Velferdsteknologi Janne Dugstad 09.06.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 – tilgjengelig arbeidskraft Kilde: Kristin Løkke, HOD, 2013 Figuren viser behov for helsepersonell om vi beholder dagens omsorgsnivå. Da må hver 3. ungdom velge helsefaglig utdanning. Dette er ikke realistisk. Andre tiltak vurderes og velferdsteknologi er et av disse tiltakene. Framtiden • • • Flere vil / må klare seg selv Flere vil selv bestemme og velge Tjenestemottakere høres • • • Lønnsomme investeringer Utløse ressurser Bruke arbeid og bygninger effektivt • • Nye støtteordninger for yrkesaktive (lengre i arbeid) Skape attraktive arbeidsplasser / karriereveier Ref: K Hagen Velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Kilde: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» (Hagenutvalget) …det innebærer… • fokus på bruker • teknologi som kan hjelpe mennesker i deres daglige liv • teknologi som kan brukes i helse- og sosialtjenesten for å sikre menneskers velferd • det er ofte hjelpemidler og teknologi som vi kjenner og bruker i andre sammenhenger Velferdsteknologi kategoriseres basert på teknologiens funksjon • Trygghets- og sikkerhetsteknologi • Kompensasjons- og velværeteknologi • Teknologi for sosial kontakt • Teknologi for behandling og pleie Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedirektoratet, 2012 TRYGGHETS- OG SIKKERHETSTEKNOLOGI Skal skape trygge rammer. Eks: komfyrvakt, adgangskontroll, bevegelseskontroll. Trygghetsalarm er den mest brukte velferdsteknologien i Norge i dag. Norge er verdensledende på trygghetsalarmer og alle kommuner tilbyr alarm på en eller annen måte. Trygghetsalarmer er fokusområde for myndighetene 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 8 Trygghetsalarm og GPS med områdeavgrensing (geo-fence) Foto: Schwartzgate bofellesskap for mennesker med demens. TEKNOLOGI FOR KOMPENSASJON OG VELVÆRE Benyttes når hukommelsen, fysikken eller sansene svikter Eks: rullestol, hørselshjelpemidler, synshjelpemidler Hjelpemidler knyttet til teknologisk assistanse i bolig Eks: personheis, trappeheis, hev- og senkbart møblement Annet: • varsling med lys og lyd, • styring av varme og lys, • spillteknologi http://seniorgamer.no/ 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 10 TEKNOLOGI FOR SOSIAL KONTAKT • Videokommunikasjon kan gi mulighet for sosial kontakt selv om man bor langt fra hverandre. Telefoni med PC og webkamera er et vanlig eksempel. • Web-baserte tjenester (internett, app’er, sms) • Robotteknologi er i mindre grad tatt i bruk i Norge. Robotselen «PARO» brukes en del. Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedir , 2012 TEKNOLOGI FOR BEHANDLING OG PLEIE Teknologi som gjør det lettere med hjemmebehandling; med eller uten mulighet for helsevurdering/kommunikasjon med lege/system. Bruker kan ha tilgang til egen journal via PC. Behandlingsutstyr som hjemmedialyse, ulike former for sensorteknologi (blodsukker, blodtrykk, respirasjon) og f.eks KOLS koffert bidrar til sykdomsmonitorering, mestring av egen helse og at langt flere med alvorlige sykdommer og store bistandsbehov kan få sin behandling i eget hjem. (NOU 2011:11) 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 12 Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Innledende prioriteringer 32 kommuner tatt opp i programmet i 2013: - Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. - Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet, løsninger for barn/unge med helsemessige utfordringer mv. 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 13 Standardisering • Helsedirektoratet anbefaler kommunene å bruke Continua Health Alliance standardiseringsrammeverk (juni 2014) Dette inkluderer: • trygghetsskapende teknologier • personlig helse-teknologier • telemedisinske løsninger • hjelpemiddelområdet • Helse- og omsorgsdepartementet skal senere beslutte om Continua-rammeverket skal benyttes på velferdsteknologiområdet i Norge. 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 14 #samveis - nasjonalt velferdsteknologiprogram #samveis består av tre fire hovedsatsinger: 1. Velferdsteknologi i kommunene 2. M-helse satsingen (Be healthy – be mobile) – inkludert 2015 M = mobil teknologi som man har med, på eller i seg 3. Avstandsbehandling av mennesker med kroniske lidelser-NY 4. Kommunikasjonsteknologi, pårørende (revidert statsbudsjett ‘15) Innenfor disse tre områdene jobbes det med: • Tjenesteutvikling og pilotering (tjenesteinnovasjon) • Arkitektur og skalering • Innføring og skalering • Forskning 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 15 Tjenestedesign for off.sektor 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 16 «Tjenestedesignprosesser krever at ledere og ansatte: • • • • • • Viser tillit og tåler å stå i Arbeider systematisk med usikkerhet i en periode før brukerinvolvering. ting faller på plass og den Tilrettelegger for bred riktige retningen er definert involvering internt og på bakgrunn av eksternt. behovskartlegging. Åpner opp for egne prosesser • Er villig til å avslutte prosjekter eller endre og inviterer til innspill fra andre retning totalt dersom aktører. behovskartlegging tilsier Knytter relevante initiativer dette. og prosesser sammen og deler • Er forberedt på å tenke helt erfaringer på tvers av enheter. nytt for å skape løsninger som møter reelle behov og Er villig til å ta et steg tilbake passer inn i konteksten». og undersøke hva det egentlige behovet er før man går i gang med utvikling av løsning. 09.06.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 17 Aktører Pasienter og deres pårørende Personalet; pleie/omsorg, IKT, tekniske tjenester, renhold og andre Arbeidsgivere, administrasjon, politikere Leverandører Frivillig sektor Etiske utfordringer • Autonomi, integritet, verdighet • Konfidensialitet, rett til privatliv • Tid til menneskelig kontakt og relasjoner • Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi • Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende Oppsummering - velferdsteknologi • Bedre og mer målrettet omsorg • Økt sikkerhet og trygghet • Økt grad av selvstendighet og mestring • Mulighet til å bo lenger i hjemmet • Unngå skade: Fall, brann, innbrudd, overfall • Økt livskvalitet • Effektiv ressursutnyttelse i omsorgstjenesten • Teknologiutvikling, kommersialisering Felles Arealer Leilighet / Hus Teknologien blir også mer…. Innbrudd, fukt, brannalarm Fallalarm Data innsamling Data innsamling Nettoperatør Alarmsentral A Energi optimering Vann måling VV Elektroniske El måling / BelysningsLås / dør styrning Smartgrid adgangskontroll Insamlare Innbrudds alarmer Fukt / Lekkasje alarm Brann. Brann alarm Komfyrvakt Trygghets Hjemmenode Triple Play Felles Arealer Leilighet / Hus ..komplisert! Heis alarm Insamlare Bruk av Elektroniske Felles Lås / dør fasilitet adgangskontroll Innbrudds alarmer Bygg node Giraffen Video Natt-tillsyn kommunikasjon Fukt / Brann alarm Lekkasje alarm Nett operatør Service EnReduce Målsystem Larmsystem Aptus Data/Signal sentral RCO Husar Kundregister Netadmin eBostad Amido Målemodul Belysningsmodul Alarm modul Alarm modul Alalrmsystem STT Alarm modul FBR CareWin Bosch Anhörig Alarmsentral Signal Sentral Trygghetssentral Ressurser https://www.facebook.com/vitensenteretHBV http://vitensenteret.hbv.no/ Filmen vår er tilgjengelig på begge lenkene [email protected] mob 90 99 36 46
© Copyright 2024