1. No category

10
20
36
Lav rente, en
pensjonsnøtt
Aarebrot om
kommunevalget
Satser grønt
i Hurdal
Magasinet
0 4 – S E P T E M B E R 2 0 1 5
SPØR KLP
Ekspertene svarer
Med livet
på vent
Abraham Mokonen er en av dem som venter på å
få bolig i en kommune. KLP støtter Norsk Folkehjelp
i jobben med å gi asylsøkerne en litt bedre hverdag.
NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 1
KLP Magasinet
Ansvarlig redaktør
Linda Nilsen Methi
LEDER
Redaksjon
Therese Olavsrud [email protected]
Anita Vikan Mathisen [email protected]
Peder Ullevold [email protected]
Bente Bang Ødegård [email protected]
Marianne Holt Holgersen [email protected]
Ansvarlig utgiver
KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon 05400
www.klp.no
www.facebook.com/klp.no
INNHOLD
Ikke bare
et tall
10 TEMA
Pensjon og
kommuneøkonomi
Lave renter er bra for gjelden, men
krevende for investeringene. Hva skjer
egentlig med pensjonspenger nå som
rentene er rekordlave?
P
ensjon og avkastning. Tygg på det. Faren er at du
må tygge lenge. For dersom dette ikke er noe du
jobber med i det daglige kan det være vanskelig
å forstå. I dette nummeret har vi tygd litt for deg.
Slik at alle som er interessert i kommunens økonomi,
eller bare hvordan finansmarkedet er skrudd sammen,
kan forstå sammenhengene. Og ikke minst hvordan det
påvirker kommunene.
KLP forvalter betydelige summer. 400 milliarder skal
vokse slik at dagens og morgendagens pensjonister skal
få den pensjonen de har krav på.
I disse dager er det krevende. Med rekordlave renter
må man ta mer risiko for å få god avkastning. Heldigvis
har KLP gjort valg som gjøre at vi kan tåle svingningene.
Men at verden har forandret seg er det ingen tvil om, og
vi må nok være forberedt på at det ikke endrer seg med
det første. Dette står vi sammen om, og vi er opptatt av at
dere som eiere av KLP skal føle den tryggheten fellesskapet i KLP representerer.
20 INTERVJUET
Frank Aarebrot
-De i Norge som er imot kommunesammenslåing, som ikke er bønder,
har nå bare ett parti å stemme
på, nemlig Senterpartiet, sier hele
Norges valgforsker og historieforteller.
24
Livet på vent
Mens kommunene jobber hardt med
å skaffe boliger til asylsøkerne, er
asylsøkernes utfordring å fylle ventetida. KLP gir støtte til aktiviteter som
kan gjøre lange dager på mottaket litt
lettere.
Nå som det er kommunevalg kan du også kose deg med
intervjuet med valgforskeren Frank Aarebrot. Et spennende møte med en unik karakter. Du kan også lese om
Hurdal, en kommune som virkelig er noe for seg selv.
36 VÅRT LILLE LAND
Vi håper KLP Magasinet er til inspirasjon, og hører gjerne
fra deg. God lesing og god høst!
Hurdal
Hurdal kommune satser grønt og
vil bli Norges første plussamfunn.
En av satsningene er en økolandsby
i treverk.
FUNGERENDE
KOMMUNIKASJONSDIREKTØR
[email protected]
2 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
Aktuelt
Grafisk utforming Format B7
Trykk Merkur Trykk Opplag 18 000
Adresseendring
Send en e– post til [email protected]
Foto forside Nicolas Tourrenc
Søk støtte til ditt
HMS-prosjekt!
HUSK
SØKNADSFRISTEN:
1. desember 2015
og 1. april 2016
KLP gir økonomisk støtte til HMS-prosjekter og enkle HMS-tiltak.
Her er noen av prosjektene som har fått støtte i år.
A
lle kunder med offentlig tjenestepensjon
i KLP kan søke om økonomisk støtte til
HMS-prosjekter på arbeidsplassen. Hittil i
år har KLP støttet 38 prosjekter i kommuneog helse-Norge.
Porsgrunn kommune er en av dem som har fått
støtte i år. Prosjektet Langtidsfrisk skal implementeres i utvalgte virksomheter og har som mål å bidra til
gode arbeidsmiljø som gir friske og effektive medarbeidere som føler arbeidsglede. Implementering av
Langtidsfrisk skal bidra til en endring av holdninger.
Søknadsfristen for prosjektstøtte for 2016 er
1. desember 2015 og 1. april 2016. For støtte til
enklere HMS-tiltak kan man søke fortløpende.
KLP gir støtte fra 20 000 til 200 000 kroner, men
støtter ikke driftsoppgaver eller innkjøp og implementering av kvalitetssystemer. Se klp.no/hms for
mer informasjon. l
Nittedal kommune – Lagspill mot økt nærvær
Skedsmo kommune – Naturlig forflytning
(Robust forflytning)
Lillesand kommune – I livsfasene
Lier kommune – Arbeidsglede og nærvær
Modum kommune – Tidlig Innsats –
reduserer uførhet?
Øvre Eiker kommune – Gehør for LE-DEL-SE
Hammerfest kommune – Felles fokus –
fra fravær til nærvær
Nordlapp kommune – Tett og tidlig i Nordkapp
Vardø kommune – Alle på plass
Os kommune – Tydeleg leiing i nærværsarbeid
Stord kommune – Saman om ein betre kommune
Nesset kommune – Helse i alt vi gjør
Ålesund kommune – Sterkere sammen
Men fortsatt jobber mange kvinner deltid
I 2014 var antallet yrkesaktive i Norge vel 2,7 millioner, tilsvarende om lag 50
prosent av befolkningen.
Kvinnene utgjorde da 47
prosent av arbeidsstyrken.
Mange kvinner jobber
fortsatt deltid, selv om
andelen er synkende. I
1980 jobbet 47 prosent av
kvinnene heltid, i 2014 var
andelen økt til 62 prosent.
Menns heltidsandel er
stabil omkring 85 prosent,
og deltid er i stor grad forbeholdt skoleungdom.
(Kilde: Dette er Norge 2015 –
Statistisk sentralbyrå)
FÆRRE
INNBRUDD
DETTE ER NOEN AV PROSJEKTENE SOM HAR
FÅTT STØTTE I ÅR :
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
HALVE
FOLKET I
ARBEID
Vellykket: Rissa kommune fikk støtte til sitt
omdømmeprosjekt i 2013
Det er meldt om færre
innbrudd og tyverier til
forsikringsselskapene
første halvår i år, sammenlignet med samme
periode i fjor.
Det viser tall fra Finans
Norge. Forsikringsselskapene har fått melding om
15 400 tyveri og innbrudd
i hus, leiligheter og hytter.
Erstatningsutbetalingene
er på 231 millioner kroner
etter første halvår. Sammenlignet med fjoråret
innebærer dette at antallet
går ned med til sammen
13 prosent og erstatningsutbetalingene med 5
prosent.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 3
Aktuelt
PENSJONSTIPS
FOR ULIKE ALDRE :
20-30 år
l Alle år i arbeid teller for pensjonen din. Om
Tenker ikke på
pensjon som lønn
Syv av ti nordmenn vurderte ikke pensjonsordningen sist
gang de skiftet jobb, viser en undersøkelse fra KLP.
E
n landsdekkende spørreundersøkelse Opinion Perduco har gjennomført
for KLP viser at syv av ti yrkesaktive nordmenn at de ikke vurderte
pensjonsordningen sist gang de skiftet jobb.
Samtidig svarer fire av ti at pensjonen deres
bør være 70 til 89 prosent av sluttlønn for at
de skal få en god pensjonstilværelse.
-Selv om det har blitt mer bevissthet rundt
pensjonssparing, viser undersøkelsen at få
er opptatt av hva arbeidsgiveren tilbyr. Tenk
på pensjon som utsatt lønn, og se lønn og
pensjon som en samlet pakke, råder Morten
Gjelstad, direktør for Fag og analyse i KLP.
Når du vurderer å bytte jobb, særlig etter
fylte 50 år, må du ikke bare sjekke hvilken
type pensjonsordning din nye potensielle
arbeidsgiver har. Du bør også undersøke om
du vil kunne oppfylle vilkårene for uttak av
pensjon, råder Gjelstad.
-Eksempelvis krever privat AFP at du ved
62 år har syv av de siste ni årene i en bedrift
tilknyttet ordningen, sier han.
4 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
En stor forskjell mellom offentlig og privat
sektor er andelen som har dekning ved uførhet. Alle offentlige ansatte har uførepensjon
som del av tjenestepensjon, mens i privat
sektor er det under halvparten av arbeidstakerne som har dekning ved uførhet utover
folketrygden. l
-Tenk på pensjon
som utsatt lønn, og
se lønn og pensjon
som en samlet
pakke.
Morten Gjelstad, direktør for
Fag og analyse i KLP
du tar et friår fra jobb eller studier så får dette
konsekvenser for pensjonen din.
l Går du opp eller ned i stillingsprosent vil også
dette få konsekvenser for pensjonsopptjeningen din.
l Sjekk om du er medlem i pensjonsordningen
hvis du jobber deltid. Hva skal til for å bli innmeldt?
l Mange har korte arbeidsforhold. Husk at hovedregelen er tre år i offentlig sektor og ett år i privat
sektor for at du får med deg opptjeningen.
l Når du har vært ansatt i privat sektor og hatt en
innskuddspensjonsordning,har du opparbeidet deg et pensjonskapitalbevis, som du kan
ta ut når du blir pensjonist. Disse bør du samle
hos en leverandør og undersøke kostnadene.
Her er det store forskjeller som påvirker pensjonsutbetalingen.
l Fra du er 18-34 år bør du velge å spare i BSU.
30-40 år
l Hvis du har stiftet familie så sjekk om det er
en utbetaling hvis du faller fra, eksempelvis
gruppeliv eller etterlattepensjon. Dette kan få
betydning for om familien kan beholde boligen.
l Sørg for at du er dekket ved uførhet. Er du
medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning
er du dekket ved både uførhet og død.
l Betal ned på lån.
l Har du penger til overs, velg banken med høyest
rente ved banksparing eller aksjefond med lave
kostnader.
Sparer tid
med Lean
Vestre Toten kommune
opplever stor suksess
med Lean. Til nå har de
avslørt tidstyver tilsvarende 33 årsverk.
-M
ålet er å frigi tid
for å møte nye
oppgaver som
kommer i kommunen, forteller utviklingssjef Kari
Børthus i Vestre Toten.
Kommunen tok i bruk Lean i
2011, og har hittil innført effektiviseringsverktøyet i 27 driftsenheter,
både sykehjemsavdelinger, en
skole, Nav, barnevern , teknisk
drift og rådmannens ledergruppe,
og avslørt tidstyver tilsvarende
33 årsverk. For 21,5 av årsverkene
er gevinsten realisert, det vil si at
kommunen har omsatt den sparte
arbeidstiden i andre aktiviteter.
- Vi ser et stort potensiale i en
slik organisasjon som kommunen,
og tror om lag 10-15 prosent kan
effektiveres, sier Børthus.
Hun ser for seg at hele 75-100
årsverk etter hvert kan omsettes i
økt verdiskaping, slik at kommunen kan møte utfordringer som
den kommende eldrebølgen.
Ledelsesfilosofien Lean ble i sin
tid utviklet av bilgiganten Toyota i
Japan, men er blitt tilpasset norsk
Kr.
MÅ BETALE
MILLIONBOT
Effektiv : Utviklingssjef i Vestre Toten
Kari Børthus tror kommunen kan
spare 75-100 årsverk med effektiviseringsverktøyet Lean.
arbeidsliv. Metodikken går ut på å
sette mål for kvalitet og tidsbruk,
gjennomgå rutiner og arbeidsfordeling og dokumentere tidsgevinsten i ettertid.
- Vi har siden 2011 hatt store gevinster etter å ha tatt i bruk Lean,
og fortsetter å ta tidstyvene, sier
Børthus. l
SE OPP
FOR LYNNEDSLAG
Bare fire av ti har
installert overspenningsvern i sikringsskapet
Det viser en ny, landsdekkende undersøkelse
som Opinion Perduco
har gjennomført for KLP.
De fleste er flinke til å
dra ut støpsler og kabler
når det lyner. Men bare
fire av ti har installert
overspenningsvern i
sikringsskapet, viser
undersøkelsen.
I 2014 var det en kraftig
økning i branner som
skyldtes skader etter
lynnedslag.
40-50 år
l Få oversikt over fremtidig utbetaling fra folke-
trygden og tjenestepensjon.
l Sjekk konsekvensene ved bytte av jobb. Ved et
karriereskifte i dette aldersintervallet blir det
viktig å vektlegge hvilken pensjonsordning den
nye arbeidsgiveren har.
l Fortsett nedbetaling av lån. Har du penger til
overs, velg banken med høyest rente ved banksparing eller aksjefond med lave kostnader.
50-60 år
l Få oversikt over muligheter og konsekvenser
ved ulike valg som pensjonist.
l Gjør en grundig pensjonsvurdering ved bytte av
jobb. Sjekk ikke bare type pensjonsordning, men
også om du vil kunne oppfylle vilkårene.
l Du nærmer deg pensjonsalder, ta ned risikoen
på din private pensjonssparing.
l Betal ned på boliglånet.
Lenvik kommune lånte
70 millioner kroner
uten kunngjøring og
fikk millionbot av
Klagenemnda for
offentlige anskaffelser
(KOFA).
Så gikk kommunen
rettens vei for å fjerne
boten. Nå har kommunen
tapt og må betale både
bot og saksomkostninger, skriver Kommunal
Rapport.
Motiverende: Lean-veileder Grete Moldestad (t.v.) sammen med vernepleier Mari Granholt (i midten) og driftsleder
Maj Britt Karlsen. Foto: Mads Fremstad.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 5
Aktuelt
KONTROLL
PÅ
KREDITTGJELDEN
TETT PÅ
DUGNADSFONDET
Bare en av ti nordmenn har opplevd
med å betale kredittkortgjeld etter ferien
Det viser en landsdekkende spørreundersøkelse Opinion har
gjennomført for KLP.
-Undersøkelsen
viser at nordmenn har
relativt god kontroll på
økonomien og tilbakebetaling av kredittkortgjeld. De aller fleste
bruker kredittkortet
som et betalingskort
og mange betaler hele
beløpet ved forfall,
sier administrerende
direktør Leif Magne Andersen i KLP Banken.
LAV
KVINNEANDEL PÅ
LISTENE
I 100 av landets
kommuner er kvinneandelen på valglistene mindre enn 40
prosent.
Bare ti kommuner har
flere kvinner enn menn
på listene.
Tall fra Statistisk
sentralbyrå (SSB) viser
at det på landsbasis er
43 prosent kvinner på
valglistene, en framgang på mindre enn 1
prosent siden 2007,
skriver Aftenposten.
6 JENS JOHAN HJORT
ORDFØRER I TROMSØ KOMMUNE
Aktuell med:
Hjort har vært ordfører i Tromsø kommune fra
2011. Han fikk mye medieoppmerksomhet da han
kastet klærne og badet i Tromsø-marka foran
statsministeren i 2014. Etter det kommende
kommunevalget, håper han å kunne jobbe i
næringslivet i kommunen.
Utdanner ungdom
i Himalaya
Dugnadsfondet har sponset tre
ungdommer i Himalaya med hver sin
PC, slik at de får gjennomført utdanningen sin.
S
iden 2006 har den humanitære organisasjonen Shenpen Tibet Aid støttet fattige mennesker i Himalayaområdene i India og Nepal
med helse og utdanning.
- Shenpen betyr «å gavne andre» på tibetansk,
forteller Lars Walvig, frivillig fundraiser i Shenpen
Tibet Aid.
Mange av ungdommene i Shenpens prosjektområde i Nord-India slutter skolen etter 10. trinn. For å
fullføre videregående eller for å kunne ta en kortere
eller lengre yrkesutdanning, må de dra til andre steder og bo på hybel eller internat.
- For mange er det helt umulig å skaffe midler til
studieavgift, kost, losji og skoleutstyr. Det er få som
har en reell mulighet til å gjennomføre et slikt opplæringsløp og få seg et yrke, sier Walvig.
Shenpen Tibet Aid har derfor startet et program der
ungdom kan søke om å få støtte til å gjennomføre et
av flere godkjente program, eksempelvis som skredder, frisør, elektriker, mekaniker, førstehjelp eller
pleie- og omsorg. Programmene er av ulik varighet,
fra to måneder til to år, og det vil derfor være varierende kostnader knyttet til opplæringsløpet for den
enkelte student.
- Støtten fra Dugnadsfondet har gitt tre lokale
ungdommer PC, som er et svært viktig bidrag til den
«computer-training»-utdannelsen de nå får bekostet,
forteller Walvig.
KLPs Dugnadsfond støtter enkeltpersoner, et miljø
eller et fellesskap som vil gjennomføre gode prosjekter med inntil 10.000 kroner. l
Hva har vært det mest givende ved å være
ordfører i Tromsø?
- Jeg har lært byen min å kjenne på en unik måte,
gjennom å treffe alle mennesker og organisasjoner som har som mål å gjøre livet til innbyggerne
i kommunen bedre. Å få besøke barnehager iført
ordførerkjede og oppleve den spontane gleden
hos barna over å se en voksen mann med pynt,
har vært stort. I det siste har jeg også
fått æren av å dele ut minnemerker til
«Å få besøke
personer som gjorde motstand under
barnehager iført
2. verdenskrig. Den eldste var 102 år og
ordførerkjede
kunne klokkeklart fortelle meg hva han
og oppleve den
bidro med under krigen.
spontane gleden
hos barna over
Hva vil du drive med når du går av
å se en voksen
etter kommunevalget?
mann med pynt,
- Vet ikke. Jeg har fått mange hyggelige
har vært stort.»
henvendelser og tilbud. Jeg kommer
nok ikke til å drive med politikk, men
noe innenfor næringslivet.
Du har gjort deg bemerket som en ordfører opptatt av trening og idrett, og har blant annet vært
medlem av styret til Tromsø Idrettslag.
Ser du for deg en karriere innen idretten?
- Når jeg snakker med ungdommer bruker jeg å si
at jeg gjerne skulle vært ung igjen, slik at jeg kunne
begynne med idrett på nytt. Jeg er ikke fremmed
for noe, og det ville vært veldig givende å drive med
sport.
Foto: Tom Benjaminsen
KLP MAGASINET � NR. 04 2015
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 7
Aktuelt
TRÆR GIR BEDRE
HUKOMMELSE
Byfolk vil bo i småby
Ny studie viser at det er
forskjell på barn med liten og
stor tilgang til grøntområder.
Skolebarn som har god tilgang til
trær, busker og gras, har bedre
kognitiv utvikling enn skolebarn
som ikke har det, sier forsker
Mark Nieuwenhuijsen til NRK.
Nederlenderen er en av 13
forskere bak rapporten som er
basert på 2.500 andre- til fjerdeklassinger i Barcelona. Barna
med god tilgang til grøntområder hadde langt bedre arbeidsminne og konsenstrasjonsevne
enn sine medelever.
Mange ønsker å bo på et mindre
sted enn der de faktisk bor, viser
Nationens distriktsbarometer.
Et representativt utvalg har tatt stilling til om de
vil bo i storby, småby, tettbygd strøk, småbruk
eller på et øde sted, og trenden er klar: Mange vil
ha mindre asfalt og mer landlige omgivelser.
Oslofolk vil vekk.
Det er særlig befolkningen i landets større
byer som vil komme seg ut og vekk. 37 prosent
av Oslos befolkning ønsker ikke å bo i en storby, og blant innbyggerne i norske byer med over
50.000 innbyggere vil 27 prosent egentlig bo i et
tettbygd strøk, på et småbruk eller i et øde område.
Dragningen er derimot ikke like stor andre veien. Blant befolkningen som i dag bor på landsbygda, i et tettsted eller i en by med mellom 5000
og 50.000 innbyggere, ønsker henholdsvis bare
6, 8 og 9 prosent å flytte til storbyen. l
I Norge er det få som tenker
at vann er en verdifull
ressurs.
Å spare på vannet er et viktig
miljøtiltak – enten det er varmt
eller kaldt. Når vi lar rent vann
renne rett ut i kloakken, må
vannet renses og det krever
mye energi og ressurser. En
gjennomsnittlig nordmann
bruker omtrent 160 liter vann
i døgnet. Til sammenligning
bruker vi like mye vann på å
trekke ned i toalettet en gang
som en person i utviklingsland
bruker på alle dagens gjøremål. Skrur du av vannet når du
pusser tenner – kan du for
eksempel spare
opp til 7000
liter vann
årlig.
Sveinar Kildahl (55)
ER RÅDMANN I ØYER KOMMUNE.
HAN TROR KOMMUNEREFORMEN
OG LOKALE UTBYGGINGSSAKER
BLIR VIKTIGE I DEN KOMMENDE
VALGKAMPEN.
KLPS MILJØTIPS
IKKE SLØS
MED VANNET
RÅDMANNENS RÅD
Nytt sykehus integrerer
psykisk helsevern og somatikk
Hva er det beste med å være
rådmann?
- Det som gleder meg mest er når
jeg ser at vi får til positiv endring.
Når innbyggere, gjester til Hafjell og
Hunderfossen og
næringslivet opp«Jeg er veldig
lever forbedringer
stolt over at jeg
i hverdagen.
har bidratt til at
Norge har fått
Hva er du mest
Nasjonalanlegg
stolt over å ha
for Alpint og
fått til som rådat dette er i
mann?
Hafjell. »
- Vi har fått ned
Det nye Sykehuset Østfold Kalnes er det første i Norge som samler all
sykehuspsykiatri sammen med somatikk i samme bygg.
D
et nye sykehuset ligger i Sarpsborg, og når
alle de nær 83.000 kvadratmeterne blir
tatt i bruk 2. november i år, er Sykehuset
Østfold historie.
- Det er virkelig på tide at vi integrerer psykisk
helsevern og somatikk. På mange måter er dette
et kvantesprang med stor symboleffekt, sier viseadministrerende direktør, Irene Dahl Andersen
til Dagens Medisin.
Bygget er laget for å være et diagnostisk senter,
og legger opp til tverrfaglighet og samtidighet i
behandlingstilbudet helt fra starten.
Sykehuset Østfold Kalnes blir også det første
sykehuset som bare har enkeltrom, og hvor alle
rom har eget bad. l
TI-MINUTTERSBYEN
Med ti minutters gangavstand til jobb, skole og handel, vil hverdagens gjøremål enkelt
kunne gjennomføres helt uten bil.
Det er tanken bak den såkalte ti-minuttersbyen. En løsning, som ifølge klimaforsker Håvard
Haarstad ved universitetet i Bergen ikke bare vil forenkle folks hverdag, men også bedre klimaet.
– Vi tror byfortetting med god funksjonsblanding vil bli en forutsetning når vi skal løse
klimautfordringene, sier Haarstad til Teknisk Ukeblad.
I Stavanger planlegges byens utvikling ut fra nettopp dette prinsippet.
-Visjonen om ti-minuttersbyen har nemlig vært utgangspunktet for planleggingen av
Madla-Revheim. Og den skal, ifølge Stavanger kommune, bidra til å tilrettelegge for en levende
bydel, et attraktivt bomiljø og høy livskvalitet.
Kilde: Teknisk ukeblad
OLE JACOB FRICH
ER GÅTT BORT
KLPs kommunikasjonsdirektør
Ole Jacob Frich er gått bort (61)
etter en tids sykdom.
Ole Jacob kom til KLP i 2000 og har
fram til han ble sykemeldt i januar i
år vært kommunikasjonsdirektør og
en del av konsernledelsen i KLP. Det
var Ole Jacob som fikk ideen om å
lage et magasin til kundene – og han
var også redaktør for KLP Magasinet.
Gjennom sitt virke i KLP knyttet Ole
Jacob mange kontakter i kommune- og helse-Norge. Ole Jacob var
en mann det var lett og legge merke
til og lett å like. Vi kjente Ole Jacob
som en varm, raus og åpen kollega.
Han var en engasjert og kunnskapsrik, nær og omsorgsfull leder for
informasjonsavdelingen i KLP.
Ole Jacob var utdannet lærer men
jobbet mesteparten av sitt liv innen
politikk og kommunikasjon. Hans
brennende samfunnsengasjement
førte ham tidlig inn i politikken for
Arbeiderpartiet. Han tjente som
lokalpolitiker i Oslo i mange år; 16
år i Oslo bystyre, og senere som
rådgiver og deretter Kommunalråd
i Oslo. Ole Jacob Frich var også
statssekretær i flere perioder i
Helse- og sosialdepartementet.
Ole Jacobs innsats for KLP har hatt
stor betydning og han vil bli savnet.
sykefraværet og
redusert kommunens driftsutgifter.
Jeg er også stolt over at jeg har bidratt
til at Norge har fått Nasjonalanlegg for
Alpint og at dette er i Hafjell.
Ditt beste råd til andre rådmenn?
- Det må være å lære av sine feil og
ikke gi opp. Gi ærlige og gode råd
basert på eget skjønn. Og det er lov å
tenke nytt.
Hvilke saker vil du fokusere på i det
kommende kommunevalget?
- Den store saken vil bli kommunereformen. Lillehammer, Øyer, Gausdal
og Ringebu har kommet langt i prosessen for å etablere en ny kommune
med 45 000 innbyggere. I tillegg er
det flere lokale utbyggingssaker som
opptar mange.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 9
TEMA
Rentenivået
i 1990: 11,4 %
Dette bør du
vite om avkastning
på pensjon
I år fikk Ullensaker kommune og de andre
KLP-eierne tilbakeført tilsammen 3,4 milliarder
kroner i overskudd. Hva skjer når renten er lav?
Og hvordan ser fremtiden ut?
Vi har sett nærmere på hva som påvirker
avkastningen på pensjon.
Tekst: Therese Olavsrud Foto: Erik Thallaug
3%
Rentenivået
i 2015:
2005:
1,2 %
2,2 %
10 KLP MAGASINET � NR. 02 2014
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 11
TEMA PENSJON OG KOMMUNEØKONOMI
«Vi har en kjempegod pensjonsordning i det offentlige, men den
har blitt dyr. »
ORDLISTE
Garantert avkastning
Finanstilsynet har bestemt hvilken
maksimal rente tilbyderne kan legge til grunn når de skal bestemme
dagens sparing. Gitt KLPs størrelse
og snittet på tidligere grunnlagsrenter, er den garanterte avkastningen
til KLP 2,9 prosent i 2015. Alt over
dette er overskudd.
Obligasjoner
Når du investerer kan du enten
kjøpe aksjer, obligasjoner eller eiendom. Når du kjøper en obligasjon
kjøper du enkelt forklart et omsettbart lån. Obligasjoner blir som
regel utstedt for perioder på ett
eller flere år, med en fast utbetaling
som gjenspeiler markedsrenten på
tidspunktet man kjøper.
Aksjer og eiendom
Investerer du i aksjer eller eiendom
kjøper du en andel i et selskap eller
en eiendom. Slike investeringer kan
gi høy avkastning, men svinger mye.
Jo mer en plassering svinger, desto
mer kapital må man ha tilgjengelig
for å møte en eventuelt negativ
avkastning.
Premiefond
Avkastningen KLP får utover den
garanterte renten er overskudd,
som blir tilført til det vi kaller premiefondet eller brukes til buffere.
Kunden har disposisjonsrett over
premiefondet, men pengene kan
bare brukes til å betale årlige pensjonspremier.
Tor Gangsø, rådmann i Ullensaker kommune
D
e siste årene har Norge gått så
det suser, med sterk lønnvekst.
Samtidig har Europa vært i krise
og bidratt til et lavt rentenivå.
Selv om lave renter er positivt
for alle med lån, ikke minst
kommuner med høy gjeld, er det krevende
for pensjonskostnadene. Det er fordi det er
vanskelig å få høy avkasting på investeringene, og man må spare mye mer til fremtidige
pensjoner.
VOKSER
- Det er vanskelig å forklare politikerne hvorfor
de årlige innbetalingene til pensjon bare øker,
sier Tor Gangsø.
Han er rådmann i en av landets største vekstkommuner, Ullensaker i Akershus. Kommunen
teller snart 34.000 innbyggere, og vokser med
bortimot 1000 innbyggere hvert år. 3000 er
ansatt i kommunen.
Som hos andre er lønn den største utgiftsposten på årets budsjett. Og når lønnsveksten
har gått jevnt og trutt oppover, har utgiftene til
pensjon gjort det samme.
BLIR DYRERE
-Pensjon tilsvarer omlag 15 prosent av de totale
lønnsutgiftene våre. Samtidig lever folk lenger og
det er flere som skal ha utbetalt pensjon. Vi har
en kjempegod pensjonsordning i det offentlige,
men den har blitt dyr. Og det rår hverken vi eller
12 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
KLP over. Det er et resultat av tariffavtalene, sier
Gangsø.
Det KLP derimot rår over er hvordan pensjonspengene til kommunen forvaltes.
KLP passer på over 400 milliarder kroner for
dagens og morgendagens pensjonister. Enkelt
fortalt skal det være nok oppsparte penger til at
600.000 medlemmer skal få den pensjonen de
har krav på. Disse midlene må det være mulig
å oppnå en avkastning på som kan bidra til å betale arbeidsgivers pensjonsforpliktelser.
Som en del av KLP er Ullensaker garantert en
avkastning, på 2,9 prosent i år. All avkastning
KLP klarer å oppnå utover dette er penger som
tilhører kommunen. Midler som enten brukes
til å bygge buffere eller betale pensjoner.
SVINGER MYE
- Skulle man etablere seg på nytt i pensjonsmarkedet i dag, hadde det vært krevende, konstaterer Aage Schaanning, finansdirektør i KLP.
Mulighetene for høye inntekter og lav risiko
er noe helt annet i dag enn for få år siden.
Ifølge Schaanning er den store utfordringen
at uansett hva man putter penger i nå, er det
vanskelig å få mer enn den garanterte avkastningen, på 2,9 prosent.
- Investerer du i aksjemarkedene i dag, krever
det mye egenkapital og store buffere. Og har
du ikke det må du investere i nye obligasjoner,
som har lav rente og dermed gir lav avkastning,
sier han.
Tilbyr noe ekstra: Pensjonsordningen til kommunen
er dyr, men samtidig et viktig middel i kampen om de
beste folka. - Pensjonsordningen er et gode vi må bruke
for alt det verdt, sier rådmann Tor Gangsø.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 13
TEMA PENSJON OG KOMMUNEØKONOMI
16 %
14 %
Pengemarkedsrente
1992
11,5 %
12 %
10 %
1998
8%
6%
4%
2008
6,5 %
6,3 %
1985
7,5 %
2015
2,8 %
2%
0%
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2%
2005
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
2004
1985
lønnsveksten i Norge jevnt over vært
høyere enn pengemarkedsrenten.
Norge har ikke blitt rammet av de
økonomiske urolighetene
som eksempelvis
EU-landene. Men
rentene i Norge
har blitt preget
av land vi
handler
mye med.
Urolige tider: -Vi har vært opptatt av å bygge finansiell bufferkapital de siste årene. Det kommer godt med nå,
sier Aage Schaanning, finansdirektør i KLP.
1985
12,9 %
1989
Lønnsvekst Det siste tiåret har
For Ullensakers del betyr denne sikkerheten at kommunen fikk tilbakeført nærmere
11 millioner kroner i år. Forutsigbarheten er
viktig for rådmannen.
- Store svingninger er ikke noe kommunesektoren liker. Vi er veldig opptatt av
forutsigbarhet over tid og sammenlignet
med pensjonskassene har KLP hatt størst
stabilitet i avkastningen, sier Gangsø.
Stabilitet er noe som kommer godt med
når lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen skal bygge et nytt samfunn. Ullensaker står ovenfor store endringer. Det er
trykk på infrastruktur som veier, skoler og
barnehager. Neste ut blir å bygge et nytt og
framtidsrettet vannverk til opp mot en halv
milliard kroner. Alt uten eiendomsskatt og
kraftinntekter.
Likevel er det en vekst rådmannen ønsker velkommen.
-Vi har klart å ha orden i økonomien, selv
om vi har hatt lav inntekt per innbygger.
Fordelene er at vi slipper å legge ned noe,
bare ta stilling til hva vi kan vente med. Vi
er ytterst oppmerksom på effektiv drift og
har en enorm endringsvilje, sier Gangsø, og
legger til:
- Veksten har gitt kommunen en psykisk
styrke og en helt egen dynamikk. l
1988
-Det handler om at vi har bygget opp solide
buffere. KLP har også «gamle» obligasjoner
med høy rente, som eierne kan nyte godt av
nå, forklarer Schaanning.
Nesten en tredjedel av KLPs midler er
plassert i disse obligasjonene. Dette er
investeringer som ble gjort da rentene var
MÅ PRIORITERE
1987
SOLIDE BUFFERE
høyere. I gjennomsnitt har de en rente på 4,5
prosent. Skulle man investert i de samme
obligasjonene i dag ville det gitt en avkastning på bare to prosent.
-Disse plasseringen er gull verdt med
dagens lave renter. Hvis renta forblir lav i
mer enn fem år vil disse obligasjonene hjelpe oss. Og hvis alt går som forventet klarer
vi å la være å bruke bufferne vi har bygget
opp, sier Schaanning.
KLP har brukt deler av den gode avkastningen de siste årene å bygge finansiell
bufferkapital. Den kommer til sin rett nå
som rentene er rekordlave.
- Det betyr at vi kan fortsette å sette
sammen en investeringsportefølje som svinger noe. Og skulle avkastningen bli lavere
enn den garanterte renten har vi bufferkapitalen å lene oss på, sier finansdirektøren, og
påpeker at det er vanskelig å spå fremtiden.
- For få år siden sa alle at markedet umulig
kunne bli verre. Det ble det. Finansieringen
av pensjon har blitt mye vanskeligere. Men
at KLP er rustet for disse svingningene er
kanskje den viktigste sikkerheten eierne
våre har.
1986
Det eneste som kan gi forventet høyere
avkastning enn garantert rente nå, er aksjer
og eiendom, men her svinger det mye. Og
jo mer en plassering svinger, desto større
buffere må man ha for å møte en eventuelt
svak avkastning.
-Det er skummelt å putte for mye penger
i denne kategorien. Derfor har vi spredd
risikoen men plassert så mye vi kan i aksjer
og eiendom, gitt de bufferne vi har, forklarer
Schaanning.
KLP gjør det bra etter forholdene og
kommunene fikk i år tilbakeført et solid
overskudd på totalt 3,4 milliarder kroner.
Hvordan henger det egentlig sammen?
2015
1,2 %
*Rente juli 2015. Lønnsvekst 2015 er SSBs anslag.
Kilde SSB og Norges Bank
14 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 15
TEMA OPPSUMMERT
­‑ Alvorlig
at gjelden
øker
Slik påvirkes
kommunene av
rentemarkedet
Per Richard Johansen,
sjeføkonom i KS, er bekymret for at kommunene
tar opp mer gjeld når
renten er lav.
AAGE SCHAANNING er finansdirektør i KLP
og gir oss her de viktigste forklaringene på
hvordan renta påvirker pensjonsavkastningen
- Lave renter gjør noe med oss. Sparsomheten svekkes. Jeg mener det er
mer grunn til å bekymre seg over at
kommunegjelden øker enn at pensjonen har blitt dyrere, sier Johansen.
De siste 15 årene har kommunegjelden økt kraftig. Først som følge
av at inntektsveksten ble tatt kraftig
ned, senere som følge av et høyt investeringsnivå. Tidligere i år offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport
som advarte om at hver sjette kommune er urovekkende høyt gjeldsbelastet.
Det er de samme behovene som
driver investeringene i staten som i
kommunene. Forskjellen er at staten har penger, men kommunene må
låne, påpeker Johansen.
-Kommunene er nødt til å tenke langsiktig. Det er lett å øke gjelden når rentene faller, men på et eller annet tidspunkt skal renten opp
på et mer normalt nivå. Det betyr at
rentebelastningen kan holde seg lav
gjennom en lang opplåningsperiode,
mens økningen i kostnader for alvor
først kommer etterpå, når rentene
stiger, sier han.
LAVE RENTER
De siste tiårene har renta falt til rekordlave nivåer. Selv om lave renter er positivt
for alle med lån, og ikke minst kommuner med høy gjeld, blir pensjonen dyrere.
Det er fordi det er vanskelig å få høy avkasting på investeringene når renta er lav,
og man må man må spare mye mer i dag for å få nok til fremtidige pensjoner.
Samtidig gjør lave renter at flere kommuner tar opp mer gjeld, noe som kan bli
krevende når renta går opp.
VANSKELIG Å FINNE INVESTERINGSALTERNATIVER
I dagens urolige finansmarkeder er det vanskelig å finne investeringsalternativer som gir høy avkastning og lav risiko. I dag er det nødvendig å investere i mer
risikofylte aktiva og objekter (aksjer og eiendom) for i det hele tatt klare den
garanterte avkastingen i pensjonsordningen. Investerer man i obligasjoner gir
det en lav rente og dermed lav avkastning. Investeringer i aksjer og eiendom, gir
større variasjoner i årlige avkastning, og dermed større bufferbehov.
På den lyse siden
Disse faktorene påvirker avkastningen i positiv retning
GRUNNLAGSRENTA GÅR NED
Grunnlagsrenta er taket på hva man kan garantere i avkastning. I takt med
fallende rentenivå har Finanstilsynet redusert grunnlagsrenta. Dette vil si at
også grunnlagsrenta vil reduseres på sikt, noe som igjen kan gi rom for et
større overskudd til kommunene.
KLP HAR SOLIDITET
Nesten en tredjedel av KLPs midler er plassert i obligasjoner holdt til forfall.
Dette er investeringer som ble gjort da rentene var høyere, og som KLPs eiere
nyter godt av nå. KLP har også brukt deler av den gode avkastningen de siste
årene å bygge finansiell bufferkapital. Den kommer til sin rett nå som rentene
er rekordlave. Det betyr at vi kan fortsette å sette sammen en investeringsportefølje som tåler svingningene.
Per Richard Johansen. Foto: CF Wesenberg
16 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
Gode
betingelser
TONE KRISTINE IHASEE (36)
CONTROLLER,
ULLENSAKER KOMMUNE
Tone Kristine en er av de mange nye innflytterne i hurtigvoksende Ullensaker. Hun tenker
ikke så mye på pensjon nå, men vet hun har
gode vilkår. Ikke bare pensjon. Uføredekningen er også en viktig sikkerhet.
- Jeg vet at jeg kommer til å måtte jobbe
litt lenger enn de eldre idag, men det gjør ikke
noe. Jeg liker å jobbe og Ullensaker kommune er spennende. Veksten gjør at det er nye
oppgaver er hele tiden.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 17
TEMA I TALL
400 milliarder
KLP forvalter over
kroner for dagens og morgendagens pensjonister.
Andre finansielle eiendeler
6,9 %
Eiendom
10,9 %
Slik er KLPs
midler
plassert
Utlån
12,2 %
KLP har en sammensetning
av sine investeringer hvor
litt over 20 prosent er investert i aksjemarkedene hvor
både fortjenestemulighet
og risiko forbundet med
investeringene er størst.
Anleggs-/
HTF-obligasjoner
27,4 %
Som en motvekt er nær 50 prosent av balansen investert i stabile
investeringsobjekt som gir en god
løpende avkastning. Det dreier
seg om obligasjoner som holdes
til forfall, utlån med god sikkerhet
og investeringer i høykvalitets eiendom med lange kontrakter. Den
øvrige finansporteføljen består i
hovedsak av omløpsobligasjoner
og pengemarkedsplasseringer.
Det siste tiårene har rentene falt til et
rekordlavt nivå. Lave renter er et
virkemiddel fra sentralbankene for
å stimulere til vekst i økonomien.
KLP MAGASINET � NR. 04 2015
Verdijustert og bokført
avkastning i første halvår
endte på henholdsvis 2,3
og 2,0 prosent. Aksjer og
eiendom var de viktigste
bidragsyterne til den
positive avkastningen.
Etter et godt første
kvartal var andre kvartal
preget av svak utvikling i obligasjons – og
aksjemarkedene. Dette
medførte at verdijustert
avkastning i andre kvartal
ble 0,1 prosent, mens
bokført avkastning endte
på 1,0 prosent.
KLP har hatt en
betydelig tilflytting av
nye kunder på offentlig
tjenestepensjon de
seneste årene. Totalt
har 90 kommuner, én
fylkeskommune og 375
bedrifter valgt selskapet
som leverandør fra 2012
til juli 2015.
3,4
2015*
2014
2012
2013
2011
2010
2008
2009
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
Rente juli 2015. Kilde Norges Bank
18 Omløpsobligasjoner
21,1 %
KLP kan vise til et
halvårsresultat i
tråd med forventningene der selskapet har styrket
soliditeten etter en
periode med sterk
kundevekst.
milliarder
kroner
1992
Helga er 69 år og har et langt liv i arbeidslivet
bak seg. Den gode pensjonsordningen i
kommunen er en viktig trygghet når hun går
av med pensjon i år. Men fortsatt gleder hun
seg over hver dag på jobb.
- Vi har et veldig godt miljø her og vi har
mye humor. Skiltet på døra her har jeg fått fra
kollegene fordi jeg har hatt de tyngste sakene
på skatteinnkreving. Jeg føler jeg gjør en god
jobb og betyr noe i det store systemet.
13 %
12 %
11 %
10 %
9%
8%
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
1993
SUPERSAKSBEHANDLER,
ULLENSAKER KOMMUNE
Renter
1991
HELGA RINGSAKER ( 69 )
1990
Snart
pensjonist
Aksjer
21,5 %
Slik ble
resultatet
i første
halvår
I år fikk kommunene tilbakeført et
overskudd på totalt
3,4 milliarder kroner. Den garanterte
avkastningen til
KLP er 2,9 prosent
i 2015.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 19
INTERVJUET
200 minutter
med Aarebrot
Valgforsker Frank Aarebrot gleder seg
til valgkamp. Han tror kommunevalget kan få
rikspolitiske konsekvenser.
Tekst: Anita Vikan Mathisen Foto: Erik Thallaug
D
et som varmer en
gammel Arbeiderpartimann
mest er å se unge
mennesker i gang
med valgkamp, sier
Frank Aarebrot (68).
Han har akkurat avsluttet den
årlige sommerferien i Ütrecht
med sin nederlandske kone og på
Torgallmenningen i Bergen er Arbeiderpartiet først ute med å sette
opp stand.
- Der er de jammen allerede i
gang, sier han begeistret.
På Dromedar cafe har den
folkekjære professoren i komparativ politikk tatt seg en pause fra
foredragsskriving for å snakke om
det kommende kommunevalget.
- Norske valg er bare en hobby
for meg, men veldig gøy. Valgkamper er alltid morsomme, så lenge
du ikke står på valg selv, sier han
og humrer før han tenner nok en
20 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
FRANK
AAREBROT
PROFESSOR I
SAMMENLIGNENDE
POLITIKK VED
UNIVERSITETET I
BERGEN
Alder: 68 år
Sivilstatus: Gift,
med voksne barn
Oppvekst: Bergen
Utdanning: UiB og
Yale i USA
Yrkeserfaring: Har
forsket på europeisk
politisk utvikling,
demokratisering og
europeisk integrasjon.
Under Grunnlovsjubileet holdt Aarebrot
foredraget 200 år
på 200 minutter på
NRK. I april holdt han
foredraget Krig på 200
minutter.
sigarett. Han smiler bak tjukke
brilleglass og et massivt skjegg hvor
kjederøykingen har satt sine spor i
form av gule flekker.
- Min første kjærlighet var historie, sier han med henvisning til
foredraget han skal holde under de
kommende Stiklestad-dagene.
KJENDIS
Foruten å kommentere hyppig på
politikk i pressen har Aarebrot
gjort seg kjent for folk flest gjennom TV-ruta, først og fremst med
programmer som 200 år på 200
minutter på NRK.
Omkring cafebordet strømmer
folk til og lytter spent mens han
tenner nok en sigarett og snakker
om politikk.
Aarebrot mener det kommende
kommunevalget vil bære preg av
rikspolitiske overtoner, som man
så i 1983.
- Det spesielle ved dette valget
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 21
«De i Norge som er imot
kommunesammenslåing,
som ikke er bønder, har nå
bare ett parti å stemme
på, nemlig Senterpartiet»
VALGFORSKER FRANK AAREBROT
er at man har en situasjon som gjør at det vil få rikspolitiske overtoner. Det er det typisk at kommunvalg har og politikerne er klar over
det. De vil at fokus skal være på det de er opptatt av i de enkelte
kommuner, men det har forekommet at kommunevalg har hatt
rikspolitiske konsekvenser, sier Aarebrot.
Han trekker paralleller til 1983, da Kåre Willoch hadde styrt
landet i to år med en ren Høyre-regjering og Kjell Magne Bondevik
og Johan J. Jacobsen hadde bedt om å komme inn i regjering. Man
hadde gjort en avtale som den nåværende regjeringen har gjort nå,
nemlig at regjeringen kan suppleres med nye partier. Da gikk regjeringen over fra å være en ren mindretallsregjering bestående av
Høyre, til å bli en flertallsregjering av Høyre, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet. Da valget kom om høsten, så gjorde Høyre det veldig
dårlig. Da hadde Høyre hatt et veldig godt kommunevalg i 79 og et
veldig godt stortingsvalg i 81, så fikk de en tilbakegang i 83.
NEDGANG
- Da begynte nedgangen til Willoch-regjeringen, og la etterhvert
grunnen for at Gro kunne overta. Det valget fikk store konsekvenser
for stemningen i regjeringen. Jeg ser store paralleller til den situasjonen vi har nå. Nå har man riktignok en mindretalls koalisjonsregjering bestående av to partier, men den regjeringen kan bli en flertallsregjering hvis Venstre og Krf går inn i regjeringen. Derfor blir dette
valgresultatet veldig viktig for de forskjellige partiene for å fortolke
hva som er lurt å gjøre frem mot stortingsvalget om to år. Politikerne
sentralt kommer til å tolke valgresultatet. Hvis for eksempel Frp vil
gå betydelig tilbake, så vil tålmodigheten med Siv Jensen bli svekket
og hennes stilling i partiet likeså. Sånne som Carl I. Hagen, som er
utenfor regjeringen, vil blomstre opp og Frp vil etter hvert måtte stille
strengere krav til Høyre.
LAKMUS -TEST
Hvis Høyre også skulle gjøre det dårlig, så vil det bli dårlig stemning
hos Høyre, og generelt dårlig stemning i regjeringen. Hvis Krf skulle
gjøre et godt valg, vil Knut Arild Hareide konkludere med at flørten
med Støre lønner seg. Hvis de derimot gjør et dårlig valg, så vil de
tenke at de må slutte opp om regjeringen. Venstre vil vurdere på
samme måte. Alle disse fire partiene vil bruke dette kommunevalget
som en lakmus-test på hva som er lurt å gjøre frem mot 2017. Ved
ekstreme valgresultater, så vil det kunne stå om regjeringens eksistens, mener Aarebrot.
På opposisjonssiden ser han kommunesammenslåing som en
gavepakke til Senterpartiet.
- De som gleder seg mest over kommunereformen er Senterpartiet. De vil nærmest instinktivt gå imot enhver kommunereform. Det
er nesten som at Høyre skulle foreslå at det skal bli forbudt å streike, det ville vært en julegave til Arbeiderpartiet. Hvis Senterpartiet
22 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
ikke gjør et godt valg i år, så ville det virkelig være et spørsmål om
ledelsen i partiet. De i Norge som er imot kommunesammenslåing,
som ikke er bønder, har nå bare ett parti å stemme på, nemlig Senterpartiet. De er den beste garantisten mot kommunesammenslåing. De kommer til å være like fundamentalistiske i dette spørsmålet, som i EU-saken, sier han.
TREBEIN
Mens Aarebrot tenner seg enda en sigarett, kommer en ung mor til
bordet og ber høflig om å få ta bilde av ham og datteren.
- En «morfie», utbryter han.
Etter en infeksjon i 1993 måtte Aarebrot amputere det ene beinet,
og han har siden hatt protese. Det blir vanskelig å ha jentungen på
fanget så han holder henne i armkroken, mens moren knipser i vei.
Hvordan er det å være kjendis?
- Det er stort sett helt greit. Folk er som regel hyggelige, men en del
berusede personer bør være jævlig glad for at jeg har trebein når
de ringer om natta. De ringer og ringer, men jeg kommer jo aldri til
telefonen siden jeg har tatt av meg beinet. Telefonen står i stua og
det er ufattelig hvor lenge de kan ringe, så kona må bruke «sov i ro».
Hvis hun står opp og svarer telefonen, så skal de som regel fortelle
meg «skjannheten» om noe de er opptatt av. Hadde jeg hatt dem på
tråden, ville jeg skjelt dem noe jævlig ut, sier han og brummer.
Er det noe som gjør Aarebrot sint, så er det grov politisk retorikk
og nettroll.
- Udannet retorikk gjør meg forbannet. Du må gjerne være
politisk engasjert, men jeg forventer en viss dannelse. Det går for
eksempel an å være mot innvandring med en civilized tongue, sier
han bestemt.
Lykkeligst er han når en ny bok han har forfattet dufter fersk
fra trykkeriet, og han gruer seg til den dagen han må gå av med
pensjon.
- Det er absurd at man må gå av når man fortsatt vil jobbe. Folk
skryter av at man skal få så mye fritid, men jeg vil vel faen ikke sitte
i parken og mate duer. De er vel like feite om jeg sitter på kontoret
mitt, sier han.
Hva gjør du når du ikke driver med politikk?
- Nei, da jobber jeg med politikk, sier han og humrer med sigaretten
i munnviken.
Hva gjør du når du ikke jobber med politikk?
- Da driver jeg med historie. l
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 23
KLP støtter
Når livet står på vent
Mens kommunene jobber hardt med å skaffe boliger til asylsøkerne,
er asylsøkernes utfordring å fylle ventetida.
Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Nicolas Tourrenc
D
ette vet Anne Kristine Giltvedt en
del om. Hun er bosettingskontakt
ved Norsk Folkehjelps asylmottak
på Dikemark.
- Det er ikke noe hyggelig å bo på asylmottak, og mottakene er så visst ikke laget for at
noen skal bo der i år etter år, selv om mange
dessverre gjør det, sier Giltvedt.
En asylsøker i Norge har det trygt, men
lever på kun 60 til 100 kroner dagen. Dette
skal dekke alt bortsett fra tak over hodet,
det vil si mat, klær, transport, legeutgifter og
eventuelle fritidsaktiviteter.
- Et asylmottak er naturlig nok ikke et blivende sted. Her er det dessuten mange med
store psykiske problemer, som kommer fra
krigsherjede områder og som har vært utsatt
for trafficking. Men beboerne tar godt vare
på hverandre, og hvis noen har det vanskelig, bistår de hverandre med vasking og
laging av mat, forteller Giltvedt.
Noen ganger ser hun at en del av guttene
som kommer alene, blir hverandres familie.
Rett før jul var det en av beboerne på Dikemark som nettopp hadde fått opphold og
flyttet til en leilighet i nærheten. Dessverre
ble han raskt dødelig syk, og da var det en
gjeng av guttene på mottaket som reiste til
ham og stelte for ham på dødsleiet.
Det norske mediebildet er ofte preget av
saker om asylsøkere som oppfattes som
«farlige». På Dikemark er det heldigvis ikke
meldt om en eneste voldsepisode.
BOSETTING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE
PER 31.07.2015:
l 4 986 personer er bosatt så langt i år. Dette er
22 prosent mer enn på samme tid i fjor.
l 37 prosent av de bosatte dette halvåret er
kvinner, mens 63 prosent er menn.
l Blant de bosettingsklare er 24 prosent kvinner
og 76 prosent menn.
l 5 364 flyktninger med innvilget opphold venter
i mottak på å bli bosatt.
l Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting
lå på 8,8 måneder.
Kilde: www.imdi.no
Forberedelser: Vi forbereder beboerne som skal flytte til en kommune på at de nå skal ta ansvar for alle
deler av livet selv. Det er alltid hyggelig å høre at det går bra med dem etter en stund, sier bosettingsansvarlig på Dikemark Statlige Mottak, Anne Kristine Giltvedt.
24 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 25
KLP støtter
DELER
KUNNSKAP
OM PRIVAT
ØKONOMI
Ventetid: Abraham Mokonen er en av dem som
har fått oppholdstillatelse og venter spent på å
flytte til en kommune i landet han har blitt glad i.
KLP-ansatte skal til høsten holde
økonomikurs for beboere som
har fått oppholdstillatelse, på
alle asylmottakene til Norsk
Folkehjelp.
Høsten 2014 valgte KLP-ansatte
Norsk Folkehjelp som samarbeidspartner for 2015 og 2016. KLPs mål
med samarbeidet er å gjøre ”livet
på vent” litt lettere for beboere på
asylmottak. I tillegg til økonomisk
støtte til aktiviteter og tiltak, skal
KLP bidra med kunnskap som kan
lette integreringen når asylsøkerne
flytter ut i en kommune.
Trygt, men trangt: En asylsøker i Norge lever på kun 60 til 100 kroner dagen. Dette
skal dekke alt bortsett fra tak over hodet, det vil si mat, klær, transport, legeutgifter
og eventuelle fritidsaktiviteter.
- Vi har generelt hatt veldig få problemer.
Jeg tror at det handler mest om at mange
stigmatiserer det ukjente, noe som er naturlig for de fleste. Asylsøkere er en gruppe som
få kjenner til. Stort sett ser man dem på tv gå
rundt i flip-flops og snakke et språk vi ikke
forstår, sier hun.
Ikke alle vet at de fleste asylsøkerne som
kommer til Norge allerede er høyt utdannet
eller kommer fra ressurssterke familier.
- Det er dyrt og risikabelt å komme seg helt
til Norge som flyktning, så de med minst
ressurser har rett og slett ikke mulighet, sier
hun.
og gjør det beste de kan under vanskelige
forhold, sier Giltvedt.
Mange kommer på besøk til mottaket for
å hilse på beboerne før de flytter til kommunen. Rygge kommune tok med kommende
innbyggere på guidet busstur rundt om i
kommunen.
Når en beboer har fått oppholdstillatelse,
innkaller Giltvedt til et bosettingsintervju.
Det blir satt opp «ønskeliste» på kommuner,
basert på om personen har familie i Norge,
jobberfaring og hva personen ønsker å bidra med i samfunnet. Hun hjelper også til
med det praktiske, som å få norsk personnummer.
En arbeidsgruppe med KLP-ansatte som jobber med pensjon, bank
og forsikring har laget et grunnleggende økonomikurs med gode
eksempler, råd og tips. Kurset kan
bli en del av UDIs introduksjonskurs for asylsøkere og flyktninger
som har fått oppholdstillatelse i
Norge.
- Når Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har gjort avtale med en kommune om
å ta inn en asylsøker, starter samarbeidet
mellom Dikemark og kommunen. Vanligvis tar jeg kontakt med kommunen og hører
hvordan det ligger an med bolig, og de stiller
noen spørsmål om personen som flytter. Når
de har funnet leilighet, får vi praktiske ting
som bankkonto, reisedokumenter og flyttemeldinger på plass. Til slutt er mottaket
ansvarlig for den fysiske flyttingen, forteller hun. l
GODT SAMARBEID MED KOMMUNENE
Kommunene velger selv hvor mange asylsøkere de tar imot, men i det siste har presset
for å bosette flere økt, blant annet på grunn
av kvoteflyktninger og situasjonen i Syria.
- Jeg opplever at kommunene har store utfordringer med å finne boliger til asylsøkere,
og at det tar lang tid for våre beboere å få bolig og komme ut – som oftest fra seks måneder til ett år. Dette er noe kommunene er ærlige på. Samarbeidet med kommunene går
utrolig bra, kommunene viser stor velvilje
26 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
NORSK FOLKEHJELP
- Ser frem til å gi noe
tilbake til det norske
samfunnet
- Når jeg en dag får en bolig i en norsk kommune, gleder jeg meg til å
gi noe tilbake som takk for alt norske styresmakter og det norske folket
har gjort for meg. Jeg tenker spesielt på dialysebehandlingen som
gjør at jeg har helsa og livet i behold, sier Abraham Mokonen.
l Driver ti prosent av landets asylmottak, og har 150 ansatte fordelt på åtte mottak.
l Eneste landsdekkende humanitære organisasjon som driver asylmottak. Tjener ikke penger på driften.
l Jobber tett med kommunene og UDI.
l Arrangerer aktiviteter for beboerne i fellesskap med lokalsamfunnene.
l Opptatt av myteknusing og å spre informasjon om asylsøkernes hverdag.
l KLP samarbeider med Norsk Folkehjelp om feltet flyktning og integrering.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 27
KLP støtter
1 Etablerte fotballag og dro på cup: De yngste
mennene på Dikemark asylmottak i Asker dannet
et fotballag, og kjøpte inn fotballsko, leggskinn
og drakter til laget. Så deltok de på Proffen Cup i
Brumunddal i juni. Det ga mersmak!
ABRAHAM
MOKONEN
Alder: 73 år
Kommer fra: Asmara, Eritrea
Kom til Norge: februar 2014
Fikk oppholdstillatelse på
humanitært grunnlag våren 2015
Skal bosettes: når en kommune
har en ledig bolig til ham
1
2
2 På Tøyenbadet: Ut året vil Torshov transittmottak arrangere turer til Tøyenbadet
to ganger i uka. Svømmetøy er innkjøpt og inngangsbilletter blir dekket. Tiltaket har blitt
veldig populært både for barn og voksne.
3 Etterlengtet tilbud: Jølster asylmottak har jobbet lenge med å lage et hyggelig uteområde for å skape en sosial møteplass. De manglet et aktivitetstilbud som alle kunne
være med på. Et utendørs bordtennisbord fylte behovet, og blir nå flittig brukt.
H
an kommer fra Eritrea, og bor for
tiden på Dikemark Statlige Mottak. Han fikk oppholdstillatelse
på humanitært grunnlag i vår, og
venter nå på å få flytte til en kommune.
- Hvis jeg ikke får lønnet arbeid, ønsker
jeg å bidra med frivillig arbeid. Jeg kan for
eksempel være engelsklærer eller jobbe
med barn eller andre som trenger støtte i
samfunnet, sier han.
LANGE DAGER
Dikemark har plass til 150 beboere, og akkurat nå bor det 140 personer der. 15 personer
deler på ett kjøkken, og de er mange om
hver dusj. Mokonen mener livet på asylmottak er vanskelig på grunn av dårlige
boforhold og fasiliteter.
- Det er også veldig kjedelig. Mange sitter
bare under et tre og gjør ingen ting, og de blir
frustrerte. Jeg er interessert i å lese bøker og
lære norsk, men det finnes ikke noe bibliotek på mottaket, sier han.
Norsk Folkehjelp har gjentatte ganger sagt
ifra til myndighetene om at rammevilkårene
for å drive mottak er for dårlige, og at den
økonomiske støtten til asylsøkere er for lav.
Dette går ut over både integreringen, velferden og verdigheten.
Mokonen understreker at alle som jobber
på mottaket er gode og dyktige folk.
28 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
4 Topptur til Galdhøpiggen: Beboerne på Veumalléen asylmottak i Fredrikstad ville
- Men lite budsjett gjør at vi får for lite
kontakt med personalet her, med tanke på
at beboerne har behov for å bli sett, få trøst
og hjelp, og ha noen som lytter til dem.
Han er ivrig på å få lært seg norsk, og å
delta på introduksjonskurset til UDI.
- Jeg må vite hvilke lover og regler som
gjelder i Norge når jeg skal bo her. På grunn
av dialysen har jeg ikke fått med meg alt av
kurs og norskopplæring som har blitt tilbudt
på mottaket, men jeg håper jeg får muligheten igjen i den kommunen jeg blir bosatt
i. Jeg tror også at økonomikurset til KLP vil
være svært nyttig for alle som skal bo her i
landet, så lenge det er på et tilpasset nivå.
ET INNHOLDSRIKT LIV
Mokonen gikk på skole hjemme i Asmara i
Eritrea, og tok lærerutdanning i Addis Abeba. Eritrea var den gang en del av Etiopia.
Han flyttet tilbake til Asmara og jobbet først
som lærer, deretter i skoleadministrasjonen.
Senere tok han også utdanning innen
økonomi og utenrikshandel i Tsjekkia, og
fikk ansvar for den økonomiske utviklingen
i hele landet i departementet for utenrikshandel i Eritrea.
Da han gikk av med pensjon ved 55 års
alder, etablerte han et byggefirma i Eritrea,
som han drev i sju år. Helsa ble dårligere
etter hvert. I tillegg til å ha diabetes fikk han
nyresvikt, og trengte dialyse tre dager i uka.
Denne livsviktige behandlingen kunne han
ikke få i Eritrea. Han prøvde å få den i Sudan,
men heller ikke der fikk han behandlingen
han trengte.
For å komme til Norge måtte han dra landeveien opp gjennom Sudan til Kairo, derfra
med fly via Frankfurt.
- Jeg landet i Norge 14. februar 2014, svært
syk. 15. februar var jeg i gang med dialyse på
sykehuset! Jeg har vært på sykehus både i
Oslo, Bærum og Buskerud, og menneskene
jeg møter her er virkelig fantastiske.
Det kan være mange ulike faktorer som
spiller inn når folk får oppholdstillatelse.
Eritrea regnes som ett av verdens verste diktatur, og er ikke et land som Norge returnerer asylsøkere til i dag.
Mokonen forteller hva han savner mest fra
Eritrea:
- Først og fremst familien; barn og barnebarn. Så savner jeg en vakker strand vi
pleide å dra til for å slappe av. Jeg kjenner
også på en nostalgi for landet slik det var
tidligere, og visjonen vi hadde om at Eritrea
skulle bli et av de mest demokratiske landene i Afrika. Jeg savner også alle innbyggerne, ikke minst ungdommen, som har
forlatt landet. De flykter, og landet blir tomt,
avslutter Mokonen. l
opp på Galdhøpiggen. Turen i juni ble en kjempesuksess. 14 deltakere nådde toppen, og
etterpå deltok alle på kulturfest i Lom sentrum.
4
3
- Vil gjøre hverdagen på vent litt enklere
KLP bidrar med midler til aktiviteter som skal skape positive opplevelser og gjøre hverdagen
til beboerne på asylmottakene litt bedre.
-Prosjektene som får støtte, er aktiviteter beboerne selv har foreslått. Vi tror at aktiviteter og
fellesskap kan være med på å gjøre livet på vent litt lettere å håndtere, sier Eva Liavaag Næss,
markedskonsulent i KLP og ansvarlig for samarbeidet med Norsk Folkehjelp.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 29
Aktuelt
Myndighetshjørnet
Foreslår enklere planprosesser
for økt boligbygging
MANGE
UTREDER
Slik går det med
kommunesammenslåingene.
Så langt har Vestfoldskommunene
Sandefjord, Stokke
og Andebu vedtatt
sammenslåing.
Tall fra Kommunal
Rapport viser at åtte
kommuner har sagt
nei, elleve kommuner
er i sonderingsfasen
og 344 kommuner er
i utredningsfasen. 62
kommuner forhandler
om sammenslåing og
de fleste har nettopp
begynt. Kommuner
som fatter vedtak om
sammenslåing innen
juni 2016 får ekstratilskudd av staten.
- Enklere planprosesser
vil gjøre det raskere og
billigere å bygge boliger,
samtidig som kvaliteten
på arealplanene ikke skal
bli dårligere.
S
aksbehandlingstiden kan i mange kommuner reduseres med 30
til 50 prosent, sier kommunal- og
moderniseringsminister Jan Tore
Intro: Billedtekst bla blabla
Flere er positive til at
kommunen de bor i
slår seg sammen med
naboen.
En undersøkelse fra
Sentio viser at ja-siden
har vokst fra 36 til 47
prosent på to år.
46 prosent svarer nei.
Sammenliknet med
samme målinga gjort
i november 2013 har
ja-siden gått kraftig
fram. For to år siden
svarte 57,1 prosent
nei på spørsmålet om
sammenslåing med en
eller flere av nabokommunene. 35,9 prosent
svarte ja.
30 Innvandreres sysselsetting varierer sterkt mellom ulike regioner i
Norge, viser en ny studie.
I
KLP MAGASINET � NR. 04 2015
den nye NIBR- studien kommer
det frem at innvandringen har
hatt stor betydning for vekst og
utvikling i store deler av landet.
To tredjedeler av sysselsettingsveksten de siste ti årene skyldes
innvandring. Samtidig varierer
sysselsettingen sterkt mellom
regionene.
NOEN AV FUNNENE VISER AT:
•
Mens nordmenn med høy utdanning er konsentrert i sentrale
regioner er innvandrere med høy
utdanning i større grad bosatt
utenfor de store byene. I 129 av 160
bo- og arbeidsregioner er andelen
innvandrere med høy utdanning
høyere enn majoritetsbefolkningen.
Sysselsettingen av innvandrere i
•Norge
er relativt høy sammenlignet
med andre land. Men det er stor variasjon mellom innvandrergrupper.
•
Mangel på tilbud om språkopplæring for arbeidsinnvandrere/
familiegjenforente og bistand til
å gjøre medbrakt kompetanse relevant gjør arbeidskraften mindre
produktiv.
•
Kommuner som lykkes med å
rekruttere arbeidstakere som vil slå
seg ned og bli en del av lokalsamfunnet, satser bredt og sørger for et
godt velkomstapparat.
Studien er bestilt av Distriktssenteret og kommer i sin helhet ut i høst.
Se distikssenteret.no l
Foto: Høyre/Eva Rose Furmyr
Innvandrere og
arbeidsmarkedet
FLERE
POSITIVE
STØRRE
KOMMUNER
Sanner.
Tidligere i august sendte departementet forslag til nye regler for å effektivisere
alle ledd i planprosessene ut på høring.
Regjeringen har allerede gjennomført
flere forenklingstiltak i plandelen i planog bygningsloven. Blant annet er femårsregelen for byggerett ved detaljregulering
opphevet og det er vedtatt nye veiledende
frister for å sikre raskere behandling av
innsigelsessaker.
- Nå går vi et viktig skritt videre for
å effektivisere og forenkle planprosessene ytterligere. Dette vil bidra til mer
og raskere boligbygging og gi økt lokalt
handlingsrom, sier Sanner. l
FORSØK MED STEMMERETT FOR
16-ÅRINGER
FYLKESKOMMUNENE INVITERES
TIL Å TA NABOPRATEN
For å få et bredere erfaringsgrunnlag, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemt å gjøre et nytt forsøk med nedsatt stemmerettsalder til
16 år ved kommunestyrevalget 2015.
I 20 kommuner blir det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år
ved kommunestyrevalget.
Dette gjelder for kommunene Austevoll, Eid, Gausdal, Hamar, Horten, Hå, Klæbu,
Kautokeino, Kristiansund, Lillesand, Luster, Mandal, Marker, Målselv, Namdalseid,
Oppegård, Porsgrunn, Stavanger, Tysfjord og Vadsø.
I disse kommunene kan de som har fylt 16 år innen utgangen av 2015 stemme ved
kommunestyrevalget.
Kommunereformen er godt i gang over hele landet. Nå blir
også fylkeskommunene invitert med i arbeidet.
– Jeg vil at fylkeskommunene skal vurdere muligheten for å slå
seg sammen med nabofylker, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Med bakgrunn i stortingets behandling av oppgavemeldingen,
sender statsråden i juli ut brev til alle landets fylkes­­kommuner og
Oslo kommune med invitasjon til å vurdere om sammenslåing
med nabofylker er aktuelt.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 31
Forsikring
§
SKOLEN ER ANSVARLIG FOR ELEVENES SIKKERHET,
BÅDE I KLASSEROMMET, I GYMSALEN, I SKOLE GÅRDEN, PÅ SKOLETURER OG PÅ LEIRSKOLER.
DETTE FØLGER BLANT ANNET AV OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT.
Kommunen tar ansvar
for skolebarna
I 2008 ble det lovfestet at kommuner og fylkeskommuner må ulykkesforsikre alle
skoleelever. Men kan foreldrene stole på at de er forsikret i alle situasjoner?
Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Scanpix
-F
orskriftene til Opplæringslova
og Privatskoleloven krever at
skoleelevene er forsikret ikke
bare gjennom skoledagen,
men også på vei til og fra skolen, på skoleturer, idrettsdager og lignende. Ulykkesforsikringene for barn og elever som tilbys i Norge,
dekker derfor alle disse områdene, forteller
Ingun Medhus, advokat og avdelingsleder i
KLP Skadeforsikring.
Elevforsikringen i KLP gir erstatning ved
Gjelder forsikringen på SFO?
SFO er ikke nevnt i forskriftene, men
er omfattet av ulykkesforsikringen
som tilbys i de fleste selskapene.
KLP-forsikrede barn er fra 1.1.2014 dekket under alle aktiviteter i kommunal regi,
deriblant SFO og arrangement i regi av FAU.
Nyttig
å vite:
Gjelder forsikringen alltid på vei
til og fra skolen?
varig medisinsk invaliditet, dødsfall og utgifter til medisinsk behandling av skaden de to
første årene etter skadehendelsen.
FORSIKRER MER ENN LOVEN KREVER
Hver tredje norske kommune har tegnet
ulykkesforsikring for barn og elever i KLP
Skadeforsikring. De fleste av disse har også
valgt å forsikre kommunens barnehagebarn,
noe som er frivillig.
Blant kommunene som er forsikret i KLP
har 57 prosent valgt en forsikringssum på 5
G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Dette
er lovens minimumskrav, og betyr at 5 G vil
bli utbetalt om skaden fører til mer enn 70
prosent invaliditet. Resten av kommunene
har valgt en høyere forsikringssum enn
loven krever, nemlig 10 eller 15 G ved 100
prosent invaliditet. Det betyr at disse barna
vil få mer utbetalt om de skulle bli skadet i
en ulykke.
Det kommer en del spørsmål til KLP om
elevene er forsikret på vei til skolen hvis de
skal på en skoletur hvor oppmøte er et annet
sted og til en annen tid enn normalt. Ifølge
Medhus skal det mye til for at det blir gjort
unntak fra den lovpliktige ordningen som
forsikrer elever på vei til og fra skolen, så
lenge aktiviteten skjer i kommunal regi.
- Andre lurer på om elevene fortsatt er
forsikret hvis de sykler til skolen i 4. klasse
hvis skolen de går på har forbud mot å sykle
til skolen før 5. klasse, eller hvis de ankommer skolen på skateboard selv om dette ikke
er lov. Slike lokale bestemmelser vil ikke
endre på at elevene er ulykkesforsikret på
skoleveien, sier Medhus.
Hva med skoleturer uten lærere?
Også skoleturer i regi av FAU, der foreldrene
må stille opp og lærerne ikke deltar, dekkes
av den lovfestede ulykkesforsikringen
for skolebarn. Et eksempel her er Hvite
busser-turer. Det går imidlertid en grense
mot aktiviteter i helt privat regi. Her gjelder
ikke kommunens eller fylkeskommunens
forsikring.
Har kommunen/fylkeskommunen
noe ansvar for elevene ut over å
kjøpe ulykkesforsikring?
Skolen er ansvarlig for elevenes sikkerhet,
både i klasserommet, i gymsalen, i skolegården, på skoleturer og på leirskoler.
Dette følger blant annet av opplæringsloven
med forskrift. Et grunnleggende krav er at
miljøet på skolen og tilsynet med elevene
er forsvarlig. Når manglende tilsyn, for lav
bemanning eller lignende fører til en ulykke
med personskade, kan kommunen bli
erstatningsansvarlig.
- Dette betyr ikke at skolehverdagen
skal være uten risiko, noe som er umulig i
praksis. Turnøvelser i gymmen, klassetur til
badestrand og klatrestativ i skolegården er
aktiviteter skolene skal fortsette å tilby. Men
vi har eksempler på at gymlærere ikke har
hatt godt nok tilsyn under spesielle øvelser,
eller at skolen har sendt for få voksne med
klassen til svømmeundervisning. Fører dette
til en ulykke med personskade, kan eleven
kreve erstattet sitt økonomiske tap i tillegg
til den lovbestemte elevulykkesdekningen.
Her er det kommunens eller fylkeskommu-
nens ansvarsforsikring som kommer
inn, forklarer Medhus.
Ansvarsforsikringen kan videre
dekke kommunens eller fylkeskommunens ansvar for uforsvarlig miljø på
skolen. Opplæringsloven stiller krav til
både fysisk miljø og sikkerhet, og elevenes
psykososiale miljø.
- Vi har dessverre hatt flere saker hvor
skolen ikke har vært aktiv nok for å forhindre konkret mobbing, og dermed har kommunen blitt erstatningsansvarlig overfor
eleven.
Hva med lekeplasser?
Kommunen er også ansvarlig for barns sikkerhet på kommunale lekeplasser utenfor
skoleområdet. Dette ansvaret kan forsikres,
men forsikringsselskapene krever at det
utføres jevnlige kontroller av utstyret på
lekeplassene. Dersom en ulykke skjer og
det åpenbart skyldes dårlig vedlikehold, er
det ikke gitt at forsikringsselskapet dekker
kostnadene.
- Har kommunen et system for kontroll
som blir fulgt, skal det likevel noe til før
kommunen blir holdt ansvarlig. Det er heller
ingen ting i veien for å engasjere private
aktører som tilbyr slike tjenester. For kompliserte lekeapparater er dette kanskje til og
med nødvendig dersom tilsyns- og vedlikeholdsplikten skal bli tilfredsstillende utført,
sier Medhus. l
«Hver tredje norske kommune har tegnet
ulykkesforsikring for barn og elever i
KLP Skadeforsikring. De fleste av disse
har også valgt å forsikre kommunens barnehagebarn, noe som er frivillig.»
Ingun Medhus, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring
32 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 33
Spør ekspertene
PENSJON
PENSJON
PENSJON
KLP BANKEN
Hva skjer om jeg
blir syk mens jeg
har permisjon?
Kan man få økt
pensjonsutbetaling
dersom man
får barn?
Vil jeg miste aldersgrensen min?
Hvordan logger jeg
meg inn i nettbanken
på enklest mulig måte?
Dersom du blir ufør i
permisjonstiden, vil
uførepensjonen bli
beregnet ut fra 100
prosent stilling.
MONA HENJESAND
SPESIALKONSULENT
Jeg har fått delvis permisjon fra
min 100 prosent stilling i kommunen i 18 måneder. I denne perioden skal jeg jobbe i 40 prosent
stilling. Hva skjer med medlemskapet mitt i KLP? Hva om jeg blir
syk i løpet av denne perioden?
Du vil i permisjonstiden være
innmeldt i pensjonsordningen i 40
prosent stilling.
Ved hel eller delvis permisjon i inntil
2 år, er du likevel dekket som om du ikke hadde permisjon. Det
vil si at dersom du blir ufør i permisjonstiden, vil uførepensjonen bli beregnet ut fra 100 prosent stilling. l
PENSJON
Hva er minste uføregrad for å få
uførepensjon?
Jeg har vært sykmeldt i ni måneder fra min 100 prosent
stilling. I starten var jeg 80 prosent sykmeldt, men har
blitt bedre, slik at jeg nå er 30 prosent sykmeldt. Jeg har
forstått det slik at NAV ikke innvilger arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd hvis
uføregraden er under 50 prosent. Vil jeg ha
rett til uførepensjon fra KLP hvis jeg etter maks
sykepengedato klarer å jobbe 80 prosent?
Det er riktig at NAV som hovedregel ikke innvilger
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd dersom
uføregraden er under 50 prosent.
KLP kan imidlertid innvilge uførepensjon hvis man er mellom 50 og 20
KLP kan innvilge
prosent ufør. Hvis du skal fortsette i
uførepensjon hvis
80 prosent stilling vil din uføregrad
man er mellom 50 og
være 20 prosent, og dermed vil du
20 prosent ufør.
kunne ha rett til uførepensjon fra KLP.
RUNE HENRY TORSTENSRUD,
JURIDISK KONSULENT
34 Har du spørsmål om skadeforsikring,
pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv
eller juridiske problemstillinger?
Send en mail til [email protected]
KLP MAGASINET � NR. 04 2015
Minste uføregrad er altså på 20 prosent, slik at hvis uføregraden er lavere enn 20 prosent, så vil man ikke ha
rett til uførepensjon fra KLP. l
Jeg har fått tilbud om en ny jobb hvor jeg vil få aldersgrense 70 år i KLP. I dag har jeg aldersgrense 65. Siden jeg er
blitt 53 år, er jeg opptatt av om jeg får beholde retten til å
gå av med alderspensjon ut fra den aldersgrensen eller
ikke?
Jeg har mottatt uførepensjon fra KLP
og NAV siden februar i år. Jeg er gravid
og venter barn om noen måneder. Min
saksbehandler på NAV har sagt at jeg kan
ha rett til barnetillegg når barnet er født.
Er det en tilsvarende ordning hos KLP?
Man kan få barnetillegget helt frem til
barnet er 18 år. Barnetillegget er på 4 prosent
av den faste lønnen du
hadde da du ble ufør.
RUNE HENRY TORSTENSRUD,
JURIDISK KONSULENT
Så hyggelig at du venter barn,
gratulerer. Ja, KLP øker din
pensjonsutbetaling dersom
du søker om barnetillegg når
barnet er født. Man kan få barnetillegget helt frem til barnet
er 18 år. Barnetillegget er på 4
prosent av den faste lønnen du
hadde da du ble ufør. Hvis din
lønn eksempelvis var 400 000
kroner da du ble ufør, vil din
årlige pensjonsutbetaling øke
med 16 000 kroner på grunn av
barnetillegget. l
Det er avhengig av litt forskjellig.
Betingelsene er at du har hatt den lavere aldersgrensen
i minst 15 år, og at den er fastsatt ut fra at tjenesten fører
til uvanlig fysisk eller psykisk belastning. De som har fått
aldersgrense av sikkerhetshensyn beholder ikke denne
retten, da sikkerhetskravene ikke gjelder lenger når de har
byttet jobb. De som jobber innen brann- og feiervesenet,
eller som ambulansesjåfører, får derfor den nye
aldersgrensen etter et år.
Du må også benytte deg av retten til å gå av
innen 10 år etter at du bytter jobb. Siden det
er mer enn 10 år til du fyller 65 år, må du også
fylle kravet om at sum alder og medlemstid er
minst 85 år, sånn at du kan gå av inntil 3 år før
aldersgrensen. Hvis du har minst
23 års medlemstid vil du kunne
gå av ved 62 år (62+23= 85).
Betingelsene er at du
har hatt den lavere
aldersgrensen i minst
15 år, og at den er fastsatt
ut fra at tjenesten fører
til uvanlig fysisk eller
psykisk belastning.
KARI BAKKEN,
RÅDGIVER
Hvis du ikke fyller disse betingelsene,
vil alternativet være AFP, forutsatt
at du fyller de kravene. Slutter du før
du kan ta ut alderspensjon, vil du ikke
ha krav på AFP, og du vil heller ikke
ha krav på alderspensjon fra KLP før
ved 67 år.
For retten til å fortsette i jobb, og ved
uførhet, vil den nye aldersgrensen
gjelde. l
Må jeg ha Java på PC’en min fremdeles?
Takk for ditt spørsmål! Du trenger ikke Java på din
datamaskin for å logge deg inn i nettbanken lenger,
så problemene med stadige oppdateringer av Java
er vi heldigvis kvitt.
Det er tre måter for å logge seg inn i nettbanken på.
Hvilke av metodene som er den enkleste, er opp til
deg å bestemme.
Det er tre måter for
å logge seg inn i nettbanken på. Hvilke av
metodene som er den
enkleste, er opp til deg
å bestemme.
METTE KRISTIN KLEMP RINDE,
AVDELINGSLEDER
1) BankID – fra alle banker
Du kan bruke BankID fra hvilken som
helst bank. BankID kan også brukes til å
signere elektroniske dokumenter som
for eksempel lånedokumenter.
•Tast inn fødselsnummer (11 siffer).
Trykk (neste).
•Tast inn kode fra kodebrikken i feltet
for «Engangskode». Trykk (neste).
•Tast inn personlig passord.
Trykk (neste).
2) BankID på mobil
Den største fordelen med å bruke BankID på mobil* er at du ikke
trenger kodebrikken.
• Legg inn mobilnummer (8 siffer) og fødselsdato (6 siffer).
Trykk «Neste».
• En referanse vil dukke opp på mobiltelefonen og på dataskjermen. Trykk på «Godta» på mobilen dersom referansene er like.
• Tast inn selvvalgt kode på telefonen og trykk «Send».
*Noen telefonselskaper tar betalt for denne tjenesten. Dette
må sjekkes mot ditt eget telefonselskap. KLP Banken AS er ikke
ansvarlig for eventuelle kostnader.
3) Kodebrikke fra KLP Banken
Kodebrikke fra KLP Banken kan kun benyttes til innlogging i vår
nettbank.
• Tast inn fødselsnummer.
• Tast inn personlig passord i feltet for «Nettbankpassord».
Trykk «Fortsett».
• Tast inn kode fra kodebrikken i feltet for «Tast inn sikkerhetskode». Trykk «Utfør».
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 35
VÅRT LILLE LAND
HURDAL
Lever det grønne livet i
Hurdal kommune har satt seg som mål å bli Norges første
plussamfunn. Med egen økolandsby, håper ordfører Runar Bålsrud
at Norge får flere landsbyer i tre.
U
Tekst: Anita Vikan Mathisen Foto: Nicolas Tourrenc
tenfor Alvestigen 34 i økolandsbyen i
Hurdal sitter Ingvild Forbord (60) og
steller i urtekassene. Blant noen skyer
står sola sterkt på himmelen, mens
duren går jevnt og trutt fra byggeplassen et stykke unna. Som eier av hus
nr. 3, var Forbord en av de første innflytterne i juli i
fjor. Flere hus er under oppføring, og etter planen skal
økolandsbyen i Hurdal bestå av 175 hus. Disse såkalte
aktivhusene er naturlige, pustende heltrehus som også
er selvforsynte på energi med solcellepanel. Alle materialene brukt er klimanøytrale og de tykke veggene av
trefiber er malt med giftfri maling, som foruten å være
miljøvennlig også sikrer et godt inneklima.
- Det blir bare bedre og bedre her. Det er slitsomt
med byggestøy, men fellesskapet er godt. Vi håper på
å få den ordentlige landsbyfølelsen etter hvert, sier
Forbord.
Omkranset av stikkelsbær- og bringebærbusker teller man i urtekassene: Oregano, basilikum, rosmarin,
paragon, gressløk, sitronmelisse, timian, mynthe og
jordbærplante.
Foruten å leve bærekraftig, er tanken bak en økolandsby å kunne gi beboere en følelse av å være i takt
med naturen. Utenfor de fleste husene i Alvestigen finner man en liten kjøkkenhage og et drivhus hvor man
36 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
Hurdal
Største tettsted:
Torget
Nabokommune:
Vestre Toten,
Østre Toten, Eidsvoll,
Nannestad, Gran
Innbyggere: 2752
Ordfører: Runar
Bålsrud
Rådmann:
Lillian Nærem
dyrker salat, urter og noen grønnsaker. I nabohuset
leker noen småjenter med kyllinger, mens moren ser
for seg etterhvert å kunne servere ferske egg til frokost.
INSEKTHOTELLER
- Trø forsiktig, her skal det bli en blomstereng!, utbryter Forbord.
På et stykke utenfor huset har hun sådd ulike økologiske frøblandinger, nærmere sagt honningurt og
blålin. De er nemlig bie- og humlevennlige.
- Uten bier og humler dør vi, vi er avhengig av at
de driver med pollinering, forklarer hun. Som mange
andre i økolandsbyen har hun flere såkalte insekthoteller og mannen har tatt birøkterkurs for å bevare
det naturlige mangfoldet. Men Forbord nøyer seg ikke
med dèt: På den ene husveggen har hun til og med et
flaggermushotell.
- Flaggermusa tar myggen, sier hun og ler.
PILOT
Planene for økolandsbyen ble lagt i år 2000, og
ordfører Runar Bålsrud er stolt over at et enstemmig
kommunestyre har satt seg som mål å bli Norges
første plussamfunn. Innen 2025 skal kommunen
være karbonnøytral eller bedre, ha økonomisk vekst
og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet.
I takt med naturen: Ingvild Forbord (60) og de andre beboerne i
Alvestigen lever økologisk til det fulle. - Her er det ingen som hever
øyenbrynene når man snakker om økologi og bærekraft. Det er livet
vårt, sier Forbord.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 37
VÅRT LILLE LAND
HURDAL
2752
INNBYGGERE
BEFOLKNINGSUTVIKLING 1951–2015
3000
2750
2500
2250
2000
1951
1960
1970
1980
1990
2000
2015
28%
NÆRING
av innbyggerne er ansatt innen
privat helse, pleie og omsorg,
mens 10 prosent jobber med
reiseliv og opplevelser,
overnatting og servering.
KJENDIS
Robert Walter Sørlie (født 15. februar 1958) er en norsk
hundekjører fra Hurdal. I 1993 fikk han kongepokalen da han
vant NM-langdistanse, og han ble norsk mester på langdistanse også i 1995. Han vant Femundløpet for første gang i
1990, og Finnmarksløpet for første gang i 1995.
5 KJAPPE OM PENSJON
KOMMUNE – VÅPENET
Hurdals kommunevåpen viser en grankongle, som symbol
på skog i vekst. Skogen
har vært levebrød for
mange i flere hundre
år, og gir, sammen med
sjøen, dalførene og
åsene, idylliske uteaktiviteter hele året.
1
2
3
4
Runar Bålsrud
ORDFØRER
- Har du bestemt deg for når du vil
gå av med pensjon?
- Nei, ikke bestemt meg.
Vet du hva du vil få i pensjon?
- Nei, faktisk ikke.
Bålsrud ønsker seg flere landsbyer i tre,
og håper Hurdals egen vil fungere som en
pilot i Norge.
- Mange spør seg om det er noen vits
at lille Norge fokuserer på økologi og
bærekraft, men jeg mener Norge må vise
vei nettopp fordi vi har økonomien til det.
Jeg tror vårt engasjement smitter over på
andre land, sier Bålsrud.
Foruten økolandsbyens 175 bærekraftige, pustende aktivhus, kommer 1300 nye,
bærekraftige boliger i Hurdal sentrum,
samt 400-500 plusshytter som også skal
levere strøm til et skisenter.
GRØNT NÆRINGSLIV
Som kommune har Hurdal vært proaktive overfor næringslivet, og tilrettelagt
for møter mellom bedrifter og grønne
løsninger. Bærekraft-festivalen arrangeres
én gang i året, med hensikt å mobilisere
norske politikere, kommuner, næringsliv
38 KLP MAGASINET � NR. 04 2015
Navnet :
Hurdal kommer av
norrønt Hurðardalr,
av elvenavnet Hurð.
Navnet har i tidligere
tider også vært skrevet
Urdadalr, trolig Urdalen;
’en dal rik på stein’.
Kjent for:
Hurdal glassverk og
Hurdal Skisenter, et
av Oslo og Akershus’
største alpinanlegg.
og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
- Vi kan ikke lenger stikke huet i
sanda og satse på at olja skal fø oss i 50
år. Gjennom festivalen skal vi vise at
kommunesektoren kan være en motor
i arbeidet med det grønne skiftet. At
samhandling mellom det offentlige og
private næringslivet er viktig og nødvendig, sier Bålsrud.
Neste prosjekt blir å forbedre kollektivtransporten. Gjennom et samarbeid med
Ruter, vil de fra desember kutte bussreisen til Oslo fra 1 time og 20 minutter til
kun én time.
Og mens Bålsrud fortsetter å tilrettelegge for det grønne skiftet, arrangeres felles
meditasjon, yoga og kvinnesirkler i det lokale grendehuset i økolandsbyen. Når Ingvild Forbord ikke steller i hagen, skriver
hun på boken «Hvorfor i all verden flyttet
du til Hurdal Økolandsby?». Om kort tid er
Forbords venninnes hus også klart, så de
to kan leve det grønne livet i naboskap.
Hva vet du i dag som du gjerne
skulle visst i 20-årene?
- Hva som er viktig, og hva som er
mindre viktig. Jo eldre jeg blir, jo mer
setter jeg pris på
de små tingene
«Om ti år vil vi
i hverdagen, de
nok fortsatt ha
man gjerne ikke
gode ordninger,
har tid til.
men vi kan nok
ikke forvente
Hvordan tror
bedre ordnindu offentlig
ger enn vi har i
tjeneste­pensjon
dag..»
ser ut om ti år?
– Vi vil nok fortsatt
ha gode ordninger, men vi kan nok ikke forvente
bedre ordninger enn vi har i dag.
1 Lever grønt:
I Alvestigen lever alle
økologisk.
2 3 Økolandsby: Planene ble lagt allerede i
år 2000, og etterhvert
vil økolandsbyen bestå
av 175 miljøvennlige
aktivhus. De første
husene var innflyttingsklare i 2014.
Hva skal du gjøre som pensjonist?
– Fortsette å engasjere meg på områder hvor jeg kan gjøre en forskjell.
4 Barnevennlig: Julia
Aaholm (27) bor og
jobber i Oslo. - Hvis det
kommer en økolandsby nærmere jobben
min, så vurderer jeg å
flytte dit, sier hun.
Bærekraftfestival: Ordfører Runar Bålsrud taler
under den årlige Bærekraftfestivalen. Han vil mobilisere
politikere, kommuner og næringslivet til å satse grønt.
NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 39
Returadresse
KLP
Postboks 400 Sentrum
0103 Oslo
Er det noe du vil lese om
i KLP magasinet?
Tips oss på: [email protected]
/klp.no
Ansvarlige investeringer KLP er en ansvarlig investor og eier som tar miljømessige og
sosiale hensyn når vi investerer. Som deltaker i FNs Global Impact, kontrollerer vi jevnlig
at våre investeringer ikke bryter med etiske minimumskrav. Vi forsøker også å påvirke
virksomhetene vi investerer i, andre interessenter og samfunnet vårt, for å skape en mer
bærekraftig utvikling. Denne strategien mener vi er den beste for langsiktig verdiskaping.