1. No category

Konseptfase Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA)
Konseptrapport
Dato: 05-05-2014
Versjon 1.0
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Innhold
Sammendrag
5
Del I Bakgrunn
1
Bakgrunn, rammebetingelser og målsetting ............................................................................. 16
1.1
1.1.1
Idéfasen (Beslutningspunkt B2) ................................................................................................................................................... 16
1.1.2
Utviklingsplan SSHF 2030 og konsekvenser for PSA ..................................................................................................................... 18
1.2
3
Mandat for konseptfasen ............................................................................................................................................................ 20
1.2.2
Kostnadsramme ........................................................................................................................................................................... 21
1.2.3
Budsjett for konseptfasen ............................................................................................................................................................ 21
1.2.4
Viktige rapporter og dokumenter ................................................................................................................................................ 21
Mål .............................................................................................................................................................................. 22
1.3.1
Prosjektets samfunnsmål ............................................................................................................................................................. 22
1.3.2
Prosjektets effektmål ................................................................................................................................................................... 22
1.3.3
Prosjektets resultatmål ................................................................................................................................................................ 23
Organisering av arbeidet med konseptfasen ............................................................................. 24
2.1
Styringsgruppen .......................................................................................................................................................... 24
2.2
Prosjektledelse og prosjektgruppe .............................................................................................................................. 25
2.3
Arbeidsgruppen ........................................................................................................................................................... 25
Metode og datagrunnlag.......................................................................................................... 26
3.1
Oppbygning av rapporten ........................................................................................................................................... 26
3.2
Definisjoner og begrepsavklaringer............................................................................................................................. 26
3.3
Metode for tidligfaseplanlegging ................................................................................................................................ 26
3.4
Metode for utarbeidelse av Overordnet teknisk program (OTP) ................................................................................ 27
3.5
Metode for beregning av driftsøkonomiske konsekvenser ......................................................................................... 27
3.6
Metode for kostnadsberegning av utstyr .................................................................................................................... 27
3.6.1
4
Mandat og rammebetingelser..................................................................................................................................... 20
1.2.1
1.3
2
Grunnlag for konseptfasen .......................................................................................................................................... 16
Metode for usikkerhetsanalyse.................................................................................................................................................... 28
Status dagens virksomhet og bygg............................................................................................ 29
4.1
PSA .............................................................................................................................................................................. 29
4.1.1
Aktivitet ....................................................................................................................................................................................... 29
4.1.2
Kapasitet ...................................................................................................................................................................................... 30
4.1.3
Bygg ............................................................................................................................................................................................. 30
4.2
Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP)...................................................................................................... 36
4.2.1
Aktivitet ....................................................................................................................................................................................... 36
4.2.2
Kapasitet ...................................................................................................................................................................................... 36
Sørlandet sykehus HF
Side 2 av 81
Konseptfase PSA
4.2.3
5
Beskrivelse
Bygg ............................................................................................................................................................................................. 36
Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov ........................................................................... 37
5.1
Befolkningsutvikling .................................................................................................................................................... 37
5.2
Endringsfaktorer.......................................................................................................................................................... 38
5.2.1
Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten ................................................................................... 38
5.2.2
Generell reduksjon i oppholdstid ................................................................................................................................................. 39
5.2.3
Realvekst for poliklinisk behandling ............................................................................................................................................. 39
5.3
Kapasitetsbehov 2030 ................................................................................................................................................. 39
5.4
Kapasitetsbehov ABUP ................................................................................................................................................ 40
Del II Utredning av alternativer
6
7
Alternative virksomhetsmodeller ............................................................................................. 42
6.1
Nullalternativet ........................................................................................................................................................... 42
6.2
Virksomhetsmodell A .................................................................................................................................................. 42
6.3
Virksomhetsmodell B .................................................................................................................................................. 42
6.4
Virksomhetsmodell C .................................................................................................................................................. 42
Bygningsmessige alternativ ...................................................................................................... 43
7.1
0-alternativet .............................................................................................................................................................. 45
7.1.1
Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell .......................................................................................................................... 46
7.1.2
Usikkerhetsanalyse ...................................................................................................................................................................... 46
7.2
Alternativ 1 .................................................................................................................................................................. 47
7.3
Alternativ 2 .................................................................................................................................................................. 48
7.3.1
Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell .......................................................................................................................... 48
7.3.2
Løsninger (skisseprosjekt) ............................................................................................................................................................ 49
7.3.3
Overordnede tekniske krav .......................................................................................................................................................... 52
7.3.4
Utstyrsbehov................................................................................................................................................................................ 53
7.3.5
Driftsøkonomiske analyser........................................................................................................................................................... 53
7.3.6
Usikkerhetsanalyse ...................................................................................................................................................................... 54
7.3.7
Økonomisk bæreevne .................................................................................................................................................................. 54
7.4
Alternativ 3 .................................................................................................................................................................. 54
7.4.1
Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell .......................................................................................................................... 54
7.4.2
Løsninger (skisseprosjekt) ............................................................................................................................................................ 56
7.4.3
Logistikk, person- og vareflyt ....................................................................................................................................................... 58
7.4.4
Overordnede tekniske krav .......................................................................................................................................................... 58
7.4.5
Utstyrsbehov................................................................................................................................................................................ 58
7.4.6
Driftsøkonomiske analyser........................................................................................................................................................... 58
7.4.7
Usikkerhetsanalyse ...................................................................................................................................................................... 59
7.4.8
Økonomisk bæreevne .................................................................................................................................................................. 59
7.5
Alternativ ABUP Arendal ............................................................................................................................................. 59
7.5.1
Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell .......................................................................................................................... 60
7.5.2
Utstyrsbehov................................................................................................................................................................................ 60
Sørlandet sykehus HF
Side 3 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
7.5.3
Løsninger (skisseprosjekt) ............................................................................................................................................................ 60
7.5.4
Usikkerhetsanalyse ...................................................................................................................................................................... 61
7.6
Alternativstudie ........................................................................................................................................................... 62
Del III Valg av alternativ
8
Kriterier for valg av alternativ .................................................................................................. 63
9
Vurdering og rangering av alternativene................................................................................... 64
9.1
Vurdering av virksomhetsmodeller ............................................................................................................................. 64
9.1.1
Faglig kvalitet ............................................................................................................................................................................... 64
9.1.2
Helhetlige pasientforløp .............................................................................................................................................................. 65
9.1.3
Samfunnsmessig bærekraft ......................................................................................................................................................... 65
9.1.4
Tilgjengelighet.............................................................................................................................................................................. 66
9.1.5
Økonomi ...................................................................................................................................................................................... 66
9.2
Vurdering av utbyggingsløninger ................................................................................................................................ 67
9.2.1
Faglig kvalitet ............................................................................................................................................................................... 67
9.2.2
Helhetlig pasientforløp ................................................................................................................................................................ 68
9.2.3
Samfunnsmessig bærekraft ......................................................................................................................................................... 68
9.2.4
Tilgjengelighet.............................................................................................................................................................................. 69
9.2.5
Økonomi ...................................................................................................................................................................................... 69
9.2.6
Prosjektgjennomføring ................................................................................................................................................................ 70
9.2.7
Bygningsmessige løsninger .......................................................................................................................................................... 70
9.3
Anbefalt utbyggingsløsning (basisalternativ) .............................................................................................................. 72
9.3.1
Generelle og fleksible løsninger med mulighet for utvidelse ....................................................................................................... 73
9.3.2
Rangering av alternativ ................................................................................................................................................................ 73
9.3.3
Utstyrskostnad ............................................................................................................................................................................. 74
9.3.4
Investeringskostnader.................................................................................................................................................................. 74
9.3.5
Driftsøkonomiske konsekvenser .................................................................................................................................................. 74
9.3.6
Økonomisk bæreevne .................................................................................................................................................................. 75
Del IV Plan for det videre arbeidet
10 Plan for forprosjektfasen ......................................................................................................... 77
10.1
Målformulering ........................................................................................................................................................... 77
10.2
Suksessfaktorer. .......................................................................................................................................................... 77
10.3
Organisering og ansvarsdeling. ................................................................................................................................... 78
10.5
Fremdriftsplan. ............................................................................................................................................................ 79
10.6
Prinsipper for prosjekt- og risikostyring. ..................................................................................................................... 79
10.7
Mandat for forprosjektfasen ....................................................................................................................................... 80
Sørlandet sykehus HF
Side 4 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Sammendrag
Denne konseptrapporten beskriver utredningen av ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) ved Sørlandet
sykehus HF (SSHF).
Målet med konseptfaseutredningen har vært å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet
for valg av det alternativ som best oppfyller målene innenfor de rammer som er definert. Konseptfasen
bygger på idéfaseutredningen, og Helse Sør-Øst RHF godkjente oppstart av konseptfase PSA, i styremøte den
17. desember 2012.
Ny PSA skal bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling av tjenestene innenfor psykisk helsevern 1, og til
gode og samfunnsøkonomisk effektive behandlingstilbud til befolkningen på Agder med psykisk sykdom. Ny
PSA skal bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i pasientbehandling, bidra til å
oppfylle krav til godt arbeidsmiljø, legge til rette for tverrfaglige behandlingstilbud, og helhetlige
behandlingsforløp i moderne, energi- og driftseffektive lokaler.
Hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) er i samsvar med mandatet vurdert under ett. I løpet av
planprosessen besluttet styringsgruppen at konseptfasen også skulle vurdere muligheten for å inkludere
døgnplasser for Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP).
Parallelt med arbeidet med konseptfase for ny PSA er det utarbeidet et forslag til utviklingsplan for det
samlede spesialisthelsetjenestetilbudet ved SSHF. Utviklingsplanen skal styrebehandles i september 2014. De
forslag som her legges fram for videre planlegging av PSA er fleksible med henhold til de alternativer som
vurderes i Utviklingsplan 2030, og vil ikke hindre en helhetlig utvikling.
PSA
PSA og ABUP inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH).
PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i agderfylkene.
PSA har enheter lokalisert i Arendal og Kristiansand. Avdelingen gir behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig
hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og alvorlig allmenpsykiatri.
Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) utgjør 13 186 m² BTA, og er fra 1881, 1940 og 1961. De
fire bygg er svært lite funksjonelle i forhold til dagens krav til døgnbehandling. Halvparten av døgnenhetene
ligger ikke på bakkeplan, og mangler skjermete uteområder. De funksjonelle svakhetene gir redusert
pasienttilfredshet og -sikkerhet, hindrer effektive behandlingsforløp og gir vanskelige arbeidsforhold.
Bygget for PSA Arendal (bygg 150) utgjør 5 140 m² BTA og er lokalisert i tilknytning til det somatiske
sykehusets hovedbygg. Bygget stod ferdig i 1992, ble utvidet mot vest i 2007, fremstår funksjonelt og har en
meget god teknisk tilstand.
ABUP
ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal,
1
Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB, Arbeidsgruppe 2, september 2010, RHF, sak 061-2010 Regionale utviklingsområder
psykisk helsevern, Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008
Sørlandet sykehus HF
Side 5 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Kristiansand og Arendal. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i form av ambulant miljøterapi og
arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk. For ungdom med behov for et
døgntilbud har avdelingen en enhet, "Ungdomsklinikken", med 6 plasser lokalisert i Arendal.
Ungdomsklinikkens bygningsmessige utforming bidrar til redusert sikkerhet, og er ikke tilrettelagt for å kunne
både ivareta ungdom med et akutt innleggelsesbehov og ungdom med et behandlingsbehov. Behovene
vurderes som så omfattende at en helt ny døgnenhet er nødvendig.
Aktivitets- og kapasitetsanalyse
I KPH ble det i 2011 registrert 4 839 døgnopphold, fordelt på 788 (16 pst.) ved Avdeling for rus- og
avhengighetsbehandling (ARA), 1 698 opphold (35 pst.) ved de fire distriktpsykiatriske sentrene (DPS AustAgder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister), 2 243 opphold (46 pst.) ved PSA og 110 (2 pst.) opphold ved
ABUP. De 2 243 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 37 227 oppholdsdøgn.
Tall fra 2013 viser 4 668 døgnopphold, fordelt på 881 ved ARA, 1 569 opphold ved DPS-ene, 2 112 ved PSA og
106 ved ABUP. De 2 112 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 35 431 oppholdsdøgn.
I januar 2014 disponerer KPH 282 døgnplasser, fordelt på 66 døgnplasser ved ARA, 97 døgnplasser ved de fire
DPS-ene, 113 døgnplasser i PSA (75 i Kristiansand og 38 i Arendal) og 6 døgnplasser ved ABUP.
Det ble i 2011 registrert 116 271 polikliniske konsultasjoner 2 , fordelt på 21 182 (18 pst.) ved ARA, 64 093 (56
pst.) ved DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister, 2 160 ved Poliklinikk for psykosomatisk
og traumer (2 pst.), 4 778 (4 pst.) ved PSA og 24 058 (21 pst.) ved ABUP.
Tall fra 2013 viser 117 720 polikliniske konsultasjoner, fordelt på 20 419 ved ARA, 65 384 ved DPS-ene, 2 924
ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer, 4 048 ved PSA og 24 945 ved ABUP.
Hvordan vil psykisk helsevern og rusbehandling utvikle seg i årene fram mot 2030? I Utviklingsplan for SSHF
legger man til grunn en forventning om at KPH vil oppleve like store endringer de kommende 17 årene fram
mot 2030, som det man har opplevd de seneste 10-20 årene.
For PSA er et sentralt spørsmål hvordan sykehusfunksjonen innenfor det psykiske helsevern i agderfylkene vil
endre seg i samme periode. Behovet for en fortsatt styrking av kompetanse og en arbeidsdeling med
kommunene tilsier en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet ved PSA. Med begrepet spissing av tilbud
mener vi her at PSA i større grad vil prioritere å gi tilbud til kun de pasienter som klart kvalifiserer for
behandling på den mest spesialiserte delen av psykisk helsevern. Dette betyr igjen at enkelte pasienter som i
dag behandles i PSA i framtida vi få et tilrettelagt tilbud i de distriktspsykiatriske sentrene eller i
kommunehelsetjenesten.
Hva vil en slik spissing og spesialisering av PSA bety for kapasitetsbehovet i 2030? Ved beregning av fremtidig
kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorer tillagt vekt:
•
•
•
•
2
Demografi
Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten
Generell reduksjon i oppholdstid
Realvekst for poliklinisk behandling
Utvalg/filter: "på egen institusjon".
Sørlandet sykehus HF
Side 6 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 pst., gitt SSBs
befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst. Den eldre del av befolkningen øker relativt sett
mer enn den yngre. Demografisk framskriving av aktiviteten ved PSA fra 2011 til 2030 viser at antall opphold
øker med ca. 600, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på ca. 26,8 pst.. Antall oppholdsdøgn øker med nær
10 000, tilsvarende et kapasitetsbehov på 32 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 pst..
Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 pst. som følge av blant annet en
vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som innebærer en vesentlig endring av dagens praksis. En
kvantifisering av nevnte omstilling på 30 pst. er forbundet med stor grad av usikkerhet. Dette har
sammenheng med en rekke faktorer som i større og mindre grad vil påvirke muligheten for å oppnå målene
for omstilling. Dette kan være både interne faktorer som f eks grad av endringsvilje og dyktighet, men i like
stod grad eksterne faktorer som f eks endrede rammebetingelser.
Oppsummert fører i hovedsak befolkningsutviklingen og en omstilling på 30 pst til et kapasitetsbehov i 2030
på ca. 2 000 opphold og 30 600 oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon fra 2011 til 2030 på 13 pst. og 22 pst. for
henholdsvis antall opphold og antall oppholdsdøgn. Et samlet kapasitetsbehov i 2030 blir da 99 døgnplasser,
slik vist i tabell 1.
Effekten av omstillingene som er forutsatt i framskrivningen vil skje gradvis fram mot 2030, mens
byggeprosjektet planlegges sluttført i 2018. Dette betyr at man må sikre at byggene har en mulighet for en
trinnvis utbygging (elastisitet), og at kapasiteten må være tilpasset behovet i 2018 som vil være høyere enn i
2030 gitt forutsetningene over.
Tabell 1 Framskriving av antall opphold og oppholdsdøgn PSA, 2011-2030
2011
0-64 år
65 +
0-64 år
65 +
Totalt
Antall opphold (*)
1 969
274
2 243
406
196
Antall oppholdsdøgn (***)
31 580
5 647
37 227
6 012
3 860
102
18
120
19
12
Beregnet kapasitetsbehov ant. senger (***)
Omstilling (30 %)
Demografi
Totalt
602
0-64 år
-713
9 872 -11 278
32
-36
65 +
Generell reduksjon i liggetid (5 %)
Totalt
-141
0-64 år
65 +
Totalt
Kapasitetsbehov 2030
0-64 år
65 +
Totalt
-854
0
0
0
1 663
329
1 992
-2 852 -14 130
-1 880
-475
-2 355
24 435
6 180
30 614
-6
-2
-8
79
20
99
-9
-46
I arbeidet med Utviklingsplan 2030 foreslår arbeidsgruppen for pasientforløp psykisk helsevern og
rusbehandling, at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentrene på sikt bør nedtrappes og planmessig
avvikles, og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke
ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS.
Forutsatt en slik utvikling anslår arbeidsgruppen at ca. 20 pst. av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil
overføres til PSA. Et samlet kapasitetsbehov for et samlet PSA blir dermed ca. 120 døgnplasser i 2030.
For den polikliniske virksomheten forutsettes en realvekst på 50 pst.. Estimert kapasitetsbehov i 2030 for
poliklinikk utgjør ca. 8 000 konsultasjoner samlet for PSA.
Alternative virksomhetsmodeller
Som grunnlag for å komme fram til de alternative utbyggingsløsningene er det vurdert ulike virksomhetsmodeller for den framtidige organisering og drift av PSA og ABUP.
Et såkalt nullalternativ innebærer at dagens virksomhet opprettholdes uten vesentlige omstillinger i
organisering og drift.
Sørlandet sykehus HF
Side 7 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
I virksomhetsmodell A opprettholdes en deling av PSA mellom Kristiansand og Arendal, men all
døgnbehandling som i dag skjer både i PSA og ved DPS-ene samles innenfor PSA. I virksomhetsmodell B
samles PSA på ett sted, men opprettholder en organisering med døgnplasser både i DPS og i PSA. I
virksomhetsmodell C er PSA samlet på ett sted samtidig som all døgnbehandling skjer i PSA.
To av virksomhetsmodellene (A og C) bygger altså på de anbefalinger som foreligger i Utviklingsplan 2030, og
innebærer en gradvis samling av alt døgntilbud innenfor PSA, samtidig som DPS-ene får frigjort ressurser til å
øke dagbehandling, poliklinikk og ambulerende virksomhet.
Alternative utbyggingsløsninger
Det er i hovedsak utredet tre ulike utbyggingsløsninger (alternativ 1, 2 og 3) i tillegg til et nullalternativ.
Alternativ 1 skisserer en kombinasjon av 40 nye døgnplasser bygd sammen med eksisterende bygg 4, 6 og 7.
Samlet kapasitet utgjør 107 døgnplasser, og gjør det mulig å innplassere ABUP i tillegg til å avvikle
døgnplassene som i dag er lokalisert i bygg 2. Beregninger av prosjektkostnader for alternativ 1 viser at
alternativet vil ha et høyere investeringsbehov enn for tilsvarende nybygg. Dette har blant annet
sammenheng med høye kostander knyttet til at alle våtrom i byggene 4,6 og 7 må bygges om for å oppnå
tilfredsstillende krav.
Alternativ 1 vurderes av de nevnte grunner å være uaktuelt som alternativ. Alternativ 1 vil kun ha en
midlertidig løsning inntil man må gjøre en fullstendig ombygging, og hvor de samlede kostandene vurderes å
bli høyere enn for nybygg, men påløper noe senere i tid.
I tillegg er det utredet et alternativ for ABUP (alternativ 4), som er et tilbygg til eksisterende lokaler for PSA
Arendal i Dydens vei. I skisseprosjektet illustreres samtidig de utbyggingsmuligheter som finnes i tilknytning
til byggene i Dydens vei (alternativ 5). Tilgjengelig tomteareal er begrenset og illustrasjon viser at et samlet
PSA ikke vil kunne få plass. Tabell 2 viser hva som skiller de ulike hovedalternativene når det gjelder areal,
kapasitet, prosjektkostnad og driftsøkonomiske konsekvenser.
Tabell 2 Alternativ utbyggingsløsninger
Nullalternativet
01
Kriterium
Nullalternativet
02
Netto progra ma rea l nybygg (m2)
Ombyggi ng og oppgra deri ng a v bygg (BTA m2)
Areal
2 619
7 659
Abup døgn
6 883
9 542
568
1 043
7 659
4 400
12 059
12 059
4 400
14 624
18 589
77
77
30
70
120
Ka pa s i tet døgnpl a s s er PSA (tota l t)
77
77
97
70
120
Ka pa s i tet s kjermi ngs enheter PSA
3
3
4
7
12
117
117
137
110
120
6
6
10
10
10
1
1
1
1
211,5
734,5
910,7
49,0
Ka pa s i tet døgnpl a s s er PSA
Ka pa s i tet døgnpl a s s er PSA (oppga rdert)
Sa ml et ka pa s i tet PSA Sørl a ndet s ykehus HF
67
Ka pa s i tet døgnpl a s s er ABUP
Ka pa s i tet s kjermi ngs enheter ABUP
Forventet pros jektkos tna d nybygg
Ombygni ng bygg 4,6 og 7
Oppus s i ng bygg 4,6 og 7
Oppus s i ng bygg 2
Netto uts tyrs kos tna d
Us i kkerhet knyttet ti l i ndre/ytre fa ktorer
Total forventet prosjektkostnad
Driftsøkonomiske
konsekvenser
Alternativ 3
12 059
Sum Bruttoa rea l nybygg
Kostnader (MNOK)
Alternativ 2
Nybygg
Oppus s i ng
Kapasitet
Alternativ 1
Kos tna ds redus kjoner pga . nybygg
Sørlandet sykehus HF
-
-
406,5
10
408,8
-
30,6
16,3
16,3
7,2
7,2
7,2
21,7
27,6
1,5
36,1
4,7
-2,3
-2,7
-3,8
-0,2
58,8 MNOK 625,2 MNOK 753,5 MNOK 934,5 MNOK
50,3 MNOK
466,1 MNOK
-3,2
-6,3
-11,3
Side 8 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Alternativ 2 viser et nybygg som er dimensjonert for 80 døgnplasser, inkludert 10 plasser for ABUP.
Utbyggingsløsningen rommer et framtidig kapasitetsbehov for PSA Kristiansand, og vil erstatte dagens
bygningsmasse på Eg som er i dårlig tilstand og lite funksjonell. Alternativet har en elastisitet som gjør det
mulig å utvide bygget med 50 ekstra døgnplasser, om dette skulle være ønskelig på et senere tidspunkt.
Skisse 1 Alternativ 2, plan 1
Alternativ 3 er et nybygg med 130 døgnplasser, inkludert 10 plasser for ABUP.
Skisse 2 Alternativ 3, plan 1
Sørlandet sykehus HF
Side 9 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Kriterier for valg av alternativer
Konseptrapporten med vedlegg skal gi et felles kunnskapsgrunnlag for å vurdere de alternative løsningene i
forhold til hverandre. For å velge blant ulike alternativer for organisering av virksomheten og
utbyggingsløsninger, er det fastsatt et sett med kriterier. Kriterier er egenskaper ved løsningene, og skal gi
grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes. Evalueringskriteriene har vært drøftet i
arbeidsgruppen, prosjektgruppen og i styringsgruppen.
De hovedkriteriene som er valgt er de samme som er benyttet i Utviklingsplan 2030 for SSHF. I likhet med
utviklingsplanen er det er også benyttet en poengskala (fra 1 til 5 poeng) for vurdering. Det er benyttet
følgende fem kriterier for å vurdere de ulike virksomhetsmodellene:
•
•
•
•
•
Faglig kvalitet
Helhetlige pasientforløp
Samfunnsmessig bærekraft
Tilgjengelighet
Økonomi
Som kriterium for å vurdere utbyggingsalternativene er det i tillegg benyttet kriteriene,
•
•
Bygningsmessige løsninger
Prosjektgjennomføring
Vurdering av virksomhetsmodell
I en vurdering og rangering av de alternative virksomhetsmodellene kommer virksomhetsmodell C best ut
(Ett samlet PSA med all døgnbehandling i PSA). Et samlet PSA gis høyeste poengsum (score 5) på kriteriene
Faglig kvalitet og Helhetlige pasientforløp. Virksomhetsmodellen vurderes å være den som gir det beste
grunnlaget for å utvikle og opprettholde kvaliteten i tjenestene. Et samlet PSA vil styrke faglig utvikling,
forskning og utdanning, og dermed også rekruteringen til PSA. Samling av fagmiljøet innenfor PSA vurderes
både å styrke kompetanse i bredden (samarbeidende fagmiljøer) og i dybden (spesialisering). Samlet sett vil
både virksomhetsmodell B (Ett samlet PSA med døgnbehandling i DPS og PSA) og C (Ett samlet PSA med all
døgnbehandling i PSA) gi et godt grunnlag for å utvikle robuste fagmiljøer.
Samling av PSA vurderes å kunne øke mulighetene for å utvikle gode pasientforløp mellom de ulike enhetene
innenfor PSA.
De to virksomhetsmodellene (modell B og C) forutsetter et godt samarbeid med DPS-ene, ambulerende team
og kommunehelsetjenesten, samt gode systemer for kommunikasjon, planlegging og styring.
Et samlet PSA (modell B og C) kommer noe dårligere ut (score 3) når det gjelder tilgjengelighet for pasienter,
pårørende og ansatte. I en vekting vurderes imidlertid dette kriteriet å ha noe mindre betydning enn f eks
faglig kvalitet. Kriteriet handler både om lik tilgang til tjenester fra PSA for befolkningen på Agder, forsvarlig
reisetid ved akutt sykdom, og god tilgang til nødvendig kompetanse og ressurser.
Et samlet PSA (modell B og C) framkommer også som det mest fordelaktige alternativet når det gjelder
driftsøkonomi. Det er grunn for å anta at en gradvis samling av alt døgntilbud innenfor PSA, samtidig som
DPS-ene får frigjort ressurser til å øke dagbehandling, poliklinikk og ambulerende virksomhet, samlet sett vil
gi driftsøkonomiske besparelser.
Tabell 3 viser en samlet vurdering og rangering av de alternative virksomhetsmodellene.
Sørlandet sykehus HF
Side 10 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tabell 3 Samlet vurdering av virksomhetsmodellene
Kriterium
Nullalternativet
Virksomhetsmodell A
Virksomhetsmodell B
Virksomhetsmodell C
PSA Kr.S. og Arendal
Døgn kun i PSA
PSA Kr.S. og Arendal
Døgn kun i PSA
Samlet PSA
Døgn i DPS og PSA
Samlet PSA
Døgn kun i PSA
3
3
4
4
2
3,2
4
4
4
4
3
3,8
5
5
3
3
4
4
5
5
3
3
5
4,2
Fa gl i g kva l i tet
Hel hetl i ge pa s i entforl øp
Sa mfunn
Ti l gjengel i ghet
Økonomi
Samlet vurdering
Vurdering av utbyggingsløsning
Ved å forutsette en samling av all døgnbehandling i ett bygg for PSA er det kun utbyggingsalternativ 3
(nybygg 120 døgnplasser + ABUP) som har en tilstrekkelig stor kapasitet. En vurdering av de ulike
alternativene mot et sett av kriterier for valg av løsning viser også at alternativ 3 rangeres høyt når det
gjelder faglig kvalitet, bygningsmessige løsninger, helhetlige pasientforløp, samfunn og økonomi.
Ombygging av eksisterende bygningsmasse (alternativ 1) vil fortsatt ha ulempene ved at byggene som ligger i
bakre område på Eg har vanskelige og uoversiktlige adkomstforhold, og halvparten av døgnenhetene ikke
ligger ikke på bakkeplan, det er uoversiktlige atkomstforhold, og det mangler skjermete uteområder, byggene
er lite fleksible og enhetene er fysisk atskilt som vanskeliggjør samarbeid om bemanning på kveld, natt og
helg. Det er i tillegg lite effektiv arealutnyttelse.
Alternativ 2 (nybygg 70 døgnplasser + ABUP) scorer noe bedre enn alternativ 3 når det gjelder tilgjengelighet
og prosjektgjennomføring. En noe bedre tilgjengelighet settes i sammenheng med at antall lokalisasjoner for
PSA opprettholdes. Angående prosjektgjennomføring vurderes den å være mer krevende (f eks når det
gjelder styring, rokeringer, behov for provisorier etc.) for et stort (alternativ 3) sammenlignet med et noe
mindre prosjekt (alternativ 2).
Tabell 4 viser en samlet vurdering og rangering av de alternative utbyggingsløsningene.
Tabell 4 Samlet vurdering utbyggingsløsninger
Kriterium
Fa gl i g kva l i tet
Hel hetl i ge pa s i entforl øp
Sa mfunn
Ti l gjengel i ghet
Økonomi
Pros jektgjennomføri ng
Bygni ngs mes s i ge l øs ni nger
Samlet vurdering
Nullalternativet
3
3
4
4
2
2
3
3,0
Alternativ 2
Alternativ 3
Nybygg 80 døgnplasser
Nybygg 130 døgnplasser
5
4
4
4
5
5
5
4,6
5
5
5
3
5
4
5
4,6
Alternativer ABUP
For ABUP foreligger følgende tre ulike utbyggingsløsninger i tillegg til et nullalternativ hvor det kun gjøres
nødvendige tilpasninger i eksisterende lokaler i Arendal.
•
•
•
Alternativ 2, hvor ABUP med 10 døgnplasser av totalt 80 nye samlokaliseres med PSA
Alternativ 3, hvor ABUP med 10 døgnplasser av totalt 130 nye samlokaliseres med PSA
ABUP Arendal, hvor det bygges et tilbygg for 10 døgnplasser for ABUP i tilknytning til Dydens vei i
Arendal.
Sørlandet sykehus HF
Side 11 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Skisseprosjektet viser at samtlige alternativer vil kunne løse et framtidig krav til faglig kvalitet, helhetlige
pasientforløp og kapasitet for ABUP. Det er likevel ikke gjort noen rangering av de ulike alternativene, noe
som heller ikke oppfattes å være en del av mandatet til konseptfaseutredningen.
Døgnenheten for ungdom, Ungdomsklinikken, ligger i dag i Arendal og har lang tradisjon for godt samarbeid
med PSA Arendal. I tillegg har Ungdomsklinikken etter nedleggelse av døgnenheten i Kristiansand tilpasset
tilbudet i tråd med utviklingen, og har opparbeidet høy kompetanse både innen behandling og miljøterapi.
Spisskompetanse og erfaring innen døgnbehandling må tas med i en konsekvensutredning i forhold til valg av
lokalisering.
Anbefalt utbyggingsløsning (basisalternativet)
I en samlet vurdering hvor også investeringsbehov og økonomisk bærekraft tas med i betraktning vurderes
likevel Alternativ 2 (nybygg 70 døgnplasser + ABUP) som det mest fordelaktige alternativet.
Eksisterende bygg for PSA Kristiansand svarer svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til
behandling i psykisk helsevern, og er i begrenset grad tilpasset framtidige pasientforløp. Mens alternativ 2 vil
kunne la seg realisere relativt raskt, vil alternativ 3 sannsynligvis kreve noe lengre tid ettersom det langt
sterkere vil involvere både PSA Arendal og DPS-ene. Samtidig viser kalkylene for alternativ 3 (ett samlet PSA)
et behov for investering som er høyere enn det som vil være økonomisk bærekraftig, forutsatt dagens
driftsform.
Det forventes at det psykiske helsevernet fortsatt vil gjennomgå store endringer. Beregninger av framtidig
kapasitetsbehov er derfor forbundet med en viss grad av usikkerhet. Alternativ 2 har høy grad av elastisitet, i
forståelsen av at kapasiteten kan utvides betraktelig. Dette gjør at bygget kan utvides til også å kunne romme
et samlet PSA (ca. 50 nye døgnplasser), om det skulle være ønskelig på et senere tidspunkt.
Anbefalt utbyggingsløsning (alternativ 2) har en robusthet som gjør det mulig å romme samtlige
virksomhetsmodeller (A og B) med unntak av et samlet PSA, som vil kreve en utvidelse av bygget tilsvarende
utbyggingsløsning alternativ 3.
Alternativ 2 har et utbyggingsmønster som er tilpasset tomten, landskapet og områdets infrastruktur og
kommunikasjoner. I likhet med både alternativ 1 og 3 har det et utbyggingsmønster med "åpne ender", slik at
plassering av tunge funksjoner ikke hindrer utvikling av sykehuset i tråd med Utviklingsplan 2030.
Eksisterende bygg for psykisk helsevern på Eg er spredt på flere bygninger på nordsiden av det somatiske
sykehuset. Beliggenheten mot Baneheia har mange kvaliteter, men er samtidig skjermet av bygg 5
(somatikk), og mangler eksponering mot hovedatkomstområdet på sykehuset. Utviklingsplan 2030 SSHF
legger opp til en framtidig ekspansjon for det somatiske sykehuset mot syd. Planen åpner for at dagens
akuttmottak og bygg 5 vil kunne rives. Psykisk helsevern får dermed anledning til å utvikle virksomheten i det
samme området som den befinner seg i dag, og med en helt ny mulighet for å henvende seg mot
hovedinngangen til sykehuset.
Alternativ 2 kan utbygges trinnvis, hvor 40 døgnplasser med støtterom og fellesareal kan bygges i byggefase
1, og resterende 40 døgnplasser kan bygges i byggefase 2.
Ut fra en samlet vurdering velges alternativ 2 som basisalternativ. Alternativet vurderes samlet sett å være en
god løsning for å kunne møte fremtidens krav til utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser for
befolkningen på Agder.
Sørlandet sykehus HF
Side 12 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Generelle og fleksible løsninger med mulighet for utvidelse
Både alternativ 2 og 3 har standardiserte løsninger for blant annet pasientrom og døgnenheter. Høy grad av
generalitet har vært et førende prinsipp for å kunne absorbere ulike pasientgrupper og organisatoriske
endringer.
Høy elastisitet, det vil si mulighet for utvidelser, vil åpne opp for en trinnvis utbygging, f eks ved å bygge for
PSA Kristiansand i første byggetrinn (alternativ 2), og samtidig ha mulighet for å innlemme PSA Arendal på et
senere tidspunkt (alternativ 3).
De alternative virksomhetsmodellene og utbyggingsløsningene er drøftet inngående av arbeidsutvalg,
arbeidsgruppe, prosjektledelse og styringsgruppen for konseptfase PSA.
Tabell 5 viser en oppsummering av rangering av alternativer, samt anbefalt utbyggingsalternativ.
Tabell 5 Rangering av alternativer
Alternativ
Kjennetegn
Rangering ift.
kriterier for valg
av løsning
Anbefalt
utbygningsalternativ
Virksomhetsmodell
Nullalternativ
Virksomhetsmodell A
Virksomhetsmodell B
Virksomhetsmodell C
Dagens virksomhetsmodell
PSA Kristiansand + PSA Arendal. Døgntilbud kun i PSA
PSA samlet på ett sted. Døgntilbud i PSA og DPS
PSA samlet på ett sted. Døgntilbud kun i PSA
4
3
2
1
Dagens bygningsmasse
Kombinasjon av nybygg (40 døgnplasser) og oppgradering av bygg 4, 6 og 7
70 døgnplasser PSA + 10 døgnplasser ABUP
120 døgnplasser PSA + 10 døgnplasser ABUP
4
3
2
1
Utbygningsløsning
Nullalternativ
Alternativ 1
Alternativ 2
Alternativ 3
x
Utstyrskostnad
Hovedprogram utstyr (HPU) følger som vedlegg til konseptutredningen og viser en utstyrskalkyle for
brukerutstyr i prosjektet. Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag
for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis
ved fastsettelse av budsjett for de ulike hovedkategorier av utstyr. I mange prosjekt er det satt av en reserve
på omlag 10 pst.
I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av
utstyrsprosjektet. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, har vi anslått en administrasjonskostnad på omlag 10 pst.
av brutto utstyrsbudsjett.
Investeringskostnader
Forventet prosjektkostnad (huskostnad, entreprisekostnad, byggekostnad og utstyr) for de ulike
alternativene vises i tabell 6. Grunnlaget for investeringskostnadene for nullalternativet er vist som både et
alternativ med oppussing av bygg 2 og ombygning av byggene 4, 6 og 7 (alternativ 01), og et alternativ med
kun lettere oppussing av samtlige bygg (alternativ 02). I alternativ 2 og 3 (nybygg) er det inkludert kostnader
til rivning av bygg 4, 6 og 7, samt kulvertforbindelse til bygg 10.
Sørlandet sykehus HF
Side 13 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tabell 6 Beregnet prosjektkostnad i millioner norske 2014 kroner
Nullalternativet
01
Kriterium
Forventet pros jektkos tna d nybygg
-
Ombygni ng bygg 4,6 og 7
-
Oppus s i ng bygg 2
Netto uts tyrs kos tna d
Us i kkerhet knyttet ti l i ndre/ytre fa ktorer
Total forventet prosjektkostnad
Driftsøkonomiske
konsekvenser
-
406,5
Oppus s i ng bygg 4,6 og 7
Kostnader (MNOK)
Nullalternativet
02
Alternativ 2
Alternativ 3
211,5
734,5
910,7
Abup døgn
49,0
408,8
30,6
16,3
16,3
7,2
7,2
7,2
21,7
27,6
1,5
36,1
4,7
-2,3
-2,7
-3,8
-0,2
58,8 MNOK 625,2 MNOK 753,5 MNOK 934,5 MNOK
50,3 MNOK
466,1 MNOK
Kos tna ds redus kjoner pga . nybygg
Alternativ 1
-3,2
-6,3
-11,3
Usikkerhetsanalyse
Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for samtlige aktuelle konseptalternativer for PSA. Usikkerhetsanalysen omfatter både risiko for kostnadsøkning og muligheter for kostnadsreduksjon.
For basisalternativet (alternativ 2) med en forventet sluttkostnad for prosjektet på 753,5 mill. kroner, er det
f eks 80 pst. sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca. 640 - 873 mill. kroner. Forutsatt at
areal og kostander fordels likt pr døgnplass utgjør ABUP med 10 døgnplasser en kostnad på ca. 95 mill.
kroner.
Et kostnadsestimat på 85 pst. sikkerhetsnivå viser en forventet prosjektkostnad på 848,8 mill. kroner. Figur 1
viser investeringskostnader og usikkerhetsnivåer for de ulike alternativene.
Figur 1 Investeringskostnader for de ulike alternativene
Driftsøkonomiske konsekvenser
Med de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene vil kostnadsreduksjoner på grunn av nybygg bli
6,3 mill. kroner i alternativ 2 og 11,3 mill. kroner i alternativ 3. Kostnadsreduksjonene kommer på grunnlag av
redusert behov for bemanning på natt, lavere FDVU-kostnad, lavere energiforbruk og redusert kostnad til
renhold.
Det vil være mulighet for ytterligere driftseffekter om bygget blir formet slik at mulighetene for samarbeid
mellom enheten blir gode. Dette er da effekter som enten kan ta i direkte kostnadsreduksjon, i et utvidet
tilbud til pasienter med psykisk sykdom, eller litt av begge deler.
Sørlandet sykehus HF
Side 14 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Det bør legges til at selv om en aktivitet flyttes fra et gammelt bygg til et nytt blir ikke kostnadene knyttet til
det gamle bygget borte, helt og fullt. Blir de gamle byggene revet, knytter det seg en rivekostnad til dette og
regnskapsmessig må da de gamle byggene nedskrives til null.
Økonomisk bæreevne
KPH har over flere år tilpasset driftsnivået i klinikken for å kunne betjene et framtidig lån. Dette har resultert i
et årlig resultat i størrelsesorden 50 mill. kroner i de siste årene, og en opptjent egenkapital (fordring på
Helse Sørøst RHF) på i størrelsesorden 150 mill. kroner ved utgangen av 2014. Det er videre planlagt et
resultat på 40 mill. kr i 2015 og i årene videre fram til nybygg står klart.
Kalkylene for alternativ 2 (70 døgnplasser + ABUP) viser et investeringsnivå på ca. 753,5 mill. kroner. Dette er
betydelig over tidligere anslåtte nivåer på 500-550 mill. kroner. En av årsakene til den vesentlige økningen er
at 10 døgnplasser til psykisk helsevern for barne- og unge nå er tatt inn i prosjektet. Det forutsettes 70 pst.
belåning fra HOD, samt 30 pst. egenfinansiering i form av uttak av midler fra sykehusets plassering hos Helse
Sør-Øst RHF, for å finansiere prosjektet.
Lånet vil da bli ca. 525 mill. kroner som vil kreve en egenfinansiering på ca. 228,5 mill. kroner. Dette vil om lag
tilsvare klinikkens oppsparte midler ved utgangen av 2015. Betjening av lånet over 25 år vil i de første årene
ha en samlet årlig kostnad på nær 40 mill. kroner, mens egenkapital vil gi et bortfall i renter på ca. 6 mill.
kroner, med andre ord ca. 45 mill. kroner i sum.
Dette er i den størrelsesorden KPH totalt kan klare å betjene med dagens driftsform og budsjetter, samt den
påtenkte effektivisering i prosjektet på ca. 6 mill. kroner årlig. Det betyr at det ikke er rom for særlig grad av
andre investeringer i klinikken fremover i de neste 10-15 årene, gitt dagens forventede rammer. Det er også
viktig at prosjektet kontrollerer at det er avsatt driftsmidler til å kunne betjene de 10 døgnplassene for barn
og unge, da det ikke i de nærmeste år kommer noen ny finansiering til dette.
Ideelt sett bør en lete etter muligheter til å begrense basisalternativet (alternativ 2) noe på investeringssiden,
i størrelses 10-15 pst., ut fra sikkerhetsmargin i økonomien.
Kalkylene for alternativ 3 (ett samlet PSA) viser at investeringen øker fra 753,5 til ca. 934,5 mill. kroner. En
økt investering på vel 180 mill. kroner, er med dagens driftsform ikke bærekraftig. Det vil i tilfelle betinge en
effektivisering i størrelsesorden 9 til 10 mill. kroner i årlig drift. Det er så langt usikkert om dette vil la seg
gjøre ved en samling av driften på ett sted. For evt. å gå videre med dette alternativet må det gjøres en mer
detaljert kalkyle av mulige gevinster.
Alternativet krever også ytterligere ca. 50 mill. kroner i økt egenfinansiering og 100 mill. kroner i økt lån fra
HOD. Egenfinansieringen vil i forhold til klinikkens oppsparte midler, kunne utsette prosjektstart med vel 1 år,
til 2016, samt avhenger av ytterligere prioritet på lånefinansiering fra Helse Sørøst RHF og HOD.
Plan for det videre arbeid
Del IV omfatter en plan for gjennomføring av forprosjektfasen inkludert mål, organisering, styring og
kvalitetssikring.
Konseptrapporten oversendes til ekstern kvalitetssikring (KSK) i juni 2014, og forutsettes å være ferdig til
behandling ved utgangen av september. Det avsettes en måned til eventuelle korreksjoner før
konseptrapporten oversendes til styrebehandling i SSHF, og behandling i Helse Sør-Øst RHF sitt styre i
november 2014.
Sørlandet sykehus HF
Side 15 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Del I: Bakgrunn
1 Bakgrunn, rammebetingelser og målsetting
1.1 Grunnlag for konseptfasen
I forbindelse med planlegging og gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 3, ble
det lagt til grunn en helhetlig tenkning for en modernisering av behandlingstilbudet til pasienter med psykisk
sykdom på Agder. Det er i løpet av de siste årene gjennomført bygging av nytt ABUP på Eg (poliklinikk),
samling av behandlingstilbudet på Hæslandsheimen og Lovisenlund til nytt DPS på Strømme, samt avvikling
av en døgnenhet på Bjorbekk i Arendal, og de psykiatriske sykehjemmene Egra og Mauråsen i Aust-Agder.
PSA prosjektet er en viktig del av en helhetlig tenkning for behandlingstilbudet innen det psykiske helsevern
på Agder. Etter de omfattende utbyggingene som er gjennomført gjenstår tiltak for sykehusavdelingen i
Kristiansand. Dagens bygg er lite egnet for moderne behandling innenfor det psykiske helsevern, og er i
begrenset grad tilpasset framtidige pasientforløp.
Konseptfasen bygger på Utviklingsplan 2030 og idéfaserapporten. Utviklingsplanen skal styrebehandles i
september 2014. I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes i detalj.
Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ
og dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres.
Utredningene skal være likeverdige for alle alternativene, de skal vise om alternativene kan innpasses i
investeringsrammene og hvilken effekt gjennomføringen har på helseforetakets økonomiske bæreevne.
Alternativene skal analyseres og vurderes i forhold til de oppsatte målene og et definert sett av kriterier. Det
beste alternativet anbefales som grunnlag for gjennomføring av et investeringsprosjekt.
På grunnlag av utredningen av alternativene (konseptrapporten) skal det gjennomføres ekstern
kvalitetssikring (KSK).
Målet med konseptfasen er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det
alternativ som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. I konseptfasen tar man utgangspunkt i
dimensjoneringsgrunnlaget fra Idéfasen og verifiserer dette, samt øker detaljeringsnivået ytterligere. Her skal
det utarbeides program som beskriver romkapasiteter og arealer basert på en forventet framtidig aktivitet.
Konseptfasen består av en rekke delaktiviteter som til sammen danner grunnlaget for å velge alternativ, og å
legge et godt grunnlag for en mer detaljert programmering og prosjektering i forprosjektet.
1.1.1 Idéfasen (Beslutningspunkt B2)
Det ble i 2011 gjennomført idéfaseutredning for nybygg for Psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand.
Mandat for idéfasen ble godkjent i Helse Sør-Øst RHF den 15. februar 2011, og utarbeidet idéfaserapport
forelå den 30. september 2011. Idéfaseutredningen ble utført i henhold til Veileder for Tidligfaseplanlegging i
sykehusprosjekter 4.
3
4
St.prp. nr. 63 (1997-98)
Utgave IS-0256, 08 /2009.
Sørlandet sykehus HF
Side 16 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Hovedproblemstillingen beskrevet i idéfasen er at PSA Kristiansand ikke vil kunne drive sin framtidige
virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. Byggene er i liten grad tilpasset kravene til
moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Ny kunnskap og nye behandlingsmetoder og retningslinjer krever
endring av både virksomhet og bygg.
Idéfasens overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektivt og moderne sykehusavdeling
som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre
avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for ansatte. Idéfaserapporten utreder fire
alternative løsningsmodeller som spenner fra nybygg, via delvis utnyttelse av eksisterende lokaler til fortsatt
bruk, til kun mindre oppgraderinger og tilpasninger.
Alternativ 0.
Nullalternativet, fortsatt drift som i dag i eksisterende lokaler. Krever lettere ombygning/
oppgradering.
Alternativ 0B
Bruk av eksisterende bygg, men med redusert antall døgnplasser og noen flere
konsultasjonsrom/ behandlerkontorer til poliklinisk virksomhet. Oppgradering og ombygging
av bygg 2.
Alternativ 1
Nybygg i sykehusets bakre område i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever
ombygning av bygg 4,6, og 7. Gradvis utfasing av de dårligste byggene.
Alternativ 2
Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg.
Skisse 3 Skisse alternativ 1 og 2. Bygningsmessig løsning.
For Alternativ 0 beregnes en lettere ombygging av 13 200 m², med en investeringskostnad på 264 mill.
kroner. Alternativ 0B innebærer ombygging av 8 800 m² (bygg 4, 6 og 7) og oppgradering av 2 000 m² (bygg 2)
som samlet gir en investeringskostnad på 480 mill. kroner. Alternativ 1 viser en modell hvor et nybygg på 2
000 m² skal erstatte bygg 2, i tillegg til ombygging av bygg 4,6, og 7. tilsvarende 8 800 m².
Investeringskostnaden er beregnet til 534 mill. kroner. I Alternativ 2 foreslås et nybygg på 10 500 m², til en
investeringskostnad på 494 mill. kroner.
Sørlandet sykehus HF
Side 17 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Estimatene for investeringskostnad er basert på en balansert kostnad pr kvadratmeter og forholdsvis grove
beregninger av bruttoarealer. Dette gjør at kostnadsanslagene er beheftet med usikkerhet.
Idéfaserapporten ble den 27. oktober 2011 behandlet i styret for Sørlandet sykehus HF, sak 105-2011 Nytt
psykiatribygg i Kristiansand. Styret gjorde følgende vedtak:
1. Styret godkjenner idéfaserapporten, og anbefaler overfor Helse Sør-Øst RHF at prosjektet ”Nytt
bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand” videreføres til konseptfasen.
2. Styret ber administrerende direktør oversende idéfaserapporten til Helse Sør-Øst RHF for videre
saksbehandling.
Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet i møte 17.12.2012 saken om oppstart av konseptfase PSA. Styret gjorde
følgende vedtak:
"Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i
Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra ide- til konseptfase.
Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt,
fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering."
Helse Sør-Øst RHF skriver følgende i oversendelsesbrev, datert 17.12.2012: "Utviklingsplanen for Sørlandet
sykehus HF må være sluttbehandlet i foretakets styre før konseptutredningen kan ferdigstilles. Søknad om
videreføring forprosjekt i styret i Helse Sør-Øst RHF kan tidligst skje i juni 2014, i forbindelse med
behandlingen av økonomisk langtidsplan for 2015-2018".
1.1.2 Utviklingsplan SSHF 2030 og konsekvenser for PSA
Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal være grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og
bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, framtidsrettet og avstemt i forhold til en helhetlig utvikling.
Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 er sendt ut til relevante høringsinstanser og skal behandles i styret
i SSHF ultimo 2014. Planen skal videre avstemmes med nasjonal helse- og sykehusplan som skal være ferdig i
2015. For PSA har det vært et tett og koordinert samarbeid med utviklingsplanarbeidet, slik at det anbefalte
alternativ bidrar til, og ikke legger hindringer i veien for en framtidsrettet utvikling for spesialisthelsetjenesten ved SSHF.
Illustrasjonen under er hentet fra Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 SSHF.
Skisse 4 Eksisterende bygg, nybygg somatikk og nybygg psykisk helsevern
Sørlandet sykehus HF
Side 18 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
En arbeidsgruppe har i delrapporten "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot 2030.
Sammendrag av anbefalinger fra arbeidsgruppen følger punktvis under:
Generelt
•
Forankre all virksomhet i verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF.
•
Systematisk bruk av Den Danske Kvalitetsmodell (DDKM) som verktøy i utvikling av kvalitet i Klinikk
for Psykisk Helse.
•
Bringe inn erfaringskompetanse fra pasienter og brukere systematisk både i de enkelte pasientforløp
og i utvikling av tjenestetilbudet.
•
Befolkningen i opptaksområdet blir i økende grad flerkulturell. Dette må avspeiles i et differensiert
tjenestetilbud både for de unge, voksne og eldre.
•
Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og
tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
•
Bruk av IT-teknologi i pasientkontakt og samhandling utvides.
Barn og unge
•
Tjenesten må både spesialiseres med hensyn til utredning og behandling av det enkelte barn, og
samtidig ivareta et nettverksperspektiv.
•
Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av
gruppebaserte dagbehandlingstilbud.
•
Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste
tilstandsbildene.
•
Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling.
Psykisk helsevern voksne
•
Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling (PSA).
•
Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS.
•
Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert.
•
Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av
tvang.
•
Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder i
forhold til styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning.
Rus- og avhengighetsbehandling
•
Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet.
•
Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige
ruslidelser og sammensatt problematikk.
•
Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres.
Sørlandet sykehus HF
Side 19 av 81
Konseptfase PSA
•
Beskrivelse
Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte
rehabiliteringsoppgaver.
Døgnbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten vil spesialiseres ytterligere og primært brukes ved behov
for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjoner og ved behandling som krever spesialisert
miljøterapeutisk innhold.
Arbeidsgruppen for arbeidet med Utviklingsplan 2030 ser for seg en vesentlig reduksjon i døgntilbudet på
spesialistnivå. Døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra foreslås nedtrappet og planmessig avviklet for å
samle den spesialiserte døgnbehandlingen i PSA. En antar foreløpig at døgnplassbehovet totalt for voksne
ved en slik organisering vil være i størrelsesorden 120 plasser.
Parallelt med dette vil den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen styrkes ytterligere i
DPS. Frigjorte ressurser og lokaler fra døgntilbudet foreslås brukt til dette. Dette vil gi helt nye muligheter for
å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger.
Utviklingen vil gå mot en integrert og mer spesialisert klinikk. Skillet mellom rusbehandling og behandling av
psykiske lidelser vil bli mindre tydelig enn i dag. Samtidig vil behandlingen av ulike tilstander også bli mer
spesifikk og man kan se for seg en utvikling mot at enkelte behandlingstyper gis ved spesifikke enheter.
En slik utvikling stiller imidlertid store krav til at Samhandlingsreformens intensjoner blir ivaretatt og at
kommunene tar ansvaret for at innbyggerne får et behovstilpasset botilbud, enten dette er i egen leilighet
eller i et godt bemannet bokollektiv. Spesialisthelsetjenestens rolle blir å gi et spesialisert behandlingstilbud
til befolkningen og til å gi veiledning til de kommunale tjenestene. Ambulant virksomhet vil være omfattende.
Man ser for seg at de kommunale ø-hjelps plassene kan tilby overnatting for pasienter i psykisk krise. Dette
vil kunne dempe behov for akuttinnleggelse i sykehusavdelingen. Antall innleggelser ved bruk av tvungent
psykisk helsevern vil kunne reduseres ved en slik utvikling ved at tiltakene blir mer forankret nær pasientens
nettverk.
Når døgntilbudet i spesialisthelsetjenesten for voksne samles i en avdeling, bør man også vurdere
mulighetene for integrering og samlokalisering av i hvert fall døgnplasser til barn og unge, og muligens også
for pasienter med rusproblemer.
Demografisk framskriving viser en økning i antall eldre i planperioden. Tilbudet til disse er ved dagens status
ikke godt nok utbygd og må styrkes ytterligere for å tilpasses aldersutviklingen i befolkningen. Ambulant
virksomhet vektlegger det gode i at behandling skjer i pasientens nærmiljø, og ambulant, tverrfaglig
virksomhet kan ha god effekt både for hjemmeboende og beboere i institusjon.
Det ble i 2011 laget en ”Handlingsplan for det alderspsykiatriske tilbudet på Agder”. Denne gir en god
statusbeskrivelse og arbeidsgruppen stiller seg bak anbefalingene gitt i denne handlingsplanen.
1.2 Mandat og rammebetingelser
Konseptfaserapporten skal bygge på idefaserapporten, og avstemmes imot Utviklingsplan 2030 for SSHF.
Konseptfaseutredningen skal samtidig bygge på nasjonale og regionale vedtak, planer og føringer for
helsetjenesten, i tillegg til godkjente strategiske planer for Sørlandet sykehus HF.
Spørsmål av strategisk karakter som er framkommet i planprosessen er behandlet i styringsgruppen.
1.2.1 Mandat for konseptfasen
I følge mandatet for konseptfasen skal følgende forhold vektlegges ved dimensjonering av framtidig kapasitet
for PSA:
Sørlandet sykehus HF
Side 20 av 81
Konseptfase PSA
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Beskrivelse
Antall døgnplasser reduseres i samsvar med nye og anerkjente behandlingsmetoder og endringer i
pasientforløp
Pasientbehandlingen forutsetter godt samvirke mellom enheter og avdelinger
Omlegging til kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største pasientgruppene i Klinikk for psykisk
helse og avhengighetsbehandling
Tilbud når pasienten trenger det – uten unødig venting
Redusert tvangsbruk
Attraktive arbeidsplasser som fremmer utvikling, forskning og nyrekruttering
DPS-ene er veien inn og ut av psykisk helsevern
Akutte tjenester og kriseintervensjon ivaretas av DPS-ene (lokalsykehusfunksjonen)
Døgntilbud erstattes med poliklinisk og ambulant behandling i DPS-ene
1.2.2 Kostnadsramme
SSHF vil vurdere om og hvordan kostnadene for de ulike alternativene kan innpasses i de totale rammene for
investeringer og drift, før helseforetaket legger saken frem for styret og Helse Sør-Øst RHF til beslutning.
1.2.3 Budsjett for konseptfasen
Utredning og planlegging av Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) har hatt en budsjettramme på
5,4 mill. kroner inkl. mva. Dette inkluderer prosjektledelse, eksterne konsulenter og administrasjon.
Brukermedvirkning og ansatte-medvirkning er ikke inkludert.
1.2.4 Viktige rapporter og dokumenter
Under vises en liste over de dokumenter som gir forutsetninger for konseptfasen.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Idéfaserapport – Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling. Sørlandet sykehus HF, Kristiansand.
Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur.
Sørlandet sykehus HF
Strategiplan for Klinikk psykisk helse – Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF.
Områdeplan for psykisk helse – Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan
til Områdeplan – Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder 2012 – 2015
St.prp. nr. 63(1997-98)Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2006 Endringer i
statsbudsjettet for 1998.
Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30.sep.2010)
HSØ styresak 061-2010 Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9.sep. 2010
Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember 2012. Veileder IS-1965. Helsedirektoratet.
Plandokument for norsk alderspsykiatri 2010-2020, Norsk psykiatrisk forening
Spesialisthelsetjeneste for eldre, Handlingsplan for Helse Sør-Øst 2010-2020. Norske
sikkerhetspsykiatriske avdelinger 2008 (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri
Helseregion Sør-Øst)
Høring – utvidelse av virksomhetsområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som
begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet. Justis- og Politidepartementet 2010.
Distriktspsykiatriske sentre, veileder IS-1388, Sosial- og helsedirektoratet 2006.
Pasienter i det psykiske helsevernet 2009, Rapport-1908. Helsedirektoratet
Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 1/09
Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 3/09
Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2009, årsverkstatistikk og analyser av kommunal variasjon
(SINTEF-rapport A14167, 2010).
Sørlandet sykehus HF
Side 21 av 81
Konseptfase PSA
•
•
Beskrivelse
Områdeplan for rehabilitering, Sørlandet sykehus 2011.06.01
Boligsosial handlingsplan. Kristiansand kommune 2011-2015.
1.3 Mål
Dette kapitlet beskriver overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av psykiatrisk
sykehusavdeling (PSA) og organisering av behandlingstilbudet i Sørlandet sykehus HF.
Kritiske suksesskriterier
Målene med et offentlig investeringsprosjekt kan organiseres i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle
samfunnsmål er avhengig av oppnåelse av underliggende effektmål og resultatmål for tiltaket. Målhierarkiet
og hvordan dette kan utnyttes til ulike perspektiver for prosjektet er vist i figur 2.
Prosjekteieres perspektiv
Samfunnsmål
Pasienters- og ansattes
perspektiv
Effektmål
Resultatmål
Resultatmål
Resultatmål
Ressurser
Ressurser
Ressurser
Ressurser
Ressurser
Ressurser
Prosjekt perspektiv
Figur 2 Målhierarki
Konseptfasen har som målsetting å etablere et beslutningsgrunnlag for det best egnede konsept, og utvikle
dette til et nivå hvor prosjekteier med akseptabel sikkerhet kan gjøre en realitetsvurdering av prosjektet og
fatte vedtak om igangsetting av forprosjekt (Veileder, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter kap. 5).
På grunnlag av mandat for konseptfasen Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Kristiansand, datert
28.01.2013 5, er målene gruppert i henhold til målhierarkiet.
1.3.1 Prosjektets samfunnsmål
Ny PSA skal:
•
•
•
Bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling av tjenestene innenfor psykisk helsevern og til gode og
samfunnsøkonomisk effektive behandlingstilbud til befolkningen i Agder med psykisk sykdom
Ivareta Helse Sør-Øst HFs utvikling av helsetjenester i et langsiktig perspektiv
Være tilpasset lover og forskrifter og nasjonale helseplaner
1.3.2 Prosjektets effektmål
Ny PSA skal:
Bidra til å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i pasientbehandling.
•
•
•
5
Bidra til å oppfylle krav til godt arbeidsmiljø
Legge til rette for rask behandling i tverrfaglige behandlingstilbud
Legge til rette for effektive behandlingsforløp i moderne lokaler
Versjon 2.0
Sørlandet sykehus HF
Side 22 av 81
Konseptfase PSA
•
•
Beskrivelse
Sikre at utforming av bygg og teknologi ivaretar gode behandlingsmiljø og godt arbeidsmiljø for
ansatte
Sikre et energieffektivt bygg som gir økonomisk gevinst for drift og vedlikehold
1.3.3 Prosjektets resultatmål
Prosjektet skal levere en konseptrapport som beskriver:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bakgrunn for prosjektet, behovsverifisering, oppsummering fra idéfaserapporten og utviklingsplanen
Mandat, rammer for arbeidet, oppsummering hentes fra idéfaserapporten
Presisering av mål, strategier og rammer nedfelt i den virksomhetsmessige utviklingsplanen,
oppsummering hentes fra idéfaserapporten
Organisering av arbeidet med konseptfasen
Metode og datagrunnlag
Status dagens virksomhet og bygg
Demografisk framskriving.
Generelle, dimensjonerende forutsetninger og programkrav. Vil omfatte framtidig aktivitet og
kapasitetsbehov for hele HFet og de enkelte sykehusenhetene, gitt spesifiserte forutsetninger og
omstilling, effektivisering, oppgavefordeling, samhandling, nye arbeidsformer, teknologisk og
medisinsk utvikling, mv.
Utredning av alternativene
Spesielle dimensjonerende forutsetninger for det enkelte alternativet
Funksjonsprogram og driftsmodell
Utstyrsbehov og løsninger, illustrasjoner og/eller Skisseprosjekt
Driftsøkonomiske analyser
Prosjektkostnad
Økonomisk bæreevne
Evaluering, valg av alternativ
Kriterier for vurdering og valg av alternativ
Rangering og vurdering av alternativene, anbefaling
Plan for det videre arbeidet
Plan for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektfasen
Plan for kontrahering av leverandører til neste fase
Mandat for forprosjektfasen
Sørlandet sykehus HF
Side 23 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
2 Organisering av arbeidet med konseptfasen
I dette kapitlet beskrives hvordan konseptfaseutredningen har vært organisert.
Administrerende direktør for Sørlandet sykehus HF er prosjekteier. Prosjektet er gjennomført med en bred
involvering av egne fagmiljøer og brukere. Prosjektorganiseringen kan illustreres som vist i figur 3.
Prosjekteier
Adm. dir SSHF
Styringsgruppe
Ledergruppe, FTV,
HVO, brukerrepr.
Ekstern
rådgivergruppe
Faveo
SINTEF
Nordic
Rambøll
Prosjektgruppe
PRL konseptfase,
Prosjektkoordinator
FTV, PRL rådgivergr.
Leder av arb.gr.
Prosjektkoordinator
Arbeidsgruppe
Fagmiljø
Brukerrepr.
Rådgivere
Arbeidsutvalg (AU)
Figur 3 Prosjektorganisasjon
2.1 Styringsgruppen
Styringsgruppens medlemmer er oppnevnt av styret for helseforetaket, og utgjør foretakets ledergruppe
supplert med foretakstillitsvalgte, hovedverneombud, brukerrepresentant og representanter fra Helse SørØst RHF. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen, forbereder og legger frem saker i møtene. Tabell 7
viser medlemmene i styringsgruppen.
Tabell 7 Styringsgruppen for Konseptfase PSA
Adm. Direktør
Klinikksjef Medisinsk klinikk
Klinikksjef Psykisk helse og rus
Seniorrådgiver
Klinikksjef Medisinsk service klinikk
Klinikksjef Kirurgisk klinikk
Økonomidirektør
Organisasjonsdirektør
Fagdirektør
Prosjektdirektør
Foretakstillitsvalgt
Hovedverneombud
Brukerrepresentant
Sørlandet sykehus HF
Jan Roger Olsen
Nina Hope Iversen
Oddvar Sæther
Anders Wahlstedt
Gun-Elise Gustafsson
Geir Bøhler
Per Qvarnstrøm
Nina Føreland
Per Engstrand
Birger Stamsø
Bjørg S. Nikolaisen
Randi Torjussen
Lise Kristiansen
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
HSØ RHF
SSHF
SSHF
SSHF
Side 24 av 81
Konseptfase PSA
2.2
Beskrivelse
Prosjektledelse og prosjektgruppe
Prosjektleder har det formelle og operative ansvar for gjennomføringen av konseptfasen for PSA, og får sitt
mandat fra og rapporterer til styringsgruppen. Faglig støtte og prosjektstøtte tilføres prosjektleder gjennom
en egen prosjektgruppe. Tabell 8 viser deltagere i prosjektgruppen.
Tabell 8 Prosjektledelse og prosjektgruppe for Konseptfase PSA
Prosjektleder SSHF
Prosjektkoordinator
Prosjektstøtte Faveo
Prosjektleder rådgivergruppe
Fagansvarlig Sintef
Fagansvarlig Nordic
Fagansvarlig usikkerhetsanalyse
Fagansvarlig Rambøll
Avd. leder PSA. Leder av arb. gr.
Spesialkonsulent - Økonomi
Klinikksjef KPH
Informasjonsrådgiver
Foretakstillitsvalgt
2.3
Per W. Torgersen
Birgitte Langedrag
Knut Håkon Jordheim
Marte Lauvsnes
Rune Aarbø Reinaas
Sveinung Reime
Ingemund Jordanger
Guttorm Martinsen
Vegard Øksendal Haaland
Vigleik Bjørheim
Oddvar Sæther
Irene Svozilik
Mona Blix
SSHF
SSHF
FAVEO
SINTEF
SINTEF
Nordic
FAVEO
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
Arbeidsgruppen
Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer:
Tabell 9 Deltagere i arbeidsgruppen
Avdelingsleder PSA (leder av gruppen)
Stabsleder PSA
Ass. Enhetsleder
Enhetsleder 2.1
Enhetsleder 4.1
Enhetsleder 4.2
Overlege Enhet 6.1
Enhetsleder 6.2
Enhetsleder 7.1
Enhetsleder 7.2
Enhetsleder Enhet C PSA Arendal
Avdelingsleder ABUP
Enhetsleder Ungdomsklinikken ABUP
Erfaringskonsulent
Avdelingsleder DPS Strømme
HTV Fagforbundet
Brukerrepresentant
IKT-rådgiver
Kommunerepresentant
Prosjektkoordinator
Prosjektkoordinator
Arkitekt
Forskningsleder/seniorrådgiver
Rådgiver
Rådgiver
Sørlandet sykehus HF
Vegard Øksendal Haaland
Tarjei Sanden
Edgar Sundbø
Bård Kalstad
Geir Ove Høgdal
Rune Peersen
Marianne Bjørkholt
Lars Haugen
Stein Tønnessen
Trine Berge
Kirsti Tanke Vedal
Karl Erik Karlsen
Siri Vaaje
Ingrid Heimark
Arne Thomassen
Torill S Førsund
Lise Kristiansen
Geir Hausvik
Dagfinn Haarr/Odd Kjøstvedt
Birgitte Langedrag
Knut Kristian Aas Bjørnstad
Sveinung Reime
Marte Lauvsnes
Rune Aarbø Reinaas
Hilde Tradin
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
Nordic
SINTEF
SINTEF
SINTEF
F.o.m. 12.3.14
F.o.m. 12.3.14
F.o.m. 12.3.14
Side 25 av 81
Konseptfase PSA
3
Beskrivelse
Metode og datagrunnlag
3.1 Oppbygning av rapporten
Rapporten er inndelt i fire hoveddeler:
Del I
Del II
Del III
Del IV
Bakgrunn
Utredning av alternativer
Valg av alternativ
Plan for det videre arbeid
3.2 Definisjoner og begrepsavklaringer
Sentrale begreper som er benyttet i denne konseptrapporten er definert i tabellen under:
Tabell 10 Definisjoner og begrepsavklaringer
Forkortelse
Betydning
Forklaring..:
HFP:
Hovedfunksjonsprogram:
Driftsmodeller for virksomheten beskrives, som gir grunnlag for å beskrive organisering og
bemanning og beregning av driftsøkonomiske konsekvenser.
DFP:
Delfunksjonsprogram:
Konkretisering av og detaljering av kravene i HFP. Rombehov, romlister og beregning av arealbehov
utarbeides. Spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og
nærhetsbehovet mellom funksjoner og rom utdypes.
HPU:
Hovedprogram
utstyr:
Overordnet
teknisk program
Beskriver de overordnede retningslinjene for planlegging og anskaffelse av brukerutstyr. Disse vil i
hovedsak være likt for alle alternativene.
Skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav
til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. Det skal og
vises forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget.
Illustrasjon og beskrivelse av alternative løsninger. Viser hovedideene for bygget med form, fasader,
tomteplassering, utendørsplaner osv.
Ekstern kvalitetssikring. KSK skal sikre at de utredningene som er gjennomført i konseptfasen på en
tilfredsstillende måte har ivaretatt overordnede krav, men også spesifikke krav til metode og
innhold i utredninger og analyser av knyttet til gevinstrealisering, struktur og sammenheng i
tjenestetilbud, forholdet til samhandlingsreformen, beregning av fremtidig aktivitet og
kapasitetsbehov, omstilling og effektivisering, miljøhensyn, pasientsikkerhet og befolkningens krav
til tjenesten.
OTP:
SPR:
Skisseprosjekt
KSK:
Kvalitetssikring
konseptvalg
3.3 Metode for tidligfaseplanlegging
Konseptfaseutredningen følger Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehus. Veilederen fra HOD beskriver og
gir anbefalinger om hvordan planprosessen for investeringsprosjekter i helseforetakene bør gjennomføres.
TIDLIGFASE
B1
GJENNOMFØRINGSFASE
B2
Konseptfase
HFP
DFP
HPU
Kvalitets Sikring
Konseptfase (KSK)
Idéfase
B3
B4
Forprosjekt
Detaljprosjekt
RFP
Programmering funksjon
BUP
OTP
NUP
Bygging
Testing,
idriftsetting
Programmering utstyr
Programmering teknikk
SPR
FP
Prosjektering
Figur 4 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp
Sørlandet sykehus HF
Side 26 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
3.4 Metode for utarbeidelse av Overordnet teknisk program (OTP)
Det har vært avholdt et møte (30.04.2014) med sentrale personer fra eiendomsavdelingen og teknisk
avdeling, SSHF. Overordnet teknisk program (OTP) angir krav til hvordan bygning og tekniske anlegg og
systemer skal planlegges og bygges.
OTP skal normalt sammen med hovedfunksjonsprogram (HFP) og hovedprogram utstyr (HPU) være grunnlag
for etterfølgende arbeid med skisseprosjekt, og deretter, sammen med skisseprosjektrapporten inngå som
dokumentasjon for konseptrapporten. I forprosjektfasen skal OTP også videreføres og detaljeres til et teknisk
program (TP).
Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, 12/2011, publisert av Helsedirektoratet, med følgende
rammer for overordnet teknisk program er lagt til grunn for OTP.
«OTP skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til
energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. OTP skal også vise forventede
kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget (FDVU-kostnader). Det bør utarbeides romprogram
for viktige, tekniske rom. De overordnede retningslinjene vil være like for alle alternativene, men alternative løsninger
med ulikt funksjonelt innhold kan ha ulike krav til tekniske løsninger.»
På nåværende tidspunkt foreligger det fire utbyggingsalternativer. To av alternativene inneholder nødvendig
oppussing, oppgraderinger og ombygninger. Grunnlaget for OTP er nybygg. Når endelig alternativ er valgt, vil
det være hensiktsmessig å justere OTP til valgt alternativ før Teknisk Program (TP) utarbeides.
3.5 Metode for beregning av driftsøkonomiske konsekvenser
Beregningene tar utgangspunkt i hvilke driftsøkonomiske konsekvenser som kan forventes i forhold til i dag
(nullalternativet). Det er valgt ut endringer som med en stor grad av sannsynlighet vil realiseres, gitt at det
bygges nytt.
Endringene som ses på er knyttet til areal og bemanning. En endring av areal vil påvirke kostnadene til drift
og vedlikehold, FDVU. Innenfor disse kostnadene sees det spesielt på energi og renhold, da det antas at
nybygg vil kunne gi reduserte kostnader på disse to områdene.
Sykehuset har ikke foretatt en egen samlet vurdering av hvordan bemanningen kan bli gitt de ulike
nybyggalternativene. Det vil påvirkes av hvilke enheter som flytter inn i nybygg for de to alternativene der
bare deler av virksomheten får plass i nybygg, og det er ennå for tidlig å se om de faktiske løsningene gir
vesentlige muligheter for en mer rasjonell utnyttelse av personalet. Det er forutsatt en løsning som gir
døgnenheter på 10 døgnplasser der to og to døgnenheter ligger slik at samarbeid mellom enhetene er
enklere enn i dag. Fra avdelingenes side mener man det er rimelig å kunne forutsette at det samarbeides på
natta, slik at en person kan tas bort fra vaktlistene for to og to døgnenheter.
3.6 Metode for kostnadsberegning av utstyr
På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det
konkrete utstyrsbehovet til prosjektet. Erfaringsmessig er det minst å hente på overflyttbart inventar i
forhold til andre utstyrskategorier i nye prosjekter. Dette både pga. at inventar i mange tilfelle er av eldre
dato, at det særlig i pasient-/publikumsarealer er ønskelig å gi et tiltalende uttrykk i nye/rehabiliterte lokaler.
Det er derfor lagt til grunn en relativt lav gjenbruksprosent for inventar.
Erfaringstall som er benyttet er fra Nytt Østfoldsykehus bygg for psykisk helsevern, samt BUPA – Stavanger.
Sørlandet sykehus HF
Side 27 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
I kalkylen for PSA er det lagt til grunn en utstyrskostnad (dvs. uten administrasjonskostnader, men med
overflyttbart utstyr) på kr. 1 500,- inkludert mva. pr brutto kvm. Dette er 15 pst. høyere enn Nytt
Østfoldsykehus og 25 pst. lavere enn BUPA.
3.6.1 Metode for usikkerhetsanalyse
Kostnadsestimatet er basert på grunnkalkyle, hovedfunksjonsprogram, skisser og annen relevant
dokumentasjon fra konseptfaseutredningen. På usikkerhetsseminaret 24. april 2014 ble konseptene
gjennomgått, grunnlagsdata vurdert og dokumentert basert på diskusjoner og avklaringer med
nøkkelpersoner i prosjektet. Det er i tillegg gjennomført utsjekk av noen uavklarte forhold i etterkant av
usikkerhetsseminaret.
Usikkerhetsanalysen gjennomføres i samsvar med retningslinjene for metoden Trinnvis-prosessen 6. Dette er
en norsk videreutvikling av det kjente Successiv-prinsippet utviklet i Danmark av professor Steen Lichtenberg
ved Danmarks tekniske universitet.
Trinnvis-prosessen gjennomføres i et usikkerhetsseminar som gruppearbeid der ressurspersoner utnytter alle
sine erfaringer og sin subjektive vurderingsevne til å gjøre grunnlagsdata så dekkende og realistisk som mulig.
Det er viktig at overslaget gis en oversiktlig struktur og at detaljeringen ligger på et hensiktsmessig nivå.
Analysemetoden omfatter fremgangsmåte for å innhente grunnlagsdata samt metode for kvantitativ analyse.
Kvaliteten i grunnlagsdata har et hovedfokus.
Ved analyse av investeringskostnadene er Faveos verktøy for usikkerhetsanalyse benyttet. Dette verktøyet er
basert på Monte Carlo-simulering som analyseteknikk.
For ytterligere beskrivelse av metode vises det til Vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse.
6
Trinnvis-prosessen, Ole Jonny Klakegg, Institutt for bygg- og anleggsteknikk, NTH, 1993.
Sørlandet sykehus HF
Side 28 av 81
Konseptfase PSA
4
Beskrivelse
Status dagens virksomhet og bygg
Beskrivelsen av dagens virksomhet er inndelt i en kort beskrivelse av tiltaket, aktivitets- og kapasitetstall og
tilgjengelige bygningsressurser.
4.1 PSA
PSA og ABUP inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH).
PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene.
PSA har enheter lokalisert i Arendal, Bjorbekk og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor
øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og alvorlig
allmenpsykiatri.
4.1.1 Aktivitet
I KPH ble det i 2011 registrert 4 839 døgnopphold, fordelt på 788 (16 pst.) ved Avdeling for rus- og
avhengighetsbehandling (ARA), 1 698 opphold (35 pst.) ved de fire distriktpsykiatriske sentrene (DPS AustAgder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister), 2 243 opphold (46 pst.) ved PSA og 110 (2 pst.) opphold ved
Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). De 2 243 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 37
227 oppholdsdøgn.
Tall fra 2013 viser 4 668 døgnopphold, fordelt på 881 ved ARA, 1 569 opphold ved DPS-ene, 2 112 ved PSA og
106 ved ABUP. De 2 112 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 35 431 oppholdsdøgn.
Figur 5 viser utvikling i antall opphold (antall utskrivninger) og døgnopphold (liggedøgn) fra 2003 og 2013.
Mens det ble registrert en nedgang i antall opphold fra 2006 til 2007 (9 pst.), har det vært en relativt jevn
økning fra 2007 til 2012 (ca. 6 pst. pr år), før en nedgang i 2013. Samtidig viser diagrammet at antall
oppholdsdøgn fra 2007 til 2013 er redusert med ca. 1,4 pst. pr år. Dette kan forklares med at den
gjennomsnittlige oppholdstida er redusert. For PSA var gjennomsnittlig oppholdstid i 2013 på 15,7 dager.
Figur 5 Antall opphold (antall utskrivninger) og døgnopphold (liggedøgn) ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra
2003 til 2012
Det ble i 2011 registrert 116 271 polikliniske konsultasjoner 7 , fordelt på 21 182 (18 pst.) ved ARA, 64 093 (56
pst.) ved DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister, 2 160 ved Poliklinikk for psykosomatisk
og traumer (2 pst.), 4 778 (4 pst.) ved PSA og 24 058 (21 pst.) ved ABUP.
7
Utvalg/filter: "på egen institusjon".
Sørlandet sykehus HF
Side 29 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tall fra 2013 viser 117 720 polikliniske konsultasjoner, fordelt på 20 419 ved ARA, 65 384 ved DPS-ene, 2 924
ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer, 4 048 ved PSA og 24945 ved ABUP.
4.1.2 Kapasitet
Pr 1. januar 2014 disponerer KPH 282 døgnplasser, fordelt på 66 døgnplasser ved ARA, 97 døgnplasser ved de
fire DPS-ene, 113 døgnplasser i PSA (75 i Kristiansand og 38 i Arendal) og 6 døgnplasser ved ABUP. Tabell 11
viser dagens kapasitet pr 1.1.2014 ved PSA, fordelt på døgnenheter.
Tabell 11 Kapasitet PSA, døgnplasser pr. 01.01.2014
Døgnplasser
Enheter
PSA Kristiansand
Akutt
Akutt
Sikkerhet
Psykiatrisk spesialenhet
Enhet førstegangspsykose
Rehabilitering
Alderspsykiatri
Delsum
PSA Arendal
Akuttenhet
Akuttenhet
Almennpsyiaktri
Psykiatrisk spesialenhet
SUM Totalt
Enhet 6.1
Enhet 6.2
Enhet 4.2
Enhet 4.1
Enhet 2.1
Enhet 7.2
Enhet 7.1
14
10
10
12
10
8
11
75
Enhet A
Enhet B
Enhet C
Enhet D
8
9
11
10
113
Figur 6 viser hvordan døgnkapasiteten har utviklet seg fra 2003 til 2014. Antall døgnplasser (døgnplasser) ble
kraftig redusert fra 2003 til 2008 (41 døgnplasser), mens antall døgnplasser har vært relativt stabilt fra 2008
til 2013, før en nedgang i år.
Figur 6 Utvikling i antall døgnplasser fra 2003-2014
4.1.3 Bygg
Her følger en beskrivelse av dagens bygg tilhørende PSA.
Tabell 12 gir en sammenstilling av enheter, kapasitetsbærende rom og brutto areal.
Sørlandet sykehus HF
Side 30 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tabell 12 Funksjonelle enheter innenfor PSA Kristiansand og PSA Arendal, antall kapasitetsbærende rom og brutto
areal fordelt på bygg.
Døgnplasser
Enheter
PSA Kristiansand
Akutt
Akutt
Akutt
Sikkerhet
Psykiatrisk spesialenhet
Psykiatrisk spesialenhet
Enhet førstegangspsykose
Enhet førstegangspsykose
Rehabilitering
Alderspsykiatri
Alderspsykiatri
Delsum
PSA Arendal
Akuttenhet
Akuttenhet
Almennpsyiaktri
Psykiatrisk spesialenhet
U/Brom
Dagpl.
Kontor/
kons.
Enhet 6.1
Enhet 6.2
14
10
3
2
Enhet 4.2
Enhet 4.1
Enhet 4.1
Enhet 2.1
Enhet 2.1
Enhet 7.2
Enhet 7.1
Enhet 7.1
10
12
2
3
Enhet A
Enhet B
Enhet C
Enhet D
10
8
11
6
75
6
8
9
11
10
113
4
3
2
9
25
Brutto
areal
2
3 028
1
2
2
2 717
1
3
3
1
2
17
4 412
3 029
13 186
1
3
2
1
Behandlerkontorer og adm
Alderspsykiatri
Bjorbekk, Enhet for førstegangspsykose
Delsum
SUM Totalt
3
2
1
1
17
6
1
Gruppe
/møter
pas.
6
1
1
22
3
1
1
25
7
7
59
3
4
3
4
3
5
5
39
1 999
20 325
4.1.3.1 Adkomst og tilgjengelighet, PSA Kristiansand
PSA Kristiansand er i hovedsak lokalisert til sykehusområdet på Eg, i bakkant av hovedatkomsten til sykehuset
mot Baneheia.
Bygg 2 er lokalisert i bygningsmassen til tidligere Eg sykehus, som ble bygget som landets andre psykiatriske
sykehus i 1881. Bygget nås via Egsveien.
Bilde 1 Bygg 2
Bygg 4, 6 og 7 er plassert mellom bygg 5 og bygg 9 mot sør, Egsheia mot nord og Otra mot øst.
Sørlandet sykehus HF
Side 31 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Bilde 2 Bygg 4, bygg 7 og 6, bygg 6, akuttmottak
Hovedatkomsten til byggene for psykisk helsevern skjer gjennom en portal i det gamle sykehuset fra 1881
(bygg 3) og videre mellom Otra og bygg 9, som huser teknisk avdeling og IKT-enhet. Det er også
veiforbindelse rundt bygg 10 (Somatikk hovedbygg), forbi Senter for kreftbehandling (SFK) og Kristiansand
legevakt, men dette gjelder kun for anleggstrafikk og ambulanse.
For gående er byggene forbundet med en overdekket gangvei. Det er anlagt et begrenset antall
parkeringsplasser ved hvert bygg og mellom bygg 10 og bygg 6. Ansatte og pasienter kan også benytte
hovedparkeringsplassene for sykehuset. Det er kulvertforbindelse mellom byggene. Det er heiser mellom
etasjene i alle bygg.
Figur 7 Orienteringsplan PSA Kristiansand. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i byggene 2, 4, 6 og
7 som alle er markert med en mellomblå farge.
Sørlandet sykehus HF
Side 32 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Bilde 3 Sykehusområdet på Eg, Kristiansand
4.1.3.2 Bygningsteknisk tilstand, PSA Kristiansand
Den tekniske tilstanden for bygg 2, 4, 6 og 7 er blitt kartlagt i 2006, 2010 og 2012. Teknisk standard ble i 2010
vurdert å ligge i området fra 0 – 2 8 som indikerer en variasjon fra "meget bra teknisk tilstand" til "betydelige
svakheter". På denne bakgrunn ble det konkludert med at det i et bygg-teknisk perspektiv vil la seg gjøre å
videreføre aktivitet i disse byggene. Bygningene har imidlertid bærende innervegger, og er dermed lite
fleksible for endringer.
Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått på nytt 9. Rapporten
bemerker en rekke betydelige svakheter når det gjelder teknisk tilstand. For en utfyllende bekrivelse av
teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur".
4.1.3.3 Funksjonell egnethet, PSA Kristiansand
PSA Kristiansand har ved flere anledninger fått klager og innspill på den bygningsmessige standarden fra
brukere og pårørendeorganisasjoner. I tillegg til dette har kontrollkommisjonen og pasientombudet flere
ganger påpekt mangler ved den bygningsmessige standard som tilbys pasientene. Fra tid til annen er det
brukt begreper som ”lite verdig” og ”ikke respektfullt” om de bygningsmessige forholdene ved avdelingen i
Kristiansand.
Den fortløpende oppgraderingen og tilpasningen til klinisk virksomhet blir stadig vanskeligere. Den
funksjonelle egnetheten blir stadig dårligere, jo mer virksomheten endrer seg.
4.1.3.4 Samlet vurdering, PSA Kristiansand
Bygningene ved PSA Kristiansand svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til
egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige adkomstforhold. Halvparten av
døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan, og det er ikke egne, skjermete uteområder.
Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige
arbeidsmåter, aktivitet og organisering. Dagens enheter er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en
rekke ganger, for best mulig å innfri de løpende krav. Enhetene er på tross av dette funksjonelt lite
hensiktsmessige og er lite tilpasningsdyktige. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige
arbeidsforhold i samtlige fire bygg som PSA bruker.
8
9
0= meget bra, 1 = tilfredsstillende, 2 = betydelige svakheter, 3 = dårlig.
Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Delrapport: Bygg og infrastruktur
Sørlandet sykehus HF
Side 33 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Bygningene ligger spredt, noe som gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter.
Dette gir dårligere utnyttelse av bemanningsressursen enn nødvendig. Fortsatte endringer blir stadig
vanskeligere å få til.
Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet forutsatt at byggene skal romme moderne
behandlingsmetoder, sikre gode arbeidsforhold og gi en god driftsøkonomi.
4.1.3.5 Adkomst og tilgjengelighet, PSA Kristiansand
Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg
(bygg 101) i Dydensvei. En kulvert under Dydensvei forbinder bygg 150 med hovedbygg somatikk. Bygget er
plassert i terreng ned mot Langsævann. Tilknytning til overordnet veinett er ca. 1,6 km fra E 18.
Figur 8 Orienteringsplan PSA Arendal. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i bygg 150 som er
markert med en mellomblå farge.
Sørlandet sykehus HF
Side 34 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Bilde 4 PSA Arendal
4.1.3.6 Bygningsteknisk tilstand
Bygg 150 stod ferdig i 1992 (3 881 m²) og består av 3 etasjer. I 2007 ble bygget utvidet mot vest med et
brutto areal på 1 565 m², og sammenkoblet med eksisterende bygg. Som del av arbeidet med Utviklingsplan
2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått og det bemerkes at bygget framstår som meget godt
vedlikeholdt. Byggets tekniske kulvert medfører fleksibilitet med hensyn til ombygging. For en utfyllende
bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur".
4.1.3.7 Funksjonell egnethet
Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) i Dydensvei oppleves å være funksjonelt i forhold til den virksomheten som drives her i dag.
4.1.3.8 Samlet vurdering
Bygningene for PSA Arendal i Dydensvei svarer som helhet godt på de funksjonelle kravene til egnethet.
Teknisk har bygget en reservekapasitet når det gjelder vann og avløp. Bygget er fleksibelt med hensyn til
ombygging
Figur 9 Orienteringsplan PSA Arendal, Enhet for førstegangspsykose, Bjorbekk. Den polikliniske virksomheten
foregår i bygg 167 som er markert med en mellomblå farge.
Sørlandet sykehus HF
Side 35 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
4.2 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP)
4.2.1 Aktivitet
ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal,
Kristiansand og Arendal. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i form av ambulant miljøterapi og
arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk.
4.2.2 Kapasitet
For ungdom med behov for døgntilbud finnes i dag 6 døgnplasser i Arendal.
4.2.3 Bygg
ABUP døgnenhet ligger i Sykehusveien 2, på sykehusområdet i Arendal.
Delplan til Utviklingsplan 2030 er likevel klar på at bygget er svært dårlig egnet til døgnbehandling for
ungdom. Ungdomsklinikkens bygningsmessige utforming bidrar i følge delplanen til redusert sikkerhet og er
ikke tilrettelagt for å kunne ivareta ungdom både med et akutt innleggelsesbehov og ungdom med et
behandlingsbehov. PSA er derfor i stor grad behjelpelig med å ta imot ungdom for innleggelse. Behovene
vurderes som så omfattende at en helt ny døgnenhet er nødvendig. Dette må ses i sammenheng med nytt
PSA bygg.
Sørlandet sykehus HF
Side 36 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
5 Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov
Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en
tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i
andre vestlige land. Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk er de tre vanligste
gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Psykiske lidelser debuterer som regel tidlig i livet, og er
ofte kroniske med gjentatte episoder gjennom livsløpet.
Alt i alt tyder resultater fra de fleste store studier på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst
av psykiske lidelser i befolkningen de siste tiårene. Det er ikke forutsatt økning i antall oppholdsdøgn i
spesialisthelsetjenesten utover befolkningsøkning som følge av psykiatrisk epidemiologi.
Ved beregning av fremtidig kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorer tillagt vekt:
•
•
•
•
Befolkningsutvikling (demografi)
Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten
Generell reduksjon i oppholdstid
Realvekst for poliklinisk behandling
5.1 Befolkningsutvikling
Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 pst., gitt SSBs sin
befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av
befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre, noe tabell 13 viser:
Tabell 13 Framskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel
Nasjonal Vekst
2012
Aust-Agder
2020
2025
2030
0-9 å r
13 703
14 838
16 048
17 032
17 472
27,5
10-19 å r
15 127
15 024
15 728
17 121
18 151
20,0
20-29 å r
13 487
14 260
15 261
15 041
15 390
14,1
30-39 å r
14 288
14 741
15 903
17 174
17 607
23,2
40-49 å r
15 741
16 631
17 023
17 270
18 208
15,7
50-59 å r
14 698
14 957
16 174
17 594
17 751
20,8
60-69 å r
12 812
13 662
14 073
14 676
15 911
24,2
70-79 å r
6 815
7 816
10 314
11 827
12 377
81,6
80-89 å r
3 889
3 785
4 063
5 098
6 964
79,1
90-99 å r
927
940
894
910
1 066
15,0
8
17
20
21
21
162,5
111 495
116 671
125 501
133 764
140 918
26,4
0-9 å r
22 486
23 838
25 834
27 829
28 680
27,5
10-19 å r
24 306
23 965
24 703
26 616
28 409
16,9
20-29 å r
23 074
24 656
26 369
25 813
26 173
13,4
30-39 å r
22 862
23 153
25 403
27 672
28 399
24,2
40-49 å r
24 720
25 451
25 446
25 769
27 518
11,3
100 å r og eld
Vest-Agder
2015
Prosentvis
endring
2012-2030
50-59 å r
21 343
22 523
24 602
26 023
25 796
20,9
60-69 å r
17 702
18 786
19 816
21 547
23 548
33,0
70-79 å r
10 345
11 532
14 513
16 528
17 640
70,5
80-89 å r
6 112
6 153
6 410
7 708
9 982
63,3
90-99 å r
1 351
1 405
1 462
1 523
1 715
26,9
23
33
37
37
44
91,3
174 324
181 495
194 595
207 065
217 904
25,0
100 å r og eld
Sørlandet sykehus HF
Side 37 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Demografisk framskriving av aktiviteten ved Klinikk for psykisk helse fra 2011 til 2030 viser jamfør tabell 14 at
antall opphold øker med 1 258, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på 26 pst.. Antall oppholdsdøgn øker
med 22 551, tilsvarende et kapasitetsbehov på 73 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 pst..
Prognosen tyder på at veksten vil bli ca. 0,5 pst. sterkere innenfor PSA enn for DPS-ene, forutsatt at ikke
pasientpopulasjonen endres. Dette kan ha sammenheng med at pasientene i PSA har en høyere
gjennomsnittsalder sammenlignet med pasienter i DPS-ene.
Tabell 14 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2030.
Prosentvis økning fra 2011 til 2030
ARA
0-18 år
19 +
%-vis
endring
20112030 0-64 år
Alle
DPS
65 +
Alle
%-vis
endring
20112030 0-64 år
PSA
65 +
%-vis
endring
20112030
Alle
ABUP
Alle
%-vis
endring
20112030
TOTALT
Antall opphold
0
983
983
24,7
1 933
198
2 131
25,5
2 375
470
2 845
26,8
138
Antall oppholdsdøgn (*)
0 23 390
23 390
25,7
33 181
3 361
36 542
26,0
37 592
9 507
47 099
26,5
1 763
25,0 108 794
23,8
23,8
17,2
17,0
17,1
15,8
20,2
16,6
12,8
17,8
Gjennomsnittelig oppholdstid
-
25,5
6 097
I tabell 15 vises endringer i den polikliniske virksomheten som følge av demografi. Det forutsettes her at
tjenestetilbudene øker i takt med befolkningsutviklingen, uten at man har beregnet andre endringer som
påvirker forbruket, f eks økt etterspørsel eller omstillinger som følge av faglige, strategiske og økonomiske
føringer og rammebetingelser.
Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon øker da med 28 213, tilsvarende en gjennomsnittlig
økning på 24,5 pst.. Økningen gir et kapasitetsbehov på 26 poliklinikkrom forutsatt en utnyttelsesgrad på 230
dager/år, 6 timer/dag, og et gjennomsnitt på 75 minutt per konsultasjon.
Den ambulante virksomheten øker med 4 377.
Tabell 15 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon (Vest-Agder og Aust-Agder), ambulant og indirekte
pasientkontakt for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2030
ARA
0-18 år
Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (*)
Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**)
Indirekte pasientkontakt (***)
Totalt
DPS
0-64 år
65 +
PSA
Alle
0-64 år
65 +
ABUP (**** TOTALT
19 +
Alle
Alle
Alle
1 412
24 824
26 236
77 035
1 237
78 272
6 275
2 589
8 864
30 073 143 445
37
1 351
1 388
10 530
508
11 038
1 304
1 007
2 311
7 940
22 677
680
10 800
11 480
28 392
761
29 153
1 629
798
2 427
56 579
99 639
2 129
36 975
39 104
76 079
2 506 118 463
9 208
4 394
13 602
94 591 265 760
(*) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Behandling innlagt pasient". "Sted for aktivitet: På
egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Beh. Innlagt pasient". "Sted for
aktivitet: Annen ambulant virks., Annet sted, Hos ekstern instans, Telemedisinsk behandling" (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk
konsultasjon = 0 og 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt".(****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF
5.2 Endringsfaktorer
I tillegg til befolkningsutviklingen har vi forutsatt at det vil skje endringer som vil på virke det framtidige
kapasitetsbehovet.
5.2.1 Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten
Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med
somatiske lidelser. Det betyr også at den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler
mellom kommuner og helseforetak er gjeldende også for området psykisk helsevern. Tilskuddsordningen for
Sørlandet sykehus HF
Side 38 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjelder foreløpig kun for somatikk, men i følge departementet
utelukkes det ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for
brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser.
Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 pst. som følge av en vesentlig
spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca. 14 000 oppholdsdøgn som tilsvarer
46 døgnplasser. SINTEF-rapporten "Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid
rundt enkeltpasienter – omfang og kjennetegn ved pasientene" (2013), konkluderer med at sju prosent av
pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare og venter på et kommunalt tilbud, mens tilsvarende andel
i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er beregnet til en prosent. Årsaken til at pasientene ikke er
utskrevet, er i følge forskerne stort sett at de mangler et kommunalt boligtilbud.
En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra på sikt bør
nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det
mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS.
Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 20 pst. av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres PSA.
5.2.2 Generell reduksjon i oppholdstid
I programmet forutsettes det at den gjennomsnittlige oppholdstid reduseres med 5 pst. fram til 2030, noe
som tilsvarer 1 døgn kortere liggetid forutsatt at den gjennomsnittlige liggetida er på 20 døgn. Reduksjonen
skal tas over ca. 17 år.
5.2.3 Realvekst for poliklinisk behandling
Et tilbakeblikk på utviklingen av den polikliniske virksomheten innenfor både somatikk og psykisk helsevern
viser at økningen har vært sterkere enn hva den demografiske utviklingen skulle tilsi. Dette har blant annet
sammenheng med en ønsket vridning fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Ut fra
dette har vi lagt til grunn en realvekst på 50 pst. i tillegg til demografi for den polikliniske virksomheten ved
PSA fra til 2030. I antall utgjør dette en økning på ca. 3 300 polikliniske konsultasjoner.
5.3 Kapasitetsbehov 2030
Oppsummert fører de omtalte endringsfaktorene til et kapasitetsbehov i 2030 på ca. 2 000 opphold og
30 600 oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon fra 2011 til 2030 på 13 pst. og 22 pst. for henholdsvis antall
opphold og antall oppholdsdøgn. Et samlet kapasitetsbehov i 2030 blir da 99 døgnplasser, slik vist i tabell 13.
Forutsatt at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentrene på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og
den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA, anslår vi at ca. 20 pst. av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. Et samlet kapasitetsbehov for et samlet PSA blir dermed ca. 120 døgnplasser.
For den polikliniske virksomheten fortsettes en realvekst på 50 pst.. Estimert kapasitetsbehov i 2030 for
poliklinikk utgjør ca. 8 000 konsultasjoner på egen institusjon.
Tabell 16 og 17 gir en oppsummering av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av et
framtidig kapasitetsbehov når det gjelder antall døgnplasser og antall rom for poliklinisk virksomhet.
Tabell 16 Beregnet kapasitetsbehov for døgnplasser i PSA 2030.
Sørlandet sykehus HF
Side 39 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
2011
1 969
Antall oppholdsdøgn (***)
31 580
Beregnet kapasitetsbehov ant. senger (***)
Totalt
65 +
0-64 år
Antall opphold (*)
406
196
5 647 37 227
6 012
3 860
19
12
18
120
9 872 -11 278
0
-2 852 -14 130
-1 880
-475
-46
-6
-2
Totalt
0-64 år
-9
-36
32
0
Kapasitetsbehov 2030
65 +
0-64 år
Totalt
65 +
0-64 år
-854
-141
-713
602
Generell reduksjon i liggetid (5 %)
Totalt
65 +
0-64 år
Totalt
65 +
0-64 år
2 243
274
102
Omstilling (30 %)
Demografi
0
1 663
-2 355 24 435
-8
Totalt
1 992
329
6 180 30 614
99
20
79
Tabell 17 Beregnet kapasitetsbehov for poliklinikk i PSA 2030
2011
0-64 år
Demografi
65 +
Totalt
0-64 år
65 +
Omstilling (10 %)
Totalt
0-64 år
65 +
Realvekst poliklinikk (50 %)
65 +
Kapasitetsbehov 2030
Totalt
0-64 år
65 +
Totalt
Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**)
3 221
1 557
4 778
740
1180
1 920
-396
-274
-670
1 981
1 369
3 349
5 545
3 832
9 377
Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**)
1 051
592
1 643
208
424
632
-378
-305
-683
630
508
1 138
1 511
1 219
2 730
330
286
616
74
221
295
-121
-152
-273
202
254
456
485
608
1 093
4 602
2 435
7 037
1 022
1 825
2 847
-895
-731
-1 626
2 812
2 130
4 942
7 541
5 659
13 200
5
2
7
1
2
3
-1
-0
-1
3
2
5
8
6
14
Indirekte pasientkontakt (***)
Totalt
Beregnet antall poliklnikkrom
5.4 Kapasitetsbehov ABUP
I Utviklingsplan 2030 er det estimert en fremskrevet økning fra 2011 til 2030 i antall døgnopphold på 63 pst.
Beregnet kapasitetsbehov er 8 døgnplasser, dvs. en økning på 2 plasser fra i dag. I årene 2012-2014 har ABUP
hatt en økning i komplisert problematikk og har i større grad enn tidligere benyttet PSA sine akuttenheter for
akuttinnleggelser av ungdom. Det er usikkert om det er tatt hensyn til dette i tallgrunnlaget. Det stilles derfor
spørsmål ved om det estimerte døgnplassbehovet er for lavt i forhold til det en opplever er aktuelt
kapasitetsbehov. I tillegg stilles det spørsmål ved om en har tatt tilstrekkelig høyde for behov knyttet til
avrusning og rusbehandling.
ABUP har gjennom flere år hatt tilnærmet likt antall innleggelser, uavhengig av organisering. Tidligere hadde
avdelingen to døgnenheter med totalt 12 plasser, i dag 1 døgnenhet med 6 plasser. Dette har medført en
utfordring i å håndtere både akutte plasser og behandlingsplasser da den gjenværende enheten ikke har
mulighet for å differensiere/skjerme disse funksjonene. I perioder må behandlingsfunksjonen vike på grunn
av kapasitetsmangel og en har da som regel endt opp med å tilby voksenpsykiatrisk døgntilbud som alternativ
ved akutte innleggelser. I andre perioder har en måtte ha inntaksstopp for elektive innleggelser.
Innleggelsesaktiviteten har holdt seg på et visst nivå selv etter reduksjon til 6 plasser. Det ses imidlertid en
klar endring i lengden på opphold sammenliknet med tidligere. Pasienter skrives raskere ut i dag,
sannsynligvis fordi man kan tilby alternativ oppfølging gjennom akutte og ambulante team. Videre ses en klar
tendens til at innleggelsesårsak har mer alvorlig og kompleks karakter, og rusproblematikk er ofte en økende
og kompliserende faktor.
KPH har i dag ingen døgnenhet som håndterer avrusning eller spesialisert rusbehandling for ungdom.
Avrusning gjøres alternativt mens ungdom befinner seg i barnevernsinstitusjon. Dagens døgnenhet har
ansvar for:
•
øyeblikkelig hjelp og akutt funksjon knyttet til mistanke om alvorlig psykiatrisk problematikk
•
elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller der poliklinisk og ambulant tilnærming
ikke anses som tilstrekkelig tilbud.
Sørlandet sykehus HF
Side 40 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
I planlegging av fremtidige døgnplasser for ungdom må også tilbud om avrusning og rusbehandling vurderes
og beregnes. Pasientforløp og arbeidsprosess må derfor beskrives i forhold til grensesnitt psykisk helsevern
for voksne og rus- og avhengighetsbehandling (f eks felles akutt-ambulante funksjoner og felles vaktsystem
for inntaksvurderinger). Videre vil somatisk bistand være nødvendig i akutt avrusning. Sambruk av
enkeltfunksjoner må generelt vurderes i forhold til arealbehov.
Sørlandet sykehus HF
Side 41 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Del II: Utredning av alternativer
6 Alternative virksomhetsmodeller
Det er utredet fire ulike alternativer når det gjelder måter å organisere virksomheten innenfor PSA. Samtlige
virksomhetsmodeller legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern
til den voksne befolkningen i Agderfylkene.
6.1 Nullalternativet
Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet og framskriver denne i tråd med befolkningsutviklingen fram mot 2030, uten at det gjøres radikale omstillinger. Det forutsettes likevel at man må gjøre
en nødvendig tilpasning til den utvikling man ser for seg vil komme innenfor det psykiske helsevern.
6.2 Virksomhetsmodell A
Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud
innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA.
6.3 Virksomhetsmodell B
Virksomhetsmodell B forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS
opprettholdes.
6.4 Virksomhetsmodell C
Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og
planmessig avvikles.
Sørlandet sykehus HF
Side 42 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
7 Bygningsmessige alternativ
Kapittel 7 beskriver utredningen av alternative bygningsmessige svar på virksomhetsalternativene. Det er i
hovedsak utredet tre ulike utbyggingsløsninger (alternativ 1, 2 og 3) i tillegg til et nullalternativ.
De bygningsmessige alternativene er endret fra idéfase, primært på grunn av en tilpasning til alternativene i
forslag til Utviklingsplan 2030 for SSHF.
Alternativ 1 skisserer en kombinasjon av 40 nye døgnplasser bygd sammen med eksisterende bygg 4, 6 og 7.
Samlet kapasitet utgjør 107 døgnplasser, og gjør det mulig å innplassere ABUP i tillegg til å avvikle
døgnplassene som i dag er lokalisert i bygg 2. Beregninger av prosjektkostnader for alternativ 1 viser at
alternativet vil ha et høyere investeringsbehov enn for tilsvarende nybygg. Dette har blant annet
sammenheng med høye kostander knyttet til at alle våtrom i byggene 4,6 og 7 må bygges om for å oppnå
tilfredsstillende krav. Alternativ 1 vurderes av de nevnte grunner å være uaktuell som alternativ.
I tillegg er det utredet et alternativ for ABUP (alternativ 4), som er et tilbygg til eksisterende lokaler for PSA
Arendal i Dydens vei. Videre er det foretatt en alternativstudie for å vurdere de utbyggingsmuligheter som
finnes i tilknytning til byggene i Dydens vei (alternativ 5). Tilgjengelig tomteareal er begrenset og illustrasjon
viser at et samlet PSA ikke vil kunne få plass. Oppsummert er følgende bygningsmessige alternativer utredet:
•
•
•
•
•
•
Alternativ 0 – ombygning og oppgradering av eksisterende bygg
Alternativ 1 – tilbygg mellom eksiterende bygg (vurdert som uaktuell pga. av at kostnadene for
oppgradering av eksiterende bygg er høyere enn for nybygg).
Alternativ 2 – nybygg 70 plasser + ABUP
Alternativ 3 – nybygg 120 plasser + ABUP
Alternativ ABUP døgn – nytt tilbygg for ABUP i tilknytning til eksisterende lokaler for PSA Arendal
Alternativstudie – Utbyggingsmuligheter i tilknytning til eksisterende lokaler for PSA Arendal
Tabell 18 viser hva som skiller de ulike hovedalternativene når det gjelder areal, kapasitet,
prosjektkostnad og driftsøkonomiske konsekvenser.
Tabell 18 Alternativ utbyggingsløsninger
Sørlandet sykehus HF
Side 43 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Nullalternativet
01
Kriterium
Nullalternativet
02
Netto progra ma rea l nybygg (m2)
Ombyggi ng og oppgra deri ng a v bygg (BTA m2)
Areal
2 619
7 659
Abup døgn
6 883
9 542
568
1 043
7 659
4 400
12 059
12 059
4 400
14 624
18 589
77
77
30
70
120
Ka pa s i tet døgnpl a s s er PSA (tota l t)
77
77
97
70
120
Ka pa s i tet s kjermi ngs enheter PSA
3
3
4
7
12
117
117
137
110
120
6
6
10
10
10
1
1
1
1
211,5
734,5
910,7
49,0
Ka pa s i tet døgnpl a s s er PSA
Ka pa s i tet døgnpl a s s er PSA (oppga rdert)
Sa ml et ka pa s i tet PSA Sørl a ndet s ykehus HF
67
Ka pa s i tet døgnpl a s s er ABUP
Ka pa s i tet s kjermi ngs enheter ABUP
Forventet pros jektkos tna d nybygg
Ombygni ng bygg 4,6 og 7
Oppus s i ng bygg 4,6 og 7
Oppus s i ng bygg 2
Netto uts tyrs kos tna d
Us i kkerhet knyttet ti l i ndre/ytre fa ktorer
Total forventet prosjektkostnad
Driftsøkonomiske
konsekvenser
Alternativ 3
12 059
Sum Bruttoa rea l nybygg
Kostnader (MNOK)
Alternativ 2
Nybygg
Oppus s i ng
Kapasitet
Alternativ 1
Kos tna ds redus kjoner pga . nybygg
-
-
406,5
10
408,8
-
30,6
16,3
16,3
7,2
7,2
7,2
21,7
27,6
1,5
36,1
4,7
-2,3
-2,7
-3,8
-0,2
58,8 MNOK 625,2 MNOK 753,5 MNOK 934,5 MNOK
50,3 MNOK
466,1 MNOK
-3,2
-6,3
-11,3
Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) utgjør 13 186 m² og svarer som helhet svært lite
tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og
uoversiktlige adkomstforhold, og gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Det
er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg.
Bygget for PSA Arendal (bygg 150) utgjør 5 140 m² og er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets
hovedbygg. Bygget stod ferdig i 1992, ble utvidet mot vest i 2007, og fremstår funksjonelt og har en meget
god teknisk tilstand. Virksomhetsmodellene skal tilpasses et sett av fysiske og funksjonelle muligheter. De
fysiske mulighetene kan omfatte både nybygg og bruk av eksisterende bygningsmasse, der infrastruktur og
areal kan utnyttes for å løse behovene i 2030.
Figur 10 viser hvordan de fire alternative virksomhetsmodellene vurderes mot fire alternative
bygningsmessige løsninger. Det vurderes samtidig muligheter for å innplassere ABUP døgntilbud i samme
bygg.
Sørlandet sykehus HF
Side 44 av 81
Konseptfase PSA
VIRKSOMHETSMODELLER
Nullalternativ
Dagens virksomhetsmodell
(kapasitet pr 1.1.2014)
PSA Kristiansand = 77 døgnplasser
PSA Arendal = 40 døgnplasser
ABUP døgn = 6 plasser
Virksomhetsmodell A
PSA Kristiansand + PSA Arendal
Døgntilbud kun i PSA
PSA Kristiansand = 77 døgnplasser
PSA Arendal = 40 døgnplasser
ABUP døgn = 10 plasser
Virksomhetsmodell B
PSA samlet på ett sted
Døgntilbud i PSA og DPS
PSA samlet = 100 døgnplasser PSA
ABUP døgn = 10 plasser
Beskrivelse
UTBYGGINGSLØSNINGER
Alternativ 0
Bygg og lokaler for PSA Kristiansand
oppgraderes til akseptabel teknisk stand.
Kapasitet: PSA Kristiansand = 77 døgnplasser
PSA Arendal = 40 plasser
ABUP døgn = 6 plasser
Alternativ 2 (basisalternativ)
Nybygg for PSA Kristiansand.
Kapasitet: PSA Kr.sand: Nybygg: 70
døgnplasser + ABUP døgn: 10 døgnplasser
PSA Arendal = 40 døgnplasser
Alternativ 3
Nybygg for PSA samlet på ett sted
Kapasitet: PSA nybygg: 120 døgnplasser +
ABUP døgn: 10 døgnplasser
Virksomhetsmodell C
PSA samlet på ett sted
Døgntilbud kun i PSA
PSA samlet = 120 døgnplasser PSA
ABUP døgn = 10 plasser
ABUP døgn
ABUP døgn = 10 døgnplasser
ABUP døgn
Nybygg for ABUP i tilknytning til PSA Arendal i
Dydensvei
ABUP døgn: 10 døgnplasser
Figur 10 Forholdet mellom virksomhetsmodeller og utbyggingsløsninger
7.1 0-alternativet
Kravet til et 0-alternativ er at det skal være bærekraftig i sammenlikning med øvrige alternativer (ref.
totaløkonomi og kvalitative kriterier).
Det er derfor lagt til grunn et 0-alternativ (01) som forutsetter:
•
•
Ombygning av bygg 4, 6 og 7
Oppussing av bygg 2
Alternativet vil ut fra dette på lengre sikt være både bygningsmessig og kapasitetsmessig bærekraftig. 01alternativet har en forventet kostand pr m2 som er høyere enn for nybygg. Dette gjør at vi også har beregnet
et 0-alternativ (02) som forutsetter:
•
•
Lettere oppussing av bygg 4, 6 og 7
Lettere oppussing av bygg 2
Sørlandet sykehus HF
Side 45 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Alternativet innebærer at bygg og lokaler blir oppgradert til akseptabel teknisk standard. Alternativet
vurderes kun å ha en relativ kort levetid, og at det på lengre sikt vil tvinge seg fram behov for ombygning av
store deler av bygningsmassen.
7.1.1 Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell
Nullalternativet gir ingen funksjonsforbedring med tanke på drift av virksomheten. Alternativet vil ikke kunne
oppnå effektmålene med prosjektet, eksempelvis krav til gode behandlingsmiljø og godt arbeidsmiljø for
ansatte, rask behandling i tverrfaglige behandlingstilbud, effektive behandlingsforløp i moderne lokaler og
sikkerhet for pasienter og ansatte. Nullalternativet vurderes ikke å kunne gi noen økonomisk gevinst for drift
og vedlikehold
7.1.2 Usikkerhetsanalyse
For det nullalternativ som omfatter oppussing av bygg 2 og ombygning av bygg 4, 6 og 7 er det beregnet en
forventet sluttkostnad på 466,1 MNOK. Det er ca. 80 pst. sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i
intervallet ca. 387 - 551 MNOK. Kostnadsestimatet på 85 pst. sikkerhetsnivå er 533,5 MNOK. Et evt.
kostnadsmessig styringsmål i prosjektet på P30-nivå, tilsvarer en verdi på 429 MNOK. Figur 11 viser
kostnadsestimat og usikkerhetsnivå for alternativ 01.
Figur 11 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 01
For nullalternativ 02 som omfatter en lettere oppussing av samtlige bygg er det beregnet en forventet
sluttkostnad på 58,8 MNOK. Det er ca. 80 pst. sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca.
50-69 MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå er 66,4 MNOK.
Figur 12 viser kostnadsestimat og usikkerhetsnivå for alternativ 02.
Sørlandet sykehus HF
Side 46 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Figur 12 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 02
Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse.
7.2 Alternativ 1
Alternativ 1 skisserer en kombinasjon av 40 nye døgnplasser bygd sammen med eksisterende bygg 4, 6 og 7.
Samlet kapasitet utgjør 107 døgnplasser, og gjør det mulig å innplassere ABUP i tillegg til å avvikle
døgnplassene som i dag er lokalisert i bygg 2.
Det er foreslått å legge tilbyggene mellom eksisterende bygg, og på den måten dannes det indre uteplasser
som gir muligheter for kontrollert bruk. Tilbyggene gir en fysisk forbindelse mellom byggene som i dag er
frittliggende. Begrensningene vil imidlertid være at det er lite ønskelig med en gjennomgangstrafikk inne i
døgnenhetene.
Virksomheten i PSA vil som i dag fortsatt være oppdelt i flere bygg, slik at den driftsøkonomiske gevinsten
ved å samordne bemanning på en bedre måte enn i dag, ikke vil kunne tas ut.
Det mest krevende å tilfredsstille i eldre bygningsmasse, er kravene til standard på badene til
pasientrommene, både med tanke på våtromsløsninger og universell tilgjengelighet. Akuttmottaket i bygg 6
er opprettholdt. Ombyggingen i eksisterende bygg er ikke prosjektert.
Samlet sett vil alternativ 1 kun ha god kapasitet til å romme de to virksomhetsmodeller som forutsetter at
PSA fortsatt er delt mellom Kristiansand og Arendal (nullalternativet og virksomhetsmodell A).
Det vil også langt på vei være tilstrekkelig kapasitet til å romme et samlet PSA, forutsatt at man velger å
opprettholde døgnplasser ved DPS også i framtida (virksomhetsmodell B).
Beregninger av prosjektkostnader for alternativ 1 viser at alternativet vil ha et høyere investeringsbehov enn
for tilsvarende nybygg. Dette har blant annet sammenheng med høye kostander knyttet til at alle våtrom i
byggene 4,6 og 7 må bygges om for å oppnå tilfredsstillende krav. For nybyggdelen er det beregnet en pris
på kr. 48 075 pr m2, mens for ombygningsdelen forventes en pris på 54 316 pr m2.
Alternativ 1 vurderes av de nevnte grunner å være uaktuelt som alternativ.
Sørlandet sykehus HF
Side 47 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Alternativ 1 vil kunne ha en midlertidig løsning med kun enkel oppussing av eksisterende bygg inntil man må
gjøre en fullstendig ombygging. Da vil de samlede kostnadene bli høyere enn for nybygg, men påløper noe
senere i tid.
For alternativ 1 som omfatter nybygg (40 døgnplasser) og ombygning av bygg 4, 6 og 7 er det beregnet en
forventet sluttkostnad på 625,2 MNOK. Det er ca. 80 pst. sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i
intervallet ca. 513-743 MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå er 719,1 MNOK.
Figur 13 viser kostnadsestimat og usikkerhetsnivå for alternativ 1.
Figur 13 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 1
Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse.
7.3 Alternativ 2
Alternativ 2 forutsetter nybygg med kapasitet for PSA Kristiansand, og med mulighet for å lokalisere
døgnplassene i ABUP.
7.3.1 Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell
Det er programmert åtte døgnenheter på 10 pasientrom og en skjermingsenhet (i tillegg). Det er eget
akuttmottak (PAM) med egen skjermet inngang.
Døgnenhetene er programmert med høye krav til terapeutisk miljø, funksjonalitet og sikkerhet. Referanser er
blant annet hentet fra nyere norske, svenske og danske prosjekter innenfor bygg for psykisk helsevern (Nytt
Østfoldsykehus, Sykehuspsykiatri Vestfold, Slagelse, Östra sjukhuset, Brinkåsen, Rågården m.fl.). Med hensyn
til krav til generalitet er samtlige av døgnenheter og pasientrommene programmert med samme
arealstandard. Eventuelle behov for tilpasning til ulike fagområder (akutt, allmenpsykiatri, sikkerhetspsykiatri
etc.) og pasientgrupper vil kunne gjøres i forprosjekt og detaljprosjekt.
To av døgnenhetene (til sammen 20 døgnplasser) er plassert slik de ligger ekstra godt til rette for å etablere
en sikring av uteområde for sikkerhetspsykiatri i henhold til gjeldende krav for middels sikkerhetsnivå. Når
det gjelder særlig farlige pasienter har det i programarbeidet både vært lagt vekt på behovet for beskyttelse
Sørlandet sykehus HF
Side 48 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
og kontroll, men også at pasientrom, bad og fellesareal har en standard som ivaretar pasientens behov for
privatliv og helsehjelp. Det er her lagt til grunn av flere av pasientene vi kunne ha sitt oppholdssted (hjem) i
en sikkerhetsenhet i opp til 4-5 år.
For den polikliniske virksomheten er det programmert 12 konsultasjonsrom, samt areal for ECT-behandling.
Det forutsettes at ikke-medisinske servicefunksjoner som sentralkjøkken, varemottak og sengelager vil kunne
gis fra bygg 10 (hovedbygget for det somatiske sykehuset).
Alternativ 2 har en samlet kapasitet på 80 døgnplasser, hvorav 70 er tiltenkt PSA og 10 er tiltenkt ABUP. For
PSA gir dette en redusert kapasitet på 7 døgnplasser i forhold til i dag, men som likevel vurderes å være
tilstrekkelig for PSA Kristiansand så fremt den omstilling som er forutsatt effektueres.
Samlet sett vil alternativ 2 kun ha god kapasitet til å romme de to virksomhetsmodeller som forutsetter at
PSA fortsatt er delt mellom Kristiansand og Arendal (nullalternativet og virksomhetsmodell A). Det vil ikke
være tilstrekkelig kapasitet til å romme et samlet PSA (virksomhetsmodell B og C), noe som vil være
situasjonen uavhengig av om ABUP velger å innplasseres eller ikke. De ulike funksjonskrav som ligger til grunn
for alternativ 3 er grundig beskrevet i hovedfunksjonsprogram (HFP) og delfunksjonsprogram (DPF). Se
vedlegg 1 og 2.Tabell 19 viser programmert areal for alternativ 2.
Tabell 19 Alternativ 2, Programmert areal
Hovedfunksjon
1B
2B
4
5
1B.4
1B.6
Delfunksjon
Normalsengeområde
Sikring
2B.2
2B.5
Akuttmottak
Poliklinikk
4.1
4.8
4.11
Avfallshåndtering
Renhold
Sentrallager
5.1
5.6
Administrative kontorfunksjone
Kliniske kontorfunksjoner
6.4
6.5
6.6
Garderobe
Kantine
Overnatting
7.5
7.10
Pasientbibliotek
Rekreasjon
8.5
Undervisning
10
Vestibyle
Opphold, psykisk helse og rusbehandling
Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling
Ikke-medisinsk service
Administrasjon
6 Personalservice
7 Pasientservice
8 Undervisning og forskning
10 Trafikkareal
SUM NETTO PROGRAMAREAL
Alternativ 2
3 138
1 046
4 184
110
370
480
70
10
100
180
354
451
805
142
217
22
381
50
398
448
290
290
100
115
6 883
7.3.2 Løsninger (skisseprosjekt)
Det vises her til skissene 6, 7 og 8.
Eksisterende bygg for psykisk helsevern på Eg er spredt på flere bygninger på nordsiden av det somatiske
sykehuset. Beliggenheten mot Baneheia har mange kvaliteter, men er samtidig skjermet av bygg 5
Sørlandet sykehus HF
Side 49 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
(somatikk), og mangler eksponering mot hovedatkomstområdet på sykehuset. Utviklingsplan 2030 SSHF
legger opp til en framtidig ekspansjon for det somatiske sykehuset mot syd. Planen åpner for at dagens
akuttmottak og bygg 5 vil kunne rives. Psykisk helsevern får dermed en helt ny mulighet for å utvikle
virksomheten i det samme området som den befinner seg i dag, men med en helt ny mulighet for å henvende
seg mot hovedinngangen til sykehuset.
Tomten er sydvendt har en jevn stigning opp mot tregrensen mot Baneheia. I vest strekker den seg til det
flate parkområdet med dammen og stabburet. I øst faller terrenget ned mot Otra. Tomten har en del grønne
trær som det vil være viktig å prøve å bevare. Samtlige døgnenheter har utgang til bakkeplan.
Med referanser til en rekke aktuelle prosjekter innenfor bygg for psykisk helsevern 10, er det både i
programmering og prosjekt lagt opp til at to døgnenheter med 10 pasientrom og en skjermingsenhet i hver,
deler enkelte fellesfunksjoner. I tillegg vil dette kunne legge til rette for bemanning- og driftsmessige
fordeler. Den arkitektoniske og funksjonelle enheten bestående av to døgnenheter på til sammen 20
pasientrom utgjør byggesteinene i prosjektet.
Figur 14 viser et prinsippdiagram for sammenheng mellom inngang, døgnenheter, skjermingsenheter og
uterom. Det er ikke tatt stilling til hvilke fagområder eller døgnenheter som evt. skal inn i nytt bygg, og
prinsippdiagram kun ment som en illustrasjon på hvordan dette kan organiseres.
Uterom
Uterom
Uterom
Skjermingsenhet
(2)
Akuttinngang
Ordinær inngang
Resepsjon
Uterom
Uterom
Uterom
Skjermingsenhet
(2)
Uterom
Skjermingsenhet
(2)
PAM – Subakutt:
Krise/sucidalitet
(!0)
PAM – Subakutt:
Affektive lidelser
(10)
PAM – Subakutt:
Psykose
(10)
Psykose ROP
(10)
Psykose PUR
(10)
Psykose DTB
(10)
Sikkerhet
(10)
Spiseforstyrrelser
(10)
Nysyke
(10)
Skjermingsenhet
(2)
Uterom
Uterom
Uterom
Alderspsykiatri
(10)
Skjermingsenhet
(2)
Uterom
Uterom
Uterom
Uterom
Uterom
Figur 14 Prinsippdiagram for sammenheng mellom inngang, døgnenheter, skjermingsenheter og uterom. De ulike
fagområdene tilknyttet døgnenhetene er kun ment som en illustrasjon.
Alle fellesfunksjoner for personal og pasienter er samlet i et langstrakt bygningsvolum over 3 plan som
forbinder døgnenhetene og fellesfunksjonene med hverandre. Sentralt i denne delen ligger hovedinngangen
med vestibyle og resepsjon med nærhet til vertikal kommunikasjon i form av trapp og heis. Det er lagt
spesielt vekt på at man skal møtes av et lyst og oversiktlig rom når man kommer til bygget.
10
Nytt Østfoldsykehus, Konseptfase Sykehuspsykiatri Vestfold, Slagelse (Danmark), Rågården (Sverige), Östra sjukhuset
(Sverige), Brinkåsen (Svergie)
Sørlandet sykehus HF
Side 50 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Akuttmottaket (PAM) er plassert på samme side som hovedinngang, men er trukket lengst mulig vekk fra
denne og skjermet ved hjelp av vegetasjon. Multirom (med høyde over to etasjer), trimrom og
personalgarderober er lagt i 1. etasje. Det samme gjelder auditorium som kan benytte vestibyle som
vrimleareal.
En stor del av behandlerkontorene er plassert sammen med døgnenhet for ABUP, slik at de til sammen utgjør
tilnærmet en døgnenhet.
I 2. etasje er det i tillegg til døgnenheter plassert poliklinikker og behandlerkontorer. Døgnenhetene har
kontakt med terreng på nordsiden.
I 3. etasje er det plassert kantine/kafé med utgang til takterrasse. I tillegg er det kontorer for administrasjon,
forskning og undervisning.
De indre gårdsrommene i tilknytning til døgnenhetene vil bli opparbeidet med belegningsstein på
gangarealer, ha en frodig beplantning, og møbleres med bord og benker for uteopphold. Det vil etableres
flere soner og oppholdsarealer som skjermes med levegger og vegetasjon. I inngangspartiet opparbeides
kjøreareal frem til hovedinngang og akuttmottak.
Uteaktiviteter er viktig for alle brukere og ballbane reetableres, samt at det tilrettelegges for uteopphold
rundt bebyggelsen.
Det reetableres parkeringsplasser som sykehuset mister ved utbygging. Det er medtatt kostander for dette,
men ikke angitt hvor plassene vil bli plassert.
Skisse 5 Alternativ 2, plan 1
Sørlandet sykehus HF
Side 51 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Skisse 6 Alternativ 2, plan 2
Skisse 7 Alternativ 2, plan 3
7.3.3 Overordnede tekniske krav
OTP baserer seg på nybygg, og hvilke krav som skal legges til grunn må defineres ytterligere i neste planfase.
Generelt er de tekniske krav knyttet til utredning og behandling innen psykisk helsevern mindre komplekse
sammenlignet med somatikken. Krav til sikkerhet og sikkerhetssystemer er imidlertid høyt.
For nye bygg skal bygningsmessige og tekniske løsninger ivareta kravet til lave livssykluskostnader (LCC).
Sørlandet sykehus HF
Side 52 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Kost-nytte analyser benyttes for å vurdere investeringskostnad opp mot økonomisk resultat over tid av
investeringen.
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) benyttes for å sannsynliggjøre risiko for uønskede hendelser
som konsekvens av en valgt løsning og konsekvensen av en slik uønsket hendelse.
I forbindelse med kostnadsberegninger for OTP medtas alle grunnleggende infrastrukturer knyttet til det
enkelte fagområde som for eksempel IKT, hvor kabling i vegger, sentralutstyr m.v., fram til uttak eller
tilknytning for sluttbruker er medtatt.
Miljøplan utarbeides, og materialer fra "obsliste" etc. skal ikke brukes.
Det vises til vedlegg 6: Overordnet teknisk program (OTP).
7.3.4 Utstyrsbehov
Ved beregning av utstyrsbehov har vi lagt til grunn et brutto programareal på: 14 624 m2. Sum brutto
utstyrskalkyle eks. mva. (før gjenbruk) er beregnet å utgjøre 17,5 millioner kroner. Det er her ikke tatt med
evt. anskaffelse av utstyr i forbindelse med oppgradering av eksiterende bygg.
Netto kostnadsoverslag inkl. mva. viser at alternativ 2 vil kreve en utstyrsanskaffelse på 21,7 millioner kroner,
jf. tabell 20.
Tabell 20 Netto utstyrsbehov, alternativ 2
Tekst
Brutto uts tyrs kos tna d eks . mva . (før gjenbruk)
Beregnet gjenbruk 10%
Netto uts tyrs kos tna d eks . mva . (etter gjenbruk)
Admi ni s tra s jon (10% a v netto uts tyrs kos tna d)
Netto kos tna ds overs l a g eks . mva .
25% mva . (a v netto uts tyrs kos tna d)
Netto kos tna ds overs l a g i nkl . mva .
Pris
17 548 800
-1 754 880
15 793 920
1 579 392
17 373 312
4 343 328
21 716 640
Det vises for øvrig til vedlegg 5 – Hovedprogram utstyr (HPU).
7.3.5 Driftsøkonomiske analyser
For alternativ 2 er det beregnet en reduksjon av kostnadene til energi og renhold med 6million kroner. Det er
i tillegg forutsatt at tre døgnenheter til sammen reduseres bemanning på natt, tilsvarende en
utgiftsreduksjon på 3,3 millioner kroner. Samlet reduseres driftskostnadene i dette alternativet med 6,3
millioner kroner.
Det vil sannsynligvis være mulighet for ytterligere driftseffekter om bygget blir formet slik at mulighetene for
samarbeid mellom enheten blir gode. Dette er da effekter som enten kan tas i direkte kostnadsreduksjon, i et
utvidet tilbud innen det psykiske helsevern eller ut fra begge deler.
Det bør legges til at selv om en aktivitet flyttes fra et gammelt bygg til et nytt blir ikke kostnadene knyttet til
det gamle bygget borte, helt og fullt. Blir de gamle byggene revet, knytter det seg en rivekostnad til dette og
regnskapsmessig må da de gamle byggene nedskrives til null.
Det vises for øvrig til vedlegg 8: Notat: Driftsøkonomiske konsekvenser nybygg for psykisk helsevern SSHF.
Sørlandet sykehus HF
Side 53 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
7.3.6 Usikkerhetsanalyse
For alternativ 2 som omfatter nybygg (80 døgnplasser) er det beregnet en forventet sluttkostnad på 753,5
MNOK. Det er ca. 80 pst. sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca. 640-873 MNOK.
Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå er 848,8 MNOK.
Figur 15 viser kostnadsestimat og usikkerhetsnivå for alternativ 2 (basisalternativet).
Figur 15 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 2 (basisalternativ)
Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse.
7.3.7 Økonomisk bæreevne
Alternativ 2 kan utbygges trinnvis, hvor 40 døgnplasser med støtterom og fellesareal kan bygges i byggefase
1, og resterende 40 døgnplasser kan bygges i byggefase 2.
Det vises til vedlegg 10: Notat, Økonomisk bæreevne.
7.4 Alternativ 3
Alternativ 3 forutsetter nybygg med kapasitet for all døgnbehandling i PSA, og med mulighet for å lokalisere
døgnplassene i ABUP.
7.4.1 Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell
Det er programmert tretten døgnenheter på 10 pasientrom og en skjermingsenhet, samt eget akuttmottak
(PAM) med egen skjermet inngang.
Døgnenhetene er programmert med høye krav til terapeutisk miljø, funksjonalitet og sikkerhet. Med hensyn
til krav til generalitet er samtlige av døgnenheter og pasientrommene programmert med samme
arealstandard. Eventuelle behov for tilpasning til ulike fagområder (akutt, allmenpsykiatri, sikkerhetspsykiatri
etc.) og pasientgrupper vil kunne gjøres i forprosjekt og detaljprosjekt.
I likhet med alternativ 2 er to av døgnenhetene (til sammen 20 døgnplasser) plassert slik de ligger ekstra godt
til rette for å etablere en sikring av uteområde for sikkerhetspsykiatri i henhold til gjeldende krav for middels
Sørlandet sykehus HF
Side 54 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
sikkerhetsnivå. Når det gjelder særlig farlige pasienter har det i programarbeidet både vært lagt vekt på
behovet for beskyttelse og kontroll, men også at pasientrom, bad og fellesareal har en standard som ivaretar
pasientens behov for privatliv og helsehjelp. Det er her lagt til grunn av flere av pasientene vi kunne ha sitt
oppholdssted (hjem) i en sikkerhetsenhet i opp til 4-5 år.
For den polikliniske virksomheten er det i likhet med alternativ 2 programmert 12 konsultasjonsrom, samt
areal for ECT-behandling.
Det forutsettes at ikke-medisinske servicefunksjoner som sentralkjøkken, varemottak og sengelager vil kunne
gis fra bygg 10 (hovedbygget for det somatiske sykehuset).
Alternativ 3 har en samlet kapasitet på 130 døgnplasser, hvorav 120 er tiltenkt PSA og 10 er tiltenkt ABUP.
For PSA gir dette en økt kapasitet for hele PSA (Kristiansand og Arendal) på 3 døgnplasser i forhold til i dag.
Samlet sett vil alternativ 3 kun ha god kapasitet til å romme et samlet PSA (virksomhetsmodell B og C), noe
som vil være situasjonen uavhengig av om ABUP velger å innplasseres eller ikke.
De ulike funksjonskrav som ligger til grunn for alternativ 3 er grundig beskrevet i hovedfunksjonsprogram
(HFP) og delfunksjonsprogram (DPF). Se vedlegg 1 og 2.
Tabell 21 viser programmert areal for alternativ 3.
Tabell 21 Alternativ 3, Programmert areal
Hovedfunksjon
1B
2B
4
5
1B.4
1B.6
Delfunksjon
Normalsengeområde
Sikring
2B.2
2B.5
Akuttmottak
Poliklinikk
4.1
4.8
4.11
Avfallshåndtering
Renhold
Sentrallager
5.1
5.6
Administrative kontorfunksjone
Kliniske kontorfunksjoner
6.4
6.5
6.6
Garderobe
Kantine
Overnatting
7.5
7.10
Pasientbibliotek
Rekreasjon
8.5
Undervisning
10
Vestibyle
Opphold, psykisk helse og rusbehandling
Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling
Ikke-medisinsk service
Administrasjon
6 Personalservice
7 Pasientservice
8 Undervisning og forskning
10 Trafikkareal
SUM NETTO PROGRAMAREAL
Sørlandet sykehus HF
Alternativ 3
5 798
1 046
6 844
110
370
480
70
10
100
180
354
451
805
142
217
22
381
50
398
448
290
290
115
115
9 543
Side 55 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
7.4.2 Løsninger (skisseprosjekt)
Det vises til skisser 9-12. Valg av tomt er det samme som for alternativ 2.
Det arkitektoniske grepet er i hovedsak lik alternativ 2 (se kap. 6.4.5.). Forskjellen beror på at de to fløyene
som ligger mot nord (mot Baneheia) er over på to plan. Nivåforskjellene på tomten innebærer at
døgnenhetene kan legges på to plan og samtidig som alle døgnenheter vil få direkte tilgang til uteområde på
bakkeplan.
I tillegg utvides anlegget med en "dobbelfløy" med to døgnenheter mot øst, samt at den "halve" føya med
plass for en døgnenhet mot vest (mot Otra) utvides til å romme to døgnenheter. Skisse 9 viser forskjellen i
fotavtrykk mellom alternativ 3 og 2.
Skisse 8 Fotavtrykk for alternativ 3 og 2
Skisse 9 Alternativ, plan 1
Sørlandet sykehus HF
Side 56 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Skisse 10 Alternativ 3, plan 2
Skisse 11 Alternativ 3, plan 3
Sørlandet sykehus HF
Side 57 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
7.4.3 Logistikk, person- og vareflyt
Det forutsettes at nytt bygg har en forbindelse til bygg 10 (somatisk sykehus) via kulvert. Kulvert må ha en
standard som legger til rette for transport av pasienter og personell.
Det vises til vedlegg 7: Notat, Personell og vareflyt
7.4.4 Overordnede tekniske krav
Det vises til vedlegg 6: Overordnet teknisk
7.4.5 Utstyrsbehov
Ved beregning av utstyrsbehov har vi lagt til grunn et bruttoareal på 18 589 m2m2. Sum brutto utstyrskalkyle
eks. mva. (før gjenbruk) er beregnet å utgjøre 22,3 millioner kroner. Det er her ikke tatt med evt. anskaffelse
av utstyr i forbindelse med oppgradering av eksisterende bygg.
Netto kostnadsoverslag inkl. mva. viser at alternativ 1 vil kreve en utstyrsanskaffelse på 27,6 millioner kroner,
jf. tabell 22.
Tabell 22 Netto utstyrsbehov, alternativ 3
Teks t
Brutto uts tyrs kos tna d eks . mva . (før gjenbruk)
Beregnet gjenbruk 10 %
Netto uts tyrs kos tna d eks . mva . (etter gjenbruk)
Admi ni s tra s jon (10 % a v netto uts tyrs kos tna d)
Netto kos tna ds overs l a g eks . mva .
25 % mva . (a v netto uts tyrs kos tna d)
Netto kos tna ds overs l a g i nkl . mva .
Pri s
22 306 800
-2 230 680
20 076 120
2 007 612
22 083 732
5 520 933
27 604 665
7.4.6 Driftsøkonomiske analyser
Ved byggalternativ 3 vil arealet økes med 261 m2 og med en FDVU kostnad på 1 491 kroner vil denne
kostnaden økes med 0,4 millioner kroner. Energikostnadene vil reduseres fra 251 til 139 og renholds
kostnadene fra 330 til 238. Her blir det en reduksjon på grunn av lavere kvadratmeterkostnad og en økning
på grunn av mer areal. Samlet vil dette gi en kostnadsreduksjon på 3,3 millioner kroner. Det blir 6 enheter
med 10 og 10 døgnplasser. Får man gjennom samarbeid redusert bemanningen med 1 per natt, vil det gi 1,9
færre årsverk per 20 døgnplasser og samlet en kostnadsreduksjon på 6,8 millioner kroner. Dette resultatet er
vist i tabell 23.
Tabell 23 Reduserte kostnader ved nybygg alternativ 3
Redusert FDVU kostnad pga. mindre areal
-389 151
Reduserte energikostnader pga. nybygg
2 050 336
Reduserte renholds kostnader pga. nybygg
1 648 070
Reduksjon av 1 nattevakt per 20 døgnplasser
6 777 300
Sum
10 086 555
For alternativ 3 kan det være naturlig å se på bemanningsforskjellene mellom Arendal og Kristiansand. De
kan være begrunnet i en ulik pasientgruppe, men det kan ha andre årsaker. I Arendal er det i dag 38
døgnplasser. Personell ut over det som er knyttet direkte til døgnenhetene er i sum omtrent på nivå med hva
man har i Kristiansand med 75 døgnplasser.
Sørlandet sykehus HF
Side 58 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Hvis det ved en samordning er mulig å utnytte dette personellet slik man gjør i Kristiansand, vil det være
mulig å redusere antall stillinger med 19. Setter man årsverkskostnaden lik den for turnuspersonell vil en
eventuell kostnadsreduksjon bli 11,3 millioner kroner.
Hvis man gjennom samarbeid mellom postene klarte å redusere alle vaktlag, ikke bare nattevaktene for to og
to døgnenheter med 1 person, ville kostnadene kunne reduseres med 17,8 millioner kroner.
Potensialet som er beskrevet i de to avsnittene foran kan ganske sikkert ikke tas ut begge. De er antagelig
overlappende. Slike foreløpige beregninger viser at det er verdt å se på mulige driftsgevinster i tillegg til de
som er presentert i tabell 23.
Det vises for øvrig til vedlegg 7: Notat: Driftsøkonomiske konsekvenser nybygg for psykisk helsevern SSHF.
7.4.7 Usikkerhetsanalyse
For alternativ 3 som omfatter nybygg (130 døgnplasser) er det beregnet en forventet sluttkostnad på 934,5
MNOK. Det er ca. 80 pst. sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca. ca. 789 – 1 088 MNOK.
Kostnadsestimatet på 85 pst. sikkerhetsnivå er 1 057,6 MNOK.
Forventet sluttkostnad for prosjektet er 934,5 MNOK
Figur 16 viser kostnadsestimat og usikkerhetsnivå for alternativ 3.
Figur 16 Kostnadsestimat og usikkerhetsanalyse, alternativ 3
Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse.
7.4.8 Økonomisk bæreevne
Det vises til vedlegg 10: Notat, Økonomisk bæreevne.
7.5 Alternativ ABUP Arendal
Alternativet omfatter nytt tilbygg for ABUP døgn i Arendal.
Sørlandet sykehus HF
Side 59 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
7.5.1 Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell
Det er programmert en generell døgnenhet på 568 m2 med plass til 10 pasientrom og 1 skjermingsenhet. Det
forutsettes at fellesareal og behandlerkontorer lokaliseres innenfor eksisterende areal. I følge fagmiljøet vil
"den generelle døgnenhet" som er byggesteinen for nybygg alternativene, også kunne tilpasses ABUP.
Etter at SSHF har besluttet hvordan situasjonen knyttet til lokaler for ABUP døgn skal løses, bør
programgrunnlaget bearbeides. Programmert areal vises i tabell 24.
Tabell 24 Alternativ ABUP-Arendal, programmert areal
Hovedfunksjon
1B
2B
4
5
6
1B.4
1B.6
Delfunksjon
Normalsengeområde
Sikring
2B.2
2B.5
Akuttmottak
Poliklinikk
4.1
4.8
4.11
Avfallshåndtering
Renhold
Sentrallager
Opphold, psykisk helse og rusbehandling
ABUP
568
568
Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling
Ikke-medisinsk service
5.1
5.6
Administrative kontorfunksjoner
Kliniske kontorfunksjoner
6.4
6.5
6.6
Garderobe
Kantine
Overnatting
Administrasjon
Personalservice
7.5
7.10
7
Pasientservice
8
Undervisning og forskning
Pasientbibliotek
Rekreasjon
8.5
Undervisning
10
Vestibyle
10 Trafikkareal
SUM NETTO PROGRAMAREAL
568
7.5.2 Utstyrsbehov
Ved beregning av utstyrsbehov har vi lagt til grunn et bruttoareal på 1 043 m2. Sum brutto utstyrskalkyle eks.
mva. (før gjenbruk) er beregnet å utgjøre 1,2 millioner kroner. Det er her ikke tatt med evt. anskaffelse av
utstyr i forbindelse med oppgradering av eksiterende bygg. Netto kostnadsoverslag inkl. mva. viser at
alternativ ABUP døgn vil kreve en utstyrsanskaffelse på 1,5 millioner kroner.
Tabell 25 Netto utstyrsbehov, alternativ ABUP
Tekst
Brutto utstyrskostnad eks. mva. (før gjenbruk)
Beregnet gjenbruk 10 %
Netto utstyrskostnad eks. mva. (etter gjenbruk)
Administrasjon (10 % av netto utstyrskostnad)
Netto kostnadsoverslag eks. mva.
25 % mva. (av netto utstyrskostnad)
Netto kostnadsoverslag inkl. mva.
Pris
1 183 200
-118 320
1 064 880
106 488
1 171 368
292 842
1 464 210
7.5.3 Løsninger (skisseprosjekt)
Det vises til skisse 13. Bygget er laget med egen adkomst og har 10 døgnplasser
Sørlandet sykehus HF
Side 60 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Skisse 12 Alternativ ABUP Arendal
Dersom ABUP lokaliseres i Arendal, vil kapasitet og areal fro nybygg i Kristiansand reduseres med 10
døgnplasser.
7.5.4 Usikkerhetsanalyse
For alternativ ABUP Arendal som omfatter nybygg i tilknytning til eksisterende bygg i Dydens vei, er det
beregnet en forventet sluttkostnad på 50,3 MNOK. Det er ca. 80 pst. sannsynlighet for at sluttkostnaden vil
havne i intervallet ca. 44 - 57 MNOK. Kostnadsestimatet på 85 pst. sikkerhetsnivå er 55,7 MNOK. Figur 17
viser kostnadsestimat og usikkerhetsnivå for alternativ ABUP Arendal.
Figur 17 Kostnadsestimat og usikkerhetsanalyse, ABUP Arendal
Sørlandet sykehus HF
Side 61 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
7.6 Alternativstudie
I skisseprosjektet illustreres de utbyggingsmuligheter som finnes i tilknytning til byggene i Dydens vei
(alternativ 5), jamfør skisse 14. Tilgjengelig tomteareal er begrenset og illustrasjon viser at et samlet PSA ikke
vil kunne få plass.
Eksisterende 1. etasje i Dydensvei er på 2 622 m2, og et nybygg vil kunne maksimalt utvide etasjen med
2. 192 m2.
Skisse 13 Utbyggingsmuligheter Dydens vei, Arendal
Sørlandet sykehus HF
Side 62 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Del III: Valg av alternativ
8 Kriterier for valg av alternativ
Hva kjennetegner et godt bygg for døgnbehandling i PSA og ABUP i framtiden? For å velge blant ulike
alternativer for organisering av virksomheten og utbyggingsløsninger, er det fastsatt et sett med kriterier.
Kriterier er egenskaper ved løsningene, og skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger
innbyrdes. Et godt kriterium skal kunne skille mellom gode og dårlige løsninger. I tillegg må de være viktige og
relevante, og de skal være relativt lett å vurdere i hvor stor grad en løsning oppfyller kriteriet eller ikke.
Evalueringskriteriene har vært drøftet i arbeidsgruppen, prosjektgruppen og i styringsgruppen.
Faglige kvalitative kriterier kan være spesielt vanskelig å måle, og det er viktig at man finner representative,
målbare egenskaper som kan brukes. Kvalitetskriteriet i dette prosjektet sier ikke noe om kvaliteten på
dagens virksomhet i PSA og ABUP. Kriteriet brukes for å vurdere hvor godt ulike driftsmodeller legger til rette
for faglig kvalitet i framtiden.
Det kan diskuteres om en økonomisk ramme kan være et kriterium for valg av løsning, ettersom alle
alternativer må kunne løses innenfor en forsvarlig ramme. I praksis er det nyttig å kunne se den relative
økonomiske forskjellen mellom alternativene for dermed å kunne vurdere "hva man får for pengene".
Økonomi er derfor tatt med som et kriterium.
Konseptrapporten med vedlegg skal gi et felles kunnskapsgrunnlag for å vurdere de alternative løsningene i
forhold til hverandre. I likhet med utviklingsplanen er det er benyttet en poengskala (fra 1 til 5 poeng) for
vurdering uten at hvert kriterium er vektet kvalitativt. Det er benyttet følgende fem kriterier for å vurdere de
ulike virksomhetsmodellene:
•
•
•
•
•
Faglig kvalitet
Helhetlige pasientforløp
Samfunnsmessig bærekraft
Tilgjengelig
Økonomi
Som kriterium for å vurdere utbyggingsalternativene er det i tillegg benyttet kriteriene,
•
•
Bygningsmessige løsninger
Prosjektgjennomføring
Sørlandet sykehus HF
Side 63 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
9 Vurdering og rangering av alternativene
I dette kapittel beskrives de vurderinger som er gjort for de ulike virksomhetsmodeller og
utbyggingsløsninger. Vurderingene er gjort ut fra de kriterier som er omtalt i kapittel 8. På bakrunn av
vurderingene er de ulike alternativene rangert i forholdt til hverandre.
9.1 Vurdering av virksomhetsmodeller
9.1.1 Faglig kvalitet
I hvilken grad vil faglig kvalitet kunne påvirkes av om døgnbehandlingen ved PSA er fordelt på en eller seks 11
ulike lokalisasjoner? En av flere forutsetninger for kvaliteten i behandlingen antas å være pasientgrunnlag og
organisering av virksomheten. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten legger til grunn at det
i både norske og internasjonale studier er påvist sammenhenger mellom behandlingsvolum og
behandlingskvalitet. Dette gjelder imidlertid kun visse typer behandlinger og pasientgrupper, og gir ikke
grunnlag for å hevde at dette er en allmenngyldig sammenheng.
I vurdering av virksomhetsmodellene legges det til grunn at den faglige kvaliteten er avhengig av et bredt
fagmiljø med spesialistkompetanse. Det må også tas høyde for endringer i arbeidsstyrken på Agder. I dag er
det 3,5 yrkesaktive pr pensjonist, og dette vil endre seg mot 2,5 i 2030. Dette innebærer en utfordring med at
SSHF har behov for en betydelig økning av arbeidskraft mens tilgangen til arbeidskraft vil bli redusert.
Tabell 26 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert i forhold til kriteriet
faglig kvalitet.
Tabell 26 Faglig kvalitet
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Virksomhetsmodell A
PSA i K.s og Arendal
Døgn kun i PSA
Virksomhetsmodell B
Samlet PSA
Døgn i DPS og PSA
Virksomhetsmodell C
Samlet PSA
Døgn kun i PSA
11
Beskrivelse
Modellen opprettholder den desentrale strukturen med
døgnbehandling på seks ulike destinasjoner (PSA*2 og
DPS*4). Vil på lang sikt kunne svekke faglig utvikling,
forskning og utdanning, og dermed også rekruteringen til
PSA.
Vil også gi et godt grunnlag for å utvikle og opprettholde
kvaliteten i tjenestene. Samling av all døgnbehandling i PSA
vil styrke faglig utvikling, forskning og utdanning.
Gir det beste grunnlaget for å utvikle og opprettholde
kvaliteten i tjenestene. Et samlet PSA vil styrke faglig
utvikling, forskning og utdanning, og dermed også
rekruteringen til PSA. Samling av fagmiljøet innenfor PSA
vurderes både å styrke kompetanse i bredden
(samarbeidende fagmiljøer) og i dybden (spesialisering).
Samlet sett vil virksomhetsmodellen gi et godt grunnlag for å
utvikle robuste fagmiljøer.
Gir det beste grunnlaget for å utvikle og opprettholde
kvaliteten i tjenestene. Et samlet PSA vil styrke faglig
utvikling, forskning og utdanning, og dermed også
rekruteringen til PSA. Samling av fagmiljøet innenfor PSA
vurderes både å styrke kompetanse i bredden
(samarbeidende fagmiljøer) og i dybden (spesialisering).
Samlet sett vil virksomhetsmodellen gi et godt grunnlag for å
utvikle robuste fagmiljøer.
Poeng
3 av 5
4 av 5
5 av 5
5 av 5
PSA Kristiansand, PSA Arendal, DPS Aust-Agder, DPS Lister, DPS Solvang, DPS Strømme.
Sørlandet sykehus HF
Side 64 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
9.1.2 Helhetlige pasientforløp
De alle fleste pasienter som kommer til PSA har kontakt med flere tjenester, f eks et DPS, kommunehelsetjenesten, den somatiske spesialisthelsetjenesten eller private tjenesteleverandører. Om et
pasientforløp oppfattes som helhetlig er avhengig av:
•
•
organisering og samarbeid mellom de ulike tjenestene
organisering av tilbudene pasientene mottar innenfor Sørlandet sykehus HF.
Samhandling og helhetlige pasientforløp forutsetter samarbeid mellom likeverdige parter.
Tabell 27 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert i forhold til kriteriet
helhetlige pasientforløp.
Tabell 27 Helhetlige pasientforløp
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Virksomhetsmodell A
PSA i K.s og Arendal
Døgn kun i PSA
Virksomhetsmodell B
Samlet PSA
Døgn i DPS og PSA
Virksomhetsmodell C
Samlet PSA
Døgn kun i PSA
Beskrivelse
Desentral lokalisering kan gi større og mer robust grensesnitt
for samarbeid med kommunene, noe som kan bidra til å
utvikle gode pasientforløp. På den annen side kan fordeling
av tilbud på flere steder skape behov for flytting av pasienter,
noe som igjen medfører brudd i forløp, økt risiko for og
opplevd dårligere kvalitet for pasientene.
Samling av døgnbehandling kan gi redusert behov for flytting
mellom institusjonene
Samling av sykehusfunksjonene innenfor KPH til en
lokalisasjon vil øke mulighetene til å utvikle gode
pasientforløp mellom enheter innenfor KPH.
Samling av sykehusfunksjonene innenfor KPH til en
lokalisasjon vil øke mulighetene til å utvikle gode
pasientforløp mellom enheter innenfor KPH.
Poeng
3 av 5
4 av 5
5 av 5
5 av 5
9.1.3 Samfunnsmessig bærekraft
Det er i denne sammenheng lagt vekt på de samfunnsmessige effektene som påvirker lokal- og
bysamfunnene der PSA er lokalisert i dag. Flytting av virksomhet kan innebære endringer både økonomisk
(nye investeringer i infrastruktur), og sosialt (flytting, endret arbeidsmarked, endringer i kompetanse- og
fagmiljø, sosiale endringer, transport/miljøkostnader etc.).
Tabell 28 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert i forhold til kriteriet
samfunnsmessig bærekraft.
Tabell 28 Samfunnsmessig bærekraft
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Virksomhetsmodell A
PSA i K.s og Arendal
Døgn kun i PSA
Virksomhetsmodell B
Samlet PSA
Døgn i DPS og PSA
Virksomhetsmodell C
Samlet PSA
Døgn kun i PSA
Sørlandet sykehus HF
Beskrivelse
Dagens struktur opprettholdes
Dagens struktur for PSA opprettholdes, ingen konsekvenser
for lokal- og bysamfunnene Arendal og Kristiansand.
Kan komme til å svekke lokalsamfunnet rundt den
lokalisasjonen som bortfaller. Det vil også kunne gi negative
konsekvenser for miljøet knyttet til økt trafikkbehov for
ansatte og besøkende.
Kan komme til å svekke lokalsamfunnet rundt den
lokalisasjonen som bortfaller. Det vil også kunne gi negative
konsekvenser for miljøet knyttet til økt trafikkbehov for
ansatte og besøkende.
Poeng
4 av 5
4 av 5
3 av 5
3 av 5
Side 65 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
9.1.4 Tilgjengelighet
Kriteriet tilgjengelighet handler både om lik tilgang til sykehustjenester for befolkningen, forsvarlig reisetid
ved akutte lidelser, samt god tilgang på nødvendig kompetanse og ressurser. Tabell 29 viser en
oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert i forhold til kriteriet tilgjengelighet.
Tabell 29 Tilgjengelighet
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Virksomhetsmodell A
PSA i K.s og Arendal
Døgn kun i PSA
Virksomhetsmodell B
Samlet PSA
Døgn i DPS og PSA
Virksomhetsmodell C
Samlet PSA
Døgn kun i PSA
Beskrivelse
Modellen opprettholder nærheten til PSA, samtidig kan det
bli noe vanskeligere å rekruttere spesialistkompetanse til
mindre enheter.
Modellen opprettholder nærheten til PSA, samtidig kan det
bli noe vanskeligere å rekruttere spesialistkompetanse til
mindre enheter.
Et samlet PSA kommer noe dårligere ut når det gjelder
tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. I en
vekting vurderes imidlertid dette kriteriet å ha noe mindre
betydning enn f eks faglig kvalitet.
Et samlet PSA kommer noe dårligere ut når det gjelder
tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. I en
vekting vurderes imidlertid dette kriteriet å ha noe mindre
betydning enn f eks faglig kvalitet.
Poeng
4 av 5
4 av 5
3 av 5
3 av 5
9.1.5 Økonomi
Det er ikke foretatt en beregning av driftsøkonomiske konsekvenser for de ulike virksomhetsmodellene. Det
er likevel holdepunkter for å anta at en samling av enheter (f eks sentralisering av all døgnbehandling
innenfor psykisk helsevern for vokse fra 6 til 2 lokalisasjoner) vil kunne gi relativt store besparingsmuligheter.
Tabell 30 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert i forhold til kriteriet
økonomi.
Tabell 30 Økonomi
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Virksomhetsmodell A
PSA i K.s og
Arendal
Døgn kun i PSA
Virksomhetsmodell B
Samlet PSA
Døgn i DPS og PSA
Virksomhetsmodell C
Samlet PSA
Døgn kun i PSA
Beskrivelse
Høye driftskostnader knyttet til uhensiktsmessige bygg på Eg.
Kostnadsbesparelse som følge av omstilling fra
døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og
ambulerende virksomhet ved DPS-ene.
Kostnadsbesparelse som følge av sammenslåing av PSA
Kristiansand og PSA Arendal.
Kostnadsbesparelse som følge av sammenslåing av PSA
Kristiansand og PSA , og som følge av omstilling fra
døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og
ambulerende virksomhet ved DPS-ene.
Poeng
2 av 5
3 av 5
4 av 5
5 av 5
I en vurdering og rangering av de alternative virksomhetsmodellene kommer virksomhetsmodell C best ut
(Ett samlet PSA med all døgnbehandling i PSA). Et samlet PSA gis høyeste poengsum (score 5) på kriteriene
Faglig kvalitet og Helhetlige pasientforløp. Virksomhetsmodellen vurderes å være den som gir det beste
grunnlaget for å utvikle og opprettholde kvaliteten i tjenestene. Et samlet PSA vil styrke faglig utvikling,
forskning og utdanning, og dermed også rekruteringen til PSA. Samling av fagmiljøet innenfor PSA vurderes
både å styrke kompetanse i bredden (samarbeidende fagmiljøer) og i dybden (spesialisering). Samlet sett vil
både virksomhetsmodell B (Ett samlet PSA med døgnbehandling i DPS og PSA) og C (Ett samlet PSA med all
døgnbehandling i PSA) gi et godt grunnlag for å utvikle robuste fagmiljøer.
Samling av PSA vurderes å kunne øke mulighetene for å utvikle gode pasientforløp mellom de ulike enhetene
innenfor PSA.
Sørlandet sykehus HF
Side 66 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
De to virksomhetsmodellene (modell B og C) forutsetter et godt samarbeid med DPS-ene, ambulerende team
og kommunehelsetjenesten, samt gode systemer for kommunikasjon, planlegging og styring.
Et samlet PSA (modell B og C) kommer noe dårligere ut (score 3) når det gjelder tilgjengelighet for pasienter,
pårørende og ansatte. I en vekting vurderes imidlertid dette kriteriet å ha noe mindre betydning enn f eks
faglig kvalitet. Kriteriet handler både om lik tilgang til tjenester fra PSA for befolkningen på Agder, forsvarlig
reisetid ved akutt sykdom, og god tilgang til nødvendig kompetanse og ressurser.
Et samlet PSA (modell B og C) framkommer også som det mest fordelaktige alternativet når det gjelder
driftsøkonomi. Det er grunn for å anta at en gradvis samling av alt døgntilbud innenfor PSA, samtidig som
DPS-ene får frigjort ressurser til å øke dagbehandling, poliklinikk og ambulerende virksomhet, samlet sett vil
gi driftsøkonomiske besparelser.
Tabell 31 viser en rangering av de ulike virksomhetsmodellene.
Tabell 31 Samlet vurdering av alternative virksomhetsmodeller
NullVirksomhets Virksomhets Virksomhets
modell A
modell B
modell C
alternativet
PSA Kr.s og Samlet PSA Samlet PSA
Døgn kun i
Døgn i DPS
Døgn kun i
Kriterium
Høys pes i a l i s erte tjenes ter, utredni ng, di a gnos ti kk og
beha ndl i ng er ti l gjengel i g 24/7
Faglig kvalitet (På nivå som beskrevet i
nasjonale og regionale veiledere)
Ti l s trekkel i g ka pa s i tet
Robus thet for endri ng
Fa gl i g bredde og kompeta ns e
Rekrutteri ngs evne (robus te og a ttra kti ve fa gmi l jø)
s a ma rbei ds pa rtnere
Fors kni ng og utvi kl i ng
Poeng
3
4
5
5
Poeng
3
4
5
5
Poeng
4
4
3
3
4
4
3
3
2
3,2
3
3,8
4
4,0
5
4,2
Hel hetl i g og effekti v beha ndl i ng og beha ndl i ng
Helhetlige, effektive pasientforløp
God s a mha ndl i ng mel l om a vdel i nger i KPH
(Pasienter skal oppleve at det er, og det
God s a mha ndl i ng mel l om enheter i PSA
skal være helhetlige pasientforløp)
og a ndre s a ma rbei ds pa rtnere
Utvi kl i ng a v l oka l s a mfunn og regi on, a rbei ds pl a s s er,
næri ng
Samfunn (Samfunnsmessig bærekraftig
Utnytte eta bl ert i nfra s truktur s om vei er, s kol er, os v.
sykehusstruktur)
Mi l jøpå vi rkni ng; tra ns porta rbei d, CO2-uts l i pp etc.
s a ma rbei ds pa rtnere.
s a ma rbei ds pa rtnere
Tilgjengelighet (Tilgang for alle innen
di a gnos ti kk og beha ndl i ng på s ykehus ni vå a v pa s i enter i
forsvarlig avstand/reisetid)
s pes i a l i s thel s etjenes ten
Poeng
Kos tna ds effekti v orga ni s eri ng
Økonomi (Optimal ressursutnyttelse og
Area l behov (for PSA i s ol ert og for KPH s om hel het)
langsiktig bærekraft)
(tota l t kos tna ds bi l de for s ykehus , DPS,
Poeng
Samlet vurdering
9.2 Vurdering av utbyggingsløninger
9.2.1 Faglig kvalitet
Bygningsmessig kapasitet og fysisk utforming av bygg for psykiske helsevern vil kunne påvirke faglig kvalitet.
Tabell 32 viser en oppsummering av hvordan de ulike utbyggingsløsningene er vurdert i forhold til kriteriet
økonomi.
Sørlandet sykehus HF
Side 67 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tabell 32 Faglig kvalitet
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Alternativ 2
Beskrivelse
Nybygg 70 + 10 døgnplasser
Alternativ 3
Nybygg 120 + 10 døgnplasser
ABUP Arendal
10 døgnplasser nybygg Dydensvei
Nytt bygg vil funksjonelt legge til rette for å kunne gi optimal
kvalitativ diagnostikk og behandling, redusere tvangsbruk og være
en attraktiv arbeidsplass som fremmer utvikling, forskning og
nyrekruttering
Nytt bygg vil kunne legge til rette for Størrelse på virksomheten
kan påvirke kvalitet i diagnostikk og behandling på ulike måter:
•
utførelse av oppgaver ("øvelse gjør mester")
•
organisering av og beredskap for akuttsituasjoner
•
tilgang til bredde- og dybdekompetanse
•
muligheter for utdanning og forskning
•
rekruttering, stabil bemanning og tilgang på utstyr
Ved en samling av døgnaktiviteten for hele PSA vil det være
naturlig at barn og unge feltet utformes i sammenheng med
dette. Om PSA beholder døgnvirksomhet i Arendal i tillegg til nytt
PSA bygg for Kristiansandsvirksomheten er det naturlig å vurdere
to alternativer for en ny døgnenhet for ungdom;
1. Samlokal isering med nytt PSA bygg i Kristiansand
2. Samlokalisering med eksisterende PSA bygg i Arendal
Døgnenheten for ungdom, Ungdomsklinikken, ligger i dag i
Arendal og har lang tradisjon for godt samarbeid med PSA der. I
tillegg har Ungdomsklinikken etter nedleggelse av døgnenheten i
Kristiansand tilpasset tilbudet i takt med utviklingen, har i stadig
større grad spesialisert seg og har planmessig opparbeidet høy
kompetanse både innen behandling og miljøterapi.
Spisskompetanse og erfaring innen døgnbehandling må tas med i
en konsekvensutredning i forhold til lokalisasjon.
Poeng
3 av 5
5 av 5
5 av 5
9.2.2 Helhetlig pasientforløp
Det har vært en uttalt målsetting av nytt bygg for PSA skal kunne gi mulighet for en omlegging til
kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største pasientgruppene i KPH.
Tabell 33 viser en oppsummering av hvordan de ulike utbyggingsløsningene er vurdert i forhold til kriteriet
helhetlige pasientforløp.
Tabell 33 Helhetlige pasientforløp
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Alternativ 2
Nybygg 70 + 10 døgnplasser
Alternativ 3
Nybygg 120 + 10 døgnplasser
ABUP Arendal
10 døgnplasser nybygg Dydensvei
Beskrivelse
Desentral lokalisering kan gi større og mer robust grensesnitt for
samarbeid med kommunene, noe som kan bidra til å utvikle gode
pasientforløp. På den annen side kan fordeling av tilbud på flere
steder skape behov for flytting av pasienter, noe som igjen
medfører brudd i forløp, økt risiko for og opplevd dårligere
kvalitet for pasientene.
Nytt bygg for PSA skal kunne gi mulighet for en omlegging til
kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største
pasientgruppene i Klinikk for psykisk helse og
avhengighetsbehandling.
Samling av døgnbehandling kan gi redusert behov for flytting
mellom institusjonene, og en samling av sykehusfunksjonene
innenfor KPH til en lokalisasjon vil øke mulighetene til å utvikle
gode pasientforløp mellom enheter innenfor KPH.
Poeng
3 av 5
4 av 5
5 av 5
9.2.3 Samfunnsmessig bærekraft
Flytting av virksomhet kan innebære endringer både økonomisk (nye investeringer i infrastruktur), og sosialt
(flytting, endret arbeidsmarked, endringer i kompetanse- og fagmiljø, sosiale endringer, transport/
miljøkostnader etc.).
Sørlandet sykehus HF
Side 68 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tabell 34 under viser en oppsummering av hvordan de ulike utbyggingsløsningene er vurdert i forhold til
kriteriet samfunnsmessig bærekraft.
Tabell 34 Samfunnsmessig bærekraft
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Alternativ 2
Nybygg 70 + 10 døgnplasser
Alternativ 3
Nybygg 120 + 10 døgnplasser
ABUP Arendal
10 døgnplasser nybygg Dydensvei
Beskrivelse
Dagens situasjon
Dagens struktur for PSA opprettholdes, ingen konsekvenser for
lokal- og bysamfunnene Arendal og Kristiansand.
Kan komme til å svekke lokalsamfunnet rundt den lokalisasjonen
som bortfaller. Det vil også kunne gi negative konsekvenser for
miljøet knyttet til økt trafikkbehov for ansatte og besøkende.
Regionen vil sannsynligvis styrkes som følge av en et bygg som er
dimensjoner for et samlet PSA, samt at mye spesialistkompetanse
vil være samlet på et sted.
Poeng
4 av 5
4 av 5
4 av 5
9.2.4 Tilgjengelighet
Kriteriet tilgjengelighet handler både om lik tilgang til sykehustjenester for befolkningen, forsvarlig reisetid
ved akutte lidelser, samt god tilgang på nødvendig kompetanse og ressurser. Tabell 35 viser en
oppsummering av hvordan de ulike utbyggingsløsningene er vurdert i forholdt til kriteriet tilgjengelighet.
Tabell 35 Tilgjengelighet
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Alternativ 2
Nybygg 70 + 10 døgnplasser
Alternativ 3
Nybygg 120 + 10 døgnplasser
ABUP Arendal
10 døgnplasser nybygg Dydensvei
Beskrivelse
Modellen opprettholder nærheten til PSA, samtidig kan det bli
noe vanskeligere å rekruttere spesialistkompetanse til mindre
enheter.
Modellen opprettholder nærheten til PSA, samtidig kan det bli
noe vanskeligere å rekruttere spesialistkompetanse til mindre
enheter.
Et samlet PSA kommer noe dårligere ut når det gjelder
tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. I en vekting
vurderes imidlertid dette kriteriet å ha noe mindre betydning enn
f eks faglig kvalitet.
Poeng
4 av 5
4 av 5
3 av 5
9.2.5 Økonomi
Kriteriet økonomi er belyst gjennom beregning av prosjekt- og byggekostnader, utstyrskostnader,
driftsøkonomiske konsekvenser og økonomisk bærekraft. Tabell 36 viser en oppsummering av hvordan de
ulike utbyggingsløsningene er vurdert i forhold til kriteriet helhetlige pasientforløp.
Tabell 36 Økonomi
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Alternativ 2
Alternativ 3
ABUP Arendal
•
•
•
•
Nybygg 70 + 10 døgnplasser
Nybygg 120 + 10 døgnplasser
10 døgnplasser nybygg Dydensvei
Beskrivelse
Ingen driftsøkonomiske besparelser, høy kostnader til vedlikehold
Driftsøkonomiske besparelser, høyt investeringsbehov
Driftsøkonomiske besparelser, høyt investeringsbehov
Poeng
2 av 5
4 av 5
5 av 5
Kostnader og investeringsbehov
Driftsøkonomiske konsekvenser
Finansieringsbehov
Økonomisk bæreevne
Sørlandet sykehus HF
Side 69 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
9.2.6 Prosjektgjennomføring
Kriteriet er belyst usikkerhetsanalysen. Tabell 37 viser en oppsummering av hvordan de ulike
utbyggingsløsningene er vurdert i forhold til kriteriet prosjektgjennomføring.
Tabell 37 Prosjektgjennomføring
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Alternativ 2
Alternativ 3
Beskrivelse
Nybygg 70 + 10 døgnplasser
Nybygg 120 + 10 døgnplasser
ABUP Arendal
10 døgnplasser nybygg Dydensvei
Angående prosjektgjennomføring vurderes den å være mer
krevende (f eks når det gjelder styring, rokeringer, behov for
provisorier etc.) for et stort (alternativ 3) sammenlignet med et
noe mindre prosjekt (alternativ 2).
Poeng
2 av 5
5 av 5
4 av 5
9.2.7 Bygningsmessige løsninger
Følgende forhold er vurdert
•
•
•
•
•
9.2.7.1
Generalitet, fleksibilitet og elastisitet
Universell utforming
Energi og miljø
Intern og ekstern kommunikasjon og trafikk
Teknisk forsyning og forsyningssikkerhet
Generalitet, fleksibilitet og elastisitet
De fire alternativene er basert på ingen, delvis eller full bruk av nybygg. Det forventes at det psykiske
helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må derfor tilstrebes bygg som har høy grad av elastisitet,
i forståelsen av at det må være enkelt å utvide kapasiteten ved å bygge på eller bygge til. Bygg må også ha
stor fleksibilitet som gjør det mulig å endre på funksjoner i bygget, uten at dette medfører store kostnader til
ombygning.
I en samlet utbygging vil det være viktig å etablere et utbyggingsmønster som gir en hensiktsmessig drift.
Eksempelvis vil dette bety etablering av:
•
•
et utbyggingsmønster som tilpasses tomten, landskapet og områdets infrastruktur og
kommunikasjoner
et utbyggingsmønster med "åpne ender", slik at plassering av tunge funksjoner ikke hindrer utvikling
av sykehuset i tråd med Utviklingsplan 2030.
Det bør være et resultatmål for prosjektet at en høy andel av alle romtypene i programmet skal være
standardisert. I tillegg til standard romtyper er det et mål om høy andel av standard innredning, standard
utstyr og standard tekniske installasjonsnivåer.
Byggene må ha innbygd stor grad av fleksibilitet slik at framtidige driftsomlegginger, som vi vet vil komme,
blir enkle. Endringer i pasientforløp og nye behandlingsmetoder må kunne innpasses uten større
ombygginger til enhver tid.
Det må planlegges for fleksible enhetsstørrelser med oppdelingsmuligheter i tilfelle ytterligere spesialisering
av virksomheten.
Med begrepet elastisitet forstår vi her evnen en bygning har til å møte vekslende behov for større eller
mindre arealer. Det kan dreie seg om oppdeling eller utvidelser.
Sørlandet sykehus HF
Side 70 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Krav til høy elastisitet for PSA er særdeles viktig ettersom beregningene av et framtidig kapasitetsbehov er
forbundet med flere usikre forhold (variasjoner i grensesnitt mellom sykehusfunksjoner, DPS-ene og
kommunehelsetjenesten). En god bygningsmessig organisering og funksjonsdeling vil bidra til å gi bygget en
høy elastisitet.
Høy elastisitet vil også kunne åpne opp for en gradvis utvikling av bygget, f eks ved å kunne absorbere
virksomhetsmodell C (døgnbehandling på ett sted) gjennom f eks å bygge for PSA Kristiansand i første
byggetrinn (alternativ 2), og samtidig ha mulighet for å innlemme PSA Arendal ved et evt. senere tidspunkt
(alternativ 3).
Tabell 38 viser en oppsummering av hvordan de ulike utbyggingsløsningene er vurdert i forhold til kriteriet
bygningsmessige løsninger.
Tabell 38 Bygningsmessige løsninger
Virksomhetsmodell
Nullalternativet
Alternativ 2
Alternativ 3
ABUP Arendal
Beskrivelse
Poeng
3 av 5
5 av 5
5 av 5
Nybygg 70 + 10 døgnplasser
Nybygg 120 + 10 døgnplasser
10 døgnplasser nybygg Dydensvei
Ved å forutsette en samling av all døgnbehandling i ett bygg for PSA er det kun utbyggingsalternativ 3
(nybygg 120 døgnplasser + ABUP) som har en tilstrekkelig stor kapasitet. En vurdering av de ulike
alternativene mot et sett av kriterier for valg av løsning viser også at alternativ 3 rangeres høyt når det
gjelder faglig kvalitet, bygningsmessige løsninger, helhetlige pasientforløp, samfunn og økonomi.
Ombygging av eksisterende bygningsmasse (alternativ 1) vil fortsatt ha ulempene ved at byggene som ligger i
bakre område på Eg har vanskelige og uoversiktlige adkomstforhold, og halvparten av døgnenhetene ikke
ligger ikke på bakkeplan, det er uoversiktlige atkomstforhold, og det mangler skjermete uteområder, byggene
er lite fleksible og enhetene er fysisk atskilt som vanskeliggjør samarbeid om bemanning på kveld, natt og
helg. Det er i tillegg lite effektiv arealutnyttelse.
Alternativ 2 (nybygg 70 døgnplasser + ABUP) scorer noe bedre enn alternativ 3 når det gjelder tilgjengelighet
og prosjektgjennomføring. En noe bedre tilgjengelighet settes i sammenheng med at antall lokalisasjoner for
PSA opprettholdes. Angående prosjektgjennomføring vurderes den å være mer krevende (f eks når det
gjelder styring, rokeringer, behov for provisorier etc.) for et stort (alternativ 3) sammenlignet med et noe
mindre prosjekt (alternativ 2).
Tabell 39 viser en samlet vurdering av de alternative utbyggingsløsningene.
Sørlandet sykehus HF
Side 71 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tabell 39 Samlet vurdering av alternative utbyggingsløsninger
Kriterium
Nullalternativet
Alternativ 2
Nybygg, 80
døgnplasser
Alternativ 3
Nybygg, 130
døgnplasser
Høys pes i a l i s erte tjenes ter, utredni ng, di a gnos ti kk og beha ndl i ng er ti l gjengel i g 24/7
Ti l s trekkel i g ka pa s i tet
Robus thet for endri ng
Fa gl i g bredde og kompeta ns e
Pasienter: Faglig kvalitet
Rekrutteri ngs evne (robus te og a ttra kti ve fa gmi l jø)
Nærhet ti l rel eva nte utda nni ngs i ns ti tus joner og a ndre s a ma rbei ds pa rtnere
Godt ti l rettel a gt for fors kni ng og utvi kl i ng
Ti l ga ng på a kti vi tets funks joner (treni ng, s vømmeba s eng m.m)
Tydel i g a tkoms t PSA
Poeng
3
5
5
3
5
5
3
4
5
4
4
5
4
4
3
2
5
5
Ens engs rom med eget WC
Døgnenheter med grupper på 10-12 s engerom
Overs i ktl i ghet, s i kre a rea l er, "wa yfi ndi ng" – l ett å ori entere s eg
God pl a s s i fel l es a rea l er og korri dorer for å redus ere uøns kede hendel s er, uro, konfl i kter
Bygningsmessige løsninger (Godt
tilrettelagt behandlingsmiljø og arbeidsmiljø)
Loka l i s eri ng a v boenheter på ba kkepl a n med god ti l ga ng ti l s kjermede utea rea l er
Omgi vel s er s om gi r godt a rbei ds mi l jø for a ns a tte
Mul i ghet for effekti ve beha ndl i ngs forl øp i moderne l oka l er
God ti l ga ng på s tøtterom s om grupperom, s a mta l erom og a kti vi tets rom
Nærhet ti l rel eva nte funks jons områ der i s oma ti kk
Nærhet ti l nødvendi ge fors yni ngs funks joner
Poeng
Hel hetl i g og effekti v beha ndl i ng
Helhetlige, effektive pasientforløp
(Pasienter skal oppleve at det er, og det skal
være helhetlige pasientforløp)
God s a mha ndl i ng mel l om a vdel i nger i KPH
God s a mha ndl i ng mel l om enheter i PSA
God s a mha ndl i ng mel l om PSA og kommunehel s etjenes te og a ndre
Sa ma rbei ds pa rtnere
Poeng
Utvi kl i ng a v l oka l s a mfunn og regi on, a rbei ds pl a s s er, næri ng
Samfunn (Samfunnsmessig bærekraftig
sykehusstruktur)
Utnytte eta bl ert i nfra s truktur s om vei er, s kol er, os v.
Mi l jøpå vi rkni ng; tra ns porta rbei d, CO2-uts l i pp etc.
Gode s a mha ndl i ngs a rena er med kommunene og a ndre s a ma rbei ds pa rtnere.
Sum
Tilgjengelighet (Tilgang for alle innen
forsvarlig avstand/reisetid)
Ti l gjengel i ghet for pa s i enter, på rørende og s a ma rbei ds pa rtnere
s ykehus ni vå a v pa s i enter i s pes i a l i s thel s etjenes ten
Sum
Kos tna ds effekti v orga ni s eri ng
Area l behov (for PSA i s ol ert og for KPH s om hel het)
Sa mfunns økonomi . ”Mes t mul i g hel s e for hver krone” (
Økonomi (Optimal ressursutnyttelse og
langsiktig bærekraft)
Area l bruk
Kos tna der ved utvi kl i ng, dri ft og vedl i kehol d a v bygni ngs ma s s en
Utvi del s es mul i gheter (el a s ti s i tet)
God ti l pa s ni ngs evne (fl eks i bi l i tet)
Høy gra d a v s ta nda rdi s eri ng og genera l i tet
Si kre a t energi effekti vt bygg s om gi r økonomi s k gevi ns t for dri ft og vedl i kehol d
Sum
Arki tektur og hel hets i nntrykk
Ferdi gs ti l l el s e
Prosjektgjennomføring
Behov for provi s ori er under utbyggi ng
Mul i gheter/kos tna der for ti l kobl i ng ti l a ndre funks joner (va rm forbi ndel s e ti l s oma ti kk)
Byggekos tna d, i nves teri ngs behov
Gjennomføri ngs ri s i ko
Sum
Samlet vurdering
2
5
4
3,0
4,6
4,6
9.3 Anbefalt utbyggingsløsning (basisalternativ)
I en samlet vurdering hvor også investeringsbehov og tid for gjennomføring tas med i betraktning vurderes
likevel Alternativ 2 (nybygg 70 døgnplasser + ABUP) som det mest fordelaktige alternativet. Eksisterende
bygg for PSA Kristiansand svarer svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til behandling i psykisk
helsevern, og er i begrenset grad tilpasset fremtidige pasientforløp. Mens alternativ 2 vil kunne la seg
realisere relativt raskt, vil alternativ 3 sannsynligvis kreve noe lengre tid ettersom det langt sterkere vil
involvere både PSA Arendal og DPS' ene.
Det forventes at det psykiske helsevernet fortsatt vil gjennomgå store endringer. Beregninger av fremtidig
kapasitetsbehov er derfor forbundet med en viss grad av usikkerhet. Alternativ 2 har høy grad av elastisitet, i
forståelsen av at kapasiteten kan utvides betraktelig. Dette gjør at bygget kan utvides til også å kunne romme
et samlet PSA (ca. 50 nye døgnplasser), om det skulle være ønskelig på et senere tidspunkt.
Sørlandet sykehus HF
Side 72 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Anbefalt utbyggingsløsning (alternativ 2) har en robusthet som gjør det mulig å romme samtlige
virksomhetsmodeller (A og B) med unntak av et samlet PSA, som vil kreve en utvidelse av bygget tilsvarende
utbyggingsløsning alternativ 3.
Alternativ 2 har et utbyggingsmønster som er tilpasset tomten, landskapet og områdets infrastruktur og
kommunikasjoner. I likhet med både alternativ 1 og 3 har det et utbyggingsmønster med "åpne ender", slik at
plassering av tunge funksjoner ikke hindrer utvikling av sykehuset i tråd med Utviklingsplan 2030.
Eksisterende bygg for psykisk helsevern på Eg er spredt på flere bygninger på nordsiden av det somatiske
sykehuset. Beliggenheten mot Baneheia har mange kvaliteter, men er samtidig skjermet av bygg 5
(somatikk), og mangler eksponering mot hovedadkomstområdet på sykehuset. Utviklingsplan 2030 SSHF
legger opp til en framtidig ekspansjon for det somatiske sykehuset mot syd. Planen åpner for at dagens
akuttmottak og bygg 5 vil kunne rives. Psykisk helsevern får dermed en helt ny mulighet for å utvikle
virksomheten i det samme området som den befinner seg i dag, men med en helt ny mulighet for å henvende
seg mot hovedinngangen til sykehuset.
Alternativ 2 kan utbygges trinnvis, hvor 40 døgnplasser med støtterom og fellesareal kan bygges i byggefase
1, og resterende 40 døgnplasser kan bygges i byggefase 2.
Ut fra en samlet vurdering velges alternativ 2 som basisalternativ. Alternativet vurderes samlet sett å være en
god løsning for å kunne møte fremtidens krav til utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser for
befolkningen på Agder.
9.3.1 Generelle og fleksible løsninger med mulighet for utvidelse
Både alternativ 2 og 3 har standardiserte løsninger for blant annet pasientrom og døgnenheter. Høy grad av
generalitet har vært et førende prinsipp for å kunne absorbere ulike pasientgrupper og organisatoriske
endringer.
Høy elastisitet, det vil si mulighet for utvidelser, vil åpne opp for en trinnvis utbygging, f eks ved å bygge for
PSA Kristiansand i første byggetrinn (alternativ 2), og samtidig ha mulighet for å innlemme PSA Arendal ved
et evt. senere tidspunkt (alternativ 3).
Som en oppsummering viser tabellen under at en samling av alt døgntilbud i et samlet PSA
(virksomhetsmodell C) kommer best ut ved en rangering av ulike konsepter for organisering av virksomheten.
Alternativ 3 er den utbyggingsløsningen som best svarer på virksomhetsmodell C (Ett samlet PSA med all
døgnbehandling i PSA), det vil si et bygg som kan romme alt døgntilbud innenfor det psykiske helsevern for
voksne i Agder.
I en samlet vurdering hvor også investeringsbehov og tid for gjennomføring tas med i betraktning er likevel
Alternativ 2 det alternativet som anbefales lagt til grunn for den videre planlegging og prosjektering.
De alternative virksomhetsmodellene og utbyggingsløsningene er drøftet inngående av arbeidsutvalg,
arbeidsgruppe, prosjektledelse og styringsgruppen for konseptfase PSA.
9.3.2 Rangering av alternativ
Tabell 40 viser en oppsummering av rangering av alternativer, samt anbefalt utbyggingsalternativ.
Sørlandet sykehus HF
Side 73 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Tabell 40 Rangering av alternativer
Alternativ
Rangering ift.
kriterier for valg
av løsning
Kjennetegn
Anbefalt
utbygningsalternativ
Virksomhetsmodell
Nullalternativ
Virksomhetsmodell A
Virksomhetsmodell B
Virksomhetsmodell C
Dagens virksomhetsmodell
PSA Kristiansand + PSA Arendal. Døgntilbud kun i PSA
PSA samlet på ett sted. Døgntilbud i PSA og DPS
PSA samlet på ett sted. Døgntilbud kun i PSA
4
3
2
1
Dagens bygningsmasse
Kombinasjon av nybygg (40 døgnplasser) og oppgradering av bygg 4, 6 og 7
70 døgnplasser PSA + 10 døgnplasser ABUP
120 døgnplasser PSA + 10 døgnplasser ABUP
4
3
2
1
Utbygningsløsning
Nullalternativ
Alternativ 1
Alternativ 2
Alternativ 3
x
9.3.3 Utstyrskostnad
Hovedprogram utstyr (HPU) følger som vedlegg til konseptutredningen og viser en utstyrskalkyle for
brukerutstyr i prosjektet. Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag
for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis
ved fastsettelse av budsjett for de ulike hovedkategorier av utstyr. I mange prosjekt er det satt av en reserve
på omlag 10 %.
I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av
utstyrsprosjektet. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, har vi anslått en administrasjonskostnad på omlag 10 %
av brutto utstyrsbudsjett. Ut fra ovenstående, fremkommer følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr.
9.3.4 Investeringskostnader
Forventet prosjektkostnad (huskostnad, entreprisekostnad, byggekostnad og utstyr) for de ulike
alternativene vises i tabell 28. Grunnlaget for investeringskostnadene for nullalternativet er vist som både et
alternativ med oppussing av bygg 2 og ombygning av byggene 4, 6 og 7 (alternativ 01), og et alternativ med
kun lettere oppussing av samtlige bygg (alternativ 02).
I alternativ 2 og 3 (nybygg) er det inkludert kostander til riving av bygg 4, 6 og 7, samt kulvertforbindelse til
bygg 10.
Beregnet prosjektkostnad vises i tabell 41.
Tabell 41 Beregnet prosjektkostnad i millioner norske 2014 kroner
Kriterier
Forventet pros jektkos tna d nybygg
Ombygni ng bygg 4,6 og 7
Oppus s i ng bygg 4,6 og 7
Kostnader (MNOK)
Oppus s i ng bygg 2
Netto uts tyrs kos tna d
Us i kkerhet knyttet ti l i ndre/ytre fa ktorer
Total forventet prosjektkostnad
Driftsøkonomiske
konsekvenser
Kos tna ds redus kjoner pga . nybygg
Nullalternativet
01
Nullalternativet
02
Alternativ 1
Alternativ 2
-
-
211,5
734,5
910,7
406,5
Alternativ 3
Abup døgn
49,0
408,8
-
30,6
16,3
16,3
7,2
7,2
7,2
21,7
27,6
1,5
36,1
4,7
-2,3
-2,7
-3,8
-0,2
58,8 MNOK 625,2 MNOK 753,5 MNOK 934,5 MNOK
50,3 MNOK
466,1 MNOK
-3,2
-6,3
-11,3
9.3.5 Driftsøkonomiske konsekvenser
Med de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene vil kostnadsreduksjoner på grunn av nybygg bli
5,8 millioner kroner i alternativ 2 og 13,3 millioner kroner i alternativ 3. Kostnadsreduksjonene kommer på
Sørlandet sykehus HF
Side 74 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
grunnlag av redusert behov for bemanning på natt, lavere FDVU-kostand, lavere energiforbruk og redusert
kostand til renhold.
Det vil være mulighet for ytterligere driftseffekter om bygget blir formet slik at mulighetene for samarbeid
mellom enheten blir gode. Dette er da effekter som enten kan tas i direkte kostnadsreduksjon, i et utvidet
tilbud til pasienter med psykisk sykdom eller noe av begge deler.
Det bør legges til at selv om en aktivitet flyttes fra et gammelt bygg til et nytt blir ikke kostnadene knyttet til
det gamle bygget borte, helt og fullt. Blir de gamle byggene revet, knytter det seg en rivekostnad til dette og
regnskapsmessig må da de gamle byggene nedskrives til null.
9.3.6 Økonomisk bæreevne
9.3.6.1
Bakgrunn
Klinikk for psykisk helse har over flere år tilpasset driftsnivået i klinikken for å kunne betjene et fremtidig lån.
Dette har resultert i et årlig resultat i størrelsesorden 50 mill. kr i de siste årene, og en opptjent egenkapital
(fordring på Helse Sørøst RHF) på i størrelsesorden 150 mill. kr ved utgangen av 2014. Det er videre planlagt
et resultat på 40 mill.kr i 2015 og i årene videre frem til nybygg står klart.
9.3.6.2
Bærekraft ved alternativ 2 – Nytt bygg i Kristiansand samt beholde dagens drift i Arendal.
Kalkylene for alternativ 2 (70 døgnplasser + ABUP) viser et investeringsnivå på ca. 753,5 mill. kroner. Dette er
betydelig over tidligere anslåtte nivåer på 500-550 mill. kroner. En av årsakene til den vesentlige økningen er
at 10 døgnplasser til psykisk helsevern for barn- og unge i ettertid er tatt inn i prosjektet. Det forutsettes 70
pst. belåning fra HOD, samt 30 pst. egenfinansiering i form av uttak av midler fra sykehusets plassering hos
Helse Sørøst RHF, for å finansiere prosjektet.
Lånet vil da bli ca. 525 mill. kroner som vil kreve en egenfinansiering på ca. 228,5 mill. kroner. Dette vil om lag
tilsvare klinikkens oppsparte midler ved utgangen av 2015. Betjening av lånet over 25 år vil i de første årene
ha en samlet årlig kostnad på nær 40 mill. kroner, mens egenkapital vil gi et bortfall i renter på ca. 6 mill.
kroner, med andre ord ca. 45 mill. kroner i sum.
Dette er i den størrelsesorden KPH totalt kan klare å betjene med dagens driftsform og budsjetter, samt den
påtenkte effektivisering i prosjektet på ca. 6 mill. kroner årlig. Det betyr at det ikke er rom for særlig grad av
andre investeringer i klinikken fremover i de neste 10-15 årene, gitt dagens forventede rammer. Det er også
viktig at prosjektet kontrollerer at det er avsatt driftsmidler til å kunne betjene de 10 døgnplassene for barn
og unge, da det ikke i de nærmeste år kommer noen ny finansiering til dette.
Ideelt sett bør en lete etter muligheter til å begrense dette alternativet noe på investeringssiden, i størrelses
10-15 pst., ut fra sikkerhetsmargin i økonomien.
Alternativ 2 legger ikke opp til vesentlig driftsoptimalisering utover det allerede etablerte driftsnivået for å
betjene låneopptak.
9.3.6.3
Bærekraft ved alternativ 3 – ett nytt bygg for hele Agders tilbud
Kalkylene viser her at investeringen øker fra 753,5 til ca. 934,5 mill. kroner. En økt investering på vel 180 mill.
kroner, er med dagens driftsform ikke bærekraftig. Det vil i tilfelle betinge en effektivisering i størrelsesorden
11 til 12 mill. kroner i årlig drift. Det er så langt usikkert om dette vil la seg gjøre ved en samling av driften på
ett sted, men foreløpige kalkyle antyder en effektivisering i denne størrelsesorden. Det må gjøres en mer
detaljert kalkyle av mulige gevinster ved dette alternativet.
Sørlandet sykehus HF
Side 75 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Alternativet krever også ytterligere ca. 55 mill. kroner i økt egenfinansiering og 125 mill. kroner i økt lån fra
HOD. Egenfinansieringen vil i forhold til klinikkens oppsparte midler, kunne utsette prosjektstart med vel 1 år,
til 2016, samt avhenger av ytterligere prioritet på lånefinansiering fra Helse Sørøst RHF og HOD.
Sett ut fra at klinikkens i dag disponerer egnede lokaliteter i Arendal for drift, synes dette alternativet
økonomisk sett ikke særlig gunstig. Det synes ikke som om dette i seg selv vil gi en driftsoptimalisering som
fremmer investeringen i en prioritering av knappe rammer. Det vil være samfunnsøkonomisk mer fornuftig å
foreta en samlokalisering en gang i fremtiden når lokalitetene i Arendal vil måtte rehabiliteres, evt. om det
skulle bli alternativt egnet bruk av disse i en større areal-sammenheng. Dert vil være en fordel om utforming
og plassering av bygget i Kristiansand tar hensyn til en mulig utvidelse i en framtid.
Sørlandet sykehus HF
Side 76 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Del IV: Plan for det videre arbeid
Del IV omfatter en plan for gjennomføring av forprosjektfasen inkludert mål, organisering, kontraheringsstrategi, styring og kvalitetssikring.
10 Plan for forprosjektfasen
10.1 Målformulering
Målet for forprosjektfasen er å videreutvikle prosjektet frem til et komplett grunnlag for
gjennomføringsfasen, og at dette blir gjennomført i samsvar med godkjent konseptrapport, innenfor
tilhørende kostnadsramme og tidsplan med lavest mulig levetidskostnader og for bygget, noe som også
inkluderer driftskostnadene.
Etter kvalitetssikring av konseptfasen gjennom KSK etterfølges konseptfasen av forprosjektfasen.
Forprosjektfasen skal gi grunnlag for oppdatering av planforutsetninger, beregning av prosjektkostnader og
godkjenning for bygging.
Forprosjektet skal gjennomføres i samsvar med de rammer som angis i konseptrapporten, eventuelt
verifisere endringer som anses nødvendig som følge av prosjektutviklingen. Gjennom forprosjektet skal
prosjektet utvikles slik at det blir et gjennomarbeidet og komplett grunnlag for detaljprosjektering i
gjennomføringsfasen for:
•
•
•
•
•
Funksjonelle og tekniske løsninger.
Budsjett og investeringsanalyser.
Studier av levetids- og driftskostnader for bygget.
Evt. nye økonomiske bærekraftsanalyser dersom det har oppstått endringer
Entreprisemodell og fremdriftsplanlegging.
Forprosjektet skal identifisere og behandle prosjektets utfordringer og muligheter slik at usikkerhetsspennet
reduseres.
Gjennom forprosjektet skal prosjektets miljøprofil utvikles og tydeliggjøres.
10.2 Suksessfaktorer.
For at forprosjektarbeidet for PSA skal kunne gjennomføres med et best mulig resultat innenfor en optimal
tidsramme er det viktig at følgende forhold er på plass:
• Ved oppstart av forprosjektarbeidet avholdes et oppstartsseminar med deltagelse fra alle aktører
hvor grunnlaget fra konseptrapporten og de gitte føringer gjennomgås
• Styringsgruppe med nødvendig mandat og instruks er oppnevnt, og det er avklart hvilke saker som
skal behandles av denne og hvordan vidererapportering skal skje til styret i SSHF
• Prosjektledelsen utvides med egen prosjektleder for prosjektering og som har god kompetanse og
erfaring fra sykehusplanlegging
• Prosjekteringsgruppen organiseres slik at den kan gi optimale råd med hensyn til materialvalg og
tekniske løsninger hvor også levetids- og driftskostnader vektlegges. Dette er bl.a. avhengig av
entreprisemodell.
• Det gjennomføres en detaljert gjennomgang av programmet for utstyrsinnkjøp
Sørlandet sykehus HF
Side 77 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
• Det opprettholdes en god intern prosess fra konseptfasen som sikrer involvering og medvirkning fra
de ansatte og brukere
• HMS-mål og miljømål synliggjøres og vektlegges i hele prosessen
• Det opprettholdes god samhandling med primærhelsetjenesten i avklaringer som har betydning for
forprosjektarbeidet
• Det gjennomføres særskilte risikostudier av kritiske elementer i prosjektet
En sammenhengende planprosess vil alltid være til fordel ved gjennomføring av prosjekt. Dersom det oppstår
stillstand i prosjektet ved overgang mellom de ulike fasene vil dette medføre demobilisering,
gjenoppstartskostnader og fare for å miste kompetanse.
10.3 Organisering og ansvarsdeling.
Organisasjonsplan for forprosjektet er vist nedenfor:
Helse SørØst RHF
SSHF
Styringsgruppe
Prosjektleder
og
prosjektgruppe
Ansvarlig prosjektering
Arkitekt
Brukerkoordinator
og brukergrupper
Ansvarlig bygging
Ansvarlig utstyr
Rådgivere
Figur 18 Organisasjonsmodell forprosjektfasen
10.3.1.1
Mandat og ansvar
Forprosjektet skal godkjennes av styrene i SSHF og Helse Sør-Øst RHF.
Til støtte for beslutninger som medfører eventuelle endringer av forutsetningene fra konseptrapporten er
det oppnevnt en styringsgruppe. Styringsgruppen fra konseptfasen bør videreføres og evt. suppleres med
kompetanse på byggfaglige områder.
Direktøren ved SSHF er prosjekteier og byggherre. Han rapporterer til styrene for SSHF og til Helse Sør-Øst
RHF.
Sørlandet sykehus HF
Side 78 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Prosjektleder er ansvarlig for forprosjektarbeidene og rapporterer til styringsgruppen eller direktøren ved
SSHF avhengig av organiseringen av prosjektet.
Det oppnevnes en brukerkoordinator som er ansvarlig for kontakten med brukere og ansatte som er
organisert i bruker- og ansattegrupper. Brukerkoordinator rapporterer til Prosjektleder.
Ansvarlig for prosjektering (Prosjekteringsleder) rapporterer til Prosjektleder og har ansvar for selve
organiseringen og gjennomføringen av forprosjektet. Han er byggherrens representant ovenfor arkitekt og
rådgivere. Funksjonen ivaretas av innleid rådgiver.
Arkitekt og rådgivere er samlet i gruppekontrakt og har, sammen med funksjons- og utstyrsplanleggere
ansvaret, for utviklingen av konseptrapporten til et forprosjekt. De rapporterer til Prosjekteringsleder.
Ansvarlig bygging forutsettes først etablert i byggfasen. Funksjonen ivaretas av Prosjektleder i
forprosjektfasen.
10.4 Fremdriftsplan.
Konseptrapporten oversendes til KSK i juni 2014. og forutsettes å være ferdig til behandling ved utgangen av
september, vist i fremdriftsplanen under. Det avsettes en måned til eventuelle korreksjoner før
konseptrapporten oversendes til styrebehandling i SSHF og behandling i Helse Sør-Østs styre i november
2014.
Tabell 42 Fremdriftsplan – resterende del av konseptfasen
Fremdriftsplan for ny PSA - resterende del av konseptfasen
Ma i
Levering av konseptrapport
Behandling av konseptrapport i styringsgruppen
Behandling av konseptrapport i Styret SSHF
Behandling av konseptrapport i Helse Sør-Øst
KSK
Evt korrigering av konseptrapporten
Utlysing Forprosjekt
Oppstart Forprosjekt
Juni
Jul i
2015
Augus tSeptemOktobeNovem Des emJa nua r
5.
x
x
x
x
Det er regnet 8 måneder til forprosjektet etter at det foreligger bekreftelse i form av oppdragsbrev fra Helse
Sør-Øst RHF om videreføring av prosjektet på grunnlag av konseptrapport med eventuelle endringer fra KSKprosessen. Detaljert fremdriftsplan innenfor denne tidsramme avklares med aktørene ved oppstart av
forprosjektarbeidene.
10.5 Prinsipper for prosjekt- og risikostyring.
Det utarbeides et Styringsdokument for forprosjektfasen som skal foreligge før forprosjektarbeidet startes.
Følgende prinsipper bør gjelde:
Prosjektstyringen.
•
•
Prosjektstyringen utføres av prosjektledelsen og tar utgangspunkt i følgende:
Prosjektstyringsbasis vil bestå av aktivitetsbeskrivelse (KTR), tidsplan og budsjett samt
bemanningsplaner.
• Forprosjektgrunnlaget består av byggeprogrammet, konseptrapporten og kontraktsdokumentene.
• Det utarbeides kontrollplaner for de enkelte hovedaktiviteter.
Risikostyringen.
Sørlandet sykehus HF
Side 79 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Risikostyringen i forprosjektfasen håndteres av prosjektledelsen ved:
•
•
•
•
•
Statusrapportering.
Styring av endringer.
Kostnadsstyring.
Kvalitetsrevisjoner.
Kontrollplaner.
Dette skal beskrives i styringsdokumentet.
For å sikre kvaliteten på forprosjektet forutsettes gjort:
• Risikoanalyser.
• Usikkerhetsanalyse.
Kvaliteten skal sikres ved at det legges opp til rapporteringsrutiner og oppfølging av de prinsippene som
gjelder for prosjekt- og risikostyring. Det skal utarbeides og godkjennes kontrollplaner både for byggherrens
og rådgivernes aktiviteter. Disse skal følges opp av minimum en kvalitetsrevisjon med ekstern revisor hos
utvalgt aktør i forprosjektfasen.
10.6 Mandat for forprosjektfasen
Mandat for forprosjektfasen vil bli gitt i oppdragsbrev fra Helse Sør-Øst RHF
Sørlandet sykehus HF
Side 80 av 81
Konseptfase PSA
Beskrivelse
Vedlegg
1. Hovedfunksjonsprogram (HFP), datert
2. Delfunksjonsprogram (HFP)
3. Romprogam
4. Skisseprosjekt
5. Hovedprogram utstyr (HPU), datert
6. Overordnet teknisk program (OTP), datert
7. Notat. Personell og vareflyt, datert
8. Notat. Driftsøkonomiske konsekvenser nybygg for psykisk helsevern SSHF
9. Notat. Usikkerhetsanalyse
10. Notat. Økonomisk bærekraft
11. Notat. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling – intern prosess
Sørlandet sykehus HF
Side 81 av 81