1. No category

Reguleringsplan for Samuelsberg, Kåfjord kommune
Områdeplan
REGULERINGSBESKRIVELSE
Storslett
Tromsø
Olderdalen
Lyngseidet
Reguleringsområdet
Offentlig ettersyn: 8. juli 2014
Svarfrist: 15. september 2014
Revidert Formannskap: 8. desember 2014
Vedtak i Kommunestyre: 15. desember 2014
HØGTUNS PLANKONTOR AS
Sommersetlia, 9143 Skibotn
e-mail: [email protected]
Tlf.: +47 90834114
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Sammendrag
03
1.0
INNLEDNING
1.1
Bakgrunn for arbeidet
1.2
Forslagstiller, konsulent og eiendomsforhold
1.3
Hovedformål med reguleringsarbeidet
1.4
Nærmere om skredsikringsarbeidet
1.5
Konsekvensutredning
1.6
Planprosess
1.7
Planstatus
04
04
05
05
05
06
06
07
2.0
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - NÅSITUASJONEN
2.1
Hovedtrekk landskap
2.2
Hovedtrekk arealbruk og bebyggelse
2.3
Snøskredfare
2.4
Oppskyllingshøyde for fjellskred
2.5
Høyspentlinje
2.6
Kulturminner
2.7
Prioriterte naturtyper
08
08
08
10
10
10
10
10
3.0
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
3.1
Reguleringsformålene
3.2
Planens sentrale trekk
3.3
Endring av konsekvensutredning
3.4
Tidligere utførte analyser/utredninger
3.5
Utredningstemaer
3.6
Metodikk
3.7
Vurdering trafikkforhold
3.8
Vurdering boligområder m/KU og ROS-analyse
3.9
Vurdering naust m/KU og ROS-analyse
3.10 Vurdering skredsikringstiltak m/KU og ROS-analyse
3.11 Andre formål som inngår i plankartet
Landbruks- natur og friluftsområder
Jordbruksområder
Naturområde i sjø/elvedelta
Kulturminner
Anlegg og riggområde
Høyspentlinje
Oppskyllingshøyde for fjellskred
3.12 Samlet vurdering av arealbruksendringene
11
11
11
12
12
13
14
15
16
20
22
25
25
25
25
25
25
25
25
26
4.0
INNKOMNE INNSPILL
27
2
Sammendrag
Fig. 1 - Reguleringsforslag
Avgrensning
Planforslaget omfatter bebyggelsen i Samuelsberg på strekningen kaianlegg i nord til
tunnelinnslag i sør (ca. 100 m sør for eksisterende bro over Manndalselva).
Formål med reguleringsarbeidet
Hovedformålet med reguleringsarbeidet er følgende:
• Å sikre eksisterende bebyggelse mot skred
• Å åpne for ny hensiktsmessig arealbruk, der skredsikringstiltak gjør dette mulig
Arealbruk
Planforslaget ivaretar i stor grad eksisterende forhold. Eksisterende boligområder opprettholdes,
med mulighet til begrenset fortetting i boligområdene BFS5 og -6. I BFS7 tillates oppført 2
nye boliger. Det tillates også fortetting i eksisterende naustområder. De viktigste
landbruksarealene i området er ivaretatt som jordbruksområder i planforslaget. Store deler av
planforslaget er regulert til midlertidig anleggsområde pga. arbeidet med tunnel gjennom
Nordnesfjellet og bygging av skredsikringstiltak.
Grunnundersøkelser
Bygging av skredsikringsvoller har store dimensjoner og det er gjort omfattende
grunnundersøkelser med tanke på om grunnforholdene er sikre nok. Det er kommet
bekymringsmeldinger fra befolkningen i området og NVE har foretatt ytterlige grunnboringer
i området. Undersøkelsene viser at byggegrunnen er sikker.
3
INNLEDNING
1.1
Bakgrunn for planarbeidet
Reguleringsplanen av 2012. Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for ny E6. Den
nye traseen vil gå i tunnel gjennom Nordnesfjellet og gjennom tettstedet Manndalen i Kåfjord
kommune. Det skal bygges ny bro over Mandalselva og den nye vegtraseen vil komme inn på
eksisterende E6 ca. 150 m øst for dagens bru. Planforslaget viser nye kryssløsninger og
planfrie løsninger for gang- og sykkeltrafikk. Planforslaget ble godkjent i Kåfjord
kommunestyre i juni 2012 og arbeidet skal påbegynnes vinter 2015.
Nåværende planarbeid. Kåfjord kommune ønsket å se på større deler av tettstedet. Dels fordi
den nye vegtraseen la føringer på framtidig sentrumsutvikling og dels fordi kommunen fikk
mulighet til å utbedre sentrumsarealene med bruk av tunnelmassene. I ettertid kom det
innspill fra kommunen og statens vegvesen at også Samuelsberg (området nord for
Manndalsbrua) burde inngå i reguleringsarbeidet. Deler av området er utsatt for snøras og det
vil være gunstig å benytte deler av tunnelmassene til skredforebygning.
Reguleringsarbeidet framstilles i 2 deler - Samuelsberg og Manndalen. Det er reguleringsplan
for Samuelsberg som beskrives i dette dokumentet. Reguleringsplan for resten av området,
Manndalen/Løkvoll, ventes å legges ut til offentlig ettersyn januar 2015.
Fotgjengerovergang
Ny E6
Manndalen/Løkvoll
Samuelsberg
Tunnelinnslag
Fotgjengerundergang
Fig. 2 – Oversiktsskisse med planavgrensninger
4
1.2
Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold
Det er Kåfjord kommune som er forslagsstiller og Høgtuns Plankontor AS har vært konsulent.
Vegnettet er offentlig, øvrig grunn er privateid.
1.3
Hovedhensikt med reguleringsarbeidet
Hovedhensikten med stedsutviklingen er å se på hele Manndalen/Løkvoll/Samuelsberg i
sammenheng, Dels fordi ny E6 legger føringer på framtidig lokal vegnett (både for gående og
kjørende) og dels fordi eksisterende reguleringsplaner er gamle og må revurderes. Når det
gjelder reguleringsplanen for Samuelsberg er hovedhensikten avgrenset til å gjelde følgende:
•
•
1.4
Å sikre eksisterende bebyggelse mot skred
Å åpne for ny hensiktsmessig arealbruk, der skredsikringstiltak gjør dette mulig
Nærmere om skredsikringsarbeidet
Statens vegvesen har sikret nødvendig deponiplass for tunnelmassene gjennom
reguleringsplanarbeidet av 2012, hvor disse i sin helhet er lokalisert på Lyngenfjordsida.
Anbudsrunden som er utført tok utgangspunkt i dette.
Statens vegvesen signaliserte imidlertid at dersom tunnelmassene kunne nyttes hensiktsmessig
i Kåfjord kommune, ville dette være mulig. Dels fordi man kunne starte anleggsarbeidet fra
begge sider, og dels fordi transportkostnader av tunnelmassene vil bli rimeligere.
Forutsetningen for dette var imidlertid at det forelå godkjente reguleringsplaner.
Disse forholdene ble drøftet i møte med Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), som har
ansvar for samfunnssikkerhet vedr. skred og flom, Statens vegvesen og Kåfjord kommune i
desember 2013. Det ble besluttet å opprette en prosjektgruppe for å vurdere hvordan man på
best mulig måte kunne utnytte tunnelmasser til skredsikring i kommunen. Dette gjaldt
vurdering av Samuelsberg, Storhaugen (Manndalen), Kåfjorddalen og Olderdalen. Man så for
seg et samfunnsnyttig prosjekt og en “vinn-vinn situasjon” for flere parter. Prosjektgruppa ble
opprettet og dette arbeidet har foregått parallelt med reguleringsplanarbeidet.
Ansvarsfordelingen har i grove trekk vært følgende:
NVE - ansvar for vurdering av skredfare og utarbeidelse av sikringstiltak
Statens vegvesen – ansvar for levering av masser
Kåfjord kommune – ansvar for reguleringsplanlegging og grunneierforhold
Det er avholdt 9 møter. Også fylkesmannen i Troms vært invitert og deltatt på ca. halvparten
av møtene. Det er i arbeidet gjort en rekke nødvendige avklaringer (lokalisering og
dimensjonering av skredvoller og raskjegler, nødvendige grunnundersøkelse, forhold knyttet
til natur og miljø mm).
Det er også avdekket stor skepsis fra flere grunneiere, først og fremst fordi de mener
grunnforholdene er for usikre til etablering av store skredvoller. Man er særlig urolig for
massene ned mot elva/strandlinja, der man mener leiravsetningene er størst.
5
NVE/Statens vegvesen har foretatt flere grunnboringer og mener å ha god oversikt over hvilke
typer løsmasser som finnes i området. På bakgrunn av lokal kunnskap og
bekymringsmeldinger har NVE foretatt ytterlige undersøkelser, for å sikre at alle typer
anleggsvirksomhet som iverksettes i området ikke skal føre til utilsiktede virkninger.
NVE mener alle forhold rundt samfunnssikkerhet er tilfredsstillende. Se vedlagte rapporter.
1.5
Konsekvensutredning
Reguleringsplanen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Det gis risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for fareområder.
1.6
Planprosessen
Det er utarbeidet planprogram med oppstartmelding som belyser organisering, medvirkning
og framdrift. Hovedtrekk fra planprogrammet:
Planmyndighet
• Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling
av planen.
Styringsgruppe
• Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet.
Arbeidsgruppe
• Konsulenten har under arbeidsprosessen hatt regelmessige møter med leder av plan og
utviklingsavdelingen i kommunen og annet administrativ personell etter behov. Det
parallelle arbeidet med skredsikringsprosjektet har i tillegg hatt stor betydning for
tilnærming og foreslåtte arealbruk i området.
Medvirkning
• Medvirkning er inndelt i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne
deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter
interessenter utenfor Kåfjord kommune (deriblant alle sektormyndigheter).
Intern medvirkning.
- Møter med næringsdrivende
- “Åpne” kontordager (4 ganger)
- Møte med barn og unge (skolen)
- Folkemøte
- Informasjonsskriv om skredforebygning
Ekstern medvirkning
- Ekstern medvirkning har først og fremst vært sikret gjennom de formelle
planprosesser plan og bygningsloven stiller (planprogram og offentlig høring).
- Dialog/møter med Statens vegvesen og NVE har vært spesielt ivaretatt, da disse
arbeider med store prosjekter i Samuelsberg som berører reguleringsplanarbeidet.
Offentlig ettersyn av planprogrammet
6
•
Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn på 3 steder i kommunen og annonsert i
Framtid i nord. Planprogrammet var også lagt ut på kommunens hjemmeside. Frist for
uttalelser ble satt til 8. oktober 2013.
Innspill
• 15 ulike instanser ble tilskrevet direkte (både til fylkeskommunale- og kommunale
instanser). Jf. pkt. 4 – Innspill, side 27. Det innkom 10 svar, bla. med ønske om at
planen skulle presenteres i planforum (Troms fylkeskommune).
•
Møtet i Planforum ble avviklet i Tromsø den 17.10.13. Innspillene førte i hovedsak til
endringer av flere «utredningstemaer». Planprogrammet ble fastsatt i januar 2014.
•
Det gjøres oppmerksom på at planprogrammet omfattet både Mandalen/Løkvoll og
nåværende reguleringsplan for Samuelsberg. Alle innspillene om utredningstemaer har
derfor ikke samme aktualitet for Samuelsberg.
Framdrift
• Det ble laget en framdriftsplan med tanke på at planen skulle være ferdig februar
2014. Vurderinger av skredvoll i Samuelsberg har imidlertid vært krevende og blitt
vurdert av prosjektgruppe for skredsikring (Jf. pkt. 1.4). Endelig fastlegging av
skredvollen har ikke vært klar før i desember 2014.
1.7
Planstatus
Kåfjord kommune har ikke en godkjent arealplan. Reguleringsplan for ny E6 (2012) går
gjennom planområdet og legger av den grunn klare føringer på framtidig vegnett (har fastlagt
framtidige kryssløsninger og gangnett tilknyttet E6).
I tillegg finnes eksisterende kommunedelplan (1987) og 4 reguleringsplaner utarbeidet i
perioden 1973 – 1997. Alle disse berører Manndalen/Løkvoll som ligger på motsatt side av
Manndalselva i forhold til nåværende reguleringsplan. Med unntak av reguleringsplan for ny
E6 (2012), berøres nåværende reguleringsarbeid for Samuelsberg i liten grad av tidligere
planer.
7
2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - NÅSITUASJONEN
2.1
Hovedtrekk landskap
4. Manndalselva er et
synlig landskapselement
i dallandskapet
3. Manndalen er formet
som en smal u-dal
Skole mm.
2. Som en videreføring av fjordflaten fortsetter dalbotnen
oppover i Manndalen
Sentrum
1. Fjorden danner “gulvet”
i landskapsrommet.
Fig. 3– Planområdet sett i forhold til sentrumsfunksjoner og overordnede landskapstrekk
Sjøflaten danner en bukt og videreføres på land av dalbotn som fortsetter oppover Manndalen.
Landskapet er langstrakt og av stor skala. De høye fjellene gir stedet tydelig avgrensning.
Manndalselva er et dominerende naturelement. Området har 2 tyngdepunkter med
tjenestetilbud. Butikker og private tjenestetilbud ligger ved sjøen (Løkvoll), mens offentlig
tjenester ligger lengre oppe i dalen (Fossen).
2.2
Hovedtrekk bebyggelse og arealbruk
Stedet Samuelsberg danner bebyggelsen på vestsiden av dalen langs strandlinjen mot nord.
Reguleringsområdet avgrenses til å gjelde sørlige del av Samuelsberg og omfatter først og
fremst områdene der skred kan nå ned til bebyggelsen.
Bebyggelsen i Samuelsberg er i hovedsak knyttet til kommunal veg som tilknyttes E6 i sørlige
del av området. Den sørligste delen av bebyggelsen er tilknyttet fylkesveg 332 som følger
dalens vestlige side. Bebyggelse og arealbruk har en logisk sammenheng med
naturressursene på stedet. I nordlige del av området bærer bebyggelsen preg av den type
næringstilpasning som var vanlig for 50-60 år siden, dvs. kombinasjon av fiske og jordbruk.
Her finnes karakteristiske bebyggelse med boliger, fjøs og naust. Midtre del er et
jordbruksområde i hevd, mens sørlige del har en nyere boform, med konsentrasjon av
eneboliger. Områdene ovenfor vegen er utmarksområder mot fjell, med et fåtall hytter.
8
Fig. 4 – Flyfoto – eksisterende forhold (nåsituasjon)
Rasfarlig område – snøskred og steinsprang
Nyere boform –
eneboliger i felt
Bebyggelsesgruppe av
boliger, fjøs og naust
Landbruksområde i hevd
Oppskyllingshøyde for fjellskred er
beregnet til å gå opp til kommunal veg
Fig. 5 - Foto - Eksisterende forhold.
Fotoet viser mesteparten av planområdet, med unntak av nordlige del. E6 og den kommunale
boligvegen er stiplet inn på fotoet med grå linje, men høyspentlinja er stiplet med rød linje.
9
2.3
Snøskredfare
NGI aktsomhetskart viser at 1000-års grense for snøskred når ned til sjøen i mesteparten av
området. Det foreligger byggeforbud for disse områdene i dag. I områdets sørlige del vil
skredgrensen ligge omtrent på fylkesvegen (vegen til Fossen).
2.4
Oppskyllingshøyde for fjellskred
Det foreligger en forholdsvis ny beregning for mulig oppskyllingshøyde for fjellskred, som
viser at oppskyllingshøyden kan nå opp til kommunal veg i Samuelsberg.
2.5
Høyspentlinje
En kraftlinje går sentralt gjennom området og beslaglegger mulige byggearealer.
2.6
Kulturminner
I Manndalen er det registrert et stort antall kulturminner og innenfor plangrensen er det
registrert 3 kulturminner som det må tas hensyn til i videre arbeid. NIKUs rapport påpeker
imidlertid at det også er potensiale for ukjente kulturminner som vil være automatisk freda.
2.7
Prioriterte naturtyper
Manndalselva er et fredet vassdrag med stor regional verdi. Den er et økologisk, biologisk og
geologisk viktig naturobjekt med svært gode visuelle kvaliteter, og med stort pedagogisk
potensial. I elvedeltaet inngår prioritert naturtype (planter og fugler). Kilde: Naturbasen.
10
3.
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET MED
KONSEKVENSVURDERING
3.1
Reguleringsformålene
I planforslaget inngår følgende formål:
• Boligbebyggelse
• Naust
• Trafikkområder (kjøreveg og gang-/sykkelveger)
• Skredvoller
• Landbruksområder
• Naturområde i sjø
• Fareområder (snøskred/steinsprang, oppskyllingshøyde steinskred og høyspentlinje)
• Båndleggingssone – kulturminner
• Bestemmelsesområde – anleggs- og riggområde
3.2
Planens sentrale trekk
Fig. 6 – Illustrasjon av skredvoller og areal som sikres mot skred
Forslag til skredsikring er planens sentrale element. Skredsikringsarbeidet har vært krevende
og det har under planprosessen vært utredet mange alternativer for tiltak både med tanke på
effekt og kostnader.
Fra kommunal ståsted side er skredsikring av eksisterende boliger det viktigste. I tillegg åpnet
det seg mulighet for at områdene nedenfor skredvollene kunne utnyttes til nye boliger.
I siste fase av arbeidet konkluderte imidlertid NVE med at kostnadene for sikring av 1000-års
skred ble for høye, og reduserte skredsikringstiltakene til å gjelde 330-års skred. Dette
11
innebærer at skredsikringen bare omfatter eksisterende bebyggelse. Det tillates dermed ikke
oppført nye boliger i bakkant av skredvollen slik som vist i høringsrunden (markert som BFS1
på plankartet). Området er delvis dyrket og reguleres til jordbruksområde.
Arealbruken i reguleringsområdet opprettholdes derfor i store trekk som i dag. Eventuell ny
boligbebyggelse i Samuelsberg kan bare oppføres utenfor grensen for 1000-års skred og i
hovedsak nord for nåværende planavgrensning.
3.3
Endring av konsekvensutredning
I høringsrunden var det vedlagt et dokument med konsekvensutredninger. Da planforslaget er
endret med forbud mot ny boligbebyggelse, faller også kravet til konsekvensutredninger for
disse områdene bort. Vi vurderer likevel disse på samme måte som i høringsrunden.
Dokumentet med konsekvensutredninger som var med under høringsrunden utgår som
dokument. Konsekvenser for ulike tiltak framgår direkte av videre beskrivelse.
3.4
Tidligere utførte analyser/utredninger
Følgende analyser/utredninger er gjort i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen
for E6, godkjent i 2012:
Støysonekart. Statens vegvesen har utført støymålinger på begge sider av E6. Det vil ikke
være nødvendig med ytterlige støymålinger.
Naturmiljø, særlig for Manndalselva og elvedeltaet. NINA har utredet konsekvensene for
fauna og vegetasjon i forbindelse med ny bro over Manndalselva og skredvoll på østsiden av
Manndalen. (Nina-rapport 831). Utredningen for elva/elvedeltaet synes tilstrekkelig.
Prioriterte naturtyper er inntegnet på plankartet.
Marint biologisk mangfold, for elvedeltaet og Løkvollfjæra. Akvaplan/NIVA har utredet
konsekvensene for marint biologisk mangfold av Manndalselvens deltaområde og
“Løkvollfjæra”. Utredningen synes tilstrekkelig.
Marinearkeologi. Tromsø museum orienterer om at området ble befart i 2012, uten å
registrere automatisk fredete kulturminner eller andre funn av kulturhistorisk interesse. De
viser videre til at mye av strandlinjen er preget av tidligere utfylling og Tromsø museum har
derfor ingen merknader til reguleringsforslaget (03.10.13). Tidligere utredning synes
tilstrekkelig.
Landskapsanalyse. Statens vegvesen har gjennomført en landskapsanalyse for Manndalen
med verdivurdering, omfang og konsekvens. Landskapsanalysen suppleres med egen
konsekvensvurdering av skredvollene. Se fagnotat Landskapsarkitektur.
Kulturmiljø og kulturminner. Statens vegvesen har registrert kulturminner knyttet til
reguleringplan for E6. Utredningen suppleres med kartlegging av øvrige
kulturminner/kulturmiljø innenfor planavgrensningen i nåværende planarbeid.
12
3.5
Utredningstemaer
Med bakgrunn i planprogrammet og forhold som er aktualisert under planprosessen, vurderes
utbyggingsområdene i planforslaget opp mot følgende temaer (samfunnssikkerhet, miljø- og
samfunnsverdier).
Utredningstemaer
Samfunnssikkerhet
Fjellskred
Snøskred
Grunnforhold
Havnivåstigning/stormflo
Flom
Tilgjengelig kunnskap
NVEs fastsatte oppskyllingshøyde for
fjellskred (2014)
Skredfare vurderes ut fra tilgjengelige skreddata
fra www.skrednett.no, NVEs rapporter og
skredsimulering av området
Løsmassekart, grunnundersøkelser utført av
NVE/statens vegvesen
«Estimater av havnivåstigning i norske
kystkommuner», revidert utgave, 2009, danner
utgangspunkt for vurderingen.
Rapport 200 års flom Manndalselva
Natur og miljø
Naturmangfoldloven (naturmiljø mm)
Kulturminner
Naturbasen, artsdatabank, NINA-rapporter,
Akvaplan/NIVA-rapporter mm. Tidligere
analyser gjort i forbindelse med
reguleringsplan for E6 av 2012.
Naturbasen, kulturminnesøk, askeladden.
Andre samfunnsinteresser
Landbruk
www.skogoglandskap.no. og lokal kunnskap
100 m beltet langs sjø
Vassdrag
Folkehelse
Barn og unge
Universell utforming
Plan- og bygningsloven § 1-8. Statlige
planretningslinjer for differensiert
forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR
for strandsonen) legges til grunn for arbeidet
Manndalselva er fredet vassdrag og
rikspolitiske retningslinjer for verna
vassdrag legges til grunn for planleggingen
Kartlegging av friluftsområder og drøfting
med lokal fagpersonell
Rikspolitiske retningslinjer (RPR)
Barnetråkk
Direkte medvirkning
Plan og bygningsloven §10
Byggeteknisk forskrift (TEK10)
Fig. 7 – Utredningstemaer og tilgjengelig kunnskap
13
3.6
Metodikk
Det gis først en skjematisk vurdering av utbyggingsformålene hvor fargekodingen i
tabellen illustrerer viktighet/betydning i forhold til ulike utredningstemaer. Rødt betyr
stor -, gul betyr middels – og grønt betyr liten viktighet/betydning. Hvite felter betyr
ingen betydning.
Tabellen fanger ikke opp alle forhold og blir supplert med beskrivelse av hvert enkelt
byggeområde i forhold til utredningstemaene.
Samfunn, miljø og naturressurser
Landbruk
100 m belte
Vassdrag
Kulturminner
Natur/miljø
Landskap
Trafikk
Havnivåstigning
Boliger
Boliger
Boliger
Boliger
Boliger
Boliger
Boliger
Naust
Naust
Skredvoll/LNF
Skredvoll/LNF
Kjegler/LNF
Flere formål
Grunnforhold
BFS1
BFS2
BFS3
BFS4
BFS5
BFS6
BFS7
Naust1
Naust2
Skredvoll-n
Skredvoll-s
Skredkjegler
Riggområde
Samfunnssikkerhet
Skred
Foreslått formål
Fjellskred
ID
Fig. 8– Skjematisk framstilling av konfliktnivå
14
3.7
Vurdering trafikkforhold
Den kommunale vegen til Samuelsberg
knyttes sammen med “gamle” E6
“Gamle” E6 ovenfor
Samuelsberg stenges
Reguleringsområdet
Gangvegforbindelse
mot sentrum
Ny E6
Løkvoll
Butikker
I anleggsperioden vil fylkesveg 332
stenges i 8 måneder (2015). Det
lages en gangvegforbindelse forbi
området i anleggsperioden.
Fossen
Skole
Fig. 9 – Framtidig hovedvegnett i Manndalen.
Vegnettet. Vegnettet blir endret når tunnelen er bygd og ny E6 åpnet. “Gamle” E6 vil stenges
ovenfor dagens bebyggelsen i Samuelsberg, men nyttiggjøres som atkomstveg mot utmark.
Asfalt vil bli fjernet. Vegen til Samuelsberg vil forlenges og knyttes sammen med “gamle” E6
som går rundt Nordnesodden i dag.
Som det framgår av fig. 3 vil det etableres 2 avkjørsler til E6 i Manndalen. Disse er regulert
som fullkanaliserte kryss i reguleringsplan av 2012. Krysset øst i området (ved Statoil)
opprettholdes som i dag, mens vegkrysset som betjener bebyggelsen nord for E6 lokaliseres
omtrent midt området.
Selv om reguleringsplanen i seg selv gir liten økning av antall boliger i Samuelsberg, vil ny
boligbebyggelses (eks.vis nord for planområdet forsterke spørsmål om framtidig kollektiv- og
gangtrafikk.
Vurdering av kollektivnett. Behovet for framtidig kollektivtrafikk i planområdet antas å bli
liten og vil i hovedsak omfatte skyss av skolebarn. I planforslaget er det avsatt areal til
bussholdeplass ved krysset til fv. 332.
Vurdering av gang- og sykkelveger – hele området. Et sammenhengende hovedgangvegnett
sikrer både trafikksikkerhet, folkehelse og fysisk aktivitet. Fotgjengermål som skole og
butikker ligger utenfor planavgrensningen og mesteparten av hovedgangvegnettet vil framgå
av tilstøtende plan i øst. Denne planen forventes å være ferdig i løpet av 2015.
Gangveg langs fylkesveg 332. Fylkesveg 332 har forholdsvis lite tilknytning av bebyggelse i
områdets nedre del og skolebarn fraktes i buss. Gangveg langs nedre del av fylkesvegen synes
derfor lite hensiktsmessig og bør løses med andre tiltak (f.eks. lav fartsgrense).
15
Gang- og sykkelveg bør imidlertid vurderes lengre opp langs fylkesvegen (Fossen-området).
Her er fylkesvegen smal og svingete med tilstøtende bolig- og skolebebyggelse. Området
ligger utenfor nåværende planområde, men skal reguleres i løpet av 2015. I dette planarbeidet
vurderes også en gangsti på østsiden av Manndalselva mellom sentrumsvegen og Fossenområdet.
Vurdering av gang- og sykkelveg – innenfor planavgrensningen.
Kjøretrafikken innenfor planavgrensningen (vegen til Samuelsberg og fylkesveg 332) antas å
bli liten i framtida og en differensiering av kjørende og gående langs disse vegene synes
derfor lite hensiktsmessig. Trafikksikkerheten bør løses med andre tiltak (f.eks. lav
fartsgrense).
Det kan imidlertid være hensiktsmessig å etablere gang- og sykkelveg fra bussholdeplassen
ved krysset (fylkesveg 332) og til plangrensen i øst (se rød pil på fig. 9). Vegen er forholdsvis
bred (“gamle” E6) og deler av denne bør forbeholdes myke trafikanter. Det er regulert fortau i
2,5 m bredde over brua. Gang- og sykkelvegen skal knyttes til gangvegnettet for Løkvoll
(reguleringsplan under utarbeidelse) som viser gangvegforbindelse både mot skolen,
strandområdet og sentrum.
Konklusjon. Områdene er i stor grad utbygd og har ingen kjent konsekvens for trafikkforhold.
Mesteparten av boligene betjenes av kommunal til Samuelsberg. Noen boliger (BFS5) er
tilknyttet fylkesveg 332. Det legges ikke opp til differensiering mellom kjørende og gående på
disse vegene og fartsgrensen bør være lav.
Det må bygges gang- og sykkelveg fra krysset “gamle E6”/FV. 332 til plangrense i øst (gangog sykkelvegen tilknyttes gang- og sykkelvegnett på motsatt side av elva).
3.8
Vurdering boligområdene
BFS2
BFS3
BFS1
BFS4
BFS5
BFS7
BFS6
Fig. 10 – Boligområdene BFS1, -2, -3, -4, -5, -6 og -7
16
Boligområdene BFS1 til BFS4, pluss nordlig del av BFS5 blir sikret med skredvoller.
Sikringstiltakene vil bare gi sikring i forhold til 330 års skred og dermed tillates ikke oppført
nye boliger i disse områdene. I området B6 er det plass 1 ny bolig, i området BFS7 er det
plass til 2 nye boliger.
I videre beskrivelse vurderes hvordan boligområdene påvirker ulike utredningstemaer som er
listet opp på side 13.
3.8.1 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Oppskyllingshøyde fjellskred
Boligområdene BFS1, -2, -5 og -6 berøres ikke av oppskyllingshøyden.
Områdene BF4 og BF7 berøres av oppskyllingshøyden i nedre del av områdene, men har liten
konsekvens da bebyggelsen kan lokaliseres ovenfor.
Området BFS3 er utbygd og vil i sin helhet bli berørt av oppskyllingshøyde for fjellskred. Nye
tiltaket må være i samsvar med de vilkår som framkommer av teknisk forskrift (TEK10, § 74) før utbygging kan skje. Det stilles ingen vilkår i for bygninger i sikkerhetsklasse 1
(brygger, naust mm).
Snøskred
Boligområdene BFS6 og -7 berøres ikke av snøskred.
Alle de øvrige boligområdene ligger innenfor 1000 års skredgrense. Skredforbygningen vil
sikre mot 330-års skred, noe som innebærer sikring av eksisterende bygninger, men ikke
dekke kravet for oppføring av nye boliger. NVE vil være ansvarlig for dimensjonering og
detaljplanlegging av skredvollen.
Grunnforhold
Det er utført grunnundersøkelser i området som i hovedtrekk viser noe bløtmasser oppå
hardere morenemasser. Byggegrunnen anses ikke som problematisk, men bløtmassene må
fjernes før bygging.
Boligområdet BFS1. Grunnen består marin strandavsetning og elveavsetninger. NVE/Statens
vegvesen har utført grunnundersøkelser i området.
Boligområdet BFS2. Grunnen av tykk morene. NVE/Statens vegvesen har utført
grunnundersøkelser i området.
Boligområdet BFS3. I områdets sørlige del består grunnen av marin strandavsetning og et lite
felt med elveavsetninger. I områdets nordlige del består grunnen av tykk morene.
NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området.
Boligområdet BFS4. Området består av elveavsetninger. NVE/Statens vegvesen har utført
grunnundersøkelser i området.
Boligområdet BFS5. Bebyggelse langs vegen ligger på marin strandavsetninger og de øverste
boligene på morenemasser. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området.
Boligområdet BFS6. Grunnen består i hovedsak av marin strandavsetning. Nedre del består av
elveavsetninger. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området.
17
Boligområdet BFS7. Grunnen består i hovedsak av elveavsetninger. Statens vegvesen har
utført grunnundersøkelser i området, da området tenkes brukt som deponiplass i forbindelse
med bygging av ny E6. Grunneier ønsker å bygge bolig i området når anleggsperioden er
over.
Se rapportene for grunnundersøkelser.
Havnivåstigning/stormflo
Boligområdene BFS1,-2, -4, -5 og 6 berøres ikke av havnivåstigning/stormflo. Boligområde
BFS3 ligger i strandsonen og berøres av framtidig havnivåstigning/stormflo og det må tas
hensyn til dette ved eventuell ny bebyggelse. Nederste golvnivå bør ikke oppføres under kote
5.
Flom
Boligområdene BFS1,-2,-3,-4 og 5 berøres ikke av flom. Boligområde BFS6 ligger
forholdsvis nært Manndalselva, men ca. 10 m høyere enn elvebredden. Nedre del av området
bør ikke bebygges. Byggegrensen som er vist på plankartet ivaretar også hensyn til
naturmiljø.
3.8.2 Natur og miljø
Vurdering i medhold av naturmangfoldloven(§§8 –12)
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget. Eksisterende bebyggelse er en del av landskapsbildet og den nye
bebyggelse er meget begrenset (3-4 boliger til sammen BFS5, -6 og-7).
Det er registrert 1 kulturminne i området BF6 og 2 andre i LNF-områder. Kulturminnene er
vist med hensynssone og det kan ikke gjøres inngrep i disse områdene. Jf. § 13, bokstav a og
b i reguleringsbestemmelsene. Selv om det ikke er registrert kulturminner i de øvrige
områdene, bør det vises varsomhet ved oppføring av ny bebyggelse. Jf. § 2.5 i
reguleringsbestemmelsene.
Utvalgte naturtyper er vist på plankartet. Denne grenser inntil boligområdet BFS7 og ny
bebyggelse kan ikke oppføres nærmere elvebredden enn byggegrensen på reguleringskartet
viser. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte
kulturlandskap som berøres av planlagte tiltak.
§9 Føre var prinsippet . Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å
være bra i forhold til omfanget av tiltakene. Man skal imidlertid være særlig oppmerksom på
kulturminner i området.
§10 Økosystemtilnærming og samlet belastning.
Ny boligbebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på
økosystemene.
§11 Kostnadene bæres av tiltakshaver.
For alle boligområdene skal eventuelle tilbygg som medfører kostnader for å begrense skade
på naturmangfoldet, jamfør NML § 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder, jamfør NML § 12, betales av utbygger.
§12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
18
Alle boligområder eksisterer med infrastruktur og bebyggelse. Ved eventuell tilbygg skal
miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste
samfunnsmessige resultater.
3.8.2 Andre samfunnsinteresser
100 m beltet langs sjø
Alle boligområdene, unntatt BFS5 ligger innenfor 100 m beltet langs sjø. Bebyggelsen er
lokalisert i forhold til naturgitte forhold og har en logisk lokalisering i forhold til topografi og
naturgrunnlaget. Nedenfor vegen er det 3 boligområder (BFS3, -4 og -7). Selve strandlinja
berøres bare av BFS3. Området er utbygd.
Vassdrag
Ingen av boligområdene, unntatt BFS7 berøres av vassdrag. BF7 ligger oppå en skrent inntil
eksisterende bru. Det tillates ikke bebyggelse nedenfor kote 9 i BFS7.
Landbruk
Alle boligområdene utenom BFS7 er i stor grad utbygd og vil ikke ha konsekvens for
landbruket. Området NFS7 ligger på tidligere dyrka mark og grenser til landbruksområde i
nordlig retning. Selv om området er lite har den noe konsekvens for landbruket.
Folkehelse
Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for folkehelse.
Barn og unge
Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge
Universell utforming
Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom
teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan.
Konklusjon. Fortetting av ny boliger tilrås i boligområdene BFS6 og -7.
19
3.9
Naust
N1
N2
Fig. 11 – Naustområdene 1 og 2
3.9.1 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Oppskyllingshøyde fjellskred. Områdene er delvis utbygd og vil i sin helhet bli berørt av
oppskyllingshøyde for fjellskred. Nye tiltaket må vurderes i henhold til teknisk forskrift
(TEK10, § 7-4). Det stilles imidlertid ingen vilkår i for bygninger i sikkerhetsklasse 1
(brygger, naust mm).
Snøskred. Områdene ligger innenfor 1000 års skredgrense. Områdene vil imidlertid bli sikker
mot skred når skredsikringstiltaket er gjennomført.
Grunnforhold. I området “Naust 1” består grunnen av tykk morene. I området “Naust 2”
består grunnen av elveavsetninger i nordlig og sørlig del, med marin strandavsetninger i
midtdelen. Selv om risikoen for utglidning er liten, må det gjøres geoteknisk vurdering i
området før eventuell ny bebyggelse tillates.
Havnivåstigning/stormflo. Bebyggelsen i strandsonen berøres av framtidig
havnivåstigning/stormflo og det må tas rimelig hensyn til dette ved eventuell ny bebyggelse.
Flom. Området berøres ikke av flom.
3.9.2 Natur og miljø
Vurdering i medhold av naturmangfoldloven (§§8 –12)
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget
20
Området er i stor grad utbygd. Under forutsetning at ny bebyggelse tilpasses omgivelsene på
en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. Se
reguleringsbestemmelsene om naust, § 7. Det er ikke registrert kulturminner i området.
Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak.
§9 Føre var prinsippet . Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å
være bra i forhold til omfanget av tiltakene.
§10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Området er utbygd og eventuell ny
bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene.
§11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på
naturmangfoldet, jamfør NML § 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder,
jamfør NML § 12, er utbyggers ansvar.
§12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til
eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Området er utbygd og eventuell ny bebyggelse vil
være begrenset. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de
beste samfunnsmessige resultater.
3.9.3 Andre Samfunnsinteresser
Trafikkforhold
Området er utbygd og har ingen kjent konsekvens for trafikkforhold.
100 m beltet langs sjø
Områdene er i sin helhet bygd innenfor 100 m sonen. Ny bebyggelse gir ikke ytterlige
konsekvenser for strandsonen.
Vassdrag
Områdene berøres ikke av vassdrag
Landbruk
Områdene har ingen konsekvenser for landbruket.
Folkehelse
Eventuell ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse.
Barn og unge
Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge.
Universell utforming
Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom
teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan.
Konklusjon. Utbygging tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning/stormflo.
21
3.10
Skredsikringstiltak
Multiconsult AS har vurdert skredfare og sikringstiltak i Kåfjord kommune, deriblant
Samuelsberg (rapport 001). NVE/Statens vegvesen har gjennom nåværende
skredsikringsprosjekt supplert rapporten med nye vurderinger. Kombinasjonen skredvoll og
skredkjegler er valgt som sikringstiltak. Skredkjeglene skal først og fremst ta energien/fart ut
av skredet. Disse er lokalisert i fjellsiden ovenfor den største ledevollen.
Fig. 12 – Illustrasjon av skredvollene
3.10.1 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Grunnforhold
Løsmassekart for området viser at grunnen består av tynn morene.
Det er gjort omfattende grunnundersøkelser med flere boringer i området. Det er avdekket
løsmasser (silt) oppå hardere grunn (sannsynligvis isbreavsetninger). Løsmassene må fjernes
og skredvollene må fylles på sikker grunn.
Løsmassekart for området der skredkjeglene ligger viser at grunnen består av tynn morene,
muligens med skredmateriale i øverste del av området.
Flom
NVE har vurdert fare for sørpeskred fra bekkene i området, men anser disse som “fredelig”
uten spor av tidligere massetransport. Den største skredvollen kan imidlertid virke som en
barriere og demme opp bekker som kommer ned fjellsiden. Her skal det gjøres en
flomberegning for å sikre at rør som legges gjennom skredvollen har tilstrekkelig dimensjon.
22
Den minste skredvollen er en ledevoll som i større grad ligger i fallretningen av terrenget.
Skredvollen vil derfor ikke være problematisk for eksisterende bekker i området. Heller ikke
skredkjeglene vil hindre bekkeløp.
3.10.2 Natur og miljø (Vurdering i medhold av naturmangfoldloven(§§8 –12)
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget
Den største skredvollen blir liggende på eksisterende E6. Statens vegvesen har foretatt en
landskapsvurdering av skredvollens betydning for landskapet. Skredvollen er isolert sett et
stort inngrep i terrenget, men vil likevel ha liten konsekvens for landskapet. Dette begrunnes
med at skredvollen følger hovedlinjene i landskapet. Videre er landskapet av stor skala, og
landskapet vil av den grunn kunne absorbere inngrepet over tid.
Den minste skredvollen blir liggende på tvers av terrenget og følger dermed ikke hovedlinjene
i terrenget. Ledevollen er et mindre inngrep enn den store langsgående vollen, og vil lettere
føye seg inn i landskapet dersom man legger til rette for at vegetasjon som kan etablere seg.
Se fagnotat Landskapsarkitektur.
Det er ikke registrert kulturminner i noen av områdene.
Statens vegvesen har foretatt en vurdering av naturmiljø på oversiden av vegen. Det ble ikke
registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak.
Vedlagt: Fagnotat landskapsarkitektur.
§9 Føre var prinsippet . Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å
være tilstrekkelig.
§10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vil ikke utøve noen stor samlet
effekt på økosystemene. Bekkene i området må legges i rør gjennom skredvollen.
§11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på
naturmangfoldet, jamfør NML § 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder,
jamfør NML § 12, er utbyggers ansvar.
§12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er lokalisert på eksisterende riksveg.
Under bygging og drift skal miljøvennlige teknikker/driftsmetoder anvendes for å gi de beste
samfunnsmessige resultater.
3.10.3 Andre samfunnsinteresser
Trafikkforhold
Det er NVE som er ansvarlig for prosjektering og bygging av skredvollene/skredkjeglene.
Dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med statens vegvesen. Utbyggingen har stor konsekvens
for trafikkavvikling og følgende metode skal anvendes ved byggingen av skredvollen.
1. Løsmassene fjernes.
2. Midlertidige deponier lokaliseres på begge sider av E6.
3. Trafikken på E6 pågår under anleggsperioden.
4. Når tunnelen er ferdig og ny E6 åpnet, gjøres skredvollen ferdig.
5. På grunn av landskapshensyn er det viktig at “gromasser” legges på de sprengte steinmassene så snart som mulig.
6. Asfalt fjernes på “gamle” E6. Veggrunn tilfaller grunneierne og/eller kommunen.
23
Når “gamle” E6 stenges og asfalt fjernes, vil vegen gro til av naturlig vegetasjon. Vegen kan
brukes som atkomstveg til områdene ovenfor skredvollen. Det vil også bygges anleggsveg til
skredkjeglene som kan benyttes av allmenheten.
Friluftsliv.
Ledevollene kan begrense atkomsten for vedhenting og friluftsliv i fjellsiden. Som avbøtende
tiltak kan deler av ”gamle E6” og anleggsvegene som brukes til bygging av skredkjeglene,
benyttes til atkomst når anleggsarbeidet er utført.
100 m beltet langs sjø
Tiltakene berører ikke 100 m beltet langs sjø.
Vassdrag
Tiltakene berører ikke vassdrag.
Landbruk
Tiltakene berører noe skogs- og beiteinteresser, men har liten konsekvenser for disse.
Folkehelse
Tiltakene gir større trygghet for beboerne i området.
Barn og unge
Tiltakene berører ikke barn og unges interesser spesielt.
Universell utforming
Tiltakene berører universell utforming spesielt.
Oppskyllingshøyde for fjellskred
Tiltakene berører ikke oppskyllingshøyde for fjellskred.
Havnivåstigning/stormflo
Tiltakene berører ikke havnivåstigning/fjellskred.
Konklusjon. Utbygging av skredsikringstiltak tilrås.
24
3.11 Andre formål som inngår i plankartet
3.11.1 Landbruks- natur og friluftsområder
Områdene ovenfor “gamle E6” er regulert til LNFR-områder og består av utmarksområder
mot fjell.
3.11.2 Jordbruksområder
Områdene nedenfor gamle E6 som er dyrket i dag er regulert til jordbruksområder.
3.11.3 Naturområde i sjø/elvedelta
Prioriterte naturtyper i elvedeltaet opprettholdes og holdes fri for inngrep. På plankartet er
området vist med hensynssone.
Se dokumentet Reguleringsbestemmelser § 10, side 4.
3.11.4 Kulturminner
Det finnes 3 kulturminner innenfor planavgrensningen. Disse er inntegnet på plankartet og
vist som båndlagte områder.
Se dokumentet Reguleringsbestemmelser § 11, side 4.
3.11.5 Anlegg og riggområde
Store områder er avsatt til midlertidig anleggsvirksomhet pga. tunnelutbygging og
skredsikringstiltak. Det må lages en egen plan for drift og avslutning.
Se dokumentet Reguleringsbestemmelser § 13.4, side 4.
3.11.6 Høyspentlinje
En kraftlinje går sentralt gjennom området og beslaglegger store byggearealer både i
Samuelsberg og i Manndalen/Løkvoll. En omlegging av linja/event. jordkabel er under
vurdering. Dette arbeidet krever detaljplanlegging og vil bli nærmere vurdert i samråd med
Troms Kraft AS. Se dokumentet Reguleringsbestemmelser § 9.2.
3.11.7 Oppskyllingshøyde for fjellskred
Det foreligger en ny beregning for mulig oppskyllingshøyde for fjellskred. Området er
inntegnet på plankartet berører både eksisterende boligbebyggelse og naustbebyggelse. Nye
tiltaket må vurderes i henhold til teknisk forskrift (TEK10, § 7-4).
25
3.12 Samlet vurdering av arealbruksendringene
Samlet vurdering av arealbruksendringene i planforslaget er en oppsummering av virkninger av
enkeltområder.
Planforslaget ivaretar i stor grad eksisterende forhold og gir samlet sett lite kontroversielle
endringer. Da området sikres mot 330-års skred gis ikke rom for ny boligbebyggelse.
Eksisterende boliger kan imidlertid foreta utvidelser. I eksisterende naustområder tillates nye
naust.
De viktigste landbruksarealene i området ligger i sørlige del og er ivaretatt som jordbruksområder
i planforslaget.
I høringsrunden ble det lagt opp til ny boligbebyggelse på delvis dyrka mark bak skredvollene, da
det er svært lite byggeklare tomter i området. Skredvollens reduksjon i størrelse gjør at dette ikke
tilrås og områdene opprettholdes derfor som jordbruksområder. Dette medfører også at behovet
for flytting av høyspentlinja utgår.
Oppskyllingshøyde for fjellskred er inntegnet på plankartet.
Det er ikke lokalisert tiltak i prioriterte naturtyper og kulturminner.
26
4.
INNKOMNE INNSPILL
Nr.
Interessenter
Eksterne innspill (utenom kommunen)
1
Tromsø museum - universitetet
2
Fylkesmannen i Troms
3
Kystverket
4
Troms fylkeskommune
5
Sametinget
6
NVE, Region Nord
7
Statens vegvesen
8
Reindriftsforvaltningen Troms
9
Direktoratet for mineralforvaltning
10
Fiskeridirektoratet
11
Forsvarsbygg
12
Forum for natur og friluftsliv
13
Nordreisa kommune
14
Storfjord kommune
Interne innspill (kommunen)
15
Formannskapets medlemmer
16
Skoler og barnehager i Manndalen
17
Nord-norsk fjellovervåkning
18
Barnas representant i plansaker
19
Eldres representant i plansaker
20
Råd for funksjonshemmede
21
Kåfjord Fiskarlag
22
Grendelaget i Manndalen
23
Olderdalen grendelag
24
Birtavarre grendelag
25
Djupvik grendelag
Øvrige innspill (ikke tilskrevet særskilt)
26
Manndalen Motorcrossklubb
27
Kåre Pedersen
28
Erik Andersen
29
Hermund Dalvik
30
Torvald Joramo
31
Sigmund Seppola
32
Vigdis Dalvik Persson
33
Odd E. Salo
34
Sigmund Salo
Møte og innspill fra Planforum
Planprogram
tilsendt
svar
Planforslag
tilsendt
svar
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
29.08.14
17.09.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
15.09.14
03.10.13
07.10.13
07.10.13
08.10.13
11.10.13
23.10.13
23.10.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
24.08.13
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
08.07.14
24.08.13
18.10.13
03.09.13
18.09.13
29.06.14
22.06.14
25.06.14
Juli 2014
09.08.14
11.09.14
17.12.13
16.09.14
23.10.14
10.09.14
15.09.14
15.09.14
Fig. 13 - Skjemaet illustrerer innspill til både planprogram og planforslaget
27
28