ÅRSPLAN I NORSK 6

ÅRSPLAN I NORSK 6. TRINN 2015/2016
VEKE
34
TEMA
35 - 37
Kommunikasjon
38 – 40
Munnleg
forteljing
LÆRINGSMÅL
- Reflektera over eiga læring
- Motivera for arbeidet med
faget
- Forklara korleis du
kommuniserer einvegs og
tovegs
- Forklara kvifor det er viktig å
ta omsyn til mottakaren
- Fortelja om nokre likskapar og
forskjellar mellom skriftleg og
munnleg kommunikasjon
- Bruka tabell når du
samanliknar
- Nemna nokre eksempel på når
det kan vera lett, og når det kan
vera vanskeleg å kommunisera
med andre
- Kunna fem fingerrreglar for
gode samtalar
- Delta i eit rollespel
- Bruka rollespel i ulike
situasjonar
- Ha valt ei eller fleire bøker du
har lyst å lesa
- Ha delt ei eller fleire
leseopplevingar med andre
- Ha repetert nokre
lesestrategiar
- Tenkja over kva og korleis du
har lært
- Du skal kunna nemna ganske
mange grunnar for å lesa
SPRÅKBOKA
Forord s 5
Velkommen tilbake til
språkkjøkkenet s 6
Vi er saman s 10-19
Einvegs og
tovegskommunikasjon
Mottakarmedvit
Skriftleg og munnleg
kommunikasjon
- Kjenna ei forteljing så godt at
du kan fortelja henne med
innleving
- Ha lese og snakka om
forskjellige tekstar og bilete
Kunna laga og bruka utvida
tankekart
- Kunna laga biodikt til tekstar
Munnleg forteljing s 64-71
Forteljarkunst
INN I TEKSTEN
Noko å gleda seg til s 6-7
Lesemotivasjon – glupområde
- mål og eigenvurdering
Knask og knep s 8 – 23
Leselyst
Lesekunnskap
Repetisjon
Strategiar
TEKSTSAMLING
Gjera seg kjend med boka
DIVERSE
Knask og knep s 5-34
Ordkjedetest
Kartleggingsprøve i lesing –
Carlsten
Leseprosjekt
!Les Bokslukerprisen
Vi snakkar saman s. 52-63
Tydeleg og utydeleg
kommunikasjon
Fem fingerreglar for gode
samtalar
Rollespel
Start skriveoppgåve: Skriva
"bok".
Utvida tankekart
Styrkenotat
Den var god! s 40-57
Humortekstar
Biodikt
Den var god! s 69-102
- Kunna nemna minst tre ting
som kan gjera ein tekst
morosam
- Tenkja over kva og korleis du
har lært
- Du skal ha ledd godt og lenge
minst èin gong
41
42
Haustferie
Faktatekst
43-44
Grøss og gru
45-46
Aviser og andre
massemedia
47 - 48
Teikneseriar
49 - 52
Skriveprosess
og sjangerlære
- Kunna sortera informasjon i
overskrifter, underoverskrifter
og detaljopplysningar
- Lesa mange bøker
- Laga bokmelingar
- Fortelja om bøker du har lese
- Forklara kva massemedium er,
og kva for nytte vi har av dei
- Fortelja kvifor det er viktig å
vera kritisk til massemedium
- Setja saman ei avisframside
- Laga ein tekneserie
- Forklara kva vi bruker
snakkebobler, tankebobler,
tekstboksar og teikningar til i
teikneseriar
- Ha lese og snakka om både
tekstar og bilete i nokre
teikneseriar
- Kunna nemna minst tre
verkemiddel som er vanlege i
teikneseriar
- Ha lese noko om og noko av
InkaLill
- Tenkja over kva og korleis du
har lært
- Øva deg på å uttale, lese og
«forstå» språk som er typisk for
teikneseriar
- Skriva logg over din eigen
skriveprosess
- Vita kva sjanger betyr
- Ha lese og snakka om
forskjellige tekstar
Vikingtid og
mellomalderen i Norge
(Prosjekt med samfunnsfag
og krle)
Styrkenotat
Utvida tankekart
Leseprosjekt (forenkla)
Aviser og andre
massemedium s 20-35
(+Reportasjar og intervju)
Teikneseriar s 36-47
Å lage teikneseriar
Forteljemåtar
Avisveke
Bilete og boble s 92-111
Å lese teikneseriar
Biletlesing
Bilete og boble s 179-202
Nynn litt på den! s 24-39
Sjangerkunnskap
Venndiagram
Nynn litt på den! s 35-68
http://www.nynorsks
enteret.no/teikneseria
r.
Interjeksjonar s 212-215
Vi skriv tekstar s 86-101
Skriveprosess
Sjangerkunnskap
Hefte fra nynorsksenteret.
1-5
Forteljingar
- Vita noko om sjanger og
korleis sjangerkunnskap kan
gjera lesing lettare
- Kunna laga og bruka
venndiagram
- Tenkja over kva og korleis du
har lært
- Du skal ha opplevd svingande
lesemusikk
- Byggja ut ei forteljing
- Bruka ulike forteljemåtar når
du skriv ei forteljing
- Skriva ei forteljing med
høgdepunkt
- Ha lese og snakka om
forskjellige tekstar
- Ha prøvd forskjellige roller i
ein lesesirkel
- Ha skrive todelt logg til ein
eller fleire tekstar
- Tenkja over kva og korleis du
har lært
- Du skal ha tenkt over at det
finst mange måtar å møta
vanskar på
Forteljingar s 102-115
Å skriva forteljingar
Byggja ut forteljingar
Ulike forteljarmåtar
Høgdepunkt i forteljinga
-Kunna skriva med funksjonell
samanhengjande skrift
6 og 8
Handskrift
Intervju
Start:
Erobre Europa
- Laga godt spørsmål til eit
intervju
- Førebu, gjennomføra og skriva
ut eit intervju
Intervju s 116-125
I motbakke s 58-73
Lesesirkel
Todelt logg
I motbakke s 103-140
Ein skjønnlitterær tekst
vurdert etter kriterier.
Læringsstrategiar:
Fisken
Spoletekst
Leseprosjekt over ca 5veker.
Fargelegg land på kart.
7
9– 11
12
13-16
17 - 20
Vinterferie
Reportasjar
Pronomen (sjå
nede på sida)
Påsekeferie
Samanheng og
variasjon i
tekstar
Setningar og
skiljeteikn
Ord
Kartleggingsprøve i lesing –
Carlsten
Ordkjedetest
- Forklara kva ein reportasje er
- Forklara omgrepa ingress,
brødtekst og billettekst
- Forklara kvifor den viktigaste
informasjonen står først i ein
nyheitsreportasje
- Laga eit tokolonne-notat til ein
reportasje
- Skriva ein reportasje
Reportasjar s 126-133
- Forklara korleis du kan skapa
samanheng i ein tekst
- Skriva ein tekst med variasjon
i val av ord og setningsbygging
- Fortelja om forskjellar på
leddsetningar og heilsetningar
- Forklara kva du bruker
skiljeteikn til
- Bruka skiljeteikn når du skriv
setningar
- Ha lese og snakka om
forskjellige tekstar
- Kunna sortera informasjon i
overskrifter, underoverskrifter
og detaljopplysningar
- Ha øvd på å laga styrkenotat
- Tenkja over kva og korleis du
har lært
- Du skal ha fått vatn i munnen
minst ein gong!
- Forklara forskjellen på arveord
og lånord
- Vita korleis du finn ut kva eit
framandord betyr
- Forklara kva slang er
Samanheng og variasjon i
tekstar s 136-149
Tekstbindingar
Setningar og skiljeteikn s
172-185
Bord, dekk deg! S 112-129
Oversikt og detaljer
Styrkenotat
Bord, dekk deg! S 202-235
Ord s 154-167
Arveord
Lånord
Slang
Rundt neste sving s 74-91
Fem grunnleggjande
spørjeord
Informasjonsnotat
Å lese kart og register
Rundt neste sving s 141-178
Felles leseprosjekt for heile
skulen: Lesa for å gjera.
21 - 22
Munnlege og
skriftlege
forteljingar
23-25
Gramatikk
ein dag i
veka
Oppsummering
Verb
Haust
Substantiv
Haust
Pronomen
Vår (fokus veke
9 og 10)
Konjunksjonar
og
subjunksjonar
Vår
Interjeksjonar
Veke 46
Rettskriving
Vår
- Ha lese og snakka om
forskjellige tekstar
kunna dei fem grunnleggjande
spørjeorda og bruka dei til å
laga informasjonsnotat
- Ha øvd på å lese kart og
register
- Tenkja over kva og korleis du
har lært
- Du skal ha gjort minst ei
tankereise
- Les under munnlege og
skriftlege forteljingar
- Munnleg framføring av eit
valfritt naturfagleg emne
- Kunna bøya verb i fleire tider
- Vita forskjellen på uregelrette
og regelrette verb
- Vita kva som er
imperativforma til eit verb
- Vita forskjellen på a-verb og
e-verb
- Kunna forklara forskjellen på
konkrete og abstrakte substantiv
- Vita kva uteljelege substantiv
er
- Forklara kva eit pronomen er
- Fortelja kva for ord som
tilhøyrer ordklassen pronomen
- Bruka pronomen når du skriv
tekstar
- Forklara kva konjunksjonar er
- Forklara kva subjunksjonar er
- Bruka konjunksjonar og
subjunksjonar til å binde saman
tekst
- Forklara kva interjeksjonar er,
og korleis ein bruker dei
- Bruka interjeksjonar i tekstar
- Forklara kva det er å forenkla
dobbelkonsonant
Skriva ein samansett
tekst/faktatekst
s. 186-197
s. 198-203
s. 204-211
s. 216-223
212-215
168-171
- Forenkla dobbelkonsonant i
ord
Læringstrategien BISON/ førlesing gjennom heile året, ved førebuing av leseleksa.