Planbeskrivelse - Oppegård kommune
DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE PLANBESKRIVELSE datert: 05.02.15 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE Forslagsstiller: Oppegård kommune 13/2264 Tiltakshaver: Oppegård kommune PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Innhold 13/2264 1. Bakgrunn 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Grunnlag for planarbeidet Formål med reguleringsplanen Planområdet Reguleringsforhold Krav om konsekvensutredning og planprogram 2. Beskrivelse av planområdet 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11 2.12 2.13 2.14 2.15 2.16 Lokalisering Befolkning og sosial infrastruktur Senterstruktur og handelstilbud Idrett og friluftsliv Topografi og grunnforhold Naturmiljø, biologisk mangfold, grønnstruktur og landskap Sol-/skyggeforhold Helse- og miljøforhold Eierforhold Eksisterende bebyggelse og anlegg Barnetråkk og hjertesteder Trafikkforhold Universell utforming Kulturminner og kulturmiljø Renovasjon Sikkerhet mot kriminalitet 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 Beskrivelse av planforslaget Utviklingskonsept Arealoversikt Terreng Utomhus og landskap Bebyggelse og anlegg Trafikkløsninger Kommunalteknisk infrastruktur Gjennomføringsrekkefølge 4. Planens virkninger / konsekvensvurdering 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 Grønnstruktur og landskap Terreng Naturmiljø og biologisk mangfold Helse- og miljøforhold Sol-/skyggeforhold Eksisterende bebyggelse og anlegg Trafikkforhold Kommunalteknisk infrastruktur 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 2 / 44 PLANBESKRIVELSE 13/2264 4.9 4.10 4.11 4.12 4.13 4.14 Senterstruktur og handelstilbud Idrett og friluftsliv Barn- og unges oppvekstvilkår Universell utforming Kommunal økonomi Alternative løsninger/ 0-alternativet 5. Forhold til rammer, retningslinjer og andre planer 5.1 5.2 5.3 Nasjonale føringer og retningslinjer Regionale føringer og retningslinjer Kommunale føringer og vedtak 6. Planprosess 6.1 6.2 Planprosess og videre fremdrift Informasjon 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE datert: 05.03.15 side 3 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 1 Bakgrunn 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 4 / 44 PLANBESKRIVELSE 1.1 datert: 05.03.15 Grunnlag for planarbeidet Kommunestyret vedtok 26.03.12 følgende: «1. Det skal iverksettes et reguleringsarbeid med sikte på at en ny flerbrukshall lokaliseres til Ingieråsen skole. Reguleringsarbeidet skal sikre god tilgjengelighet fra offentlig kommunikasjon og sykkel, slik at bruken av privatbil begrenses. Etableringen av hallen skal bla. bidra til å oppfylle målsettingene i kommunens klima- og miljøplan og sykkelstrategien. 2. I reguleringsarbeidet tas det utgangspunkt i vedlagte romprogram med følgende endringer: a. Antallet tilskuerplasser reduseres til inntil 200. b. Garderobene reduseres til ca 15 kvm. c. Det legges til rette for et større område for vrimling og opphold. d. Toalettene i garderobene vurderes fjernet, og det vurderes ekstra toaletter i fellesområdene. 3. Realisering av ny flerbrukshall i kommunal regi skal finaniseres ved momsrefusjon, statlig tilskudd (spillemidler) og kommunalt låneopptak/egenkapital. Rådmannen skal også legge fram forslag til alternative finansieringskilder. Rådmannen kommer tilbake med endelig finansieringsplan når forprosjektet foreligger. 4. Kostnader til hall og infrastruktur skal holdes adskilt i den videre saksbehandlingen. 5. Hallen søkes tilrettelagt slik at det blir enkel adkomst fra Kolbotn sentrum. 6. Kommunalt råd for funksjonshemmede involveres tidlig i reguleringsarbeidet for å sikre universell utforming og brukermedvirkning.» Arkitektkontoret tegn_3 ble engasjert av Eiendomsavdelingen i Oppegård kommune til å utarbeide skisseprosjekt og reguleringsplan for Ingieråsen skole. Skisseprosjektet viser en flerbrukshall plassert på den eksisterende ballplassen nord i planområdet. Hallen er planlagt nedsenket i terrenget, og inngangen blir liggende på kote c+110. Hovedinngangen er lagt mot Kolbotn sentrum og opprettholder den eksisterende gangveien fra Kolbotn sentrum opp til skolen. Skisseprosjektet viser også en mulig utvidelse av skolen, samt ny opparbeidelse av skolens uteområder. Med bakgrunn i skisseprosjektet ble det varslet oppstart av regulering 16.05.13. Ved behandling av mål og rammesaken (Handlingsprogram 2015-2018) 16.06.2014 presiserte kommunestyret at en «enkel flerbrukshall i Kolbotn sentrum skal realiseres i løpet av 2016 innenfor en ramme på 30 millioner.» Rådmannen la derfor frem et notat i Utvalg for Miljø og Plan (UMP) 7.10.14 og i formannskapet 8.10.14, som utvalget og formannskapet tok til orientering. Notatet viste tre ulike alternativer til hall, til henholdsvis 90, 65 og 50 millioner (brutto inklusive merverdiavgift). Rådmannen anbefalte å arbeide videre med alternativ 3 til 50 millioner brutto. Denne hallen vil dekke kommunens behov for hall og utformes slik at man oppnår spillemidler. Den vil ikke løse Ingieråsen skoles utfordringer med å oppnå trinnfri adkomst mellom gymsal og øvrige lokaler. Rådmannen har arbeidet videre i henhold til dette, og planforslaget som nå foreligger, følger føringene som ble gitt i behandlingen av Handlingprogram 2015-2018 og notatet av 6.10.14. Etablering av flerbrukshallen er iht. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 2010–2013 og vedtatt realisert i kommunens temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011-2022. Ingieråsen skole ligger sentralt plassert i Oppegård kommune, helt på grensen mellom Kolbotn sentrum, et skogsområde, turstier og et større boligfelt. tegn_3 har utarbeidet et skisseprosjekt for fremtidig utvikling av eiendommen, som ligger til grunn for planarbeidet. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 5 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Boligområde 1.2 Formål med reguleringsplanen Formålet med planarbeidet er å skape en helhetlig situasjon for Ingieråsen skole og Kolbotn sentrum ved å legge til rette for ny flerbrukshall ved skolen, samt opparbeidelse av en velfungerende og god skolegård. 1.3 Planområdet Planområdet omfatter hele skoletomten samt noe tilstøtende areal. Planområdet omfatter gnr 47 / bnr 6 og deler av gnr 47 / bnr 318, gnr 40 / bnr 283 og gnr 50 / bnr 49. Gnr 47 / bnr 6 er i dag hovedsakelig regulert til offentlig formål (undervisning). En mindre del er regulert til friområde og en annen mindre del er regulert til bebyggelse og anlegg – boligbebyggelse. Gnr 47 / bnr 318 er i sin helhet regulert til friområde. Gnr 40 / bnr 283 er regulert til offentlig bygg. Gnr 50 / bnr 49 er regulert til gang-/sykkelvei. Planområdet måler ca 27,6 daa fordelt på disse eiendommene. 1.4 Reguleringsforhold Arealet er i kommuneplanens arealdel 2011–2022 avsatt til tjenesteyting, boligbebyggelse og grønnstruktur. Området – foruten arealet regulert til bolig – inngår i reguleringsplan for Edvard Griegs vei, del av Ingieråsen, vedtatt 14.06.1958, og er hovedsakelig regulert til offentlig undervisning (skole) og friområde. Boligarealet er regulert til frittliggende boligbebyggelse og inngår i reguleringsplan for en del av Ingieråsen, vedtatt 16.01.1964. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 6 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Det er altså samsvar mellom kommuneplanen og gjeldene regulering. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Planområdet er innenfor den blå ringen. Utsnitt av reguleringssituasjonene. Planområdet er innenfor den blå ringen. 1.5 Krav om konsekvensutredning og planprogram Planforslaget er vurderet i henhold til plan-og bygningslovens § 12-10 første ledd, jf. § 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget faller ikke inn under forskriftens virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 7 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 2 Beskrivelse av planområdet 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 8 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Ortofoto over området. Planområdet innenfor hvit stiplet linje. 2.1 Lokalisering Planområdet – tomtearealet for Ingieråsen skole samt noe tilstøtende grøntareal – ligger sentralt i Oppegård kommune, i nær tilknytning til Kolbotn sentrum. Skolen er en av Oppegårds 4 ungdomsskoler, med elever fra barneskolene Vassbonn og Kolbotn. Vest for skolen er det i hovedsak boligbebyggelse, mens det i øst er kort vei til rådhus, kulturhus, togbanestasjon og øvrig sentrumsbebyggelse. Skolen ligger på en høyde og er delvis skjult fra sentrum bak et grøntdrag hovedsakelig bestående av høye furutrær. 2.2 Befolkning og sosial infrastruktur Demografi Oppegård kommunen er med sine 37 km² den minste kommunen i Akershus. Den grenser mot Oslo i nord, Østmarka i øst og Bunnefjorden i vest. Antall innbyggere er 26 255 (Opptelling 1. januar 2014 - SSB). Barnehagekapasitet Oppegård kommune har ca 90% barnehagedekning. Målet er full barnehagedekning. Skolekapasitet Beregninger gjort i forbindelse med utvikling av den nye kommuneplanen anslår at Oppegård ikke vil trenge å bygge nye skoler de nærmeste ti årene, men at det forventede økte skolebehovet vil kunne dekkes opp av en justering mellom Kolbotn og Vassbonn barneskole. Det er først på lang sikt behov for en ny skole. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 9 / 44 PLANBESKRIVELSE 2.3 datert: 05.03.15 Senterstruktur og handelstilbud Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til Kolbotn sentrum, med sine tilhørende urbane fasiliteter som blant annet kulturbygg, kjøpesenter, parkeringsplasser og jernbanestasjon. 2.4 Idrett og friluftsliv Idrettsanlegg Skolens idrettshall er i god stand med nye garderober. Tursykkelruter Det foreslåtte hovedrutenett for sykkel i Oppegård går via Edvard Griegs vei, men denne delen av strekningen er ikke opparbeidet. 2.5 Topografi og grunnforhold Illustrasjon som viser høydeforhold for planområdet. Blå tall viser høyder på terrenget. Svart tall viser høyeste punkt for eksisterende bebyggelse. Planområdet er kupert med en bratt skråning nedover mot øst, samt mindre bratte skråninger ned mot nord og sør. Skråningen i øst stiger fra ca c +105 til ca c +125. Skolen ligger på et platå på ca c +122. Dagens ballplass, den foreslåtte tomta for flerbrukshallen, ligger på et flatt parti nord i planområdet. Denne flaten ligger lavere enn skolebygningen på ca c +113. Det antas stabile grunnforhold, men det forutsettes at geotekniske forhold vurderes fortløpende i byggeprosessen. Planområdet ligger under marin grense, men grunnforholdene er angitt som bart fjell og fyllmasser, ikke marine avsetninger. Det er ikke registrert kvikkleire i nærområdet. Det er derfor ikke krav om geologiske undersøkelser som en del av planarbeidet, jf NVEs håndbok 7/2014. Det er ikke kjent at det er registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Krav om nærmere undersøkeler og eventuelle tiltak må vurderes i forbindelse med byggesaken. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 10 / 44 PLANBESKRIVELSE 2.6 datert: 05.03.15 Naturmiljø, biologisk mangfold, grønnstruktur og landskap Vestre del av planområdet er i dag regulert til friområde. Dette området er en del av et lengre grøntbelte fra markagrensa i nord og ned mot Kolbotnvannet. Ingierdåsen skole er omsluttet av furuskog også i vest og i sør. Disse delene av tomta er ikke regulert til friområde, men er en del av skoletomta. Langs Edvard Griegs vei er det en allé med relativt store Lindetrær. Artskart / Naturdatabase v/ Direktoratet for naturforvaltning har ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. 2.7 Sol-/skyggeforhold Skolen ligger på en høyde midt i planområdet, mot øst, og skaper således noe skygge på deler av utearealet og da hovedsaklig på den delen av tomta hvor flerbrukshallen foreslås plassert. Området vest og sør for skolen antas å ha gode sol-/ skyggeforhold. 2.8 Helse- og miljøforhold Registrerte radonforekomster for "Drammen - Hurum - Oslo", NGU aktsomhetskart Forurensning NGUs aktsomhetskart viser at registrert radonkonsentrasjon i nærområdet varierer stort, fra 100 – 5400 Bq/ m². Det er derfor grunn til å anta at planområdet potesielt kan være radonutsatt. Det er ikke kjent at planområdet er utsatt for luftforurensning. Det er ikke kjent at det foreligger annen forurensning på planområdet. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 11 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Elektromagnetisk stråling Planområdet ligger ikke i umiddelbar nærhet av høyspentledninger, og antas derfor ikke å være utsatt for elektromagnetisk stråling. Utsnitt av støysonekart. Planområdet markert med blå strek. Støy og luftforurensning Planområdet er beskjedent utsatt for støy fra vegtrafikk. Kommunens kartdata viser at nedre del av grøntarealet ligger i gul støysone. 2.9 Eierforhold Hele planområdet eies av Oppegård kommune, med unntak av eiendom gnr/bnr 47/318. Eiendom gnr/bnr 47/318 er privat eiet. 2.10 Eksisterende bebyggelse og anlegg Bygninger og bygningsmiljø Ingieråsen skole er en av Oppegårds 4 ungdomsskoler. Den ble bygget i 1959 og er senere rehabilitert flere ganger. I 1986 ble vinterhagen midt i bygget gjort om til mediatek og alle vinduene skiftet. Mellom 2002 og 2004 ble det blant annet bygget nye gymgarderober, ventilasjonsanlegg, kjøkken med kantine og desentraliserte toaletter. Administrasjonsdelen ble oppusset i 2012. I 2010 ble hovedinngangspartiet byttet ut. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 12 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Flyfoto av skolen. Utearealer Skolens uteområde er utstrakt, men lite opparbeidet, og består i dag i hovedsak av en stor asfaltflate foran skolen. Flaten omkranses av tett og høy furuskog, er oppdelt av flere nivåforskjeller og benyttes i hovedsak som parkeringsplass for personalet. Det finnes få plasser for spill og lek, eller bare for å sitte ned. Nord i planområdet, der flerbrukshallen er planlagt bygd, ligger en ballbane. Denne benyttes i dag til fysiske og sosiale aktiviteter både i og utenom skoletiden. 2.11 Barnetråkk og hjertesteder Stikkveien fra sentrum opp til skolen. Planområdet er i dag regulert til skole, og følgelig også et område benyttet av barn og unge. Den hyppigst brukte veien til skolen er en snarvei som går fra sentrum på skrå over fotballbanen og opp en skråning til skolen. Selve tomta der flerbrukshallen foreslås plassert benyttes i dag som leke- og ballplass. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 13 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 2.12 Trafikkforhold Adkomst og parkering Biltrafikk til skolen går via sentrum og opp gjennom et boligområde, med hovedatkomst fra Rikard Nordraaks vei, en av de 3 boliggatene som omkranser planområdet. Dagens reguleringsplan viser ingen områder spesifikt regulert til parkering, men asfaltflaten foran skolen benyttes i dag til formålet. Denne parkeringsløsningen er i følge trafikkanalysen ikke å anse som trafikksikker. Sykkelparkering i sykkelstativ skjer på skolegården, like ved hovedinngangen samt rett innenfor atkomsten fra Rikard Nordraaks vei. Sykler parkeres også uorganisert uten sykkelstativ like ved gangveien opp til skoleområdet, rett ved fotgjengerfeltet i Edvard Griegs vei. Trafikkmengde/ kapasitet Trafikkmengder 2013 (fra Trafikkanalysen) 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 14 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Reinertsen AS utførte i forbindelse med planleggingen av den nye kulverten i Liaveien (like øst for planområdet) beregninger av ÅDT både nord og sør for rundkjøringen, samt for Edvard Griegs vei. Tallene i tabellen nedenfor er basert på disse beregningen, men oppjustert i forhold til generell tafikkvekst fra målingen ble foretatt og fram til 2013. Målingene for Edvard Griegs vei er fra 2010, men ettersom det siden den gang ikke har har skjedd endringer som anses å ha påvirket strekningen, vurderes tallene å fortsatt være holdbare. Det finnes ingen trafikkmålinger for Rikard Nordraaks vei, men trafikkanalysen inneholder et kvalifisert anslag gjort utifra områdets utforming og Ingieråsen skoles virksomhet. FV 127/ Liaveien sør for rundkjøringen FV 127/ Liaveien nord for rundkjøringen Edvard Griegs vei øst for rundkjøringen Edvard Griegs vei vest for rundkjøringen (like nord for planområdet) Rikard Nordraaks vei ÅDT 6000 ÅDT 7100 ÅDT 500 ÅDT 900 ÅDT 200 Kollektivtrafikk Planområdet har god nærhet til offentlig transport med bussholdplass ca 150 meter fra planområdet og nærmeste togstasjon (Kolbotn stasjon) ca 300 meter fra planområdet. Bussholdeplassen betjenes i dag av 3 busslinjer og togstasjonen betjenes av 3 toglinjer. Det er ingen busstrafikk i verken Edvard Greigs vei eller Rikard Nordraaks vei. Avstand mellom skolen og jernbanestasjonen. Gang-og sykkelveier, myke trafikanter, trafikksikkerhet Mellom Ingieråsen barneskole og Kolbotn stasjon/ sentrum er det i dag et relativt godt utviklet sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Trafikken på Fv127 er relativt tett, noe som krever spesiell oppmerksomhet og et godt samspill mellom myke trafikanter og bilister i krysset. Fartsgrensen er 40 km / t, noe som er bra fra for trafikksikkerheten. Krysningspunktet mellom Fv 127 og Edvard Griegs vei bygges i disse dager om til en rundkjøring. Nord for rundkjøringen bygges en trafikkøy, slik at bare ett kjørefelt må krysses på en gang. Dette vil medføre at trafikksikkerheten for myke trafikanter blir bedre enn i dag. Edvard Griegs vei har fortau, men ikke eget sykkelfelt. De øvrige gatene rundt planområdet har verken fortau eller sykkelfelt. Alle disse gatene antas å være skoleveier for elever på Vassbonn barneskole, Kolbotn skole og Ingieråsen ungdomsskole. Det er ikke kjent at noen av de tilgrensede veiene er spesielt ulykkesutsatte. For myke trafikanter er det hyppigst benyttede veivalget mellom sentrum og skolen den bratte gruslagte gangstien fra Edvard Griegs vei og opp til skolegården. Løsningen ansees ikke å være trafikksikker for fotgjengere eller syklister som kommer fra skolens område og ned til Edvard Griegs vei, da sikten ikke vurderes som god nok og underlaget kan være sleipt. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 15 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Trafikkananalysen framholder at det ifølge data fra Oppegård kommune er relativt få mennesker som sykler til Ingieråsen skole. Imidlertid kan det antas at andelen gående er større siden skolen ligger i umiddelbar nærhet til et stort boligområde. Skolens ansatte mente at flertallet av de som bor i nærheten ankommer skolen til fots eller på sykkel. Tungtransport og varelevering Trafikkanalysen framholder at frekvensen på vareleveranser langs Edvard Griegs vei og Rikard Nordraaks vei er antatt lavt, da disse veiene kun leder til skolen og det omkringliggende villaområdet. Vareleveranser til Kolbotn sentrum antas i hovedsak å skje fra Strandliveien og Jan Baalsruds plass, samt i en viss utstrekning også langs Solbråtanveien. Det innebærer at det foruten busser antas å være et visst daglig volum av tung trafikk langs Kolbotnveien og Liaveien. 2.13 Universell utforming Skolens eksisterende utfordringer dreier seg om atkomst og universell utforming. Skolen har flere forskjellige nivåer som må knyttes sammen. Siden bussene ikke stopper ved skolen er den ikke tilgjengelig uten bruk av bil, dersom man sitter i rullestol. Noen tiltak har blitt gjort innvendig og utvendig for å forbedre situasjonen, men fortsatt er situasjonen ikke god nok. Det er ikke foretatt noen videre registrering av planområdet med hensyn til universell utforming. 2.14 Kulturminner og kulturmiljø I følge databasen Askeladden er det ikke registrert hverken automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. 2.15 Renovasjon Skolen har i dag avfallshåndtering i et eget bygg. 2.16 Sikkerhet mot kriminalitet Det foreligger ingen indikasjoner på at området er spesielt utsatt for kriminalitet. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 16 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 3 Beskrivelse av planforslaget 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 17 / 44 PLANBESKRIVELSE 3.1 datert: 05.03.15 Utviklingskonsept Kolbotnhallen vil bli lokalisert i Kolbotn sentrum. Som institusjon har flerbrukshallen en sjelden evne til å samle alle typer mennesker og kan derfor bli en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Sammen med valget av tomt ligger det et stort by- og samfunnsutviklingspotensial i dette prosjektet. For å ivareta potensialet åpnes hallen mot sentrum. Hovedgrepet er å snu hallen mot Kolbotn sentrum og koble den sammen med byrommet heller enn å vende ryggen til. Bygningen blir godt synlig, lett tilgjengelig og står fram som et åpent og attraktivt sted. Henvendelsen mot sentrum gir nærhet til kollektivtrafikk og parkering slik at det ikke trengs å tilrettelegge for dette på tomten. Ingieråsen skole har i dag en velfungerende gymsal, med relativt nyrestaurerte garderober. Den foreslåtte flerbrukshallen er plassert på den delen av dagens skoletomt som i dag hyppigst brukes til lek og bevegelse. Skolens elever og ledelse var derfor i utgangspunktet ikke begeistret over planene til kommunen da de anså at behovet for en flerbrukshall var mindre enn behovet for «skolegård». Det foreslåtte tomtearealet er derimot ikke et eksempel på en godt utformet skolegård, men for skolen det eneste arealet de har. Tomta er derimot stor nok til å kunne romme både en velfungerende skolegård og flerbrukshall. Planarbeidet har derfor bestått i å finne en helhetlig løsning for hele skoletomten, slik at den nye flerbrukshallen blir et positivt tilskudd til skolen, nærområdet og Kolbotn sentrum, og løser flere problemer enn den skaper. Flerbrukshallen er for mennesker i alle aldre, og åpen på kveldstid. Som institusjon vil den bidra til at vitalisere Kolbotn sentrum og gjøre byen tryggere og mer levende. En sportsarena med plass til flere hundre tilskuere, samt treningsstudio, har et stort potensiale til å kunne bli en sentral møteplass i Kolbotn og bidra til økt liv. Planforslaget har til hensikt å tilrettelegge for at dette potensialet kan realiseres. Planområdet er i hovedsak gitt et utbyggingsformål. Innenfor formålsgrensene er det angitt byggegrenser samt bestemmelsesområder som viser plassering av fremtidig bebyggelse. Hensikten med å bruke bestemmelsesområder er å angi de primære områdene for bebyggelse på tomten uten å låse plasseringen med rigide byggegrenser. Samtidig er det åpnet for å plassere mindre bebyggelse utenfor disse grensene, for eksempel i forbindelse med etablering av parkeringsplasser og skolegård. Mot veiene i området har vi latt veglovens avstandsbestemmelser være førende for denne typen tiltak. Dette gir både rammebetingelser som styrer fremtidig utvikling og fleksibilitet til å tilpasse løsninger til fremtidige behov man kanskje ikke kjenner nå. Av samme grunn er det ikke angitt regulerte avkjørsler, men i stedet piler som viser justerbare forslag til atkomster. 3.2 Arealoversikt Området foreslås regulert til: Offentlig eller privat tjenesteyting (undervisning, flerbrukshall) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Grøntstruktur – friområde Frisiktssone Planens utstrekning og arealer: Samlet omfatter reguleringsplanen ca. : 27 600 m² 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 18 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Størrelse areal Arealbruksformål i planen Offentlig eller privat tjenesteyting (undervisning, flerbrukshall) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 20 100 m² 1 300 m² 700 m² Veg Grøntstruktur - friområde Sum arealbruksformål 5 500 m² 27 600 m² Illustrasjonsplan 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 19 / 44 PLANBESKRIVELSE 3.3 datert: 05.03.15 Terreng Skolegården skal i hovedsak legges i eksisterende terreng, med minimale terrengtilpasninger. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Høydeforskjellen mellom skolen og sentrum skisseres løst ved å bygge med en bred trapp/ universelt utformet rampe. Det er sikret i reguleringsbestemmelsene at denne trappen kan etableres utenfor byggegrensene. 3.4 Utomhus og landskap Det etableres en innkjøringsport inn i hallen fra Edvard Griegs vei. Dette medfører dessverre at enkelte av lindetrærne langs veien må felles. For øvrig legger planforslaget til rette for at skolens uteareal er ferdig opparbeidet før igangsettingstillatelse for flerbrukshallen kan gis og foreslår at dette sikres i bestemmelsene. Dagens fotballbane skal erstattes av en ny ballbane i skolegården. Slike nærmiljøanlegg kan medføre konflikter med nærmiljøet på bakgrunn av støy knyttet til bruken. Ballbanene etableres innen skolens område, som allerede benyttes som møteplass og lekeområde. Forslagsstiller går derfor ut fra at en konflikt med nærmiljøet vil bli mindre enn ved etablering av nærmiljøanlegg i områder som ikke allerede benyttes til lek og ballspill. Kjente konflikter dreier seg hovedsakelig om støy. 3.5 Bebyggelse og anlegg Arealbruk Tillatt bruksareal for flerbrukshallen skal ikke overstige 3700 m2 BRA. Dette vil en spilleflate med størrelse minimum 1125 m². Hallen kan inneholde garderober, kafe, treningsrom, tribuner, vrimleareal og ellers andre funksjoner med naturlig tilknytning til flerbrukshall. Dette er sikret i bestemmelsene. I tillegg omfatter planen utvidelsesmuligheter til 7 000 m2 BRA for eksisterende Ingieråsen skole. Bebyggelsesstruktur Planforslaget foreslår at hallen følger Edvard Griegs vei, samt at en evt. utvidelse/ ombygging av skolen ikke endrer skolens hovedstruktur eller plassering på tomta. Dette sikres med byggegrenser og bestemmelsessoner. For å gi fleksibilitet i utforming og plassering av fremtidige byggverk er det ikke angitt detaljerte byggegrenser utover dette. Bygningstyper Skisseprosjektet viser flerbrukshallen og sammenbindingsvolumet som to bygningstyper, heretter omtalt som hallen og tårnet. Eksakt utforming av volumene og valg av typologi vil avgjøres i forbindelse med byggesaken. Høyder Hallen Hallen skal senkes ned i terrenget. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene ved at maks kotehøyde for overflate innendørs ballbane kan være c +110. Innvendig fri høyde over ballbanen er minimum 7 meter, altså minimum c +117. Maks høyde for flerbrukshallen skal ikke overstige c +124. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 20 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Snitt som viser flerbrukshallen og forholdet til høyder i terreng og omkringliggende bebyggelse. Tårnet Tårnet er i skisseprosjektet vist som et stedselement, synlig fra Kolbotn sentrum. Maks høyde for det sammenbindende volumet er i reguleringsbestemmelsene satt til c +130. Skolen Maks tillatt høyde for skolen er i dag c + 137. Maks tillatt høyde for eventuelle tilbygg er i reguleringsbestemmelsene satt til c + 130. Grad av utnytting Hallen/ tårnet Maks BRA er i reguleringsbestemmelsene fastsatt til 3 200 m² for flerbrukshallen og 1 600 m² for det sammenbindende volumet. Tenkte plan regnes ikke med i BRA. Skolen Dagens skole har et bruksareal på ca 5 700 m². Det legges ikke opp til noen større utvidelse av skolen. Det åpnes derimot for mindre tilbygg opp til et bruksareal på 7 000 m². Tidshorisonten for en eventuell utvidelse er forholdsvis lang. Taktyper Hallen Den endelige utformingen vil bli bestemt i forbindelse med byggesaken, men det er i reguleringsbestemmelsene sikret at taket skal ha buet form. Den anses som ønskelig at hallen utformes med grønt tak, som vil gi miljøeffekter og en grønnere utsikt fra skolen. Det er likevel ikke satt krav om grønt tak i reguleringsbestemmelsene. Tårnet Det sammenbindende volumet er i skisseprosjektet vist som et tårn med flatt tak. Den eksakte utformingen av volumet vil avgjøres i forbindelse med byggesaken. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 21 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Fasadeutforming Hallen Endelig utforming av flerbrukshallen vil avgjøres i forbindelse med byggesaken. Tårnet Utforming av det sammenbindende volumet vil avgjøres i forbindelse med fremtidige byggesaker. Materialbruk Materialbruk vil avgjøres i forbindelse med fremtidige byggesaker. Det er sikret gjennom bestemmelsene at materialiteten i nybygg skal ivareta hensynet til eksisterende bygningsmiljøer. Fargebruk Fargebruk vil avgjøres i forbindelse med byggesaken. Det er sikret gjennom bestemmelsene at fargebruken i nybygg skal ivareta hensynet til eksisterende bygningsmiljøer. 3.6 Trafikkløsninger Turveier Dagens gangakse mellom Kolbotn sentrum og skoleområdet skal videreføres. Det er sikret i bestemmelsene at den skal opparbeides med minimum 4 meters bredde. Veibredder Planforslaget legger opp til etablering av fortau på den vestre siden av Edvard Griegs vei og langs den søndre siden av Rikard Nordraaks vei. Dette er gjort for å skape tryggere skolevei og sikrere adkomst til skolen og skolens uteområder, samt flerbrukshallen. Dagens bredder på veiene opprettholdes. Illustrasjon av trapp foran flerbrukshallen og gangforbindelsen mellom skolen og sentrum. Trafikkavvikling og parkering Skolen Plassen er vist med 20 ordinære parkeringsplasser samt 1 plass for funksjonshemmede. Reguleringsbestemmelsene sikrer at det opparbeides en avkjørsel til skolen fra Rikard Nordraaks vei samt at parkeringsplassene må være opparbeidet før brukstillatelse for flerbrukshallen kan gis. Planforslaget foreslår at det tillates etablert inntil 20 parkeringsplasser for skolen, innkludert parkeringsplassene for funksjonshemmede. Eksakt plassering og dimensjonering av parkeringsplassen vil bli løst i forbindelse med byggesaken. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 22 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Foreløpig illustrasjonsplan av parkeringsløsning i forbindelse med skolen. Hallen Det reguleres et området for parkering sørøst for hallen. Bestemmelsene sikrer at det skal i dette området opparbeides minimum 2 HC-parkeringsplasser for besøkende til hallen, samt at det skal opparbeides kjøreatkomst til parkeringsarealet fra Edvard Griegs vei. Atkomst er vist med pil på plankartet. Atkomstløsning som vist på plankartet kan justeres og endres for tilpasning til fremtidige planer for utbygging av området. HC-parkeringsplassene må opparbeides før brukstillatelse for flerbrukshallen kan gis. Videre er det sikret i bestemmelsene at det skal anlegges adkomstvei til nabobebyggelsen over området regulert til parkering. Planarbeidet for nabotomten (Edvard Griegs vei 7 -9) vil sikre snumulighet i nærheten av parkeringsarealet. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 23 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Illustrasjon av parkeringsløsning sørøst for flerbrukshallen. I kartet er det markert avkjørsel for atkomst med brannbil, mot planlagt oppstillingsplass vest for flerbrukshallen. Endelig plassering av avkjørselspunkt og standplass for brannbil vil bli løst i samarbeid med brannvesenet, og dokumenteres i byggesak. Det er planlagt en direkte avkjørsel fra Edvard Griegs vei til flerbrukshallen, som kun skal benyttes til varelevering og lignende. Bestemmelsene sikrer at det skal i dette området opparbeides minimum 1 HC-parkeringsplass for besøkende til hallen. Dette medfører at enkelte av lindetrærne må felles. Om det er mulig vil trærne bli erstattet. Illustrasjon av innkjøring fra Edvard Griegs vei. Øvrig parkering i forbindelse med flerbrukshallen skal foregå på allerede eksisterende offentlige parkeringsplasser i sentrum, blant annet foran rådhuset. Dette er iht. kommunes eget ønske og forslag. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 24 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Sykkel Illustrasjonsplanen viser hvordan i alt 200 sykkelparkeringsplasser etableres, nær inngangene til flerbrukshall og skolens hovedinngang. Reguleringsbestemmelsene fastsetter at det skal etableres 0,7 sykkelparkeringsplasser pr skoleelev. Illustrasjon av sykkelparkering i forbindelse med flerbrukshallen. Illustrasjon av sykkelparkering i forbindelse med skolen 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 25 / 44 PLANBESKRIVELSE 3.7 datert: 05.03.15 Kommunalteknisk infrastruktur Overvannshåndtering For å redusere belastningen på eksisterende overvannsledninger, fastsetter reguleringsbestmmelsene at planområdet bygges ut med lokal overvannshåndtering. Denne er planlagt i form av en renne fra skolebygget, som endeer opp i et magasin sør for den nye hallen. Reguleringsprosessen har som intensjon å sikre tilstrekkelig areal til overvannshåndtering. Renovasjon Skisseprosjektet viser løsninger som tar høyde for renovasjon med lastebil. Løsningene er imidlertid ikke detaljprosjektert og vil bli ytterligere kvalitetssikret i forbindelse med detaljprosjektering av tiltaket. Som hovedløsning er det tenkt at dagens løsning med avfallshåndtering i eget bygg på tomten videreføres i fremtidig situasjon. 3.8 Gjennomføringsrekkefølge Før det gis igangsettingstillatelse, skal detaljert plan for vann-, avløps- og overvannsanlegg, utomhusplan, miljøoppfølgingsplan og all nødvendig eiendomsdannelse godkjennes. Erstatningsarealer for ballplassen skal også være opparbeidet. Før det gis midlertidig brukstillatelse for flerbrukshall skal parkering i Felt TJ, og atkomst, avsettelsesområde og parkering i Felt S være opparbeidet. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 26 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 4 Planens virkninger – Konsekvensvurdering 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 27 / 44 PLANBESKRIVELSE 4.1 datert: 05.03.15 Grønnstruktur og landskap På mange måter er dette et landskapsprosjekt. Flerbrukshallen vil oppta en stor del av skolens nåværende tomme og bruksvennlige areal. Planarbeidet har derfor hatt som mål å sikre at den fremtidige situasjonen for skolen blir bedre enn i dag, til tross for at størrelsen på skoletomtas ubebygde areal minsker. Dagens skolegård framstår i hovedsak som en stor parkeringsplass. Planforslaget foreslår en opprydding av skolegården, mulighet for opparbeidelse av en eller flere mindre ballbaner, samt en tryggere parkeringsløsning. I tillegg kan man utnytte tomtens nivåforskjeller til å skape sitteplasser og avgrensninger mot banene. Hele skolegården er vist utformet slik at den er tilgjengelig for alle grupper. Fjellveggen mot sentrum kan belyses med strålekastere for å framheve et spennende naturelement. Mulighetsstudiet påpeker viktigheten av at så mange som mulig av dagens flotte furutrær beholdes. Planforslaget vurderes derfor som positivt for den eksisterende skolens utearealer. Arealet hvor flerbrukshallen foreslås bygd er ikke regulert til grøntstruktur, men benyttes i dag til lekeareal for barn og unge. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (RPR) framholder at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Forslagstiller er av den oppfatning at hallen vil bli et tilskudd til den samme aldersgruppen. Det ryddes opp i resten av skoletomta og opparbeides en ballbane. Dagens parkeringsarealene strammes opp. Dette vil gi et uterom med bedre kvalitet enn det er i dag. Deler av planområdet er i dag regulert til grønnstruktur. Områdets kvalitet i dag består i at det er en del av lengre grøntdrag, samt gir en grønn fjernvirkning av skråningen fra sentrum. Grøntdragets kvaliteter bevares ved at det reguleres til friområde. Langs Edvard Griegs vei er det i dag en rekke med lindetrær. Disse ligger utenfor byggegrensene til flerbrukshallen. Dessverre kommer alleen delvis i konflikt med etablering av flerbrukshallen og varelevering til denne. 4.2 Terreng Skisseprosjektet har hatt som intensjon at dagens nivåforskjeller skal utnyttes til noe posistivt. Trappen i forkant av hallen vil i så stor grad som mulig utnytte de eksisterende høydeforskjellene, samt innlemme dagens gangsti slik at det naturlige bevelegsesmønsteret mellom sentrum og skolen kan opprettholdes. Forslagsstiller tror dette kan bli et nytt møtested i seg selv, og tilføre planområdet et ny kvalitet. De eksisterende nivåforskjellene på det resterende utearealet benyttes for å skape en spennende og variert skolegård. Etablering av flerbrukshall og oppryding av skolegård vil likevel medføre at terrenget endres noe. Reguleringsbestemmelsene sier at ved opparbeiding av utomhusanlegg og gangforbindelser skal store trerrengendringer unngås. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 28 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Skisse av gangforbindelser. Fra mulighetsstudiet. Illustrasjon av rampe. 4.3 Naturmiljø og biologisk mangfold Vegetasjonstyper Furuskogen som i dag omkranser skolens forplass tenkes bevart i stor grad, men uttynnet slik at den kan romme leke- og rekreasjonselementer og innby til bruk. Lindetreallèen langs Edvard Griegs vei bør bevares så langt det er mulig, men må tilpasses flerbrukshallen. Planområdets grønne kvaliteter vurderes sikret i tilstrekkelig grad. Særlig verdifulle naturtyper, truete og prioriterte arter og fremmede skadelige arter Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens (nml) § 1, forvaltningsmålene i §§ 4 og 5, samt prinsippene i §§ 8-12, jfr § 7. Planforslaget anses å ha små natur- og miljømessige konsekvenser. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen i naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er heller ikke kjent at det er andre forhold vedrørende naturmangfoldet som burde vært bedre undersøkt. Planarbeidet er så langt det er kjent basert på den best tilgjengelige kunnskap om naturmangfoldet i området. Planforslaget anses ikke å få negative effekter for naturmangfoldet (jf. bl.a. forvaltningsmålene i nml §§ 4 og 5). Den samlede belastningen for økosystemet vil ikke øke 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 29 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 nevneverdig (nml § 10) som følge av planforslaget da store deler av området allerede er tatt i bruk som uteareal for barnehage. Hensynet til naturmangfoldet og kravene om dette i naturmangfoldsloven anses med dette å være i tilstrekkelig grad ivaretatt i planarbeidet. Planforslaget anses å ha små natur- og miljømessige konsekvenser. 4.4 Helse- og miljøforhold Støy, luftkvalitet og klimagassutslipp Planforslaget vil medføre noe økt trafikk til og fra området, men hovedsaklig vil biler parkere på de eksisterende parkeringsplassene i sentrum. Boligområdene vil på denne måten spares for trafikkstøy. Arealet som er innefor gul støysone på dagens kart ligger betydelig lavere enn skolen, og siden både terrenget og skolebygget blir liggende som en buffer mot støysonen vurderes dette ikke å være av sjenerende karakter for utearealet eller skolen som sådan. Forutsatt at det benyttes en støysvak konstruksjon for ballbingen, anses ikke støytilskuddet fra bruken av anlegget å virke sjenerende for nabolaget. Planområdet har god tilgang på kollektivtransport og det er i planforslaget lagt opp til god dekning for sykkelparkering. Dette vil medvirke til at støyproblematikken minimeres, luftkvaliteten forringes i minst mulig grad samt redusere klimagassutslippene som følge av bilbruk. Det bør vurderes hvorvidt det skal etableres bussholdeplass enda nærmere hallen, da dette antas å øke bruken av kollektivtilbudet ytterligere. Jordforurensning Med opplysninger gitt av NGUs aktsomhetskart, er det grunn til å anta at planområdet potesielt kan være radonutsatt. Dette reguleres av kravene i byggteknisk forskrift (TEK10). 4.5 Sol-/skyggeforhold Hallen er plassert sør for eksisterende boligbebyggelse. Den senkes ned i terrenget og blir på det høyeste kote +122, jfr. snitttegningene. Hallen vil derfor i liten grad kaste skygge på boligtomtene. Eventuell framtidig utvidelse av skolen foreslås over dagens gymsal (dagens nordligste skolevolum), samt som satellitter i grøntdraget øst for skolen. Ingen av disse plasseringene antas å forringe den planlagte skolegårdens gode sol- og skyggeforhold. Det er tillagt vekt at ny bebyggelse vil bli oppført langt unna nærmeste nabobebyggelse. 4.6 Eksisterende bebyggelse og anlegg Bygningstyper Hallen/ tårnet Skisseprosjektet viser en flerbrukshallen tydelig inspirert av det tidlige 1900-tallets store industrihaller. Dette er bygninger som er robuste og står seg godt over lang tid. Bygningens form og tilknytning til sine omgivelser har vært i fokus. Forslagsstillers erfaring er at form nesten alltid overlever funksjon, noe vi kanskje ser ekstra godt akkurat i gamle industrihaller som i dag blir ombygget for å romme alt fra butikker til boliger og kontor. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 30 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Skolen Det er ikke lagt opp til noen større utvidelse av dagens skolebygning. En eventuell utvidelse av skolen er planlagt i direkte tilknytning til eksisterende skolebebyggelse, enten som tilbygg eller påbygg. Detaljert utforming er ikke fastlagt ettersom utvidelsesplanene ikke er konkretiserte. Det er imidlertid liten tvil om at bestemmelsesområder og høydebegrensninger bidrar til å videreføre at bygningens hovedstruktur blir værende omtrent der den er i dag. Høyder Hallen/ tårnet/ skolen For å redusere hallens høyde senkes den ned i terrenget. Maks kotehøyde for overflate innendørs ballbane er i reguleringsbestemmelsene satt til kote +110. Dette gir en lavere bygning som vil virke mindre dominerende. Det gir også fordeler ved rømning fra tribune direkte ut i det fri. I skisseprosjektet er hallens nedre etasje vist å romme garderober og bane mens den øvre etasjen i hovedsak er vrimleareal og tribune for publikum, treningsstudio og kiosk. Vrimlearealet og treningsstudioet er i skisseprosjektet vist med utsyn mot sentrum. Tårnet i overgang mot eksisterende skolebygg skal kunne markere flerbrukshallen som et stedselement og samtidig markere skillet mellom de to byggverkene. Høydene trappes deretter gradvis opp med terrenget opp mot planområdets høyeste punkt der bygningen også i dag er som høyest. Takform Hallen Ved å la taket bue på langs av bygningen får fasaden i nord et spennende høydespill og virker mindre ensformet og statisk. Dette vil også dempe virkningen mot nabolaget, spesielt boligbebyggelsen som grenser til planområdet. Takformen er sikret i reguleringsbestemmelsene. Tårnet/ skolen Eksakt utforming av det sammenbindende volumet og en eventuell utvidelse av skolen vil bli nærmere belyst i framtidige byggesaker. Fasadeutforming Hallen Endelig utforming fastsettes i behandlingen av byggesak. Tårnet Det forutsettes at utforming av tårn og mellombygning representerer et visuelt og funksjonelt forbindelsesledd mellom skolebygningen og flerbrukshallen. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 31 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Skolen Skolens eksisterende fasadeutforming bør være retningsgivende for tilbygg eller påbygg.. Bygninger og bygningsmiljø Planområdet er forholdsvis tydelig atskilt fra omgivelsene, både Kolbotn sentrum og boligområdene i nord og vest. Konsekvensene av planforslaget for bygningsmiljøet vil dermed knytte seg mer til hvordan selve skoleområdet endres. Oppføring av ny flerbrukshall vil lage et sammenhengende bygningsmiljø i og langs skrenten mot Kolbotn sentrum og vil dermed representere en bygningsmessig avslutning av tettstedet/sentrum eller en vegg i Kolbotns byrom. Byggegrenser Hallen Endelig utforming og plassering av hallen vil gjøres i forbindelse med byggesak. Det er dermed satt av et større areal enn bygningens grunnflate til byggegrenser. Byggegrensene går nært opp til både Edvard Griegs vei og Rikard Nordraaks vei, i hovedsak fordig det er lagt opp til mulig opparbeidelse av fortau langs disse veiene. Avstanden fra byggegrense til fortauskant er på det minste 1,2 meter til ny fortau langs sørsiden av Edvard Griegs vei og 1 meter til ny fortau langs Rikard Nordraaks vei. 4.7 Trafikkforhold Kollektivtrafikk Forslaget vil i følge trafikkanalysen bedre skolens tilgjengelighet til bussholdeplasser og jernbanestasjonen, hovedsakelig på grunn av den forbedrer koblingen mellom planområdet og sentrum for myke trafikanter. Dette, samt at flerbrukshallen vil generere økt tilførsel av folk som benytter området, vurderes å føre til økt bruk av kollektivtilbudet til og fra planområdet. Trafikksikkerhet Forslaget antas ikke å skape økt risiko i forbindelse med økt trafikk. Trafikkanlaysen framholder derimot at forslaget antas å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter, og da særlig i planområdets nordvestre hjørne – i tilkoblingen til Kolbotn sentrum. Trafikkavvikling og parkering Hallen En flerbrukshall har tradisjonelt stor aktivitet på kveldene og genererer en god del trafikk. Da det ikke er hensiktsmessig å lede trafikken inn i boligområdet eller bruke store deler av tomten til parkering, men heller unngå parkering på tomten i så stor utrekning som mulig, har kommunen selv pekt på parkeringsmulighetene i sentrum, mindre enn 100 meter fra planområdet. På denne måten bespares naboene og skolen en god del trafikkbelastning. Forslagstillers vurdering er at antallet parkeringsplasser i sentrum vil dekke behovet til flerbrukshallen på en tilfredsstillende måte, samt at hovedinngangens plassering mot sentrum vil bidra til at folk vil velge denne løsningen heller enn å parkere på skolens parkeringsplass. Det er vist opparbeidet 2 HC-parkeringsplasser sørøst for hallen, i området avsatt til parkering, samt en plass direkte ut mot Edvard Griegs vei. Trafikkanalysen framholder at parkeringen slik den er vist med gangveier til både skolen og hallen vil gjøre planområdet godt tilgjengelig for alle. Dette er etter forslagsstillers vurdering en forbedring av området. Det er i bestemmelsene sikret at det skal opparbeides adkomstvei fra Edvard Griegs vei til naboeiendommen (Edvard Griegs vei 7 – 9) over det regulerte parkeringsarealet. Det vil i 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 32 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 det pågående planarbeidet for naboeiendommen sikres at det anlegges snumulighet i forbindelse med denne adkomstveien. En slik adkomstvei og snumulighet vil forhindre unødig rygging foran halllen i forbindelse med henting og levering av barn til aktiviteter i hallen, samt bidra til lavere belastning av veinettet inn i boligområdet. Skolen Parkeringsarealene legges til den ene siden av skolegården, med kort forbindelse til skolebygningen. Dette gjelder særlig parkeringsplassene tilpasset universell utforming. Det skjer derfor en innstramning i forhold til dagens parkeringsmuligheter. Sykkel Det foreslås etablert 200 sykkelparkeringsplasser i tilknytning til hallen og skolen. Det er i bestemmeslene sikret at det skal opparbeides 0,7 sykkelparkeringsplasser pr skoleelev. Forslagsstiller vurderer muligheten for etablering av et tilstrekkelig antall sykkelparkeringsplasser som god. Gode løsninger for sykkelparkering vil bidra til å øke antallet som velger sykkel som transportmiddel til og fra skolen/hallen, noe som igjen vil bidra til å redusere bruken av andre transportmidler. 4.8 Kommunalteknisk infrastruktur Vannforsyning og avløpshåndtering Det antas at det ligger offentlige vann- og avløpsledninger i tilknytning til veinettet, og at disse har kapasitet i forhold til utvidelse. Overvannshåndtering For å redusere belastningen på eksisterende overvannsledninger, skal planområdet utbygges med lokal overvannshåndtering som tar hensyn til fremtidige klimaendringer. Dette gjøres ved å legge inn en sikkerhetsfaktor på 1,5 ved dimensjoneringen. Overvann skal håndteres på egen eiendom. Energiforsyning Hallen/ tårnet Flerbrukshallen er tenkt som et energieffektivt bygg, og vil oppfylle forskriftens energikrav på søknadstidspunktet. Hallen vil tilknyttes fjernvarmeanlegget. Skolen Det antas at det ligger offentlig elektrisitetsnett i tilknytning til veinettet, og at dette har kapasitet i forhold til utvidelse. Renovasjon Planforslaget vil medføre noe økning i avfallsmengde i forhold til i dag. I videre prosjekteringen må det legges til rette renovasjonsbiler får god tilgjengelighet til hentepunkt ved planområdet. 4.9 Senterstruktur og handelstilbud Flerbrukshall representerer ikke en konkurrent til handels- og opplevesestilbudet i Kolbotn sentrum, men er tenkt som et supplement til eksisterende senterstruktur. Ved større arrangementer i flerbrukshallen kan tyngdepunktet i Kolbotn sentrum trekkes mot Ingieråsen, men dette antas ikke å forrykke senterstrukturen på stedet. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 33 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 4.10 Idrett og friluftsliv Idrettsanlegg Bygging av ny flerbrukshall innebærer en vesentlig styrking av idrettstilbudet i nærheten av Kolbotn sentrum samtidig som Ingieråsen skole får et meget godt lærested for fysisk aktivitet i undervisningen. Negativ konsekvens er at eksisterende balløkke i skolegården forsvinner når hallen bygges. En åpen løkke vil være tilgjengelig for alle til alle tider, mens en hall vil ha åpningstider og begrensinger på bruk blant annet knyttet til timebestilling og organisert trening. At løkka forsvinner er dermed negativt for uorganisert og spontan idrettsaktivitet. Som erstatning vil det opparbeides en ballplass på deler av skolegården. Denne vil opparbeides tidlig i anleggsperioden og således fungere som erstatningsareal i byggeperioden og i ettertiden. Turveier Veien opp til skolen fra Kolbotn sentrum fungerer i dag mest som en atkomstvei til skolen og ikke som en turvei i snever forstand. Samtidig vil denne forbindelsen kunne fungere som en turvei for de som bor i området for øvrig. Realisering av planforslaget innebærer en formalisering av denne forbindelsen ved at den gis forskriftsmessig stigningsforhold og belegges med fast dekke. Dette vil dermed kunne styrke forbindelsen som turvei i nærområdet. 4.11 Barn- og unges oppvekstvilkår Det vurderes at planforslaget ivaretar barn og unges interesser ved at det etableres flerbrukshall for organisert idrett samt oppgradering av utearealer for uorganisert bruk. Planforslaget tilrettelegger derfor for bruk av planområdet til lek og opphold, også utenom skolens åpningstider. Flerbrukshallen vil ta opp hele arealet til dagens fotballbane. Derfor er det viktig at arealet kompenseres i sammenheng med bygging av flerbrukshall. Skolegården må beholde sine kvaliteter og oppleves som et attraktivt sted. Gode skolegårder som inspirerer til fysisk aktivitet og sosialt samvær bidrar til økt konsentrasjon for elevene, og til et bedre psykososialt miljø på skolen. Fotballbanen foreslås erstattet sørvest for skolebygget, i tilknytning til skolegården. Oppegård kommune har i sine kommunale planer en intensjon om å legge til rette for tilbud som styrker folkehelsen. Forslagsstillers vurdering er at etablering av idrestthall, samt å opprydding av skolegården er kvaliteter som aktiviserer elever og bidrar godt til nettopp dette, og derfor er i tråd med kommunes planer og føringer. 4.12 Universell utforming Skolen er i dag ikke universelt utformet og har ikke direkte adkomst fra sentrum. Planforslaget legger opp til at universell utforming skal legges til grunn for tiltaket. Skisseprosjektet viser en mulig løsning hvor tårnet knytter skolen til hallen. Tårnet tenkes utstyrt med heis. Dette vurderes å gjøre området lettere tilgjengelig for bevegelseeshemmede, både fra sentrumsnivået, men og internt i skolen. Vedlagt utomhusplan viser i alt 5 parkeringsplasser tilpasset for bevegelse-/ orienteringshemmede innenfor planområdet. Universell utforming på et mer detaljert nivå vil bli nærmere vurdert i forbindelse med påfølgende byggesak. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 34 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 4.13 Kommunal økonomi Investeringsbehov Bygging av flerbrukshallen utløser i utgangspunkt et vesentlig investeringsbehov for kommunen. I reguleringsplanen er det imidlertid åpnet for både offentlig og privat tjenesteyting knyttet til området. Dette betyr at kommunen kan søke alternative investeringsstrategier, herunder ordninger der private aktører bygger anlegget og leier det tilbake til kommunen. Offentlige driftsutgifter Bygging av flerbrukshall som kommunalt byggverk vil i utgangspunktet føre til økte driftsutgifter for kommunen. Som nevnt over er det imidlertid ingen hindringer i reguleringsplanen for at private kan drifte hallen og leie den tilbake til kommunen. 4.14 Alternative løsninger/ 0-alternativet I forbindelse med utarbeidelse av skisseprosjektet (følger vedlagt) er det i konseptfasen blitt arbeidet med flere alternative løsninger for plassering og utforming av ny flerbrukshall. Dette konseptarbeidet ligger til grunn for den foretrukne løsningen som også danner utgangspunkt for reguleringsplanens rammebetingelser. 0-alternativet innebærer at det ikke bygges noen flerbrukshall i tilknytning til Ingieråsen skole og Kolbotn sentrum. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 35 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 5 Forhold til rammer, retningslinjer og andre planer 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 36 / 44 PLANBESKRIVELSE 5.1 datert: 05.03.15 Nasjonale føringer og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging T-2/08 Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Statlige retningslinjer for samordnet bolig –, areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av bolig-, areal- og transport-planlegging og bidra til mer effektive planprosesser. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima – og miljøvennlige transportformer. Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes på tvers av kommunegrensene for å oppnå effektive løsninger. I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (2012) Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Retningslinjene ønsker at alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Helsedirekstoratets veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg Veileder 15-1693 Veilederen har som formål å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet, slik at støyplager og konflikter unngås. Innholdet i veilederen er å anse som anbefalinger og råd, og skal • bidra med kunnskap om støy og støyplager, • gi veiledning om støyvurderinger og • gjennom å gi anbefalte støynivåer, bidra til en mer samordnet behandling av nærmiljøanlegg i fylker og kommuner. 5.2 Regionale føringer og retningslinjer Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 Regional planstrategi er et overordnet dokument som skal prioritere planoppgaver for Akershus i årene 2013-2016. Fokuset rettes mot samfunnsutfordringer som krever avveiing og planavklaring mellom forskjellige interesser over sektor- og kommunegrenser.Denne regionale planstrategien belyser utviklingstrekk og utfordringer i Akershus og gir en oversikt over hvordan utfordringene skal følges opp innenfor planperioden 2013-2016. Planstrategien viser hvilke regionale planer som skal utarbeides, samt gir informasjon om formål, organisering og medvirkning knyttet til de ulike planene. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 37 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 De valgte temaprmådene som skal følges opp via vidre planlegging er: Utdanning og nærinsutvikling, bomiljø, mangodl og inkludering, klima og miljø, areal og transport (sistnevnte planstrategi er felles med Olso Og Akershus). Klima- og energiplan Akershus 2011-2014 De tre fylkeskommunene Akershus, Oslo og Buskerud gikk i 1999 sammen om å utforme en klimapolitikk for Osloregionen. Samarbeidet har resultert i faglige underlag og en strategi og handlingspakke for reduksjon av energibruk og klimagassutslipp, samt utredning av klimakonsekvenser. Planen bygger i stor grad på klimasamarbeidets siste rapport - Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen. Her presenteres fylkets klimautvikling, tiltaksmuligheter og virkemidler, med tidshorisont 2030 – i tråd med tidsramme angitt av Stortinget og av Oslo kommune. Innenfor ATP-området (Areal- og transportplanlegging) har fylkeskommunen et viktig ansvar og tydelige virkemidler. Planen er et faglig underlag for fylkeskommunens videre samarbeid i Osloregionen. Samferdselsplan for Akershus 2012-2015 Samferdselsplan for Akershus 2012-15 har som formål å utforme og vedta fylkeskommunens politikk for transportsystemet. Med transportsystemet menes i denne sammenheng infrastrukturen som tilrettelegger for transport av personer og gods, og bruken av denne. Samferdselsplanen skal være førende for Akershus fylkeskommunes utøvelse av sin beslutningsmyndighet, og dermed gi forutsigbarhet for aktører både innenfor og utenfor samferdselssektoren. Samferdselsplanen skal sikre at beslutninger for utforming av infrastruktur og bruk av infrastruktur ses i en sammenheng. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 2010–2013 «Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle i Akershus» er visjonen for den nye planen for anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus. Planen trekker opp målsetninger og strategier om anleggsutviklingen i fylket og fordeling av spillemidler til kommunene. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus 2010–2013 avløser forrige sektorplan som ble vedtatt for perioden 2005–2008. Den forrige planens virketid ble forlenget til også å gjelde for året 2009. Sektorplanen omfatter mål og strategier for idrettsog friluftslivsanlegg, samt mål og strategier for økt bevegelse og fysisk aktivitet. Videre redegjør planen for fylkeskommunens politikk for behandling og fordeling av spillemidlene. Nytt for denne planen er at det i større grad enn tidligere legges vekt på tilgjengelige idrettsog friluftslivsanlegg og miljøutfordringer. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, under utarbeidelse Regjeringen har gått inn for å møte styringsutfordringene i hovedstadsregionen gjennom et samarbeid mellom Oslo og Akershus om en felles regional areal- og transportplan. Oslo og Akershus ønsker med en slik felles regional plan å legge til rette for en forventet fremtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i hovedstadsområdet ved å se arealbruk og transportsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene. Kommunene som arealplanmyndigheter er trukket tett med i planarbeidet. Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2015. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 38 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Regional plan for handel, service og senterstruktur, under utarbeidelse Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Arbeidet med denne planen forventes å pågå fram til våren 2014. Planen skal ha som formål å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, og derigjennom å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil Det langsiktige målet er å oppnå en mer robust og bærekraftig utvikling i byer og tettsteder. Dette formålet er sammenfallende med målsettingene for gjeldende fylkesdelplan (2001) og de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre (2008). Det legges opp til at det tas hensyn til særlige delregionale ulikheter og utfordringer i Akershus i planprosessen. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 39 / 44 PLANBESKRIVELSE 5.3 datert: 05.03.15 Kommunale føringer og vedtak Kommuneplan 2011-2022, vedtatt 25.05.2011 I kommuneplanen gis det følgende føringer for flerbrukshaller: legge flerbruksanlegg i tilknytning til skoler, og dermed medvirke til god tilgjengelighet og mindre bruk av biltransport til og fra fritidsaktiviteter. som en hovedregel er det ønskelig å etablere flerbrukshaller ved ungdomsskolene Andre relevante føringer i kommuneplanen er: identifisere lokale konkurransefortrinn og utnytte kommunens potensial til å utvikle seg til et lokalsamfunn med attraktive steder og en særegen identitet Oppegårds senterstruktur skal være synlig i landskapsbildet. Det skal være tydelige grenser mellom sentrums- og fortettingsområder og øvrig bebyggelse. Dessuten bør hvert sentrum få en arkitektonisk og landskapsmessig utforming som skaper en stedsidentitet. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Oppegård 2011-2022, ikrafttredelsesdato 25.5.2011 Planområdet er regulert til offentlig eller privat tjenesteyting (nåværende). Relevante føringer i kommuneplanens arealdel er: § 1.1: Tiltak etter pbl §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 kan ikke finne sted før reguleringsplan for området er vedtatt. § 3.3: Dimensjoneringskrav for veianlegg, herunder kryssutforming og frisiktsoner. § 5.1: Byggeavstander mot offentlige veier § 12: Støygrenser for ny bebyggelse og anleggstiltak § 14: Grønnstruktur og turdrag § 15: Krav til innhold i reguleringsplan 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 40 / 44 PLANBESKRIVELSE o o datert: 05.03.15 identifisere lokale konkurransefortrinn og utnytte kommunens potensial til å utvikle seg til et lokalsamfunn med attraktive steder og en særegen identitet Oppegårds senterstruktur skal være synlig i landskapsbildet. Det skal være tydelige grenser mellom sentrums- og fortettingsområder og øvrig bebyggelse. Dessuten bør hvert sentrum få en arkitektonisk og landskapsmessig utforming som skaper en stedsidentitet. Reguleringsplaner Planområdet omfattes av reguleringsplan for Edvard Griegs vei og nordøstre del av Ingieråsen, vedtatt 29.4.1983 (planID: 4715). Området som ønskes omregulert er regulert til offentlig undervisning. En mindre del av området er regulert til friområde. Formålet offentlig undervisning er ikke nevnt i planbestemmelsene, og det gis ingen spesifikke føringer for området regulert til friområde. Kartutsnitt gjeldene regulering Klima- og energiplan 2011-2015 Planen framholder at viktigheten av å bedre kollektivtilbud i Oppegård, følge opp sykkelstrategien for Oppegård kommune samt utarbeide en gåstrategi med fokus på kommunens eksisterende og ønskede muligheter for gange som transport og rekreasjon. Sykkelstrategi for Oppegård 2010-2019 Som helse og miljøkommune har Oppegård som mål å forbedre de lokale forholdene for sykling i kommunen. Akershus fylkeskommune har utpekt Oppegård som en av 4 sykkelkommuner hvor det skal væreen forsterket satsing på sykkel i perioden 2010-2013. Bedre tilrettelegging og økt bruk av sykkel vil kunne føre til mindre vekst i biltrafikken, økt trafikksikkerhet for syklister, bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet samt mindre støy, luftforurensnig og klimagassutslipp. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 41 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 Planen framholder at det er særlig viktig at tilrettelegging for sykkel blir likestilt med øvrig infrastruktur, og helst prioriteres høyere enn tilrettelegging for bil. Planforslaget ligger inntil det foreslåtte hovedrutenett for sykkel i Oppegård. Temaplan for trafikksikkerhet 2011-2014 Planen er en total revisjon av Trafikksikkerhetsplanen fra 2002. Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å koordinere og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, og bruke tilgjengelige ressurser der innsatsen gir best gevinst. Planen kan på den måten bidra til å redusere antall skadde og drepte personer i trafikken. En trafikksikkerhetsplan er også en forutsetning for å søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak, spesielt Aksjon skoleveg. I tillegg til å omfatte kommunens egen handlingsplan for trafikksikkerhet med prioriteringer for det kommunale veinettet, viser trafikksikkerhetsplanen Oppegård kommunes prioriteringslister for tiltak på fylkesvegnettet. Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2011-2022 Planen gir føringer om at etablering av flerbrukshaller har høy prioritet i kommunen. Oppegård kommune har utarbeidet et prioritert handlingsprogram for utbygging av idrettsog friluftslivsanlegg i Oppegård kommune 2010-2014. Flerbrukshall, Kolbotn er oppført på lista. Planen omtaler at flerbrukshaller vil, i tillegg til å komme skolen til gode, kunne fungere som treningsanlegg for idretten utenom skoletid. Disse hallene vil ha stor grad av utnyttelse og medvirke til god geografisk spredning av tilgjengelige anlegg. For at flest mulig idretter skal få tilfredsstilt sine hallbehov, er det viktig å sørge for tilstrekkelig lagerplass i flerbrukshallene, og planlegge de ulike hallene i forhold til hverandre slik at de tilpasses ulike idretter. Dette omtales nærmere i veilederen ”Flerbrukshaller” (V-0690) fra Kulturdepartementet. Parkeringsvedtekter Parkeringsvedtektene er fastsatt av Oppegård kommunestyre 14.2.2007 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 69 nr. 3, datert 10.11.06 og gjelder fra 08.04.07. Planforslaget har basert seg på parkeringsdekning angitt av kommunen for denne konkrete planen. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 42 / 44 PLANBESKRIVELSE datert: 05.03.15 6 Planprosess 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 43 / 44 PLANBESKRIVELSE 6.1 datert: 05.03.15 Planprosess og videre fremdrift Planprosessen og videre fremdrift kan sammenfattes slik: Tabell 6.1: Oversikt over planprosessen Behandlingstrinn dato Oppstart av planarbeid varsles 16.05.2013 Åpent møte om forslag til planprogram Ikke aktuelt Planprogram fastsettes av Utvalg for miljø og plan Ikke aktuelt Planforslag med konsekvensutredning behandles i Utvalg for miljø og plan Ikke aktuelt Planforslag legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker Åpent møte om planforslag Detaljregulering vedtas * Planvedtaket kunngjøres * * avhengig av innholdet i merknader og evt. innsigelser og klager Etter det offentlige ettersynet vil innkomne merknader fra offentlige myndigheter, organisasjoner og private bli gjennomgått og vurdert. Merknadene vil bli behandlet politisk i saken om planvedtaket (2. gangs behandling av planforslaget). Etter at planen er vedtatt i kommunestyret, annonseres planvedtaket. Planvedtaket kan påklages innen en gitt frist (minst 3 uker). Klage over reguleringsvedtak behandles i henhold til pbl. § 1-9. Det gjøres oppmerksom på at kalgen kan gis utsettende virkning på iverksettingen av hele eller deler av planen. I tilfelle overordnete myndigheter skulle fremme innsigelse mot planen vil det før 2. gangs behandlingen av planforslaget drøftes innsigelsespunktene med de berørte myndighetene for å løse saken i minnelighet. Fører ikke dette frem, bestilles mekling med de berørte myndighetene hos fylkesmannen i Oslo og Akershus. Planprosessen kan slik ta lengre tid enn forespeilet ovenfor. 6.2 Informasjon Ytterligere informasjon om planarbeidet kan fås her: Oppegård kommune Postboks 510 1411 Kolbotn tlf. 66 81 90 90 | [email protected] www.oppegard.kommune.no Ved det offentlige ettersynet vil papirutgave av planforslaget legges ut på servicekontoret i rådhuset og i biblioteket i Kolben. 13/2264 0217-2013007 DETALJREGULERING FOR INGIERÅSEN SKOLE side 44 / 44
© Copyright 2024