1. No category

2.7
Boligbyggeprogram 2015-2027
Tidlige utredninger for plansamarbeidet viser at en årlig befolkningsvekst på over
3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien. En vekst på ca. 2 % er hva kommunen kan
tåle. Det vil bli krevende for hele samfunnsutviklingen dersom veksten blir for høy.
For å regulere utbyggingstakten foreslås et boligbyggeprogram, som sier når
prosjektene tidligst kan gjennomføres.
Boligbyggeprogram er kommunens styringsverktøy for å nå målsetninger om en gitt
utbyggingstakt. Hensikten er å styre boligutbyggingen i større grad og dermed
befolkningsveksten. Det vil medføre større forutsigbarhet for kommunen ved sikring
av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn
infrastruktur, og således for kommuneøkonomien.
Boligbyggeprogrammet fastsetter når kommunens nye boligområder tidligst kan
bygges ut. Det vil gi eiere og utbyggere av uregulerte områder forutsigbarhet i
forhold til når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For
regulerte områder er det rimelig at utbygger kan starte så snart han finner det
gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av
et område. Det er sannsynlig at ikke alle utbyggere starter prosjektet det året som
er anført, men at det skyves ut i tid. Det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet
i programmet de første årene.
Boligbyggeprogrammet er kommunens verktøy for å styre boligbyggingen.
Boligtyper
Boliger er fordelt på boligtyper. Antall boliger og boligtyper i et område forteller
hvilken tetthet det kan forventes i samme område. Boligtyper innenfor hvert område
er veiledende i forhold til videre planlegging og prosjektering.





Boligtype B1: Frittliggende enebolig.
Boligtype B2: Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig.
Boligtype B3: Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre
enn 3 etasjer.
Boligtype B4: Blokk eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer.
Boligtype B5: Kombinerte formål; Forretningsbygg eller annet bygg for
felleshusholdning (> ½ av gulvarealet i bygget er i bruk til privatbolig), i tillegg
til pensjonat og aldershjem.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
18
Sørumsand
Antall
Felt
boliger
Boligtyper
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 Etter planperioden
Egebergkvartalet
90 B4
30
30
30
0
Sørumsand områdeplanen
1100 B1-B2-B3-B4-B5
30
30
30
30
30
90
90
90
90
90
90
90
320
Sørumsand verksted
70 B4
25
25
20
0
Fossumjordet
Låland
Åsen
275 B2-B3-B4
70 B2
14 B1
Orderudjordet
300 B3-B4
Industrivegen 30
SUM
70 B3-B4
1989
30
15
65
7
7
90
60
15
30
30
60
60
0
70
0
60
60
30
0
180
150
150
120
30
120
30
30
30
30
30
30
10
10
40
40
30
30
30
30
50
50
50
40
30
30
25
75
50
50
50
40
30
30
25
20
15
5
0
5
0
60
82
127
145
140
165
30
40
35
40
30
30
25
23
13
60
113
60
103
60
85
60
60
75
75
75
75
75
30
120
10
400
170
0
0
0
0
0
0
0
0
170
Frogner
Melvold
Frogner sentrum
Kirkebakken
Mohagen USBL Tomta
Fjellvegen Felt N
Skoglyfjellet Sør
Fjellro I
Fjellro II
Hval
SUM
350
150
80
10
15
36
5
20
300
966
B4
B4-B5
B4
B3
B2
B1-B2-B3
B1-B2
B1-B2
B3-B4
10
15
5
30
70
0
2
2
60
135
Vesterskaun
Størsrud
Skaubo
500 b1-b4
2 b1
502
0
0
0
0
Sørum
Huseby
Egnervegen
Vestheim
Esso-tomta
SUM
40
6
2
24
72
B1-B2-B3-B4
B2
B1
B4
80
30
36
5
B2-B3-B4
B2-B3
B3
B1
0
0
6
6
2
24
26
0
0
20
15
0
0
0
0
0
10
10
20
10
16
20
20
20
20
10
10
10
30
30
30
30
30
10
50
0
0
Haugtun
Olberg 1
Sauejordet
Sandnes
Bevaringsplan Rånåsfoss
Boligområde nord for
Blaker stasjon, Felt B
Kroken
Olberg 2
Blaker stasjonsområde
Mærli
SUM
6
30
400
100
50
737
5
B3
B1-B2
B2-B3
B4
B1
6
0
5
20
0
0
0
0
30
20
30
20
30
20
70
70
70
0
0
160
40
0
200
36
20
10
50
10
30
10
30
10
36
20
0
20
0
20
0
20
0
0
0
0
0
0
0
400
365
310
300
276
270
250
250
245
1170
Fjuk
Hellne 2
Hellne 3
SUM
TOTALT
20 B1-B2
100 B1-B2-B3
20
3784
20
20
0
0
0
20
0
86
163
237
351
363
Figur 8: Boligbyggeprogram 2015-2027
Boliger som holdes utenfor programmet
Igangsatte områder som har få ubebygde tomter er ikke tatt med i
boligbyggeprogrammet. Noe boligbygging vil ikke reguleres og dermed også falle
utenfor anslaget boliger pr. år. Dette vil være:
 Mindre fortettingsprosjekter i eksisterende boligområder som ikke krever
regulering
 Fradelinger i LNF
 Boliger tilknyttet kommunalt tjenestetilbud
 Sekundærleiligheter i eneboliger
 Nye institusjonsplasser
Antall boliger og utbyggingstakt
Boligbyggeprogrammet viser antall boliger som forventes per felt og det sier noe om
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
19
hvilken utbyggingstakt feltene kan ha. Det nøyaktige antall boliger blir først fastsatt i
en reguleringsplan.
Boligbyggeprogrammet gir ingen rett til å bygge antallet som er anslått. Det kan i
arbeidet med detaljregulering komme frem at et felt ikke tåler like høy utnyttelse
som antatt. Anslaget på antallet boliger inkluderer ikke eventuelle
sekundærleiligheter i eneboliger.
Utbyggingstakten forteller noe om hvor raskt det er påregnelig at kommunen vil la
feltet bygges ut. Utbyggingstakten kan fastsettes endelig i en utbyggingsavtale.
Å styre etter et boligbyggeprogram
Programmet gir et signal til eier og utbyggere når det er åpning til å starte regulering
og utbygging. Når kommunestyret vedtar en detaljreguleringsplan er det med den
hensikt at prosjektet skal igangsettes innen kort tid. Kommunen kan sikre at
boligbyggeprogrammet følges ved å vedta reguleringsplaner tidligst ett år før det er
anført i boligbyggeprogrammet. Dersom kommunen mener at et område ikke bør
bygges ut innen de neste årene, bør ikke planen vedtas.
For feltene som allerede er regulert er det avklart at området kan bygges ut. Også
tetthet, boligtype og eventuelle rekkefølgekrav er som regel bestemt.
Reguleringsplaner vedtatt etter PBL 2008 gir hjemmel til utbygging i 10 år, med
mulighet for forlengelse. Dersom en byggesøknad er i samsvar med gjeldende plan
vil det normalt gis byggetillatelse, dersom rekkefølgekrav samt nødvendig
infrastruktur, som veg, vann og avløp mm., er på plass.
For felt med gammel eller utdatert reguleringsplan bør kommunen kreve ny
regulering av området. Kommunen kan nedlegge midlertidig forbud mot tiltak,
dersom utbygger ikke selv setter i gang omregulering.
Avvik fra boligbyggeprogrammet
Det vil være mulig å fremme planforslag i strid med boligbyggeprogrammet, og
kommunestyret står fritt til å dispensere fra boligbyggeprogrammet og vedta planen.
Det er opp til kommunestyret å håndheve boligbyggeprogrammet.
Dersom det er ønske om utbygging av felt som ikke er tatt med i
boligbyggeprogrammet, eller hvor tidspunkt for utbygging er satt senere i
programperioden, må konsekvensene vurderes. Utbygging av et felt vil få
konsekvenser for enten antall boliger som bygges per år, eller det vil forskyve andre
prosjekter. Dersom det åpnes for flere boliger kan det påvirke tjenesteproduksjonen
og utløse behov for investeringer.
I visse tilfeller kan det være riktig å gå utenom boligbyggeprogrammet dersom en
vurdering av prosjektets konsekvenser viser at fordelene ved å la prosjektet slippe
frem, er større enn ulempene. I prosjekter som er positive for utviklingen av
sentrumsområder på Sørumsand og Frogner kan det være aktuelt å igangsatte
prosjekter utenom boligbyggeprogrammet.
Det kreves dispensasjon fra kommuneplanen om prosjekter ønskes fremmet
tidligere enn boligbyggeprogrammet åpner for. Det vil i slike tilfeller være
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
20
hensiktsmessig å avklare hvordan kommunen stiller seg til å forskuttere en
eventuell utbygging i en oppstartssak som behandles av Miljø- og utviklingsutvalget.
Revidering av boligbyggeprogrammet
Boligbyggeprogrammet vil bli revidert hvert fjerde år i forbindelse med rullering av
kommuneplanen.
3.
VURDERING AV ANDRE FORMÅL
3.1
Næring
Arealdelen følger opp samfunnsdelens kap 3.6 Næringsutvikling og arbeidsplasser,
hvor det fremgår at nye næringsområder bør prioriteres med nærhet til transportårer
og etablert infrastruktur. Dette er også i samsvar med regional arealstrategi.
Kommunen har under utarbeidelse en næringsstrategi for økt etablering og aktivitet
i kommunen, basert på samarbeid for helhetlig næringsutvikling i regionen.
Tilstrekkelig arealreserve med attraktiv lokalisering er en viktig forutsetning for å
ivareta eksisterende næringsaktivitet og å stimulere til nyetableringer.
Kommunen mangler næringsområder som er realistisk realiserbare i nær fremtid. I
rådmannens vurdering har derfor regionale og strategiske hensyn og kommunens
behov for næringsområder blitt tillagt avgjørende vekt, også der det er
verneinteresser. Hensyn til jordvern er likevel i hovedsak ivaretatt også for nye
næringsområder. Avveining av hensyn er kommentert for hvert forslag som er
omtalt under.
Lager/ logistikk/ industri
Nye felt for lager/ logistikk/ industri er foreslått adskilt fra boligbebyggelse. Disse
feltene skal ikke være arbeidsplassintensive. Det er foreslått flere næringsområder
med tilknytning til hovedvegnett mot E6. Det er lagt vekt på at disse skal være
realiserbare i forhold til adkomstforhold.
Ved Børkehagan II (forslag nr. 44) er det store konflikter i forhold til raviner av
nasjonal verdi. Området foreslås likevel lagt ut til høring, da det er behov for
næringsarealer som ligger opp til et større næringsområde og med velfungerende
adkomst til E6 via Bergerkrysset. Rådmannens innstilling er derfor for dette området
ikke i samsvar med dokument 2.4 Konsekvensutredning/ ROS som vektlegger
vernet høyest. Det samme gjelder for næringsområdene Bjerkemoen (forslag 48) og
Bjerkehagan (forslag 51). Disse må sees på som ett innspill. Nærhet til E6 og behov
for næringsarealer er også her vektet høyest i rådmannens vurdering.
Ved Lindeberg foreslås nytt næringsareal på Smedstua (forslag nr. 47B). Tomtene
er tenkt regulert med tett utnyttelse til kombinasjonsformål med relativt
arbeidsplassintensive bygg (kontor, service, verksted, lager/terminal, show room,
plasskrevende handel). Konsekvensutredning/ ROS vektlegger jordvernhensyn
høyest.
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
21