Revisjon av kommuneplanens arealdel 2015
Revisjon av kommuneplanens arealdel 2015 - 2026 Planbeskrivelse Sist revidert 12.05.15. Innholdsfortegnelse 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. Innledning Ajourføring av planen Endringer som ikke krever særlig utredning av konsekvenser Temakart Viktige landbruks-, natur- og friluftsområder Naturvernområder Naturmiljø Nærområder til vann og vassdrag Kulturminner Fareområder Byggegrenser til fylkesveger Tilknytning til fjernvarmeanlegget Kommunalteknisk standard i byggeområder for hytter Områder og tiltak som er vurdert tatt ut av kommuneplanens arealdel i samsvar med planprogrammet Områder og tiltak som er vurdert tatt inn i kommuneplanens arealdel i samsvar med planprogrammet Henvendelser om endringer i kommuneplanens arealdel som har kommet inn etter at planprogrammet ble vedtatt Andre vurderinger Planbestemmelser Barnetråkkregistreringer Samlet vurdering av konsekvenser Oversikt over vedlegg til planbeskrivelsen Side 2 2 8 9 15 20 21 22 23 23 24 25 25 27 32 64 79 81 82 82 91 1 1. Innledning Kommuneplan 2005 – 2016 ble vedtatt av kommunestyret 29.06.05 med en samfunnsdel og en arealdel. Denne arealdelen omtales i dette dokumentet som gjeldende plan. Formannskapet i Løten vedtok oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel og tilhørende planprogram for dette den 16.01.13. Etter høring ble revidert planprogram vedtatt av kommunestyret 04.09.13. Det er siden arbeidet med naturfaglige registeringer ( sommeren 2014 ), støyutredning, ajourføring av planen og plandokumenter. Rådmannen fremmer nå et samlet forslag til revidering av gjeldene plan. Dette planforslaget omfatter kommuneplanens arealdel for hele kommunen med bestemmelser, denne planbeskrivelsen, samt vedlegg til planforslaget. Disse dokumentene er utlagt på kommunens hjemmeside – www.loten.kommune.no. Her er også link/ adresse til den kartbasen hvor arealdelen er lagt. På denne kartbasen kan man ”bevege seg i planen” med ønsket utsnitt, målestokk og detaljeringsgrad. Her finnes også tilleggsopplysninger om de enkelte formål og hensynssoner som er vist i planen. Kartbasen gir også muligheter for ”skru av og på” ulike kartutvalg. 2. Ajourføring av planen Planprogram datert 20.12.12.(høring) K.sak 23/13 Kommunestyrets godkjenning av planprogrammet. (omfatter flere tillegg) Vedlegg Varsle eiere av Planforslaget er ajourført og avviker fra gjeldende plan av grunner som det er redegjort for i følgende punkter 2.1 – 2.10. 2 2.1 Vedtatt reguleringsplaner Siden forrige revisjon av kommuneplanens arealdel har det blitt vedtatt over 40 reguleringsplaner i Løten kommune. Vesentlige endringer i arealbruk og etablering av hensynssoner som følge av disse reguleringsplanene er innarbeidet i planforslaget. Dette er også beskrevet i planprogrammets pkt. 3. 2.2 Forutsetninger ved behandling av reguleringsplaner Ved behandling av reguleringsplan for nytt massetak ved Narsætra ble det lagt til grunn at framtidig massetak ved Nordhue skulle tas ut av kommuneplanens arealdel ved neste revisjon. Gjeldende plan 2.3 Politiske vedtak Etter behandling av reguleringsplan for skøytebane på Løten idrettspark i 2003, ble det inngått en makeskifteavtale med Skøien gård, som sikret grunn til skøytebanen mot tilbakeføring av kommunal grunn til skogsformål sør for Skøien barnehage. Dette er innarbeidet i planforslaget. Planforslaget Etter søknad fra Løiten Almenning har kommunestyret i 2012 godkjent bygging av sykkelsti fra Midtlinkoia til Hamar grense. Anlegget er bygget, og tiltaket er vist i planforslaget. Planforslaget 3 2.4 Administrative tillatelser og dispensasjoner Utvidelse av Budor skistadion ved Gryllingsætra med vegomlegging, undergang og parkeringsplass er godkjent av teknisk forvaltning i 2012. Idrettsanlegget som vist i planforslaget er på ca. 67 dekar, og er ca. 27 dekar større enn i gjeldende plan. Området omfatter også et mindre område som er istandsatt for skiskyting. To jernvinneanlegg og ett kullfremstillingsanlegg er registrert innenfor området. Planforslaget I et område regulert for utleiehytter og servicebygg nord for Kuvegen på Budor har teknisk forvaltning godkjent bygging av 4 fritidsboliger i 2012. Planforslaget er justert i henhold til dette. Planforslaget 2.5 Gjennomførte anlegg Sør for Målivegen og felt O i Budor nord er det anlagt 2 parkeringsplasser. Disse er ikke regulerte. Dette er parkeringsplasser for eksisterende hytter uten vinterbrøytet veg, og kan også benyttes ved utfartsparkering. Parkeringsplassene er innarbeidet i planforslaget. 2.6 Planforslaget Mindre justeringer – tilpasning til eksisterende eiendomsgrenser Slike justeringer er gjennomført en rekke steder der avvik mellom arealbruk og eiendomsgrenser kan oppfattes som unøyaktighet i gjeldene plan, og der justeringen ikke har nevneverdig betydning for arealbruk. 2.7 Feil og mangler i gjeldende plan I gjeldende plan er eksisterende boligeiendommer mindre enn 5 dekar vist som 4 boligformål, også når disse ligger spredt i landbruksområder. Her var flere slike boligeiendommer oversett/ uteglemt. Disse er nå vist i planforslaget. Det er også nye boligeiendommer godkjent siden forrige revisjon av planen. Dette omfatter til sammen ca. 61. eiendommer. I gjeldende plan er også større landbrukseiendommer eller deler av disse vist som boligformål. Boligformålet er vist i tilknytning til eksisterende gårdsbebyggelse. Dette vurderes nå som feil i planen, og er rettet opp ved å vise disse som landbruksformål i planforslaget. Dette omfatter ca. 36 eiendommer. For eiendommer som inngår i kommunedelplan for Ådalsbruk 1991 – 2002, som ble vedtatt av kommunestyret 24.06.1992, er slike endringer ikke gjennomført. Gjeldende plan Et friområde langs Svartelva ved By er tatt av planforslaget, da administrasjonen ikke er kjent med grunnlaget for å vise friområde her. Et regulert friområde sør for gangvegen mellom Berg vestre og Bergum er uteglemt i gjeldende plan, men er vist i planforslaget. Planforslaget 2.8 Sentrumsformål Løten sentrum I henhold til ny plan- og bygningslov kan det i kommuneplanens arealdel vises sentrumsformål der arealbruken omfatter flere formål, som forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, som er vanlig i tettstedssentrum. Denne løsningen er valgt for Løten sentrum, for et område som er regulert og i hovedsak utbygget til slike formål. Det er tilknyttet slike bestemmelser til sentrumsformålet (4.01): Planforslaget I område for sentrumsformål kan det etableres boliger, næringsvirksomhet, tjenesteyting og kulturvirksomhet. Innenfor området kan det etableres kjøpesenter med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m2, jfr. SMAT 2009. 5 2.9 Grønnstruktur I henhold til ny plan og bygningslov skal det som i gjeldende plan er vist som friområde/ park/ idrettsanlegg vises enten som byggeområde idrettsanlegg eller grønnstruktur. Grønnstruktur kan videre vises som enten grønnstruktur, naturområde, turdrag, friområde, park eller som kombinert grønnstrukturformål. Dette er gjennomført i planforslaget etter en skjønnsmessig fordeling. Større områder langs vassdrag er f. eks. vist som grønnstruktur. Planforslaget På Fløta er friområdet justert i samsvar med eiendomsgrenser og vesentlig utvidet mot øst og sør. Utvidelsen omfatter eiendommen til Stiftelsen Fløta, som er et statlig sikret friområde. I gjeldende plan er den nedlagte jernbanelinja fra Ådalsbruk stasjon til Klevfos vist som eksisterende hovedturveg. Det er nå gjennomført kartforretning for eiendommen, som eies av Løiten Almenning. Eiendommen er i planforslaget vist som grønnstruktur – turdrag. Planforslaget For grønnstruktur som er vist som hensynssone – grønnstruktur, og som ikke er regulert, er det tilknyttet følgende bestemmelser til disse: 13.12 Områdene skal ha et grønt preg og være åpne for allmennheten. Det kan tilrettelegges stier, løyper og oppføres konstruksjoner som er i tråd med arealformålet og allmennhetens interesser. Tiltak må gjennomføres i forståelse med grunneier, og skal godkjennes av kommunen. For større tiltak skal det vurderes om tiltaket er søknadspliktig etter pb-loven. 6 2.10 Diverse opprydding 2.10.1 Den gamle skistadion ved Brattbakken ble nedlagt da ny skistadion ble etablert ved Gryllingsætra. Område vist som eksisterende friområde i gjeldene plan på 24 dekar er tatt ut i planforslaget. Gjeldende plan 2.10.2 Område vist som framtidig friområde/ idrettsanlegg i Furadalen i gjeldene plan var avsatt for evt. etablering av et regionalt hoppanlegg. Det er nå etablert i Lierberget i Hamar, og området på 113 dekar er tatt ut av planforslaget. Gjeldende plan 2.10.3 Turveg og snarveg til Jønsrud skole mellom Murstadgutua og Mostuvegen, som er vist i gjeldende plan, ble bygget i samsvar med en midlertidig avtale med grunneieren. Grunneieren har ikke ønsket å fornye avtalen, og tiltaket er tatt ut i planforslaget. 2.10.4 Del av eiendommen Mattisrud er i gjeldende arealdel vise som byggeområde for allmennyttig formål. Dette var begrunnet med at eiendommen var småbrukermuseum. I planforslaget er området vist som LNF-område. Gjeldende plan 90/3 Gjeldende plan 2.10.5 I gjeldende arealdel er det vist et mindre område for eksisterende masseuttak/ grustak sør for Gitvola sæter. Grustaket er ikke i drift, og det foreligger ingen fornyet driftstillatelse for uttaket. I planforslaget er området vist som LNF-område. Gjeldende plan 7 3. Endringer som ikke krever særlige utredninger av konsekvenser 3.1 Grønnstruktur Langs Fura i Brenneriroa er videreført sørover til rv. 25. Dette omfatter ca. 60 meter turveg, og vil gi tilgang til grønnstrukturen fra Løiten brenneri. Etablering av turvegen er først aktuelt etter at ny rv. 3/ 25 er tatt i bruk. Nødvendige tiltak for kryssing av Chausseen må vurderes. 3.2 3.3 Område for småsamler og tappestasjon for vann ved innkjøring til Løten sentrum fra rv. 3, vist som offentlig formål i gjeldende plan, er innarbeidet i grønnstrukturen langs Vingerjessa. Dette er i samsvar med tiltak i tematisk kommunedelplan for Løten sentrum. 17/1 Planforslaget Planforslaget Område vist som eksisterende friområde sør for Svartelva ved Klevfos i gjeldende plan, er vist som offentlig og privat tjenesteyting, som museet for øvrig. Planforslaget 3.4 Forsvarets lager i Løten, sør for Nysætra, er ikke vist med formål i gjeldende plan. Forsvaret har anmodet om at anlegget vises som forsvarsanlegg med faresoner for brann- og eksplosjonsfare rundt anlegget. I planforslaget er det er vist 3 ulike faresoner med slike tilhørende bestemmelser (13.02): Innenfor sonen 1 tillates ikke oppført ny bebyggelse eller samferdselsanlegg, med unntak av bygninger og anlegg til militære formål. Innenfor sone 2 tillates ikke oppført ny boligbebyggelse eller nye bygg til varig opphold. Planforslaget Innenfor sone 3 tillates ikke oppført bygninger der mange mennesker har opphold, herunder forsamlingslokaler, sykehus, skoler, barnehager, boligblokker eller handelssentra. 8 3.5 I gjeldende plan er treningsområde for hund ved Øisætra vist som friområde/ idrettsanlegg. I planforslaget er området vist som LNF-område med hensynssone – friluftsliv, med slike bestemmelser (13.09): Området kan gjerdes inn. Naturpreget skal opprettholdes. Byggetiltak er ikke tillatt. Alle hunder som slippes løs innenfor gjerdet må ha sauerenhetsbevis. 4. Planforslaget Temakart Det er utarbeidet fem temakart som vedlegg til arealdelen av kommuneplanen. Temakartene er ikke juridisk bindende, som arealdelen. Det er imidlertid laget en bestemmelse til arealdelen for alle arealformål som sikrer at også temakartene blir vektlagt ved saksbehandling etter plan- og bygningsloven ( 1.12 ): Ved utarbeiding av reguleringsplan og ved søknad om gjennomføring av bygge- og anleggstiltak skal forhold som er beskrevet i planens hensynssoner og i vedlagte temakart for støy, risiko- og sårbarhet, friluftsliv, naturmiljø og landbruk avklares og belyses. Tiltak mot radon skal alltid vurderes for bebyggelse som er beregnet for varig opphold. Temakartene omfatter også registreringer som alternativt kunne blitt vist i arealdelen, som støysoner, områder for alun, flomsoner mv. For å unngå at arealdelen ble overlesset med kartinformasjon, og vanskelig lesbar, er denne løsningen ikke valgt. Temakartene omfatter også forhold som er vist i arealdelen. Dette for å gi temakartene et fullverdig innhold. 9 4.1 Støy Temakart støy viser røde og gule soner fra ulike permanente støykilder som berører Løten. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det er utarbeidet en statlig retningslinje (T-1442/2012) for behandling av støy i arealplanlegging. Støysonekart lages for at utbyggere og innbyggere skal se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer. For Løten skytebaneanlegg er støysoner beregnet i forbindelse med behandling av reguleringsplan for anlegget. Støysoner beskriver dagens situasjon, før eventuelle avbøtende tiltak som er beskrevet i reguleringsforslaget er gjennomført. Støysoner for riks- og fylkesveger og Rørosbanen er levert av anleggseierne. Det er vist støysoner både for eksiterende og framtidige riksveger. Når ny riksveg tas i bruk, vil støyforholdende langs eksisterende riksveger bedres, og bør beregnes på nytt. Støysone for Terningmoen i Elverum er levert av forsvaret. Temakart støy Vedlegg 10 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Temakart for risiko og sårbarhet ( ROS ) – Natur og miljø viser områder med alunskifer i Løten. Her er det erfaringsmessig større fare for problemer med radongass i bebyggelse. I felles bestemmelse for alle arealformål er det fastslått at (1.12 ): Tiltak mot radon skal alltid vurderes for bebyggelse som er beregnet for varig opphold. Temakartet viser flomsoner langs elver og vassdrag; 20 meter på begge sider for mindre bekker og 50 meter på hver side for større elver. Temakartet viser rasfarlige områder. Dette omfatter alle områder med helning større enn 30 grader, samt noen områder som NGU har kartfestet som aktsomhetsområder for steinskred, snøskred og jord- og flomskred. To områder er tatt med som hnsynssone – rasfarlige områder i planforslaget. Dette gjelder bebygde områder nær Fura i Brenneriroa og nær Svartelva på Klevbakken. Her er det tilknyttet følgende bestemmelse (13.04): Gjennomføring av byggetiltak i faresonen skal ikke finne sted, med mindre grundige undersøkelser dokumenterer at dette er forsvarlig. Temakartet viser også miljøfare i forbindelse med forurenset grunn. Dette omfatter registrerte områder med grunnforurensning i Miljødirektoratets database, samt områder som administrasjonen har vurdert som mulig forurenset. Kommunen har gjennomført en overordnet ROS-analyse ( 2013 ). Her er risikoaksept vurdert som en kombinasjon mellom fem sannsynlighetsgrader og fem graderte konsekvenser. Den samme metoden er lagt til grunn ved ROS-analyser av nye utbyggingsområder i dette dokumentet. Er risikoen vurdert som lav/ akseptabel (grønn i tabellen ), blir denne og eventuelle risikoreduserende tiltak ikke kommentert nærmere. Alle analysene er kvalitetssikret i møte med Hedmarken brannvesen. Temakart ROS Vedlegg 11 4.3 Temakart naturmiljø Temakart naturmiljø viser flere forhold som også er innarbeidet i arealdelen. Dette gjelder naturvernområder, viktige naturtyper (nasjonalt viktige, regionalt viktige og lokalt viktige områder ), utvalgte naturtyper ( slåttemark ) og prioriterte arter. Ny informasjon er inngrepsfrie naturområder, viktige viltområder og viltoverganger, samt miljøregistrering i skog ( MIS-områder). Temakart naturmiljø Vedlegg 12 4.4 Temakart friluftsliv Temakart friluftsliv viser viktige utfarts- og turområder og statlig sikret friområde ved Fløta, som også er innarbeidet i arealdelen. I tillegg vises merkede DNT-stier, skiløyper på Hedmarksvidda samt eksisterende sykkelstier i tilknytning til vegnettet. Temakart friluftsliv Vedlegg 13 4.5 Temakart landbruk Temakartet viser viktige sætervoller og kulturlandskap, som også er innarbeidet i arealdelen som hensynssoner – kulturmiljø. I tillegg vises beiteområder for sau, storfe og geit. For skog er det vist bonitet (høy, middels og lav ). For jordbruk er det vist fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Også i dette temakartet er miljøregisteringer i skog ( MIS-områder ) vist. Temakart landbruk Vedlegg 14 5. Viktige landbruks-, natur- og friluftsområder 5.1 Viktige sætervoller I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det vist LNF-områder hvor landbruk er dominerende med retningslinje for behandling av dispensasjonssøknader. Dette omfattet blant annet sætervoller. I planforslaget er dette videreført, justert og utvidet til å omfatte flere områder. I planforslaget vises dette som hensynssoner – kulturmiljø – viktige sætervoller. Til sammen er det vist 18 sætervoller hvor det er viktig å bevare kulturlanskapet. Det er knyttet følgende bestemmelser til disse (13.13): Ny bebyggelse som ikke har landbruksfaglig begrunnelse er ikke tillatt. Ved bygningsmessige tiltak på eksisterende sæterbebyggelse, skal bebyggelsens opprinnelig uttrykk ivaretas. Hovedbygning kan maksimalt utvides til 70 m2 bruksareal. Eksisterende fritidsbebyggelse på sætervollen kan maksimalt utvides til 70 m2 bruksareal for hovedbygning og 20 m2 bruksareal for uthus. Bestemmelsene i 3.10, 3.11 og 3.12 gjelder så langt de passer. Inngjerding til beitebruk/ jordbruksformål er tillatt. 5.2 Viktige utfarts- og turområder Kommunestyret bestilte i forbindelse med budsjett for 2011 en ”strategi for utvikling av Løtens friluftsområder”. I F.sak 43/11 ble det vedtatt at dette skulle innarbeides i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det vist LNF-områder hvor friluftsliv er dominerende med retningslinje for behandling av dispensasjonssøknader. Dette omfattet nærturområder for tettsteder og viktige utfarts- og turområder. I planforslaget er dette videreført, justert og utvidet til å omfatte flere områder. I 15 planforslaget vises dette som hensynssoner – viktige områder for friluftslivet. Det er knyttet følgende retningslinje til disse (13.09): Hensyn til allmennhetens friluftsinteresser skal vektlegges ved behandling av alle søknader om gjennomføring av tiltak i disse områdene. ( det er særlige bestemmelser for Vestmarka ) 5.3 Regional plan for Vestmarka Miljøverndepartementet har 27.04.12 vedtatt regional plan for Vestmarka, med retningslinjer for bruk og vern. Vestmarka er et utmarksområde i søndre del av Hedmark på 625 km2 som berører 9 kommuner. Dette er et sammenhengende skogsområde uten store tekniske inngrep, og det er store friluftslivs- og naturverninteresser i området. Nordre del av området omfatter søndre del av Løten kommune. Det er utarbeidet retningslinjer til planen, som forutsettes innarbeidet i kommunale arealplaner. Ca. 21 km2 av Vestmarkaplanen ligger i Løten kommune, og er vist som hensynssone – friluftsliv med egne bestemmelser, se 13.10. Her er medtatt de retningslinjene som er relevante for Løten kommune, og som ikke framgår av andre bestemmelser til kommuneplanens arealdel 5.4 Planforslaget Budor – Hedmarksvidda Den nord-vestre delen av Løten tilhører det store regionale tur- og rekreasjonsområdet Hedmarksvidda, som fortsatt har store området med tilnærmet inngrepsfritt naturområde. Dette området må derfor sikres mot framtidig utbygging og større tekniske inngrep. For Løtens del av dette viktige naturområdet er i sør tatt med Hestfjellet og Gråberget med sørlig grense langs skiløypa mellom Bårdsætra og Furafalla/Svaen. Svaen-platået 16 med grense inn mot eksisterende veger, hyttefelter, alpinanlegg og hogstflater er tatt med og videre er grensa for turområdet trukket rett vest for eksisterende hyttebebyggelse oppover Ruskåsen. Videre er Målifjellet, Hemberget, Lavsjømyrene, Gitvola-området og Synsåsen naturlig med i utfartsområdet. Det markerte turområdet grenser da inn mot Hamar kommune hele vegen fra Bårdsætra til Brennsætra og mot Åmot kommune ved Gitvola. Innenfor dette området er det en rekke skiløyper og blåmerkede stier samt sætervanger, Snippkoia og Målia turisthytte. Budor Gjestegård og hytteområdene i Svaenlia og på Ruskåsen er de naturlige utgangspunktene for bruk av området både sommer og vinter. Planforslaget Hensynssonen omfatter 39 km2. 5.5 Mosjømarka Mosjømarka med sine flotte fururabber og småtjern ligger bare en kort sykkeltur rett øst for Løten sentrum. Turistforeningen i samarbeid med grunneier Løiten Almenning har tilrettelagt med en rekke blåmerkede stier, klopper over bløte områder og en 8-10 åpne koier for matrast og ev. overnatting. Det er også mange fine grusveger som egner seg godt for sykkelturer. Mosjømarka er et populært bærterreng hvor en de fleste år finner rikelig med blåbær, tyttebær og molter. Det er fiskemuligheter i flere av tjernene innenfor området. Det kjøres skiløyper med snøscooter i januar og februar hvis snøforholdene tillater det. Det mest brukte turterrenget er avgrenset i vest av grusvegen over flystripa, forbi Grefsumkrysset og opp til jernbaneovergangen ved Ebru. Flystripa, Grefsum, Ebru og Stålsætra er de naturlige utgangspunktene til marka for de som parkerer bilen. Mot nord avgrenses området av turstien fra Torvmyrbrakka til Smalmyrkoia og til grensen for Terningmoen skytefelt. Dette er den nordligste av de tilrettelagte tur-rutene Planforslaget Hensynssonen omfatter 23 km2. 17 utenom Rondanestien. Mot øst avgrenses turområdet av grensa mot skytefeltet, tursti/skiløype mot Stålsætra og grusvegen videre mot Gaukerud. Rondanestien forsetter imidlertid videre sørover forbi Oset og videre mot Skogbygda. Mot sør avgrenses det mest brukte turområdet i veg og stinettet rett nord for bebyggelsen langs Rokosjøvegen. 5.6 Skøyenhagen Privat skog beliggende sør-vest for Løten sentrum i fortsettelsen av bygdas flotte sentralidrettsanlegg. Området inneholder hoppbakke, lysløype, turstier og to gapahuker. Det er for øvrig en rekke godt synlige kulturminner i form av bl.a. gravrøyser og kullgroper i området. Hensynssonen omfatter 150 dekar. Planforslaget 5.7 Tårnskogen Privat skog som nærturområde for den nord-østre delen av Løten sentrum. Brukes mye av Østvang skole og Ryli barnehage samt av prosjektet ”inn på tunet” på Lillehov gård. Området er tilrettelagt med merkede turstier. Hensynssonen omfatter 158 dekar. Planforslaget 5.8 Fløta Hovedsakelig privat skog beliggende rett sør for Ådalsbruk. Inneholder også Fløta friluftspark med tuftene av tidligere Ådalsbruk jernverk. Turområdet strekker seg også 18 inn i Stange kommune sør for Klevfos og vestover mot riksveg 3 og Brynsåsen steinbrudd. ”Industristien” er opparbeidet og tilrettelagt med opplysningstavler på begge sider av Svartelva mellom Klevfos og Fløta. ”Kristian Lien-stien” er etablert mellom Klevfos og Romedal. Det er også andre turstier i området, bl.a. der det tidligere var en lysløype som nå er fjernet. Hensynssonen omfatter 442 dekar. Planforslaget 5.9 Engelaugshagan Et område nord for Klevfos med delvis kommunal og delvis privat skog. Den gamle jernbanetraseen mellom Klevfos og Ådalsbruk stasjon er sikret som turveg. Det er også en del andre merkede turstier i området med forbindelse opp til Bergumfeltet. Den søndre delen av dette området er også et framtidig utbyggingsområde, men det vil ved utbygging være viktig å beholde grønne friluftsstriper langs de etablerte turstiene. Hensynssonen omfatter 198 dekar. Planforslaget 5.10 Slettmoen nord Området består hovedsakelig av statlig skog men også noe privat skog i nær tilknytning til boligfeltene Slettmoen og Skauen. Det er godt tilrettelagt med merkede stier og bruer. Det er avdekket en bygdeborg i området samt at Doksrudkoia fungerer som sosial møteplass for beboerne i Brenneriroa. Også her er deler av området avsatt til framtidig boligområde hvor det blir viktig å bevare de etablerte turdragene. 19 En større del av nærturområder er vist som grønnstruktur i gjeldende arealdel av kommuneplan. Hensynssonen ligger vest for Fura, og omfatter 48 dekar. 5.11 Planforslaget Jønsrud nord Delvis privat skog og delvis allmenningsskog i nær tilknytning til Jønsrud tettsted og Skole/barnehage/idrettsanlegg. Det er et godt utviklet nett med merkede stier og gapahuk for sosiale samlinger. Om vinteren kjøres det skiløype i retning Budor samt at ”Olaspretten” minihoppbakke er flittig i bruk. Også her ligger det inne planer om utvidelse av boligfeltet, uten at dette vil berøre det etablerte stinettet i særlig grad. Hensynssonen omfatter 424 dekar. Planforslaget 5.12 Kulturlandskap I Miljødirektoratets naturbase er det registrert flere helhetlige kulturlandskap i Løten. Dette gjelder områder i Østre skogbygd, Vestre skogbygd, Rokoberget og Stensåsen, Veenssætra og By. Disse områdene er vist i planforslaget som hensynssoner – kulturmiljø – landskap med slik retningslinje: Hensyn til ivaretakelse av kulturlandskapet skal vektlegges ved alle søknader om gjennomføring av tiltak i disse områdene. 6. Planforlaget – Østre skogbygd Naturvernområder Innenfor Løten kommunes grenser er det 3 naturreservater. Dette er Lavsjømyrene/ Målikjølen naturreservat som omfatter 10 km2, Klekkefjellet naturreservat som omfatter 9 km2 og Vesle Rokosjøen naturreservat som omfatter 1,9 km2. Til naturreservatene er det i forskrift fastsatt vernebestemmelser og hvem som er forvaltningsmyndighet. Områdene er vist i planforslaget som sone som er båndlagt Planforslaget – Rokosjøen naturreservat 20 etter annet lovverk – verneområde. 7. Naturmiljø I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det vist LNF-områder hvor naturvern er dominerende med retningslinje for behandling av dispensasjonssøknader. Dette omfattet registrerte viktige naturområder, samt nærområder til vann og vassdrag. Løten kommune har gjennomført en kvalitetssikring av naturtyper innen kommunen ved innleid konsulent, BioFokus, i 2013-2014. I planforslaget vises registrerte naturtyper av nasjonal, regional og lokal verneverdi, samt voksested for prioriterte og utvalgte arter - som hensynssoner – naturmiljø. Det er til sammen vist 76 slike hensynssoner i planforslaget. Det er knyttet følgende bestemmelser til disse (13.19 ): Hensynet til sjeldne arter og naturtyper må innarbeides i arealplaner og ved planlegging av tiltak i disse områdene, jfr. Naturmangfoldloven. Tiltak i disse områdene skal vurderes i samsvar med de miljørettslige prinsippene nedfelt i Naturmangfoldloven §§ 8-12. Vedlegg For utvalgte naturtyper skal det tas særlig hensyn for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand. Det skal legges vekt på forekomstens betydning i den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen jfr. Naturmangfoldloven § 53 og forskrift om utvalgte naturtyper. I områder med den prioriterte arten dragehode er enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse forbudt jfr. forskrift om dragehode som prioritert art § 3. I forbindelse med vurdering av konsekvenser av nye tiltak og utbyggingsområder ved revisjon av arealdelen, er samme firma engasjert til å gjennomføre særlige Vedlegg 21 registreringer. Dette omfattet også områder som det i planprogrammet var fastslått skulle vurderes tatt ut av gjeldende arealdel av kommuneplanen. Omfatter disse registreringer utvalgte naturtyper, er disse innarbeidet i hovedrapporten nevnt over, og vist som hensynssone – naturmiljø i planforslaget. Dette gjelder også om det er konflikt med byggeområde. Øvrige registreringer er omtalt under det enkelte byggeområde/ tiltak. NB! Rapporten har andre betegnelser på områdene som er befart enn i planforslaget, se figur 1. 8. Nærområder til vann og vassdrag I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det fastsatt plankrav for tiltak som er nærmere større vann og elver enn 50 meter. Det gjelder særlig bestemmelse om byggeforbud i en 100 meters sone langs alle siderbekker til Åstavassdraget innen Løten kommune. I planforslaget er dette videreført med følgende bestemmelse (12.04): I LNF-områder er det ikke tillatt å sette i verk bygge- og anleggstiltak som nevnt i pblovens §§ 20-1 og 20-2, samt fradeling til slike formål langs vassdrag med grenser som angitt nedenfor. Unntatt fra forbudet er bygge- og anleggsvirksomhet som ledd i vannforsyning, avløpsanlegg, alminnelig samferdsel eller enklere tilrettelegging for friluftsliv. Unntatt fra forbudet er også mindre tiltak og tilbygg til eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse, samt oppføring av samme etter brann, forutsatt at tiltaket/ utvidelsen ikke vil komme nærmere strandlinjen enn dagens bygning, og at dette ikke er til ulempe for allmennhetens bruk av strandsonen. ( gjelder ikke hytte på øy, jfr. pkt 3.06. ) • • • Forbudet gjelder 100 meter fra sidebekker til Åstavassdraget. Forbudet gjelder 100 meter fra vann og vassdrag i Vestmarka, jfr. Regional plan for Vestmarka, vedtatt av Miljøverndepartementet 27.04.2012. Området er vist i planen som hensynssone – friluftsliv, se pkt. 13.10. Forbudet gjelder 50 meter fra andre vann som er større enn 100 dekar. Dette gjelder følgende vann: Rokosjøen, Gjetholmsjøen, Mosjøen, Sjølisjøen og 22 • 9. Yksnsjøen. Forbudet gjelder 50 meter fra Svartelva/ Rokoelva, Fura, Vingerjessa fra Fura til fv. 115 og Øksna. Kulturminner Det er et stort antall registrerte kulturminner i Løten kommune, som er automatisk fredet eller vedtaksfredet. Disse er båndlagt etter lov om kulturminner, og er vist i planforslaget som hensynssoner – sone for båndlegging etter annet lovverk – kulturminner. Dette kan omfatte enkeltminner eller større verneområder med flere kulturminner. De største områdene er ett i Svaenlia på 700 dekar med jernvinneanlegg og ett ved By på 204 dekar med gravminner. I planforslaget er det vist 945 hensynssoner for kulturminner. Tiltak som kan påvirke kulturminner kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturvernmyndigheten. 9.1 Planforslaget Industrielle kulturminner Hele Klevfos Industrimuseum, to områder på til sammen ca. 91 dekar, er i planforslaget vist som hensynssone – kulturmiljø. Det er også del av bebyggelsen på Løiten Brenneri. Det er tilknyttet følgende bestemmelse til disse (13.16): Alle bygge- og anleggstiltak i området skal forelegges kulturvernseksjonen i Hedmark fylkeskommune. 10. Planforslaget Fareområder I 3.4 er faresoner for brann- og eksplosjonsfare ved Forsvarets lager sør for Nysætra beskrevet. I 4.2 er faresone- rasfarlige områder omtalt. Planforslaget viser også faresoner for høyspent med slik bestemmelse (13.03): Ny bebyggelse beregnet for opphold bør ikke lokaliseres innenfor faresonen. 23 Nettselskapene har fastlagt byggegrenser langs linjene, som skal legges til grunn for alle tiltak, med mindre annen tillatelse er innhentet fra nettselskapet. Planforslaget I tillegg er faresone – skytebane i tilknytning til Løten skytebaneanlegg vist i planforslaget. Omfanget er i samsvar med forslag til reguleringsplan , som er under behandling. 11. Byggegrenser til fylkesveger I F.sak 103/12 ble formannskapet i Løten informert om vedtatt vegnettsplan for Hedmark og byggegrenser langs fylkesveger i Hedmark. Det er vedtatt slike byggegrenser: Regional hovedveg: Lokal hovedveg: Lokal samleveg: Lokal atkomstveg: 50 meter 30 meter 30 meter 15 meter Hvilken funksjonsklasse veger i Løten har framgår av vegnettsplanen, som er vedlegg til kommuneplanens arealdel. Det er utarbeidet slik bestemmelse for alle arealformål (1.10): Klassifisering av fylkesvegnett – vegnettsplan for Hedmark Byggegrenser langs fylkesveger i Hedmark Rammeplan for avkjørsler Hedmark fylke Vedlegg Vegnettsplan for Hedmark, jfr. vedlegg, angir byggegrenser for fylkesveger. Disse vil bli lagt til grunn der ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Statens vegvesen har også utarbeidet Rammeplan for avkjørsler – Hedmark fylke. Rammeplanen er ikke et juridisk bindende dokument, men skal gi vegvesenet mulighet til å vurdere og behandle søknader om etablering av nye avkjørsler likt innenfor fylkesgrensen. Rammeplanen er vedlegg til kommuneplanens arealdel. 24 12. Tilknytning til fjernvarmeanlegg Kommunestyret vedtok i sak 85/09 vedtekt til Plan- og bygningslovens §66A – om tilknytning til fjernvarmeanlegg. I ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen som trådte i kraft 1. juli 2010) er det forutsatt at tidligere vedtekter skal erstattes av de nye planbestemmelsene. For tilknytningsplikt til fjernvarmenettet omfatter dette vedtak av Planforslaget hensynssone - krav til infrastruktur – tilknytningsplikt fjernvarme. Planforslaget viser området for fjernvarmekonsesjon i Løten sentrum med likelydende bestemmelser som i vedtekten (13.8): Innenfor området for fjernvarmekonsesjon i Løten sentrum, gitt av NVE til Oplandske bioenergi AS den 24.10.2007, skal ny bebyggelse av alle kategorier med bruksareal på 300 m2 ( BRA ) eller større tilknyttes fjernvarmeanlegget. Det samme gjelder ved hovedombygging av eksisterende bebyggelse. Ved samordnet utbygging på et område av rekkehus og lignende, regnes summen av enhetene som vil ligge samlet. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at tilknytning til fjernvarmeanlegget medfører en urimelig kostnad for en av partene. Denne bestemmelsen erstatter vedtekt til plan- og bygningslovens §66A som ble vedtatt av kommunestyret i sak 85/09 den 30.09.2009. 13. Kommunalteknisk standard i byggeområder for hytter På Budor nord har Løiten Almenning de senere årene opparbeidet flere hyttefelt med såkalt lav kommunalteknisk standard. Det er i reguleringsplanen for disse områdene forutsatt at hyttene ikke skal ha innlagt vann, og hver enkelt hytte må etablere en 25 godkjent toalettløsning. Kommunestyret vedtok 25.10.06 retningslinjer for sanitærteknisk standard i bygninger uten innlagt vann. Her åpnes det for at fritidsboliger kan ha tett tank for gråvann. Kommunestyret vedtok 21.11.07 en forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. Her åpnes det for at fritidsboliger også kan benytte tett tank for svartvann, og at det kan installeres vanntank inntil 100 liter i bebyggelse, uten at det defineres som innlagt vann. Dette forutsetter at avløpet føres til tett tank. Erfaringen fra Budor nord er at mange av hyttene nå har installert tett tank, se illustrasjon hvor hytter med tett tank er vist med rød prikk. For det sist utbygde feltet, felt O, har ca. 2/3-deler av hyttene tett tank. Med vanntank og tett tank for avløpsvann ligger det til rette for fullverdig sanitærteknisk standard i hytta, dvs med dusj og vannklosett mv.. Situasjonen på Budor nord kan tolkes i retning av at lavstandard hytter ( uten innlagt vann )ikke er en tilfredsstillende standard. Det kan også hevdes at de ”semi-løsninger” som er etablert på Budor nord, er tungvinte for brukerne ( kjøring av vann til tanken ), og lite miljøvennlig ( kjøring av avløpsvann i tankbiler til påslipp på kloakknettet i Stange ). Kommunen har også mottatt flere henvendelser med ønske om videreføring av vann- og avløpsnettet fra Budor mot eksisterende hytter på Ruskåsen/ Budor nord. Budor nord – hytter med tett tank Felt O Budor nord – bebyggelsesplan vedtatt i 2006 Planforslaget legger derfor til grunn at framtidig hyttebygging i Løten skal tilkoples vann- og avløpsnett. Dette vil føre til dyrere hyttetomter, fordi kostnader til vann- og avløpsanleggene må innregnes i tomteprisen. Med slik kommunalteknisk standard vil også salgsverdien og bruksverdien av hytta øke, og trolig også økonomiske ringvirkninger lokalt. 26 13.1 Vann- og avløpsanlegg Kvernhuslykkja – Budor - Nordhue Eksisterende vann- og avløpsanlegg på Budor har begrenset kapasitet. Det er vurdert som hensiktsmessig å tilknytte disse anleggene til kommunalt ledningsnett ved Kvernhuslykkja, framfor å øke kapasiteten lokalt på Budor. Et slikt ledningsanlegg er foreløpig grovt kalkulert til drøyt 40 mill. kr ( eks. mva ). Videreføring via Ruskåsen sør til Nordhue er tilsvarende grovt kalkulert til 22. mill. kr (eks. mva). Denne ledningen vil imidlertid også få en viktig funksjon i å betjene eksisterende hyttebebyggelse på Ruskåsen, og framtidig utbygging ved Vesleødegardsholtet. 14. Områder og tiltak som er vurdert tatt ut av kommuneplanenes arealdel i samsvar med planprogrammet. Disse områdene er vurdert i forhold til landbruk, naturmangfold og vilt, kulturminner mv. – på samme måte som for nye byggeområder og tiltak. 14.1 Område for inntil 10 hytter i spredt bebyggelse ved Storbronken Regional plan for Vestmarka åpner for en forsiktig fortetting med inntil 65 hytter innenfor planområdet, men ingen i Løten. Det betyr at område for inntil 10 hytter i spredt bebyggelse ved Storbronken, som er vist i gjeldende arealdel av kommuneplan, må tas ut. Landbruksfaglig vurdering: Området omfatter 257 dekar skogsmark. Området har godt beite for små- og storfe. Det er ikke ønskelig med nedbygging av et større skogsområde med god til middels bonitet, i denne delen av kommunen der det i dag ikke er fritidsbebyggelse. Naturmangfold og vilt: Lokaliteten består for det meste av produksjonsskog og furu- og Gjeldende plan 27 granskog som i stor grad er hogstpåvirket. Det finnes likevel rester av gransumpskog i lokaliteten og små områder med eldre granskog. Det ble blant annet registrert gubbeskjegg, som ifølge gjeldende rødliste er satt som nær truet. Lokaliteten vurderes ikke å oppfylle kravene til å bli registrert som naturtype. Området er registrert som særlig viktig viltområde. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innfor området. Nærmeste registrerte kulturminner er kullgrop og tjæremile ca 530 m sørvest for området. Vurdering og konklusjon: Området innarbeidets ikke i planforslaget, i samsvar med bestemmelser i Regional plan for Vestmarka. 14.2 Område for inntil 10 hytter i spredt bebyggelse ved Rokosjøen/ Korslund sag Landbruksfaglig vurdering: Området berører skogsmark av middels til lav bonitet. Området har mindre godt beite for små- og storfe. Ingen landbruksfaglige merknader til tiltaket. Naturmangfold og vilt: Denne lokaliteten er preget av ung produksjonsskog av furu. Det ble ikke registrert nevneverdige verdier for biologisk mangfold i forbindelse med kartleggingen, med unntak av for fugl. Det er registrert en rekke fuglearter som står oppført på Norsk rødliste for arter; storlom, stjertand, hønsehauk, lerkefalk, vepsevåk og dverglo. Det vurderes likevel at selve området ikke har stor verdi for disse artene direkte. Området er mindre viktig for viltet, da det ligger inneklemt mellom industri og hytter. Gjeldende plan Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Nærmeste registrerte kulturminne, en steinalderboplass, ligger på andre siden av Rokosjøen ca 510 meter syd for området. 28 Vurdering og konklusjon: Området er utsatt for støybelastning fra Løten skytebaneanlegg som tilsier at nye fritidsboliger ikke bør lokaliseres her. Det ligger heller ikke til rette for tilknytning til vann- og avløpsnett i nærheten. Området innarbeides ikke i planforslaget. 14.3 Område for inntil 50 hytter sør for Rokosjøen Landbruksfaglig vurdering: Området berører 283 dekar skogsmark av god til middels bonitet. Området har godt til mindre godt beite for små- og storfe. Det er ikke ønskelig med nedbygging av et større skogsområde i denne delen av kommunen der det i dag ikke er fritidsbebyggelse. Naturmangfold og vilt: Store deler av lokaliteten var nylig hogd. Lokaliteten ble vurdert som lite viktig for biologisk mangfold, og det er heller ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter her tidligere. Området ligger i nærheten av Rokosjøen og et særlig viktig viltområde. Dette er i vinterbeiteområdet for elg, og del av et større skogsområde. Gjeldende plan Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Ca 100 meter nord for området er det registrert 4 steinalderboplasser ved Rokosjøen. Vurdering og konklusjon: Det ligger ikke til rette for å tilknytte ny fritidsbebyggelse i dette området til vann- og avløpsnett. Det er heller ikke ønskelig å etablere lokalt renseanlegg med utslipp til Rokosjøen. Området ligger utenfor støysoner fra Løten skytebaneanlegg, men vil likevel være preget av lyd fra skytebanen og industrianlegget på andre siden av sjøen. I tillegg benyttes Rokosjøen mye til fritidsaktiviteter av lokalbefolkningen. Dette tilsier at området bør beholde sitt naturpreg som i dag. Området innarbeides ikke i planforslaget. 29 Område for inntil 25 hytter ved Savalsætra Landbruksfaglig vurdering: Området berører 108 dekar skogsmark av middels til lav bonitet. Området har godt beite for små- og storfe. Det er ikke ønskelig med nedbygging av et større skogsområde med godt beite. I tillegg vil det ut fra hensynet til kulturlandskapet på Savalsætra ikke være heldig med mer fritidsbebyggelse i området. Naturmangfold og vilt: Området er preget av fattig furudominert blåbærskog. Lite død ved og forholdsvis ensaldret skog. Hogstflater og hogstpåvirket skog. Enkelte mindre myrdrag og sig. Ingen naturtyper ble registrert. Ingen vesentlig påvirkning på viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Syd for området er det registrert flere kullgroper, den nærmeste ca 220 meter fra området. Gjeldende plan Vurdering og konklusjon: Det ligger ikke til rette for å tilknytte ny fritidsbebyggelse i dette området til vann- og avløpsnettet. Investering i et ledningsanlegg til Savalsætra vil kreve en mer omfattende utbygging. Området er en viktig sætervoll og har godt beite. Framtidig hyttebygging bør skje i tilknytning til et framtidig hovednett for vann og avløp til Budor. Området innarbeides ikke i planforslaget. 14.4 Område for inntil 25 hytter ved Vesleødegardsholtet Landbruksfaglig vurdering: Området berører 68 dekar skogsmark av lav bonitet. Området har mindre godt beite for små- og storfe. Ingen landbruksfaglige merknader til tiltaket. Naturmangfold og vilt: Lokaliteten er dominert av furuskog med innslag av blåbærgranskog. Det er ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter i lokaliteten. Det 30 finnes mange eldre furutrær i området. Området er mindre viktig for viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Nærmeste registrerte kulturminne, et jernvinneanlegg, ligger på Vesleødegårsholtet, ca 150 meter mot nordvest. Vurdering og konklusjon: Det ligger til rette for å tilknytte dette området til en framtidig hovedledning for vann og avløp fra Budor til Nordhue. Området innarbeides i planforslaget som H9, med slike bestemmelse om VA-tilknytning (3.01 og 3.02): Gjeldende plan Ny fritidsbebyggelse i områdene H1, H2, H3, H4, H5, H6, H9, H10 og H11 skal tilknyttes vann- og avløpsnett. Utbygging av hytteområdene H1, H2, H9, H10 og H11 kan først skje når vann- og avløpsanleggene på Budor er tilknyttet kommunalt nett ved Kvernhuslykkja. 14.5 Område for inntil 70 hytter og område for alpinanlegg vest for Svaen på Budor Landbruksfaglig vurdering: Området berører 433 dekar skogsmark av lav bonitet. Området har godt til mindre godt beite for små- og storfe. Ingen landbruksfaglige merknader til tiltakene. Naturmangfold og vilt: Her er registrert naturtype – gammel høyereliggende granskog. (Furafalla øst ). Lokaliteten på 148 dekar vurderes å ha potensial for arter knyttet til død granved samt gammel granskog generelt. Sannsynligvis forekommer det tiurleik i tilknytning til denne lokaliteten. Området vurderes å ha potensial for flere rødlistearter, men slike er ikke påvist enda. Lokaliteten vurderes som viktig ( B ). Tiltakene nærmer seg naturreservat og inngrepsfritt område, og kan ha negativ innvirkning på viltet. Gjeldende plan Kulturminner: Flere registrerte jernvinneanlegg, slagghauger og kullgroper ligger 31 innenfor eller i nær tilknytning til området. Disse inngår i et større verneområde på 283 dekar. Vurdering og konklusjon: Det ligger til rette for å tilknytte ny bebyggelse i områdene til vann- og avløpsnett. Områdene er i konflikt med større områder for kulturminner og naturtype. Områdene er også i konflikt med viktige friluftsinteresser og gir nærføring til naturreservat. Områdene innarbeides ikke i planforslaget. 15. Områder og tiltak som er vurdert tatt inn i kommuneplanens arealdel i samsvar med planprogrammet 15.1 To nye boligtomter ved Mosjøvegen på Løiten Almennings grunn. LA Forslaget er fremmet av Løiten Almenning i forbindelse med høring av planprogrammet, og området ligger i Østroa mellom Mosjøvegen og eksisterende boligeiendommer. ( jfr.K.sak 23/13 - vedtakets pkt. 1.10 ) Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører ca 4 dekar dyrkbar skogsmark av middels bonitet. Få eller ingen konsekvenser for kulturlandskapet. Få eller ingen konsekvenser for beiteinteresser. Omfatter nedbygging av dyrkbar skogsmark med dårlig arrondering. Tiltaket kan aksepteres. Naturmangfold og vilt: Lokaliteten består av oppslag av kratt av boreale løvtrær. Ingen registrerte interesser er berørt. Forslaget fra grunneier Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor eller i nærheten av området. Trafikksikkerhet: Det er 2,1 km langs Østvangvegen til Østvang skole og ytterligere en snau kilometer til sentrum. Det foreslås framtidig gang- og sykkelveg langs 32 Østvangvegen. Vann og avløp: Avstand til kommunal vannledning er ca. 250 meter. Det finnes ikke kommunalt avløpsanlegg i dette området. Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko- og sårbarhet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 4 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 5. 5 6 Planforslaget 1,2,3 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann 33 6. Radon Vurdering og konklusjon: Området vises i planen som framtidig boligbebyggelse med betegnelse B2. 15.2 To – fire boligtomter på Imset gård ( jfr. planprogrammet pkt. 8.7 ) 37/1 Forslaget er fremmet av May-Elin Imset, og området ligger ca 150 meter øst for tunet på Imset gård. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører 3 til 4 dekar dyrkbar skogsmark av høg bonitet, men med dårlig arrondering mellom veg og eiendomsgrense. Få eller ingen konsekvenser for kulturlandskapet. Få eller ingen konsekvenser for beiteinteresser. Tiltaket vil medføre nedbygging av dyrkbar mark i et åpent kulturlandskap, og kan ikke aksepteres landbruksfaglig ut fra hensyn til jordvern og driftsmessige ulemper i et område med intensiv jordbruksproduksjon. Naturmangfold og vilt: Lokaliteten er nylig hogd. Området kan ha hatt verdier. Ingen registrerte interesser er berørt. Forslaget fra grunneier Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Nærmeste registrerte kulturminne er et gravfelt fra jernalder ca. 600 meter sydvest for området. Trafikksikkerhet: Området har atkomst til Spangenvegen, som er noe svingete og uoversiktlig, og einer seg ikke spesielt godt som skoleveg. Langs vegnettet er det ca. 2,5 km til Lund skole, men det finnes visse muligheter for å benytte traktorveg og skogssti på deler av strekningen til skolen. Det er 4 km til Løten sentrum og 3 km til nærmeste matbutikk i Brenneriroa. Vann og avløp: Kommunal vannledning ligger langs Spangenvegen. Det finnes ikke 34 kommunalt avløpsanlegg i dette området. Vurdering og konklusjon: Det legges avgjørende vekt på de landbruksfaglige vurderinger. Området vises derfor ikke som framtidige boligbebyggelse, men opprettholdes som landbruksområde i planen ( LNF ). 15.3 To nye boligtomter på Vesterhagen gård ( jfr. planprogrammet pkt. 8.6 ) 51/2 Forslaget er fremmet av Lise Norgren og Harald Jahnsen, og ligger ved Spangenvegen, ca 250 meter sørøst for tunet på Vesterhagen gård. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører ca. 6 dekar dyrkbar skogsmark av høg bonitet. Få eller ingen konsekvenser for kulturlandskapet. Få eller ingen konsekvenser for beiteinteresser. Tiltaket vil medføre nedbygging av dyrkbar mark i et åpent kulturlandskap, og kan ikke aksepteres landbruksfaglig ut fra hensyn til jordvern og driftsmessige ulemper i et område med intensiv jordbruksproduksjon. Naturmangfold og vilt: Området består av ung fattig blåbærdominert skog med oppslag av boreale løvtrær. Ingen registrerte interesser er berørt. Forslaget fra grunneier Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Nærmeste registrerte kulturminner er kullfremstillingsanlegg ca. 60 meter vest for området og gravfelt ca. 310 meter nordøst for området. Trafikksikkerhet: Området ligger inntil Spangenvegen, som ikke er veldig trafikkert, men som er smal, svingete og uoversiktlig, og som egner seg dårlig som skoleveg. Det er 5 km til Jønsrud skole, 5 km til Løten sentrum og 4 km til nærmeste matbutikk i Brenneriroa. Vann og avløp: Kommunal vannledning ligger langs Spangenvegen. Det finnes ikke 35 kommunalt avløpsanlegg i dette området i dag, men om få år vil kommunal avløpsledning være anlagt til Reksla, ca 400 meter vest for området. Vurdering og konklusjon: Det legges avgjørende vekt på de landbruksfaglige vurderinger. Området vises derfor ikke som framtidige boligbebyggelse, men opprettholdes som landbruksområde i planen ( LNF ). 15.4 Nytt boligområde på 15 dekar på Sandås nordre ( jfr. planprogrammet pkt. 8.4 ) 132/4 Forslaget er fremmet av Vidar Wie Østlie, og ligger ved Nordbygdvegen, ca 200 meter vest for Jønsrud skole. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører 6 dekar dyrket mark og 9 dekar dyrkbar skogsmark av høg bonitet, men med dårlig arrondering. Få eller ingen konsekvenser for kulturlandskapet. Få eller ingen konsekvenser for beiteinteresser. Tiltaket kan aksepteres ut fra at det skjer i tilknytning til allerede etablert boligområde, og ikke vil bygge ned areal med godt arrondert dyrka mark. Naturmangfold og vilt: Lokaliteten vurderes å være interessant for insekter. Gammel hagemark som nå er ganske igjengrodd. En del halvgrove trær. Kanter med lågurtvegetasjon. Større fuktparti sentralt med mjødurt og tyrihjelm. Forholdsvis urterik kant mot kraftlinje. Ingen påvirkning på viltet. Planforslaget Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor eller i nærheten av området. Trafikksikkerhet: Området ligger nær Jønsrud skole og barnehage, samt idrettsplass. Det er vist framtidig gang- og sykkelveg langs Nordbygdvegen forbi området og fram til 36 skolen. Vann og avløp: Det går kommunale vann- og avløpsledninger langs Nordbygdvegen. Støy: Støysone > 55 dB fra fylkesvegen omfatter ikke byggeområdet Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko- og sårbarhet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig 6 Sannsynlig 4 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 2,3,5 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind 37 5. Skogbrann 6. Radon Vurdering og konklusjon: Tiltak mot radon må gjennomføres ved utbygging. Området vises som framtidig boligbebyggelse med betegnelsen B4. Planbestemmelsene vil sikre samtidig etablering av gang- og sykkelveg langs Nordbygdvegen fram til skolen. 15.5 35/1 To nye boligtomter ved Budorvegen på Nystua gård (jfr. planprogrammet pkt. 8.3) Forslaget er fremmet av Per Arne Granhaug. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget omfatter nedbygging av 2 dekar dyrka mark i et åpent kulturlandskap. Forlaget har ingen konsekvenser for beiteinteresser. Tiltaket kan ikke aksepteres landbruksfaglig ut fra hensyn til jordvern og kulturlandskap. Naturmangfold og vilt: Området består av dyrket mark. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor eller i nærheten av området. Trafikksikkerhet: Området ligger inntil Budorvegen, som har mye trafikk. Det er ikke planlagt gang- og sykkelveg langs denne lenger enn til Doksrud. Eiendommen hører til Jønsrud skolekrets. Det er ca. 6 km langs trafikkerte fylkesveger uten gang- og sykkelveg til skolen. Det er imidlertid skoleskyss på strekningen. Det er 2,5 km til nærmeste matbutikk i Brenneriroa, og det er 5 km til Løten sentrum. Forslaget fra grunneier Vann og avløp: Kommunale vann- og avløpsledninger vil bli bygget langs Budorvegen i løpet av få år. 38 Støy: Støysone >55 dB fra fylkesvegen omfatter deler av området. Vurdering og konklusjon: Det legges avgjørende vekt på de landbruksfaglige vurderinger. Området vises derfor ikke som framtidige boligbebyggelse, men opprettholdes som landbruksområde i planen ( LNF ). 15.6 Omdisponering av ca. 30 dekar fra næringsformål til boligformål på flere eiendommer mellom Rørosbanen og Kildevegen. ( tidl. Hedpall-tomta ) ( jfr. planprogrammet 9.9 ) Området er i dag delvis bebygd med næringsbebyggelse og en bolig. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Ca. 50 meter øst for området er registrert et større gravfelt fra jernalder. Ca 60 meter nordvest for området er det registrert et gravminne fra bronsealder/ jernalder. Trafikksikkerhet: Det er eksisterende gang- og sykkelveg gjennom området som gir atkomst til Helsetunet og Østvang skole, og Løten sentrum via undergang under Rørosbanen ved Kilde. Planforslaget Vann og avløp: Kommunale vann- og avløpsledninger ligger langs Kildevegen. Støy: Området er utsatt for støy fra Rørosbanen og varmesentral. Det er utarbeidet en egen støyvurdering for området av siv.ing Gert Berg Knudsen, datert 25.08.14, se vedlegg . Rapportens konklusjon er at uten særlige avbøtende tiltak må ny boligbebyggelse ligge minst 27 meter fra jernbanen, og 65 meter fra varmesentralens pipe. 39 Byggegrunn: Tidligere grunnundersøkelser har påvist store myrdybder på den sørvestlige delen av området. Beliggenhet i Løten sentrum: Beliggenhet i Løten sentrum og nærhet til kollektivknutepunktet der, tilsier at det stilles krav om minste utnyttingsgrad for området . Svært sannsynlig Støyvurdering Meget sannsynlig Sannsynlig Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko og sårbarhet: Vedlegg 4 6,7,8 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1,2,3,5 9 1. Flom, erosjon, isgang 2. Jord – steinskred 3. Snøras 40 4. 5. 6. 7. 8. 9. Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Brann/ eksplosjon i varmesentral Brann i nabobebyggelse Ulykker på Rørosbanen Vurdering og konklusjon: Området vises i planen som framtidig boligbebyggelse med betegnelse B1. I bestemmelser til planen fastsettes krav om minste utnytting på 2,5 boliger pr. dekar. Ved regulering av området skal det tas nødvendig hensyn til støy fra Rørosbanen og varmesentralen. 15.7 Fortetting med inntil 2o nye hytter ved Bjørkvollvegen/ Ruskåsvegen ( jfr. planprogrammet pkt. 8.1.4 ) I samsvar med kommunedelplan for Budor nord og gjeldende plan er det i dag tillatt med fortetting av inntil 10 nye hytter. Løiten Almenning fremmet i 2007 forslag til reguleringsplan for området, som gav rom for inntil 32 nye hytter i felt og fortetting. Denne planen ble ikke godkjent av kommunestyret, jfr. K.sak 82/09. Løiten Almenning har i forbindelse med planprogrammet ( jfr. planprogrammet 8.1.4 ) foreslått et nytt byggeområde for inntil 20 hytter ved Bjørkvolla, til erstatning for gjeldende bestemmelse om fortetting. Landbruksfaglig vurdering: Området er skogsmark av lav bonitet, og har mindre godt beite for små- og storfe. Ingen landbruksfaglige merknader til tiltaket. Planforslaget Naturmangfold og vilt: Lokaliteten består av myr- og furuskogområder i tilknytning til et eksisterende hyttefelt. Det ble ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter i området. 41 Området anses å ha mindre verdi for naturmangfoldet. Ingen påvirkning på viltet. Kulturminner: Et registrert kullfremstillingsanlegg er registrert innenfor området. Friluftsliv: Kjøreveg til Bjørkvolla seter gjennom området gir også atkomst til blåmerket tursti til Vesl-Svaen. Vann og avløp: Det er ikke vann- og avløpsledninger i området. Avstand til Budor er ca. 2 km. Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko og sårbarhet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 4 Mindre sannsynlig 5 Lite sannsynlig 6 1,2,3 42 1. 2. 3. 4. 5. 6. Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Vurdering og konklusjon: Et område på 24 dekar vises i planen som framtidig fritidsbebyggelse for inntil 12 hytter med betegnelsen H8. Her gjelder standard bestemmelser for nye hyttefelt. Det stilles ikke krav om tilknytning til vann- og avløpsanlegg, men ny bebyggelse bør forberedes for dette. Tilliggende eksisterende hytteområde vest for Ruskåsvegen gis betegnelsen H7. Innefor dette området kan det fortettes i samsvar med reguleringsplan med inntil 5 nye hytter. Her gjelder bestemmelser om maksimal hyttestørrelse som for eksisterende hytter. 15.8 Nytt område for hytter øst for setervollen på Budor / Kuvegen Som forslag til planprogrammet foreslo Løiten Almenning et nytt byggeområde for inntil 20 nye hytter nord for sætervollen på Budor ( jfr. planprogrammet 8.1.2 ). Ved høring av planprogrammet fremmet Løiten Almenning et revidert forslag ( H 14 ), som omfattet utvidelse av byggeområdet mot nordvest. Ved godkjenning av planprogrammet vedtok kommunestyret at del av området skulle vurderes innarbeidet i arealdelen, jfr. vedtakets pkt. 1.8. Landbruksfaglig vurdering: Området berører 180 dekar skogsmark av lav bonitet. Området har godt til mindre godt beite for små- og storfe. Naturmangfold og vilt: Området berører registrert naturtype; gammel granskog/ utforming; gammel høyereliggende granskog på ca. 24 dekar. Tre rødlistearter er Forslaget fra grunneier ( det vestre 43 registrert i området. Lokaliteten er ikke påvirket av nyere inngrep. Området vurderes som regionalt viktig. området ) Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. En slagghaug/ jernvinneanlegg er registrert på sætervollen ca. 200 meter syd for området. Friluftsliv: Området berører ikke merket tursti eller skiløype. Budor er et turutgangspunkt, med kort avstand til utmark. En utbygging som foreslått vil begrense denne kvaliteten. En utbygging som foreslått vil framstå som en kile inn i uberørt terreng og åpne opp et nytt område, som vurderes som et viktig friluftsområde for allmennheten og hyttebrukere på Budor. Trafikksikkerhet: Atkomst til området vil være via Budorvegen, som er godt dimensjonert til å tåle økt trafikk. Planforslaget Vann og avløp: Eksisterende vann- og avløpsanlegg ligger inntil området. Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko og sårbarhet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig 44 Sannsynlig 4 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 5. 6. 6 5 1,2,3 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Vurdering og konklusjon: På grunn av hensyn til konsekvenser for naturmangfoldet og friluftsliv begrenses byggeområdet til 18 dekar inntil sætervollen. Dette området kan gi plass for inntil 9 nye hytter. Området gis betegnelse H 5. Nye hytter skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Som et alternativt utbyggingsområde har planadministrasjonen vurdert et tidligere sæterområde i nærheten, se neste avsnitt. 15.9 Nytt område for hytter på tidligere sætervoll nord for Budor ved Budorvegen Området er foreslått av planadministrasjonen. Landbruksfaglig vurdering: Området berører 43 dekar skogsmark av lav bonitet. Landbruksfaglig er det ingen merknader til tiltaket. Naturmangfold og vilt: Området anses å ha begrenset verdi for naturmangfoldet. 45 Kulturminner: Ett kulturminne er registrert innenfor området. Dette er et jernvinneanlegg fra eldre jernalder. Friluftsliv: Området ligger i tilknytning til eksisterende hytter inntil Budorvegen, og kommer ikke i konflikt med eksisterende skiløype eller tursti fra Budor til utmarka. Trafikksikkerhet: Atkomst til området vil være via Budorvegen, som er godt dimensjonert til å tåle økt trafikk. Vann og avløp: Eksisterende vann- og avløpsanlegg ligger nær området Planforslaget Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko og sårbarhet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 4 Mindre sannsynlig 5 Lite sannsynlig 6 1,2,3 46 1. 2. 3. 4. 5. 6. Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Vurdering og konklusjon: Det vises et byggeområde på 40 dekar, som gis betegnelsen H 6. Området kan gi plass for inntil 19 nye hytter. Nye hytter skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. 15.10 Nytt område for hytter vest i Svaenlia Som forslag til planprogrammet foreslo Løiten Almenning at byggeområde for nytt skitrekk / alpinbakke og inntil 70 nye hytter vest for Svaen kunne utgå ( jfr. planprogrammet 1.8.1 ) Dette var i samsvar med tidligere forutsetning ved behandling av reguleringsplan i Svaenlia. Hytteområdet ble ikke ansett å være attraktivt nok, og er også i konflikt med registrerte kulturminner og naturtype. Disse områdene er foreslått tatt ut av arealdelen, jfr. planbeskrivelsen pkt. 14. Ved høring av planprogrammet foreslo Løiten Almenning et nytt byggeområde for hytter på 142 dekar vest for eksisterende hyttefelt på Svanen ( Svaen vest ). Ved godkjenning av planprogrammet vedtok kommunestyret at del av området skulle vurderes innarbeidet i arealdelen, jfr. vedtakets pkt. 1.8. Landbruksfaglig vurdering: Området berører skogsmark av lav bonitet. Området har godt til mindre godt beite for små- og storfe. Forslaget fra grunneier ( omfatter nordre del av hytteområdet og midtre del av alpinbakken ) Naturmangfold og vilt: Området berører del av registrert naturtype; gammel granskog/ utforming; gammel høyereliggende granskog på ca. 148 dekar. Området vurderes å ha potensial for flere rødlistearter, men slike er ikke påvist enda. Området vurderes som 47 viktig ( B-verdi ). Utbygging kan ha negativ innvirkning på viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Sydvest for området ligger et større verneområde med flere registrerte kulturminner – kullfremstillingsanlegg. Friluftsliv: Området fremstår som en kile inn i et området som må ansees som et viktig friluftsområde for hele regionen, med skiløyper mellom Bårdsætra og Svaen/ Målia., jfr. begrunnelse for å ta godkjent hytteområde vest for Svaen ut av planen, planprogrammet 9.7 og planbeskrivelsen pkt. 14. Planforslaget Trafikksikkerhet: Atkomst til området vil være via Budorvegen, som er godt dimensjonert til å tåle økt trafikk, samt Svanlivegen. Svanlivegen er utbygd som samleveg i eksisterende hytteområde, og har begrenset antall direkte atkomster til hytter. Vann og avløp: Eksisterende vann- og avløpsanlegg ligger nær området Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko og sårbarhet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig 48 Sannsynlig 4 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 5. 6. 5,6 3 2 1 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Vurdering og konklusjon: Innenfor området er det noen bratte partier med helning over 30 grader, jfr. temakart. Disse er dårlig egnet for hyttebygging. Av denne grunn, og av hensyn til konsekvenser for viktig friluftsområde og registrert naturtype, begrenses nytt byggeområde for hytter til 21 dekar i tilknytning til eksisterende hytteområde. Dette gir plass til inntil 10 nye hytter. Området gis betegnelse H 4. Ca. 15 dekar av byggeområdet er tidligere godkjent som byggeområde i gjeldene arealplan, herunder ca. 3 dekar som berører registrert naturtype. Nye hytter skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Ved regulering av området skal risiko for jordskred og snøras fra høyereliggende område vurderes, og eventuelle tiltak for å forebygge fare vurderes, som f. eks at eksisterende vegetasjon skal bevares/ pleies. 15.11 Nye områder for hytter sørvest for Budor 49 Ved høring av planprogrammet foreslo Løiten Almenning tre nye områder for hytter sør for Budor ( H13, H15 og Furadalen ) Ved godkjenning av planprogrammet vedtok kommunestyret at det vurderes innarbeidet byggeområde sør for Budor, jfr. vedtakets pkt. 1.7. Det er gjennomført en samlet vurdering av konsekvenser for et område på ca. 540 dekar mellom Budor, Svanlivegen og eksisterende hytteområder i Svaenlia, Budorvegen og atkomstveg til Furadalen. Landbruksfaglig vurdering: Området berører skogsmark av lav bonitet. Området har godt til mindre godt beite for små- og storfe. Naturmangfold og vilt: Ingen særlige naturfaglige registreringer. Tidligere registrert område på ca. 52 dekar med gammel barskog fra 2003 er ikke medtatt i ny registrering i 2013/ 2014. En utbygging her åpner opp et nytt område, som kan fungere som leveområde for en del viltarter, selv om det ikke er gjort registreringer her. Området som er vurdert sør vest for Budor Kulturminner: Flere registrerte jernvinneanlegg, slagghauger og kullgroper ligger innenfor eller i nær tilknytning til området. Disse inngår i et større og et mindre verneområde. Avgrensning av eventuelle byggeområder for hytter i området er drøftet med representant/ arkeolog fra Hedmark fylkeskommune i eget møte. Friluftsliv: Området ligger i tilknytning til eksisterende hytter i Svaenlia, og kan fungere som nærturområde. Gjennom området går blåmerket turst i og lysløype. Trafikksikkerhet: Atkomst til området vil være via Budorvegen, som er godt dimensjonert til å tåle økt trafikk. Vann og avløp: Det foreligger planer om å tilknytte vann- og avløpsanlegg på Budor til hovedanleggene i bygda. Risiko og sårbarhet: 50 Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 4 5,6 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 1,2,3,7 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Høyspent Vurdering og konklusjon: Av hensyn til registrerte kulturminner/ verneområder avgrenses tre nye byggeområder, som i begrenset grad er i konflikt med kulturminnene. 51 15.12 Nytt område for hytter sør for Svanlivegen. Området er på ca. 22 dekar, og gir plass til inntil 11 nye hytter. Området gis betegnelse H 3. Nye hytter skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Planforslaget 15.13 Nytt område for hytter ved Budorvegen sør for setervollen på Budor. Området er på ca. 24 dekar, og gir plass til inntil 12 nye hytter. Området gis betegnelse H 2. Nye hytter skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Utbygging kan ikke finne sted før vann- og avløpsanlegg er tilknyttet hovedanleggene i bygda. Eksisterende høyspentlinje ligger vest for byggeområdet. Nødvendig hensyn til denne må vurderes og ivaretas ved regulering av området. Planforslaget 15.14 Nytt område for hytter i Furadalen. Området er på ca. 239 dekar, og gir plass til inntil 120 nye hytter. Området gis betegnelse H 1. Nye hytter skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Utbygging kan ikke finne sted før vannog avløpsanlegg er tilknyttet hovedanleggene i bygda. Eksisterende lysløype gjennom området er vist omlagt i ny trasè vest for byggeområdet. Traseen må inngå i reguleringsplan for området. 52 Planforslaget 15.15 Nye områder for hytter, parkering og fritids- og turistformål ved Nordhue. Som forslag til planprogrammet fremmet Løiten Almenning et nytt byggeområde for inntil 200 hytter ved Nordhue, og at område for alpinanlegg i gjeldende arealplan tilpasses planskissen de leverte. ( jfr. planprogrammet 8.1.11 ). Planprogrammet omtaler en vurdering av 200 hytter, og alternativt 400 hytter. ( jfr. planprogrammet 9.5) Ved høring av planprogrammet sa Løiten Almenning seg enige i at rammen for utbyggingen økes til 400 hytter. I tillegg til nye byggeområder for hytter kommer serviceanlegg for alpinanlegget ( parkering og byggeområde for fritids- og turistformål ) og omlegging av eksisterende veger. Det er gjennomført en vurdering av konsekvenser for et samlet areal på begge sider av alpinanlegget, som er godkjent i gjeldene arealdel, på til sammen ca 1330 dekar. Landbruksfaglig vurdering: Området berører skogsmark av middels til lav bonitet. Området har godt til mindre godt beite for små- og storfe. Landbruksfaglig er det ikke ønskelig med nedbygging av et større skogsområde med godt beite for små- og storfe. Området som er vurdert ved Nordhue Naturmangfold og vilt: Det er registrert to områder med naturtype; gammel granskog/ utforming; gammel høyereliggende granskog, hver på ca 70 dekar. Det nordre område inngår i tidligere godkjent byggeområde for alpinanlegg, som videreføres i planforslaget. Av det søndre området inngår ca 40 dekar i tidligere godkjent område for alpinanlegg. I planforslaget inngår ca. 50 dekar av dette naturtypeområdet i nytt byggeområde for fritidsboliger, og den resterende delen er LNF-område mot Elverum grense. Ny veg til Nordhue går gjennom området. Lokalitetene er lite påvirket av nyere inngrep, mens det er flere tydelige spor etter nyere hogst i de tilstøtende arealene. Det ble registrert inntil tre rødlistearter i lokalitetene. Lokalitetene vurderes som viktige. 53 Hovedtrekket for elg går øst for Nordhue. Det er tidligere registrert spillplasser for orrfugl og storfugl i nærheten. Dette er en del av et helhetlig skogsområde med ulike kvaliteter for viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Sydøst for det søndre byggeområdet ligger en rekke med 7 registrerte kullframstillingsanlegg i Elverum kommune, det nærmeste ca 80 meter fra byggeområdet. Friluftsliv: Blåmerket tursti Øisætra – Størigarden går over Nordhue, og denne blir berørt av byggeområdene. Nordhue er et utsiktspunkt, som også besøkes av bilturister. Selve Nordhuetoppen er belagt med TV- og teleinnstallsasjoner/ - mast. I skråningen mot vest er det atkomstveg til Nordhuetoppen. Ellers inngår området i et sammenhengende skogområde. Trafikksikkerhet: Ved full utbygging av hytter, alpinanlegg, serviceanlegg og overnattingsbedrifter kan en forvente en maksimal døgntrafikk på inntil ca. 1 100 kjøretøy på atkomstvegen til området. Det største enkeltbidraget til trafikken vil være alpinanlegget, som inngår i gjeldende arealplan. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk vil bli betydelig lavere, inntil ca. 270 kjøretøy. Atkomstvegen til Nordhue er fra eksisterende rv. 3/ 25 ved Ebru på godt dimensjonert allmenningsveg, som har kapasitet til en slik trafikkøkning. Vegen går gjennom skogsområder, og passerer noen få setervoller. Standarden på vegen forutsettes utviklet i takt med utbyggingen på Nordhue, blant annet med fast dekke. Planforslaget Vann og avløp: Vann- og kloakknett må føres fram til området fra hovednettet i bygda via Budor. Det er ikke registrert naturtyper langs trasèen. Trasèen kan komme i konflikt med en MIS-biotop ved Åtterkjølen. Strømforsyning: Utbygging i samsvar med planforslaget forutsetter ny framføring av høyspentlinje, enten fra Elverum-sida - som i dag, eller via Budor, som for vann og avløp. Om dette vil bli gjennomført som luftstrekk eller kabelanlegg, er ikke bestemt. 54 Det er derfor ikke utredet særlige konsekvenser av dette tiltaket. Eksponering: Området ligger i vestskråningen på Nordhue, og er godt synlig fra Svaen og andre områder på vidda. 3,8 6 2 Katastrofe 4,5 Kritisk Farlig Svært sannsynlig En viss fare Ufarlig Risiko og sårbarhet: 7 Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 5. 1 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann 55 6. Radon 7. Overløp fra kloakkpumpestasjon 8. Isnedfall fra barduner til TV-mast Tidligere saksbehandling: Fylkesmannen og Hedmark fylkeskommune påpeker begge ved høring av planprogrammet at Fylkesdelplan for Søndre Hedmarksvidda skal legges til grunn for vurderinger av nye utbyggingsområder. Dette gjelder særlig utbygging ved Nordhue. Denne må også ses i sammenheng med Kommunedelplan for Nordhue – Løtenfjellet. Kommunedelplan for Nordhue –Løtenfjellet ble godkjent av Miljøverndepartementet ved brev av 23.05.1990. Dette var en plan som også omfattet deler av Elverum kommune øst for Nordhue. Departementet la til grunn at det var enighet om å ivareta kvaliteten av Søndre Hedmarksvidda som et natur- og friluftsområde, og at Nordhue bør være en av innfallsportene til vidda. Fylkeskommunen hadde fremmet innsigelse til planen. Denne var begrunnet i at det bør utarbeides en helhetsplan for området, som samordner de ulike bruker- og verneinteresser før det tas stilling til nye større utbyggingstiltak i området. I saksforberedende dokumenter framgår det at også næringspolitiske forhold var vurdert, herunder om utbygging ved Nordhue var uheldig i forhold til at fylkesplanen hadde utpekt Rena som satsingsområde for reiselivsnæringen. Miljøverndepartementet godkjente 3 skitrekk/ nedfarter, hvorav det ene ligger i Løten kommune, og er innarbeidet i gjeldende arealdel. Departementet godkjente ikke to hytteområder på til sammen 640 dekar i tilknytning til alpinanlegget i Løten. I tillegg til at disse hytteområdene innbærer et stort inngrep i landskapet, ble det understreket betydningen av å vite hva kravene til avløpsløsning betyr for naturmiljøet og omfanget av utbygging, før en tar stilling til arealbruken. Fylkesdelplan for Søndre Hedmarksvidda ble vedtatt av Miljøverndepartemenet ved brev av 29.07.1991. Her vises det til godkjenning av Kommunedelplan for Nordhue – Løtenfjellet, og det understrekes at departementet ikke ønsker en ytterligere 56 tilrettelegging av turistmessige tiltak av fysisk karakter i Nordhueområdet som vil redusere naturverdiene i området. Fylkesdelplanen understreker at det i næringsøkonomisk sammenheng vil være viktig å videreutvikle områder som allerede er etablert, fremfor å etablere nye tilbud i områder som i dag ikke er tilrettelagt, og at økonomisk lønnsomhet vil være et viktig mål for all reiselivsutvikling. Fylkedelplanen viser likevel Nordhue som en ny innfallsport til vidda, i tilknytning til parkeringsanlegg, skitrekk og alpinbakke. Det omtales også mulighet for et mindre antall hytter tilpasset infiltrasjonsmuligheter for kloakk i området. Det understrekes at det for tiden er markert overkapasitet på større alpinanlegg i Østlandsområdet, som tilsier at det vil være dårlig økonomisk grunnlag for det foreslåtte anlegget i Nordhue. Vurderinger og konklusjon: Muligheter for å utvikle Budor –området for ny hyttebebyggelse i større grad enn det planforslaget nå viser, er neppe tilstede. Området er effektivt begrenset av viktig friluftsområder og verneområder for kulturminner og natur. De områdne som planforlaget viser som viktige friluftsområder, er av betydelig større verdi som regionale friluftsområder enn Nordhues vestskråning, som har begrenset bruk. Hvis en legger til grunn at de tekniske anleggene på Nordhue finnes, og at alpinanlegget med nødvendige serviceanlegg blir etablert, som godkjent i gjeldene arealplan, vil merbelastningen fra hytteutbygging på det som omtales som et uberørt skogsområde, bli moderat. Kvaliteten på byggeområdene, som er nærhet til vidda , utsikt og gode solforhold, vil også være en ulempe for friluftslivet, ved at hyttene blir godt eksponert fra deler av vidda. I praksis vil en slik eksponering bare være sjenerende i mørket, hvor området framstår med mange lyspunkter. Et avbøtende tiltak i denne sammenheng er bestemmelser i reguleringsplaner som begrenser omfanget av utelys. Tidligere motstand mot hyttebygging ved Nordhue har også vært begrunnet med ulemper ved kloakkering, og mulig forurensning av Øksna-vassdraget. Planforslaget 57 forutsetter framføring av vann- og kloakknett, som tilkoples hovedanleggene i bygda via Budor. Forurensningsfaren for vassdraget vil i så fall bestå av driftsoverløp fra pumpestasjon for kloakk. Sannsynligheten for dette er til stede, ved pumpehavari og strømbortfall. Konsekvensene kan reduseres ved tilgjengelig reservepumpe og strømaggregat, samt evt. infiltrasjonsløsning i sted for direkte utslipp i vassdrag. Isnedfall fra barduner til TV-mast er et eksisterende problem. Sannsynlighet for skader vil øke ved flere folk i området. Faren for isnedfall må varsles, evt . også ved oppsetting av gjerder. Byggeområder for fritidsbebyggelse og alpinanlegg er ikke vist i konflikt med dette fareområdet. Vestskråingen på Nordhue er stedvis brattere enn 30 grader. Her kan det oppstå fare for jordskred og snøskred. Planforslaget har tatt hensyn til dette ved avgrensning av byggeområder. I tillegg bør det ved regulering av byggeområder vises områder hvor eksisterende vegetasjon skal bevares/ pleies, for å begrense rasfare. Planforslaget viser et justert område for idrettsanlegg – alpinbakke, i forhold til gjeldene arealplan. Området gis betegnelse I2, og er på 389 dekar. I gjeldende arealdel er godkjent alpinanlegg på 778 dekar. Planforslaget viser to byggeområder for fritidsboliger; H 10 på 467 dekar og H 11 på 409 dekar. Det kan bygges inntil 200 hytter i hver av områdene. Nye hytter skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Utbygging kan ikke finne sted før vann- og avløpsanlegg er tilknyttet hovedanleggene i bygda. I tilknytning til alpinanlegget viser planforslaget et område for parkering på 20 dekar og et område for fritids- og turistformål på 44 dekar. I sistnevnte kan det bygges inntil 25 000 m2 bruksareal ( eksklusiv parkering )/ 700 senger. Ny bebyggelse skal tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Utbygging kan ikke finne sted før vann- og avløpsanlegg er tilknyttet hovedanleggene i bygda. 58 15.16 Hensynssone for kulturmiljøet ved Ådalsbruk stasjon 217/3, 217/8, 217/11, 217/18, 217/23, 217/27, 217/29, 222/20, 222/90, 92 Flere bygninger på og i nærheten av stasjonen er regulert til bevaring ( av eksteriør ). For å sikre en helhet ved vurdering av byggetiltak i nærområdet til Ådalsbruk stasjon viser planforslaget en hensynssone – kulturmiljø med slik retningslinje (13.15): Ved alle søknader om tiltak på eksisterende bebyggelse, samt ved nybygg og anlegg i disse områdene, skal det vektlegges å ivareta et helhetlig og harmonisk bygningsmiljø med respekt for den eldre bebyggelsen ved stasjonen. Med samme avgrensning er det vist en hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde med slik bestemmelse (13.15): Planforslaget Tidligere vedtatte reguleringsplaner i disse områdene skal fortsatt gjelde, og det vises til disse. 15.17 Nye gang- og sykkelveger For nye gang- og sykkelveger er lokalisering på begge sider av vegen vurdert. Det er lagt til grunn en standard løsning, hvor gang- og sykkelvegen er atskilt fra kjørevegen med 3,0 meter grøft. Denne løsningen er også medtatt som planbestemmelse, se 10.05. Det har vist seg at de landbruskfaglige vurderinger er lik for alle strekninger som er vurdert. Det redegjøres derfor for dette felles. Landbruksfaglig vurdering: Gang- og sykkelveg er vurdert på begge sider av vegen. Begge alternativ medfører omtrent like stort tap av dyrka og dyrkbar mark, og vil gi berørte grunneiere driftsmessige ulemper. Det er ingen av alternativene som peker seg ut som klart best for landbruket, med tanke på tap av dyrka og dyrkbar mark, samt driftsmessige ulemper. Det er ingen landbruksfaglige merknader til tiltaket på grunn av tiltakets samfunnsnytte, men det er viktig å gjøre de driftsmessige ulemper for berørte 59 landbrukseiendommer så små som mulig. 15.18 Gang- og sykkelveg langs fv. 166 – Roksjøvegen fra Berg vestre til øst for Veakrysset ( jfr. K.sak 23/13 pkt. 1.4 ) Naturmangfold og vilt: Her ble registrert hanekam, hvitbladtistel, prestekrave, mjødurt, tiriltunge, markjordbær, skogstorkenebb m.m. Partier viktig for insekter. Lang forholdsvis artsrik veikant på begge sider av veien. Tiltaket får ingen spesiell påvirkning på viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i aktuelle trasèer. Et registrert gravfelt ligger ca. 38 meter syd for fylkesvegen ved Vea. Vurdering og konklusjon: I gjeldende arealplan er det vist framtidig gang- og sykkelveg på sydsiden av Rokosjøvegen mellom Ådalsbrukvegen og Kjøstadvegen. Etter en samlet vurdering av forholdene langs Rokosjøvegen, potensielle brukere av gang- og sykkelvegen og videreføring til Løten sentrum, vises framtidig gang- og sykkelveg på nordsiden av Rokosjøvegen fra Kildevegen og til 900 meter øst for Vea-krysset. Tiltaket vil berøre ca. 10,8 dekar dyrket mark og 4,3 dekar skog samt ca. 3,0 dekar annet landbruksareal. 15.19 Planforslaget 196/101, 196/111, 196/112, 196/110, 196/109, 196/96, 196/1, 195/3, 195/13, 195/1, 195/2, 195/14, 195/10, 195/7, 194/2, 194/1, 194/3, 188/18 331/10, 188/2, 188/20, 188/1, 188/4, 271/1, 273/220, 269/1, 273/265, 273/288, 273/269, 273/220/156 Gang- og sykkelveg langs fv. 167 – Østvangvegen fra Kildevegen til Østrovegen Naturmangfold og vilt: Noe artsrik veikant, men dårlig utviklet. Partier med mye lupiner. Tiltaket får ingen spesiell påvirkning på viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i aktuelle trasèer. Fylkesvegen passerer 182/1, 181/9, 181/13, 181/1, 177/1, 177/4, 181/11, 60 Hov kirkested fra middelalderen. 181/18, 176/1, 172/3 Vurdering og konklusjon: Etter en samlet vurdering av forholdene langs Østvangvegen og videreføring til Østvang skole, Kildevegen og Løten sentrum, vises framtidig gang- og sykkelveg på sydsiden av Østvangvegen. Tiltaket vil berøre ca. 7,7 dekar dyrket mark, 0,5 dekar skog samt ca. 1,7 dekar annet landbruksareal. 15.20 Planforslaget Gang- og sykkelveg langs fv. 157 – Magnhild Landheims veg fra Kongsvegen til Chausseen 26/1, 26/33, 29/1 Naturmangfold og vilt: Frodige og til dels brede kanter som grenser mot dyrket mark og løvskog. Ordinær vegetasjon, men kan være viktig for insekter. Tiltaket får ingen spesiell påvirkning på viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i aktuelle trasèer. Nærmeste registrerte kulturminner er bosettings – aktivitetsområder fra før-reformatorisk tid ved Skramstad øvre, ca 110 meter nordvest for området, og gravminne ved Segla, ca 240 meter vest for området. Vurdering og konklusjon: Planforslaget Magnhild Landheims veg vil bli ført i bru over ny rv. 3/25 og tilknyttet Chausseen. Her vil gang- og sykkelveg ligge på vestsiden av vegen. Etter en samlet vurdering av forholdene langs Magnhild Landheims veg og sammenheng med nytt veganlegg rv. 3/25, vises framtidig gang- og sykkelveg på vestsiden av Magnhild Landheims veg. Tiltaket vil berøre ca. 1,5 dekar dyrket mark og ca 3,3 dekar skog/ annet landbruksareal. 61 Tiltaket vil nærføre/ berøre mast for 132 kV høyspentlinje. 15.21 Gang- og sykkelveg langs fv. 158 – Heimdalvegen fra Chausseen til Nordbygdvegen 44/1, 43/2,8, 43/3, 45/1, 123/1, 122/4, 126/1, 128/2, 131/1, 131/6 Naturmangfold og vilt: Stedvis noe urterik veikant. Ellers relativ ordinær vegetasjon. Også fattige partier med blåbær. Tiltaket får ingen spesiell påvirkning på viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i aktuelle trasèer. Nærmeste registrerte kulturminner er gravminne ved Kroksti, ca 50 meter vest for fylkesvegen og gravminne ved Kjøs, ca 110 meter øst for fylkesvegen. Vurdering og konklusjon: Etter en samlet vurdering av forholdene langs Heimdalvegen vises framtidig gang- og sykkelveg langs vestsiden av vegen. Planforslaget Tiltaket vil berøre ca. 6,2 dekar dyrket mark og 6,1 dekar skog samt ca. 4,7 dekar annet landbruksareal. Tiltaket vil berøre/ nærføre mast for 66 kV høyspentlinje samt mast og trafokiosk for 22 kV høyspent. 15.22 Gang- og sykkelveg langs fv. 115 – Nordbygdvegen ved Jønsrud skole 273/104, 121/8 Her er bare vurdert trasè på nordsiden av Nordbygdvegen. Naturmangfold og vilt: Tiltaket berører bare skoletomt og en boligeiendom. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i eller i nærheten av aktuell trasè. Vurdering og konklusjon: Framtidig gang- og sykkelveg vises fra bussholdeplass ved skolen og til Jønsrudvegen. Planforslaget 62 15.23 Gang- og sykkelveg langs rv. 25 – Chausseen fra Furavegen til eksisterende gangveg 240 meter øst for Gammelsrudvegen 20/1, 310/5, 21/4 Her er bare vurdert trasè på nordsiden av Chausseen. Naturmangfold og vilt: Veikant dominert av høyt gras og nitrofile arter. Tiltaket får ingen spesiell påvirkning på viltet. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i aktuell trasè. Nærmeste registrerte kulturminne er et bosettingsområde fra jernalder i Skrinhagan, ca. 300 meter sydøst for området. Vurdering og konklusjon: Planforslaget For å oppnå en hensiktsmessig gang- og sykkelveg mellom Hamar og Ånestad vises framtidig gang- og sykkelveg på nordsiden av Chausseen fra regulert rundkjøring ved Furavegen/ Kirkevegen til eksisterende gangveg øst for Gammelsrudvegen. Tilknytning til eksisterende gangveger ved rundkjøringa og Furavegen vises. Tiltaket berører ca. 3,4 dekar dyrket mark og ca. 0,7 dekar annet landbruksareal. 15.24 Utvidelse av parkeringsplass ved Budor skistadion Det er vurdert en utvidelse på inntil 21 dekar. Landbruksfaglig vurdering: Ingen merknader Naturmangfold og vilt: Det er ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter i forbindelse med kartleggingen. Området ansees å ha liten verdi for naturmangfoldet. Planforslaget Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Vest for området ved Budor skistadion er det flere registrerte kulturminner – kullfremstillingsanlegg. 63 Vurdering og konklusjon: Ved vurdering av terrenget i undersøkelsesområdet framstår bare den nordre delen som hensiktsmessig for framtidig parkeringsplass. Planforslaget viser et tillegg til eksisterende anlegg på 3,6 dekar merket I1 med slik bestemmelse (9.02): Område I1 kan benyttes til utvidelse av parkeringsplass for skistadion. Blåmerket sti gjennom området må legges om. Det kreves ikke reguleringsplan for anlegget. Anlegget er søknadspliktig. 15.25 Gammelt vegfar mellom Spangenvegen og Budorvegen 51/2, 51/6, 52/1, 273/114 Gammelt vegfar mellom Spangenvegen og Budorvegen er vist som hensynssone – kulturmiljø med slik retningslinje (13.18): Tiltak som vil endre vegens karakter som gammelt vegfar skal unngås. 16. Henvendelse om endringer i kommuneplanens arealdel som har kommet etter at planprogrammet ble vedtatt. 16.1 Ny hytteveg fra Sjøvegen til eksisterende hytter ved Rokosjøen Planforslaget 273/220/227 Forlaget er fremmet av hytteier v/ Jan Tyriberget i møte med planadministrasjonen. Tiltaket omfatter opparbeidelse av enkel atkomstveg i ca. 4 meters bredde i eksisterende sti/ traktorveg. Landbruksfaglig vurdering: Ingen merknader. Naturmangfold og vilt: Trasèen går igjennom triviell furuskog og noe granskog. Det ble ikke registrert naturtype eller rødlistede eller sjeldne arter. Ingen konsekvenser for vilt. 64 Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i tilknytning til trasèen. Planforslaget Vurdering og konklusjon: Tiltaket vises i planen, og omfatter atkomstveg til eksisterende hytter i inntil 4,0 meters bredde. Gjennomføring krever søknad og tillatelse. 16.2 Nytt boligområde på 13 dekar ved Kongsvegen/ Venslivegen på Vangli gård 18/4 Forslaget er fremmet av Frode Vangli ved brev av 03.06.14. Området ligger mellom rv. 3 og Vingerjessa. Landbruksfaglig vurdering: Forlaget berører 8 dekar dyrka mark og 5 dekar skogsmark. Forslaget har få eller ingen konsekvenser for kulturlandskapet og ingen konsekvenser for beiteinteresser. Tiltaket vil medføre nedbygging av 8 dekar dyrka mark, og kan ikke aksepteres landbruksfaglig ut fra hensynet til jordvern. Naturmangfold og vilt: Det meste av arealet består av dyrket mark. Noe krattskog i nordøst. Det er ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter i området. Ingen konsekvenser for vilt. Forslaget fra grunneier Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Ca. 80 meter syd for området i Skøienhagen er det registrert et kullfremstillingsanlegg, og ca 140 meter nord for området er det registrert gravfelt, gravminne og kullfremstillingsanlegg på Ven. ( Steinringen ). Trafikksikkerhet: Det vil være enkelt å etablere gangveg fra området og inn på det eksisterende gangvegnettet ved Løten idrettspark. Det er ca. 500 meter til ungdomsskolen og 1,6 km til Østvang skole. Vann og avløp: Kommunale vann- og avløpsledninger går i kanten av området. 65 Støy: Det meste av området er berørt av støysoner >55 dB fra eksisterende rv. 3. Ved bygging av ny riksveg 3/ 25 vil støysituasjonen endres. Støyskjerming vil uansett bli nødvendig. Byggegrenser: Etter nedklassifisering av eksiterende rv. 3 til fylkesveg må det påregnes en byggegrense til denne på 30 meter. Ved en regulering av området til boligformål vil det vurderes en byggegrense mor Vingerjessa på minst 30 meter. Det medfører at bare en mindre del av området vil bli bebyggbart. Flom: Nedre del av området ligger flomutsatt til, og kan ikke bebygges. Omfanget av et slikt fareområde må vurderes særskilt. Trafikkulykker: Ved regulering av området til boligformål må risiko for utforkjøringsulykker vurderes, og tiltak mot dette etableres. Vurdering og konklusjon: Det legges avgjørende vekt på de landbruksfaglige vurderinger. Området vil være begrenset bebyggbart på grunn av byggegrenser langs Konsvegen og flomsone/ byggegrense mot Vingerjessa. Området vises derfor ikke som framtidige boligbebyggelse, men opprettholdes som landbruksområde i planen ( LNF ). 16.3 Nytt boligområde på 6 dekar på eiendommen Søbakken 32/8 Forslaget er fremmet av Ingvill Sveen ved e-post av 16.06.14. På eiendommen er det ingen bygninger, og den ligger på begge sider av Kjelsrudvegen. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører 6 dekar dyrket mark i et åpent kulturlandskap, hvor det vurderes negativt med nye boligtomter. Få eller ingen konsekvenser for beiteinteresser. Tiltaket kan ikke aksepteres landbruksfaglig ut fra hensynet til jordvern. 66 Naturmangfold og vilt: Området består av dyrket mark. Ingen konsekvenser for vilt. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor området. Sørøst for området er registrert 3 kullfremstillingsanlegg, det nærmeste ca. 30 meter fra området. Trafikksikkerhet: Området ligger langs en lite trafikkert veg, som er atkomst til ca 8 boliger. Kjelsrudvegen munner ut i Budorvegen, hvor det vil bli etablert gang- og sykkelveg til skole og nærbutikk. Det er ca. 1,4 km til Lund skole og 900 meter til matbutikk i Brenneriroa. Det er 3 km til Løten sentrum. Vann og avløp: Kommunale vann- og avløpsledninger forbi området er under bygging. Forslaget fra grunneier Støy: Området blir i liten grad berørt av støysone > 55 dB fra ny riksveg 3/ 25, som vil komme øst for eiendommen. Vurdering og konklusjon: Det legges avgjørende vekt på de landbruksfaglige vurderinger. Området vises derfor ikke som framtidige boligbebyggelse, men opprettholdes som landbruksområde i planen ( LNF ). 16.4 En ny boligtomt ved Nordholsvegen/ Savalsetervegen 104/1, LA Forslaget er fremmet av Harald og Tove N. Øie ved brev av 18.06.14. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører 1 – 2 dekar dyrkbar skogsmark av middels bonitet. Det er få eller ingen konsekvenser for kulturlandskapet og beiteinteresser. Det er ingen landbruksfaglige merknader til omdisponering av dette arealet til boligformål. Naturmangfold og vilt: Området består av ung krattskog, og det er ikke registrert nevneverdige verdier i lokaliteten. Ingen konsekvenser for vilt. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert innenfor eller i nærheten av området. 67 Trafikksikkerhet: Savalsetervegen er en smal og ikke spesielt fotgjengervennlig veg, men det er lite trafikk, og begrenset gjennomgangstrafikk. Det er skiløype og merket tursti gjennom skogen til skolen. Det er 2,6 km til Jønsrud skole og 8,5 km til Løten sentrum. Planforslaget Vann og avløp: Det er kommunale vann- og avløpsledninger ved Slåtten høydebasseng, som ligger ca. 300 meter fra området. Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Risiko- og sårbarhet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 4 5,6 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1,2,3 1. Flom, erosjon, isgang 2. Jord – steinskred 68 3. 4. 5. 6. Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Vurdering og konklusjon: Området vises i planen som framtidig boligbebyggelse med betegnelse B5. Tiltak mot radon må gjennomføres ved utbygging. 16.5 3 nye boligtomter på Sønstevoll i Birkelymoen 2/9 Forslaget er fremmet av Marianne og Ronny Lunde ved brev av 13.10.14. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører 1,3 dekar dyrket mark og 2,7 dekar dyrka mark som er ute av drift/ gror igjen, samt 0,7 dekar skogsmark. Tomtene ligger i et åpent kulturlandskap. Ingen konsekvenser for beiteinteresser. Tiltakene vil medføre nedbygging av dyrka og dyrkbar mark, og kan ikke aksepteres landbruksfaglig ut fra hensynet til jordvern. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i eller i nærheten av området. Trafikksikkerhet: Eiendommen ligger i Ådalsbruk skolekrets, på Birkelymoen på grensa mot Hamar kommune. Det er ca. 6 km til skolen, det meste av denne strekningen er langs de trafikkerte vegene Kongsvegen og Haukstadvegen uten gang- og sykkelveg. Vann og avløp: Nærmeste kommunale vann- og avløpsledninger ligger ca. 800 meter syd for området, og syd for Rørosbanen. Vurdering og konklusjon: Forslaget fra grunneier Det legges avgjørende vekt på de landbruksfaglige vurderinger. Området vises derfor ikke som framtidige boligbebyggelse, men opprettholdes som landbruksområde i 69 planen ( LNF ). 16.6 123/3, LA Omdisponering av ca. 12 dekar fra næringsformål til boligformål på eiendommen Heimstad ved Ånestad. Forlaget er fremmet av Marcus Svendsen og Hanne Fossberget Ruud ved brev av 01.08.13. På eiendommen er et eksisterende gårdstun. Kulturminner: Det er registrert et gravminne fra jernalder på eiendommen. Ca 50 – 60 meter vest og sørvest for eiendommen er det registrert flere gravminner. Trafikksikkerhet: Området ligger inntil et etablert boligfelt mellom Ånestad næringssenter og Ånestad industrifelt. Eiendommen hører til Jønsrud skolekrets. Skolevegen vil bli 500 m langs Frønsetvegen og videre 2,5 km langs Heimdalsvegen og Nordbygdvegen. Det er bare de 300 siste meterne inn mot skolen som har gangveg i dag, men K-planen legger opp til framtidig gangveg langs Heimdalsvegen. Det finnes alternativ skoleveg langs industriveg, skogsstier og gårdsveger gjennom skogen fram til Heimdalkrysset. Planforslaget Ved ferdig utbygd riksveg 3/25 vil det være sammenhengende gang- og sykkelveg ned til Løten sentrum. Vann og avløp: Kommunale vann- og avløpsledninger ligger ca. 110 meter vest for eiendommen. Risiko og sårbarhet: 70 Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Ufarlig Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 4 6,7 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 1,2,3,5 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Elektromagnetisk felt Vurdering og konklusjon: Området vises i planen som framtidig boligbebyggelse med betegnelse B3. Ved regulering av området må nærhet til høyspentlinjer vurderes og hensyntas. Tiltak mot 71 radon må gjennomføres ved utbygging. 16.7 Ny kontrollstasjon ved Ånestad Statens vegvesen Region øst varslet Løten kommune ved brev av 05.09.14 om oppstart av endring av reguleringsplan for rv. 3/25 Ommangsvollen – Elverum grense med formål å tilrettelegge for bygging av ny kontrollstasjon i skogsområdet sørøst for nytt vegkryss på Ånestad. Ny kontrollstasjon er ment til erstatning for eksisterende kontrollstasjon ved Husum. Planforslaget, som vil bli behandlet parallelt med revisjon av arealdelen, vil omfatte en vurdering av konsekvensene ved en justering av gjeldende reguleringsplan. Planområdet på ca. 31 dekar vises som samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, og gis betegnelse SA 1. For vurdering av konsekvenser av tiltaket vises det til det pågående reguleringsarbeid. 18.8 Planforslaget Ny sykkelsti i utmark mellom Hankelia og vegen ned til Korperud Forslaget er fremmet av Løiten Almenning ved brev av 05.03.14. Hensikten er å skape attraktive sykkelmuligheter og turmål for ulike målgrupper. Landbruksfaglig vurdering: Tiltaket vil berøre skog- og beiteinteresser, men ut fra tiltakets karakter er det ingen landbruksfaglig merknad. Naturmangfold og vilt: Det er ikke registrert naturtype eller rødlistede eller sjeldne arter i tilknytning til trasèen. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i tilknytning til trasèen. Vurdering og konklusjon: Planforslaget Tiltaket vises i planen, og omfatter oppgruset sykkelsti i inntil 1,5 meters bredde, jfr. planbestemmelsene pkt. 10.06. Gjennomføring krever søknad og tillatelse. 72 16.9 Ny sykkelsti i utmark mellom Yksensjøen og vegen til Gitvola ( Østre Fjellvegen ) Forslaget er fremmet av Løiten Almenning ved brev av 05.03.14. Hensikten er å skape attraktive sykkelmuligheter og turmål for ulike målgrupper. Landbruksfaglig vurdering: Tiltaket vil berøre skog- og beiteinteresser, men ut fra tiltakets karakter er det ingen landbruksfaglig merknad. Naturmangfold og vilt: Lokaliteten består for det meste av fattige myrområder, som til dels er svært bløte. Det finnes noe eldre blåbærgranskog i området, men det ble ikke registrert noen naturtype. Det ble ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter i forbindelse med kartleggingen. Planforslaget Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i tilknytning til trasèen. Vurdering og konklusjon: Tiltaket vises i planen, og omfatter oppgruset sykkelsti i inntil 1,5 meters bredde, jfr. planbestemmelsene pkt. 10.06. Gjennomføring krever søknad og tillatelse. 16.10 Ny sykkelsti fra Målia til Hamar grense ( Kveådammen ) Forslaget er fremmet av Løiten Almenning i møte med planadministrasjonen. Hensikten er å skape attraktive sykkelmuligheter og turmål for ulike målgrupper. Denne trasèen er tidligere utredet i et samarbeid mellom Hamar og Hedmarken Turistforening, flere allmenninger samt Hamar kommune, Ringsaker kommune og Løten kommune om etablering av tverrforbindelser for sykkel på tvers av Hedmarksvidda. Tiltaket berører Lavsjømyrene/ Målikjølen naturreservat. Videreføring i Hamar kommune passerer også et inngrepfritt område ( 1 – 3 km fra inngrep ). Landbruksfaglig vurdering: Tiltaket vil berøre skog- og beiteinteresser, men ut fra 73 tiltakets karakter er det ingen landbruksfaglig merknad. Naturmangfold og vilt: Det er ikke gjennomført egen registrering langs trasèen. Oversiktskart for naturmangfold viser nevnte naturreservat og inngrepfritt område i en sone midt i mellom Målia og Kveådammen. Kulturminner: Det er ikke registrert kulturminner i tilknytning til trasèen. Vurdering og konklusjon: Tiltaket vises i planen, og omfatter oppgruset sykkelsti eller klopplegging over våte myrpartier i eksisterende sti, som gjør det mulig å sykle eller trille sykkel. Godkjenning av dette tiltaket i kommuneplanens arealdel forutsettes å omfatte en dispensasjon fra vernebestemmelsene til naturreservatet med særlige betingelser, som omfatter opprusting av eksisterende sti til sykkelstandard, begrunnet med at dette er av vesentlig samfunnsmessig betydning. Gjennomføring av tiltaket krever i så fall søknad og tillatelse. 16.11 Planforslaget Gruset tursti fra Bjørkvolla til Svaen Forslaget er fremmet av Løiten Almenning ved brev av 05.03.14. Hensikten er å skape attraktive sykkelmuligheter og turmål for ulike målgrupper, herunder hyttebrukere og besøkende på Budor. Gjennomføringen skal skje i samarbeid med Hamar og Hedmarken Turistforening. Landbruksfaglig vurdering: Tiltaket vil berøre skog- og beiteinteresser, men ut fra tiltakets karakter er det ingen landbruksfaglig merknad. Naturmangfold og vilt: Området har betydning som hekkeområde for enkelte fugler knyttet til høyereliggende myrer og vidder. Tiltaket utgjør et forholdsvis stort inngrep innover Hedmarksvidda. 74 Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i tilknytning til trasèen. Trasèen forutsettes ikke lagt i den gamle setervegen til Målia. Forslaget fra grunneier ( rød stiplet strek ) Vurdering og konklusjon: Tiltaket ligger i et viktig friluftsområde i tilknytning til Budor som innfalsport til Hedmarksvidda. Området bør derfor beholde sitt naturpreg. I tilknytning til Budor finnes allerede en rekke kjøreveger som kan benyttes til sykling, tur med barnevogn mv. Tiltaket vises derfor ikke i planen. 16.12 Gang- og sykkelveg langs Løkjavegen, Ådalsbruk stasjon – Ommang 217/13, 218/1, 211/1 Forlaget er fremmet av Hedmarken friskole ved brev av 11.09.14, som høringsuttalelse til trafikksikkerhetsplan for Løten. Forslaget omfatter videreføring av eksisterende gang- og sykkelveg ved Ådalsbruk stasjon fram til skolen og videre til Ommangsgutua, dvs på vestsiden av Løkjavegen. Landbruksfaglig vurdering: Tiltaket berører ca. 1,5 dekar dyrket mark samt ca. 0,4 dekar annet landbruksareal. Det er ingen landbruksfaglige merknader til tiltaket på grunn av tiltakets mulige samfunnsnytte, som bør dokumenteres bedre. Det er viktig å gjøre de driftsmessige ulemper for berørte landbrukseiendommer så små som mulig ved evt. utbygging. Planforslaget Naturmangfold og vilt: Tiltaket berører dyrket mark og gårdshage. Kulturminner: Ingen kulturminner er registrert i nærheten. Det er to vedtaksfredede bygninger på Storløkja. Vurdering og konklusjon: Løkjavegen er skolevei til elever som bor på Ådalsbruk. Framtidig gang- og sykkelveg 75 vises på strekningen Ådalsbruk stasjon – Ommang. 16.13 Tillatelse til begrenset detaljhandel på del av næringsområdet på Ånestad 155/19, 24 Forslaget er fremmet av grunneier Børre Johnstad i møte med planadministrasjonen. Grunneier ønsker mulighet for å kunne etablere begrenset omfang av detaljhandel / salg av dagligvarer på sine eiendommer på Ånestad, som er på til sammen ca. 31 dekar. Slik virksomhet er først og fremst tiltenkt å betjene reisende på rv. 3/ 25, og er først aktuelt etter at nytt riksveganlegg er ferdig bygget. Planforslaget Vurdering og konklusjon: Gjeldende reguleringsplan for området tillater at det kan oppføres bygninger for lett industri, kontor og/ eller håndverksbedrifter med tilhørende anlegg. I tillegg kan det tillates oppført lokaler for salg av plasskrevende varer, som er uttømmende oppnevnt. Ånestad er og vil videreutvikles som et viktig stoppsted for reisende på rv.3/25. Mange vil kunne finne det hensiktsmessig å handle her på sin reise til f.eks hytter og ferie. Området som Børre Johnstad eier gis betegnelse N 1, og det gis en planbestemmelse som tillater oppført bygning for detaljhandel/ salg av dagligvarer på inntil 2 000 m2 BRA eks. parkeringsareal. 16.14 Omdisponering av ca. 2,0 dekar fra boligformål til kombinert forretning og boligformål i Brenneriroa. Forslaget er fremmet av grunneier i møte med planadministrasjonen. Kombinert formål forretning og bolig gir fleksibilitet i forhold til utbygging av området. Innefor området tillates etablert detaljhandel, herunder salg av dagligvarer, boliger samt parkering. Det kreves reguleringsplan før etablering av ny bebyggelse. 13/2 Planforslaget 76 Nytt område for næringsbebyggelse syd for rv. 3/ 25 ved Ånestad. 155/1 Forslaget er fremmet av grunneier Martin Skramstad ved brev datert 26.03.15. Forslaget omfatter ca. 162 dekar skogsmark i tilknytning til ny kontrollstasjon ved Ånestad. Landbruksfaglig vurdering: Forslaget berører 162 dekar dyrkbar skogsmark med bonitet 17 – 11. Det er få eller ingen konsekvenser for kulturlandskapet og beiteinteresser. Tiltaket kan aksepteres ut fra at det skjer i tilknytning til rv. 3/ Ånestad og ny kontrollstasjon. Tiltaket vil ikke medføre større driftsulemper for landbruket. Naturmangfold og vilt: Det er ikke gjennomført særlig befaring av området. Det er ikke registrert naturtyper eller rødlistede eller sjeldne arter i området. Kulturminner: Det er registrert 2 kullfremstillingsanlegg fra jernalder innenfor området. Vann og avløp: Det er kommunale vann- og avløpsledninger ved eksisterende næringsområder nord for rv. 3/ 25. Framtidig betjening av næringsområdet med vann og avløp må utredes. Planforslaget Katastrofe Kritisk Farlig En viss fare Risiko- og sårbarhet: Ufarlig 16.15 Svært sannsynlig 77 Meget sannsynlig Sannsynlig 4 5,6 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1. 2. 3. 4. 5. 6. 1,2,3 Flom, erosjon, isgang Jord – steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, overvann, vind Skogbrann Radon Vurdering og konklusjon: Forslag om næringsområde syd for riksvegen ved Ånestad ble vurdert i forbindelse med forrige revisjon av kommuneplanens arealdel i 2005. Da fremmet Fylkesmannen innsigelse til forslaget, og Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune frarådet sterkt en slik løsning. Løten kommune har senere gjennomført en kartlegging av myrdybder på godkjente næringsområder nord for riksvegen. Større deler av dette området er vanskelig eller ikke bebyggbart. Når ny kontrollstasjon skal etableres syd for riksvegen, jfr. pågående reguleringsplanprosess, vil det i forbindelse med prosjektering av løsning for og dimensjonering av tekniske anlegg til denne, være hensiktsmessig å ta hensyn til andre framtidige behov i samme området. Det er derfor fornuftig å avklare et framtidig 78 næringsområde syd for riksvegen. Alt taler for at dette vil bli en framtidig løsning. Området vises i planen som framtidig næringsbebyggelse med betegnelse N2 med slik planbestemmelse (8.03); Område N2 på Ånestad kan ikke tas i bruk til ny næringsvirksomhet før ny rv.3/ 25 er ferdig bygget på strekningen Ommangsvollen - Elverum med to-planskryss ved Ånestad. 16.16 Rulleskianlegg i tilknytning til Budor skistadion, og mellom skistadion og Budor. Forslaget er fremmet av Nordbygda/ Løten ski v/ Atle Ruud i bred datert 15.04.15. ( om forhåndsgodkjenning av anlegget ). Formannskapet vedtok i sak 39/15 den 29.04.15 å ta anlegget med i kommunedelplan for idrett og friluftsliv, som et uprioritert tiltak. Rulleskianlegg mellom Budor skistadion og Budor er vist som framtidig gang- og sykkelveg langs Budorvegen. Anlegget bør samordnes med framtidig vann- og avløpsanlegg. Tiltaket berører ikke registrerte naturtype eller registrerte rødlistede eller sjeldne arter. Det er ingen landbruksfaglige merknader til tiltaket. Tiltaket berører et verneområde for kulturminner nord for vegen til Furadalen. Gjennomføring av tiltaket krever søknad og tillatelse. 17. Andre vurderinger 17.1 Rundkjøring på rv. 3 i kryss med fv. 166 ( Kongevegen x Kirkevegen/ Stasjonsvegen ) Planforslaget 18/1 Når ny rv. 3/ 25 er bygget, og gjennomkjøringstrafikken er overført det nye veganlegget, ligger forholdene til rette for å etablere rundkjøring i krysset. Dette vil tydeliggjøre atkomsten til Løten sentrum, ved at alle kjørende vil ha redusert hastighet 79 gjennom rundkjøringa. En rundkjøring her vil også legge bedre til rette for hovedtrafikken, som vil bli langs fv. 166 – Brenneriroa – Løten sentrum. Tiltaket berører ca. 4 dekar dyrket mark. Landbruksfaglig er det ingen merknad til tiltaket ut ifra tiltakets samfunnsinteresse. Planforslaget 17.2 Hensynssone for kulturmiljøet ved Løten stasjon Flere bygninger på og i nærheten av stasjonen er regulert til bevaring ( av eksteriør ). For å sikre en helhet ved vurdering av byggetiltak i nærområdet til Løten stasjon viser planforslaget en hensynssone – kulturmiljø med slik retningslinje (13.15): Ved alle søknader om tiltak på eksisterende bebyggelse, samt ved nybygg og anlegg i disse områdene, skal det vektlegges å ivareta et helhetlig og harmonisk bygningsmiljø med respekt for den eldre bebyggelsen ved stasjonen. Med samme avgrensning er det vist en hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde med slik bestemmelse (13.15): Planforslaget 196/5, 196/8, 196/21, 196/27, 196/38, 196/53, 196/67/1, 196/68, 196/73, 196/384 Tidligere vedtatte reguleringsplaner i disse områdene skal fortsatt gjelde, og det vises til disse. 17.3 Reduksjon av industriområdet ved Rokosjøsaga Tidligere industriområde nord for Rokosjøvegen er ryddet og nå etablert som dyrket mark. Det er hensiktsmessig å avgrense industriområdet mot fylkesvegen. Ca 21 dekar tidligere industriområde nord for fylkesvegen vises i planforslaget som LNF-område. 265/1 - fester Moelven Løten AS Gjeldende plan 80 Planforslaget 17.4 Reduksjon av industriområdet ved Nyhust Bruk I gjeldende plan omfatter næringsområdet ved Nyhuset bruk også en boligeiendom på vestsiden av næringstomta. Dette vurderes som en unødvendig båndleggelse av en boligeiendom. I planforslaget er derfor næringsområdet redusert til eksisterende næringstomt, og boligeiendommen er vist som eksisterende boligbebyggelse. 221/50, 221/54 Gjeldende plan Planforslaget 17.5 Utvidelse av område for tjenesteyting – barnehage på Berg vestre Løten kommune har mottatt flere klager på uheldige trafikkforhold og villparkering i boligområdet Berg vestre. Dette skyldes aktiviteter i tilknytning til Skogly barnehage. I planforslaget er barnehagetomta utvidet med ca. 600 m2, for å muliggjøre mer parkering på egen grunn. 18. 196/6, 196/371 Planforslaget Planbestemmelser Det er utarbeidet planbestemmelser til arealdelen. Mange av bestemmelsene ( B ) er referert i avsnittene over i tilknytning til enkelte byggeområder og hensynssoner. Planbestemmelsen omfatter også felles bestemmelser for alle arealformål, og bestemmelser som er særlige for det enkelte arealformål. Dette omfatter blant annet; krav om reguleringsplan, innhold i utbyggingsavtaler, krav om teknisk infrastruktur, krav om gang- og sykkelveg, krav om opparbeidelse av lekeplass, bestemmelser om størrelse 81 og byggeskikk for hytter, - om spikertelt, - om salg av plasskrevende varer, - om utforming av gang- og sykkelveger og sykkelstier, - løsfotreklame, - om grønnstruktur, om spredt boligbygging, samt bestemmelse om skogshusvær. For noen hensynssoner er det formulert retningslinjer ( R ), og det er i bestemmelsene også tatt med punkter som kun er til informasjon ( I ). 19. Barnetråkkregisteringer Det ble våren 2014 foretatt Barnetråkkregistrering i Løten. Elevene på 6. og 9. trinn ble valgt ut til å delta. Det ble gjort registreringer i alle skolekretser, bortsett fra Jønsrud. Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Barn og unge registrerte selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Barn og unge får med dette en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. Barnetråkkarbeidet har gitt kommunen oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk. Dette kan kvalitetssikre beslutninger som berører barn og unge, legge grunnlag for bedre planlegging og dekke dokumentasjonskrav som ligger til planprosesser. Barnetråkkregistreringene foregikk på www.kartiskolen.no, som er et pedagogisk verktøy for skolene. Registreringene er digitale og ansatte på teknisk forvaltning har tilgang til dem. Det forventes at de tas i bruk i ulike planprosesser, som et ledd i barn og unges medvirkning. 20. Samlet vurdering av konsekvenser Ved vurdering av konsekvenser vil forslag til revidert arealdel av kommuneplan ( planforslaget ) ses i forhold til gjeldende arealdel vedtatt i 2005. 82 20.1 Ny fritidsbebyggelse Omfang av framtidige hyttebebyggelse i Løten: Område for spredt hyttebygging ved Storbronken - tas ut av planen Område for spredt hyttebygging ved Rokosjøen/ Korslund sag - tas ut av planen Område for inntil 50 hytter sør for Rokosjøen - tas ut av planen Område for inntil 25 hytter ved Savalsætra - tas ut av planen Område for inntil 70 hytter vest for Svaen - tas ut av planen Fortetting Bjørkvollvegen/ Ruskåsvegen - tas ut av planen Nytt område ved Bjørkvollvegen H7 Nytt område nord for Budor/ Kuvegen H5 Nytt område nord for Budor/ Budorvegen H6 Nytt område vest i Svaenlia H4 Nytt område ved Svaenlivegen H3 Nytt område sør for sætervollen på Budor H2 Nytt område i Furadalen H1 To nye områder ved Nordhue H10 og H11 Sum framtidig hyttebebyggelse -10 - 10 - 50 -25 - 70 -5 12 18 19 10 11 12 120 400 432 hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter hytter I tillegg til disse er ca. 60 hyttetomter under opparbeiding i Svaenlia, og 25 framtidige hytter godkjent i H9 - Vesleødegardsholtet. I Løten kommune er det ca. 1 100 registrerte hytter i matrikkelen. Løiten Almenning oppgir å ha ca. 940 hytter på sin eiendom, hvorav 860 er lokalisert nord for Savalsætra. Ca. 270 hytter er oppført i allmenningen siste 10 år. Planforslaget gir en ny struktur på framtidig hyttebygging som er tilrettelagt for å tilknytte bebyggelsen til vann- og avløpsnett. Økningen i antallet skyldes i hovedsak framtidig hyttebygging ved Nordhue. Tilrettelegging for ny fritidsbebyggelse er i liten grad begrunnet med behov som kommunens egne innbyggere har. Løiten Almenning oppgir at ca. 25 % av hytteeierene i Budorområdet kommer fra kommunen, ca 25 % fra nabokommuner og ca. 50 % fra Akershus/ Osloregionen. For høystandard hytter i Svaenlia er tilsvarende tall ca. 8 %, 19 % og 70 %. 83 Fritidsbebyggelse gir muligheter for friluftsliv og – aktiviteter både sommer og vinter, og er et viktig bidrag til bedre folkehelse. I tillegg er aktiviteter tilknyttet eksisterende og ny fritidsbebyggelse en viktig næring for grunneieren, Løiten Almenning. Dette har også ringvirkninger for øvrig næringsliv lokalt og regionalt, og for kommuneøkonomien. Sistnevnte omfatter på plussida inntekter som eiendomsskatt. Med dagens avgiftsnivå vil ny hyttebebyggelse representere en merinntekt på ca. 1,9 mill. kr. Øvrige økonomiske konsekvenser er vanskelig å kvantifisere. 20.2 Nye boligområder 4 15 30 12 2 63 To nye boligtomter ved Mosjøvegen B2 Nytt boligområde ved Sandås nordre B4 Nytt boligområde ved Kildevegen B1 Nytt boligområde ved Heimstad / Ånestad B3 En ny boligtomt ved Nordholsvegen/ Savalsætervegen Sum nytt boligareal dekar dekar dekar dekar dekar dekar I tillegg til disse nye boligarealene viser planforslaget ca. 700 dekar som framtidige boligområder, fordelt i kretsene Jønsrud, Brenneriroa, Løten sentrum og Ådalsbruk. Dette vurderes å være tilstrekkelig for planperioden. 20.3 Nye næringsområder Næringsområde ved Kildevegen til boligformål ( B1 ) Næringsområde Heimdal / Ånestad til boligformål ( B3 ) Nytt næringsområde ved Ånestad N2 Sum nytt næringsareal - 30 12 162 120 dekar dekar dekar dekar I tillegg til disse nye næringsområdene viser planforslaget ca. 300 dekar framtidige næringsområder nord for rv. 3/ 25 ved Ånestad, og ca. 8 dekar i Brenneriroa. Dette vurderes å være tilstrekkelig i planperioden. 20.4 Landbruk Planforslaget medfører nedbygging av ca. 41 dekar dyrket mark, og ca. 221 dekar dyrkbar skogsmark. Det er i hovedsak nye gang- og sykkelveger som er lokalisert på dyrket mark. Nedbygging av dyrkbar skogsmark gjelder også i hovedsak gang- og sykkelveger, samt nytt næringsområde syd for riksvegen ved Ånestad. 84 Landbruksfaglig er det ikke ønskelig med nedbygging av et godt til mindre godt beite i et større skogsområde ved Nordhue. Planforslaget omfatter omdisponering av ca. 610 dekar utover det som er godkjent i gjeldende plan. I forhold til beiteinteressene kan dette sees i sammenheng med godkjente byggeområder som er tatt ut av planforslaget. Disse omfatter mer enn 1 000 dekar med beite som også er klassifisert som godt til mindre godt beite for små- og storfe. 20.5 Naturmangfold Arealendringer, forurensning, klimaendringer, høsting og fremmede arter er de fem store globale truslene mot biologisk mangfold. I Norge er arealendring den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for truede og nær truede arter. Arealendringer er også den klart største påvirkningsfaktoren for naturtyper, både i forhold til areal og tilstand. Den største trusselen er utbygging, men også påvirkninger som for eksempel grøfting, drenering, deponering og uttak av masse truer det biologiske mangfoldet. Naturområder uten inngrep blir sett på som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Spesielt i løpet av det 20. århundret bidro utviklingen og framveksten av flere samfunnssektorer til omfattende endringer i arealbruken og store inngrep i naturen. Mange små inngrep, som hver for seg kan virke ubetydelige, kan samlet få betydelige følger for arters og bestanders muligheter til å overleve og for økosystemenes produksjonsevne. Nedbygging eller oppdyrking av naturlige økosystemer bidrar også til global oppvarming. I løpet av de siste 20-30 årene har det vokst frem en økende bevissthet og kunnskap om hvilken betydning endret arealbruk har for naturmangfoldet. Ivaretakelse av inngrepsfrie naturområder har blitt et eget miljømål, og kommuner og næringssektorer har dermed blitt pålagt å ta hensyn til slike områder i arealplanleggingen. Utbygging ved Nordhue berører 2 områder med naturtype – gammel høyereliggende granskog, hver på ca. 70 dekar, som ikke tidligere har vært registrert. Tidligere godkjent område for alpinanlegg berører begge områdene. Som beskrevet i 15.15 viser planforslaget i tillegg et nytt byggeområde for fritidsboliger som berører ca. 30 dekar av det søndre naturtypeområdet. Dette kan ses i sammenheng med 14.5 hvor alpinanlegg og byggeområde for 70 hytter tas ut av planen. Dette frigir en tilsvarende registrert naturtype – gammel høyereliggende granskog for bygge- og anleggstiltak. Dette utgjør ca. 143 dekar av lokaliteten på 148 dekar. I tillegg til disse omtale lokalitetene er det registrert 15 andre naturtypeområder i Løten kommune med gammel høyereliggende granskog på til sammen ca. 1 130 dekar. I nærheten av Nordhue ligger Klekkefjellet naturreservat på 8 700 dekar, som er fredet på grunn av lite menneskepåvirket høyereliggende barskogområde. 85 En utbygging ved Nordhue vurderes derfor som forsvarlig sett i forhold til Naturmangfoldslovens bestemmelser. 20.6 Vilt Hjortevilt er utsatt for nedbygging av arealer og oppsplitting av leveområder. Villreinen har blitt spesielt hardt rammet. For elg og rådyr er oppsplittingen mest framtredende i befolkningstette områder på Østlandet. Hjort benytter seg gjerne av næringsrik mark i nærheten av folk, og noen steder blir dyrene en utfordring når de trekker inn i tettbebygde områder. De samme påvirkningsfaktorene gjelder også for skogfugl. Viltet er avhengig avforskjellige landskapskvaliteter for de ulike livshistorie-formål (eks hekkelokaliteter, spillplasser, trekk veier, sommer- og vinterområder, beiteområder, territorier etc). Det krever en variasjon av naturtyper og alderssammensetning i skog. I forbindelse med viltkartleggingen i kommunen på 1990-tallet ble det synliggjort viktige og særs viktige områder for viltet. Det er rimelig å anta at disse områdene fortsatt er relevant for viltforvaltningen i kommunen. Innen for disse områdene skal viltinteressene vurderes spesielt framfor andre arealbruksformål. Fortetting og forsiktig utvidelse av utbyggingsområder er å foretrekke framfor åpne opp nye områder for. Dette gjelder for all type virksomhet med arealinngrep. I tillegg til det fysiske inngrepet fører enkelte av tiltakene til økt trafikk i området. En utbygging ved Nordhue er i konflikt med nordre del av et større viktig viltområde langs grensen til Elverum, se temakart naturmiljø. Planforslaget legger til rette for bygging av inntil 400 hytter på begge sider av tidligere godkjent område for alpinanlegg. Dette vil medføre økt bruk av området. Den merbelastning hyttebruken representerer, særlig om sommeren, kan få uheldige konsekvenser for viltet. Det foreligger imidlertid ikke særlige registeringer som underbygger dette. 20.7 Friluftsliv Planforslaget viser viktige områder for friluftslivet, som hensynssoner. En slik henynssone - friluftsliv avgrenser framtidig hyttebygging i Budor-området mot Hedmarksvidda og Gitvola. Frigjøring av vestsiden av Svaen for nye utbyggingstiltak er svært viktig for bruken av Hedmarksvidda som et regionalt friluftsområde. Dette gjelder særlig vinterbruken, med viktige skiløyper i nedkant av vestskråningen. Dette mer enn oppveier de ulemper en utbygging av hytter på begge sider av godkjent område for alpinanlegg representerer. Nordhue forventes å bli et nytt turutgangspunkt til Hedmarksviddda, - i tillegg til Budor. Dette vil gi økt tilgjenglighet til viktige friluftsområder. 86 20.8 Kulturminner Område H1 med plass til inntil 120 hytter i Furadalen er noe i konflikt/ nærføring med registrerte verneområder for kulturminner. Det største verneområdet på nord - og vestsiden av H1 er på ca. 700 dekar. Ses verneområdene for kulturminner, Klekkefjellet naturreservat, hensynssone for friluftsliv og myrområder i sammenheng, er området H1 det eneste større utbyggingsområdet for fritidsboliger som er mulig i tilknytning til Budor. De ulemper denne utbyggingen representerer for kulturminnevernet kan ses i sammenheng med reduserte konflikter som områder tatt ut av planen medfører for kulturminnevernet. Dette omfatter blant annet 14.5 - alpinanlegg og hytteområde vest for Svaen hvor ca. 80 dekar av utbyggingsområdene er i konflikt med et verneområde for jernvinneanlegg mv., samt 14.3 – nytt hytteområde ved Rokosjøen med nærføring til 4 steinalderboplasser nedenfor byggeområdet. 20.9 Klima Kommunal arealplanlegging er et viktig virkemiddel i klimapolitikken, som kan gjennomføres lokalt. Det er viktig at arealplanleggingen legger til rette for sykkel og gange til dagligdagse gjøremål, for å begrense korte bilturer, økt kollektivtrafikk og redusert bil- og energibruk. Planforslaget omfatter supplering av tidligere planlagte gang- og sykkelveger, slik at det blir et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom tettstedene i kommunen, samt til Løten sentrum og skolene. Det er også tilrettelagt for sammenheng i gang- og sykkelvegen mellom Hamar og Ånestad. Tilrettelegging for nye hytter på fjellet vil medføre økt energibruk. Det er ikke formulert bestemmelser/ krav om alternativ energi til elektrisitet, men det er satt begrensning på hyttenes størrelse og krav om tilknytning til vann- og avløpsnett. Ved sistnevnte vil en unngå transport av vann og avløpsvann på veg. Hvis befolkningen i Oslo og Akershus skal ha hytte, vil Løtenfjellet været et kortreist alternativ til andre hytteområder på Østlandet. Planforslaget omfatter få nye boligarealer. For område B1 i Løten sentrum er det satt krav til minste tetthet med 2,5 boliger pr. dekar. For øvrige nye boligområder må bestemmelser om utnyttingsgrad og krav til tetthet vurderes ved utarbeiding av områdereguleringsplaner. Det må da vurderes om kommunen skal tilby eneboligtomter som supplement til tett ubygging i sentrum, og sentralt i Hamar. Planforslaget tilrettelegger for 3 nye boligtomter i spredt bebyggelse, og viderefører tidligere områder for spredt boligbygging. Dette er i strid med målsetting om å begrense bilbruk til daglige gjøremål. 87 20.10 Klimatilpasning Det er utarbeidet temakart for risiko og sårbarhet – natur og miljø, som blant annet viser flomsoner langs elver og vassdrag. Planforslaget tilrettelegger ikke for utbygging i områder som kan være flomutsatt. På et mer detaljert nivå, som ikke er tema i kommuneplanens arealdel, arbeider kommunen med å begrense flomfaren i Løten sentrum. Dette omfatter utskifting av bekkekulverter i Vingerjessa som har for små dimensjoner og skaper flomsituasjoner. En slik kulvert ble utskiftet i 2014 og en vil bli utskiftet i 2015. Ved planlegging og regulering av nye boligområder vil den lokale regnvannhåndteringen bli et viktig tema, såkalt blågrønn struktur, som sikrer naturlige flomveger for å unngå fare og skader på bebyggelse. Kommunen har også arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse for avløpsnettet, hvor forventede klimaendringers virkninger på overvann- og avløpssytemet er vurdert. ( Cowi – august 2014) Dette er også forhold som ikke er tema i kommuneplanens arealdel. 20.11 Folkehelse Kommunen har i noen år nå utvidet vann- og avløpsnettet i Nordbygda. Dette muliggjør videreføring av anleggene til Budor, som vil sikre godt drikkevann også der. Planforslaget legger til grunn at nesten all framtidig hyttebebyggelse skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett. Tilsvarende bestemmelse er det for ny boligbebyggelse, der vann- og avløpsnettet ligger i rimelig nærhet. Planforslaget viser nærturområder og viktige friluftsområder som hensynssoner. Det betyr at friluftsinteresser skal vektlegges ved evt. søknader om gjennomføring av tiltak. Planforslaget legger vekt på etablering av sammenhengende gang- og sykkelveger mellom tettstedene og til sentrum og skolene. Dette vil gi muligheter for mer bruk av sykkel og gange, som er viktig også for folkehelsen. Om gang- og sykkelvegene er belyst, vil bruken øke. Planforslaget omfatter også enkelttiltak i Løtenfjellet, som sykkelstier og rulleskianlegg, som vurderes som positive bidrag til økt folkehelse. 20.12 Barn og unge Barn og unges talsperson i plan- og byggesaker er opptatt av at trafikksikkerheten til barn og unge ivaretas, og ser at det er gjort gjennom blant annet planbestemmelsen. 88 Barn og unges talsperson mener det er viktig at utbygging av framtidige boligområder som er større enn 15 dekar, ikke kan finne sted før tilfredsstillende gang- og sykkelveg, eller gangforbindelse på lavtrafikkert helårsveg, fra boligområdet til barneskole er etablert, jfr. pkt. 2.02 boligbebyggelse, i planbestemmelse. Dette vil da gjelde for område B1 i kommuneplanens arealdel. I beskrivelsen står det at det foreslås framtidig gang- og sykkelveg langs Østvangvegen. Barn og unges talsperson forstår dette som at en evt utbygging i dette boligområdet ikke skjer før en gang- og sykkelsti er etablert. Bestemmelsen vil også gjelde område B4 i planen. Barn og unges talsperson synes det er bra at planbestemmelsene sikrer etablering av gang- og sykkelveg langs Nordbygdvegen fram til Jønsrud skole. 20.13 Arealoversikt Kommuneplanens arealdel 2015-2026 Areal i daa Formålsflate Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Sentrumsformål Forretning Offentlig eller privat tjenesteyting Fritids og turistformål Råstoffutvinning Næringsvirksomhet Idrettsanlegg Andre typer bebyggelse og anlegg Grav- og urnelund Kombinert bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Jernbane Nåværende Fremtidig 3 945 886 1 923 1 334 90 6 371 4 198 49 86 81 606 469 484 444 26 0 28 7 2 24 38 295 89 Kollektivknutepunkt Parkeringsanlegg Grønnstruktur Turdrag Friområde Park Kombinert grønnstrukturformål Forsvaret Skytefelt/Øvingsområde LNF Spredt boligbebyggelse Vann og vassdrag Fiske Areal i daa Hensynsoner Kulturminner Naturvernområder Naturmiljø Detaljeringssone Infrastruktursone (Fjernvarme) Faresone - Rasfare Faresone - Brann/eksplosjonsfare Faresone - Skytebane Faresone - Høyspent Friluftsliv Grønnstruktur Kulturmiljø 1 50 298 11 554 3 5 31 78 3 7 5 2 616 106 345 689 1 901 6 925 13 Nåværende 2 021 20 664 4 640 42 987 57 6 227 211 3 374 84 494 1 397 9 011 90 Lengde i meter Samferdselslinjer Fjernvei Hovedvei Samlevei Adkomstvei Gang/Sykkelvei Sykkelvei 21. Nåværende Fremtidig 23 538 38 173 111 795 761 6 6 011 17 568 33 184 957 2 607 Oversikt over vedlegg Forslag til planprogram datert 20.12.12. Kommunestyrets godkjenning av planprogrammet – K.sak 23/13. Kvalitetssikring av naturtyper i Løten kommune 2013. BioFokus. Naturfaglige registreringer i Løten kommune i 2014. BioFokus. Støyvurdering B1 – Løten sentrum. Siv.ing Gert Berg Knutsen 25.08.14. Vegnettsplan, byggegrenser – rammeplan for avkjørsler. Statens vegvesen Hedmark. 91
© Copyright 2024