ÅRSPLAN I NORSK 6
ÅRSPLAN I NORSK 6. TRINN 2015/2016 VEKE 34 TEMA 35 - 37 Kommunikasjon 38 – 40 Munnleg forteljing LÆRINGSMÅL - Reflektera over eiga læring - Motivera for arbeidet med faget - Forklara korleis du kommuniserer einvegs og tovegs - Forklara kvifor det er viktig å ta omsyn til mottakaren - Fortelja om nokre likskapar og forskjellar mellom skriftleg og munnleg kommunikasjon - Bruka tabell når du samanliknar - Nemna nokre eksempel på når det kan vera lett, og når det kan vera vanskeleg å kommunisera med andre - Kunna fem fingerrreglar for gode samtalar - Delta i eit rollespel - Bruka rollespel i ulike situasjonar - Ha valt ei eller fleire bøker du har lyst å lesa - Ha delt ei eller fleire leseopplevingar med andre - Ha repetert nokre lesestrategiar - Tenkja over kva og korleis du har lært - Du skal kunna nemna ganske mange grunnar for å lesa SPRÅKBOKA Forord s 5 Velkommen tilbake til språkkjøkkenet s 6 Vi er saman s 10-19 Einvegs og tovegskommunikasjon Mottakarmedvit Skriftleg og munnleg kommunikasjon - Kjenna ei forteljing så godt at du kan fortelja henne med innleving - Ha lese og snakka om forskjellige tekstar og bilete Kunna laga og bruka utvida tankekart - Kunna laga biodikt til tekstar Munnleg forteljing s 64-71 Forteljarkunst INN I TEKSTEN Noko å gleda seg til s 6-7 Lesemotivasjon – glupområde - mål og eigenvurdering Knask og knep s 8 – 23 Leselyst Lesekunnskap Repetisjon Strategiar TEKSTSAMLING Gjera seg kjend med boka DIVERSE Knask og knep s 5-34 Ordkjedetest Kartleggingsprøve i lesing – Carlsten Leseprosjekt !Les Bokslukerprisen Vi snakkar saman s. 52-63 Tydeleg og utydeleg kommunikasjon Fem fingerreglar for gode samtalar Rollespel Start skriveoppgåve: Skriva "bok". Utvida tankekart Styrkenotat Den var god! s 40-57 Humortekstar Biodikt Den var god! s 69-102 - Kunna nemna minst tre ting som kan gjera ein tekst morosam - Tenkja over kva og korleis du har lært - Du skal ha ledd godt og lenge minst èin gong 41 42 Haustferie Faktatekst 43-44 Grøss og gru 45-46 Aviser og andre massemedia 47 - 48 Teikneseriar 49 - 52 Skriveprosess og sjangerlære - Kunna sortera informasjon i overskrifter, underoverskrifter og detaljopplysningar - Lesa mange bøker - Laga bokmelingar - Fortelja om bøker du har lese - Forklara kva massemedium er, og kva for nytte vi har av dei - Fortelja kvifor det er viktig å vera kritisk til massemedium - Setja saman ei avisframside - Laga ein tekneserie - Forklara kva vi bruker snakkebobler, tankebobler, tekstboksar og teikningar til i teikneseriar - Ha lese og snakka om både tekstar og bilete i nokre teikneseriar - Kunna nemna minst tre verkemiddel som er vanlege i teikneseriar - Ha lese noko om og noko av InkaLill - Tenkja over kva og korleis du har lært - Øva deg på å uttale, lese og «forstå» språk som er typisk for teikneseriar - Skriva logg over din eigen skriveprosess - Vita kva sjanger betyr - Ha lese og snakka om forskjellige tekstar Vikingtid og mellomalderen i Norge (Prosjekt med samfunnsfag og krle) Styrkenotat Utvida tankekart Leseprosjekt (forenkla) Aviser og andre massemedium s 20-35 (+Reportasjar og intervju) Teikneseriar s 36-47 Å lage teikneseriar Forteljemåtar Avisveke Bilete og boble s 92-111 Å lese teikneseriar Biletlesing Bilete og boble s 179-202 Nynn litt på den! s 24-39 Sjangerkunnskap Venndiagram Nynn litt på den! s 35-68 http://www.nynorsks enteret.no/teikneseria r. Interjeksjonar s 212-215 Vi skriv tekstar s 86-101 Skriveprosess Sjangerkunnskap Hefte fra nynorsksenteret. 1-5 Forteljingar - Vita noko om sjanger og korleis sjangerkunnskap kan gjera lesing lettare - Kunna laga og bruka venndiagram - Tenkja over kva og korleis du har lært - Du skal ha opplevd svingande lesemusikk - Byggja ut ei forteljing - Bruka ulike forteljemåtar når du skriv ei forteljing - Skriva ei forteljing med høgdepunkt - Ha lese og snakka om forskjellige tekstar - Ha prøvd forskjellige roller i ein lesesirkel - Ha skrive todelt logg til ein eller fleire tekstar - Tenkja over kva og korleis du har lært - Du skal ha tenkt over at det finst mange måtar å møta vanskar på Forteljingar s 102-115 Å skriva forteljingar Byggja ut forteljingar Ulike forteljarmåtar Høgdepunkt i forteljinga -Kunna skriva med funksjonell samanhengjande skrift 6 og 8 Handskrift Intervju Start: Erobre Europa - Laga godt spørsmål til eit intervju - Førebu, gjennomføra og skriva ut eit intervju Intervju s 116-125 I motbakke s 58-73 Lesesirkel Todelt logg I motbakke s 103-140 Ein skjønnlitterær tekst vurdert etter kriterier. Læringsstrategiar: Fisken Spoletekst Leseprosjekt over ca 5veker. Fargelegg land på kart. 7 9– 11 12 13-16 17 - 20 Vinterferie Reportasjar Pronomen (sjå nede på sida) Påsekeferie Samanheng og variasjon i tekstar Setningar og skiljeteikn Ord Kartleggingsprøve i lesing – Carlsten Ordkjedetest - Forklara kva ein reportasje er - Forklara omgrepa ingress, brødtekst og billettekst - Forklara kvifor den viktigaste informasjonen står først i ein nyheitsreportasje - Laga eit tokolonne-notat til ein reportasje - Skriva ein reportasje Reportasjar s 126-133 - Forklara korleis du kan skapa samanheng i ein tekst - Skriva ein tekst med variasjon i val av ord og setningsbygging - Fortelja om forskjellar på leddsetningar og heilsetningar - Forklara kva du bruker skiljeteikn til - Bruka skiljeteikn når du skriv setningar - Ha lese og snakka om forskjellige tekstar - Kunna sortera informasjon i overskrifter, underoverskrifter og detaljopplysningar - Ha øvd på å laga styrkenotat - Tenkja over kva og korleis du har lært - Du skal ha fått vatn i munnen minst ein gong! - Forklara forskjellen på arveord og lånord - Vita korleis du finn ut kva eit framandord betyr - Forklara kva slang er Samanheng og variasjon i tekstar s 136-149 Tekstbindingar Setningar og skiljeteikn s 172-185 Bord, dekk deg! S 112-129 Oversikt og detaljer Styrkenotat Bord, dekk deg! S 202-235 Ord s 154-167 Arveord Lånord Slang Rundt neste sving s 74-91 Fem grunnleggjande spørjeord Informasjonsnotat Å lese kart og register Rundt neste sving s 141-178 Felles leseprosjekt for heile skulen: Lesa for å gjera. 21 - 22 Munnlege og skriftlege forteljingar 23-25 Gramatikk ein dag i veka Oppsummering Verb Haust Substantiv Haust Pronomen Vår (fokus veke 9 og 10) Konjunksjonar og subjunksjonar Vår Interjeksjonar Veke 46 Rettskriving Vår - Ha lese og snakka om forskjellige tekstar kunna dei fem grunnleggjande spørjeorda og bruka dei til å laga informasjonsnotat - Ha øvd på å lese kart og register - Tenkja over kva og korleis du har lært - Du skal ha gjort minst ei tankereise - Les under munnlege og skriftlege forteljingar - Munnleg framføring av eit valfritt naturfagleg emne - Kunna bøya verb i fleire tider - Vita forskjellen på uregelrette og regelrette verb - Vita kva som er imperativforma til eit verb - Vita forskjellen på a-verb og e-verb - Kunna forklara forskjellen på konkrete og abstrakte substantiv - Vita kva uteljelege substantiv er - Forklara kva eit pronomen er - Fortelja kva for ord som tilhøyrer ordklassen pronomen - Bruka pronomen når du skriv tekstar - Forklara kva konjunksjonar er - Forklara kva subjunksjonar er - Bruka konjunksjonar og subjunksjonar til å binde saman tekst - Forklara kva interjeksjonar er, og korleis ein bruker dei - Bruka interjeksjonar i tekstar - Forklara kva det er å forenkla dobbelkonsonant Skriva ein samansett tekst/faktatekst s. 186-197 s. 198-203 s. 204-211 s. 216-223 212-215 168-171 - Forenkla dobbelkonsonant i ord Læringstrategien BISON/ førlesing gjennom heile året, ved førebuing av leseleksa.
© Copyright 2024