Planprogram - Reguleringsplan for Nedre Jeistad Gård
Lillehammer kommune Forslag til PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD GÅRD 25. november 2015 Oppdragsgiver: Målrettet Intervensjon AS Rapportnavn: Planprogram for Nedre Jeistad gård Dato: 25. november 2015 Prosjektnr: 12182 Oppdragsbeskrivelse: Detaljreguleringsplan for utvidelse av omsorgsvirksomheten ved Nedre Jeistad gård, med regulering av tilliggende jordbruksarealer Oppdragsleder: Magnus Berget Sveum Kvalitetskontroll: Erik Sollien Areal+ AS - www.arealpluss.no REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 2 - av 25 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING .................................................................................................................................... - 4 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................... - 4 1.2 Hensikten med planarbeidet .................................................................................................... - 4 1.3 Vurdering av konsekvensutredningsplikt og behov for planprogram ...................................... - 5 2. DAGENS SITUASJON ........................................................................................................................ - 6 2.1 Beliggenhet ............................................................................................................................... - 6 2.2 Beskrivelse av planområdet ...................................................................................................... - 6 2.3 Beskrivelse av omgivelsene..................................................................................................... - 12 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET ............................................................................. - 14 3.1 Nasjonale føringer................................................................................................................... - 14 3.2 Regionale føringer ................................................................................................................... - 14 3.3 Kommunale føringer ............................................................................................................... - 14 4. TILTAKET ........................................................................................................................................ - 17 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA ........................................................................................................ - 19 5.1 Generelt .................................................................................................................................. - 19 5.2 Avgrensning og metode for utredningen................................................................................ - 19 5.3 Tema som skal konsekvensutredes......................................................................................... - 19 5.4 Andre tema som utdypes i planbeskrivelsen .......................................................................... - 20 5.5 Risiko og sårbarhet.................................................................................................................. - 20 5.5 Avbøtende tiltak...................................................................................................................... - 22 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS ...................................................................... - 23 6.1 Organisering og styring ........................................................................................................... - 23 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess .............................................................................. - 23 7. FRAMDRIFTSPLAN ......................................................................................................................... - 24 - REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 3 - av 25 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Målrettet Intervensjon AS (MI) ervervet Nedre Jeistad gård med sikte på å kunne etablere og drifte småskala landbruksmessig produksjon i samvirke med drift av et omsorgstilbud. Våren 2015 ble det holdt et innledende avklaringsmøte med planadministrasjonen i kommunen, planene ble så presentert for planutvalget og det er avholdt et ordinært oppstartsmøte. I tillegg ble planen presentert for regionalt planforum i oktober 2015. Foreliggende planprogram med illustrasjoner belyser planbehovet og helheten i planene slik at planmyndigheten kan legge føringer for videre framdrift. En forankring og forståelse for bedriftens og brukernes behov hos ulike sektormyndigheter, vil bidra til en god prosess. Areal+ er engasjert av MI for å utarbeide planforslaget. 1.2 Hensikten med planarbeidet Tilbudet og virksomheten som ønskes utviklet skal gi både byens befolkning og brukerne et attraktivt sted hvor landbruksvirksomhet står i fokus i et helhetlig omsorgsmiljø. Reguleringsplanen skal bidra til realisering av et prosjekt som i tillegg har rot i ressursene på gården og en naturlig sammenheng med omgivelsene. Dette skal bl.a. oppnås gjennom å spille på lag med de naturgitte forhold og tilpasse bygninger og anlegg til landskap og terreng. Det ønskes å legge til rette for en økning av antall boligenheter med henblikk på et større behov enn hva nåværende hovedleietaker (Lillehammer kommune) eller MI har alene, og at flere virksomheter/kommuner kan ha omsorgsboliger på eiendommen. Dette for å kunne etablere et bredere miljø for de som bor på eiendommen, men også av hensyn til en effektiv utnyttelse av de bemanningsressurser som er nødvendig for å kunne yte en bistand av høy kvalitet. Samtidig ønskes det etablert en småskala produksjon av ulike produkter, som skal kunne bearbeides og selges i en gårdsbutikk. Landbruksproduksjonen er planlagt som en integrert del av dagtilbud/aktivitetstilbud til personer med særskilte omsorgs- og hjelpebehov. Skogsdriften og vedproduksjonen på eiendommen videreføres som del av dette. Planteproduksjonen vil over tid være variert og vil kunne bestå i produksjon av korn, potet og gras. Det tas også sikte på noe hagebruk. Det er også tenkt etablert et småskala dyrehold. Dette vil kunne være oppforing av kopplam, hestehold, fremforing av småkalv mv. Miljøverndepartementets veileder Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss lister opp en rekke tiltak som kan igangsettes med hjemmel i LNF-formålet, og som ikke er avhenging av omregulering. Et krav som er gjennomgående er at virksomheten er tilpasset brukets størrelse og drift og at salgslokaler i hovedsak selger gårdens egne produkter. Dette gjelder eksempelvis hestesenter/rideanlegg, veksthus/gartneri, gardsbutikk/-kafé, foredlingsanlegg, verksted mm. Behovet for utbygging av antall boenheter utløser imidlertid krav om reguleringsplan. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 4 - av 25 1.3 Vurdering av konsekvensutredningsplikt og behov for planprogram I henhold til plan- og bygningslovens § 4-1 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn utredes nærmere. Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger. Deler av tiltaket som foreslås er ikke i tråd med kommuneplanen (LNFformål). Reguleringsområdet er ca. 41 daa. Iht. forskriftens § 2 skal detaljreguleringer på mer enn 15 daa som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid behandles etter forskriften. Dvs. det skal gjennomføres konsekvensutredning. En vesentlig del av planområdet er fra før bebygd med landbrukstilknyttet bebyggelse. Omdisponering til andre formål (byggeområde for tjenesteyting m.m.) kan ses på som en større omdisponering. I forbindelse med denne omdisponeringen vil det uansett være flere tema som må belyses, og det foreslås at disse vurderingene omtales som en konsekvensutredning. Temaene er omtalt i kapittel 5 Plan- og utredningstema. Planarbeidet innledes derfor med utarbeidelsen av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av plan og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til ”0-alternativet” som er dagens situasjon. Planprogrammet skal: - klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet - beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet - vise behov for nødvendige utredninger - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdriftsplan I henhold til forskriften om konsekvensutredninger av 19.12.2014 legges forslag til planprogram ut på høring og offentlig ettersyn i perioden 26.11.2015 – 10.1.2016. Berørte parter og høringsinstanser inviteres til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet. Planprogrammet vil så redegjøre for innkomne merknader og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Endelig planprogram fastsettes av planutvalget på bakgrunn av forslaget og uttalelsene som kommer inn. Ved fastsettingen kan planutvalget gi nærmere retningslinjer for planarbeidet. Selve planforslaget skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 5 - av 25 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet Figur 1: Oversiktskart Nedre Jeistad ligger i direkte tilknytning til Gudbrandsdalsvegen (fylkesveg 312). Avstander: Lillehammer sentrum (gågata): 3,3 km. Lillehammer helsehus: 500 m. Høyskolen: 1 km. 2.2 Beskrivelse av planområdet Planområdets avgrensning omfatter dagens gårdstun og arealer som planlegges nye bygninger mot nord, trafikk- og parkeringsareal, eventuelt ridebane/ridehall samt grøntareal. Det er ønskelig å ha en reguleringsplan som gir anledning til en viss grad av fleksibilitet for arealbruken, og som gir tydelige føringer i forhold til omdisponering av landbruksareal. Det settes av plass til siktlinjer langs Gudbrandsdalsvegen i opp mot 90 meter i begge retninger fra avkjørselen. Omkringliggende arealer består av dyrka mark og innmark som tilhører gårdsbruket. Det har tidligere vært vurdert å inkludere hele landbrukseiendommen, men dette er lite aktuelt pga. krav om arkeologiske undersøkelser av all dyrket mark i planområdet, selv om det ikke planlegges omdisponert. Samlet areal er ca. 41 daa. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 6 - av 25 Figur 2: Situasjonskart (Lillehammer kommune) Terrengforhold, Terrenget i planområdet skråner jevnt mot vest/sørvest. Fra Gudbrandsdalsvegen og opp til øverste bygning er høydeforskjellen ca. 13 m. Det er ingen bekkedrag gjennom planområdet, bortsett fra dreneringsgrøfter både i øvre og nedre del. Figur 3: Sentralt på gårdstunet har det tidligere vært dam. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 7 - av 25 Figur 4: Nedre del benyttes bl.a. til lagring av ved. Terrenget er planert og noe overskuddsmasse er lagret. Naturressurser og –verdier Øvre del av planområdet består hovedsakelig av innmarksbeite (lys gult), fulldyrka jord (mørk gult) og fast mark/bebygd areal. Nedre del består av skog av høy bonitet samt jorddekt fastmark. Rød skravur viser «lettbrukt dyrkbar jord». Eiendommen for øvrig består av en stor del dyrket mark. Figur 5: Arealressurskart Artsdatabanken1 er sjekket i forhold til biologisk mangfold, og det er ikke registrert truede arter eller risiko-arter i eller inntil planområdet. Det er registrert ask (sårbar) er registrert ved Bæla. Langs Bæla er det for øvrig registrert sisselrot, strutseving, gelenettsopp og osp. Tilgrensende arealer er ikke benyttet til friluftsliv. 1 Artsdatabanken: http://artskart.artsdatabanken.no/ (oppsøkt 17.9.2015) REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 8 - av 25 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert to automatisk fredete kulturminner inntil planområdet. Nærmest tunet er det registrert en rundhaug 2 (gravhaug). Askeladden beskriver den som usikker, kan være overgrodd steinblokk. I plan-/eiendomsgrensen i øst (utenfor planområdet) er det også registrert en rundhaug 3. Nordre del er skadet pga. kraftlinjeanlegget. Det er fire SEFRAK-registrerte bygninger (fra før 1900) på tunet. Hovedbygningen (rød markering) er meldepliktig ved riving/ombygging. De tre andre er sidebygning og to stabbur. Figur 6: Registrerte kulturminner (R) og SEFRAK-registrerte bygg (trekanter) Figur 7: Hovedbygningen til venstre. Sidebygning og stabbur til høyre. Sett fra Gudbrandsdalsvegen. 2 Kulturminnesøk: http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oppland/Lillehammer/Stor-Hove (oppsøkt 17.9.2015) 3 Kulturminnesøk: http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oppland/Lillehammer/Gjeitstad-oevre2 (oppsøkt 17.9.2015) REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 9 - av 25 Figur 8: Fra tunet Grunnforhold, overvann Grunnen består av tykk morene og det er god byggegrunn i området. Det kommer en del vann ut fra grunnen i øvre del av planområdet. Det er etablert en mindre avskjæringsgrøft for å skåne bebyggelsen. Det har tidligere vært en dam på tunet (vises på kart) som nå er fylt igjen. Figur 9: Gjerde langs eiendomsgrense i øst hvor det er etablert avskjæringsgrøft for overvann. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 10 - av 25 Figur 10: Dreneringsgrøft gjennom nedre del. Spesielle miljøforhold, støy og luftforurensning Det er ingen kjente problemer knyttet til luftforurensning, støv, eller lukt i området. Bebyggelsen ligger fra 85 til 140 m fra Gudbrandsdalsvegen, som gir lite støypåvirkning fra biltrafikken. Teknisk infrastruktur Bebyggelsen har privat vann- og avløpsanlegg. Risiko og sårbarhet Risiko for naturverdier utredes i konsekvensutredningen. Det vil bli utarbeidet en ROS-analyse iht. plan- og bygningslovens § 4-3. Det er gjort en foreløpig gjennomgang i kap. 5.5. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 11 - av 25 2.3 Beskrivelse av omgivelsene Landskap, bebyggelse Landskapet her nord for Lillehammer by skråner opp mot Bergesvea, Olasvea og Balbergkampen. Det er preget av et relativt oppstykket kulturlandskap med veilinjer, bekkedrag med tilhørende kantvegetasjon, spredte boligklynger samt industrifelt lengre ned langs E6. Store deler av åssidene og åsryggene er skogkledte. Området er del av landskapsregionen «Leirjordsbygdene på Østlandet» beskrevet i Nasjonalt referansesystem for landskap 4. Felles kjennetegn er u-daler med store vannspeil i bunnen, bølgende morenejord over marin grense, og barskog er dominerende. Mange randsoner, samt små og store skogteiger bidrar til at jordbrukslandskapet framstår med moderat skala. Figur 11: Fra gårdstunet ses boligbebyggelse langs Gudbrandsdalsvegen. Trafikkforhold, atkomst Langs Gudbrandsdalsvegen gjelder en eldre reguleringsplan (Plan 050 Gang-sykkelveg Fåberg pleiehjem-Storhove). Gudbrandsdalsvegen har i senere tid fått oppgradert gang- og sykkelvegen med separate baner for sykkel- og gangtrafikk. Opptrekksarm fra E6 er koblet til Gudbrandsdalsvegen med rundkjøring 350 m nord for avkjørselen til gårdstunet. Sørsvevegen tar av rundt 90 m nord for avkjørselen til gården og er opparbeidet i ca. 5,5 m bredde. Avkjørsel til gårdstunet er opparbeidet i ca. 3,5 m bredde. 4 Puschmann, Oskar. 2005. ”Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner.” NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Side 38-41. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 12 - av 25 Nærmiljø, sosial infrastruktur Gang- og sykkelveien mellom sentrum/Helsehuset og høyskolen har høy standard og er nyttig for denne type virksomhet. Det er ikke opparbeidet turstier gjennom/inntil planområdet, men Gamlevegen ligger som er en attraktiv turvei ovenfor planområdet. Beliggenheten mellom høyskolen og Lillehammer helsehus er gunstig med tanke på utnytting av fagmiljø og framtidig tilbud til aktiviteter for ulike brukere. Avstander til grunnskole og barnehager er lite relevant for denne typen virksomhet. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 13 - av 25 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: Stortingsmeldinger: - St.meld. nr 26 (2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. - St.meld. nr 16 (2004-2005), Leve med kulturminner. - Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen - God helse – felles ansvar Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: - Rikspolitisk retningslinje – Kommunal- og moderniseringsdepartementet,, Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl.res. av 26.09.2014. - Rundskriv, T-2/08- Miljøverndepartementet, Om barn og planlegging. - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 - Retningslinje 2/2011 NVE, Flaum- og skredfare i arealplanar, revidert 22.05.2014. Veiledere Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss Miljøverndepartementets veileder lister opp en rekke tiltak som kan igangsettes med hjemmel i LNFformålet. Et krav som er gjennomgående er at virksomheten er tilpasset brukets størrelse og drift og at salgslokaler i hovedsak selger gårdens egne produkter. Dette gjelder eksempelvis hestesenter/rideanlegg, veksthus/gartneri, gardsbutikk/-kafé, foredlingsanlegg, verksted mm. 3.2 Regionale føringer - Fylkesplan for Oppland 2005-2008, Mulighetenes Oppland. - Jordvernstrategi for Oppland 3.3 Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel 2011 – 2024 (vedtatt 22.1.2012) Eiendommen er i kommuneplanen avsatt til LNFR. Bestemmelsene til kommuneplanen inneholder ingen særskilte begrensninger i utviklingen av eiendommene til landbruksformål. Næringsbebyggelse forutsettes tilknyttet stedbunden næring (landbruk). Det tillates ikke etablert nye boenheter. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 14 - av 25 Figur 12: Figur 13: Planområdet markert med rødt. Rød skravur er faresone for høyspentanlegg. Svart skravur er sikringssone for drikkevann Planforslaget inneholder elementer som ikke er i tråd med LNF-formålet i kommuneplanen. Dette utløser krav om planprogram og konsekvensutredning etter plan- bygningslovens bestemmelser. Sikringssone Lillehammer vannverk Planområdet ligger i sone 3, hvor kommuneplanens bestemmelser § 6.1.1 sier følgende: Følgende virksomheter og anlegg tillates ikke i sone 3: a) Tømming og spredning av septiktankslam, slam fra renseanlegg og pudrett. b) Lagring av stoffer med utvaskbare kjemiske forbindelser som er vanskelig nedbrytbare og/eller kjemiske elementer som er helsefarlige. 3 c) Nyanlegg av beholdere større enn 5m for olje og oljeprodukter. 3 d) Nyanlegg av beholdere med maksimalt volum 5m for olje og oljeprodukter dersom det ikke tas spesielle forholdsregler mot forurensning. e) Drivstoff- og oljeledninger. f) Lagring av tjære, fenoler og biocider. g) Bruk av persistente pesticider. h) Legging av oljegrus. i) Industri som kan medføre fare for forurensninger. Kommunen og Mattilsynet avgjør hvilke bedrifter som kan tillates. Fare- og sikringssone høyspent Faresonen langs høyspentlinja er trukket 100 m til hver side for linjene (total bredde ca 225 m ved planområdet). Kommuneplanens bestemmelser § 6.1.5 sier følgende: REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 15 - av 25 a) Ved planer om nye bygg nær kraftledninger eller ved anleggelse av nye kraftledninger nær eksisterende bygg og bebyggelse skal fareområder omkring høyspentlinjer beregnes og dokumenteres. b) Ved ny eller endring av eksisterende bebyggelse inntil 100 meter fra kraftledninger skal det framlegges en beregning av styrken på elektromagnetisk felt. Dersom magnetfelt overstiger 0,4 μT skal det utredes tiltak for å redusere nivået. Nye boliger, skoler, barnehager og lekeplasser skal ikke overskride grensen på 0,4 μT. Noe høyere eksponering enn denne grenseverdien kan aksepteres for andre bygg dersom konsekvensene av feltreduserende tiltak blir urimelig store. Reguleringsplan for landbruksområde Nordre Ål Planområdet omfattes av reguleringsplan for landbruksområde i Nordre Ål, vedtatt 02.09.76. Formålet med denne reguleringsplanen er å verne et landbruksområde i Nordre Ål (§ 1 i planbestemmelsene). Det foreslåtte planområdet er her i sin helhet regulert til landbruksformål. Dette samsvarer med LNF-formålet i kommuneplanens arealdel 2011-2024. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 16 - av 25 4. TILTAKET Type bebyggelse, størrelse, høyder Med tanke på jordvern er det fokusert på en effektiv og kompakt arealutnyttelse. Det har vært vurdert å regulere hele eiendommen inkl. landbruksarealer, for å koble disse arealene til virksomheten i byggeområdet. Men for å unngå uforholdsmessige store kostnader knyttet til arkeologiske undersøkelser av all dyrka mark, er reguleringsområdet delt i et øvre og et nedre areal. For øvre del foreslås en utvidelse av omsorgsvirksomheten med flere rene bolig-/tjenestebygg. Ny bebyggelse vil ta utgangspunkt i dagens tun og hovedsakelig utvide det nordover. Det er utarbeidet et konsept/forprosjekt som vises i modellfoto under. Utforming og volumoppbygging vil ta utgangspunkt i eksisterende bebyggelse, dvs. to etasjer med saltak. Antall nye boenheter for brukere anslås til 12, fordelt på to bygg. I tillegg kommer bygg for ansatte. Foreløpig er det skissert et prinsippforslag i en fysisk modell som illustrasjon. Ny bebyggelse foreslås plassert mot nord hvor terrenget er slakt skrånende. For øvrig trengs areal til parkering og det ønskes mulighet for ridebane evt. ridehall. Hovedgrepet for utbyggingen er basert på «totunsbebyggelsen» eller dobbelttunet som er karakteristisk for Gudbrandsdalen. Det legges vekt på tydelige romdannelser mellom bygningene, men også at hele anlegget skal framstå som et markert og samlet stempel i kulturlandskapet. «Inntunet» ligger i sør omkranset av boligbebyggelse for en stor del eksisterende bygninger. Stabburene er flyttet sentralt for å gi de en eksponert posisjon i tunet og fra atkomsten. Låven og sørsiden av fjøset kan også tenkes å bli en del av inntunets aktiviteter/funksjoner. Mot nord ligger «uttunet» som bærer preg av større bygninger og industriell landbruksmessig aktivitet. Bilparkering kan også tenkes lagt til dette uterommet. Den langstrakte bygningen i bakkant med sin opphøyede posisjon kan også tenkes benyttet til boligformål. Bygningskroppen som deler tunet i to, kan fungere både mot inn- og uttun. Nedre areal tilsvarer arealet som fylkesmannen her har innstilt å gi konsesjon på. Det er ønskelig å kunne sette opp et lager- redskapshus, vedterminal og kanskje et sanitæranlegg / hvile og spiserom. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 17 - av 25 Figur 14: Modellfoto 1 Figur 15: Modellfoto 2 REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 18 - av 25 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Generelt I dette planprogrammet er det fokusere på de problemstillinger og temaer som er beslutningsrelevante i forhold til å avgjøre planområdet er egnet for tiltaket, og de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. 5.2 Avgrensning og metode for utredningen I henhold til forskriften er det kun temaer som er beslutningsrelevante som skal konsekvensutredes. Dagens situasjon beskrives. Ut fra dagens situasjon (0-alternativet) gjøres en skjønnsmessig vurdering av konsekvenser i en firedelt skala: • Stor positiv konsekvens • Liten positiv konsekvens • Ubetydelig konsekvens • Liten negativ konsekvens • Stor negativ konsekvens Datagrunnlaget baseres på kjent kunnskap i form av databaser (ulike kartinnsynsløsninger som NVE, Miljøstatus). Utredningstemaene presenteres i egne kapitler, og behov for eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Tema som ikke er egnet for konsekvensgradering, eksempelvis Teknisk infrastruktur, gis en kort redegjørelse. Konsekvensvurderingene sammenstilles i en tabell, og det konkluderes ut fra denne. 0-alternativet 0-alternativet innebærer en videreføring av dagens situasjon og planstatus. Konsekvensene skal vurderes ut fra hva gjeldende planstatus gir adgang til å benytte området til. 5.3 Tema som skal konsekvensutredes • Naturressurser og forholdet til Landbruk Pluss: Konsekvenser for landbruksareal skal utredes og belyses. Arealregnskap over ulike arealressurser og foreslåtte arealformål. Redegjørelse for hvilke tiltak som kan gjennomføres på arealer utenfor reguleringsplanområdet. • Landskapsbilde: Det skal belyses konsekvenser for landskapet i nær- og fjernvirkning. Bebyggelsens plassering i planområdet, antall etasjer, volum og parkeringsløsning skal utredes. • Kulturminner og kulturmiljø: Planarbeidet skal vise konsekvenser for kulturmiljøet og registrerte kulturminner. Dette gjelder både bygningsvernet (tunbebyggelsen) og REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 19 - av 25 registrering/bevaring av arkeologiske kulturminner (automatisk freda). Generelt forventes området å ha et stort potensiale for funn. • Støy: Kartlegging av vegtrafikkstøy fra Gudbrandsdalsvegen skal gjennomføres. • Høyspentlinje og elektromagnetisk felt: Magnetfeltmåling/beregning gjennomføres av Statkraft. Eventuelle nødvendige tiltak og tiltaksgrense skal framkomme av planmaterialet. 5.4 Andre tema som utdypes i planbeskrivelsen • Estetikk og byggeskikk: Tilpasning av bygninger, veger, uteoppholdsarealer til terreng skal vektlegges i den videre planprosessen av hensyn til landskap, estetikk og byggeskikk. • Universell utforming/tilgjengelig boenhet: Hensyn til universell utforming skal ivaretas, jf. retningslinje 21.4.2 i kommuneplanens arealdel. • Trafikkforhold: Trafikksikre løsninger internt og til planområdet skal sikres og redegjøres for i planbeskrivelsen. • Nærmiljø og friluftsliv: Dagens situasjon skal beskrives kort. Tiltakets konsekvenser for etablert og framtidig friluftsliv; tilgjengelighet til uteområder turveger/ -løyper belyses. • Samordnet bolig-, areal og transportplanlegging: Det skal gjøres en vurdering av områdets beliggenhet sett i sammenheng med øvrig utbyggingsmønster og kollektivtilbud. Antatt transportomfang nødvendig parkeringsdekning omtales. • Teknisk infrastruktur: Redegjørelse for eksisterende og framtidig vann- og avløpsanlegg. Området er innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Eksisterende og planlagte energiløsninger samt materialbruk skal belyses. • Overvannshåndtering: Eksisterende og framtidig situasjon redegjøres for. 5.5 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). Risiko knyttes til uønskede hendelser, det vil si hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til personskade, miljøskade og skade på eiendom/forsyning med mer. Det er utarbeidet en foreløpig/grov ROS-analyse i tabellen under. Tema i sjekklisten er hentet fra «GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging» (DSB) Tema Vurdering Naturrisiko Skred/ras/ustabil grunn Ingen risiko i nærområdet. Flom i vassdrag Overvann og bekkeføring med byggeavstander redegjøres for i reguleringsplanen. Planområdet ligger ca 100 m fra Bæla. Avrenning/erosjon i anleggsfasen skal belyses, spesielt mht. omkringliggende områder. Overvann Det forutsettes prosjektering av stikkledninger/grøfter og føring av overvann langs interne veger. Sterk vind, storm/orkan Innlandet generelt er lite utsatt for sterk vind. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 20 - av 25 Ekstremnedbør Ikke kjent spesielle problemer i dag. Ekstremnedbør kan forårsake avrenning/erosjon fra dyrka mark. Skog- og gressbrann, storbrann Ikke skog i/ved planområdet. God atkomst for brannvesen. Utrykningstid fra Lillehammer brannstasjon ca. 4-5 min (3 km). Radon Radon forekommer generelt i regionen. Radonforebyggende tiltak skal uansett innarbeides i alle boligbygg iht. TEK 10 § 13-5. Virksomhetsrisiko Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon, kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning Ordinær landbruksvirksomhet gir generelt moderat fare for brann, eksplosjon eller forurensning. Det planlegges ikke drift av større fjøs (brann-/forurensningsfare). Avrenning ved kraftig nedbør fra jorder etter pløying kan forekomme. Transport av farlig gods Transport og trafikk på vegnettet kan forårsake ulykker uavhengig av vegenes utforming. Planforslaget har ingen innvirkning på slik transport. Avfallsområder/deponier/ Ikke kjent Forurenset grunn Dambruddsberegninger Ikke relevant Elektromagnetisk felt Kraftlinjene i planområdet medfører elektromagnetisk felt, og grenser for tiltaksutredning, som angis med faresoner. Trafikkfare Gode siktforhold langs Gudbrandsdalsvegen. Sannsynligheten for ulykker vurderes som liten. Det er registrert seks ulykker ved eller i krysset Sørsvevegen siden 70-tallet. Lettere skader, hovedsakelig utforkjøring eller påkjøring bakfra. Ingen i forbindelse med avkjørsel til Nedre Jeistad. Spesiell fare for terror eller kriminalitet Ingen spesielle problemstillinger Beredskapstiltak av betydning for arealplanlegging Utrykningstid Akseptabel tid fra sentrum Vanntrykkssoner Forutsettes tilstrekkelig Sårbare objekter Natur Bælabekken med kantvegetasjon utenfor planområdet. Ingen inngrep planlegges. Helse- og omsorgsinstitusjoner Planforslaget skal styrke og videreutvikle stedet som omsorgsinstitusjon. Kulturminner To gravhauger er registrert. Status avklares av Oppland fylkeskommune gjennom høring av planprogram. Viktige offentlige bygninger Ikke relevant Trafikk-knutepunkt Ikke relevant El-forsyning Bredde for hensynssone/faresone avklares gjennom planarbeidet Tunneler, broer Ikke relevant Hovednett gass Ikke relevant REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 21 - av 25 Drikkevannsforsyning Kommunal forsyning, Området ligger i kommuneplanens hensynssone for drikkevannsforsyning. Restriksjoner er redegjort for i kap. 3.3 Kommunale føringer. Avløp Det forutsettes prosjektering i neste fase. Overordnet VA-plan utarbeides hvis nødvendig. Informasjons- og Ikke kjent kommunikasjonsinstallasjoner 5.5 Avbøtende tiltak Konsekvensutredningen skal belyse behov for eventuelle avbøtende tiltak. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 22 - av 25 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS 6.1 Organisering og styring Areal+ utarbeider planprogram og reguleringsplan med konsekvensutredning på vegne av oppdragsgiver Målrettet Intervensjon AS. RAM arkitektur er også involvert og legger føringer for utforming av bebyggelsen. 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess Det legges stor vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Igangsetting av planarbeidet kunngjøres i lokalpressen og på kommunens internettsider, samtidig som forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill til reguleringsplanen og planprogrammet er 10.1.2016. Etter høringsperioden for planprogrammet blir innspillene vurdert før et revidert planprogram legges frem for fastsetting/vedtak. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram, og ulike råd, utvalg og interessegrupper vil bli involvert i arbeidet ved behov. Barn og unges interesser vil blant annet bli ivaretatt gjennom medvirkning fra barnerepresentanten i Lillehammer kommune. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, og dette vil bli kunngjort i lokalpressen og legges ut på www.arealpluss.no samt Lillehammer kommunes nettsider. Gjennom planprosessen vil relevante plandokumenter bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og de samme dokumentene vil også være tilgjengelige i servicetorget i rådhuset. REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 23 - av 25 7. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres ett offentlig ettersyn av planprogram og ett offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Endringer i framdriftsplanen kan skje dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn eller av kapasitetsmessige årsaker. PLANFASE Oppstartsfase AKTIVITETER Sept - Okt 2015 Nov 2015 Des 2015 Jan 2016 Feb 2016 Mars 2016 April 2016 Mai 2016 Junijuli 2016 Avklare rammer og utfordringer Utarbeide forslag til planprogram Kunngjøring av oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av forslag til planprogram Oppsummering av innspill og utarbeidelse av endelig planprogram Vedtak av endelig planprogram Utredningsfase Planutvikling og utredningsarbeid, inkl. medvirkning/ dialog med ulike målgrupper Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan 1.gangs behandling Vedtak om utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av planforslaget Utarbeidelse av endelig reguleringsplan Sluttbehand ling Vedtak av reguleringsplan REGULERINGSPLAN FOR NEDRE JEISTAD - PLANPROGRAM Side - 24 - av 25 Høst 2016 Vedlegg Situasjonsplan med forslag til planavgrensning
© Copyright 2024