1. No category

g
ÅRSPLAN 2015 – 2016
MELLØSPARKEN BARNEHAGE
Barnehagen som gir
tid og rom for
magiske øyeblikk
KONTAKTINFORMASJON
Melløsparken barnehage SA
Dyreveien 16b, 1532 Moss
Tlf: 69 20 65 30
[email protected]
www.mellosparkenbarnehage.no
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Innholdsfortegnelse, forord av styrer
Innledning, vår visjon
Barnehageloven, Rammeplanen
Våre mål
Barnehagens arbeid med omsorg, oppdragelse, og danning,
lek og læring, og barns medvirkning
Sosial kompetanse
Fokusområde: Lek
Rammeplanens syv fagområder
Prosjektbasert hverdag
Felles fokusområder
Smågrupper som metode, pedagogisk innhold i
hverdagssituasjonene
Dagsrytme
Måltider, bursdagsfeiring
Temafest
Observasjon: TRAS og Alle med
Dokumentasjon og evaluering
Overflytting fra liten til stor avdeling, Førskoleklubben,
overgang barnehage – skole
Foreldresamarbeid
Praktisk informasjon, merkedager og tradisjoner i
barnehagen, lokale kulturbegivenheter
Presentasjon av personalet
s. 2
s. 3
s. 4
s. 5
s. 6 - 7
s. 8
s. 9 - 10
s. 11 - 12
s. 13 - 14
s. 15
s. 16
s. 17
s. 18
s. 19
s. 20
s. 21
s. 22
s. 23
s. 24
s. 25-26
FORORD AV STYRER
Velkommen til et nytt barnehageår!
I år har vi 21 nye barn som starter hos oss, og den første tiden skal vi bruke til å bli kjent med
hverandre!
I fjor tok vi i bruk MyKid som et kommunikasjonsverktøy og ønsker å fortsette med det.
På MyKid kan dere lese om «dagen i dag», månedsplaner, månedsbrev, og se bilder av
barnet deres. I tillegg vil dere kunne kommunisere med barnehagen ved blant annet å
sende beskjeder, legge inn ferie og fraværsdager.
I samråd med SU har vi i tillegg til denne årsplanen, laget en miniutgave hvor vi har tatt ut
det mest essensielle for dere foreldre. Vi håper med dette at flere tar seg tid til å lese og
dermed få et bedre innblikk i vårt arbeid.
Vi gleder oss til et nytt barnehageår og mange magiske øyeblikk med barna deres!
Thea 
2
INNLEDNING
Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og et dokument hvor det kommer frem
hvordan vi skal jobbe dette året. Planen har blitt til i felleskap, gjennom diskusjoner på
personalmøter og planleggingsdager. Den vil blant annet inneholde visjon, mål og innhold
for året. Vi vil fortsette som før, med prosjekter, smågrupper og pedagogisk
dokumentasjon.
”Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage
fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten”
(Barnehageloven § 2)
Årsplanen er godkjent av samarbeidsutvalget i Melløsparken barnehage SA 21.06.15.
VÅR VISJON
Barnehagen som gir tid og rom for magiske øyeblikk
Magiske øyeblikk skjer i alle hverdagssituasjoner – hvis vi ser godt etter!
Det kan for eksempel være å utforske et insekt på en tur, plaske og hoppe i en vanndam,
ake i full fart, få latterkrampe med kameraten sin, eller ligge på rygg og se på skyene.
Vi er en barnehage som stadig er i endring, og har den siste tiden oppgradert innearealene
for at de skal innby til ulik rollelek og magiske stunder. Rommene er ulikt innredet og vi
ønsker med dette at barn og voksne skal bruke huset aktivt og bli kjent på tvers av
avdelingene.
3
BARNEHAGELOVEN
Barnehageloven pålegger alle barnehager i Norge å utarbeide årsplan for virksomheten.
Årsplanen skal bygge på Barnehageloven og Rammeplanen for barnehagen.
Lov om barnehager av 17.06.05, nr 64, sier i § 1:
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.”
Videre står det:
”Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap.”
RAMMEPLANEN
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi
retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen trådte i kraft 1. august
2006.
”Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek,
livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns
nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets
interesser, kunnskaper og ferdigheter.”
(Barnehageloven § 2)
Med vår visjon og prosjektbaserte hverdag, mener vi at vi er med på å skape dette sammen
med barna. Årsplanen viser hvordan vi har tenkt til å jobbe med retningslinjene i
Rammeplanen dette barnehageåret.
4
VÅRE MÅL
1. ALLE BARNA SKAL FØLE
 TRYGGHET
 TRIVSEL
 TILHØRIGHET
 TOLERANSE
Kriterier for måloppnåelse på dette:
 At barnet lar seg trøste og henvender seg aktivt til de voksne
 At barnet tør å vise ulike følelser
 At barnet uttrykker glede
 At barnet snakker om barnehagen som ”sin”
 At barna inkluderer hverandre i lek
Dette legger vi i målet:
Vi mener at måten vi har organisert barnehagen på, er med på å gi barna trygghet, trivsel,
tilhørighet og toleranse. Vi bruker lang tid på tilvenning slik at de skal bli trygge på den
avdelingen de tilhører. Selv om vi som oftest har dørene mellom avdelingene åpne, stenger
vi dem i perioder der vi ser at barna kan ha behov for mer skjerming, og mindre områder å
forholde seg til for å bli trygge (som tilvenningsperioden). Etter hvert er dørene mellom
avdelingene åpne store deler av dagen. På den måten dannes vennskap på tvers av
avdelingene, og barn og personal blir godt kjent med hverandre.
Gevinsten ser vi for eksempel når barn fra småbarnsavdeling skal begynne på
storbarnsavdeling, og på sommeren når alle voksne jobber på tvers på grunn av
ferieavvikling – da er de allerede kjent med barna, og barna med dem.
2. PERSONALET SKAL VÆRE LEKENDE, TYDELIGE OG ANERKJENNENDE VOKSNE
Kriterier for måloppnåelse på dette:
 Se punkter under anerkjennende voksne. Disse gjøres om til kriterier ved vår
evaluering. (s. 7)
Dette legger vi i målet:
Vi jobber med å være anerkjennende voksne fordi vi mener det er helt avgjørende for å
kunne nå det første målet vårt. Barna skal få medvirke i hverdagen sin, og de påvirkes av
hvordan vi som voksne møter dem. Vi har derfor beskrevet hva vi legger i det å være
anerkjennende under punktet om barns medvirkning. Vi skal møte barna der de er og med
interesse, og dette henger sammen med visjonen vår om magiske øyeblikk. Gjennom en
anerkjennende væremåte, gir vi tid og rom for undring og de gode samtalene i hverdagen.
5
BARNEHAGENS ARBEID MED OMSORG, OPPDRAGELSE OG DANNNING, LEK OG LÆRING,
OG BARNS MEDVIRKNING
 Omsorg, oppdragelse og danning
Hos oss skal alle barn møtes med omsorg. Forholdet er da preget av lydhørhet, nærhet,
innlevelse og samspill. Omsorgen skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og har verdi i
seg selv. I barnehagen vår handler omsorg både om forholdet mellom personalet og barna,
og barnas omsorg for hverandre. Dette kommer frem i vårt daglige møte med barna, i
hente-/bringe situasjoner, og ikke minst i stellesituasjonen.
Vi ser på oppdragelse som en prosess der voksne leder og veileder barn. Barna må få hjelp
til å oppfatte hva som er akseptabelt i samvær med andre. Personalet skal veilede barna i
deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav, og egen væremåte.
”Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere
over egne handlinger og væremåte.”
(Rammeplanen, s 15)
Gjennom oppdragelse, anerkjennende væremåte og fokus på sosial kompetanse, mener vi
at barna hos oss får erfaringer og veiledning i denne danningsprosessen.
 Lek og læring
Å gi gode betingelser for lek, er en av barnehagens viktigste oppgaver. Leken er en
grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Den kjennetegnes av
at den er frivillig og indremotivert. Leken er ikke bare atferd, men en måte å forholde seg
på. Når barn leker, later de som, og det er blant annet gjennom denne leken at barn tilegner
seg store deler av sin helhetlige kompetanse. Leken styrker både den intellektuelle,
språklige, fysiske, emosjonelle og sosiale utviklingen.
Med dette synet på lek, mener vi at vi i tillegg anerkjenner barndommens egenverdi.
Barn lærer gjennom lek! Denne typen læring kalles uformell læring og er noe som skjer her
og nå. Med åpne dører mellom avdelingene og ulike ”magiske” rom ønsker vi å fremme
denne uformelle læringen. Andre uformelle læringssituasjoner er barns nysgjerrighet rundt
ulike fenomener og situasjoner, som for eksempel en maurtue i skogen; ”Hvem bor der og
hvor mange? Hvor sterke er de? Hva spiser de?” Det er dette som skal være med å danne
utgangspunkt for læring, barns undring og interesser!
Barnehagen skal også bidra med formelle læringssituasjoner. Disse kjennetegnes ved at de
er voksenstyrte og (delvis) planlagte. Et eksempel er samlingsstund der et eventyr fortelles,
eller en tur til skogen der vi skal se på forandringer i naturen. Vi legger vekt på at de
formelle læringssituasjonene gir rom for våre barns interesse og nysgjerrighet.
Gjennom de årene barna går i barnehagen skal de ha dannet et godt grunnlag for sin
livslange læring. En læring som skjer på ulike arenaer gjennom hele livet!
6
 Barns medvirkning
”Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”
(Rammeplanen, s 17)
Rammeplanen for barnehager har sterkt fokus på barns medvirkning. Både kroppslig og
språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Vi voksne må her være vare på all type
mimikk og kroppsspråk. På den måten kan vi ta barnas signaler på alvor, og la de ha
innvirkning på hva de vil, og ikke vil gjøre, når de er hos oss.
Barnehagens personale vil arbeide for at barna skal oppleve å medvirke i sin egen hverdag
gjennom:
 Å være tydelige voksne, og møte barna med en anerkjennende, likeverdig
holdning.
Med dette mener vi (er også kriterier for vårt hovedmål nr. 2):
 Å sette klare rammer og grenser for barna
 Å vise som voksen at vi er trygge i rollen vår (at vi tør å ta avgjørelser)
 Å bruke en god kommunikasjon mellom barna og personalet, og mellom
personalet og foreldrene.
 Å støtte barna i å undre seg.
 Å invitere barna med som interessante samtalepartnere og meningsbærere når
viktige beslutninger om dem selv skal tas.
 Å ta oss tid til å lese og tolke barnas kroppsspråk, mimikk og andre
følelsesmessige uttrykk.
 Å legge til rette organisering og planlegging som gir tid og rom for å lytte og
samtale.
 Å akseptere ulikheter, både blant barn og voksne
 Å snakke ”med”, ikke ”til” barna
 Å vise omsorg for alle barn, i alle situasjoner (lytte, trøste, samspill og
tilstedeværelse)
7
SOSIAL KOMPETANSE:
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.
Kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne.
Et sosialt kompetent barn har lett for å etablere vennskap fordi det ser og forstår
gruppenormer, sosiale regler, og er i stand til å velge mellom ulike strategier for å oppnå
ønsket resultat. Sosialt kompetente barn ser også ut til å ha et vern mot negativt samspill i
jevnaldergruppen. De uttrykker uavhengighet og selvstendighet, og er flinke til å løse
konflikter.
Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som
diskriminering og mobbing, og barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på
dette området.
Sosial kompetanse har 5 hovedområder:
 Empati og rolletaking:
Handler om evnen til å gjenkjenne andres følelser, og til å forstå dem ut fra den andres
situasjon. Her handler det om å sette seg inn i en annens rolle eller perspektiv.
 Prososial atferd:
Handler om positive sosiale holdninger og handlinger som for eksempel å hjelpe, støtte,
anerkjenne, oppmuntre osv.
 Selvkontroll:
Handler om å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking,
kompromisser og felles avgjørelser.
 Selvhevdelse:
Handler om å ta initiativ i forhold til andre, hevde sine egne meninger og ønsker, og å stå
imot vennepress.
 Lek, glede og humor:
Handler om å føle glede, kunne slappe av, spøke og ha det moro, kunne tre inn og ut av
lekerammer, og å forstå lekesignaler.
Gjennom hele dagen jobber vi med sosial kompetanse innen disse fem områdene.
Hverdagssituasjoner, lek, måltider, samlingsstunder, turer og samspill er bare noen av
situasjonene der vi hele tiden utøver og tilegner oss sosial kompetanse.
I tillegg har vi materiell som gjør det lettere å jobbe enda mer målrettet med sosial
kompetanse, blant annet ”Vennekort” og Kari Lamers opplegg ”Du og jeg og vi to”.
8
FOKUSOMRÅDE: LEK
Leken er fremtredende i vår barnehage, men vi ønsker å sette ekstra fokus på den, da leken
er viktig for barns læring og deres utvikling av selvfølelse. Gjennom leken utforsker barna
sine iboende muligheter, og de uttrykker og utforsker følelsene sine. Gjennom leken
utforsker og prøver barnet sin evne til omsorg, handling, mot og innlevelse, og på denne
måten skapes vennskap og grunnlaget for læring og sosial kompetanse.
(Mer om lek på side 6 og 8.)
Barnehagen blir ikke et godt lekemiljø av seg selv, det er i stor grad vi som gjennom vår
pedagogikk bestemmer hvorvidt barnehagen skal virke hemmende eller fremmende på
leken. Det viktigste kriteriet som må være på plass for god lek, er de fire T’ene våre.
Trygghet, tilhørighet, toleranse og trivsel, gjør at barna utfolder seg mer, og viser alle sider
ved seg selv. Dette gjelder også for de voksne.
Vi ønsker en pedagogikk som fremmer leken. I en treårsperiode har vi derfor hatt lek som
fokusområdet (2012-2015). I denne perioden delte vi leken i 3 områder hvor vi hadde ekstra
fokus på rollelek, regellek og utelek. Det har vært stort fokus på voksenrollen som
igangsetter og deltager i leken. I tillegg er det fysiske miljøet både inne og ute oppgradert
og tilrettelagt for mer kreativ lek. Disse tiltakene har hatt en positiv effekt på leken og
derfor viderefører vi lek som fokusområde i en ny 3års periode (2015-2018).
Mål med leken:
 Barna skal få et større lekerepertoar, og bli gode lekere
 De voksne skal bli mer deltagende i barnas lek
Kriterier for måloppnåelse:
Vi ser barn som:
 setter i gang og deltar i rollelek
 etterspør og igangsetter sang- og regellek
 utvikler rolleleken sin
 inkluderer hverandre og samarbeider i lek
Vi ser voksne som:
 inspirerer og gir næring til barnas lek (f.eks: lager rekvisitter, forteller eventyr eller gir
felles opplevelser de kan bygge videre på)
 blir invitert med i barnas lek
Metoder vi bruker for å nå målene:
 Ha fokus på sosial kompetanse
 Gi barna felles erfaringer og samme utgangspunkt for å kunne delta i leken
 Være lekende og deltagende voksne
 Sette av tid til lek
 Legge frem spor/ledetråder som barna kan bruke i lek
9
For å tydeliggjøre lekens betydning, har vi valgt å lage en sol som sier noe om hva barna i
barnehagen lærer og opplever gjennom lek. Stikkordene som står på solstrålene, er noe av
det positive de lærer gjennom leken. Ordene som står i regnskyen kan oppleves mer
negativt, men er også erfaringer barna får med seg gjennom lek og samspill med andre.
 Viktigst av alt er lekens egenverdi! 
10
RAMMEPLANENS SYV FAGOMRÅDER
Rammeplanen beskriver syv fagområder som alle barna skal få erfaring med i løpet av tiden
i barnehagen. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være
representert samtidig i et prosjektarbeid, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer
i nærmiljøet. Fagområdene vil man finne i det daglige arbeidet på hver enkelt avdeling, og
vil bli tilpasset barnegruppen.
I løpet av årene barna er hos oss, skal de ha vært innom disse områdene opptil flere ganger,
og de vil få ulike type opplevelser, bestemt ut fra alder og modenhet. Progresjon i forhold
til alder og utviklingsnivå blir nøkkelord i alt pedagogisk arbeid i barnehagen. Stor- og
småbarnsavdelingene kan ha samme tema, men ulike mål.
1. Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en sentral del av barnehagens daglige innhold. Personalet
jobber for å imøtekomme barns ulike måter å kommunisere på.
Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet:
Lese bøker, snakkepakken, rim og regler, drama og sang, samtaler om opplevelser, følelser
og tanker, anerkjennende voksne som lytter, tolker og forstår barna.
2. Kropp, bevegelse og helse
Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom fysisk
aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Godt kosthold og aktivitet er med på å
utvikle en sunn kropp.
Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet:
Turer i nærmiljø, barnas lek inne og ute, normalt sunt kosthold i barnehagen,
selvstendighetstrening gjennom blant annet håndvask, påkledning m.m.
3. Kunst, kultur og kreativitet
Barna skal få tid og rom for det personlige uttrykk ved tilgjengelighet av ulike materialer.
Formingsutstyr, naturmateriell, og diverse gjenbruksmateriell.
Vi tilrettelegger for sanseopplevelser gjennom blant annet:
Musikk, dans, drama og kulturelle markeringer som 17. mai og Solsikkeaksjonen
Solsikkeaksjonen er en solidaritetsaksjon der barnehager i
Norge gir flere barn i Zimbabwe muligheten til å vokse opp i
et trygt hjem.
Aksjonen er for mange barnehagebarn et første møte med
dugnad, innsamling og en hverdag i et land som er svært
forskjellig fra vår egen. Aksjonen gir barna kunnskap om
andre land, de lærer om toleranse, omsorg, likeverd og
respekt for andre kulturer.
Solsikken er SOS-barnebyers symbol for barn som hjelper
barn andre steder i verden. Akkurat som solsikken trenger
god jord, vann og varme trenger barn kjærlighet, omsorg
og trygghet for å vokse og blomstre.
11
4. Natur, miljø og teknikk
Vi ønsker å gi barna opplevelser og rom for undring i forhold til seg selv og sin omverden,
noe som også er i tråd med vår visjon.
Dette tilrettelegger vi for ved fysiske erfaringer og holdningsskapende samtaler.
Eksempler på dette er:
Turer i nærmiljøet, kildesortering, kjøkkenhage, konstruksjonsleker (Duplo, Kappla,
Maxamec), og gjennom erfaringer og samtaler om naturen, været, dyr og årstidene.
5. Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme barnas måter å oppfatte verden og mennesker
på, og det preger barnas verdier og holdninger.
Metoder vi bruker for å nå dette er blant annet:
Markering av de kristne høytidene som jul og påske, og gir barna kjennskap til andre
høytider som er representert i barnegruppen (for eksempel Id). Personalet møter barnas
tro, spørsmål og undring med alvor og respekt, og de skal opptre slik at alle barna kan få
støtte i egen identitet og respekt for hverandre ved:
 Å ønske barna velkommen når de kommer i barnehagen, og si hadet når
de går hjem
 Å hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger
 At barn og voksne undrer seg sammen
 Gode samtaler
 Solsikkebarna og andre prosjekter om mangfold
6. Nærmiljø og samfunn
Barn skal medvirke i, og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Det at barna er kjent i
nærmiljøet kan fremme barnas deltakelse i vårt demokratiske samfunn.
Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet:

Gå på turer i nærmiljøet

Å besøke ulike arbeidsplasser og institusjoner som:
 Eldresenteret, politistasjonen, brannstasjonen, biblioteket, By- og
industrimuseum, foreldre/besteforeldres yrker/arbeidsplasser.
7. Antall, rom og form
Vi skal legge til rette for barns egen utforskning, eksperimentering og lek.
Vi skal undre oss sammen med barna for å støtte utviklingen av logisk tenkning.
Metoder for å nå dette er ved at personalet utforsker og samtaler med barna om blant
annet:

Former (sirkler, kvadrat o.l.)

Tall/telle

Spill/puslespill

Konstruksjonsleker

Måling/veiing

Gjennom bruk av digitale verktøy (IKT)

Forming (mønster, symmetri)

Sortere, systematisere
12
PROSJEKTBASERT HVERDAG
Vi startet opp med prosjektbasert hverdag høsten 2009. Dette innebærer at vi lar barna
medvirke i egen hverdag og hvilke temaer vi skal fordype oss i. Ann Åbergs bok ”Lyttende
pedagogikk” har spesielt inspirert oss til denne arbeidsformen.
Mål med prosjektbasert hverdag:
 At barna skal få medvirke i egen hverdag
At barna skal oppleve trygghet, trivsel, toleranse og tilhørighet gjennom denne
arbeidsformen
Kriterier for målene:
 At barna er delaktige i valg av prosjekter (tilhørighet/trivsel)
 At barna får ny kunnskap og lærdom, ut fra eget initiativ og
interesse
 At barna får jobbe i mindre grupper (trygghet)
 At barna tolererer at andre også får velge prosjekter (toleranse)
Arbeidet er prosjektbasert, og varigheten på prosjektene avhenger av barnas interesse for
å finne ut mer om det aktuelle temaet. Aktiv lytting til hva barna har å si, hva de er opptatt
av og å tolke deres nonverbale språk, er en viktig oppgave.
For å drive prosjektene fremover benyttes blant annet idémyldring sammen med barna.
Barnas idéer og tanker, dokumentasjonen og refleksjonene vil bli hengt opp på en egen
prosjektvegg.
I etterkant blir det viktig at barn og voksne tar seg tid til å reflektere sammen over
prosjektet og det som er dokumentert. Disse refleksjonene vil vi legge til grunn når vi i
neste omgang skal finne ut hvordan vi kan utfordre barnas tanker videre. Med en slik måte
å jobbe på, vil både barn og voksne være i kontinuerlig utvikling (se figur om pedagogisk
dokumentasjon).
Evalueringen av prosjektene skjer i refleksjon på flere plan: sammen med barna, i
personalgruppa, alene og i veiledning. Dette er også det vi kaller pedagogisk
dokumentasjon, da refleksjonene hjelper oss å finne riktige metoder for å utvikle barnas
tanker, gi de nye utfordringer og starte nye prosjekter ut fra dette. I tillegg blir de voksne
mer bevisste og utvikler seg.
Til hvert prosjekt følger det 3 ulike skjemaer. Et ark med prosjektplan, et for refleksjon og
evaluering, og et for når prosjektet er over. Her skriver vi hvilke mål vi har, hvordan
prosjektet oppstod, hvordan vi jobber videre med prosjektet, hvem som deltok osv.
Prosjektpapirene oppbevares i prosjektpermene på hver avdeling.
Vi har valgt å henge opp en ukeplan på hver avdeling hvor vi setter opp turer, møter og
bursdager som vanlig, men vi vil ha mye større rom for spontanitet i hverdagen. Her vil det
også stå hvilke prosjekter som har dukket opp, og som vi jobber med den uken. Prosjekter
som foregår over lengre perioder vil også stå oppført her.
13
Hver avdeling sender ut et månedsbrev hvor vi forteller om prosjektene og hverdagen vår.
Foreldrene er velkomne til å følge med på prosjektveggen inne på avdeling, og vi ønsker
gjerne innspill (tips, metoder eller om det er noe du kan bidra med) på arbeidet underveis.
Pedagogisk
dokumentasjon
Denne figuren viser hva vi legger i begrepet pedagogisk dokumentasjon.
Det første som må skje, er at vi voksne er aktive lyttere til hva barna sier, og vi må
observere dem i deres handlinger! Det vi får høre og observerer underveis i deres
erfaringer (prosjekter), må så dokumenteres.
Hva er de interesserte i, og hvilke metoder foretrekker de for å lære? Eksempler på
dokumentasjon er å ta bilder og skrive ned praksisfortellinger. Til slutt må vi ta barna med i
refleksjonen i etterkant av prosessen, og deretter kan vi gjøre nye valg slik at utvikling og
ny lærdom kan finne sted hos den enkelte.
De som jobber med de minste barna (0-2), må her se på barnas kroppsspråk og tolke hva de
likte og ikke likte underveis i prosjektet.
Refleksjonen bør foregå på flere plan, både sammen med barna og blant personalet. Når vi
så bruker dokumentasjonen vår (f.eks bilder), og stiller kritiske og reflekterende spørsmål
rundt disse, vil dette få oss videre, og løfte bevisstheten på det vi gjør til enhver tid. Når
refleksjonen har funnet sted, blir summen av hele prosessen - pedagogisk dokumentasjon.
Denne prosessen er en evig ”runddans” og man begynner forfra igjen med lytting og
observasjon. Dette er med på å gi oss en kontinuerlig utvikling.
14
Planleggingstid og refleksjonstid – like viktig!
Vi skal bruke like mye tid til planlegging som til refleksjon (evaluering). Barna er viktige
medspillere, og viser oss veien videre for hva de trenger av nye utfordringer.
FELLES PROSJEKTER
Gjennom året har vi noen felles prosjekter vi jobber med på alle avdelingene. Disse faller
naturlig inn da det dreier seg om høytider og årstider, «fester» eller andre felles
arrangementer i barnehagen.
Målene for prosjektene finner du i tabellen under. Hvordan vi jobber med det, blir til inne på
de ulike avdelingene, sammen med barna. Når dette arbeidet planlegges, er det
prosjektpapirene vi forholder oss til.
Tilvenning:
Jul:
Temafest:
Påske:
17. mai:
Solsikkebarna:
De nye barna skal få trygghet til de ansatte og barnegruppa,
til barnehagen (inne/ute) og rutinene våre.
Barna skal få kjennskap til julehøytiden og
tradisjoner rundt denne (gamle og nye tradisjoner)
Barna skal få oppleve mestring og skaperglede gjennom
fellesskapet på huset (kreativitet/forming/rollespill…).
Barna skal få kjennskap til påskehøytiden og tradisjonene
rundt den.
Barna skal få kunnskap om vår nasjonaldag, samt tradisjoner
og sanger som hører til.
Barna skal lære om barn i andre land, en annen hverdag og
hvordan vi kan hjelpe. Nestekjærlighet og solidaritet står
sentralt i dette prosjektet
15
SMÅGRUPPER SOM METODE
I hverdagen ønsker vi å jobbe mer i smågrupper. Å være sammen i en liten gruppe, skaper
mange gode situasjoner for barna. Det blir også mer ro og tid, som gjør det lettere å
komme med egne meninger, utrykke følelser, samt at det er lettere å bli kjent. I
smågruppene kan personalet gi barna tilpassede utfordringer og opplevelser som er
tilrettelagt ut fra deres forutsetninger (f.eks bruk av pedagogiske spill). Det blir også lettere
for de ansatte å fange opp enkeltbarnets utsagn/ytringer/behov i mindre grupper, og spille
videre på dette ved å lage nye prosjekter. Å dele inn i mindre grupper hjelper oss å sikre at
alle barna får en riktig progresjon og læring innen de 7 fagområdene. Noen ganger vil
gruppene bli delt inn bevisst av personalet, mens andre grupper oppstår ”her og nå”, på
initiativ fra barna og det de er opptatt av.
PEDAGOGISK INNHOLD I HVERDAGSSITUASJONER:
Mye av barnas samspill, utvikling og læring foregår i hverdagssituasjonene. Dette er
situasjoner som barna etter hvert blir godt kjent med. Gjennom etablering av disse
rutinene, som for eksempel samlingsstund, håndvask og måltid, hjelper vi barna med å få
en forutsigbar hverdag. Dette vil igjen føre til trygghet og videre til utvikling og læring. Vi
har samlet hverdagsaktivitetene for både små- og storbarnsavdelingene i et skjema. Det vil
være en naturlig progresjon i barnas utvikling og hvilke krav vi setter til dem. Videre er vi
opptatt av individuell opplæring, slik at alle barn får kjenne på mestringsfølelsen. Denne
oversikten kan du se i sin helhet, på MyKid.
Her er ett eksempel på et av områdene i skjemaet:
OMRÅDE
MÅL
METODE
Bad• Renslighet
• Vaske hender før måltid, og etter
og
• Vente på tur
toalettbesøk.
toalettsituasjon
•Selvstendighets• Lære å vente på tur ved å stå i kø og se når
trening
andre er ferdige.
• Minne om toalettbesøk.
• Vaske ansiktet etter mat.
16
DAGSRYTME
Alle tidene er veiledende og tilpasses barnas behov. Avdelingenes ukerytme ser dere på
den store ukeplanen som henger i gangen på hver avdeling.
0-3 ÅR
6.45
7.30 - 8.30
8.30 - 9.30
9.30
11.00
11.45
14.00
14.30 -17.00
17.00
Barnehagen åpner
Frokost på hver sin avdeling (Marihøna/Humla)
Egenstyrte aktiviteter
Tur/ute, smågrupper eller prosjektarbeid.
Måltid
Soving/hviling/egenstyrte aktiviteter ute/inne
Fruktmåltid
Egenstyrte aktiviteter inne/ute
Barnehagen stenger
3-6 ÅR
6.45
7.30 – 8.30
8.30 - 10.00
10.00
11.30
12.15
14.30
15.00 -17.00
17.00
Barnehagen åpner
Frokost på Billa, lekerom på Loppa/Gresshoppa
Egenstyrte aktiviteter inne/ute
Tur, smågrupper eller prosjektarbeid.
Måltid
Egenstyrte aktiviteter inne/ute
Fruktmåltid
Egenstyrte aktiviteter inne/ute
Barnehagen stenger
Vi holder åpent hele året bortsett fra fem planleggingsdager, julaften og nyttårsaften. I
tillegg til disse fem planleggingsdagene, skal barna ha tre ukers sammenhengende ferie i
løpet av sommeren (juni-14.august). Se barnehagens vedtekter.
Onsdag før skjærtorsdag stenger vi klokken 12.00. Stengingen av barnehagen er regulert
gjennom § 25 i Melløsparken barnehages vedtekter.
Redusert åpningstid
Det er vedtatt i vedtektene (2013) at barnehagen har redusert åpningstid i romjulen,
dagene i påskeuka og uke 28, 29 og 30 på sommeren. Åpningstiden er da: 07.30-16.30.
17
MÅLTIDER
I vår barnehage har vi fokus på et sunt kosthold, og kostpengene dekker frokost, lunsj og
fruktmåltid hver dag. Søtt pålegg er en sjeldenhet og saft kun til spesielle anledninger.
Vi har en kjøkkenassistent som lager varmmat til avdelingene.
Menyer og info om hva vi serverer til de ulike måltidene ligger på MyKid.
 5 om dagen barnehage
Fra høsten 2012 ble vi en 5 om dagen barnehage.
Det betyr blant annet at vi skal servere oppkuttet frukt og grønt
som en del av måltidene hver dag, at det ikke skal serveres kaker ved bursdagsfeiringer.
Vi skal inspirere og motivere til et økt inntak av frukt, bær og grønnsaker.
Vi fortsetter prosjekter i « Grøna Lund», som er grønnsakshagen vår.
Her har vi felles fokus på spiring og vekst, på samarbeid,
og på prosessen fra frø til et produkt vi kan ta med inn og spise, eller pynte med.
Dette skal være et prosjekt som gjøres sammen med barna.
BURSDAGSFEIRING
I vår barnehage ønsker vi at barnet skal være i fokus på bursdagen sin, og derfor har vi valgt
å feire bursdager på følgende måte:
Barnet vil bli møtt med flagg når det kommer om morgenen, samt et bilde av seg selv i
gangen. Videre har avdelingene hver sin bursdagsboks der det ligger alternativer som
barnet kan velge til samlingsstund denne dagen (det kan være et eventyr, en sang, en lek,
en bok el). Vi holder selvfølgelig på tradisjonen med bursdagssang og krone. Barna får selv
velge farge på kronen sin og de velger også hvordan den skal dekoreres. I tillegg vil vi ha en
bursdagsstol eller bursdagspute som barnet får sitte på under måltidet. Dette er
hovedtrekkene i barnehagens bursdagsfeiringer, men avdelingene vil også tilpasse
feiringen til sine barn.
Bursdagsinvitasjoner i barnehagen:
Hvis invitasjonene leveres i barnehagen, må den være i en nøytral
konvolutt, og alle på avdelingen må bli bedt, alle i samme fødselsår må bli
bedt eller alle av samme kjønn må bli bedt. Hvis ikke dette er tilfelle, må
innbydelsene leveres ut privat.
Adresser finner dere på MyKid.
Vær obs på at enkelte kan ha reservert seg fra denne listen, så spør
gjerne personalet om du har tenkt riktig i forhold til invitasjonene!
18
TEMAFEST
For syvende året på rad fortsetter vi med temafest i februar, i stedet for karneval.
Bakgrunnen for at vi startet med temafest var blant annet at vi ønsket å ta bort litt av
kjøpepresset som er ved karnevalstider. Ved å ta i bruk gjenbruksmaterialet, og la barna
delta i prosessen med å lage kostymer og kulisser, erfarer de at ikke alt trenger å kjøpes og
at vi kommer langt med litt fantasi! Vi vil også at de skal oppleve skaperglede og mestring i
arbeidet, og at fellesskapet i barnehagen blir enda sterkere gjennom denne perioden.
Vi erfarer også at barna får en trygghet i det å opptre for hverandre, og en god utvikling i
selvhevdelse, ved å tørre å opptre for 100 stykker!
Med positive erfaringer gleder vi oss til et nytt og spennende tema. Dette året er det
VERDENSROMMET som det skal jobbes med, og torsdag 18. februar blir det fest! I forkant
av festen fordyper hele barnehagen seg i temaet, lager kostymer, kulisser, synger sanger,
øver på forestillinger og mye mer.
Bakemester Harepus og
«kunder»
HAKKEBAKKESKOGEN - 2012
Manesjen
SIRKUSFEST - 2014
Madikken synger
ASTRID LINDGREN - 2013
Magisk stemning fra
HAVFESTEN - 2015
19
OBSERVASJON
TRAS
I barnehagen jobber vi med et verktøy som heter TRAS (tidlig registrering av barns
språkutvikling). Dette er et observasjonsverktøy som kartlegger språkutviklingen til barn
mellom 2 og 5 år. TRAS består av en teoribok og et observasjonsskjema. I TRAS-håndboken
er det knyttet tre spørsmål til hvert alderstrinn fra de ulike observasjonsområdene:
Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig kunnskap, uttale,
ordproduksjon og setningsproduksjon.
Gjennom bruk av TRAS som observasjonsmetode kan vi kartlegge enkeltbarns
språkutvikling, og ut fra dette tilrettelegge et tilpasset og utviklende språkmiljø for det
enkelte barn på avdelingen. TRAS skal også bidra til at barn som strever med sin
språkutvikling får hjelp så tidlig som mulig.
I år skal vi gjennomføre TRAS på barn født i 2011, og ellers ved behov.
ALLE MED
Vi bruker også observasjonsmetoden som heter ALLE MED.
ALLE MED -materiellet er tenkt brukt på alle barn i barnehagen (1-6 år). Det er et visuelt,
lettfattelig observasjonsskjema, der barnets utvikling kommer tydelig fram. Materiellet vil
gi personalet hjelp til å ha en observerende holdning i samspill med barnet og gir
personalet kompetanseheving i forhold til barns utvikling.
Målet er at materiellet skal være et viktig utgangspunkt for foreldresamarbeid, for
eventuelt kontakt med andre fagfolk, og sist men ikke minst, bidra til økt bevisstgjøring om
det pedagogiske tilbudet barnehagen gir til barna.
Observasjonsskjemaet dekker seks utviklingsområder; språkutvikling, lek, sosioemosjonell
utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling.
20
DOKUMENTASJON OG EVALUERING
Rammeplanen setter tydelige krav til dokumentasjon i barnehagen. Foreldre/foresatte har
rett til å se dokumentasjon på egne barn. For å dokumentere hva denne barnehagen gjør,
har vi en virksomhetsplan og en årsplan. Vi dokumenterer også ved å skrive daglig på
MyKid, og henger opp plakater med bilder og tekst etter aktiviteter og prosjekter på
avdelingene. Vi leverer ut månedsbrev der vi forteller om hva vi har gjort, hvilke prosjekter
vi har jobbet med og hva vi skal jobbe videre med. Etter hvert prosjekt evaluerer vi sammen
med barna. På MyKid vil det på avdelingenes side ligge månedsbrev og bilder fra barnas
hverdag.
Vi evaluerer og vurderer arbeidet vi gjør på avdelingsmøter, personalmøter,
planleggingsdager, ledermøter og sammen med barna etter et prosjekt. Vi evaluerer
aktiviteter fortløpende gjennom året. Personalet vil også ta en generell evaluering på hele
årsplanen og vårt daglige arbeid og drift i mai/juni. Denne leveres ikke ut til foreldrene, men
vil stå tilgjengelig i en perm på avdelingen sammen med alle månedsbrevene.
Evaluering av det pedagogiske arbeidet:
Spørsmål vi stiller oss ved evaluering av årsplanen:
 Er målene nådd? Hvorfor/hvorfor ikke?
 Hva gikk bra? Hva kunne vært gjort annerledes?
 Gir planen/hverdagen tid og rom for lek? Hvorfor/hvorfor ikke?
 Har det vært rom for magiske øyeblikk for barn og voksne?
 Har barna fått medvirke på egen hverdag?
Hva:
Prosjekter for denne
måneden
 Barns medvirkning
 Tid og rom for lek
 Magiske øyeblikk
 Pedagogisk innhold i
hverdagen
 De 4 T’ene i årsplanen
Å være anerkjennende
voksne
Hvem:
Pedleder/alle på
avdelingen
Pedleder/alle på
avdelingen
Når/hvordan:
Siste avdelingsmøte i hver måned
og/eller fortløpende
På avdelingsmøter, samt ved
halvårsvurdering (høst/vår).
Pedleder/alle på
avdelingen
På avdelingsmøter, samt ved
halvårsvurdering (høst/vår).
Alle ansatte
Halvårsvurdering av
barnehagens arbeid
Alle ansatte
Kurs, personalmøter, plandager,
refleksjonsmøter gjennom
medarbeidersamtaler og personlig
veiledning
På plandag høst og vår.
21
OVERFLYTTING FRA SMÅBARNSAVDELING TIL STORBARNSAVDELING
Barna som går på Humla og Marihøna skal i løpet av det året de fyller 3 år overflyttes til en
av storbarnsavdelingene. Målet for overgangen er at barn og foreldre skal oppleve den som
trygg og god. Når overgangen nærmer seg, inviterer storbarnsavdelingene til blant annet
frokost og lunsj, slik at barnet kan bli litt kjent med rutiner og personalet på den nye
avdelingen. Barna kan enten komme alene, eller sammen med en voksen fra avdelingen sin.
Personalet oppsøker også barna som skal begynne på deres avdeling i andre situasjoner,
som i utetiden, for å bli bedre kjent med dem. Hvilken avdeling barnet skal begynne på,
avhenger av sammensetningen på de ulike avdelingene, innspill fra foreldre, mens
barnehagen har beslutningsmyndighet til den endelige plasseringen.
FØRSKOLEKLUBBEN
I år har vi 19 barn som er født i 2010. Disse vil være på gruppe sammen hver mandag og
torsdag. De voksne som skal være sammen med barna er Nina (Billa), Olav (Loppa), Ida
(Gresshoppa) og Susanne/Kine. Vi har bevisst valgt en voksen fra hver avdeling, slik at alle
barna er sammen med en voksen de kjenner ekstra godt. Vi har også fagansvarlig på
gruppa, slik at vi lettere kan dele gruppa i flere små grupper.
I førskoleklubben legger vi vekt på å gi de største barna i barnehagen flere utfordringer.
Det vil bli noe skolerelaterte oppgaver, samt at gruppa vil være både ute og inne for ulike
aktiviteter.
3- og 4 åringene vil være på avdelingen med to voksne når førskoleklubben gjennomføres.
De skal leke og ha ulike aktiviteter, som gir utfordringer og ny læring.
Førskoleklubben berører ikke småbarnsavdelingene, de har vanlige dager når denne
gjennomføres.
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
I rammeplanen for barnehager er følgende slått fast:
”Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til
første klasse og eventuell skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets
hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens
årsplan. ”
Fra august 2010 har Moss kommune kommet med retningslinjer for hvordan vi skal
gjennomføre en best mulig overgang mellom barnehage og skole. Hele kommunen har fått
et felles årshjul som skal følges. Intensjonen er å gjøre overgangen fra barnehage til skole
best mulig for barn og foreldre. Barnehagene har blitt delt inn i forskjellige sogn, og vi
sogner til, og skal samarbeide med Melløs skole. Årshjulet kan du se i sin helhet på MyKid
(under førskoleklubben).
Som et videre ledd i dette arbeidet, har kommunen også utarbeidet et systematisk
språktilbud siste år før skolestart, som vi følger. Dette gir barna like forutsetninger når de
begynner på skolen. Målet er å utjevne forskjeller, og gi likt tilbud uavhengig av hvilken
barnehage man går i. Planen i sin helhet kan du se på MyKid (under førskoleklubben).
22
FORELDRESAMARBEID
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.”
(Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd.)
”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et
samarbeidutvalg.”
(Barnehageloven § 4)
Barna våre vokser opp med flere arenaer å forholde seg til, med forskjellige funksjoner
overfor barnet. Vi i barnehagen ønsker å gjøre det beste for at barna trives i den tiden de er
hos oss. For at det skal bli best mulig, er det viktig med et godt samarbeid med hjemmet.
Vi ønsker at foreldrenes område ikke bare er i garderoben, men hele barnehagen. Vår
erfaring er at hvis foreldre spør barna om hva de har gjort i løpet av dagen, er svaret ”ikke
noe” eller ”lekt”. Ved å bli bedre kjent med barnehagen, kan dere få et bedre innblikk i
barnas hverdag. Foreldre er også velkomne til å ta en kopp kaffe/te sammen med barnet
sitt på morgenen, eller bare sitte og slå av en prat! Gjennom månedsbrevene fra avdelingen
og ”dagen i dag” på My Kid, håper vi også at dere skal få et bedre innblikk i hva vi gjør. Kom
gjerne med innspill, kommentarer og forslag til videre arbeid rundt et prosjekt. Og har dere
noe spesielt dere kan bidra med i gruppa, så si ifra til oss! Andre situasjoner hvor vi blir
bedre kjent er på foreldremøter, foreldresamtaler, dugnader, foreldre- og ansattfest,
arrangementer som maifest, sommerfest og ikke minst i hente og bringesituasjoner.
I og med at barnehagen er et andelslag, er det flere av foreldrene som sitter i barnehagens
styre, og er der med på å påvirke driften av barnehagen.
Vi har også et Samarbeidsutvalg bestående av 2 foreldrerepresentanter samt 2
representanter fra personalet. Det står mer om foreldresamarbeid i barnehagens
virksomhetsplan.
Et annet viktig felt vi trenger godt samarbeid med foreldrene på, er i arbeidet mot mobbing
og ekskludering. Forskning viser dessverre at dette forekommer helt ned i 2 års alder. Det
blir her viktig at vi samarbeider om gode holdninger blant barna, og at vi som voksen går
foran som gode rollemodeller.
Vi må hilse på og si «hadet» til hverandre når vi kommer og går i barnehagen. Når vi som
voksne (ansatte og foreldre) gjør dette, signaliserer vi også at vi respekterer hverandre, og
at vi ser hverandre. Det at barna ser at mamma og pappa snakker med personalet og de
andre barna/foreldene, vil også være med på å gi en følelse av at det er trygt å være i
barnehagen.
Er dere som foreldre bekymret for eller har oppdaget mobbing/ekskludering, er det viktig
at dere informerer personalet raskt om dette, slik at vi kan ta tak i det.
Personalet vil på lik linje holde dere orientert dersom det er oppdaget
mobbing/ekskludering i barnehagen. Barnets trivsel vil være et naturlig tema på
foreldremøter, foreldresamtaler og i hente-bringe situasjoner.
(Mer om målene mot mobbing i virksomhetsplanen side 14.)
23
PRAKTISK INFORMASJON, MERKEDAGER OG TRADISJONER I BARNEHAGEN
HVA
Plandag
Fotografering
Foreldremøte
Plandag
Dugnad
Dugnad
Plandag
Grøtfest
Luciafeiring
Plandag
Temafest
Påskefrokost
Dugnad
Foreldremøte
Dugnad
Mai fest
Dugnad
Sommerfest
Plandag
Foreldremøte
Første plandag i
nytt barnehageår
NÅR
Fre 21.08.15
25. og 26.08.15
Tirs 08.09.15
Man 21.09.15
Tirs 22.09.15
Ons 21.10.15
Ons 11.11.15
Fre 04.12.15
Fre 11.12.15
Man 04.01.16
Tors 18.02.16
Fre 18. 03.16
Ons 13.04. 16
Tirs 19.04. 16
Tirs 10.05.16
Fre 13.05.16
Man 06.06. 16
Ons 08.06.16
Man 13.06.16
Tirs 14.06.16
Man 29.08.16
HVEM
Barnehagen er stengt
Alle barna
Alle foreldre/foresatte
Barnehagen er stengt
Marihøna ansvar
Loppa ansvar
Barnehagen er stengt
Kun for barna. Barna pynter seg og vi spiser grøt til lunsj.
Alle barn og foresatte. Førskoleklubben går i tog.
Barnehagen er stengt
Alle barna
Alle barna, foreldre/foresatte og familie
Billa ansvar
Alle foreldre/foresatte
Humla ansvar
Alle barna, foreldre/foresatte og familie
Gresshoppa ansvar
Alle barna, foreldre/foresatte og familie
Barnehagen stengt
Foresatte til nye barn, barnehageåret 2016/2017
Barnehagen er stengt
Lokale kulturbegivenheter
Vi ser på en del av arrangementene i tabellen over, som en del av de lokale
kulturbegivenhetene til barnehagen. I tillegg til dette bruker vi nærmiljøet aktivt, i form av
turer til nærliggende skoger og lekeplasser, bruk av parken, turer til byens museer og
bibliotek, samt besøk på eldresenteret og Malakoff videregående skole, for å nevne noe.
24