1. No category

Rettledning til RF-1197
”Rederibeskatning 2014”
Skatteetaten
Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014
Generell informasjon
Med virkning fra og med inntektsåret
2008 gjelder reglene for rederibeskatning
også for selskap skattemessig
hjemmehørende i et annet EØS-land,
som tilsvarer aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap stiftet i henhold til
norsk selskapslovgivning, dersom
selskapet kun driver kvalifiserende
skipsfarts-virksomhet med skatteplikt til
Norge. Se sktl. § 8-10 annet ledd.
Med virkning fra og med inntektsåret
2009 må valget om å tre inn i
rederiskatte-ordningen skje samlet for
alle kvalifiserende selskap som tilhører
samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og
allmennaksjeloven § 1-3, på det
tidspunkt selskapene leverer
selvangivelsen. Se sktl.
§ 8-12 annet ledd.
I Mellomværender og
transaksjoner med
konsernselskap/
aksjonærer/deltakere
RF-1123 skal benyttes vedrørende
transaksjoner og mellomværender med
nærstående.
Etter sktl. § 8-14 fjerde ledd skal det
foretas gevinstbeskatning dersom
selskapet i 2014 har ervervet andeler i
deltakerliknet selskap eller NOKUS fra
beslektet selskap. Dette gjelder ikke hvis
realisasjonen skjer fra selskap som er
rederibeskattet, eller hvis andelen ikke
omfattes av fritaksmetoden i sktl. § 2-38.
Selskapet skal gi opplysninger om
hvorvidt slike transaksjoner er
gjennomført i 2014 ved å krysse ja/nei.
Eventuell gevinst skal føres i post 605, jf.
nærmere i rettledningen til denne
posten.
Opplysninger om EØS-registrert
tonnasje
Aksjeselskap1 innenfor ordningen må
opprettholde eller øke sin andel EØSregistrerte tonnasje, jf. sktl. § 8-11
åttende ledd. Andel EØS-registrert
tonnasje i inntektsåret sammenholdes
med andelen EØS-tonnasje på
måletidspunktet. Kravet om å
opprettholde eller øke andel EØSregistrert tonnasje gjelder ikke så lenge
selskapet har minst 60 prosent EØSregistrert tonnasje. Deltakerlignede
selskaper og NOKUS-selskaper har ikke
et selvstendig krav til EØS-registrert
tonnasje. Slike selskaper skal likevel gi
1
Dersom ikke annet er nevnt, vil henvisning til
aksjeselskap også omfatte allmennaksjeselskap.
RF-1126B
opplysninger om EØS-registrert tonnasje
under romertall V.
For selskap som var innenfor ordningen i
inntektsåret 2005, er måletidspunktet 1.
juli 2005. Selskap som har trådt inn i
ordningen i et senere inntektsår, vil ha
måletidspunkt pr. 1. januar i
inntredenåret. Dersom selskapet har
trådt inn i ordningen samme år det er
stiftet, skal andel EØS-registrert
tonnasje måles på det tidspunkt
selskapet har ervervet kvalifiserende
eiendel.
Det enkelte aksjeselskaps krav til EØSregistrert tonnasje gjelder ikke dersom
den samlede andelen EØS-registrert
tonnasje innenfor ordningen (dvs.
vurdert i forhold til samtlige selskaper
innenfor ordningen) er opprettholdt eller
økt i det foregående inntektsåret.
Andelen EØS-registrert tonnasje pr.
31.12.2013 er redusert i forhold til andel
EØS-registrert tonnasje 31.12.2012, jf.
brev av 2.10.2014fra FIN. Dette
innebærer at det gjelder et krav til
EØS-registrert tonnasje for
inntektsåret 2014.
Dersom aksjeselskapet har bestemmende
innflytelse over annet selskap innenfor
ordningen iht. regnskapsloven § 1-3, skal
andelen EØS-registrert tonnasje
beregnes samlet på morselskapet og
datterselskapets hånd. Kravet til EØSregistrert tonnasje vil i slike tilfeller
gjelde den konsoliderte gruppens
samlede tonnasje. Det er morselskapet
som skal opplyse om samlet andel EØStonnasje i postene 100/110 og 120.
Dersom selskapet har kontroll over et
deltakerlignet selskap eller NOKUSselskap, skal EØS-registrert tonnasje og
total nettotonnasje i det underliggende
selskap i sin helhet tilordnes selskapet
med bestemmende innflytelse.
Aksjeselskap som er kontrollert av annet
selskap innenfor ordningen iht.
regnskapsloven § 1-3, skal bare fylle ut
post 130.
Det skal fastsettes nytt flaggkrav på
måletidspunktet dersom selskapet har
vært part i fusjon eller fisjon. For
beregning av ny andel EØS-registrert
tonnasje, se Finansdepartementets
forskrift til skatteloven av 19. november
1999 nr. 1158 (”fsfin.”) § 8-11-4.
Også ved oppkjøp, inntreden, nystiftelse
mv. som fører til at ett eller flere
selskaper blir tilknyttet en konsolidert
selskapsgruppe, skal det fastsettes nytt
flaggkrav for den konsoliderte
selskapsgruppen. Det samme gjelder ved
salg, uttreden mv. som fører til opphør av
en konsolidert selskapsgruppe, eller at
ett eller flere selskap ikke lenger inngår i
en konsolidert selskapsgruppe. Om
beregningen av nytt flaggkrav, se fsfin. §
8-11-5.
Post 100 Opplysninger om andel
EØS-registrert tonnasje for
aksjeselskap som har vært
innenfor ordningen siden
inntektsåret 2005
Her opplyses hvilken andel EØSregistrert tonnasje selskapet hadde på
måletidspunktet 1.7.2005. Dersom
selskapet har bestemmende innflytelse
over annet selskap innenfor ordningen
iht. regnskapsloven § 1-3, skal andelen
EØS-tonnasje oppgis samlet for
selskapene.
Posten skal ikke fylles ut av
deltakerlignet selskap, samt
aksjeselskap som er kontrollert av annet
selskap innenfor ordningen.
Post 110 Opplysninger om andel
EØS-registrert tonnasje for
aksjeselskap som har trådt inn i
ordningen etter inntektsåret 2005
Selskapet skal opplyse hvilket inntektsår
det trådte inn i ordningen.
Se for øvrig ovenfor i post 100 om
hvordan andelen EØS-registrert tonnasje
skal fastsettes, og hvilke selskap som
skal fylle ut posten.
Post 120 Andel EØS-registrert
tonnasje pr. 31.12.2014
Dersom selskapet har bestemmende
innflytelse over annet selskap innenfor
ordningen iht. regnskapsloven § 1-3, skal
andelen EØS-tonnasje pr. 31.12.2014
oppgis samlet for selskapene. Dersom
selskapet ikke har bestemmende
innflytelse over annet selskap, hentes
andelen EØS-registrert tonnasje fra post
540.
Posten skal ikke fylles ut av aksjeselskap
som er kontrollert av annet selskap
innenfor ordningen, samt deltakerliknet
selskap.
Post 130 Opplysninger om
morselskap innenfor ordningen
Her opplyses navn og
organisasjonsnummer på morselskap
innenfor ordningen. Dersom selskapet er
eid i kjede med flere rederibeskattede
selskaper, oppgis det ultimate
morselskapet innenfor ordningen.
Post 140 Opplysninger om
datterselskap innenfor ordningen
Her opplyses navn og org.nr. på samtlige
underliggende selskap som
aksjeselskapet har bestemmende
innflytelse over iht. regnskapsloven § 13. Dette gjelder både aksjeselskap,
deltakerliknet selskap og NOKUS. Også
indirekte kontrollerte selskap skal
medtas.
II Inntredelsesbeskatning
(Fylles ut av aksjeselskaper)
Postene under romertall II skal bare
fylles ut av aksjeselskaper som trer inn i
rederiordningen i 2014, dvs. selskap som
var liknet etter de ordinære reglene i
2013 eller som er nystiftet i 2014.
I det året aksjeselskapet trer inn i den
særskilte rederibeskatningsordningen
skal selskapet som hovedregel
skattlegges for differansen mellom
markedsverdier og skattemessige
verdier. Det skal være kontinuitet for
finansielle poster. Dette innebærer bl.a.
at latente gevinster på driftsmidler,
andeler i deltakerliknede selskaper,
aksjer/andeler i NOKUS-selskaper,
gevinst- og tapskonto, tom positiv saldo
mv. blir beskattet ved inntreden i
ordningen.
Underskudd til fremføring pr. 31.12.2013
kommer indirekte til fradrag i gevinstoppgjøret ved at underskuddet
reflekteres i verdiene som legges til
grunn ved beregningen. Slikt
underskudd skal derfor ikke videreføres
som separat fradragspost etter
inntreden.
Post 200 Regnskapsmessig
egenkapital 31.12.2013
Beløpet hentes fra næringsoppgaven
(RF-1167) post 9450 for inntektsåret
2013.
Post 205 Korreksjon for
markedsverdi for skip
Ved inntreden skal markedsverdien pr.
1.1.2014 av selskapets skip legges til
grunn for gevinstberegningen. Bokført
verdi av skipet/skipene trekkes fra
markedsverdien, slik at eventuell
merverdi legges til utgangsverdien og
mindreverdi trekkes fra.
Det anbefales at det gis
tilleggsopplysninger om fastsettelse av
markedsverdien i eget vedlegg.
Post 210 Markedsverdi av andeler
i deltakerliknede
selskaper/NOKUS
Selskapets andeler i deltakerliknede
selskap og NOKUS-selskap pr. 1.1.2014
skal verdsettes til markedsverdi ved
inntreden.
Bokført verdi av andelen(e) pr.
31.12.2013 trekkes fra markedsverdien,
slik at eventuell merverdi (positiv
differanse) legges til utgangsverdien, og
mindreverdi (negativ differanse) trekkes
fra.
Det anbefales at det gis
tilleggsopplysninger om fastsettelse av
markedsverdien i eget vedlegg.
Post 220 Finansielle eiendeler som
er skattepliktige
Finansielle eiendeler som er
skattepliktige etter reglene i sktl. § 8-15
annet ledd skal medgå i
inntektsoppgjøret med sin skattemessige
verdi.
Aksjer, andeler i aksjefond og finansielle
instrumenter som ikke er omfattet av
fritaksmetoden skal føres til
skattemessig verdi. Det samme gjelder
andeler i verdipapirfond, sertifikater,
obligasjoner mv.
For bankinnskudd og kortsiktige
fordringer i utenlandsk valuta hvor det
løpende er ført agio/disagio, vil den
skattemessige verdien normalt samsvare
med bokført verdi. Slike eiendeler
behøver i slike tilfeller derfor ikke
medtas i posten.
Den skattemessige verdien av
langsiktige fordringer i utenlandsk
valuta vil for selskaper som løpende fører
valutasvingninger over resultatet
tilsvare bokført verdi pr. 31.12.2013
korrigert for urealisert agio/disagio som
skattemessig ikke er
inntektsført/fradragsført. Skattemessig
verdi vil normalt kunne beregnes ved å
korrigere bokført verdi med andel av
midlertidig forskjell pr. 31.12.2013 i RF1217 post 13 som er knyttet til
fordringen.
Dersom skattemessig verdi er høyere enn
bokført verdi, skal differansen føres med
positivt fortegn i høyre kolonne. Dersom
skattemessig verdi er lavere enn bokført
verdi, skal differansen føres med
negativt fortegn i høyre kolonne.
Post 225 Korreksjon for gjeld i
valuta
For kortsiktig gjeld i utenlandsk valuta
hvor det løpende er ført agio/disagio, vil
den skattemessige verdien normalt
samsvare med bokført verdi. Slike
gjeldsposter behøver derfor ikke medtas i
posten.
positive verdier. Dersom bokført verdi er
lavere enn skattemessig verdi, skal
differansen føres med negativt fortegn i
høyre kolonne.
Post 230 Korreksjon for
regnskapsmessige avsetninger mv.
I denne posten vil pensjonsforpliktelser,
avsetning for forpliktelser, uopptjent
inntekt mv. inngå. Avsetning for
betalbar skatt som ikke er utliknet, samt
avsatt utbytte, skal ikke inngå i posten.
Normalt vil slike avsetninger ikke ha
noen skattemessig verdi. Beløp i kolonne
I (og evt. II) skal føres med positiv verdi.
Post 235 Tillegg for utsatt
skatt/fradrag for utsatt
skattefordel
Bokført utsatt skatt fra
næringsoppgaven post 2120 pr.
31.12.2013 føres med positivt beløp,
mens bokført utsatt skattefordel i
næringsoppgavens post 1070 medtas med
negativt beløp.
Post 238 Øvrige korrigeringer til
utgangsverdien
Her føres mer- eller mindreverdi knyttet
til andre eiendeler og forpliktelser, for
eksempel innleieavtale av skip som er
gunstigere eller dårligere enn
markedsforholdene pr. 1.1.2014.
Mer- eller mindreverdi på leasingavtaler
føres også her. Leasingavtaler hvor
selskapet anses som skattemessig eier,
føres i post 205.
Post 240 Sum utgangsverdi
Her føres summen av postene 200-238
Beløpet skal tilsvare selskapets verdi
fastsatt etter bestemmelsen i sktl. § 8-14
tredje ledd annet punktum.
Post 250 Regnskapsmessig
egenkapital 31.12.2013
Beløpet hentes fra næringsoppgaven
(RF-1167) post 9450 for inntektsåret
2013.
Post 255 Netto positive/negative
midlertidige forskjeller mellom
regnskapsmessige og
skattemessige verdier
Her føres summen av positive og
negative forskjeller mellom
regnskapsmessige og skattemessige
verdier. Beløpet hentes fra RF-1217 post
182 pr. 31.12.2013. Beløpet skal
korrigeres for eventuelt beløp i post 181.
Netto positiv midlertidig forskjell føres
med negativt beløp i høyre kolonne, mens
netto negativ forskjell føres med positivt
beløp i høyre kolonne.
Den skattemessige verdien av langsiktig
gjeld i utenlandsk valuta vil for
selskaper som løpende fører
valutasvingninger over resultatet
tilsvare bokført verdi pr. 31.12.2013
korrigert for urealisert agio/disagio som
ikke skattemessig er inntektsført/
fradragsført. Skattemessig verdi vil
normalt kunne beregnes ved å korrigere
bokført verdi med andel av midlertidig
forskjell i RF-1217 post 13 som er knyttet
til gjelden.
Post 258 Positiv/negativ forskjell
knyttet til andeler i
deltakerliknede selskaper
Beløpene i kolonne I og II skal føres med
Her føres forskjell mellom
regnskapsmessig og skattemessig verdi
Side 2
på andeler i deltakerliknet selskap pr.
31.12.2013.
NOKUS-selskaper, skal derfor ikke fylle
ut disse postene i skjemaet.
Forskjellen fastsettes til differansen
mellom bokført verdi av andelen og
andelens beregnede skattemessige verdi.
Skattemessig verdi beregnes ved å
multiplisere skattemessig egenkapital i
det deltakerliknede selskapet pr.
31.12.2013 med eierandelen, med tillegg
for overkurs/fradrag for underkurs på
ervervstidspunktet, samt korreksjon for
eventuelt fremførbart underskudd på
andelen for kommandittist.
Beregningen for aksjeselskaper gjøres
ved at den delen av bokført egenkapital
som overstiger 70 % av summen av gjeld
og egenkapital, multipliseres med en
normrente. For å unngå at samme verdi
medtas i beregningen for to eller flere
selskap, skal bokført verdi av aksjer i
underliggende rederibeskattede selskap
trekkes ut ved beregningen. Når det
gjelder aksjer og andeler i underliggende
deltakerliknede selskaper og NOKUS
som er bokført etter kostmetoden, skal
disse bokførte verdiene erstattes med
deltakers andel av bokført totalkapital i
de underliggende selskapene. Er
andelen/-aksjene bokført etter
egenkapitalmetoden, skal deltakers
bokførte verdi av andelen økes med
deltakers andel av det underliggende
selskapets gjeld. Både for andeler ført
etter kostmetoden og
egenkapitalmetoden skal dessuten en
forholdsmessig andel av disse selskapers
gjeld være med når aksjeselskapets
egenkapitalandel skal beregnes. På
denne måten skal metode for bokføring
ikke påvirke beregnet inntektstillegg.
Dog vil deltakers eventuelle over- eller
underpris ikke bli hensyntatt når
andelen/aksjen er ført etter kostmetoden.
Dersom selskapet (A) har ervervet
andelen fra beslektet selskap (B) i løpet
av de siste 3 år før inntreden, skal økt
inngangsverdi som skyldes positiv
endring i over- eller underpris holdes
utenfor ved beregningen av
inntredengevinst. Dette innebærer at
overpris i det beslektede selskapet skal
videreføres hos A ved fastsettelsen av
skattemessig verdi på andelen dersom ny
beregnet overpris ved A’s erverv ville gitt
en høyere overpris. Tilsvarende gjelder
dersom B har underpris, og denne
reduseres ved A’s erverv, eventuelt at det
beregnes overpris ved A’s erverv.
Dersom det er ført resultatforskjeller på
andelen pr. 31.12.2013 i post 124 i RF1217, og/eller forskjell i post 123, skal
beløpet korrigeres i den forskjell som
beregnes ovenfor.
Netto positiv forskjell føres med negativt
beløp i høyre kolonne, mens netto negativ
forskjell føres med positivt beløp.
Post 260 Regnskapsført utsatt
skatt/utsatt skattefordel
Bokført utsatt skatt fra
næringsoppgaven post 2120 pr.
31.12.2013 føres med positivt beløp,
mens bokført utsatt skattefordel i
næringsoppgavens post 1070 medtas med
negativt beløp.
Post 270 Sum inngangsverdi
Her føres summen av postene 250-260.
Beløpet skal tilsvare selskapets
skattemessige verdi fastsatt etter
bestemmelsen i sktl. § 8-14 tredje ledd
tredje punktum.
Post 290 Gevinst/tap ved
inntreden
Gevinsten/tapet beregnes til
utgangsverdien i post 240 med fradrag
for inngangsverdien i post 270.
Gevinsten overføres post 603. Et
eventuelt tap kan ikke fremføres til
fradrag i fremtidig inntekt, og faller bort.
III Inntektstillegg for høy
egenkapital (Fylles bare ut av
aksjeselskap)
Tillegg for høy egenkapital beregnes bare
på skattesubjektets hånd.
Deltakerliknede selskaper, herunder
For eiendeler bokført til virkelig verdi
etter IFRS, skal det ved beregningen
korrigeres for gevinst som er ført til fond
for urealiserte gevinster etter asl./asal. §
3-3a. Gevinst tilsvarende differansen
mellom balanseført verdi og
anskaffelseskost, som er ført til fond for
urealiserte gevinster etter asl./asal. § 33a, skal trekkes fra totalkapitalen ved
beregning av inntektstillegget. Dette kan
eksempelvis gjelde skip og finansielle
instrumenter, herunder børsnoterte
aksjer. Den korrigerte verdien føres i
post 301.
Dersom andel i deltakerliknet selskap er
ført til virkelig verdi etter IFRS, skal
dette behandles på samme måte som om
man hadde benyttet egenkapitalmetoden
eller kostmetoden, avhengig av hvilken
metode anskaffelseskost er fastsatt etter.
Det bes opplyst i vedlegg om selskapet
fører regnskapet etter IFRS og har
korrigert totalkapitalen for slike
gevinster.
For nystiftet selskap føres åpningsstatus
i kolonnen for 1.1. Beregnet tillegg i post
345 reduseres forholdsmessig etter antall
dager selskapet har eksistert i året. For
selskap som fører betalbar skatt eller
utsatt skatt i balansen, se nærmere om
beregningen under Endringer i betalbar
skatt/utsatt skatt.
301 Totalkapital
Her føres selskapets bokførte
totalkapital, overført fra RF-1167 post
9400, evt. redusert med gevinst etter
asl./asal. § 3-3a, jf. ovenfor.
Side 3
305 Fradrag for bokført verdi av
andeler/ aksjer i deltakerliknede
selskaper og NOKUS som er
bokført etter kostmetoden, samt
aksjer i rederibeskattede
aksjeselskap
Dersom selskapet har aksjer i NOKUS
eller andeler i øvrige deltakerliknede
selskaper som er bokført etter
kostmetoden, skal denne verdien
erstattes av deltakers andel av det
underliggende selskaps totalkapital.
Hele den bokførte verdi av det
underliggende selskap skal derfor
trekkes ut under denne posten. Det
samme gjelder bokført verdi av aksjer i
underliggende rederibeskattede
aksjeselskaper som er egne
skattesubjekt, og som derfor selv får
beregnet eventuelt tillegg for høy
egenkapital.
310 Tillegg for andel totalkapital
for andeler/aksjer i
deltakerliknede selskaper og
NOKUS bokført etter kostmetoden
Dersom selskapet har aksjer i NOKUS
eller andeler i øvrige deltakerliknede
selskaper som er bokført etter
kostmetoden, skal deltakers andel av det
underliggende selskaps totalkapital føres
inn her. Deltakers andel av slik verdi
overføres fra RF-1221 post 1362 eller RF1246 post 517.
315 Tillegg for andel gjeld for
andeler/aksjer i deltakerliknede
selskaper bokført etter
egenkapitalmetoden
Dersom selskapet har aksjer i NOKUS
eller andeler i øvrige deltakerliknede
selskaper som er bokført etter
egenkapitalmetoden, skal denne verdien
økes med deltakers andel av det
underliggende selskapets bokførte gjeld.
Deltakers andel av det underliggende
selskapets gjeld hentes fra RF-1221 post
1364 eller RF-1246 post 518.
320 Sum korrigerte eiendeler
Summen som beregnes her vil være den
verdi av totalkapitalen som skal være
med i beregningen av tillegg for høy
egenkapital.
325 Egen gjeld
Her føres selskapets egen bokførte gjeld.
Som gjeld regnes også regnskapsmessige
avsetninger, betalbar skatt og utsatt
skatt. Om endringer i betalbar skatt pga.
tillegget for høy egenkapital, se under
Endringer i betalbar skatt nedenfor.
Foreslått utbytte etter asl./asal. § 8-2
som ikke er ført som gjeld i regnskapet,
anses som gjeld.
For selskap som fører regnskapet etter
IFRS, skal den delen av gjelden som er
ført til fond for urealiserte gevinster etter
asl./asal. § 3-3a ikke medtas i post 325.
330 Tillegg for andel gjeld i
deltakerliknede selskaper og
NOKUS som er bokført etter
egenkapital- eller kostmetoden
Her føres deltakers andel av bokført gjeld
fra deltakerliknede selskaper som er ført
etter netto- eller kostmetoden. Disse
beløpene hentes fra RF-1221 post 1364
eller RF-1246 post 518. Dersom andelene
er ført etter bruttometoden, vil deltakers
andel av gjelden være inkludert i eget
regnskap som gjeld i post 325.
335 Sum korrigerte gjeldsposter
Summen som beregnes her vil være den
gjelden som skal være med i beregningen
av tillegg for høy egenkapital.
345 Beregnet tillegg for høy
egenkapital
Den delen av gjennomsnittlig
egenkapital som overstiger 70% av
gjennomsnittlig totalkapital, skal
multipliseres med årets normrente
beregnet etter reglene i
Finansdepartementets forskrift til
skatteloven § 8-15-1. Normrenten skal
fastsettes til årsgjennomsnittet av renten
på norske statsobligasjoner med tre års
løpetid tillagt 0,5%. Beløpet skal tillegges
skattepliktig finansinntekt, og skal
overføres post 765.
Det gis opplysninger om størrelsen på
normrenten på Finansdepartementets
hjemmesider, normalt i begynnelsen av
hvert ligningsår. Se
www.regjeringen.no/nb/dep/fin.
Endringer i betalbar skatt
Et tillegg for høy egenkapital som
medfører øket skattepliktig inntekt, vil
øke regnskapsposten betalbar skatt.
Betalbar skatt er regnskapsmessig gjeld
som igjen reduserer grunnlaget for
tillegg for høy egenkapital.
Effekten av inntektstillegget på betalbar
skatt kan hensyntas ved at tillegget først
beregnes på grunnlag av betalbar skatt
beregnet før tillegget. Deretter reduseres
tillegget ved å multiplisere det med en
faktor på 0,9951. Merk at det er bare den
delen av tillegget som skaper eller øker
skattepliktig inntekt for inntektsåret
som skal reduseres med faktoren, mens
ubeskattet del skal tillegges uendret.
Eksempel:
Dersom gjennomsnittlig totalkapital er
kr 1 000 000 og gjennomsnittlig gjeld er
kr 100 000 når man hensyntar betalbar
skatt beregnet før tillegget, vil
egenkapital utover 70 % utgjøre kr 200
000, og med en normrente på for
eksempel 3,4 % blir tillegget kr 6 800.
Dersom hele tillegget representerer
skattepliktig inntekt for året skal dette
multipliseres med 0,9951 for å få
korrigert tillegg kr 6 767.
Kontroll
Tillegget medfører at betalbar skatt øker
med 28% av dette, eller kr 1 895. Det er
denne økede gjelden som skal føres i
skjemaets post 325. Gjennomsnittlig
egenkapital utover 70% synker etter
dette med kr 948 (1 895:2) til kr. 199 052,
og normrente 3,4% gir et tillegg på kr 6
767.
Eks. på beregning av
inntektstillegg for høy egenkapital
Selskapet A AS eier andeler i
kommanditt-selskapene KS 1 og KS 2.
KS 1 bokføres ved bruk av
bruttometoden, mens KS 2 bokføres etter
egenkapitalmetoden. I tillegg eier
aksjeselskapet aksjer i Ltd 1 (NOKUS)
og det rederibeskattede selskapet AS 2,
som begge bokføres etter kostmetoden:
1.1
500
50
100
10
10
30
400
1100
31.12
510
50
90
20
10
30
390
1100
Bokført gjeld/egenkap.
EK
Gjeld
Gjeld/EK
1.1
600
300
900
31.12
700
200
900
Andre verdier
Andel totalkapital Ltd 1
Andel gjeld Ltd 1
Andel gjeld KS 2
1.1
100
30
50
31.12
150
60
40
1.1
1100
31.12
1100
–40
–40
100
150
50
1.210
40
1.250
Bokførte eiendeler
Bank/kontanter (egen)
Andel bank/kontanter (KS 1)
Andel skip (KS 1)
Andel KS 2
Aksjer i Ltd 1
Aksjer i AS 2
Skip
Sum eiendeler (totalkapital)
Eiendeler
Totalkapitalen
Fradrag for bokført verdi
for andeler i NOKUS
(kostmetode) og AS 2
(underliggende AS)
Tillegg for andel totalkapital i
NOKUS (kostmetode)
Tillegg for andel gjeld i
KS 2 (egenkapitalmetode)
Korrigert eiendeler/tot.kapital
1.1
300
30
50
380
Gjeld
Andel gjeld Ltd 1
Andel gjeld KS 2
Korrigert gjeld
31.12
200
60
40
300
Gjennomsnittlig eiendeler/totalkapital blir
1.230 og gjennomsnittlig gjeld blir 340. Med
en normrente på 3,4% blir beregningen slik:
30% av gj.sn. eiendeler
Gjennomsnittlig gjeld
Egenkapital utover 70%
Tillegg 29 x normrente 3,4% = 0,986
369
340
29
IV Andeler/aksjer i
rederibeskattede selskap
bokført etter egenkapitaleller kostmetoden
(Fylles ut av aksjeselskaper,
deltaker-liknede selskaper og
NOKUS-selskaper som eier aksjer
og andeler i underliggende
rederibeskattede selskaper)
Beregningen i tabellen skal foretas fordi
en i aksjeselskapets finansaktiva under
post 420 kun skal ta med en
forholdsmessig del av bokført verdi på
andeler og aksjer i underliggende
deltakerliknede selskaper (inkl. NOKUS)
og rederibeskattede aksjeselskaper som
er bokført etter egenkapitalmetoden eller
kostmetoden. Den forholdsmessige del
beregnes ved å bruke det underliggende
selskaps beregnede prosentandel av
finansaktiva og multiplisere denne med
eierselskapets bokførte verdi av andelen
eller aksjene. Andeler/aksjer ført til
virkelig verdi etter IFRS skal medtas i
oppstillingen, men den bokførte verdien
skal reduseres med gevinst som er ført til
fond for urealiserte gevinster etter
asl./asal. § 3-3a. Det bes opplyst i vedlegg
dersom selskapet har foretatt slike
korrigeringer.
I kolonne I føres navnene på de
underliggende selskapene, men bare de
selskaper hvor andelen eller aksjen er
bokført etter egenkapitalmetoden eller
kostmetoden.
I kolonne II og V føres eierselskapets
bokførte verdi av andelen eller aksjen
henholdsvis pr. 1.1 og 31.12 i
inntektsåret. I kolonne III og VI føres
vedkommende underliggende selskaps
beregnede prosentandel av
gjennomsnittlig finansaktiva i forhold til
gjennomsnittlig totalkapital. Det er
således den samme prosentsatsen som
skal benyttes i kolonne III og VI. For
deltakerlignede selskaper hentes denne
prosentsatsen fra RF-1221 post 1358
eller RF-1246 post 515.
Bokført verdi multiplisert med
prosentsats gir den andel av bokført
verdi i eierselskapet som skal henføres til
finanskapital ved eierselskapets
beregning av finanskapitalens andel av
totalkapitalen. Disse verdiene beregnes i
kolonne IV og VII. Summen av kolonne
IV og VII overføres til post 420.
Rentefradrag og
fradragsberettiget
valutatap/skattepliktig
valutagevinst
(Fylles ut av aksjeselskaper,
deltaker-liknede selskaper og
NOKUS-selskaper)
Fradraget for renteutgifter i
finansinntekten skal begrenses til den
del av renteutgiften som etter en
forholdsmessig fordeling faller på
finanskapitalens andel av totalkapitalen.
Som finanskapital regnes aktivaposter
hvor avkastningen skattlegges løpende.
Side 4
Også børsnoterte aksjer som er omfattet
av fritaksmetoden i sktl. § 2-38 anses
som finansaktiva. Fordelingen skal skje
etter gjennomsnittlig bokført verdi av
aktivapostene pr. 1.1 og 31.12.
Bokført verdi av andeler og aksjer i
underliggende deltakerliknede selskaper
og rederibeskattede aksjeselskaper skal
tilordnes finansaktiva med den samme
prosentsats som er beregnet i disse
selskaper, dvs. til andelen finansaktiva i
disse selskapene. For andeler som er
bokført etter bruttoprinsippet, skjer dette
automatisk. For andre andeler/aksjer
skjer beregningen som redegjort ovenfor.
Post 420 Andel finansaktiva fra
underliggende selskap
Den andel av bokført verdi på andeler og
aksjer i underliggende deltakerliknede
selskaper og rederibeskattede
aksjeselskaper som skal henføres til
finanskapital for deltaker/aksjonær, er
beregnet ovenfor. Dette gjelder bare de
andeler og aksjer som er bokført etter
kostmetoden eller egenkapitalmetoden.
Post 421 Andre finansaktiva fra
eget selskap
Her føres annen finansaktiva som hentes
fra RF-1167 side 3. Dette vil gjelde de
fleste omløpsmidlene (unntatt varelager)
som er ført under post 9350, samt
enkelte av postene under anleggsmidler.
I større selskap bør finansposter som er
ført under post 421 spesifiseres.
Dersom selskapet fører regnskapet etter
IFRS, skal det foretas en korreksjon for
finansaktiva som er ført til virkelig verdi.
Merverdi tilsvarende differansen mellom
balanseført verdi og anskaffelseskost, og
som er ført til fond for urealiserte
gevinster etter asl./asal. § 3-3a, skal ikke
inngå i verdien av finansposten som føres
i post 421. Dette kan eksempelvis gjelde
finansielle instrumenter, herunder
børsnoterte aksjer.
Post 424 Finansaktiva i prosent av
totalkapitalen
Gjennomsnittlig finansaktiva dividert
med gjennomsnittlig totalkapital
multiplisert med 100 gir finanskapitalen
i prosent av totalkapitalen/korrigert
totalkapital. Denne prosentsatsen gir
fradragsberettiget andel av selskapets
renteutgifter og valutatap/-gevinst.
Post 425 Fradragsberettiget
renteutgift
Fradragsberettiget rentekostnad hentes
fra RF-1167 post 8130 og 8150, eventuelt
også fra post 8170. Posten skal ikke
inneholde rente-kostnader på iliknet
skatt. Som renteutgifter anses også
omkostninger ved lån som betales til
långiver, for eksempel etableringsgebyr,
termingebyr, underkurs mv.
Garantiprovisjoner som betales til andre
enn långiver anses som andre
finanskostnader som kan fratrekkes i sin
helhet. For aksjeselskaper som eier
andeler i underliggende deltakerlignede
selskaper som er bokført etter
bruttometoden, skal andel renteutgifter
fra det underliggende selskap ikke tas
med.
Selskapets egne faktiske
renteutgifter multipliseres med
prosentsatsen fra post 424 for å finne den
andel av renteutgiftene som kan fradras
finansinntekten. Fradragsberettiget
renteutgift overføres til post 720. For
nærmere innhold av begrepet "renter", se
Lignings-ABC 2013/14 side 1055 flg.
Etter § 6-41 vil fradrag for netto
rentekostnader på gjeld til
nærstående på nærmere vilkår
kunne begrenses. For
rederibeskattede selskap skal det
avkortede rentefradraget i post
425 inngå i beregningen, og ikke
brutto renteutgifter. Det vises til
rettledningen til RF-1315.
Eks. på beregning av rentefradrag:
Selskapet A AS eier andeler i
kommandittselskapene KS 1 og KS 2. KS
1 bokføres etter bruttometoden, mens KS
2 bokføres etter egenkapitalmetoden. I
tillegg har selskapet aksjer i AS 1 som
bokføres etter kostmetoden. Selskapet
har følgende balanse:
Balanse:
Bank/kontanter (egen)
Andel bank/kontanter (KS 1)
Andel i KS 2
Aksjer i AS 1
Skip
1.1
31.12
Sum eiendeler (totalkapital)
100
50
10
10
500
670
110
50
15
10
480
665
1.1
31.12
EK
Gjeld
170
500
265
400
Gjeld/EK
670
665
Rentekostnader:
A S (egne)
A AS (fra KS1)
KS 2
AS 1
Finansaktivas andel av totalkapitalen i det
underliggende selskap:
KS 2:
20%
AS 1:
10%
Utfylling i skjema:
1.1
420 Andeler/aksjer
(post 410)
31.12
3
4
421 Andre finansaktiva
150
160
422 Sum finansaktiva
153
164
158,5
423 Totalkapital
670
665
667,5
424 Prosentandel finansaktiva:
Gj.sn. finansakt. 158,5/Gj.sn. totalk. 667,5 = 0,23
425 Fradragsberettiget rentekostnad:
Rentekostnad 10 x prosentandel 0,23 = 2,3
Bokført verdi 1/1 % Finansaktiva
KS 2
10 x 0,20 = 2
AS 1
10 x 0,10 = 1
40 Sum
Post 422 Sum finansaktiva i
selskapet
10
5
2
2
3
Bokført verdi 31/12 % Finansaktiva
Sum finansaktiva i begge kolonner
summeres og divideres med 2 for å finne
gjennomsnittlig finansaktiva i året.
KS 2
15 x 0,20 = 3
AS 1
10 x 0,10 = 1
410 Sum
4
Post 430 Valutagevinst – og tap
kortsiktige poster
Post 423 Totalkapital
Bokført totalkapital hentes fra RF-1167
post 9400. Beløpet i begge kolonner
summeres og divideres med 2 for å finne
gjennomsnittlig totalkapital i året.
I postene 430-440 beregnes netto
skattepliktig valutagevinst eller
fradragsberettiget valutatap.
For eiendeler bokført til virkelig verdi
etter IFRS, skal det ved beregningen
korrigeres for gevinst som er ført til fond
for urealiserte gevinster etter asl./asal. §
3-3a. Slik gevinst skal trekkes ut av
totalkapitalen ved beregning av
finanskapitalandelen. Det bes opplyst i
vedlegg om selskapet fører regnskapet
etter IFRS og har korrigert
totalkapitalen for slike gevinster.
I post 430 føres realisert og urealisert
valutagevinst og –tap på kortsiktige
fordringer og gjeld, dvs. fordring/gjeld
som skal innløses senest ved utgangen av
påfølgende inntektsår. Avdrag på
langsiktig fordring og gjeld anses ikke
som kortsiktig post.
Side 5
Som fordring anses enkle krav,
bankinnskudd og lignende.
Valutaendringer på verdipapirer, for
eksempel aksjer, omsettelige
obligasjoner, finansielle opsjoner og
finansielle instrumenter (bl.a.
valutaterminkontrakter og
valutaswapavtaler), påvirker ikke
finansinntekten før ved realisasjon
(sammenslåingsprinsippet).
Valutagevinst og –tap på slike objekter
inngår i beregningen av gevinst og tap på
objektet, og skal ikke behandles etter
reglene for valuta.
For kortsiktige fordringer og gjeld skal
tidfestingen av urealiserte valutaposter
følge behandlingen i regnskapet.
Netto valutagevinst eller –tap
multipliseres med forholdet mellom
selskapets finanskapital og totalkapital.
Finanskapitalandelen hentes fra post
424.
Post 431 Realisert valutagevinst
og –tap langsiktige poster etablert
etter 01.01.2005
Post 431 gjelder realisert valuta på
langsiktige fordringer og gjeld stiftet i
inntektsåret 2005 eller senere. Som
langsiktig post anses gjeld eller fordring
som forfaller mer enn ett år etter utløpet
av det år fordringen eller gjeldsposten er
ervervet i. Gevinsten eller tapet beregnes
som differansen mellom kursen på
stiftelses-tidspunktet og
realisasjonstidspunktet.
Netto realisert valutagevinst/-tap
multipliseres med finanskapitalandelen
som er beregnet i post 424.
Post 432 Realisert valutagevinst
og –tap langsiktige poster etablert
før 01.01.2005
Posten gjelder realisert valuta på
langsiktige fordringer og gjeld etablert i
2004 eller tidligere. Slik gevinst eller tap
skal etter overgangsbestemmelsen i fsfin.
§ 8-15-20 ikke reduseres for andel
realkapital, og skal derfor
inntektsføres/fradragsføres med hele
beløpet.
Dersom den langsiktige posten er stiftet
før 1. januar 2000, skal inngangsverdien
på valutaposten settes til valutakursen
pr. 31.12.1999, jf. fsfin. § 8-15-11. Dette
gjelder både ved beregning av realisert
og urealisert valutagevinst og –tap.
Post 433 Omvurderingskonto
01.01.2014
For langsiktige fordringer og gjeld kan
skattyter etter eget valg kreve fradrag
for netto urealisert valutatap (porteføljeprinsippet), men må inntektsføre dette
igjen senere år i den utstrekning
valutakursen endres
(reverseringsprinsippet). Kontrollen med
disse føringene skal skje ved hjelp av en
omvurderingskonto, se Lignings-ABC
2013/14 side 1505 flg. Beregningene bør
vises på eget vedlegg hvor
lånene/fordringene er spesifisert med
dato og valutakurs på opptrekks- og
realisasjonstidspunktet, hovedstol,
avdrag mv.
Saldo på omvurderingskontoen pr.
31.12.2013 skal overføres til post 433.
Ved inntreden fra ordinær beskatning
må omvurderingskonto beregnes pr.
01.01.2014 basert på hvordan selskapet
tidligere har behandlet urealisert valuta
på langsiktige poster. Dersom selskapet
har fradragsført netto urealisert
valutatap på de langsiktige postene pr.
31.12.2013, settes omvurderingskontoen
til dette beløpet. Dersom selskapet har
netto urealisert gevinst på de
gjenværende langsiktige postene pr.
31.12.2013, vil omvurderingskontoen bli
negativ i den utstrekning selskapet har
inntektsført den urealiserte
valutagevinsten. Har selskapet valgt å
utsette beskatningen av slik netto
urealisert gevinst etter reglene i sktl. §
14-5 femte ledd, vil
omvurderingskontoen bli 0.
Dersom beløpet på omvurderingskontoen
er positivt, skal posten fylles ut med
plusstegn foran beløpet slik at tidligere
fradragsført urealisert valutatap
reverseres/inntektsføres. Er beløpet på
omvurderingskontoen negativt, skal
posten fylles ut med minustegn foran
beløpet.
Post 434 Omvurderingskonto
31.12.2014
Urealisert gevinst og tap på samtlige
langsiktige poster skal føres mot
omvurderingskontoen. Gevinst og tap
føres som differansen mellom
opptrekkskurs og balansedagens kurs,
multiplisert med gjenstående hovedstol
pr. 31.12. Tap tillegges kontoen, mens
gevinst reduserer kontoen.
Ved beregning av urealisert valuta på
langsiktige poster etablert i 2004 eller
tidligere, skal gevinsten eller tapet som
føres til omvurderingskontoen ikke
reduseres for andel etter reglene i sktl. §
8-15 tredje ledd.
Urealisert gevinst og tap på langsiktige
poster etablert i 2005 eller senere, skal
multipliseres med finanskapitalandelen
før de føres til omvurderingskontoen.
Er beløpet på omvurderingskontoen
positivt, skal posten fylles ut med
minustegn foran beløpet slik at
urealisert valutatap kommer til fradrag.
Er beløpet på omvurderings-kontoen
negativt, skal posten fylles ut med
plusstegn foran beløpet. Skattyter kan
velge å sette kontoen til null i et slikt
tilfelle.
Post 440 Sum skattepliktig
valutagevinst/-tap
Her føres summen av postene 430-434.
Skattepliktig valutagevinst/ fradragsberettiget valutatap overføres post 715.
Side 6
V Beregning av
tonnasjeskatt
(Fylles ut av aksjeselskaper og
deltakerlignede selskaper)
Selskapet skal opplyse om hvilken type
skip det eier. I boksen etter ”skipstype”
skal det oppgis en tallkode som tilsvarer
den klassifikasjon fartøyet faller inn
under. Kode 1 ”tank-/bulkskip” omfatter
samtlige skip som frakter flytende last
og tørre bulklaster, dette omfatter også
kjøleskip, kjemikalieskip og
shuttletankere. Kode 2 ”supplyskip”
gjelder skip som transporterer personell
eller forsyninger i
petroleumsvirksomhet. Kode 3 ”ro-ro
skip” omfatter bl.a. containerskip og
bilskip. Kode 4 ”passasjerskip” omfatter
ferger og cruiseskip. Kode 5 ”seismisk
fartøy” og kode 6 ”rørleggingsfartøy”
gjelder fartøy som utfører oppdrag
knyttet til petroleumsvirksomhet. Kode
7 omfatter taubåter og fartøy som
frakter utvunnet materiale fra
mudringsvirksomhet. Kode 8 ”andre
offshorefartøy” gjelder bl.a.
ankerhåndteringsskip, dykkerskip,
beredskapsfartøy, mv. Kode 9 omfatter
IMR og intervensjonsfartøy. I kode 10
”andre fartøy” omfattes fartøy som ikke
faller i noen av de andre kategoriene, for
eksempel servicefartøy som ikke er i
petroleums-virksomhet, lektere mv. For
kategori 8, 9 og 10 bes det gitt nærmere
opplysninger i vedlegg.
EØS-registrert tonnasje
For hvert enkelt fartøy skal det oppgis
om fartøyet er registrert i et EØS-land
pr. 31.12.2014. Det skal bare settes
kryss i rubrikken dersom selskapet eier
fartøyet på dette tidspunktet. Dersom
fartøyet er innleid, skal det krysses av i
rubrikken for det. Videre skal det gis
opplysninger om eventuelt salg av
fartøyet i løpet av inntektsåret. Dette
innebærer at selskapet må fylle ut én av
rubrikkene for hvert fartøy det skal
beregnes tonnasjeskatt for.
Opplysninger om flaggstat for fartøyet
skal gis uavhengig av om selskapet er
kontrollert av annet selskap innenfor
ordningen, og således ikke selv vil ha et
selvstendig krav om EØS-registrert
tonnasjeandel.
Miljøreduksjon – eksempel ved
tonnasjeskatt på kr 260 610 og
miljøfaktor på 5/40:
Sum tonnasjeskatt/antall dager =
tonnasjeskatt pr. dag:
260 610/365 = 714
Tonnasjeskatt pr. dag x miljøfaktor =
miljøreduksjon pr. dag:
714 x 5/40 = 89,25
Miljøreduksjon x antall dager
miljøreduksjonen gjelder = reduksjon
tonnasjeskatt:
89,25 x 300 = 26.775
Miljøreduksjonen er en reduksjon i
tonnasjeskatten som følger av fsfin. § 816 B. Reduksjon i tonnasjeskatt gjøres
på grunnlag av fartøyets miljøstandard.
Nettotonnasje
Med fartøyets nettotonnasje forstås
nettotonnasje slik denne til enhver tid er
fastsatt i målebrev som er gyldig her i
riket iht. forskrift av 26. juli 1994 nr. 749
om måling av fartøyer. Ved beregning av
tonnasjeskatt skal nettotonnasjen
avrundes til nærmeste hele tusen tonn,
jf. fsfin. § 8-16-1 fjerde ledd.
Fartøy
Tonnasjeskatt skal også svares for
innleid fartøy når eieren ikke er
skattepliktig til Norge for inntekten ved
utleie av fartøyet, jf. skatteloven § 8-16
første ledd.
Antall dager
Tonnasjeskatten beregnes med 365
dager for inntektsåret 2014. Har
fartøyet vært ute av drift i et
sammenhengende tidsrom av mer enn
tre måneder i inntektsåret, skal
tonnasjeskatt likevel ikke svares for det
tidsrom fartøyet har vært ute av drift,
jf. fsfin. § 8-16-1 første ledd.
Post 510 Sum tonnasjeskatt i eget
selskap
Her summeres tonnasjeskatten for alle
fartøyene i selskapet. Posten skal fylles
ut av både aksjeselskap,
deltakerliknede selskap og NOKUS.
Post 515 Andel tonnasjeskatt fra
NOKUS og deltakerliknede
selskap
Andel av tonnasjeskatt fra
deltakerliknede selskap og NOKUS
legges til aksjeselskapets egen
tonnasjeskatt. Beløpet overføres fra
deltakeroppgaven RF-1221 post 1356
(KS, ANS mv.) og/eller RF-1246 post
514 (NOKUS).
Post 520 Sum tonnasjeskatt
Aksjeselskapets egen tonnasjeskatt (post
510) og andel av tonnasjeskatt i
deltakerliknede selskap og NOKUS (post
515) summeres her. Beløpet overføres til
post 795. Deltakerliknede selskaper og
NOKUS skal overføre beløpet i post 520
til de respektive selskapsoppgaver,
henholdsvis RF-1215 post 211 for KS,
ANS mv. og RF-1245 post 430 for
NOKUS.
Beregning av EØS-registrert
tonnasje (Kun for aksjeselskap)
Postene 530-540 skal fylles ut av
aksjeselskap innenfor ordningen, mens
NOKUS og deltakerliknet selskap med
aksjonær(er)/deltaker(e) innenfor
ordningen skal fylle ut postene 545 og
550. Postene vil gi ligningsmyndighetene
grunnlag for å avgjøre om det gjelder et
nasjonalt flaggkrav for inntektsåret
2015, jf. sktl. § 8-11 niende ledd.
rederibeskattede deltakere pr.
31.12.2014.
Post 530 Sum nettotonnasje eide
skip pr. 31.12.2014
VI Gevinst- og tapskonto
Her summeres nettotonnasje for samtlige
fartøy som aksjeselskapet eier pr.
31.12.2014, uavhengig av flaggstat.
Posten skal således gi opplysning om
samlet nettotonnasje for samtlige
fartøyer som det er krysset ”ja/nei” for i
rubrikken ”For eiet skip, seiler det under
EØS-flagg 31.12.2014”.
Gevinst ved inntreden i rederiordningen
fra ordinær beskatning, inntekt ved
erverv av andel/aksje i deltakerliknet
selskap og NOKUS fra beslektet selskap
utenfor ordningen, samt inntekt ved
skattefritt erverv etter sktl. § 11-21, skal
føres på gevinst- og tapskonto.
Posten skal kun fylles ut av
aksjeselskap.
Post 535 Herav EØS-tonnasje
31.12.2014
Her føres andel av nettotonnasje i post
530 som er registrert innenfor EØS, dvs.
samlet nettotonnasje som det er krysset
”ja” for i rubrikken ”For eiet skip, seiler
det under EØS-flagg 31.12.2014”.
Posten skal kun fylles ut av
aksjeselskap.
Post 540 Andel EØS-registrert
tonnasje pr. 31.12.2014
EØS-tonnasjen i post 535 divideres med
sum nettotonnasje i post 530, og
multipliseres med 100. Prosentsatsen
fastsettes med to desimaler.
Posten skal kun fylles ut av
aksjeselskap.
Post 545 Andel nettotonnasje for
rederibeskattede deltakere. Fylles
bare ut av deltakerliknet selskap
og NOKUS.
I beregningen av nasjonalt flaggkrav
skal bare andel nettotonnasje og EØStonnasje pr. 31.12.2014 som faller på
rederibeskattede deltakere medtas.
I første kolonne summeres nettotonnasje
for samtlige fartøy som selskapet eier
pr. 31.12.2014, uavhengig av flaggstat.
Posten skal således gi opplysning om
samlet nettotonnasje for samtlige
fartøyer som det er krysset ”ja/nei” for i
rubrikken ”For eiet skip, seiler det
under EØS-flagg 31.12.2014”.
I andre kolonne summeres andeler i det
deltakerlignede selskapet som er eiet av
rederibeskattede deltakere pr.
31.12.2014.
Post 550 Andel EØS-tonnasje for
rederibeskattede deltakere. Fylles
bare ut av deltakerliknet selskap
og NOKUS.
Her føres andel av nettotonnasje i post
545 som er registrert innenfor EØS, dvs.
samlet nettotonnasje som det er krysset
”ja” for i rubrikken ”For eiet skip, seiler
det under EØS-flagg 31.12.2014”.
I andre kolonne summeres andeler i det
deltakerliknede selskapet som er eiet av
Side 7
(Fylles bare ut av aksjeselskap)
Rederibeskattet aksjeselskap skal
således ikke fylle ut skjemaet RF-1219
Gevinst- og tapskonto, men i stedet
benytte postene 600-620 i foreliggende
skjema.
Deltakerliknet selskap og NOKUS skal
ikke fylle ut postene under romertall VI.
Post 600 Gevinst- og tapskonto pr.
1.1.
Beløp fra RF-1197 post 620 for
inntektsåret 2013 overføres til denne
posten. Dersom selskapet var ordinært
lignet i 2013 og hadde en saldo på
gevinst- og tapskontoen pr. 31.12.2013,
skal saldoen ikke videreføres i post 600,
men vil inngå ved fastsettelsen av
gevinst ved inntreden (jf. postene 200290).
Post 603 Gevinst ved inntreden
Dersom selskapet var lignet ordinært i
2013, skal gevinst ved inntreden
overføres fra post 290. Et eventuelt tap
ved inntreden faller bort og skal ikke
overføres post 603.
Post 605 Inntekt ved
konserninternt erverv av andel
som nevnt i §§ 10-40 og 10-60
Ved erverv av andel i deltakerliknet
selskap og NOKUS-selskap, fra beslektet
selskap utenfor ordningen, skal positiv
differanse mellom markedsverdi og
skattemessige verdi på andelen tas til
beskatning i det overtakende selskapet.
Inntekten vil tilsvare den skattefrie
gevinsten på selgers hånd.
Inntekt skal bare beregnes for andeler
som er omfattet av fritaksmetoden i sktl.
§ 2-38.
Som beslektet selskap anses selskap med
direkte eller indirekte eierinteresser i det
overtakende selskapet. Videre omfattes
selskap som ovennevnte beslektede
selskap har eierinteresser i. Det er ingen
minstegrense for eierinteressen.
Skattemessig verdi på andelen fastsettes
til selgerens andel av det deltakerliknede
selskapets skattemessige egenkapital på
tidspunktet for realisasjonen, korrigert
for eventuelt underskudd til fremføring
som ikke er kommet til fradrag pga.
fradragsrammen, samt over-/underpris
ved ervervet. Dersom det ikke er
beregnet over-/underpris ved ervervet,
må dette beregnes i ettertid for å finne
korrekt skattemessig verdi på andelen.
Dersom det selgende selskap (A) har
ervervet andelen fra beslektet selskap
(B) i løpet av de siste 3 år før
realisasjonen, skal økt inngangsverdi
som skyldes positiv endring i over- eller
underpris holdes utenfor ved
gevinstberegningen, se sktl. § 8-14 sjette
ledd.
Dette innebærer at B’s overpris skal
videreføres hos A ved gevinstberegningen
i post 605 dersom ny beregnet overpris
ved A’s erverv ville gitt en høyere
overpris. Tilsvarende gjelder dersom B
har underpris, og denne reduseres ved
A’s erverv, eventuelt at det beregnes
overpris ved A’s erverv.
Post 610 Inntekt ved erverv av
eiendeler skattefritt etter § 11-21
Ved overføring av eiendel fra beslektet
selskap utenfor ordningen etter reglene i
sktl. § 11-21 om skattefri overføring av
eiendeler mellom selskaper i samme
konsern, skal differansen mellom
markedsverdi og skattemessig verdi på
eiendelen tillegges rederiselskapets
gevinst- og tapskonto.
Bestemmelsen gjelder generelt for
overføring av eiendeler som er
skattepliktige på overdragende selskaps
hånd.
Post 614 Grunnlag for årets
inntektsføring
Her summeres beløpene i postene 600610.
Post 616 Minimum 20 % til inntekt
Minimum 20 % av beløpet i post 614 skal
tas til inntekt og føres i denne posten.
Dersom grunnlaget i post 614 er mindre
enn kr 15 000, skal beløpet inntektsføres
i sin helhet, jf. sktl. § 14-47 annet ledd.
Post 620 Saldo gevinst- og
tapskonto pr 31.12.2014
Her føres beløpet i post 614 med fradrag
for inntektsført beløp i post 616. Saldoen
overføres til post 600 neste inntektsår.
VII Beregning av
skattepliktig inntekt for
rederiselskap
(Fylles ut av aksjeselskaper,
deltakerliknede selskaper og
NOKUS-selskaper)
Post 701 Renteinntekt fra foretak i
samme konsern
Her føres renteinntekter fra fordringer
på foretak i samme konsern overført fra
næringsoppgaven RF-1167 side 2 post
8030. Andel renteinntekt fra
underliggende deltakerlignet selskap
bokført etter bruttometoden, skal ikke
tas med.
Post 705 Annen renteinntekt,
ekskl. andel fra underliggende
selskap
Her føres andre renteinntekter som
hentes fra RF-1167 post 8050. Merk at
posten ikke skal inkludere andel
renteinntekter fra underliggende
selskaper.
Post 710 Annen finansinntekt,
ekskl. andel fra underliggende
selskap
Her føres andre finansinntekter, for
eksempel gevinst og tap på omsettelige
obligasjoner, finansielle opsjoner og
finansielle instrumenter (ekskl.
renteswapavtaler og valutakontrakter, se
nedenfor). Posten skal ikke inkludere
andel finansinntekter fra underliggende
selskap.
Posten skal heller ikke inneholde gevinst
på finansielle instrumenter, som har
aksjer omfattet av fritaksmetoden som
underliggende objekt, jf. at disse er
unntatt beskatning etter sktl. § 2-38.
Post 715 Skattepliktig
valutagevinst/fradragsberettiget
valutatap
Beløpet overføres fra post 440.
Post 720 Rentefradrag
Rentefradraget overføres fra post 425.
Post 725 Annen finanskostnad,
ekskl. andel fra underliggende
selskap
Her føres andre finanskostnader
inklusive eventuelle renter av restskatt.
Posten skal ikke inkludere tap på
renteswapper, samt andel
finanskostnader fra underliggende
selskap.
Post 730 Gevinst/tap på
renteswapavtaler
Her føres skattepliktig gevinst/tap på
renteswapavtaler.
Gevinst føres med positivt fortegn i høyre
kolonne, mens tap føres med negativt
fortegn.
Post 735 Regnskapsmessig
tap/gevinst ved realisasjon av
andel/aksje i selskap som nevnt i
sktl. § 8-11 d-g
Her legges til kostnadsført tap eller
trekkes fra inntektsførte gevinster ved
realisasjon av aksjer/andeler som nevnt i
skatteloven § 8-11 første ledd d-g. Det er
forutsatt at gevinst/tap er inkludert i
post 710 eller post 725 ovenfor.
Post 740 Rentekostnad/-inntekt på
iliknet skatt/ tilbakebetalt skatt
Her legges til rentekostnader på iliknet
skatt eller trekkes fra renteinntekt på
tilbakebetalt skatt. Slike rentekostnader
og renteinntekter skal ikke påvirke den
skattepliktige inntekten. Det er forutsatt
at slike renter er inkludert i en av
Side 8
postene ovenfor.
Post 745 Utbytte omfattet av
skatteloven § 2-38
Dette omfatter bl.a. lovlig utbytte fra
norske aksjeselskaper, hvilket innebærer
at utbytte fra aksjeselskap som lignes
etter reglene i sktl. §§ 8-10 flg. og norske
børsnoterte selskaper skal inngå i denne
posten. I tillegg omfattes utbytte på
aksjer i selskaper hjemmehørende i EØS,
samt utbytte på aksjer i selskaper
hjemmehørende i land utenfor EØS
dersom skattyter sammenhengende i en
periode på to år som omfatter
innvinningstidspunktet har eid minst 10
% av aksjene.
Utbytte på aksjer i selskaper
hjemmehørende i lavskatteland utenfor
EØS er skattepliktig uavhengig av
eierandel. Det samme gjelder utbytte på
aksjer i selskaper i lavskatteland
innenfor EØS som ikke er reelt etablert
og driver reell økonomisk aktivitet, jf.
sktl. § 2-38 tredje ledd. Når utbyttet
stammer fra NOKUS-selskap som
oppfyller vilkårene i
§ 8-11 første ledd bokstav f, er utbyttet
likevel skattefritt.
Utbyttebeløpet kommer bare til fradrag i
denne posten dersom utbyttet er ført som
finansinntekt i post 710 ovenfor.
Post 750 Regnskapsmessig
tap/gevinst ved realisasjon av
aksjer mv. med unntak av
tap/gevinst ved salg av aksjer i
selskap som nevnt i skatteloven §
8-11 første ledd f-g
Her tilbakeføres regnskapsmessig
tap/gevinst ved salg av aksjer mv. som
ikke omfattes av
skatteloven § 8-11 første ledd f-g. Det er
forutsatt at tapet/gevinsten er inkludert i
postene ovenfor.
Post 755 Skattepliktig gevinst/
fradragsberettiget tap ved
realisasjon av aksjer mv.
Her føres skattemessig gevinst/tap ved
realisasjon av aksjer mv. som er
skattepliktig inntekt fordi aksjene ikke
omfattes av bestemmelsen i skatteloven
§ 2-38.
Ved gevinst/tap knyttet til realisasjon av
aksjer mv. som er skattepliktig/fradragsberettiget, skal RF-1059 ”Aksjer og
fondsandeler mv. 2014” vedlegges.
Post 757 Skattemessig gevinst/tap
ved realisasjon av finansielle
valutakontrakter
Denne posten er bare aktuell for
valutakontrakter som inngås fra og med
1. januar 2010. Realisasjon av
valutakontrakter som er inngått før
2010, skal beskattes fullt ut og føres i
post 710.
Gevinst eller tap ved realisasjon av
valutakontrakter inngått 1. januar 2010
eller senere, skal inntektsføres eller
fradragsføres forholdsmessig etter
beregnet finanskapitalandel basert på
eiendelenes verdi fastsatt ved
inntektsårets avslutning, jf. sktl. § 8-15
tredje ledd. Dette innebærer at beregnet
finanskapitalandel i post 424 ikke kan
anvendes. I stedet må det foretas en ny
beregning basert på forholdet mellom
selskapets balanseførte finanskapital pr.
31.12. og totalkapitalen.
Som valutakontrakter anses
valutaterminavtaler og
valutaopsjonsavtaler.
Gevinst føres med positivt fortegn i høyre
kolonne, mens tap føres med negativt
fortegn.
Selskapet henstilles om å redegjøre for
beregningen av finanskapitalandel 31.12.
i et eget vedlegg.
Post 758 3 % inntektsføring av
inntekt som er skattefri etter sktl.
§ 2-38
3 % av utbytte som er skattefri etter sktl.
§
2-38, skal anses som skattepliktig
finansinntekt, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd.
Utbytte fra aksjer/andeler som nevnt i
skatteloven § 8-11 første ledd d-g skal
ikke medtas i beregningsgrunnlaget.
Post 760 Andel av skattemessig
finansoverskudd/finansunderskud
d fra underliggende selskap
Her føres andel av skattemessig
finansresultat fra underliggende
deltakerliknede selskaper. Beløpet
fremkommer på deltakeroppgaven RF-
1221 post 1350 for KS, ANS mv. og
RF-1246 post 506 for NOKUS.
Post 788 Inntekt fra
basisordningen
Post 765 Inntektstillegg for høy
egenkapital
Post 788 er bare aktuell for selskaper
som i 2010 valgte basisordningen for
oppgjør av latente gevinster pr. 1.1.2007
ved overgang til ny rederiordning.
Beløpet overføres fra post 345.
Post 768
Fra og med 2014 skal inntekter fra
aktivitet i forbindelse med
solidaransvar som nevnt i
skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og
omsorgsplikter som nevnt i
skipsarbeidsloven kapittel 8
skattlegges som finansinntekt. Som
skattepliktig inntekt anses bare
inntekt knyttet til solidaransvar
overfor arbeidstakere og
oppdragstakere i andre selskap i
konsernet som er knyttet til
virksomhet som ikke kan utøves
innenfor ordningen, eller arbeid om
bord på fartøy som ikke omfattes av
sktl. § 8-11 første ledd a og b.
Post 770 Sum finansinntekt/
finansunderskudd
Aksjeselskapet skal overføre netto
finansinntekt/finansunderskudd til
selvangivelsen RF-1028 post 231.
Ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper skal overføre netto
finansinntekt/-underskudd til
selskapsoppgaven RF-1215 post 207.
NOKUS skal overføre netto
finansinntekt/-underskudd til
selskapsoppgaven RF-1245 post 425.
Post 780 Inntekt fra gevinst- og
tapskonto
Beløpet overføres fra post 616, og skal
føres med positiv verdi.
Side 9
Basisordningen innebærer at selskapet
blir beskattet for fastsatt gevinst pr.
1.1.2007 når midlene deles ut fra
selskapet, eller ved at selskapets
realkapitalandel er redusert. Utdelinger
fra selskapet anses først tatt fra
overgangsgevinsten, og skal
inntektsføres så lenge selskapet har
gjenværende overgangsgevinst. Videre
skal selskapet inntektsføre en andel av
gevinsten dersom selskapets
realkapitalandel for det aktuelle
inntektsåret er redusert, jf.
overgangsregelens tolvte ledd.
Realkapitalandelen skal sammenholdes
med gjennomsnittlig realkapitalandel for
inntektsårene 2007-2009. Inntektsføring
skal bare foretas dersom selskapets
realkapitalandel pr. 31.12. over to
inntektsår er lavere enn den
gjennomsnittlige realkapitalandelen for
inntektsårene 2007-2009.
Det oppfordres til at selskapet gir en
nærmere redegjørelse for endringer i
realkapitalandel og eventuell utdeling i
vedlegg til selvangivelsen.
Post 792 Sum øvrig inntekt
Postene 780-788 summeres og overføres
selvangivelsen RF-1028 post 262.