir ingen forurensing i
form av støy eller utslipp, og sykkel som transportmiddel
er svært arealeffektiv. En fersk undersøkelse om sykkelvaner viser at Bergen er på bunnen blant de store byene,
så nå bør det gå oppover! Potensialet i området rundt
sentrum er stort, og sykkelandelen i Årstad og Bergenhus
er allerede på 7-8 prosent. For å øke sykkelandelen andre
steder, må vi legge bedre til rette for de som sykler, med
bedre veier og snarveier der det er mulig.
Laksevåg
SENTRUM
KRONSTADRUTEN
Fabrikkgaten,
Kanalveien - Kronstad
Sykkelveg med fortau
2. Hvilke gang- og sykkelveier kommer i år?
– Vi skal begynne på ny sykkelvei fra Minde allé til Kronstad
og langs Fabrikkgaten fra Kanalveien til Kronstad i år. Det
pågår også en rekke prosjekter langs Bybanen til Flesland,
og det mest spenstige er kanskje Dyrhovdtunnellen,
en tunnel for både Bybanen, fotgjengere og syklister. Vi –
det vil si Bergensprogrammet* - bygger også sikker
sykkelparkering ved rådhuset og på Nøstet i år.
Fyllingsdalen
Sletten
3. Og hvilke sykkelveier er planlagt?
– Vi begynner arbeidet med Småpudden i år. Det er en
gang- og sykkelbro over Puddefjorden som bare er for
fotgjengere og syklister. I 2015 pågår dessuten byggingen
av sykkelvei med fortau langs Fyllingsdalsveien og langs
Salhusvegen i Åsane, og flere ruter er i prosjektfasen. Det
planlegges flere sykkelveier i forbindelse med bybaneutbyggingen i fremtiden. I tillegg til dette planlegger
Hordaland fylkeskommune å bygge to sykkelveger med
fortau i Fabrikkgaten og Møllendalsveien og etablere sikker
sykkelparkering ved kollektivterminalene i Åsane, Lagunen,
Birkelandsskiftet og Nesttun.
– Det er en større interesse for sykkel og sykkelsatsing nå
enn tidligere, men det er mye som må på plass i årene som
kommer. Jeg er opptatt av å fremsnakke sykkel og sykling i
alle sammenhenger og fokuserer på at sykling er en del av
transport og hverdagsliv.
5. Hva er Sykkelbyen Bergen?
– Sykkelbyen Bergen er et prosjekt i regi av Bergensprogrammet med mål om å gjøre sykling til det naturlige
transportvalget for korte avstander og et valg flere også
bruker når de skal på jobb. Det er også et prosjekt som
vil stimulere barn og unge til å velge sykkel. God sykkelparkering både på skoler og arbeidsplasser er et veldig
godt tiltak i så måte. Noen har lang avstand til jobb, men
mange flere kan sykle til foreldremøter og andre ærend i
nærområdet.
*Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er et
samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens
vegvesen og står for byggingen av Bybanen, alle store veiprosjekter
og gang- og sykkelveier i bergensområdet.
Minde Allé - Fabrikkgaten
Sykkelveg og sykkelveg med
fortau
Fjøsanger
Bergen kommune satser på sykkelveier og skal bygge nye rundt om i
Bergen. Kartet til høyre viser hvor det
skal bygges i 2015. Arbeidene skjer i
regi av Bergensprogrammet, som er et
samarbeid mellom kommunen, fylket og
Statens vegvesen. Bergensprogrammet
skal etablere et sammenhengende
gang- og sykkelveinett i Bergen for
å få flere til å velge sykkel som
transportmiddel fremfor bil.
T EKS T: ELIS AB ET H FAR S TAD
LAKSEVÅGRUTEN
FYLLINGSDALSRUTEN
FLYPLASSRUTEN
Krinsjåvegen, Nygårdsviken - Lyderhornsvegen
Sykkelfelt
Fyllingsdalsveien,
Allestadveien - Skarphaugen
Sykkelveg med fortau
Dyrhovdtunnellen
Rådal - Flesland
Sykkelveg med fortau
langs Bybanen byggetrinn III
FOTO: RU NE JEN SSE N , B YB AN EN U TB YGGI NG
4. Hvorfor gjøres det ikke mer?
FJØSANGERRUTEN
Ytrebygda
Flesland Flyplass
Full oversikt får du på
W
bergensprogrammet.no/prosjekter
14
MARS 2015 BERGENSEREN
MARS 2015 BERGENSEREN
15
Vil din bedrift ta imot språkpraksiselever?
Voksenopplæringen ved Nygård skole søker bedrifter som vil ha deltakere fra Introduksjonsprogrammet på utplassering. Praksisstedet får gratis arbeidskraft mot å stimulere språkutviklingen
til deltakeren og gi dem mulighet til å prøve seg i norsk arbeidsliv.
Ønsker din bedrift å ta imot en språkpraksiskandidat, kontakt Margareth Yttredal på e-post
[email protected]
«HJEMME» BEST:
Jessie Mjelde er
beboer på Lyngbøtunet
sykehjem. Får hun en
infeksjon, vil hun nå
kunne få intravenøs
antibiotika og væskebehandling av Anne
Marie Hauge Mjørlaug
og hennes kolleger.
HOS HAVNEVESENET:
Syriske Sebouh Gahvejian, Mohamad Eshan Hallak, og Jamal Issa
Mohamad Rashdan disket opp med saudi-arabisk mat på siste praksisdag hos Havnevesenet.
Fagleder for bygg anlegg, Andreas Dyrdal og rådgiver Gry Midttun fra Nygård skole er med på festen.
SPRÅKTRENING:
Angela Nakamba fra Zambia
(til høyre) diskuterer friluftsliv
og noterer nye norske ord
sammen med sine ferske
bekjentskaper i språkkafeen.
Språkkafeen
■■ Et samarbeid mellom
Det felles innvandrerråd
i Hordaland og Bergen
Offentlige Bibliotek.
Bedre rustet for
eldrebølgen
Nå skal pasienter på sykehjem kunne få behandling
for infeksjoner der de bor,
i stedet for å bli innlagt på
sykehus.
A
TEK ST OG FOTO: A N N -K R I S T I N L O O D T Z
lle byens sykehjem gjennomgår
nemlig et omfattende kompetanseløft gjennom et femårig prosjekt.
Prosjektet er et tett samarbeid mellom Bergen
kommune og Helse Bergen. I tråd med
Samhandlingsreformen får kommunen ansvar for
sykere pasienter enn tidligere, og kommunene
med sykehjemmene får mer omfattende
ansvar for etterbehandlingen. Samtidig lever
vi i et samfunn der andelen eldre blir stadig
større, og dette utgjør en utfordring for både
kommunene og sykehusene.
Like god pleie
Samlet gir dette et endret pasientbilde ved sykehjemmene, og de må derfor være i stand til å gi
mer aktiv behandling. De må være gode på
smertelindring i livets siste fase, og de må
kunne behandle de vanligste infeksjonene og
somatiske komplikasjonene som ofte rammer
eldre. Studier har vist at de hyppigste
innleggelsesårsakene fra sykehjem er
lungebetennelse og urinveisinfeksjon.
Per i dag har det vært ulikt i hvilen
grad sykehjemmene kan behandle
dette medisinsk. Målet er nå at alle
sykehjemmene skal ha lik standard på
tjenesten.
– Sykehuset er spesialister og kan mye
om hvert spesialfelt. Sykehjemmene er
generalister og må kunne litt om alt.
Med gjensidig utveksling av erfaring og
kompetanse, vil vi kunne gi pasienten
best mulig behandling, forklarer
kvalitetsrådgiver Kjersti Valde ved Etat
for alders- og sykehjem. Hun leder
prosjektet sammen med rådgiver Helen
Koldal ved Helse Bergen.
Opplæringen er lagt opp som et
teorikurs hver høst, med påfølgende
praksis ved den enkelte institusjon.
Hospitering mellom sykehjem og sykehus står også sentralt. I årene fremover
skal sykehjemmene blant annet få økt
kompetanse i behandling ved svikt i
naturlige funksjoner som hjerte, nyrer
og fordøyelse, nevrologiske lidelser og
smerter ved alvorlig sykdom. Ansatte
ved Helse Bergen skal på sin side få økt
kunnskap om delir, palliasjon og demens.
Pasient i sentrum
Prosjektet startet i høst da 350 sykepleiere og vernepleiere ansatt i sykehjem startet opplæring i å gi intravenøs
antibiotika og væskebehandling. Innen
utgangen av februar skal alle byens sykehjem kunne håndtere det like godt. På
Lyngbøtunet sykehjem har de allerede
fått oppleve hvordan den nye hverdagen
kan bli.
– En pasient var dehydrert etter en
mageinfeksjon. Når vi kunne gi ham
væskebehandling her, slapp vi sykehusinnleggelse og han kom seg raskt,
forteller Anne Maria Hauge Mjørlaug.
Hun har bakgrunn fra infeksjonsavdelingen på Haukeland universitetssjukehus og er en av 40 ressurspersoner som koordinerer opplæringen
ved hver sitt sykehjem.
– Når jeg har opplæring, får jeg
gjerne spørsmål om det er meningen at
vi skal være et «minisykehus» for
pasienten. Men det skal vi ikke. I hvert
enkelt tilfelle er det en diskusjon om
hva som er etisk og medisinsk riktig.
Trenger man sykehusinnleggelse, så får
man det, presiserer hun.
70-80 prosent av beboere på sykehjem har demens. Ved infeksjoner
kan en kognitiv svikt forverre seg, og
flytter man pasienten, vil det gjerne
oppstå unødvendig engstelse og forvirring. I fagmiljøene ser man derfor at
pasienten har det best med stabile
omgivelser for å ha best mulig funksjonsevne og kvalitet på den tiden man har
igjen. Samtidig er det viktig å velge en
behandlingsmetode som gjør pasienten
trygg.
– På sykehjem er man på livets siste
reise. Jeg pleier å si at vår oppgave er å
være flinke reiseguider som gjør denne
reisen god, illustrerer Valde.
Prosjektet omfatter både private og
kommunale sykehjem. Helse Bergen
samarbeider tett, og etter hvert vil man
koble inn Haraldsplass som er veldig
god på smertelindring og geriatri. Mens
hovedmålet er å gi pasienten trygg og
riktig behandling, skjer det dessuten
veldig mye læring gjennom prosjektet
om hvordan sykehus og sykehjem best
kan samhandle i fremtiden. Man vil
også søke midler fra Fylkesmannen til å
evaluere effekten av alle tiltakene innenfor prosjektet.
■■ Onsdager
kl. 12.45-14.30 i
hovedbiblioteket.
■■ Gratis og for voksne.
■■ Nivået er enkel norsk.
■■ Vil du jobbe som
frivillig i språkkafeen?
Kontakt annebhel@
bergenbibliotek.no
Møter hele verden på biblioteket
Hver onsdag inviterer biblioteket
og Innvandrerrådet til Språkkafé i
sentrum.
TEKST OG FOTO: KATARINA L UNDE
Over hundre personer fra hele verden har funnet
veien til hovedbibliotekets Språkkafe denne onsdagen.
Spania, Bosnia, Colombia, Argentina, Egypt, Zambia,
Italia og Norge. Åtte land og tre verdensdeler er
representerte rundt ett av bordene i underetasjen.
– Jeg kommer hit for å øve meg i norskuttalen og for
å utvide vokabularet, forteller Angela fra Zambia. Hun er
elev ved Nygård skole og har bodd i Norge i fire år.
– For meg er ikke dette bare norsktrening, men også
samfunnslære, sier hun.
Angela er gift med en nordmann, men forteller at
hun stadig lærer nye sider ved den norske kulturen. I
tillegg tilegner hun seg ny kunnskap fra hele verden fra
menneskene hun møter i språkkafeen.
– Det er tydelig at vi har truffet et behov. Folk er ivrige
etter å snakke norsk, og her kan vi tilby dem en uformell
møteplass, sier Anne Berit Helland. Hun er ansatt ved
biblioteket og startet språkkafeen i mars 2013, sammen
med Innvandrerrådet.
Allerede på åpningsdagen kom det over tretti
deltakere, og siden har det bare økt på. Deltakerne
representerer et bredt spekter; fra dem som har
norske kjærester eller ektefeller, til utenlandsstudenter,
arbeidsinnvandrere og flyktninger. Kafeen er åpen for
alle og krever ingen påmelding.
– Nå er tilbudet så populært at vi vurderer å utvide,
sier Helland.
Da afrikanske Angela først kom til Bergen, synes hun
det var merkelig at nordmenn gikk ut på tur i all slags vær.
– I Zambia holder vi oss innendørs når været er dårlig,
men her er ikke regn noen hindring, sier hun med et smil.
Nå er hun selv blitt en ivrig turgåer, og trosser gjerne
været for en fjelltur.
– For å bli bedre i norsk, er det lurt å komme seg ut
av klasserommet og finne en aktivitet man kan dele med
nordmenn. Man kan for eksempel bli med i et turlag, eller
komme hit til språkkafeen! Dette er et flott tiltak for
integrering, slår hun fast.
Bidrar til integrering
Hvert bord i kafeen har en norsk gruppeleder, og
samtalene starter alltid med et forhåndsbestemt tema.
I dag snakker de om friluftsliv. Fabiana fra Argentina
trekker en lapp og leser spørsmålet høyt: «Kan det være
farlig å gå på tur i Norge?»
– Nei, mener hun selv.
– Hvis det er storm ute, kan det være farlig, påpeker
Angela.
Fabiana nikker.
– Det ligger faktisk mye kultur i det spørsmålet.
Jeg tolket det ikke slik, jeg tenkte med en gang på
kriminalitet, sier argentineren.
Søker frivillige
Edith Anfinsen har jobbet som frivillig i språkkafeen i
halvannet år. Hun er opprinnelig fra Tyskland, og kjenner
til utfordringene ved å lære seg det norske språket.
– For meg er det veldig meningsfylt å hjelpe andre. I
tillegg er det fint å ha et mål for dagen, og her kommer
jeg i kontakt med mange interessante mennesker, sier
den pensjonerte guiden, som har bodd i Bergen siden
1965.
Helland skryter av de frivillige som bidrar til å holde
språkkafeen levende.
– Vi hadde ikke klart oss uten dem, og tar veldig gjerne
imot flere.
16
MARS 2015 BERGENSEREN
MARS 2015 BERGENSEREN
Politikk på 1–2–3
D E T
Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste
som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig
vedtatt omtales her.
W
www.bergen.kommune.no/politikk
P O L I T I S K E
S Y S T E M E T
BYR ÅDET
Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet
kan fatte vedtak innenfor store deler av
kommunens virksomhet. I saker der
byrådet ikke har nødvendige fullmakter,
kommer byrådet med forslag til vedtak.
Sakene sendes så videre til behandling i bystyret.
I
B E R G E N
BYST YRET
Bystyret fungerer på samme måte som
Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet
i bystyret bestemmer hvem som skal danne
byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål,
prinsipper, strategier og planer for kommunens
virksomhet, samt kommunens budsjett.
Valgdagen
Til valgdagen 14. september
trenger kommunen rundt 700
medarbeidere til å betjene
47 valglokaler, samt 100-150
reserver i tilfelle forfall.
Åpningstiden i valglokalene er
klokken 9.00–21.00. Man må
derfor være forberedt på en
lang arbeidsdag, med oppmøte
én til to timer før åpning og
frem til lokalene er stengt og
alle stemmer er talt opp og
kontrollert.
Bystyret har vedtatt tiltaksplansplan for bedre luftkvalitet i ti punkter, blant annet
tidsdifferensierte bompenger som ble konkretisert i et eget vedtak i februar. Nye
takster innføres etter planen fra 1. januar 2016.
B YM I L JØ
Det er vedtatt flere planer for bygging av boliger,
blant annet en ny boligblokk i Nattlandsveien og et nytt boligfelt på Grønstølen
i Fana, boliger i Folldalsheia, tomanns- og
eneboliger ved Nordåsvannet – hhv. på
Nausthaugen og Markaneset, samt små
boenheter for førstegangskjøpere på Åstveit
i Åsane. Det er også vedtatt en plan for boliger,
dagligvareforretning og drivstoffautomat på
Søreide/Dolviken i Ytrebygda.
Bystyret har godkjent offentlig plan for gangog sykkelveg, kollektivfelt og -terminal ved
Oasen i Fyllingsdalen, samt plan for å bygge
ut Kiwi på Ulset i Åsane.
Videre har bystyret vedtatt Handlingsplan
mot støy, samt program for trafikksikring
langs kommunal vei i 2015. Kommunedelplan for
Storavatnet-Liavatnet er vedtatt.
To innbyggerinitiativ følges opp med
tiltak, hhv. mulig parkering ved Tertnes videregående skole og tryggere trafikkregulering ved
Møhlenpris skole.
Av vedtak i byrådet er oppstart av områdereguleringsplan for Oasen, Spelhaugen og
omkringliggende boligområder, samt regler for
å avgrense gatemusikanters spilletid på
Torgallmenningen.
BARNEHAGE OG S KO L E
Bystyret har godkjent rehabiliteringsprosjektene
ved Varden og Møhlenpris skoler. Det
er også bevilget penger til å bygge ny Minde
barnehage.
Bystyret har dessuten vedtatt kvalitetsmelding for barnehagene og støtter
forslag om et pilotprosjekt for å sikre godt
språkmiljø i Årstad bydel.
Byrådet har vedtatt å rive gamle Søreide
skole, og går for øvrig inn for et forsøk med
anonyme tentamensbesvarelser for 10. trinn.
Byrådet støtter forslag om endring av forskrift
om foreldrebetaling i barnehager.
K U LTU R O G I DR E TT
Bystyret har inngått festeavtale med Varegg
allianseidrettslag for at de skal kunne bygge
idrettshall og kunstgressbane i Mulen. Sædalen
Idrettslag har fått godkjent plan for å anlegge
syverfotballballbane.
Bystyret har videre behandlet løypemelding
for 13 nye idrettsbygg, og vedtatt en plan for
frivillighet som skal styrke frivillighetens posisjon
i Bergen.
Byrådet har vedtatt å støtte Åsane fotball
med to millioner slik at de kan oppgradere
Myrdal stadion til bruk og går inn for å etablere
kunstgressbane i det planlagte nærmiljøanlegget
i Råstølen.
Av andre saker har byrådet utsatt salg av
Sentralbadet til etter mars 2015, og vil at
bygget vurderes som fremtidig scenekunsthus.
HE LS E O G O M S O R G
Bystyret har vedtatt at Bergen tar imot 350
flyktninger i 2015. Bystyret ønsker også å ta
imot omtrent 30 syke og skadede flyktninger fra
Syria.
For tiltaksplan og mer info, se
W bergen.kommune.no/luftkvalitet
Bystyret har vedtatt Boligmeldingen
2014-2020, og går inn for at Handlingsplan
mot åpne russcener fortsetter satsing mot
bostedsløshet og overdoser, etablering av MO
senter i Bergen Nord, samt styrking av rehabiliteringstilbudene.
Bystyret har fått status for 12 helsebygg,
og ber om at kostnader justeres i budsjettet
etter forprosjekt ved hvert enkelt bygg.
Videre har bystyret vedtatt veteranplan
for Bergen.
Byrådet har prioritert søknader om støtte
fra Nasjonal tilskuddsordning mot
fattigdom. Av de som får støtte er Jentegruppen ved Solheimsviken helsestasjon,
Jobbsjansen ved Sportsklubben Brann og leksehjelp og sommerskole ved Bergen Røde Kors.
Ø KON O M I O G A DM I N I STRA S JON
Bystyret vedtok kommunens budsjett for
2015, samt økonomiplan for de neste fire årene,
i møtet før jul. Om budsjettet leser du på
www.bergen.kommune.no/budsjett
Av andre vedtak er revidert etisk standard for
Bergen kommune og årsregnskap for 2013 for
kommunens største porteføljebedrifter.
Bystyret har vedtatt at Bergen kommune
er åpen for å slå seg sammen med andre
kommuner.
En høring er utspørring i komiteen av
personer som er innkalt for å forklare
seg om et spesielt forhold eller
informere om et saksområde.
– Vi ønsker høring fordi det i løpet av
høsten i fjor kom frem en del saker
som gir grunn til å tro at forholdet
mellom skjenkekontoret, byrådet og
bystyret på dette feltet ikke har vært
så åpent og ryddig som det skal være,
forklarer Erlend Horn fra Venstre
Følgende er innkalt i til høringen:
Kontor for skjenkesaker, kommunaldirektør Robert Rastad, NHO Reiseliv,
Fellesforbundet avdeling 266 Hordaland
Hotell-Restaurantarbeiderforening, PSS
Securitas, byråd Liv Røssland og byråd
Helge Stormoen.
Høringen er åpen for alle interesserte
og finner sted:
11. mars i rom 224 i rådhuset klokken
9.00.
Det er behov for behov for
IKT-medarbeider, vakt- og
veilederfunksjoner, avkryssere i
manntallet og stemmemottakere.
For hvert valglokale unevnes en
leder og en nestleder.
Forhåndsstemming –
faste lokaler og
institusjoner
I perioden 10. august til 11.
september kan det avlegges
stemme ved de kommunale
bibliotekene og i Bergen Rådhus.
De to siste ukene før valgdagen
opprettes også forhåndsstemmelokaler flere steder i bydelene.
Det blir også forhåndsstemmegivning ved ulike institusjoner,
samt avholdt hjemmestemming
for velgere som har vansker med
å reise til et valglokale. En del av
valgmedarbeiderne må derfor
disponere bil.
Opplæring
Alle valgmedarbeidere må gjennomføre obligatorisk opplæring
i august.Vær oppmerksom på
at du må levere to søknader
dersom du ønsker å jobbe både
før og under valget.
Informasjon og lenke til
elektronisk søknadsskjema på
W bergen.kommune.no/
politikk/valg.
F OTO : BJARTE F RØ N SDAL
Vil du være valgmedarbeider?
Nå kan du søke – både for å
jobbe på valgdagen og i perioden
med forhåndsstemming.
TEK ST: A N N -K RI STI N LOOT Z
Komite for helse og sosial har krevd
høring om skjenkepolitikken som
utøves av Bergen kommune.
Brenner du
for byen din?
F OTO : K ATARIN A L UN DE
Flere tiltak for
bedre byluft
Åpen høring
om skjenkepolitikk
17
Det finnes mange veier inn i
politikken – og måter man kan
ta opp en sak. Du kan komme
med muntlig innlegg i en bystyrekomité, du kan mobilisere
et innbyggerinitiativ, og du kan
kontakte en politiker eller et
parti. Finn ut hvordan på:
W bergen.kommune.no/
slik-kan-du-pavirke
Venter du på
byggeklagen din?
Har du klaget på vedtak i en
byggesøknad – og venter på et
politisk vedtak? Her er noen tips
om hvordan du best kan følge
med:
Grunnen til at en klagesak kan
ta tid, er at den kan gå til
behandling i mange ledd. Her
er alle leddene som er mulig:
■■ Etat for byggesak
og private planer
De kan endre vedtaket om
det har kommet frem nye
momenter i saken. Om ikke,
sendes saken til byrådsavdelingen med et anbefalt
vedtak.
■■ Byrådet
Byråden kan fatte et vedtak,
eller legge frem saken for
byrådet – som så avgir en
innstilling til:
■■ Komite for miljø og
byutvikling
Om komiteens vedtak er i tråd
med klagers ønsker, avsluttes
saken her. Men dersom
komiteen opprettholder det
påklagede vedtaket, sendes
saken til:
■■ Fylkesmannen
i Hordaland
Fylkesmannens vedtak
er endelige.
Slik følger du med:
På www.bergen.kommune.no/
dinside får du innsyn i alle
byggesaker og oppmålingsaker
som berører din eiendom, samt
vedtak og saksgangen i dine
søknader.
Får du beskjed om at klagen
skal til politisk behandling i
byrådet, kan du følge med på
www.bergen.kommune.no/bksak
under byrådet/innstillinger.
Nye saker offentliggjøres hver
torsdag.
Aldri før har det vært så
mange i Ungdommens bystyre!
17. februar hadde Ungdommens bystyre
årets første møte. Møtet var historisk, med
rekord i antall deltakere: 57 ungdommer.
TEKST: ANN-KRISTIN L OOD T Z
Ungdommens bystyre (UB) har møte en gang i måneden og skal
være ungdommens talerør inn i bypolitikken. Hver ungdomsskole og
hver videregående skole i Bergen kommune kan ha en representant
og en vara i UB.
Møtene starter klokken 11.30, og møteplan for hvilke dager
finner du på nettsidene til UB. I vår vil de første møtene finne sted i
Terminus Hall, og flyttes tilbake til Det gamle Rådhus når det er klart.
- Forme fremtiden
I det konstituerende møtet ble Martin Nilssen Blytt fra Akademiet
Bergen valgt til ordfører, mens Anniken Strønen Riise fra Rå skole ble
valgt til varaordfører.
– Hvorfor er du med i UB? spurte vi begge:
– Det sies ofte at ungdommen er fremtiden, og dermed mener
jeg at også ungdommen skal få lov til å være med på å forme den. Et
demokrati handler nettopp om det å la minoriteten få en stemme,
noe som Ungdommens bystyre gjør, sier ordfører Nilssen Blytt.
– UB er en utrolig mulighet for hver enkelt til å lære masse, påvirke
unges hverdag og få mer forståelse for hvordan samfunnet fungerer.
Etter jeg kom inn i UB, har jeg deltatt i politiske prosesser der jeg og
andre har fremmet ungdommens sak, tilføyer Strønen Riise.
Vil du at UB skal ta opp en sak?
Visste du at hvert møte innledes av en Åpen halvtime, der man har
mulighet til å legge frem en sak for UB? Ordningen kan brukes av
enkeltpersoner, skoleklasser, elevråd og interesseorganisasjoner for
barn og unge.
Vil du fremme en sak i Åpen halvtime, er det bare å dukke opp, Du kan følge med på aktivitetene til UB på
men send gjerne en e-post i forkant til ungdommens.bystyre@ W bergen.kommune.no/ub, Facebook og Twitter.
bergen.kommune.no.
Er du en
engasjert
bergenser?
I utgivelsene frem mot valget vil
vi ikke nøye oss med å omtale
byrådets og bystyrets vedtak
under Politikk på 1-2-3, men
også tipse deg om små og
store muligheter til – nettopp
– å engasjere deg.
TIPS
Er det noe du ønsker at
vi skal ta opp på disse
sidene? Tips oss på
redaksjonen@
bergen.kommune.no,
www.facebook.com/
bergenkommune eller på
www.twitter.com/bergenkommune
18
MARS 2015 BERGENSEREN
MARS 2015 BERGENSEREN
Kjersti Halvorsen
FOTO : H Å VA R D H O L ME
Jobben
min
Noe du gruer deg til?
ALDER: 41
Hva tenkte du da du fikk jobben?
– Wow! Dette blir spennende og gøy.
Hva vil jobben bestå i?
SOMMER I KOMMUNEN:
Mange av sommerjobbene er innenfor
helsesektoren. Her fra hjemmesykepleien på Landås.
Sommerjobb med mening
Hver sommer utlyser
Bergen kommune flere
hundre sommerjobber,
flesteparten av disse
innen helsesektoren.
Slik går du fram for
å sikre deg en av
stillingene.
TEK ST OG FOTO: M A RI US S O L BE R G A NF I NS E N
– Det store volumet av stillinger vi har, er innen helse. Rundt
80 % av stillingene som utlyses fra Bergen kommune er innen
denne sektoren, eller undervisning. I sommermånedene er
derfor en enda høyere andel innen helse og omsorg, sier Tale
Berntsen ved HR-seksjonen.
Sykehjem, hjemmesykepleie eller bofellesskap står for mange
av utlysningene. I skrivende stund tidlig i februar er det allerede
77 ulike stillinger utlyst som ferievikar.
– Det kommer en rekke stillinger innen andre sektorer også,
så det er bare å følge med, sier Berntsen.
Slik gjør du
Hver enhet lyser ut sine egne stillinger. Disse samles på
www.bergen.kommune.no/jobb og inneholder lenker for veien
videre. På nettsiden kan du lese mer om hver enkelt stilling, finne
kontaktinformasjon og søke på stillingene.
– Merk av «ferievikar» i filtreringen, og du får opp oversikten.
Husk at det legges ut sommerjobber fortløpende, så dersom du
ikke finner det du leter etter på første forsøk, er det bare å
prøve igjen med jevne mellomrom, sier Tale Berntsen.
Stillingene som skal besettes er i tidsrommet mellom uke 25
og 36.
Krav til søkerne
– Hvilke krav stilles til søkerne?
– Mange av stillingene i helsesektoren søker mennesker med
helsefag eller helsefagstudenter. Det stilles ofte krav til at man
har gode norskkunnskaper, både skriftlig og muntlig. Noen
jobber krever sertifikat til bil. Vi ønsker også stort sett at
søkerne er 18 år, eller at de fyller 18 i løpet av året. Men dette
opplyses det om i stillingsutlysningen, sier Berntsen.
Prosessen videre er som ved vanlig jobbsøking.
Aktuelle kandidater kalles inn til intervju, og deretter treffer
arbeidsgiver sitt valg.
Sommermoro i Bergen
T EKS T O G F OTO : MAR IU S S O LB ER G ANF INS EN
AKTIV BY
Visste du at du kan leie en rekke bygg, lokaler eller
anlegg til ditt arrangement? Her er det bare å la
fantasien løpe fritt. Finn ut hva du vil arrangere, og
besøk www.bergen.kommune.no/aktivby for å finne
det perfekte stedet.
AKTIVITETSLEIR FOR
BARN OG UNGDOM
Idrettsservice ruller nok en gang ut en rekke spennende leirtilbud for dem mellom 2. og 10. trinn.
Ukene å merke seg i år er 26, 27 og 33. Her kan
de unge og lovende delta på skatecamp, idrettsleir
eller hva med friluftslivsleir? Følg med på
www.bergen.kommune.no/idrett for oversikt over
alle leirer og info om påmelding.
FYSAK ÅPNER DØRENE
For første gang holder Fysak i år sommeråpent i juli.
Tidspunktet er ikke spikret enda, men følg med på
www.bergen.kommune.no/idrett – her kommer info i god tid.
Om du heller vil bevege deg i det våte element blir det også
i år kanopadling på Fløyen/Skomakerdiket og Nipedalen/
Tennebekktjørna.
FUN CAMP
Søk om plass for klassen, idrettslaget eller speidergruppen
til Fun Camp fra uke 21 til 25. Idrettsservice tilrettelegger et
friluftsområde med lavvoer, kanoer/kajakk, idrettsutstyr, grill,
bålpass og mye mer. Gruppen organiserer aktiviteten selv og
det er valgfritt å overnatte.
Påmelding og mer info:
W bergen.kommune.no/idrett
- Jeg skal bidra til å videreutvikle Bergen som arrangementsby, og vil arbeide
tett sammen med aktuelle miljøer innen
kultur, idrett og næring. Som daglig leder
skal jeg holde oversikt over kommende
arrangementer, bidra til å koordinere
disse, og bistå aktører i utviklingsarbeid.
Hvilke utfordringer gleder du deg
mest til?
– Jeg gleder meg til å være en del
av et strategisk redskap for Bergen
kommunes arrangementspolitikk. Det
blir spennende å bidra til kompetanseoverføring mellom ulike internasjonale,
nasjonale,
regionale
og
lokale
arrangementer. Jeg ser frem til å
presentere Bergen og regionen som
arrangementssted, som igjen vil gagne
kultur, idrett, næring og innbyggere i
Bergen og regionen rundt.
Hvilken bakgrunn har du og
hvordan får man en slik jobb?
– Bakgrunnen min er en god blanding
av stor interesse for kultur, idrett,
kunst og arrangementsproduksjon.
Jeg har vært aktiv innen idrett, særlig
fotball og håndball. Jeg har universitetsutdannelse innen kultur-/humaniorafag, sitter i håndballstyret for Nordnes
IL og har arbeidet i kulturbransjen
med små og store arrangementer i
13 år, som OiOi-festivalen, Tall Ships
Races og Festspillene i Bergen.
- Det er viktig er å ha en variert bakgrunn og kompetanse, men samtidig
vise at man er ydmyk for å tilegne seg
enda mer kunnskap, være løsningsorientert og åpen for samarbeid.
BYOMBUDET
HJELPER DEG
Byombudet skal arbeide for
at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot
den enkelte borger. Kontakt
[email protected]
Telefon: 55 56 64 04
F OTO : M ARIUS SO L BERG AN F IN SEN
år
STILLING: Daglig leder i Bergen
arrangementsselskap AS
AKTUELL MED: Tiltrer i det nyetablerte
selskapet 1. mars
– Nei, ikke akkurat gruer. Det er vel
mer en sitrende følelse bestående av
spenning og begeistring.
19
Vil du jobbe i kommunen?
W
bergen.kommune.no/jobb
BEN EDI CT E GRAM K N U T SEN
R ÅD G I VER HO S BYO M BUD ET
Foreldresamarbeid i
grunnskolen
Løs og vinn
Hvor mange har gått Stoltzekleiven det første året etter at
telleren kom på plass?
1
2 Hvem arrangerer Språkkafé i
hovedbiblioteket sammen med
Bergen Offentlige Bibliotek?
3 Når er valgdagen for
kommunestyre- og
fylkestingsvalget 2015?
Vi trekker ut én hovedvinner som får to
gavekort, mens to andre vinnere får ett
gavekort på én film fra Bergen Kino.
S E N D S VA R E N E T I L :
[email protected]
eller: Bergen kommune,
Seksjon informasjon,
Bergen Rådhus,
postboks 7700,
5020 Bergen.
Merk sendingen «Løs & Vinn».
Husk å oppgi navn og postadresse.
Vinnerne annonseres i neste
utgave av Bergenseren.
VINNERE FRA NR 5 • 2015:
Bente Owren, Bergen
Kari Haugervåg, Ulset
Terje Nomeland, Bergen
Les tidligere
utgaver av
Bergenseren
i PDF-format
Skriv Bergenseren i søkefeltet. Alle
nettadressene som er oppgitt i
papirutgaven har klikkbare lenker i
PDF-formatet.
W
bergen.kommune.no
P Å T U R I F J E L LV E I E N
I dag er treningstights og allværsjakker antrekk som dominerer i Fjellveien.
På begynnelsen av 1900-tallet var kutymen en annen, og man tok gjerne på
seg finstasen for en rusletur i fjellsiden. Disse fine fruene er fotografert på
begynnelsen av 1900-tallet. I bakgrunnen kan man skimte utsikten mot ytre
Sandviken og Askøy.
T E K S T : K ATA R I N A L U N D E / F O T O : E . O . S C H O U / B E R G E N B YA R K I V
Opplæringsloven § 13 -3 d pålegger
kommunen å ha et foreldresamarbeid.
Skolen skal ifølge loven sørge for et
samarbeid med hjemmet. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus
og bidra til elevens faglige og sosiale
utvikling. Et godt foreldresamarbeid er
en svært viktig ressurs for skolen, og
en forutsetning for å kunne fremme et
trygt læringsmiljø for den enkelte elev.
Byombudet får med jevne mellomrom
henvendelser fra foreldre som opplever
det vanskelig å samarbeide med skolen.
Foreldrene som tar kontakt, opplever
at de har liten eller ingen medvirkning
på forhold som angår trivsel og læring.
Man ser at samarbeidet ofte settes på
prøve der barnet mistrives på skolen,
har høyt fravær, viser negativ atferd,
har læringsproblemer, eller utsettes for
mobbing. Dette er svært uheldig da det
er nettopp i disse tilfellene det er viktig
at samarbeidet fungerer, og at partene
har en gjensidig tillitt til hverandre.
Byombudet viser til at det er foreldrene som kjenner sine barns behov og
sårbarhet.Foreldrene innehar en spesialkompetanse som skolen må nyttiggjøre
seg i sitt arbeid for å fremme læring og
motvirke mobbing. Et godt foreldresamarbeid vil også skape tillit og dempe
eventuelle konflikter.
Det er svært viktig for et barns trivsel
og læring at kommunikasjonen mellom
foreldre og skole er god. Videre er det
viktig at skolen har gode rutiner for å
besvarelse henvendelser, jfr. forvaltningslovens alminnelige saksbehandlingsregler.
Vil du vite mer?
W
bergen.kommune.no/brukervalg
Kontaktinformasjon
SEN T R ALBOR D BERGE N KO M M U NE
05556
W
F A C E B O O K facebook.com/bergenkommune
C H AT bergen.kommune.no
T W I T T E R twitter.com/bergenkommune
Kundesentre
INF OR MASJON SSE NTE RE T I B E RG E N RÅ D H U S , 1 . E TG .
Tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 55 56 61 73 – Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen
E [email protected]
Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.30. | 07.45–15.00
Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig
forvaltning. Internett for publikum.
SERVICESEN TER E T TRA F IK K E TATE N
Neumannsgate 1, tlf. 55 56 88 50. Åpent kl. 07.30 - 15.00 | 07.30–14.30
ELEKTR ON I SK SP Ø RRE TJE NE S TE
Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag–torsdag kl. 08.00–19.00.
Fredag kl. 08.00–15.00. Se W bergen.kommune.no for mer informasjon.
B YOMBUD ET
Byombudet skal arbeide for at det i den
­kommunale ­f­or­valtningen ikke blir gjort
urett mot den enkelte borger.
Tlf. 55 56 64 04
E [email protected]
K E M NE R E N
Kundesenteret til Etat for
byggesak og private planer.
Allehelgensgt. 5
Tlf. 55 56 63 10
NØ D – O G BR A N N S E N T R A L
Tlf. 55 56 78 15
Ring 110
Felles for 30 kommuner i Hordaland
og Sogn og Fjordane.
Forvaltningsenhetene i bydelene
Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm,
trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m.
S ONE V E S T
Fyllingsdalen, Laksevåg
Tlf. 55 56 54 40
S ON E S Ø R
Fana,Ytrebygda, Årstad
Tlf. 55 56 51 90
For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren,
tlf. 53 03 08 00. For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt
forvaltningsenheten i din bydel.
F ORVALTN I N GSENHE T F O R PS YK IS K HE LS E
Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser.
Kalfarveien 20. Tlf 55 56 84 70.
Kulturkontor
Neumannsgt. 1 (3. etasje)
Tlf. 55 56 92 10
Ring 113
BE R G E N LE G E VA K T
Døgnåpent – akutte henvendelser
Tlf. 55 56 87 00
55 56 87 60
Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege
eller legevaktstasjonene.
Livskrisehjelp: Tlf. 55 56 87 54
Voldtektsmottak: Tlf. 55 56 87 60
Kommunehuset på Nesttun
Tlf. 55 56 13 00
Vestkanten
Tlf. 55 51 33 70
Å S A N E LE G E VA K T – N O R D / ØS T
Åsane Senter 38
Tlf. 55 56 70 00
Å P N I N G S T I DE R
LE G E VA K T S TA S J ON E N E
VAK TSEN TR AL EN
B ERGEN HUS O G Å RS TA D
KULTUR KON TO R
NAV A RNA
S OS IA L­T JENES TE
LO DDE F J O R D LE G E VA K T – V ES T
Kommunens nødnumre
Åsane senter 40
Tlf. 55 56 71 15
NÅ R LI V O G H E LS E
S TÅ R I FA R E
B O L IG E TAT E N
Kundesenteret
Fjøsangerveien 68
Tlf. 55 56 60 00
ARNA O G ÅSAN E
KULTUR KON TO R
Sosialtjenesten
FA NA LE G E VA K T – S Ø R
VA NN OG AVLØ P
Vaktsentralen er åpen hele døgnet for
melding av feil på vann, vei og kloakk.
Helse og omsorg
Tlf. 05 556 / 53 03 08 00
Nonnesetergaten 4
E [email protected]
Domkirkegaten 6A
Tlf. 55 56 65 76
B YGG ESAK
Arna, Bergenhus, Åsane
Tlf. 55 56 70 70
Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske
møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du
finner også viktige meldinger og o
­ ppfordringer til befolkningen.
DU M Ø T E R O S S PÅ
bergen.kommune.no
SONE N O R D
H U S K KO M M U N E TO R G E T
FA NA O G Y T R E BYG DA
­K U LTU RKON TO R
Østre Nesttunvegen 18
Tlf. 55 56 11 06
F YL L ING S DA LE N O G ­
LA K S E VÅG K U LT U R KON TO R
Johan Berentsens vei 4
(2. etasje i Jørsbygget)
Tlf. 55 56 96 00
Mandag–fredag: kl. 16.00–22.00
Lørdag, søndag, helligdager: kl. 12.00–18.00
Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle
geografiske sonene.
BE R G E N K R I S E S E N T E R
Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte
kvinner, menn og barn.
Tlf. 55 31 50 50
R Å DG I VN I N G S KON TO R
F O R H Ø R S E LS H E M M E DE
O G DØ VBLI N DE
Tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824
E
[email protected]
H J E LP E M I DDE LH U S E T
Korttidsutleie av hjelpemidler.
Tlf. 53 03 48 80
Øyrane Torg, Ådnavegen 63
Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen
Tlf. 55 56 26 00
NAV B ERGENHU S
­S OS IA LTJENES TE
Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen
Tlf. 55 56 95 00
NAV FA NA S
­ OS IA LTJENES TE
Østre Nesttunvegen 8,
Pb. 3, 5852 Nesttun
Tlf. 55 56 13 21
NAV FYL L INGS DA L EN
S OS IA LTJENES TE
Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen
Tlf. 55 56 54 60
NAV LA KS EVÅG
S OS IA LTJENES TE
Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2
Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen
Tlf. 55 56 98 44
NAV YTREB YGDA
S OS IA LTJENES TE
Aurdalslia 10
Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen
Tlf. 55 56 17 00
NAV Å RS TA D
­S OS IA LTJENES TE
Solheimsgaten 13
Pb. 7715, 5020 Bergen
Tlf. 55 56 50 50
NAV Å S A NE
­S OS IA LTJENES TE
Åsane Senter 38
Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen
Tlf. 55 56 70 50
NAV KONTA KTS ENTER
Fellesnummer for ti fylker, inklusiv
Hordaland: Tlf. 55 55 33 33
NAV KONTA KTS ENTER,
P ENS JON
Tlf. 55 55 33 34
Barnevernet
BA R N E VE R N VA K T E N
Hverdager kl. 08.00–02.00
Helg kl. 17.00–02.00
Tlf. 55 36 11 80
Evt. via politi 55 55 63 00
Nasjonal alarmtelefon for barn og unge:
Tlf. 116 111
U T E KON TA K T E N S
­R Å DG I VN I N G S T J E N E S T E
F O R BA R N O G U N G E
Tlf. 55 56 86 00/51
Strømgaten 10
Mandag–Onsdag: Kl. 12.00–14.00
Torsdag: Kl.16.00–18.00
Fredag: Kl. 12.00–14.00
Idrett
B YRÅ DS AV DEL ING
FOR KU LTU R, NÆRING,
IDRETT OG KIRKE
Tlf. 55 56 62 23
IDRETTS S ERV IC E
Tlf. 55 56 24 80
FYS A K A L LA KTIV ITETS HU S
Tlf. 53 03 96 90
W
fysakbergen.no