Årsrapport 2014 - Kristiansand kommune
RÅDMANN Årsrapport 2014 Foto: Anders Martinsen fotografer Innholdsfortegnelse 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR ..................................................................................................................... 3 2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING ................................................................................. 4 2.1 Politisk organisering per 31.12.2014 .............................................................................................. 4 2.2 Administrativ organisering per 31.12.2014 ..................................................................................... 4 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN .................................................................................................... 5 3.1 Byen som drivkraft .......................................................................................................................... 6 3.2 Byen det er godt å leve i ................................................................................................................. 8 3.3 Klimabyen ..................................................................................................................................... 11 3.4 En kommune i utvikling ................................................................................................................ 12 3.4.1 Rammebetingelser ................................................................................................................. 12 3.4.2 Arbeidsgivervirksomheten ..................................................................................................... 13 3.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester .................................................. 20 3.4.4 Egenkontroll ........................................................................................................................... 21 3.4.5 Konsulentbruk ........................................................................................................................ 21 3.4.6 OPS Offentlig-Privat-Samarbeid ............................................................................................ 22 3.4.7 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................ 22 4. HOVEDTALLSANALYSE 2014 .................................................................................................................... 24 4.1 Innledning ..................................................................................................................................... 25 4.2 Driftsregnskapet ........................................................................................................................... 25 4.3 Investeringer ................................................................................................................................. 31 4.4 Likviditetssituasjonen ................................................................................................................... 31 4.5 Bykassens fondsavsetninger........................................................................................................ 32 4.6 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter ............................................................ 33 5. KOSTRA – SAMMENLIGNINGER AV ENKELTE NØKKELTALL I STORE BYER ........................ 35 5.1 Netto driftsresultat ........................................................................................................................ 36 5.2 Frie inntekter per innbygger ......................................................................................................... 37 5.3 Netto utgifter per innbygger .......................................................................................................... 38 5.4 Kort om de største tjenestene ...................................................................................................... 39 5.4.1 Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg ............................................................ 39 5.4.2 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren........................................... 39 5.5 Oppsummering ............................................................................................................................. 40 6. RAPPORTERING FRA SEKTORENE ........................................................................................................ 41 6.1 OPPVEKSTSEKTOREN .............................................................................................................................. 42 6.1.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål .................................................................................... 44 6.1.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ......................... 48 6.1.3 Sektorens totale netto- og brutto driftsramme ........................................................................... 52 6.1.3.1 Barnehagetjenestene .......................................................................................................... 52 6.1.3.2 Skoletjenestene .................................................................................................................. 55 6.1.3.3 Barne- og familietjenesten .................................................................................................. 59 6.1.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak ................................................................................. 63 6.1.5 Investeringsbudsjett .................................................................................................................. 63 6.1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag......................................................................................... 66 6.1.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram .............................................................................. 66 6.2 HELSE- OG SOSIALSEKTOREN .............................................................................................................. 68 6.2.1 Arbeidsgivervirksomheten ......................................................................................................... 70 6.2.2 Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder – periodemål ........................................... 74 6.2.3 Avviksanalyse drift – regnskapsmessig resultat 2014............................................................... 86 6.2.4 Investeringsbudsjett .................................................................................................................. 91 6.2.5 Budsjettendringer 2014 ............................................................................................................. 94 1 6.2.6 Sektorens disposisjonsfond....................................................................................................... 95 6.2.7 Oppfølging av verbalforslag ...................................................................................................... 96 6.2.8 Plan og utredningsprogram ....................................................................................................... 97 6.3 KULTUR ........................................................................................................................................................ 99 6.3.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål ................................................................................. 100 6.3.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål ................................ 103 6.3.3 Sektorens totale netto driftsramme ......................................................................................... 112 6.3.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak .............................................................................. 114 6.3.5 Investeringsbudsjett ................................................................................................................ 115 6.3.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag....................................................................................... 116 6.3.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram ............................................................................ 116 6.4.1 TEKNISK SEKTOR ................................................................................................................................. 117 6.4.1.1. Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................... 119 6.4.1.2. Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ................... 123 6.4.1.3. Sektorens totale netto driftsramme ..................................................................................... 131 6.4.1.4. Endrede forutsetninger – innsparingstiltak .......................................................................... 136 6.4.1.5. Investeringsbudsjett ............................................................................................................ 137 6.4.1.6 Oppfølgning av vedtatte verbalforslag ................................................................................. 144 6.4.1.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogram.......................................................................... 145 6.4.2 TEKNISK KRISTIANSAND EIENDOM .............................................................................................. 150 6.4.2.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål arbeidsgiverpolitikken .......................................... 155 6.4.2.2 Kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ........................................... 159 6.4.2.3 Sektorens totale netto driftsramme ...................................................................................... 163 6.4.2.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak ........................................................................... 169 6.4.2.5 Investering - utfordringer og prosjekter ................................................................................ 171 6.4.2.6 Oppfølging verbalforslag 2014 ............................................................................................. 197 6.4.2.7 Plan og utredningsprogrammet 2014-2017.......................................................................... 198 6.5 ORGANISASJONSSEKTOREN ............................................................................................................... 200 6.5.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål .................................................................................. 204 6.5.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ....................... 207 6.5.3 Sektorens totale netto driftsramme ......................................................................................... 208 6.5.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak ............................................................................... 211 6.5.5 Investeringsbudsjett ................................................................................................................ 211 6.5.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag....................................................................................... 212 6.5.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet....................................................................... 212 6.6 ØKONOMISEKTOREN ............................................................................................................................. 213 6.6.1 Arbeidsgivervirksomheten ....................................................................................................... 215 6.6.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål ................................ 218 6.6.3 Sektorens totale driftsramme .................................................................................................. 220 6.6.4 Endrede forutsetninger ............................................................................................................ 222 6.6.5 Investeringsbudsjett ................................................................................................................ 223 6.6.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag....................................................................................... 224 6.6.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet ...................................................................... 224 2 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR 2014 er Grunnlovsjubileums år og dette er blitt markert med forskjellige arrangementer i løpet av hele året. Kultursektoren har hatt regien på dette. Rådhuskvartalet er ferdigstilt og det meste av administrasjonen er samlet under et tak. Vel organisert flytting og godt forarbeid gjorde flyttingen enkel og de fleste arbeidsoppgaver hadde få om noen stopp pga IT og telefonproblemer. 2014 har vært et godt år resultatmessig for Kristiansand, god økonomistyring så vel overordnet som i sektorer og enheter har gitt driften et overskudd. Selv om det har vært gode resultater, er kommunens reserver ennå ikke på det nivået som er ønsket. Sykefraværet sank i 2014, noe som er svært gledelig. Flere sektorer og enheter har meget positiv utvikling. Det er å håpe at dette er en utvikling som vil fortsette. Helse og sosialsektoren har gjennom de siste par årene gjennomført en organisasjonsanalyse og reorganisering, denne er iverksatt i 2014. Sektoren er den største i kommunen og har vært lagt ned at stort arbeid i hele prosessen. Barne- og familieenheten er flyttet fra Helse og sosialsektoren til Oppvekstsektoren. Dette for å få enhetlige ansvarsforhold fra kommunens organisasjon i forhold til barn og unge. I 2014 ble to viktige kommunedelsplaner lagt fram, Kvadraturplanen og planen for Vestre Havn. Utviklingen i Kvadraturen er positiv med hensyn til handel, men det står ennå mye ledige lokaler både for forretninger og kontorer. Teknisk sektor, ved Ingeniørvesenet, Har tatt fatt på en stor renoveringsjobb ved utskifting av vann og avløpsrør i Kvadraturen og nære områder som Lund. Dette er en meget omfattende jobb som vil strekke seg over flere år. Aldrende rør har skaffet store problemer med masseforskyvning ol spesielt i nordøstre del av Kvadraturen, der store hull åpnet seg i vegbanen. Det lagt ned et stort arbeid under utarbeidelsen av en ny felles Strategisk næringsplan for Kristiansand og de øvrige kommunene i knutepunktet. Denne er nå vedtatt i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Fremtidens byer er sluttført og prosjektet har resultert i betydelig redusert energi forbruk i vår kommune. Beredskapen er satt i fokus fra forskjellige sider, dels ved ebola-utbruddet og behovet for smittevern og dels i forbindelse med fremmedkrigere, IS veksten i Irak-Syria og radikaliseringen som har fulgt av denne. Bibliotekbesøket faller svakt, men andre aktiviteter i bibliotek-regi har god vekst. 50% økning på arrangementer, kurs og andre aktiviteter. 3 2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 2.1 Politisk organisering per 31.12.2014 Bystyret Antall repr. 53 Antall møter: 11 Antall saker: 208 Formanskapet Anntall repr. 13 Antall møter: 25 Antall saker: 137 Kommunal‐ utvalget Antall repr. 7 Antall møter: 15 Antall saker: 67 Oppvekststyret Antall repr. 9 Antall møter: 12 Antall saker: 56 Helse‐ og sosialstyret Antall repr. 9 Antall møter: 14 Antall saker: 62 2.2 Administrativ organisering per 31.12.2014 4 Kulturstyret Antall repr. 9 Antall møter: 12 Antall saker: 80 Byutviklings‐ styret Antall repr. 9 Antall møter: 19 Antall saker: 246 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Foto: Anders Martinsen fotografer 3.1 Byen som drivkraft «Kristiansand er et attraktivt landsdelssenter, kjennetegnet av høy kompetanse og nyskapende næringsliv» Regional samhandling – strategisk aktivitet I forbindelse med høringsarbeidet til Utviklingsplan 2030 og Strategiplan 2015-2017 har kommunen tatt et regionalt ansvar for å synliggjøre det kommunale perspektivet i fremtidens utvikling av helsetjenester. Det helhetlige utfordringsbildet er synliggjort gjennom analyser gjennomført av en ekstern part. Kommunen bidro med sentral kompetanse til henholdsvis ROS-analyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse. Som del av dette arbeidet startet kommunen opp reguleringsplanarbeid for sykehusområdet og strategiarbeid for utvikling av Helsebyen på Eg. Det siste også som et supplement til byanalysen Universitetsbyen Kristiansand - utviklingsplan 2040. Helse- og sosialsektoren har lagt til rette for prosesser som har sikret felles innspill fra alle kommuner og spesialisthelsetjenesten i regionen til nasjonale plan – og utredningsarbeid og deltatt i et samarbeid med øvrige knutepunktkommuner for å vurdere områder for bærekraftig oppgavefordeling mellom kommuner og sykehuset. Arbeidet er ikke avsluttet. I samarbeidsorganet «overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS)» er det besluttet å videreutvikle et fundament for å arbeide med en regional helsemelding. Denne skal i første omgang ha fokus på rusfeltet og psykisk helsefeltet. Gjennom utviklingsarbeid i sektoren, og den regionale rollen som leder av fagutvalget i OSS innen ehelse -og velferdsteknologi, har sektoren bidratt til viktig posisjonering for Kristiansand og Agder på sentrale arenaer for den nasjonale utviklingen på området. Kristiansand har som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i 2014 spesielt prioritert interkommunalt samarbeid om prosjekt og fagutvikling innen velferdsteknologi. I 2014 er fagutvalg for kompetansedeling opprettet for hele Agder, og fagutvalg for rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet. Gjennom Knutepunkt Sørlandet er det igangsatt prosjekt for koordinering av lærings- og mestringstilbud i kommunene, og prosjekt for samhandling i rehabiliteringsfeltet. Kristiansand har hatt prosjektledelsen for Strategiske næringsplan for Kristiansandsregionen som er en del av KMD’s utviklingsprogram og utarbeidet i felleskap med alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Regionalt næringsliv har gitt viktige innspill i arbeidet. Kristiansand som tyngdepunkt for næring, handel, kultur og opplevelse Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 ble vedtatt i 2014. Planen gir forutsigbare rammer for utvikling av Kvadraturen. Arbeidet med del 2 av Kvadraturplanen, Vestre havn-delen, er godt i gang. Forslag til endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken ble sendt ut på offentlig ettersyn vinteren 2014/2015. Saken har skapt stort engasjement. Satsing på Kvadraturen har også i 2014 vært gjennomgående. Foreløpige tall viser en økning av handelen i Kvadraturen, men noe mer beskjeden enn året før. Dette kan til en viss grad skyldes en økt konkurranse på detaljhandel. Utviklingen er uansett positiv, og det er ikke tegn på stagnasjon. Det pågår flere planarbeid og byggeprosjekt i Kvadraturen. Det er generelt høy aktivitet. Prinsipper for museumsutvikling i Kristiansand ble vedtatt i Bystyret og i Fylkestinget. Vest-Agdermuseets by- og brannhistorisk utstilling er lagt til rette for et stort publikum i Rådhuskvartalet. Biblioteket hadde 51 % vekst på antall besøkende på arrangement/kurs/aktiviteter. Prosjekt Odderøya er gjennomført og avsluttet. Videre arbeid følges opp gjennom driftsutvalget for Odderøya og kulturhistorisk gruppe som begge jobber etter vedtatt kulturstrategi. Prosjektet for oppfølging av Kvadraturplanen har resultert i mer tverrsektoriell samhandling og tettere dialog med foreninger og næringsliv. Byrommene, kulturaksen og adkomst til Odderøya og Kilden står i fokus. Området ved stranden i Gravane er opprustet. Arbeidet med høyhusutredningen startet høsten 2014 og planlegges ferdigstilt våren 2015. 6 Næringsutvikling Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen ble utarbeidet og vedtatt i 2014. Visjonen er at Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Arbeidet med oppfølgende handlingsplaner ble påbegynt og skal vedtas i mars 2015 i alle 7 knutepunktkommunene. Prosessen med å fusjonere inkubatorselskapene Innoventus og Coventure ble intensivert og endelig besluttet i 2014. Kommunen ved ordfører tok i 2014 initiativ til å etablere en møteplass for gründer og kapital som skal supplere øvrige arenaer i regionen. NODE-klyngen fikk GCE status som en av to klynger i Norge. (Global Center of Expertise). GCE statusen innebærer økt satsing på FoU og nye markeder. UiA fikk tildelt det første SFI i landsdelen (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon) som underbygger fremtidig satsing på FoU i teknologiklyngen NODE og ved UiA. Kristiansand kommune var for tredje år på rad prosjektleder for møteprogram og delegasjonsbesøk til OTC (årlig oljeteknologimesse) i Houston, i samarbeid med NODE og regionen for øvrig, samt Generalkonsulatet i Houston. Kristiansand kommune var også støttespiller og samarbeidspartner for NODE-klyngens deltakelse ved ONS (energi/oljemessen) i Stavanger i august 2014. Ungt Entreprenørskap - prosjektet er gjennomført som planlagt med gode resultater. Turistkontor for Kristiansand er nå en del av vertskapet i kommunens rådhus. Ansvar for strategisk markedsføring av Kristiansandsregionen ligger hos landsdelsselskapet Visit Sørlandet. Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv universitetsby Gjennom arbeidet med strategisk næringsplan ble det innledet et bredt prosjektsamarbeid med privat næringsliv, akademia og offentlige virksomheter. Prosjektet Kompetanseregion Kristiansand skal koordinere og implementere felles tiltak for å tiltrekke og beholde etterspurt arbeidskraft, kompetansebasert virksomhet og studenter i Kristiansandsregionen, gjennom bedre tjenester og mer profilert kommunikasjon. En utvidet internasjonal skole med 150 plasser ble ferdigstilt til skolestart 2014. Handlingsplanen for oppfølging av melding om Universitetsbyen har virket i 3 år. Det overordnede samarbeidet på ulike områder er godt implementert og handlingsplanen følges bredt opp i sektorene og på universitetet. I 2014 har UiA i samarbeid med kommunen også fått utvidet aktivitetene rundt studiestart til flere aktiviteter i Kvadraturen. I 2014 er det gjort prinsippvedtak vedrørende omdanning av Agder naturmuseum og botaniske hage IKS til Universitetsmuseum. Forum for arealplan og infrastruktur har fått gjennomført en byanalyse og forslag til utviklingsplan 2040 for Universitetsbyen Kristiansand, vedtatt i 2014. Den anbefaler et strategisk by-grep som vil åpne opp et nytt, urbant felt mellom campus og Kvadraturen for å koble de to bydelene sammen. Analysen gir føringer på det videre arbeidet med å utvikle universitetsbyen for alle partnerne i planarbeidet. Det er startet opp reguleringsarbeid for Lund torg med formål fortetting og å gjøre området mer brukbart for universitetsrelevant virksomhet/ studentboliger. Gimle aldershjem utvikles som et OPS-prosjekt av etablert eiendomsselskap med formål studentrelevant aktivitet. Samarbeidet mellom kommunen og UiA om studentoppgaver, praksis og hospitering er utviklet og det faglige samarbeidet er styrket. Det er søkt offentlig PhD knyttet til FliK-satsingen i samarbeid med UiA og helse- og sosialsektoren har fått godkjenning av offentlig PhD innen innovasjon i sektoren. Kommunen er i stigende grad aktuell både som søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø. Det gjelder for eksempel innen ehelse- og velfersteknologi og innen forebygging og rehabilitering. Det er etablert trepartssamarbeid mellom kommunen, SSHF og UiA om konkrete prosjekter og strategiske satsinger. Samferdsel og transportknutepunkt Det er arbeidet for å posisjonere E39 som et viktig prosjekt for å binde sammen Kristiansandsregionen og Stavangerregionen. Arbeid knyttet til ny belønningsavtalen for transport er igangsatt. Målene for trafikkreduksjon nås, og planarbeidet er i rute. 7 Kommunedelplan for ny omkjøringsvei og ny vei til Kjevik og er under utarbeidelse med planlagt vedtak våren 2015. Det er tett samarbeid med Kristiansand havn om oppfølging av vedtaket om havnestruktur. Utredning av arealbehov Kongsgård/Vige er igangsatt, Kristiansand havn er i gang med strategisk havneplan, regulering ferjeterminal er under arbeid og tankanlegg på Kolsdalsodden er foreløpig avklart. Reguleringsplan for Gartnerløkka og jernbanestasjonen er i sluttfasen og blir lagt fram for politisk behandling på nyåret 2015, og plan for Kjoskrysset og Håneskrysset er vedtatt. Det er satt i gang arbeid med sykkelekspressveg for Kristiansand for en strekning på 2 mil fra Dyreparken til Andøya. Dette er nybrottsarbeid i Norge og vil være et viktig tiltak for å oppnå målene i Nasjonal transportplan. 3.2 Byen det er godt å leve i «Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse» Gode boforhold og bomiljø Uegnede boliger og utrygge bomiljø bidrar til å øke levekårsforskjeller. Med hensyn til strategisk boligsosialt arbeid har kommunen satset tverrsektorielt på tre ulike prosjektområder gjennom deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Følgende prosjekter er initiert i 2014 «Oppfølging i bolig», «Samhandling» og «Eie et hjem». Indikatorer for godt bymiljø og bomiljø er utviklet. Implementering av Sosial konsekvensanalyse (SMSverktøy) i alle kommunale planer testes ut på plan for Hamrevann og Kulturaksen. Kommunen har i henhold til utbyggingspolitikken satset på å klargjøre mange utbyggingsområder for utbygging gjennom regulering. Dette har bidratt til at målsettingen om bygging av boliger opp mot 800 enheter kan ivaretas. I 2014 ble det fullført 620 enheter. I 2014 har en også arbeidet for å realisere flere av de større utbyggingsområdene, herunder egne utbyggingsområder (Kroodden). Dette slik at reserven kan ivaretas på sikt. Boligprogrammet viser at boligreserven er ca. 16.000 og behovet er således dekt utover perioden 2040. Kristiansand har deltatt og sluttført storbyprosjektet «Boligbygging i storbyene - virkemidler og handlingsrom». Kommunen deltar også i storbyprosjektene « Boligutfordringer i storby» og «FOUboligkonsum» som skal sluttføres i 2015. Et forarbeid for et nytt storbyprosjekt om «Eldre og boligbehov i storbyene» er gjennomført. Kompetansen om boligbehov og som aktør og samarbeidspart i et urbant og regionalt boligmarked er satt fokus på Byggedagen 2014. Det er startet opp en evaluering av utbyggingspolitikken fra 2007 som vil presenteres høsten 2015. Helsefremming, deltagelse og livskvalitet Fylkesmannen gjennomførte kartleggingstilsyn med kommunens folkehelsearbeid høsten 2014. Resultatet var ingen avvik. Kommunen deltar i nasjonalt læringsnettverk «Gode pasientforløp» i regi av KS og har gjennomført tiltak vedrørende legemidler i forbindelse med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Utviklingssenterets opplæring av ansatte gjennom fagkoordinatorer og ressurspersoner innen demens, kols, diabetes, smittevern, lindrende er videreført i 2014. Det er igangsatt et arbeid med å finne ut hvordan kompetanse i bruk av teknologi og rehabiliteringstenkning kan spres til hele omsorgstjenesten. Kristiansand kommune har fått tilsagn på offentlig PhD som skal forske på effekter av forebyggende tiltak og gevinstrealisering ved innføring av ny teknologi. Øyeblikkelig hjelp døgn, ØHD (endret navn fra KØH) er etablert med drift fra oktober 2014. Brutto utbetaling av sosialhjelp i 2014 var på 112,7 millioner mot 99,5 millioner i 2013. Til tross for en økning i utbetalinger, har tallet vært relativt stabilt for mottakere under 25 år på sosialhjelp. I 2014 har NAV gjennomført en rekke tiltak med tanke på å redusere kostnadene til sosialhjelpsutbetaling og andelen unge på denne ytelsen. De viktigste tiltakene som er utviklet er relatert til aktivitetskrav i form av jobbrelaterte kurs og arenaer for kartlegging og avklaring. Jobbhuset er etablert som eget tiltak fra 8 september 2014. Jobbskole er utviklet som tilbud til de som dropper ut av videregående skole, mens NAV i skolen er iverksatt som et tiltak for å hindre frafall på et tidlig tidspunkt. Helsefremmende arbeid gjennom fysisk aktivitet og attraktive møteplasser Kommunen legger til rette for fysisk aktivitet for inaktive og risikoutsatte grupper blant annet gjennom tiltaket «aktiv hver dag» som er gruppetrening for innbyggere over 65 år. I 2014 var 18 grupper i gang. Gjennom frisklivsresepten rekrutteres deltakere, som ønsker å endre livsstil, til blant annet turgrupper. I 2014 var det omtrent 100 deltakere i disse. Kommunen har særlig prioritert brukere med livsstilsproblemer og inaktive. Det er startet utprøving av diagnosespesifikke treningstilbud for personer med kols, hjerneslag og Parkinsons sykdom. Kommunen har gjennom prosjekt «Friskus» igangsatt utprøvinger av treningstilbud for overvektige barn i samarbeid med lokale idrettslag. Kultursektoren arrangerer 52 ukentlige gruppetilbud for innbyggere som trenger ekstra tilrettelegging innenfor et bredt spekter av fysisk aktivitetstilbud. I tillegg gis det gruppetilbud innen musikk, dans og andre kulturopplevelser. En arbeidsgruppe har arbeidet med tilrettelegging for sosiale møteplasser og helsefremmende aktiviteter i området Gravane – Bystranda. Et utviklingsarbeid er i gang på Bragdøya og Odderøya for blant annet å sikre tilgjengeligheten og øke bruken av friluftsområdene. Erfaringene fra «Gåstrategi for eldre» har resultert i utplassering av flere hvilebenker på aktuelle steder i kommunen. Snarveier er kartlagt i forbindelse med søknad om ny Bymiljøavtale. Kunnskap, læring og tidlig innsats Oppvekstsektoren har i 2014 hatt en stor satsning på inkluderende læringsmiljø (FLiK) for alle barn og unge i skole og barnehage. Satsingen startet høsten 2013. FLiK-satsningen innebærer en felles kompetanseheving for hele personalet i barnehager og skoler i Kristiansand. Satsingen har som mål å øke læringsutbyttet, redusere segregerende tiltak og skape læringsfellesskap som gir opplevd tilhørighet. Dette er til gode for alle barn og unge uansett bakgrunn, og kan virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging Ny virksomhetsplan KRS-Politiet er implementert. Kriminalstatistikken for barn og unge i Kristiansand har aldri vært så lav som i 2014. Det systematiske og intensive tverrfaglige arbeidet som har vært gjort over tid i kommunen kan trolig ha medvirket til de gode tallene. Det er en økning i registrerte saker i Kvadraturen i 2014 (blant unge) til tross for økt fokus på sentrumsproblematikk. Få av disse ungdommene bor i Kvadraturen. Ingen bydeler skiller seg ut med ungdomskriminalitet. I 2013 var det utfordringer knyttet til at flere ungdommer fra omkringliggende kommuner begikk kriminalitet i Kristiansand sentrum. Et tett samarbeid mellom krimteamet, SLT koordinatorene, politi og foreldregrupper i de ulike kommunene har bidratt til at dette ikke er en utfordring i dag. Lovbrudd begått av unge gjengangere under 18 år har hatt en ytterligere nedgang det siste året. I 2014 var det 15 gjengangere som stod for 111 forhold. Det er opprettet et tverrfaglig samarbeid rundt gjengangere som kan ha medvirket til disse resultatene. Det har ikke vært samme positive utvikling for ungdom i alderen 18 – 25. Antall lovbrudd for denne aldersgruppa har vært stabilt høyt de siste årene. Kommunen har derfor opprettet et eget metodeutprøvningsprosjekt i 2014 for å teste ut om de metodiske grepene som er utarbeidet i forhold til unge under 18 år også kan overføres til denne gruppen. Kommunen jobber aktivt med informasjonsarbeid og kompetansehevingstiltak til 1.linjetjenesten blant annet gjennom større arrangementer som «InspirasjonsKilden». Kommunen deltar også i et forskningsprosjekt (tiltak 2 i den nasjonale handlingsplanen) som en av 5 erfaringskommuner. Dette bidrar til økt kompetanseutveksling for kommunen. Kommunen har i 2014 hatt et stort fokus på implementering av den nasjonale handlingsplanen for radikalisering og voldelig ekstremisme. I samarbeid med frivillige aktører, politi, statlige og kommunale aktører ble arbeidet med en veileder mot radikalisering og voldelig ekstremisme påbegynt. I tillegg har 9 kommunen utarbeidet rutiner for hvordan følge opp eventuelle fremmedkrigere eller personer som ønsker å delta i kamphandlinger. Likestilling, inkludering og mangfold Den regionale planen for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027, «LIM-planen», ble utarbeidet og vedtatt i begge fylkeskommunene i 2014. Kristiansand kommune deltok ved utarbeidelse av planen både i arbeidende prosjektgruppe og som høringspart. Parallelt, og i samsvar med den regionale planen, ble Kristiansand kommunes felles strategi for likestilling, inkludering og mangfold «Det er mennesker det handler om!», utarbeidet med bred forankring og deltagelse. Utgangspunktet er at likestilling, i vidt perspektiv, er nødvendig for at samfunnet skal kunne dra nytte av ressursene som finnes, og at det er rettferdig at alle, uansett bakgrunn, kan delta med sine ressurser. Filmen «En by for alle» ble laget for å gi informasjon og skape interesse og motivasjon for å fremme likestilling. Politisk og administrativ ledelse i kommunen er sentrale bidragsytere. Den er i tillegg vist i flere internasjonale og nasjonale sammenhenger. Kristiansand kommune deltar i et 3-årig EØS-prosjekt om «Work – Life Balance» i regi av KS. I juni var Kristiansand vertskap for de spanske deltakerne i prosjektet som var her på studietur. Det er også gjennomført et forprosjekt om likstillingssertifisering av bedrifter a la miljøsertifisering. Tema for 2014møtet i UBC, Commission on Gender Equality i Litauen, var hvordan man kan jobbe mot vold i nære relasjoner. Kristiansand deltar og er medarrangør for «Agder for Alle» og «InspirasjonsKilden». I 2014 har «Agder for Alle»- nettverket har vært en del av 10-årssatsningen for likestilling på Agder. Kristiansand var vertskap for nettverkssamling i juni med tema frivillighetens rolle i integreringsarbeidet. En rekke relevante integreringstema er tatt opp på «InspirasjonsKilden»’s godt besøkte møter i 2014. Frivillighet og demokratisk deltakelse Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle når det gjelder inkludering og integrering. I september arrangerte prosjektleder for strategien «Det er mennesker det handler om», i samarbeid med frivillighetskoordinator og rådgiver for flerkulturell dialog, en workshop med frivillige organisasjoner. Tema var hvordan organisasjonene kan få en mer mangfoldig medlemsmasse og nå fram til flere grupper i befolkningen med sine tilbud. Representanter fra mer enn 40 ulike organisasjoner, både «etnisk norske» og «innvandrerorganisasjoner» deltok med innspill. Disse følges opp i 2015. De fleste tjenesteområder har etablert formalisert samarbeid med frivillige og ideelle aktører, og det tildeles betydelige beløp til samarbeidsorganisasjoner særlig innen rusfeltet. Det er opprettet samarbeidsavtaler med ideelle organisasjoner i flere prosjekter. De kommunale frivilligsentralene, samt ordninger som lesevenn og leseombud, er også eksempler på kommunale tiltak som stimulerer til økt frivillig innsats. Frivilligsentralene ble i 2014 samorganisert med frisklivsentral og eldresenter i helsefremmingstjenesten for å bedre kunne synliggjøre muligheter for å drive frivillig arbeid. Formannskapet gjennomfører ett besøk pr år ute i bydelene for å få bedre kontakt med hvilke problemstillinger bydelene er opptatt av. Høsten 2014 ble dette gjennomført på Hellemyr. I 2014 er det utarbeidet en plan for dialog med innbyggerne til bruk i planprosesser. Arbeid med gjennomføring starter i 2015. Gjennom SMS-prosjektet ble det utviklet metoder for innbyggermedvirkning. Metoden har vært etterspurt både lokalt og nasjonalt. Pulserende kunst- og kulturliv med urbane kvaliteter og internasjonalt mangfold To viktige arenaer i bydeler med høy andel flerkulturell befolkning er modernisert. Blant annet har utleien av Slettheia grendehus økt med 23 % i 2014. På Flekkerøy ble det startet opp en ny fritidsklubb. I løpet av året ble det avklart at Samsen kulturhus skal videreutvikles på dagens adresse og rehabiliteringsprosjekt er innarbeidet i handlingsprogrammet. Tilbudet om kulturgrupper til nyankomne flyktninger er videreført og utvidet. Gjennom omprioriteringer er Kulturskolens satsing på talentutvikling sikret for fremtiden. 10 Kommunen er partner i EU-prosjektet CreArt. Dette gir byens billedkunstnere unike tilbud om økt kompetanse og internasjonale nettverk. Hovedaktiviteten i 2014 har vært et gjestekunstnerprosjekt hvor fire kunstnere fra nettverket bodde og jobbet to måneder i Kristiansand. 28 % av kultursektorens bruttobudsjett er tilskudd som utbetales til store og små eksterne aktører i byens kunst og kulturliv, viktigst av disse er Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, som mottok totalt 33,4 mill kr fra Kristiansand kommune i 2014. 3.3 Klimabyen «Kristiansand er klimanøytral i år 2050 og har et næringsliv som er ledende innen fornybar energi og effektivisering» Bystruktur og transportsystem Framtidens bydel Bjørndalen er godkjent som pilotprosjekt i det nasjonale programmet Framtidens byer. Bydelen skal gjenspeile satsingsområdene i programmet som arealbruk og transport, forbruk og avfall, energi i bygg og klimatilpasning. Husbanken har gitt kompetansemidler til et prosjekt om bygningsintegrerte solceller hvor forskningsinstituttet Teknova har en sentral rolle. Det er innledet samarbeid med UiA, NTNU og Sintef om studentoppgaver og forskningsprosjekt knyttet til bydelen. Entreprenøren Skanska skal utvikle og bygge ut området. Forventet byggestart er i løpet av 2015. Hovedfokus i den nasjonale bymiljøavtale- satsingen er tiltak for å gjøre regionens by-, areal og transportutvikling mer klimavennlig. Arbeid med å utforme søknad for Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen pågår. Tiltak for å nå målene i inneværende belønningsavtale inngår i arbeidet med bymiljøavtalen. Arbeid for å utvikle gode indikatorer for å følge med på om kommunen når klimamålene er i gang. Sykkelekspressvei med miljøskjerm i Narviksbakken og gang-/sykkelvei fra Hannevika til Kartheikrysset ble fullført i 2014. Separert gang- og sykkelvei langs RV 9 GartnerløkkaJørgen Moes gate er påbegynt. Kommunedelplan for sykkelekspressveien, samt detaljregulering av strekningene Vollevannet-Oddemarka og Oddermarka-Elvegata er påbegynt. Det har blitt laget to fagrapporter som grunnlag for å prioritere sykkel- og gangetiltak til bymiljøavtalesøknaden. Fornybar energi og energieffektivisering Kommunen har satt seg klare mål til redusert energibruk i formålsbygg. Energiprogrammet startet i 2007, trinn 2 ble igangsatt i 2011 og trinn 3 i 2014. Det er oppnådd reduksjoner i energiforbruk på trinn 1-3 på 27,6 til 31,3 prosent i 2014. Kommunen har gjennomført to forbildeprosjekter i Framtidens byer, Rådhuskvartalet og Møllestua barnehage. Rådhuskvartalet er gjennomført som lavenergibygg med sterkt fokus på materialbruk, energiløsninger og miljøvennlig transport. Beregninger viser at Rådhuskvartalet i et livsløpsperspektiv, vil ha en reduksjon i klimagassutslipp på totalt 15.000 tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en reduksjon på 53 prosent sammenlignet med referansebygg. Byutvikling og byggevirksomhet, drift og forvaltning I 2014 ble Kristiansand kommunes klimaregnskap for 2013 fremlagt og viste en økning i utslippene fra drift og forvaltning, på ca. 1 %. Arbeid med ny klimaplan for Knutepunktet har oppstart i 2015 og vil bidra til å danne grunnlag for hvordan kommune og region strategisk kan jobbe videre for å redusere utslippene av klimagasser. Et miljøbevisst næringsliv er viktig for klimaarbeidet i regionen, derfor har kommunen i 2014 satt i gang et prosjekt sammen med næringsforeningen for å øke antallet virksomheter med miljøsertifisering. Dette samarbeidet inkluderer også Grønt senter hvor antall arrangementer rettet mot befolkning, næringsliv og organisasjonsliv er økende. I 2014 ble det gjennomført et 30-talls arrangementer om ulike temaer, som involverte mer enn 30 virksomheter og over 2000 deltakere. I 2014 startet også planleggingen av en solcelleinstallasjon ved Grønt Senter. Involvert i prosjektet er Kvadraturen og Tangen videregående skoler. Dette prosjektet har som mål å løfte kompetansen om solenergi i en region hvor vi har både produsenter og leverandører i et marked som er i enorm vekst internasjonalt. 11 Kommunen har jobbet med ny innkjøpsstrategi og fokus på samfunnsansvar, herunder miljø, er poengtert og vil bidra til stadig flere miljøvennlige innkjøp. Fornying av vann- og avløpsnettet generelt og separering av ledningsnettet i Kvadraturen spesielt, er sentrale klimatilpasningstiltak. 600 meter av ledningsnettet i Kvadraturen ble separert i 2014, og fornyelsestakten av spillvannsledningsnettet lå på 0,92 %. Målet er å ligge på ca 1 % fornyelse pr år. Det har vært stort fokus på å redusere overvannsmengdene inn på spillvannsnettet, men dette er tid- og resurskrevende arbeid. 3.4 En kommune i utvikling 3.4.1 Rammebetingelser Kristiansand kommune har hatt en positiv økonomisk utvikling, men ligger under de selvpålagte målene for økonomisk styring. Målet er at kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene, dvs. om lag 110 mill. kr årlig. Resultatet for 2014 ble et korrigert netto driftsresultat på 78,2 mill. kr, opprinnelig budsjett var på -10,9 mill.kr (se hovedtallsanalysen i kapittel 4 for nærmere redegjørelse). I budsjett 2014 var det vedtatt innsparingskrav i sektorene på 15 mill. kr i forhold til 2013. Årsaken til det gode resultatet er i hovedsak netto overskudd i sektorene på 56,7 mill. kr og bedring av netto finans på 8,2 mill. kr. Kommunen fikk på den annen side 13,2 mill. kr i redusert rammetilskudd. Det sentrale disposisjonsfondet bør ifølge vedtatte mål gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. dvs. om lag 110 mill. kr. Det sentrale disposisjonsfondet er pr. 31.12.2014 på 12,4 mill. kr. Dette er lavt og langt unna målsettingen, men sektorene har fondsmidler på 137,3 mill. kr og det er avsatt 7,3 mill. kr på fond for forsikringssaker. Samlet sett er det dermed en brukbar reserve på disposisjonsfond. Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste år økt betydelig. Det er derfor vedtatt en handlingsregel som setter et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs. 5,3 milliarder kr. Kristiansand netto lånegjeld utgjør 5,299 mill. kr, hvilket er en økning på 9,1 mill. kr i forhold til 31.12.2013. Målet om å holde netto lånegjeld under 5,3 milliarder kr. er dermed oppfylt. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 122,9 mill. kr pr. 31.12.2014, mens fondets investeringsfond utgjør 563,2 mill. kr. Bystyret vedtok at avkastningen ut over budsjettert realavkastning avsettes på bufferfond. Det er gjennomført. Fondet er på 30,4 mill. kr pr. 31.12.14. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavvik skal opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Målet er ikke nådd i 2014 ved at underdekningen er på 11,9 mill. kr. Det er imidlertid i tråd med vedtatt HP der det er planlagt å nå målet i 2017. 12 3.4.2 Arbeidsgivervirksomheten Kristiansand kommune skal ha en organisasjon og en kompetanse som møter dagens og fremtidens krav, og et omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Rekruttere og beholde medarbeidere Hovedutfordringer: Stor andel som jobber deltid, 68 % av kvinnene og 34 % av mennene. For stor andel medarbeidere som går for tidlig av med alderspensjon, AFP eller uførepensjon. Ny pensjonsordning kan føre til at folk velger alderspensjon i stedet for å stå i jobb ut over 67 år. Vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i utsatte yrker som blant annet sykepleier, barnehagelærer og ingeniør. Mål i kommuneplanen: Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Tiltak i perioden: Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Utøve en fleksibel arbeidsgiverrolle i henhold til livsfasepolitikken. Livsfaseplanen må gjøres kjent. Tiltakene prioriteres. Vurdere å utvide seniorpakke til å gjelde etter 67 år for å beholde ansatte lengre. Fokus på å beholde og rekruttere til fagområder som vi har vanskeligheter med å rekruttere til. Tabell: Bemanningsoversikt Enheter Sektor Årsverk 2011 2012 Økonomi 3 3 3 Oppvekst 73 75 - Barnehage 28 - Skole 45 - Familie Helse/sosial 2013 2014 Ansatte 2011 2012 2013 2014 2011 3 69,8 70,6 71,6 63,3 69 76 1982 1959 1959 25 25 26 532 503 505 50 44 47 1450 1456 1454 3 2012 2013 2014 79 80 79 69 2185 2349 2325 2334 2584 644 609 615 589 1470 1705 1716 1719 1721 485 230 32 32 7 7 2010 Kultur 7 7 7 6 165 159 151,8 147,8 Teknisk 8 8 7 7 513 504 504 - KE 1 1 1 1 233 223 214 Organisasjon 6 6 7 7 114 112 130 132 101 107 4854 4895 Kommunen 2090 2123 274 3201 3267 3058 281 282 249 190* 472 555 556 550 505 178 263 255 245 203 118 131,7 124 121 128 140 4957 6565 6565 6607 6546 4927 1957 3177 Kilde: Personal- og lønnssystemet. Oppvekst er inkludert Barnehage, Familietjeneste og Skole. Teknisk er inkluder KE. *Kultur har i tillegg ca. 100 ansatte som går på timelister. Tabellen omfatter både faste og midlertidige ansatte. Det er en endring i bemanningen i Helse- og sosial fordi Familietjenesten flyttet fra sektoren over til Oppvekst i 2014. Resultat – «legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger»: Deltidsarbeid er en utfordring for kommunen, spesielt blant kvinner. Det har vært fokus på temaet hos flere av sektorene, men det tar tid å få til endringer. Sektorer har temaet oppe på sine ledermøter og vil legge til rette for ansatte som ønsker høyere stilling eller heltidsstilling. Det er planlagt et heltidsprosjekt i Helse- og sosialsektoren. Siden det ser ut til at mye av deltidsarbeidet er frivillig, satses det også på å motivere medarbeidere til å øke sin stillingsprosent. 13 Tabell: Deltidsstillinger hos kvinner og menn, kommunenivå. Kvinner Menn 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014 Deltid >35 % -99 % 68 % 68 % 68 % 68 % 31 % 34 % 33 % 33 % 100 % (heltid) 32 % 32 % 32 % 32 % 69 % 66 % 67 % 67 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Resultat – «Utøve en fleksibel arbeidsgiverrolle i henhold til livsfasepolitikken. Livsfaseplanen må gjøres kjent. Tiltakene ses på og gjennomføres»: Arbeidet er satt på vent på grunn av igangsatt prosjekt for å se på personalpolitiske virkemidler, herunder stillingsbank og seniorpolitikk. Prosjektet skal ferdigstilles våren 2015. Resultat – «Vurdere å utvide seniorpakke til å gjelde etter 67 år for å beholde ansatte lengre»: Arbeidet er satt på vent på grunn av igangsatt prosjekt for å se på personalpolitiske virkemidler, herunder stillingsbank og seniorpolitikk. Prosjektet skal ferdigstilles våren 2015. Resultat – «Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for medarbeidere i ulike livsfaser ved å informere på sektorenes ledermøter»: Enkelte sektorer og enheter har tatt tak i dette, men det avventes til prosjekt personalpolitiske retningslinjer er ferdig. Tabellen nedenfor viser andel ansatte over 62 år av totalt antall kvinner og menn. Det er liten endring. Det er ikke mulig å se ut fra utviklingen om tiltak som kommunen har for å beholde, har virkning. Sektorene ønsker å beholde denne gruppen lengre i jobb. Prosjekt personalpolitiske virkemidler er opptatt av å finne tiltak som fungerer. Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall kvinner og menn i sektorene Kvinner Sektor Økonomi Oppvekst Barnehage Skole Familietjenester Helse- og sosial Kultur Teknisk KE Organisasjon Kommunen Menn 2011 9% 2% 4% 1% 2012 9% 7% 5% 8% 2013 5% 7% 5% 8% 7% 7% 23 % 0% 14 % 5% 7% 10 % 7% 11 % 13 % 7% 7% 14 % 9% 8% 7% 7% 2014 7% 6,8 % 5% 7,6 % 7% 6,5 % 16,5 % 10,7 % 11,3 % 6% 7% 2011 16 % 0% 0% 0% 2012 16 % 7% 0% 8% 5% 6% 18 % 0% 4% 5% 6% 10 % 12 % 12 % 10 % 5% 2013 2014 8 % 17,7 % 8% 8,1 % 0% 0% 9% 8,8 % 6,8 % 7% 8,1 % 8 % 13,1 % 13 % 14,1 % 14 % 10,3 % 7% 8,2 % 8% 9,6 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Hovedutfordringer: 68 % av kvinnene jobber deltid. Lav andel kvinner i enhetslederstilling (58 %) sett i forhold til andel kvinner totalt i kommunen (77 %). Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen (77 % kvinner), spesielt i barnehage (95 %), grunnskole (73 %), helse- og omsorg (86 %) og teknisk (24 %) Lav andel enhetsledere med etnisk minoritetsbakgrunn. Mål i Kommuneplanen: Jobbe systematisk med likestilling, inkludering og mangfold 14 Tiltak i perioden: Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området. Motivere kvinner til større stillingsprosent. Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne. Tabell: Kjønnsbalanse, kommune og sektornivå Sektor Økonomi Oppvekst Barnehage Skole Helse/sosial Kultur Teknisk KE Organisasjon Kommunen 2011 2012 2013 kvinner menn kvinner menn kvinner menn 68 % 32 % 69 % 31 % 70 % 30 % 78 % 22 % 79 % 21 % 79 % 21 % 94 % 6% 95 % 5% 95 % 5% 72 % 28 % 73 % 27 % 73 % 27 % 87 % 13 % 86 % 14 % 86 % 14 % 55 % 45 % 54 % 46 % 53 % 47 % 24 % 76 % 24 % 76 % 26 % 74 % 56 % 44 % 54 % 46 % 51 % 49 % 63 % 37 % 59 % 41 % 56 % 44 % 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % 2014 kvinner menn 67 % 33 % 79 % 21 % 94 % 6% 73 % 27 % 85 % 15 % 56 % 44 % 36 % 64 % 52 % 48 % 52 % 48 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kommunen er en kjønnsdelt arbeidsplass hvor det er en overvekt av menn i tradisjonelt mannsdominerte yrker, det samme for kvinner og kvinnedominerte yrker. Både i forhold til arbeidsmiljø og tjenestelevering ønsker kommunen å ha en mer balansert fordeling mellom kvinner og menn. I 2014 har det vært arbeidet med å få ferdig strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold i kommunen, samt analysere tall fra deltakelse i prosjekt «Likestilte kommuner». Dette arbeidet er i gang og forslag til plan vil bli sluttbehandlet politisk våren 2015. Den strategiske planen vil være grunnlag for tiltak som innarbeides blant annet i handlingsprogram for 2016 - 2019. Resultat – «Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området»: Den sektorovergripende ressursgruppen for likestilling, inkludering og mangfold har en viktig rolle når det gjelder å øke kompetansen i organisasjonen. Kommunen har vært pilotkommune i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets treårige program «Likestilte kommuner», dette er avsluttet fra departementets side. Prosjektet har gitt overraskende funn, for eksempel når det gjelder tildeling av liggedøgn til eldre menn og kvinner. Dette skal analyseres og vil føre til endringer i tjenesteleveringen, samt at tiltak vil bli innarbeidet i ulike styringsdokumenter. Etter arbeidet med «Fritt Valg», der gutter som hospiterte i barnehager satte fokus på flere sideeffekter av denne jobben, er arbeidet med likestilling videreført med fokus på holdningsarbeid blant personalet i barnehagene. I 2014 har et team bestående av en kvinnelig og en mannlig barnehagelærer fått opplæring og trening i hvordan få i gang refleksjon i personalet. Tabell: Andel kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer 2012 Stilling/utdanning Direktører kvinner 2013 menn kvinner 2014 menn kvinner menn 0% 100 % 17 % 83 % 29 % 71 % Enhetsledere 58 % 42 % 59 % 41 % 61 % 39 % Høyskole/universitet 75 % 25 % 74 % 26 % 83 % 17 % Videregående skole 82 % 18 % 82 % 18 % 86 % 14 % Ufaglærte 82 % 18 % 81 % 19 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. 15 Sammensetning av kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer viser endring, men totalt for hele kommunen er sammensetningen uendret. Sektorene prioriteter temaet og har vært med i arbeidet med å utarbeide strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold. Over tid er målet å få til en jevnere sammensetning mellom kjønnene. Tabell: Gjennomsnitt lønn kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer 2012 Stilling/utdanning kvinner 2013 menn Rådmann/direktører 2014 kvinner menn kvinner menn 994.000 1 029 833 1.103.000 1.107.000 Enhetsledere 618.582 674.815 653.017 709.333 667.662 726.770 Høyskole/universitet 433.349 476.431 438.462 484.082 460.130 502.746 Videregående skole 356.467 358.489 355 365 360 931 371.060 375.640 Ufaglærte 308 266 259 600 312 256 307 024 323.246 315.408 Kilde: Personal- og lønnssystemet Tabellen viser at i toppledergruppa er lønnsnivået tilnærmet likt. For enhetsledere er det en viss forskjell mellom kvinner og menn. Kvinner tjener i snitt ca 92 % av menns lønn og det har vært liten endring i perioden 2012 til 2014. En årsak er at enhetsledernivået omfatter svært ulike enheter med hensyn til kompleksitet, antall ansatte osv. For høyskole/universitetsgruppen er forskjellen mellom kvinner og menn minsket noe fra 2013 til 2014. I gruppen for ansatte med videregående utdanning er det liten forskjell mellom kvinner og menn og liten endring fra 2013 til 2014. I gruppen ufaglærte er trolig forklaringen at kvinnene har lengre ansiennitet enn mennene og derfor får høyere lønn. Resultat – «Motivere kvinner til større stillingsprosent»: Enhetsledere har fokus på dette ved rekrutering til ledige stillinger. For raskere å få bedre resultater vil enkelte sektorer vurdere å igangsette eget prosjekt for å øke heltidsandelen. Resultat – «Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne»: IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har deltatt i kommunens prosjektgruppe for likestilling, inkludering og mangfold og tatt opp hvor viktig integreringsarbeidet er. Arbeid gir trygge rammer, styrker språkferdigheter, tilrettelegger samfunnsdeltakelse, skaper nettverk, tilhørighet og rollemodeller, samt fremmer samhørighet. Kommunen har etablert utprøvingsplasser, men de er foreløpig ikke avsatt til personer med en spesiell etnisk bakgrunn eller funksjonsevne. Personalenheten har i samarbeid med sektorene kartlagt totalt antall og typer utprøvingsplasser i kommunen i 2014. Fremover vil kommunen vurdere å etablere flere praksisplasser i tråd med blant annet mål i IA-avtalen. Kommunen vil også vurdere å se på hvordan man kan utnytte praksisplassene på en best mulig måte for personer med minoritetsbakgrunn, redusert funksjonsevne og andre utsatte grupper. Leder- og kompetanseutvikling Hovedutfordringer: Utfordring å sikre og utvikle kompetanse relatert til arbeidskraftbehovet og eksiterende og nye oppgaver for kommunen. For lite fokus på å utarbeide og følge opp kompetanseplaner i enkelte sektorer/enheter, jfr. MTU 2009 – 2011. Mål i kommuneplanen (sammenfattet): Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer 16 Tiltak i perioden: Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Økt fokus på kompetanseutvikling for alle ansatte. Videreutvikle lederopplæringsprogram. Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i egen organisasjon. Resultat – «Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Økt fokus på kompetanseutvikling for alle ansatte.» Det foreligger ikke et samlet tall på antall enheter som har utarbeidet strategiske kompetanseplaner for 2014. Muntlige tilbakemeldinger fra sektorene tyder på at det har vært arbeidet med temaet i 2014, arbeidet vil fortsette i 2015, og skal etter hvert bli en del av ordinær drift i hver enhet. Resultat – «Videreutvikle lederopplæringsprogram.» Personalenheten har fortsatt arbeidet med å utvikle LOP ved å tenke nye temaer og foredragsholder utfra hvilke utfordringer som preger lederrollene i sektorene/enhetene. Det har vært igangsatt ekstra LOP for mellomledere og programmet som helhet får udelt gode tilbakemeldinger. Det er viktig å tenke videreutvikling og temaet vil fortsatt ha fokus fremover. Resultat – «Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i egen organisasjon.» Flere av sektorene har utviklet et formelt samarbeid med Universitetet i Agder. Dette gjelder spesielt i forhold til yrkesgrupper som kommunen er opptatt av å rekruttere, men også innenfor forskning og næringsliv. Blant annet har kommunen fått godkjent doktorgradsstillinger i samarbeid med universitetet, som vil starte sitt forskningsarbeid i 2015. Helsefremmende arbeidsmiljø Hovedutfordringer: I enkelte deler av kommunen er det for høyt sykefravær. Årsakene til dette er ikke kjent, men det vil bli sett nærmere på. Systematisk HMS-arbeid, egne HMS-rutiner og obligatorisk opplæring av ledere er noe mangelfull. Mål i kommuneplanen: Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Tiltak i perioden: Øke kompetansen hos lederne på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir sykmeldte, herunder bistand fra nærværsgruppen. Utarbeide IA-tiltaksplaner på enhetsnivå for å øke jobbnærværet. Planlegge og gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) 2015 og deretter annet hvert år. Tilrettelegge for å få flere ansatte med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen. Klargjøre flere arbeidsplasser/utprøvingsplasser i hver sektor Gjennomføre systematisk HMS-arbeid, (herunder plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten). Resultat – «Øke kompetansen hos ledere på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir sykmeldte, herunder bistand fra nærværsgruppa. Tilrettelegge for å få flere ansatte med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen. Klargjøre flere arbeidsplasser/utprøvingsplasser i hver sektor» Kommunen har inngått IA-avtale med forpliktelse til å utarbeide IA-handlingsplan. IA avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. 17 Totalt fravær, samt korttid og lang tid på kommunenivå, fordelt på kvinner og menn: Sykefravær i kommunen 2012 2013 Kvinner totalt fravær 9,80 % 9,30 % Korttidsfravær 1,90 % 1,80 % Langtidsfravær 7,90 % 7,50 % Menn totalt fravær 5,40 % 5,50 % Korttidsfravær 1,50 % 1,40 % Langtidsfravær 3,90 % 4,10 % Totalt fravær, alle 8,70 % 8,30 % Korttidsfravær 1,80 % 1,70 % Langtidsfravær 6,90 % 6,60 % 2014 9,08 % 1,70 % 7,38 % 4,43 % 1,28 % 3,15 % 7,90 % 1,60 % 6,30 % Delmål I i IA-avtalen har som mål at fraværet skal ned til 8,1 %. Resultatet viser en nedgang til 7,9 %, noe som er veldig positivt. Tiltak som har vært gjennomført i 2014 har blant annet vært følgende: Nærværsgruppe som har jobbet direkte inn i enhetene med høyest fravær over tid. Forlengelse av ordningen med 50 egenmeldingsdager Inspirasjonsdag Utarbeide IA-handlingsplaner for hver sektor Opplæring i nye sykefraværsrutiner for ledere/tillitsvalgte/verneombud, Prosjekt i barnehage om helsefremmende tiltak, Halvårig orientering om sykefraværsutvikling for politikerne, Rapportering av sektorvis sykefravær og handlingsplan/tiltak i HAMU, Frokostseminar med fokus på helsefremming. Oversikt over fravær fordelt på sektornivå: Totalt fravær 2010 2011 Økonomi 6,6 Oppvekst 7,4 * Barnehage 9,5 10,2 * Skole 6,1 6,4 * Barne- og familietjenester Helse- og sosial 9,9 9,6 Kultur 6,3 6,1 Teknisk u/KE 5,2 5,1 KE 9,2 10,4 Organisasjon 6,6 Kommunen 8,1 8,2 2012 4,6 8 11,2 6,9 2013 3,2 7,9 11,0 6,8 2014 4,5 7,4 11,6 6,2 10,1 7,4 5,4 10,2 5,4 8,7 9,6 5,4 4,2 10,1 5,0 8,3 5,2 9,1 5,9 4,6 10,4 5,4 7,9 Oversikten viser at de to største sektorene Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren har redusert fraværet. For de andre sektorene har samtlige hatt en økning fra 2013 til 2014. Delmål II i IA-avtalen omhandler personer med redusert funksjonsevne, og gjennomførte tiltak i 2014 har blant annet vært: Kartlegging av antall utprøvingsplasser på sektorene, Omfordelingsråd/stillingsbank for omplassering av ansatte med endret arbeidsevne 18 Tabell: Ansatte som har fått nye arbeidsoppgaver i kommunen via Omfordelingsrådet 2012 2013 Helsemessige årsaker 9 11 Økonomiske årsaker 35 18 Andre årsaker 0 1 Totalt 44 30 2014 11 15 1 27 Kilde: Omfordelingsrådet Delmål III i IA-avtalen gjelder avgangsalder. Gjennomførte tiltak i 2014 har vært: Inngåelse av avtale om seniortiltak på de enkelte enheter Fokus på individuell tilrettelegging for seniorer Resultat – «Utarbeide IA-tiltaksplaner på enhetsnivå for å øke jobbnærværet.» Det har ikke vært gjennomført systematisk kartlegging av antall enheter som har utarbeidet IAtiltaksplaner i 2014. Imidlertid har det vært arbeidet med å endre arbeidet innenfor IA. Det har ført til at det er etablert et nytt IA-utvalg med representanter fra samtlige sektorer, hovedverneombudet, personalsjefen og NAV som skal arbeide for et mer systematisk IA-arbeid. Resultat – «Planlegge og gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) 2015 og deretter annet hvert år.» MU har vært gjennomført tidlig i 2015. Denne gang har det vært arbeidet i linje slik at sektorene hadde fullt ansvar for gjennomføring og oppfølging. Samtidig har representanter fra kommunen deltatt inn i KS sitt arbeidet for å utvikle en ny MU som kommunen vil vurdere å benytte neste gang i 2017. Resultat - Gjennomføre systematisk HMS-arbeid, (herunder plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten). Bedriftshelsetjenesten (BHT/HMS) ferdigstilte samarbeidsplan/avtale med Kristiansand kommune i 2014. Den viser hvordan BHT skal jobbe ut mot de ulike sektorene og hvilke områder som skal fokuseres på. Planen skal revideres hvert år. En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr Periodemål 1 Rekruttere og beholde Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger o Kvinner Stolthet over egen arbeidsplass (MU) 2 Mål 2014 41 % 32 % 4,9 43 % Indikator: Balansert kjønnsfordeling mellom kvinner og menn. Andel kvinner. 77 % 76 % Balansert kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i lederstillinger (her enhetsledernivået): Kvinner 59 % Resultat 2014 39 % 32 % 5,0 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold 19 77 % 61 % En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr Periodemål 3 Leder- og kompetanseutvikling Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner. Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU). 4 50 % 4,3 Mål 2014 Resultat 2014 70 % 4,4 - Helsefremmende arbeidsmiljø Kommunen har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt for å få ned sykefraværet. Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). Skår på «Innholdet i jobben» (MU) er økt. Skår på «Organisering av arbeidet» (MU) er økt. Skår på «Helhetsvurdering trivsel» (MU) er økt. 8,3 % 4,9 4,6 4,7 *MTU (Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. 2007, 2009 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. 3.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Kommunikasjon og informasjon til og mellom kommunen og innbyggere Kommunikasjonstjenesten har i 2014 arbeidet med ny kommuneportal som skal lanseres innen mai 2015. Ny kommuneportal skal bidra til bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på innhold, slik at kommunens innbyggere i større grad kan finne svar selv og kan hjelpe seg selv i en kanal som er åpen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Det er inngått rammeavtale for grafiske tjenester, som vil gjøre det enklere å utnytte design som kommunikasjonsverktøy. Det er tilrettelagt for at organisasjonen skal kunne utnytte sosiale medier ved rekruttering og spredning av informasjon. Dette gjør det mulig i større grad å treffe ønskede målgrupper, og er rimeligere kanaler å benytte. Utviklingen viser at det er viktig å henge med i bruk av slike kanaler. Det er gjennomført kursing av ansatte, spesielt i forbindelse med ny kommuneportal, men også skrive- og kommunikasjonskurs. Interne teknologiske effektiviseringstiltak KR-IKT (Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste, tidligere it-tjenesten) ble etablert og operativt som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27, fra 14. mars 2014. Tjenesten består av kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland. KR-IKT skal fremme utvikling av tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester i deltakerkommunene, og skal ivareta deltakerkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. KR-IKT har også vært involvert i den krevende innflyttingen i nytt rådhuskvartal, og hatt ansvar for å gjennomføre flytting fra gammelt til nytt datarom i november 2014. KR-IKT har vært rådgivere sammen med eksterne konsulenter på områdene datanett (fast og trådløst) og har hatt ansvaret for implementeringen av Sharepoint i Kristiansand kommune, samt for gjennomføring av pilot for løsningen SvarUT i Kristiansand kommune i samarbeid med Kemneren og Dokumentsenteret. Videre er det gjennomført en utskifting av trådløst nettverk med nyere teknolog i hele kommunen, og ruting av datanettet er gjennomført etter planen. 20 Servicetorget Servicetorvet gjennomførte en vellykket etablering i Rådhuskvartalet 3. februar 2014 med felles publikumstjenester for de ulike sektorene, og ble samlokalisert med tidligere servicebutikken for Teknisk sektor. Enheten leverer tjenester og saksbehandler i første linje innen følgende områder: teknisk, bevilling, oppvekst, småbåt, kemner, arrangement og turistinformasjon. Fokus har vært på godt samarbeid på tvers med sektorene for å kunne tilby kundene best mulig service og tjenester i 1. linje. Ny telefoniløsning ble innført, blant annet med direkte innvalg og callsenterløsning. Enheten har gjennomført sitt første år som kommunal turistinformasjon med stor suksess. Servicetorvet overtok ansvaret for 17. mai arrangementet og Kulturnatta i 2014. Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv - økt satsing på digitale skjema Arbeidet med ny kommuneportal skal bidra til bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på innhold, slik at kommunens innbyggere i større grad kan finne svar selv og kan hjelpe seg selv. Flere digitale skjema på nett ble integrert med fagsystem og bruker iD-porten i løpet av 2014. SvarUT med elektronisk utsendelse av post i henhold til eForvaltningsforskriftens krav ble tatt i bruk ved hjelp av ny ekspederingsmodul i Public 360. Skyløsning for publisering av offentlig journal fra Public 360 er tatt i bruk. 3.4.4 Egenkontroll I løpet av 2014 ble muligheten for e-handel og den forbedrede kontrollfunksjonen dette innebærer ferdigstilt for hele organisasjonen. Det arbeides bl a med måltall i rapporteringssystemet for å få opp andelen av kjøp på rammeavtaler via e-handel. Bruken er i vekst og økte med 24 % fra 2013 til 2014, men det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke volumet. Det ble høsten 2014 gjennomført en overordnet ROS (risiko og sårbarhetsanalyse) for økonomi området. Rapporten ble presentert tidlig i 2015. Tiltak skal koordineres bla gjennom Innkjøpsstrategien for Innkjøpsområdet. Det er sannsynlig at flere ROS analyser blir gjennomført i de kommende år. 3.4.5 Konsulentbruk På grunn av redusert investeringsnivå har bruken av konsulenttjenester knyttet til prosjektledertjenester for Kristiansand Eiendom vært på et begrenset nivå. Kjøp som er gjort har vært knyttet til behov for spesialkompetanse det ikke er hensiktsmessig å bygge opp internt eller i kommunen for øvrig. Dette gjelder spesialiserte oppgaver innenfor bygg og eiendom. Konsulenttjenester har også vært brukt knyttet til temporære oppgaver som ligger utenfor enhetens kjerneoppgaver og kapasitet. Ved gjennomføring av enkelte oppgaver vil det kunne oppstå motstridende hensyn og faglige vurderinger mellom kommunen og politikere, men også innad i kommunen. I slike tilfeller har det forekommet bruk av eksterne konsulenter for å sikre objektivitet og legitimitet. Enhetens behov for kjøp av juridiske tjenester er blitt redusert da enheten opplever kvalifisert og god bistand fra kommuneadvokaten. I Teknisk sektor har konsulenttjenester vært brukt innen plantjenesten. Det ble i 2014 brukt 3,2 mill. kr til kjøp av eksterne analyser og utredninger her. Posteringer innen konsulenttjenester omfatter også Slamtømming, veilys og systemutvikling innenfor tjenestene vei, vann og avløp. Fra 2013 til 2014 har utgiftene til konsulenttjenester (art 127000) gått ned i barnehage og skole. Økningen i de samlede utgiftene fra 2013 til 2014 skyldes at Barne- og familietjenesten ble innlemmet i Oppvekstsektoren fra og med 2014. Utgiftene til Barne- og familietjenesten gjelder kjøp av lege/tannlegetjenester og språk-/tolketjenester til enslige mindreårige. Økonomisektoren har benyttet konsulentbistand i forbindelse med salg av 49 % av Kino Sør, kjøp av Sør-Arena og til eierskapsarbeid generelt. Det er foretatt en evaluering av bruken av konsulentbistand og det er vurdert som helt nødvendig å kjøpe denne type spisskompetanse i disse sakene. 21 3.4.6 OPS Offentlig-Privat-Samarbeid OPS (offentlig-privat samarbeid) er en måte å organisere og finansiere byggeprosjekter på. Et privat selskap får ved OPS ansvaret for å finansiere, bygge, drifte og vedlikeholde byggeprosjektet for en avtalt periode. Helst minimum 25 år. I Kristiansand kommune er Justvik skole vedtatt gjennomført som et OPS-prosjekt og påbegynt i 2014. Skolen skal bygges på samme tomt som dagens skole. Skolen skal ha plass til 260 barn i 1.-7. trinn. Totalt brutto arealprogram ca. 3400 m2 inklusive 500 m2 gymsal. Eksisterende bygningsmasse skal være tømt for inventar og klart for overtakelse av leverandør juli 2016 og skolen skal stå klar primo 2018. Konkurransegrunnlaget sendes ut i mars 2015. Riktig bruk av OPS vil kunne medføre effektiviseringer, kostnadsbesparelser, innovasjon og kvalitetsheving. Utfordringer for kommunen knyttet til OPS er: Privat finansiering er dyrere. Krevende organisering som krever mye ressurser for tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging. OPS-prosjekter under en viss størrelse ikke er interessant for markedet. Ny organisering som medfører utviklingskostnader. Blant annet er avtalevilkår foreløpig ikke standardisert og det er uavklarte skattemessige og avgiftsmessige problemstillinger knyttet til organiseringen. Risiko knyttet til resultatet over tid. Det er foreløpig ikke erfaring i Norge å trekke på som gjelder OPS over tid. Alle tilsvarende byggeprosjekt som er gjennomført som OPS er for nye til at man har kunnet evaluere OPS i et livsløpsperspektiv. I 2014 er det blitt gjort avtaler med flere ideelle aktører om rusomsorgsplasser. 3.4.7 Samfunnssikkerhet Kommunens beredskapsråd møttes våren 2014. Beredskapsrådet drøftet oppstart av en revisjon av kommunens overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er ikke gjennomført øvelse for overordnet kriseledelse i 2014. Den planlagte øvelsen i 2014 er utsatt til våren 2015. Beredskapshendelser Det oppsto flere hendelser der kommunen måtte samordne ressurser internt eller eksternt i 2014, blant annet: Branntilløp på sykehjem Svikt i mobiltelefonnettet Utfall av GSM-baserte trygghetsalarmer Nasjonal terrortrussel i sommerferien Vannlekkasje med påfølgende evakuering av berørte beboere Uvær med stengt flekkerøytunnel og flom på Sørlandet sykehus Hendelsene ble håndtert ved bruk av gjeldende planverk, og håndteringen er evaluert i alle sakene. Risiko- og sårbarhetsanalyser Kommunens overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse skal revideres innen neste planstrategi skal vedtas. Arbeidet startet opp i 2014. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 2015. Teknisk sektor har i 2014 gjennomgått risikoforhold knyttet til rasfare i kommunen, for alle sine tjenester. Arbeidet medfører at den tidligere avdekkede risikoen vil reduseres. Beredskapsplaner og beredskapsforberedelser Kommunens overordnede plan for krisehåndtering holdes kontinuerlig oppdatert. Etter samling om evakuerte- og pårørendesenter i 2014, er planverket for dette skilt ut som egen plan. Ansvaret for oppfølging er overført til helse- og sosialsektoren. Et tiltakskort for kommunens etablering av et mottakssenter ved større hendelser til sjøs eller i utland, er også utarbeidet. 22 Kommunen har i 2014 etablert en beredskap for å håndtere ebolatilfeller i kommunen, i tråd med sentrale anbefalinger. Sannsynligheten for at hendelser med ebola vil inntreffe i Kristiansand anses som svært lav. Kommunen har også revidert avtalene med to hoteller for samarbeid i en beredskapssituasjon. Det er også utarbeidet rutiner for hvordan følge opp eventuelle fremmedkrigere eller personer som ønsker å delta i kamphandlinger. Rutinen er innarbeidet i kommunens beredskapsplan. En «operativ koordineringsgruppe» er opprettet for å håndtere oppfølging av slik informasjon. Tilsyn Fylkesmannen i Vest-Agder gjennomførte i 2014 tilsyn med kommunens beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeid. Fylkesmannen fant ikke grunnlag for å gi avvik på kommunens oppfyllelse av pliktene etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Fylkesmannen pekte på at kommunen har få nødstrømsaggregat tilgjengelig, og helse- og sosialsektoren har som følge av dette igangsatt et kartleggingsarbeid over nødstrømsbehov som sykehjemmene og andre sårbare tjenester har. Nødnett Omtrent 150 leger og sykepleiere på Kristiansand legevakt har i 2014 fått opplæring i nytt nødnett. Utstyret er mottatt, og legevaktsentralen er bygget om og klargjort for det nye nødnettet. Det nye nødnettet skulle for helsetjenestene settes i drift 30. januar 2015, men Helsedirektoratet nå har utsatt oppstarten på ubestemt tid på grunn av tekniske utfordringer. 23 4. HOVEDTALLSANALYSE 2014 Foto: Svein Tybakken 4.1 Innledning Bykassens regnskap viser for 2014 et positivt netto driftsresultat på 81,9 mill. kr. Det regnskapsmessige resultat viser kr 0. Også i 2013 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0. I dette kapittelet er det enkelte steder henvist til noter. Disse fremgår av selve regnskapet som fremlegges som egen sak. Driftsutgiftene har i 2014 økt mer enn driftsinntektene. Driftsresultatet ble i 2014 bedre enn ventet blant annet som følge av en svært god avkastning på energiverksfondet og samlet betydelige besparelser i sektorene. Avkastningen på energiverksfondet ble 6,6 % i 2014. Meravkastningen på 8,7 mill. kr er avsatt til eget bufferfond. Samlet viser netto finans bedring på 8,2 mill. kr i forhold til budsjettet. 4.2 Driftsregnskapet Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat er positivt med 81,9 mill. kr. Avsetning til fond er gjennomført i henhold til politiske vedtak, bestemmelsene i budsjett og regnskapsforskriftene, særlovgivning, samt etter krav fra bidragsyterne, herunder staten. Enkelte resultatenheter har også forbrukt fond som en del av finansieringen av årets aktiviteter. Etter dette er det et regnskapsmessig resultat på kr 0. Pensjonsutgifter belastes kommuneregnskapet som følge av gjennomsnittsberegninger. Eventuell besparelse skal med virkning fra 2014 belastes fremtidige budsjetter over 7 år. Premieavviket for pensjon ble positivt med 10,3 mill. kr i 2014 medregnet amortisering (utgiftsføring) av tidligere positive premieavvik. Premieavviket isolert viser et positivt avvik på 6,8 mill. kr i forhold til budsjettert beløp. Sektorene har en samlet besparelse på 56,7 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond i sektorregnskapene. Det er betydelige avvik på enkelt sektorer, men det samlede netto avviket på 0,97 % i forhold til brutto driftsutgifter på sektorene, må betegnes som lavt. 25 Driftsregnskapet 2014 Note Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Avvik 2014 212 115 458 322 723 935 1 874 439 198 613 14 234 2 050 437 196 797 423 574 322 979 1 887 608 192 338 11 500 2 048 395 206 372 409 300 715 610 1 760 551 155 904 8 004 2 002 337 15 318 34 748 400 955 -13 169 6 275 2 734 2 042 Eiendomsskatt og andre skatter Sum driftsinntekter 271 183 5 803 278 270 300 5 353 491 266 788 5 524 866 883 449 786 Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjen. i prod. Varer og tjen innkjøpt Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 3 527 629 936 852 653 644 555 192 271 130 -235 099 5 709 348 3 273 270 1 123 675 648 345 318 964 259 055 -193 693 5 429 616 3 370 344 896 245 633 837 499 867 251 511 -221 656 5 430 148 254 359 -186 823 5 300 236 228 12 075 -41 406 279 733 93 929 -76 124 94 718 170 054 173 591 12 229 185 820 143 781 0 143 781 180 208 1 634 181 843 29 810 12 229 42 039 236 452 228 758 3 811 469 021 214 873 228 759 0 443 632 217 601 212 696 4 961 435 258 -21 579 1 -3 811 -25 389 -283 201 271 130 -299 851 259 055 -253 415 251 511 16 650 12 075 81 858 -116 920 92 813 198 778 4 Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og omkostn. Avdrag på lån Sosiale utlån Sum finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger 7 7 4 Netto driftsresultat Netto driftsresultat Bykassens driftsregnskap for 2014 viser et positivt netto driftsresultat på 81,9 mill. kr. Netto driftsresultat viser en bedring på 198,8 mill. kr i forhold til justert budsjett, i hovedsak som følge av besparelser i sektorene som må avsettes til ikke budsjetterte bundne fond, men også som følge av sektorenes overskudd etter avsetningene til bundne fond. 26 Note Beløp i 1000 kr Regnskap 2014 Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Avsatt til dekning av underskudd Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger 12 12 12 12 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Avvik 2014 81 858 -116 920 92 813 198 778 0 64 522 105 539 0 170 061 0 45 422 105 229 0 150 651 0 68 600 120 179 0 188 779 0 19 100 310 0 19 410 1 923 874 140 834 109 161 0 251 918 29 552 3 305 0 33 730 56 321 0 119 513 105 757 0 281 591 -1 049 0 -111 282 -105 856 0 -218 188 0 0 0 0 Regnskapsoverskudd Korrigert netto driftsresultat Beløp i 1000 kr Netto driftsresultat Avsatt til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Momskomp pliktig overføring t.o.m. 2013 Regnskap 2014 81 858 -109 161 105 539 0 Budsjett 2014 -116 920 -3 305 105 229 0 Regnskap 2013 92 813 -105 757 120 179 -54 295 78 235 -14 997 52 939 Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat er i justert budsjett 2014 negativt med 15,0 mill. kr. 27 Netto driftsresultat bør ideelt sett være 1,75 % av driftsinntektene fra år 2014, dvs. ca 101 mill. kr. Momskompensasjonsordningen er endret fra 2014, slik at kompensasjonen knyttet til investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Dette er grunnen til reduksjonen fra 3 % til 1,75 %. Strategien i kommuneplanen sier at det skal tilstrebes en netto resultatgrad på minimum 2 %, dvs. ca 110 mill. kr. Basert på vedtatt handlingsprogram, hvor saldering gjennomføres ved tidligere års reserver, er dette lite sannsynlig i årene fremover. Generelt Økningen av driftsutgiftene fra år til år er betydelig høyere enn gjennomsnittlig prisstigning i perioden. I tabellen benyttes konsumprisindeksen i stedet for kommunal deflator. Driftsutgiftene har i 2014 økt med 0,1 prosentenheter mer enn driftsinntektene. Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør 76 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er lønnsutgifter (62 % av driftsutgiftene). Skatteinntekter Formues- og inntektsskatten i 2014 viser merinntekt i forhold til budsjettet på 2,0 mill. kr og en økning i forhold til 2013 på 2,4 %. Merinntekt eller svikt i formues- og inntektsskatten i forhold til landsgjennomsnittet utjevnes ved inntektsutjevningen i rammetilskuddet. For hele landet utgjør økningen i formues- og inntektsskatten 2,0 % i 2014. Kristiansand kommunes skatteinntekter pr innbygger ligger på 94,5 % av landsgjennomsnittet i 2014. I 2013 var dette tallet 94,7 %. 28 Veksten i eiendomsskatten skyldes volumøkning. Skattesatsen ble redusert fra 6,35 promille i 2013 til 6,3 promille i 2014. Rammetilskuddet Ordningen med løpende inntektsutjevning medfører at en eventuell svikt i skatteinngangen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, kompenseres med 60 % fortløpende i rammetilskuddet. Tilsvarende trekkes kommunene for eventuelle merinntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Kristiansand kommunes skattevekst var lavere enn skatteveksten på landsbasis i 2014 målt pr innbygger. Inntektsutjevningen viser et tillegg på 42,2 mill. kr. I forhold til justert budsjett viser netto rammetilskudd en mindreinntekt på 13,2 mill. kr i 2014. Integreringstilskuddet Integreringstilskuddet viser merinntekt på 25,0 mill. kr i forhold til justert budsjett. I tråd med tidligere praksis er 80 % av beløpet tilført sektorene ved korreksjon av budsjettrammen med 19,9 mill. kr. Momskompensasjonsordningen I 2004 gjennomførte Stortinget en omfattende reform av momskompensasjonsordningen. Kommunens rammetilskudd, inklusiv den tidligere kompensasjonsordningen, medførte et trekk på samlet ca 150 mill. kr. Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i 2014 ca 203,6 mill. kr for bykassa, boligselskapet og parkeringsselskapet. 179,7 mill. kr er inntektsført i bykassa, mens det resterende er inntektsført i de øvrige selskaper. Tall i hele 1000 kr Momskompensasjon Bykassa mvakomp drift Bykassa mvakomp investering Kristiansand Boligselskap KF Kristiansand Parkeringsselskap KF Sum momskompensasjon Beløp 116 317 63 340 16 881 233 196 772 De to foretakene Kristiansand Boligselskap KF og Kristiansand Parkeringsselskap KF beholder i sin helhet all momskompensasjon. Kristiansand Havn KF er kun underlagt ordinære momsregler. Sektorenes drift Det henvises til sektordelen i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Det etterfølgende viser sektorenes andel av driftsutgiftene, samt besparelser og overskridelser i forhold til budsjettrammen for 2014. 29 Sektor Beløp i 1000 kr Økonomi Oppvekst - Barnehage Oppvekst - Barn og familie Helse- og sosial Kultur Teknisk u/Kr. Eiendom Kristiansand Eiendom Organisasjon Oppvekst - Undervisning Sum sektor 1-7 Sektor 9 netto inntekt Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto R-2014 (A) 128 324 18 872 109 452 749 160 87 852 661 309 256 811 84 527 172 284 2 234 343 615 607 1 618 736 253 932 70 938 182 994 547 639 388 345 159 294 317 252 243 270 73 981 159 173 42 650 116 522 1 187 236 220 746 966 489 5 833 870 1 772 808 4 061 063 B-2014 (B) 126 371 13 937 112 434 726 548 62 671 663 877 245 449 63 834 181 615 1 998 299 359 127 1 639 172 248 007 64 373 183 634 514 403 357 678 156 725 295 961 217 003 78 958 147 126 26 652 120 474 1 085 711 104 855 980 856 5 387 875 1 270 130 4 117 745 R-2013 (C) 125 936 15 761 110 175 709 632 91 481 618 151 0 2 355 234 643 755 1 711 479 228 254 51 423 176 831 547 252 373 468 173 784 288 945 222 155 66 790 151 047 33 742 117 305 1 154 555 210 152 944 403 5 560 855 1 641 937 3 918 919 Avvik =(B-A) -1 953 4 935 2 982 -22 612 25 181 2 569 -11 362 20 693 9 331 -236 045 256 480 20 436 -5 924 6 565 640 -33 236 30 666 -2 569 -21 291 26 267 4 977 -12 047 15 999 3 952 -101 525 115 892 14 366 -434 634 481 985 56 682 Netto -4 061 063 -4 117 745 -3 918 919 -56 682 0 0 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd Som det fremgår av ovenstående tabell viser sektorenes drift en samlet besparelse på 56,7 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger som følge av overskudd /underskudd i årsoppgjøret). Det er til dels større positive avvik i enkelte sektorer. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er kr 0 etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond. Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 89,6 mill. kr av overskuddet (100 %) til egne disposisjonsfond og brukt 32,9 mill. kr av tidligere års overskudd. Sektorfondene prisjusteres ikke fra 2011 og kommunens samlede reservefond blir ikke lenger tilført midler fra resultatenhetene i sektorene, jfr bystyresak 179/2011. De enkelte sektorenes avvik vil bli kommentert nærmere i kommunens samlede årsrapport for 2014. I økonomistyringen legger rådmannen opp til at overskridelser skal dekkes inn de påfølgende år og besparelser skal kunne tilbakeføres de aktuelle enheter i fremtidige budsjetter. Vilkårene for dette fremgår av bystyresak 179/2011. 30 I tidligere regnskaper har en målt avvik mot netto budsjett, da det vedtatte budsjettet er et nettobudsjett pr sektor. I årets regnskap er avviket målt mot brutto budsjett, da dette gir et mer korrekt bilde av relative avvik i forhold til sektorenes størrelse. I 2014 er det Oppvekst – Barn og familie med 3,8 % og Organisasjonssektoren med 2,7 % som har de største relative positive avvikene. Eneste sektor med negativt avvik er teknisk sektor med -0,5 %. De øvrige sektorene har avvik på mellom 0,3 % og 2,4 % i forhold til brutto budsjett. 4.3 Investeringer Beløp i 1000 kr Brutto investeringer Regnskap 2011 911 409 Regnskap 2012 727 927 Regnskap 2013 663 969 Regnskap 2014 637 987 Sum driftsinntekter 5 125 224 5 384 600 5 524 866 5 803 278 17,8 % 13,5 % 12,0 % 11,0 % Brutto invest. i % av dr.innt. Investeringsnivået i kommunen er høyt. Egenfinansieringen er lav og resultatet er at lånefinansieringen har økt betydelig. 4.4 Likviditetssituasjonen 2014 har gjennomgående vært preget av akseptabel likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver. Likviditetsreserven har blitt styrket på grunn av oppbygging av frie fond. For å ha god likviditet, bør kontantbeholdningen være minst 1/12 av omsetningen og forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld bør ikke være lavere enn 2 (den er 2,7). Likviditeten i 1. tertial 2015 forventes å være tilstrekkelig. 31 Viktige faktorer for bykassens likviditet er tidspunktet for låneopptak og nivået på bundne fond. Låneopptakene gjennomføres når likviditeten erfaringsmessig er svakest og når pengemarkedet antas å ha en gunstig prising. Dette er gjort for ikke å belaste bykassen med unødvendige rente- og avdragsutgifter, samt for å oppnå bedre rentebetingelser. Disse låneopptakene kan gjennomføres på kort varsel dersom likvidsituasjonen tilsier det. I likviditetsstyringen ses alle kommunale midler under ett og knyttes til det gjennomsnittlige innskuddsvolum i bykassens konsernkontosystem og plasseringer i finansmarkedet. Fleksibiliteten i konsernkontosystemet innebærer at kommunen kan klare seg med en rimelig lav kontantbeholdning og likevel være tilstrekkelig likvid i det daglige. Foliorenten er redusert fra 2,74 % i januar til 1,53 % i desember. Gjennomsnittet for 2014 har vært 2,63 %. Det anbefales foreløpig ikke å treffe tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for likviditeten til tross for at marginene er små. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og driftsutgifter. Eventuell økning i akkumulert premieavvik vil forverre likviditetssituasjonen. Det er derfor mulig man må vurdere tiltak for å unngå for svak likviditet i forbindelse med handlingsprogrammet for 2016-2019. Det anbefales at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, noe som er nedfelt i dagens finansreglement. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige svingninger i rentenivået. 4.5 Bykassens fondsavsetninger Samlede fondsmidler utgjør 1 266,3 mill. kr pr 31.12.2014. I det etterfølgende kommenteres bykassens viktigste fond. Energiverksfondet Energiverksfondet kommenteres særskilt i kapittel 10. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 122,9 mill. kr pr 31.12.2014, mens fondets investeringsfond utgjør 563,2 mill. kr. Anleggsobligasjoner er fra 2014 medregnet i investeringsfondet. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet er på 686,1 mill. kr. Det er i 2014 lagt til prisstigning med 13,9 mill. kr (2,07 %). Kapitalfondet Dette er et ubundet investeringsfond og utgjorde 147,8 mill. kr pr 01.01.2014. Det er netto brukt 86,4 mill. kr til fondet i 2014. Fondets størrelse pr 31.12.2014 er 61,4 mill. kr. Det generelle disposisjonsfondet Fondet er på 12,4 mill. kr pr 31.12.2014. Det vises til kommentarene nedenfor vedr sektorenes egne disposisjonsfond. Disposisjonsfondet til amortisering av premieavvik Fondet er på 183,2 mill. kr pr 31.12.2014. Akkumulert premieavvik er 438,7 mill. kr, slik at underdekningen er 255,5 mill. kr som ved forrige årsskifte. Budsjettert avsetning er 3,5 mill. kr, mens det i regnskapet er avsatt 10,3 mill. kr. Avviket skyldes at premieavviket ble høyere enn budsjettert. Underdekningen er som forutsatt i handlingsprogrammet for 2015-18. 32 Regnskap 2014 -59 298 49 001 -10 296 438 664 183 246 255 418 Beløp i 1000 kr Premieavvik Amortisert Netto Akkumulert premieavvik Fond Akkumulert premieavvik minus fond Regnskap 2013 -60 237 42 978 -17 259 428 367 172 949 255 418 Sektorenes egne disposisjonsfond Disse fondene utgjør 137,3 mill. kr pr 31.12.2014. Fondene har oppstått som følge av at sektorene har anledning til å sette av 90 % av overskudd de enkelte år fram til år 2010. Fra år 2011 avsettes 100 % av overskudd. Alle sektorene har positive disposisjonsfond. Regnskap 2014 Beløp i 1000 kr Disp.fond (overskudd) sektor 1 økonomi Disp.fond (overskudd) sektor 2 barnehage Disp.fond (overskudd) sektor 3 helse og sosial Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultur Disp.fond (overskudd) sektor 5 teknisk Disp.fond (overskudd) sektor 6 organisasjon Disp.fond (overskudd) sektor 7 skole Disp.fond (overskudd) sektor 26 Barne og Familie Sum sektorfond Regnskap 2013 7 843 10 316 33 310 5 294 43 411 7 460 20 309 9 331 6 920 5 771 16 879 9 950 27 562 6 389 5 942 0 137 274 79 413 4.6 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter Kommunens pensjonsforpliktelser er ikke gjenstand for ordinær tilbakebetaling og renteberegning. Derfor fokuseres det på lånegjeld uten pensjon i det etterfølgende. Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 6 616,1 mill. kr pr 31.12.2014, hvilket er en økning på 71,5 mill. kr sammenlignet med 31.12.2013. Økningen skyldes fortsatt høye opptak av lån til investeringer. Løpende avdrag har bidratt til reduksjon av lånegjelden. Netto lånegjeld på 5 299,3 mill. kr er innenfor vedtatt lånetak på 5.300 mill. kr. Beløp i 1000 kr Samlet langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Lånegjeld u/pensjon Lånegjeld knyttet til utlån Grunnlag for kap. VAR Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av lånegjeld u/pensjon Regnskap 2011 11 263 409 5 389 918 5 873 491 443 412 666 855 4 763 224 Regnskap 2012 12 233 827 5 923 591 6 310 237 462 954 722 876 5 124 407 Regnskap 2013 13 012 465 6 467 824 6 544 641 457 769 796 737 5 290 135 Regnskap 2014 13 524 527 6 908 401 6 616 125 438 512 878 287 5 299 326 81,1 % 81,2 % 80,8 % 80,1 % Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet og lån til ordinære kommunale formål. Selvfinansiert virksomhet består av lån til videre utlån og VAR, dvs. vann og avløp, renovasjon mv. Av bykassens lånegjeld uten pensjon (2014) er ca 80 % knyttet til ordinære kommunale formål (netto 33 lånegjeld), som må dekkes av generelle inntekter, mens ca 20 % tilhører selvfinansiert virksomhet. Grunnlaget for beregning av renter innen VAR-området er inntatt i tabellen over. Dette gir et mer reelt bilde av netto lånegjeld enn ved bare å benytte faktiske lån til VAR-området i sammenstillingen. Staten gir tilskudd til renter og avdrag for lån knyttet til utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og skoler, som i ovenstående tabell inngår i kategorien netto lånegjeld. Disse tilskuddene utgjorde 24,3 mill. kr i 2014 noe som tilsvarer full betaling av renter og avdrag på et lån på ca 458 mill. kr (første års renter og avdrag ved serielån forutsatt 30 års nedbetaling og 2,0 % rente). I de senere årene har netto lånegjeld økt betydelig, med påfølgende økte rente- og avdragsutgifter. Gjennomsnittlig nedbetalingstid er ca 27 år når avdrag i investeringsregnskapet knyttet til utlån er holdt utenfor. Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på 91 % av gjeldsporteføljen totalt. Av dette gjelder ca 6 prosentenheter kortsiktige lån vunnet i anbudsrunder i sertifikatmarkedet. Finansieringskilder for øvrig er KLP Kommunekreditt. Verdipapirmarkedet har vært benyttet i løpet av året, men ikke ved årets slutt. Husbanken benyttes når det gjelder lån knyttet til videre utlån. De fleste lån i gjeldsporteføljen har flytende rente, men det benyttes også fast rente. Rentenivået varierer mellom 1,5 % og 5,2 %, avhengig av låneform og rentebindinger. Lånegjelden er rentesikret med 3.634 mill. kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid. Rentebytteavtaler og lån med fast rente sørger til sammen for at 59,1 % av gjeldsporteføljen har lang rentebinding (binding utover ett år). Andelen kort rentebinding (binding under ett år), er dermed 40,9 %. Medregnet rentesikring er gjennomsnittlig rentesats for gjeldsporteføljen 3,3 % ved utgangen av året. 34 5. KOSTRA – SAMMENLIGNINGER AV ENKELTE NØKKELTALL I STORE BYER Foto: Anders Martinsen fotografer I 2014 hadde ASSS-kommunene et gjennomsnittlig netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntektene (netto resultatgrad) på 0,8 %. I 2013 lå gjennomsnittet på 2,7 %. Dette er en stor nedgang og det må tas forbehold om feil i tallene. Gjelder for alle diagrammer: Snitt andre (alle ekskl. KRS) = gjennomsnittet av kommunene i oversikten minus Kristiansand. Diagrammene tar utgangspunkt i foreløpige kostratall pr. 15. mars. 2015. 5.1 Netto driftsresultat Kristiansand kommune hadde et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,4 % i 2014 mens det i 2013 var på 1,7 %. Resultatet i 2014 var svakere enn i 2013, men vesentlig bedre enn opprinnelig budsjett for 2014. Dette skyldes i hovedsak gode resultater i sektorene med samlet overskudd på 56,7mill. kr og netto finans på 8,2 mill. kr. Kristiansand har et høyere resultat enn snittet for de andre kommunene (0,8 %). Drammen har høyest resultat på 2,8 %, mens Stavanger og Tromsø har lavest netto driftsresultat i 2014 på hhv -1,3 % og -1,7 %. 36 5.2 Frie inntekter per innbygger Kristiansand hadde i 2014 frie inntekter per innbygger på 44 884 kr. Dette er noe lavere enn de øvrige kommunene som i snitt hadde 46 572 kr. Kristiansand har en vekst på 2,6 % fra 2013 til 2014 mens snittet lå på 2,3 %. 37 5.3 Netto utgifter per innbygger I 2014 hadde kun Fredrikstad, Sandnes og Trondheim lavere netto utgifter per innbygger enn Kristiansand. Stavanger og Bærum hadde høyest netto driftsutgifter pr. innbygger med hhv 52 767 kr og 53 219 kr. Kristiansand hadde 48 715 kr mot snittet på 49 409 kr pr. innbygger. Dette er en endring fra tidligere år der Kristiansand som regel har hatt høyere utgifter enn snittet av de andre kommunene. Veksten i netto utgifter i Kristiansand fra 2013 til 2014 var på 1,4 % mot et snitt for de andre 8 store kommunene på 3,3 %. Dette er en nedgang i forhold til veksten fra 2012 til 2013 (snitt på 4,2 %). Bærum hadde høyest vekst i utgiftene på 5,7 %. 38 5.4 Kort om de største tjenestene 5.4.1 Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg Kristiansand hadde i 2014 et utgiftsnivå til pleie og omsorgstjenesten per innbygger på 12 633 kr, som er under snittet for de andre kommunene (14 644 kr). Kristiansand hadde en vekst i utgiftene på 0,6 % mot snittet for de andre kommunene på 4,5 %. Det er for øvrig satt ned et storbyprosjekt som skal prøve å finne forklaringer til hvorfor Kristiansand har så lave kostnader til pleie- og omsorg. 5.4.2 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Kristiansand hadde i 2014 nest høyeste netto utgifter per innbygger til grunnskole på 95 878 kr. Tromsø hadde høyest utgift med 99 161 kr og snittet for de andre kommunene var på 93 064 kr. Tromsø og Kristiansand hadde også høyeste netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole i 2013. 39 Kristiansand og Sandnes hadde lavest vekst fra 2013 til 2014 med hhv 0,3 % og -2,3 %. Snittet for de andre kommunene var på 2 % (inkludert Sandnes). 5.5 Oppsummering Kristiansand har fortsatt relativt lave netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg, det er kun Sandnes som ligger lavere. Kristiansand hadde lavest vekst i utgiftene på 0,6 % mot snittet på 4,5 %. Kristiansand hadde en netto driftsutgift per innbygger til barneverntjenesten på 6 781 kr i 2014. Dette er mindre enn snittet på 7 949 kr. Det er kun Sandnes og Bærum som hadde lavere utgifter enn Kristiansand. Kristiansand hadde lavest vekst i utgiftene med 2,1 % fra 2013 til 2014 mot snittet på hele 9,3 %. Innen sosialtjenesten hadde Kristiansand en netto driftsutgift per innbygger 3 791 kr i 2014. Dette er over enn snittet på 3 577 kr. Kristiansand hadde en utgiftsvekst per innbygger på hele 10,9 % fra 2013 til 2014 mot et snitt på 2,3 %. Dette var størst vekst av alle kommunene. Det er bare Sandes, Bærum og Tromsø som har lavere utgiftsnivå enn Kristiansand, men Tromsø hadde nest høyest vekst med 10,4 %. Kristiansand her hatt et høyt investeringsnivå med påfølgende stor avdragsbelastning. Kristiansand har en netto lånegjeld per innbygger per 65 441 kr. Kun Trondheim har høyere lånegjeld per innbygger med 69 021 kr. Veksten i lånegjelda fra 2013 til 2014 var på 5,2 % mot veksten fra 2012 til 2013 på 3,5 %. Snittet for alle de andre kommunene er på 1,4 %. Kristiansand kommune har lavere frie inntekter enn gjennomsnittet av de øvrige kommunene, men har noe høyere vekst enn snittet. Kommunen har lavere netto driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet og har også lavere vekst. Dette er en positiv utvikling fra tidligere år, der Kristiansand både har hatt høyere utgifter enn snittet og høyere vekst fra året før. 40 6. RAPPORTERING FRA SEKTORENE 6.1 OPPVEKSTSEKTOREN Foto: Anders Martinsen fotografer Innledning Oppvekstsektoren gikk samlet sett med et overskudd på 26,3 mill kr (1,4 % av årsbudsjettet) fordelt med 14,4 mill kr på skole, 2,6 mill kr på barnehage og 9,3 mill. kr på Barne- og familietjenesten. Oppvekstsektoren har et samlet disposisjonsfond på 39,9 mill. kr. Disposisjonsfondet fordeler seg med 20,3 mill. kr på skole, 10,3 mill. kr på barnehage og 9,3 mill. kr på Barne- og familietjenesten. En av årsakene til overskuddet er at sektoren i desember fikk overført en andel av kommunens integreringstilskudd på 8,5 mill kr. I tillegg har skolene nedbetalt negativt disposisjonsfond som i 2013 var på 6,2 mill kr. Integreringstilskuddet avsettes på sentrale ansvarssteder for dekke de økte utgiftene som vil komme på henholdsvis barnehage, skole, barnevern grunnskole-/introduksjonsprogram for voksne i 2015 og årene framover. Disposisjonsfondet til Barn- og familietjenestene er i realiteten bundet opp til å dekke utgifter til drift av aktivitetstilbudet for enslige mindreårige og formålene integreringstilskuddet er ment å dekke. Sentralt disposisjonsfond i sektoren, fratrukket integreringstilskudd og forpliktelsene ved å drive aktivitetstilbudet for enslige mindreårige, er ca 13,6 mill kr. Enhetenes samlede disposisjonsfond er ca 12,4 mill kr (5,5 mill kr barnehage, 6,9 mill kr skoleenheter) Sykefraværsnivået i barnehage er for høyt og økte fra 11 % i 2013 til 11,8 % i 2014. Også i enkelte tjenester for barn og familie er fraværet for høyt. Andel elever som ikke har hatt utbytte av ordinær opplæring og har vedtak om spesialundervisning er igjen redusert noe fra 6,9 til 6,7 %. Dette er en positiv utvikling i tråd med ønsket om å skape et mer inkluderende læringsmiljø. Det er imidlertid fortsatt en alt for høy andel av elevene på ungdomstrinnet, særlig gutter, som mottar spesialundervisning. Sektorens store satsing på inkluderende læringsmiljø (FLiK) er hovedfokus i sektoren. 2014 har vært et implementeringsår der arbeidet på den enkelte enhet, men veiledning og oppfølging, har vært hovedaktiviteten. De faglige resultatene er omtrent på nivå med 2013, der kommunen hadde fremgang. Men faglige mål som er satt er enda ikke nådd. Disse forholdene blir belyst grundig i Kvalitets- og Utviklingsmeldingen som legges fram for Bystyret til høsten. Tjenester for barn og familie ble i 2014 vedtatt overført til Oppvekstsektoren. Prosessen med å innpasse tjenestene i sektoren har vært svært god og det er allerede oppnådd gode resultater i forhold til mer helhetlig innsats og tenkning rundt det enkelte barn. Viktige hendelser: Implementeringsfase i FLiK-satsingen Tjenester for Barn- og familie overført til Oppvekstsektoren Utredninger nytt leksehjelptilbud, permisjonsreglementet for elever og retningslinjer for skoleturer Administrativ sammenslåing av Åsane og Vågsbygd skoler Utredning om felles barneverntjeneste i 5 knutepunktkommuner 60 lærere startet på videreutdanning Internasjonal skole ferdigstilt med kapasitet til ca 150 elever Oppstart bygging av Fagerholt skole. Midlertidige løsninger tatt i bruk Valgfag på ungdomstrinnet innført på alle trinn Kinesisk som fremmedspråk innført på 8. trinn Vedtak om utbygging av Justvik skole som Offentlig-Privat samarbeid (OPS) Samlokalisering av Pedagogisk senter og pedagogisk støtteenhet med Oppvekstdirektørens stab i Rådhuskvartalet Nasjonal kontantstøtte økt for barn fra 13-19 måneder Opptrapping av finansieringsplikt for private barnehager fra 96 % til 98 % Solkollen barnehage Flekkerøy åpnet 43 6.1.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Mangfold Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og Barneskolen Status 2013 Indikator: %-andel menn i barnehager %-andel menn i SFO %-andel menn i barneskole 2 Mål 2014 Resultat 2014 5,25 % 13,6 % 22,7 % 7% 15 % 27 % 5,6 % 14,5 % 23,2 % 11,2 % 6,9 % 9,5 % 6,5 % 4,7 4,7 4,8** 4,8** 11,8 % 6,3 % 10,1 % 4,9* 4,8* Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk barnehage Sykefravær i % av årsverk skole Sykefravær i % av årsverk familietjenester Snitt MU barnehage Snitt MU skole Kilde: Årsrapport 2013 og Corporater. MU gjennomføres annet hvert år; 2009, 2011 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. *Tall fra MU er fra 2015. **Mål for MU 2014 gjelder 2015 Kommentar: Det er en svak økning av andelen menn i barnehage, SFO og barneskole, men nivået er ikke tilfredsstillende. Sektoren vil komme med en sak på bakgrunn av bystyrets vedtak om en strategi for å øke andelen menn. Sykefraværet i barnehage og deler av Barn- og familietjenestene er for høyt. Det starter nå et systematisk oppfølgingsarbeid i forhold til den andelen (ca. 15 %) som står for den største delen (ca 80%) av sykefraværet. Tilsvarende arbeid har gitt svært gode resultater i Kristiansand Eiendom. Det er høy medarbeidertilfredshet i sektoren, men noen få enheter har lav skåre og vil bli fulgt opp spesielt. Rekruttere og beholde medarbeidere Bemanning i sektoren Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte menn Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover 2012 50 17 1456 1022 1716 1249 467 893 769 192 139 Skole 2013 43 17 1454 1019 1719 1253 466 888 776 138 97 Barnehage 2014 42 20 1470 1030 1721 1254 467 761 675 136 95 2012 25 25 503 478 609 577 32 324 309 27 27 2013 25 25 505 476 615 583 32 318 311 29 29 2014 25 25 485 455 589 556 33 299 291 27 27 Familietjenester 2014 2 2 230 190 274 230 44 156 136 19 16 Kilde: Årsrapporter og Personal- og lønnssystemet. Kommentar deltid: Tallene for skole fra 2012 og 2013 er ikke riktige da ansatte i «kombinasjonsstillinger», for eksempel skole/sfo ble regnet som deltid selv om samlet stilling for den ansatte er 100 %. Dette forholdet er korrigert i 2014. Antall enheter skole redusert pga. sammenslåing av Vågsbygd og Åsane. 44 Likestilling, inkludering og mangfold Tabell: Kjønnsbalanse, Oppvekstsektoren Oppvekst Barnehage Skole Familietjenester 2012 kvinner 79 % 95 % 73 % menn 21 % 5% 27 % 2013 kvinner 79 % 95 % 73 % menn 21 % 5% 27 % 2014 kvinner 79 % 94 % 73 % 84 % menn 21 % 6% 27 % 16 % 2014 kvinner menn Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kommentar: Andelen menn/kvinner er stabil. Andelen menn, særlig i barnehage, er for lav. Tabell: Kjønnsbalanse i Barnehager på stillings- og utdanningsnivå Barnehager 2012 2013 kvinner menn kvinner Enhetsledere menn 25 0 25 0 25 0 Høyskole/universitet 226 9 223 9 217 12 Videregående skole 197 12 199 10 199 11 Ufaglærte 124 10 130 12 114 10 Totalt 572 31 576 31 556 33 Kilde: Personal- og lønnssystemet. Tabell: Kjønnsbalanse i Skoler på stillings- og utdanningsnivå Skoler 2012 2013 kvinner menn kvinner Enhetsledere menn 2014 kvinner menn 21 28 17 26 20 22 Høyskole/universitet 898 377 884 375 903 382 Videregående skole 240 39 247 43 247 45 88 24 90 18 82 14 1247 468 1238 462 1252 464 Ufaglærte Totalt Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kommentar: Antall lærere har økt, det er reduksjon i antall fagarbeidere/assistenter. Tabell: Kjønnsbalanse i Barn- og Familietjenester på stillings- og utdanningsnivå Familietjenester 2012 2013 2014 kvinner menn kvinner menn kvinner Enhetsledere (tjenesteledere) 2 menn 0 Høyskole/universitet 170 30 Videregående skole 48 7 Ufaglærte 10 6 0 0 230 44 Ikke registrert utd.nivå. Totalt Kilde: Personal- og lønnssystemet Kommentar: På grunn av omorganisering foreligger ikke tall fra foregående år. 45 Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Barnehager Barnehager 2012 kvinner menn 2013 kvinner menn 2014 kvinner menn Enhetsledere 568.800 0 597.333 0 605.077 0 Høyskole/universitet 406.033 406.000 410.372 406.889 437.514 423.692 Videregående skole 351.213 345.333 354.457 345.500 372.724 364.200 Ufaglærte 320.825 286.800 325.008 294.833 336.419 298.520 Kilde: Personal- og lønnssystemet Lønnsforskjeller vil i hovedsak gjenspeile forskjeller i ansiennitet. Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Skoler. Skoler 2012 kvinner menn 2013 kvinner menn 2014 kvinner menn Enhetsledere 643.190 645.107 683.300 683.400 702.650 703.900 Høyskole/universitet 455.168 464.037 462.577 470.752 483.875 495.026 Videregående skole 354.311 344.293 356.324 343.302 370.343 357.773 Ufaglærte 329.466 295.333 331.956 299.556 341.939 308.293 Kilde: Personal- og lønnssystemet Lønnsforskjeller gjenspeiler i all hovedsak forskjeller i ansiennitet og lønnsgivende kompetanse. Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Familietjenester. Familietjenester 2012 kvinner menn 2013 kvinner menn 2014 kvinner menn Enhetsledere 673.000 Høyskole/universitet 453.941 486.787 Videregående skole 377.504 335.929 Ufaglærte 341.800 317.975 Kilde: Personal- og lønnssystemet Lønnsforskjeller gjenspeiler i all hovedsak forskjeller i ansiennitet og lønnsgivende kompetanse. Tabell: Sykefravær Barnehager korttid og langtid fordelt på kvinner og menn. Sykefravær Status Status 2013 Status 2014 2012 B.hage Skole B.hage Skole Familie Kvinner totalt fravær 9,1 % 11,1 % 7,4 % 11,9 % 7,4 % 10 % • Korttidsfravær 1,8 % 2,2 % 1,6 % 2,2 % 1,5 % 1,9 % • Langtidsfravær 7,3 % 8,7 % 5,8 % 9,7 % 5,9 % 8,1 % Menn totalt fravær • Korttidsfravær • Langtidsfravær 4,3 % 1,4 % 2,9 % 8,9 % 3,2 % 5,7 % 5,3 % 1,1 % 4,2 % 9,3 % 2,8 % 6,5 % 3,5 % 1,1 % 2,4 % 10,7 % 1,3 % 9,4 % Totalt fravær, alle • Korttidsfravær • Langtidsfravær 7,9 % 1,7 % 6,2 % 11 % 2,3 % 8,7 % 6,8 % 1,5 % 5,3 % 11,8 % 2,3 % 9,5 % 6,3 % 1,4 % 4,9 % 10,1 % 1,8 % 8,3 % Kilde: HRM Visma fraværsrapport 46 Nedgangen i sykefravær i skole skyldes at langtidsfraværet blant menn er redusert med 1,8 %. Økningen i sykefravær i barnehage skyldes økt langtidsfravær. Forskjeller i fravær mellom kvinner og menn er store i skole. Dispensasjoner fra utdanningskravet Bestemmelser om barnehagens bemanning er gitt i lov om barnehager og forskrift om pedagogisk bemanning, og skal sikre barnehagen som pedagogisk virksomhet. Stor øking i antall barnehageplasser har medført utfordringer i å rekruttere nok førskolelærere til barnehagene. Faste stillinger er forholdsvis enkle å bemanne, mens ved utlysning av vikariater skjer det av og til at det ikke er kvalifiserte søkere. Når det søkes dispensasjon, skal kompetansen til den det søkes dispensasjon for vurderes. Kompetansen til de som har fått dispensasjon er svært varierende, fra svært lang praksis i barnehage til pedagoger uten fullført utdanning og som mangler videreutdanning i pedagogikk for småbarn. I 2014 ble det totalt innvilget følgende dispensasjoner(tall fra 2013 i parentes): 4 i kommunale barnehager (6) 12 i private barnehager (9) 4 i private familiebarnehager (1) 1 i privat åpen barnehage (0) Dispensasjonene er av ulik varighet, fra et par uker til inntil et år. Det er ikke innvilget noen varige dispensasjoner fra utdanningskravet i kommunen. Dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning. I henhold til forskrift om pedagogisk bemanning § 1 skal det være minimum en pedagogisk leder pr 14/18 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr 7/9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra forskriften for inntil 1 år av gangen når særlige hensyn tilsier det. I 2014 ble det innvilget følgende dispensasjoner (tall fra 2013 i parantes): 3 i kommunale barnehager (2) 14 i private barnehager (6) Andel lærere og fagutdannede I grunnskolen i Kristiansand blir 99,8% av undervisningstimene utført av lærere med godkjent utdanning. På landsbasis er andelen 96,6%. Andel fagarbeiderårsverk i forhold til assistentårsverk er også svært høy: Skole: 87 % Barnehage: 67 % 47 6.1.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 15 12 12 12 2 2 2 4 100 100 Internasjonal skole bidrar til rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft.** Indikator: Antall elever i primær-målgruppen (jfr opptaksreglementet) 3 Resultat Barnehager og skoler har gjennom prosjektet Næringsnær barnehage og skole tatt i bruk entreprenørielle metoder til en mer praktisk, variert og relevant utdanning i samarbeid med lokale bedrifter og utdanningsaktører. * Indikator: Antall grunnskoleenheter som gjennomfører årlig minst ett av Ungt Entreprenørskaps opplæringsprogrammer med minst 50 elever. Antall ungdomsskoler som gjennomfører Gründercamp for ett trinn i samarbeid med lokale bedrifter. Antall ungdomskoler som bruker entreprenørskapsmetodene som integrert del av opplæringen. Antall barnehager som gjennomfører årlig minst ett av Ungt entreprenørskaps opplæringsprogrammer. 2 Mål 2014 Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres voksne innvandrere til arbeid eller kvalifiserende utdanning. Resultat: Andelen som etter endt introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning har sunket fra å ligge på mellom 50-55% til ca 35% i 2014. Utviklingen er bekymringsfull og vil bli fulgt opp med tiltak. En av årsakene er at en stadig større andel har svaært mangelfull skolebakgrunn fra hjemlandet. * Kristiansand kommune er drivkraften Knutepunktsatsingen kalt STYRKE. Dette innebærer økt fokus på og styrking av opplæringen innenfor områdene: Språk, Teknologi, Yrkeskunnskap, Realfag, Kompetanse og E- for entreprenørskap som skal være driveren og limet i satsingen. Barnehage og skole skal knyttes nærmere næringslivet og samfunnet for øvrig. Satsingen skal gjøre at barnehage og skole kan legge til rette for en mer praktisk, relevant og variert opplæring og utdanning. Opplæringen og utdanningen skal forberede de unge på det samfunns- og arbeidslivet som venter dem når de skal ut i jobb etter endt skolegang; et arbeidsliv vi i dag ikke med sikkerhet kan si hvordan vil være. Det har vært drevet et aktiv forankringsarbeid ute i kommunene i knutepunktet siden mai 2014 for å avklare engasjement og ambisjonsnivå for prosjektet. I arbeidet har man hele tiden sett prosjektet opp mot fasene som satsningene på «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk analyse» og «FLiK» står i. Dette har ført til en avventende holdning til prosjektet. Det har samtidig vært utskiftninger av 3 av 7 oppvekstsjefer i perioden juni til desember som har påvirket avklaringsprosessene. ** Nytt skolebygg ved Kristiansand International School (KIS), med kapasitet til 150 elever, ble tatt i bruk ved skolestart. 48 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Mål 2014 Resultat Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer grunnleggende ferdigheter Indikatorer: Lesing Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn %vis andel delprøver under kritisk grense 10 17,1 Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2012: Krs 72,7, snitt nasjonalt 72,4) 2 0,7 Nasjonale Prøver - lesing 8.trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2012 Krs 70,0, snitt nasjonalt 71,9). 0 -1,1 10 9 Regne Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2012: Krs 70,0, snitt nasjonalt 74,4) 0 0,2 Nasjonale Prøver - regning 8.trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2012 Krs 71,0, snitt nasjonalt 72,1). 1 1,1 Nasjonale Prøver - regning 9.trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenliknet med gjennomføring 8.trinn året før. 8 6,8 Digitale ferdigheter Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i pedagogisk sammenheng * 10 25 Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett 20 25 Nasjonale Prøver - lesing 9.trinn, %andel flere elever på mestringsnivå 3,4 og 5 sammenliknet med gjennomføring 8.trinn året før. Kartleggingsprøve digital kompetanse på 4. trinn % andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver 16 *Andelen under kritisk grense på leseprøve i første trinn er bekymringsfull og vil bli fulgt opp mot den enkelte skole. Det arbeides med system for å kunne tilbakeføre resultater til barnehagene elevene kommer fra. **Det er noe framgang på enkelte av de nasjonale prøvene, men målene nås ikke helt. *** Oppvekstsektoren har gjort flere grep for digitalt løft i barnehagen. Bl.a. har 5 barnehager deltatt i et prosjekt hvor nettbrett som verktøy for lek og læring har stått sentralt. Erfaringene fra prosjektet har vært så gode at mange av barnehagene har gått til innkjøp av nettbrett og har utnyttet kompetansen opparbeidet av prosjektbarnehagene. Alle barnehagene har lagt til rette for trådløst nett i relevante arealer. Barnehagene har fått inn pedagogisk bruk av IKT i sine årsplaner og egen nettverksgruppe med fokus på IKT i barnehagen er opprettet. 49 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 2 Mål 2014 Resultat Tidlig innsats – kommunen har velfungerende samhandling og tjenlig støtteapparat overfor barn og unge Indikator: Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer på enhetsnivå er etablert og fungerer (antall nye arenaer ikke avklart, mål ut fra anslag) 40 3* 3 Tidlig innsats – Barnehager og skoler gir riktig hjelp til rett tid Ta opp uroen og andre tverrfaglige kompetansetiltak gjennomføres i barnehager, skoler og i øvrige tjenester for barn og unge etter en nærmere plan. 4 Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en inkluderende praksis som bidrar til: - Økt faglig og sosialt læringsutbytte - Færre segregerte tiltak/mindre omfang av spesialundervisning - Redusert mobbing Indikatorer inkludering: - %andel av elevene totalt som får spesialundervisning - %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning 6,5 6,7 9 9,9 Indikatorer læringsmiljø (elevundersøkelsen): Trivsel (nasjonalt 89,5): %-andel elever som trives godt på skolen 92 92,5 Mobbing (nasjonalt 2,4): %-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka 3,5 2,8 Utfordringer (nasjonalt 80,9): %-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag 81 79,4 Tilpasning (nasjonalt 53,9) %-andel elever som opplever at de får tilpasset opplæring i mange eller de fleste fag 60 59,5 Faglige tilbakemeldinger (nasjonalt 49,2): %-andel elever som oppgir at lærerne forteller hva du må gjøre for å bli bedre i fagene 54 57,3 * Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer lokalisert til Familien Hus er etablert. 50 Byen det er godt å leve i Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 5 6 Resultat Minoritetsspråklige voksne og barn har gode norskkunnskaper og rekrutteres til barnehage* Indikator: Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. (Kostra indikator) 75 69,3 Prosentvis andel delprøver på eller under bekymringsgrensen for minoritetsspråklige elever, lesekartlegging 2. trinn (Nivå alle elever i Kristiansand: 11,8) 24 29 %-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 muntlig 93 %-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 skriftlig 65 %-andel voksne som består godkjente norskprøve 3 muntlig 90 %-andel voksne som består godkjente norskprøver 3 skriftlig 65 Ingen tilgjengelige resultater** Tilfredshet med barnehagetjenesten opprettholdes i kommunale barnehager (Tilfredshetsundersøkelse gjennomføres hvert tredje år) Indikator: Opplevd tilfredshet – kommunale barnehager (status 2010 - Score 1-6 - (private barnehager 5,3) 7 Mål 2014 5,3 5,3*** Tjenester for barn og unge implementeres i Oppvekstsektoren i tråd med Bystyrevedtak og arbeidsmiljømessige risikoforhold avdekket i ROS-analyse elimineres. Resultat: Gjennomført i tråd med vedtak, og tiltaksbeskrivelser jfr. ROS-analysen.**** 8 FLiK-prosjektet gjennomføres i henhold til prosjektplan/direktiv Resultat: Prosjektet er i rute i henhold til prosjektplan – Opplæring av ledere, gruppeledere, personell og veiledere er gjennomført i tråd med planen. Prosjektet er inne i implementeringsfasen for systematisk pedagogisk analyse, der kunnskapsutvikling for personalet på alle enheter pågår. Skolene har prioritert mål og, med oppfølging fra sektoren, valgt strategier for måloppnåelse. * Det faktum at andel minoritetsspråklige barn i barnehage synker, samt den store andelen delprøver på eller under bekymringsgrensen ved lesekartlegging 2.trinn (der ulike nivå i språket blir kartlagt) gir grunn til bekymring. ** Grunnet endring i prøveformat foreligger det ingen resultater å kunne presentere. Alle voksne skal gå opp til en obligatorisk norskprøve som måler både muntlig og skriftlig ferdigheter i norsk. Vurderingsskalaen går fra under A1 nivå, A1, A2,B1,B2, hvor B2 er høyest. Skalaen er basert på det felles europeiske rammeverk for inndeling av språknivå. Voksne innvandrere skal også gjennomføre 50 timer samfunnsfag, fortrinnsvis på morsmålet. Opplæringen avsluttes med en obligatorisk avsluttende prøve. Regjeringen har hatt ute et høringsforslag til en lovendring i statsborgerloven der det skal innføres krav om at søkere må bestå den obligatoriske samfunnsfagprøven for å søke om norsk statsborgerskap. I tillegg foreslår regjeringen at de samme søkerne må beherske et minimum av muntlig norsk, satt til A2-nivå, som dokumenteres ved resultat av obligatorisk avsluttende prøve i norsk muntlig. *** Ikke gjennomført siden 2010 pga. T1-kartlegging. ****Familiens hus, samt nye tverrfaglige samhandlingsarenaer er etablert. Tiltaksplan for imøtekommelse av behovet for å avklare forventninger, ansvar og roller samt sikre at tjenestene er kjent med krav til de ulike tjenester i lovverket er iverksatt. Konferansedagen «Våre barn felles ansvar» ble gjennomført 27.11.14. Hovedtema for dagen var: Tverrfaglig samarbeid i lys eller lys av taushetsplikten? 51 Klimabyen Status 2013 Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Mål 2014 Resultat Energiforbruket i barnehagene og skolene er redusert Indikator: Forbruk i antall KWFH/m2/år temperaturkorrigert. Barnehage (status 2010) 188 167 135 Skole (status 2006, 146 Kwh/m2/år, status 2010, 119 Kwh/m2/år) 119 109 99 Energiprogrammet er en suksess, men det er visse utfordringer ved enkelte skoler med hensyn til komfortabel temperatur. En utførlig resultatvurdering gis i egen kvalitetsmelding som vil bli fremlagt for Bystyret til høsten. 6.1.3 Sektorens totale netto- og brutto driftsramme Oppvekstsektoren – samlet Tall i 1000 kr Ramme Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Skole 966 489 980 856 14 366 Barnehage 661 309 663 877 2 569 Barne – og familietjenesten 172 284 181 615 9 331 1 800 082 1 826 348 26 266 Netto resultat 6.1.3.1 Barnehagetjenestene Driftsregnskap 2014 – netto og brutto: Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Sektor Budsjett 2014 Avvik Brutto 749 160 726 548 - 22 612 Inntekter - 87 852 - 62 671 25 181 Totalt 661 309 663 877 2 569 Driftsmessige regnskapsresultat for 2014 viste et netto overskudd på 2,6 mill.kr og en forbruksprosent på 99,6 %. 52 Driftsregnskap 2014 – alle tjenester: Regnskap 2014 Tjeneste Politisk virksomhet/felles ledelse Barnehagetilbud/barnehage-lokaler/ skyss Tilbud til barn med nedsatt funksjons evne, spes.ped.hjelp, og tilbud til minoritetsspråklige Tjenester utenfor ord.tjenesteområde (kontantstøtte) Totalt Budsjett 2014 Avvik 1 032 767 - 265 618 638 622 084 3 446 36 598 36 330 - 268 5 040 4 696 - 344 661 309 663 877 2 569 Barnehagetjenestene fikk et samlet overskudd på 2,569 mill. kr. Dette skyldes følgende forhold: Merforbruk på 0,265 mill. kr på tjenestegruppe for politisk virksomhet/felles ledelse skyldes i hovedsak økt intern pc-avgift i 2014 til IT-tjenesten (KR-IKT). Tjenestegruppen under barnehagetilbud gjelder kommunale- og private barnehager og sentrale poster til ulike formål knyttet blant annet AFP, refusjon for flyktninger, foreldrebetaling og refusjoner for barn fra andre kommuner, og fikk en samlet besparelse på 3,446 mill. kr. Av dette hadde sentrale poster et underskudd på 1,6 mill. kr., kommunale barnehager inkl. kompetanseavdelinger og flyktningebarnehage fikk et overskudd på 1,1 mill. kr og private barnehager fikk en besparelse på ca. 3,9 mill. kr, som skyldes at budsjettavsetningen til driftstilskudd og kompensasjoner var noe høy. Det samlede tilbudet for barn med særlig behov fikk et merforbruk på 0,268 mill. kr, der det har vært spesielt stort press på tilbudet for spesialpedagogisk hjelp. Det ble utgiftsført høyere utgifter til kontantstøtte enn budsjettert, som må ses i sammenheng med noe lavere etterspørsel etter barnehageplasser og lavere utgifter til nye plasser som rapportert i løpet av året. Kommunale tilskudd til private barnehager 2014 Kristiansand kommune vedtok i HP 2014- 2017 garanterte satser for private ordinære barnehager på 184.206 kr for små barn og 93.276 kr for store barn. Etter vedtektene i forskrift om likeverdig behandling ble satsene nøyaktig beregnet våren 2014 basert på kommunale barnehagers budsjett 2014. Satsene ble litt over 1 % høyere enn garanterte satser, og ble som følger: Sats inklusive kapitaltilskudd Satser 2014 (oppgitt i 100 %) Små barn 186 027 Store barn 94 755 Satsene for 2014 skal våren 2015 endelig beregnes ut fra faktisk forbruk i kommunale barnehager i 2014 og faktisk antall barn som var i barnehagene. Det blir ut fra dette gjort en avregning for 2014, samt endelige vedtak. Det forventes at dette medfører høyere satser og ekstrautbetalinger. En klage fra en privat barnehage på beregningene av endelige satser 2012 ble ferdig behandlet hos Fylkesmannen i Vest- Agder høsten 2014. Klagen inneholdt 7 punkter og klager fikk medhold i ett av klagepunktene og delvis medhold i ett annet klagepunkt. Klager har ikke påklagd de nye vedtakene fra kommunen. Oppvekstsektoren må til sammen ut med ca. 1,2 mill. kr ekstra som følge av nye vedtak for 2012 og 2013. Det er satt av 4 mill. kr i 2015 som forventes å kunne dekke etterutbetalingene for 2012, 2013 og 2014. 53 Antall barn i barnehagene i Kristiansand. Det har vært en stor økning i antall barn i barnehagealder de siste årene. I tillegg har andelen barn som søkes til barnehage og andelen barn som benytter full plass økt. Her er oversikten over antall barn ved slutten av følgende barnehageår: Antall barn i barnehagene: 5500 5000 4500 4000 2010 2011 2012 2013 2014 Rammeendringer i løpet av 2014: Tall i 1000 kr Tiltak Økte Reduserte utgifter utgifter/ /reduserte økte inntekter inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014 Økte kostnader til kommunale pensjonsutgifter fra første time Økte satser 2014 – private barnehager 988 4 600 Midler til tidlig innsats overføring fra barnehage til skole 500 Transport barnehagetjenesten – Bragdøya kystlag til kultursektoren 150 Besparelse på renhold – barnehager 36 Etterbetaling til private barnehager for 2013 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014 3 500 Odderøya barnehage – drift til investering 200 Øvrige endringer Justering av lønns- og prisvekst 2014 inkl. etterregning 2013 557 Varodd – BHT-sykefraværsprosjekt 200 Lønnsoppgjør - justering 2014 989 Ekstra integreringstilskudd 2014 714 Tilskudd fra oppvekststyret 327 Overføring vedr. stillingsbank – Helse- og sosialsektoren 177 Tilskudd til likestillingsprosjekt - skole 20 Sum rammeendringer 11 875 Budsjettet er regulert for økte utgifter på netto 10,792 mill. kr i 2014. 54 1 083 Oversikt over disposisjonsfond pr. 01.01.2015 Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 5,771 mill. kr. Det ble i 2013-regnskapet avsatt 5 mill.kr. til forventet etterbetaling til private barnehager i 2014, men beløpet ble tilbakeført til sektorens disposisjonsfond etter at bystyret bevilget 3,5 mill.kr. til formålet i forbindelse med 1. tertialrapport. Barnehagene har i løpet av 2014 brukt 3,023 mill.kr. på ulike investeringsprosjekt, der mye er disponert til større oppgraderingstiltak på barnehagenes uteområder. Dette er svært viktige tiltak for å øke fysisk aktivisering, stimulere lek samtidig som det legges stor vekt på universell utforming og tilgjengelighet for alle barn i barnehage. Samlet hadde oppvekstsektoren-barnehage et disposisjonsfond på 10,315 mill. kr pr. 31.12.2014, hvorav 4,844 mill.kr er på sentralt disposisjonsfond og 5,471 mill.kr er på barnehagenes disposisjonsfond. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr. 01.01.2014 5 771 013 Tilbakeført til disposisjonsfond juni 2014 5 000 000 Bruk av disposisjonsfond i løpet av 2014 -3 023 823 Avsetninger fra årsregnskapet 2014 2 568 678 Disposisjonsfond pr. 01.01.15 10 315 868 Barnehage har i tillegg bundne fond på 0,910 mill. kr pr. 01.01.15. 6.1.3.2 Skoletjenestene Driftsregnskap 2014 – netto og brutto Tall i 1000 kr Ramme Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto ramme Budsjett 2014 Avvik 1 187 236 - 220 746 1 085 711 - 104 855 - 101 525 115 892 966 489 980 856 14 366 Netto budsjettramme for skole var i 2014 på 980,9 mill. kr. Justert for 2,4 mill. kr i avsetning til bundne fond, viser regnskapet et overskudd på 14,4 mill. kr. Overskuddet utgjør 1,46 % av netto budsjettramme. 55 Regnskapsmessig resultat 2014 – alle virksomheter/tjenester Tall i 1000 kr Virksomheter/tjeneste Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Grunnskolevirksomhet Sentrale poster PP-Tjenesten Pedagogisk senter Skolefritidsordningen Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) 844 426 46 698 20 829 7 074 11 522 35 941 856 653 48 428 21 373 6 050 12 403 35 949 12 227 1 730 544 - 1 024 881 8 Sum 966 489 980 856 14 366 Grunnskolevirksomhet Grunnskolevirksomheten inkluderer grunnskoler som får budsjett via tildelingsmodellen, sentrale grunnskolerelaterte avsetninger, spesialavdelingene på Krossen og Hellemyr, Mottaksskolen, tospråklig fagopplæring, leirskolevirksomhet, svømmeundervisning, hørselsavdeling, Internasjonal skole og Grunnskolens pedagogiske støtteenhet. Grunnskolevirksomheten hadde i 2014 et samlet overskudd på 12,2 mill kr. Resultatet for grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen, viser et samlet netto overskudd på 7,3 mill. kr i 2014 (eksklusive SFO og etter avsetning til bundne fond). Dette viser at mange skoler har jobbet målbevisst for å redusere eller fjerne over tid opparbeidet negativt disposisjonsfond. Resterende andel av overskuddet skyldes hovedsaklig mottak av ekstra statlig integreringstilskudd, og en tilbakeføring fra Statens Pensjonskasse som følge av for mye avregnet pensjon i 2014. Per 01.01.15 har grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen et samlet netto disposisjonsfond på 5,3 mill kr. Per 01.01.14 var disposisjonsfondet på -6,2 mill kr. Oppvekstdirektøren vil også i 2015 ha et sterkt fokus og en tett oppfølging av skoler og andre enheter som har et negativt disposisjonsfond. Elevtall i grunnskolen Figuren viser elevtallsutviklingen i grunnskolen fra 2010 til 2014. Etter en elevnedgang i 2011-13, stiger nå elevtallet. Prognosene viser at økningen vil fortsette. Demografisk kompensasjon/ rammetrekk samsvarer i hovedsak med den faktiske elevtallsutviklingen. 56 Sentrale poster Som sentrale poster inngår oppvekstdirektørens stab, sentrale reserver, IT, skoleskyss, AV-sentralen, fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, særskilte tiltak, politisk virksomhet m.m. De sentrale postene hadde samlet sett et overskudd på 1,7 mill kr i 2014. Av dette utgjorde resultatet for oppvekstdirektørens stab (ansvar 70000) et underskudd på 0,4 mill kr. Det var også noe merutgifter knyttet til IT-tjenester, spesialundervisning ved private skoler og til personaltiltak. Resultatet for skoleskyss viser et mindreforbruk som skyldes at en andel av den kommunale delfinansieringen av skoleskyss for 2014 ble postert i 2015. I tillegg ble tilskuddet til funksjonshemmede flyktninger (IMDI-midler) høyere enn budsjettert i 2014. Sentralt disposisjonsfond Det sentrale disposisjonsfondet består av sum sentrale grunnskolerelaterte avsetninger og avsetningene på de øvrige sentrale postene. Per 01.01.15 utgjør det sentrale disposisjonsfondet 12,2 mill. kr. Av dette er 4,524 mill kr knyttet til integreringstilskuddet som forutsettes å dekke økte behov blant målgruppen i 2015 og fremover. Pedagogisk-psykologisk virksomhet (PPT) Resultatet for Pedagogisk/Psykologisk tjeneste (PPT) viser et overskudd på 0,5 mill kr i 2014. Overskuddet skyldes at en stilling har stått vakant i en ansettelsesperiode i tillegg til at noe fravær har vært erstattet ved bruk av en ansatt på pensjonistvilkår. Per 01.01.15 har PPT et positivt disposisjonsfond på 1,4 mill kr. Pedagogisk senter Resultatet på Pedagogisk senter viser et merforbruk på -1,0 mill. kr i 2014. Resultatet skyldes merutgifter på lønnspostene og ikke budsjetterte leieutgifter (2. kvartal) for de tidligere lokalene på Lund. Per 01.01.15 har Pedagogisk senter et negativt disposisjonsfond på 0,05 mill. kr. Skolefritidsordningen Regnskapet for skolefritidsordningen viser et overskudd på 0,8 mill. kr i 2014. Overskuddet skyldes høyere kapasitetsutnyttelse enn forutsatt. Dette har gitt merinntekter på foreldrebetalingen og noe mindre behov for behovsprøvde særskilte midler i ordinære SFO-er. Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Regnskapet for Kongsgård skolesenter (KSS) viser balanse i 2014. Per 01.01.15 har KSS ha et positivt disposisjonsfond på 2,7 mill kr. Det er fortsatt kommuner som er på etterskudd med å sende refusjonskrav til Kristiansand kommune for deltakere som har flyttet fra Kristiansand. Disse kravene blir ikke foreldet og må i ettertid dekkes av disposisjonsfondavsetningen. 57 Rammeendringer i løpet av 2014: Tall i 1000 kr Tiltak Økte Reduserte utgifter utgifter/ /reduserte økte inntekter inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014 Tidlig innsats feil rammetrekk på skoletjenesten 500 000 Overføring av midler til bygging av Justvik skole i privat regi -4 000 000 Midlertidige løsninger – Fagerholt skole 450 000 Midlertidige løsninger Torridal skole 2 500 000 Høyere integreringstilskudd – erstatning av tidligere skoletilskudd 418 000 Besparelse på renhold - skoler -3 821 000 Kompensasjon for pensjon fra første time 746 000 Spiseriet – medfinansiering av kantinen i Rådhuskvartalet Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014 -78 000 Besparelse lønnsoppgjøret -4 000 000 Kompensasjon tiltak streik 2 000 000 Økt demografi H14 3 500 000 Midlertidige løsninger Torridal skole 700 000 Besparelse streik -3 700 000 Øvrige endringer Etterregulering pris og lønn 5 584 000 Tilbakeføring lønns- og prisjustering -5 584 000 Ny lønns- og prisjustering 4 313 000 Lønnsjustering etter oppgjøret -634 000 Ekstra integreringstilskudd 4 524 000 Likestillingsprosjekt 20 000 Overføring prosjektmidler til barne- og familietjenesten -190 000 Rammereduksjon endelig avregning lønns- og priskomp. 2013 -120 000 Overføring midler fra Oppvekststyrets bevilgning til barnehage -327 262 Sum rammeendringer 25 255 000 Oppvekstsektoren skole Oversikt over disposisjonsfond pr. 01.01.2015: Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr. 01.01.14 5 942 162 Bruk av disposisjonsfond i løpet av året 0 Avsatt til disposisjonsfond 31.12.14 14.366.344 Disposisjonsfond pr. 01.01.15 20.308.506 58 -22 454 262 Disposisjonsfondet står på en sentral balansekonto der den enkelte resultatenhet har en positiv eller negativ netto andel. Overføring av mer- eller mindreforbruk mellom år er avgjørende for resultatenhetenes styring og langsiktige økonomiske planlegging. Samlet disposisjonsfond for skole per 01.01.15 utgjør 2,1% av nettobudsjettet for 2014. Skole hadde en avsetning til bundne fond på 2,384 mill. kr i 2014. 6.1.3.3 Barne- og familietjenesten Driftsregnskap 2014 – netto og brutto: Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Sektor Budsjett 2014 Avvik Brutto 256 811 245 449 - 11 362 Inntekter - 84 527 - 63 834 20 693 Totalt 172 284 181 615 9 331 I 2014 viser barne- og familietjenestens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 9.331 mill.kr. Dette tilsvarer et forbruk på 95 % av budsjettrammen – dvs. et mindreforbruk på 5 %. Driftsregnskap 2014 – alle tjenester: Regnskap 2014 Tjeneste Budsjett 2014 Avvik Adm.stab 15 267 19 404 Barnevern 116 183 117 165 982 3 105 6 756 3 651 37 729 38 290 561 172 284 181 615 9 331 Tjenester til enslige mindreårige Familiens hus Totalt 4 137 Adm. /Stab Mindreforbruk på 4.137 mill. kr skyldes i hovedsak ekstra integreringstilskudd (3.900 mill. kr.), samt regnskapstekniske forhold knyttet til overføringer fra helse- og sosialsektoren. Barneverntjenesten Mindreforbruk på 0,982 mill. kr. skyldes økte inntekter / reduserte utgifter fra / til statlig barnevern (Bufetat). Tabell 1 viser antall formelle bekymringsmeldinger som barneverntjenesten har mottatt per tertial i perioden 2009 – 2014. Oversikten viser en økning i perioden fra 200 til nesten 300 bekymringsmeldinger hvert tertial. Dette tilsvarer vekst fra 600 til 900 bekymringsmeldinger meldinger per år i perioden. 59 Tabell 1 – Nye meldinger til barneverntjenesten 400 300 1. Tertial 200 2. Tertial 3. tertial 100 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bekymringsmeldingene blir gjennomgått og vurdert av barneverntjenestens mottak innen en uke etter at bekymringsmeldingen er mottatt. Tabell 2 viser at mellom 150 og 200 av bekymringsmeldingene som mottas hvert tertial, vurderes å være av en slik karakter at det blir iverksatt formelle barnevernundersøkelser. Mens det i 2009 ble iverksatt 422 undersøkelser, ble det i 2013 iverksatt 532 undersøkelser. I 2014 ble det iverksatt 580 nye undersøkelsessaker. Den markerte veksten i antall undersøkelser 3. tertial skyldes at terskelen for å iverksette undersøkelser ble senket på bakgrunn av et tilsyn fra Fylkesmannen. Tabell 2 – Iverksatte undersøkelser 250 200 150 1. Tertial 2. Tertial 100 3. tertial 50 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Barn med tiltak utenfor hjemmet omfatter barn i fosterhjem og barneverninstitusjon. Dette kan være midlertidige plasseringer i akutte situasjoner, langvarige plasseringer i fosterhjem etter omsorgsovertakelse eller plasseringer av ungdom på bakgrunn av egen atferd (rus og / eller kriminalitet). Også enslige mindreårige flyktninger i bofelleskap er inkludert i disse tallene. Tabell 3 viser en gradvis økning i perioden 2009 til 2012. Økningen flatet ut i 2013, mens det er en markert reduksjon gjennom hele 2014. Dette kan indikere at økt vekt på tiltak i hjemmet har bidratt til å redusere behovet for plassering i fosterhjem og statlige barneverninstitusjoner. Dette er i tråd med faglige og strategiske prioritering i tjenesten. 60 Tabell 3 Barn med tiltak utenfor hjemmet 300 250 200 1. Tertial 150 2. Tertial 100 3. tertial 50 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tjenester for enslige mindreårige flyktninger Tjenesten framstår samlet med et mindreforbruk på 3,651 mill. kr. Dette skyldes disposisjonsfond som har vært opparbeidet siden Kristiansand kommune i 2009/10 bosatte et stort antall enslig mindreårige flyktninger. Fondsavsetningene benyttes til forsøk med EM klubb / Oppfølgingsteam for enslige mindreårige som er flyttet ut fra bofellesskap. Dette tiltaket har vist seg å ha en svært positiv effekt, men vil ikke kunne drives ut over 2015 uten tilførsel av nye driftsmidler. Den statlige finansieringsordningen ble endret fra 1.januar 2014. Refusjonen av barnevernutgiftene til den enkelte mindreårige i bofellesskapene ble redusert fra 100 % til 80 %. Endringen ble delvis kompensert ved økning i det særskilte integreringstilskuddet til enslige mindreårige. Tjenesten ble tilført 6,5 mill. kr i 2014 gjennom handlingsprogrammet som kompensasjon for endringene i den statlige finansieringen. Antall bofellesskap er redusert fra seks til fem i 2014 som et tiltak for for å tilpasse seg endret finansieringsordning og redusert bosetting. Familiens hus Tjenesten hadde et mindreforbruk på 0.740 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at tilsetting av helsesøstre i stillingene som fulgte som en konsekvens av statlige rammeøkninger tok lengre tid enn forutsett. Det er utarbeidet nye retningslinjer og prosedyrer for helsestasjonsdriften i tråd med statlig veileder. Familiens hus er etablert, og samarbeidet med barneverntjenesten, PP-tjenesten og Abup ble videreutviklet. 61 Rammeendringer i løpet av 2014: Tall i 1000 kr Tiltak Økte Reduserte utgifter utgifter/ /reduserte økte inntekter inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014 Overføring av midler fra Helse og sosial 382 000 Komp. Pensjon fra første time 520 000 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014 Utgifter vedrørende varslingssak i barneverntjenesten 400 000 Utgifter etter forlik i erstatningssak barnevernet 725 000 Øvrige endringer Lønns- og prisjustering 2014 - etterregning 1 017 000 Lønnsjustering etter oppgjøret 349 000 Ekstra integreringstilskudd 3 239 000 Justering lønnsvekst fra HS - netto 7 000 Prosjektleder Fam. Hus øst Haumyrheia -11 000 190 000 Sum rammeendringer 6 829 000 -11 000 Oppvekstsektoren Barne- og familietjenesten Oversikt over disposisjonsfond pr. 01.01.2015 Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr. 01.01.14 0 Disposisjonsfond pr. 01.01.15 9 331 966 Barne- og familietjenesten hadde en avsetning til bundne fond på 1,456 mill. kr i 2014. 62 6.1.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Innsparingene ble gjennomført i tråd med HP 2014-17. Barnehage: Helårseffekten av nedleggelse av Nøtteliten barnehage og sentrum lekesenter innarbeidet. I tillegg ble det som fase en i strukturutredningen for barnehage innarbeidet tiltak for innsparing av 1mill kr. Rammene på barnehagene oppleves som svært stramme og gir lite handlingsrom, men enhetene har likevel samlet sett gått med overskudd. Skole: Helårseffekt av sammenslåing av Voie og Torkelsmyra ble innarbeidet. Åsane og Vågsbygd skoler ble administrativt sammenslått. Ved rullering av HP 2015-18 ble innsparingseffekten nedjustert i forhold til det som var forutsatt da sammenslåingen ble vedtatt. Det ble ellers gitt reduserte rammer til Tospråklig fagopplæring og det ble tatt innsparing ved at Oppvekstdirektørens stab og Pedagogisk senter ble samlokalisert i Rådhuskvartalet. Også på skole oppleves rammene som svært stramme. Det er gjennomgående svært god økonomistyring på enhetene. 6.1.5 Investeringsbudsjett Oppvekstsektoren - oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Barnehage Prosjekt 4200001 Ombyggingstiltak - barnehager 4200004 Bygningsmessige invest.tiltak 2010 4200005 Voietun barnehage - forbedringer ute Mosby oppvekstsenter avd barnehage oppgradering Tinnstua barnehage oppgraderingstiltak uteområde Taremareskogen barnehage oppgraderingstiltak uteområde Øvre Slettheia barnehage oppgradering av uteområde 4200010 4200011 4200013 4200014 4200016 4200017 Havlimyra barnehage oppgradering Skårungen barnehage oppgradering av uteområde 4200018 Karuss barnehage oppgradering uteområde 9244010 Roligheden gård barnehage 9362010 Bamsebo barnehage, oppstart 2010 9386020 Øvre Slettheia barnehage oppstart 2010 SUM OPPVEKST BARNEHAGE 63 Regnskap Budsjett 2014 2014 Avvik 653 643 871 797 218 154 3 034 915 3 000 000 - 34 915 - 34 789 0 34 789 7 465 0 - 7 465 69 909 687 - 69 222 - 33 364 0 33 364 - 300 000 0 300 000 170 367 0 - 170 367 - 221 997 0 221 997 27 574 0 - 27 574 1 398 214 1 398 214 0 626 353 1 000 000 373 647 1 201 504 1 177 000 - 24 504 6 599 793 7 447 698 847 905 Skole Prosjekt 4700003 4700012 Utendørsarbeider ved skolene (løpende bevilgning) 4700015 EDB utstyr sekt. 2 adm. EDB-utstyr sekt. 2 underv. (løpende bevilgning) 4700023 Skolebehovsplanen 4700028 Opprusting utearealer, Aktiv ute 9010040 Fagerholt skole inventar SUM OPPVEKST SKOLE Regnskap Budsjett 2014 2014 Avvik 7 225 130 9 931 685 2 706 555 76 511 83 309 6 798 26 219 874 27 574 287 1 354 413 225 836 301 705 75 869 4 260 261 4 748 725 488 464 0 7 150 000 7 150 000 38 007 612 49 789 711 11 782 099 Kristiansand eiendom rapporterer status på byggeprosjekter der skoleetaten har utgiftsføringer mens budsjettet ligger fullt og helt på Kristiansand eiendom. Prosjekter som har 9 som første siffer gjelder inventarmidler som disponeres av skoler/sektoren. Prosjektene Utendørsarbeider ved skolene og Opprusting utearealer viser ubrukt bevilgning. Grunnen til dette er bl.a. at enkelte skoler har avsatt sin andel av bevilgning som egenandel i pågående eller planlagte spillemiddelprosjekter, at midlene skal brukes i forbindelse med annen planlagt framtidig utbygging/rehabilitering på skolen eller bundet opp i planer under utarbeidelse Barne- og familietjenesten Prosjekt 9947000 Vågsbygd samfunnshus - kjøp av bygg SUM OPPVEKST BARNE- OG FAMILIETJENSTEN 64 Regnskap Budsjett Avvik 2014 2014 22 037 525 22 000 000 - 37 525 22 037 525 22 000 000 - 37 525 Oppvekstsektoren - oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014 Barnehage Totalt akk. Regnskap per utgang 2014 Prosjekt 4200006 Taremareskogen barnehage renholdsoner 4200007 4200008 Ravnedalen barnehage renholdsoner Kongsgård flyktningbarnehage ombyggingstiltak 4200009 Total Budsjett Avvik 0 0 0 - 688 - 687 0 0 0 0 Skårungen barnehage oppgradering 0 0 0 4200012 Møllestua barnehage oppgradering 0 0 0 4200015 Askeladden barnehage oppgradering 0 0 0 - 688 - 687 0 Totalt Skole Prosjekt Regnskap 2014 4700038 El-biler Totalt Totalt budsjett Avvik 2 003 120 2 003 120 0 2 003 120 2 003 120 0 Barne- og familietjenesten Prosjekt Totalt Regnskap Totalt 2014 budsjett 0 65 Avvik 0 0 6.1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging Kilde Verbalvedtak fellespakken Sektor 2/7Oppvekst: Protokoll 3. Vedtak Bystyret ber om at det fremmes tiltak for å redusere rusmisbruk i skolen. (punktet står også unders helse- og sosialsektoren). Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Oppvekstsektoren gjennomfører i samarbeid med barnehagene en kartlegging av oppgaver med tanke på forenkling, standardisering og mulig sentralisering. Kartleggingens klare hensikt er å frigjøre tid for barnehageansatte til å ha mer tid til kjerneoppgaven å være sammen med barna. Justvik skole skal bygges av private og driftes bygningsmessig også av private på samme lokasjon som i dag. Det utlyses en anbudskonkurranse så raskt som mulig og avklares i løpet av 2014. Inntekter ved eventuell salg av tomt eller festeavgift skal delfinansiere skolen. KNAS eller et nytt skole-leieselskap står for leien. Selv om Justvik skole ikke aktiveres på kommunens balanse, bes rådmannen sikre at kommunens gjeldstak også for 2017 holdes, eventuelt gjennom endret periodisering av nytt sykehjem. Kommunalutvalget skal tidlig i prosessen konsulteres i forhold til fremdrift. Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Tiltaket vurderes og legges frem for politisk behandling i 2015 i forbindelse med Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid. HS leder arbeidet. Saken kommer til politisk behandling i april eller mai 2015 Følges opp av KE i samarbeid med oppvekst. Finansiering lagt inn i HP 201518. Kommunalutvalget og oppvekststyret er jevnlig orientert og har behandlet konkurransegrunnlaget.¨ Bygging vil starte 2016, ferdigstilt årsskiftet 2017/18. Kontraktstrategi drøftes 6.1.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram Navn på plan / utredning Kommentarer OPPVEKSTSEKTOREN Temaplaner og utredninger: Kvalitetsmelding for barnehage og skole Årlig rullering Inkluderende læringsmiljø og tidlig innsats i barnehage og skole (FLiK) Næringsnær barnehage og skole Forskningsbasert læringsmiljøutvikling – 3-årig Knutepunktprosjekt Revisjon tildelingsmodell grunnskole Barnehagebehovsplan Organisasjonsutvikling: Innpasse tjenester for barn og unge Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 Oppfølging v Vedtatt i Bystyret september 14 Gjennomføring iht prosjektdirektiv Gjennomføring iht prosjektplan Løpende justering, ikke politisk behandlet HP-rullering v v v v v v v v Årlig rullering v Pågående arbeid med ny oppvekstsektor v 66 v Gjennomført iht plan. Tiltak i ROS-analyse gjennomført Navn på plan / utredning Kommentarer Enhetsstrukturer i barnehage Mer kostnadseffektiv og faglig / ledelsesmessig robust struktur 67 Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 v Oppfølging Utredning gjennomført. Politisk behandling 2015 6.2 HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Foto: Svein Tybakken Innledning Helse- og sosialsektoren inneholder et bredt spekter av tjenester, og sektorens tjenester blir benyttet av alle deler av befolkningen. Det er vanskelig å tallfeste antall personer som benytter seg av sektorens tjenester, men anslagsvis har sektoren månedlig 6 000 til 10 000 brukere. Det tilsvarer ca 7 % - 12 % av befolkningen. Flere av tjenestene er svært personellkrevende og utfordrende. Sektoren har i underkant av 3 200 ansatte og er med det den sektoren med flest antall ansatte. Året 2014 har vært det første hele driftsåret med nåværende organisering. 1. januar 2014 ble mesteparten av sektorens barne- og familietjenester flyttet til oppvekstsektoren. Man etablerte også en ny virksomhet for helsefremming og innovasjon. Virksomheten består av helsefremmingstjenesten, koordinator- og rådgiverfunksjoner innen utvikling og innovasjon, fagkoordinatorer og prosjektstillinger. Organiseringen skal bidra til at kommunen jobber mer målrettet med både utviklingsarbeid og med helsefremmende forbyggende tiltak. Virksomheten skal sikre profesjonalisering og kvalitetssikring av prosjekt- og utviklingsarbeid i sektoren. Utviklingsarbeidet skjer gjennom et systematisk samarbeid med de andre virksomhetene og andre sektorer. I tillegg samarbeides det med frivillig sektor, brukerorganisasjoner, kunnskapsinstitusjoner, kompetansesentre, spesialisthelsetjenesten, statlige aktører og leverandører. Den nåværende organiseringen krever fortsatt tilpasninger knyttet til områder som virksomhetsstyring og rolleavklaringer, for kunne oppnå målene med omorganiseringen. Dette arbeidet vil fortsette fremover. Sektoren byttet også direktør i 2014. Wenche P. Dehli tiltrådte juni 2014 etter Lars Dahlen. Strategisk aktivitet Sektoren har i 2014 prioritert ressursinnsats til utviklingsarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med høringsarbeidet til Utviklingsplan 2030 og Strategiplan 20152017 har sektoren bidratt til at kommunen har tatt et regionalt ansvar for å synliggjøre det kommunale perspektivet i fremtidens utvikling av helsetjenester. Det helhetlige utfordringsbildet er synliggjort gjennom analyser gjennomført av en ekstern part. Kommunen bidro med sentral kompetanse til henholdsvis ROS-analyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse. Sektoren har lagt til rette for prosesser som har sikret felles innspill fra alle kommuner og spesialisthelsetjenesten i regionen til nasjonale plan – og utredningsarbeid. Eksempler er primærhelsemeldingen og innspill til oppgaveoverføring i forbindelse med endret kommunestruktur. Sektoren har deltatt i et samarbeid med øvrige knutepunktkommuner for å vurdere områder for bærekraftig oppgavefordeling mellom kommuner og sykehuset. Arbeidet er ikke avsluttet. I samarbeidsorganet «overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS)» er det besluttet å videreutvikle et fundament for å arbeide med en regional helsemelding. Denne skal i første omgang ha fokus på rusfeltet og psykisk helsefeltet. Gjennom utviklingsarbeid i sektoren, og den regionale rollen som leder av fagutvalget i OSS innen ehelse -og velferdsteknologi, har sektoren bidratt til viktig posisjonering for Kristiansand og Agder på sentrale arenaer for den nasjonale utviklingen på området. Kristiansand har som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i 2014 spesielt prioritert interkommunalt samarbeid om prosjekt og fagutvikling innen velferdsteknologi. En sektor i utvikling Kristiansand har de siste årene særlig satset på innføring av arbeidsformen hverdagsrehabiltering i omsorgstjenesten. Dette har krevd stor innsats og endringsvilje blant ansatte og ledere. Det meldes om svært positiv effekt for de som deltar, og en stor andel brukere opplever å bli mye mer selvhjulpne. I 2015 planlegger sektoren å innføre tilbudet i alle soner, og kommunen planlegger for å kunne gi tilbudet til ca 400 brukere årlig. Kristiansand deltar i en nasjonal følgeevaluering, og er blitt foregangskommune når det gjelder hverdagsrehabilitering. 69 Kristiansand deltar også i en rekke andre prosjekter som alle har som mål at de skal fremme egenmestring samt forebygge helsesvikt og funksjonsfall hos brukerne. I 2014 har det vært stor satsing på prosjektutprøvinger innen ehelse og velferdsteknologi. Sektoren har videreført samarbeid med nabokommuner gjennom helsenettverket i Knutepunkt Sørlandet. I 2014 er fagutvalg for kompetansedeling opprettet for hele Agder, og fagutvalg for rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet. Gjennom Knutepunkt Sørlandet er det igangsatt prosjekt for koordinering av lærings- og mestringstilbud i kommunene, og prosjekt for samhandling i rehabiliteringsfeltet. Kommunen er i stigende grad aktuell som både søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø. Det gjelder særlig innen ehelse- og velfersteknologi og innen forebygging og rehabilitering. Det er etablert trepartssamarbeid mellom kommunen, SSHF og UiA om konkrete prosjekter og strategiske satsinger. 6.2.1 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål 1 4,8 38 % 4,8 33 % - 21,9 % 35 % 26 % 5 5 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe systematisk med likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Andel kvinner i heltidsstillinger er økt. Skår i MU på «Mobbing, diskriminering og varsling» er økt (dvs. at arbeidsplassen har mobbefritt miljø, er integrerende og har kultur for å varsle). 3 Resultat 2014 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger er økt. (mål for 2015-17 fastsettes etter kartlegging) Skår på «Stolthet over egen arbeidsplass» (MU) er økt. 2 Mål 2014 Leder- og kompetanseutvikling Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner er økt Andel avdelingsledere som har gjennomført intern lederopplæringsprogram i kommunen Skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU) er økt. 70 50 % 25 % 5% 25 % 60 % 4,5 4,5 En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål 4 Resultat 2014 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk) har gått ned. Skår på «Innholdet i jobben» (MU) er økt. Skår på «Organisering av arbeidet» (MU) er økt. Skår på «Helhetsvurdering trivsel» (MU) er økt. 5 Mål 2014 9,7 % 5 4,6 4,6 9,0 % 5 4,6 4,6 9,2 % 0 50 % 10 % Etisk standard Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet og er en del av etisk nettverk i KS Indikator: Andel enheter som har utarbeidet metode og verktøy for etisk standard har økt. * MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert å: 2013, 2015, 2017 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. Tall oppgitt i kolonne for mål 2014 er resultat fra undersøkelsen i 2013.Dete ringen resultat for 2014 da MU ikke er gjennomført det året. Kommentarer til punkt 1 og 2 Andelen medarbeidere i deltidsstillinger er økt, men trenden er positiv. Det er en økning i andel heltidsstillinger fra 2. tertial. Tallene i punkt 2 viser andel kvinner i fulltidsstilling av alle ansatte i helseog sosialsektoren (HS-sektoren). Andelen kvinner i fulltids stilling av alle ansatte kvinner i HS-sektoren er 29 %. Sektoren har fokus på fortsatt å øke andel heltidsstillinger. I prosjekt årsplanlegging vil et delmål være å øke andel heltidsstillinger. Det vil i tillegg være fokus å få opp stillingsstørrelsene på deltidsansatte som delmål for å nå flere 100 % stillinger. Kommentar til punkt 3 Sektoren vil starte jobben med å lage en strategisk kompetanseplan. Det vil bli utarbeidet kompetanseplaner i virksomhetene når sektorplanen er vedtatt. Kommentar til punkt 4 Det er gjennomført opplæring i metodikken «langtidsfrisk» i en tjeneste i virksomhet omsorgssentre. Det jobbes med tilpassing av metoden til våre tjenester og implementering i tjeneste omsorgssentre vest. NAV har jobbet med å redusere et høyt sykefravær gjennom bruk av kommunens og statens nærværsprosjekt. Staten har vært førende med sitt prosjekt og kommune har deltatt i dette. Sykefraværet i NAV er redusert i 2014. Kommentar til punkt 5 Grunnet omorganisering og arbeidet med å få på plass nye tjenester har det ikke vært fokus på å utarbeide metode og verktøy for etisk standard. Det er to arbeidsplasser i sektoren som bruker etisk verktøy som er utarbeidet i etisk nettverk i KS. Andre har tatt deler i bruk. 71 Tiltak i perioden: Kompetanse Utarbeide en overordnet strategisk kompetansestrategi som vil være grunnlag for kompetanseplanlegging i virksomhetene. Videreutvikle og prioritere kompetansebygging rundt de største og voksende diagnosegruppene: kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri. I tillegg prioriteres smittevern. Kompetansesatsing innen sentrale utviklingsområder: Bruk av teknologi, frivillighet, hverdagsmestring, koordinatorfunksjon, innovasjon og endringsledelse. I tillegg satses det på kompetanseoppbygging på avdelingsledernivå. Videreutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjoner om innhold i relevante grunnutdanninger, etter- og videreutdanninger. Utvikle læringsverktøy som for eksempel hospitering, e-læringsverktøy, kursrekker og prosedyreverktøy i samarbeid med Sørlandet Sykehus (SSHF) og andre aktører. Rekruttering, likestilling og mangfold Kartlegge omfang av uønsket deltid og prioritere heltidsstillinger og større stillingsprosent til ansatte som ønsker det. Rekruttere flere menn i omsorgsyrker ved å delta i tiltak og prosjekt som kan bidra til å påvirke menns yrkesvalg, herunder deltakelse i kommuneprogrammet «likestilte kommuner», bruk av erfaringer fra rekrutteringsprosjekt «menn i omsorg» i Trondheim og «fritt valg» i Agder. Avsette personellressurser til å koordinere og fremme økt bruk av ulike arbeidstidsordninger innen tjenester som har turnus. Etablere tiltak for å rekruttere flere helsefagarbeidere til helse- og sosialsektoren. Blant annet gjennom samarbeid med videregående skoler og KS om rekrutteringskampanjer og opprettelse av rekrutteringsteam. Rekruttere fremmedspråklige til å ta fagbrev innen helsefagutdanning i årene som kommer. Øke antall praksisplasser i kommunens omsorgstjeneste for helsefagarbeidere som skal videreføres til lærlinger. Det er inngått avtale med spesialisthelsetjenesten om noen få plasser til helsefagarbeiderlærlinger på sykehuset. Det har ikke vært mulig å få avtale for alle lærlinger. Sykehuset har til nå ikke hatt kapasitet til det. Drøfte og avklare hvordan håndtere at det utdannes mange helsefagarbeidere som ikke kan forvente å få jobb i kommunen de nærmeste årene. Utvikle tiltak som kan bidra til økt rekruttering av ansatte med funksjonsnedsettelser. 72 En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor En organisasjon i utvikling Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Tjenesteområdene i sektoren kjennetegnes av satsing på kunnskapsbasert praksis og systematisk innovasjonsarbeid. Videreutvikle og styrke samarbeid med UiA, særlig fakultet for helse- og idrett, fakultet for økonomi og samfunn, Praxis Sør, Senter for e-helse på UiA og Senter for omsorgsforskning Sør Fremme satsing på kommunal forskerkompetanse gjennom blant annet ordningen med offentlig PhD. Bedre koordinering av studentpraksis Involvere masterstudenter mer i forbindelse med samarbeid om prioriterte forsknings- og utviklingsprosjekt Stimulere og fostre gode ideer relatert til sentrale behov fra ansatte, brukere, pårørende og samarbeidspartnere gjennom utprøving av innovasjonsmetodikk Tilrettelegge for fagutvikling og strategisk kompetansebygging Utvikle nye former for kommunesamarbeid på strategiske utviklingsområder for sektoren Målrette kommunesamarbeidet gjennom prosjektsamarbeid Utvikle strategisk samarbeid med Sørlandet sykehus om fremtid oppgavefordeling Etablere tettere samarbeid med danske kommuner og internasjonale nettverk innen relevante fagområder Status 2014: Vært pådriver for styrket samarbeid mellom SSHF, UiA og kommuner i Agder, blant annet ved å innlemme kommuner i som tredje part i det eksisterende Overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSO) mellom SSHF og UiA. Igangsetting av faste møter mellom ledelsen i helse- og sosialsektoren og ledelsen på fakultet for helse og idrett. Er i aktiv dialog med UiA, Senter for e-helse, Sørlandets Europakontor og andre regionale aktører og virkemiddelapparat om aktuelle felles prosjekt, nasjonale og internasjonale nettverk og søknader. Søkt og fått innvilget midler til to offentlig PhD stipendiater. En knyttet til gevinstrealisering ved innføring av teknologi i helse- og omsorgstjenester og en som skal se på samfunnsøkonomiske effekter av hverdagsrehabilitering. I prosjektsamarbeidet om telemedisinske tjenester (United 4 Health) er det tilknyttet flere forskerstillinger og master-oppgaver i samarbeid med UiA. Bidrar aktivt i nasjonale følgeforskningsprosjekt i flere av utviklingsprosjektene, som for eksempel frisklivsentral og hverdagsrehabilitering. Bidratt til etablering av og er leder for fagutvalg for kompetansedeling mellom SSHF og kommuner i Agder. Stimulerer til utveksling, koordinering og spredning av kompetanse og prosjekterfaring gjennom å lede utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vest Agder, fagutvalg for ehelse- og velferdsteknologi i Agder, fagutvalg rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet. Koordinert og gjennomført studiebesøk Nord-Jylland sammen med regionale aktører. Søkt og blitt med i KS-nettverk for innovasjon gjennom anskaffelser. Fremmer kommunesektorens behov gjennom representasjon i nasjonale nettverk, prosjekt og utredninger, som for eksempel helsedirektoratets utarbeidelse av veileder for ny forskrift om rehabilitering, Kommunalt faggrupper for ehelse, Helsedirektoratets standardiseringsarbeid innen ehelse og velferdsteknologi (SAVE) og forskningsrådets referansegruppe for ordningen med offentlig PhD. 73 6.2.2 Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder – periodemål Virksomhet oppfølgingstjenester Byen det er godt å leve i Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Utvikle regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige på Jegersberg gård Iverksette byggetrinn 2 og planlegge byggetrinn 3 Videreutvikle samarbeid med andre kommuner, sykehus, ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner, kultur- og næringsliv i tråd med konseptets målsettinger Videreutvikle kvalitetspreget gårds- og næringsdrift ved Jegersberg Status 2014: Byggetrinn 2 er ferdigbehandlet i bystyret i mars 2015. Samarbeidet med andre kommuner, sykehus og organisasjoner videreutvikles. Avtalene med samarbeidskommunene skal reforhandles i 2015. En vil også starte arbeidet med å utvide samarbeidet i agderregionen. Næringsdriften utvides i takt med antall beboere på gården. I 2014 er det startet opp hundedaghjem for 8-10 hunder. To beboere ble i 2014 klar for å innta mentorrollen. 2 Etablere og utvikle et helse- og sosialfaglig ungdomsarbeid på tvers av virksomheter og sektorer Forankre arbeidet i ny organisasjon Implementere et fremtidsrettet, faglig arbeid rettet mot ungdomsgruppa med fokus på helsefremming, forebygging og tidlig intervensjon Status 2014: Det er etablert en egen ungdomstjeneste. Leder for tjenesten startet 1.6.2014. Fokus på helsefremming, forebygging og tidlig innsats. Det etableres kontakt med samarbeidsparter. Det er ansatt en psykolog med hovedfokus på arbeid inn mot videregående skole. Dette arbeidet gjøres i et tett samarbeid mellom ungdomstjenesten, NAV og fylket. 3 Utvikle «Tidlig psykisk helsehjelp» Prioritere ressurser til tidlig innsats rettet mot moderate angstlidelser og depressive tilstander Prioritere opplæring i kognitiv metodikk som sikrer god kartlegging og rask hjelp i en tidlig fase av problemutviklingen Status 2014: Rask psykisk helsehjelp startet høsten 2014. Det er ansatt 4,5 stillinger hvor av 1 er psykologstilling. Alle har gjennomført opplæring innen kognitiv metodikk. Høsten 2014 har det blant annet vært arbeidet med å klargjøre tilbudet, informasjon til samarbeidsparter og opplæring. 74 Byen det er godt å leve i Nr. 4 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Helhetlige, kunnskapsbaserte og sammenhengende tjenester for brukere med psykiske lidelser og rusproblematikk Ferdigstille utredning og etablere ny driftsmodell for «Tandem- samarbeidet» med sykehuset Gjennomføre anbudskonkurranse på kjøp av omsorgsinstitusjonsplasser på rusfeltet og drift av midlertidig botilbud i Ægirsvei Utvikle kartleggingsmetodikk og diagnostisk kompetanse til personer med dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) Øke brukermedvirkning og anvende brukerkompetanse på systemnivå gjennom systematisk deltakelse i utviklingsarbeid, utrednings- og planarbeid. Avklare og utvikle samarbeid og samhandling med sykehuset i fbm samhandlingsreformen på rus- og psykisk helsefeltet Status 2014: «Tandem-tilbudet» er ferdig utredet og det er ansatt en prosjektleder. Det er laget en egen samarbeidsavtale mellom Kristiansand kommune og SSHF. Anbudskonkurransen på kjøp av omsorgsinstitusjoner på rusfeltet og drift av midlertidige boliger i Ægirsvei er gjennomført. Det er gjort avtale med 3 omsorgsinstitusjoner på kjøp av omsorgsplasser. Drift av midlertidige boliger, nødboliger, var det ingen tilbyder på. Dette tilbudet blir ivaretatt gjennom kommunal drift. Drift av 14 nødboliger på Rodeneset skal være ferdigstilt innen høsten 2015. Det arbeids med å få til gode verktøy for kartlegging ag diagnostisering av personer med ROP lidelser. Alle ansatte i oppfølgingsteamene benytter seg av KOR (Klient og resultatstyrt praksis) som er et evalueringsverktøy og systematisk brukermedvirkning på individnivå. Gjennom KOR gis brukerne anledning til å evaluere egne behandlings / oppfølgingstilbud. Brukerorganisasjonene deltar i plan og utviklingsarbeid samt i faste samarbeidsmøter. Samhandling med sykehuset på rus og psykiatrifeltet er et fokusområde. Kristiansand kommune starter i høst deltakelse i læringsnettverk innen for rus og psykisk helse feltet sammen med representanter for sykehuset. Dette i regi av KS. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom SSHF og Kristiansand kommune om samarbeid rundt FACT-samarbeid. Dette er en samarbeidsmodell som skal gi gode og helhetlige tjenester til personer med psykotiske lidelser, hvor oppsøkende virksomhet nær brukere står sentralt. 75 Virksomhet behandling og rehabilitering Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Flere innbyggere bor lenger i eget hjem og færre etterspør omfattende helse- og omsorgstjenester Vurdere innføring av forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud Innføre og videreutvikle lærings- og mestringstiltak i samarbeid med blant annet frisklivsentral og sykehuset Innføre og utvikle demensteam Videreføre utprøving av kreftkoordinator i samarbeid med Kreftforeningen. Korttidsplasser og rehabiliteringsplasser sees i sammenheng med fokus på spesialisering og gode pasientforløp Videreutvikle dagsentertilbudene med fokus på innhold og åpningstider, samt vurdere behov for tilbud til yngre demente Øke fokus på ernæring og kosthold i det forebyggende arbeidet Status 2014: Det er utarbeidet rapport for fremtidig drift dagsentrene for eldre. Det er gjennomført hospiteringer mellom Valhalla og Kløvertun. Det vil være behov for gjennomgang av spesialisert rehabilitering ved Kløvertun rehabiliteringssenter. Avdelingene deltar i virksomhetens kompetansenettverk for bedring av pasientforløp og det arbeides med gjennomgang av legedekningen i hele virksomheten. Ernæringsfysiolog er ansatt og gjort kjent i sektoren. Prosjekt ernæring og kosthold er igangsatt og skal vare i 2 år. Det er påbegynt kartlegging av ernæringskompetanse og planlagt fagdager i 2015. For å vurdere en videreføring av prosjekt forebyggende hjemmebesøk som et fast tiltak i Kristiansand, sammenlignes dette tilbudet med erfaringer fra kreftkoordinator og Hukommelsesteamet. Dette er også tjenester som skal inn til bruker på et tidlig tidspunkt. Målet er å være med på å utsette behov for store langvarige tjenester. Hukommelsesteamet er implementert i kommunen fra og med 1.1.15, og har byttet navn fra Demensteamet. Prosjektperioden er dermed over, og det tilrettelegges for innføring av denne formen for forebyggende tiltak i ordinær drift. Mye av «utviklingen», ligger i det at teamet i større grad nå enn tidligere tilbyr støtte/oppfølgingssamtaler til pårørende. Teamet har også utviklet en god modell for pårørendeskolen, som blir gjennomført vår og høst. Prosjektet knyttet til kreftkoordinator er nå inne i det siste året. Kreftkoordinators årsrapport er nå ferdigstilt, og skal danne grunnlag for evaluering og jobbing videre på dette feltet – for å se på mulighet/behov/ønske om dette som et fast tilbud i kommunal regi. Prosjektperioden går ut i 2015 og det vil på bakgrunn av årsrapport og erfaringer i prosjektet tas stilling til videreføring. Korttidsplasser og rehabiliteringsplasser sees i sammenheng med fokus på spesialisering og gode pasientforløp. Disse plassene sees i en sammenheng per i dag, og hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt. Kristiansands korttidsplasser gir «en lett rehabilitering» og har nå fått styrket sin kompetanse innen fysioterapi og ergoterapi. Større utfordringer, med behov for mere spesiell rehabilitering får tilbud på Kløvertun. Det er viktig at pasientene ikke må bytte plass i løpet av forløpet, og man er da avhengig av god kompetanse i forvaltningen – og en grundig kartlegging i forkant. En prosjektgruppe er i gang med å opprette et dagsenter tilbud for yngre demente. Gruppa kartlegger nå behov, hvor mange brukere er dette aktuelt for og lokalisering. Ønsket oppstart innen utgangen av året 2015. Når det gjelder endrede åpningstider på nåværende dagsenter, er dette allerede i gang. Videreutviklet og prøvd ut lærings og mestringstiltak for personer med kols, hjerneslag, Parkinsons sykdom, diabetes, samt pårørende til demente. 76 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 2 Styrket og målrettet rehabiliteringsarbeid Innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsform i alle soner i hjemmetjenesten. Evaluere ordningen med hjemme-rehabilitering og vurdere innføring av rehabiliteringsteam Øke antall ergo- og fysioterapistillinger, samt øke tverrfaglighet i tjenestene Videreutvikle kommunikasjon og koordinering rettet mot fastleger og privatpraktiserende fysioterapeuter Utvikle helhetlige pasientforløp, ansvar og oppgavefordeling med sykehuset Status 2014: Hverdagsrehabilitering er innført i 4 soner. Plan for utrulling til samtlige soner i 2015. Evaluering av ordningen med hjemme-rehabilitering og vurdering av å innføre rehabiliteringsteam er ikke utført. Utsatt til 2015. Organisering av fysio- og ergoterapeuter er endret slik at tverrfaglighetene i hjemmetjenesten er økt. Ordning med fast besøk på alle fastlegekontorene er etablert og det er utarbeidet rutiner for kommunikasjon mellom kommunen og fastlegene. Samarbeidet med fastlegene via ALU (allmenlegeutvalg) og LSU (legenes samarbeidsutvalg) er videreutviklet. Det er gjort en omrokkering av legenes bistillinger på sykehjem og helsestasjoner. Etablert samarbeidsgruppe mellom kommunen og private fysioterapeuter i den hensikt å bedre samarbeidet samt utarbeide funksjons og kvalitetskrav for terapeutene. Det er etablert en samarbeidsgruppe med fysioterapeuter i knutepunkt kommunene. Kristiansand deltar i nasjonalt læringsnettverk «Gode pasientforløp» i regi av KS der det arbeides metodisk med å skape gode pasientforløp. I samarbeid med sykehus og kommunene i knutepunktet er det gjennomført en utredning for å vurdere om det er mulig å overføre oppgaven intravenøs behandling fra sykehus til kommunene. Denne mulige oppgave overføringen er stoppet fra kommunens side. Deltar i felles møter med sykehuset for å arbeide med avvik og iverksette tiltak på systemnivå. Prosjekt «samhandling i rehabiliteringsfeltet» er igangsatt i samarbeid med SSHF og kommunene i Knutepunkt Sørlandet. 77 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 3 Kompetanseløft for å møte framtidas utfordringer Tilrettelegge for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis Videreutvikle kompetansebygging rettet mot de største og voksende diagnosegruppene: Kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, samt rus- og psykisk helsefeltet og smittevern. Gjennomføre kompetansesatsing innen sentrale utviklingsområder: Bruk av teknologi, frivillighet, hverdagsmestring, koordinatorfunksjon, innovasjon og endringsledelse. Utvikle samarbeid med sykehuset om mer systematisk kompetanseutveksling Videreutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjoner om innhold i grunnutdanninger, etter- og videreutdanninger Styrke samarbeid med forskningsmiljø om dokumentasjon og forskning på effekter av forebyggende utviklingstiltak og økt bruk av teknologi. Utvikle en modell for lindrende behandling Status 2014: Deltar i nasjonalt læringsnettverk i regi av KS for utvikling av gode pasientforløp. Pågående arbeid med pasientsikkerhetsprogrammet med gjennomgang av legemidler til brukere av hjemmetjenester. Videreført utviklingssenterets opplæring av ansatte gjennom fagkoordinatorer og ressurspersoner innen demens, kols, diabetes, smittevern, lindrende. Igangsatt arbeid med å finne ut hvordan kompetanse i bruk av teknologi og rehabiliteringstenkning kan spres til hele omsorgstjenesten. Bidratt til etablering av fagutvalg for kompetansedeling mellom SSHF og kommuner i Agder. Der en representant fra Kristiansand er leder. Deltatt aktivt i ulike samarbeidsorgan mellom UiA, SSHF og kommuner hvor sykepleieutdanning og praksis drøftes. Modell for lindrende behandling (Liverpool Care Pathway) er innført på Valhalla helsehus. Se periodemål under en fremtidsrettet og utviklingsorienter sektor I prosjektsamarbeid om telemedisinske tjenester (United 4 Health) er det tilknyttet flere forskerstillinger og master-oppgaver i samarbeid med UiA. Videreført prosjekt for utprøving og innføring av modell for lindrende behandling (LCPmodellen). 4 Økt samarbeid mellom omsorgstjenestene og frivillige, pårørende og private aktører Utvikle bruker- og pårørendeopplæring i samarbeid med brukerorganisasjoner Koordinere og styrke samarbeid med frivillige om felles oppgaveløsning, blant annet gjennom partnerskapsavtaler og samarbeidsarenaer. Bidra til å etablere kommunens web-løsning for frivillige Styrke frivillighetsarbeid som kommunen har ansvar for gjennom blant annet eldresenter, frivilligsentraler og frisklivsentralen. Status 2014: Videreutviklet og prøvd ut lærings og mestringstiltak for personer med kols, hjerneslag, Parkinsons sykdom, samt pårørende til demente i samarbeid med brukerorganisasjoner. Har startet prosess med mer målrettet rekruttering av frivillige inn mot sentrale utfordringer og behov i omsorgstjenesten. Har gjennomgått organisering av frivillighetsarbeid for å bedre koordinering og styrke frivillighetssatsingen på strategiske områder 78 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 5 Utprøving og økt bruk av teknologi for å kunne bo trygt og godt hjemme lenger Videreutvikle demonstrasjonsleilighet («Mulighetsrommet») for demonstrasjon og opplæring i velferdsteknologiske løsninger. Videreutvikle dagens trygghetsalarm, blant annet med GPS-sporing og fallalarm Avklare kommunens satsing på framtidens trygghetspakke, inkludert behov for etablering av alarm-mottak. Økt bruk av teknologi i forebygging, rehabilitering og behandling, herunder teste ut bruk av hjemmemonitorering og videokonsultasjon. Teste ut og pilotere ny teknologi i dialog med innbyggere, brukere og ansatte Delta i prosjektet «Framtidens bydel”, med fokus på fremtidige løsninger innenfor universell utforming og velferdsteknologi. Vurdere økt samarbeid med private utbyggere og teknisk sektor for å fremme bruk av velferdsteknologi i seniorboliger. Status 2014: Igangsatt prosjekt om utprøving av varsling- og lokaliseringsteknologi. Igangsatt forsøk med kommunal telemedisinsk sentral for brukere med kols-diagnose på Valhalla i tett samarbeid med SSHF og UiA (prosjekt «United4Health). Mulighetsrommet fase 2 startet, med vekt på 3 utviklingsområder: kompetansebygging og fagutvikling som resultat av økt teknologisatsing, kontakt med leverandører og utbyggere for økt bruk av teknologi i bolig, mobilisering og inspirasjon innbyggere, brukere og pårørende. Igangsatt prosjekt for å avklare innhold i framtidas trygghetspakke, videreutvikling av dagens trygghetsalarm, inkludert håndtering alarmmottak. Søkt og blitt med i KS-nettverk for innovasjon gjennom anskaffelser med varslingsanlegg i sykehjem som case. 79 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 6 Koordinert og systematisk arbeid innen levevanefeltet Videreutvikle frisklivssentral i Aquarama som ressurssenter innen levevanefeltet for alle befolkningsgrupper. Styrke samhandling med legetjenesten Videreutvikle samarbeid med frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner om planlegging og gjennomføring av tilbud, utviklingsprosjekt og informasjon om levevanefeltet. Videreutvikle samarbeid med fylkeskommunen om utvikling av regionale tilbud Styrke samarbeid med folkehelsestudiene og forskningsmiljø på UiA for å utvikle kunnskapsbasert praksis, forskning om effektmålinger av levevanetiltak og evalueringer av metodebruk. Status 2014: Frisklivsentralens tilbud er utvidet med fallforebyggende gruppetreningstiltak for eldre (Aktiv hver dag). Igangsetting av utprøvingstiltak for fysisk aktivitet hos særlig inaktive personer, og metoder for å opprettholde motivasjon og videreføre oppnådd aktivitetsnivå hos personer som har avsluttet frisklivsentralens tiltak. Startet arbeid med økt involvering av og samarbeid med frivillige til å drive frisklivstiltak, både organisasjoner og enkeltpersoner. Videreføring av modellutvikling av Friskus i samarbeid med oppvekst sektor for å stimulere til livsstilsendring i familier med barn med begynnende overvektsproblematikk, samt spredning av tiltaket til andre kommuner. Etablert et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og UiA om følgeforskning for utprøving av alternativ gym-undervisning for elever i videregående skole. Deltar aktivt i nasjonalt følgeforskningsprosjekt av frisklivsentral for å måle effekter og kvalitet av tiltak, samt forventninger til sentralens funksjon. Videreutviklet samarbeid med Institutt for folkehelse, idrett og ernæring (UiA) om studentpraksis fra folkehelsestudiet. Igangsatt avklaring av hvordan framtidige kommunale lærings – og mestringstiltak skal samordnes med frisklivsentralens tilbud, inkludert interkommunal koordinering av disse. Igangsatt arbeid med å markedsføre kommunens og regionens frisklivs- og mestringstilbud ut til befolkningen, fastleger og andre henvisende grupper ved hjelp av nettbasert løsning. 7 Utvikle tilfredsstillende og faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp tilbud (KØH) Ferdigstille utredning av faglig, organisatorisk og bygningsmessig konsept med tanke på etablering av tilbudet innen juli 2014 Utvikle tilbudet i samarbeid med nabokommuner, sykehus og andre sentrale samarbeidsparter Status 2014: KØH er etablert hadde oppstart i oktober 2014. Navnet er endret til øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD). 80 Virksomhet omsorgssentre Byen det er godt å leve i Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Brukerne opplever mestring, uavhengighet og godt livsinnhold. Utvikle og ta i bruk kartleggingsverktøy, tiltak og metodikk med tanke på å bedre eller opprettholde den enkeltes funksjonsnivå så lenge som mulig, samt ivareta egenmestring og egne ressurser Fremme bevissthet og tiltak med fokus på ernæring og kosthold Vurdere hvilke aktiviteter og felles tiltak i omsorgsboliger som kan motvirke ensomhet og kognitiv svikt. Prøve ut teknologiske hjelpemidler som fremmer uavhengighet og trygghet for brukere, som for eksempel GPS-sporing, og ulike typer alarmer og sensorer. Status 2014: Legemiddelgjennomgang (LMG) etter Pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender - er innført på 10 av 11 langtidssykehjem. LCP er en tiltaksplan for ivaretakelse av døende og deres pårørende. Alle sykehjem har fått opplæring i metodikken og tatt i bruk planen. Pleieplan i kommunens elektroniske pasientjournal brukes som et kvalitetsforbedrende tiltak når det gjelder blant annet dokumentasjon og brukermedvirkning. Implementering og undervisning er påbegynt og vil fortsette i 2015. Ernæringsfysiolog er gjort kjent i sektoren. Igangsetting av prosjekt ernæring og kosthold som skal vare i to år. Det er påbegynt kartlegging av ernæringskompetanse og planlagt fagdager i 2015. Det er startet opp samarbeid med Kjøkkenservice med fokus på utvikling av næringsdrikker. Påbegynt arbeid i 2014 fortsetter i 2015. Deltar i prosjekt « Frivillig innsats i sykehjem og omsorgsbolig». Prosjektet startet i mars 2014 og foreløpig er det planlagt en varighet på ca 1 ½ år. Det er omsorgsboligene på Grim – og Randesund omsorgssenter som deltar i prosjektet ved at det er frivillig arbeid en gang i uka. Det arbeides videre med å få til daglig fellesskap rundt måltidene for brukere i omsorgsbolig. For brukere i omsorgsboliger er det tilbud om middag og kaffe i fellesareal. Antall brukere som benytter seg av dette tilbudet varierer av ulike årsaker. For mange brukere er dette et populært tiltak. Deltar i prosjekt «samspill – varsling og lokaliseringsteknologi». Det er laget egen rapport fra prosjektet med anbefalinger til videre arbeid. Vågsbygdtunet og Ternevig omsorgssenter er valgt som utprøvningssted av lokaliseringsteknologi. I virksomheten er det frikjøpt koordinator i 20 % stilling som sammen med prosjektleder prøver ut nye tiltak og i tillegg arbeider med spredning av eksisterende erfaring. Virksomheten er også med i prosjekt vedrørende innovasjon ved anskaffelser, der sykesignal er valgt som case. 81 Byen det er godt å leve i Nr. 2 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) De ansatte har kunnskap, verktøy og rutiner som stimulerer til forebygging og rehabilitering Fortsatt fokus på riktig legemiddelbruk og god smitteforebygging, økt fokus på kosthold og ernæring Bidra til etablering av en ernæringsfysiologstilling Heve kunnskapen i forbindelse med utvikling og innføring av velferdsteknologi og nye arbeidsmetoder som kan bidra i utviklingen av framtidens boformer og organisering av tjenesten. Videreutvikle den systematiske satsingen på kunnskapsspredning om de mest sentrale diagnosene Status 2014: Multidose er prøvd ut innen legemiddelhåndtering ved 2 sykehjem som blant annet et kvalitetsforbedrende tiltak. Tiltaket evalueres vår 2015. Systematisk arbeid gjennom infeksjonskontrollprogrammet viser gode resultater. Ernæringsfysiolog er ansatt. Etter at prosjektperioden på to år er over er stillingen fast med hensikt å fortsette med fokus på ernæring. Prosjekt om varsling og lokaliseringsteknologi for å kunne bo trygt og godt hjemme lenger. Gjennomgang og vurdering av ordningen med ressurspersoner i regi av USHT innen de mest sentrale diagnosene. Viderefører arbeidet med demensomsorgens ABC. 3 Pårørende, sosialt nettverk, private og frivillige aktører er involvert for å bedre brukernes livssituasjon Videreutvikling av bruker- og pårørendeopplæring Utvikle og systematisere samarbeid med pårørende Brukermedvirkning på individ og systemnivå Koordinere og styrke samarbeid med frivillige om felles oppgaveløsning Status 2014: Egne felles pårørendemøter på enkelte sykehjem og planlegges på andre sykehjem Det er laget felles rutiner for omsorgssentrene, blant annet: pårørendesamtale og innkomstsamtale. Videreføre og styrke arbeidet rundt pleieplan i samarbeid med beboere og pårørende. Det er etablert enkeltvis frivillig arbeid med 11 personer på noen sykehjem og dagsentre. 82 Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 4 Kommunen videreutvikler heldøgnstilbud tilpasset behov hos brukerne i tiden fremover Bidra i arbeidet med å vurdere fremtidig behov for heldøgns omsorgstilbud. Definere hvilke tilbud som er tilgjengelige for personer med demens og sikre at sykehjemsplasser er tilrettelagt for personer med demens. Planlegge hvordan det tverrfaglige arbeidet skal organiseres og utøves i framtiden. Sikre et hensiktsmessig samarbeid med fastleger når det gjelder oppfølging av brukere i omsorgsboliger. Sikre at rulleringsplasser på sykehjem brukt aktivt og målrettet. Kartlegge og vurdere differensiering av plasser til særskilte brukergrupper, som for eksempel Huntington, særskilte demenslidelser, rusavhengighet og psykiske lidelser. Avvikle de 6 resterende dobbeltrommene og erstatte dem med utbygging av 6 plasser i eksisterende bygningsmasse. Videreutvikle samarbeid med sykehuset om helhetlige pasientforløp for kronisk syke, inkludert palliativ behandling og pleie. Innarbeide tjenestebeskrivelse for omsorgsboliger. Tiltakene skal sikre mest mulig lik tjeneste tross ulik utforming og størrelse på boligen. Bedre samhandling og rutiner med Kristiansand eiendom og Boligselskapet med tanke på å ha driftseffektive bygg. Bidra til videreutvikling av forskningsbaserte metoder og tiltak i omsorgen til døende, på tvers av virksomheter Status 2014: Arbeider tverrsektorielt med analyse for framtidige behov. Vurderer utforming av framtidige sykehjemsplasser. For eksempel så vurderes demenslandsby etter modell fra Nederland. Serviceboligene på Vågsbygdtunet serves nå av personalet på sykehjem. De fleste sykehjem er inndelt grupper som inneholder fra 6 til 9 langtidsplasser. ( Skjermet enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4 -12 beboere jfr .Forskrift for sykehjem og boform for heldøgnsomsorg og pleie). Stillinger lyses ut også for andre faggrupper enn sykepleiere, for eksempel. vernepleiere. Det er samlet 12 rulleringsplasser på Stener Heyerdahl omsorgssenter blant annet med hensikt å samle kompetanse og bidra til bedre sirkulasjon av plassene. Det er etablert ressurssenter for Huntingtons sykdom på Presteheia som også deltar i et nasjonalt nettverk. 4 av 6 resterende dobbeltrom er avviklet og erstattet dem med utbygging av 4 plasser i eksisterende bygningsmasse. Det gjenstår 2 plasser i eksisterende bygningsmasse som planlegges ferdigstilt i 2015. Alle omsorgsboligene har lik finansiering og fast personal. Det er nedsatt arbeidsgrupper som ser på overføring av renhold og vaktmestertjenester til Kristiansand Eiendom. Fra 2015 er alt ansvar knyttet til strøm/elektrisitet overført til Kristiansand Eiendom. Alle sykehjem deltar i LCP – prosjekt (Liverpool Care Pathway)- en tiltaksplan for å ivareta den helhetlige omsorgen til dødende og deres pårørende. 83 NAV Kristiansand Byen det er godt å leve i Periodemål for hele perioden – beskrivelse av Nr. indikator 1 Gi tilbud om arbeid og aktivitet til ungdommer som dropper ut av videregående skole. Indikator: Andelen drop-out elever som blir henvist til NAV fra videregående skole med handlingsplan, som går tilbake til skole/ kommer i arbeid eller aktivitet. 2 Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i arbeid, aktivitet eller i et rehabiliteringsløp Indikator: Andel sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år i aktivitet/arbeid/ rehabilitering 3 Barn i lavinntektsfamilier blir inkludert og får mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med jevnaldrende Indikator: Flere familier med barn fanges opp gjennom den særskilte ”fattigdomssatsingen” Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 80 % 90 % 96 % 80 % 100 % 94 % 154 200 185 Kommentarer: Når det gjelder tilbud om arbeid og aktivitet for dem som dropper ut av skole, er det bare helt unntaksvis at dette ikke blir gitt. Alle får et tilbud med dagens organisering, hvor ungdomsavdelingen i NAV Kristiansand og prosjektet Jobbskolen står sentralt. Selv om det har vært en økning i antall som mottar sosialhjelp totalt, har tallet vært relativt stabilt for dem under 25 år. NAV har en politikk hvor vi er tettere på med tiltak ovenfor dem under 25 år enn over. Blant disse tiltakene har vi gått inn og sett på ulike kull som har hatt sosialhjelp ved start på tiltakene (Jobbskolen og Ung-inn kurs) og dernest sett hvor mange som har mottatt sosialhjelp 3 måneder etter endt tiltak. Her kan NAV dokumentere at 4 av 10 har kommet bort fra sosialhjelp. 7 av 10 ungdommer på sosialhjelp har en supplerende stønad. Når det gjelder tiltak for dem over 25 år har en høsten 2014 etablert et nytt tilbud i form av Jobbhuset som skal virke avklarende og aktiviserende for dem som søker sosialhjelp. For øvrig ser en stort innslag av dem som har språkvansker og helsemessige utfordringer blant mottakere av sosialhjelp. Dette tvinger NAV til en bred tilnærming (også tverrfaglig med andre) for å finne løsninger. 84 Service og forvaltning Byen det er godt å leve i Nr 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Styrket og målrettet rehabiliteringsarbeid Utvikle ISF-systemet med incentiver for forebygging og rehabilitering Utvikle koordinerende enhet i tråd med lovens intensjoner og krav Utvikle gode kartleggingsverktøy Utvikle godt koordinerende arbeid ved å styrke kompetanse på forebygging og rehabilitering Status 2014: Det har vært gjennomført en evaluering av ISF-modellen for å tilpasse den til den nye organiseringen. Det fremkommer også at modellen i seg selv kan benyttes for å fremme rehabilitering. Det er søkt om prosjektmidler for utvikling av felles rutiner, verktøy og opplæringsmodeller knyttet til koordinerende enhet i samarbeid med Knutepunkt Sør kommunene. Gjennomgang av kartleggingsverktøy har vært gjennomført og det utvikles for å sikre forebygging og rehabiliteringsperspektiv. 2 Vurdere fremtidig behov for korttids- og langtidssykehjemsplasser og omsorgsboliger slik at rett dimensjonering og differensiering sikres. Status 2014: Ved rullering av boligsosial handlingsplan er det avdekket behov for å kartlegge brukergruppene mer helhetlig. Det er igangsatt arbeidsgrupper knyttet til utredning av behov knyttet til ulike boformer hvorav korttidsplasser-, sykehjem og omsorgsboliger inngår i dette. 3 Helhetlige og sammenhengende tjenester Utvikle samarbeidet med sykehuset rundt delavtale 1 slik at oppgaver og ansvar ikke overføres til kommunen uten gjennom avtale Økt tverrsektoriell samhandling rundt målsettingene i boligarbeidet gjennom deltakelsen i Husbankens utviklingsprogram Status 2014: Det er faste samarbeidsmøter med sykehuset for å sikre at delavtale 1 blir etterfulgt i daglig praksis. Status Husbankens boligsosiale utviklingsprogram: o Opprettet styringsgruppe bestående av rådmann, teknisk direktør, helse- og sosialdirektør, økonomidirektør, leder for boligselskapet og observatører fra Husbanken. o Programgruppe bestående av ledere fra alle virksomheter i helse- og sosial, representant fra boligselskap, leder for boligavdeling i service og forvaltning, rådgiver teknisk sektor, brukerrepresentanter fra Alarm og LPP. o Rambøll har gjennomført en foranalyse, og den inngår som en del av grunnlagsmaterialet for det videre boligsosiale arbeidet. o Programgruppen har utarbeidet tre mandat – og tre ulike arbeids/prosjektgrupper er etablert med oppstart av arbeidet i 2015. 85 6.2.3 Avviksanalyse drift – regnskapsmessig resultat 2014 Helse- og sosialsektoren hadde i 2014 et samlet netto driftsbudsjett på 1 639,2 mill. kr. Samlet netto driftsregnskap var 1 618,7 mill. kr., noe som gir et positivt avvik på 20,4 mill. kr. Dette tilsvarer et positivt budsjettavvik på 1,3 %. Det er i hovedsak to årsaker som fører til dette positive årsresultatet og avvik fra rapporteringen i 2. tertial 2014. Første årsak er knyttet til samhandlingsreformen og avvikling av kommunal finansiering fra 2015, og den andre er knyttet til merinntekter på integreringstilskudd i størrelsesorden 11,5 mill. kr. Mer utdypende forklaring av disse to følger under på de mer tjenestespesifikke beskrivelsene. Tall i 1 000 kr Tjeneste Hjemmetjenester Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede u/UH-tjenesten Sykehjem/institusjoner inkl. rehabilitering v/Kløvertun Kjøkkentjeneste Regnskap 2014 322 625 Budsjett 2014 321 109 Avvik 18 912 20 305 1 393 393 286 391 918 -1 369 -1 517 1 178 1 227 49 224 769 227 039 2 270 Forebygging, helsestasjoner og skolehelse 18 573 19 175 602 Psykisk helsearbeid 77 172 75 724 -1 448 100 331 105 149 4 818 5 732 5 734 2 Tjenester for utviklingshemmede Diagnose, rehabilitering og behandling u/Kløvertun Barnevern HS NAV Kristiansand 228 372 231 570 3 198 Sosialtjenester u/NAV 82 914 77 760 -5 154 Stab og støtte, politiske utvalg og ufordelt kompensasjon 37 199 41 600 4 401 Bygg 29 929 29 905 -24 Samhandlingsreformen 77 743 90 958 13 215 1 618 736 1 639 172 20 435 Totalt Tabellen ovenfor viser regnskap, budsjett og avvik per tjenestegruppe som presentert i handlingsprogrammet 2014 – 2017. Året 2014 var det andre året etter omorganiseringen og første driftsår der mesteparten av tjenester knyttet til barn og unge er overført til oppvekstsektoren. Alle virksomhetene leverer flere tjenester. Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av resultatet per tjenestegruppe. Det er viktig å presisere at sektoren i 2014 var i sitt første driftsår med nye organisering samt der man benyttet seg av en helt ny ansvarsstruktur. Det å tilpasse alle budsjetter og kostnader til ny organisasjon har vært utfordrende og noe arbeid gjenstår. Da er det i hovedsak arbeid knyttet til budsjetter da kostnader skal være ført på riktig tjeneste. Dette hadde første prioritert, slik at KOSTRA og ASSS sammenligninger skal bli riktig. Derfor er ikke alle avvikene innenfor de tjenestegruppene, helt reelle. Dette er kommentert når det gir utslag på tolkningen av avvikene. Hjemmetjenester I tjenestegruppen hjemmebaserte tjenester finner vi hjemmesykepleie, hjemmehjelp, for barnets skyld, avlastning, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. Årsbudsjettet i 2014 var 321,1 mill. kr., og man hadde i 2014 et negativt budsjettavvik på -1,5 mill. kr, som er ca -0,5 % avvik. Det samlede avviket på denne tjenestegruppen består av mange ulike elementer og forskjeller mellom bestiller og utfører. Blant sonene som utfører hjemmetjenester som hjemmesykepleie, hjemmehjelp og for barnets skyld hadde man et samlet negativ avvik på -7,1 mill. kr. Da er det spesielt 4 soner som har negativ avvik på en mill. kr. eller mer. Det er flere årsaker bak avvikene og ikke noen gjennomgående blant alle. Noen årsaker er høyt sykefravær, omstillinger etter sammenslåing og økte utgifter knyttet til 86 bilhold. Det er også soner som har noe høy bemanning i forhold til aktiviteten, og man jobber med å få dette ned. Året 2014 er det første hele driftsåret der omsorgsboliger har vært en del av virksomheten omsorgssentre. Samlet sett så omsorgsboligene et negativt avvik på -0,1 mill. kr. Det er noe variasjon mellom boligene. Forvaltningskontoret hadde et positivt avvik på 1,8 mill. kr. Dette inkluderer en merinntekt på brukerbetaling på 0,2 mill. kr. og et negativt aktivitetsavvik på -1,0 mill. kr. Forvaltningsavdelingen hadde et positivt avvik på 0,9 mill. kr. knyttet til vakante stillinger. De resterende 1,7 mill. kr. skyldes i hovedsak mindre kjøp fra eksterne. Dette gjelder bruker(e) som er overført fra privat leverandør til Kristiansand kommune. Det har også vært noe mer refusjon fra NAV. Ellers så hadde ambulerende nattjeneste et positivt avvik på 1,4 mill. kr., og skyldes blant annet av lavt sykefravær. Hjemmebaserte tjenester som blir utført i boliger i virksomheten for oppfølgingstjenester hadde et positivt avvik på 2,1 mill. kr. Dette avviket er nok noe misvisende da mye av kostnadene dette skal dekke er en del av tjenester til utviklingshemmede. Dermed fremkommer hjemmebaserte tjenester noe bedre enn i realiteten. Omsorgslønn og BPA hadde til sammen et positivt avvik på 0,5 mill. kr. Av mer regnskapsteknisk karakter har man et avvik på -0,1 mill. kr. Det er nødvendig å presisere at utfordringene knyttet til hjemmetjenestene fremover ikke kommer frem av resultatet. De besparelser som fremkommer i 2014 er besparelser men ikke regner med i 2015, med unntak av ambulerende nattjeneste. Volumet på aktivitet var svært lavt de først fire månedene og for 2015 så er nå oppe på normalt nivå. De økonomiske utfordringene for 2015 vil være større enn i 2014. Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede uten UH-tjenesten Eldresenter, transporttjenesten, frivillighetssentralen, avlasting, støttekontakt formidlet av soner og aktivisering av eldre er tjenester som ligger inn under denne tjenestegruppen. Samlete årsbudsjett for tjenesten var i 2014 på 20,3 mill. kr. og resultatet ved årets slutt et positivt avvik på 1,4 mill. kr. Årsaken til avviket er at eldresenter, transporttjenesten og frivillighetssentralen samlet har et overskudd på 2,1 mill. kr., der 1,9 mill. kr. ligger på transport og eldresenter. Årsaken er i hovedsak vakante stillinger ved eldresentre og merinntekter knyttet til transporttjenesten. Ellers så har man et negativt effektivitetsavvik på avlasting på -0,1 mill. kr., og et negativt avvik på støttekontakt formidlet av soner på -0,6 mill. kr. Sykehjem/institusjoner inkl. rehabilitering v/Kløvertun I denne tjenestegruppen finner man alle kommunenes institusjonsplasser. Dette inkluderer også korttidsplassene samt rehabiliteringsplassene på Kløvertun. Budsjettet for 2014 var 391,9 mill. kr. I 2014 hadde denne tjenesten et negativt avvik på -1,4 mill. kr. Forvaltningsenheten hadde et positivt avvik på 1,7 mill. kr. Resultatet er sammensatt av flere negative og positive avvik. Brukerbetaling hadde i 2014 et positivt avvik på 1,8 mill. kr. og man hadde et positivt aktivitetsavvik knyttet til ISF på 1,9 mill. kr. Årsaken til dette aktivitetsavviket er at sektoren har en buffer på til sammen 3 midlertidige plasser som ikke ble brukt i 2014. Forvaltningssiden har også et negativt avvik på -2,0 mill. kr. Årsaken til dette er blant annet kjøp av plasser hos privat utfører på -0,9 mill. kr. samt et negativt avvik på en intern finansieringsordning knyttet til Valhalla på -1,0 mill. kr. Denne ordningen forsvinner i 2015 da Valhalla vil avvikles fra ISF ordningen og overført på ramme. På utførersiden så er det et samlet avvik på -3,1 mill. kr. Dette avviket er ikke helt reelt da det mangler en budsjettkorrigering på 0,9 mill. kr. Dette hadde medført at denne tjenestegruppen hadde fått et 0,9 mill. kr. bedre resultat, mens tjenestegruppen diagnose, rehabilitering og behandling ville ha hatt et resultat som er 0,9 mill. kr dårligere. Det reelle avviket hos utførerne er da på -2,2 mill. kr. Sykehjemmene og Valhalla har til sammen et negativt avvik på -1,2 mill. kr. Av dette avviket så er -0,4 mill. kr. knyttet til ansatte i stillingsbanken. Det resterende er knyttet til institusjonsdrift. Det er i hovedsak to institusjoner som forårsaker underskuddet. Begge institusjonene hadde noen ekstra utfordringer løpet av året knyttet til MRSA og har forholdsvis høyt sykefravær. Her jobbes de med konkrete tiltak, spesielt knyttet til kultur og klare ansvarsforhold. 87 Kløvertun rehabilitering hadde et underskudd på -0,6 mill. kr. Dette er ikke helt reelt, da refusjon på kostnader knyttet til fysioterapi og ergoterapi er ført på en annen tjenestegruppe. Dette tilsvarer 1,2 mill. kr. Det jobbes med å endre på dette i 2015 slik at resultatet vil fremstå mer realistisk. Dagsenterdriften har også et merforbruk på -0,5 mill. kr. Dette skyldes for høye lønnsutgifter. Kjøkkentjenesten Denne tjenesten gjenspeiler ikke hele kjøkkenservice som enhet. Grunnen til dette er at mesteparten av Kjøkkenservice sin virksomhet er registrert på andre KOSTRA funksjoner og dermed bakt inn i de andre resultatene. Kjøkkenservice som enhet hadde i 2014 et overskudd på 44 745 kr. Tjenester for utviklingshemmede Tjenestegruppen består av UH institusjoner, avlasting, støttekontakt UH, dagsenter og boligtjeneste for personer med utviklingshemning. I 2014 hadde denne tjenestegruppen et samlet budsjett på 227,0 mill. kr., og denne tjenestegruppen hadde et samlet positivt budsjettavvik på 2,3 mill. kr. Dette må nok ses i sammenheng med tjenestegruppen psykisk helsevern. Dette blir kommentert nedenfor. Samlet sett så hadde utførene et negativt avvik på -0,2 mill. kr. Unntar man UH-delen av Hovedgårdstunet så har utførerne et avvik på -2,3 mill. kr. Da er det spesielt en bolig som har hatt store utfordringer i 2014. Dette skyldes da to ekstra krevende brukere som krever ekstra bemanning. UH delen av Hovedgårdstunet hadde i 2014 et positivt avvik på 2,1 mill. kr. Dette avviket er nok ikke 100 % reelt da Hovedgårdstunet samlet også inneholder andre tjenester enn bare UH. Nytt av 2014 er at dette bygget har fått en felles leder, og man har felles bruk av personale. Sektorens fordelingsmodell av ressurskrevende midler kommer nok UH-tjenestene uforholdsmessig til gode, og må derfor ses i sammenheng med det negative resultatet på psykisk helsevern. I 2015 vil man jobbe med å endre dette. På forvaltningssiden så hadde man et positiv avvik på 2,5 mill. kr. Støttekontakt og avlastning hadde et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Årsaken til dette er lavere volum på kjøp av avlastingstjenester fra ny ekstern part. Dagsenter og boligtjenesten hadde et samlet aktivitetsavvik på 1,5 mill. kr. Dette skyldes et lavere volum og en lettere brukergruppe ved starten av året. Man har også et merforbruk på transportutgifter til UH dagsenter på -1,1 mill. kr. Det resterende positive avviket på 0,5 mill. kr. skyldes merinntekt brukerbetaling på 0,4 mill. kr., og besparelse knyttet til administrasjon på 0,1 mill. kr. Forebygging, helsestasjoner og skolehelse Tjenestegruppen består i hovedsak av samfunnsmedisinske tjenester som smittevern, miljørettet helsevern og forebyggende helsearbeid, men også helsestasjon for ungdom samt leger knyttet til helsestasjon. I denne tjenestegruppen så er flere av tjenestene overført til oppvekstsektoren i 2014. Budsjettet for 2014 var 19,2 mill. kr. og man hadde i 2014 et mindreforbruk på 0,6 mill. kr. Årsaken til avvik er et halvt år med vakant lederstilling samt effektiv drift. Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid inneholder psykiatrisk sykepleie, psykiatribolig og dagsenter samt støttekontakt knyttet til psykiatri. For driftsåret 2014 var budsjettet på 75,7 mill. kr., og man hadde et negativt budsjettavvik på -1,4 mill. kr. Psykiatrisk sykepleie har et samlet positivt avvik på 2,2 mill. kr. Dette avviket skyldes i hovedsak et aktivitetsavvik på 1,2 mill. kr. grunnet lavere volum enn budsjettert og positivt driftsavvik på 0,6 mill. kr. De resterende 0,4 mill. kr. skyldes blant annet merinntekter og mindreforbruk på administrasjon ved forvaltningskontoret. Drift av psykiatriboliger hadde et merforbruk på -4,0 mill. kr. i 2014. Dette avviket skyldes flere tyngre brukere, samt at sektorens fordelingsmodell knyttet til ressurskrevende brukere nok tildeler for lite midler til psykisk helse kontra UH. Man vil i 2015 jobbe med å få endret på dette. Eller så hadde dagsenter og støttekontakt et positivt avvik på i underkant av 0,3 mill. kr. 88 Diagnose rehabilitering og behandling u/Kløvertun Denne tjenestegruppen består av følgende tjenester: Fysioterapi, ergoterapi, legevaktstjenester, fengselsleger, turnuskandidater, driftstilskudd leger, flykningshelsetjenesten, utskrivningsklare pasienter og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det totale budsjett for denne tjenestegruppen var i 2014 105,1 mill. kr., og tjenesten hadde i 2014 et positivt budsjettavvik på 4,8 mill. kr. Budsjettavviket består av en rekke forskjellige avvik, men hovedårsaken er et underforbruk på fysioterapi og ergoterapi på til sammen 3,0 mill. kr. For fysioterapi så er mindreforbruket på 1,5 mill. kr. Av dette avviket så er 0,6 mill. kr. knyttet til vakante stillinger, 0,7 mill. kr. knyttet til refusjon fra HELFO. Dette er kostnader som registrert på tjenestegruppen sykehjem/institusjon, mens inntekten er ført på denne tjenestegruppen. De resterende 0,2 mill. kr. skyldes effektiv drift på soner. Mindreforbruket for ergoterapitjenesten er 1,5 mill. kr., og av dette så skyldes 0,8 mill. kr. vakant stilling og effektiv drift på ergoterapi i sonene. De resterende 0,7 mill. kr. er knyttet til refusjon fra HELFO på kostnader knyttet til sykehjem/institusjon. Refusjonene fra HELFO, som kommentert ovenfor, medfører at resultatet for denne tjenestegruppen fremkommer noe mer positivt enn det reelle. Tilsvarende fremkommer tjenestegruppen «sykehjem/institusjon» noe mer negativt enn det reelle. Det resterende avviket på 1,8 mill. kr. er i hovedsak sammensatt av seks ulike avvik. Det er en besparelse knyttet til Igalo-prosjektet på 1,1 mill. kr. Total for 2014 hadde sektoren kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter på 0,2 mill. kr. som ikke ligger innlagt i budsjettene. Man hadde også i 2014 en besparelse knyttet til fastlageadministrasjon på 0,6 mill. kr. Legevaktstjenesten hadde i 2014 et merforbruk på -0,7 mill. kr. Dette skyldes bistand til turnusplanlegging samt innleie av ekstravakter. Ellers er det et positivt avvik på ca 1,0 mill. kr. der 0,9 mill. kr. skyldes feil budsjettering. Dette er midler som egentlig tilhører institusjon (se kommentar ovenfor). Barnevern HS Barnevernstjenesten hadde i 2014 sitt første hele driftsår som en del av oppvekstsektoren. De regnskap- og budsjettallene som fremkommer i tabellen ovenfor er kun regnskapstekniske KOSTRA tilpasninger av utgifter knyttet til Gyldengården. NAV Kristiansand NAV Kristiansand hadde i 2014 et samlet budsjett på 231,6 mill. kr. Det totale budsjettavviket endte på et mindreforbruk på 3,2 mill. kr. Til tross for et negativt budsjettavvik på økonomisk sosialhjelp på -19,9 mill. kr. har NAV Kristiansand samlet sett et lite overskudd. Dette skyldes i hovedsak merinntekter på integreringstilskuddet på 11,5 mill. kr. og overskudd på kvalifiseringsprogrammet på 6,1 mill. kr. Sosialtjenesten u/NAV Inkludert i denne tjenestegruppen så finner vi tjenester som: Utleieboliger til rus, lærlingetjenesten, tilskuddsordning til rus, sosial- og boligoppføling, gjeldsrådgivning, asylmottak, tolketjenesten og flyktningetjenesten. Totalbudsjettet for denne tjenestegruppen var i 2014 på 77,8 mill. kr. Man hadde ved utgangen av året et negativt budsjettavvik på -5,2 mill. kr. Det er i hovedsak to årsaker til dette avviket. Tolketjenesten hadde i 2014 utfordringer, både knyttet til for høy bemanning og mindreinntekter. Dette medførte til et merforbruk på -3,1 mill. kr. ved utgangen av året. Det resterende avviket er i hovedsak knyttet til utfordringer ved driften av oppfølgingsteam innenfor rusfeltet. Stab og støtte, politiske utvalg og ufordelt kompensasjon Typiske utgifter knyttet til denne gruppen er utgifter til administrasjon, politiske utvalg, kantinedrift og diverse kompensasjoner. Budsjett var i 2014 på 41,6 mill. kr. og sektoren hadde i 2014 et positivt budsjettavvik på 4,4 mill. kr. Det positive avviket består av blant annet en besparelse på 2,8 mill. kr. på overordnede ansvar. Av dette er 0,7 mill. kr. knyttet til en besparelse hos helse- og sosialdirektørens stab. Ellers er resten i hovedsak knyttet til besparelse på politiske utvalg og en ubrukt buffer. Den resterende delen avviket på 1,6 mill. kr. kan i all hovedsak splittes opp i to. Kantinedrift har et merforbruk på -0,8 mill. kr. og det er besparelse på virksomhetsstaber på til sammen 2,4 mill. kr. Dette 89 skyldes at man har i deler av året hatt noe vakante stillinger. Disse er nå besatt, og man forventer ikke samme overskudd i 2015. Bygg Byggutgifter knyttet til pleie- og omsorgstjenester inneholder i all hovedsak utgifter til institusjonsbygg. Dette er utgifter som vaktmester, renhold, strøm og snøbrøyting. Budsjettet for 2014 var på 30 mill. kr., og sektoren et mindreforbruk på -23 504 kr. Samhandlingsreformen Sektoren har siden 2012 opparbeidet et fond knyttet til kommunal medfinansiering. Begrunnelsen for dette var at prognoser for fremtidige utgifter knyttet til ordningen var høyere enn de forventede budsjettrammene. Fra 2015 er det vedtatt i stortinget at denne ordningen skal bortfalle og dermed blir nå denne bufferen nå lagt inn i driftsrammene for sektoren i 2014, som igjen medfører at sektorens disposisjonsfond øker tilsvarende som dette fondet. Budsjettet for 2014 blir da 91 mill. kr., mens det er regnskapsført 77,7 mill. kr. Dette gir et positivt budsjettavvik på 13,2 mill. kr. Som nevnt ovenfor så øker dette sektorens disposisjonsfond. Det er forventet at sektoren må bruke deler av denne økningen på disposisjonsfondet i 2015. Årsaken til dette er at det endelige oppgjøret for 2014 knyttet til kommunal medfinansiering ikke er klart før høsten 2015. Foreløpige prognoser tilsier at Kristiansand vil ha et større forbruk enn det foreløpige innbetalte a-konto beløpet. Beløpet er fortsatt usikkert. 90 6.2.4 Investeringsbudsjett Tabellen nedenfor inneholder det økonomiske resultatet på investeringene for 2014. Under tabellen følger en forklaring av de mest sentrale investeringene. Regnskap Budsjett pr. 2014 pr. 2014 Avvik - til 2015 Prosjekt (tall i 1000 kr) 1300567 1300568 1300569 1300801 4300002 4300005 4300012 4300020 4300022 4300026 4300028 4300038 4300042 4300047 4300049 4300058 4300059 4300067 4300069 4300076 4300078 4300085 162 0 138 535 5038 9147 6431 67 161 4468 1658 740 240 0 223 0 51 550 200 -9 932 -532 550 150 170 465 11456 10359 6500 200 500 4500 2050 850 500 70 230 2000 3335 600 200 0 900 0 388 150 32 -70 6417 1212 69 133 339 32 392 110 260 70 7 2000 3284 50 0 9 -32 532 643 1100 457 4300088 4300089 4300090 4300092 4300093 9345207 9356201 9476030 9908201 Oppussingspenger UH enheter Inventar til sone kontor Kuholmen Strømme fellesstua inventar/utstyr Visma Ressursstyring IT-utgifter HS-sektoren Inventar/utstyr sykehjem Trygghetsalarmer Opprustning aktivitetssentre psykiatri Oppussing dagsenter Industrien Inventar Kløvertun Carport, sonekontorer 3 plasser Hjelpemidler - kort tid Radiosentralen v/Legevakta Fornyelse av inventar omsorgsboliger Beredskap Utvikling av IT-teknologi i omsorg Omsorgsstrategiprosjekter Kjøkkenservice utstyr og inventar Demoleilighet Ny bil Transportsentralen 2013 Renovering av bad v/Stener Heyerdahl sykehjem Ombygging av dagsenter v/Presteheia Sonelokaler ved Valhalla omsorgssenter inkl. inventar Inventar og vedlikehold omsorgssentre vest Inventar og vedlikehold omsorgssentre øst Inventar og vedlikehold omsorgssentre nord Inventar og vedlikehold Valhalla korttidsplasser HMS tiltak Løkkeveien Kvales Minne-omb. medisinrom 2007 Gislemyrveien 10 Bispegra 44, ombygging – oppstart 2008 Gyldengården 414 363 228 349 1474 129 470 553 6626 573 578 252 304 1500 129 470 1000 6626 159 215 24 -45 26 0 0 447 0 9998000 Inst.sektor3-ekstraord 4856 6330 1474 46 305 64 447 18 142 4300086 Sum helse- og sosialsektoren Prosjekt (tall i 1 000 kr) 7397000 Etableringslån 1 Regnskap Budsjett pr. 2014 pr. 2014 698 074 91 718 850 Avvik - til 2015 20 776 Kommentar til større investeringsprosjekter: 4300002 4300005 4300012 4300058 IT- utgifter HS-sektoren: Midlene brukes til IT-modernisering av tjenester. Inventar/utstyr sykehjem: Samlet saldo for alle sykehjem i henhold til gammel organisering. Skal omposteres til nye investeringsprosjekter tilpasset ny organisering (se prosjektnr 4300088-4300092). Trygghetsalarmer: Midler til kjøp av inventar og utstyr. Det er behov for modernisering av systemet og det planlegges en behovskartlegging ila våren 2015. Fokus på varslingsteknologi som vil omfatte både omsorgssentre, boliger og hjemmeboende. Kommunen deltar i eget nettverk for innovative anskaffelser som bidrar i dette arbeidet. Utvikling av IT-teknologi i omsorg: Midlene ble bevilget i handlingsprogrammet 2013. Det foreligger plan for bruk av disse midler. Inventar Kløvertun: Midlene brukes til innkjøp av nytt inventar og utstyr. 4300026 4300058/59 Prosjektene må sees i sammenheng. Midlene er øremerket til innovasjonsprosjekter som ikke er igangsatt pga. usikkerhet rundt statlige anbefalinger om teknologiske løsninger. Utfordringene er mange og komplekse, eksempelvis hvilken løsning vil fungere best, koordinering på leverandørsiden mellom kommuner og standardisering av løsninger. Nasjonale prosjekter rundt dette er igangsatt og Kristiansand kommune er delaktig. En del av prosjektmidlene vil brukes til pilotprosjekter i 2015. HMS tiltak Løkkeveien: Nødutgang i 2.etg etablert og garderobeforhold i boligen er økt i 4300093 takt med høyere bemanning. Gyldengården: Midler benyttes til innkjøp av nytt inventar og utstyr. 9908201 Inst.sektor3-ekstraord: Midlene skal brukes til nødvendige tiltak knyttet til 9998000 omstillingsprosesser i sektoren. 92 Investeringsprosjekter som er avsluttet i 2014: Prosjekt nr Navn Regnskap Budsjett Avvik Finansiering Overføres prosjekt 9998000 4300070 Etablering i Aquarama 340 550 210 4300071 Etablering i Vågsbygd Samfunnshus 587 300 -287 Merkostnad dekkes i prosjekt 9998000 9947202 Ombygging av lokaler Vågsbygd samfunnshus 640 400 -240 Merkostnad dekkes i prosjekt 9998000 4300050 Sykesignalanlegg 277 300 23 605 500 -105 -515 0 515 Overføres Disposisjonsfond 309 0 -309 Dekkes av Disposisjonsfond 661 660 -1 1 823 1 000 1 086 650 -436 331 400 69 184 110 -74 0 300 300 Overføres til 9998000 110 325 215 Overføres til 9998000 2 181 2 300 119 Overføres til 9998000 58 140 82 Overføres til 9998000 1 048 1 000 -48 Dekkes av 4300002 289 150 -139 Dekkes av 9998000 781 500 -281 Dekkes av 9998000 10 796 9 585 4300081 4300074 4300075 Utskifting av telefonisystem på sykehjem i 2013 Oppussing av kjøkken v/Randesund omsorgssenter Gryte til Kjøkkenservice Mobildekning v/Grim omsorgssenter Ombygging av NAV mottak 4300062 i Gyldengården Tilpasninger og HMS-tiltak 4300065 ved Gyldengården Oppgradering av utearealer ved 4300083 rehabiliteringssenter Jegersberg gård 7 nye sykehjemsplasser 9311201 v/Vågsbygdtunet Inventar omsorgsboliger 4300040 Grim Etablering av 13 korttidsplasser ved 4300064 Valhalla og Kløvertun ev. andre sykehjem Flytteutgifter/ombygging 4300029 sykehjem Inventar til bofelleskap1300562 Helse S-L 1300808 Utskifting av wyse1200 Etableringer på Strømme 4300072 senter Etablering av boenheter 4300082 ved Jegersberg gård Sum avsluttede prosjekter 4300077 Overføres prosjekt 9998000 Merkostnad dekkes i prosjekt 9998000 Merkostnad dekkes i prosjekt 9998000 -823 Dekkes av bykassen Dekkes av Disposisjonsfond Overføres prosjekt 9998000 Merkostnad dekkes i prosjekt 9998000 -1 210 Ang. 4300072: Denne ble avsluttet på feil vis i 2. tertial 2014 og vil bli korrigert i 1.tertail 2015. 93 6.2.5 Budsjettendringer 2014 Tabellen nedenfor gir en oversikt over de budsjettendringene som påvirket sektorens ramme i 2014. Tiltak (tall i 1 000 kr) Økte utgifter/reduserte inntekter Budsjettendringer vedtatt 1. tertial 2014 Merinntekt integreringstilskudd grunnet økt flyktningebosetning Kompensasjon for merutgifter pasientskadeerstatning Frivillighetsprisen overført fra Organisasjonssektoren Prosjekt lovbrudd - midler overføres fra Teknisk sektor Trekk knyttet til leieutgifter Knudsengården Lønn/husleie ny direktør i helse og sosial sektoren i 2014 Besparelser renhold - Helse og sosialsektoren Kompensasjon pensjonsutgifter fra første arbeidstime (små stillinger) Kompensasjon Kjøkkenservice for drift av kantine i rådhuskvartalet HS sektors medfinansiering av kantinedrift i rådhuskvartalet Overføres til NAV drift. Fra disposisjonsfond Overføringer til Oppvekst vedrørende barne & familietjenesten Budsjettendringer vedtatt 2. tertial 2014 Omprioritere merinntekt brukerbetaling institusjon til brukerbetaling hjemmehjelp Overføring av St. Joseph-midler til HP 2015-2018 Overføring av opplæringsmidler nødnett til HP 2015-2018 Øvrige budsjettreguleringer Omprioriteringer internt for å dekke kostnader vedr F3 dager Etterregulering for lønns- og prisvekst 2014 Videreføring lønns- og prisvekst 2013 Teknisk justering ved kalkulering av lønns/prisvekst Etterregulering for lønnsjustering 2014 Ekstra integreringstilskudd Sum rammeendringer Reduserte utgifter/økte inntekter 15 451 5 050 76 50 300 -850 830 -643 10 245 850 -75 -1 100 -382 -4 420 1 100 1 600 -1 600 -4 170 -250 11 545 6 482 -11 545 -74 4 -1 196 11 469 27 716 Det har i tillegg vært en del interne reguleringer som en tilpasning til sektorens omorganisering. 94 6.2.6 Sektorens disposisjonsfond Sektoren hadde per 1.1.2014 et disposisjonsfond på 16,9 mill. kr. Sektoren har brukt noe av midlene i 2014, samt overført til bykassen. Sektoren hadde i 2014 et mindreforbruk på 20,4 mill. kr. på driften. Dermed er disposisjonsfondet ved årets slutt på 33,3 mill. kr. Disposisjonsfond Disposisjonsfond per 1.1.14 Overføring til bykassen Overføring til NAV drift HMS tiltak - ombygging av Gyldengården Korrigering av dobbelt trekk til kjøkken v/Randesund sykehjem Innkjøp av stor gryte v/Kjøkkenservice Årsresultat 2014 Disposisjonsfond per 1.1.15 Beløp 16 878 516 -2 675 000 -1 100 000 -435 691 515 021 -308 557 20 435 520 33 309 809 Sektoren har per 1.1.15 i tillegg bundne fond på kr. 59,4 mill. 95 6.2.7 Oppfølging av verbalforslag Vedtak Følges opp Status 2014 Beslutningen vedrørende 2. byggetrinn på Jegersberg gård utsettes inntil 1. byggetrinn er evaluert. Evalueringen foretas av kommunerevisjonen. Helse- og sosialsektoren yter den bistand revisjonen ønsker i forbindelse med evalueringen. Bystyret ber om en sak der dagens tilbud om kommunal bolig med oppfølging til våre rusmisbrukere vurderes opp mot kostnad og effekt ved plassering ved egnet rusomsorgsplass. Utgangspunktet er aktive rusmisbrukere med motivasjon for å bli rusfri. Målet er rusfrihet og tilbakeføring til samfunnet så raskt som mulig. Det bes også vurdert om, og på hvilken måte, kommunal bolig kan erstattes av rusomsorgsplass ved langvarige omsorgsopphold. Bystyret ber om at nevnte vurderinger gjennomføres i forbindelse med rulleringen av Boligsosial handlingsplan og Rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2014. Midlene som ble politisk bestemt til kjøp av rusomsorgsplasser hos ideelle organisasjoner stor kr 1 million videreføres for 2014. Midlene vil kunne brukes til kjøp av enkeltplasser, og flere andre individuelle tjenester i tråd med avtaler som vil bli inngått etter at anbudsrunden er gjennomført som planlagt på nyåret 2014. Det bevilges kr 150.000 til 3 søknader om samlivskurs i 2 år. Samlivskurs Randesund Misjonskirke kr 70.000, Samlivskurs Justnes Misjonskirke kr 35.000, Samlivskurs Frikirka Kristiansand kr 45.000. Kristiansand kommune går i dialog med statlige myndigheter med sikte på en forsøksordning med tannpleien inn under trygdesystemet. Vurderingen gjennomføres i forbindelse med rullering av Boligsosial handlingsplan, Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid som planlegges ferdigstilt høsten 2014. Helse- og sosialsektoren har bistått i forbindelse med revisjonens evaluering og har fulgt opp anbefalingene ved å fremme en sak for Bystyret i mars 2015. Saken gjør rede for de forholdene revisjonen anbefaler at presiseres. Helse- og sosialsektoren legger frem den faglige statusrapporten i forbindelse med første driftsfase, i samme sak. Også dette i tråd med revisjonens anbefaling. Vurderingen gjennomføres som foreslått i forbindelse med planrulleringen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid ferdigstilles juni 2015. Boligsosial handlingsplan ferdigstilles i løpet av 2015 1 mill.kr for 2014 synliggjøres i anbudsgrunnlaget som utarbeides og legges frem for helse- og sosialstyret 21. januar 2014. Anbudsgrunnlaget ble lagt frem som sak for helse- og sosialstyret som foreslått Midlene som er bevilget utbetales organisasjonene i tråd med vedtaket. Midlene ble utbetalt i tråd med vedtaket, som foreslått. Helse- og sosialstyret orienteres om status i arbeidet innen juni 2014 Helse- og sosialstyret er blitt orientert om at helse- og sosialdirektøren adresserer dette til adekvate instanser som en nasjonal problemstilling. 96 Vedtak Følges opp Status 2014 Bystyret ber om at det fremmes tiltak for å redusere rusmisbruk i skolen. I forståelse med oppvekstsektoren følges vedtaket opp ved at tiltak vurderes og legges frem til politisk behandling i forbindelse med rullert Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid høsten 2014. Vedtaket følges opp som foreslått i forbindelse med planrulleringen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid ferdigstilles juni 2015 6.2.8 Plan og utredningsprogram HELSE- OG SOSIAL SEKTOREN Styringsdokumenter: Rullering av plan for psykisk helsearbeid Rusmiddelpolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan Omsorgsplan 2030 Samarbeid med teknisk sektor/ forprosjekt boligbehovplan Omsorgsplan utgår 2015 o v I rute o o v v I rute I rute o v Oppstart forskjøvet til 2015, pga koordinering opp mot andre prosesser Forskjøvet til 2015 pga koordinering opp mot boligsosial handlingsplan Forskjøvet til 2015 grunnet organisasjonsendring Forskjøvet, pga koordinering opp mot regionale prosesser I rute Plan for tjenester til mennesker med utviklingshemming og store funksjonshemminger v Strategisk kompetansestrategi v Utredning om øyeblikkelig hjelp, legevakt og akuttmottak Samarbeid Knutepunkt Sørlandet, Sørlandet sykehus Helhetlig risiko – og sårbarhetsanalyse Skal ferdigstilles før ny planstrategi utarbeides Bestilling fra rådmannen. Rulleres årlig Overordnet beredskapsplan Strategiske utviklingsområder: Boligsosialt utviklingsprogram Innovasjonssatsing og metodeutvikling Samarbeid med Husbanken og teknisk sektor mfl Skal inngå i en tverrsektoriell satsing 97 v I rute v v I rute Igangsatt HELSE- OG SOSIAL SEKTOREN Program for forebygging og rehabilitering Samlet strategisk utviklingsarbeid innen omsorgstjenestene «Framtidas Trygghetspakke» og utvikling av velferdsteknologi v o 98 v v v v I rute I rute. Må kanskje fremskynde vedtaket til 2015 6.3 KULTURSEKTOREN Foto: Bente Jansen Viktige hendelser 2014 Kulturdirektørens og idrettssjefens stab flyttet inn i Rådhuskvartalet. Prosjektledelse av Grunnlovsjubileet i Vest-Agder. Åpning av fritidsklubb på Flekkerøy. Kommunen ved Fritidsetaten vest overtok driften av Vågsbygd samfunnshus. Nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer – volleyball, dans, amerikansk fotball, friidrett og sandvolleyball. Hånes fritidssenter ble totalrenovert og modernisert innvendig. Åpning av IKT-lab på hovedbiblioteket. Biblioteket hadde 51 % vekst på antall besøkende på arrangement/kurs/aktiviteter. Filmverkstedet på Samsen kulturhus fikk fire prisnominasjoner i inn- og utland, tre for filmen «Tarantella» og én for «Vuggesang». 79 barnebursdager avholdt i klatrehuset på Samsen, en økning på 22 fra året før. Kulturskolens teateravdeling måtte flytte ut av Kongens gate skole på grunn av helsefarlige lokaler. 6.3.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Resultat 2014 45,5 % 30,2 % 2,1 % 5,1 44 % 28 % 5% 5,0 46,3 % 32,1 % 3,4 % 7% 7% 9,1 % 34 20 20 4,5 4,7 ----- 4,4 4,8 ----- Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene Indikatorer: Andel av de deltidsansatte som jobber uønsket deltid Antall på praksisplass/arbeidstrening fra NAV, flyktningetjenesten og andre (minst 1 månedsverk per år) 3 Mål 2014 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Indikatorer: Andel ansatte med deltidsstillinger Andel kvinner med deltidsstillinger av alle ansatte Andel ansatte som tar ut full AFP Stolthet over egen arbeidsplass (MU 2007 = 4,8 / 2009 = 4,9 / 2011 = 5,0) 2 Status 2013 Ledelse og kompetanseutvikling Ansatte har god mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben Indikatorer: Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU 2007 = 4,2 / 2009 = 4,3 / 2011 = 4,5) I hvilken grad legger arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling som er viktig for jobben din (MU 2009 = 4,3 / 2011 = 4,5) 100 En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 4 Mål 2014 Resultat 2014 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel Indikatorer: Sykefravær i % av årsverk Gjennomsnitt totalscore på medarbeiderundersøkelsen (MTU) (MU 2007 = 4,5 / 2009 = 4,5 / 2011 = 4,7) 5,4 4,7 5,8 % 4,9 6,0 % ---- MU tall er resultat for 2013. Alle tall, unntatt sykefravær, er eksklusiv timeansatte. Nøkkeltall i tillegg til periodemålene Likestilling, inkludering og mangfold Slik gjør vi det, jfr. Kommuneplanen: Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold (Kommuneplanen 2011-2022). Kristiansand scorer bedre på SSBs indeks for kjønnslikestilling. Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter. Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til selvstendige og ledende stillinger. Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene. Flere innvandrere og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger på alle nivå i kommunen. NØKKELTALL Rekruttere og beholde medarbeidere Status 2011 Antall enheter (6 enheter + stab) Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte Andel ansatte kvinner Andel ansatte i deltidsstillinger Andel av alle kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover 7 3 165,3 81,1 281 55 % 60 % 68,8 % 18 Status 2012 7 3 158,7 81,8 272 54 % 56 % 64,1 % 26 Status 2013 7 3 150,53 78,52 249 53 % 67 % 78,8 % 19 Status 2014 7 3 153,3 83,3 266 58,3 % 64 % 71,6 % 30 Kilde: Årsrapport 2012 og Personal- og lønnssystemet. Alle tall er inkludert faste timeansatte Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte kvinner og menn. Kvinner Menn 2011 2012 2013 2014 2011 2012 6,5 % 10,1 % 7,9 % 11,6 % 6,3 % 8,9 % Kilde: Personal- og lønnssystemet 101 2013 9,4 % 2014 10,8 % Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren 2011 2012 2013 2014 kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn Kultur 55 % 45 % 54 % 46 % 53 % 47 % 58,3 % 41,7 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå 2011 kvinner menn Direktører 2012 kvinner menn 100 % 2013 kvinner menn 100 % 100 % Enhetsledere 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Høyskole/universitet 57 % 43 % 64 % 36 % 63,6 % 36,4 % Videregående skole 48 % 52 % 45 % 55 % 47,5 % 52,5 % Ufaglærte 57 % 43 % 47 % 53 % 50 % 50 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn 2013 Kultur kvinner menn alle 2014 kvinner menn alle Enhetsledere 656.667 680.000 668.333 675.000 698.333 686.666 Høyskole/universitet 432.537 448.130 438.141 433 874 484 218 452 181 Videregående skole 366.476 363.577 364.872 372 326 388 395 380 763 Ufaglærte 329.714 350.375 340.733 336 289 362 556 349 422 Kilde: Personal- og lønnssystemet Leder- og kompetanseutvikling Slik gjør vi det, jfr. Kommuneplanen: Prioritere lederutvikling gjennom relevante lederutviklingsprogrammer og hente informasjon gjennom kompetansekartlegging og medarbeiderundersøkelser. Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv. Kultursektoren har i 2014 hatt 4 deltaker på Lederopplæringsprogrammet. Helsefremmende arbeidsmiljø Slik gjør vi det, jfr. Kommuneplanen: Medarbeidere har en høy grad av frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Arbeidsplassene har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt for å få ned sykefraværet. 102 Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn Sykefravær 2012 2013 Kvinner totalt fravær 9,5 % 6,3 % • Korttidsfravær 1,5 % 1,4 % • Langtidsfravær 8,0 % 4,9 % 2014 5,7 % 1,4 % 4,3 % Menn totalt fravær • Korttidsfravær • Langtidsfravær 5,2 % 1,3 % 4,9 % 4.5 % 1,7 % 2,8 % 6,3 % 1,1 % 5,2 % Totalt fravær, alle • Korttidsfravær • Langtidsfravær 7,3 % 1,4 % 5,9 % 5,4 % 1,6 % 3,8 % 6,0 % 1,2 % 4,8 % Kilde: Personal- og lønnssystemet 6.3.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål Felles satsingsområder Byen som drivkraft Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Kultursektoren har et aktivt engasjement i internasjonale prosjekter og nettverk. Indikatorer: 1. Antall internasjonale prosjekter. 2. Antall ”Aktiv Ungdom” - programmer. 3. Antall aktive internasjonale forbindelser/nettverk. 103 3 2 5 5 2 6 1 2 6 Byen det er godt å leve i Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Bidra til bedring av folkehelsen gjennom tilrettelegging av møteplasser (arenaer og aktiviteter) som fremmer tilhørighet, mangfold og mestringsopplevelser. Status 31.12.14: Tjenesten «Boken kommer» når ut til innbyggere som ikke har helse til å oppsøke biblioteket. Prosjektet «Leselyst, språk og IKT» er rettet mot innbyggere med innvandrerbakgrunn som trenger språkferdigheter og IKT-ferdigheter. Deltar i prosjektet «fargespill» som er rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn. Deltar i arbeidsgruppe for utvikling av folkehelsefremmende aktiviteter i området Gravane – Bystranda. Deltar i arrangementsgruppa for mobilitetsuken. Koordinerer utviklingsarbeid på Bragdøya og Odderøya for blant annet å sikre tilgjengeligheten og øke bruken av friluftsområdene. Arrangerer 52 ukentlige gruppetilbud for innbyggere som trenger ekstra tilrettelegging. Tilbud innen fysisk aktivitet omfatter blant annet svømming, friluftsliv, klatring, yoga, qing gong, fotball, boksing, samt sirkeltrening og ballspill i gymsal. Det legges også til rette for gruppetilbud innen musikk, dans og andre kulturopplevelser. Bidrar til etablering av nye idrettsanlegg. I år er tennishaller og baner ferdigstilt på Kristiansand stadion i regi av Kristiansand Tennisklubb. Kulturdirektørens stab Byen som drivkraft Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Utvikle Odderøya til et kraftsenter for kunst- og kulturproduksjon og opplevelse. Status 31.12.14: Prosjekt Odderøya er gjennomført og avsluttet. Videre arbeid følges opp gjennom driftsutvalget for Odderøya og kulturhistorisk gruppe som begge jobber etter vedtatt kulturstrategi. 2 Bidra aktivt til at de regionale kulturinstitusjonene styrkes. Status 31.12.14: Prinsipper for museumsutvikling i Kristiansand vedtatt i Bystyret og i Fylkestinget. Lagt til rette for at Vest-Agder-museet gjennom by- og brannhistorisk utstilling i Rådhuskvartalet får synliggjort sin profesjonalitet og sin kompetanse innen moderne historieformidling for et stort publikum. Prinsippvedtak vedrørende omdanning av Agder naturmuseum og botaniske hage IKS til Universitetsmuseum. 104 Byen som drivkraft Nr. 3 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Medvirke til profesjonalisering av kunst- og kulturfeltet. Styrke kompetansesentrene og bidra til nyetableringer. Status 31.12.14: Deltar i prosessen Agder kunstsenter har initiert omkring organisering og drift. Dialog med scenekunstmiljøet og offentlige samarbeidspartnere med tanke på nytt kompetansesenter. Koordinert revidert eierstrategi for Sørnorsk filmsenter. Bystyrevedtak vedrørende Telemark fylkeskommune som formell medeier i aksjeselskapet gjennom aksjeemisjon. Deltar aktivt i videreutvikling av Sørf – kompetansesenter for musikk. 4 Økt satsing på talentutvikling i sektorens egne enheter og i samarbeid med byens kulturliv. Status 31.12.14: Initiativtaker til «Turbo» - talentprogram for unge musikere i band. Kulturskolens talentutviklingsprogram i musikk, Kilden lørdagsskole, videreføres. Tilskudd til kursvirksomhet i regi av AKKS. Tildeling av kunstnerstipend. Bidrar til talentutvikling gjennom tilskuddsordningen «Tilskudd til kunst- og kulturformål». Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Ta initiativ til dialog og samhandling mellom aktørene i byens kulturliv. Indikator: Antall dialogmøter med kulturlivet per år, initiert/arrangert av kommunen. - 4 Byen det er godt å leve i Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Tilrettelegge for at arenautviklingen skjer i Kvadraturen og at byrommet i større grad tas i bruk som kulturarena. Status 31.12.14: Mobilt bibliotek i Gravane sommeren 2014. Tilrettelegging for temporære kunstutrykk i Gravane. Deltar i pågående arbeid med uterom i «museumskvartalet». Modernisering biblioteket. Funksjonen som møteplass styrkes og utvikles. Markering av European Day of Artistic Creativity. Bl.a.stuntformidling av skulpturer i uterom. Tilskudd til sandskulptur i Gravane. Deltar aktivt i arbeidsgruppe for markering av kulturaksen. Forventningsavklaring vedrørende utvikling av kvartal 5 gjennom workshop med deltakelse fra Agderforskning, Foreningen Posebyen og kommunen. Revidert prosjekt for universell tilgjengelighet på Christiansholm festning innarbeidet i HP 201518. 105 5 Byen det er godt å leve i Nr. 2 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Synliggjøre kulturarven bedre, med særskilt fokus på Kvadraturen som det viktigste kulturminnet. Status 31.12.14: By- og brannhistorisk utstilling i Rådhuskvartalet forteller en liten del av byens historie for et stort publikum. Samarbeider med fylkesmannen og fylkeskommunen om en solid markering og feiring av Grunnlovsjubileet i hele regionen. Arrangerte foredrag om byens og torvets historie. Tildelte kommunens kulturpris til rusleturforfatterne. Fredning av Skippergata 43 som en markering i Grunnlovsjubileet. 3 Tilrettelegge for unike maritime kulturopplevelser med museumshavn i Nodeviga som knutepunkt. Status 31.12.14: Byggestart for aktivitetsbygg i Nodeviga museumshavn. Prøveprosjekt med skyssbåt til ulike kystkulturdestinasjoner i Kristiansandsfjorden. Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Bidra til å styrke og synliggjøre det internasjonale og flerkulturelle engasjementet og mangfoldet i kunst- og kulturlivet. Indikatorer: 1. Antall kunstnere i utvekslingsprosjekter per år. 2. Antall internasjonale/flerkulturelle prosjekter som mottar tilskudd over kulturbudsjettet hvert år. 15 13 10 5 - Bibliotektjenestene Byen som drivkraft Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Bidra aktivt til å øke kvaliteten på bibliotektilbudet i Agder gjennom deltakelse i relevante nettverk. Videreutvikle gode bibliotektjenester i tilknytting til vår unike lokalhistoriske samling for Vest-Agder, tegneseriesamling og samling av engelskspråklige litteratur. Status 31.12.14: Kristiansand folkebibliotek deltar i samarbeid om Sørlandets Litteraturpris, videreutvikler en lokalhistorisk samling som omfatter hele Vest-Agder og har arrangert 7 ungdomslitteraturmøter for kommunene i Knutepunktet Sørlandet. Lokalhistorisk samling har blitt bedre tilgjengelig i 2014. 106 Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Yte bibliotekstjenester overfor brukere bosatt i andre kommuner i Agder og landet for øvrig. Indikatorer: 1. Antall lån sendt via bibliotektransportordningen til innbyggere bosatt i andre kommuner i Agder. 2. Antall lån sendt via bibliotektransportordningen til innbyggere i andre kommuner i landet. 3. Økt utlån fra to av våre tre spesialsamlinger – tegneseriesamlingen og engelskspråklig samling til andre kommuner. 4984 4100 4900 1238 2100 1748 1000 840 Byen det er godt å leve i Nr. 1 Periodemål for hele perioden (aktørrollen) Ta e-bokløsning for folkebibliotek i bruk så snart det er mulig. Status 31.12.14: Engelsk e-bokløsning ble tatt i bruk sommeren 2013, norsk e-bokløsning ble tatt i bruk november 2013, utvidet norsk e-bokløsning ble tatt i bruk februar 2014. Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Resultat 2014 37 40 98 58/100 7172 12 440 40 50 75 57 3200 20 000 46 45 119 60 7255 18 487 39 40 39 150 268 4,3 4,5 4,5 4,5 4,7 4,4 5,3 5,5 5,4 Biblioteket styrker folks utdannelsesmuligheter. Biblioteket er viktig for innbyggernes leseferdigheter, kunnskapsheving og kulturopplevelser. Indikatorer: 1. Antall lesestimuleringsprosjekt i grunnskole. 2. Antall aktiviteter, brukerorienteringer for grupper og arrangementer der biblioteket er involvert. 3 Mål 2014 Sikre alle innbyggere lik tilgang til å delta i det digitale samfunn. Indikatorer: 1. Antall PC-er med tilgang til internett for publikum. 2. Brukere av trådløst nett per dag. 3. Antall kurs på et elementært nivå i bruk av IKT. 4. Antall språk representert i elektroniske aviser. 5. Antall registrerte utlån av dataspill. 6. Antall nedlastinger og streaminger av bibliotekets digitale tjenestetilbud. 2 Status 2013 Utvikle Kristiansand folkebibliotek som en velkjent og kjær møteplass, der brukerne står i fokus. Indikatorer: 1. Brukerne er fornøyd med biblioteket som et sted å møte andre. 2. Brukerne er fornøyd med sin mulighet til å påvirke tilbudene på biblioteket. 3. Brukerne er fornøyd med hvordan de blir mottatt og behandlet. 107 Nr. 1 Status 2013 Driftsmål Mål 2014 Resultat 2014 Biblioteket er av stor betydning som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i en digital tid. Biblioteket tilbyr tilgjengelige og attraktive tjenester. Indikatorer: 1. Hjemmesidebesøk 2. Besøk på biblioteket 3. Besøk på institusjoner, fengsel og hjemmebesøk 4. Utlån 5. Antall språk representert i samlingen (bøker, lydbøker, aviser, tidsskrifter m.m.) 568 509 700 000 320 219 530 476 520 000 518 252 792 840 684 500 389 510 000 495 796 33 31 33 Fritidstjenestene FRITIDSETATEN VEST Status 2013 Nr. Driftsmål 1 Resultat 2014 I samarbeid med de unge driver kommunen ungdomstilbud i lokalområdene Voie, Slettheia, Hellemyr, Tinnheia, Suldalen og Torridal. Barn og unge med tilretteleggings-behov får muligheten til deltakelse i fritidsaktiviteter. Indikatorer: 1. Antall besøkende i fritidsklubb (ukedager). 2. Antall helgearrangement og fredagsåpent/antall besøkende. 3. Antall selvstyrte ungdomsgrupper (dans, band, film m.m.). 4. Antall feriedager og turdager/antall deltakere. 5. Antall tilrettelagte grupper/antall deltakere under 25 år. 6. Antall feriedager og turdager/antall deltakere med tilretteleggingsbehov. 2 Mål 2014 16 098 16 000 16 484 56/3828 28 21/534 14/148 45/3000 25 25/500 15/150 55/3375 19 24/798 14/130 17/91 9/70 10/124 103 81 122 206 186 144 100 100 120 200 200 150 81 64 92 140 228 106 Historiske kulturbygg og bydelshus brukes som arena for et mangfoldig kultur og fritidsliv. Indikatorer: 1. Andøen gård – utleie antall dager. 2. Myren gård – utleie antall dager. 3. Christiansholm festning – utleie antall dager. 4. Tinnheia fritidssenter – utleie antall dager. 5. Slettheia grendehus – utleie antall dager. 6. Voie grendehus – utleie antall dager. 108 FRITIDSETATEN ØST Status 2013 Nr. Driftsmål 1 I samarbeid med de unge driver kommunen ungdomstilbud i lokalområdene Lund, Justvik, Søm, Hånes og Tveit. Indikatorer: 1. Antall besøkende i fritidsklubb (ukedager). 2. Antall helgearrangement og fredagsåpent/antall besøkende. 3. Antall selvstyrte ungdomsgrupper (dans, band, film m.m.) 4. Antall feriedager og turdager/antall deltakere. Mål 2014 Resultat 2014 17 322 17 000 19 685 45/4629 23 18/482 45/4000 20 18/450 52/4964 24 32/596 19/149 20/180 41/228 15/100 15/140 33/200 17/162 20/168 40/190 188 189 162 150 200 150 206 196 169 Innbyggere med tilretteleggingsbehov (fysisk, psykisk, økonomisk, sosialt) får muligheten til deltakelse i fritidsaktiviteter og kompetanseheving innen kulturelle aktiviteter og uttrykk. 2 Indikatorer: 1. Antall grupper/antall deltakere under 25 år. 2. Antall grupper/antall deltakere over 25 år. 3. Antall feriedager og turdager/antall deltakere. Bydelshus er av stor betydning for nærmiljøene som arena for rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale nettverk. 3 Indikatorer: 1. Roligheden gård – utleie antall dager. 2. Randesund bydelshus – utleie antall dager. 3. Justvik bydelshus – utleie antall dager. SAMSEN KULTURHUS Nr. 1 Status 2013 Driftsmål Resultat 2014 Samsen kulturhus er de unges foretrukne arena for mangfoldige kulturopplevelser, og frivillige aktører spiller en sentral rolle i det totale tilbudet på kulturhuset. Indikatorer: 1. Antall brukergrupper totalt. 2. Antall brukergrupper i målgruppa 15-25 år. 3. Antall åpne arrangementer i egen regi 4. Antall besøkende på åpne arrangementer i egen regi. 2 Mål 2014 70 39 26 1705 85 50 26 2850 81 40 15 1685 89 64 7500 80 25 8341 88 70 Samsen kulturhus er kompetansesenter for ung kultur. Indikatorer: 1. Antall besøkende i klatrehuset 2. Antall kulturfaglige kurs/seminarer. 3. Antall dager med eksterne konsulentoppdrag. 109 Nr. 3 Status 2013 Driftsmål Mål 2014 Resultat 2014 Gateakademiet er en avklaringsarena for de unges bevisstgjøring av framtidige valg. Indikatorer: 1. Andel av elevene som velger videre utdanning etter endt forløp på Gateakademiet. 2. Andel av elevene som går ut i arbeidslivet etter endt forløp på Gateakademiet. 3. Andel av elevene som står uten tilbud om skole eller jobb 2 år etter endt forløp på Gateakademiet. 70 % 14 % - 80 % 53 % 20 % 33 % 7% 14 % Idrettstjenestene Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Videreutvikle og etablere arenaer for fysisk aktivitet i nærmiljøene. Idrettsanleggene er helsefremmende arenaer som bidrar til utøvelse av fysisk aktivitet, til å utvikle talenter, ferdigheter og sosiale relasjoner. Indikatorer: 1. Antall flerbrukshaller etablert totalt (Gimlehallen = 3, Aquarama = 2). 2. Antall 7-er kunstgressbaner etablert totalt. 3. Antall 11-er kunstgressbaner etablert totalt. 2 Mål 2014 Resultat 2014 17 18 17 17 13 17 14 18 13 59 683 33 500 59 683 34 660 59 683 33 500 4 4 4 Kapasitet til økt fysisk aktivitet (undervisning og treningstid) er utvidet. Indikatorer: 1. Antall timer tilgjengelig per år på fotballbaner. 2. Antall timer tilgjengelig per år i idrettshaller. 3 Status 2013 Tilrettelegge for utøvelse av lavterskelaktiviteter for seniorer. Indikator: ”Opp av godstolen” videreutvikles (aktivitet på dagtid i antall idrettshaller). 110 Kulturskoletjenestene Byen som drivkraft Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Bidra aktivt til å utvikle kulturskoletilbudet i landsdelen gjennom deltagelse i relevante regionale prosjekter og nettverk. Status 31.12.14: Kulturskolen deltar i 5 regionale prosjekter og nettverk Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen) 1 Driver egen musikkterapeutisk virksomhet og tilbyr salg av tjenester til grunnskolen. Status 31.12.14: Kulturskolen har for tiden 2 stillinger som musikkterapeut (160 % stilling) som innebærer: 1. Egen virksomhet i Musikkens Hus. 2. Salg av tjenester til Hellemyr skole. 3. Musikkterapeutisk virksomhet i samarbeid med Sørlandets sykehus (Abup) Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Barn og unge i Kristiansand får gode opplærings- og aktivitetstilbud i kulturfag. Indikator: Prosent av aldersgruppen 6-20 år. 2 10,4 Mål 2014 Resultat 2014 8,5 8,4 5 5 Kristiansand kulturskole er en viktig arena for elevrelatert samarbeid og prosjekter på tvers av avdelinger og kunstuttrykk. Indikator: Antall større samarbeidsprosjekter per år. 5 Status 2013 Nr. Driftsmål 1 Kulturskolen er aktiv i formidling av kunst og kultur til byens befolkning. Indikatorer: 1. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger. 2. Kulturskolen gir målrettet tilbud til eldre med konserter i Musikkens hus og oppsøkende konserter/forestillinger på institusjonene. 2 Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 64 65 61 61 60 60 100 41 100 41 100 41 Den kulturelle skolesekken gir barn og unge kultur- og kunstopplevelser gjennom møte med profesjonelle kunstnere i skoletiden. I tillegg kommer egne tilbud fra fylkeskommunen. Indikatorer: 1. Prosent av elevene som får tilbud. 2. Antall skoler som deltar i kulturvertordningen. 111 6.3.3 Sektorens totale netto driftsramme Driftsregnskap 2014 – netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Brutto Inntekter Totalt Regnskap 2014 253 932 -70 938 Budsjett 2014 248 007 -64 373 182 994 183 634 Avvik 5 924 -6 565 -640 I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto mindreforbruk på 0,640 mill kr. Dette tilsvarer et forbruk på 99,7 % av nettobudsjettramme. Lønn og sosiale utgifter korrigert for mottatte sykepenger viser merforbruk med 0,03 mill kr. Andre driftsutgifter, overføring- og finansieringsutgifter viser merforbruk på 2,935 mill kr, hovedsakelig knyttet opp mot avsetninger til bundne fond og besparelse på afp-utgiftene. Salgsinntekter inkludert refusjoner og overføringsinntekter viser en merinntekt på 3,609 mill kr ift. budsjett. Skyldes til dels høyere inntekter enn budsjettert innen idrettsetaten, først og fremst i Sørlandshallen og Aquarama, men også i flere av sektorens øvrige enheter har det vært større inntekter enn forutsatt i budsjettet. På overordnet nivå er avvikene i enhetene i kultursektoren forholdsvis små. Avsetninger til bundne fond er på totalt 2,009 mill kr. Dette er øremerkede prosjektmidler finansiert av eksterne bidragsytere som ikke er brukt opp/benyttet i løpet av 2014 og derfor må overføres til 2015. I løpet av året er netto driftsbudsjett økt med 4,061 mill kr i forhold til det opprinnelige bystyrevedtatte årsbudsjettet jfr. tabell med oversikt over rammeendringene som har funnet sted i løpet av året. Driftsregnskap 2014 – alle tjenester: Tjeneste Regnskap 2014 10001 Overordnede politiske utvalg Budsjett 2014 Avvik 673 751 -78 3 094 2 916 178 967 964 3 23100 Aktivitetstilbud barn og unge 22 360 21 942 418 37000 Bibliotek 25 268 25 604 -336 37500 Museer 12 131 12 016 115 37700 Kunstformidling 27 192 26 885 307 37701 Billedkunst og kunsthåndverk 1 714 1 537 177 37702 Sang og musikk 2 416 1 684 732 806 25 781 561 12000 Administrasjon og overordnet ledelse 20200 Grunnskole 37703 Teater, opera og ballett 38000 Idrett aktivitet og tilskudd 4 093 3 532 38100 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 28 824 28 758 66 38300 Kulturundervisning 20 237 20 568 -331 38500 Andre kulturaktiviteter 848 527 321 38501 Diverse kulturtjenester 17 780 20 021 -2 241 38600 Kommunale kulturbygg 14 590 15 904 -1 314 182 994 183 634 -640 Totalt 112 Overordnede politiske utvalg viser mindreforbruk med 0,078 mill kr, mens administrasjon og overordnet ledelse har merforbruk med 0,178 mill kr. Grunnskole (den kulturelle skolesekken) er tilnærmet i balanse, mens aktivitetstilbud barn og unge viser merforbruk på 0,418 mill kr. Bibliotekstjenesten viser mindreforbruk med 0,336 mill kr som skyldes en blanding av mindreforbruk innen ordinær drift og mindreutgifter til afp-kostnader. Tjenesten museer har et lite merforbruk på 0,115 mill kr. Tjenesten kunstformidling viser noe merforbruk med 0,307 mill kr vedrørende tilskudd til festivaler og ulike kunst og kulturprosjekter, mens billedkunst og kunsthåndverk har merforbruk på 0,177 mill kr. Sang og musikk viser merforbruk med 0,732 mill kr, mens teater, opera og ballet viser merforbruk med 0,781 mill kr. Disse fire avvikene skyldes først og fremst ulik tjenestebruk i utbetaling og budsjett, og må sees opp mot, og i sammenheng med avviket innen diverse kulturtjenester i kulturdirektørens stab som er på minus 1,8 mill kr. Tjenesten idrett, aktivitet og tilskudd viser merforbruk med 0,561 mill kr og skyldes ulik tjenestebruk i utbetaling og budsjett ifm. tilskuddsordninger. Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg har merforbruk med 0,066 mill kr. Kulturundervisning viser mindreforbruk med 0,331 mill kr relatert til musikkundervisning på Kulturskolen. Andre kulturaktiviteter har merforbruk med 0,321 mill kr fordelt mellom Kulturdirektørens stab og Kulturskolen. Diverse kulturtjenester viser mindreforbruk med 2,241 mill kr som skyldes først og fremst feil bruk/avvik på tjeneste i forhold til hva som var lagt til grunn i opprinnelig budsjett jfr. kommentarer ovenfor. Kommunale kulturbygg viser mindreforbruk med 1,314 mill kr som blant annet skyldes høyere inntekter enn forutsatt på Samsen kulturhus og i Fritidsetaten vest. Rammeendringer i løpet av 2014: Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter Reduserte /reduserte utgifter/ økte inntekter inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014 Ny samarbeidsavtale med Bragdøya kystlag 250 Økt tilskudd til Idrettsrådet 150 17. mai budsjettet overføres til Servicetorvet 95 Husleie i Vågsbygd Samfunnshus 1 875 Rammetrekk subsidiering av kantine i Rådhuskvartalet 30 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014 Kompensasjoner – tekniske justeringer Kompensasjon lønn og prisstigning 667 Etterregulering lønn 2014 302 Kompensasjon pensjon i små stillinger 942 Sum rammeendring 2014 4 186 125 Sektoren har hatt en netto rammeøkning på 4,061 mill kr i 2014. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.2015: Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 9 949 824 kr. Etter bruk i gjennom året og tilførsel av overskudd 2014 er fondet pr. 01.01.15 på 5 293 746 kr. 113 Disposisjonsfond pr. 01.01.14: Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Beløp 9 949 824 Årets disponeringer (1. og 2. tertial) -5 296 328 Bruk av fond 31.12.14 -557 671 Overskudd/avsetning til fond 31.12.14 1 197 920 Disposisjonsfond pr. 01.01.15 5 293 746 Sektoren har i tillegg bundne fond på 2 008 974 kr pr. 01.01.15. 6.3.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak Alle de vedtatte innsparingene i sektorens budsjetter er gjennomført i 2014 som forutsatt. Reduksjon i diverse tilskudd til organisasjoner som administreres av staben. Reforhandling av avtaler om tjenestekjøp, samt redusert bemanning ved biblioteket. Økt inntekt generell utleie og spesielt ved utleie til voksne ved Samsen kulturhus. Økte inntekter ved utleie av kulturbyggene som forvaltes av Fritidsetaten vest. Besparelse i driften i Fritidsetaten øst. Reduksjon i lønnsbudsjettet i idrettsetaten. Sees i sammenheng med organisasjonsgjennomgang og naturlig avgang. Økt elevkontingent Kulturskolen. Konsekvensene av innsparingene har ikke redusert kvaliteten på tjenesteproduksjonen, men på enkelte områder fører reduksjon av tilskudd til at forventningsgapet øker. 114 6.3.5 Investeringsbudsjett Oversikt over pågående (ikke avsluttede) investeringsprosjekter: Prosjekt 4400016 4400017 4420107 4450005 4481308 4482990 4486000 4486005 4486006 9060010 9431211 Idda arena - inventar Oppgradering av Badmintonhallen (2014) Oppgradering hovedbiblioteket Kjøp av varebil - Fritidsetaten øst Nytt løpedekke på Stadion Utvidelse av speedwaybanen Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med 2013 Gimlehallen - forebyggende branntiltak Håneshallen - forebyggende branntiltak Hellemyr flerbrukshall – inventar og utstyr Biblioteket - bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede SUM Totalt akk. Budsjett 2014 Regnskap inkl. ubrukte Pr. utgang midler overført 2014 fra 2013 189 456 2 611 4 375 209 2 000 279 279 5 747 5 745 3 813 3 813 1 487 Avvik (blir overført til 2015) 266 1 764 1 791 -2 -0 1 487 198 1 102 2 000 150 -198 -1 2 000 48 13 148 20 304 7 156 På Idda Arena inventar og utstyr gjenstår 266 000 kr av midlene man fikk ekstrabevilget med 750 000 kr fra Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand. Prosjekt Oppgradering av Badmintonhallen har hatt en besparelse på 1,764 mill kr ift. budsjett. På prosjekt Oppgradering hovedbiblioteket er det påløpt 209 000 kr i 2014. Fritidsetaten øst har kjøpt inn ny varebil til en kostnad på 279 000 kr. Nytt løpedekke på stadion er i utgangspunktet ferdig (arbeidet ble i hovedsak utført i 2011). Det gjenstod imidlertid noe garantiarbeid som ble skulle utføres i løpet av 2013/2014. Utvidelse av speedwaybanen avventer endelig formell avslutning til all gjeld er gjort opp av Speedwayklubben. Rammen til idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med 2013 inngår i finansieringen til prosjektene under i samme delserie (prosjektnr. som begynner med 4486xxx), deriblant prosjekter med forebyggende branntiltak i Gimlehallen og Håneshallen. Til idrettshall på Hellemyr er det avsatt 2 millioner kroner til inventar og utstyr. På prosjekt Biblioteket bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede gjenstår det 48 000 kr av opprinnelig bevilgning. Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014: Totalt akk. regnskap Prosjekt Totalbudsjett Avvik 4420106 Biblioteket innkjøp av selvbetjeningsutstyr 1 388 1 200 -188 9244010 Roligheden gård inventar og utstyr 1 001 1 000 -1 4485009 Opprusting av Gimlehallen 677 870 192 4486002 Gimlehallen sykkeloppstillingsplasser 208 - -208 4486003 Solvigabanen flomlys 433 - -433 4486004 Brøyteskjær 131 - -131 3 838 3 070 -768 Totalt 115 De oppførte avvikene gjelder før prosjektene er avsluttet (før merforbruk er dekket inn eller besparelsen overført). Det vises til kultursektorens 1.tertialrapport i 2014 for en nærmere detaljert forklaring rundt avslutningen av det enkelte prosjekt. 6.3.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Fellespakken Verbalvedtak Forslag fra Ap/V/SV/MDG/Rødt Vedtak Det sikres at Kilden eller dens eiendommer ikke kan pantsettes uten samtykke fra eierne. En slik pantsettelse skal politisk behandles. Utvidelse av Kildens eiendomsmasse skal også forankres hos eier. Det fremmes en sak hvor det utredes muligheten for at Kristiansand kommune har sin egen fortjenstmedalje som utdeles på tilnærmet samme vis som St. Halvardsmedalje i Oslo. Bystyret ber om å få forelagt en sak knyttet til avtalen som er inngått mellom Kristiansand kommune og Kristiansand kunsthall. Resultat 2014 Sak med vurdering av selskapsavtalen ble sluttbehandlet i formannskapet 11. februar 2015. Sak ble behandlet i formannskapet 3. desember 2014. Formannskapets vedtak følges opp med sak for bystyret 25. mars 2015. Sak ble sluttbehandlet i bystyret 18. juni 2014 6.3.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram Navn på plan/utredning Kommentarer Planlagt år for: oppstart (o) vedtak (v) 14 v Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Utviklingsplan Kulturskolen v Behovsvurdering Kultursenter øst o 116 15 16 Status pr. 31.12.2014 17 Lagt ut på høring av formannskapet 30.4. Sluttbehandlet med vedtak i bystyret 26.11 Lagt ut på høring av kulturstyret 27.8. Sluttbehandlet med vedtak i bystyret 21.1.2015 v Oppstart med en intern arbeidsgruppe som planlagt. Avventer vedtak om tjenestetilbud i Sørlandsparken før ferdigstillelse. 6.4.1 TEKNISK SEKTOR Foto: Anders Martinsen fotografer Viktige hendelser Året 2014 har vært et år der viktige planprosesser er igangsatt samtidig som bystyret har vedtatt mange store og viktige planer: Strategi for Helsebyen på Eg er under utvikling. Arbeidet startet opp i sammenheng med høringsarbeidet og innspill til Utviklingsplan for 2030 for SSHF. I tillegg er arbeidet med områderegulering for Eg godt i gang. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen er vedtatt og arbeid med handlingsplaner startet opp i regi av kommunal- og regionaldepartementets utviklingsprogram for byregioner i samarbeid med knutepunktkommunene. I november vedtok bystyret utviklingsplan for universitetsbyen 2040. Planen legges til grunn for videre utvikling hos alle partnerne i planarbeidet. Reguleringsplan for Gartnerløkka og jernbanestasjonen er i sluttfasen (vedtatt i bystyret 2015) og plan for Kjoskrysset og Håneskrysset er vedtatt. Kommunedelplan for ny omkjøringsvei og ny vei til Kjevik og er under utarbeidelse. (vedtatt i bystyret 2015) Det er arbeidet for å posisjonere E39 som et viktig prosjekt for å binde sammen Kristiansandsregionen og Stavangerregionen. Arbeid knyttet til ny belønningsavtalen for transport er igangsatt. Målene for trafikkreduksjon nås, og planarbeidet er i rute. Andre større planer som har vært under behandling i 2014 er Marviksletta, Sørlandsparken, Kroodden, Støodden, Vågsbygd bydelspark og Strømsheia. Arbeidet med høyhusutredningen startet høsten 2014 og planlegges ferdigstilt våren 2015. Det er vedtatt store investeringer innen vann og avløp og aktiviteten er økt. Fornyelsestakten var i 2014 oppe i 1 %. Det betyr at mer enn 11 km av ledningsnettet ble skiftet ut. Arbeidene med det nye renseanlegget på Odderøya starter i 2015. Satsingen på Kvadraturen ble videreført i 2014. Arbeidet med adkomsten til Kilden er videreført og området ved stranden i Gravane er opprustet. I 2015 sluttføres planarbeidet med formidlingsplassen på Odderøya og museumsbygg i Nodeviga der kommunen er en viktig finansieringspartner. Det foreligger godkjente utviklingsplaner for kirkeparken og museumskvartalet, Tresse og min barndoms have som ligger ved strandpromenaden. Arbeidet med kirkegård i Vågsbygd er ferdig. I november ble den nye flotte kirkegården på Voie åpnet. Plan- bygg- og oppmålingsetaten har hatt sitt første år som ny enhet og har hatt mye saker til behandling. Det ble i 2014 godkjent 851 boliger, som er høyt sammenlignet med tidligere år der det har variert mellom 530 og 825). I tillegg er det godkjent 408 byggesaker i servicetorvet, som fra 1 januar 2014 ble en del av et samlet servicetorv første etasje i det nye administrasjonsbygget. Kort om årsresultatet Årsresultatet for sektoren ble et underskudd på 2,57 mill. kr. Det største avviket har ingeniørvesenet og er knyttet til vinterdrift med et merforbruk på 4,8 mill. kr. Team teknisk (servicetorvet) har også et underskudd på 0,45 mill. kr. som er sammensatt av inntektssvikt og økte kostnader. Dette er mest engangskostnader knyttet til flytting. By og samfunn har et underforbruk på 1,75 mill. kr, en stor andel knyttet til store planer der kostnaden vil påløpe i 2015. Parkvesenet har etter noen år med underskudd et overskudd på 0,5 mill. kr. Det meste er leieinntekter knyttet til Kjøita som skal brukes i området i 2015. AFP kostnaden har gått noe ned og har gitt en besparelse for teknisk direktør. I forbindelse med salget av Tangen til TUAS inngikk kommunen avtale om å dekke deponeringskostnader for lettere forurensede masser fra Tangen fram til 1.1.2014, samt transportkostnader utover 15 km. Kommunen nådde dessverre ikke fram i saken om å få tilbake noe av deponeringskostnadene fra 2013, samtidig som det i 2014 er fakturert ca. 0,4 mill. kr for transport av forurensede masser til Støleheia. Dette, sammen med kostnader i forbindelse med rettsaken utgjør ca. 0,5 mill. kr i ikke budsjetterte kostnader. 118 6.4.1.1. Arbeidsgivervirksomheten En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Indikator: Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år Andel ansatte, over 62 år på hel eller delvis AFP** 2 2 5,5 % 47,8 % <4 % 40 % 47 % 26,2 % 21,2 % 25 % 20 % 25,6 % 25 % 4,3 4,6 4,2 % 4,6 % 5 5 4,8 Ledelse og kompetanseutvikling Ledere har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer. Sektorens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Indikator: Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU)* 2 3 Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene Indikator: Andel kvinnelige medarbeidere Andel kvinnelige ledere 3 2 Arbeidsmiljø Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid med kolleger (MU)* Innhold i jobben (MU)* MU totalskår* 4,7 *Kilde: BMS Corporater. MU gjennomføres annet hvert år; 2011, 2013, 2015 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. ** Antall ansatte over 62 år på full AFP i 2013: 18, delvis AFP: 4 og i full jobb: 24. Antall ansatte over 62 år på full AFP i 2014: 12, delvis AFP 4 og i full jobb 34. (Desember tall). 119 4,7 % Rekruttere og beholde medarbeidere Bemanningsoversikt i sektoren 2011 Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover 2012 7 2 281,1 2013 2014 292 70 34 21 7 2 288,4 68,1 301 73 36 16 7 2 296,3 73,5 309 79 35 16 6* 1 291,4 74,2 300 77 25 14 33 33 36 34 5 7 9 Servicebutikken ble fra 01.01.14 Team teknisk, dvs. et av fire team tilknyttet Servicetorvet. Denne ordningen skal evalueres innen 01.09.16. Servicetorvet er organisert under Organisasjonssektoren. Ny enhetsleder er organisert under Organisasjonssektoren og inngår ikke i oversikten over ledere. *Team teknisk er her tatt med som en egen enhet under teknisk sektor. Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte. Kvinner 2011 23 % Teknisk 2012 7% 2013 9% Menn 2014 11 % 2011 18 % 2012 12 % 2013 13 % 2014 14 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Slik gjør vi det, jfr. kommuneplanen: Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold (Kommuneplanen 2011-2022). Kristiansand scorer bedre på SSBs indeks for kjønnslikestilling. Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter. Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til selvstendige og ledende stillinger. Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene. Flere innvandrere og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger på alle nivå i kommunen. Kjønnsbalanse i sektoren: Teknisk 2011 2012 2013 2014 kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn 24 % 76 % 24 % 76 % 26 % 74 % 25 % 75 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. 120 Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå. 2012 Sektor kvinner menn Direktører Enhetsledere 2013 kvinner 2014 menn Kvinner 1 Menn 1 1 2 5 2 4 1 3 Høyskole/universitet 58 86 64 93 47 82 Videregående skole 12 78 9 78 25 122 2 20 2 18 2 18 74 190 78 194 75 226 Ufaglærte Ikke registrert utd.nivå. Totalt Kilde: Personal- og lønnssystemet. Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn. 2012 2013 2014 kvinner menn kvinner menn Kvinner Menn Enhetsledere 679.500 794.000 751.667 837.250 860.000 857.000 Høyskole/universitet 505.638 536.919 530.171 548.550 584.566 577.662 Videregående skole 368.917 363.359 371.444 367.269 436.149 408.869 Ufaglærte 333.000 337.550 340.500 346.389 341.950 359.589 Kilde: Personal- og lønnssystemet Leder- og kompetanseutvikling Slik gjør vi det, jfr. kommuneplanen: Prioritere lederutvikling gjennom relevante lederutviklingsprogrammer og hente informasjon gjennom kompetansekartlegging og medarbeiderundersøkelser. Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv. Helsefremmende arbeidsmiljø Slik gjør vi det, jfr. kommuneplanen: Medarbeidere har en høy grad av frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Arbeidsplassene har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt for å få ned sykefraværet. Ansatte i sektoren sine svar på medarbeiderundersøkelsen: 2007 Svarprosent 80 % Organisering av arbeidet 4,3 Innhold i jobben 4,5 Fysiske forhold 4,1 Samarbeid og trivsel med kolleger 4,9 Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder 4,5 Tilbud om medarbeidersamtale 59 % Overordnet ledelse 3,6 Faglig og personlig utvikling 4,1 System for lønns- og arbeidstidsordninger 3,6 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 Helhetsvurdering trivsel 4,7 Kilde: Bedrekommune.no 121 2009 85 % 4,4 4,8 4,1 5,0 4,7 4,5 70 % 3,7 4,1 3,7 4,6 4,4 2011 89 % 4,4 4,9 4,2 5,0 4,8 4,6 81 % 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 2013 86 % 4,6 5,1 4,5 5,1 5,0 4,6 4,3 4,3 4,3 4,8 4,7 Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn. Sykefravær 2012 2013 Kvinner totalt fravær • Korttidsfravær • Langtidsfravær Menn totalt fravær • Korttidsfravær • Langtidsfravær Totalt fravær, alle • Korttidsfravær • Langtidsfravær 4,5 % 1,6 % 2,9 % 5,7 % 1,3 % 4,4 % 5,4 % 1,4 % 4,1 % 2014 4,8 % 2,1 % 2,7 % 4,1 % 1,3 % 2,8 % 4,2% 1,6 % 2,6 % Kilde: Corporater Samlet sykefravær teknisk sektor 5.1 i 2014 Totalt fravær 2014 6,0% 5,0% 4,6 % 4,0% Totalt fravær 3,0% Mål 2,0% 1,0% 0,0% jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Sykefravær siste 10 år Sykefravær sektor 5.1 6,0 % 5,2 % Fraværsprosent 4,6 % 2005 2006 5,1 % 2007 5,2 % 4,6 % 2008 5,1 % 5,4 % 4,3 % 2009 2010 2011 Årstall 122 2012 2013 4,7 % 2014 5,9 % 1,8 % 4,1 % 4,4 % 1,3 % 3,2 % 4,7 % 1,4 % 3,4 % 6.4.1.2. Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål Ingeniørvesenet VEI Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 84 Status 2012 Nr. Driftsmål Resultat 2014 88 Mål 2014 89 Resultat 2014 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier økes Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) *) Brukerundersøkelsen 2013 2 Mål 2014 Bussholdeplasser langs kommunale veier opprustes basert på prinsipper om universell utforming. Indikator: Antall med universell utforming av totalt 240 holdeplasser 1 Status 2012 55*) 60 55*) (ny undersøkel se i 2015) 64*) 64 64*) (ny undersøkel se i 2015) Dagens brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) *) Brukerundersøkelsen 2013 123 VANN Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 4,3 * 3,3 5,4 0,86 * 117 år * 0,67 150 år 1,0 100 år Mål 2014 Resultat 2014 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om vann. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) *)Brukerundersøkelsen 2013 52*) 52*) (ny 55 undersøkel se i 2015) Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i perioden. Indikator: Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann pr. år. 3 Resultat 2014 Status 2012 Nr. Driftsmål 2 Mål 2014 Vi arbeider for et mer driftssikkert vannledningsnett. Indikator: Fornyet ledningsnett (km) økes fra 2,3 km til Fornyet ledningsnett (i % av totalt ledningsnett = ca. 500 km) økes fra 0,46% til Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) red. fra 217 år til * Gjennomsnitt siste 3 år. Tallene ble betydelig forbedret år 2011/2012 pga. Vegvesenet sitt arbeid i Vågsbygd og samarbeid med fjernvarme 1 Status 2012 29 29 36 38* 36 37** Vi reduserer andel vannproduksjon som går tapt på grunn av lekkasje. Indikator: Ikke solgt vann i % av totalproduksjon *Tatt i bruk ny metode i henhold til måltallet **Hagevanning registreres som lekkasjetap. I 2014 utgjorde hagevanning 5 % av den totale produksjonen 124 AVLØP Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Resultat 2014 4,4 * 3,3 5,0 0,88 * 113 år * 0,67 150 år 0,95 105 år Status 2012 Nr. Driftsmål Mål 2014 Resultat 2014 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om avløp. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) *) Brukerundersøkelsen 2013 2 Mål 2014 Vi arbeider for et mer driftssikkert avløpsnett. Indikator: Fornyet avløpsnett (km) økes fra 2 km til Fornyet avløpsnett (i % av totalt avløpsnett = ca. 500 km) økes fra 0,4 % til Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) red. fra 250 år til * Gjennomsnitt siste 3 år. Tallene ble betydelig forbedret år 2011/2012 pga. Vegvesenet sitt arbeid i Vågsbygd og samarbeid m/fjernvarme 1 Status 2012 52*) 52*) (ny 55 undersøkel se i 2015) Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar. Indikator: Antall kjelleroversvømmelser * Gjennomsnitt siste 3 år. Antallet er også avhengig av været. 4* 4 10 Offentlige toaletter Status 2013 Nr. Driftsmål 1 Vi øker brukertilfredsheten for offentlige toaletter (skala 0 -100) Mål 2014 49 55 Resultat 2014 49*) (ny undersøkel se i 2015) Plan- og byggesakstjenestene Status 2012 Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager) 2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker 58 98 % 125 Mål 2014 45 100 % Resultat 2014 51 98 % Kart- og oppmålingstjenestene Nr. 1 Status 2012 Driftsmål Mål 2014 Resultat 2014 Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist Indikator % av totalt antall 98 % 100 % 98 % Servicetorvet team Teknisk Nr. Status 2013 Driftsmål Mål 2014 Resultat 2014 1 Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager 6,4 5 6,5 2 Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i % 100 100 100 3 Utarbeide gravemelinger innen 1 dag, i % 99 100 98 By- og samfunnsenhetens tjenester Byen som drivkraft Nr. 1 2 Periodemål – aktørrollen Kvadraturen er tyngdepunkt for handel, kulturliv og opplevelse Aktive bylivsoner er prioritert for å styrke byen som kulturarena, legge til rette for flere arbeidsplasser, styrke folkehelsen og redusere kriminalitetsbildet i sentrum. Forpliktende gjennomføringsprosjekt for tiltak i bylivsoner er gjennomført i samarbeid og aktiv dialog med næringsliv og andre aktører i byen Aksen fra campus UiA til Kvadraturen er videreutviklet i samarbeid med (KE), UiA, Statsbygg og næringslivet Status 2014: Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 2 – Vestre havn startet opp i 2014, planlagt vedtak 2016. Gjennomføringsprosjekt i Kvadraturen pågår ut 2016. Gjennomført byanalyse Universitetsbyen Kristiansand Utviklingsplan 2040 samt egen analyse aksen Kvadraturen Eg / ev utvikling av ny Helseby. Prinsippsak i Bystyret nov. 2014 om oppfølging av byanalysen. Strategisk rådgiver er kontrahert for å utvikle en helseklynge med forbindelse til UiA. Handel i Kvadraturen er fortsatt krevende, men det kommer stadig nye butikker og tilpassede markedskonsepter. Kristiansand er videreutviklet og styrket som robust transportknutepunkt for landsdelen Planer for Hovedveinett/omkjøring er utarbeidet/vedtatt Kristiansand lufthavn er videreutviklet i samsvar med reguleringsplan for Kjevik og trase for ny atkomstveg er valg Utvikling av tankanlegg på Kolsdalsodden er avklart, påbegynt planarbeid for ferjeterminal mm og strategiplan for framtidig arealbehov for havna er vedtatt. Status 2014: Kommunedelplan omkjøring/Ytre ringvei er i rute. Planprogram fastsatt desember 2014. Reguleringsplan for Gartnerløkka har vært på høring, Kommunedelplan Rv9, E39 – Krossen i rute, planprogram fastsatt januar 2015. Kommunedelplan ny vei til Kjevik er i rute, sluttbehandles vår 2015. Utredning av arealbehov Kongsgård/Vige er igangsatt, Kristiansand havn er i gang med strategisk havneplan, regulering ferjeterminal er under arbeid og tankanlegg på Kolsdalsodden er avklart. Arbeid med transportplan er i gang 126 Byen som drivkraft Nr. 3 4 Periodemål – aktørrollen Kristiansand har god infrastruktur og rammevilkår for landsdelsinstitusjoner og regionale funksjoner Det er utviklet gode rammevilkår for større arbeidsplasser Kristiansand er en god tilrettelegger for utviklingen av et fremtidsrettet sykehus for regionen Kommunedelplan for Hamrevannområdet er utarbeidet og bidrar til å styrke Kristiansandsregionens attraktivitet Status 2014: Gjennomført anbudskonkurranse for Luftfartsutdanning Kjevik der LFU Kjevik ikke ble med videre Bidratt i arbeid med utviklingsplan SSHF og tilrettelegging for utvikling av ev helseby/klynge på Eg. Områdeplan fremmes for 1.gangs behandling april 2015. Kommunedelplan for Hamrevann i rute for sluttbehandling 2015. Kristiansand er styrket som kompetanseby og attraktiv universitetsby Kristiansand ivaretar sin vertskapsrolle og legger til rette for videreutvikling av et allsidig, ledende og internasjonalt rettet næringsliv Kristiansand er pådriver for et fremtidsrettet universitet og samarbeider med universitet og høyskolene om iverksetting av prioriterte tiltak i handlingsplanen for Universitetsbyen Kristiansand Kristiansand er pådriver for innovasjon i næringslivet 5 Kristiansand samarbeider med næringslivet om Ungt entreprenørskap, lærlingeplasser og stimulerer til utvikling av attraktive arbeidsplasser for folk med utdanning Kommunen deltar målrettet i internasjonale nettverk (eksempelvis Nordic Cities Network) som styrker kompetanseutvikling og omdømme. Status 2014: Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen vedtatt, kommunevise handlingsplaner påbegynt med forventet vedtak vår 2015. Revisjon av Internasjonal strategi utsettes til etter vedtatt handlingsplan for Strategisk næringsplan. UBC samarbeid er utviklet: gjennomført møte med Commission on Business of Tourism gjennomført, deltagelse i Commission on Gender Equality (Litauen april14). Det er økt fokus på arbeidet i arbeidsgruppen i stedet for i styret. Kommunen posisjonerer seg gjennom Europeisk innovasjonspartnerskap på aktiv og sunn aldring og smartere byer og regioner (SCC). EU-prosjektet Mediatic (IKT og audiovisuelle næringer) ble avsluttet desember 2014. Oppfølging av handlingsplan for Universitetsbymeldingen er i godt gjenge. KS storbynettverk: rapport verdiskapingsevnene i norske storbyregioner er gjennomført. Entreprenørskapsprosjektet gjennomført som planlagt med gode resultater. Kristiansandsregionen er profilert innen reiseliv og talentutvikling Det er utviklet samarbeid med UiA og næringslivet om å tiltrekke og beholde talenter i regionen og utviklet et nytt samarbeid for tiltrekking og rekruttering av arbeidstakere til regionen Vertskapsfunksjonen for reiseliv er utviklet og kommunen er pådriver for profilering av byen og landsdelen Status 2014: Regionalt partnerskap TAM (talent Attraction management) etablert i samarbeid med UiA, næringsliv, NOV, Cultiva mf. Toårig prosjekt starter opp primo 2015. Solarkonferansen er under planlegging og planlegging av OCT delegasjon i mai 2015 Visit Sørlandet har utviklet Barnas by som en viktig reiselivssatsing for alle kommunene i knutepunktet. 127 Byen det er godt å leve i: Nr. 1 2 3 Periodemål – aktørrollen Innbyggerne i Kristiansand har fått bedret livskvalitet og sosial ulikhet i helse er utjevnet Innsatsen for oppfølging av ny folkehelselov og internkontrollsystem for folkehelserapportering er koordinert Det er utarbeidet statistisk oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for folkehelse Status 2014: Koordinering av folkehelsesatsingen og systematisk implementering av folkehelseindikatorer skjer gjennom Folkehelseforum og arbeidsutvalg for folkehelse. Tverrsektorielle folkehelsemål utarbeider for HP 2015-2018. Ny statistikk og analyseportal blir lansert i april 2015. Oversikt over helsetilstanden inngår i årlig dokument: Kristiansands utfordringsbilde. Det er gjennomført egen UNG-data analysegruppe i samarbeid med UiA og Vest- Agder fylke. Gjennomført folkehelsetilsyn gav ingen avvik, men det ble gitt råd om å følge opp kartleggingsarbeidet over folkehelsesituasjonen i kommunen. Ny virksomhetsplan KRS-Politiet er implementert og arbeidet med å lage en ny struktur for samarbeidet om å forebygge radikalisering og ekstremisme er påbegynt. Vedtatt perspektivanalyse for fremtidens krimutfordringer vil inngå i ny handlingsplana som igangsettes i 2015. Bomiljø- og nærmiljøet for kommunens innbyggere er bedret. Det er utviklet gå-strategi og lagt til rette for sykkel og gående Indikatorer for godt bymiljø og bomiljø er utviklet og «stilleområder» kartlegges. Kristiansand har god oversikt over status og utfordringer knyttet til boforhold og nærmiljø på bydelsnivå gjennom utvidet statistikk- og analysearbeid Trygghetsundersøkelser for bydelene gjennomføres og sosiale konsekvensanalyser er utviklet som verktøy for løpende planlegging Det er utredet konsekvenser og foreslått kompenserende tiltak i områder der skoler og barnehager etableres sent i utbyggingsperioden i nye boområder. Status 2014: Gå-strategi for eldre er gjennomført og skal videreføres for alle. Snarveier er kartlagt. Indikatorer for godt bymiljø og bomiljø er utviklet. Implementering av Sosial konsekvensanalyse (SMS-verktøy) i alle kommunale planer testes ut på plan for Hamrevann og Kulturaksen. To storbyprosjekt om boligutfordringer er i gang:« Boligutfordringer i storby» og «FOUboligkonsum». Forarbeid for et nytt om «Eldre og boligbehov i storbyene» er gjennomført. Konsekvensanalyse for bomiljøet vedrørende sein etablering av offentlig infrastruktur tas som en del av planarbeidet for Hamrevann. Kristiansand er en allsidig by hvor mangfold og likestilling bidrar til at innbyggernes samlede ressurser tas i bruk. Det arrangeres workshops med aktuelle tema der den den flerkulturelle befolkningen inviteres til å bidra. I samarbeid med rådgiver for flerkulturell dialog hjelpes det frem nye initiativ og innspill. Status 2014: Formannskapet gjennomfører ett besøk pr år ute i bydelene. Møte på Hellemyr gjennomført høst 2014. Det er gjennomført profileringsdag i Kristiansand i samarbeid med frivillig sektor. Plan for tverrsektoriell oppdatering og samordningen av innsatsen innen likestilling, inkludering og mangfold går til politisk behandling mars 2015. Implementering av likstillingsintegrering internt i kommunen er i gang. Det er gjennomført et forprosjekt om likstillingssertifisering av bedrifter a la miljøsertifisering. 128 Byen det er godt å leve i: Nr. 4 Periodemål – aktørrollen Kommunens beslutningsprosesser er gjennomsiktige slik at flere grupper kan bidra i prosessene Det er tilrettelagt for mer aktiv innbyggermedvirkning i planarbeid og prosjekter for utvikling av eget nærmiljø/egen bydel. Eksempelprosjekter som SMS (stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) er implementert i planlegging Status 2014: I samarbeid med plan- og bygg er det utarbeidet en plan for dialog med innbyggerne til bruk i planprosesser. Arbeid med gjennomføring starter i 2015. Gjennom SMS-prosjektet ble det utviklet metoder for innbyggermedvirkning. Dette har vært etterspurt både lokalt og nasjonalt. Klimabyen Nr. 1 2 Periodemål – aktørrollen Kristiansand kommunes egen drift er klimanøytral Energiplanlegging og klimarapportering i tversektoriell arbeidsgruppe øker kommunens bevissthet om tiltak for å redusere klimautslippene Kommunen bidrar og samarbeider for at næringslivet får utnyttet statlige støtteordninger Kommunen tar i bruk nye energikilder slik at det skapes et tilbud som kan stimulere andre virksomheter til det samme. Status 2014: Kristiansand er definert som klimanøytral organisasjon (klimakvoter) Flere prosjekter om fornybar energi næringssatsing hos Teknova støttes. Solarkonferansen gjennomføres. Prosess pågang om etablering av soldrevet scene/paviljong ved Grønt senter. Det er dialog med plan- og bygg angående søknadsplikt i forbindelse med installasjon av solenergi. Kristiansand og Kristiansandsregionens by-, areal og transportutvikling er klimavennlig Målene i belønningsavtalen er oppfylt Prinsippene fra ”Fremtidens byer” er retningsgivende for byutvikling og Fremtidens bydel er gjennomført som utstillingsvindu og inspirasjon for fremtidige løsninger innenfor satsingsområdene i Fremtiden byer Bymiljøpakke for Kristiansand er etablert og de første prosjektene igangsatt: o Utbyggingsrekkefølge er prioritert og arealpolitikken er revidert i regional plan o Sykkelvegnett og sykkelekspressveg er videreutviklet/etablert o Samarbeidet om et løft på kollektivsatsing er godt i gang o Finansieringsordninger i bompengeordninger og statlige tilskudd utnyttes o Det er utarbeidet retningslinjer om mobilitetsplan som grunnlag for beslutning om lokalisering av nye virksomheter med mange arbeidsplasser Klima er prioritert område for å utvikle/ta i bruk indikatorer for å følge med om kommunen når klimamålene Status 2014: Belønningsavtalene følges opp. Det gjenstår fortsatt arbeid knyttet til den første avtalen, men arbeidet med prosjekter knyttet til den nye avtalen er i gang. Trafikkveksten er fortsatt lav og vi når de resultatene som avtalen krever. Fremtidens byer avsluttet i 2014 og sluttrapport går til KMD 2015. Hovedprosjekt del 1, Fremtidens bydel- Bjørndalen, er gjennomført med støtte fra Husbanken. Forventet salgsstart medio 2015. Kommunedelplan for sykkelekspressvei er startet opp. Plan for sikker sykkelparkering for Kvadraturen i gang. Flere gå- og sykkelkampanjer er gjennomført. Arbeid med mobilitetsplan pågår og drøftes som del av sak om revisjon av parkeringsbestemmelser i 129 Klimabyen Nr. Periodemål – aktørrollen kommuneplanen. Det er laget en felles høringsuttalelse fra teknisk og helse- og sosial vedrørende Utviklingsplan SSHF 2030. Det er utarbeidet indikatorer knyttet til kommunens klimamål som inngår i ny statistikk- og analyseportal fra april 2015. Kommunens samlede klimautslipp er redusert Vedtatt Klimaplan for Knutepunkt følges opp i samarbeid med nabokommunene Kommunens arbeid med krav til kommunale bygg videreføres med bl.a grønne tak 3 Status 2014: Det er etablert samarbeidsprosjekt om miljøsertifisering med næringsforeningen. Arbeid med revisjon av Klimaplan for Knutepunktet starter opp i 2015. Kristiansand deltar i regional klimagruppe som gir innspill til oppfølging av Regionplan Agder 2020. Kristiansand prioriterer solenergi og innkjøp. Parkvesenets tjenester Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) Indikator: Flekkerøy friluftsområder turstier og infotavler i landskapsvernområdet Turløype i Belteviga *1 turløype ferdig, ingen infotavler satt opp, kommer i 2015 Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 1 1 1, 0* Hamresanden friluftsområde; Parkeringsplass og HC-rampebrygge 2 2 Østre Randøy friluftsområde; HC-ilandstigningsbrygge og baderampe 2 2 Buvann friluftsområde Videreføre turvei fra Fosseviga 1 1 1 1 1 0* Friområde ved Fidjekilen Kjøp og tilrettelegging for friluftsliv (parkering, badestrand) Friområde ved Buane Tilrettelegging for friluftsliv (HC-toalett), * utgår, mangler egenandel som er forutsetning for statstilskudd Friområde Fidjekilen: Plan vedtatt, opparbeides 2015. 130 Byen det er godt å leve i Status 2013 Nr. Driftsmål 1 Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv. Indikator: Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), parker(P) og total tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for lekeområder(L) økes. Mål 2014 Resultat 2014 B=73 T=83 P=75 L=54 TT=73 Ny undersøkelse 2015 Parkvesenets drift er miljøsertifisert (avvente omorganisering) 2 Indikator; 1= drift er sertifisert Nr. 1 0 Status 2013 Driftsmål Planlagt oppstart 2015/16 starte prosess Mål 2014 Resultat 2014 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. Indikator: Antall ”Blått Flagg” -badestrender 2 2 6.4.1.3. Sektorens totale netto driftsramme Avviksanalyse drift – regnskapsmessig resultat 2013 Driftsregnskap 2014 – netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Brutto Inntekter Totalt Regnskap 2014 547 639 -388 345 Budsjett 2014 514 403 -337 678 159 294 156 725 Avvik -33 235 30 666 -2 569 I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto underskudd på 0,57 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på101,6 % av budsjettrammen – dvs. et overforbruk på 1,6 %. 131 2 Driftsregnskap 2014 – alle tjenester: Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Tjeneste Teknisk direktør Overordnet politiskutvalg - byutviklingsstyret Budsjett 2014 Avvik 3 392 4 081 690 Teknisk direktørs stab inkl. AFP 10 339 10 624 285 Brann 52 185 52 376 191 0 0 0 318 320 2 1 208 727 -482 Feier Forurensning Ingeniørvesenet Administrasjon Interne serviceenheter 0 Tilskudd private veier 0 0 390 466 76 1 296 -595 -1 891 Kommunale veier, drift og vedlikehold 54 617 53 096 -1 521 Kommunale veier, miljø og trafikksikring 14 767 13 678 -1 089 2 036 1 467 -569 Produksjon av vann -50 472 -48 914 1 558 Distribusjon av vann 24 643 23 041 -1 602 -71 069 -68 086 2 983 30 942 28 178 -2 764 5 590 5 615 25 874 653 -221 Kommunal næringsvirksomhet Offentlige toaletter Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere/septiktanker Tilsyn dammer Plan- bygg- og oppmålingsetaten Adm. og overordnet ledelse 3 737 3 513 -223* 0* 1 454** 1 453** 7 086 7 177 91 -4 371 -4 525 -155 -149 -1 237 -1 089 Kart 3 030 3 131 101 Gab/Matrikkel 2 101 2 130 29 706 360 -346 2 899 2 475 -424 15 348 16 813 1 465 Næring 5 976 6 095 119 Miljø 9 447 9 297 255 Byantikvar 1 013 923 -90 31 415 31 988 573 159 294 156 725 -2 569 Utgifter til fordeling Plansaksbehandling Bygge- og delingssaker Målebrev Eierseksjonering Servicetorvet – team teknisk Team teknisk By- og samfunnsenheten Samfunn inkl ledelse Parkvesenet Parkvesenets tjenester Totalt 132 Teknisk direktør Driften gikk med et overskudd på 1,17 mill. kr. De største avvikene skyldes en feilbudsjettering av pensjonen for byutviklingsstyret samt lavere AFP kostnader enn budsjettert. Overordnet politisk utvalg - byutviklingsstyret Driften av byutviklingsstyret gikk med et regnskapsmessig overskudd på 0,7 mill. kr. Dette skyldes feilbudsjettering på pensjon, en for høy prosent ble lagt til grunn. Budsjettet ble styrket med midler fra øvrig drift av teknisk direktørs stab. Teknisk direktørs stab inkl. AFP Driften av teknisks direktørs stab gikk med et overskudd på 0,29 mill. kr. Teknisk direktør har hatt ikkebudsjetterte kostnader på forberedende arbeider knyttet til E39 på 0,22 mill. kr, men har samtidig hatt lavere utgifter enn budsjettert til AFP. Branntjenesten Viser tilskuddet til Kristiansandregionen brann og redning IKS (KBR). Feiertjenesten Driften gikk i 2014 med et overskudd på 0,26 mill. kr. Tjenesten hadde et underskudd på 0,67 mill. kr i 2013 som ble dekket av sentralt disposisjonsfond. Årets overskudd føres mot sentralt disposisjonsfond. Forurensningsvern (IUA) Interkommunalt samarbeid ivaretatt av KBR. Regnskapet viser Kristiansands andel og er beregnet etter antall innbyggere. Ingeniørvesenet Ingeniørvesenet gikk i 2014 med et underskudd på 5,5 mill. kr. Det største avviket skyldes merkostnader knyttet til vinterdrift på 5,8 mill. kr. Administrasjon Underskuddet på 0,482 mill. kr skyldes lavere pris- og lønnskompensasjon enn budsjettert. Tilskudd private veier Er omtrent på budsjett, er avhengig av hvor mange som søker om tilskudd. Næringsvirksomhet Omfatter industrideponier (-1,027 mill. kr), i hovedsak inntektssvikt, forurensede masser fra Tangen (0,513 mill. kr), ikke budsjettert, mottak av fett, (-0,205 mill. kr) og mottak av slam (-0,144 mill. kr). Sommer- og vinterdrift av kommunale veier Vinterdrift fikk merkostnad på 5,8 mill. kr. Det skyldes i hovedsak kostnadene i forbindelse med det kraftige snøfallet i begynnelsen av 2014 og omfattende strøing og salting i desember. Kostnader i forbindelse med brøyting (inkl. brøyteskader, brøytekurs, brøytestikker og lignende) ble 14,7 mill. kr mot budsjett på 9,3 mill. kr. Veilys fikk besparelse på 1,036 mill. kr ved å holde igjen på armatur- og luftlinjeutskiftning. Sommerdrift fikk et overskudd 0,207 mill. kr. Kostnader i forbindelse med arrangementer i byen i 2014 var på 0,223 mill. kr. I tillegg dekker overskuddet på 1,036 mill. kr fra interne tjenester og overskuddet fra vei administrasjon på 0,901 mill. kr, noe av merkostnaden på vintervedlikeholdet. Offentlig toaletter Underskuddet på 0,57 mill. kr skyldes i hovedsak høyere faste kostnader som ikke er med i budsjettet, samt spesielt høye drifts- og vedlikeholdskostnader på rutebilstasjonen. Produksjon og distribusjon av vann Det ble høyere gebyrinntekter enn budsjett, ca. 2,3 mill. kr. Flere abonnementer. Drift vann fikk et underskudd på 2,8 mill. kr. Det var uvanlig mange lynnedslag i vinter, noe som medførte mye skader og ekstraarbeid. Det ble en besparelse fra VA administrasjon på ca. 2 mill. kr. 50 % av dette fordeles til vann. I tillegg fikk vann reduserte kapitalkostnader på 2,6 mill. kr, i forhold til budsjett. Renteinntekter av fond ble på 0,180 mill. kr. 133 Avløpsrensing, innsamling av avløpsvann og tømming av slamavskillere/septiktanker Det ble 1,7 mill. kr i merinntekt fra gebyrer. Drift avløp gikk med 5,0 mill. kr i underskudd. Dette skyldes mest akutte driftstiltak som bytte av kumlokk, spyling av avløpsnett og utskifting av kummer. Samme besparelse som for vann når det gjelder VA administrasjonen. Reduksjon i kapitalkostnader var 3,4 mill. kr, i hovedsak på grunn av forsinkelse vedrørende investeringen på Odderøya renseanlegg. Renteinntekter av fond ble på 0,314 mill. kr. Tilsyn dammer Det ble et underskudd på 0,22 mill. kr. Skyldes økte konsulentutgifter og akutte driftstiltak på dam Sagtjønn og dam Nedre Jegersberg. Plan-, bygg – og oppmålingsetaten Enheten gikk med et underskudd på 0,14 mill. kr. Enheten er markedsutsatt og det er vanskelig å forutsi aktivitetsnivået i markedet når budsjettet lages. Adm. og overordnet ledelse Eiendomsskatt har hatt høyere driftskostnader enn hva som ble tilført enheten ved overføring av oppgaven. Utgifter til fordeling Utgiftene er fordelt ut i regnskap, men ikke i budsjettet. Dersom budsjett var blitt fordelt ville de negative avvikene vært noe mindre. Plansaksbehandling Tjenesten gikk i balanse. Bygge- og delingssaker: Noe høyere kostnader enn inntekter. Resultatet er avhengig av aktiviteten i markedet. Målebrev: Tjenesten har en svikt i gebyrinntekter. Resultatet er avhengig av aktiviteten i markedet. Kart: Tjenesten har brukte lønnsmidler, og avdelingen for kart og geodata er under oppbygging. Eiendomsregisteret (GAB)/ Matrikkel: Tjenesten er i balanse. Eierseksjonering: Tjenesten har hatt svikt i gebyrinntekter i forhold til budsjett. Resultatet er avhengig av aktiviteten i markedet. Servicetorvet – team teknisk Team teknisk gikk i 2014 med et underskudd på 0,45 mill. kr. Dette skyldes både inntektssvikt og økte kostnader i forhold til budsjett. Dette er mest engangskostnader knyttet til flytting. By- og samfunnsenheten Enheten gikk med et overskudd på1,75 mill. kr. De største avvikene er knyttet til reduserte lønnskostnader (permisjoner) og ubrukte planmidler som vil påløpe i 2015. Samfunn inkl. ledelse Underforbruk på 1,5 mill. er knyttet til lønn (permisjoner) og kostnader knyttet til store planer. Dette gjelder havnestruktur (vestre havn og Kongsgård), Hamrevann og oppfølging av kvadraturplanen. Kostnader vil påløpe i 2015. Næring Tjenesten gikk tilnærmet i balanse. 134 Miljø Tjenesten har et underforbruk på 0,25 mill. kr. Dette skyldes noe lavere forbruk knyttet til driftsprosjekter. Kostnadene vil påløpe i 2015. Byantikvartjenesten Et lite merforbruk på 80 000 kr som i hovedsak er knyttet til drift brannsikring av Posebyen (ikke budsjettert). Parkvesenet I 2014 viser enhetens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 0,57 mill. kr. Parkvesenet sitt overskudd skyldes primært merinntekter i forhold til leie av grunn Kjøita. Disse midlene skal tilbakeføres til området i 2015. Rammeendringer i løpet av 2014: Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter Reduserte /reduserte utgifter/ økte inntekter inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014 Overført til prosjekt lovbrudd 18-25 år - 3 år 300 Medfinansiering kantine RK 269 Drift Voie kirkegård 250 Områdeplan Eg 500 Reguleringsplan Marvikssletta 450 Økt budsjett vintervedlikehold Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014 2 400 Beregnet rente belønningsmidler 405 Utvikling SSHF 2030 500 Kompensasjoner – tekniske justeringer Kompensasjon pensjon fra 1. time 267 Kompensasjon lønn og prisstigning 1 077 Endring kapitalkostnader VA 6 480 Endring indirekte kostnader VA 3 176 Sum rammeendring 2014* 12 330 135 3 745 Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.15 Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 1,89 mill. kr. Etter tilførsel/bruk i løpet av året, samt tilførsel av underskudd 2014 er fondet pr. 01.01.15 på 8,04 mill. kr. Disposisjonsfond pr. 01.01.13: Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Tilført/bruk i løpet av året* Over/underskudd 31.12.14 Beløp 1 889 640 8 719 531 -2 569 218 Disposisjonsfond pr. 01.01.15 8 039 952 * Sektoren fikk tilført 8 mill. kr til å dekke det meste av utgiftene til håndtering av forurensede masser på Tangen samt 2,4 mill. kr til å dekke merforbruk på vinterdrift 2014. Samtidig har sektoren tilbakeført 1,3 mill. kr til bykassa, samt finansiert diverse prosjekter med 1 mill. kr fra disposisjonsfond. Sektoren har i tillegg bundne selvkostfond for vann på kr 7,3 mill. kr og avløp på 11,2 mill. kr, totalt 18,5 mill. kr pr. 01.01.15. 6.4.1.4. Endrede forutsetninger – innsparingstiltak Sektoren hadde i 2013 et innsparingskrav på 0,8 mill. kr som ble dekket av disposisjonsfond. Disse 0,8 mill. kr pluss ytterligere 0,8 mill. kr ble innarbeidet i enhetenes rammer i 2014. I tillegg til noen generelle kutt ble kravet blant annet håndtert ved å redusere bydrift, veilys, redusert overtid på løypekjøring og gartneriet samt nedklassifisering av enkelte lekeplasser. 136 6.4.1.5. Investeringsbudsjett Avviksanalyse investering – regnskapsmessig resultat 2014 Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Prosjekt Regnskap Budsjett 2014 Avvik 2014 inkl. ubrukte (blir overført midler fra 2013 31 597 5000001 Forprosjekt parkering under Torvet 9952020 Infrastruktur Lauvåsen 5114508 Restaurering av veteranbil 5330000 Arbeidsplan vei 4 016 754 5200008 Tilskudd større veibredde 5333004 Alternativ transportforvaltning 3 389 000 5333007 Felt Fidje - hovedanlegg vei 5333018 Forlengelse av Lindeveien til 2015) 31 597 1 164 977 1 164 977 108 899 108 899 4 453 753 436 999 2 120 250 2 120 250 3 274 405 -114 595 250 000 250 000 1 574 495 1 574 495 237 500 300 000 62 500 33 588 1 350 000 1 316 412 5333023 Miljøbyprosjekt og opprusting av kvadraturen 3 776 065 8 584 263 4 808 198 5340000 Vei- og gatebelysning 2 232 631 2 162 427 -70 204 28 990 081 30 190 760 1 200 679 43 781 43 781 741 975 706 266 5333021 Utskifting av bruer 5333022 Utvidelse av Kongshavn 5360000 Arbeidsplan vann 5363005 Høydebasseng Flekkerøy 5363007 Rossevannsledningen 35 709 5363011 Torsvikheia høydebasseng 170 304 6 365 182 6 194 878 5363030 Strømme og Torsvik PS (del av 5363011) 1 515 122 -7 063 840 -8 578 962 5363015 Vannforsyning Strømme (del av 5363011) 2 200 7 040 598 7 038 398 29 040 19 117 520 19 088 480 5363021 Eidet pumpestasjon (del av 5363014) 2 824 644 -14 310 -2 838 954 5363022 Svanedalsheia høydebasseng (del av 5363014) Basseng Lauvåsen med tilknytning til 5363018 Sørlandsparken 1 844 590 -12 147 014 -13 991 604 558 263 4 221 054 3 662 791 5363024 Nytt basseng i Sørlandsparken 2 310 -6 532 598 -6 534 908 5363019 Hovedledning Hånes - Lauvåsen 6 393 5363014 Ledn. Vollevannet -Styrking vannforsyning Eidet 546 191 539 798 1 092 150 1 092 150 12 398 986 14 047 420 1 648 434 1 684 742 6 000 000 4 315 258 5363029 Vannledning Vige - Kongsgård 5363032 Reservevannforsyning øst for Topdalsfjorden 5363035 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund 5363039 Posebyen vann 5363036 Kristian 4. gate vann 5363037 Gravane septik 5370000 Arbeidsplan avløp 909 212 -909 212 2 503 478 -2 503 478 81 841 -81 841 45 590 751 5373001 Utskifting av pumper 26 967 619 -18 623 132 3 809 241 6 529 351 2 720 110 40 716 -2 329 956 -2 370 672 5373021 Lindhammeren pumpestasjon (del av 5373001) -320 968 -320 968 5373024 Kyresundet pumpestasjon (del av 5373001) -393 352 -393 352 -33 048 -33 048 5373018 Leirdalen (del av 5373001) 5373025 Hånes pumpestasjon (del av 5373001) 137 5373026 Hamresanden pumpestasjon (del av 5373001) -63 588 -63 588 5373028 Buhusheia pumpestasjon (del av 5373001) -36 403 -36 403 5373032 Hannevika pumpestasjon (del av 5373001) -129 199 -129 199 5373034 Skinnerheia pumpestasjon (del av 5373001) 1 932 393 -1 932 393 5373035 Fagerholt pumpestasjon (del av 5373001) 433 188 -433 188 5373036 Asperøya pumpestasjon (del av 5373001) 1 645 333 -1 645 333 5373027 Gravane pumpestasjon (del av 5373001) 5373002 Mottaksanlegg for fett (ikke gebyrfinansiert) 5373011 Hovedkloakk pumpestasjon -560 800 -560 800 707 117 707 117 39 800 5373005 Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg 5373006 Ny sentrifuge Odderøya -39 800 -1 500 000 26 899 5373014 Sekundærrensing Odderøya -1 500 000 -26 899 28 035 590 85 157 140 57 121 550 81 973 -1 670 189 -1 752 162 5373023 Oppgradering./omb. Odderøya (del av 5373014) 240 000 -8 990 100 -9 230 100 5373016 Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner 159 908 2 482 303 2 322 395 5373022 Driftskontrollanlegg (del av 5373014) 5373017 Omlegging ledn. Vågsbygdveien, Trekanten 23 100 1 660 249 1 637 149 5373015 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund 2 539 240 10 000 000 7 460 760 5373039 Kristian 4. gate avløp (del av 5373015) 3 711 022 -3 711 022 5373040 Posebyen avløp (del av 5373015) 1 194 370 -1 194 370 641 210 -641 210 5373038 Gravane septik avløp (del av 5373015) 5393018 Flomsikring Auglandsbukta 4 242 487 911 483 669 206 674 206 674 82 369 3 701 162 3 618 793 5393019 Ombygging av dam Bånetjønn 5393020 Forsterkning/ombygging Grotjønndammen 5393021 Høyevassdraget - dammer 5383002 Etablering av sonestasjon Dalane 5380001 Innkjøp biler/maskiner 13 169 5 099 453 5 086 284 290 293 753 627 463 334 9 709 383 19 113 490 9 404 107 5380003 Toalettoppgradering Tangen/Tresse 0 5380005 Enøk Dalane 0 5380004 Utskifting av pumper (toalett) 175 717 175 717 5313002 Returpunkter glass 0 5313003 Miljøsikring Holskogen - industri 0 5313012 Tangenmasser - industrideponi 14 125 -643 342 -657 467 5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr 223 125 465 402 1 175 148 465 402 952 093 5620000 System for E-skatt 2013 206 812 16 327 -190 485 5841* Arbeidsplan Miljøbyprosjekter 5400001 Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden 371 931 1 439 334 1 067 403 0 162 798 162 798 321 461 6 944 511 6 623 050 122 096 1 123 828 1001732 37 991 40 034 2 043 -38 282 175 580 213 862 5935623 Sonestasjon parkvesenet 5935622 Arbeidsbåt Skjærgården 16 919 28 783 11 864 15 311 4 985 089 4969778 59448* Skjærgårdsparken og Østre Randøy Totalt 13 147 283 594 270 447 168 791 279 252 235 231 83 444 022 9601206 Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon 5930* Arbeidsplan Nærmiljø 5936* Arbeidsplan Friluftsliv 5933252 Nybyen 5934422 Lekeplasser i boligområdene 138 Kommentarer til prosjektene: 5000001 Forprosjekt parkering under Torvet Forprosjektet som ble startet som investering er ferdig – videre arbeid gjøres i driften. Prosjekt 9952020 Infrastruktur Lauvåsen Reguleringsplan vedtatt, opparbeidelse og finansiering vurderes sammen med gs-vei Kjevik. Prosjekt 5114508 Restaurering av veteranbrannbil Eventuell ferdigstillelse må avklares med KBR – midler er ikke overført Prosjekt 5330000 Arbeidsplan - vei Midler overføres. Prosjekt 5200008 Tilskudd større veibredder Forsinket framdrift i private utbyggingsområder. Midler overføres. Prosjekt 5333007 Felt Fidje – hovedanlegg vei Utbygger er ikke ferdig. Midler overføres. Prosjekt 5333018 Forlengelse av Lindeveien Prosjektframdrift er avhengig av boligstiftelsens tomteutbygging. Midler overføres. Prosjekt 5333021 Utskifting av bruer Midler overføres. Prosjekt 5333022 Utvidelse av Kongshavn Byggemelding er ikke ferdigbehandlet, midler overføres. Prosjekt 5333023 Miljøbyprosjekt og opprustning av kvadraturen 2 av 3 kvartaler av gågata i Markens er ferdig opprustet. Oppstart av det siste kvartalet avhenger av initiativ fra Kvadraturen gårdeierforening. Finansieringsavtale må inngås. Prosjekt 5340000 Vei- og gatebelysning (arbeidsplan) Underskudd overføres til neste år. Nye budsjett midler kommer. Prosjekt 5360000 Arbeidsplan vann Underforbruket på 1,2 mill. kr justeres i 2015 med reduserte budsjettmidler på 3,1 mill. kr. Dette var midler som ble flyttet fra 2014 til 2015. Så arbeidsplanen starter i 2015 med en nedjustering på 1,9 mill. kr. Nye budsjettmidler i 2015 er på 31 mill. kr. Etter en nærmere vurdering av de oppførte prosjektene på arbeidsplanen, vurderes det å flytte prosjekter på 7,7 mill. kr til drift. Vi regner da med at det ubrukte beløpet på ca. 5,4 mill. kr kan brukes for utskifting av veldig gamle ledninger ved flyplassen Kjevik og overføre 2,2 mill. kr til 5363037 Gravane sep for å dekke behovet på vannsiden på dette prosjektet. Prosjekt 5363005 Høydebasseng Flekkerøy Byggeprosjekt avsluttet – Bidrag fra tomteeiere gjenstår - 0,5 mill. kr Prosjekt 5363007, 5363017 og 5363027 Rossevannsledningen Sluttoppgjør ventes, regner med at det er på plass i 2015. Prosjekt 5363011 Torsvikheia høydebasseng og 5363030 Strømme og Torsvik PS Prosjekt 5363015 Vannforsyning Strømme Prosjektene 5363011 - Torsvikheia høydebasseng, 5363030 - Strømme og Torsvik PS (del av 5363011) og 5363015 - Vannforsyning Strømme (del av 5363011), må sees under ett med restbeløp på 4 654 314 kr. Bassenget med ledninger er ferdig. Rivning av det gamle bassenget og pumpestasjon med noe ledning/grøfte arbeid er gjennomført. Pumpestasjon Strømme er også ferdig. Det er gjennomført utskifting av pumper på Torsvik PS, samt Vige PS er oppgradert. Resterende penger holdes igjen for forsterkning av ledningsnettet fra Strømme skole til Hånes – kommunal andel for samarbeid med utbyggere. 139 Prosjekt 5363014 Ny ledning Vollevannet – 5363021 Eidet pumpestasjon og 5363022 Svanedalsheia høydebasseng Prosjektene sees under ett (delt opp i delprosjekter). Restbeløp totalt er på 2 257 922 kr. Bassenget er fullført og overtatt, noe restarbeid på overvåking og styring gjenstår. Pumpestasjon er bygget og overtatt med tilhørende veiarbeid. Beløpet som er tilstrekkelig til å fullføre prosjektet antas å være på ca. 250 000. Prosjekt 5363018 Basseng Lauvåsen med tilknytning til Sørlandsparken og 5363024 Nytt basseng i Sørlandsparken Prosjekt 5363018 hadde sitt sluttoppgjør 1. kvartal år 2014. Restmidlene på 3 662 791 kr overføres til prosjektet 5363024 - Nytt basseng i Sørlandsparken. I 2015 er det bevilget nye 10 mill. kr, samt 16,5 mill. kr som ble flyttet fra år 2014. Disse midlene er tilstrekkelig for gjennomføring av prosjektet, og planleggingen starter omgående. Prosjekteringsarbeid skal ut på anbud til våren og så håper vi at anbudskonkurranse blir gjennomført til høsten. Anleggsarbeidet blir utført stort sett i 2016. Prosjekt 5363019 Hovedledning Hånes – Lauvåsen Arbeidet med å knytte hele systemet sammen (basseng og flere PS) var forsinket, så vi håper at prosjektet kan starte til høsten 2016. Prosjekt 5363029 Vannledning Vige – Kongsgård Restbeløpet på ca. 1 mill. kr brukes til planlegging / prosjektering i 2015. Med nye midler på 16 mill. kr i 2016 starter utførelsen. Bevilgede midler ansees som tilstrekkelige. Prosjekt 5363032 Reservevannforsyning øst for Topdalsfjorden Det er allerede grovt avtalt neste etappe (felles prosjekt i samarbeid med Lillesand kommune). Skisseprosjektet som er under utarbeidelse har som formål å kartlegge tekniske løsninger og investeringsbehovet i prosjektet, samt lage forslag til fremdriftsplan. Prosjekt 5363035 Reduksjon utslipp Kvadraturen/Lund – 5363039 Posebyen vann – 5363036 Kr4desgt vann og 5363037 Gravane sep Restbeløp totalt er på 820 727 kr. Det er to aktive arbeidslag i prosjektet. Den ene hadde aktivitet i hele 2014 (Posebyen). Forventet samme aktivitet i 2015 også. I tillegg har man startet arbeidet på Gravane, og meningen er å ha dette prosjektlaget i sving til sommerferien Prosjekt 5370000 Arbeidsplan avløp Overforbruket på 18,6 mill. kr justeres med nye budsjettmidler. Det er opprinnelig bevilget 41 mill. kr i år 2015. I tillegg 9,5 mill. kr som er budsjettmidler som ble flyttet til 2015. Så arbeidsplanen startet i 2015 med en nedjustering på 9,1 mill. kr. Etter en nærmere vurdering av de oppførte prosjektene på arbeidsplanen, er prosjekter for 5,9 mill. kr foreslått overført til drift. Underskuddet på 5,8 mill. kr søkes som ekstra bevilgning i 2015. Prosjekt 5373001 Utskifting av pumper - 5373018 Leirdalen pumpest – 5373021 Lindhammeren pumpest – 5373024 Kyresundet pumpest – 5373025 Hånes pumpest – 5373026 Hamresanden pumpest – 5373028 Buhusheia pumpest – 5373032 Hannevika pumpest – 5373034 Skinnerheia pumpest – 5373035 Fagerholt pumpest – 5373036 Asperøya pumpest og 5373027 Gravane pumpest Totalt med alle prosjekter er det overforbruk på 5,2 mill. kr. I 2015 kommer ny ordinær bevilgning på 3 mill. kr og budsjettregulering fra 2014 på 0,8 mill.kr. Så man starter med et underskudd på 1,4 mill. kr før året er skikkelig i gang. Her må det søkes om ekstra bevilgning i 2015. Prosjekt 5373002 Mottaksanlegg for fett (ikke gebyrfinansiert) Prosjektet ses i sammenheng med ombyggingen av Odderøya renseanlegg. 5373011 Hovedkloakk pumpestasjon Prosjektet er avsluttet. Overforbruket overføres til prosjektet 5373001 – Utskifting av pumper. Prosjekt 5373005 Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg Prosjektet er avsluttet. Må ses i sammenheng med ombyggingen av Odderøya renseanlegg. 140 Prosjekt 5373006 Ny sentrifuge Odderøya Prosjektet er avsluttet. Overforbruket overføres da til prosjekt 5373014 Sekundærrensing Odderøya. Prosjekt 5373017 Ombygging av ledning i Vågsbygdveien –Trekanten Sluttoppgjør ventes, regner med at det er på plass i 2015. Prosjekt 5373015 Reduksjon utslipp Kvadraturen/Lund - 5373039 Kr4desgt avløp – 5373040 Posebyen avløp og 5373038 Gravane sep Prosjektene sees under ett (delt opp i delprosjekter). Restbeløp totalt er på 1,9 mill. kr. Det er to aktive arbeidslag i prosjektet. Den ene laget hadde aktivitet i hele 2014 (Posebyen). Samme aktivitet er også forventet i 2015. I tillegg starter arbeidet på Gravane prosjektet og meningen er å ha dette laget i sving til sommerferie. Prosjekt 5393019 Ombygging/forsterkning av Bånetjønndammen Arbeidene er avsluttet, men sluttrapport er ikke ferdigstilt. Konsulenten jobber nå med å avslutte påbegynte oppdrag. Antar at de ca. 200 000 kr som står igjen på prosjektet, er passende til sluttføringen. Prosjekt 5393020 Ombygging/forsterkning av Grotjønndammen Utbedring av dammen er kostnadsberegnet til 6 mill. kr. Planlegger oppstart av utbedringsarbeider i mars/april. Det gjenstår 3,7 mill. kr fra tidligere bevilgning, og det er tilleggs bevilget 2,3 mill. kr i 2015. Anleggsarbeidene forventes avsluttet til sommerferien. Prosjekt 5393021 Høyevassdraget – dammer Kostnader for Hestevann er beregnet til 3,6 mill. kr og kostnader for Sagtjønn (med vannstandssenkning) er beregnet til 5 mill. kr. Legger ikke opp til å gjennomføre tiltak på Eptevann (søker eventuelt om nedleggelse). Det er en rest på 5,1 mill. kr for alle 3 dammene, og det ble tilleggs bevilget 3,5 mill.kr i 2015. Starter med utbedring av dam Sagtjønn som er i svært dårlig tilstand, og legger opp til anleggsstart høsten 2015 (når arbeidene på Grotjønn er avsluttet). Løsninger er diskutert med velforening, og de må godkjennes av NVE før anleggsstart. Prosjekt 5383002 Etablering av sonestasjon Dalane Fullføring av tursti til turområde. 9601206 Dalaneveien lager/verksted for renovasjonen Prosjektet avsluttes. 60 % av saldoen på 465 402 kr, overføres til Avfall Sør. Resten tilbakeføres til bykassen Prosjekt 5380001 Innkjøp av biler og maskiner Utskifting skjer i henhold til utskiftingsplan. Midler til nytt verksted bygg skal tas fra denne konto. Vi har satt av penger over 2 – 3 år. Prosjekt 5380004 Utskifting av pumper (toalett) Planlagt utskifting til våren 2015 til bobil ved Fidjemoen. Prosjekt 5313012 Tangen-masser - industrideponi Utbyggingsavtalen mellom Tangen Utviklingsselskap og Kristiansand kommune forpliktet kommunen til å dekke evt. deponigebyrer for forurensede masser i grunnen (fra gammelt avfallsdeponi). Denne plikten løp fram til 01.01.14. Restbeløp gjelder regning for masser fra utvidet parkeringskjeller for Bystranda Park og det pågår forhandling med TUAS om dekking av denne. Saken ble ikke avsluttet innen 2013, da den diskuteres sammen med noen uavklarte forhold vedr. masseleveranser fra Tangen Ytterst. Prosjekt 5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr I 2014 er det brukt midler på nytt kart på nett. I tillegg til investeringer i kart brukes midlene til landmåleutstyr og annet nødvendig utstyr. 141 Prosjekt 5620000 System for E-skatt 2013: System for E-skatt et verktøy for beregning av eiendomsskatt og gebyrer og gir økte inntekter for kommunen. Overskridelsen skyldes tilpassinger/ kjøp av nødvendige tilleggsmoduler. Prosjektet avsluttes pr. 31.01.15 Prosjekt 5841* Arbeidsplan miljøbyprosjekter I 2014 er det brukt midler til egenandel friluftstiltak på Dvergsøya. Restmidlene på miljøbyprosjekter vil bli brukt i samarbeide med parkvesenet Inneholder prosjekt 5841800 Brannsikring av Posebyen. Prosjektet vil fortsette i 2015 og vil bli skilt ut fra arbeidsplanen. Prosjektet har en egen bevilgning på 1,7 mill. kr. Prosjekt 5400001 Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden Prosjektet avsluttes i 2015. Prosjekt 5930*Arbeidsplan nærmiljø Restmidlene på Arbeidsplan Nærmiljø skal i 2015 brukes på Bydelspark Vågsbygd, Adkomstvei Kilden del 2 og del 3, SMS prosjektet, utbyggingsavtaler, Nordenparken og belysningsplan Strandpromenaden. Prosjekt 5936* Arbeidsplan friluftsliv Restmidlene på Arbeidsplan Friluftsliv er tilskudd fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og skal brukes til opprustning av forsvarets arealer på Flekkerøya ihht plan. I tillegg skal friområde i Marvika oppgraderes i samarbeide med Kristiansand Eiendom. Parkvesenet har forskuttert prosjekter i forbindelse med sikrede friluftsområder i 2014. Tilskudd fra fylkeskommunen utbetales i 2015. Det er satt av penger til utskifting av lys i lysløypene. Prosjekt 5934422 lekeplasser i boligområdene Prosjekt Lekeplasser i boligområdene er salg og tilmåling av friområder. Midlene vil bli tilbakeført i form av oppgradering av nærmiljøplasser og lek i områdene. Prosjekt 5935622 arbeidsbåt skjærgård Ny arbeidsbåt i Skjærgården er bevilget av Bystyret i 2014. Anbudsrundene er avsluttet og avtale om levering av ny båt er gjort. Den vil bli levert høsten 2015. Prosjekt 59448* Skjærgårdsparken og Østre Randøy Prosjekt Skjærgårdsparken og Østre Randøy vil bli brukt til utarbeidelse av forvaltningsplan for Østre Randøy og etablering av universell utformede brygger og veier. Restmidlene vil og våre en kommunal egenandel ved investeringsprosjekter. 142 Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014: Totalt akk. Regnskap Pr utgang Prosjekt 2014 5363013 Utvidet vannbehandling Rossevann Total Budsjett Avvik 35 549 283 35 500 000 -49 283 5363002 Overvåkingsanlegg 382 979 399 010 16 031 5363028 Oml. vannledn. Over Topdalsfjorden Avløpsvann Flekkerøy kjemisk rensing 5373003 (del av 5373003) Kjærs brygge pumpestasjon og ledning 5373007 (del av 5373003) Nordre skutevik pumpestasjon og 5373008 ledning (del av 5373003) 907 850 1 000 000 92 150 3 017 941 17 640 330 14 622 389 708 536 681 243 -27 293 946 669 750 035 -196 634 5 268 405 1 602 187 -3 666 218 10 239 147 46 788 -10 192 359 5373010 Sjøledning (del av 5373003) 5373011 Hovedkloakk pst. (del av 5373003) Sentrifuge Bredalsholmen (del av 5373009 5373003) Nedlegging av Korsvik 5373005 kloakkrenseanlegg 432 099 5373006 Ny sentrifuge Odderøya 27 093 059 27 300 000 206 941 3 177 234 3 884 529 707 295 400 000 400 000 11 528 252 16 362 461 4 834 209 185 339 185 339 0 99 251 454 105 566 583 6 315 129 5313002 Returpunkter glass 5313003 Miljøsikring Holskogen - industri 5634519 Teknisk utstyr Oppmåling Totalt -432 099 Kommentarer til prosjektene: Prosjekt 5363013 Utvidet vannbehandling Rossevann Restbeløp på – 49 283 kr overføres til arbeidsplan vann 5360000. Prosjekt 5363002 Overvåkingsanlegg Avsluttes, restbeløp på 6 031 kr overføres til arbeidsplan vann, prosjekt 5360000 Prosjekt 5363028 Omlegging vannledning over Topdalsfjorden Restbeløp på 92 150 kr overføres til prosjektet 5363029- «Vannledning Vige – Kongsgård» og prosjektet lukkes helt. Prosjekt 5373003 Avløpsvann Flekkerøy – kjemisk rensing – 5373007 Kjærs brygge pst og ledning – 5373008 Nodre skutevik pst og ledn – 5373010 Sjøledning – 5373011 Hovedkloakk pst og 5373009 Sentrifuge Bredalsholmen Restbeløp samlet på 107 786 kr overføres til prosjektet 5373001 - Utskifting av pumper. Prosjekt 5373005 Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg Prosjektet er avsluttet Restbeløp på 206 941 kr overføres til prosjektet 5373001 - Utskifting av pumper Prosjekt 5373006 Ny sentrifuge Odderøya Prosjektet er avsluttet. Restbeløp på 707 295 kr overføres til prosjektet 5373001 - Utskifting av pumper 143 Prosjekt 5313002 Returpunkter glass Ubrukte midler på 400 000 kr kan trekkes tilbake. Prosjekt 5313003 Miljøsikring Holskogen – industri Avslutningstiltakene på Holskogen Industrifyllplass ble ferdigstilt i 2013 jfr. utslippstillatelse fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling og restbudsjett på 4 834 209 kr kan tilbakeføres til bykassen. 5634519 Teknisk utstyr Oppmåling Avsluttet i 2 tertial 2014. Dekning for tidligere overskridelser/feilpostering 6.4.1.6 Oppfølgning av vedtatte verbalforslag Kilde Verbalvedtak fellespakken Vedtak Administrasjonen bes å legge frem en sak, etter at Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov, som vurderer muligheten for lavere gebyrer og forbedrede tidsfrister som følge av lovendring. I samme sak vurderes tiltak for hvordan prosessen rundt reguleringsarbeid kan gjøres raskere. Følges opp Plan- bygg- og oppmålingsetaten Verbalvedtak fellespakken Det henstilles til Vest-Agder fylkeskommune om å anlegge et midlertidig forbikjøringsfelt på Søm/Dvergsnesveien. Ingeniørvesenet tar dette opp i felles veimøte. Verbalvedtak fellespakken Administrasjonen bes vurdere en sak om mulighetsrom og potensielle tiltak for å avvikle rushtidsavgiften i Kristiansand. By- og samfunnsenheten Verbalvedtak fellespakken Det innledes samarbeid med byen Ashdod i Israel med tanke på å posisjonere Kristiansands oljeserviceindustri og NODE for de store gassforekomstene mellom Israel og Kypros. By- og samfunnsenheten Verbalvedtak fellespakken I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen suppleres planen med satsningsområdet «Barnas by» og det vurderes samtidig hvordan dette kan koordineres med Cultivas satsning. Barnebysamarbeidet med Odense (H.C. Andersen) og Vimmerby (Astrid Lindgren) videreføres og styrkes. By- og samfunnsenheten 144 Frist Byutviklingsstyret 1. kvartal 2014 Resultat 2014: Lovforslaget ble vedtatt i juni 2014. Nye endringer skal vedtas juni 2015. Evaluering foreslås utført et halvt år etter siste implementering. Januar Resultat 2014: Tatt opp i e-post med vegvesenet, tiltaket ikke prioritert i hp for fylkesveier 201417 Bystyret 12. februar 2014 Resultat 2014: Besvares via formannskapet til bystyret april 2014 Avklares i 2014 Resultat 2014: Varaordfører har sendt en invitasjon til ordfører i Ashdod Neste revisjon av kommuneplanen Resultat 2014: Vil bli drøftet i ny planstrategi. Kan komme inn ved neste revisjon av kommuneplanen 6.4.1.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogram Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor. Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende kommunestyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for 2013 - 2016. Kommunal planstrategi skal rulleres i 2015 etter at nytt bystyre er konstituert. Navn på plan / utredning TEKNISK SEKTOR Styringsdokumenter: Kommunal planstrategi Revisjon av kommuneplanen Klimaplan for knutepunkt Sørlandet Kommentarer Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 Skal avgjøres av nytt bystyre Skal avgjøres av nytt bystyre Samarbeid i Knutepunkt Sørlandet Boligprogrammet, rullering o/v o v Kommunedelplaner: Hamrevann v o v v v v Kvadraturen og Vestre Havn del 2 v Bypakke: omkjøringsvei/Ytre Ringvei Ansvar: Statens vegvesen o Bypakke: ny vei til Kjevik Ansvar: Statens vegvesen v Bypakke: Rv41/Rv541, Ledningedalen – Ansvar: Statens forbindelse Rv9-E39 (endret navn til vegvesen Rv9, E39 – Krossen) Bypakke: Kollektivtraséer (Bussmetro) Ansvar: Arbeidsgruppe under bymiljøavtalen, ledes av fylkeskommunen med deltakere fra kommunen, AKT, nabokommuner og vegvesenet. 145 Status 1.1.2015 v v Utsatt. Samkjøres med revisjon av boligpolitikken. Sak fremmes til kommunalutvalg før sommeren. Pågår. Forventet førstegangsbehandling før sommeren15 Fremdrift i hht planprogram. Forventet vedtak årskiftet 2015/16 I rute. Planprogram fastsatt høst 14 Offentlig høring høst 14. vedtak feb 15 I rute, Planprogram fastsatt høst 14 Arbeidet er i rute. Regionen har snart klar et utgangspunkt for drøftelser med staten om å inngå en bymiljøavtale. Navn på plan / utredning Kommentarer Sykkelstamvei Møvik – Sørlandsparken Ansvar Statens vegvesen Områdereguleringsplaner: Hampa – Kolsdalsbukta, ferge og containerhavn Marvikssletta Ansvar: Kristiansand Havn. Sørlandsparken – utvikle et felles planprogram for videre planlegging i Sørlandsparken (nytt navn: endring av planer) Offentlige detaljreguleringsplaner: Reg. planer for ytre del av Vågsbygdveien Reg. plan turløype rundt Sukkevann Reg. plan for nærmiljøpark v. Vågsbygd skole og Vågsbygd kirke inklusiv trafikkanalyse. Kroodden, detaljplan 1. delfelt v v v v v Ansvar Statens vegvesen v v Vedtatt 2014 v Forsinket. Vedtak skyves til 2015 Vedtatt i bystyret 2014. v (områdeplan vedtas 2013) Lindebø brygge – småbåthavn Lauvåsen oppvekstsenter Slettheia/Linerla barnehage Lindebø-felt Skålevik Framdrift som forutsatt i planprogram. Forventet vedtak 2015. Vedtak forventes 2015 Vedtak forventes 2015 o Ansvar: Statens vegvesen Status 1.1.2015 Forsinket. Vedtak forventes 2016. Vedtak forventes 2015 Vedtak forventes 2015 I rute Vedtatt 2015 I rute v Designmanual Marviksletta Modernisering Hamreheia Bevaringsplan Lillemyrveien Reg. plan E39 Gartnerløkka – Breimyrkrysset Områdeplan for Eg Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 v o v Reguleringsvedtak for områdeplan klage-behandles. Detaljplan utsatt 16 Vedtak høst 15 v o v v Bråvann B5 – B7 v Hellemyr, felt E v 146 Behov bortfalt. Vedtak utsatt til 2015, forhandlinger om grunnerverv pågår. Planarbeid stilt i bero til etter planperioden grunnet marked situasjonen Forsinket til 2016-avventer trasevalg E39 Navn på plan / utredning Kommentarer Torkelsmyra skole-utvidelse Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 v Kvartal 5 v Ravneheia (nytt navn: Ravneheia del2) v Østre Ringvei 77 Trekanten v v Roligheden v Areal til off. formål, omregulering på bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan Utvikling av området ved Gimle aldershjem Fortløpende v Setesdalsveien 16-20 Oppstart mars 2015 i regi av OPS –selskapet Gimleveien 28 AS Ny planbehandling v Jegersberg Oppstartet 2013 v Kvartal 49 Oppstartet 2012 v Torridal skole avd. Mosby Torridal skole Broveien-Auglandsveien g/s-vei Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn. G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik skole Andre planer og utredninger: Forprosjekt boligbehovsplan v v v I rute v v Samarbeid HS, boligstiftelsen mf 147 o/v v Utsatt til 2015 grunnet rekkefølgekrav plan Kroodden Avklaringer pågår Planprosess pågår. Vedtatt 2014 Forsinket vedtak i 2015. Forsinket. Avventer plan for Marviksletta Tomt på Hellemyr D4 klargjort. Ny oppstart mars 2015 Planarbeid avventet E18, vedtak forskjøvet til 2016 Planarbeidet stanset. Vurderes tatt opp igjen etter bystyrets behandling i mars 2015 av evalueringsrapport. Forslag på høring, vedtak 2015 Endret til oppstart 2015 med vedtak i 2016/17(ref. HP 15-18) Ferdig 2014 Forsinket vedtak i 2016 I rute v Oppstart 2013 v Status 1.1.2015 Avventer ulike innspill i pågående prosjekter som samordnes i egen sak. Navn på plan / utredning Kommentarer Strategiplan for landbruket Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 v Område for vannscooter Oversendelsesforslag i Bystyret v Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av ”vannforskriften”. Plan for miljømål for Topdalselva, Otra og Byfjorden Belysningsplan for Kvadraturen og tilstøtende områder Ansvar: VestAgder Fylkeskommune v v Strategiplan for LED-belysning og energistyring av veilys Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Beredskapsplan for dammer, revisjon Revidering av veinormalen o Registrering bygningsmessig forfall i sentrum - fasadeplan Strukturanalyse Flekkerøy Bypakke – koordinering av større planarbeid Koordinering av ulike (plan)oppgaver – utvikling havn. Vurdering av planstatus for Kongsgård/Vige o Ansvar: SVRS, VAF, KK Bystyrets vedtak om havnestruktur 2013 Vestre Havn, strategiplan for framtidig arealbehov for havna Ansvar: Kristiansand Havn v Foran fremdrift Vedtatt I rute Forsinket vedtak i 2015 Utføres årlig v Gåstrategi Bymiljøpakke: Utredning av kollektiv/g/s – lokalveinettet v v o o Bymiljøpakke: kollektivløft for regionen Samarbeid med Vest-Agder fylke o Optimalisering av offentlig infrastruktur i byggeområder – konsekvenser og alternative grep for bomiljøet Også del av Hamrevannplanen o 148 Utgår. Arealvurderinger avklart i kommuneplanen. Svar høst 2014. Bruk av vannscooter er avklart i ny nasjonal forskrift. BUS orienteres 1 halvår 2015. I rute Utgår, tas inn i veinormal og strategiplan v v v v Status 1.1.2015 Utgår I rute. En fagutredning avsluttes tidlig 2015, som et grunnlag i påfølgende kommunedelplan Utredningen fremmes ikke som egen sak Gjennomført. Oppfølging satt i verk I rute. Gjennomført forslag til prioriteringer på hvert tema: innarbeides tiltaks- og prioriteringslisten i Bymiljøavtalen Skal inngå regionale plan for kollektivtransport Arbeid integrert i Hamrevannplanleggingen Navn på plan / utredning Kommentarer Strategisk næringsplan Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 v Handlingsplan Universitetsbymeldingen revisjon Prosjekter: Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport Trendrapport ungdom og kriminalitet i Kristiansand Framtidens bydel Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og koordineringsprosjekt Organisasjonsutvikling: Statistikk og analyseportal, utvikling av indikatorer og ny kartbasert statistikk Vedtatt felles for alle kommuner i Knutepunktet. Handlingsplanarb eid igangsatt. Forventet vedtak vår 15 o/v Rullering av kulturminneplanen Tversektoriell oppdatering og samordning av innsatsen innen likestilling og mangfold – strategiplan Revisjon av internasjonal melding og strategi Status 1.1.2015 o v Etter vedtak av strategisk næringsplan Behov for revisjon vurderes i planstrategien I rute Forskjøvet fremdrift politisk behandling marsapril 2015 oppstart etter vedtatt næringsplan høsten 2015 v o/v Evaluering 2015 v Legges frem årlig v v v v Bjørndalen valgtkommunes rolle er tilrettelegger og bidrar i forskningsarbeidet v v v v Evalueres og ev videreføres i 2016 Ny portal i drift i løpet av 2014 Geodataplan IT-plan v v o 149 v o/v Sluttrapport leveres 2015 Gjennomført Fase 1 hovedprosjekt gjennomført. Videreføres med byggestart 2015/16 I rute. Pågår til 2016. Gjennomført. Prosjekt avsluttet. Drift overført til økonomisektor. Lanseres 1.5.15 I rute Utgår. Vurderes etter samlet plan for kommunens it-satsing er vedtatt. 6.4.2 TEKNISK KRISTIANSAND EIENDOM Foto: Svein Tybakken Generelt om virksomheten Kristiansand Eiendom er kommunens faginstans vedrørende fast eiendom. Enhetens ansvar omhandler forvaltning, kjøp, salg, inn- og utleie, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer. Enheten har også ansvar for all forvaltning, drift og utvikling av småbåthavnene i Kristiansand kommune. Kristiansand Eiendom har ansvar for totalt ca 448 000 kvm eiendomsmasse. Dette inkluderer utleiebygg og andre bygg som ikke defineres som formålsbygg (se avsnittet om vedlikehold). Av dette arealet forvalter og drifter Idrettsetaten ca 51 000 kvm idrettsbygg. Idretts- og badeanlegget i Aquarama (15 000 kvm) er regnet med i totalarealet men driftes av Aquarama AS. Viktige hendelser i 2014 Innflytting i nytt Rådhus 3. februar Igangsetting av Hellemyrhallen Bystyrets godkjenning av reguleringsplan for Kroodden 26.november Offisiell åpning av Øvre Slettheia barnehage 28.november Offisiell åpning av Bamsebo barnehage 3. desember Utfordringer fra HP 14-17 Vedlikehold Kristiansand kommune bruker betegnelsen formålsbygg om administrasjonslokaler, barnehager, skoler, institusjonslokaler, idrettsbygg og kulturbygg med de avgrensingene som er gitt i KOSTRA-veileder fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. Per 31.12.14 har Kristiansand Eiendom ansvar for ca 361 000 kvm formålsbygg. Basert på 30 års bygningsmessig levetid ble det i 2011 definert at det måtte budsjetteres med kr 100/kvm til planlagt vedlikehold. Utviklingen i byggekostnadsindeksen tilsier imidlertid at beløpet i dag bør settes til ca. kr 112/kvm. Store deler av bygningsmassen (ca. 135 000 kvm) er budsjettert med midler til planlagt vedlikehold i henhold til vedlikeholdsstrategien. Den resterende andelen formålsbygg (ca. 226 000 kvm) har behov for ca. 25,3 mill. kr (tilsvarende 112/kvm) til vedlikehold. Det er ikke budsjettert med vedlikehold til utleiebygg eller andre bygg som ikke er definert som formålsbygg. Behov for driftsmidler ble i 2011 anslått til kr 80/kvm. Ut fra utviklingen i byggekostnadsindeksen bør dette nå settes til kr 90/m2. Totalbehovet for formålsbyggene under KE blir da ca. 27,7 mill. kr. Totalt driftsbudsjett for 2015 er ca. 27,3 mill. kroner. KE forvalter også en «kommersiell» bygningsmasse på Odderøya, Randøya mv. Denne utgjør ca. 63 000 kvm. Med utgangspunkt i behov på kr 70/kvm til drift/akutt vedlikehold og kr 112/kvm til planlagt vedlikehold, er det totale behovet til drift og vedlikehold av disse bygningene ca. 11,5 mill. kr. På grunn av bygningenes enklere tekniske standard er nøkkeltallet for drift/akutt vedlikehold satt lavere enn for formålsbyggene. I dag har ikke KE budsjetterte midler til planlagt vedlikehold av denne delen av bygningsmassen i det hele tatt. 112 kr/kvm tilsier et behov på 7,1 mill. kr til planlagt vedlikehold. Budsjetterte midler til teknisk drift/akutt vedlikehold er i dag ca 2,1 mill eks mva eller tilsvarende 33 kr/kvm. Gapet mellom budsjett og behov til drift/akutt vedlikehold er 2,3 mill. kr. Resultat: I løpet av 2014 er den prioriterte porteføljen økt med ca 26 000 nye kvm slik at totalt 135 000 kvm nå er budsjettert med midler til planlagt vedlikehold. I tillegg ble Kristiansand Eiendom i 2014 prisjustert etter KPI -boligblokk for den delen av budsjettet som går til drift og vedlikehold av bygg. Det ble ikke bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold i 2014. Høyere omfang enn forventet av havarier og akutt vedlikehold har i 2014 påvirket driftskostnader for bygningsmassen negativt med 2,1 mill. kr. Dette omfatter hele bygningsmassen, inklusive utleiebyggene. Vedlikehold av bygningsmassen utenfor prioritert portefølje er en stor utfordring for Kristiansand Eiendom. Radon Kristiansand Eiendom hadde vinteren 2010-2011 utplassert sporfilm i 38 skoler og 26 barnehager for å kontrollere status i forhold til de nye tiltaksgrensene for radon. Målingene viste at det var behov for tiltak i vel 30 bygg. Tiltak for å oppnå tilfredsstillende radonnivå i skoler og barnehager skal etter forskriftene fortrinnsvis være årsakspesifikke. Det vil si at en løser problemet ved bygningsmessige tiltak. I første omgang ble problemet løst med utvidet ventilasjonstid. Dette er imidlertid ikke en tilfredsstillende løsning, både fordi det ikke er et årsakspesifikt tiltak og fordi det er meget energikrevende. Kristiansand 151 Eiendom har ut fra supplerende målinger identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering er prioritert med tanke på bygningsmessige tiltak. Prioriteringene er basert på radonforekomstenes størrelse og størrelsen på innsparingspotensialet knyttet til redusert ventilasjonstid. Det gjennomføres oppfølgende målinger for å få et datagrunnlag for behov for og prioritering av ytterligere tiltak. Ut fra nye forskrifter er det for vinteren 2014/2015 satt ut sporfilm i samtlige oppholdsrom på de aktuelle skolene. Resultat: Ut fra oppsatt plan for prioritering er det i 2014 videreført igangsatte tiltak på fire skoler. Konsulenten som ble benyttet fra oppstart gikk ut av prosjektet på grunn av omorganisering i firmaet. Det har vært noe problematisk og tidkrevende å få engasjert ny konsulent. Prosjektet ligger derfor noe etter den oppsatte fremdriftsplanen. Konsulent er nå på plass og prosjektet har god fremdrift. Leiemarkedet Enheten baserer seg i stor grad på inntekter fra kommunens portefølje av utleiebygg. Kristiansand Eiendom disponerer ca. 63 000 m2 utleiebygg med en gjennomsnittlig årlig arealledighet på ca. 4 500 m2, som utgjør ca. 7 %. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker vakansene knyttet til nødvendig vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er leiemarkedet generelt utfordrende. Resultat: Ved inngangen til året ble det sett på som en utfordring å få leid ut lokalene som ble ledigstilt når Rådhuskvartalet ble tatt i bruk. Det har imidlertid blitt åpnet for nødvendige investeringer, spesielt i Tollbodgata 22. Status i dag er derfor at Tollbodgata 37, «Fyllearresten», er i sin helhet leid ut til Kommunerevisjonen på langsiktig kontrakt. Tollbodgata 22 er nå på det nærmeste er fylt opp av nye leietakere/brukere. AKT leier hele 2. etasje + halve første etasje (10 års kontrakt). Boligselskapet leier halvparten av 1. etasje, også på 10 års kontrakt. Arealet i 3. etasje brukes nå av BHT, Rask Psykiatri, aromaterapi og politiske kontorer. I 4. etasje er hele arealet tatt i bruk av HS stab. «Oregården», Tollbodgt 26, er kun utleid i første etasje til en ideell organisasjon. Arealene i 2.-4. etasje brukes kun til lager, da bygningstilstanden her er svært dårlig. Leiemarkedet for øvrig har vært tilnærmet uendret i løpet av året. Sykefravær Sykefraværet i Kristiansand Eiendom er fortsatt en stor utfordring og det vil bli arbeidet videre med lederutvikling og arbeidsmiljø. De siste 5 årene har sykefraværet ligget på ca 10 %. Det er fortsatt renhold som har høyest fraværsprosent. Opplevd lederstøtte er avgjørende for virkningen av ulike HR-tiltak. I tillegg er det avgjørende at alle HR-tiltak bygger på samme forutsetninger slik at de gjensidig forsterker hverandre og ikke svekker hverandre. For eksempel må høy grad av autonomi følges opp med tydelige mål. HR-strategien må forankres i alle ledd, inklusive ledelse. Kristiansand Eiendom har jobbet aktivt med å lage en HR-plattform knyttet til kommunens arbeidsgiverpolitikk. Konkrete tiltak er satsing på opplæring og utvikling, involvering av medarbeidere, aktiv og tett oppfølging av sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt, støttende ledelse, selektiv rekruttering som vektlegger personlighet og holdninger i tillegg til ferdigheter, utvikling av kultur og klare mål. Resultat: Målet i 2014 var å få sykefraværet ned på 8 %. Med et oppnådd resultat på 10,4 % er Kristiansand Eiendom ikke fornøyd med at målet ikke er nådd. Sykefraværet er fremdeles for høyt og det vil bli jobbet mye med å få redusert sykefraværet ytterligere i 2015. Det er imidlertid viktig å se resultatet i lys av de store og utfordrende omstillingene som renholdsteamene har gjennomført i 2014. Til sammenligning kan det nevnes at ISS har offentliggjort sykefraværstall for renhold og eiendomsdrift for årene 2006, 2011 og 2012: Renhold Eiendomsdrift 2006 11,5 % 7,6 % 152 2011 10,9 % 7,3 % 2012 8,6 % 6,4 % I 2014 var tallene for renhold og drift i Kristiansand Eiendom henholdsvis 15,4 % og 5,5 %. Det er store variasjoner mellom de ulike teamene. Noe av sykefraværet innenfor renhold kan sannsynligvis knyttes til de krevende effektiviseringsprosessene som pågår i enheten. Sykefravær siste 10 år 14 11,5 12 10 10,6 9,5 9,3 2005 2006 10,1 10,4 10,2 10,1 10,4 2011 2012 2013 2014 9,2 8 6 4 2 0 2007 2008 2009 2010 Figur – Sykefravær siste 10 år Renhold – omstillingsprosesser og effektiviseringskrav Renhold er inne i en større omstillingsprosess. Ny organisering besluttet i 2013 er gjennomført i 2014. Antall team er redusert fra 8 til 6 hvorav ett av disse er opprettet som et mobilt team. I tillegg er det gjennomført mange ulike effektiviseringstiltak. Funksjon som «Renholder 1» er definert og besatt i hvert av teamene som en støtte til teamleder. På denne måten sikres tilstrekkelig ledelsesressurser under omstillingen samtidig som teamleder har en fast stedfortreder. Det er gjort vesentlige forbedringer på systemsiden. Jonathan Clean (verktøy for renholdsplanlegging og kalkulasjon), som gjør det enklere å planlegge og dokumentere renholdet. I tillegg er M_Solution (verktøy for timefangst og tidsregistrering), tatt i bruk blant annet for å kunne dokumentere renholdernes tidsbruk og foreta nødvendige justeringer i arbeidsbelastningen. Kompetanseplan er etablert. Opplæringsbehovet i organisasjonen skal dekkes systematisk fra renholdere til ledelse. I tillegg er det gjennomført ulike tiltak for å få til et «smartere, mer effektivt renhold» Effekten av dette skal være en innsparing for brukerne gjennom kontraktene på 4,5 mill fra 1.1.14 og en ytterligere besparelse på 5,5 mill (totalt 10 mill) fra 1.1.15. Resultat: Oppnådd effektivisering med 2,3 mill. Kalkuleringene av kontraktene gjøres etter mer markedsorienterte ytelser og ble redusert med 4,5 mill i 2014. Hovedårsaken til at effektiviseringskravet på 4,5 mill. kr bare ble delvis oppnådd er at forventede reduserte lønnskostnader kommer senere enn beregnet fordi det tar tid å finne tilpassende renholdsoppgaver til den enkelte i forhold til redusert stillingsstørrelse og forventet ytelse. I 2014 har det også vært flere fellesmøter i forbindelse med omorganiseringen og evalueringen av renhold som er kostnadsøkende. Rådmannen har høsten/vinteren 2014/15 gjennomført et større prosjekt om «Evaluering av renholdstjenesten». Prosjektet har gjennomgått aksjeselskapsformen, en evaluering av Byggservice renhold med vekt på kostnader/ytelser og gjennomførte tiltak, evaluering av dagens konkurranse for fem bygg samt en vurdering av videre konkurranseutsetting av renholdstjenesten. Saken legges frem for bystyret 25. mars 2015. Nedre grense kjøp av vaktmestertjenester Vaktmesterfunksjonen er viktig for å følge opp den delen av fdv-funksjonene som ikke ligger hos byggforvalterne. Vaktmesterens oppgave med tilsyn, justeringer, melding om feil og mangler mv, er viktig for at bygningsmessige forhold ikke skal utvikle seg negativt over tid og føre til unødvendig høye utbedringskostnader. I dag er dette et brukeransvar. Brukernes bestilling av tjenesten varierer imidlertid 153 mye, også innenfor samme bygningskategorier. I mange tilfeller er bestillingsnivået så lavt at det ikke kan dekke en tilfredsstillende vaktmestertjeneste. KE ønsker å definere et minimumsnivå for bestilling av tjenesten. Dette bør skje på grunnlag av nøkkeltall fra Statsbygg og andre større aktører. Det bør også vurderes om ansvaret for bestilling av vaktmestertjenestene skal overføres til byggforvalterne. Det vil her ligge et potensial for besparelser ved at en kan få en mer effektiv utnyttelse av personellet. En slik ordning betinger imidlertid at KEs rammer styrkes på bekostning av brukerenhetene. Resultat: Rådmannens ledergrupper vedtok den 10.10.14: 1. Vaktmestertjenester: Det gjennomføres en prosess der KE, Oppvekst- og HS-sektorene med utgangspunkt i dagens totalramme sammen vurderer behovet på hvert enkelt kompleks. Endringene tas ved neste rullering når denne prosessen er gjennomført. I første omgang låses vaktmester-tjenestene på dagens nivå med siktemål gradvis å øke tjenesten til anbefalt nivå. Gjennomføring av prosessen er igangsatt. Boligstrategi - boligmarked KE vurderer balansen i Kristiansands boligmarked som god. Det sees tegn på at et godt tilbud stabiliserer prisnivået til kjøpernes fordel. Investeringene som gjøres ved bruk av de boligpolitiske bevilgningene vil forsterke denne effekten. De største engasjementene knyttet til dette er for tiden Kroodden og Trekanten i Vågsbygd. På sikt kan det bli aktuelt at KE engasjerer seg i andre prosjekter. Aktuelle områder kan i første omgang bli Hamrevann og senere Føreid-området. Begge steder har kommunen intensjon og opsjonsavtaler om kjøp og utbygging av arealer. Kommunen ønsker likevel ikke å kjøpe utover tilsvarende det som selges. Resultat: Reguleringsplanen for Kroodden ble godkjent av Bystyret den 26.11.14. Plan for Trekanten bearbeides videre med tanke på å gjennomføre og oppføre innovative bygninger i tre. KE har ikke ervervet eller inngått avtaler for nye arealer i 2014. 154 6.4.2.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål arbeidsgiverpolitikken Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 - - - 1 19 - 8 18 46 50 - 50 50 4,3 - - 10,1 5,1 5,1 4,8 8,0 5,0 5,0 5,0 10,4 - Indikator: Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år Antall ansatte, over 62 år på hel eller delvis AFP* 2 Likestilling, inkludering og mangfold Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene Indikator: Andel kvinnelige medarbeidere i % Andel kvinnelige ledere i % 3 Ledelse og kompetanseutvikling ** Lederopplæring og/eller faglig og personlig utvikling av ansatte. Indikator: Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben 4 Arbeidsmiljø** Redusere sykefraværet og øke trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk MU samarbeid med kolleger MU innhold i jobben MU totalskår * Antall ansatte på full AFP i 2013: 17. Antall ansatte på delvis AFP i 2013: 0 Antall ansatte på full AFP i 2014: 17 Antall ansatte på delvis AFP i 2014: 0 ** Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014 155 Rekruttere og beholde medarbeidere Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren 2012 Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover 2013 1 0 223 112 255 138 92 77 29 15 2014 1 0 214 101 245 126 84 68 27 10 1 0 202 93 227 113 79 65 29 13 Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte. Kvinner 2012 11 % KE 2013 8% Menn 2014 6% 2012 12 % 2013 14 % 2014 7% Kilde: Personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Slik gjør vi det, jfr. Kommuneplanen: Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold (Kommuneplanen 2011-2022). Kristiansand scorer bedre på SSBs indeks for kjønnslikestilling. Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter. Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til selvstendige og ledende stillinger. Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene. Flere innvandrere og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger på alle nivå i kommunen. Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren: KE kvinner 54 % 2012 menn 2013 2014 kvinner menn kvinner menn 46 % 51 % 49 % 50 % 50 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå. 2013 Sektor kvinner 2014 menn Enhetsledere totalt kvinner menn totalt 1 1 1 1 Høyskole/universitet 8 22 30 5 27 32 Videregående skole 18 67 85 21 67 88 Ufaglærte 91 19 110 82 15 97 Ikke registrert utd.nivå. Totalt 19 117 109 Kilde: Personal- og lønnssystemet. 156 245 9 108 110 227 Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn. 2013 2014 kvinner menn alle kvinner menn alle Høyskole/universitet 422.750 624.227 570.500 430.800 625.963 595.469 Videregående skole 361.556 375.388 372.459 376.762 393.149 389.239 Ufaglærte 338.824 328.684 337.073 352.549 341.133 350.784 Kilde: Personal- og lønnssystemet Leder- og kompetanseutvikling Slik gjør vi det, jfr. Kommuneplanen: Prioritere lederutvikling gjennom relevante lederutviklingsprogrammer og hente informasjon gjennom kompetansekartlegging og medarbeiderundersøkelser. Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv. Tabell: Ansattes tilbakemelding i MUen på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling: 2009 2011 2013 Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling som er viktig for jobben jfr. MU 4,3 4,4 4,3 2014** - Kilde: Bedrekommune.no ** Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014 Helsefremmende arbeidsmiljø Slik gjør vi det, jfr. Kommuneplanen: Medarbeidere har en høy grad av frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Arbeidsplassene har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt for å få ned sykefraværet. Tabell: Ansattes svar på medarbeiderundersøkelsen: 2009 Svarprosent 81 % Organisering av arbeidet 4,8 Innhold i jobben 5,0 Fysiske forhold 4,6 Samarbeid og trivsel med kolleger 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,8 Nærmeste leder 4,8 Tilbud om medarbeidersamtale 5,0 Overordnet ledelse 4,3 Faglig og personlig utvikling 4,3 System for lønns- og arbeidstidsordninger 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 Helhetsvurdering trivsel Snitt totalt 4,7 Kilde: Bedrekommune.no ** Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014 157 2011 87 % 4,7 5,0 4,6 5,0 4,8 4,7 5,0 4,3 4,4 4,2 4,8 4,9 4,7 2013 84 % 4,8 5,1 4,7 5,1 5,1 4,8 5,0 4,4 4,3 4,2 4,9 4,9 4,8 2014** - Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn. Alle tall i %. 2013 2014 Kvinner totalt fravær 11,9 16 • Korttidsfravær 2,2 2,9 • Langtidsfravær 9,7 13,2 Menn totalt fravær • Korttidsfravær • Langtidsfravær 8,4 1,8 6,6 5,7 2,1 3,6 Totalt fravær, alle • Korttidsfravær • Langtidsfravær 10,1 2,0 8,1 10,4 1,7 8,8 Kilde: Corporater og årsrapport 2013 Figur – Sykefravær per måned 2014 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % Fravær 8,0 % Mål 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Utviklingsarbeid Retningslinjer for håndtering av vanskelige personalsaker er utviklet og implementert i samarbeid med kommuneadvokaten og personalavdelingen. «IA-dagen» er innført som et tiltak for å forebygge og redusere sykefravær. IT-verktøyet Jonathan Clean er tatt i bruk for å kalkulere renholdskontrakter. Corporater er tatt i bruk som rapporteringsverktøy for investeringsprosjekter. 158 6.4.2.2 Kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål Tjeneste – Administrasjon/sivilforsvarstjenesten I tjeneste administrasjon ligger det kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av enhetens bygningsmasse, samt utgifter til enhetens øvrige oppgaver. Kostnader til sivilforsvarstjenesten er også underlagt dette budsjettet med egen tjeneste. Byen det er godt å leve i Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 84 359 dekar + 25 dekar + 21,5 dekar 1 850 dekar + 50 dekar 0 dekar 14 80 91 Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Indikator: Ervervet dekar friareal i kommunal eie. Status areal er per 31.12.13 Det nyervervede arealet i 2014 gjelder areal i området Sjøstrand – Ternevig, samt Sildenestangen. 2 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Ervervet grunn innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) 3 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Nye boenheter lagt ut i markedet. Boenhetene lagt ut i 2014 er lokalisert i Bråvann og Hellemyr 159 Klimabyen Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Energiprogrammet STEP 1+3 Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 29,6 % 27 % 31,3 % 31,2 % 25 % 27,6 % Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert energibruk i formålsbygg. Omhandler skoler, helsebygg, kulturbygg og administrasjonsbygg. Energiprogrammet (Step 1) startet i 2007 og er nå utvidet med et Step 2 fra og med 2011. Videre vil det fra 2014 gjøres ytterligere grep i et step 3 prosjekt Indikator: kwh pr m2 Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartsnivå i 2006. Resultatet i 2014 er korrigert for midlertidig radonventilering med 3,5 %. Energiprogrammet STEP 2+3 Omhandler barnehager, idrettshaller, grendehus og dagsentre. Den langsiktige målsettingen er en temperaturkorrigert reduksjon på 25 %. Indikator: Kwh pr m2 Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartsnivå 2010. Det beregnes ikke resultater per tertial. Nedgangen i resultat fra 2013 til 2014 har sammensatte årsaker. Noe skyldes at i en mild vinter vil temperaturkorrigert forbruk være noe høyere enn i en kald vinter fordi varmeanleggene har et minimumsforbruk uansett utnyttelse. Noe skyldes økt utleie av formålsbyggene og noe skyldes radonventilering. 160 Driftsmål Byen det er godt å leve i Nr 1 2 Status 2013 Driftsmål Resultat 2014 Tilstandsgrader kommunale bygg Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra 18 16 17 Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra 66 67 67 Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom 51 49 51 Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel 0 1 0 - 88 % 88 % 90 % 90 % 65 % 80 % 64 % Gjennomføring av investeringsprosjekter. Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra oppstart til overlevering. Måles i brukertilfredshet Målt ved forprosjekt (3 prosjekter i 2014, ingen i 2013) Målt ved ferdigprosjekt (3 prosjekter i 2014, ingen i 2013) 3 Mål 2014 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold 80 % av våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Resultat i statuskolonne er fra undersøkelsen i 2012. Det ble ikke foretatt måling i 2013. Det er utarbeidet tiltaksplaner for å følge opp resultatet fra 2014. 161 Tjeneste – Drift og renhold Driftsmål Nr 1 Status 2013 Driftsmål Mål 2014 Resultat 2014 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester 85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 78 % 85 % 73 % 85 % - 80 % 85 % Status er fra 2012. Ingen måling i 2013. 2 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester 85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2014 (gjøres vanligvis annethvert år). 3 86 % Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg 80 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg). 61 % Status fra 2012. Ingen måling i 2013. Tjeneste – Småbåthavnene Periodemål Byen det er godt å leve i Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 5100 5215 5220 Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Nb. Status indikerer ferdige plasser ved utgangen av 2014 Indikator: Antall plasser. De nye plassene er hovedsakelig i nye Eidsbukta Småbåthavn. Fordi det er mange enkle frittstående private småbåtplasser finnes det ingen nøyaktig oversikt over hvor mange plasser det finnes. Et anslag basert på en opptelling av private småbåthavner av en viss størrelse (mer enn 10 plasser samlet) tilsier at det er ca. 2000 private båtplasser i kommunen. 162 Driftsmål Nr 1 Driftsmål Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner 80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Status 2013 Mål 2014 Resultat 2014 69 % 80 % 69 % 6.4.2.3 Sektorens totale netto driftsramme Driftsregnskap 2014 – netto og brutto: Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Sektor Brutto driftskostnader Inntekter Totalt Budsjett 2014 Avvik 317 252 295 961 -21 291 -243 270 -217 003 26 267 73 982 78 958 4 976 I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 4,976 mill kr. Dette tilsvarer et forbruk på 93,7 % av budsjettrammen (78 958), dvs. et underforbruk på 6,3 %. Driftsregnskap 2014 – alle tjenester Kommentar avvik: Samlet økonomisk resultat er positivt med 4,976 mill kr. Resultatet er sammensatt fra de forskjellige team, soner og avdelinger. Den største delen av det positive resultatet er relatert til underforbruk i Rådhuskvartalets første driftsår og lavere leieutgifter for Sandens. Se under for detaljering av avvikene. Andre forhold som har bidratt positivt er utsatte kostnader til tilbakeføring Sandens, overskudd knyttet til utleie av Rådhusgata 6 og effektiv drift av SD-sentralen. Kostnadene til tilbakeføring Sandens kommer i 2015 og overskuddet fra Rådhusgata 6 vil gå til å dekke underskudd i perioden 2015-2018 etter at Visit Kristiansand har kjøpt seg ut av leieavtalen. I negativ retning drar et underskudd fra Byggservice med ca 5 mill kr. Dette består igjen av et underskudd på 2,8 mill fra drift og vedlikehold og et underskudd på 2,2 mill. fra renhold. Se under for utdypende kommentarer. Spesielt for 2014 har vært større utfordringer enn forventet knyttet til havarier og ikke budsjettert akutt vedlikehold. Dette påvirker regnskapet negativt med 2,1 mill. kr. 163 Oversikt - årsresultatet fordelt innen tjenestebegrepet Alle tall i 1000 kr Regnskap 2014 Tjeneste Administrasjon / sivilforsvar Småbåthavntjenesten (Note 1) Drift og vedlikehold, renhold Budsjett 2014 Avvik 64 946 74 943 9 997 0 6 6 9 036 4 009 -5 027 Sum ramme 73 982 78 958 *Minus fortegn indikerer underskudd Note 1: Siden tjenesten er et selvkostområde er resultatet justert mot fond før avslutning av hovedregnskap. 4 976 Kommentar hver tjeneste: Tjeneste: administrasjon / sivilforsvar Tjenesten omhandler resultatene fra henholdsvis administrasjonsavdelingen og bygg- og eiendomsavdelingen i tillegg til administrering av den kommunale delen av sivilforsvarstjenesten. Administrasjonsavdeling Utfører støttetjenester for Kristiansand Eiendom sine øvrige avdelinger og har et overordnet økonomi og planleggingsansvar. Resultat: Kommentar avvik: Overskudd 1 000 kr Balanse. Figur - resultatutvikling innen Administrasjonsavdelingen for perioden 2010 - 2014 Tall i 1000 kr årsresultater ‐ administrasjonsavdelingen 374 400 200 kr 134 84 38 1 0 2010 2011 2012 2013 2014 Bygg- og eiendomsavdelingen Fra og med 1.1.2014 ble tidligere prosjektavdelingen og eieravdelingen slått sammen til bygg- og eiendomsavdelingen. Tallene 2010-2013 er konsoliderte resultater for disse to avdelingene. Har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom. All omsetning av fast eiendom inkludert kommunens inn- og utleie 164 av lokaler. Har videre ansvar for gjennomføring av kommunale byggeprosjekter. Gjelder hovedsakelig prosjekter i forbindelse med formålsbygg som barnehager, skoler og sykehjem. Resultat: Kommentar avvik: Overskudd 10,028 mill kr Overskuddet skyldes lavere kostnader første driftsår i Rådhuskvartalet med ca 3 mill. kr, positivt resultat av forhandlinger om Sandens med 1,5 mill. kr og lavere kontraktskostnader enn forventet i Sandens med ytterligere 3,6 mill. kr og tilhørende felleskostnader med 1,8 mill. kr. Drift av SD-sentralen har et positivt avvik på 0,4 mill. kr. Resultatet påvirkes negativt av havarier og ikke budsjettert akutt vedlikehold med 2,1 mill. kr. Tilbakeføring av Sandens er budsjettert med 1,2 mill. kr men ikke igangsatt og overføres til 2015. 0,55 mill. kr gjelder kompensasjon for tapte fremtidige leieinntekter 2015-2018 fra Visit Kristiansand. Figur - resultatutvikling innen bygg og eiendomsavdelingen for perioden 2010 – 2014 Tall i 1000 kr årsresultater ‐ bygg og eiendomsavdelingen 12000 10000 10028 8000 6000 60 0 4000 4798 4342 sivilforsvar b&e 3096 2000 114 0 ‐2000 ‐4000 2010 2011 ‐39 2012 2013 ‐30 2014 ‐4283 ‐6000 Sivilforsvarstjeneste (se diagram over) Har ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom i overensstemmelse med planer som er godkjent av departementet og holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Sivilforsvarstjenesten har også som ansvarsområde å forvalte og oppbevare det lokale Sivilforsvarets materiell samt vedlikeholde det som tilhører brannvern og rydningstjenesten i det lokale Sivilforsvar. Inkluderer prosjektet «Oppgradering av offentlige tilfluktsrom». Resultat: Kommentar avvik: Underskudd med -30 000 Mindre avvik kommenteres som balanse Tjeneste: Småbåthavn. Ansvar for drift av småbåthavnene i Kristiansand kommune. 165 Resultat: Kommentar avvik: Overskudd med 6 000 Grunnet politisk vedtak om at småbåthavntjenesten skal være selvfinansierende dekkes underskudd av småbåthavnenes driftsreguleringsfond før regnskapet avsluttes. Evt. overskudd overføres fondet og legges inn som buffer. For regnskapsåret 2014 er reelt overskudd på 585 000. Samlet overskudd for småbåthavnene i 2014 skyldes hovedsakelig forskyvning av investeringer særlig knyttet til Ronsbukta Småbåthavn. En slik forskyvning gjør at finanskostnadene for året blir lavere enn budsjettert. Figur - resultatutvikling innen Småbåthavnenheten for perioden 2010 – 2014 Tall i 1000 kr årsresultater småbåthavn før avsetning til fond 1 354 1 500 1 000 849 585 500 295 kr 0 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 ‐500 ‐488 ‐1 000 Tjeneste: Drift og renhold Tjenesten omhandler alle utgifter og inntekter relatert til enhetens produksjonsavdeling. Generell kommentar: Byggservice har et totalt underskudd på 5,027 mill. Dette består av et underskudd på 2,789 mill fra drift og vedlikehold og et underskudd på 2,238 mill. fra renhold. Se under for utdypende kommentarer. Drift - samlet Fra og med 1.1.2015 er de tre utførende teamene regnskapsmessig slått sammen til et ansvar for å forenkle samordning og for å redusere behovet for internfakturering. For 2014 rapporterer vi imidlertid fremdeles både samlet og per team. Resultat: Kommentar avvik: Underskudd 2,789 mill kr. Avvikene blir kommentert spesifikt lenger ned under hvert team. 166 Figur - resultatutvikling innen drift, samlet, for perioden 2010 - 2014 Alle tall i 1000 kr årsresultater ‐ Byggservice drift 2000 1500 1000 500 0 ‐500 ‐1000 ‐1500 ‐2000 ‐2500 ‐3000 ‐3500 1493 504 167 2010 2011 2012 2013 2014 SUM ‐813 ‐2789 Figur - resultatutvikling innen drift, fordelt på team, for perioden 2010 - 2014 Alle tall i 1000 kr årsresultat Byggservice drift ‐ per team 2010 2011 2012 2013 2014 2000 1000 0 ‐1000 ‐2000 ‐3000 ‐4000 stab serviceteam fagteam vaktmestertj. SUM Stab Administrasjon knyttet til de øvrige team innen drifts og vedlikeholdstjenesten. Resultat: Kommentar avvik: Overskudd med 47 000 Tjenester i balanse kommenteres ikke særskilt. Serviceteam Utfører vedlikeholdsoppdrag på bestilling av både eier og leier av bygg. Serviceteamet utfører oppdrag av mindre og større karakter som ombygginger på kommunale bygg og leiligheter, samt restaureringer av bygg. Teamet utfører også intern-kontroller på lekeplassapparat på skoler og barnehager, med sertifisert personell. I tillegg har vi et eget taggeteam som fjerner tagging på bestilling. 167 Resultat: Kommentar avvik: Underskudd 3,158 mill. Underskuddet i Serviceteamet skyldes inntektssvikt som kan knyttes til en høy andel ikke-fakturerbare timer knyttet til omorganisering samt lavere aktivitet enn forventet. Fagteam Utfører servicer/ kontrollrutiner på alle tekniske anlegg som ventilasjon, brann, energistyring, sanitæranlegg osv. på bestilling fra eier av bygget. Teamet utfører også diverse vedlikeholdsoppdrag på bestilling av leier og eier av bygg. Vi har også fagpersonell som er med på ulike stadier i prosjektperioden ved bygging av nye bygg. Resultat: Kommentar avvik: Overskudd 133 000. Teamet er i balanse med et lite overskudd knyttet til merinntekter på grunn av høy aktivitet. Vaktmestertjenester Utfører vaktmesterarbeid ved skoler, barnehager, sykehjem og andre kommunale bygg etter avtale/ bestilling fra kunden. Resultat: Kommentar avvik: Overskudd 189 000. Teamet er i balanse med et lite overskudd knyttet til merinntekter på grunn av høy aktivitet. . Renholdstjenesten Utfører alt innen daglig renhold, periodisk renhold og hovedrenhold etter avtale/ bestilling fra bruker av kommunale bygg. Renhold utfører også byggrenhold i forbindelse med nybygg og rehabilitering. Resultat: Kommentar avvik: Underskudd 2,238 mill. Avviket skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Renholdstjenesten gjennomgår store endringer for å møte et totalt effektiviseringskrav på 10 mill. kr fordelt på 4,5 mill. kr i 2014 og 5,5 mill. kr i 2015. Omstillingen og nedbemanningen har tatt lengre tid enn forventet og det har påløpt omstillingskostnader utover de ordinære driftskostnadene. Figur - resultatutvikling innen renhold for perioden 2010 - 2014 Alle tall i 1000 kr årsresultater ‐ Byggservice renhold 1 500 1 161 1 000 500 344 438 2 010 2 011 0 2 012 2 013 ‐500 2 014 kr ‐441 ‐1 000 ‐1 500 ‐2 000 ‐2 238 ‐2 500 168 Figur - resultatutvikling for Kristiansand Eiendom for perioden 2010 - 2014 Tall i 1000 kr Årsresultat Kristiansand Eiendom siste 5 år 8 000 6 358 6 000 4 958 4 977 3 577 4 000 kr 2 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 ‐2 000 ‐4 000 ‐3 397 6.4.2.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter Reduserte /reduserte inntekter utgifter/ økte inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014 1 536 Medfinansiering kantine Pensjon fra første time Overføring fra drift til investering ventilasjonsanlegg Leieutgifter trykkeriet Justering forventede leieinntekter administrasjonsbygg Utvidet åpningstid Rådhuset Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014 -1 061 -116 338 -945 78 890 230 5 786 Reduserte avdrag småbåthavn -1 802 -743 Reduserte renter småbåthavn -1 059 Motpost renter og avdrag småbåthavn 1 802 Reparasjon tak Hommeren skole Budsjettendringer øvrig 3 984 1 035 Kompensasjoner – tekniske justeringer Lønn og priskompensasjon 1 035 Sum rammeendring 2014 Kommentar til budsjettendring – jfr. 1. og 2. tertialrapport 2014 169 8 357 -2 863 Innsparinger og konsekvenser I 2014 ble renholdsbudsjettet kuttet med 4,5 mill.kr. I 2015 ligger det inne et nytt kutt på 5,5 mill.kr. Det totale kuttet på 10 mill.kr medfører en nedbemanning med ca 10 % av renholdsansatte samt betydelige og utfordrende omstillinger for enheten. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.2015: Sektoren hadde pr. 01.01.14 et positivt disposisjonsfond på 25,672 mill kr. Gjennom året brukte enheten 5,5 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold og 0,737 mill. kr til omstillingskostnader innenfor renhold. Før årsoppgjøret for 2014 ble fondet tilført 10,96 mill. kr til fremtidig planlagt vedlikehold av bygg i prioritert portefølje iht vedtatt vedlikeholdsstrategi. Etter avsetning av overskudd 2014 er fondet pr. 01.01.15 positivt med 35,371 mill kr. Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr. 01.01.14 – bruk i løpet av året + avsetning til ny vedlikeholdsstrategi Overskudd 31.12.13 Beløp 30 394 738 4 976 516 Disposisjonsfond pr. 01.01.15 35 371 254 28,082 mill. kr av disposisjonsfondet er knyttet til fremtidig vedlikehold i prioritert portefølje. 0,7 mill. kr er knyttet til vedlikehold av sprinkleranlegg som skal gjennomføres i 2015. 0,7 mill. kr skal dekke tilbakeføring av Sandens. I løpet av året er det satt av kompensasjon fra Visit Kristiansand med 1 mill. kr til eget fond. I 2014 er det lagt ut 446 000 i driften til å dekke tapte leieinntekter i Rådhusgata 6. Disse vil bli tilbakeført via disposisjonsfondet i 2015. De resterende 554 000 er satt av til å dekke fremtidige tapte leieinntekter fra Visit Kristiansand i Rådhusgata 6 i perioden 2015-2018. Småbåthavnene har i tillegg en saldo knyttet til driftsreguleringsfond på 3,537 mill. kr etter avsetning av årets overskudd på 0,579 mill kr. 170 6.4.2.5 Investering - utfordringer og prosjekter Nøkkeltallsoversikt utvalgte investeringsprosjekter med fokus på areal og kostnad pr. bruker Prosjektnavn SKOLER NYBYGG Havlimyra skole/flerbruk. Hommeren skole/flerbruk. Dvergsnes skole, ny Øvre Slettheia skole Huskostnad Maks antall Areal pr. Huskostnad Huskostnad per elever/beboer Areal ‐ BRA elev/be. (tusen) per kvm. elev/beboer Byggeår 250 3780 15 87 295 23 094 349 180 2010 180 160 126 3200 2466 1500 18 15 12 51 894 59 375 30 250 16 217 24 077 20 167 288 300 371 094 240 079 2007 2009 2010 SKOLER REHAB Solholmen skole Sjøstrand skole Karl Johans Minne skole 248 367 3384 4444 14 12 46 546 44 657 13 755 10 049 187 685 121 681 2010 2010 284 3294 12 45 168 13 712 159 042 2011 OMSORGSBYGG Presteheia oms. Straitunet oms. 66 81 6743 7900 102 98 166 200 129 268 24 648 16 363 2 518 182 1 595 901 2010 2007 46 104 100 28 650 915 1380 561 14 9 14 20 13 000 26 401 29 827 12 375 20 000 28 854 21 614 22 059 282 609 253 856 298 270 441 964 2010 2009 2011 2011 120 2321 19 59 500 25 636 495 833 2012 100 1250 12,5 31300 25040 313000 2013 82 1089 13 25800 23691 314634 2013 BARNEHAGER Kongsg. fl. bhg Havlimyra bhg Møllestua bhg Hellinga bhg Roligheden gård bhg Øvre Slettheia Barnehage Bamsebo Barnehage Note til tabell: Huskostnad er entreprisekostnader ekskl. utomhusarbeider og prosjekteringskostnader. En av de største kostnadsdriverne i et byggeprosjekt er areal. Tabellen synliggjør at det er et potensiale for å gjøre bygg mer arealeffektive. Kristiansand Eiendom vil ha et styrket fokus på arealbruken i fremtidige byggeprosjekter. 171 Avviksanalyse investering – regnskapsmessig resultat 2014 (ikke avsluttede investeringsprosjekter) Forklaring til tabellen: Negative tall indikerer underskudd *Regnskap tom 31.12.2014: Regnskapsmessig påløpt **Prosjektkostnad inkl. inventar: Prosjektets totale budsjett ***Prognose avvik: Antatt avvik ved prosjektavslutning Prosjektnr Prosjektnavn 1520012 Kjøp forsvarets eiendommer 1520020 *Regnskap 31.12.2014 **Prosjektkostnad ***Prognose inkl. inventar (x) avvik 166 485 831 168 154 885 0 Kostn. intensjonsavtale museumsområdet 1 126 854 1 366 000 0 1520059 Hommeren skole. Rep. av yttertak. Oppstart 2014 3 291 513 3 320 000 0 4460001 Relokalisering SAMSEN/Kulturskolen, KE 269 519 500 000 230 000 5200005 Sikring - kjøp friluft 37 417 454 Løpende 0 5200007 Kjøp grunn gang/sykkelvei 9 304 288 Løpende 0 5200012 Forurensing Bredalsholmen land 11 421 674 11 338 000 -83 000 5200013 Forurensing Bredalsholmen sjø 4 927 470 5 300 000 0 5200014 Fjernvarme, div bygg 1 650 981 1 938 000 0 5200015 Skytebane Farvannet - 2006 41 343 116 x)42 510 000 1 000 000 5200017 Utvikling av Idda området 18 456 081 19 000 000 500 000 5200019 Teaterkvartalet, utvikling / regulering 2 261 564 2 650 000 -500 000 5200021 Gimle sykehjem m/omkringliggende omr. utvikling 470 538 850 000 370 000 5200022 Gyldenløvsgt 9 - del av kirkepark / plan 138 958 500 000 0 5200024 Kulturskolen, forprosjekt etablering - oppstart 2008 417 623 700 000 282 000 5200027 Søppelboder – skoler, oppstart 2009 4 810 666 5 000 000 0 5200032 Energiprogram fase 2, oppstart 2011 24 076 630 24 000 000 0 5200033 Sykehjem, forprosjekt – oppstart 2011 117 500 250 000 0 5200034 Energiprogram, videreføring av fase 1, oppstart 2011 15 256 741 14 300 000 0 5200036 Regulering/utvikling Roligheden 934 161 1 400 000 0 5200037 Sjølystveien rekkefølgekrav til Kilden 287 913 250 000 -40 000 5200038 Nødnett -HS, oppstart 2013 422 122 700 000 0 5200039 Radontiltak, oppstart 2013 1 113 591 7 200 000 0 5200041 Oppgradering av offentlige tilfluktsrom 1 199 379 1 750 000 0 5200042 Energiprosjektet trinn 3, oppstart 2014 1 043 262 25 000 000 0 5200044 Nødboliger Rodeneset, oppstart 2014 7 300 351 44 076 000 -7 500 000 7000000 Kjøp grunn/eiendom-sentrum 37 359 366 Løpende 0 7000000 Salg av eiendom xx) Løpende 0 172 Prosjektnr Prosjektnavn 9001010 Utskifting av heis Rådhusgata 24 9001060 Rådhuskvartalet 9002020 Kemnerbygget - ombygging, oppstart 2014 9010040 *Regnskap 31.12.2014 **Prosjektkostnad ***Prognose inkl. inventar (x) avvik 1 336 536 2 500 000 0 528 997 173 x)535 000 000 0 4 538 565 4 000 000 0 Fagerholt skole, oppstart 2013 24 735 704 x)143 361 000 0 9060010 Hellemyr flerbrukshall 44 087 869 x)68 919 000 0 9060060 Hellemyrhall-klubbhus Vigør, oppstart 2014 5 781 250 8 000 000 0 9090040 Justvik skole-Byggherrekostnader OPS 752 049 4 000 000 0 9141010 Torridal 1-7, skolestart 2016 2 261 553 x)84 926 000 0 9245010 Linerla barnehage - utvidelse 2 413 312 3 160 000 746 000 9255020 Torkelsmyra Paviljong – oppstart 2011 310 838 1 000 000 0 9265030 Karuss skole ventilasjon, oppstart 2014 645 388 34 356 000 0 9320020 Erstatningsplasser for 6 dobbelt sykehjemsrom 20 852 639 x)16 575 000 -4 700 000 9320030 Øyeblikkelig hjelp - samh. reformen 2015, oppstart 2014 10 632 766 x)12 900 000 0 9336060 Tilrettelegging Tollbodgt 22 - Knudsengården 14 586 083 9342070 Oppgradering Dollhuset, oppstart 2013 9361030 Ventilasjon Auglandstjønn bhg, 2014 9362010 Bamsebo barnehage 9374030 Ventilasjon Ravnedalen bhg, 2014 9375020 Skårungen barnehage - ny, oppstart 2014 9386020 Øvre Slettheia Barnehage, oppstart 2010 9436020 Christianholm festning – strakstiltak sikkerhet 9501010 Legevakten, HMS 9599040 11 350 000 xxx)-3 300 000 6 742 866 9 375 000 1 500 000 82 013 1 000 000 0 33 751 552 x)35 000 000 700 000 79 251 1 000 000 0 0 x)33 000 000 0 37 724 957 x)39 398 000 0 3 410 319 3 220 000 -190 000 0 3 135 000 0 Svømmehallen, forprosjekt 36 060 150 38 450 000 0 9599050 Riving svømmehall, kokkeskole 21 840 331 22 000 000 160 000 9599060 Aktivitetssenteret – investeringskostnader 537 930 630 x)538 494 000 0 9952000 Lauvåsen skole 569 036 1 200 000 0 9953000 Utredning/avsetn. div. skoler 36 822 576 39 292 000 0 9953001 Brannsikring komm. bygg 29 381 010 35 801 809 0 9966020 Jægersberg gård - regulering 282 090 1 000 000 0 9978201 Gjestehavnbygget 7 600 920 7 800 000 0 9979010 Sonestasjon Ægirsvei 1 246 152 2 992 000 0 173 Prosjektnr Prosjektnavn 9986010 *Regnskap 31.12.2014 Midtre Vågsbygd barnehage, oppstart 2009 **Prosjektkostnad ***Prognose inkl. inventar (x) avvik 5 440 749 6 000 000 0 1 767 496 4 500 000 0 55 897 203 64 000 000 -3 000 000 Småbåthavnene 4119227 Kuholmen betongkai, oppstart 2010 4119260 Ronsbukta (xxxx) 4119308 Eidsbukta - oppstart i 2012 9 007 247 9 510 000 0 4119342 Alsviga nord, utvidelse – oppstart 2011 3 067 404 3 200 000 0 4119424 Avsetning fremtidige prosjekt 0 11 500 000 0 4119471 Oppgradering av fortøyningsutstyr, oppstart 2010 1 765 090 1 891 000 0 4119492 Lindebø Brygge - regulering 667 975 2 500 000 0 4119493 Oppgradering av Marina Web 2013 683 058 663 000 -20 000 4119494 Utskifting flytebrygge Otterdalen, oppstart 2014 390 848 1 000 000 0 4119495 Utskifting flytemolo Korsvik, oppstart 2014 2 384 460 2 500 000 0 4119496 Utskifting servicebil, 2014 386 284 400 000 13 716 4119497 Hånesbukta Småbåthavn, ny flytemolo 2014 1 463 386 1 750 000 0 4119498 Utskifting av servicebil, PP 61805 373 044 400 000 26 966 Sum Øvrige prosjekter bygg- og eiendomsavdelingen 1 891 677 065 2 234 071 694 -13 804 318 x)Note 1 vedr. inventar: Disse prosjektene har også inventar inkl. i prosjektkostnad xx)Note 2: P7000000 Salg av eiendom (eks. refusjoner og salg av aksjer) fra 2003-2014: Salgsinntekt 301,9 mill kr. Inntekter holdes utenom tabellen for at ikke kolonnen for forbruk skal bli påvirket. xxx)Note 3:Ca. 1 mill kr tas inn gjennom økt husleie AKT i driften xxxx)Note 4: Avviket finansieres ved salg av næringstomt – tas opp i 1.tertial 2015 1520012 Kjøp forsvarets eiendommer Prosjektkostnad: 168,155 mill kr Ferdigstillelse: Løpende Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter kjøp og oppgradering av Forsvarets eiendommer på Odderøya. 1520020 Kostn. intensjonsavtale museumsområdet Prosjektkostnad:1,366 mill kr Ferdigstillelse: Ikke fastsatt Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Det skal gjøres avklaringer i forbindelse med grunnerverv og fylkeskommunal og statlig finansieringsandel. 1520059 Hommeren skole. Rep. av yttertak. Oppstart 2014 Prosjektkostnad: 3,32 mill kr Ferdigstillelse: Mars 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet er så godt som gjennomført (drift 60 % - investering 40 %). Det gjenstår et mindre arbeid ute på taket, utskifting av himlingsplater i foajeen samt innkjøp av noe vannskadet inventar. 174 4460001 Relokalisering SAMSEN/Kulturskolen, KE Prosjektkostnad: 0,5 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,23 mill kr Kristiansand Eiendom har bistått kultursektoren med å utrede relokalisering og en samlokalisering av Samsen, Kulturskolen og Rosegården. I dette inngår også et null–alternativ hvor det vurderes rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Etter at det nå er vedtatt at Samsen ikke blir innløst til veiformål, står en igjen med nullalternativet, og det avklares med kultursektoren om hvordan prosjektet eventuelt skal videreføres. 5200005 Sikring - kjøp friluft Prosjektkostnad: Løpende Ferdigstillelse: Løpende Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet er et samarbeid med Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) og parkvesenet. Det fremmes aktuelle søknader om kjøp og det forutsettes en andel på 50/50 % mellom kommunen og direktoratet. Søknader er sendt for tursti på Hånes, sanering av brygger på Svendsholmen og bro mellom Bragdøya og Langøya. Det har de senere år skjedd en bevisst dreining fra rene kjøp til opparbeidelse av friområder som tidligere er sikret. Parkeringsplasser, turstier og skilting er eksempler på dette. 5200007 Kjøp grunn gang/sykkelvei Prosjektkostnad: Løpende Ferdigstillelse: Løpende Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 I samarbeid med ingeniørvesenet lages det et årlig program for grunnerverv til gang- og sykkelveier, sikt i veikryss, busslommer, snuhammere m.m. Det kan i 2015 bli aktuelt med et grunnkjøp langs Torridalsveien og grunnervervet er anslått til ca. 0,5 mill kr. 5200012 Forurensing Bredalsholmen land Prosjektkostnad: 11.338 mill kr Ferdigstillelse: Desember 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: -0,083 mill kr Fylkesmannen har ved brev av 24.10.11 gitt pålegg til Kristiansand kommune som grunneier om utredning og utbedring av dokka på Bredalsholmen. Fylkesmannen har nå godkjent gjennomførte tiltak. 5200013 Forurensing Bredalsholmen sjø Prosjektkostnad: 5,3 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Mudringsarbeidet er gjennomført og sluttrapport er under utarbeidelse. Det er fortsatt høye måleverdier i tiltaksområdet. Ny prøveplan er utarbeidet og skal godkjennes av fylkesmannen før den blir igangsatt. Resultatene av disse målingene vil avgjøre hvilke ytterligere tiltak som må gjennomføres. Dette vil bli vurdert ved rulleringen av HP 16-19. 5200014 Fjernvarme, div bygg Prosjektkostnad: 1,938 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet har omfattet fjernvarmetilkobling for administrasjonsbygg. Med bakgrunn i prosjekt Rådhuskvartalet er noen av midlene omdisponert til fjernvarme til Krossen skole og Folkebiblioteket. Prosjektet omfattet installering/ tilkobling av fjernvarme og styringsautomatikk, og ble ferdigstilt i 2013. Resterende midler skal benyttes til å fullføre installasjonen av fjernvarme i Tollbodgata 22. 175 5200015 Skytebane Farvannet - 2006 Prosjektkostnad: 42,51 mill kr Ferdigstillelse: Juni 2013 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 1 mill kr Nytt hovedanlegg for skyting ved Farvannet og innendørs skytebane ved Sukkevann var ferdigstilt og overtatt i juni 2013 av skytterlagene, som også innehar forvalterrollen i henhold til avtalen. Anlegget består av en 200m bane, 100m bane og stang/ felthurtig bane. I tillegg er det et skytterhus med kontorer, garderober, kjøkken og storstue. 5200017 Utvikling av Idda området Prosjektkostnad: 19 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,5 mill kr Kristiansand Eiendom har solgt boligtomtene på Idda til Kruse Smith Eiendom AS, og oppfylt kommunens del av rekkefølgekravene med ny kunstgressbane m/amfi, skatepark, støyskjerm og opparbeidet friområde. Byggestart var i mai 2014. Landskapsentreprenørene AS har gjennomført oppdraget. 5200019 Teaterkvartalet, utvikling / regulering Prosjektkostnad: kr 2,65 mill Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: kr -0,5 mill Kommunalutvalget har vedtatt at eiendommene skal utvikles i kommunal regi. Nytt forslag til reguleringsplan er nå lagt ut på offentlig høring. Spørsmålet om bevaring av fasaden med kunstverk, eventuelt bevaring av hele teateret står sentralt i saken. Det tas sikte på at ny godkjent plan vil foreligge i løpet av 2015. 5200021 Gimle sykehjem m/omkringliggende omr. utvikling Prosjektkostnad: 0,85 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,37 mill kr Etter at sykehjemmet ble flyttet til Prestheia ble det satt i gang en reguleringsprosess til boligformål. Denne ble stilt i bero og det er nå vedtatt at eiendommen skal inngå som tinginnskudd i et offentlig/privat aksjeselskap, som skal utvikle eiendommer og infrastruktur i relevante områder som kan styrke samarbeidet mellom UIA og arbeidslivet. Reguleringsprosessen starter opp igjen våren 2015 i regi av OPS - selskapet. 5200022 Gyldenløves gt 9 - del av kirkepark / plan Prosjektkostnad: 0,5 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet skal ivareta mulighetsstudie og forprosjekt som en del av reguleringsplan for Kvartal 20. Formålet med arbeidet er å få en kvalitetsforbedring av gateløpet, og etablere en gangadkomst mellom Sørlandets Kunstmuseum / Skippergata og Gyldenløves gate. 5200024 Kulturskolen, forprosjekt etablering - oppstart 2008 Prosjektkostnad: 0,7 mill.kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,282 mill. kr I HP 2014-2017 er Kongens gate skole og Musikkskolen vedtatt solgt. Det er senere gjort vedtak om at salg av Musikkskolen utsettes. Ubrukte midler på dette prosjektet og P4460001 Relokalisering Samsen foreslås sett under ett, og forslag til disponering tas opp ved rullering av HP 16-19. 5200027 Søppelboder – skoler, oppstart 2009 Prosjektkostnad: 5 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 176 Det er bevilget 5 mill kroner til å bygge søppelboder ved skolene. Kostnadene er blitt lavere enn forventet, og prosjektet er videreført i regi av oppvekstsektoren for å etablere søppelboder ved barnehager. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Tangen videregående skole. 5200032 Energiprogram fase 2, oppstart 2011 Prosjektkostnad: 24 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omhandler energistyring og effektivisering av idrettshaller, barnehager, dagsentre og bydelshus. Det bygges inn fjerndrift og byggene knyttes til Enøk driftssentral i Kristiansand Eiendom. 5200033 Sykehjem, forprosjekt – oppstart 2011 Prosjektkostnad: 0,25 mill kr Ferdigstillelse: 31.12.15 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter forberedende planlegging av nytt sykehjem. I 2014 har det ikke vært aktivitet i prosjektet. Kristiansand eiendom avventer en klarere bestilling fra HS, og det forventes tatt opp ved rullering av HP 2016-19. 5200034 Energiprogram, videreføring av fase 1, oppstart 2011 Prosjektkostnad: 14,3 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet er en videreføring av energiprogrammet som gikk fra 2007 til 2011. Dette omhandler skoler, administrasjonsbygg og helsebygg. Merbelastningen på prosjektet skal avregnes mot P5200042 Energiprogram fase 3. 5200036 Regulering/utvikling Roligheden 5200036 Reguleringsplan Roligheden Prosjektkostnad: 1,4 mill kr Ferdigstillelse: 2016 Prognose: 0 mill kr Det skal utarbeides reguleringsplan for Roligheden med omkringliggende områder for å legge til rette for vandrerhjem, bobilparkering, camping, bolig mv. og sikre allmenne friluftsinteresser. Planen er stilt i bero til plan for Marvikssletta er vedtatt. Videreføres høsten 2015. 5200037 Sjølystveien rekkefølgekrav til Kilden Prosjektkostnad: 0,25 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: - 0,04 mill kr Kilden IKF har et rekkefølgekrav om at et tilliggende friområde skal opparbeides før det gis brukstillatelse til bruk av Kilden. Reguleringsplan for tiltakene er godkjent, og prosjektet kan avsluttes. 5200038 Nødnett -HS, oppstart 2013 Prosjektkostnad: 0,7 mill kr Ferdigstillelse: Høsten 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter tilpasning av bygg til legevakten og nytt utstyr i forbindelse etablering av nødnett. 5200039 Radontiltak, oppstart 2013 Prosjektkostnad: 7,2 mill kr Ferdigstillelse: 2016/17 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 177 Kristiansand Eiendom har identifisert 18 bygninger som ut fra en kost- og nyttevurdering bør prioriteres med tanke på radonreduserende bygningstiltak. Det er i 2013 gjort en gjennomgang av 12 skoler for å fremskaffe grunnlag for aktuelle tiltak, og det er satt i gang og gjennomført tiltak på fire skoler. Engasjert rådgiver la ned virksomheten, og ny er nå plass. Arbeidet er videreført i 2014. 5200041 Oppgradering av offentlige tilfluktsrom Prosjektkostnad: 1,75 mill kr Ferdigstillelse: Løpende Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter oppgradering av offentlige tilfluktsrom i kommunen, og finansieres med tidligere avsatte frikjøpsmidler. Det er i første omgang foretatt en oppgradering av fem av totalt 15 tilfluktsrom. 5200042 Energiprosjektet trinn 3, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 25 mill kr Ferdigstillelse: 2016 Prognose avvik ved prosjektavslutning:0 Prosjektet er under planlegging og detaljprosjektering ved utgangen av 2014. Hovedinnhold er varmegjenvinning, varmepumper, lysstyring og behovsstyring av ventilasjon. 5200044 Nødboliger Rodeneset, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 44,076 mill kr Ferdigstillelse: November 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: - 7,5 mill kr Kristiansand kommune har siden august 2010 selv drevet nødboliger for vanskeligstilte. Det ble vedtatt å legge driften og byggingen ut på anbud, men det kom ikke inn noen tilbud. Kommunen skal nå stå for oppføringen av nødboliger og driften, og prosjektet realiseres på Rodeneset, hvor det bygges 14 boenheter og et servicebygg. Servicebygget og kontor blir lagt til eksisterende bolig som renoveres og leilighetene bygges med nye moduler. Behovet for tilleggsbevilgning tas opp i 1.tertial 2015. 7000000 Kjøp av grunn/eiendom-sentrum Prosjektkostnad: Løpende Ferdigstillelse: Udefinert Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 mill kr Kommunalutvalget vedtok 3.6.2014 å gi en rimelighetserstatning på 1,5 mill. kr på grunnlag av reguleringsbehandling av eiendommen gnr 1 bnr 237 på Flekkerøy (Sildenestangen, Hestevika). Beløpet dekker rimelighetserstatning, grunneiers advokatutgifter og fradeling/overskjøting av 1,5 dekar til kommunen. 7000000 Salg av eiendom Prosjektkostnad: Løpende Ferdigstillelse: Udefinert Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 mill kr Det er solgt grunn/eiendommer for samlet 31,5 mill. kr. Hovedinntekten er relatert til salg av boligprosjektet på IDDA (22,0 mill. kr.) Øvrige inntekter av betydninger er knyttet til salg av grunn i Strømme/Korsvik (6,1 mill. kr. samt en rekke mindre salg av grunnstykker). 178 9001010 Utskifting av heis Rådhusgata 24 Prosjektkostnad: 2,5 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter utskifting av heis i Rådhuset og bygningsmessige tilpasninger er foretatt. 9001060 Rådhuskvartalet Prosjektkostnad: 535 mill kr Ferdigstillelse: 3.2.2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Reguleringsplanen for Rådhuskvartalet og kvartal 39 ble godkjent i bystyret den 25. november 2009, og ga føringer for skisse – og forprosjektet. Partneringkontrakten med alliansen/arbeidsfellesskap innebar en delt økonomisk risiko. Byggearbeidene startet i august 2011 og innflytting ble gjennomført som planlagt den 3.februar 2014 med ca. 500 arbeidsplasser i Rådhuskvartalet og Kemnerbygget. Rådhuskvartalet er levert med lavenergistandard, og Miljøverndepartementet har godkjent bygget som et forbildeprosjekt i Fremtidens byer. Målsummen har vært endret flere ganger i byggeprosessen. For nærmere omtale av dette vises til tertialrapportene. Sluttoppgjøret har ført til en revidert prosjektkostnad på 535 mill. kroner. I tillegg er det en tvist på ca. 14 mill kroner som gjelder prisstigning og endringsmeldinger, som kommunen mener er Arbeidsfellesskapets andel (40 %)av oppgjøret i henhold til kontrakten. Det antas at tvisten løses i 2015, eventuelt gjennom rettssystemet. 9002020 Kemnerbygget - ombygging, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 4 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Kemnerbygget er bygd om i forbindelse med bruk av lokalene til bl.a. IT-tjenesten, pensjonskassa og lærlingeordningen. 9010040 Fagerholt skole, oppstart 2013 Prosjektkostnad: 143,361mill kr Ferdigstillelse: Bygg - 12.6.2016. Utomhus - Høsten 2016. Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0. Det er vedtatt å bygge ny skole med ferdigstillelse i 2016 og med plass til 500 elever på 5400m² BRA. BRG er entreprenør. Bygget oppføres som et passivbygg. Drift av skolen foregår i modulrigger mellom fotballbanen og byggeplass. 179 9060010 Hellemyr flerbrukshall Prosjektkostnad: 68,919 mill kr Ferdigstillelse: Mai 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet inneholder flerbrukshall, innendørs miniatyrskytebane og klubbhus for Vigør (skilt ut i eget prosjekt) med tilhørende fasiliteter og leveres med passivhus-standard. 9060060 Hellemyrhall-klubbhus Vigør, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 8 mill kr Ferdigstillelse: Mai 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter klubbhuset til Vigør, og skal seksjoneres og selges i.h.t de inngåtte avtaler mellom kommunen og klubben. 9090040 Justvik skole-Byggherrekostnader OPS Prosjektkostnad: 4 mill kr Ferdigstillelse:2018 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Ny skole på Justvik er vedtatt gjennomført etter OPS- modell. Privat aktør skal eie, bygge, drifte, og vedlikeholde skolen i en 25 års periode mens kommunen blir leietaker. Bygget tilbakeføres kommunen kostnadsfritt etter 25 år. Skolen skal stå ferdig til innflytting i 2018. Kostnadene i dette prosjektet omfatter kommunens "byggherrekostnader". 9141010 Torridal 1-7, skolestart 2016 Prosjektkostnad: 84,926 mill kr Ferdigstillelse: Skolestart høsten 2016 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Torridal skole bygges ut på østsiden av Setesdalsveien (alt. E) og det tilrettelegges for en eventuell fremtidig utvidelse. Prosjektet inneholder et nybygg på 2000 m2 og en opprustning av isoleringen i tak og yttervegger på eksisterende gymsal. Torridalsstova og gult bygg blir benyttet som midlertidige lokaler under byggeprosessen, og fremtidig bruk av disse to bevaringsverdige byggene vurderes på egnet tidspunkt. 9245010 Linerla barnehage - utvidelse Prosjektkostnad: 3,16 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,746 mill kr Den tidligere planlagte barnehagen på Kartheia (på regulert skoletomt) lot seg ikke gjennomføre på grunn av innsigelse fra Fylkesmannen. Alternativet er at Linerla barnehage utvides. Det er avklart at en slik utvidelse kan skje i form av en ordinær byggesak. 9255020 Torkelsmyra Paviljong – oppstart 2011 Prosjektkostnad: 1 mill kr Ferdigstillelse:31.12.15 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Reguleringsplanarbeidet er forsinket på grunn av koordinering med planarbeidet for Kroodden. Det er avklart at en 11-bane skal reguleres på Torkelsmyra for å dekke blant annet boligbyggingen på Kroodden. Det primære formålet med reguleringsplan for Torkelsmyra er å legge til rette for en mulig utvidelse av skolen. 9265030 Karuss skole ventilasjon, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 34,356 mill kr Ferdigstillelse: 2017/18 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Solskjermingsdelen av prosjektet er avsluttet. Neste del omfatter rehabilitering av ventilasjonsanlegget med oppstart i 2016. 180 9320020 Erstatningsplasser for 6 dobbelt sykehjemsrom Prosjektkostnad: 16,575 mill kr Ferdigstillelse: Mars 2015(utomhus) Prognose avvik ved prosjektavslutning: -4,7 mill kr Det er bygd erstatningsrom på 5 forskjellige sykehjem (Valhalla, Prestheia, Strai, Ternevik og Tveit) for å kunne flytte pasienter fra Valhalla sykehjem. Arbeidene har bestått i rehabilitering/ ombyggingsarbeider inkludert nødvendige tilhørende tekniske arbeider. Prosjektet må sees i sammenheng med P 9320030. 9320030 Øyeblikkelig hjelp - samh. reformen 2015, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 12,9 mill kr Ferdigstillelse: Oktober 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 På Valhalla sykehjem er det etablert kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser (ØHD) i overenstemmelse med samhandlingsreformen. Arbeidene har vært rehabilitering/ ombyggingsarbeider inkludert nødvendige tilhørende tekniske arbeider. Sykehjemmet har nå fått en velfungerende del av 1. etasje til å utøve de krav til øyeblikkelig hjelp som er pålagt, og i tillegg en utendørs adkomst tilpasset økning i antall pasienttransporter. 9336060 Tilrettelegging Tollbodgt 22 - Knudsengården Prosjektkostnad: 11,35 mill kr Ferdigstillelse: Mars 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: - 3,3 mill kr Prosjektet omfatter ombygging for nye leietakere. Kostnader til boligselskapets lokaler faktureres direkte med ca 3,1 mill kr, mens AKT faktureres gjennom leien (prosjektkostnad ca. 6,25 mill kr). Hovedtyngden av merkostnadene skyldes fuktskader (ca. 0,5 mill kr.) nytt brannalarmanlegg som følge av nye sikkerhetsvurderinger underveis i prosjektet (1 mill kr.) samt at kontraktspartner for tømrerarbeidet gikk konkurs etter oppstart av prosjektet. Dette sammen med ny tilbudsrunde førte til økte kostnader (1,3 mill kr). 9342070 Oppgradering Dollhuset, oppstart 2013 Prosjektkostnad: 9,375 mill kr Ferdigstillelse: 1.mars 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 1,5 mill kr Byggearbeidene omfatter bygningstilpasning til Natthjemmet og nytt ventilasjonsanlegg. Bymisjonen drifter virksomheten etter avtale H/S-sektor. 9361030 Ventilasjon Auglandstjønn bhg, 2014 Prosjektkostnad: 1 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Ventilasjonstilbygg er ferdigprosjektert og det er gitt byggetillatelse. Ventilasjonsanlegget er nesten ferdigprosjektert og vil bli sendt ut på anbud i løpet av februar. 9362010 Bamsebo barnehage Prosjektkostnad: 35 mill kr Ferdigstillelse: Desember 2013 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,7 mill kr Ny barnehage har plass til 82 barn, en økning på 18 plasser. En brann i bygget i mars 2013 medførte en ferdigstillelse ca. 6 måneder senere enn opprinnelig planlagt. Forsikringsoppgjør for utgifter til forlenget drift er fortsatt til vurdering hos skadeselskap. 9374030 Ventilasjon Ravnedalen bhg, 2014 Prosjektkostnad: 1 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 181 Ventilasjonstilbygg er ferdigprosjektert og det er gitt byggetillatelse. Ventilasjonsanlegget er nesten ferdigprosjektert og vil bli sendt ut på anbud i løpet av februar. 9375020 Skårungen barnehage - ny, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 33 mill kr Ferdigstillelse: 2019 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet gjelder utvidelse av barnehagen med 60 plasser inklusiv erstatning for 18 plasser i brakke. Barnehagebehovsplanen viser at det ikke er grunnlag for utvidelsen før tidligst i 2019. Prosjektet kan bli ytterligere forskjøvet ved rullering av HP 16-19 avhengig av behovet/prognosene. 9386020 Øvre Slettheia Barnehage, oppstart 2010 Prosjektkostnad: 39,398 mill kr Ferdigstillelse: 15.10.2011 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Eksisterende barnehage er revet og det er etablerert ny barnehage i 2 etasjer. Barnehagen er bygd i tilknytning og sambruk med skolen på nabotomta. Barnehagen har kapasitet for 100 barn og 6 avdelinger. Universell utforming er tilstrebet i alle lokaler. Arbeidene startet høsten 2011. Den tyske entreprenøren har ikke fullført kontraktsarbeidene når det gjelder reklamasjons- og ikke-ferdigstilte arbeider ved overtakelsen. Det er tilbakeholdt deler av kontraktssummen og det er engasjert lokale håndverkere for å fullføre prosjektet. 9436020 Christianholm festning – strakstiltak sikkerhet Prosjektkostnad: 3,22 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: -0,19 mill kr Prosjektet omfatter sikringstiltak beskrevet som strakstiltak i rapport utarbeidet av Norsk forsvarsverk. 9501010 Legevakten, HMS Prosjektkostnad: 3,135 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Arbeidstilsynet har gitt kommunen pålegg for Kristiansand legevakt når det gjelder blant annet inneklima, støyforhold, sted for blanding av antibiotika, garderobeforhold og sikkerhet for ansatte. 9599040 Svømmehallen, forprosjekt Prosjektkostnad: 38,45 mill kr Ferdigstillelse: Mars 2013 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Byggherrekostnader omfatter utviklingskostnader, regulering, ny konkurranse i 2008 med avtaleverk og oppfølging i byggeperioden. I tillegg er det tatt inn kostnader som ligger utenfor kontraktssummen som kunstnerisk utsmykning, inventar mm. I kunstprosjektet ligger det inne årlige temporære kunstverk i en 5-års periode til og med 2017. Det er avsatt ca 1 mill kr til dette formålet. Svømme- og badeanlegget skal holde tilstandsgrad 1 i avtaleperioden. Dette skal kontrolleres hvert 2. og 5. år av en ekstern rådgiver. Første gjennomgang er vår 2015. 9599050 Riving svømmehall, kokkeskole Prosjektkostnad: 22 mill kr Ferdigstillelse: 2012 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,16 mill kr Riving av kokkeskolen ble satt i gang sent i 2010. Ervervsprosessen av kokkeskolen (skjønnet) ble avsluttet i 2011. Sammenføyning av de ulike eiendommer og festekontrakter er gjort i 2012. 182 9599060 Aktivitetssenteret – investeringskostnader Prosjektkostnad: 538,494 mill kr Ferdigstillelse: 22.3.2013 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Bystyret vedtok i 2007 føringer for konkurransegrunnlaget med tanke på et OPS-prosjekt (Offentlig Privat Samarbeid) og konkurransen ble avholdt i 2008. Det kom inn tilbud fra God Driv AS og Kruse Smith AS, og tilbudet fra Kruse Smith AS ble valgt. Prosjektet omfatter svømme-badeanlegg og arrangementshall. Det foreligger såkalt idrettsfunksjonell godkjenning av idrettsbassenget og arrangementshall. Driftsform og avtalegrunnlaget avviker fra de opprinnelige statlige retningslinjene for tildeling av spillemidler. Reviderte retningslinjer ble vedtatt av departementet i 2014, og endelig søknad om spillemidler ble sendt ved årsskiftet 2014/15. Dette skal behandles av fylkeskommune og departement i første halvår 2015. Det er inngått avtale med fylkeskommunen om leie av idrettshallen til bruk for Tangen og Kvadraturen videregående skoler. Stiftelsen for store kulturanlegg har bevilget 6 mill kr til tiltak for å heve kvalitet og bruksverdi for idrettsklubbene. Anlegget fungerer tilfredsstillende med unntak av terapibassenget. Det er behov for å legge til rette for bedre adkomst til selve bassenget, og i 2015 vil det derfor bli bygd en ekstra trappeløsning. 9952000 Lauvåsen skole Prosjektkostnad: kr 1,2 mill Ferdigstillelse: Etter HP 2015-2018 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Arbeidet med utarbeidelse av detaljreguleringsplan er utsatt på ubestemt tid, og vil bli tatt opp igjen når tidspunkt for realisering av offentlige tjenester nærmer seg. 9953000 Utredning/avsetn. div. skoler Prosjektkostnad: 39,292 mill kr Ferdigstillelse: 2017 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Skolebehovsplanen har definert 15 skoler som gjenstår for oppgradering. Rapporten omfatter oppgraderingsbehov og tiltak som må utbedres i påvente av fremtidig oppgradering. Tiltak blir utbedret etter en prioritert rekkefølge innenfor rammen. 9953001 Brannsikring komm. bygg Prosjektkostnad: 35,802 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter sletting av branntekniske avvik i forhold til lover og forskrifter, begrenset til avvik av betydning for "Personsikring brann" (varsling, rømning, osv.). Resterende midler vil bli benyttet ut fra en prioritert liste. Personsikring brann vil til dels være en løpende prosess etter som lov og forskrifter, eller tolkningen av disse, skjerpes. Det kan derfor være, eller bli, behov for ytterligere tiltak på den bygningsmassen som har fått utbedret avvik i forhold til tidligere vurderinger. 9966020 Jegersberg gård - regulering Prosjektkostnad: 1 mill kr Ferdigstillelse: Sommer 2016 Prognose avvik ved prosjektavslutning:0 Arbeidet med reguleringsplanen for Jegersberg gård ble stanset i påvente av evaluering av rusprosjektet. Den saken skal behandles i bystyret i mars 2015, og oppstart av videre regulering avklares deretter. Det er realistisk med en planbehandling som er ferdig i 2016. 9978201 Gjestehavnbygget Prosjektkostnad: 7,8 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 183 Gjestehavnbygget er kjøpt og oppgraderingstiltak er fullført i 2008. Reguleringsplanen for utvidelse av anlegget ble vedtatt i bystyret i 2012. Hensynet til kulturminner må ivaretas ved gjennomføring av reguleringsplanen. Restmidler kan brukes til fremtidig planlegging av anlegg. 9979010 Sonestasjon Ægirsvei Prosjektkostnad: 2,992 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret når deler av Byggservice nå er plassert i Rådhuskvartalet. Høsten/vinteren 2014 er Byggservice renhold med organisasjonsform A/S vurdert, og egen sak skal legges frem for bystyret 25.mars 2015. Det blir også lagt frem sak vedr. konkurranseutsetting av kommunale tjenester hvor det skal vurderes optimal organisering av drifts- og vedlikeholdstjenestene i kommunen. Når vedtakene i disse to sakene foreligger, vil spørsmål om sonestasjon bli vurdert på nytt. 9986010 Midtre Vågsbygd barnehage, oppstart 2009 Prosjektkostnad: 6 mill kr Ferdigstillelse: Uavklart Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Eiendommen Voie 17 er ervervet av kommunen og er under detaljregulering til barnehagetomt og friluftsområde. Reguleringsplanen forventes godkjent i løpet av 2015. Utbyggingen av barnehage er utsatt, og vurderes i forhold til behovet for nye barnehageplasser. Småbåthavnene 4119227 Kuholmen betongkai, oppstart 2010 Prosjektkostnad: 4,5 mill kr Ferdigstillelse: Høsten 2015 Prognose: 0 mill kr Undersøkelser i 2010 viste behov for omfattende utskifting og noen sikringstiltak. Første del av bryggen ble ferdigstilt til sesongen 2013. Resterende arbeid på ytre del av betongkaien utføres i løpet av 2015. 4119260 Ronsbukta Prosjektkostnad: 64 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose: - 3 mill kr (finansieres ved salg næringstomt-1.tertial 2015) Ronsbukta småbåthavn (byggetrinn 1), stod ferdig til sesongen 2012 med totalt 238 båtplasser. Utvidelse av småbåthavnen med 170 plasser (byggetrinn 2) ble ferdigstilt til sesongen 2013. Bygging av ny p-plass finansieres ved salg av næringstomt. Antatt ferdigstillelse for landarealet 2015. 4119308 Eidsbukta - oppstart i 2012 Prosjektkostnad: 9,510 mill kr Ferdigstillelse: September 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Reguleringsplanen ble vedtatt våren 2013 og prosjektet omfattet 160 båtplasser. Båtopplag og utsettingsrampe er løst i tilliggende havner. Byggestart for landarbeidene var januar 2014. 4119342 Alsviga nord, utvidelse – oppstart 2011 Prosjektkostnad: 3,2 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose: 0 mill kr Alsviga småbåthavn ble utvidet med 60 nye standard båtplasser til sesongen 2012. HC- brygge ble etablert til sesongen 2013. Rekkefølgekrav som oppmaling av parkeringsplasser og etablering av turvei fram til 184 friområdet mot nord gjenstår. Dette arbeidet anslås ferdigstilt i 2015. 4119424 Avsetning fremtidige prosjekt Prosjektkostnad: 11,5 mill kr (HP 14-17) Ferdigstillelse: Fremtidig prosjekt Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet inneholder avsetning til fremtidig utvikling og utvidelse av eksisterende havner. Det skal også være en buffer i forhold til akutte behov for større utskiftninger i småbåthavnene som ikke kan ivaretas gjennom det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Bevilget beløp i 2014 på 1 mill kr er overført til å dekke manglende bevilgning på P4119497 Hånesbukta småbåthavn. 4119471 Oppgradering av fortøyningsutstyr, oppstart 2010 Prosjektkostnad: 1,891 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose: 0 mill kr Prosjektet omfatter utskifting av utriggere og bommer som har en estimert levetid på 20 - 25 år, og som nå er i en dårlig forfatning. Det er også behov for å oppgradere wire- og bøyeplasser til utriggerplasser. Prosjektet avsluttes i 2015. 4119492 Lindebø Brygge - regulering Prosjektkostnad: 2,5 mill kr Ferdigstillelse: 2017 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Reguleringsarbeidet for Lindebø Brygge startet opp høsten 2012, og gjennomføres i samarbeid med en privat aktør. Det skal legges til rette for småbåthavn (100 plasser), marina virksomhet, og boliger. Antatt ferdigstillelse av reguleringsplanarbeidet er våren 2015. Opparbeidelse av landarealene antas ferdigstilt 2017. 4119493 Oppgradering av Marina Web 2013 Prosjektkostnad: 0,663 mill kr Ferdigstillelse: Våren 2015 Prognose: -0,02 mill kr Saksbehandlingssystem for småbåthavnene, Marinaweb, fungerer nå dårlig og programmet må derfor over på en ny plattform. Kommunens faktureringssystem legges nå inn i forbindelse med utvikling av den nye versjonen. Dataprogrammet skal tas i bruk til sesongen 2015. 4119494 Utskifting flytebrygge Otterdalen, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 1mill kr Ferdigstillelse: Våren 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Dette prosjektet omfatter utskifting av midterste brygge samt utskifting av utriggere på den ytterste bryggen i Otterdalen småbåthavn. Arbeidene ferdigstilles til sesongen 2015. 4119495 Utskifting flytemolo Korsvik, oppstart 2014 Prosjektkostnad: 2,5 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Korsvik er en svært værutsatt havn, og moloen var noe underdimensjonert og vind og bølger medførte også økt slitasje på bryggeanlegget. Arbeidene ble derfor fremskyndet til 2014. Oppgradering av strømanlegget ferdigstilles i 2015. 185 4119496 Utskifting servicebil, 2014 Prosjektkostnad: 0,4 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,014 mill kr Småbåthavnkontoret eier to servicebiler som disponeres av utearbeidende personell. Det var behov for å skifte ut begge bilene i 2014. Bevilgningen ble finansiert gjennom småbåthavnenes leieinntekter. 4119497 Hånesbukta Småbåthavn, ny flytemolo 2014 Prosjektkostnad: 1,75 mill kr Ferdigstillelse: 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0 Stormen i begynnelsen av januar 2014 førte til at store deler av den utvendige flytemoloen i Hånesbukta småbåthavn ble ødelagt. Forsikringsselskapet Gjensidige dekket skadene på moloen (0,75 mill kr), men ved gjenanskaffelsen var det behov for å etablere en større og mer robust flytemolo. 4119498 Utskifting av servicebil, PP 61805 Prosjektkostnad: 0,4 mill kr Ferdigstillelse: 2014 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,027 mill kr Småbåthavnkontoret eier to servicebiler som disponeres av utearbeidende personell. Det var behov for å skifte ut begge bilene i 2014. Bevilgningen ble finansiert gjennom småbåthavnenes leieinntekter. Avviksanalyse investering - utbyggingsområder Investeringsprosjekter innenfor utbyggingsområdene skal ved igangsettelse minimum være budsjettert til selvkost. Utvikling av utbyggingsområder fører normalt til utlegg relatert til kjøp av grunn og tilrettelegging av infrastruktur før en kan forvente salgsinntekter. Kolonnen «regnskap tom 2014» vil da vise et resultat avhengig av hvor langt en har kommet i utviklingen av området. 186 Tabellformatet for aktive utbyggingsprosjekter/boligpolitisk ramme avviker fra de øvrige investeringstabellene i årsrapporten. Negative tall indikerer overskudd * Prosjektet består av flere tilhørende delprosjekter. ** Regnskap tom 2014: Regnskapsmessig påløpt *** Prognose resultat: Antatt sluttprognose/sluttresultat Prosjektnr. Prosjekt 8017000 Ravneheia B2, oppstart 2012 8049000 **Regnskap 31.12.2014 ***Prognose resultat 256 206 0 Hånes, Felt diverse -7 982 357 -10 000 000 805* Lindebø/Skålevik -6 117 550 -11 000 000 807* Bråvann 8 545 771 -15 000 000 8089060 Strømme/Korsvik -3 984 987 -15 000 000 810* Høietun 903 228 0 8149000 Tømmerstø -1 295 985 0 8159000 Dvergsnes -2 096 504 -2 000 000 816* Hellemyr Nord -21 477 537 -60 000 000 822* Stangenes 1 658 613 -90 000 823* Kvartal 5 1 334 869 0 8261000 Benestad 848 516 -3 000 000 8271000 Lahelle felt diverse 3 833 794 0 8311000 Broveien - Vågsbygd Ringvei -5 265 601 -6 000 000 8331000 Dronningensgate, Felt diverse 416 434 417 000 834* Gislemyrveien 268 804 280 000 8391000 Bryggelia 45 948 991 -3 000 000 8420000 Østre Ringvei 77 9 860 067 -600 000 854* Justvik Senter 445 355 -500 000 8569000 Strømme senter -516 832 -500 000 857* Tangen -13 103 045 -10 000 000 8591000 Sigridsvei gnr 40, bnr 1 -745 000 -745 000 8592000 Tretjønnvn. 26 130 000 130 000 862* Lindebø brygge 349 157 0 865* Kongsgårdjordene-administrasjon -20 000 -20 000 868* Setesdalsveien 16-20 10 207 805 0 869* Eiendomsutvikling-næring 556 556 8710000 Langemyr 234 295 235 000 187 8720000 Marvika, utbyggingsområde, sperret 0 0 8730000 Solbergveien 12-14, Detaljregulering 686 660 -8 000 000 8780000 Utjevningskonto utbyggingsprosjekter 165 624 166 000 8999000 Felt diverse 0 0 Sum Utbyggingsområder 23 489 347 -144 226 444 Prognosen viser forventet sluttresultat i prosjektet og tar ikke hensyn til ev. budsjettreguleringer/overføringer til bykassa. Sluttresultat ligger tidvis langt frem i tid og er forbundet med usikkerhet. Omslag i boligmarkedet gjør også prognosene usikre på kort sikt. 8017000 Ravneheia B2, oppstart 2012 Ferdigstillelse: 2016 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Ravneheia B2 planlegges til boligformål. Regulering er startet opp og forventes ferdig i 2015. Eventuelle rekkefølgekrav til Vågsbygdveien kan føre til utsettelse i gjennomføringsfasen. 8049000 Hånes, Felt diverse Ferdigstillelse: Etter perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: - 10 mill kr Hånes felt A vurderes utnyttet til boligsosiale formål, og egnethetsvurdering og eventuell reguleringsprosess gjenstår før utbygging kan iverksettes. 805* Lindebø/Skålevik Ferdigstillelse: ca 2018 (eventuelle rekkefølgekrav til skolekapasitet kan føre til utsettelse) Prognose resultat ved prosjektavslutning: -11 mill kr Området er under omregulering, og forhandlinger om rettigheter til grunn pågår. Avhengig av forhandlingsresultatet forventes ny reguleringsplan vedtatt ultimo 2015. 807* Bråvann Ferdigstillelse: Etter perioden 2015 - 2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -15 mill kr Infrastrukturen i felt B4 er ferdigstilt og tomter for inntil 50 boenheter er markedsført i år. Etterspørselen er svak og det kan derfor trekke ut i tid å omsette tomtene. Feltene B5, B6 og B7 vil måtte omreguleres. Terrenget er krevende og oppstart av reguleringsprosessen er utsatt i påvente av fremdriften i B4. 8089060 Strømme/Korsvik Ferdigstillelse: Etter perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -15 mill kr (forutsatt salg av arealer) Området i Strømme/Korsvik bygges i hovedsak ut i privat regi. Gjenværende kommunale arealer er stort sett regulert til offentlige formål og deler vurderes solgt i 2015 for å legge til rette for privat skole i området. 810* Høietun Ferdigstillelse: Etter perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Område er bygget ut i privat regi over lang tid. Block Watne avslutter nå utbyggingsavtalen, og gjenværende byggegrunn i kommunal eie vurderes solgt. 8149000 Tømmerstø Ferdigstillelse: 2016 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 188 Tømmerstø utbygges i privat regi som pågår. Vår aktivitet begrenses til oppfølging av inngåtte avtaler. 8159000 Dvergsnes Ferdigstillelse: 2016 Prognose resultat ved prosjektavslutning: - 2 mill kr Området bygges ut i privat regi, og kommunens aktivitet er begrenset til oppfølging av inngåtte avtaler. 816* Hellemyr Nord Ferdigstillelse: Ca 2025 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -60 mill kr Infrastrukturen i Felt D4 er i hovedsak ferdigstilt, mens noe restarbeider tas våren 2015. Det er markedsført boligtomter til 41 boenheter (inkl. 8 for boligsosiale formål). Detaljregulering av felt E1 er stilt i bero i påvente av ny trase for E39. Behov for tomt til barnehage- og sykehjem er frafalt. 822* Stangenes Ferdigstillelse: Ca 2020-2025 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -0,09 mill kr Området gir mulighet for å løse kompliserte innløsningssaker til fritidsformål. Salg av tomter er derfor knyttet til et langsiktig perspektiv om makebytte. 823* Kvartal 5 Ferdigstillelse: 2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Det er arbeidet lenge med ulike muligheter for videre bruk av kommunens eiendommer i kvartalet og avklaring pågår. Regulerings- planforslaget vil bli fremmet med vekt på bevaring. 8261000 Benestad Ferdigstillelse: 2017 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -3 mill kr Kommunale arealer regulert til boligformål i Benestad er solgt til Drangsvann AS som utbygger av området. Kommunens videre arbeid i området er begrenset til oppfølging av avtalen. 8271000 Lahelle felt diverse Ferdigstillelse: Innen perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Eiendommen er solgt og avtale skal sikre inntil 14 enheter som 1. BO leiligheter. Kjøper har hatt reguleringsmessige utfordringer med å kunne bygge de enheter som planen hjemler. Kommunens videre ansvar er begrenset til oppfølging av avtalen. 8311000 Broveien - Vågsbygd Ringvei Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: - 6 mill kr Kommunale arealer regulert til boligformål i delfelt B1 er solgt til privat utbygger. Felt B2 forventes benyttet til boligsosiale formål og selges til Kristiansand Boligselskap KF. 8331000 Dronningensgate, Felt diverse Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0,417 mill kr Prosjektet ble solgt og overført til KNAS i 2005. Prosjektet vil bli regnskapsavsluttet i forbindelse med 2.tertial 2015. 189 834* Gislemyrveien Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0,28 mill kr Det vurderes ikke realistisk å få til en fortetting i friområdet på det nåværende tidspunkt. 8391000 Bryggelia Ferdigstillelse: 2016 Prognose resultat ved prosjektavslutning: - 3 mill kr Området bygges ut i privat/kommunal regi med ca. 40 boenheter, og klargjøring og salg pågår. Kommunens ansvar begrenser seg til oppfølging av inngåtte avtaler. 8420000 Østre Ringvei 77 Ferdigstillelse: 2017 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -0,6 mill kr Reguleringsplanen (under klagebehandling), hjemler 40 boenheter. Kristiansand Eiendom ønsker å legge til rette for 1. BO (førstegangsetablerere) og forbereder en utbygging for å sikre dette. 854* Justvik Senter Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -0,5 mill kr Kristiansand Eiendom søker å selge gjenværende kommunale tomter i løpet av 2015. 8569000 Strømme senter Ferdigstillelse: Etter perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -0,5 mill kr Strømme senter er et eldre utbyggingsprosjekt som i hovedsak er ferdigstilt. Det gjenstår å realisere gjenværende arealer. 857* Tangen Ferdigstillelse: I løpet av perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: ca - 10 mill kr Tangenområdet er under utbygging i privat regi. Gjenværende arbeider består nå i hovedsak av å utbedre dårlig spunt langs Otra og ferdigstille gjenstående infrastruktur i tråd med utbyggingsavtalen. Kommunens ansvar er begrenset til oppfølging av avtalen. 8591000 Sigridsvei gnr 40, bnr 1 Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -0,745 mill kr Prosjektet er ferdigstilt og vil bli regnskapsmessig avsluttet i forbindelse med 2.tertial 2015. 8592000 Tretjønnvn. 26 Ferdigstillelse: 2016 Prognose resultat ved prosjektavslutning: kr 0,13 mill kr Prosjektet er av eldre dato og består i dag av mindre gjenværende arealer etter utbyggingen av Bleget/Fagerholt felt 4. Det må avklares nærmere om gjenværende arealer kan bebygges. 862* Lindebø brygge Ferdigstillelse: 2017 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Reguleringsplanarbeidet for Lindebø Brygge startet opp høsten 2012. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med en privat aktør og skal legge til rette for småbåthavn (100 plasser), marinavirksomhet og boliger. Antatt 190 ferdigstillelse av reguleringsplanarbeidet er våren 2015. Opparbeidelse av landarealene antas ferdigstilt 2017. 865* Kongsgårdjordene-administrasjon Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning:- 0,02 mill kr Prosjektet var et underprosjekt til tidligere avsluttet prosjekt og skal avsluttes i 2.tertial 2015. 868* Setesdalsveien 16-20 Ferdigstillelse: I løpet av perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet skal legge til rette for bl.a. 1. BO - førstegangsetablerere. Gjeldende reguleringsplan gir ikke tilstrekkelig økonomisk overskudd for å kunne nå målsetningene for 1. BO. Ny reguleringsprosess må gjennomføres før realisering. 869* Eiendomsutvikling-næring Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: kr 556,Prosjekter er av eldre dato uten aktivitet, og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015. 8710000 Langemyr Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0,235 mill kr Dette er et næringsrelatert prosjekt av eldre dato, og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015. 8720000 Marvika, utbyggingsområde, Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet er opprettet i forbindelse med kjøp av Marvika. Alle kostnader er ført i prosjekt 1520012 Kjøp Forsvarets eiendommer, og prosjektet avsluttes i 2. tertial 2015. 8730000 Solbergveien 12-14, Detaljregulering Ferdigstillelse: I løpet av perioden 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: ca -8 mill kr Prosjektet gjelder regulering- og utvikling av Solbergveien 14 og gjennomføres i samarbeid med Røde Kors som eier tilstøtende arealer. Reguleringsprosessen pågår og det forventes at regulerte byggeformål selges når utnyttelsen er avklart. 8780000 Utjevningskonto utbyggingsprosjekter Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0,166 mill kr Prosjekter av eldre dato og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015. 8999000 Felt diverse Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet er av eldre dato uten økonomisk aktivitet og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015. 191 Avviksanalyse investering - Prosjekter boligpolitisk ramme Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger. I henhold til utbyggingspolitikken av 25.04.07 ”Bystyret er enig i at det kan inngås avtaler om grunnerverv og bygging av infrastruktur for kommunale utbyggingsområder innenfor en økonomisk ramme på 200 millioner kroner. Det forutsettes at påløpende renter tillegges investeringene og ikke belaster driftsbudsjettet. Kommunalutvalget gis myndighet til å godkjenne avtaler innenfor denne rammen. Bevilgningen dekkes ved låneopptak.” Delprosjektene har en målsetting om å bli selvfinansierende i tillegg til å oppnå de boligpolitiske målsetninger. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politiske vedtak på lik linje med ordinære investeringsprosjekter. Forklaring til tabellen: Negative tall indikerer overskudd *Regnskap tom 2014: Regnskapsmessig påløpt **Prognose resultat: Antatt sluttprognose/sluttresultat Prosjektnr. Prosjekt *Regnskap 31.12.2014 **Prognose resultat 5250001 Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr 12 24 722 501 -20 000 000 5250002 Utvikling, Sømsveien 10 (Rona) 12 629 640 0 5250003 Utvikling Vågsbygdveien 77 4 425 200 2 100 000 5250005 Tømmerstøveien 10 4 072 104 3 000 000 5250006 Utvikling Ålefjær 830 898 0 5250007 Trekanten 11 080 271 -4 500 000 5250008 Strømsdalen – eiendomsutvikling 11 706 938 0 5250009 Gamle Strømmevei 26, eiendomsutvikling 2 337 0 5250010 Hamrevann 73 936 0 5250011 Utvikling Møvig/Kroodden, Holskogvn. 6 & 10 7 541 069 0 5250012 Kobberveien 119 147 -23 500 000 5250021 Møvig/Kroodden, tiltak Vågsbygdveien 372 861 0 5250031 Andøyvn A1, Møvig/Kroodden 3 746 296 1 600 000 Sum Boligpolitisk ramme 81 323 197 -41 300 000 5250001 Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr 12 Ferdigstillelse: Etter HP 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -20 mill kr Områdereguleringsplanen er nå vedtatt. Vår samarbeidspartner ønsker å selge seg ut og det pågår forhandlinger om kjøp. Resultatet av disse blir fremmet politisk i løpet av våren 2015. Prognosen er foreløpig svært usikker og vil bli oppdatert straks grunnlaget er kvalitetskontrollert. 5250002 Utvikling, Sømsveien 10 (Rona) Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet er gjennomført og har sikret og tilrettelagt arealer til friluftsformål, boligsosiale formål, 192 næringsformål og utvidelse av småbåthavna. Prosjektet avsluttes i forbindelse med 2. tertial 2015. 5250003 Utvikling Vågsbygdveien 77 Ferdigstillelse: ca 2019 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 2,1 mill kr Prosjektet har dekket behov for sikring av veiareal til Fv 456 og deler av eiendommen er nå regulert til veiformål. Eiendommen kan deles og selges. Tidspunkt for oppgjør for veigrunn er uavklart og kan derfor trekke prosjektet ut i tid. Prosjektet er ikke selvfinansierende. 5250005 Tømmerstøveien 10 Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 3 mill kr Reguleringsvedtak forventes i løpet av våren 2015. Prosjektet har sikret grunn til friluftsformål og avklart at bygningsmessig fortetting lar seg realisere på tilstøtende privat grunn. Tømmerstøveien 10 selges når planen vedtas. Prosjektet blir ikke selvfinansierende. 5250006 Utvikling Ålefjær Ferdigstillelse: Etter 2020 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Løpende boligstrategisk opsjonsavtale muliggjør kommunal eierposisjon dersom kommuneplanen åpner for bebyggelse og anlegg. 5250007 Trekanten Ferdigstillelse: Ca 2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: - 4,5 mill kr I samarbeid med Torleif Repstad og SAG Utvikling AS fremmes det nå et reguleringsforslag på ca 84 boenheter foruten et areal til forretning/dagligvare. Det forventes et reguleringsvedtak i løpet av 2015. Deretter må partene vurdere hvorvidt prosjektene skal selges eller videreutvikles. 5250008 Strømsdalen - eiendomsutvikling Ferdigstillelse: Etter HP 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet tar sikte på å oppnå tilstrekkelig eierskap i et avgrenset område i Strømsdalen for å kunne utvikle ny bebyggelse med høyere utnyttelse til boligformål og næringsfunksjoner. Aksen Rona - Sørlandssparken og nærhet til senterområdet i Rona vektlegges i det strategiske perspektivet. Prognose resultat er foreløpig basert på selvkost. 5250009 Gamle Strømmevei 26, eiendomsutvikling Ferdigstillelse: etter hp 2015-2018 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet ivaretar strategiske kjøp i senterområdet Rona. Det tas sikte på å oppnå eierposisjoner som kan bidra til å fremme senterutviklingen i området. Foreløpig er prognose resultat basert på selvkost og sees i sammenheng med prosjekt Strømsdalen. 5250010 Hamrevann Ferdigstillelse: Etter HP 2015-20178 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet gir muligheten for en fremtidig grunneierposisjon i Hamrevann gjennom inngått opsjonsavtale. Det er foreløpig uklart med hensyn til endelig omfang og tidspunkt i det man avventer kommunedelsplanen for området. 193 5250011 Utvikling Møvig/Kroodden, Holskogvn. 6 & 10 Ferdigstillelse: Etter 2020 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet har kjøpt eiendom ved kryssområdet i Kjosbukta for å sikre gjennomføring av nødvendige veianlegg med hensyn til den trafikale situasjonen for kommunale boligområder i Kroodden, Ravneheia og Bråvann. Veikrysset er utformet av Statens vegvesen og reguleringsmessig vedtatt. Opparbeidelse av krysset er et fylkeskommunalt ansvar. Prosjektresultat baserer seg på selvkost. 5250012 Kobberveien Ferdigstillelse: 2017 Prognose resultat ved prosjektavslutning: -23,5 mill kr Prosjektet er opprettet for å tilrettelegge for utvikling av kommunens byggeområde B33 i Kobberveien. Kommunen har finansiert ny undergang under Gamle Flekkerøyvei utført i regi av Statens vegvesen. Det er inngått samarbeidsavtale med private eiendomsutviklere som utformer forslag til reguleringsplan. Straks reguleringsvedtak foreligger, vil prosjektet bli solgt. 5250021 Møvig/Kroodden, tiltak Vågsbygdveien Ferdigstillelse: 2015 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0 Prosjektet omfatter utredning og planlegging av tiltak langs Vågsbygdveien for å tilrettelegge for boligprosjektet Kroodden. Kostnadene vil bli overført prosjektet Kroodden og deretter bli avsluttet i forbindelse med 2.tertial 2015. 5250031 Andøyvn A1, Møvig/Kroodden Ferdigstillelse: 2016 Prognose resultat ved prosjektavslutning: 1,6 mill kr Et strategisk kjøp er gjennomført for å sikre breddeutvidelse fylkesvei og muliggjøre transformasjon nær busslinjen. Veireguleringen i regi av Statens vegvesen er imidlertid innstilt ettersom tunelltrase under Voie er foretrukket. Eiendommen selges. Det endelige prognoseresultatet vil avhenge av salgsprisen, men det forventes ikke kostnadsdekning. 194 Avslutning av investeringsprosjekter i 2014 Ramme Regnskap Garantiprosjekt Prosjektnr Prosjektnavn Avvik 5200020 Eksisterende fylkesmuseumavklaring/regulering 500 000 0 500 000 5200040 Fjernstyring oljekjeler 200 000 0 200 000 9244010 Roligheden gård 79 647 000 80 924 621 -1 277 621 Merknad 300 000 9315020 Vågsbygdtunet-7 nye sykehjemspl. 5 000 000 4 749 024 250 586 Tilskudd Husbank kr 390 mindre enn 0 budsjett 9342060 Ombygging dagavdeling Stener Heyerdal 2 140 000 1 625 639 514 361 0 9347030 St. Josephs sykehjem-utredning 9915010 Ravnedalen kafebygning 9966010 Jægersberg gård-kjøp/1.byggetrinn 112 894 112 894 0 0 5 500 000 5 304 631 195 369 0 33 348 548 32 045 836 1 302 712 200 000 0 Sum byggeprosjekter 126 448 442 124 762 645 1 685 407 20 000 000 19 963 736 36 264 7 789 000 7 788 047 953 27 789 000 27 751 783 37 217 Småbåthavnene: 4119233/244/304 Mudringsprosjekter 4119481 Utskifting eldre flytebrygger Sum småbåthavnene Negativt tall i avvikskolonnen indikerer underskudd Garantiprosjektene finansieres fra byggefondet Byggefondets størrelse før avsetninger/bruk i 2014 er kr.0 195 500 000 Avslutning av investeringsprosjekter 2014 - utbyggingsområdene Forklaring til tabellen: Negative tall i rubrikk for budsjettramme og regnskap beskriver netto overskudd Negative tall i rubrikk for avvik beskriver mindre forbruk eller merinntekt Prosjekt 8054000 8055000 8219010 8230000 8351000 8371000 8544000 8610000 8611000 8612000 8613000 8614000 8614001 8614002 8615000 8631000 8651000 8661000 8663000 8664000 8666000 Prosjektnavn Lindebø-Skålevik g/s-vei Kårholmen Utbedring Tinnheia Torv KVARTAL 5 Blåbærsvingen-Felt diverse Kiledalen 18 Kostøl gnr 119, bnr 72 Kongsgård/Vige havne/ind.omr. Felt Kongsgård/Vige (K/V) havn K/V -Funksjonsfordeling havn K/V -Kai, etappe 1 K/V-Adkomstvei Narvika K/V -Kommunal vei K/V –Havnevei K/V -Havn, Ringknuten Gimlemoen kunnskapspark Kongsgårdjordene Roligheden barnehage Roligheden gård (R/G) R/G - Friluftsanlegg R/G -Administrasjon Oddernes/Østerveien 90 8670000 (O/Ø90) 8671000 O/Ø90 - Felt diverse 8689010 Setesdalsveien 16-20-adm. Sum utbyggingsområdene BudsjettRegnskap pr. ramme 31.8.14 Avvik 714 000 715 378 1 378 -86 000 -84 360 1 640 -33 000 -11 608 21 392 29 000 75 831 46 831 -121 000 142 437 263 437 0 632 011 632 011 117 000 117 376 376 0 12 263 12 263 425 000 425 957 957 0 -38 723 -38 723 16 000 2 250 -13 750 -400 000 -10 260 389 740 -11 700 023 339 850 12 039 873 4 351 107 -7 362 584 -11 713 691 1 000 0 -1 000 0 -128 928 -128 928 -343 000 -312 620 30 380 -638 000 -638 025 -25 45 000 45 105 105 99 000 99 214 214 -169 000 -169 000 0 66 000 -39 163 200 100 000 -46 690 116 196 66 446 -39 155 271 67 200 -45 170 063 446 7 929 -32 800 1 520 053 6.4.2.6 Oppfølging verbalforslag 2014 Kilde Vedtak Status Budsjettmøte 18.12.2013 Det fremmes en sak innen 2015 hvor Tveit Flerbrukshall vurderes som et OPS-prosjekt. Økonomidirektøren orienterte kommunalutvalget 13.1.15 om arbeidet. Budsjettmøte 18.12.2013 Bystyret anmoder småbåthavnutvalget Småbåthavnutvalget om å vurdere å bygge ny båtrampe på vedtok 19.5 å ikke bygge Korsvik Båthavn i Randesund. ny båtrampe. Budsjettmøte 18.12.2013 Bystyret ber om en sak om salg av Kommunalutvalget vedtok Kongensgate skole og Musikkens hus. 3.6 å selge Kongens gate skole. Sak om salg av Musikkens hus ble behandlet i kommunalutvalget 18.11. Det ble vedtatt å vente med salg til det er på plass et konkret alternativ for lokalisering av kulturskolen. Budsjettmøte 18.12.2013 Det vurderes om kommunens ENØKprosjekt med strøm og energisparing også kan omfatte kirkens bygningsmasse. 197 Planleggingsmidler til ENØK-tiltak i kirkebygg lagt inn i HP 15-18. Igangsettes februar 15. 6.4.2.7 Plan og utredningsprogrammet 2014-2017 Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor. Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende kommunestyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for 2013 - 2016. Kommunal planstrategi skal rulleres i 2015 etter at nytt bystyre er konstituert. Nedenfor er angitt status for arbeidet med plan- og utredningsoppgaver prioritert i 2014. Navn på plan / utredning TEKNISK SEKTOR Offentlige detaljreguleringsplaner: Kroodden, detaljplan 1. delfelt Kommentarer (områdeplan vedtas 2013) Lindebø brygge – småbåthavn Lauvåsen oppvekstsenter Slettheia/Linerla barnehage Lindebø-felt Skålevik Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 o Reguleringsvedtak for områdeplan klage-behandles. Detaljplan utsatt 16 Vedtak høst 15 v o v Behov bortfalt. Forsinket til 2015, forhandlinger om grunnerverv pågår. Planarbeid stilt i bero til etter planperioden grunnet marked situasjonen Forsinket til 2016-avventer trasevalg E39 Utsatt til 2015 grunnet rekkefølgekrav plan Kroodden Avklaringer pågår Planarbeid pågår Reg.plan godkjent bystyret 26.11.14.Klagebehandling i BUS 5.3.15. Forsinket vedtak i -15. v Bråvann B5 – B7 v Hellemyr, felt E v Torkelsmyra skole-utvidelse v Kvartal 5 v Ravneheia Østre Ringvei 77 v Trekanten v Roligheden Areal til off. formål, omregulering på bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan v Status 1.1.2015 v Fortløpende 198 v v v v v Tomt på Hellemyr D4 klargjort. Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 Utvikling av området ved Gimle aldershjem Setesdalsveien 16-20 Oppstart mars 2015 i regi av OPS–selskapet Gimleveien 28 AS Ny planbehandling v Jegersberg Oppstartet 2013 v Kvartal 49 Oppstartet 2012 v Ny oppstart mars 2015 Torridal skole avd. Mosby Torridal skole v Oppstart 2013 199 Status 1.1.2015 v Planarbeid avventet E18, vedtak forskjøvet til -16 Planarbeidet stanset. Vurderes tatt opp igjen etter bystyrets behandling i mars 2015 av evalueringsrapport. Forslag på høring, vedtak 15 Endret til oppstart 2015 med vedtak i 2016/17(ref. HP 15-18) Ferdig i 2014 6.5 ORGANISASJONSSEKTOREN Foto: Svein Tybakken Innledning Organisasjonssektoren har ansvaret for interne støttetjenester til hele kommunen og publikumsrettede oppgaver, som også omfatter interkommunalt ansvar for KR-IKT(Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste). Sektoren har ansvar for gjennomføring av kommune-, fylkesting- og stortingsvalg, samt felles løsninger innenfor IT, kommunikasjon, dokumentforvaltning og personalområdet. Organisasjonssektoren består av følgende 7 enheter Servicetorvet, inkl. skjenkesaker og turistinformasjon Kontorstøtte og politisk sekretariat Personal, inkl. BHT (bedriftshelsetjenesten), HMS (helse- miljø og sikkerhet) og lærlingekontoret Kommuneadvokat Kommunikasjon KR-IKT tjenesten, inkl. Songdalen, Lillesand og Birkenes, samt Iveland fra 2015. Dokumentsenter Sektoren hadde en sentral rolle ved planlegging og flytting til nytt Rådhuskvartal, som ble tatt i bruk fra 3. februar 2014. Servicetorvet gjennomførte en vellykket etablering av felles publikumstjenester for de ulike sektorene, og ble samlokalisert med tidligere servicebutikken for Teknisk sektor. IT-tjenesten fullførte på kort tid krevende oppgaver ved flytting av over 400 arbeidsplasser fra Sandens og Knutsengården til nytt bygg, i tillegg til flytting av kommunens datarom i 2014. KR-IKT (Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste, tidligere it-tjenesten) ble etablert og er operativ som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens §27, fra 14. mars 2014, og består av kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland. KR-IKT skal fremme utvikling av tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester i deltakerkommunene, og skal ivareta deltakerkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Samarbeidet kan også ivareta slike oppgaver for andre enn deltakerkommunene innenfor de rammer styret fastsetter, og skal legge vekt på god forvaltning og ressursutnyttelse. Det pågår et krevende prosjekt for teknisk å innlemme kommunene Birkenes og Lillesand, sammen med Kristiansand og Songdalen som allerede samdriftes. Det er videre en målsettingen å overta driften av også Iveland, innen utgangen av 2015. Arbeidsgiveransvaret for foretaket er lagt til Kristiansand kommune. KR-IKT hadde per 2014 36 fast ansatte og ansvar for 10.000 PC’er, 140 fagsystemer, 400 servere og 20.000 brukere fordelt på 300 forskjellige arbeidssteder. Det er startet et arbeid med gjennomgang av prosesser i en enhet i sektoren for å se på mulige effektiviseringstiltak/gevinster i 2014. Dette arbeidet videreføres i 2015 ved at flere enheter gjennomgås etter samme modell. Organisasjonssektoren fikk til tross for mange utfordrende oppgaver i 2014 et overskudd på 3,9 mill. kr. Overskuddet skyldes i hovedsak besparelser som følge av lite vikarutgifter ved sykefravær, lavere utgifter til overordnede politiske utvalg og besparelser på lærlingekontoret/personalprosjekter. Totalt sykefravær i sektoren ble på 5,4%, der målsettingen for sektoren var 5,5% i 2014. Enkelte enheter har hatt høyere sykefravær i 2014, og det gjøres forebyggende tiltak for redusere sykefraværet til et lavere nivå i 2015. Det tas initiativ i sektoren til å øke andelen innkjøp som kan foretas via e-handel, som vil gi besparelser i innkjøpsprosessen og øke lojalitet til gjeldende innkjøpsavtaler. Viktige hendelser – resultater i forhold til skisserte utfordringer Servicetorvet ble operative som egen enhet da det flyttet inn i Rådhuskvartalet 3. februar 2014. Enheten er teaminndelt og oppgavene styrer teamtilhørighet. Enheten leverer tjenester og saksbehandler i første linje innen følgende områder: Teknisk, bevilling, oppvekst, småbåt, kemner, arrangement og turistinformasjon. Fokus har vært på godt samarbeid på tvers med sektorene for å kunne tilby kundene best mulig service og tjenester i 1. linje. Ny telefoniløsning ble innført, blant annet med direkte innvalg og callsenterløsning. Enheten har gjennomført sitt første år som kommunal turistinformasjon med stor suksess. Ny 17. mai sekretær er ansatt og oppgaven er overført fra kultursektoren til servicetorvet, som også har tatt ansvar for gjennomføring av kulturnatta. 201 Kontorstøtte og politisk sekretariat ble ved innflyttingen til rådhuskvartalet for første gang samlokalisert. En viktig oppgave er å videreutvikle enheten og bidra til at målet om stordriftsfordeler oppfylles, og enheten har hatt ansvar for innføring av multifunksjonsmaskinene for rådhuskvartalet. Dette medførte færre antall maskiner og bedre utnyttelse av disse. Enheten betjener inntil videre også de sosiale sonene og kompetansesenteret. Arbeidet med planlegging av valget i 2015 ble startet opp, og endringer i valgloven medfører utfordringer med å rekruttere et betydelig antall nye valgmedarbeidere, gi opplæring og følge opp utviklingen med økt elektronisk valgrapportering. Kommuneadvokatkontoret skiftet leder i 2014. Det ble foretatt intern ansettelse i lederjobben og derfor ansatt ny advokat ved kontoret. Kontoret har ved de siste ansettelsene sett tendenser til utfordringer i forbindelse med rekruttering. Det ble ansatt ny daglig leder for KR- IKT (tidligere IT-tjenesten) høsten 2014. I løpet av 2014 har enheten også gjennomgått en intern omorganisering for å møte nye utfordringer i IKT-samarbeidet. Formålet med ny organisering er blant annet å legge til rette for rollen som utviklingsaktør, standardiserte løsninger/leveranser på tvers av kommunene, sikker og effektiv drift, høy grad av brukerorientering og robuste og kompetente fagmiljøer. KR-IKT er nå organisert med tre avdelinger under daglig leder, henholdsvis Prosjekt- og tjenesteutvikling, Infrastruktur og Drifts- og brukerstøtte. Enheten har organisatorisk og teknologisk vært sterkt delaktig i utforming av kommunikasjonsløsninger for Rådhuskvartalet. KR-IKT har også vært involvert i den krevende innflytting i nytt rådhuskvartal, samt selv hatt ansvar for å gjennomføre flytting fra gammelt til nytt datarom i november 2014. KR-IKT har vært rådgivere sammen med eksterne konsulenter på områdene datanett (fast og trådløst), og har hatt ansvaret for implementeringen av Sharepoint i Kristiansand kommune, samt for gjennomføring av pilot for løsningen SvarUT i Kristiansand kommune sammen med Kemneren og Dokumentsenteret. Videre er det gjennomført en utskifting av trådløst nettverk med nyere teknolog i hele kommunen, og ruting av datanettet er gjennomført etter planen. Ellers har KR-IKT arbeidet mye med å få på plass rammer for det nye interkommunale samarbeidet, og planlegge gjennomføring og forberedelser knyttet til teknisk sammenslåing for kommunene Lillesand og Birkenes. Kommunikasjonstjenesten har i 2014 ledet arbeidet med ny kommuneportal som skal lanseres innen mai 2015. Arbeidet er i rute ved årsskiftet og samarbeidet med sektorene og systemleverandør har vært godt. Arbeidet skal bidra til bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på innhold, slik at kommunens innbyggere i større grad kan finne svar selv og kan hjelpe seg selv i en kanal som er åpen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. I tillegg er det inngått rammeavtale for grafiske tjenester. Dette gjør det enklere enn tidligere å utnytte design som kommunikasjonsverktøy. Det er tilrettelagt for at organisasjonen skal kunne utnytte sosiale medier i forhold til rekruttering og spredning av informasjon. Dette er en smartere måte å jobbe på, da det gjør det mulig for organisasjonen å i mye større grad treffe ønskede målgrupper i søk etter de beste, kvalifiserte kandidatene til våre stillinger. Det er også en rimelig kanal å benytte. Utviklingen viser at det er viktig å henge med i bruk av slike kanaler. Det har også gjennomført kursing av ansatte, spesielt i forbindelse med ny kommuneportal, men også skrive- og kommunikasjonskurs. Dokumentsenteret har hatt ansvar for å oppgradere sak/arkivsystemet Public 360 til ny versjon. SvarUT med elektronisk utsendelse av post i henhold til eForvaltningsforskriftens krav ble tatt i bruk ved hjelp av ny ekspederingsmodul i Public 360. Skyløsning for publisering av offentlig journal fra Public 360 er tatt i bruk. Arkivtilsynet ved IKAVA avdekket våren 2014 god standard på kommunens arkivdanning, men det kom også avvik som enheten i samarbeid med berørte sektorer og enheter har hatt høy ressursbruk på å lukke. Arbeidet fortsetter i 2015. Arkivplan er ajourført og tilgjengelig på nett. Prosjektet med digitalisering av tekniske arkiver ble ferdigstilt og arkivene er nå tilgjengelig elektronisk for saksbehandlerne. De digitaliserte papirarkivene er avlevert til IKAVA. Rutiner for kommunens postordningen med fakturering av porto for utgående papirpost ble forenklet. Tverrsektorielle/kommuneovergripende prosjekter Kommunens tidsregistreringssystem, Tidbank, ble oppgradert i 2014. Kontorstøtte har ansvaret for dette systemet. Det er muligheter for å ta i bruk flere moduler som kan gi økt effektivitet og mer digitalisering. Revisjon av delegasjonsreglementene er en sak som har vært forankret hos kommuneadvokaten. Det tas sikte på politisk behandling våren 2015. 202 SvarUT-prosjektet sammen med kemneren (øk-sektor) og it-tjeneste i egen sektor er igangsatt. Prosjektet med digitalisering av ytterligere tekniske arkiver (teknisk) ble ferdigstilt i 2014, og test- og integrering av Mercell innkjøpssystem med Public 360 har pågått i 2014 for drift fra 2015. Det er gjennomført et tverrsektorielt arbeid med ny kommuneportal som har vært ledet av kommunikasjonsenheten i 2014. Ny kommuneportal lanseres våren 2015. Det er gjennomført drift og tilpasning av kommunes kurs- og konferansesenter i Rådhuskvartalet i samarbeid med Kompetansesenteret. Blant annet startet servicetorvet opp med utvidede åpningstider 3 dager pr uke i mai 2014. Høsten 2014 ble tilbudet endret til 2 dager pr uke. Utvidede åpningstider er et tilbud til foreninger og lag slik at disse kan benytte kommunens møtelokaler etter arbeidstid. Tilbudet er godt mottatt og stadig flere benytter seg av dette. Åpningstidene følger skoleruta. Internasjonalt arbeid Kommunikasjonsenheten, personalenheten og servicetorvet deltar i EU-prosjektet «Opening Up» om sosiale medier. Kristiansand kommune deltar i et treårig EØS-prosjekt sammen med Spania om Work-Life Balance. Prosjektet dreier seg om å utveksle erfaringer og metodikk for å legge til rette slik at både kvinner og menn kan kombinere arbeid og familie. KS har ansvaret for den norske prosjektdeltakelsen. Vennskapsbyer: Münster - Tyskland: Representanter for venneforeningen Münster-Kristiansand var på besøk i Kristiansand i dagene rundt 17. mai. Kristiansand Haandverker Sangforening var på reise til Münster og hadde flere konserter. Professor Per Kjetil Farstad fra Universitetet i Agder ble utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Münster. Orléans - Frankrike: Det er kjøpt plasser med Fullriggeren Sørlandet for 2 ungdommer fra Orléans for tokt etter Tall Ships Races 2015, dette var en gave fra Kristiansand til Orléans ved 40-årsjubileet i 2013. Trollhättan - Sverige: Trollhättan kommune besøkte Kristiansand med delegasjon på ca. 30 personer i oktober for å høre om hvordan vi jobber med integrering av innvandrere. Reykjanesbær - Island: Juletre ble sendt til Reykjanesbær på Island i november. Dette er en tradisjon som går helt tilbake til 50-tallet. Kerava - Finland: Nordisk vennskapsbytreff avholdt i Kerava i juni. Kristiansand deltok med: Odd Salvesen, Ingrid Wisløff Jæger, Helene Knudsen, Eva Berglund Åsland, Arild Rekve. Det ble ellers sendt ut invitasjoner til Münster, Orléans, Gdynia og Rajshahi til å være Kristiansand by sine gjester under Tall Ships Races i 2015. 203 6.5.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Kommuneplanens satsingsområde – periodemål Arbeidsgivervirksomheten – periodemål arbeidsgiverpolitikk En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Status 2013 Resultat 2014 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft Indikator: Øke andel ansatte med heltidsstilling Stolthet over egen arbeidsplass (MU*) 2 Mål 2014 82 % 4,7 83 % 4,7 84,4 % 4,7 2 6 7 8 7 7 4,4 4,4 4,4 5,6 % 5,0 4,7 5,5 % 5,0 4,7 5,4 % 5,0 4,7 Ledelse- og kompetanseutvikling Ledere skal få tilbud om nytt lederopplæringsprogram. Sektoren prioriterer å utarbeide kompetanseplaner for alle enheter. Indikator: Antall enheter med kompetanseplan Alle ledere har fulgt lederutviklingsprogram Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU) 3 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid og trivsel med kolleger (MU) Organisering av arbeidet (MU) * MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. Skala er fra 1-6, hvor 6 er best. Undersøkelse foretatt i 2013, deretter 2015 og 2017. Arbeidskraftbehovet: Sektoren har ikke vanskeligheter med å rekruttere personer til ledige stillinger. Ved rekruttering er det forsøkt lagt til rette for at ansatte i deltidsstilling kan få økt sin stillingsstørrelse. Mangfold: Kristiansand kommune, ved Teknisk sektor og Personalenheten, deltar i et EØS-prosjekt om likestilling og Work-life balance, der intensjonen er at prosjektdeltakerne utveksler erfaringer om likestilling og levekår og å kombinere familieliv med arbeidsliv. Prosjektet har hatt en del forsinkelser og fortsetter også i 2015. Kompetanse: Enhetene har utarbeidet egne kompetanseplaner i 2014. Nye ledere i sektoren deltar på LOP (LederOpplæringsProgrammet). Flere enheter i sektoren har tilrettelagt for praksisplasser i henhold til IA-avtalen. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. Sykefraværet: Sykefraværet er noe høyere i 2014 enn 2013. Det vil fortsatt være fokus på å forebygge fravær, og tilrettelegge for ansatte med behov. Det var planlagt IA-seminar i 2014, dette ble ikke gjennomført, men nytt seminar er planlagt i 2015 som vil gjelde alle ansatte. 204 Rekruttere og beholde medarbeidere Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren 2012 6 2 112 63 49 121 71 50 26 22 4 14 9 5 Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall årsverk menn Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte menn Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover Antall menn fra 62 år og oppover 2013 7 3 118 64 54 128 71 57 24 17 7 9 5 4 2014 7 4 119,7 63,2 56,5 128 67 61 20 15 5 9 4 5 Kilde: Årsrapport 2012 og Personal- og lønnssystemet, inkluderer lønnede hovedtillitsvalgte. Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte i sektoren. Kvinner Menn 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Organisasjon 13 % 7% 3% 10 % 7% 4% Kilde: Personal- og lønnssystemet Det er registrert en mindre andel ansatte over 62 år i organisasjonssektoren. Organisasjonssektoren vil vurdere å se nærmere på disse utviklingstrekkene. Likestilling, inkludering og mangfold Slik gjør vi det: Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold (Kommuneplanen 2011-2022). Kristiansand scorer bedre på SSBs indeks for kjønnslikestilling. Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter. Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til selvstendige og ledende stillinger. Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene. Flere innvandrere og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger på alle nivå i kommunen. Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren. 2012 kvinner menn Organisasjon 59 % 41 % Kommunen 77 % 23 % 2013 kvinner menn 55 % 46 % 77 % 23 % 2014 kvinner menn 52 % 48 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå. 2012 Sektor kvinner Direktører 2013 menn kvinner 100 % 100 % 2014 menn kvinner menn 100 % Enhetsledere 33 % 67 % 43 % 57 % 57 % 43 % Høyskole/universitet 54 % 46 % 52 % 48 % 52 % 48 % Videregående skole 74 % 26 % 62 % 38 % 68 % 62 % 0% 0% 0% 0% 0% 0% Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet. 205 Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn. 2013 2014 kvinner menn alle kvinner menn alle Enhetsledere 693.670 748.500 725.000 752200 723.167 741.313 Høyskole/universitet 518.400 529.420 523.720 529169 558.642 543.430 Videregående skole 386.080 357.380 375.140 403594 404.182 403.782 0 0 0 0 0 0 Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet Det er noen ulikheter i lønnsnivå mellom kjønnene, der lønnsforskjellen er størst på enhetsledernivå og i ansattgruppen med høyskole/universitetsutdannelse. Leder- og kompetanseutvikling Slik gjør vi det: Prioritere lederutvikling gjennom relevante lederutviklingsprogrammer og hente informasjon gjennom kompetansekartlegging og medarbeiderundersøkelser. Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv. Tabell: Ansattes tilbakemelding i Medarbeiderundersøkelsen på hvor fornøyde de er med kompetanseutvikling (Organisasjonssektoren): 2007 Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling som er viktig for jobben jfr. MU 4,1 2009 2011 4,4 3,7 2013 4,1 Kilde: Bedrekommune.no Neste Medarbeiderundersøkelse (MU) gjennomføres i mars 2015. Helsefremmende arbeidsmiljø Slik gjør vi det: Medarbeidere har en høy grad av frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Arbeidsplassene har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt for å få ned sykefraværet. Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn. Sykefravær 2012 2013 2014 Kvinner totalt fravær 7,2 % 7,1 % 7,7 % • Korttidsfravær 1,5 % 1,2 % 1,2 % • Langtidsfravær 5,7 % 5,9 % 6,5 % Menn totalt fravær • Korttidsfravær • Langtidsfravær 2,7 % 1,8 % 0,8 % 2,4 % 1,5 % 0,9 % 2,4 % 1,5 % 0,9 % Totalt fravær, alle • Korttidsfravær • Langtidsfravær 5,4 % 1,7 % 3,7 % 5,0 % 1,3 % 3,7 % 5,4 % 1,3 % 4,1 % 206 6.5.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål Status 2013 Nr. Driftsmål 1 Mål 2014 Resultat 2014 IT-tjenesten: Kvalitet på driften Indikator: Forholdet mellom antallet feil på systemer, datanett og utstyr; og antallet PC’er (jo lavere tall jo bedre kvalitet) 0,90 0,80 0,75 0 5 4 80 80 80 5 5 DIFI har ikke målt Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv Indikator: Andel digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og bruker ID-porten 2 Lærlingetjenesten: Indikator: Bystyrets vedtak om 80 lærlinger hvert år, skal være oppfylt. Vurderes økt i handlingsprogramperioden – i egen sak. 3 Kvaliteten på kommunens nettsider skal forbedres. Indikator: Antall stjerner tildelt av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i deres årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder (skala 1-6, der 6 er best) Indikator: Score tildelt kommuneportalen ved ekstern evaluering levert av Farmand (skala 0-100, der 100 er best) Indikator: - Øke andel elektroniske skjema som ligger på nett 62,25 Utsatt til 70 2015 (ny nettside) 55 60 63 0,967 1,015 1,091 1 8 3 11 3 1 Flere skal benytte kommuneportalen til å finne den informasjon de trenger Indikator: Antall besøk på kommuneportalen (i millioner) 4 Dokumentsenteret Sikre elektronisk bevaring av arkiver i godkjent sak/arkivsystem (økning av antall integrerte fagsystemer og skjema forutsetter samarbeid med it, kommunikasjon, dokumentsenter og sektor/enhet som er ansvarlig for fagområde) Indikatorer: Antall integrerte fagsystemer Antall integrerte skjema 207 IT-tjenesten Kvalitet på driften: Oppsatt indikator for måling av kvalitet på driften er i utgangspunktet et tall som kan være noe vanskelig å måle med tilstrekkelig sikkerhet, og som kan påvirkes av flere faktorer. Blant annet kan det være utfordrende å fordele hendelser ut ifra om det skyldes rene feil eller bestillinger, brukerfeil eller er det faktiske system/driftsfeil osv. I tillegg kan tallet påvirkes av henvendelser hvor brukerne møter opp personlig, og kvaliteten på måltallet vil også avhenge av hvor gode medarbeiderne er på å registrere alle saker i Pure service. Med dette som bakgrunn bør KR-IKT jobbe for å få på plass andre måltall fra 2016. Selvbetjening på nett: KR-IKT er i drift med ny organisasjon, hvor det nå er etablert en egen Prosjektog tjenesteutviklingsavdeling og hvor det både er satt av ressurser til å etablere en tett dialog med sektorene/kommunene i forhold til behov. I tillegg skal det arbeides med å øke integrasjonskompetansen i KR-IKT i løpet av 2015, slik at innsatsen i stedet kan brukes inn i digitaliseringsprosjekter. Det er nå under etablering et program under organisasjonsdirektøren for å få på plass og implementert større grad av digitale løsninger i Kristiansand kommune. Lærlingetjenesten Det har i gjennomsnitt vært minst 80 lærlinger i lærlingetjenesten, som samsvarer med målsettingen for 2014. I tillegg har lærlingeavdelingen hatt totalt 32 ekstra lærlinger i løpet av 2014. Samlet sett har det vært inne 46 lærlinger til barne- og ungdomsarbeiderfaget, 62 lærlinger til helsefag, 2 lærlinger på IKTfaget, 1 lærling på aktivitørfaget og 1 lærling på industrikokkfaget. Kommunikasjonstjenesten DIFI har ikke gjennomført målinger i 2014. Ekstern evaluering ved Farmand er bevisst utsatt til 2015. Årsaken til dette er at vi lanserer nye nettsider i april 2015 og ser det som nyttig å gjennomføre ny evaluering da. Evalueringen blir gjennomført i juni 2015. Andelen elektroniske skjema er innfridd med positiv margin i forhold til satte mål for 2014. Bruk av innbyggerportalen er økt med omlag 75.000 flere besøk enn hva som var målet for 2014. Politisk sekretariat Aktivitet i politiske organ betjent av politisk sekretariat: Utvalg Bystyret Formannskapet Kommunalutvalget Valg- og honorarkomiteen Klagenemda Totalt Antall møter 2013 2014 11 11 21 25 16 15 3 3 8 11 59 65 Antall saker 2013 160 123 70 14 51 418 2014 208 137 67 24 41 477 6.5.3 Sektorens totale netto driftsramme Driftsregnskap 2014 – netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Brutto Inntekter Totalt Regnskap 2014 159 172 -42 650 Budsjett 2014 147 125 -26 652 116 522 120 473 Avvik -12 047 15 998 3 951 I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 3,951 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 96,7 % av budsjettrammen – dvs. et underforbruk på 3,3 %. 208 Driftsregnskap 2014 – alle tjenester (tall i 1000 kr) Regnskap 2014 Tjeneste Politisk virksomhet Felles ledelse/administrasjon Overformynderi og AFP Totalt Budsjett 2014 Avvik 12 226 13 430 1 204 104 028 107 043 3 015 268 0 -268 116 522 120 473 3 951 Regnskapet til tjenestegruppe for politisk virksomhet og noe valgforberedelse viser et overskudd på 1,2 mill. kr. Det er besparelser på tjenestegruppe for felles ledelse/administrasjon, som i hovedsak er oppstått på Kontorstøtte og Personaltjeneste/lærlingekontor på 3,0 mill. kr. Tjenestegruppe for Overformynderiet fikk et underskudd på 0,3 mill. kr på grunn av merarbeid med overføring av vergemålsakene til fylkesmannen. Kommentarer til enhetenes avvik Organisasjonsdirektøren og rådmannen: Ansvarsområdet for organisasjonsdirektøren omfatter ulike fellesutgifter tillagt sektoren, og hadde et underskudd på 55.000 kr i 2014. Rådmannens ansvarsområde er plassert i organisasjonssektoren og hadde et underskudd på 60.000 kr, som også omfatter fellesutgifter for rådmannens ledergruppe. Fellesutgifter i 2014 har blant annet vært knyttet til ulike markeringer ved innflytting i Rådhuskvartalet. Kontorstøtte og politisk sekretariat Kontorstøtte og politisk sekretariat med tilhørende ansvar fikk et overskudd på 0,968 mill. kr i 2014. Overskuddet skyldes lite vikarutgifter ved sykefravær, samt mindreforbruk på ulike driftsposter. Overordnede politiske utvalg og valgforberedelse fikk et overskudd på 1,3 mill. kr, som skyldes lavere utgifter til godtgjørelser enn budsjettert og besparelser på driftsbudsjettet. Overskuddet kan bli tilbakeført til bykassen i forbindelse med 1. tertial 2015. Personaltjenesten Personaltjenesten inkl. bedriftshelsetjeneste(BHT)/helse, miljø og sikkerhet (HMS), tillitsvalgte, lærlingetjenesten og ulike felles driftsprosjekt fikk et samlet overskudd på 1,9 mill. kr. Av dette hadde personaltjenesten et overskudd på 0,1 mill. kr, lærlingetjenesten et overskudd på 0,9 mill. kr, BHT/HMS et overskudd på 0,3 mill.kr, personalprosjekter et overskudd på 0,3 mill. kr (inkl. jubilantfest, lederutviklingsprogram) og tillitsvalgte/lokaler et overskudd på 0,3 mill. kr. KR-IKT (Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste) KR-IKT fikk et samlet underskudd på 1,1 mill. kr, hvorav 0,7 mill. kr skyldes overtid ved flytting til Rådhuskvartalet og nytt datarom. I tillegg fikk tjenesten inventar-/utstyrsutgifter ved flytting til Kemnerbygget. Dette var utgifter ble rapportert i 2014, men som kom utenom flytteprosjektet. Servicetorvet: Servicetorvet som også omfatter skjenkebevilling og arrangementer/MS Maarten fikk et overskudd på 0,1 mill. kr. Servicetorvet har påtatt seg stadig flere oppgaver i løpet av 2014, og har etablert en stabil drift med gode publikumstjenester for sektorene og nye ordninger med utvidet åpningstid. Kommunikasjonstjenesten Kommunikasjonstjenesten inkluderer hustrykkeriet og koordinering av kommuneplakaten i Fedrelandsvennen. Enheten fikk samlet sett et overskudd på 0,3 mill. kr. Overskuddet skyldes lite vikarbruk ved lengre sykefravær/sykepengerefusjoner. Det er også inngått bedre annonseringsavtaler. 209 Kommuneadvokatkontoret Kommuneadvokatens kontor fikk et overskudd på 0,5 mill. kr som følge av sykepengerefusjoner på flere stillinger og lite vikarbruk. Overformynderiet fikk et underskudd på 0,2 mill. kr, som skyldtes etterregning for merarbeid knyttet til overføring av vergemålsakene til fylkesmannen i 2013. Dokumentsenteret Dokumentsenteret fikk et overskudd på 0,4 mill. kr, som inkluderer felles arkivtjenester med ansvar for arkivdepot. Overskuddet er i hovedsak oppstått fordi enheten har hatt økte sykepengerefusjoner for langtidssykemeldte, som ikke er erstattet fullt ut med vikarer. Rammeendringer i løpet av 2014 Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter Reduserte /reduserte utgifter/ økte inntekter inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014 Frivillighetspris til Helse- og sosialsektoren 50 17.mai budsjett fra Kultursektoren til Servicetorvet 95 Kompensasjon på pensjon fra første time 64 Spiseriet – medfinansiering av kantina i Rådhuskvartalet Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014 144 Prosjekt gevinstrealisering – interne team overføring til Økonomisektoren Nytt reglement for møtegodtgjørelse politikere 150 400 Kompensasjoner – tekniske justeringer Kompensasjon lønn og prisstigning 177 Videreføring lønns- og priskompensasjon 2013 16 Tilskudd til Varodd/BHT-prosjekt fra Oppvekstsektoren 200 Tilskudd til stillingsbanksak fra Oppvekstsektoren 177 Sum rammeendring 2014* 1129 344 Budsjettet ble regulert for økte utgifter på netto 0,785 mill. kr i 2014. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.2015: Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 6,389 mill.kr. Ved 1. tertialrapport ble det vedtatt tilbakeført 2,780 mill. kr til bykassen, samtidig som 0,1 mill. kr ble disponert til investeringsprosjekt. Etter tilførsel av over 2014 på 3,951 mill. kr er fondet pr. 01.01.15 på 7,460 mill. kr. Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr. 01.01.14 Tilbakeført til bykassen 1. tertial 2014 Bruk av disp.fond/overført til investering Overskudd 2014 Beløp 6 389 -2 780 -100 3 951 Disposisjonsfond pr. 01.01.15 7 460 Sektoren har i tillegg bundne fond på 0,426 mill. kr pr. 01.01.15. 210 6.5.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Organisasjonssektoren hadde et samlet innsparingskrav på 0,850 mill. kr i 2014, hvorav Kontorstøtte hadde en andel på 0,350 mill. kr, IT-tjenesten på 0,2 mill. kr og Dokumentsenter på 0,3 mill. kr. Kontorstøtte og Dokumentsenter har tatt ut effektiviseringsgevinster etter samlokalisering av tjenester. IT-tjenesten har i større grad hatt utfordringer med å effektivisere driften pga. store oppgaver i 2014. 6.5.5 Investeringsbudsjett Avviksanalyse investering – regnskapsmessig resultat 2014 Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Prosjekt Regnskap 2014 1 551 231 1 240 6 943 3 534 630 1 540 4 809 0 1 392 690 512 648 278 Budsjett 2014 inkl. ubrukte midler overført fra 2013 1 551 200 1 302 6 755 3 014 850 2 000 4 926 200 1 496 450 1 150 2 568 432 23 998 26 894 Digitale skjemaer Modul-Mine ansatte på Web Maskiner og utstyr adm.sektoren IT-kapasitet og sikkerhet Ny Doculive-versjon, avsl 1. tert 2013 men gjenåpnet Kompetansekartlegging Backupløsning Ruting av datanettet Rapportgenerator Visma Sharepoint Id/AD (identifikasjon it-system) Lync i nytt rådhus Digitalisering Ny kommuneportal SUM Organiasjonssektoren Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014 Totalt akk. Regnskap Pr utgang Prosjekt 2014 Total Budsjett Avvik (blir overført til 2015 0 -31 62 -188 -520 220 460 117 200 104 -240 638 1 920 154 2 896 Avvik 4600052 Trådløst nett 3 685 3 685 0 4600053 Nettverksutstyr-rådhuset 1 074 1 074 0 Totalt 4 759 4 759 0 211 6.5.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Følges opp Frist Verbalvedtak fellespakken (vedtatt under sektor 6) Det vurderes muligheten for å opprette en såkalt «ung-jobbsentral», slik Lindås kommune og Bergen kommune har gjort. Sak i kommunalutvalg et for å ta stilling til omfang og konkretisering 1.juni 2014 Resultat 2014 Følges opp av NAV. 6.5.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet Navn på plan / utredning ORGANISASJONSSEKTOREN Temaplaner- og utredninger: Strategi for likestilling Revisjon av livfaseplan, inkludert seniorpolitikk Kommentarer Del av felles plan for samfunn og egen organisasjon Adm. Vedtak 212 Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) 14 15 16 17 v v Status 1.1.2015 Forslag til felles plan er sendt til politisk behandling. Utsatt pga. prosjekt som ser på personalpolitiske virkemidler 6.6 ØKONOMISEKTOREN Foto: Svein Tybakken Innledning Økonomisektoren har ansvaret for interne støttetjenester innenfor økonomi til hele kommunen, samt enkelte publikumsrettede tjenester innenfor regnskap og kemnerområdet. Økonomisektoren består av tre enheter fordelt på ca. 63 årsverk og 69 ansatte: Lønn- og regnskapstjenesten Kemneren for Kristiansandsregionen – skatteoppkrever for Kristiansand, Birkenes og Songdalen kommuner Økonomienheten inkludert innkjøp Økonomisektoren skal være en tydelig pådriver for å få til modernisering og effektivisering ved hjelp av elektroniske verktøy. Sektoren skal også utnytte stordriftsfordeler innen administrasjon og innkjøp gjennom samordning med andre kommuner (Knutepunkt Sørlandet) og/ eller andre offentlige enheter. Økonomisektoren skal ivareta kommunens aktørrolle vedrørende økonomiske rammebetingelser og stadig tilstrebe bedre beslutningsgrunnlag for den administrative og politiske ledelse. Viktige hendelser – resultater i forhold til skisserte utfordringer Økonomisektoren har et overskudd på 2,9 mill. kr som i hovedsak skyldes økte gebyrinntekter, tidsforskyvninger i prosjekter og god økonomistyring. Sykefraværet for sektoren er på 4,7 % i 2014 mot 3,2 % i 2013 og 4,6 % i 2012. Trenden er negativ i forhold til 2013 og er så vidt over måltallet på 4,5 %. Mye av sykefraværet skyldes kroniske lidelser. Prosjekt «Fra bestilling til betaling» (fullelektronisk prosess fra registrering av innkjøpsordre til betaling av faktura) ble startet opp i 2011, og er nå implementert i alle sektorer. Det er fortsatt utfordringer i forhold til bestillingsrutiner i sektorene, opplæring og lojalitet til det nye systemet. Dette vil få enda sterkere fokus i 2015. Prosjekt innføring av elektronisk handel er satt i gang i fire av de fem samarbeidskommunene i innkjøpssamarbeidet Knutepunkt Sørlandet. I tillegg er elektronisk konkurranseverktøy og avtaleforvaltningsverktøy tatt i bruk av innkjøpstjenesten. Det er fortsatt noen tekniske utfordringer knyttet til integrasjon mot sak/arkiv systemet. Innføringen av A-ordningen har skapt betydelig merarbeid for lønnsavdelingen. Ordningen innebærer endrede rapporteringsrutiner til sentrale myndigheter på lønnsområdet. Det er i 2014 foretatt en revidering av anskaffelsesstrategien der et av målene er å oppnå en felles innkjøpskultur og regeletterlevelse i hele organisasjonen. Arbeidet med å sluttføre, godkjenne og implementere revidert anskaffelsesstrategi videreføres i 2015. Økonomisektoren har i 2014 gjennomført et kredittstyringsprosjekt for å sikre gode rutiner på kredittstyring og mer enhetlig håndtering på tvers av enheter og sektorer. Prosjektet har pekt på en del forbedringsområder og tiltak som det vil bli arbeidet videre med i de ulike enhetene i 2015. Prosjekt «gamle restanser» er et prosjekt som er gjennomført hos Kemneren i 2014. Det er blitt testet ut ulik innkrevingsmetodikk og tilnærming til skattyter i eldre skattesaker. Det har også bidratt til å effektivisere den ordinære saksbehandlingen ved at man systematisk har gjennomgått gamle krav og «ryddet» i den porteføljen. Prosjektet har resultert i økte inntekter til skattekreditorene inklusive kommunen, samtidig som kommunen har bidratt til at vanskeligstilte skattytere har fått til en løsning. Det systematiske arbeidet med internkontroll hos Kemneren har i 2014 gitt resultat. Det er første år at Skatt sør ikke har hatt pålegg og anbefalinger i sin kontroll av Kemneren. Det er i 2014 foretatt en ROS analyse på det overordnede økonomiområdet. Dette er et ledd i internkontrollen og har ført til ulike anbefalinger innenfor renteoppfølging, finansforvaltning, verdiforsikring, kjøp av strøm og innkjøp. Kristiansand har lederskapet i programkomiteen til ASSS (aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner) og det har i 2014 vært jobbet mye med kartlegging av kommunenes rutiner innenfor økonomistyring og budsjettarbeid. Alle de 10 kommunene var samlet i januar 2015 til 214 erfaringsutveksling og dette var meget nyttig. Kristiansand har fått mange nye ideer der noen vil bli prøvd ut i forhold til neste års rullering av handlingsprogrammet. Eierskapsarbeid er krevende både ressurs- og kompetansemessig. Det har også i 2014 blitt jobbet svært godt innenfor dette feltet: Det ble gjennomført salg av 49 % av Kino Sør. Eierskapsmelding 2 for Avfall Sør vedtatt i bystyret. Eierskapsmelding 2 for Via partner vedtatt i bystyret. Idrettsdelen av Sør-Arena ble kjøpt og innlemmet i Sørlandshallen Eiendom. Det ble gjennomført eiermøte for KNAS (styret, kommunalutvalget og administrasjonen) I tillegg ble det sendt inn høringsuttalelse om ny avfallsforskrift (behandlet politisk i april i Formannskapet), og det har vært jobbet en god del opp mot den aktuelle problemstillingen ovenfor Avfall Sør og Returkraft i løpet av 2014. 6.6.1 Arbeidsgivervirksomheten Periodemål En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Mål 2014 Resultat 2014 Rekruttere og beholde medarbeidere Beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Stolthet over egen arbeidsplass (MU)* 2 Status 2013 4,7 4,9 *** 0 5 3 5 1 5 4,5 4,7 *** 4,6 % 4,9 4,8 4,3 % 5,1 4,9 *** *** Ledelse- og kompetanseutvikling Ledere og mellomledere skal få tilbud om nytt lederutviklingsprogram dersom de ikke har dette fra før. Ansatte skal også få mulighet til å søke lederrekrutteringsprogram. Sektoren skal gjøre et mer systematisk arbeid når det gjelder å lage kompetanseplaner – og følge disse opp. Indikator: Andel enheter med ny kompetanseplan Alle ledere og mellomledere hatt lederutviklingsprogram Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU). 3 Helsefremmende arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk* Samarbeid med kolleger (MU) Organisering av arbeidet (MU) *MU (medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annethvert år, og har en skale fra 1 til 6 der 6 er best resultat, **Status fra 2012, ***Det har ikke vært gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014. Vedrørende kompetanseplan Kemneren i Kristiansandsregionen har laget ny kompetanseplan. Lønn- og regnskapstjenesten har påbegynt dette arbeidet, og blant annet bedt alle ansatte ajourføre sin kompetanse i personalsystemet. Økonomienheten har ikke fått startet dette arbeidet – men satser på å få ferdigstilt ny plan våren 2015. 215 Helsefremmende arbeidsmiljø Når det gjelder helsefremmende arbeidsmiljø er dette et fokusområde og sektoren prøver å følge opp planen som er laget på bakgrunn av medarbeiderundersøkelsen. Dette går spesielt på organisering av arbeideidet og sosiale tiltak utenfor arbeidstiden. Rekruttere og beholde medarbeidere Status 2012 Bemanningsoversikt i sektoren Status 2013 Status 2014 Antall enheter 3 3 3 Antall enhetsledere kvinner 2 1 1 Antall årsverk* 70,6 71,6 63,3 Antall årsverk kvinner 46,9 48,3 41,4 Antall ansatte/personer 80 79 69 Antall ansatte kvinner 55 55 46 Antall ansatte i deltidsstillinger 26 20 18 Antall kvinner i deltidsstillinger 23 18 14 Antall ansatte fra 62 år og oppover 9 5 7 Antall kvinner fra 62 år og oppover 5 3 3 Kilde: Årsrapport 2013 og personal- og lønnssystemet *Reduksjon i antall årsverk skyldes omorganiseringen ved innflytting i nytt rådhuskvartal og opprettelse av ny serviceenhet. 5 årsverk ble overført fra kemneren til Servicetorvet og 0,5 årsverk til Kontorstøtte (Organisasjonssektoren). I tillegg ble kantinedriften lagt ned i kemnerbygget og midler tilsvarende 0,5 % årsverk ble tilbakeført bykassa. 1 årsverk ble overført fra regnskap til Servicetorvet. Resterende endringer skyldes naturlig avgang. Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren: Sektor/kommune Økonomi Kommunen 2012 Kvinner Menn 69 % 31 % 77 % 23 % 2013 Kvinner Menn 70 % 30 % 77 % 23 % 2014 Kvinner Menn 67 % 33 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå: 2013 Økonomisektoren Kvinner Direktører Enhetsledere 33,3 % 2014 Menn Totalt 100 % 100 % 66,7 % 100 % Kvinner 50 % Menn Totalt 100 % 100 % 50 % 100 % Høyskole/universitet 56 % 44 % 100 % 57,5 % 42,5 % 100 % Videregående skole 90 % 10 % 100 % 87,5 % 12,5 % 100 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling: 216 2013 Økonomisektoren Enhetsledere 2014 Kvinner 725 000 Menn 770 000 Totalt 747 500 Kvinner 744 000 Menn 790 000 Totalt 767 000 Høyskole/universitet 474 700 518 400 494 000 471 306 533 369 497 683 Videregående skole 367 600 371 300 367 900 385 481 387 033 385 675 0 0 0 0 0 0 Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet. Ledelse- og kompetanseutvikling Ansattes tilbakemelding i medarbeiderundersøkelsen (MU) på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling: Indikator 2009 2011 Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling som er viktig for jobben jfr. MU 4,1 4,3 2013 4,5 Kilde: Bedrekommune.no Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefravær: Sykefravær i økonomisektoren Status 2012 Status 2013 Status 2014 Kvinner totalt fravær 6,0 % 4,5 % 6,6 % Korttidsfravær 1,6 % 1,6 % 1,7 % Langtidsfravær 4,4 % 2,9 % 4,9 % 2,3 % 1,7 % 1,4 % Menn totalt fravær Korttidsfravær 0,9 % 0,9 % 1,0 % Langtidsfravær 1,4 % 0,8 % 0,4 % 4,6 % 3,2 % 4,7 % Totalt fravær, alle Korttidsfravær 1,4 % 1,4 % 1,4 % Langtidsfravær 3,3 % 1,8 % 3,3 % Kilde: Corporater 217 Sykefravær 2011 til 2014 Sykefravær Økonomisektoren 2011 ‐ 2014 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2011 2012 2013 2014 Kilde: Corporater Sykefraværet i økonomisektoren har gått ned fra 6,6 % i 2011 til 4,6 % i 2012 og 3,2 % i 2013. Tallene for 2014 er imidlertid 4,7 % der måltallet er 4,5 %. Trenden er negativ også de to første månedene i 2015. Økningen skyldes i stor grad kroniske lidelser, men økonomisektoren skal ha et enda større fokus på oppfølging av sykefravær. Status 2012 Medarbeidersamtaler Antall personer som skal tilbys medarbeidersamtaler Antall gjennomførte medarbeidersamtaler Status 2013 Status 2014 80 79 69 90 % 98,6 % 98,4 % Alle ansatte skal ha årlig tilbud om medarbeidersamtaler og dette gjennomføres på ulike tidspunkter gjennom året. Alle ansatte i økonomisektoren har fått tilbud om medarbeidersamtale i 2014, men noen samtaler ble av praktiske årsaker overført til 2015. 6.6.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål Klimabyen Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er relevant for 218 Status 2013 100 % Mål 2014 100 % Resultat 2014 100 % Status 2013 Nr. Driftsmål 1 2 3 4 5 Kemnerenheten: Det skal foretas arbeidsgiverkontroll hos 5 % av kommunens arbeidsgivere. Kemnerenheten: Levere på de målkrav Skatt sør setter på innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Mål 2014 Resultat 2014 5% 5% 5,5 % * ** Se under Lønningstjenesten: Variable lønnstransaksjoner 75 % 75 % 75,25 % Regnskapstjenesten: Andel elektroniske fakturaer fra kommunens leverandører 42 % 42 % 44 % 5 5 5 5 4 1 Innkjøpstjenesten: Ta i bruk elektronisk KGV (konkurransegjennomføringsverktøy) og KOV (kontraktsoppfølgingsverktøy) Indikator: Antall rådgivere som har tatt i bruk KGV verktøy: Antall rådgivere som har tatt i bruk KOV verktøy: *Leverte positivt resultat i forhold til alle målkrav **Måltall fastsettes i januar Kemneren i Kristiansandsregionen Arbeidsgiverkontroll – mål 5 % Kemneren har en meget god måloppnåelse på arbeidsgiverkontroll i 2014. Årsaken til dette er at det er gjennomført mange begrensede formalkontroller av typen personallistekontroll. Krav til personallister ble innført for enkelte bransjer i 2014 som et ledd i bekjempelsen av svart arbeid. Innkreving – Skatt sør sine målkrav Kemneren har god måloppnåelse på de fleste skattarter, men ligger litt under på restskatten. Årsaken skyldes primært nye endringssaker som kom til innkreving ultimo desember og som dermed ikke lot seg innkreve innen 31.12. 14. På forskuddsskatt person er det et resultat 99,6 %. Dette er tredjeplass blant de største kontorene i Skatt sør. Så selv om ikke resultatkravet er på 99,9 % så anses det som meget godt. Forskuddsordningen er det store lokomotivet i skatteinngangen og det er derfor svært viktig å ha en god oppfølgning av denne. Forskuddstrekket og forskuddsskatten på selskap blir meget godt ivaretatt - og selskapene følges tett. Konkursinstituttet er et viktig virkemiddel i forhold til innkreving mot selskap og brukes aktivt. Kemneren hadde 55 konkursbegjæringer i 2014 mot 41 i 2013. Styringsparameter Skatteart Andel totalt innbetalt skatt og avgift av sum krav: Restskatt personlige skattytere 2012: Forskuddsskatt personlige skattytere 2013: Forskuddstrekk 2013: Arbeidsgiveravgift 2013: Restskatt upersonlige skattytere 2012: Forskuddsskatt upersonlige skattytere 2013: Andel innfordret restskatt for personlige skattytere av sum krav til innfordring siste år, 2012: 219 Resultatkrav 31.12.13 95,0 % 99,8 % 100,0 % 99,9 % 99,0 % Resultatkrav 31.12.14 94,5 % 99,6 % 100,0 % 99,9 % 97,9 % 100,0 % 99,9 % 61,0 % 53,1 % Kemneren har også levert skatteoppkreverfunksjonen for Birkenes og Songdalen kommune. Det er meget god måloppnåelse på Birkenes, men for Songdalen har særlig en stor uløselig enkeltsak medført manglende måloppnåelse på restskatt. Alt i alt er det levert gode resultater på begge kommunene. 6.6.3 Sektorens totale driftsramme Avviksanalyse drift - regnskapsmessig resultat 2014 Økonomistyringen i sektor 1 har vært god. Det ble et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2,98 mill. kr som i hovedsak skyldes økte gebyrinntekter, tidsforskyvning i planlagte prosjekter og vakante stillinger. Rådmannen vil i 1. tertialrapport 2015 anbefale å levere tilbake til bykassa deler av dette overskuddet. Driftsregnskap 2014 brutto og netto Tall i 1000 kr Sektor Utgifter Inntekter Totalt Regnskap 2014 128 324 -18 872 Budsjett 2014 126 371 -13 937 109 452 112 434 Avvik -1 953 4 935 2 981 Driftsregnskap 2014 alle tjenester Tall i 1000 kr Tjeneste 10 11 12* 39 393 Regnskap 2014 106 7 176 62 696 34 773 4 700 Politisk virksomhet Revisjon og kontroll Administrasjon og felles ledelse Den norske Kirke Kirkegårdstjeneste Totalt 109 452 Budsjett 2014 Avvik 0 7 555 65 406 34 773 4 700 -106 378 2 709 0 0 112 434 2 981 *I denne tjenesten ligger også kostrafordelingen til andre tjenester vedrørende forsikringer. Driftsregnskap 2014 pr. ansvar Tall i 1000 kr Ansvar 11000 11001 11003 11004 11005 11200:3 11300 11310 Økonomienheten Økonomienheten prosjekter og kontingenter Kontrollutvalget Kirkelig fellesråd Forsikringer Kemneren for Kristiansandsregionen Regnskap Lønn Totalt 220 Regnskap 2014 13 818 8 108 7 282 39 473 17 967 8 564 8 105 6 132 Budsjett 2014 13 644 8 943 7 555 39 473 17 967 10 734 7 977 6 141 109 452 112 434 Avvik -174 834 272 0 0 2 169 -128 9 2 981 Ansvar 11000 Økonomienheten Ansvaret består i hovedsak av lønns- og driftsutgifter til økonomi- og innkjøpsrådgivere (14 årsverk). Merforbruket på 175 000 kr skyldes at inntekter på 350 000 kr fra teknisk sektor knyttet til innkjøpstjenester ikke blir inntektsført før i 2015. Merforbruket dekkes inn av enhetens disposisjonsfond. Ansvar 11001 Økonomienheten prosjekter og kontingenter Ansvaret består av budsjettet til 8 prosjekter samt KS kontingenten (netto 6,7 mill. kr) og andre mindre sektorovergripende kontingenter. Tall i 1000 kr Regnskap 2014 309 263 223 394 30 46 36 6 804 Prosjektgrupper Interne team - gevinstrealisering ASSS-prosjektet Eierstrategi Salg av kino Målesystem Opening Up Bestilling til betaling Sektorovergripende kontingenter Budsjett 2014 300 350 580 400 -17 410 0 6 920 Avvik -9 86 356 5 -47 363 -36 115 Totalt 8 108 8 943 834 Prosjektene totalt viser et mindreforbruk på 0,834 mill. kr som i hovedsak skyldes tidsforskyvinger. Når det gjelder prosjekt «Salg av kinoen» var det opprinnelig budsjettert med 1 mill. kr til dette i 2014, knyttet til konsultenthonorar. På bakgrunn av at økonomienheten gjorde det meste av dette arbeidet selv ble det levert tilbake 600 000 kr til bykassa i 2. tertialrapport 2014. Utbetalinger til KS i form av ordinær kontingent, forskningsmidler (FOU midler) og organisasjonsutviklingsmidler (OU midler) utgjør totalt 8,43 mill. kr. Av dette er 1,7 mill. kr refundert fra de ansatte der obligatorisk OU midler trekkes over lønnslippen med ca. 22,56 kr (varierer noe). Netto kostnad for kommunen knyttet til KS ble 6,7 mill. kr i 2014. Ansvar 11003 Kontrollutvalget Kontrollutvalget hadde i 2014 et mindreforbruk på om lag 272 000 kr som i årsoppgjøret for 2014 allerede er tilbakeført til bykassa. Ansvar 11004 Kirkelig Fellesråd Bevilget budsjett er i sin helhet overført til Kirkelig Fellesråd. Ansvar 11005 Forsikringer Utgifter knyttet til forsikringer ble om lag 0,5 mill. kr mindre enn budsjettert. I tillegg mottok kommunen en bonus på 1,14 mill. kr fra forsikringsselskapet. Forsikringsutgifter svinger fra år til år og rådmannen har derfor overført midlene til et bufferfond som kan håndtere eventuelle svingninger på sikt. På denne bakgrunn er budsjettposten knyttet til forsikringer i balanse. Bufferfondet knyttet til forsikringer er 7,3 mill. kr pr. 31.12.14. Ansvar 11200:3 Kemneren for Kristiansandsregionen Gebyrinntekter på kommunal innkreving og skatteinnkreving svinger veldig og har vært vesentlig høyere i 2014 enn i 2013. I tillegg er en 70 % stilling holdt vakant i 2014. Dette har i 2014 ført til et overskudd på om lag 2,17 mill. kr, der deler av dette vil bli foreslått tilbakeført til bykassa. Ansvar 11300:10 Lønn- og regnskapstjenesten Regnskap fikk et underskudd på 129 000 kr som i hovedsak skyldes merarbeid i forbindelse med prosjektet «fra bestilling til betaling». I tillegg kom kostnader til arbeidslys, datautstyr og møbler ved innflyttingen i nye lokaler. Underskuddet dekkes inn av disposisjonsfond. Lønn hadde et overskudd på 9 000 kr. I tillegg til et netto underskudd på 120 000 kr, har enheten måttet benytte 342 000 kr av disposisjonsfond. 221 6.6.4 Endrede forutsetninger Innsparingstiltak Økonomisektoren hadde et innsparingskrav på 0,75 mill. kr i 2014 i forhold til 2013 fordelt slik: Kemneren i Kristiansandsregionen 350 000 kr Kirkelig fellesråd: 400 000 kr Kemneren har løst kravet ved generelt driftsreduksjon og økte gebyrinntekter. Det generelle tilskuddet til Kirkelig fellesråd ble redusert tilsvarende kravet. Lønn- og regnskapstjenesten fikk i 2013 tilført midler til 1 årsverk fra bykassa. Fra og med 2014 skulle denne kostnaden dekkes innenfor egen ramme. Dette har enheten ikke lyktes med og har derfor brukt 342 000 kr av eget disposisjonsfond. Budsjettendringer Opprinnelig budsjettramme pr. 01.01.14 var på 112,590 mill. kr. Det har vært en netto reduksjon av budsjettrammen i løpet av året på 156 000 kr til en total budsjettramme på 112,434 mill. kr. Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter Reduserte /reduserte utgifter/ økte inntekter inntekter Kirkelig fellesråd, lekkasjer kirkebygg, 1. tertialrapport 2014 200 Rammetrekk finansiering Spiseriet, 1. tertialrapport 2014 137 Prosjekt Kino Sør AS mindreforbruk, 2. tertialrapport 2014 Prosjekt gevinstrealisering, overføring fra Organisasjonssektoren 2.tertialrapport 2014 Lønns- og prisjustering inkludert etterregulering 2013 Lønns- og prisjustering etterregulering 2014 Lønns- og prisjustering Kirkelig fellesråd 600 150 145 Sum rammeendring 2014 673 92 178 829 Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.15 Sektoren hadde pr. 1.1.2014 et disposisjonsfond på 6 919 700 kr. Etter tilbakelevering av midler til bykassa i 1. tertialrapport og bruk av fond i 2014 var økonomisektorens fond pr. 2. tertial 2014 på 5 134 009. Med tilførsel av overskudd fra 2014, og allerede tilbakeført overskuddet fra kontrollutvalget til bykassa i årsoppgjøret, er sektorens disposisjonsfond pr. 1.1.2015 på 7 843 158 kr. Tall i 1000 kr Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr. 1.1.2014 Tilbakelevert til bykassa 1. tertial 2014 Bruk av disposisjonsfond lønn- og regnskap 2014 Avsetning til fond pr. 31.12.2014 (overskudd) Disposisjonsfond pr. 30.12.2014 Årsoppgjøret 2014 tilbakeført til bykassa Disposisjonsfond pr. 1.1.2015 Beløp 6 919 -1 443 -342 2 981 8 115 272 7 843 Rådmannen vil foreslå tilbakelevering til bykassa på deler av disse midlene i 1. tertialrapport 2015. 222 6.6.5 Investeringsbudsjett Avviksanalyse investering – regnskapsmessig resultat 2014 Økonomisektoren Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjektene i økonomisektoren eksklusiv Kirkelig fellesråd. Tabellen viser budsjettbevilgning for 2014 inklusive utbrukte midler fra tidligere år, samt utbetalt beløp i 2014: Tall i 1000 kr Prosjektnr. 1150000 1150015 4600054 4600025 Prosjekt Regnskap 2014 Moderniseringsprosjekt Modul mobile løsninger Nytt inkassosystem kemner BMS – Datavarehus 221 Totalt 221 Budsjett 2014 inkl. ubr.m.fra tidligere år 1 179 178 146 191 1 694 Avvik 1 179 -43 146 191 1 473 Moderniseringsprosjektet Bystyret har vedtatt 1 mill. kr i 2014 til investeringer som vil fremme effektivitet i driften. Fra 2013 gjenstod om lag 1,028 mill. kr av midlene. Slik at totalt budsjett for 2014 var 2,028 mill. kr. Det er i 2014 bevilget 465 000 kr til Notus Web accept modul (turnus system i helse- og sosialsektoren), 178 000 kr til ny modul i Visma vedrørende mobile løsninger og 206 000 kr til resterende løsninger på Sharepoint. Det gjenstår da 1,179 mill. kr av moderniseringsmidlene til disposisjon i 2015. Modul mobile løsninger Visma eHandel og fakturabehandling Prosjektet har et overforbruk på 43 000 kr. Dette dekkes inn av moderniseringsmidlene i 1. tertialrapport 2015. Nytt inkassosystem kemner Det er bevilget 1 mill. kr av moderniseringsmidlene til dette systemet. Det gjenstår 146 000 kr som vil bli brukt i løpet av 2015. BMS – datavarehus Dette er midler som brukes til oppgradering/nye moduler av it systemet Corporater. Midlene er restbeløp fra 2011, det er ikke ny bevilgning i årets budsjett på dette prosjektet. Gjenstående midler vil bli brukt i 2015 til utvidelse av Corporater knyttet til ny Statistikkportal. Kirkelig fellesråd Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjekt i Kirkelig fellesråd. Tallene viser budsjettbevilgning for 2014 inklusive ubrukte midler fra tidligere år, samt utbetalte beløp i 2014. Tall i 1000 kr Prosjektnr. 4100000 4104000 4100003 4100005 Prosjekt Regnskap 2014 Generelt Kirkelig Fellesråd Voie kirke Enøk Oddernes kapell Hommeren rivning av bygg Totalt 223 2 700 7 000 300 200 Budsjett 2014 inkl. ubr.m.fra tidligere år 2 700 7 000 300 200 10 200 10 200 Avvik 0 0 0 0 0 Generell tildeling Kirkelig Fellesråd Bevilget er betalt ut i sin helhet. Voie kirkegård Opprinnelig budsjett til Voie kirkegård var på 22 mill. kr. Siste utbetaling ble gjort i oktober 2014 og prosjektet er nå ferdigstilt. Enøk tiltak Oddernes kapell Det er bevilget 300.000 kr til nytt ventilasjonsanlegg i Oddernes kapell i 2013 i handlingsprogram 20102013. Midlene ble betalt ut i 2014 Hommeren rivning av bygg Bystyret har bevilget 200 000 kr til rivning av bygg på Hommeren. Prosjektet ble ferdigstilt i 2014. 6.6.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Verbalvedtak Fellespakken Vedtak Rådmannen bes ta en gjennomgang av alle sektorene for å peke på innsparingsmuligheter Status 2014 Dette ble gjort i forbindelse med rullering av handlingsprogram 2015-2018. Bystyret har vedtatt nye krav på 9,66 mill. kr i 2015 stigende til 17,95 mill. kr fra og med 2018. Totale innsparingskrav er på 25 mill. i 2015 stigende til 40 mill. kr fra og med 2018. 6.6.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet oversikt av kommunens plan- og utredningsoppgaver tematisk for hver sektor: Navn på plan / utredning Kommentar Temaplaner- og utredninger: Revidering av eierskapsmelding Revidering av anskaffelsesstrategi Utarbeiding av kredittstyringsrutiner Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) 14 15 v v v x 16 17 Revidering av eierskapsmelding Revidering av eierskapsmeldingen er av kapasitetshensyn overført til 2015. Revidering av anskaffelsesstrategi Det er i 2014 foretatt en revidering av anskaffelsesstrategien der et av målene er å oppnå en felles innkjøpskultur og regeletterlevelse i hele organisasjonen. Arbeidet med å sluttføre, godkjenne og implementere revidert anskaffelsesstrategi videreføres i 2015. 224 Utarbeiding av kredittstyringsrutiner Økonomisektoren har i 2014 gjennomført et kredittstyringsprosjekt for å sikre gode rutiner på kredittstyring og mer enhetlig håndtering på tvers av enheter og sektorer. Prosjektet har pekt på en del forbedringsområder og tiltak som det vil bli arbeidet videre med i 2015. 225 Årsrapport 2014 RÅDMANN Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand www.kristiansand.kommune.no/budsjett
© Copyright 2024