FEVIKTUN - PLANBESKRIVELSE MED KU
NOVEMBER 2015 GRIMSTAD KOMMUNE FEVIKTUN - PLANBESKRIVELSE MED KU Vedlegg: Vedlegg 1: Oppstartsvarsel, annonse, adresseliste og planprogram. Vedlegg 2: Oppsummering av innkomne merknader Vedlegg 3: Innkomne merknader Vedlegg 4: Fastsatt planprogram Vedlegg 5: Kulturminneregistrering Vedlegg 6: Grunnundersøkelser ADDRESS COWI AS Kongensgate 12 3603 Kongsberg Norway TEL WWW NOVEMBER 2015 GRIMSTAD KOMMUNE FEVIKTUN - PLANBESKRIVELSE MED KU PROSJEKTNR. A04726 VERSJON Planbeskrivelse med KU DATO 5.11.2015 UTARBEIDET Cathrine Fosen/ Randi Storeng KONTROLLERT Cathrine Fosen +47 02694 cowi.com PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN INNHOLD 1 Innledning 4 2 Prosess og medvirkning 5 3 Beskrivelse av dagens situasjon 6 4 4.1 4.2 4.3 Gjeldende arealplaner Reguleringsplaner Kommuneplaner Statlige føringer 8 8 8 10 5 5.1 5.2 5.3 5.4 Beskrivelse av planforslaget Mål for planarbeidet 0-alternativet Hovedgrep i planforslaget Arealoversikt – formål og størrelser 11 11 11 12 12 6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13 6.14 6.15 Konsekvenser for miljø og samfunn Generelt Bruk av området Metode Jordbruk Barn og unge Grøntstruktur Naturmangfold Trafikk Landskap Støy Teknisk infrastruktur Kulturminner og kulturmiljø Grunnforhold Klima og energi Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 13 13 13 13 14 14 15 16 17 19 19 20 21 21 22 22 3 PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 1 Innledning Grimstad kommune ønsker å legge til rette for etablering av et omsorgssenter på Fevik. Dette skal skje gjennom en detaljreguleringsplan som skal legge til rette for etablering og utvidelse av Feviktun omsorgssenter, samt to nye boligtomter. COWI AS er engasjert på vegne av Grimstad kommune til å utføre dette reguleringsarbeidet. I november 2013 ble det derfor varslet oppstart av reguleringsarbeid. Planarbeidet som ble igangsatt omfattes av «Forskrift om konsekvensutredning». Det er tidligere utarbeidet et planprogram for reguleringsplanen. Planprogrammet har lagt føringer for planprosessen og påpeker hvilke fagtema som skal utredes nærmere i konsekvensutredningen. Dette dokumentet tar for seg prosessen man har vært gjennom, og beskriver planforslaget man har kommet fram til. Konsekvenser som følge av planforslaget er beskrevet under kapittel 6. Planprogrammet ble fastsatt den 1.7.2014, sak 2013/3146-13. Fagutredninger i denne konsekvensutredningen tar utgangspunkt i de endringene av planprogrammet som ble vedtatt av formannskapet. 4 PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 2 Prosess og medvirkning Det ble varslet oppstart av detaljregulering med utsending av planprogram til offentlig ettersyn den 22.11.2013. Det ble også varslet oppstart via Grimstad Adressetidene og Agderposten med annonsedato 26.11.2013. Se vedlegg 1. Innen varslingsfristen var gått ut var det mottatt merknader til oppstartsvarselet og planprogrammet. Det vises til vedlegg 2 for oppsummering og kommentarer til innkomne merknader, samt vedlegg 3 for fullstendige merknader. Utarbeidelsen av planforslaget er basert på planprogrammet, og vurderingstemaene i konsekvensutredningen er avklart gjennom dette. Også innkomne merknader er lagt til grunn ved utarbeidelsen av planforslaget. Planforslaget som sendes til 1. gangs behandling er et resultat av faglige vurderinger, innspill fra ulike fagetater i kommunen og nevnte prosess med medvirkning. Etter politisk behandling er det offentlig ettersyn av planforslaget, før forslaget revideres ved behov, og deretter sendes til sluttbehandling i bygningsråd og kommunestyret. 5 PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 3 Beskrivelse av dagens situasjon Planlagt omsorgssenter skal etableres på Fevik, nordøst for dagens Feviktun omsorgssenter. Det er i dag anlagt en parkeringsplass innenfor planområdet som har kapasitet til ca. 50 biler. Denne er anlagt på et jordbruksområde, omringet av boliger og et lite skogholt i nord, øst og vest, mens det i sør grenser til Ranvigvegen. Området ligger med en svak sørvestvendt helning. Bakenforliggende bebyggelse ligger noe høyere enn planområdet. Den nordre delen av planområdet skal reguleres til boligformål. Denne delen er sørvendt med gode solforhold og ligger innlemmet i eksisterende boligbebyggelse. Bildet under viser den nordlige delen av planområdet med atkomstveg for eksisterende boligbebyggelse. Bildet er tatt fra Sømsveien. Figur 1: Bildet viser eksisterende atkomstveg Sømsveien som kun er atkomst for boligene som reguleres og ikke for omsorgssenteret. Kilde: Google. Ranvigvegen antas å bli benyttet som atkomstveg til utvidelsen av Feviktun. Denne vegen er smal og måler 2 meter på det smaleste. Vegen benyttes også som parkering for besøkende til Feviktun omsorgssenter. Det vurderes derfor som hensiktsmessig at planforslaget legger opp til en utvidelse av dagens trase av hensyn til bl.a. trafikksikkerhet for gående og kjørende. Bildet på neste side er tatt fra krysset Sømsveg/Storesandvegen og viser Ranvigvegen til venstre. Ranvigvegen er i dag en blindveg som benyttes som atkomstveg for eksisterende boliger. Den er også i bruk som gangforbindelse mellom Sømsvegen og Øvre Ranviga. Øst for planområdet er det under etablering boliger. 6 PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN Figur 2: Til venstre vises atkomstvegen, Ranvigvegen, til planområdet. Den er i dag en blindveg. Planområdet strekker seg over flere eiendommer. Under vises en oversikt over eiendommer, planstatus i gjeldende kommuneplan og hjemmelshavere innenfor planområdet: Gnr / bnr 52/317 52/37 51/202 Hjemmelshaver Grimstad kommune James A S Førde Grimstad kommune Planstatus gjeldende kommuneplan Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) Veg 7 PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 4 Gjeldende arealplaner 4.1 Reguleringsplaner › 8 Storesand – Ranvika, vedtatt 22.1.1998 Planforslaget vil erstatte deler av reguleringsplan Storesand – Ranvika. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til landbruksformål. Figur 3: Utsnitt av deler av reguleringsplan Storesand – Ranvika. Deler av planområdet er området merket med L1, midt i bildet. › Trolldalen, vedtatt 14.5.2012 Reguleringsplan for boligområdet Trolldalen, grensende til planområdets nordre del. Figur 4:Utsnitt av deler av reguleringsplan Trolldalen. Det grønne området nederst på bildet viser deler av planområdet. › Fevik 2 med endringer, vedtatt 14.4.1970. Området nordøst i planen omfattes av denne hvor det er regulert en boligtomt. Dette videreføres i denne planen. Atkomst er lagt inn i ny plan. 4.2 › Kommuneplaner Kommuneplanens arealdel, vedtatt 29.08.2011 Planen legger føringer for arealbruken i kommunen. I gjeldene plan ligger planområdet inne som PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN LNF-område. Deler av det varslede planområdet er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. › › Figur 5: Utsnitt av kommuneplanens arealdel viser at planområdet i hovedsak er avsatt til LNF-område, og delvis til boligformål. I kommuneplanen står det at «som følge av et økende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester i sykehjem, omsorgsboliger etc., vil det på lengre sikt bli nødvendig å utvide tjenestekapasiteten i kommunen. Behovet for flere boenheter vil øke markant fra 2020. Det er en målsetting at nye omsorgsboliger kan utvikles i tilknytning til eksisterende institusjoner/omsorgsboliger som f.eks. på Frivoll og Feviktun, kan en samordne og utnytte de samlede ressursene på en effektiv og rasjonell måte. Det er ikke avsatt egne arealer til dette formålet, men aktuelle arealer er sikret mot nedbygging gjennom LNF-formål og vern av dyrket mark». › Landbruksplan, vedtatt 24.09.2006 I denne planen er kommunens jordbruksarealer fordelt i ulike grupper, basert på hvilken prioritet de ulike områdene har. Planområdet er i landbruksplanen vist med forklaring «3. prioritets jordbruksareal – jordbruksområde til mulig omdisponering». Dette er, ifølge landbruksplanen, 9 PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 10 områder som delvis ligger brakk, har dårlig bonitet og eller arrondering, eller ligger svært inneklemt i forhold til annen etablert bebyggelse/virksomhet. Områdene kan frigjøres som jordbruksområder. › Energi og klimaplan Grimstad, vedtatt 22.02.2010 Dette er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Grimstad kommune vil med sin klima- og energiplan oppfylle sin andel av de nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp og bruk av fossile energikilder. 4.3 Statlige føringer › RPR for samordnet areal og transportplanlegging Et utdrag av mål med disse retningslinjene er “Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen.” Dette er viktige prinsipper i et hvert planarbeid, og vil ligge til grunn når planforslaget skal utarbeides. Videre vil man se på virkninger av planforslaget i konsekvensutredningen. › RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Disse retningslinjene, sammen med veilederen “T1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven”, stiller krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Videre stilles det krav til fysisk utforming slik at barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Dette er forhold som vil bli vektlagt i det videre planarbeidet. Barn og unge ivaretas i planprosessen gjennom varslinger og offentlig ettersyn, samt i konsekvensutredningen der konsekvenser for barn og unge vil framkomme. › Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. I planprosessen vil dette bli ivaretatt ved at tema som omfattes av loven vil bli konsekvensutredet og at planforslaget utarbeides med hensyn til naturmangfoldet. › Forskrift om konsekvensutredninger Som beskrevet under punkt 2.1 omfattes planarbeidet av «Forskrift om konsekvensutredninger». Planarbeidet vil være i henhold til de krav som stilles i forskriften. › Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Prinsipper om universell utforming legges til grunn i planarbeidet og man vil så godt som mulig tilrettelegge for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. › St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Beskriver miljøutfordringer som Norge står overfor de kommende årene. Hensikten med konsekvensutredning er å se på virkninger for miljøet, og man vil også se på avbøtende tiltak slik at man ender opp med løsninger som gir minst mulig negativ miljøpåvirkning. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 11 › Den europeiske landskapskonvensjonen har som mål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, samt å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Dette er tema som skal ivaretas i konsekvensutredningen, og som ligger til grunn når man skal utarbeide et planforslag. › Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, fastsatt 04.09.09 har til hensikt å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene og sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Lunner kommune har i tillegg en egen energi- og klimaplan som fokuserer på samme tema, og i planarbeidet vil dette bli i varetatt i størst mulig grad. › Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011, tar for seg hvilke forventninger regjeringen har knyttet til en rekke viktige tema i planlegging. Disse temaene er klima og energi, stedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Flere av disse temaene er relevante når man jobber med nye næringsområder, og dette vil være sentralt både i utarbeiding av planforslaget og i den tilhørende konsekvensutredningen. 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Mål for planarbeidet Hensikten med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for en utvidelse av Feviktun, og eventuelt andre offentlige tjenestetilbud med tilhørende parkeringsdekning. I tillegg skal deler av planområdet reguleres til boligformål. Hensikten med planarbeidet er å få vedtatt en reguleringsplan som er i tråd med ønsket om offentlig tjenesteyting og boligformål. 5.2 0-alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for ulike alternativer. «0alternativet» er et generelt uttrykk for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I planprogrammet beskrev man et 0-alternativ hvor det ikke blir gjort noen endringer. Det vil si at man ikke går videre med et alternativ som omfatter vesentlig endring av dagens bruk av området. Som beskrevet har mål for planarbeidet vært å tilrettelegge for både offentlig tjenesteyting og boligformål. En slik målsetting innebærer en reguleringsplan som hensyn tar både et ønske om en slik etablering, men også ivaretar viktige interesser i området. Dagens situasjon er i så måte ikke et alternativ, og «0-alternativet» er ikke et aktuelt alternativ for denne planen. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 5.3 12 Hovedgrep i planforslaget De viktigste og største endringene som er gjort i forhold til dagens situasjon, er å legge til rette for en utbygging av et område som i dag er en parkeringsplass anlagt på et åpent jordbruksareal. I tillegg vil det komme endringer i eksisterende veg inn til planområdet, Ranvigveien. Det anbefales at det tilrettelegges med en oppgradert atkomstveg til området som skal reguleres til offentlig tjenesteyting. Vegen reguleres som privat veg og er felles med boligene som ligger i tilknytning til vegen. Det er i bestemmelsene sagt noe om hvem veien er felles for. En utvidelse her vil være en forbedring i forhold til dagens situasjon. Videre er det regulert et område på 5,8 daa til offentlig tjenesteyting. Dette området ligger i tilknytning til dagens Feviktun omsorgssenter og vil kunne utgjøre et helhetlig område. Det legges opp til at det skal være en sambruk av utearealene med eksisterende Feviktun. Området er gitt en utnyttelse på 80% BYA, det samme som eksisterende Feviktun. I tillegg er det valgt en differensiering av BYA og byggehøyder innenfor området. 60% BYA skal bygges med høyder på 12 meter og 40% BYA skal bygges med høyde 9 meter. Byggegrensene er satt for å ivareta noe avstand mellom fremtidig bebyggelse innenfor formålet, og tilstøtende bebyggelse. Nord i planområdet er det tilrettelagt for to nye boligtomter med tilhørende atkomstveg. De nye boligtomtene vil fremstå som en fortetting i et område med eksisterende boligbebyggelse. De nye boligtomtene har atkomst fra eksisterende privat atkomstveg fra Sømsveien. Disse er gitt en utnyttelse på maks 20 % BYA for ny bebyggelse, mens eksisterende har 15% BYA. 5.4 Arealoversikt – formål og størrelser I reguleringsplankartet er det benyttet ulike formål men henholdsvis ulike arealer. Tabellen under gjenspeiler plankartet med de forskjellige formålene med tilhørende areal. Formål Areal (daa.) Bebyggelse og anlegg: Offentlig tjenesteyting (BOP 1) 5,8 Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse (BFS1) 6,9 PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 6 Konsekvenser for miljø og samfunn 6.1 Generelt 13 Konsekvensutredninger har til hensikt å belyse hvilke vesentlige virkninger en plan kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø og samfunn. Videre skal en konsekvensutredning ta for seg avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer. Konsekvensutredningen skal videre gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget. Det skal også gjøres en vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av forslaget, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av forslaget. Metodikken som er brukt kan i hovedsak beskrives med følgende punkter: › Informasjonsinnhenting og beskrivelse /verdivurdering av dagens situasjon › Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til de ulike utredningstema › Beskrive avbøtende tiltak Det har vært jobbet med de ulike fagtemaene underveis i planprosessen for å komme fram til et planforslag som i størst mulig grad er tilpasset de faglige forutsetningene. 6.2 Bruk av området Planområdet består av et tidligere jordbruksareal, men som ikke lenger er i bruk som jordbruksareal, men som en midlertidig parkeringsplass. I tillegg er den nordlige delen skogkledd. Det eksisterer et bolighus innenfor planområdet. Eksisterende grøntområder har ingen aktiv bruk i dag. Eksisterende atkomstveg (o_SV1) blir brukt til gateparkering for besøkende og brukere til Feviktun omsorgssenter, sør for planområdet. 6.3 Metode Ved varsling av oppstart for planarbeidet ble det mottatt merknader hvor planområdets bruk og forhold til området ble belyst. Videre har det blitt innhentet informasjon og utført kartanalyser for å danne et grunnlag for forståelsen av områdets bruk i dag. Under de neste punktene er planforslaget beskrevet i forhold til det enkelte temaet. I beskrivelsen fremkommer både forhold knyttet til dagens situasjon, planforslagets tilrettelegging, konsekvenser av planforslaget og eventuelt avbøtende tiltak. Følgende tema er vurdert: Jordbruk Barn og unge PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 14 Grønnstruktur og naturmangfold Trafikk Landskap Støy Teknisk infrastruktur Kulturminner og kulturmiljø Grunnforhold Klima og energi 6.4 Jordbruk Planområdet er registrert som et jordbruksareal i kommuneplanens arealdel, og har verdi som 3. prioritets jordbruksareal. I landbruksplanen til Grimstad kommune innebærer dette at «det er produktive arealer, men hvor beliggenhet, topografi og arronderinger, kan gjøre dem noe mindre attraktive spesielt med tanke på maskinell drift». Jordbruksområdet er i planforslaget foreslått regulert til offentlig tjenesteyting for å kunne tilrettelegge for en utvidelse av Feviktun omsorgssenter, samt boligformål. Den delen av planområdet som er vist som boligformål på plankartet ligger i en skråning, og er på den måten lite effektivt som jordbruksareal. I tillegg ligger området omkranset av tre veger slik at området arronderingsmessig ikke er hensiktsmessig med tanke på videre landbruksdrift. Ved å utnytte området som er foreslått til offentlig tjenesteyting, vil en stå igjen med et mindre inneklemt område som ikke ligger i direkte tilknytning til andre jordbruksarealer. Det er derfor hensiktsmessig å kunne utnytte hele planområdet til utbyggingsformål. Å tilrettelegge for offentlig tjenesteyting vil være en samfunnsnyttig endring av arealet. Offentlig tjenesteyting er et formål som innebærer samfunnsinteresser og behov, slik som omsorgssenter. Jordbruksarealet har ikke den høyeste verdien i Grimstad kommunes landbruksplan, og en omgjøring av arealet til offentlig tjenesteyting er vurdert som en nyttig regulering med positive konsekvenser for samfunnet. 6.5 Barn og unge Planområdet er i dag lite benyttet som rekreasjonsområde for barn og unge. En tilrettelegging for utbygging av dette området vil dermed ikke utgjøre store konsekvenser for barn og unge og vil ikke utløse krav om erstatningsareal for barn og unge (jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble iverksatt i 1989) / rundskriv T-2/08). I forbindelse med regulering til offentlig tjenesteyting, vurderes det som hensiktsmessig at atkomstveg o_SV1 utvides og forbedres. Denne vegen måler i dag på det smaleste 2,0 meter. I tillegg er det parkering PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 15 langs vegen. En utbedring av denne vil kunne gi bedre trafikale forhold, og dermed også tryggere forhold for barn og unge. Det er tilrettelagt for to nye boligtomter innenfor planområdet. Disse boligtomtene anses å ha tilstrekkelig lekeareal på egen tomt. Det etableres ikke egen lekeplass for disse. I bestemmelsene er det vist til samme ordlyd som i de kommunale vedtektene i kommuneplanen; Før nye boenheter kan tas i bruk må det være avsatt areal til og opparbeidet lekeplass enten på egen boligtomt eller på fellesareal. Nærmeste lekeplass ligger ca.150 meter mot sørøst. Lekeplassen rommer en fotballbane (se figur 6). Like vest for planområdet ligger Fevik barneskole. Skolen ligger på motsatt side av Sømsvegen, omtrent 300 meter fra regulert boligformål på plankartet. Det eksisterer i dag et gangfelt og fartsreduserende tiltak i form av fartsdump på Sømsveien på strekningen mellom planområdet og skolen. Slik planforslaget ligger i dag vil det ikke innebære negative konsekvenser for barn og unge i området. Figur 6: Skolens plassering i henhold til planområdet (rød sirkel) og fotballbaner (grønne sirkler) 6.6 Grøntstruktur Øst for planområdet er et større grøntområde med flere turstier. Planforslaget legger ingen begrensninger på dette grøntområdet, men etablering av et omsorgssenter i forbindelse med turmuligheter åpner for ytterligere bruk av eksisterende grøntområder. Ingen negative konsekvenser. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 16 Figur 7: Illustrasjonen viser turstien gjennom grøntområdet, øst for planområdet (rød sirkel). 6.7 Naturmangfold I alle reguleringsplaner skal det redegjøres for oppfølging av kravene i Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 2009-06-19. Naturmangfoldloven inneholder fem sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøvelse etter blant annet plan og bygningsloven. Disse prinsippene er nedfelt i kapitel II: › › › › › §8 §9 §10 §11 §12 om kunnskapsgrunnlaget om føre-var-prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning om at kostnadene skal bæres av tiltakshaver om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Kapittelet belyser relevante forhold ved naturmangfoldet hvor tiltaket skal legges, sannsynlige effekter av tiltaket på naturmangfoldet, og forhold som er viktige i en helthetlig økosystemtilnærming, samt aktuelle avbøtende tiltak og hvordan slike tiltak belastes tiltakshaver. For at kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven § 8 skal anses som oppfylt skal det opplyses om all kjent og relevant kunnskap av betydning. Hvor strenge krav som stilles til kunnskapen avhenger blant annet av hvor sterke føringer planen gir for framtidig arealdisponering og hvor mye naturmangfold som berøres. I kurante saker vil det være tilstrekkelig å ha gjort søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og i Artsdatabankens Artskart og annen lett tilgjengelig kunnskap. I tilfeller der kunnskapsgrunnlaget ikke anses som godt nok kan det stilles krav om ny kartlegging. I dette tilfelle har vi sett at det i planområdet i en tidligere versjon av Artskart (Artsdatabanken) har vært en registering av silkeslørsopp Cortinarius turgidus. Silkeslørsopp står i norsk rødliste med status sårbar (VU) med to registeringer i Norge. Ved søk i Artsdatabankens nye utgave Artskart 1.6 er ikke registeringen i planområdet lenger med. Silkeslørsopp trives i edelløvskog, bøkeskog med høyt PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 17 kalkinnhold. Med tanke på naturmangfoldloven krav om kunnskapsgrunnlaget i §8, må det gjøres nærmere undersøkelser knyttet til silkeslørsopp og eventuelle annet som blir berørt av reguleringen. Før andre gangs behandling må området befares for å tilfredsstille loven krav kunnskap om og sannsynlige effekter av tiltaket på naturmangfold i planområdet. 6.8 Trafikk Det er foreslått to atkomster til planområdet, en atkomst til boligformålet og en til offentlig tjenesteyting. Boligene vil ha atkomst fra Sømsveien. Denne atkomsten eksisterer i dag og er atkomst for fire boliger. Det tilrettelegges for at to nye boliger kan benytte denne atkomsten. Dette vil ikke medføre en vesentlig økning i trafikken for denne vegen, og trafikksituasjonen vil dermed ikke få en vesentlig endring. Eksisterende situasjon reguleres for denne vegen og vegen er privat. Figur 8: Atkomstveg for boligene. Det er, som en del av planprosessen, vurdert alternative atkomster til boligtomtene. Det er blant annet sett på muligheten for å knytte atkomstvegen til Trolldalsvegen. På grunn av terrengets form er dette utfordrende å få til. En slik løsning ville vanskelig kunne få en utforming i henhold til kommunens vegnormal. Området som på plankartet er vist som offentlig tjenesteyting planlegges med atkomst fra Ranvigvegen via Storesandveien. Denne vegen er i dag svært smal og med lite gjennomgangstrafikk. Per i dag er den atkomstveg for fire boliger. I planforslaget foreslås denne vegen oppgradert til vegbredde 3,5 meter slik at den har en utforming som kan tåle den trafikkøkningen som forventes av tiltaket. I tillegg vi dette gi bedre trafikksikkerhet for både kjørende og gående. Det er i forbindelse med reguleringen sett på en utvidelse av dagens Ranvigveg. Ut i fra kartgrunnlaget til Grimstad kommune har vegen enkelte steder kun 2 meters vegbredde. Vegen må derfor utbedres. Det er i PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 18 planforslaget valgt å fortsette med lik bredde som på eksisterende veg, som er ca. 3,5 på det bredeste. Denne vegbredden er tilfredsstillende, men det er da ikke mulig før møtende trafikk å passere hverandre. Fra der hvor gang/sykkelvegen starter i dag, er det inntegnet forslag om at vegen utbedres fra ca. 2 meter til 3,5 meter. Det er i tillegg lagt inn en vendehammer i starten av planområdet som er dimensjonert for lastebil (se figur 10 neste side). Vegen reguleres til privat veg og er felles med boligene som ligger i Ranvigvegen. Som nevnt så har ikke denne vegen mye gjennomgangstrafikk i dag, men reguleringsplanen legger opp til en trafikkøkning på denne strekningen. Ved å oppgradere vegen vil en kunne få en bred og oversiktlig vegstrekning, noe som igjen er med på å gi bedre trafikksikkerhet mellom myke og harde trafikanter. Figur 9: Den røde pila viser hvor det er foreslått atkomst til planområdet. Den blå pila viser en alternativ atkomst. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 19 Figur 10: Skissen viser forslag til veg og vendehammer. Dette med utgangspunkt i sporing som ble foretatt som grunnlag for å utvide vegbredde. 6.9 Landskap Planområdet er svakt hellende mot sør-vest. Området som er foreslått regulert til offentlig tjenesteyting ligger sørvendt og henvender seg dermed mot dagens Feviktun omsorgssenter. Terrengmessig ligger det til rette for en god og helhetlig utforming mellom dagens Feviktun og planområdet. Boligområdet i nord ligger i en noe brattere sørvendt skråning. Dette betyr at boligene kan tilrettelegges i skråningen, og på den måten sikres gode sol og siktforhold, uten at bebyggelse i forkant ødelegger for dette. Terrengtilpassing for boligene bør vektlegges for å kunne få en fin og helhetlig utforming i området. Med gjennomføringen av planen vil landskapet i området endres ved at det bebygges på et areal som i dag er en parkeringsplass. Det er forsøkt å ta hensyn til landskapet og terrengets helling ved at differensieres på byggehøyden på bebyggelsen. Det er ikke tillatt høyere bebyggelse enn 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Dette er nedfelt i bestemmelsene. Ellers vurderes det som liten negativ konsekvens for landskapet. 6.10 Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T 1442/2012, skal legges til grunn av kommune, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan-og bygningsloven. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støysonekart lages for at utbyggere og publikum skal se hvor støy er et problem. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 20 Figuren nedenfor er klippet fra retningslinjen T 1442 og viser kriterier for soneinndeling. Figur 11: Utdrag fra gil og rød sone i retningslinjen T 1441 Planområdet ligger mellom veiene Ranvigveien og en liten lokal vei som går til et bolighus. Begge veien vurderes til å ha så lite trafikk at det ikke overskrider støygrensene Lden 55dB, gitt i T 1442. Planområdet ligger ca. 60 meter fra fylkesveg fv. 35 Sømsveien. Det vurderes derfor at bebyggelsen som ligger mellom Sømsveien og planområdet vest for planområdet skjermer såpass at støy ikke blir en utfordring i prosjektet og vil ikke overskride anbefalt grense i T 1442. På bakgrunn av dette er det derfor ikke foretatt noen kartlegging av støyen i området. Med gjennomføring av tiltak som vist i planen vil det bli noe mer støy i området. Ved ut og innkjøring til omsorgssenteret vil det bli noen mer trafikk. Det er likevel vurdert til at det nye prosjektet ikke utløser krav til støyskjerming til omgivelsene og konsekvensene av utbyggingen i forhold til støy er ikke nevneverdig negativ. 6.11 Teknisk infrastruktur Figur 12: Illustrasjonen viser forslag til teknisk infrastruktur Det ligger i dag både offentlige vannledninger, avløpsledninger og overvannsledninger i de omsluttende gatene i området. Eksisterende vannledning har dimensjon DN 150. Spillvannsledninger har dimensjon Ø 160, mens overvannsledningen har dimensjon Ø200. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 21 Avløpet i området er separerte kloakkledninger med dimensjon. På figur 12 er det vist foreløpig ledningsdimensjoner, samt plassering av kummer. Ledningene er tenkt sammenkoblet i eksisterende kummer i Storesandvegen mot nord. Avløpet kan gå med selvfall til eksisterende spillvannskum. Det må beregnes å sette ned 3 nye kummer frem til området. For overvannshåndtering stilles det ved alle utbygginger normalt krav til overvannsreduserende tiltak for forsinkelse og fordrøyning av overvann lokalt, før dette videreføres til nedenforliggende overvannssystem. Det må settes ned tre overvannskummer. En overordnet vurdering ut fra eksisterende dimensjoner tilsier at kapasiteten på vannledningsnettet er god i området med tanke på slokkevann. Området er godt dekket opp med brannkummer med akseptabel avstand mellom kommunen. Når det gjelder vannforsyning foreslås det å legge en ny vannledning fram til fordelingskummen. Denne kan forsyne begge områdene med forbruksvann og kan i tillegg utføres med brannventil for å supplere dekningen i området. Foreslått tilkoblingspunkt er eksisterende kum i Storesandvegen. 6.12 Kulturminner og kulturmiljø Det er utført kulturminneregistrering innenfor planområdet. Vedlagt ligger rapport fra undersøkelsen. Rapporten viser at det ikke er gjort noen funn i løpet av undersøkelsen. I bestemmelsene er det likevel sikret at dersom det blir gjort funn innenfor området, så skal det varsles kulturminnemyndighetene om dette før arbeidet fortsetter. I nærområdet er det tidligere kjent en rekke automatisk fredete kulturminner fra, da hovedsakelig gravminner fra jernalder. Eksempelvis ligger det et større gravfelt ca. 60 m vest- nordvest for undersøkelsesområdet, samt en enkeltliggende gravhaug ca. 25 m nordøst for undersøkelsesområdet. I og med at det ikke er gjort funn av kulturminner innenfor planområdet, vil det foreslåtte tiltaket ikke gi noen negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i området. 6.13 Grunnforhold I forbindelse med fastsetting av planprogram ble det stilt krav om at det skulle utføres grunnundersøkelser innenfor planområdet for å avdekke hvorvidt det er kvikkleire i grunnen og om planområdet er utsatt for skred. Det foreligger resultater fra geotekniske grunnundersøkelser utført på slutten av 1990‐tallet i forbindelse med utbyggingen av Feviktun like sydvest for det aktuelle planområdet som nå er vurdert. Det ble ikke registrert kvikkleire, og grunnforholdene ble her betegnet som gode. I november 2014 ble det utført totalsonderinger i 6 punkter og prøvetaking i 4 punkter i det aktuelle planområdet. For fullstendig rapport vises det til vedlegg 6. Opptatt prøvemateriale er analysert i geoteknisk laboratorium. Terrenget i området ligger hovedsakelig mellom ca. kote +33 og +37 ifølge innmåling av terrenget ved nylig utførte boringer. Antatt fjell er påtruffet i dybder mellom ca. 11 og 27 m dybde under terreng, tilsvarende en fjelloverflate beliggende mellom ca. kote +24 og +6. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN 22 Sonderingsresultatene indikerer ellers at grunnen i hovedsak består av et tynt topplag av sandig matjord, etterfulgt av middels til meget faste masser av sand og grus. Det er stedvis registrert noe innslag av sandig silt i dybden. Grunnvannstanden er registrert i 2 av prøvetakingshullene til å ligge i mellom ca. 2 og 3 m dybde under terreng. Det er ikke registrert kvikkleire i grunnen. Grunnforholdene i det aktuelle planområde betegnes også som gode, og det foreligger dermed ikke noen risiko for skred. Grunnforholdene utgjør ingen negativ konsekvens for den foreslåtte utviklingen i området, og tiltak innenfor planområdet kan dermed gjennomføres uten fare for skred eller vanskelige grunnforhold. 6.14 Klima og energi Grimstad kommune har klima som et gjennomgående tema i sin kommuneplan 2011-2023. Kommunen har utarbeidet strategier for kommunen som samfunnsutvikler og i punkt 4 står det følgende: "Grimstad kommune vil legge til rette for kollektive varmeløsninger med vannbåren varme for større utbyggingsområder, dette gjelder bolig, industri og næringsområder". Ved etablering av nybygg har kommunen en utbyggingsstrategi som handler om at byggene skal være areal- og energieffektive. I tillegg skal kommunen aktivt arbeide for at utbyggere tar i bruk alternativ energi og lavenergihus i sine prosjekter. I tillegg skal det ved nybygg legges til rette for vannbåren varmeanlegg. Dette sikres i byggesaken. Omsøkt areal ligger i et område med eksisterende bebyggelse og fortetting i et allerede utbygd område er positivt for klimaet. Beliggenhetene i forhold til kollektivtrafikk er god med en avstand på ca. 200 til 250 meter til bussholdeplasser i Sømsveien. Det er langs Sømsveien etablert fortau og det er fin gåavstand henholdsvis Fevik skole, ca. 350 meter og 400 meter til Fevikhallen. Det er også gangavstand; ca. 600 meter til Feviktoppen som har både lege, post, daglivarehandel, bibliotek og diverse annet servicetilbud. Dette anses som positivt i klimasammenheng. Utbyggingen vurderes til å ha liten negativ verdi for klima og energi. 6.15 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjort en risiko- og sårbarhetsvurdering av området med tilhørende tiltak. Vurderingen er vist skjematisk under. Emne Forhold eller uønsket hendelse Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Vurdering Nei Ja x x PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom fra elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? Annet (angi) Infrastruktur x xx x x Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg -hendelser på jernbane -hendelser på sjø/vann/elv -hendelser i luften 23 Ulykke på veg kan redusere fremkommeligheten til planområdet. x x x Støypåvirkning - Vil område støypåvirke omkringliggende bebyggelse? Området for tjenesteyting kan medføre økt trafikk og dermed medføre noe mer støy i området. Det antas likevel at tiltaket ikke medfører vesentlig økning i støyforhold utover hva som er normalt med etablering av nye tiltak. - Er området utsatt for støy? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet -teletjenester -vannforsyning -renovasjon/spillvann x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x x x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: -til skole/barnehage? x x x x x x x x PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN -til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? -til forretning etc.? -til busstopp? Brannberedskap -omfatter området spesielt farlige anlegg? -har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere virksomheter? -bensinstajsjon/bilverksted/tankanlegg -mekanisk verksted/skipsverft -galvaniseringsverksted -impregneringsverk -avfallshåndtering/deponi -gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygninger fra 1950 1980 -byjord: sentrale og eldre bydeler -gruver: åpne sjakter, steintipper etc. -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. -annet (angi) 24 x x x x x x x x x x x x x x x x Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) x Sabotasje og terrorhandlinger x - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? x x x x En kort oppsummering av sjekklista viser at utbygging av området ikke medfører stor risiko for at uønskede hendelser skal finne sted. Av de merknader som er krysset av i sjekklista er det faren for støy i forbindelse med økt trafikk inn til området eller ulykke på vegen inn til området som er avmerket. Sistnevnte kan gå ut over fremkommeligheten til området. Et mulig tiltak for å unngå begge disse hendelsene er fartsbergensing. Dette vil både kunne få ned støy og i tillegg redusere faren for trafikkulykker i området. PLANBESKRIVELSE MED KU FOR FEVIKTUN Vedlegg: Vedlegg 1: Oppstartsvarsel, annonse, adresseliste og planprogram. Vedlegg 2: Oppsummering av innkomne merknader Vedlegg 3: Innkomne merknader Vedlegg 4: Fastsatt planprogram Vedlegg 5: Kulturminneregistrering Vedlegg 6: Grunnundersøkelser 25
© Copyright 2024