1. No category

Økologisk mat i Norge og Danmark.
Hvorfor lykkes Danmark bedre enn Norge i å øke produksjonen og forbruket av økologiske varer?
Organic food in Norway and Denmark.
Why is Denmark more successful than Norway in raising the production and consumption of organic
foodstuff?
Bacheloroppgave
Samfunnsernæring
Høyskolen i Oslo og Akershus
Vår 2015
2
Forord
Bakgrunnen for oppgaven ligger i mitt utvekslingsår på Metropol Proffesionshøjskole i
København, Danmark. Her fikk jeg øynene opp for både utvalg, tilbud, reklamer og pågående
kampanjer og arrangementer relatert til økologisk mat. Jeg har i lengre tid hatt interesse for
økologisk mat, men både utvalg og pris gjør det vanskelig som student å ha en økologisk livsstil
i Norge. Danmark har hatt god fremgang siden begynnelsen av deres satsning på slutten av 90tallet, og vi ser velvilje til en videre utvikling både hos politikere, markedsaktører og forbrukere.
Denne realiseringen gav meg interessen til å se på hva Danmark har gjort for å popularisere og
øke det økologiske forbruket og produksjonen. På denne måten kunne jeg se hva Norge mangler
fokus på.
Gjennom mitt arbeid med denne oppgaven har jeg tilegnet meg kunnskap om økologisk mat og
relaterte utfordringer knyttet til tematikken, sett i et samfunnsperspektiv. Jeg har fått bedre
innsikt i hvordan de ulike økologiske organisasjonene arbeider og hva som blir gjort for å
fremme økologi. Det har vært en tidkrevende, men lærerik og spennende prosess jeg vil ta med
meg videre.
Jeg ønsker å takke min veileder førsteamanuensis i Samfunnsernæring, Aysha Hussain, for god
veiledning og faglig råd i prosessen. Ønsker i tillegg å retter en takk til Kirsten Holst, Ejvind
Pedersen og Juliane Dreyer som ønsket å delta i intervjuet som var med på å legge grunnlaget
for min oppgave.
København, 26. Mai 2015
Kandidatnr. 130
i
Sammendrag
Bakgrunn: Produksjon og konsum av økologiske varer øker stadig på verdensbasis, både i
industrialiserte- og utviklingsland. Spredningen mellom ulike land er signifikant, og vi har sett
en spesielt stor etterspørsel av økologiske varer i Nord-Amerika og Europa. Mange av de som
kjøper økologisk mat begrunner sitt valg med miljømessige årsaker, dyrevelferd, smak og
opplevelse, samt helseaspekter. Danmark sees på som en økologisk verdensmester. Norge blir
sett på som en økosinke. Innen år 2020 skal 15 % av maten som konsumeres og produseres i
Norge være økologisk. De siste tallene fra 2014 viser at Norge ligger langt unna, med 5,2 %.
Hensikt: Denne oppgaven har til hensikt å undersøke mulige årsaker til at Danmark er
regjerende i verden når det gjelder både produksjon og konsum av økologiske varer.
Metode: Det ble foretatt en litteraturgjennomgang av materialet på hjemmesider til offentlige
organ som Fødevareministeriet, Sundhedsministeriet, den norske regjering, samt økologiske
aktører og interesseorganisasjoner som Landbrug og Fødevarer, Bioforsk, Organic Eprint, den
Økologiske Landsforening og Debio. Det ble i tillegg gjennomført tre semi-strukturerte intervju
med økologisjef i SEGES Kirsten Holst, Sjefskonsulent ved Team veterinær & økologi i
Landbrug & Fødevarer Ejvind Pedersen og Juliane Dreyer fra Naturerhvervbestyrelsen.
Resultat: Danmark har gjennom de siste tiår fokusert på å øke andelen økologisk mat i den
offentlige sektor, skape tillit til det røde ø-merket, øke samarbeid med de store
markedsaktørene, samt øke kunnskapen i alle ledd. Disse faktorene har vært med på å øke den
økologiske produksjon og konsum, og er med på å gjøre Danmark til det landet med størst
konsum per forbruker per år.
Konklusjon: Norge ligger forholdsvis langt etter når det gjelder alle satsingspunkter. De har
hatt en markant fremgang både når det gjelder produksjon og konsum de siste året, men dette
er trolig på grunn av et forholdsvis lavt utgangspunkt. Resultater viser at den norske befolkning
trenger mer kunnskap om, samt bevisstgjøring rundt økologisk mat for å kunne øke konsum og
heretter produksjon.
Nøkkelord: Økologisk mat, Norge, Danmark, offentlig sektor, ø-merket, markedsaktører,
kunnskapsformidling
Antall ord: 7976
ii
Forkortelser og definisjoner:
International Federation of Organic Agriculture Movement (IFOAM): Fungerer som den
eneste internasjonale paraplyorganisasjonen for den økologiske verden. De har som oppgave å
forene et mangfold av aktører som skal bidra til en økologisk visjon.
Landbrug og fødevarer: En dansk erhvervsorganisation/landbruket interesseorganisasjon for
bønder, matvarevirksomheder og landbruksindustrien. Som medlem i organisasjonen tilbyr de
politisk interesseivaretagelse, faglig rådgivning, nettverk, informasjon og nyheter. Herunder
finnes erhvervsorganisasjonen SEGES.
Landbruks- og matdepartementet (LMD): Har hovedansvar for mat- og landbrukspolitikken
i Norge. Det omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av
nye næringer med utgangspunkt i landbruket.
Madkulturen: Madkulturen er en selveiende organisasjon under Ministeriet for Fødevarer,
Landbrug og Fiskeri, som jobber for bedre mat til alle med et fokus på kvalitet og velferd hos
dansker.
Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri (FVM): Det danske Fødevareministeriet
består av et departement, som er det politiske nivå, samt to styrelser, Fødevarestyrelsen og
Naturerhvervstyrelsen, som utgjør myndighets- og forvaltningsnivå. Førstnevnte tar seg av
sekretariatbetjening av ministeriet (blant annet økologikontrollen), mens sistnevnte tar seg av
ministeriets primære kontakt med borgere og virksomheter (blant annet kontrollerer reglene for
landbruksproduksjon og forsyningsvirksomheter).
Naturerhvervstyrelsen: Er en styrelse under Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri.
De jobber med å skape best mulig rammer for vekst i matvaresystemet og samtidig sikre en
forsvarlig forvaltning av naturen. Deres hovedoppgave er å fordele 10 millioner danske kroner
om året i tilskudd innenfor landbruk og fiskeri.
Oikos: Er en medlemsorganisasjon for alle som har interesse for økologisk mat og produkter,
økologisk landbruk, miljø og helse.
SEGES: Er fra 2015 det nye navnet for Videncentret for Landbrug og Videncenter for
Svineproduktion. SEGES er i tillegg en del av dansk landbruksrådgivning. De fokuserer på å
identifisere de forretningsmessige potensialene i landbruket, slik at bønder kan få best mulig
iii
redskap til å drive deres virksomhet. SEGES har sterk tilknytning til organisasjonen Landbrug
& Fødevarer, og de selger spesialiserte konsulentytelser, programmer, produkter og foretar
gratis omleggingssjekk.
Sundhedsministeriet: Består av et departement og en rekke institusjoner. De skaper grunnlaget
for ministerens og regjeringens beslutninger på sunnhetsområdet og bidrar til å formulere
dagsordener, finne løsninger og skape sammenheng, til utviklingen av et sunt Danmark
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM): Har som oppgave å gjøre uavhengige, åpne,
vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Vurderingene brukes til
å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk
Økologisk Landsforening: Er et dansk fellesskap for økologiske bønder, virksomheter og
forbrukere. De er samlet om å styrke og utvikle den økologiske produksjon av matvarer i
overensstemmelse med foreningens verdigrundlag.
World Health Organization (WHO): Lede og koordinere internasjonal helse i henhold til FNs
system.
iv
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... i
Sammendrag ...........................................................................................................................................ii
Forkortelser og definisjoner: ................................................................................................................iii
1.
Innledning: ..................................................................................................................................... 6
1.2 Hensikt: ......................................................................................................................................... 7
1.3 Problemstilling: ............................................................................................................................. 7
2.
Teoretisk bakgrunn:...................................................................................................................... 8
2.1 Hva er økologisk mat? ................................................................................................................... 8
2.2 Fordelene med økologisk mat ....................................................................................................... 9
2.3 Økologisk mat i de nordiske land ................................................................................................ 10
2.4 Handlingsplanen i Norge og Danmark ........................................................................................ 10
3.
Metode .......................................................................................................................................... 11
3.1 Litteraturgjennomgang: ............................................................................................................... 11
3.1.1
Inklusjons- og eksklusjonskriterier.................................................................................... 11
3.2 Semi-strukturert intervju ............................................................................................................. 12
4.
3.2.1
Utvelgelse av informanter ................................................................................................. 12
3.2.2
Intervjuguide ..................................................................................................................... 12
Resultat ......................................................................................................................................... 12
4.1 Det offentlige som lokomotiv ...................................................................................................... 13
4.2 Kunnskapsformidling .................................................................................................................. 15
4.3 Store markedsaktører i dagligvarekjedene .................................................................................. 16
4.4 Ø-merket ..................................................................................................................................... 18
5.
Diskusjon ...................................................................................................................................... 18
6.
Konklusjon ................................................................................................................................... 25
Litteraturliste ....................................................................................................................................... 26
Vedlegg 1: Utvelgelse av hovedfaktorer ............................................................................................ 35
Vedlegg 2: Omsetning av økologiske varer ....................................................................................... 37
Vedlegg 3: Intervjuguide .................................................................................................................... 38
Vedlegg 4: Sammendrag intervju Holst ............................................................................................ 40
Vedlegg 5: Sammendrag intervju Pedersen ...................................................................................... 44
Vedlegg 6: Sammendrag intervju Dreyer ......................................................................................... 48
v
1. Innledning:
Hva gjør at enkelte velger økologisk mat? Hva gjør at noen land lykkes i å øke andelen
økologisk produksjon og konsum, mens andre henger etter? Ett enkelt søk i søkemotoren
Google gir over 230 000 resultater på søket «økologisk mat». «Er økologisk mat sunnere enn
annen mat?», «Sats på økologisk mat», «Dropp støtten til øko-mat», «10 grunner til å velge
økologisk mat». Resultatene spriker, de personlige meningene er sterke og forskningen er per
dags dato manglende. Aksjonærer setter i gang tiltak og politikere fastsetter handlingsplaner i
håp om å øke produksjon og konsum blant befolkningen. Vi ser likevel en enorm spredning
mellom ulike land og landsdeler. Sett i ett større perspektiv er økologisk mat et forholdsvis
gammelt fenomen man ønsker å vende tilbake til. Økologisk jordbruk er en motreaksjon på
konvensjonelt fremstilt mat, hvor produksjonen foregår uten kjemiske sprøytemidler og
kunstgjødsel (Debio, 2015a).
Kunstgjødsel og kjemisk fremstilte sprøytemiddel er ingen moderne fenomen. Helt tilbake til
2500 år før Kristus brukte sumenerne svovelforbindelser på kroppen for å kontrollere midd og
insekter. Fra 1750 til 1880 fant en jordbruksrevolusjon sted. Skadedyrbeskyttelsesmiddel ble
på denne tiden spredt i større grad og internasjonal handel promoterte ulike nye sprøytemidler
(Taylor, Holley & Kirk, 2007). Kunstgjødsel og kjemiske fremstilt sprøytemiddel har vært
gjennom en markant utvikling. Det ble etter hvert fastsatt grenseverdier for hvor mye
sprøytemiddel som kan brukes i det konvensjonelle jordbruket. Over hundre år senere ser vi at
den fastsatte grenseverdien på de ulike midlene stadig øker (Oikos, 2012a), og vi finner rester
av sprøytemidler i maten vi spiser (Thoring, 2013).
Produksjon og konsum av økologiske varer øker stadig på verdensbasis, både i industri- og
utviklingsland, og etterspørselen er spesielt stor i Nord-Amerika og Europa. Mange av de som
kjøper økologisk mat begrunner sitt valg med miljømessige årsaker, dyrevelferd, smak og
opplevelse, samt helseaspekter (Landbruks- og matdepartementet [LMD], 2009).
Konvensjonell mat inneholder sprøytemidler, tilsetningsstoffer og naturlige giftstoffer, som kan
være en helserisiko for forbrukeren (Shaw, 2014). Som nevnt ovenfor øker grenseverdiene for
sprøytemidler stadig. Ser man på en vare alene er innholdet relativt lavt. Ser man på et helt
måltid, vil man finne en større blanding av sprøytemidler, tilsetningsstoffer og naturlige
giftstoffer, bedre kjent som cocktaileffekten. Denne effekten er en av helseårsakene til at mange
legger om til økologisk kost (Shaw, 2014). Det er stor uenighet blant eksperter angående
alvorlighetsgraden av cocktaileffekten. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) mener i
6
sin rapport fra 2014 at cocktaileffekten er et forholdsvis lite problem for Norges befolkning per
i dag. Ny dansk forskning viser derimot at den kreftfremkallende effekten av en cocktail av
stoffer er større enn effekten av de enkelte stoffer lagt sammen, og at det ikke har blitt tatt
hensyn til denne kombinasjonseffekten når grenseverdien for kjemikalier har blitt fastsatt
(Syberg, Binderup, Cedergreen & Rank, 2015). Dette understøttes av World Health
Organization (WHO), som sier at det eksisterer svake tegn på at helsa blir negativt påvirket av
endokrin-aktive kjemikalier. Mangel på overenstemmelse og samsvarende resultat, viser at det
er nødvendig med mer forskning i fremtiden (WHO, 2013).
Vi ser at det er ulike grunner til at individer velger økologisk, og spredningen mellom økoforkjemper og motstandere er stor. Ser vi på to naboland som Norge og Danmark finner vi en
stor differanse i både produksjon og konsum av økologiske varer. Selv om Norge har hatt en
markant økning i både produksjon og konsum de siste årene, henger de likevel langt etter, både
når det gjelder utvalgt av varer, interesse hos forbruker og ressurser for produksjon og utvikling
(Solemdal & Pedersen, 2014). Forholdet mellom produksjon og konsum er et av de interessante
aspektene for utviklingen, og kan sees på som prinsippet mellom høna og egget. Hva kom først?
En kompleks situasjon mellom konsum og produksjon oppstår, da det er uønsket å produsere
når det er manglende etterspørsel, og problematisk å konsumere når det er redusert utvalg. Hva
kommer først, produksjon eller etterspørsel?
1.2 Hensikt:
Danmark sees på som en økologisk verdensmester. Norge blir sett på som en økosinke. Innen
år 2020 skal 15 % av maten som konsumeres og produseres i Norge være økologisk. De siste
tallene fra 2014 viser at Norge ligger langt unna, med 5,2 % (LMD, 2009). Denne oppgaven
har til hensikt å undersøke årsaken til at Danmark ligger foran Norge innen produksjon og
konsum av økologisk varer.
1.3 Problemstilling:
Hvordan kan Norge øke sin økologisk produksjon og konsum innen 2020, ved å ta utgangspunkt
i casestudie av Danmark?
Forskningsspørsmål
1.Hva gjør Danmark for å fremme økologisk mat?
2.Hva gjør Norge for å fremme økologisk mat?
3.Hva mangler Norge å legge fokus på, hvis man skal følge Danmarks suksesseksempel?
7
Avgrensning
På grunn av mer tilgjengelig materiale om Danmark vil hovedvekten av oppgaven basere seg
på hva Danmark gjør som fungerer og deretter foreta en diskusjon og sammenligning med
Norges situasjon. Ved å ta utgangspunkt i eksisterende litteratur fra offentlige økologiske
sektorer, private økologiske foreninger og intervju med eksperter innen feltet vil jeg begrense
min oppgave til å se på fire mulige hovedfaktorer; Økologisk mat på offentlige steder, ø-merket,
store markedsaktører og kunnskapsformidling (vedlegg 1).
2. Teoretisk bakgrunn:
I denne delen vil det teoretiske grunnlaget for oppgaven bli presentert. Innledningsvis kommer
en kortfattet utredning av hva økologisk mat er og hvorfor det er viktig. Videre blir det vist til
det økologiske landbruk i de nordiske landene med hovedfokus på Danmark og Norge.
Avslutningsvis skal vi kort se på de viktigste hovedpunktene i statens handlingsplan i Norge og
Danmark.
2.1 Hva er økologisk mat?
Økologisk mat kjennetegnes ved god dyrevelferd hvor dyr får tilgang på frisk luft og
bevegelsesareal, økologisk fôr, samt et jordbruk med sterk begrensning i bruk av kunstgjødsel,
kjemiske plantevernmidler og antibiotika (Oikos, 2015).
Økologiske landbruk bygger på fire prinsipper utarbeidet av International Federation of Organic
Agriculture Movement (IFOAM). Økologisk landbruk bygger på de fire prinsippene helse,
økologi, rettferdighet og varsomhet. Dette har grunnfeste i at individets helsetilstand har
sammenheng med økosystemets tilstand. Dette betyr at helsa til jord, planter, dyr og kloden må
opprettholdes for å kunne gi god helse til individer. Økologi bidrar til å ta vare på naturressurser
samt bevare og forbedre kvaliteten på miljøet (IFOAM, 2005).
Økologisk landbruk understreker viktigheten av at parter på alle nivå av prosessen fra jord til
bor, skal behandles rettferdig. Derfor ser vi ofte fairtrade og økologimerket på samme produkt,
og dette representerer prinsippet om rettferdighet. I tillegg fokuserer økologisk landbruk på
«føre var» prinsipp med tanke på kommende generasjoner. Ny teknologi evalueres nøyaktig og
eksisterende metoder revurderes jevnlig. Dette understøtter varsomhetsprinsippet, da alle
individer er ansvarlig for den verden vi i dag lever i, og framtidsutsiktene (IFOAM, 2005).
8
2.2 Fordelene med økologisk mat
Eksakt næringsinnhold i mat er avhengig av flere faktorer, som blant annet klima og
produksjonsmåte. Basert på utenlandske studier er det ikke funnet noen næringsmessige
gevinster ved å spise økologisk mat, med unntak av økologisk frukt og bær som har vist et
høyere innhold av askorbinsyre og antioksidantaktivitet (VKM, 2014). Det er i tillegg vist et
høyere innhold av fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer i økologiske animalske
produkter, på grunn av fôring med økologisk fôr (LMD, 2009).
Bevissthet rundt dyrs velvære har økt de siste årene (Oikos, udatert). Ved økologisk landbruk
har storfe økt tilgang på beite og uteområde. Svin får økt utearealer og grovfôr (husdyrfôr med
lav energiverdi), mens fjørfe vil få økt areal, grovfor og tilgang på naturlig lys, som vil være
positivt for deres velferd (LMD, 2009). Alle dyr skal få økologisk fôr som er godt for både
vekst, produksjon, helse og velvære. Det vises til forbud mot å påføre smerte eller lidelse hos
dyr, og slaktemetode skal være rask og smertefri (Oikos udatert).
En sammenstilling av 76 ulike studier konkluderte at artsmangfoldet innen en rekke typer
organismer var høyere på økologiske jordbruk enn tilsvarende konvensjonelle jordbruk. Dette
gjaldt både mangfold i bakterier, planter, meitemark, biller, pattedyr og fugler (Hole et al.,
2004). Bevaring av det biologiske mangfoldet er viktig i våre dager, da det er mange arter som
er truet, i tillegg til at mikrober og bakterier omdanner avfall til næringsrikt jordsmonn, insekter
pollinerer blomster og korallrev bidrar til liv i havene og langs kysten (United Nations
Association of Norway, 2015).
Et annet aspekt innen konvensjonelt jordbruk er bønders risiko. Konvensjonelt jordbruk bruker
mer plantevernmidler, og utviklingsland har ofte mindre kunnskap om- eller ikke økonomiske
midler til verneutstyr. Mange er analfabeter i utviklingsland og har ikke mulighet til å lese
bruksanvisning/advarsler på emballasje, noe som kan føre til økt risiko (LMD, 2009).
Det er blitt vist stor usikkerhet om økologisk jordbruk er bærekraftig. Studien av Badgley et al.
(2006), støttet av Food and Agriculture Organization, viser at et hypotetisk globalt økologisk
jordbruk vil ha kapasitet til å produsere nok mat per innbygger, men med redusert
miljøbelastning i kontrast til konvensjonelt jordbruk. Med tanke på de klimautfordringer vi står
ovenfor i dag, er dette med på å forsterke de miljømessige fordelene av økologisk jordbruk.
Jordbruket innebærer blant annet bruk av lokale og fornybare ressurser, resirkulering av
næringsstoffer, oppbygging av organisk materiale i jorda, redusert nitrogengjødsling og bruk
9
av tungt løselige gjødselslag (LMD, 2009). World Wide Fund for Nature (2012) understøtter at
det finnes nok mat i verden, men at ressursene er skjevt fordelt.
2.3 Økologisk mat i de nordiske land
Konsum og produksjon av økologisk mat øker i alle de nordiske landene. Sverige ligger på topp
innen jordbruksareal med 16,5 %, mens Danmark er ledende på forbruk per person. Norge og
Finland har de siste årene hatt den høyeste prosentvise økningen på omsetning, men hadde et
mye lavere salg i utgangspunktet, noe som gjør at de likevel ligger langt etter Danmark og
Sverige innen både produksjonsmangfold og omsetning (Solemdal & Pedersen, 2014).
Det største spriket på forbruk i 2013, lå mellom Danmark og Norge, med en differanse på
596 366 Euro. Danmark lå betraktelig foran innenfor alle kategorier, med unntak av barnemat
(vedlegg 2).
Danmark er verdensledende med tanke på forbruk per person, noe som i 2013 utgjorde 1375
danske kroner (DKK) per person per år. Omsetningen på landsbasis var på 5,8 milliarder DKK.
Dette utgjorde 8 % av Danmarks totale matvaresalg i dagligvarehandler. Meieriprodukter var
den største utsalgskategorien og stod for 1/3 av den totale omsetningen. Frukt og grønt stod
deretter som nummer to, med 22 % av omsetningen (Solemdal & Pedersen, 2014).
I Norge var den totale økologiske omsetningen i dagligvarehandelen 1,35 milliarder i 2013.
Dette utgjorde 1,2 % av det totale matvaresalget i dagligvarehandler. I likhet med Danmark var
meieriprodukter den største utsalgskategorien, etterfulgt av frukt og grønnsaker (Solemdal &
Pedersen, 2014).
2.4 Handlingsplanen i Norge og Danmark
Både interessen for og etterspørselen etter økologiske varer har de siste årene hatt en betraktelig
økning i Norge. Regjeringen har av den grunn satt i verk en handlingsplan for økologisk
landbruk, som går ut på at 15 prosent av produksjonen og forbruket skal være økologisk innen
år 2020 (LMD, 2009).
Det er utformet tre hovedstrategier, etterfulgt av en rekke delstrategier. Norge ønsker å legge
grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer kan fylles med norsk
produksjon. Videre ønsker de å bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske
matvarer i privat og offentlig sektor, samt bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk
matproduksjon og -forbruk forankres i flere sektorer enn i landbrukssektoren (LMD, 2009).
10
Danmark har allerede kommet langt innen utviklingen av økologi, og regjeringen ønsker derfor
å jobbe videre med innovasjon. Deres mål er derfor å fordoble det økologiske arealet innen
2020. Dette skal primært skje ved å øke etterspørselen på økologiske varer, spesielt med tanke
på det offentlige rom som blant annet offentlige kjøkken, pleiehjem og skoler. De ønsker også
å fortsette med å eksportere økologisk mat til blant annet Asia (Ministeriet for fødevarer,
landbrug og fiskeri [FVM], 2012).
3. Metode
Litteraturgjennomgang og tre semi-strukturerte intervju ligger til grunne for resultatene.
3.1 Litteraturgjennomgang:
Med tanke på at det eksisterer en del informasjon om Danmark, er det relevant å støtte seg på
allerede eksisterende informasjon. Derfor vil denne oppgaven basere seg på gjennomgang av
informasjon fra hjemmesider for økologiske aktører, samt offentlige organer.
For å kunne støtte meg på fakta, vil oppgaven baserer seg på informasjon fra offisielle, statlige
databaser. Databasen til FVM, Sundhedsministeriet og den norske Regjering ble gjennomgått
for all informasjon, dokumenter, nyheter og artikler relatert til de fire hovedfaktorene for
økologisk utvikling.
Informasjon
fra
økologiske
aktører
som
er
spesialister
innen
området
samt
interesseorganisasjoner ble også tatt i bruk. Landbrug & Fødevarer, Bioforsk, Oikos, Organic
Eprint, Økologisk Landsforening og Debio er private organisasjoner, men eksperter innen
området økologi. På grunn av deres spesialkompetanse innen feltet, ble all informasjon relatert
til de fire hovedfaktorene gjennomgått.
Det ble i tillegg utnytte kjedesøkning, hvor litteraturlisten i de relevante kildene ble
gjennomgått.
3.1.1 Inklusjons- og eksklusjonskriterier
For å finne relevante informasjon ble søket begrenset til materiale publisert etter 2005. Artikler
som ikke ble funnet i fulltekst og som ikke var norsk, engelsk, dansk, svensk eller fransk ble
ekskludert.
11
Ved bruk av hjemmesider til overnevnte organisasjoner, ble all informasjon gjennomgått. Her
ble kun informasjon som omhandlet de fire utvalgte hovedfaktorene mat på offentlige steder,
ø-merket, markedsaktører og kunnskapsformidling inkludert.
3.2 Semi-strukturert intervju
Det ble i alt utført tre semi-strukturerte intervjuer, to via telefon, og ett tilstedeværende.
Tilstedeværende intervju ble utført i København med Kirsten Holst, nåværende økologisjef i
SEGES (vedlegg 4). Telefonintervju ble utført med Juliane Dreyer ved Naturerhvervbestyrelsen
og Ejvind Pedersen som er sjefskonsulent ved Team veterinær & økologi i Landbrug &
Fødevarer (vedlegg 5 og 6). Hensikten med dette var å få tak i primærinformasjon samt øke
helhetsforståelsen av den økologiske situasjonen i Danmark før oppgaven ble satt i gang.
Intervjuene er ikke meget sitert i teksten, men brukt som grunnmaterialet for utvelgelse av de
fire hovedfaktorene denne oppgaven baserer seg på. Intervjuene er derfor en del av
grunnarbeidet av denne oppgaven.
Det ble spurt om skriftlig tillatelse fra samtlige tre respondenter via e-post til å vedlegge et
sammendrag av intervjuene som ble gjennomført, samt tillatelse til navngivelse i oppgaven.
3.2.1 Utvelgelse av informanter
Jeg fulgte en strategisk utvelgelse av informantene for å kunne besvare problemstillingen på
best mulig måte. Det ble i alt tatt kontakt med ti eksperter, hvorav tre hadde tid, mulighet og
engasjement til å delta i et intervju på 30 minutter. Informantene ble funnet ved gjennomgang
av hjemmesider og dokumenter fra offentlige organ, og private økologiske forbund. En
strategisk utvelgelse gjorde det mulig å finne informanter som har relevant kunnskap i forhold
til problemstillingen.
3.2.2 Intervjuguide
En intervjuguide ble utformet for å strukturere intervjuet til en viss grad. Et semi-strukturert
intervju med åpne spørsmål og overskrifter er utformet for å gi intervjuobjektet spillerom til å
snakke fritt innen sitt spesialområde. Intervjuguiden ble utformet på bakgrunn av hvilke trender
og sammenhenger man kunne finne på de ulike hjemmesidene (vedlegg 3).
4. Resultat
Ut i fra litteraturgjennomgang i databasene, ble det valgt ni hovedfaktorer som gjør at Danmark
er ledende innen økologi. Ved bruk av resultat fra intervjuene med ekspertene ble ni faktorer
kuttet ned til de fire viktigste elementene, som er valgt å fokusere på i denne oppgaven (Vedlegg
1). De fire viktigste elementene ble deretter studert nærmere og sammenlignet med den
12
nåværende situasjonen i Norge. Ved å se hvor Norge ligger i forhold til Danmarks fire viktigste
satsingspunkter innen økologi, kan vise til hva Norge i større grad bør vektlegge i sin fremtidig
satsning. I følgende del vil vi se nærmere på det offentlige som lokomotiv, ø-merket, store
markedsaktører og kunnskapsformidling.
4.1 Det offentlige som lokomotiv
For å nå sitt mål om å øke det økologiske areal, har Danmark siden 2007 fokusert på økologisk
mat i det offentlige kjøkken. Det innebærer økologisk omstilling av offentlige kjøkken,
omlegging av offentlige jordbruksarealer, læringsmål om økologi inn i matvare- og
jordbruksutdannelser samt mer økologisk skolefrukt på grunnskolen. Handlingsplanen viser til
konkrete tiltak som skal fremme økologi i det offentlige, og de økonomiske tilskuddene viser
statens velvilje i den positive utviklingen. (FVM, 2015a)
Omstillingen fra konvensjonelle til økologisk kjøkken omhandler restauranter, kantiner,
offentlige- og private institusjoner. Bedrifter som bruker en gitt andel økologiske råvarer kan
sertifiseres med «Det økologiske spisemærke», som er et statskontrollert økologimerke man
kan finne i offentlige og private institusjoner. En kan bli sertifisert til bronse, sølv eller gull,
som viser til hvor langt de er kommet med den økologiske omstilling (Det økologiske
spisemærke, 2015a).
I perioden 2015- 2018 har den danske regjering valgt å avsette 58. millioner kroner til omstilling
av offentlige kjøkken (FVM, 2015a). Grunnlaget for omstillingen er at det viser seg å gi mindre
matavfall, sunnere måltidssammensetning samt økt etterspørsel av økologisk mat (FVM,
2015a). Dette kan være på grunn av at prosjekter som fremmer økologisk mat i det offentlige
har vist seg å gi kjøkkenpersonell høyere motivasjon, kunnskap samt at økologisk mat er dyrere
og i den sammenheng føler presset om å utnytte maten til det maksimale (Direktoratet for
Fødevareerhverv, 2005). I starten av 2012 var det 138 offentlige økologiske spisemerker i
Danmark. Siden den tid har myndighetene støttet offentlig omlegging til økologisk kjøkken
med 28. millioner kroner per år. Dette ser vi har ført til en betraktelig stigning til 1045
spisesteder per mars 2015 (FVM, 2015b).
Fødevarestyrelsen har i samarbeid med fellesskapsorganisasjonen Økologisk Landsforening
utviklet en «kom i gang pakke» for kjøkkenledere og beslutningstakere som vurderer å søke
etter et økologiske spisemerket eller som allerede er i gang med en omlegning. Dette skal være
et hjelpemiddel og inspirasjonskilde for offentlige virksomheter som vil gjøre overgangen
lettere (Det økologiske spisemærket, 2015b). I det offentliges satsning på økologi kan
13
institusjoner og organisasjoner benytte seg av en startpakke som blant annet innebærer
opplæring av bestyrelsen og personell. Kostandene per kurs legger seg opp til 70 000DKK, som
dekkes av kommunen (Knutsen, Lyng, Nymoen, Spissøy & Svennerud, 2007)
Økologisk Landsforening har utviklet en mobilapp over det økologiske spisemerket. Når
spisesteder blir godkjent av Fødevarestyrelsen blir de gratis inkludert i appen, noe som skal
gjøre det lettere for forbrukeren å finne sertifiserte spisesteder samt hjelpe virksomhetene til å
bli mer synlig i det offentlige rom (Økologisk landsforening [ØL], 2015a).
Under innovasjonsloven finner man en tilskuddsordning, «grøne indkøb», som gir offentlige
institusjoner og virksomheter mulighet for å søke om støtte til prosjekter angående omlegging
til økologisk mat og måltider. Tilskuddets størrelse fastsettes ut i fra virksomhetens størrelse og
type prosjekt som skal settes i gang (FVM, 2008). Frem til 2005 er det blitt satt i gang 43
prosjekter og i alt utbetalt 50. millioner DKK. Evalueringer av tilskuddsordningen viser at den
har hatt god effekt. 64 % av de deltakende i prosjektene sier at deres prosjekt ikke ville blitt
gjennomført uten den økonomiske støtten. 78 % meddeler at det har blitt større fokus og høyere
kunnskap rettet mot økologiske varer blant forbrukere. 83 % mener lysten og interessen til å
jobbe med økologiske varer hos kjøkkenpersonalet har økt betraktelig (Direktoratet for
fødevareerhverv, 2005).
Københavns madhus er et prosjekt- og forandringshus som har som oppgave å forandre
spisekultur, bringe glede inn i de offentlige kjøkken og høyne kvaliteten av den mat som blir
servert. Majoriteten av den økologiske forbruker bor i byer. En spesielt stor andel forbrukere
finner vi i København. Dette er tydelig i København kommunes målsetning om at 90 % av
maten i alle institusjoner skal være økologisk omlagt i slutten av år 2015, kampanjen «Økoløft
90%». I denne sammenheng er Københavns madhus drivkraften for å komme i havn med denne
målsetningen. For å komme i mål med dette arrangerer de blant annet diverse kurs, tiltak mot
sunnere og bedre skolemat, kvalitetsvurdering av måltider i institusjoner, menyplanlegging og
rådgivning (Københavns madhus, udatert).
I 2000 hadde 72 % av alle danske offentlige skoler, barne- til ungdomsskoler, et mattilbud med
mat for salg. Bruken av matsystemene er likevel forholdsvis lav. Melk og frukt-ordninger er et
videre spredt konsept. Nittisyv prosent av skolene hadde en melkeordning, og 25 % hadde en
frukt- og grønnsaksordning. I 2010 var 48,9 % av melken som ble servert i skolene økologisk.
Skolefruktordningen baserer seg på tilskudd fra den europeiske union (EU). 1-10 klassetrinn og
barnehager kan søke om å få tilskudd til skolefrukt fra EU som dekker opp til 75 % av utgiftene.
14
Resterende beløp er opp til foreldrene å betale. Det gis 2,00 DKK tilskudd per frukt per barn
for økologisk frukt, kontra 1,25 DKK for konvensjonelle frukter. Søknader som omhandler
økologisk frukt og grønt blir prioritert fremfor søknader for konvensjonelle frukt og grønnsaker
(FVM, 2015c).
4.2 Kunnskapsformidling
De som ønsker å omlegge til økologisk landbruk eller utvide sitt allerede eksisterende jordbruk
kan bli tilbudt gratis veiledning av opptil to kvalifiserte rådgivere fra blant annet SEGES
(SEGES, 2015a). Dansk landbruksrådgivning og SEGES fikk i 2014, to millioner DKK fra
fonden for økologisk landbruk som skulle brukes på omlegningssjekker. Økologisjef i SEGES,
Kirsten Holst, trodde dette ville vare hele 2015, men tall viser at midlene muligens vil være
tomme allerede etter sommeren. Dette viser at omlegningssjekk er populært hos bønder og at
flere viser interesse for økologisk landbruk (Landbrug og fødevarer, 2015).
Veiledningen innebærer at bønder sammen med rådgiver, går gjennom både mulighetene og
utfordringene ved en eventuell omlegning, hvor de tar for seg både praktiske, faglige og
økonomiske forhold (SEGES, 2015a). Resultater viser at 50-70 % av de som mottar en sjekk
rent faktisk starter en økologisk omleggingsprosess (Landbruk og fødevarer, 2015).
Ved stadig interesse etter omlegningssjekk, blir det tilbudt gratis nettverksgrupper med andre
økologiske bønder. Dette gir et samarbeid mellom bøndene angående blant annet avsetning,
gjødsling eller jord. Nettverksgrupper mellom bønder i samme situasjon gir mulighet for
erfaringsutveksling, noe som kan være med på å eliminere de siste hindrene ved en omlegning
(SEGES, 2015b). For de bønder som har omlagt blir det tilbudt en miniutdannelse innen
praktisk økologisk jordbruk for å øke suksessraten. Miniutdannelsen foregår på bondens eget
landbruk med konsulenter som underviser og formidler den kunnskap som er nødvendig
(SEGES, 2015c).
Når man er autorisert økolog kan man søke et omlegningstilskudd hvis arealet forblir økologisk
i en femårsperiode. Tilskuddets størrelse ligger på 1.050 DKK per hektar de to første årene,
etterfulgt av 100 DKK de resterende tre år (Naturerhvervstyrelsen, 2015).
Det kommunale Danmark eier mye jordbruksarealet, men kun 20 % av eksisterende jordbruk
drives økologisk. Regjeringen vil derfor satse på at bønder av kommunale jordbruksarealer vil
få utført en gratis omlegningssjekk for å se på mulighetene til en omlegning. Som en reaksjon
på dette tiltaket bestemte den Jyske kommune Aalborg seg i 2014 for å omlegge all sin
jordbruksjord til økologisk drift (FVM, 2015a).
15
Flere læringsmål som omhandler økologi er nødvendig for å øke kunnskapen hos studenter. I
prosessen fra jord til bord er landbruks- og matvareutdannelser grunnlaget. Høyere eksponering
av økologi i utdannelsen kan føre til en grønnere omstilling. Fra skoleåret 2011-2012 ble
økologi en større del av landbruksutdannelser, ved at det inngår som kompetansemål i hovedfag
(FVM, 2015a).
I følge handlingsplanen skal det være økt fokus på økologi inn i relaterte utdannelser (FVM,
2015a). Det er i denne sammenheng blitt etablere en arbeidsgruppe under organisasjonen
Madkulturen angående økologi i mat- og landbruksutdannelser. Mat- og landbruksutdannelser
skal være med på å sikre at kompetansen blir utviklet i forhold til de utfordringer en økologisk
omstilling stiller. I 2012 utarbeidet Madkulturen en kartlegging av økologi i mat- og
landbruksutdannelser, hvor de fant ut at økologi inngår i de fleste relaterte utdannelser, men at
det stadig er bruk for mer (Madkulturen, 2012). Etterfølgende i 2012 ble 35 utdannelses- og
økologiaktører samlet til en gruppeworkshop for utvikling av flere ideer innenfor området. Det
ble her utviklet et utkast om et eventuelt partnerskap mellom ulike aktører med høy kompetanse
innen feltet (blant annet kost- og ernæringsforbundet, landbrug og fødevarer og dansk industri),
og mat- og landbruksutdannelsene. Målsetningen for et slikt partnerskap er å styrke
utdannelsene, hvor det blant annet skal settes fokus på synlighet av utdannelser, fremtidens
fødevarekompetanser og samspill mellom praksis og utdannelser (Madkulturen, 2013).
Danmark har over lengre tid drevet med informasjonskampanjer ut til forbruker. Nylig kom en
kampanje om økologiske griser, og mat med mindre kjemi fra fødevarestyrelsen
(Fødevarestyrelsen, 2014a). Informasjonskampanjer har også blitt praktisk rettet ved
arrangering av en egen årlig «økodag», som gir forbrukeren mulighet til å se hvordan et økolandbruk fungerer (ØL, 2013a). Markedsaktører har også i denne sammenheng vært en stor
formidler av økologi, som vi vil lese mer om i etterfølgende avsnitt.
4.3 Store markedsaktører i dagligvarekjedene
Den danske dagligvarekjeden Irma var en av de første aktører til å føre økologiske varer, siden
begynnelsen av 1980-tallet. De vant i 2013 prisen «Top level bio» for deres økologiske
engasjement i Nürnberg på verdens største økologimesse. De har kommet opp i en økologisk
andel på 25 % av totalt antall varer, sammenlignet med landsgjennomsnittet som ligger på 8 %.
Dette gjør de til et av de verdensledende supermarkeder innen økologi. Kjeden har som
målsetning i samarbeid ØL å nå 50 % økologiske varer innen 2025. Irma har i tillegg blitt kåret
til det mest bæredyktige merket (Irma, 2015). I mars 2015 arrangerte de en matmesse i
København hvor 40 av deres økologiske leverandørene stilte, som gjorde det mulig for
16
forbrukeren å få smaksprøver og historien bak de enkelte produktene (ØL, 2015b). Irma jobber
tett med lokale leverandører og fokuserer mye på smak, også kalt, Livø-konceptet og nordisk
smag (ØL, 2013b). I løpet av 2015 vil utvalgte av økologiske varer øke med 250 produkter.
Dette vil si at i utgangen av 2015 vil kjeden ha over 1.400 økologiske varer i sitt sortiment. En
ny vareserie, "Irmas økologiske hverdag" blir lansert, som går ut på at prisen på utvalgte
basisvarer blir redusert med mellom 10-25 % (ØL, 2015c). Dette er noe av grunnlaget for at
kjeden også blir kalt Ørma (Irma, 2015).
Coop utarbeidet i 2015 matmanifestet «sammen om bedre mat», hvorav ett av deres seks løfter
var å gjøre økologisk mat til hvermannseie. Som en reaksjon på matmanifestet har Coop satt i
gang en rekke tiltak (Coop.dk, 2015). De har i samarbeid med ØL satt sammen en visjon om å
øke det økologiske salget til det dobbelte over de neste fem år. Dette skal gjennomføres ved å
senke prisen på øko-varer per år med 200. millioner DKK, som i femårsperiode i alt vil gi 1.
milliard DKK. Coop skal i tillegg vektlegge markedsføring, samt ansette 20 medarbeidere som
skal hjelpe økologiske produsenter til å få ut deres varer på markedet (ØL 2015d). De inngikk
blant annet et samarbeid med den økologiske gården Søris, en halv time unna København. Dette
skal sikre kundene i København kortreist økologisk mat, og det skal samtidig bli mulighet for
Coops medlemmer å besøke gården for å se hvor maten kommer fra og hvordan den blir
produsert (ØL, 2015e).
Danske Frilands er Europas største økologiske kjøttselskap, og har et bredt utvalgt av økologisk
svine- og oksekjøtt, så vel til tider utvalgte spesialprodukter (Frilands.dk, 2015). Etterspørselen
av økologisk svinekjøtt er høy, også i utlandet. På grunn av den store eksportetterspørselen har
Frilands satt i gang tiltak for å få tak i flere griser til produksjon. De hensetter to millioner DKK
til etableringstilskudd for nyopprettelse eller utvidelse av økologisk grisehold. Banker har vist
seg å være skeptisk til nyopprettelse av økologiske grisehold, og det er derfor vanskelig for
bønder å få økonomisk støtte til oppstart av grisehold. Frilands har derfor bestemt seg for å tilby
full finansiering ved oppstart med lave renter, for å vise pengeinstitusjoner av investeringen er
både sunn og bæredyktig (ØL, 2015f).
Vi ser en stigende etterspørsel av økologisk melk, og det danske selskapet Arla har derfor
besluttet å inngå nye økokontrakter med bønder i utvalgte områder. Kontrakten foregår mellom
Arla og den enkelte produsent, hvorav de i tillegg til den økologiske melkepris får et mertillegg
(Arla, 2015a). Etterspørselen er gjeldene både i Danmark og utlandet. Fra 2012 til 2013 økte
eksporten av økologisk melk med hele 56 % (ØL, 2015g). Denne økende interessen har også
17
vært med på at Arla nå ønsker å forhøye økotillegget til bønder med to eurocent per kilo melk
(Arla, 2015b).
4.4 Ø-merket
Ø-merket er en garanti til forbrukerne at de økologiske varene er jevnlig kontrollert av den
danske stat på produksjons-, forarbeids-, pakke- og merkenivå (FVM, 2015d). Virksomheter
som er underlagt økologikontrollen skal ha minst et årlig fysisk kontrollbesøk, men ofte er det
en høyere besøksfrekvens. Dette vurderes ut ifra risiko ved blant annet virksomhetens størrelse,
kompleksitet eller resultat fra tidligere kontrollbesøk. Det skal i tillegg årlig utføres
stikkprøvekontroller innen ulike områder hos bedriftene. I 2013 ble dette oppfylt for over 99 %
av bedriftene. Fødevarestyrelsens økologikontrollrapport fra 2013 viser at antall overtredelser
har minket fra tidligere år, noe som viser til at økologikontrollen er både effektiv og
forebyggende for fremtidig overskridelse (Fødevarestyrelsen, 2014b).
En undersøkelse utført av Yougov, en av de førende analyseinstitusjoner i Danmark, i regi av
FVM i 2013, viser at mange kjenner til det røde Ø-merket, og at tilliten er stor. Undersøkelsen
viser at 98 % av befolkningen i noe grad kjenner til det røde ø-merket, hvorav 33 % kjenner
den virkelig godt og 33 % kjenner den rimelig godt. 25 % av disse har hørt om det gjennom
kampanjer, 18 % gjennom internett, 18 % gjennom avisen og 14 % gjennom tv, som tyder på
at det har blir drevet god markedsføring gjennom offentlige kanaler. Undersøkelsen viser at det
er typisk kvinner (88%) og unge mennesker i alderen 18-29 år (56%) som har meget høy tillit
til merket. 42 % av befolkningen har meget høy tillit, 42 % har rimelig tillit, 9 % har litt tillit
og kun 2 % har ingen tillit til merkeordningen (FVM, 2013).
5. Diskusjon
Danmark har som vist satset på økologisk mat i den offentlige sektor, noe som har vist seg å gi
gode resultater. Det økologiske spisemerket i Norge ble innført i 2013, noe senere enn i
Danmark. Sertifiseringen av serveringsstedene blir foretatt av Debio. Per februar 2015 finnes
det 286 godkjente serveringssteder, men det er sett en stadig stigende interesse hos bedrifter
(Debio, 2015b). Danmark har som nevnt 1045 sertifiserte spisesteder og er hurtig voksende.
Dette viser den danske regjeringens, forbrukeren og markedsaktørenes store vilje, motivasjon
og interesse i å fokusere på økologisk mat i det offentlige rom (FVM, 2015b).
Debio har utviklet en egen hjemmeside hvor det er mulig å finne alle økologiske spisesteder,
noe som gjør det enklere for forbrukeren å orientere seg, og lettere for aktører å markedsføre
18
seg selv (Debio, 2014a). I forhold til Danmark kan man likevel se at Norge ligger litt etter med
tanke på modernitet og app-utvikling.
For å legge fokus på det offentlige utarbeidet blant annet forsvaret i Midt-Norge et prosjekt om
å nå 15 % økologisk mat i sine kantiner innen 2010. Ettusentohundre soldater og ansatte ble
servert økologisk mat hver dag. Prosjektet fokuserte på motivasjon av kjøkkenansatte,
profilering av økologisk mat og kompetanseheving hos soldater og ansatte. Statens
landbruksforvaltning støttet prosjektet med prosjektmidler til økologisk landbruk, mens
Bioforsk økologisk støttet under med kompetanse og praktisk tilrettelegging (Regjeringen,
2010).
Som i Danmark, gis det i Norge tilbud om økologisk skolefrukt der det er mulig (LMD, 2009).
Skoler som deltar i skolefruktordningen har selv valget mellom å tilby konvensjonell eller
økologisk frukt til sin elever (frukt.no, 2014). Det gis ikke noe ekstra tilskudd for økologisk
frukt, noe som ender i større utgifter for foreldre.
Folkehelsen er påvirket av våre holdninger til mat. Holdninger som er skapt på grunnlag av
våre daglige rutiner og eksponering. To tredjedeler av den tiden barn og ungdom er våken blir
brukt på skole og SFO, og våre grunnleggende matvaner blir ofte satt i denne aldersperioden
(Hansen, Nielsen & Kristensen, 2010). Norske skoler har ingen stor tradisjon for matservering,
da mange av måltidene baserer seg på matpakker. Det er likevel muligheter for servering ved
eventuelle kantinetilbud og ved SFO-ordningen (Helsedirektoratet, 2003). Det kan være
utfordrende med økologisk mat i skoler på grunn av pris og ressurser. Det har likevel vist seg
at når kommunen står med hovedansvaret for matsystemene er det mulighet for å bruke
økologisk mat i en større skala. Dette skyldes det faktum at kommunen kan sette krav som
skolene må følge, i tillegg til at de kan støtte økonomisk slik at de kjøkkenansatte får den
utdanningen og informasjonen som er nødvendig (Hansen et al., 2010).
En internettbasert spørreundersøkelse ved danske skoler viser at det er en korrelasjon mellom
økologisk mat i skolekantiner og tilgjengelighet på sunn mat, og at begge beveger seg i samme
retning oppover (Mikkelsen & He, 2009). Utallige forskningsartikler viser sammenhengen
mellom gjenkjennelse av merkenavn for produkter og de valgene vi tar. I en undersøkelse basert
på barn og deres valg mellom mat innpakket i McDonalds papir og mat innpakket i vanlig hvitt
papir, viste barna stor preferanse for det kjente merket McDonalds, også når det gjaldt produkter
som melk og gulrøtter. Dette er antakeligvis et resultat av mer-eksponeringseffekten vi i dag
står ovenfor med markedsføring, reklame og fysisk eksponering (Robinson et al, 2007). En slik
19
mer-eksponeringseffekt kan derfor også være mulig når det gjelder valg mellom økologisk og
konvensjonelt fremstilt frukt, og barn smaksoppfatning av varen. Barn som tidlig har blitt
eksponert for det økologiske merket, vil gjenkjenne dette, og muligens velge det økologiske
alternativet på grunn av gjenkjennelse.
Danmark har både fokus på servering av mat i institusjoner, og salg av mat i kantiner og
supermarked. En videre tanke er hva Norge i denne sammenheng burde satse på. Ved servering
av økologisk mat i institusjoner har man en sikker effekt på grunn av at alle må spise den mat
som bli servert. Ved tilbud om økologisk mat i en kantine har man en stadig usikkerhet på grunn
av at man ikke vet om mennesker vil velge det økologiske alternativet. På den andre siden vil
man i en kantine ha mulighet til å subsidiere de økologiske produktene på bekostning av de
konvensjonelle. Merkostnadene for den økologiske mat vil så bli bakt inn i de totale kostnadene.
En endring av menyen kan også i dette tilfellet optimaliseres ved å ta i bruk økologiske varer
med lavere merprisverdi som melk, meieriprodukter og grønnsaker etter sesong. På denne
måten vil det også øke tilgjengeligheten for den vanlige forbruker, og i beste utfall øke
bevisstheten (Knutsen, Lyng, Nymoen, Spissøy & Svennerud, 2007).
Kurstilbudet danske spisesteder mottar fra kommunen har vist seg å være effektivt. Det gir økt
bevissthet i forhold til kantinedrift, effektivitetsforbedring i kjøkkenet, bedre utnyttelse av
råvarene og det skaper mer oppfinnsomhet og initiativ. Et slikt tilbud kan være med på å øke
interessen og engasjement hos de som eventuelt ønsker å omlegge sin bedrift (Knutsen et al.,
2007). Bioforsk økologisk i Norge tilbyr kurs om økologisk mat i storkjøkken til
kjøkkenpersonale (Agropub, udatert), men Nofimas rapport om økologisk mat i
storhusholdninger viser at de ønsker flere tilbud i form av nettverk, veiledning, kurs og
studieturer (Dalen, Granli, Olsen, Longva & Grini, 2015).
Den norske handlingsplan hever frem at størst mulig andel av forbruket av økologiske varer
skal fylles med norsk produksjon. Det skal derfor settes fokus på å styrke veiledning og
kompetanseutvikling i primærproduksjonen, samt spre kunnskap om økologisk produksjon i
landbruket generelt (LDP, 2009).
Norsk Landbruksrådgivning (NLR) tilbyr gratis gårdsbesøk med vurdering av muligheter for å
legge om til økologisk drift (NLR, udatert). For å bli økologisk sertifisert må man søke hos
Debio. Sammen med søknaden må man sende inn en ferdig utarbeidet beskrivelse av driften
(Debio, udaterta). NLR tilbyr gratis hjelp til utarbeidelsen av denne økoplanen. For å øke
sjansen for suksess tilbyr de skreddersydd og tett faglig oppfølging med inntil 10 timer
20
rådgivning for 150 kroner timen. Når driften er omlagt får de tilbud om å delta i faglige
samlinger hvor det er muligheter for erfaringsutveksling, rådgivning, og et faglig og sosialt
fellesskap (NLR, udatert). Når bønder meldes inn i Debio, skal det også blant annet betales
tilknytningsgebyr, grunngebyr, variable gebyr samt gebyr ved utmelding (Debio, udatertb).
Når gården er omlagt til økologisk drift, kan man søke om tilskudd. Formålet med et tilbud om
tilskudd er at det skal gjøre det mer ettertraktet å legge om og dermed bidra til at etterspørselen
av økologiske varer dekkes. Med tanke på at økologisk jordbruk krever mer økonomisk, skal et
slikt tilskudd i tillegg kompensere for de økte kostnadene. Omlegningstilskuddet er 600 kroner
per dekar, hvor det forutsettes at arealet drives økologisk i en minimumsperiode på tre år
(Forskrift for omleggingstilskudd, 1996). Sammenlignet med Danmark er tilskuddene i Norge
større.
Det er vist seg avgjørende med et ekstra tilskudd ved omlegging. En undersøkelse viste at 40
% mener omleggingen ikke førte til mer eller mindre lønnsomhet, mens 25 % mener
lønnsomheten er henholdsvis bedre eller dårligere. For å få flere til å legge om, må
lønnsomheten ved omlegging øke for alle. Bønder mener likevel at en øking av tilskuddene
ikke er en effektmessig vinner for å få flere til å produsere økologisk. For melkebonden er
merpris for den økologiske melk den viktigste faktor. I motsetning til danske Arla inngår ikke
lengre Tine avtaler med nye bønder om merpris. Større tilskudd vil minimere insentivet om
høyere merpris. Ekstra tilskudd for noen år viser seg å være en kortsiktig betraktning (Pedersen,
Tofteng, Røtnes, Nielsen & Skjelvik, 2012).
Det blir gitt et årlig utviklingstilskudd på 45 millioner kroner, for å styrke det økologiske
landbruk. De siste årene har tilskuddene vist seg å gå til færre og større prosjekter. Tilskuddene
har i stor grad blitt brukt til å styrke tilbudet av økologiske varer, ved å styrke
primærproduksjonen og distribusjonskanaler. Den reduserte effekten av utviklingstilskuddene
er trolig på grunn av høy tiltro til det konvensjonelle jordbruk samt for lav satsning på den
private etterspørsel. Kunnskap om økologisk mat er fortsatt en barriere for økt forbruk.
Vurderinger fra undersøkelsen viser at større del av utviklingstilskuddet bør rettes mot
forbruker og øke kunnskapen om økologisk mat og dens fordeler (Pedersen et al., 2012).
Når gården er økologisk omlagt skal det utføres økologikontroll. I Norge er det Debio som
utfører økologimerkingskontroll, mens mattilsynet er ansvarlig for utvikling og forvaltning av
økologiregelverket (Mattilsynet, 2012). Kontrollen skal følges på grunnlag av Forskriften om
økologisk produksjon og merking av økologisk landbruksprodukter og næringsmidler (Forskrift
21
om økologisk produksjon og merking, 2005). Debio er en privat kontrollordning med et
forenklet regelverk, noe som betyr at statlige instanser ikke påvirker kontrollene (Debio,2013a).
I perioden 2002-2008 meldte 1805 primærprodusenter seg inn i Debio. 1267 primærprodusenter
meldte seg derimot ut av Debio i samme periode, og trenden for utmelding ser ikke ut til å avta
(Løes, Flaten, Lien & Koesling, 2009).
«Økobarometer» er en årlig undersøkelse for å kartlegge markedssituasjonen for økologiske
landbruksprodukter, og forbrukernes holdning og atferd knyttet til kjøp av økologisk mat i
Norge. Økobarometeret fra 2012 viste at 65 % av kundene i undersøkelsen opplever økologisk
mat som positivt. 83 % av kundene sier de kjenner det økologiske merket (Debio, 2013). Selv
om ø-merket er godt kjent hos forbrukeren ser vi likevel noe forvirring. To av ti forveksler
svanemerket med ø-merket, en av ti tror at merkene Nyt Norge, Fairtrade og Grønt Punkt betyr
at varene er økologisk (Oikos, 2013).
Hva er grunnen til at tilliten og kjennskapen hos den danske forbruker kontra den norske er
såpas høy? Hva kan gjøres for å skape en økning? Det eksistere ikke meget forskning innen
forbrukertillit, men den eksisterende informasjon viser at lav statlig involvering øker tillitten.
En nyere undersøkelse mener denne informasjon er utilstrekkelig empirisk understøttet. Ved å
se på ulike land og den statlige involvering, viser det seg at land med betydelig statlig
involvering har forbrukere med høyst tillit (Sønderskov & Daugbjerg, 2010).
En undersøkelse utført av Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NIFO), viser at hovedgrunnen til at produsentene meldte seg ut av Debios ømerkeordning var for mye byråkrati med sertifisering og kontroll, for små tilskudd, for lav
merpris, uforutsigbare politiske rammevilkår og et komplisert økologisk regelverk. Dette viser
til at det kan være nødvendig med en endring av sertifiseringsgjennomføring. Viktige
fokusområder i denne sammenheng kan være at kontrollorgan må ha økt fokus på å yte service,
kontrollen burde forenkles, økt informasjon til produsentene og forbrukerne om fordelene ved
økologisk mat og landbruk samt økt forståelse for regler og kontroll av økologisk drift. Med
tanke på at 40 % av de som vurderer å slutte med økologisk drift likevel vil drive etter
økologiske prinsipper, men uten godkjenning fra Debio, viser det til svakheter ved systemet
(Løes, Flaten, Lien & Koesling, 2009). Dybdeintervju med tidligere økobønder viser også til at
grunnen for å slutte med økologisk drift var mye arbeid med registreringer, ubehagelige
inspektører, regelverk som begrenser fleksibiliteten, tiltro til økologisk drift, vanskeligheter
med omsetning og mangel på indre omlegging (Koesling, 2008).
22
Markedsaktørene har også en rolle å spille når det gjelder forbrukertillit. I Norge ble Coop kåret
til årets leverandør av økologiske produkter. Grunnlaget for kåringen var at Coop i en lengre
periode har vært en stabil leverandør som har satset økologisk over lengre tid. De har egne
økologiske merkevarer, selger lokalprodusert mat fra ulike regioner samt de har tilbud og
kampanjer på økologiske varer (Debio, 2014b).
Forskjellen på Coop i Norge og Danmark viser seg likevel å være enorm. En undersøkelse utført
av Fremtiden i våre hender viser at Coop Norge ligger langt etter når det gjelder vareutvalg,
omsetning og måten satsningen profileres på hjemmesiden. Coop Norge hadde per 2005, 165
miljømerkede/økologiske produkter, sammenlignet med Danmark som hadde 1289 produkter.
Årsakene for dette kan være både interne og eksterne. Mangel på markedsføring, svak
hjemmeside innenfor øko-området, eller lav kompetanse/interesse/motivasjon hos ansatte.
Eksterne faktorer kan blant annet sees som for lav interesse hos forbrukeren, for lav satsning
hos regjeringen, eller manglende tillit til det røde ø-merket (Leffler, 2005). Varesikringssjef i
Coop Norge forklarer de store forskjellene med blant annet for lav etterspørsel. Etterspørsel og
tilbud er tett knyttet sammen, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. En av
butikkene i kjeden på Skøyen har valgt å satse stort, noe som har vist seg i resultater med en
større etterspørsel (LMD, 2005). Fremtiden i våre hender foreslår derfor blant annet en
opptrapping av markedsføringen med blant annet informasjon i butikkene, økt fokus på
hjemmesidene, større satsning på «økobonde i butikk» samt økt eksponering i butikk. Økt
kompetansehevende tiltak samt samarbeid og læring av nordiske partnere ville vært relevant
(Leffler, 2005).
I 2012 gikk Coop Norge ut med en økologisk kampanje for å øke forbruket. Økologisk frukt og
grønnsaker ble for perioden solgt som samme pris som den konvensjonelle varen. Markedssjef
i Oikos uttaler at man handler ut i fra vane og at det derfor er viktig å synliggjøre de økologiske
produktene (Oikos, 2012b). Forskjellen fra Danmark er at de heller har valgt å redusere prisen
på økologiske varer de neste fem år tilsvarende 1. milliard, i stedet for å fokusere på periodevise
kampanjer slik som Coop Norge (Coop.dk, udatert). Resultatet på prisfallet i Danmark viste seg
på tre uker å øke med 40 % høyere salg (ØL, 2015i).
En annen leverandør som har valgt å holde fokus på økologi i Norge er Kiwi. Da Kiwi i 2012
valgte å kutte det momstilsvarende beløpet på alle økologiske varer steg salget med 56 % på
kun en måned. Etterfulgt av denne økningen valgte kjeden å øke sitt sortiment med 40 nye
produkter (Oikos, 2012c). Dette viser at pris er en av de faktorene som er med på å legge
grunnlaget for valg av varer hos forbrukeren.
23
Juliane Dreyer uttalte i intervjuet at det ikke lengre er like stor tradisjon for
informasjonskampanjer rundt økologisk mat, som det tidligere har vært, da kunnskapsnivået
blant dansker er høyt (Vedlegg 5). Evaluering av tilskuddsordninger i Norge viser at kunnskap
om økologisk mat hos nordmenn fortsatt er en barriere for økt forbruk. Det viser seg at
forbrukerne har betydelig mindre kunnskap enn produsentene. En fordel her vil være å gå etter
generisk markedsføring i stedet for produktrettet markedsføring, som vil komme alle
markedsaktører og forbrukere til gode. Generisk markedsføring innebærer økt informasjon og
interesse for hele varegruppen økologisk mat. Det er i Norge gitt tilskudd til generelle
profileringsaktiviteter for å øke kunnskapsnivået, men vi ser en nedgang i tilskudd i perioden
2005-2012 på 2 millioner kroner. I økobarometeret 2011 rangerte forbrukerne pris og mangel
på kunnskap som de to viktigste årsakene til at de ikke handler økologisk. Dette kan tyde på at
det ikke har vært tilstrekkelig nok kampanjer i omfang samt at de ikke har vært effektive nok
(Hansen, Nielsen & Kristensen 2013).
Diskusjon av metode
Jeg brukte statlige, offentlige kilder som ansees som objektiv, faktabasert og gyldig. Siden store
ressurser og eksperthjelp ligger bak arbeidet vil disse dokumenter bli sett på som troverdig.
Myndighetsdokumenter skal basere seg på sannhet og folks beste, og vil derfor bli sett på som
upartisk, i motsetning til profitt organisasjoner som kan ha andre hensikter. En svakhet ved
studien kan derfor være at det i tillegg ble tatt i bruk informasjon fra ikke-statlige
interesseorganisasjoner som blant annet Debio og Landbrug & Fødevarer, som har som formål
å støtte økologi.
Kjedesøkning ble brukt for å enklere finne relevant informasjon og trekke på andres
anbefalinger. Her ligger det en mulighet for at man ikke får tak i den nyeste informasjon, men
trekker beslutninger ut i fra eldre dokumenter.
Ved intervju som metode innhenter man personlige tanker og synspunkter. En kvalitativ metode
ble valgt fordi jeg ønsket å få frem forståelse for feltet og ikke fakta. Det kan være viktig å
presisere at min oppgave baserer seg på intervjuobjektenes respons og min tolkning av deres
uttalelser. I tillegg til intervjuene baserer min oppgave seg på hvilke trender jeg kunne finne på
hjemmesidene, og min tolkning kan sees som utilstrekkelig eller feil. Selektiv utvelgelse av min
informanter kan også være en bias, med tanke på mulige andre hovedfaktorer som kunne blitt
valgt.
24
En passiv spørreteknikk ble brukt for å få et innblikk i respondentens univers, og ikke mine
egne hypoteser. En slik passiv spørreteknikk kan ofte gjøre så man kommer ut av det spor som
man egentlig skal snakke om. Dette har også noe å gjøre med at et intervju krever en erfaren og
god intervjuer for å få best mulig respons, noe jeg ikke tidligere har mye erfaring med.
6. Konklusjon
Det avgjørende spørsmål vil til slutt være, hvordan kan Norge øke sin økologiske produksjon
og konsum? Vi har sett hvilke tiltak Danmark har igangsatt, og resultatene det har gitt. Dette
betyr ikke automatisk at svaret på Norge sin manglende fremgang ligger i Danmarks
utviklingsplan, men at det kan være en mulig løsning. Offentlige og private tiltak rettet mot
økologisk mat i den offentlige sektor, tiltro til ø-merket, kunnskapsformidling og store
markedsaktører i samarbeid har vist seg å være viktige satsingspunkter for å få et økologisk
samspill til å fungere.
Det er stor forskjell mellom ulike land og deres satsning på økologisk mat. Norge har vist stor
interesse for å øke forbruket og produksjonen, men har stadig langt å gå sammenlignet med
andre land, og i forhold til egen handlingsplan. Det er i tillegg stadig stor differanse mellom
øko-forkjemperne, og skeptikerne, noe som eventuelt tyder på et økt behov for fokus på
forbrukeren, og formidling av kunnskap.
Vi har sett at det er manglende kunnskap i Norge, og at det trengs markedsføring og kampanjer
for å øke folks bevissthet og kunnskap rettet mot økologisk mat. Danmark har satset på dette,
noe som i tillegg til økt bevissthet hos forbruker, har vist seg å gi økonomisk fortjeneste til
markedsaktører. Matvarehandel baserer seg ofte på vaner. Et kunnskapsløft vil muligens være
med på en holdningsendring som med tiden vil endre ens vaner rettet mot økologisk mat. Tiltro
til den konvensjonelle produksjon viser seg for nordmenn å være en stor faktor for minimal
konsumering og produksjon av økologisk varer. Det kan tyde på manglede kunnskap om den
såkalte cocktaileffekten, og manglende oppmerksomhet på den klimautfordringen vi i dag står
ovenfor.
Kloden har utviklet seg. Mennesket har utviklet seg. Holdninger har utviklet seg, og vil med
tiden fortsette denne utviklingsprosessen. Vi vil i fremtiden se en stadig utvikling og forandring,
for å komme nærmere det resultatet vi ønsker. Det gjelder i denne sammenheng å kontrollere
utviklingen i riktig retning så vi kommer dit vi ønsker, ved hjelp av kunnskap. Kunnskap er
makt.
25
Litteraturliste
Agropub (udatert). Kurs om økologisk mat i storkjøkken. Hentet 13. Mai 2015 fra:
http://www.agropub.no/id/710
Arla (2015a). Klar til ny økologer og mere økomælk. Hentet 4. Mai 2015 fra:
http://www.arla.com/da/om-arla/nyheder/2015/pressrelease/klar-til-nye-oekologer-og-mereoeko-maelk-1145518/
Arla (2015b). Arla hæver øko-tillegget. Hentet 28. April 2015 fra:
http://www.arla.com/da/om-arla/nyheder/2015/pressrelease/arla-haever-oeko-tillaegget1112245/
Badgley. C., Moghtader. J., Quintero. E., Zakem. E., Chappell. J., Avile´s-Va´zquez. K.,
Samulon. A. & Perfecto. I. (2006). Organic agriculture and the global food supply.
Renewable Agriculture and Food Systems, 22(2), 86–108. doi:10.1017/S1742170507001640
Coop.dk (2015). Sammen om bedre mad. Hentet 28. April 2015 fra:
https://om.coop.dk/sammen+om+bedre+mad.aspx
Coop.dk (udatert). ØKOLOGI. Hentet 5. April 2015 fra:
https://om.coop.dk/sammen+om+bedre+mad/oekologi.aspx
Dalen. G. A., Granli. B. S., Olsen. V. F., Longva. Å. & Grini. I. S. (2015) Økologisk mat for
storhusholdninger – utfordringer og muligheter. (Nofima rapport nr. 13/2015). Tromsø:
Nofima
Debio (2013). – Ø er sannsynligvis den viktigste bokstaven i norsk landbruk. Hentet 8. April
2015 fra: http://www.debio.no/text.cfm?path=1&id=952
Debio (2014a). Finn serveringssteder. Hentet 4. Mars 2015 fra:
http://www.serveringsmerker.no/finn/
Debio (2014b). Coop kåret til årets leverandør av økologiske produkter. Hentet 4. Mars 2015
fra: http://www.debio.no/text.cfm?path=0&id=1042
Debio (2015a). Om økologisk produksjon. Hentet 2. April 2015 fra:
http://www.debio.no/forbruker/om-oekologisk-produksjon
26
Debio (2015b) Danmark har 1000 økologiske serveringssteder. Hentet 17. Mars 2015 fra:
http://www.debio.no/text.cfm?path=0&id=1085
Debio (udaterta). Søknad om tilknytning. Hentet 4. April 2015 fra:
http://www.debio.no/landbruk/soeknad-om-tilknytning
Debio (udatertb). Tilknytning til kontrollordning. Økologisk landbruk. Hentet 5. April 2015
fra: http://www.debio.no/_upl/tilknytning_lb.pdf
Det økologiske spisemærke (2015a). Hvad er Det Økologiske Spisemærke. Hentet 17. Mars
2015 fra: http://www.oekologisk-spisemaerke.dk/om-spisemaerket/hvad-er-det-okologiskespisemaerke
Det økologiske spisemærket (2015b). Bestil en «kom i gang pakke». Hentet 21. April 2015
fra: http://www.oekologisk-spisemaerke.dk/nyhed/421-bestil-en-kom-i-gang-pakke
Direktoratet for fødevareerhverv (2005). 2. Samenfatning. Hentet 5. April 2015 fra:
http://www.statensnet.dk/pligtarkiv/fremvis.pl?vaerkid=35939&reprid=0&filid=13&iarkiv=1
Forskrift for omleggingstilskudd (1996). Forskrift for omleggingstilskudd til økologisk
landbruk. Hentet 4. April 2015 fra: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/forskrift-foromleggingstilskudd-til-oko/id108097/
Forskrift om økologisk mat og produksjon (2005). Forskrift om økologisk merking og
produksjon va økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Hentet 31. Mars 2015 fra:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-04-1103
Frilands.dk (2015). Økologisk kød – god smag til spisebordet. Hentet 28. April 2015 fra:
http://www.friland.dk/Oekologi.aspx
Frukt.no (2014). Dyrket tradisjonelt (konvensjonelt) eller økologisk. Hentet 3. April 2015 fra:
http://www.skolefrukt.no/opencms/vedlegg/2014_Skolefrukt_dyrket_konvensjonelt_eller_ok
ologisk.pdf
Fødevarestyrelsen (2014a). Få svar på Fødevarestyrelsen.dk-kampagne. Hentet 8. April 2015
fra: http://www.foedevarestyrelsen.dk/Foedevarestyrelsens_kampagner/Sider/Svar-kan-duf%C3%A5---kampagnen.aspx
Fødevarestyrelsen (2014b). Økologikontrollen i år 2013. Hentet 31. Mars15 fra:
http://www.foedevarestyrelsen.dk/SiteCollectionDocuments/50_logo_maerker_deklarationer/
27
oekologi/Kontrol/%C3%85rsrapporter/Notat%20om%20kontrollen%20med%20%C3%B8kol
ogiske%20f%C3%B8devarer%202013%20%201.%20august%202014%20(ny%20tabel%205%20-%20oktober%202014).pdf
Hansen. S. R., Nielsen. T. & Kristensen. N. H. (2010). Organic and conventional public food
procurement for youth in Denmark – a national overview. Bioforsk 5(113). Hentet 11. Mai
2015 fra:
http://orgprints.org/17333/1/NATIONAL_REPORT_BIOFORSK_RAPPORT_DENMARK_
24_08_10_finalword.pdf
Helsedirektoratet (2013). Retningslinjer for skolemåltidet. Hentet 15. mai 2015 fra:
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/492/Retningslinjer-forskolem%C3%A5ltidet-IS-0048.pdf
Hole. D. G, Perkins. A. J., Wilson. J. D., Alexander. I. H., Grice. P. V. & Evans. A. D.
(2004). Does organic farming benefit biodiversity? Biological conservation, volume 122(1),
113-130. doi:10.1016/j.biocon.2004.07.018
Irma (2015). Irma og økologi. Hentet 27. April 2015 fra: https://irma.dk/oekologi
International Federation of Organic Agriculture Movement (2005). Principles of organic
agriculture preamble. Hentet 4. Mars 2015 fra:
http://www.ifoam.bio/sites/default/files/poa_folder_norwegian_0.pdf
Knutsen. H., Lyng. A. M., Nymoen. C., Spissøy. A. & Svennerud. M. (2007). Økologisk mat i
offentlig sektor. Oslo: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Hentet 7. Mai 2015
fra: http://www.nilf.no/publikasjoner/Notater/2007/Okologisk_mat_i_offentlig_sektorInnhold
Koesling. M. (2008). Mange forhold spiller sammen – resultater fra dybdeintervju med
tidligere økobønder. Hentet 16. Februar 2015 fra:
http://orgprints.org/14988/1/Koesling_2008_Mange_forhold_spiller_sammen.pdf
Københavns madhus (udatert). Økoløft 90%. Hentet 20. April 2015 fra:
http://www.kbhmadhus.dk/oekologi/oekologi-i-koebenhavn/oekoloeft-90
Landbrug og fødevarer (2015). Riktige mange er nysgerrige på mulighederne for at blive
økolog. Hentet 27. April 2015 fra:
28
http://www.lf.dk/Aktuelt/Nyheder/2015/Marts/Rigtig_mange_er_nysgerrige_paa_muligheder
ne_for_at_blive_okolog.aspx#.VSY-TfmsWT8
Leffler. C. (2005). Coop Norges øko-satsning: Sinke i Norden. Hentet 27. Mars 2015 fra:
http://www.framtiden.no/arbeidsnotater/arbeidsnotater-2005/114-norge-enokomatsinke/file.html
Landbruks- og matdepartementet (2005). Økologisk: Store forskjeller i Norden. Hentet 5.
April 2015 fra: https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/okologiskstore_forskjeller_i_norden/id258987/
Landbruks- og matdepartementet (2009.) Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk
produksjon og forbruk i 2020 - Økonomisk, agronomisk – økologisk! Hentet 1. Mars 2015 fra:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/lmd/vedlegg/brosjyrer_veiledere_rapporter/h
andlingsplan_okologisk_200109.pdf
Løes. A. K., Flaten. O, Lien. G. & Koesling. M. (2009a) Noen økobønder slutter – hva er
årsaken? Hentet 15. Februar 2015 fra:
http://orgprints.org/15361/1/Loes_et_al_2009_Noen_oekoboender_slutter.pdf
Makulturen (2012.) Kortlægging af økologi i fødevareuddannelser. Hentet 27. April 2015 fra:
http://madkulturen.dk/servicemenu/publikationsdatabase/publikation/pub/hentfil/publication/partnerskab-om-foedevareuddannelser-et-konceptoplaeg/
Madkulturen (2013). Partnerskab om fødevareuddannelser – udkast til konceptoplæg. Hentet
27. April 2015 fra:
http://madkulturen.dk/servicemenu/publikationsdatabase/publikation/pub/hentfil/publication/partnerskab-om-foedevareuddannelser-et-konceptoplaeg/
Mattilsynet (2012). Økologisk mat. Hentet 31. Mars 2015 fra:
http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/okologisk/okologisk_mat/
Mikkelsen. B. E. & He. C. (2009). Does organic food intervention in the Danish schools lead
to change dietary patterns? - Results of a web based questionnaire survey among Danish
school food coordinators. Hentet 5. April 2015 fra:
http://vbn.aau.dk/files/19166944/organic_food_intervention_in_the_Danish_schools.pdf
Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri (2008). Vejledning om tilskud under
innovationsloven. Hentet 5. April 2015 fra:
29
http://naturerhverv.dk/fileadmin/user_upload/NaturErhverv/Filer/Tilskud/Projekttilskud/Land
distrikter/Vejledning_om_tilskud_innovationsloven.pdf
Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri (2012). Økologisk handlingsplan 2020. Hentet
1. Mars 2015 fra:
http://fvm.dk/fileadmin/user_upload/FVM.dk/Dokumenter/Landbrug/Indsatser/Oekologi/Oek
ologisk_Handlingsplan_2020.pdf
Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri (2013). Befolkningsundersøgelse 2013: Det
økologiske spisemærke, det røde Ø- og EU-mærket. Hentet 7. April 2015 fra:
http://naturerhverv.dk/fileadmin/user_upload/NaturErhverv/Nyheder/2014/YouGovundersoegelse_DOK11106014.pdf
Ministeriet for fødevarer, jordbruk og fiskeri (2015a). Økologiplan Danmark – sammen om
mere økologi. Hentet 15. Februar 2015 fra:
http://fvm.dk/fileadmin/user_upload/FVM.dk/Dokumenter/Landbrug/Indsatser/Oekologi/Oek
ologiplanDanmark.pdf
Ministeriet for fødevarer,landbrug og fiskeri (2015b) Danmark har nu 1.000 økologiske
spisesteder. Hentet 5. April 2015 fra: http://fvm.dk/nyheder/nyhed/nyhed/danmark-har-nu1000-oekologiske-spisesteder/
Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri (2015c). Tilskud til skolefrugt- og grøntordning
Hentet 17. Mars 2015 fra:
http://naturerhverv.dk/tilskudselvbetjening/tilskudsguide/skolefrugt-og-groentordningen/
Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri (2015d). Fødevarestyrelsens økologikontroll.
Hentet 31. Mars 2015 fra:
http://www.foedevarestyrelsen.dk/fvst_ansvar_opgaver/Sider/Foedevarestyrelsensoekologikontrol.aspx
Naturerhvervstyrelsen (2015). Omlægningstilskud til økologisk jordbrugsproduktion
(OM). Hentet 27. April 2015 fra: http://naturerhverv.dk/tilskudselvbetjening/tilskudsguide/omlaegningstilskud-til-oekologisk-jordbrug-omtilsagnstype-35-5-aarige-tilsagn/#c26744
Naturerhvervstyrelsen (2013). Befolkningsundersøgelse; det økologiske spisemærket, det røde
Ø-, og EU-mærket. Hentet 31. Mars 2015 fra;
30
http://naturerhverv.dk/fileadmin/user_upload/NaturErhverv/Nyheder/2014/YouGovundersoegelse_DOK11106014.pdf
Norsk landbruksrådgivning (udatert). Norsk landbruksrådgivning (NLR) tilbyr rådgivning i
økologisk produksjon. Hentet 4. April 2015 fra:
http://www.nlr.no/media/ring/1043/Produktblad_nlr%20%C3%B8kologisk.pdf
Oikos (2012a). Mattilsynet vil tillate mer gift i maten. Hentet 11. April 2015 fra:
http://www.oikos.no/aktuelt/mattilsynet-vil-tillate-mer-gift-i-maten.aspx
Oikos (2012b). Coops store økologiske kampanje. Hentet 5. April 2015 fra:
http://www.oikos.no/aktuelt/coops-store-okologiske-kampanje.aspx
Oikos (2012c). Kiwi selger 56 % mer økologisk mat. Hentet 4. April 2015 fra:
http://www.oikos.no/aktuelt/kiwi-selger-56-mer-okologisk-mat.aspx
Oikos (2013). Menn handler mer økologisk. Hentet 8. April 2015 fra:
http://www.renmat.no/aktuelt/menn-handler-mer-okologisk
Oikos (2015). Hva er økologisk mat? Hentet 5. Mai 2015 fra: http://www.oikos.no/mat/hvaer-okologisk-mat
Oikos (udatert). Husdyr og dyrevelferd. Hentet 6. April 2015 fra:
http://www.oikos.no/landbruk/okologisk-landbruk/husdyr-og-dyrevelferd.aspx
Pedersen. S., Tofteng. M., Røtnes. R., Nielsen. M. D., Skjelvik. J. M. (2007) Evaluering av
tilskudd som skal bidra til økt produksjon og forbruk av økologisk mat. Hentet 5. Mai 2015
fra: http://www.damvad.com/media/56287/va-rapport_201236_evaluering_av_tilskudd_som_skal_bidra_til_okt_produksjon_og_forbruk_av_okologisk_
mat.pdf
Regjeringen (2010). Økologisk på menyen i forsvaret. Hentet 4. April 2015 fra:
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/okologisk-pa-menyen-i-forsvaret/id623976/
Robinson. T. N., Borzekowski. D. G., Matheson. D. M. & Kraemer. H. C. (2007). Effects of
Fast Food Branding on Young Children's Taste Preferences. Arch Pediatr. Adolesc, 161(8),
792-797. doi:10.1001/archpedi.161.8.792
31
SEGES (2015a). Tilbud om gratis omlægningstjek. Hentet 27. April 2015 fra:
https://www.landbrugsinfo.dk/Oekologi/Omlaegning-til-oekologiskdrift/Sider/Tilbud_gratis_omlaegningstjek_14.aspx
SEGES (2015b). Netværksmøder for økologiske landmænd. Hentet 27. April 2015 fra:
https://www.landbrugsinfo.dk/Oekologi/Omlaegning-til-oekologiskdrift/Sider/Netvaerk_for_oeko_landmaend.aspx
SEGES (2015c). Miniuddannelse for økologiske landmænd. Hentet 27. April 2015 fra:
https://www.landbrugsinfo.dk/Oekologi/Omlaegning-til-oekologiskdrift/Sider/Miniuddannelse_for_oeko_landmaend.aspx
Shaw. I. (2014). Chemical residues, food additives and natural toxicants in food – the cocktail
effect. International journal of food science and technology, 49(10), 2149–2337.
doi:10.1111/ijfs.12606
Solemdal. L., Pedersen. S., F. (2014). Økologisk mat i de nordiske landene - tilgang på
råvarer og faktorer som påvirker omsetning av økologisk mat (Bioforsk rapport) Vol. 9
Nr.139. Hentet 29. Februar 2015 fra:
http://www.icrofs.org/pdf/2014/Bioforsk%20RAPPORT%209%20%28139%29.pdf
Store Norske Leksikon (2011) Francis Bacon – filosof. Hentet 24. Mai 2015 fra:
https://snl.no/Francis_Bacon/filosof
Syberg. K., Binderup. M. L., Cedergreen. N. & Rank. J. (2015). Mixture Genotoxicity of 2,4Dichlorophenoxyacetic Acid, Acrylamide, and Maleic Hydrazide on Human Caco-2 Cells
Assessed with Comet Assay. Journal of Toxicology and Environmental Health, 78(6), 369380. doi:10.1080/15287394.2014.983626
Sønderskov & Daugbjerg (2010). Eco-labelling, the state and consumer confidence. Hentet
20. Februar 2015 fra: http://orgprints.org/17151/1/17151.pdf
Taylor. E. L., Holley. A. G. & Kirk. M. (2007). Pesticide Development- a Brief Look at the
History. Hentet 14. Mai 2015 fra:
http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:kLW77Rx2IoIJ:www.sref.info/resou
rces/publications/pesticide-development---a-brief-look-at-thehistory/at_download/file+&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=dk
32
Thoring. L. (2013). Giftrester i 75 % av frukt og bær. Hentet 11. April fra:
http://www.framtiden.no/201312026318/aktuelt/mat/giftrester-i-75-prosent-av-frukt-ogbar.html
United Nations Association of Norway (2015). Hva er naturmangfold? Hentet 13. Mars 2015
fra: http://www.fn.no/Tema/Natur-og-miljoe/Hva-er-naturmangfold
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2014). Comparison of organic and conventional food
and food production - Overall summary: Impact on plant health, animal health and welfare,
and human health. Hentet 2. Mars 2015 fra: http://vkm.no/dav/7852b1a164.pdf
World Health Organization (2013). Endocrine Disrupting Chemicals – 2012. Hentet 14. Mai
2015 fra: http://unep.org/pdf/9789241505031_eng.pdf
World Wide Fund for Nature (2012). Dette må Rio+20 handle om: Mat, vann og energi til
alle. Hentet 11. April 2015 fra: http://www.wwf.no/?36467/Dette-m-Rio20-handle-om-Matvann-og-energi-til-alle
Økologisk Landsforening (2013a). Danskerne har fået mer viden om øko-mælk. Hentet 8.
April 2015 fra:
https://www.okologi.dk/media/2945414/danskerne%20har%20f%C3%A5et%20mere%20vide
n%20om%20%C3%B8ko-m%C3%A6lk.pdf
Økologisk Landsforening (2013b). Irma får international øko-pris. Hentet 28. April 2015 fra:
http://www.okologi.dk/forbruger/aktuelt-om-oekologi/oeko-nyheder/2013/jan/irma-faarinternational-oekologi-pris.aspx
Økologisk landsforening (2015a). Det økologiske spisemærket. Hentet 21. April 2015 fra:
http://www.iloveoko.dk/hvordan/det-oekologiske-spisemaerke.aspx#.VTY7JiHtkaB
Økologisk Landsforening (2015b). Mød øko-producenter på Irmas madmesse i weekenden.
Hentet 28. April 2015 fra: http://www.okologi.dk/aktuelt/nyheder/2015/mar/moed-oekoproducenter-paa-irmas-madmesse-i-weekenden.aspx
Økologisk Landsforening (2015c). Irma bøjer sine øko-ambitioner i neon. Hentet 28. April
2015 fra: http://www.okologi.dk/aktuelt/nyheder/2015/jan/irma-boejer-sin-oeko-vision-ineon.aspx
33
Økologisk Landsforening (2015d). COOP vil fordoble øko-salg på fem år. Hentet 28. April
2015 fra: http://www.okologi.dk/aktuelt/nyheder/2015/jan/coop-og-oekologisk-landsforeningvil-fordoble-oeko-salg-paa-fem-aar.aspx
Økologisk Landsforening (2015e). Flere lokale og økologiske varer på vej fra Søris. Hentet
28. April 2015 fra: http://www.okologi.dk/aktuelt/nyheder/2015/mar/flere-lokale-ogoekologiske-varer-paa-vej-fra-soeris.aspx
Økologisk Landsforening (2015f). Frilands sender millioner efter økologiske søer. Hentet 28.
April 2015 fra: http://www.okologi.dk/aktuelt/nyheder/2015/apr/friland-sender-millionerefter-oekologiske-soeer.aspx
Økologisk landsforening (2015h). Arla vil have 30 % mere økomælk. Hentet 28. April 2015
fra: http://www.okologi.dk/aktuelt/nyheder/2015/apr/arla-vil-oege-indvejningen-oeko-maelkmed-30-procent.aspx
Økologisk Landsforening (2015i). Coop’s øko-tiltag får salget til at stige markant. Hentet 5.
April 2015 fra: http://www.okologi.dk/aktuelt/nyheder/2015/jan/coop%E2%80%99s-oekotiltag-faar-salg-til-at-stige-markant.aspx
34
Vedlegg 1: Utvelgelse av hovedfaktorer
1
Primærdata:
Eksperter
Sekundærdata:
- Offentlige
rapporter
- Vitenskapelige artikler
- Offentlige
hjemmsider
2
3
4
- Statlige
finansiering
- Ø-merket
- Ø-merket
-Kunnskaps-
-Kunnskaps-
formidling
formidling
-Markeds-
-Markeds-
aktører
aktører
- Stort marked
- Offentlig
- Offentlig
- Markedsaktør
sektor
sektor
- Ø-merket
- Varutvalg
- Interesse hos
forbruker
- Tilgjengelighet
-Kunnskaps.
formidling
- Offentlig
sektor
35
1.Innsamling av fakta. 2. 9 årsaker for økt økologisk produksjon og konsum. 3. 4 viktigste
faktorer for høy andel økologisk produksjon og konsum i Danmark. 4. De 4 viktigste
faktorer for høy produksjon og konsum i Danmark, sammenlignet med Norges situasjon.
36
Vedlegg 2: Omsetning av økologiske varer
Tabell 1: Omsetning av ulike økologiske varer i Norge og Danmark vist i euro i 2013
(Solemdal og Pedersen, 2014).
Omsetning i 1000 €
Danmark
Norge
Meieriprodukter
222 130
33 046
Grønnsaker
101 824
32 495
Barnemat
4 913
24 178
Kornprodukter og
101 045
15 173
Egg
57 651
13 001
Frukt, bær og nøtter
60 680
11 171
Kjøtt
54 684
6 372
Krydder og tilbehør
23 359
5 495
Kaffe, te, kakao
27 214
4 754
Matfett og oljer
40 021
2 535
Drikkevarer
32 743
2 270
Snacks, godteri, desserter
30 945
5 011
Fisk
1 104
970
bakervarer
Andre matvarer
Sum
5 477
758 313
161 947
37
Vedlegg 3: Intervjuguide
Intervjuer: Tiril Wulvik
Respondent:
Dato:
Sted:
Rammesetting

Semi-strukturert intervju

Kriterier for valg av kandidat

Ekspertprofil
1. Bakgrunn

Bakgrunn og formål med intervjuet

Oppklare uklarhet
2. Erfaringer

Tidligere erfaring.

Hovedformålet i organisasjonen
3. Den økologiske situasjon

Hvordan er den økologiske situasjonen i dag?
o Styrker
o Utfordringer
o Framtidssituasjonen

Hvilke hovedfaktorer gjør at Danmark er ledende innen økologi?
o Det offentlige som lokomotiv for etterspørsel og omstilling?
o Interesse hos forbrukerne?
38
o Utvalg?
o Finansiering?
o Forskning?
o Ulike virksomheters tiltak?
o Konkludere i de 5 viktigste faktor
4. Danske forbrukere

Hvem er den økologiske forbruker, og hvorfor?

Ø-merket.

Økologisk skolefrukt og fokus.
5. Politiske aspekter

Utbyttet av å produsere økologisk mat ligger 30 % lavere enn konvensjonell,
hvorfor velger økologiske danske bønder likevel dette?

Økologi i fødevareutdannelser.
6. Annet

Problematikk om at økologisk mat blir solgt som konvensjonell?
7. Handlingsplan

Hva tenker du om den økologiske handlingsplan (doble økologisk areal)?
-
Mulig?
-
Riktig fokus?
8. Tilbakeblikk

Flere kommentarer?

Noen misforståelser?

Oppklaring og oppsummering av hva vi har snakket om i intervjuet
39
Vedlegg 4: Sammendrag intervju Holst
Sammendrag av intervju med Kirsten Holst 20. mars 2015:
Intervjuer: Tiril Wulvik
Respondent: Kirsten Holst
Dato: 20.03.15
Sted: Landbrug og fødevarer, København
Rammesetting:
Kriterier for valg av kandidat: Økologiekspert
Ekspertprofil: Nåværende økologisjef i SEGES
1. Bakgrunn
Danmark sees på som en økologisk verdensmester. Norge blir sett på som en økosinke. Innen
2020 skal 15 % av maten som spises og produseres i Norge være økologisk. De siste tallene fra
2014 viser at Norge ligger milevis unna, med 5,2 %. Hva gjør Danmark riktig, og hva må til for
at Norge kan øke produksjon og forbruk.
2. Erfaringer
Tidligere erfaring: Nåværende økologisjef I SEGES, særlig sagkyndig I det økologiske
fødevareråd, Jordbrugsakademikerne, og blant annet sjefskonsulent ved Aarhus universitet.
SEGES står for vitensenter for landbrug og vitensenteret for svineprodukjon, og bidrar til den
økologiske utviklingen innen landbruk. Avdelingen består av de sterkeste fagfolk innen feltet
økologi, og utvikler rådgivningstjenester skreddersydd til danske økologiske bønder. For å
oppnå et best mulig resultat jobber de både internasjonalt og nasjonalt med forskere, landbruk,
virksomheter og interesseorganisasjoner.
3. Den økologiske situasjonen i dag

Kommet lengre enn de fleste andre. Melkeproduksjon er den vare som i størst grad har
drevet økologien frem. Dette har sammenheng med både lav prisforskjell i forhold til
40
konvensjonell melk, og nokså lik produksjonsmetode. Melk er per i dag den vare som
er størst på areal, med 80 %.

Gode til å holde pesticider borte fra den økologiske jord

Hovedfaktorene som gjør at Danmark er ledende innen økologi er som følger:
o Forbrukertillit til det økologiske merket (Ø-merket)
o Formidling av kunnskap ut til forbrukerne. Undervisning, forskning og
rådgivning ut til økologiske bønder og de som har et ønske om å bli det. Her
holder Danmark et stort fokus. Ved å bruke tid og midler på dette vil man oppnå
effektive landmenn som er i stand til å produsere mer, og dermed oppnå større
profitt.
o Den politiske enighet om å understøtte forbrukernes ønske angående økologisk
mat.
o Stort marked. Stort utvalg, og fokus på å holde prisene nede, slik at differansen
mellom konvensjonell og økologisk mat ikke blir for stor.
o Store markedsaktører i samarbeid med økologiske bønder, slik at de får sikret
salg av sine varer.

Godt samarbeid mellom ulike aktører. Også konvensjonelle rådgivere spiller på samme
side som økologien. Hovedfokus er hva som er mest lønnsomt for bøndene. Er økologi
det som er det beste for bøndene vil de konvensjonelle rådgivere anbefale dette, og
omvendt.

Stort fokus på den offentlige sektor: københavns økologiske madhus, Aarstiderne –
økologiske madkasser.

Utfordringer innen den danske økologiske situasjonen er som følger:
o Store kvegbedrifter har problemer med å være effektive nok
o Svinbesetningen har samme genetiske grunnlag som de konvensjonelle svin.
o Når krise i landbruk oppstår og de står i fare for konkurs, legger mange om til
konvensjonell på grunn av troen på at det er lettere å selge.

Tidligere var forbrukerens oppfatning av økologi en utfordring. Brunt egg ble assosiert
med økologi, hvite egg ble assosiert med konvensjonelle høns. Problematisk på grunn
av at det er en spesiell type høns som legger brune egg.

Fremtidstiltak blir å fokusere på et mer effektivt jordbruk og systemer som er mer
tilpasset økologisk jordbruk.
41

Finner ikke en tykk vegg mellom de konvensjonelle og økologiske bønder. Å være
økologisk aktør er ofte mer respektert enn en konvensjonell aktør.
4. Danske forbrukere:

80 % av barnemat som blir kjøpt er økologisk. Dette viser at foreldre mener det er viktig
med økologisk mat til deres barn. Hovedvekten av de som kjøper økologisk er høyt
utdannende, kvinner fra bydeler. Det er stor differanse mellom de ulike landsdelene og
byer versus landet. Størstedelen blir kjøpt i storbyen, hvorav København ligger på topp.

Mange kjøper økologisk mat på grunn av ikke bruk av pesticider med tanke på et
sunnhetsperspektiv. Mange er også opptatt av miljø og dyrevelferd.

Ø-merket er en av hovedfaktorene til at Danmark er ledende innen økologi. Ø-merket
er assosiert med trygg mat, og folk at stor tiltro til produksjonsmåte, bakterier/virus og
innhold. Mange økologikunder ønsker ikke inntak av pesticider og føler derfor er stor
trygghet ved Ø-merket.

Stort fokus på å legge om offentlige kjøkken. Dette gjelder både i kantiner,
skolekjøkken, restauranter og offentlige institusjoner. Med tanke på merkostnader av
økologisk mat blir det i tillegg lagt tung vekt på bruk av råvarer. Alle deler av varen skal
bli brukt, og minst mulig avfall skal bli produsert.

Når det kommer til skolefrukt er det noen skoler som velger å tilby økologisk. Dette
varier fra skole til skole med tanke på kostnader og forespørsel.

Effekten av å servere økologisk skolefrukt vil være markant positiv.

På 90-tallet ble det gitt støtte fra staten til å tilby økologisk skolemelk. Barn som fikk
økologisk skolemelk var mer sannsynlig til å kjøpe økologisk melk som eldre.

Eksponeringseffekten av økologisk mat, vil muligens ha samme effekt på barn som
reklame av fast-food. Gjenkjennelse av produkter vil føre til større konsum.
5. Politiske aspekter:

Økologiske landmenn får en 30 % lavere produksjon enn konvensjonelle bønder.
Prisene er derimot noe høyere for å kunne dekke denne differansen, og skape samme
fortjeneste. Økologiske varer har høyere priser, men gir omtrent samme fortjeneste.
Økologiske bønder kan få kontrakt med produsenter for å kunne levere varen selv om
det ikke var avsetningen i butikken.
42

Alle landbruksutdannelser skal ha økologi inn i sin utdannelse, dette er lovpålagt. På
grunn av at det er vanskelig å bevise de helsefremmende effekter av økologisk mat, blir
det vanskelig å lovpålegge dette i utdannelser som «ernæring og sundhed», selv om det
hadde vært ønskelig.

Det politiske parti Alternativet ligger på grensen til å komme inn, men vil aldri komme
på topp. De ønsker en kjøttfri dag i uken, en fast grense for kjøttkonsum på skolen, samt
100 % økologisk areal. Dette er veldig urealistisk, og hele befolkning ville måtte legge
om sine spisevaner.
6. Annet:

Ingen markant problematikk at økologisk mat blir solgt som konvensjonell. Hvis
etterspørsel synker, vil det bli solgt noe økologisk som konvensjonell. Dette gjelder
spesielt korn, egg og svin. Hvis kvalitet hos frukt og grønnsaker er god, vil denne
også kunne selges som konvensjonell.

Ofte går det andre veien og det er bruk for mer økologisk mat. Dette gjelder spesielt
svin, kylling, melk og grønnsaker.
7. Handlingsplan

Ville ikke trodd det var mulig for 6 måneder siden. Tror nå det er et realistisk mål.

Hvert år får avdelingen ca.20-25 millioner DKK fra diverse offentlige og enkelte private
fond, til å øke den økologiske produksjon. Midlene går til prosjekter som blant annet
mekanisk bekjempelse av ugress, økologisk markforsøk, økt lokal omsetning av
økologiske varer, forbedret avl innenfor den danske svineproduksjon og mye mer.

Økologiavdelingen fikk sist år i tillegg ca. 2 millioner DKK til øremerket støtte til bruk
av omleggingsjekk, som viste seg å bli en stor suksess. Resultatet er at flere bønder
ønsker å regne på fortjenesten for å kunne se om det er profitt å omlegge sin
konvensjonelle drift til å bli økologisk. En slik støtte vil gjøre det mulig å rådgi flere
bønder, og sjansen for at flere omlegger sin drift vil øke.
43
Vedlegg 5: Sammendrag intervju Pedersen
Sammendrag av intervju med Ejvind Pedersen 26. Mars 2015
Intervjuer: Tiril Wulvik
Respondent: Ejvind Pedersen
Dato: 26. mars 2015
Sted: Telefonintervju, Oslo.
Rammesetting:
Kriterier for valg av kandidat: Økologiekspert
Ekspertprofil: Senior sjefskonsulent ved landbrug og fødevarer
1. Bakgrunn
Danmark sees på som en økologisk verdensmester. Norge blir sett på som en økosinke. Innen
2020 skal 15 % av maten som spises og produseres i Norge være økologisk. De siste tallene fra
2014 viser at Norge ligger milevis unna, med 5,2 %. Hva gjør Danmark riktig, og hva må til for
at Norge kan øke produksjon og forbruk.
2. Erfaringer
Sjefskonsulent i Team økologi ved organisasjonen landbrug og fødevarer i Danmark. Tar her
kontakt med virksomheter, høy kompetanse angående hva som skjer innen økologi i Danmark
samt utlandet, hvorav Kina er spesialområdet. Eksport til Kina har økt kraftig siden 2013, og
det finnes per i dag 6 virksomheter der er sertifisert.
3. Den økologiske situasjonen i dag

Positiv fremtid på grunn av regjeringens fokus og velvilje innen økologi, samt at danske
forbrukere stiller seg positivt i forhold til økologi.

Kom i 2015 en økologiplan der det skal fokuseres på økologisk forbruk og produksjon,
samt eksport av økologiske varer, herunder Kina.

Nå for tiden har det vært litt problemer med råvaremangel.
44

Økologiprodusenten Det økologiske slakteriet Frilands, eid av selskapet Danish Crown,
vil gjerne øke sin produksjon med 15-20 per år i de kommende år.

EUs melkekvoter oppgjør 1. april, noe som betyr at de ikke lengre vil ilegge bøter hvis
melkeproduksjonen overstiger en viss grense. Store melkeprodusenter som har
overveiet økologisk produksjon vil muligens bli værende ved konvensjonell produksjon
på grunn av at dette gjør salget noe usikker. På den andre siden vil muligens nåværende
økologibønder øke produksjonen hvis de har nok stallplass og jord. For å kunne nå målet
om å doble arealet med økologisk produksjon er det nødvendig med nye omlegginger,
om dette kan derfor være problematisk.

Arla har 20. April meldt ut at de vil øke den økologiske melkeproduksjon med 150-200
millioner kg melk de neste par år. Det skal derfor tiltrekkes nye melkeprodusenter som
skal omlegge fra konvensjonell til økologisk bruk.

Produsere mye selv, men også mye import av varer de selv ikke kan produsere (herunder
kaffe, te, ost utvalgte frukter og der de selv ikke er konkurransedyktig nok (pærer)

Hovedgrunnen til at Danmark har kommet langt innen økologi: velvilje hos politikere,
store kjeder om Coop og dansk supermarked samt store virksomheter som Frilands og
meieriene Arla og Thiese som fremmer økologi, de lager avtaler med bøndene for å
kunne sikre salg samt få et ekstra økotillegg ved salg av melk (72 øre per liter).

Økologiske meieriprodukter har alltid vært en stor drivkraft for øko-utviklingen i
Danmark.
4. Danske forbrukere:

Generalisert: velutdannet ved universitet eller tilsvarende, lever i storbyområde, relativt
høy innkomst. Økologisk mat blir mer og mer for alle typer mennesker

Kampanjer er generalisert for hele befolkningen, men staten prøver å få fatt i unge
mennesker og familier med barn. Dette kan ofte være problematisk med tanke på
studenters økonomi.

Grunnen til at folk kjøper økologisk: Mindre sprøyterester i frukt og grønnsaker, bedre
dyrevelferd for høns, kylling og svin, unngå kunstig tilsetning. GMO betyr ikke så mye
for forbrukerne.
45

Økologikontroller utført av staten er grunnlaget for den høye tillitten til økologisk mat.
Unngår korrupsjon. Dette har spesielt stor betydning i forhold til eksport, da mange
andre EU-land har privat økologikontroller.

Økologisk skolefrukt er opp til hver enkelt skole. Skolemelk derimot er i overkant av
50 % økologisk.
5. Politiske aspekter:

God bruk av midler. Satt av egne midler til økologisjekk ved økologisk omlegging

Føler ikke det er nok økologikunnskap i utdannelser. Satt av egne midler til prosjekter
for ulike utdannelser. Finnes kun en økologisk landbruksskole i Danmark. Lite økologi
innen utdannelser som «ernæring og sundhed», men vil gjerne ha inn mer. Vil utføre
direkte rettet prosjekter, arrangementer, show for utdannelsen for å skape en større
oppmerksomhet rundt tema økologi. Arrangerer også bussturer 1-3 ganger i året for å la
de studerende se økologisk landbruk.

Ikke mange statlige økologiske formidlere. De største er likevel økologisk
landsforening, landbrug og fødevarer, dansk industri og naturerhvervforeningen.
Økologisk landsforening er delvis finansiert av staten via prosjektmidler, landbrug og
fødevarer er finansiert av virksomheter og bønder. De driver både konvensjonelt og
økologisk.

Mest detaljhandler som står for markedsføringen. Her er COOP og dansk supermarked
stor.
6. Annet:

Ikke lengre noen stor problematikk av økologisk mat blir solgt som konvensjonell
mat. Praktisk talt all økologisk mat selges som økologisk, det er ikke lengre noe
overskudd. Tidligere var melk noe problematisk.
7. Handlingsplan

Et av aspektene ved problematikken kan være at Norge ikke er medlem av EU. Dette
gjør det vanskelig å drive eksport til Norge på grunn av høye skatteavsatser. Også
46
litt problematisk at det er et nokså lite land å eksportere til. Andre land har ikke disse
høye skattesatsene.

Stor utfordring også for Danmark å nå sitt mål. De som drar økologien i riktig
retning er de økologisk melkeprodusentene. Danske forbrukere har nok melk for
øyeblikket og det kommer derfor ikke flere nye økologiske produsenter, noe som
gjør at det økologiske jordbruksarealet ikke vokser. Det kan bli mangel på økologisk
melk i fremtiden, noe som gjør at det største meieriet Arla, og det nest største Thiese
og naturmelk vil ha nye økologer. Det søkes i tillegg etter produsenter av økologisk
svinekjøtt, kyllinger og egg. Det økologiske arealet vil derfor vokse i takt med at det
kommer nye økologiske bønder på banen, da det i tillegg vil tiltrekke seg
planteavlere.
47
Vedlegg 6: Sammendrag intervju Dreyer
Sammendrag av intervju med Juliane Theodora Dreyer 7. April 2015
Intervjuer: Tiril Wulvik
Respondent: Juliane Theodora Dreyer
Dato: 7. april 2015
Sted: Telefonintervju, Oslo
Rammesetting:
Kriterier for valg av kandidat: økologiekspert
Ekspertprofil: Jobb i Naturerhvervbestyrelsen
1. Bakgrunn
Danmark sees på som en økologisk verdensmester. Norge blir sett på som en økosinke. Innen
2020 skal 15 % av maten som spises og produseres i Norge være økologisk. De siste tallene fra
2014 viser at Norge ligger milevis unna, med 5,2 %. Hva gjør Danmark riktig, og hva må til for
at Norge kan øke produksjon og forbruk.
2. Erfaringer
Arbeider i Naturerhvervbestyrelsen som er underlagt fødevareministeriet. Fødevarestyrelsen
omhandler alt med mat, mens naturerhvervbetyrelsen omhandler alt med landbruk. Oppgaver i
denne sammenhenger er spesielt økologipolitikken, nye regler, overordnede strategier, regler
og kontroller. Dreyer var med i utarbeidelsen av den nye økologiplanen som kom ut i januar
2015.
3. Den økologiske situasjonen i dag

Alle Økologiske bønder får tilskudd per hektar fra EU.

Man kan søke egne prosjekttilskudd fra staten, for eksempel hvis bønder ønsker å øke
produksjonen eller prøve ny teknologi.

Det røde ø-mærket har hatt stor betydning og fylte akkurat 25 år.
48

Den nye økologiske handlingsplanen har stort fokus på det offentlige, og at det
offentlige skal gå foran. Det offentlige står for over 800 000 måltider per dag.

Vanskelig å få bønder til å legge om til økologisk jordbruk. Eksport og forbruk styrer
mye. Vil med tiden muligens bli vanskelig å dekke egen etterspørsel på grunn av dette.

Økologiske bønder er som regel litt yngre, og kan derfor være litt problematisk med
tanke på lån, og dette skaper en barriere for omlegging.

Den økologiske landsforening og SEGES foretar omleggingssjekk for bønder som
ønsker å legge om til økologisk landbruk, og fastholdelsestjek for økologiske bønder,
som overveier å gå tilbake til konvensjonell drift. Sjekkene er støttet økonomisk av
Fødevareministeriet (via Fonden for Økologisk Landbrug).
4. Danske forbrukere:

Grunnen til at danske forbrukere kjøper økologisk mat er delt mellom dyrevelferd og
miljømessige grunner. Barnefamilier tenker ofte på mindre tilsetningsstoffer. Mange vil
også si at smaken er bedre.

Skolen søker penger for skolefrukt og får høyere støtte for økologisk skolefrukt.
Søknader om økologisk skolefruktstøtte blir i tillegg prioritert. Regjeringen kan ikke si
at man skal kjøpe danske produkter, men ønsker veldig gjerne å bidra til, dette på et vis.
Skolene velger selv om de skal tilby konvensjonell eller økologisk skolefrukt. Enkelte
kommuner har som målsetning å øke økologien, og det blir derfor her prioritert.

Ved at barn både på barneskolen og ungdomsskolen blir eksponert for økologi tidlig
kan ha effekt på senere valg når det gjelder økologisk kontra konvensjonell.
Eksponeringseffekten kan derfor her ha stor betydning.
5. Politiske aspekter:

Implementering av økt økologikunnskap inn i utdannelser er et fokusområde i
handlingsplanen. Dette gjelder både landbruksutdannelser og utdannelser innen
ernæring og sunnhet. Implementering av slik kunnskap vil ha stor betydning. Blir man
utsatt for økologi under utdannelsen vil man være mer tilbøyelig senere i livet, og derfor
mer sannsynlig kunne legge om til økologisk jordbruk.
49

Det faglige utvalg bestemmer innhold i ulike utdannelser, og det har ikke vært spesielt
stor faglig oppbakking for økologi i utdannelsene. Undervisningsministeren vil derfor i
dialog med det faglige utvalg for å muliggjøre en større faglig oppbakking.
6. Annet:

Ikke mye tradisjon for informasjonskampagner. I starten, for 25 år siden da det enda var
nytt var det mye. At det offentlige bruker mer økologi er også en form for å utbre
kjennskapen på.

Økologisk landsforening har fått stor støtte til å lage ILOVEØKO.dk, hvor man kan
finne historie, informasjon etc.

Prøver å få EU til å lage en stor kampagne. Det er stor kjennskap til det røde danske ømerket. Mindre kjennskap til EU-merket. Da EU-merket kom på marked ble det laget
kampanjer for å fortelle hva dette var.

Vanskelig å vite hvorfor det er så stor tillit til ø-merket i forhold til andre land. Det ble
lage er merke for noe folk allerede støttet.

I eksportsammenheng betyr det mye at merket er statskontrollert. Tillitten til staten er
høy. Dette gjelder spesielt til eksportland som Kina, hvor det har vært mange enorme
matvareskandaler.

De fleste land har private og ikke statlige kontrollerte økologimerker.
7. Handlingsplan

Tror det har vært godt med flere mål. Ved å bruke kun ett mål kan man ikke riktig
fortelle hvor godt det går i prosessen. Det store økologimålet om å øke det økologiske
areal, går ikke så veldig godt, men hvorav det går riktig godt på andre fronter. Vår
minister i nye handlingsplan vil ha flere små mål. Kunne ikke få gjennom i regjeringen.
Stadig diskusjon. Ny regjeringen i September. Ingen regjering vil stå ved et mål som
ikke går, men samtidig bedre å ha et ambisiøst mål.
50