Redegjørelse for høringsinnspill til rullering av kommuneplan med
Vedleggsnotat (del 1) til saksframlegg: Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27, samfunns- og arealdel. 15.5.2015 Redegjørelse for høringsinnspill til rullering av kommuneplan med Rådmannens kommentar. Opplisting av innkomne høringsuttalelser. Uttalelser til kommuneplan: HK1 Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og NVE Datoopplisting er ikke uttømmende 17.09.2014 HK2 Buskerud fylkeskommune 17.09.2014 HK3 Riksantikvaren 08.10.2014 HK4 Direktoratet for mineralforvaltning 09.09.2014 HK5 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 12.09.2014 HK6 EB-nett AS 15.09.2014 HK7 Brakar AS 06.07.2014 HK8 Ruter AS 24.07.2014 HK9 Naturvernforbundet i Hurum og Røyken 18.09.2014 HK10 Oslofjordens friluftsråd 19.09.2014 HK11 Kystverket sørøst 15.09.2014 HK12 Hurum arbeiderparti 12.09.2014 HK13 Helge Wullf Engh 09.09.2014 HK14 Tor Simonsen 07.08.2014 HK15 Hurum havner 09.09.2014 HK16 Stig Atle Jørgensen 15.09.2014 HK17 Hurum næringsråd 06.11.2014 Uttalelser til Sætre-/Storsandområdet: SS1 Hurum Næringsråd 01.09.2014 SS2 FAU Sætre skole 14.09.2014 SS3 Lasse B Brekke 28.08.2014 SS4 Sætre skole 18.09.2014 SS5 Graabein idrætsforening 15.09.2014 SS6 Storsand Båtforening, Harald Halvorsen og Peter Ennals 12.09.2014 SS7 Harald Werpen 15.09.2014 SS8 Kongelig Norsk Båtforbund 15.09.2014 SS9 DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 09.09.2014 SS10 Dynea AS 13.09.2014 SS11 Storsand strand AS 11.09.2014 SS12 Torstein Wollner og Nadine Jacobsen 15.09.2914 SS13 Harald Halvorsen jr, Sundby gård 14.09.2014 SS14 Anne Fosshaug 15.09.2014 SS15 Adv Katrine Hagen Finrud p v a Per og Randi Meissner 11.09.2014 SS16 Adv Mathys Truyen p v a Chemring Nobel AS/Chemring Nobel AS 15.09.2014 SS17 Kongelig Norsk Seilforening 15.09.2014 SS18 Orica Norway AS 18.09.2014 Uttalelser til Tofte-/Filtvetområdet: TF1 Erling K Stubberud, Else Marie Rødby og Hans Erik Rødby 10.09.2014 TF2 Roy Andre Gundersen 09.09.2014 TF3 Gjermund Stuvøy p v a Filtvet gård 08.09.2014 TF4 Sødra Cell AS 12.09.2014 TF5 Rødbysætra aktivitetssenter 14.09.2014 TF6 Eli Halvorsen Østbø og Margrete Halvorsen Bø 12.09.2014 TF7 Søndre Hurum Jeger og Fiskerforening 12.09.2014 TF8 Buskerud idrettskrets og Hurum sportsskytterklubb 15.09.2014 TF9 Nils Henrik Pettersen 15.09.2014 TF10 Bjørnstadåsen hytteeierforening 15.09.2014 TF11 Tore Liseter/siv ing G Stuvøy p v a Tore Liseter 18.09.2014 TF12 Villa Malla 08.10.2014 TF13 Anton B Nilsen Eiendom AS 23.10.2014 Uttalelser til Holmsbu-/Rødtangen-/Kanaområdet: HRK1 Søren W Thorne 05.08.2014 HRK2 Arne Schjøttelvik, Gry S Skjøttelvik, Atle Lauritzen og Hurum hyttekompani 12.09.2014 HRK3 Rødsteigen og Knatvold hyttevel 25.08.2014 HRK4 Sand gård 09.09.2014 HRK5 Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Atle Lauritsen og Gry Skjøttelvik 08.09.2014 HRK6 Ivar Johan Haug 15.09.2014 HRK7 Holmsbu vel 12.09.2014 Uttalelser til Klokkarstua-/Verketområdet: KV1 Nærmiljøforum Klokkarstua og Verket 14.09.2014 KV2 Bogen båtforening 26.08.2014 KV3 Rolf Bogen og Per Antonsen 20.08.2014 KV4 Steinar Lippert, Henrik Dyrby, Bent Olsen; John Haakon Lippert og Unni Mortensen 23.08.2014 KV5 Verket og Bogen vel 09.09.2014 KV6 Voldenveien vel 16.07.2014 KV7 Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Reidar Brennsund 09.09.2014 KV8 Morten H Østli og Jan H Østli 11.09.2014 KV9 Siv ark Øystein Landsgård p v a Morten Tangen 15.09.2014 KV10 Frank Karlsen 15.09.2014 KV11 Landskapsark Merete Haug p v a Synnøve Mitseim 26.09.2014 Illustrasjon: Innspill til rullering av kommuneplan (innsigelsesforhold er markert med rødt). Nærmere om de enkelte høringsuttalelsene: Rådmannens kommentarer: HK1 Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og NVE Fylkesmannen, Statens vegvesen og NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) gir felles høringsuttalelse til kommuneplanforslaget. Det bes om at innspillene danner grunnlag for en videre dialog om planforslaget. Fylkesmannen og NVE fremmer innsigelse til deler av kommuneplanforslaget. Statens vegvesen fremmer ikke innsigelse men forutsetter at det innarbeides rekkefølgebestemmelser under pkt 1.2 som ivaretar kommentarene som vegvesenet gir i høringsuttalelsen (redegjørelse følger under). Innsigelsene fra Fylkesmannen er som følger: Fylkesmannen har innsigelse til område SS1 på Engene. Det er etter Fylkesmannens syn ikke forenlig ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv å legge til rette for boligutbygging i dette området. På bakgrunn av at store deler av området råstoffutvinning ved Kommunen kan ikke egengodkjenne kommuneplan når det er innsigelse til denne. Det er fremmet innsigelse som berører forslag om endret arealbruk på Engene fra Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Innsigelsen gjelder samfunnssikkerhet. Kommunen har vært i møte med direktoratet som er fagmyndighet. Det har vært dialog med bedriftene på Engene. Videre er Forsvarsbygg Futura konsultert m h t nærmere avklaringer om virksomhetenes sikkerhetssoner. Planforslaget foreslås omarbeidet. I det aktuelle området er arealbruken etter tidligere Kommuneplans arealdel (vedtatt 2007) videreført. Det er innarbeidet to hensynssoner – U og S. Det framgår av planbestemmelsene pkt 7.7 at arealene som er berørt av hensynssone U er båndlagt i påvente av felles områderegulering som avklarer nærmere om framtidig arealbruk. I arealene som er berørt av hensynssone S tillates ikke nye tiltak uten at dette er avklart gjennom regulering og/eller egen ROS-analyse (etter pkt 7.8). Revidert planforslag er oversendt Fylkesmannen og det framgår av brev datert 27.4.2015 at innsigelsen trekkes. Huseby (TF7) ikke er utredet i tråd med lovens krav, jf. forskrift om konsekvensutredning og plan- og bygningslovens § 4-2, fremmer Utredning for området TF7 er oversendt Miljøvernavdelingen. Fylkesmannen innsigelse til dette byggeområdet. Avdelingen trekker innsigelsen i brev av 20.3.2015. Regjeringen legger vekt på at det skal utvises stor varsomhet med å overprøve det lokale selvstyret i forbindelse med plan- og byggesaker. I dette tilfellet mener Fylkesmannen likevel at vesentlige regionale natur-, landskaps- og friluftsinteresser blir så sterkt berørt av Hurum kommunes planer at vi velger å bruke innsigelse til - småbåtanlegget ved Vollebukta H32 Planforslaget foreslås endret. Det innarbeides et mindre område for opp mot 50 småbåter, som en utvidelse av det eksisterende havneanlegget ved Bogenstranda. Dette arealet antas å kunne ivareta dagens lokale behov samt gi et lokalt tilbud om plasser som kan erstatte enkeltbrygger i området. Videre foreslås avsatt et større område for en framtidig småbåthavn noe lenger syd i Vollebukta. Utvikling av havneområdet forutsettes å skje i tilknytting til utbygging av planlagte byggeområder i kommunedelen. Anlegget skal dekke langsiktig vekst som følger av utviklingsmål. Området vil kunne romme opp mot 200 båtplasser. Området er tidligere vurdert som egnet for småbåthavn, jfr kommunens tidligere arbeid med kystsoneplan, men forutsetter at båtopplag, parkering, mv skjer på annet sted. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen i brev av 20.3.2015. - forslag om å øke størrelsen på fritidsbebyggelsen i 100 m beltet. Videre fremmer Fylkesmannen innsigelse til økningen av utnyttelsesgraden for fritids-bebyggelse i gjeldende planer som omfatter fritidsbebyggelse innenfor 100-metersbeltet og for manglende dokumentasjon av konsekvenser ved å åpne opp for dette. Vi viser til Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av 25. mars 2011. Kommunen redegjør i eget notat for prinsipp rundt byggegrenser mot sjø og vassdrag (avstander og tillatt bebyggelse). Det innarbeides byggegrense for tiltak mot strandlinjen; 30 m i boligområder, 50 m i fritidsbebyggelsen og 100 m i LNF-områdene. For fradeling i områder til bolig og fritidsbebyggelse gjelder tilsvarende h h v 50 og 100 m. Det gjelder unntak for mindre tiltak (20 m2) med tilhørende regler om plassering. Notatet oversendes miljøvernavdelingen i brev datert 13.2.2015. Avdelingen opprettholder fortsatt deler av innsigelsen, jfr brev av 20.30.2015. På bakgrunn av avdelingens tilsvar redegjøres for ytterligere bearbeiding av planforslaget, jfr kommunens brev av 8.4.2015. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen i brev av 4.5.2015. Kommunen redegjør i eget notat for reguleringsplaner som omfatter fritidsbebyggelse i 100 m beltet. Bestemmelsen om tillatt grad av utnytting i 100-m-beltet er endret. Basert på egen redegjørelse foreslås endret grad av utnytting å gjelde et redusert antall planer: 3011 – Teigen hyttefelt, 4060 – Hermannsbråten, 6061 – del av Knatvold og 7011 – Granli. Miljøvernvdelingen trekker innsigelsen i brev av 4.5.2015.. NVE har innsigelse til kommuneplanen for Hurum. NVE vil kunne trekke innsigelsen når plankartet viser hensynssoner for flom- og skredfare der slike fareområder/aktsomhetsområder er overlappende med eksisterende eller fremtidige byggeområder. Hensynssonene må til- knyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK10. Planforslaget er omarbeidet og oversendt NVE for ny uttalelse. NVE trekker innsigelsen i brev av 17.12.2014. Fylkesmannens merknader: Planbestemmelsene er omfattende og detaljerte. Det anbefales å bearbeide bestemmelser og retningslinjer. En del tekst i bestemmelsene er unødig gjengivelse av lovtekst mens andre deler er opplysninger, mv som ikke er juridisk bindende. Det siste bør vurderes tatt inn i et eget punkt, eventuelt som retningslinje. Planbestemmelsene er omarbeidet på bakgrunn av Fylkesmannens merknader. Bestemmelsene har en innledende generell del, deretter følger arealformålene oppbyggingen i loven (jfr PBL § 11-7). Samfunnssikkerhetsmessige hensyn gir grunnlag for innsigelse til arealdisponeringen på Engene (SS1, jfr over). Forholdet til barn og unge anses tilstrekkelig ivaretatt. Det foreslås at det gjøres en oppdeling av lekearealene i forhold til ulike aldersgrupper samt at det suppleres med en opplisting av forskjellige funksjonskrav som sikrer at arealene får god kvalitet. Hurum kommune har store og gode landbruksarealer som er viktig å ta vare på. Fylkesmannen er i hovedsak positiv til delene av planforslaget som berører landbruksinteresser. Enkelte forhold kommenteres: F8 – fritidsboliger og kolonihage – slik områdeutviklingen her er skissert anses det tilstrekkelig å kun avsette områdene som skal bebygges til annet enn LNF. N10 – næringsområdet ved Finakrysset – fraråder at det tilrettelegges for detaljhandel, noe som kan øke presset for ytterligere omdisponering av landbruksjord. O1, mv – utvidelse av skole, idrettsplass, mv – fraråder foreslått omdisponering av verdifull landbruksjord her på bakgrunn av nasjonal jordvernpolitikk. Det om utredning av alternativ lokalisering. Opprettholdes som foreslått. Tilrettelegging for en framtidig etablering av handelsbedrift er vurdert som å ha stor innvirkning for ønsket lokalsamfunnsutvikling. Opprettholdes som foreslått. Området O1 utgår. Det legges inn en hensynssone d etter PBL § 11-8 arealet båndlegges for regulering, jfr kommentar til området Engene over. Fylkesmannen har vurdert planforslaget m h t miljømessige forhold. Det framgår av planforslaget at kommunen ønsker en befolkningsvekst på 2 % i planperioden. Fylkesmannen mener at kommunen har lagt en forholdsvis høy vekst til grunn for sitt vekstmål (2 x SSBs framskriving i alternativet høy nasjonal vekst). Etter Fylkesmannens vurdering bør det ikke avsettes nye/øke antall byggeområder slik forslag legger opp til, uten at dette bygger på en samlet vurdering av vekstområder (kommunedeler) og boligreserve. Kommentarer til de enkelte byggeområdene: Det er forventet fortsatt sterk befolkningsvekst i Oslo og omegnskommunene, som vil gi et stort utbyggingspress i de sentrale deler av regionen. Hurum har store arealreserver som kan avhjelpe presset som veksten vil gi. I kommunal planstrategi er det uttalt at kommunen ønsker å tilrettelegge for en betydelig vekst. Planforslaget skal tilrettelegge for strategiske arealplanmessige valg og samarbeid med andre aktører vil kunne medvirke til ønsket utvikling. Planforslaget skal sikre rom for fleksibilitet som også ivaretar mindre prosjektutbygginger, herunder tilrettelegge for rimeligere boliger og selvbyggere. Planforslaget opprettholdes m h t vekst og utvikling. · B19 – Busslandsleina – anbefales innarbeidet rekkefølgebestemmelse som sikrer at det ikke skjer utbygging her før Opprettholdes som foreslått. Anses tilfredsstillende ivaretatt gjennom dagens byggeområder er tatt i bruk. planens rekkefølgebestemmelser. · N10 – næringsområdet ved Finakrysset – anbefaler at dagligvare plasseres nærmere boligbebyggelsen, men ved plassering som foreslått må interessene/hensynet til myke trafikanter ivaretas. · F8 – fritidsboliger og kolonihage – området ligger til Drammensfjorden og kan kreve at det tas spesielle hensyn til viktige landskapsverdier. · B17 ved Holmsbu – ligger i et område av kommunen hvor det er dårlig infrastruktur. Det vises til nasjonale føringer om areal og transport. Deler av byggeområdene her ses som krevende m h t terreng og eksponering i landskapet. Fraråder at områdene B14, 15, 16 og 17 samt N9 innarbeides. · F4 ved Haraldsfjellet og F3 ved Knattvold Camping vil ligge eksponert i verdifulle områder/landskap med flere registrerte sårbare/truede arter og ses som svært uheldig. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Tilrettelegging for en framtidig etablering av handelsbedrift er vurdert som å ha stor innvirkning for ønsket lokalsamfunnsutvikling. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, samt rekkefølgekrav etter pkt 1.2 (bl a om gang- og sykkelvei). Opprettholdes. Det vises til planens generelle bestemmelser, pkt 1.1, 1.5 og 1.9. Opprettholdes. Vises til rekefølgekrav om infrastruktur, mv i bestemmelsene. Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare nærmere om plassering, mv i forhold til landskap, naturverdier, mv. Jf rekkefølgekrav. · A1 ved Trondstad gård – ligger til et viktig bekkedrag for sjøørret. Utbygging langs bekk/kantvegetasjon kan gi flere negative effekter for naturmangfold og landskap samt ha risiko m h t flom/skred. Byggeområdet som er foreslått frarådes, men dersom dette videreføres forutsettes at hensynet til bekken blir ivaretatt gjennom reguleringsplan. · F1 ved eiendom 39/2 (Filtvet) – Det vises til statlige planretningslinjer om planlegging i og langs Oslofjorden og anbefales at hytteområdet F1 tas ut. · Område for råstoffutvinning ved Huseby – omfatter eksisterende driftsområde og om lag 200 daa nye arealer mot syd og øst som vil være eksponert mot Oslofjorden. Del av området er utredet og vurdert som å ha små konsekvenser i forhold til en mulig næringsetablering. Bruk av området for råstoffutvinning er imidlertid ikke nærmere vurdert. Det fremmes innsigelse på bakgrunn av usikkerhet om konsekvenser i forhold til anleggets fjernvirkning i forhold til landskap, samt konsekvenser for allmenne interesser og tilliggende eksisterende hytter. · B5 ved Skjærlagåsen – ligger i et område som er utsatt for veitrafikkstøy. Området ligger ca 3 km fra Sætre sentrum uten tilgang til sammenhengende gang- og sykkelvei. På bakgrunn av nasjonale føringer om areal og transport anbefales ikke at byggeområdet innarbeides. · N6 ved Sandspollen omfatter Verpenholmen og arealene nord for holmen som er del av et våtmarksområde. Det framgår at en næringsetablering i dette området vil kunne ha negative konsekvenser for landskap og naturmangfold. Områdene hører til nordre del av Sandspollen hvor en finner svært viktige marine ålegrassenger og viktig yngleområde for flere sjøfuglarter. Fylkesmannen viser til sentrale føringer og anbefaler at næringsområdet N6 tas ut. Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare m h t bekkedrag, mv. Jf rekkefølgekrav. Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare forholdet til SPR. Jf rekkefølgekrav. Nærmere utredning av konsekvenser er utarbeidet, jfr over. Etter planbestemmelsene er det krav om regulering, ytterligere utredninger forutsettes følge reguleringen. Innsigelsen er trukket, jf redegjørelsen over, Opprettholdes. G/s-vei avklares i regulering, jf rekkefølgekrav. Støyproblematikk avklart gjennom Reguleringsplan for Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II. Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare m h t naturverdier, mv. Jf rekkefølgekrav. Fylkesmannen har tidligere uttalt seg til forslag til kommunedelplan for kystsonen. Videre vises til tidligere arbeid med regulering hvor Fylkesmannen har reist innsigelse til foreslåtte småbåtanlegg ved Bogenstranda og i Verpen (Sandspollen). På bakgrunn av forutgående planprosesser og regjeringens signaler om å utvise stor varsomhet i forhold til å overprøve lokalt selvstyre vil Fylkesmannen sterkt anbefale at kommunen tar ut småbåtanlegget i Sandspollen. Når det gjelder småbåtanlegget i Vollebukta har Fylkesmannen innsigelse på bakgrunn av vesentlige regionale interesser. Fylkesmannen har videre vurdert øvrige områder avsatt til småbåthavn og med referanse til forutgående planprosess frarådes utvidelse av H35 ved Selvikstranda, planlagt anlegg H23 ved Skjøttelvik, utvidelse av anleggene H21 ved Tofte strand og H6 ved Storsand sandtak. Fylkesmannen vurderer planforslaget i forhold til naturmangfoldsloven og peker på at kommunens vurderinger langt på vei ivaretar forholdet til loven. Det savnes imidlertid nødvendige lovhenvisninger og vurderinger av byggeområder som grenser mot naturvernområdene Haraldsfjell og Sandungåsen. Med henvisning til reglene i naturmangfoldsloven anbefaler Fylkesmannen videre at kommunen konsekvensutreder byggeområdet F2 ved Filtvet, området for råstoffutvinning ved Huseby og foreslåtte utvidelser/nyanlegg av småbåtanlegg. Fylkesmannen har vurdert kommunens forslag til byggeforbud langs sjø og vassdrag i forhold til gjeldene statlige planretningslinjer. Det pekes på det er foreslått en strandsone som omfatter et varierende bredt belte opp til 50 m fra strandlinjen uten at det framgår nærmere om metoden for fastsetting av sonen. I forslag til planbestemmelsene til arealdelen er det innarbeidet bestemmelser om byggeforbud som etter Fylkesmannens skjønn åpner for mer bebyggelse og tiltak nærmere sjø og langs vassdrag enn gjeldende plan legger opp til. Dette ses som konfliktfylt i forhold til sentrale mål om å trekke bebyggelse vekk fra sjø og vil kunne føre til uheldig bygging i disse områdene og en økt grad av privatisering. Slik Fylkesmannen forstår Planforslagets tilrettelegging for småbåthavner opprettholdes som foreslått. Det vises imidlertid til redegjørelsen over om endret arealdisponering ved Bogenstranda (Vollebukta) hvor anlegget videreført som en todelt løsning. Innsigelsen er trukket, jf redegjørelsen over. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til reviderte bestemmelser om plassering. Regulering forutsettes å avklare m h t landskap, naturverdier, mv. Jf rekkefølgekrav. bestemmelsene skal disse tilrettelegge for enklere byggesaksbehandling som følge av at behovet for å søke om dispensasjon reduseres. Utbygging i disse områdene bør imidlertid skje på grunnlag av reguleringsplan hvor byggegrensen for de enkelte eiendommene er vurdert konkret m h t konsekvenser for den enkelte, allmenne interesser, natur- og miljøinteresser. Fylkesmannen mener imidlertid at endringene som er foreslått innarbeidet kan ha vesentlige konsekvenser i forhold til nasjonale og regionale føringer om natur-, landskaps- og friluftsinteresser og fremmer derfor innsigelse til foreslåtte endringer. Til planbestemmelsene for øvrig peker Fylkesmannen på at det er uheldig å fjerne tidligere begrensing av størrelse på hytter langs sjøen og samtidig øke tillatt grad av utnytting. Det vises til at det ikke er uvanlig med hyttetomter på 1,5 – 2 daa i Hurum og at disse vil kunne med 340 – 460 m2 BYA, mot tidligere 155 m2 BYA. Når det gjelder forslaget om å endre tillatt grad av utnytting i flere tidligere vedtatte reguleringsplaner pekes det på at dette også gjelder planer som ligger i områder med statlig og regional interesse. Det framgår av planretningslinjer om forvaltning av strandsonen at kommunene skal vurdere å oppheve tidligere godkjente planer er i samsvar med retningslinjenes føringer. Fylkesmannen fremmer innsigelse til foreslått endring på da det ikke foreligger dokumentasjon av mulige konsekvenser som kan følge til foreslått tillatt økt grad av utnytting for fritidsbebyggelse innenfor 100-mbeltet. Arealdelen omhandler ikke bestemmelser som regulerer støyforhold utenfor rom med støyfølsom bruk som f eks bolig, skole, sykehjem, mv. Etter Fylkesmannens skjønn er dette uheldig og det anbefales innarbeidet bestemmelser som ivaretar støyproblematikken. Fylkesmannen anbefaler at kommunen tar stilling til plassering av næringsvirksomheter. Planbestemmelsene omhandler krav til plassering av detaljhandel, men anbefales at det innarbeides nærmere regler om lokalisering av arealkrevende virksomheter samt Planforslaget er omarbeidet. Det vises til reviderte byggelinjer og bestemmelser om plassering. Tillatt grad av utnytting i 100-m-beltet er endret. Innsigelsen er trukket, jf over. Planforslaget er omarbeidet. Det er bl a innarbeidet bestemmelse om maks 200 m2 BYA for fritidsbebyggelse i 100 m beltet. Forslaget om å endre tillatt grad av utnytting for gjeldende reguleringsplaner, mv er gjennomgått på nytt. Endringen i høringsforslaget omfattet 8 gjeldende planer som omfattet fritidsbebyggelse i 100-m-beltet. Disse er nå vurdert etter prinsippene som er lagt til grunn for avstander til sjø/vassdrag og tillatt bebyggelse (jfr over). Endring av tillatt grad av utnytting endres og gjøres gjeldende for 4 planer med fritidsbebyggelse i 100-m-beltet. Viser til rekkefølgebestemmelser pkt 1.2 hvor det i 3 avsnitt bl a stilles krav om avklaring av støyforhold, mv. virksomheter som er arbeids-/besøksintensive. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Statens vegvesens merknader: Det vises til at kommunen vil arbeide for en sterk vekst i planperioden og derigjennom bidra til av avdempe regionale konsekvenser som følger av forventet vekst. Vegvesenet peker på at et slikt bidrag ikke forventes i regionen som Hurum er del av, hvor det påregnes at vekst skal tas gjennom utbygging og fortetting i vedtatte planlagte/eksisterende bolig-/næringsområde. Kommunens tilrettelegging vil gi betydelig reservekapasitet og fleksibilitet på tilgjengelige byggearealer. Dette skaper samtidig uforutsigbarhet m h t hvor vegvesenet skal tilrettelegge og gjøre tiltak i veinettet for å tilpasse dette til planlagt utbygging. Den store arealreserven og fleksibiliteten i tilgjengelige utbyggingsarealer anses å være uheldig for ønsket sentrumsutvikling og dermed gi et dårligere grunnlag for et godt kollektivtilbud. Vegvesenet vurderer forøvrig kommuneplanforslaget m h t konsekvenser for riks- og fylkesveinettet. Trafikksikkerhet og framkommelighet er viktige momenter for vegvesenets vurdering. Det foreligger ikke redegjørelse for konsekvenser på veinettet som følge av nye byggeområder. Det forutsettes at det i siste avsnitt av planbestemmelsene pkt 1.2 rekkefølgebestemmelser endres til «Nødvendige tiltak skal være sikret gjennomført». Det er forventet fortsatt sterk befolkningsvekst i Oslo og omegnskommunene, som vil gi et stort utbyggingspress i de sentrale deler av regionen. Hurum har store arealreserver som kan avhjelpe presset som veksten vil gi. I kommunal planstrategi er det uttalt at kommunen ønsker å tilrettelegge for en betydelig vekst. Et godt og trafikksikkert veinett vil være en viktig suksesfaktor. Planforslaget opprettholdes. Det er innarbeidet krav om at nødvendige avbøtende tiltak skal være sikret og gjennomført før tiltak kan tillates. Det advares mot å tilrettelegge for utbygginger, mv som medfører at fylkesveienes kvalitet blir forverret. Tidligere regulert veitrase på Det følger av planbestemmelsene at tidligere vedtatte reguleringer Verket (omkjøringsvei) anbefales innarbeidet. opprettholdes. I tilknytting til foreslått nytt byggeområde B5 i Verpen viser vegvesenet til pågående arbeid med reguleringsplan for RV 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II. Reguleringen viser at området er miljøutsatt. Hvis eksisterende boligområde videreføres og nytt boligområde innarbeides må det anlegges miljøtiltak i tunnelen. Investeringskostnaden for disse tiltakene vil være omtrent lik innløsningskostnadene og årlige driftskostnader er anslått å være 250 000 kr/år. Eiere av eksisterende boligeiendommer ønsker innløsning og Vegvesenet har vært positive til dette. Skal nytt boligområde B5 etableres må det likevel gjøres miljøtiltak. Det er derfor ikke lenger aktuelt å imøtekomme ønske om innløsning av boligene i det eksisterende område ved tunnelmunningen. Vi vil endre vår reguleringsplan, slik at eksisterende boligområde ved tunnelmunningen opprettholdes. Det anbefales lagt inn 50 m byggegrense langs fylkesveinettet der disse går i LNF-områder. Forholdet til veitrafikkstøy forutsettes ivaretatt gjennom regulering. Gang- og sykkelveinett er ikke lagt inn i kommuneplanforslaget, men anses tilstrekkelig avklart dersom det innarbeides tillegg i bestemmelsen pkt 1.2 rekkefølgebestemmelser: «Før utbygging av områder tillates skal det være sikret gjennomført tilfredsstillende adkomstforhold, herunder gangforbindelser til kollektivtransport og areal av betydning for barn og unge». For planlagte næringsområder vises til «ABC-systemet» som angir ulike områders egnethet for ulike virksomheter i forhold til beliggenhet. Det er ikke ønskelig med arealbruk som genererer mye trafikk fra lokalområdene ut og på overordnet vegnett, spesielt gjelder dette for RV 23. For planlagte byggeområder avsatt til bolig og fritidsbebyggelse vises ta at dårlige avkjørsler og mangelfulle parkeringsløsninger kan ha konsekvenser for trafikksikkerhet og framkommelighet. Dette må hensyntas i etterfølgende reguleringer, mv. Utbygging i LNF-områder langs veinettet må unngås, jf retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Det forutsettes at adkomster til tomter, mv legges til underordnet veinett. Dette av hensyn til trafikksikkerhet ved opphold og ferdsel langs veiene og for å hindre utbygging langs veinettet der veiens kvalitet kan være dårligere. Avklares m h t støyproblematikk i Reguleringsplan for Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II. Det tillates ikke fradeling til annet enn LNF i disse områdene. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Bygggegrense 50 m vil gjelde etter veiloven. Innarbeidet. Planforslaget tilrettelegger ikke for en slik utvikling. Det vises til planbestemmelsene hvor det framgår at nødvendige avbøtende tiltak skal være sikret og gjennomført før tiltak kan tillates. Kommuneplanen tilrettelegger ikke for ny bebyggelse i LNF-områder som krever nye adkomster. NVEs merknader: Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang, jord- og slomskred viser at flere fremtidige og eksisterende byggeområder i Hurum er berørt av disse. Videre framgår at grunnforhold må sjekkes nærmere flere steder. Klimaframskrivinger tilsier at fare som følge av naturforhold vil øke i tiden framover. NVE fremmer innsigelse til planforslaget og anbefaler at kommunen som minimum å legge inn hensynssoner i fremtidige og eksisterende Planforslaget er omarbeidet og oversendt NVE for ny uttalelse. NVE byggeområder der aktsomhetskart viser at området er berørt. trekker innsigelsen i brev av 17.12.2014. NVE mener at bekker i prinsippet bør være åpne. Åpne bekker er langt mindre ømfintlige for flomskader. Samtidig skaper disse variasjon i landskap og nærmiljø. Videre er disse viktige for mange planter og dyr. NVE fraråder at kommuneplanforslaget tilrettelegger for byggeområder, mv hvor det er forutsatt bekkelukking. Anbefalingen er innarbeidet. Det vises til planbestemmelsene pkt 1.9. HK2 Buskeruds fylkeskommune Fylkesutvalget behandlet forslag til kommuneplan for Hurum i møte 17.9.2014. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget støtter Hurum kommune i behovet for utvikling og vekst. Kommunen har en geografisk sentral plassering på Østlandet med de muligheter det gir for befolkningsvekst og næringsutvikling. 2. Fylkesutvalget vektlegger at arealplanleggingen må skape gode rammebetingelser for næringslivet og de behov kommunen har som omstillings kommune. Samtidig at kommunen har fokus på Verdifulle kulturmiljø som er vist med hensynssoner i planbestemmelsenes pkt 7.3. 3. Fylkesutvalget mener at Kommunen må stå fritt til å vurdere fremtidige ønsker for sentrumsutvikling. Gjeldende reguleringsplan for Sætre sentrum (vedtatt 2012) tilrettelegges det for sentrumsutvikling. I reguleringen er det tilrettelagt for å knytte Engeneområdet til sentrum. Når det gjelder detaljer rundt sikkerhetssoner og følger av disse mener fylkesutvalget at dette må avklares på et annet plannivå og senere enn i kommuneplanen. 4. Hurum har gjennom dagens praksis en lokal tilpasset forvaltning av strandsonen. Fylkesutvalget mener at justeringene i kommuneplanen til Hurum kommune er i tråd med de statlige retningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen. Fylkesutvalget ber kommunen spesielt hensyn ta bestemmelser om verneverdige enkeltbygg og anlegg slik som foreslått under punkt 1.10 i bestemmelsene. Fylkesutvalgets behandling og vedtak til saken bygger på administrasjonenes saksframlegg hvor det drøftes temavis: · Næringsliv og omstilling. Det vises til omstillingsprosjektet og pekes på at det er viktig å tilrettelegge for en robust og framtidsrettet utvikling. På kort sikt anses tilrettelegging for vekst og utvikling innenfor eksisterende næringer å være avgjørende. Tilrettelegging for boligområder som vil fortrenge industri/næringsliv tilrås ikke. Innenfor reiselivsnæringen anbefales det å legge fokus på å sikre verdiskapning året rundt. · Konsekvensutredning av kommuneplanen · Foreslått arealbruksendring fra næringsformål til bebyggelse og anlegg i Sætre. Det vises til at store deler av området ligger innenfor hensynssone for brann- og eksplosjonsfare. For tiltak med videre i området er det stilt krav om ROS-analyse som dokumenterer at tiltaket kan gjennomføres, jf bestemmelsene pkt 7.6. Tilrettelegging for boliger ses ikke som å være forenlig med sikkerhetssonen som er knyttet til produksjonsbedriftene i området. Fylkeskommunen anser ikke at konsekvensene av foreslått omdisponering er tilfredsstillende utredet. · Forholdet mellom varslet områdeplan for Engene og Kongsdelene og foreslått kommuneplan. Det vises til utsendt planprogram for arbeidet med områderegulering med redegjørelse for framtidig arealbruk. Det påpekes at det er avvik mellom redegjørelsen i planprogrammet og kommuneplanforslagets arealbruk. Planforslaget er omarbeidet, jf over. Arealbruk etter tidligere kommuneplan fra 2007 er videreført. Området inngår i hensynssone U hvor det er forutsatt utarbeiding av feller regulering som avklarer nærmere om framtidig arealbruk herunder også forholdet til sikkerhetssoner, kulturmiljø og -minner. Se over. · Strandsonen. Det bemerkes at strandsonen er et viktig områder for rekreasjon, friluftsliv og opplevelse både i kommersiell og ikkekommersiell sammenheng. Kyststien bidrar til å gjøre strandsonen tilgjengelig for allmennheten. Tilrettelegging av båthavner, mv vil medvirker til å trekke nye innbyggere til kommunen. Fylkeskommunen anbefaler kommunen å videreføre dagens strandsoneforvaltning. Det framgår at bestemmelsene i kommuneplanforslaget anses som å være i strid med statlige planretningslinjer. · Automatisk fredede kulturminner. Fylkeskommunen har ikke grunnlag for å vurdere om det vil være konflikter mellom foreslått arealbruk og kulturminner. Det legges til grunn at det gjennomføres undersøkelser i forbindelse med regulering, jf kulturminnelovens regler. · Fredede bygninger og anlegg. Det er en rekke fredete bygninger og anlegg i Hurum kommune som har nasjonal verdi. Disse er sikret vern etter kulturminneloven. Bl a vises til området «Engene gamle dynamittfabrikk» som ligger inne i foreslått byggeområde for bebyggelse og anlegg. Det pågår arbeid med fredning av området og anbefales ikke å legge til rette for tiltak som kan komme i konflikt med dette. · Forholdet til Hurum kommunes kommunedelplan for kulturminner. Det anses uheldig å tilrettelegge for utbygging i områder som er vurdert å ha høy eller ekstra høy kulturminneverdi. Det vises til at Riksantikvaren vil kunne gi selvstendig høringsuttalelse. · Samferdsel. Det vises til pågående arbeid med KVU for kryssing av Oslofjorden og arbeid med regulering av RV23 Oslofjordtunnellen, byggetrinn II. M h t et bedret kollektivtrafikktilbud nevnes at det kan vurderes bedre busstilbud direkte fra Sætre til Oslo eller alternativt busstilbud mot Røyken/Asker med overgang til tog. Planforslaget er omarbeidet. Det er innarbeidet nye byggelinjer som sammen med tilhørende bestemmelser regulerer plassering og utforming av tiltak, mv. Det følger av planbestemmelsene atr forholdet til kulturminner, mv skal være avklart før tiltak kan tillates. Planforslaget er omarbeidet, jf over. Arealbruk etter tidligere kommuneplan fra 2007 er videreført. Området inngår i hensynssone K hvor det er forutsatt utarbeiding av felles regulering som avklarer nærmere om framtidig arealbruk herunder også forholdet til sikkerhetssoner, fredning og øvrige kulturmiljø og -minner. Arealdisponering og bestemmelser til hensynssone K er i samsvar med Riksantikvarens råd. Jf over. Tas til etterretning. HK3 Riksantikvaren Riksantikvaren understreker innledningsvis at Buskerud fylkeskommunes saksutredning til fylkesutvalget om kommuneplanen (jfr HK2 over) ses som et faglig grundig og innsiktsfullt innspill til kommunens planarbeid som Riksantikvaren støtter. Når Riksantikvaren ikke tar opp alle momentene som er spilt inn av fylkeskommunen har dette sammenheng med Riksantikvarens rolle knyttet til å ivareta nasjonale kulturinteresser. Riksantikvaren viser til at Engene gamle nitroglyserin- og dynamittfabrikk er verdens eldste og best bevarte anlegg i sitt slag og utgjør et særegent kulturmiljø av nasjonal og internasjonal verdi. Deler av det mest verdifulle området er under fredning. Mellom Kongsdelene kirke og porten til fabrikken ligger en rekke arbeiderboliger, bygget i perioden 1878 – 1920. Kirken er oppført i 1905 og har arkitekturhistorisk verdi som den første nyklassisistiske kirken i Norge. Tunet på Kongsdelene gård har selvstendig verneverdi samtidig som dette er del av området/miljøet. Bebyggelsen i området viser hvordan byggeskikken endret seg fra bedriftens første år og fram mot 1920. Dette miljøet er av nasjonal interesse fordi det forteller historien om livet rundt fabrikken og viser helheten i det lille industrisamfunnet. Riksantikvaren reiser innsigelse til at det ikke er tatt inn hensynssone d) til den delen av Engene nitroglyserin- og dynamittfabrikk som er under fredning etter kulturminneloven. Riksantikvarens innsigelse gjelder videre krav om å ta inn en hensynssone c) for et et nærmere angitt areal med verneverdi (jfr kartvedlegg). Hensynssone d) for området under fredning skal ha bestemmelse: Området innenfor hensynssonen er under fredning og skal behandles som fredet inntil det foreligger endelig fredningsvedtak. Alle tiltak som kan innvirke på området må godkjennes av Buskerud fylkeskommune. Hensynssone c) for området rundt skal ha retningslinje: Planforslaget er omarbeidet, jf over. Arealbruk etter tidligere kommuneplan fra 2007 er videreført. Området inngår i hensynssone K hvor det er forutsatt utarbeiding av felles regulering som avklarer nærmere om framtidig arealbruk herunder også forholdet til Alle bolighus (arbeiderboliger, mv) med tilhørende uthus bør bevares. Alle tiltak innenfor hensynssonen bør ta tilbørlig hensyn til den fredede dynamittfabrikken, de verneverdige bolighusene og den listeførte kirken (Kongsdelene kirke). HK4 Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet savner en helhetlig redegjørelse over ressurssituasjonen i Hurum. En redegjørelse vil være et godt underlag for en langsiktig strategi for forvaltning av mineralressursene. Planlagt boligbygging bør vurderes i forhold til behovet for byggeråstoff og hvordan dette sikres framover i tid. Direktoratet er positive til foreslått tilrettelegging for en videre drift av Juve Pukkverk på Filtvet. Ressursen som ligger til grunn for virksomhetsdriften er karakterisert som meget viktig. Sandressursen på Verket burde vært grundigere vurdert m h t forvaltning framover i tid. Ressursen er karakterisert som å være nasjonalt viktig. Direktoratet savner egne planbestemmelser for områdene avsatt til råstoffutvinning. Det framgår at det gjelder plankrav for områdene. Egne bestemmelser ville gitt nærmere føringer/avklaringer for næringsbedriftene. Direktoratet opplyser at masseuttak over 10 000 m3 og alle uttak av naturstein krever konsesjon, jf minerallovens § 43. HK5 sikkerhetssoner, fredning og øvrige kulturmiljø og -minner. Arealdisponering og bestemmelser til hensynssone K er i samsvar med Riksantikvarens råd. Riksantikvaren trekker innsigelsen til planforslaget, jf brev av 13.3.2015 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utfører oppgaver for kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik som disse er pålagt etter forurensingsforskriftens kap 12. Innspillene gjelder: Planforslaget tilrettelegger for videre uttak. Det er forutsatt utarbeidet regulering, jfr plankravet etter bestemmelsene pkt 1.1. Det er vedtatt regulering for sandtaksområdet på Verket. Reguleringen videreføres. Kommunen vurderer plankrav som å være hensiktsmessig. Tas til etterretning. · Avgrensing av området som omfattes av planene for avløpsløsning Holmsbu – Rødtangen slik at dette også omfatter områdene Ertsvika, Knatvold, Haraldstangen og Skjøttelvik. · Kommunen må sikre seg adgang til å pålegge fritidsboliger tilknytning til offentlig avløpsanlegg (og vannforsyning). Det anbefales innarbeidet følgende bestemmelse: «I medhold av pbl. § 30-6: All bebyggelse, inkludert eksisterende og ny fritidsbebyggelse, har krav om tilknytning til offentlig vann og avløpsnett dersom det etter kommunens skjønn ikke vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller andre særlige hensyn tilsier at det bør gjøres unntak fra kravet.» · Kommunen må bruke sin adgang til å regulere typer av små avløpsanlegg. Det anbefales innarbeidet følgende bestemmelse: «Utslipp til tett tank er ikke tillatt som renseløsning ved søknad om nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann. Forbudet gjelder både utslipp av svartvann og gråvann. I områder hvor det er eller vil bli etablert større offentlige eller private vann- og avløpsanlegg, vil det ikke bli gitt utslippstillatelser eller tillatt etablert små vannforsyningsanlegg. I forbindelse med midlertidige anleggsarbeider, kan det etter søknad gis dispensasjon for utslipp av avløpsvann til tett tank i inntil 2 år.» Innspillene gis på bakgrunn av en registrert tendens til å heve standarden på hytter i Hurum og at planforslaget tilrettelegger for en økt standard/bruk. Det ses som viktig å legge til rette for langsiktige løsninger, som sikrer en rasjonell disponering av kommunens og grunneiernes midler. Formålet er å sikre hygienisk godt drikkevann og trygge lokalmiljøer. HK6 EB-nett AS Det er lagt til grunn at Hovedplan for VA avklarer nærmere om avløpsløsninger, mv. Etter planbestemmelsene pkt 1.2 skal tilfredsstillende avløpsløsning være sikret før tiltak kan tillates. Det vises videre til føringene (opplysning) som er gitt til pkt 1.2. Det opplyses at det gjelder byggeforbud og restriksjoner i tilknytting til områdene hvor det er etablert anlegg. Det opplyses at det pågår arbeid med å vurdere reserveforsyning til Hurum som i dag ikke har N-1 ved utfall i regionalnettet. Dette arbeidet er imidlertid ikke kommet så langt at kan vurderes/sies noe nærmere om eventuelle konsekvenser for arealbruk. HK7 Tas til etterretning. Brakar AS Brakar AS har ansvaret for utvikling og drift av kollektivtrafikken i hele Buskerud. Selskapets visjon er at det skal være enkelt og attraktiv å reise kollektivt. Det vurderes som positivt at arealdelen viser ny boligutvikling som forsterkning av eksisterende strukturer. Dette vil bidra til å forsterke markedsgrunnlaget for busslinjene som går i området. Arealdelens bestemmelse 1.2— Rekkefølgebestemmelser, som blant annet omhandler gangforbindelser til kollektivtransport, er en svært viktig bestemmelse som bygger opp under kollektivtilbudet. Det vises til målområdet «kommunikasjon og samferdsel» hvor det framgår at «vekst i transportsektoren skal tas ved kollektivtransport, sykkel og gange». Dette ses som et svært ambisiøst mål og påpekes at det vil kreve en streng arealplanlegging for å kunne nå et slikt mål. Områdene ved Sætre/Storsand ligger etter Brakars skjønn best til rette for en utvikling hvor flere reiser kollektivt. Øvrige kommunedeler har lange avstander /lang reisetid mot viktige arbeidsplasslokasjoner og det vil være vanskeligere å nå målet. Det foreslås å legge til rette for en større vekstandel i Sætre/Storsand og øvrige kommunedeler får en tilsvarende lavere andel slik at flest mulig av de motoriserte arbeidsreisene foretas kollektivt. Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen, som vil gi et stort utbyggingspress i de sentrale deler av regionen. Hurum har store arealreserver som kan avhjelpe presset som veksten vil gi. I kommunal planstrategi er det uttalt at kommunen ønsker å tilrettelegge for en betydelig vekst. Det er samtidig et mål at det skjer en viss vekst i alle kommunedelene. Et godt og tilgjengelig kollektivtrafikktilbud vil være en viktig suksessfaktor. Avslutningsvis inviteres til samarbeid om utvikling av gode løsninger og påpekes at Brakar ønsker å tilby befolkningen i Hurum et best mulig kollektivtilbud. HK8 Ruter AS Ruter viser til kommunens mål om: · vekst i transportbehov skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange og mål · reduksjon av klimagassutslipp og samlet energiforbruk Kommunens mål er i tråd med Ruters egen mål. Det pekes på at en slik utvikling vil kreve kraftige grep. Kommuneplanforslaget anses å peke i riktig retning men bemerkes at dersom man skal få et godt kollektivtilbud til større del av befolkningen i Hurum så må det i større grad legges opp til en mer konsentrert bolig- og næringsutvikling i kommunesenteret på bekostning av andre kommunedeler. Da vil flere kunne gå/sykle til målpunktet og det vil være mulig å etablere bedre busstilbud fra kommunesenteret til andre knutepunkt. Det pekes på at Hurum kommune har samme utfordringer som kommuner i Akershus. Det bemerkes at Hurum burde være del av Oslo og Akershus pågående plansamarbeid om areal og transport slik at prinsipper herfra kan vurderes implementert i kommuneplan. Se over. HK9 Naturvernforbundet i Hurum og Røyken Til måldelen Forbundet tar til etterretning kommunens ønske om en befolkningsvekst på 2 % i planperioden. Forbundet stiller spørsmål til om det er behov for å vedta mål om lokal vekst. Isolert sett ses ikke vekst som å være positivt da utbyggingspresset som følger vil skape store utfordringer for natur- og miljøvern. Forbundet slutter seg til lokaliseringen av nye næringsområder langs RV23, til eksisterende områder ved Sætre og Tofte. Ved lokalisering av nye boliger bør fortettingsprinsippet legges til grunn. Mål om å ivareta kulturlandskap og områder med rekreasjonsverdier ses som positivt, men er skeptisk dersom dette også omfatter tilrettelegging i naturområder utenfor tettstedene (LNF-områder). Forbundet tilrår ikke delmålet om å «videreutvikle hytteområdene når dette styrker turistnæringen og ikke fortrenger fellesverdier». Anbefaler ikke at planen åpner for bygging av nye hytter, men foreslår at områdene reserveres for framtidige boligområder. Foreslåtte byggeområder for fritidsbebyggelse ligger tilknyttet strandsonen og vil etter forbundets skjønn fortrenge fellesverdier. Det vises til statlige planretningslinjer for Oslofjorden om en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger. I de statlige planretningslinjene for Oslofjorden er det forutsatt at kommunene skal vurdere om eldre planer, innenfor virkeområdet, er i samsvar med retningslinjene. Forbundet kan ikke se at dette er gjort i planforslaget. Forbundet er positiv til mål om lokale klimagassutslipp, energiforbruk og arealbruk som gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende samfunn. På samme tid er en skeptisk til at kommunen skal vise stor kommersiell forståelse i arealplanleggingen dersom dette åpner for boligbygging i tilknytting til fjorden. Fjordlandskapet bør forvaltes i h t statlige planretningslinjer. Statlige planretningslinjer inngår som en av flere planforutsetting, jf planprogram for arbeidet med rullering av kommuneplan. Forholdet til eldre reguleringsplaner er vurdert nærmere. Opplistingen er revurdert og det er bl a innført begrenset tillatt grad av utnytting i 100 m beltet. Planer som videreføres framgår av planbestemmelsene pkt 1.11, hvor endringer følger av vedlegg 3. Mål om klima og energi er innarbeidet. Det vises for øvrig egen kommunedelplan samt til føringene (opplysning) som er gitt til byggeområdene under planbestemmelsene pkt 2. Planforslagets tilrettelegging for folkehelse og livskvalitet ses som positivt. Grøntstrukturer vil stimulere friluftsliv og aktivitet i nærmiljøene og arealdelens grøntstrukturer bør videreutvikles for alle kommunedelene. Etter forbundets skjønn vil ikke tilrettelegging for flere båtplasser fremme livskvalitet og folkehelse. Det vises til at ikke alle har båt og arealet som båndlegges for 2000 båtplasser vil alternativt kunne nyttes til enklere former for friluftsliv (bading, mv). Fritidsbruk av fjordbassenget er vurdert som å være en verdifull livskvalitet for Hurums befolkning. Overordnet avklaring av arealer for utvikling av småbåthavner styrker befolkningens mulighet til bruk av sjøen som rekareasjonsområde. Lokalitetene som er tatt inn er avveid i forhold til andre interesser. Utbygging av havneanleggene vil gi et båtplasstilskudd som følger planlagt befolkningsvekst samt noe rom erstatning av eksisterende plasser som vanskeliggjør for friluftsliv i strandsonen. Forbundet er positive til alle mål/tiltak som bedrer kollektivtrafikktilbudet og mål om bedre gang- og sykkelveinett. En eventuell brukryssing av Oslofjorden mellom Vestby og Hurum anbefales ikke, bl a av hensyn til de naturinngrepene som en slik trase vil medføre. Arealdelen viser flere småbåthavner som ikke omtalt under arealinnspill eller i fagrapporter. Manglende planbeskrivelse anses å være brudd på reglene i PBL § 4-2. Til arealdelen, planbestemmelser, mv Forbundet gir mange innspill/synspunkter til planbestemmelsene. I det etterfølgende redegjøres for anbefalte endringer. Bestemmelsen pkt 1.2 anses som positiv dersom dette er å forstå som at utbygging ikke skal gjennomføres der dette hindrer/vanskeliggjør allmennhetens tilgang til rekreasjonsområder, turstier, mv. Til pkt 2.1 – legger til at punktet over (1.2) videreføres. Pkt 2.2 om avstand til strandlinje, vassdrag, mv aksepteres forutsatt at tiltaket ikke medfører at bebyggelsen ikke kommer nærmere enn før og at reglen om 15 m for mindre tiltak utgår. Pkt 2.3 og 2.4 om avstand til strandlinje, vassdrag, mv bør utgå og erstattes av reglene for fritidsbebyggelse i gjeldende plan. Pkt 5.0 om LNF-områder anbefales at statlige planretningslinjer for Oslofjorden legges til grunn og at foreslåtte regler om avstand til strandlinje, vassdrag, mv bortfaller. Pkt 6.0 om avstand fra tiltak til strandlinje, vassdrag, mv bør settes til 100 m. Småbåthavnene som er innarbeidet i planforslaget bygger på tidligere arbeid med Kommunedelplan for kystsonen. Det vises til kystsoneplanens fagutredninger for nærmere informasjon om vurderingene som er gjort. Rekkefølgebestemmelsene stiller krav til hvilke forhold som skal være tilfredsstillende etablert før en utbygging kan tillates. Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til Fylkesmannens merknader over. Som over. Som over Som over. Forbundet er positive til foreslåtte endringer om grad av utnytting i eksisterende reguleringsplaner når dette gjelder boliger. Når det gjelder grad av utnytting for fritidsbebyggelse anbefales tidligere (gjeldende) regler videreført. Som over. Forbundet går sterkt mot planforslagets regelendringer knyttet til strandsonen. Det er ønskelig å videreføre gjeldende plans strandsoneavgrensing og videreføre de verdier/hensyn som følger av gjeldende plan, jfr statlige planretningslinjer for Oslofjorden. Som over. Til arealdelen, innarbeidede byggeområder, mv Konkret til enkelte områdene gir forbundet mange innspill/synspunkter. Det framgår at planforslaget inneholder mange positive elementer. Det ses som positivt at planen tilrettelegger for fortetting i byggesoner som hører til eksisterende tettsteder. Etter foreningens skjønn vil det stedvis kreves at etterfølgende regulering tar nødvendig hensyn til natur- og friluftsinteresser, jordvernhensyn og allmenn tilgjengelighet. I tilknytting til enkelte foreslåtte lokaliseringer av skole, barnehager, mv bør det sikres større grøntdrag ut mot marka. I byggeområder langs vassdrag bør planen stedvis ta større hensyn til kantsone for å ivareta natur- og friluftsliv samt flomrisiko. For enkelte områder er det påpekt at foreslått utbygging ikke synes å være tilfredsstillende utredet i h t reglene i PBL. For disse områdene krever forbundet at det blir gjennomført nødvendige utredninger og ny høring. Til enkeltområder er det bl a pekt på: Nytt boligområde i Skjærlagåsen anbefaler at dette tas ut, det vises pl a til planretningslinjer for Oslofjorden. Utvidelse av næringsområdet i Verpen og småbåthavnen i Sandspollen anbefales ikke innarbeidet, bl a av hensyn til Tas til etterretning. For øvrig vises til endringer som er innarbeidet, jf kommentarene til Fylkesmannens merknader over. Planforslaget er utredet i samsvar med vedtatt planprogram. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger forutsettes følge reguleringen. naturverdier i området. Som over. Bruk av Verpenholmen til utleie og bevertning anses positivt så lenge dette ikke medfører oppføring av ny bebyggelse. Som over. Foreslått camping i Verpenåsen anses å bli godt synlig fra Sandspollen, videre kan bruken være konfliktfylt i forhold til registrerte biologiske verdier i området. Som over. Boligfeltet på Ramsvikåsen, Filtvet – bør reduseres noe mer av hensyn til bl a barnehagens (Gulspurven) bruk av området, vilttrekk og viktige naturtyper. Foreslått nytt hyttefelt F1 på Filtvet ligger innenfor virkeområdet for statlige planretningslinjer for Oslofjorden. Utbygging antas bl a å ha konsekvenser for natur- og biologisk mangfold. M h t foreslått nytt hyttefelt F2 på Filtvet vises til egen høringsuttalelse til arbeidet med pågående regulering. Foreningen stiller seg positiv til å videreføre områdene Avgrunnsdalen og Fuglemyr som skytterbaner. Utbygging av foreslåtte byggeområder i området mellom Jaren og Holmsbu anses å være uheldig. Forbundet er prinsipielt mot at det legges ut nye områder for fritidsbebyggelse, noe som også medfører at en ikke tilrår hytteområdet F7 nord for Holm gård. Områdene antas samtidig å kunne tåle noe utbygging, fortrinnsvis til bolig/næring forutsatt at plassering i landskap, natur- og friluftsinteresser blir ivaretatt. Foreslåtte byggeområder for fritidsbebyggelse ved Haraldsfjell og ved Knatvold camping anbefales tatt ut. Områdene er konfliktfylt i forhold til naturverdier og planretningslinjer for Oslofjorden. Forbundet anbefaler ikke at det åpnes for handelsnæring i næringsområdet ved «Finakrysset». Som over. Som over. Som over. Området er avsatt som idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger forutsettes følge reguleringen. Som over. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Tilrettelegging for en framtidig etablering av handelsbedrift er vurdert som å ha stor innvirkning for ønsket lokalsamfunnsutvikling. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, samt rekkefølgekrav etter pkt 1.2 (bl a om gang- og sykkelvei). Foreslått byggeområde for fritidsbebyggelse ved Dramstad er etter forbundets skjønn i strid med statlige planretningslinjer for Oslofjorden. Det er ikke tatt inn nye byggeområder i området Dramstad. Forbundet ser det som positivt at det anlegges en ny småbåthavn ved Bogenstranda der inngrepet i strandsonen blir minst. Det anbefales utført mer omfattende marinbiologiske undersøkelser/vurderinger Planforslaget er omarbeidet. Anlegget er delt i to, jf kommentarene til som underlag for reguleringsarbeidet. Fylkesmannens merknader over. HK10 Oslofjordens friluftsråd (OF) OF opplyser at deres innspill og råd i hovedsak gjelder planforslagets deler som er knyttet til rådets arbeidsområde. OF anbefaler ikke forslaget om ny strandsonegrense og anser at denne strider med statlig politikk. Som alternativt forslag viser OF til prinsippene som er valgt i et arbeid med kystsoneplan som er gjennomført i Vestfold. Her er det utarbeidet en regional plan som gir føringer for kommunens plan og forvaltning. Planen åpner for å forskyve den generelle 100Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til metergrensen slik at enkelte tiltak også kan tillates i denne Fylkesmannens merknader over. sonen, men aldri nærmere enn 15 m. Konkret til enkelte områdene gir forbundet flere innspill/synspunkter. OF er i hovedsak positive til byggeområdene som hører til/bygger på tettstedenes eksisterende byggesoner. Det pekes samtidig på viktigheten av å avsette tilstrekkelige arealer/korridorer som sikrer allmenn ferdsel, rekreasjon og friluftsliv. Sjønære arealer anbefales å være allment tilgjengelig. Det må ivaretas naturvernverdier og sikres god tilpassing av bebyggelse til landskap. Enkelte foreslåtte byggeområder anses Tas til etterretning. å kunne ligge eksponert mot sjøen. Til enkeltområder er det bl a pekt på: I områdene nord i Sandspollen berører deler av arealbruken som er foreslått et viktig rekreasjonsområde og våtmarksområde. En småbåthavutvidelse og næringsutvikling (servering) anses å både kunne ha negative og positive konsekvenser for friluftslivet i Sandspollen. OF ønsker ikke at det åpnes for utvikling som reduserer Sandspollens attraktivitet. Foreslått småbåthavn i Storsand sandtak forutsettes grundig utredet m h t behov, omfang og avgrensing. Framtidig kyststi gjennom området anbefales lagt langs sjøen. Byggeområdene som er foreslått ved Haraldsfjellet og ved Knatvold camping anses å ha negative konsekvenser for friluftsliv, landskap og naturverninteresser. HK11 Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger forutsettes følge reguleringen. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger forutsettes følge reguleringen. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger forutsettes følge reguleringen. Kystverket sørøst Kystverket fremmer innsigelse til planforslaget. Innsigelsen gjelder firskerihavnene i Filtvet og Holmsbu hvor de statlige fiskerihavnene er vist som småbåthavner i sjø. Det kreves videre at bestemmelsene pkt 3.1 og 3.2 endres slik: Havneområdet i Holmsbu havn er en statlig fiskerihavn, og tiltak skal godkjennes av Kystverket. Eventuell videreutvikling av området Holmsbu havn til f eks småbåthavn, skal ikke fortrenge bruken som fiskerihavn. Havneområdet i Filtvet havn er en statlig fiskerihavn, og tiltak skal godkjennes av Kystverket. Eventuell videreutvikling av området i Filtvet havn til f eks småbåthavn, skal ikke fortrenge bruken som fiskerihavn. Til plankartet bemerker Kystverket at viste bi- og hovedleder skal ha arealformål «farled» og forutsetter at dette endres. Til bestemmelser om farleder må det inngå at «Søknad om tiltak i Planforslaget er omarbeidet på bakgrunn av Kystverkets høringsuttalelse. Revidert planforslag er oversendt for ny uttalelse. Kystverket sørøst trekker innsigelse i brev av 9.1.2015. farled skal behandles av Kystverket». Tiltak i øvrige sjøområder forutsettes behandlet av Drammen havn og det bes om at det innarbeides tillegg i bestemmelsene pkt 6.1: «Tiltak i sjø krever tillatelse atter havne- og farvannsloven». I tilknytting til regulering, mv av småbåthavner forutsettes at det utarbeides ROS-analyser som avklarer eventuelle konsekvenser i forhold til skipstrafikk, mv. I tilknytting til avsnittet i pkt 6.1 om tettstednære småbåthavner forutsettes at teksten suppleres slik: «I større tettstednære småbåthavner skal det vurderes om det kan etableres sambruk med sjøidretter (roing, padling, seiling, brettseiling, dykking mv) dersom dette ikke kommer i konflikt med sikkerhet og fremkommelighet i området.» I avsnittet om retningslinjer for bruk og vern av sjø og vassdrag anbefales en endring i første linje: «Det er innført en lokal forskrift om fartsbegrensing langs land i Hurum kommune.» Til pkt 7.5 krever Kystverket at formuleringen: «I områder med hensynssone fiske er det ikke tillatt med tiltak eller inngrep som vanskeliggjør utøvelsen av fiske» tas ut da dette reguleres gjennom havne- og farvannsloven hvor det framgår at loven «skal legge til rette for god framkommelighet, trygg ferdsel og forvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer». For øvrig pekes på at nødhavner ikke binder opp arealer og disse kreves derfor ikke kartfesting i kommunens arealplaner. Det anbefales ikke at kommunens arealplan regulerer arealbruk som kan være i konflikt med navigasjonsinnretninger eller ankringsområder. Ivaretatt. Ivaretatt. Ivaretatt. Ivaretatt. Ivaretatt. Ivaretatt. HK12 HK13 Hurum arbeiderparti Partiets høringsuttalelse gjelder både samfunnsdel og arealdel. Til målområdet befolkningsvekst og kommunale tjenester anbefales at det innarbeides mål om å utrede spørsmålet om et sentralt omsorgssenter nærmere. Til målområdet kommunikasjon og samferdsel anbefales at det innarbeides mål om å tilrettelegge for utvikling av kollektive mateplasser. Videre påpekes at lokalsamfunnene i Hurum har samme behov for fasiliteter som luftetårn og støyskjerming langs RV 23 som nabokommunene (f eks Frogn). Til arealdelen anbefales at det innarbeides næringsområder langs RV 23 basert på innspillene fra Sætre Bruk AS/Mathiesen. Næringsarealene ligger i delområdene som er foreslått: områdene I, II, III, IV og V. Partiet anbefaler ikke at det åpnes for boligutvikling i områder som berøres av sikkerhetssonene til næringsbedriftene Chemring Nobel AS og Dynea AS på Sætre. Videre anbefales boligfeltet Morskogen på Tofte (TF13) tatt inn som byggeområde. Partiet tar sterk avstand fra de nye strandsoneretningslinjene som følger av kommuneplanforslaget. Spørsmålstillingen vurderes i tilknytting til rullering av helse og omsorgsplan. Måldelen opprettholdes som foreslått. Arbeid med utvikling av og tilgjengelighet til kollektivtrafikk har stor betydning for måloppnåelsen. Til reguleringen av Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 er det innarbeidet bestemmelser som ivaretar støy- og luftforurensing. Planforslaget er omarbeidet. Arealene på Engene opprettholdes med arealbruk som i gjeldende kommuneplan. Det er innarbeidet en hensynssone d etter reglene i PBL § 11-8 m hvor arealene båndlegges for nærmere avklaring gjennom felles regulering. Det vises forøvrig til kommentarene til Fylkesmannens merknader over. Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til Fylkesmannens merknader over. Helge Wullf Engh For å oppfylle intensjonene som ligger i målområdet kommunikasjon og samferdsel anbefales at kommunene Røyken og Hurum arbeider sammen for at kommunene blir del av Akershus fylke. Det gis flere eksempler for å synliggjøre Tas til etterretning. samhørigheten med Akershus. Parten finner det vanskelig å forstå forslaget om å etablere en 50-m-sone mot sjø, mv slik det framgår av høringsforslaget. Parten ønsker ikke en endring som omgår rikspolitiske Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til HK14 retningslinjer. Til arealdelen ses det som positivt at det er innarbeidet flere nye nærings- og boligarealer. Av hensyn til miljøet rundt Sandspollen og bruken av denne anbefales ikke at områdene Skjærlagåsen (bolig) og Verpenåsen (camping) tilrettelegges som byggeområder. Foreslåtte områder for fritidsbebyggelse kan gi uønskede konsekvenser og anbefales nedprioritert. Området vest for Haraldsfjellet anbefales ikke p g a beliggenheten som antas å kunne forringe kystnære fellesverdier. Det vises til mål om friluftsliv og folkehelse og anbefales at kommunen tar nærmere stilling til bruken av områdene Avgrunnsdalen og Fuglemyr. Det pekes på forskjellige bruksinteresser og at det vil være konflikter mellom disse. Områdene er relativt små men anses samtidig å være egnet for skyting og motorsport forutsatt at det pålegges nødvendige bruksrestriksjoner. Tor Simonsen Parten foreslår endringer i bestemmelsene til arealdelen. I pkt 1.8 omhandler bl a garasje og det foreslås at dette endres til «garasje og uthus» slik det er formulert i gjeldende kommuneplan. Det foreslås at garasjens tillatt mønehøyde økes fra 5 m til 6,5 m. Forslaget motiveres med at forslaget vil gi bedre utnytting på tomter med skrått terreng og/eller mulighet til å utnytte loftet. Videre foreslås at det innarbeides endring om tillatt gesimshøyde for bolighus (økes fra 6 m til 6,5 m) og om tillatt Fylkesmannens merknader over. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger forutsettes følge reguleringen Området er avsatt som idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering. Planbestemmelsene omhandler bestemmelser om tillatt grad av utnytting. Samlet bebyggelse på en eiendom vil følge av dette, uavhengig av om bruken er til garasje, uthus eller annet. I pkt 1.8 stilles det krav til parkering (antall plasser pr enhet, mv). Planforslaget opprettholdes. Planforslaget opprettholdes. HK15 HK16 mønehøyde for garasje (jf over) i planbestemmelsene til Som over. Reguleringsplan for Tofte sentrum. Hurum havner Selskapet viser til innspill til tidligere kystsoneplan hvor det er gitt inn om utvikling av sentrumsnære havner. Slik selskapet forstår planforslaget oppfattes dette som ikke å gi rom for videreutvikling av andre sentrumsnære havner enn Sætre. Selskapet har en helhetlig strategi og anbefaler at kommuneplanen synliggjør mål om utvikling i alle sentrumsnære havner (Sætre, Filtvet, Tofte og Holmsbu). Det vises til at havnene genererer mye aktivitet som anses ha stor Tas til etterretning. betydning for næringslivet. Stig Atle Jørgensen Høringsuttalelsen gjelder både samfunns- og arealdel. Det pekes på at kommunen har folkehelseutfordringer og anbefales at samfunnsdelen gis en tydeligere folkehelseprofil. Til målområdet befolkningsvekst og kommunale tjenester pekes det på at Sætreområdet bør utvikles til et regionalt sentrum. Området anses å ha et betydelig større potensiale for befolkningsvekst enn planens mål om 2 % vekst. Kommunen anbefales å styrke potensialet for vekst og gjenoppta arbeide med et videregående utdanningstilbud i samarbeid med Tas til etterretning. næringslivet. Til målområdet nærings- og boligutvikling pekes det på behovet for planlegging som sikrer at forutsettingene for utvikling er på plass i tide. Det bør utarbeides overordnet strategi/områdeplan for hovedområdene i Sætre og Storsand som de enkelte utbyggingsprosjektene kan bygge videre på. Dette antas redusere behovet for regulering av mindre utbyggingsprosjekter, forenkle byggesaksbehandling og tilrettelegge for en raskere gjennomføring. Siden det er mangel på gode hurtigbåtløsninger bør kommunen tilby etablering av et teknisk utviklingsmiljø for moderne hurtigbåter, eventuelt ved Engene, Verpen eller på Tofte. Det foreslås tilrettelagt for etablering av et «Nobel-senter» på Engene i samarbeid med Orica. Senteret forutsettes utviklet innenfor rammer muliggjør videre produksjon hos tilliggende næringsbedrifter. En slik satsing vil kunne gi økt besøksrelatert næring. Videre pekes det på at utvikling/bruk av begrepet folkehelse som bygger på Hurums naturgitte forutsettinger kan være et stort potensial for reiselivsnæring. Til målområdet kommunikasjon og samferdsel foreslås å innarbeide et langsiktig mål om jernbane/T-bane til Hurum, samt at det satses på raske etablering av et helårlig hurtigbåttilbud. Til arealdelen bemerkes at mange tettsted-/tettstednære områder er båndlagt av høyspentledninger. Det anbefales at det vurderes nærmere om ledningsnettet stedvis kan legges i bakken slik at arealene kan frigjøres for utvikling. HK17 Hurum Næringsråd Viser til tidligere oversendt anbefalinger til slagord: 1. Dit alle vil 2. Midt i blinken 3. Alt man kan drømme om Rådet redegjør for hva som bør være behov og hensikt med et slagord. Det anbefales ikke at kommunen vedtar foreslått visjon «Hurum - muligheter mellom to fjorder». Tas til etterretning. Arbeidet med å tilrettelegge for en framtidig hurtigbåt til Hurum har høy prioritet. En slik løsning antas ha stor betydning for utvikling. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Rådet viser til teorier om slagord, blant annet: · En visjon skal være et hårete mål! (Ona Fyr, Ingebrigt Steen Jensen) · En god visjon skal gi svar om retning i strategiske spørsmål · En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand (Merkur3 Cappelen Damm) Hurum Næringsråd og reiselivsnæringen på Hurum anbefaler Kommuneplanutvalget å ikke implementere visjonen dersom det ikke foreligger forslag som er i henhold til grunnleggende Tas til etterretning. retningslinjer for visjoner. Uttalelser til områdene Sætre/Storsand: Rådmannens kommentarer: SS1 Hurum Næringsråd Rådet har behandlet planforslaget i styremøte. Rådet gir følgende uttalelse til området Engene: Orica sitt område på Engene i Sætre (tidligere Dyno Næringspark) må ikke omreguleres, men må være et næringsområde. En omregulering der man tillater boliger vil være en trussel for Chemring Nobel og andre næringer i området som i dag sysselsetter 120 personer. For disse virksomheter er det svært viktig med forutsigbarhet fra kommunens side. Kommuneplanen må ikke bidra til at man mister flere arbeidsplasser i kommunen. For en utvikling av Sætre sentrum er det og svært viktig at det er arbeidsplasser i området, særlig i forhold til handelsvirksomhet og de som skal drive forretninger på gateplan i det fremtidige nye Sætre sentrum. Planforslaget er omarbeidet. Arealene på Engene opprettholdes med arealbruk som i gjeldende kommuneplan. Det er innarbeidet en hensynssone d etter reglene i PBL § 11-8 m hvor arealene båndlegges for nærmere avklaring gjennom felles regulering. Det vises forøvrig til kommentarene til Fylkesmannens merknader over. Næringsrådet viser til kommunens vedtak til omstillingsprosjektet Hurum 2020. På bakgrunn av planens mål om utvikling av besøksnæringer mener Næringsrådet at områdene i Verpen hvor det er foreslått utbygging av utleiehytter og camping i Verpenåsen samt utvikling av småbåthavn med gjesteplasser og servering ved Sandspollen sammenfaller med ønsket utvikling etter planens mål. Rådet peker på at reiselivssatsingen i Verpen er del av samlet plan for områdeutvikling hvor også boligområdet i Skjærlagåsen inngår. Etablering av støyskjerming med tilhørende luftetårn for RV 23 og tilrettelegging for ny endeholdeplass for buss Innspillene i Verpen er videreført. I tilknytting til reguleringsplan for Oslo sentralstasjon – Sætre ved Verpen vil etter rådets Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 er det avklart nærmere om støy- og skjønn være viktige sukseskriterier. luftforurensing i Verpenområdet. SS2 FAU Sætre skole FAU viser til at planforslaget åpner for to alternative lokaliseringer av framtidig barneskole. Det anbefales at skolen blir liggende der den i dag er, forutsatt at dette er en trygg lokalisering i forhold til industriaktiviteten på Engene. FAU reiser spørsmål om det i planforslaget er satt av tilstrekkelig areal for vekstbehovet framover: nye skolebygg, arealer til opphold, lek og idrett (herunder også baneanlegg for Graabein). Det pekes på viktigheten av å sikre bruken av tilliggende landbruksjorder som skiarealer og bruken av øvrige tilliggende naturområder for arena for opplevelse og læring. FAU peker på at Engeneveien slik den går i dag er trafikkfarlig. Mulig framtidig utbygging på Engene kan gi økt trafikkfare hvis dette ikke ivaretas. SS3 SS4 Både skole og idrettsanlegg har behov for parkering som bør kunne samordnes. FAU ser ikke alternativ lokalisering av barneskole ved Grynes som et like godt alternativ. Nyanlegg ved Grytnes vil bl a kreve at området får en bedre veiløsning og annen infrastruktur. FAU mener videre at det er sundt for barna med to ulike skolearenaer i løpet av 10 års skolegang. Samtidig anses avstanden mellom skoleområdene å være kort slik at det kan skje sambruk av areal og ressurser. Planforslaget er omarbeidet. Arealene på Engene opprettholdes med arealbruk som i gjeldende kommuneplan. Det er innarbeidet en hensynssone d etter reglene i PBL § 11-8 m hvor arealene båndlegges for nærmere avklaring gjennom felles regulering. Lasse B Brekke Innspillet gjelder næringsarealet langs Engeneveien syd for hovedporten til Engene industriområde. Bebyggelsen i dette området er etablert som og har bruk som boliger. Det foreslås at arealformålet endres til bolig i samsvar med faktisk bruk. Som over. Sætre skole LMU (lokalt medbestemmelsesutvalg) har vurdert forslag til ny kommuneplan. Utvalgets råd sammenfaller med råd gitt av FAU Sætre skole (jfr over SS2). SS5 Graabein idrætsforening Hovedstyret i foreningen har behandlet kommuneplanforslaget i ekstra årsmøte. Klubben ønsker at de kan være en bidragsyter til et helhetlig idrettsmiljø som også bidrar til at folk ønsker å bosette i Sætreområdet. Viser til kommentaren til FAU over. Det ses som positivt om et framtidig idrettsanlegg kan lokaliseres i tilknytting til skole slik at anleggene kan benyttes av elevene som del av undervisning og friminutt/fritid. Det framgår at foreningen foretrekker framtidig lokalisering av idrettsanlegg i tilknytting til området Grytnes. Det er utarbeidet og vedlagt illustrasjoner. Det pekes på forhold som etter foreningens skjønn gjør en lokalisering i tilknytting til dagens Sætre barneskole mindre egnet. SS6 SS7 Storsand Båtforening, Harald Halvorsen og Peter Ennals Foreningen har vurdert kommuneplanforslaget m h t utvikling av småbåthavner. Det pekes på et stort behov for båtplasser. Havneanlegget til foreningen har, sammen med området rundt, et stort behov for oppdatering og utbedring. Det opplyses å være planlagt å igangsette et arbeid med regulering av området i samarbeid med Hurum kommune neste år. Forslaget er forventet å tilrettelegge for etablering av en molo og langt fler båtplasser enn i dag. På denne bakgrunn foreslås at det innarbeides en formulering: Småbåthavnen ved Freyborg utvides og oppgraderes for å kunne tilby flere og bedre båtplasser til både fastboende og besøkende i området. Foreningen sier seg fornøyd med arealdelen som tilrettelegger for videreutvikling av havneområdet H9. Harald Werpen Viser til kommentaren til FAU over. Tas til etterretning. I illustrasjonen er lokalisering av idrettsbane og ny tomt for skole ved Grytnes lagt omvendt av det som er tatt inn i høringsforslaget. Planforslaget endres, slik at dette samsvarer med innspillet. Tas til etterretning. Parten bemerker at arealbruken mellom de to øvre og nedre gårdstunene i Verpen bør samsvare med arealbruken som følger av vedtatt reguleringsplan. På denne bakgrunn anbefales at området vises som næring (blått). I tilknytting til Verpenholmen opplyses at eiendommen/bebyggelsen har hatt bruk som bolig/næring (fiske). Forslagsstiller ønsker å opprettholde den kombinerte arealbruken. Det opplyses at det vil være behov for noe utbygging og tilrettelegging på eiendommen for at denne skal fungere som del av planlagt næringsutvikling. Det pekes på at dagens bussholdeplass i Verpen må kunne utvikles for å sikre Verpenområdet kollektivtrafikkbetjening. Det foreslås at det tilrettelegges for at Oslobussens endeholdeplass legges til området Verpen. Det opplyses at boligområdet i Skjærlagåsen vil være en viktig finansiell bidragsyter til en reiselivssatsing i Verpen. På denne bakgrunn anbefales at Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II blir etablert med luftetorn og støyskjerming. Parten protesterer på at det er innarbeidet hensynssone for kulturmiljø i Verpen. Hensynssonen anses vanskeliggjøre en ønsket områdeutvikling. SS8 Kongelig Norsk Båtforbund Forbundet opplyser at høringsuttalelsen gis p v a Region Østs medlemsforeninger og personlige medlemmer i Indre Oslofjord. Forbundet peker på at fjordlandskap med uberørt natur er sjeldent innenfor Filtvet. Etter planbestemmelsene videreføres gjeldende reguleringer slik det framgår av pkt 1.11. Foreslått arealbruk er videreført. Det er forutsatt regulering før tiltak og ny bruk kan gjennomføres. Området er videreført som næringsareal. Det er forutsatt regulering før tiltak, mv kan gjennomføres. I tilknytting til reguleringsplan for Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 er det avklart nærmere om støy- og luftforurensing i Verpenområdet. Planforslaget opprettholdes. Konsekvenser av og verdien av kulturmiljøelementene (herunder automatisk fredede fornminner) forutsettes avklart i tilknytting til regulering og/eller gjennomføring av tiltak. Forbundet opplyser samtidig å ha stor forståelse for at en kommuneplan tilrettelegger for næringsdrivende og ideelle båtforeninger gis rom aktivitet og utvikling av denne. Forbundet er positiv til foreslått utvikling av småbåthavn i Sætre sentrum og Engene, sandtaket på Storsand, v/Sødra Cell (Tofte) og forslag om ny havn ved Bogenstranda (tidl Buskerud Betongvarefabrikk). Forbundet er ikke så positive til en videre utvikling av havnen i Sandspollen. Forbundet har forståelse for lokale behov og ønsker, men viser samtidig til at området Sandspollen er et av få områder som er lite berørt av utbygging. Tas til etterretning. SS9 DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB fremmer innsigelse til planforslaget. Innsigelsen fremmes med bakgrunn i at planforslaget etter deres skjønn medfører endring av risiko for 3. person som følge av at planforslaget vil kunne gi konsekvenser for virksomhetene Dynea ASs og Chemring Nobel ASs sikkerhetssoner. Virksomhetene har i dag tillatelse til å tilvirke og lagre eksplosiver samt oppbevare kjemikalier forutsatt at disse håndteres i h t gitt tillatelse. Det framgår av DSBs brev at kommunen har plikt til å ta hensyn til virksomhetene i arealplanleggingen. Etter Seveso II-direktivet skal norske myndigheter ta hensyn til det langsiktige behovet for å opprettholde egnet avstand mellom virksomheter som er omfattet av direktivet og boligområder, bygninger, områder med offentlig ferdsel, rekreasjonsområder, mv. Videre vises til PBL som bl a fokuserer på nødvendigheten av forsiktighet når det gjelder bruk av arealer der særlige risiko- og sårbarhetsforhold er til stede og stiller krav om gjennomføring av ROS-analyser ved utarbeiding av planer for utbygging. DSB opplyser at brann- og eksplosjonsvernloven stiller krav til virksomheter som håndterer farlige stoffer slik at mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende sikret. Sikkerhet skal primært etableres gjennom tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten. Imidlertid framgår at det for virksomheter som Chemring Nobel AS også vil være behov for arealmessige begrensinger i området rundt virksomheten som etter PBL skal fastsettes som hensynssoner. DSB har gitt Chemring Nobel AS en tillatelse til tilvirking og oppbevaring, datert 15.10.2010 og 21.10.2013. Tillatelsen bygger på innsendte opplysninger og beregninger fra virksomheten, samt en uavhengig verifisering fra Forsvarsbygg Futura. Det opplyses at tillatelsen er gitt på bakgrunn av en akseptert risikoanalyse hvor det bl a er akseptert enkelte utsatte objekter innenfor sikkerhetssonen. Slik DSB forstår kommunen forslag til arealdel tilrettelegger denne for framtidig bebyggelse og anlegg i området ved Engene og Kongsdelene og planen åpner derfor for utbygging innenfor sikkerhetssonene til Chemring Nobel AS. DSB viser til at det har vært en omfattende dialog om denne delen av planforslaget hvor DSB har tilkjennegitt sine synspunkter. DSB ser ikke at deres kommentarer og råd til spørsmålet er tilfredsstillende synliggjort i dokumentene som følger planforslaget. Etter DSBs uttalelse vil konsekvensen av å vedta kommuneplanens arealdel slik den nå foreligger være at Chemring Nobel AS ikke lenger kan drive sin virksomhet på Sætre. Det er fremmet innsigelse som berører forslag om endret arealbruk på Engene fra Fylkesmannen i Buskerud og DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Innsigelsen gjelder samfunnssikkerhet. Kommunen har vært i møte med direktoratet som er fagmyndighet. Det har vært dialog med bedriftene på Engene. Videre er Forsvarsbygg Futura konsultert m h t virksomhetenes sikkerhetssoner. Planforslaget foreslås omarbeidet. Det legges inn en hensynssone d etter reglene i PBL § 11-8. Arealene innenfor sonen opprettholdes med arealbruk som i gjeldende kommuneplan, men samtidig er bruk av arealene båndlagt for et kommende vedtak til igangsatt Områderegulering for Engene – Kongsdelene. DSB trekker innsigelsen som er reist i brev av 14.4.2015. SS10 Dynea AS Virksomheten viser til tidligere innsendt råd til planarbeidet med tilhørende informasjon om behov for sikkerhetssoner rundt virksomheten. Slik planforslaget er utformet synes ikke dette å være hensyntatt. Det framgår at virksomheten lagrer store mengder metanol og andre typer kjemikalier på eget område. Virksomheten omfattes at reglene i Seveso III direktivet og forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvenser av storulykke i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. Det følger av reglene at norske myndigheter skal ta hensyn til det langsiktige behovet for å opprettholde egnet avstand mellom virksomheter som er omfattet av Sevesodirektivet og boligområder, bygninger, områder med offentlig ferdsel, rekreasjonsområder, mv. Videre vises til PBL som bl a fokuserer på nødvendigheten av forsiktighet når det gjelder bruk av arealer der særlige risiko- og sårbarhetsforhold er til stede og stiller krav om gjennomføring av ROS-analyser ved utarbeiding av planer for utbygging. Med bakgrunn i planforslaget som er sendt ut anbefaler Dynea AS at planmyndigheten utarbeider en ROS-analyse for denne delen av planforslaget sammen aktørene som er berørt. Det opplyses at planforslaget slik det er presentert synes å ha store konsekvenser for Dynea ASs produksjon. SS1 Storsand strand AS Det vises til kommentaren over. Det er redegjort for omarbeidet planforslag i møte med parten. Omarbeidet forslag er sendt parten. Viser til eget innspill å tilrettelegge for etablering av et bryggeanlegg i tilknytting til byggefeltet Storsand strand som er under utbygging med totalt 33 fritidshus. Foreslått bryggeanlegg er ikke tatt in i kommuneplanforslaget men det er vist til at båthavnbehovet vil kunne ivaretas gjennom samarbeid om videreutvikling av tilliggende Ellingstad vels småbåthavn. I høringsinnspillet opplyses at det har vært dialog med Ellingstad vel om et framtidig bryggeanlegg. Det opplyses at partene ikke har kommet til enighet om en avtale. Det opplyses at det er 3 forhold som er problematiske: 1. Vellet kan ikke inngå avtaler hvor kjøpere av hytter i Storsand strand eier egne båtplasser, det kan kun inngås avtaler hvor Storsand strand gis rett til å leie et antall plasser. Det er vanskelig når Storsand strand AS må påkoste byggingen av plassene. 2. Vellets veier har begrenset kapasitet/standard slik at det må avklares nærmere om adkomst for hytteeierne i Storsand strand. 3. Leder av vellet uttrykte stor skepsis til et samarbeid og beskrev det som svært usikkert om medlemmer vil godkjenne dette. Et eventuelt samarbeid krever uravstemning i følge leder. Storsand strand AS opplyser at det kunne vært ønskelig med et samarbeid men det er behov for en konkret og forutsigbar løsning som kan framlegges for kjøpere og hytteeiere på Storsand strand. Videre vises til stor usikkerhet m h t hvilke krav som Statens vegvesen eventuelt kan kreve gjennomført på adkomstveien til Ellingstadfeltet som følge av en eventuell økt bruk av avkjørselen. I kommunens planforslag er Ellingstad vels småbåthavn foreslått tilrettelagt for utvidelse slik at havnen også betjener tilliggende arealer/eiendommer, herunder også Storsand strand AS' byggefelt. Ellingstad vels båtforening opplyser at det er et underskudd på båtplasser i havnen og at de har interesse av å videreutvikle havnen. En videreutvikling av havnen kunne skje i samarbeid med Storsand strand. En avtale om felles utvikling vil kreve avtaleinngåelse mellom partene. Grunnet stor usikkerhet og praktiske problemer foreslår Storsand strand AS at kommuneplanen tilrettelegger for tidligere skissert småbåthavn for ca 30 båter. Det opplyses til orientering at det tidligere har vært et bryggeanlegg på eiendommen. Arealet som er foreslått tatt i bruk er ikke egnet til bruk som f eks bading. Planlagt tilrettelegging vil etter forslagstillers skjønn være positivt for prosjektet, framtidige eiere og omkringliggende naboer. Anlegget vil skjerme eksisterende sandstrand lenger syd og være et miljøskapende element, ha funksjon som et samlingspunkt og gi økt tilgjengelighet. Kommuneplanforslaget opprettholdes. SS12 Torstein Wollner og Nadine Jacobsen Parten opplyser at de har to eiendommer på Storsand som er ønsket å utvikle som byggetomter. Eiendommene er i gjeldende kommunedelplan for Storsand avsatt til kombinert formål bolig/fritidsbebyggelse (den øvre eiendommen) og til framtidig fritidsbebyggelse (den nedre eiendommen). Samme arealbruk er foreslått videreført i forslag til ny arealdel. Parten opplyser å representere en investorgruppe som ønsker å utvikle den nedre eiendommen med et tilpasset leilighetsbygg. Parten opplyser å være kjent med Tas til etterretning. Området er videreført som byggeområde for problemstillinger knyttet til utbygging på Storsand (VA og bebyggelse og anlegg. Nærmere om arealbruk forutsettes avklart adkomstproblematikk). gjennom regulering. SS13 Harald Halvorsen jr, Sundby gård Det bemerkes at synes å være enkelte motsetninger mellom arealplankartet som er lagt ut til offentlig ettersyn og arealbruken som følger av vedtatt regulering for området. Det er ment å være samsvar mellom arealbruk i kommuneplan og gjeldende regulering på Storsand, jf også planbestemmelsene pkt 1.11 hvor forholdet til gjeldende reguleringer framgår. Det anbefales at dette gjennomgås slik at det er samsvar mellom arealbruken i kommuneplanen og reguleringen. SS14 Anne Fosshaug Det pekes på at planforslaget tilrettelegger for økt grad av utnytting innenfor områdene som omfattes av reguleringsplan 2160 Toieåsen. Parten kan ikke se at det foreligger noe kjent behov for en slik endring. Etter partens skjønn vil endringen kunne gi uheldige føringer for utviklingen av tilliggende arealer, bl a i Sætre sentrum. Tas til etterretning. Planforslaget opprettholdes. SS15 Adv Katrine Hagen Finrud p v a Per og Randi Meissner Det vises til at det i arealdelen er forelsått innarbeidet et nytt planlagt byggeområde for boliger i Skjærlagåsen, Verpen. Boligfeltet ligger i tilknytting til Sarabråten hvor Meissners eiendom ligger. Det pekes på at kommuneplanforslaget vil påvirke arbeidet med regulering av RV23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II. I støyutredninger til reguleringsforslaget er det konkludert med at de eksisterende 4 boligene i Sarabråten er støyutsatt og derfor vil bli innløst. Det opplyses at eierne ønsker en løsning hvor eiendommen blir innløst. Kommuneplanforslaget vil kunne medføre at regulert løsning må endres. Det pekes på at parten og øvrige etablerte boliger i Sarabråten vil kunne få store negative konsekvenser dersom det åpnes for et nytt boligfelt i Skjærlagsåsen som foreslått. Det påpekes at kommunens avgjørelse bør tas ut fra en vurdering av hva som er best for dem som tiltaket er ment å gjelde. Det vises til at det er godt dokumentert at innløsning er det beste for de eksisterende boligene. Det anbefales at foreslått byggeområde i Skjærlagåsen ikke innarbeides. Det vises til at det finnes andre steder i kommunen som er bedre egnet for å etablere boliger, jfr vekstpotensialet som er innarbeidet i kommuneplanforslaget. Planforslaget kan i dette hensende være konfliktfylt i forhold til føringene om areal- og transportplanlegging. Det anbefales innarbeidet premisser i både regulering og Spørsmålstillingen anses avklart gjennom vedtatt reguleringsplan for kommuneplan som medfører at eiendommene blir innløst. Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2. SS16 Adv Mathys Truyen p v a Chemring Nobel AS/Chemring Nobel AS Parten viser til utsendt høringsforslag. Det protesteres mot deler av planforslaget knyttet til foreslått arealbruk ved Engene på Sætre. Det opplyses at virksomheten produserer sprengstoff i anlegget på Engene hvor det er 90 ansatte. Chemring Nobel AS blir den største private industribedriften pi Hurum og kommunens største private arbeidsgiver. Virksomheten produserer og leverer avanserte produkter til høyteknologiske markeder og besitter et unikt fagmiljø. Det har pågått produksjon i industriområdet på Engene siden 1876. Området er i dag delt mellom 3 virksomheter og det foreligger private avtaler mellom partene som regulerer bruken av områdene framover. Chemring Nobel ASs produksjon av høyenergiprodukter krever sikkerhetssoner. Virksomheten er av en art som kommunen har plikt til å ta hensyn til i arealplanleggingen. Parten kan ikke se at kommuneplanforslaget bygger på en analyse eller konkret ROSanalyse som redegjør for hvordan planlagt arealbruk påvirker risiko- og sårbarhetsbildet. Avgjørelsesgrunnlaget anses derfor å være mangelfullt. Storulykkesforskriften bygger på Seveso II-direktivet. Etter forskriften skal kommunene fokusere sterkere på nødvendigheten av forsiktighet når det gjelder bruk av arealer der særskilte risikoog sårbarhetsforhold er til stede. Det opplyses videre at forskriften er under revisjon på bakgrunn av Seveso II-direktivet som EU vedtok i 2012. I ny forskrift vil kravene til virksomhetene skjerpes ytterligere samtidig som det gis krav til arealplanlegging og offentlig beredskap. Etter partens skjønn tilrettelegger regelverket for at kommunene skal ta nødvendig hensyn til det langsiktige behovet for å opprettholde egnet avstand mellom virksomheter som er omfattet av direktivet/forskriften og annen bebyggelse, mv. For Chemring Nobel ASs virksomhet på Sætre vil enhver bebyggelse på Engene medføre at risikobildet endres. Planforslagets hensynssone med tilhørende krav om ROS-analyse som underlag for etterfølgende regulering (detaljplan) vil etter partens skjønn bare delvis oppveie for konsekvensene. Etter partens skjønn bør kommunen som ansvarlig part etter Sevesodirektivene påse at det ikke reguleres nye byggeområder innenfor sikkerhetssonene for de berørte virksomhetene. Videre vises til PBL som bl a fokuserer på nødvendigheten av forsiktighet når det gjelder bruk av arealer der særlige risiko- og sårbarhetsforhold er til stede og stiller krav om gjennomføring av ROS-analyser ved utarbeiding av planer for utbygging. Chemring Nobel AS anbefaler kommunen å opprettholde Engene som næringsområde og dermed tilrettelegge for å utvikle området med næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Dette vil i de fleste tilfeller la seg kombinere med virksomhet hos Chemring Nobel AS og øvrige bedrifter. Det vises til at Orica Norway AS selv bør kunne bidra positivt til en slik utvikling ved å flytte egne aktiviteter til Engene. Slik anses fagmiljøet på Engene å kunne bli styrket samtidig som det også vil sikre en videreføring av stedets industrihistorie. Til planprosessen peker Chemring Nobel AS på at de har gitt innspill til kommunens planarbeid (kommuneplanens arealdel og områderegulering) som berører området Engene. Det er bl a pekt på nødvendigheten av å se kommuneplanens arealbruk i en større sammenheng og at arealbruken ikke kan vurderes uavhengig av ROS-analyse. Det ses som positivt at kommuneplanen kommer før en områderegulering og at det er satt krav om ROS-analyse. I kommuneplanforslaget er Engeneområdet tatt inn som framtidig bebyggelse og anlegg. Det framgår av utvalgets vedtak at «før det kan iverksettes tiltak skal man utrede mulighetene for tilpassinger ved nåværende sprengstoffproduksjon i området som bidrar til at framtidig bebyggelse ikke blir til hinder for fortsatt drift av sprengstoffindustrien.» Etter bedriftens skjønn er ikke utvalgets vedtak tilstrekkelig ivaretatt i forslaget som er lagt ut til offentlig ettersyn. Etter Chemring Nobel ASs vurdering kan ikke området på Engene legges ut som et generelt byggeområde, men forbeholdes bruk til næring. Med bakgrunn i planprogram til områderegulering for Engene som viser at det planlegges tilrettelagt for om lag 600 boliger synes det å være påkrevd med en mer spesifikk formålsangivelse for utvikling på området Engene. Foreliggende forslag gir rom for usikkerhet og vil kunne medføre et stadig press på utbygging og omkamper om boligbygging. Dette vil igjen gi uakseptable rammer for Chemring Nobel ASs virksomhet på Sætre. Chemring Nobel AS kommenterer for øvrig områdene: · Lindås park – boligbyggingen ligger i sikkerhetssonen mot Chemring Nobel AS. Øker eksponeringen for befolkningen generelt. Høringsuttalelsen gjelder problemstillinger som ligger i innsigelsen som er fremmet av Fylkesmannen i Buskerud og DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Saken gjelder forslag om endret arealbruk på Engene fra. Det er gjennomført flere møter med partene. Som det framgår at planforslaget er omarbeidet og det er innhentet ny uttalelse fra partene. I bearbeidet forslag er det lagt inn en hensynssone (U) d etter reglene i PBL § 11-8. Arealene innenfor sonen opprettholdes med arealbruk som i gjeldende kommuneplan, men samtidig er bruk av arealene båndlagt for regulering. Planarbeidet forutsettes utført som felles plan for eiendommene og avklare nærmere om eventuell ny bruk, forholdet til sikkerhetssoner, mv. Det er redegjort for omarbeidet planforslag i møte med parten. Omarbeidet forslag er sendt parten til ny uttalelse. Det er mottatt uttalelse datert 13.5.2015. Området er regulert. Reguleringen videreføres. · Engene og Kongsdelene – Skissert boligbygging på Engene lar seg ikke kombinere med sikringssonene for Chemring Nobel ASs virksomhet. Kfr over. · Kongsdelenemarka nord og sør – Boligbygging på deler av Nordre del, del av området ved området Bråtadammen, inngår i området er konfliktfylt i forhold til sikringssoner. hensynssone U. · Gråbein IF – lokalisering av nytt idrettsanlegg ved Sætre barneskole er ingen ideell løsning for Chemring Nobel ASs virksomhet, men vil trolig kunne forsvares sikkerhetsmessig. · Båtopplag (P2 v/Engene) – antas å være forening med Chemring Nobel ASs virksomhet. Tas til etterretning. Tas til etterretning. · Småbåthavn ved Engene - antas å være forening med Chemring Nobel ASs virksomhet, men krever nærmere avklaringer. Tas til etterretning. · Rekreasjonsområde ved Bohrvikodden - å være forening med Chemring Nobel ASs virksomhet. Tas til etterretning. · Kommunens behov for bolig/befolkningsvekst på 2 %. Etter partens skjønn synes dette målet å kunne innfris uten at det tilrettelegges for boliger på områder som berøres av Chemring Nobel ASs sikkerhetssoner. Chemring Nobel ASs oppsummerer med å vise til at foreliggende planforslags arealbruk i Sætreområdet ikke er forenlig med bedriftens virksomhet. Det bes om at området på Engene videreføres som næringsområde inntil en eventuell prosess for ny arealplan viser at det kan åpnes for andre aktiviteter på området. Bedriften støtter kommunens mål og ambisjoner m h t vekst og utvikling. Chemring Nobel AS går i brev av 13.5.2015 gjennom kommunens oversendte forslag til endring/bearbeiding av arealdisponering knyttet til områdene Engene og Kongsdelene. Innledningsvis kommenteres at det anses å være uheldig og uoversiktlig at arbeidet med rullering av kommuneplanen og forslag til planprogram for en områderegulering som gjelder samme område/areal skjer samtidig. Chemring Nobel AS mener beskrivelsen i planprogrammet for områdereguleringen ikke er bearbeidet i tråd med vesentlige innspill i høringsrunden og at dette skaper stor usikkerhet m h t hva som er ønsket framtidig arealbruk, noe som igjen er uheldig for næringsvirksomheter som Tas til etterretning. Tas til etterretning. Arbeidet med områderegulering er vedtatt igangsatt. Det framgår av Planutvalgets vedtak at reguleringsarbeidet skal bygge på føringene som følger av kommuneplanen. Det bemerkes at hovedformålet med et planprogram er å avklare om planprosess og medvirkning, samt avklare er avhengig av forutsigbarhet. Parten viser til at det ligger store infrastrukturinvesteringer på Engene bygget opp gjennom en lang historie. I nåverdi representerer dette trolig over 1 milliard NOK. Å flytte virksomheten er derfor ikke et sannsynlig scenario. Chemring Nobel AS viser til målene om næring som er tatt inn i Kommuneplanens samfunnsdel. Disse målene er etter partens skjønn gode, men anses ikke godt nok ivaretatt for områdene Engene og Kongsdelene i arealdelen. Det anbefales at arealdisponeringen i tidligere Kommuneplans arealdel for områdene Engene og Kongsdelene videreføres. Det vises til at denne arealbruken ivaretar den sikkerheten som er grunnleggende for å videreføre virksomheten slik kommuneplanen legger opp til. Chemring Nobel AS viser til hva de ulike sikkerhetssonene gjelder: • en sone som gjelder for bolighus (eneboliger/spredt bebyggelse), 5 kPa overtrykk. (Pga. fare for splinter og utkast skal sikkerhetsavstanden ikke være mindre enn 400 meter) • en sone for sykehus, skole, barnehage, høyblokk, forsamlingslokaler etc. , 2 kPa overtrykk. (Pga. fare for splinter og utkast skal sikkerhetsavstanden ikke være mindre enn 800 meter.) Parten viser til at det er Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som setter premisser for disse sonene. Minsteavstandene er satt av hensyn til fragmenter mens trykkriteriene er satt ut fra hva alminnelige bygningskonstruksjoner tåler. Det er partens skjønn at Sætre sentrum har et godt utviklingspotensial, også innenfor de rammene som om kunnskapsbehovet er godt nok for vedtak til planen. sikkerhetssonene gir. Bedriften er positiv til utvikling basert på kommuneplanens mål om nærings- og befolkningsvekst, forutsatt at en slik vekst ikke tilrettelegges slik at den vil true bedriftens vilkår for videre drift. I oversendt forslag om endret arealdisponering på Engene og Kongsdelene er det positivt at tidligere kommuneplans arealbruk videreføres, men båndleggingen som følger av hensynssone U er etter partens skjønn ikke tydelig nok m h t prioritering om arealbruk på arealer med betydning for bedriftens videre drift. Til hensynssone S bemerkes at denne består av de to tidligere nevnte sikkerhetssonene; 2 og 5 kPa og at de ulike sikkerhetsvurderingene for endringer innenfor de to sonene med fordel kunne vært synliggjort. Videre stilles det spørsmål til ordlyden i bestemmelsen som hører til hensynssone S hvor det framgår at «Området er båndlagt i påvente av en avklaring av ….». Det gjøres oppmerksom på at trykksoner referert til bygninger og lagre alene ikke gir et helhetlig bilde av farepotensialet fra industriområdet. Interntransport, lukt, støy, værforhold, brannfare, evakueringsforhold, mv vil være vesentlige faktorer m h t risikoforhold som skal vurderes i forbindelse med arealplanlegging. Det pekes på at det er kommunens ansvar å sørge for at arealplanlegging og byggesaksbehandling ikke plasserer eller utformer bebyggelse slik at de utgjør en unødig fare for mennesker, miljø og materielle verdier. SS17 Kongelig Norsk Seilforening Foreningen opplyser at den representerer ca 4000 medlemmer, i hovedsak fra områdene rundt indre Oslofjord. Tas til etterretning. Det følger av hensynssone U at en områderegulering skal avklare om rammer og betingelser for en framtidig arealbruk. Det skal etter reglene i PBL framgå hvilken bruk som skal vurderes. Bruksformålene er ikke nærmere prioritert, men følger av mål og føringer for utvikling. Endelig vedtak om arealbruk er forutsatt å bygge på en avklaring m h t konsekvenser (herunder om sikkerhetssoner). Hensynssone S er hjemlet i PBL § 11-8 d. Av dette følger at området er båndlagt, her etter annet lovverk: Brann- og eksplosjonsvernloven. Det følger av DSBs godkjenning av virksomhetenes drift at området består av to soner – 2 og 5 kPa. Innføring av hensynssone S skal sikre at planer, tiltak, mv etter PBL vurderes i forhold til dette lovverket, uavhengig av hvilken sone tiltaket ligger i. Det pekes på at området Sandspollen er en unik del av indre Oslofjord, med tilnærmet uberørt natur. Foreningen anser det som en trist utvikling dersom dette området får en utvikling med økt preg av næringsvirksomhet, serveringssteder og annen kommersiell aktivitet. Foreslått videre utvikling av småbåthavnen i Sandspollen anbefales ikke. Det vises til at det er betydelig aktivitet knyttet til næringsområdet (Frydenbø/tidl Fiche Marine) samt kaiområdet nord for Verpen gård. Foreningen ser foreslått tilrettelegging for utvikling av båthavner i Sætre sentrum, Engene, Storsand sandtak og Tofte (Sødra Cell) som positivt. Tas til etterretning. SS18 Orica Norway AS Orica Norway AS viser til at de i lengre tid har samarbeidet med kommunen om utvikling av store arealer på Engene og Kongsdelene. Etter partens mening må planforslaget tilrettelegging av disse områdene bearbeides vesentlig. Advokatfirmaet Thommessen AS og konsulentfirma Norconsult AS har vurdert kommuneplanforslaget p v a Orica Norway AS. Advokatfirmaet Thommessen AS viser til forvaltningslovens krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak. Etter firmaets skjønn er ikke planforslaget tilstrekkelig opplyst m h t hensynssonen for området Engene, Kongsdelene og deler av Sætre sentrum. Det vises videre til kommuneplanutvalgets vedtak om å innarbeide området Engene med tilhørende betingelser. Etter firmaets skjønn er ikke denne endringen innarbeidet i planforslaget som er sendt ut på høring. Dette medfører igjen at høringsinstansene i praksis får få muligheter mulighet til å gi innspill til det planforslaget utvalget ønsket å sende ut på høring. Det er igangsatt arbeid med områderegulering for Engene Kongsdelene. Planprogram er utarbeidet etter reglene i PBL og lagt ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet er lagt fram for sluttbehandling og det er forutsatt at reguleringen framdrift følger arbeidet med rullering av kommuneplan og at reguleringens innhold vil bygge opp under kommuneplanens endelige føringer og mål Det vises til vises til kommuneplanforslagets hensynssoner som ikke anses å være i samsvar med kravene etter PBL § 11-8. Sonene samsvarer heller ikke med de sikkerhetssonene som er lagt til grunn for en avtale mellom kommunen og Orica Norway AS om områderegulering samt en privat avtale mellom Chemring Nobel AS og Orica Norway AS. Det vises til at kommunen har innarbeidet hensynssoner som innebærer vesentlig endring av eksisterende plan uten å utarbeide en konsekvensutredning for foreslått hensynssone. Det vises til at reglene i PBL slår fast at kommunen skal utarbeide ROS-analyse der det kan være motsetning mellom utbygging og område med fare. Hensynssonen ivaretar sikkerhetssonen som ligger til grunn for DSBs godkjenning av Chemring Nobel ASs virksomhet på Sætre. Etter lov om brann- og eksplosjonsvern er det partens skjønn at det er Chemring Nobell ASs ansvar å etablere og bekoste arealmessige begrensinger rundt virksomheten gjennom avtale eller ekspropriasjon. Bedriften anses å måtte tilpasse sin virksomhet til rammene kommunen gir som planmyndighet. Regelverket anses ikke å gi bedriften rett til å kreve at egne sikkerhetssoner innarbeides. Dette vil kunne låse kommunen og senere endringer anses kunne gi grunnlag for erstatningskrav. Hensynssonen ses videre som å være inngrep overfor den enkelte grunneier som igjen kan utløse krav om innløsning/erstatning. Planforslaget anses ikke å vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealplankartet for Engene og Kongsdelene anses ikke å være i tråd med planbeskrivelsen. Det stilles spørsmål til om planforslaget oppfyller mål om å søke samarbeid med private parter. Konsulentfirma Norconsult AS vurdering framgår i egen oppsummering: · Forslaget innebærer et brudd med de forutsetninger som lå til grunn for planleggingen av Oricas eiendommer og nevnte avtale mellom kommunen og Orica. · Forslaget er ikke i tråd en rekke politiske vedtak som har relevans til denne saken. · Det er svært uklart hva som ligger i planforslaget, hvilke arealformål som ligger i planen, og hvilke bestemmelser og rekkefølgebestemmelser som gjelder for områdereguleringen. · Det må settes inn bestemmelser for arealformålet bebyggelse og anlegg på Engene som reflekterer hensikten med kommunens og Oricas avtale, det igangsatte planarbeidet og det omtalte vedtaket i kommuneplanutvalget. · Orica ber om at vår eiendom på Kongsdelene i plankartet avsettes til fremtidig bebyggelse og anlegg med tilhørende bestemmelser om at formål og avgrensninger skal avklares gjennom områdereguleringen. · Kommuneplanens bestemmelse 1.10 er ikke i tråd med politisk vedtak om fredning av den gamle bebyggelsen på Engene, og bestemmelsen legger svært sterke føringer på utvikling av arealene på Engene og Kongsdelene. · Det er høyst usikkert om arealformålet for Engene er forenlig med hensynssonen – selv etter gjennomført ROS-analyse. · En hensynssone fare for Engene og deler av Sætre, og tilhørende planbestemmelse, er i motstrid med vedtaket i kommuneplanutvalget nevnt i kap. 3, og medfører at grunnlaget for områderegulering ikke lenger er tilstede. Orica ber om at hensynssonen reduseres, og at den tidligere kjente sikkerhetssonen rundt Chemring legges til grunn for en hensynssone. · Det er i planbeskrivelsen ikke redegjort for de juridiske og økonomiske konsekvenser av etablering av hensynssone fare over Sætre, hverken for Orica, for kommunen, eller for andre som faller innenfor hensynssonen. Det må kunne forventes at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og saksutredningskrav legges til grunn ved innføring av nye arealbegrensninger i kommuneplanen. · Det er ikke gjennomført tilstrekkelig konsekvensutredning av Engene og Kongsdelene med den foreslåtte arealbruk og tilhørende hensynssone. · Planforslagets "strategidel" må ses som en vesentlig mangel ved planforslaget, blant annet på bakgrunn av PBLs retningslinjer for kommuneplanens arealdel. · Det fremgår ikke av planforslaget at alternativet til den mulige utvikling Orica har beskrevet for Engene – Kongsdelene, er at Engene fortsatt vil være avstengt. · Planforslaget har flere vesentlige mangler av formell karakter, som gjør at det må gjennomgå vesentlige endringer. Planforslaget bør revideres slik at det er i tråd med politiske mål og vedtak på flere punkter, slik dette er beskrevet foran. · Planforslaget bør bearbeides videre og gjennomgå vesentlige endringer. Slik vi ser det vil kommuneplanens arealdel etter en slik revisjon måtte legges ut på ny høring. På denne bakgrunn er det Oricas konklusjon at kommuneplanforslaget er høyst ufullstendig som grunnlag for områdereguleringen, jf. samarbeidsavtalen mellom kommunen og Orica. Høringsuttalelsen gjelder problemstillinger som ligger i innsigelsen som er fremmet av Fylkesmannen i Buskerud og DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Saken gjelder forslag om endret arealbruk på Engene og Kongsdelene. Det er gjennomført flere møter med partene. Som det framgår er planforslaget omarbeidet og det er innhentet ny uttalelse fra partene. I bearbeidet forslag er det lagt inn en hensynssone (U) d etter reglene i PBL § 11-8. Arealene innenfor sonen opprettholdes med arealbruk som i gjeldende kommuneplan, men samtidig er bruk av arealene båndlagt for regulering. Planarbeidet forutsettes utført som felles plan for eiendommene og avklare nærmere om eventuell ny bruk, forholdet til sikkerhetssoner, mv. Det er redegjort for omarbeidet planforslag i møte med parten. Omarbeidet forslag er sendt parten til ny uttalelse. Parten har i tilbakemelding akseptert endringsforslaget. Uttalelser til områdene Tofte/Filtvet: Rådmannens kommentarer: TF1 Erling K Stubberud, Else Marie Rødby og Hans Erik Rødby Partene viser til at de har rettigheter til området Avgrunnsdalen. Disse rettighetene gjelder jakt, beiterett og rett til vei og skogsdrift. TF2 Partene peker på at omregulering av området til annen bruk vil kunne påvirke deres rett til bruk av området. Videre vises til at en eventuell framtidig bruk til sivil skyting, motorsport, mv kan medføre terrenginngrep og/eller økt forurensing. Partene anbefaler at området innarbeides som LNF-område i ny arealdel. Roy Andre Gundersen Det vises til at det er foreslått et større byggeområde for fritidsbebyggelse syd for Filtvet kirke/fylkesveien. I gjenværende areal (mellom kirken og byggeområdet) er det LNF-område med eksisterende boligbebyggelse. Partene foreslår at det alt bebygde området tas inn som byggeområde for boliger. TF3 Boligene er del av LNF-område med eksisterende bebyggelse. Bebyggelsen kan videreutvikles innenfor rammen av planbestemmelsene pkt 5.2. Planforslaget opprettholdes som foreslått. Gjermund Stuvøy p v a Filtvet gård Høringsuttalelsen gjelder byggeområdet F1. Det vises til at det pågår arbeid med regulering av dette byggeområdet og opplyses at det er enkelte avvik mellom områdeavgrensingen som er tatt inn i arealdelen. Det foreslås at avgrensingen i arealdelen endres slik at denne samsvarer med reguleringen. TF4 Tas til etterretning. Området er avsatt som idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering. Vedtatt regulering vil gå foran kommuneplanens arealdisponering. Sødra Cell AS Parten har enkelte forslag om endring/justering av foreslått arealbruk i tilknytting til egen eiendom. Tidligere innsendt forslag om småbåthavn H17 foreslås justert slik at nordre del tilbakeføres til næring. Gjeldende arealdels avgrensing av næringsområdet i nordøst, mot Bjerkeleina, foreslås videreført. Arealdisponeringen i tilknytting til Tofte gård opprettholdes som foreslått. Sødra Cell AS har i møte med kommunen bemerket at det kan synes uheldig for næringsutvikling at tidligere kommuneplans Endret i samsvar med innspillet. Båndlegging etter PBL skal i utgangspunktet tidsbegrenset til fire år, men kan forlenges der det er tilstrekkelig gode grunner for dette. båndlagte trase for ny tilførselsvei til Tofte er tatt ut. TF5 TF6 TF7 Rødbysætra aktivitetssenter Innspillet gjelder arealbruk i tilliggende Avgrunnsdalen. Senteret opplyser at de har et godt samarbeid med Hurum sportsskytterklubb (kfr TF8) og stiller seg positiv til en videreføring av Avgrunnsdalen som skytefelt. En eventuell bruk av området til motorsport anbefales ikke. Aktivitetssenteret har senere, i brev av 22.4.2015, skissert en langsiktig utvikling av senteret. Senteret har i dag om lag 10 arbeidsplasser, fordelt på 6,5 årsverk. Senteret har alternative undervisnings-, avlastnings- og fritidstilbud til kommunale virksomheter og har et ønske om å utvide denne aktiviteten. Eli Halvorsen Østbø og Margrete Halvorsen Bø Innspillet gjelder bebyggelse på egen eiendom som etter Kommunedelplan for kulturminner og –miljø er registrert med verneverdi. Det opplyses at bebyggelsen (en hytte) bør tas ut av Alisten p g a forfall. Søndre Hurum Jeger og Fiskerforening Foreningen er en aktør som ønsker å gi befolkningen et rekreasjonstilbud basert på sportskyting, jakt og fiske. Foreningen ønsker at tilbudet de gir skal bidra til at kommunens utviklingsmål nås. Foreningen har i dag en godt etablert aktivitet på Fuglemyr. Det er etablert samarbeid med Rødbysætra aktivitetssenter og videre arbeides det med en avtale med Hurum ungdomsskole om faget «natur og friluftsliv». Planlagt ny tilførselsvei til Tofte har vært båndlagt i arealdelen siden 1996. Kommunen har i denne perioden anbefalt for regionale veimyndigheter å innarbeide veitraseen i nasjonale/regionale samferdselsplaner uten å få gehør. Med bakgrunn i reglene i PBL videreføres ikke båndleggingen. Det legges imidlertid til grunn at båndleggingen kan gjeninntas når forutsettingene for dette er til stede. Tas til etterretning. Fuglemyra og Avgrunnsdalen innarbeidet som framtidig idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering. Samfunnsdelen gir føringer om et aktivt landbruk. Området/eiendommen Rødbysætra opprettholdes som del av LNFområde. Det er innarbeidet en sone (tilsvarende eiendommen) hvor det gjelder retningslinjer (ikke juridisk bindende). I sonen vil det normalt kunne gis dispensasjon for erverv utenom stedbunden næring. Tiltak vil kreve dispensasjon som bl a forutsetter at regionale og statlige myndigheter høres når deres saksområde er berørt. Vurderes ved rullering av A-listen for verneverdige bygg. Området Avgrunnsdalen er etter foreningens skjønn svært godt egnet til bruk som skytterbane. Sammen med Fuglemyr vil dette kunne utvikles som et regionalt skytebaneanlegg. Det anbefales at begge anleggene innarbeides i arealdelen som idrettsanlegg, skytebane. Anlegget vil bidra til utvikling og gi et styrket aktivitetstilbud til Hurums befolkning. TF8 Tas til etterretning. Fuglemyra og Avgrunnsdalen innarbeidet som framtidig idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering. Buskerud idrettskrets (BIK) og Hurum sportsskytterklubb Partene anbefaler at områdene Fuglemyr og Avgrunnsdalen opprettholdes som idrettsanlegg/skyteanlegg. Fuglemyr foreslås opprettholdt som idrettsanlegg/skyte anlegg .100 m og 200 m elektronisk bane for gevær. Området Avgrunnsdalen foreslås overtatt av kommunen og opparbeidet som et interkommunalt anlegg, hvor Drammen, Lier, Røyken og Hurum kommuner er samarbeidspartnere, ev også Svelvik kommune. Området foreslås planlagt i nært samarbeid med BIK for følgende anlegg: - 25 m bane u/tak - 50 m u/tak - Fripistol - Feltskytebane for pistol TF9 - Lerdue bane (oltrap + skeet). Det foreslås etablert samarbeid med skiskyttere mht. vinterbruk/vekselbruk. Videre anbefales et samarbeid med Naturvernforbundet m h t å anlegge en skytepark som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Nils Henrik Pettersen Tas til etterretning. Fuglemyra og Avgrunnsdalen innarbeidet som framtidig idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering. TF10 Parten slutter seg til kommuneplanens mål for vekst og utvikling. Det anbefales at kommunen også arbeider for bedre kommunikasjon, herunder også en forlenging av Spikkestadbanen til Sætre. Videre anbefales at mål om konsentrert utbygging i sentrumsnære områder også gjøres gjeldende for Tofte/Filtvetområdet. Bjørnstadåsen hytteeierforening Tas til etterretning. Foreningens hovedformål er å ivareta interessene til hytteeierne i Halvorshavn, Nordstrandveien, Bjørnstadstien, Bjørnstadkroken, Bjørnstadstubben og Bjørnstadlia på Filtvet. TF11 TF12 Slik foreningen forstår arealdelen er deler av hytteeiendommene som foreningen representerer avsatt som del av byggeområde for boliger i planforslaget. Dette foreslås endret slik at det blir samsvar med faktisk bruk. Tore Liseter/siv ing Gjermund Stuvøy p v a Tore Liseter Parten viser til del av egen eiendom som i forslag til arealdel er satt av til område for råstoffutvinning. Det foreslås at områdeavgrensing i øst legges inn til fylkesveien. Det vises til gjeldende regulering for deler av egen eiendom på østsiden av fylkesveien. I tilknytting til regulerte og eksisterende hyttetomter foreslås to områder tilrettelagt for fritidsbebyggelse. Områdene A og B er på h h v 10 og 13 daa som antas å kunne gi rom for 8 – 15 nye tomter. Adkomst til området vil kunne etableres via eksisterende skogsbilveier. I gjeldende kommuneplan er det avsatt et område til næringsformål, opp mot fylkesveien. Del av området som er uregulert foreslås tilrettelagt med blandet bruksformål fritids/næringsbebyggelse, mens del av området som er regulert foreslås opprettholdt. Villa Malla Sentrumsnære områder er avsatt til boligformål. Lovlig etablert bruk til fritidshus vil kunne videreføres/-utvikles innenfor rammen av planbestemmelsene pkt 2.3.1. Vedtatt regulering videreføres slik det framgår av planbestemmelsene pkt 1.11. Foreslått omdisponering krever nærmere utredning/vurdering, jfr reglene i PBL. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Parten viser til at det er et behov for gjesteplasser for besøkende i båt til Villa Malla og Filtvet. Det foreslås at regulert havneområde endres og strekkes nordover p g a strømforholdene. Havnen bør utvides mot nord for å sikre nødvendig kapasitet framover i tid. TF13 I kommunens planforslag er Filtvet havn foreslått tilrettelagt for utvidelse slik at havnen også betjener tilliggende arealer/eiendommer, herunder også Villa Malla, mv. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Anton B Nilsen Eiendom AS Innspillet gjelder behovet for opplag av småbåthavner som følger av ønsket utvikling og tilrettelegging for småbåthavner. Opplag av båter på land i sjønære arealer anbefales ikke siden disse arealene er viktige i forhold til annen bruk. Det foreslås at det åpnes for opplag av småbåter i enkelte områder som er avsatt til næring. Næringsområdet i Oredalen anses å ha god beliggenhet i forhold til småbåthavner som er innarbeidet på Tofte. Det framgår at en slik løsning vil styrke utvikling av området Tofte strand hvor en maritim næringsutvikling og planlagt Tas til etterretning. Opplag av båter vil kunne etableres i næringsarealer småbåthavn er en viktig del av områdeutviklingen. der dette er avklart gjennom regulering. Uttalelser til områdene Holmsbu/Rødtangen/Kana: Rådmannens kommentarer: HRK1 Søren W Thorne Høringsuttalelsen gjelder strandsonegrensen ved egne eiendommer i Trollebogen. Det bes om at planforslaget hensyntar: · At strandsonen følger kyststien under 12 m stup. · At sti mellom familiehyttene slettes på kart eller ikke vises på kart. · HRK2 At privat brønn tas inn på plankart. Arne Skjøttelvik, Gry S Skjøttelvik, Atle Lauritzen og Hurum hyttekompani Planforslaget er omarbeidet m h t strandsonegrense og byggeregler i tilknytting til strandsonen. Nærmere avklaring om arealbruk vil forutsette regulering. HRK3 HRK4 HRK5 Partene er grunneiere til landbrukseiendommer hvor det er etablert ca 100 hytter. Det framgår at partene ønsker å medvirke til at det blir etablert tilknytting av avløp fra hyttene til ledningen som vurderes lagt fra Rødtangen til Sande. Rødsteigen og Knatvold hyttevel Vellet representerer 70 hytter i området. Det framgår at hytteeierne ønsker at det tilrettelegges for tilknytting av avløp fra hyttene i området til ledningen som planlegges/vurderes lagt fra Rødtangen til Sande. Sand gård Innspillet gjelder tidligere innsendt forslag om å tillate endret arealbruk (boliger) for tidligere regulert byggeområde for fritidsbebyggelse på Torgrimsåsen. Det vises til at det er et begrenset tilbud av boliger og boligtomter i området. Parten peker på at boligbebyggelsen i området Kana ligger spredt og at det i området ved Torgrimsåsen alt er etablert boliger. Forslaget vil etter partens skjønn styrke nærmiljøet. Det et etablert infrastruktur i området (vei, vann og avløp), holdeplass for kollektivtrafikk ligger i hovedvei og at det er 10-minutter sykkelavstand til Folkestad skole. Videre vises til at foreslåtte boligtomter i Torgrimsåsen ligger i 5minutter sykkelavstand fra næringsfeltet ved Maxbo vil dermed kunne være et hensiktsmessig bostedsalternativ for arbeidstakere i næringsfeltet. Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Atle Lauritsen og Gry Skjøttelvik Tas til etterretning. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Tas til etterretning. Området er regulert. Innspillet er vurdert i forkant av offentlig ettersyn. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Det vises til tidligere innsendt forslag om å tilrettelegge for et hyttefelt på eiendom 29/1 i Skjøttelvik. Innspillet ble innsendt for sent for å kunne vurderes i forbindelse med offentlig ettersyn. HRK6 Det foreslås 9 hyttetomter, mellom den eksisterende bebyggelsen Foreslått krever nærmere utredning/vurdering, jfr reglene i PBL. og Skjøttelvikveien utenfor strandsonen. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Ivar Haug HRK7 Parten er grunneiere til landbrukseiendom hvor det er etablert ca 100 hytter samt campingplass med 110 vogner og 5 utleiehytter. Det framgår at parten ønsker å medvirke til at det blir etablert tilknytting av avløp fra hyttene til ledningen som vurderes lagt fra Rødtangen til Sande. Tas til etterretning. Holmsbu vel Vellet peker på at det er registrert en tendens til at utsiktstomter og sentrumsnære boliger og boligtomter i området får en bruk som fritidsbebyggelse. Vellet anbefaler derfor at tidligere foreslått boligfelt på Einaråsen tas inn da dette området anses å være et Området ved Einaråsen er vurdert i forkant av offentlig ettersyn. boligtilbud for fastboende. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Vellet anbefaler at kommunen opprettholder dagens forvaltning av strandsonen. Det pekes på at 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. En tilgjengelig strandsone ses som viktig for alle, herunder også reiselivsgjester. Planforslaget er omarbeidet m h t strandsone-/byggeregler. Vellet uttrykker bekymring m h t brannvern i Holmsbus verneverdige og tette trehusbebyggelse. Det etterlyses en helhetlig brannvernplan for «sone 1» i Holmsbu. Tas til etterretning. Forutsettes avklart i egen sektorplan (brannsikringsplan for Holmsbu sentrum). Uttalelser til områdene Verket/Klokkarstua: Rådmannens kommentarer: KV1 Klokkarstua og Verket nærmiljøforum Nærmiljøforum har behandlet kommuneplanen på styremøte 11.9.2014. Styret har følgende kommentarer: Det anbefales at planlagt båthavn for 200 båtplasser ved Bogenstranda tas ut av kommunens planverk. Kommuneplanforslaget er omarbeidet. Det er innarbeidet en todelt løsning hvor anlegget ved Bogenstranda er beregnet å dekke dagens behov (om lag 50 plasser), mens et anlegg (omlag 200 plasser) lenger syd ivaretar langsiktig behov. Endelig utforming forutsettes skje i reguleringsplan. Det anbefales at vurderer innsendt forslag til reguleringsplan for Kommuneplanforslaget tilrettelegger for å bygge dagligvareforretning i KV2 del av eiendom 6/8 (jfr KV9 under). Det vises til at reguleringen må området BN19, jfr endring som følger av planbestemmelsene pkt 1.11. ses i sammenheng med en gang- og sykkelveiløsning som betjener Det er forutsatt etablert gang- og sykkelvei fra bebyggelsen på feltet og foreslått dagligvare i næringsfeltet v/»Finakrysset». Klokkarstua fram til byggeområdet. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Styret støtter foreslått byggeområde i Buslandleina. Det anbefales at det etableres ny adkomstvei til boligområdet slik at trafikken forbi Hurum kirke på sikt kan bli avviklet. Tas til etterretning. Styret peker på behovet for gang- og sykkelveiutbygging i nærområdet og etterlyser kommunens planer og prioritering av disse. Tas til etterretning. Det vises til kommunedelplan for trafikksikkerhet. Bogen båtforening Kommuneplanforslaget er omarbeidet. Det er innarbeidet en todelt Foreningen kommenterer foreslått ny båthavn i Bogenbukta. Det løsning hvor anlegget ved Bogenstranda er beregnet å dekke dagens vises til at kommentaren bygger på lokal kunnskap til området og behov (om lag 50 plasser), mens et anlegg (omlag 200 plasser) lenger syd behovet for båtplasser. Uttalelsen oppsummerer følgende: ivaretar langsiktig behov. Endelig utforming forutsettes skje i reguleringsplan. · Det foreliggende forslaget om en ny småbåthavn med 200 båtplasser medfører etablering av en svært stor småbåthavn som ikke synes fundert i lokalsamfunnets behov. · En så stor utbygging som skissert vil fortrenge allmennhetens allerede store bruk av området til sjøidretter, bading og rekreasjon. · Eksisterende vanndybder utelukker større båter og seilbåter. Det vil være nødvendig med en omfattende og dyp mudring av store deler av området for å kunne etablere en småbåthavn som skissert. Pga. mange tiårs tidligere forurensning av området, vil mudring kunne føre til alvorlige forurensningsproblemer for mennesker, fisk og unik bunnflora, noe som vil være kostbart å forebygge/forhindre · Nasjonale forekomster av unik bunnflora vil berøres, noe som etter det Bogen båtforening forstår, medførte innsigelser fra Fylkesmannen i forbindelse med forrige høringsrunde om båthavn i området i 2008. KV3 KV4 Rudolf Bogen og Per Antonsen Høringsuttalelsen gjelder foreslått småbåthavn i Bogenbukta. Partene viser til at forslaget skaper bekymring i nabolaget. Det framgår at: · Hurum kommune må forkaste forslaget fra Kommuneplanutvalget om ny båthavn for 200 båter ved Bogenstranda. · Det er ikke gjennomført forsvarlig konsekvens- og risikoanalyse for båthavn og opplag i boligområde. · Kravet til innregulert sikkerhetssone mellom boliger og evt. båthavn og opplag er fremdeles på minst 200 meter. · En båthavn av en slik størrelse med krav til sikkerhetsavsperring og parkeringsplass for 60 biler vil hindre allmennhetens bruk av strandområdet og være til ulempe og sjenanse for det tilstøtende friområdet hvor det er etablert badestrand og lekeområde for barn. Slik partene forstår forslaget forstås dette som å gjelde en stor og kommersielt drevet båthavn. Partene peker på flere forhold som ikke synes å være ivaretatt, bl a nevnes problematikk knyttet til adkomst og opplag, sikring og brannvern, mv. Forslaget anses ikke å ta hensyn til lokalt behov for båtplasser og vil gi redusert tilgjengelighet til strandsonen. Steinar Lippert, Henrik Dyrby, Bent Olsen; John Haakon Lippert og Unni Mortensen. Som over. KV5 KV6 Høringsuttalelsen gjelder foreslått småbåthavn i Bogenbukta. Partene viser til at forslaget gjelder en ny småbåthavn med 200 båtplasser. Planforslaget redegjør ikke nærmere for hvilken aktivitet som vil foregå i havnen. Gjennomføring anses å gi en betydelig biltrafikk i nærmiljøet og dagens vei er ikke anlagt for slik belastning. Partene peker videre på at dybdeforholdene i bukta vil gi et betydelig behov for mudring dersom det skal kunne etableres båthavn som foreslått. Som over. Partene peker på flere forhold som ikke synes å være ivaretatt, bl a nevnes problematikk knyttet til adkomst, sikring og brannvern, mv. Avslutningsvis pekes på at dagens vei til foreslått havneområde er privat og at eiere av veiens øvre del ikke ønsker å gi tillatelse til bruk av veien som tilførselsvei til foreslått småbåthavn. Verket og Bogen vel Styret stiller spørsmål til om det er behov for så mange båtplasser i området. Foreslått utbygging antas å ha problemstillinger knyttet til trafikk og parkering. Videre pekes det på registrerte naturverdier i sjøområdet som en må ta hensyn til. Som over. Etter styrets skjønn må en eventuell utbygging av småbåthavn skje i samarbeid med stedets beboere, Bogen Båtforening, Verket og Bogen Vel, og Klokkarstua og Verket Nærmiljøforum. Voldenveien vel Vellet peker på at de er kjent med kommunens arbeid med kommuneplan og det i kommunedelplan for kystsonen ble drøftet tre småbåthavner/-lokaliteter: 1. 2. 3. Vollebukta syd Bogen båtforening Bogenstranda KV7 KV8 KV9 KV10 Vellet har primært interesse knyttet til en eventuell lokalisering til Vollebukta syd. Etter vellets skjønn vil en lokalisering av 200 båtplasser hit bli en katastrofe for de ca 50 hytteeiere og fastboende langs Voldenveien. I tillegg antar vellet at prosjektet ikke vil kunne gjennomføres av praktiske og økonomiske grunner. Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Brensund Det vises til tidligere innspill om å tilrettelegge for utbygging av eiendom 9/235 i Dramstad med to hytter. Forslagsstiller har vurdert kommunens utredning og konklusjon om ikke å ta forslaget inn. Etter forslagsstillers vurdering er det flere momenter som kommunens vurdering ikke hensyn tar. Disse anses å tale for at tomten bør kunne tilrettelegges som foreslått. Morten H Østli og Jan Hansen Østli Innspillet gjelder tilrettelegging for å bygge ut/fortette boligtomtene 1/375 og 1/376 ved Holtebrekk. En utbygging som foreslått vil etter forslagsstillers skjønn styrke nærmiljøet samtidig som det forbedrer VA situasjonen lokalt og tilrettelegger for sanering av avkjørsler til fylkesvei i samsvar med reguleringsplan for Holtebrekk. Siv ark Øystein Landsgård p v a Morten Tangen Viser til kontakt med kommunen i tilknytting til arbeid med regulering av del av eiendommen 6/8. Forslaget gjelder omdisponering av tidligere idrettsplass v/»Finakrysset» til kombinert formål bolig/næring og forslag om at nytt byggeområde for boliger i Klokkarstuåsen øst. Innsendte skisser viser at det er tenkt å videreføre eksisterende gang- og sykkelveiadkomst fram til næringsfeltet. Adkomst til boligfeltet er foreslått fra fra fylkesveien v/næringsfeltet. Frank Karlsen Kommuneplanforslaget lokalisering av småbåthavn i kommunedelen er omarbeidet. Det er innarbeidet en todelt løsning hvor anlegget ved Bogenstranda er beregnet å dekke dagens behov (om lag 50 plasser), mens et anlegg (omlag 200 plasser) lenger syd ivaretar langsiktig behov. Endelig utforming forutsettes skje i reguleringsplan. Området er vurdert i forkant av offentlig ettersyn. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Området er vurdert i forkant av offentlig ettersyn. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Foreslått arealdisponering krever nærmere utredning/vurdering, jfr reglene i PBL. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Området er avsatt som friluftsområde. Kommunen kan tillate enkle Foreslår en tilrettelegging av et tilbud om badeplass og båtplasser i tilretteleggingstiltak til formålsbruken slik dette framgår av Dramstad, sydvest for bebyggelsen i Dramstad. Planbestemmelsene pkt 5.1. Det er tilrettelagt for å dekke båthavnsbehovet i kommunedelen ved lokalitetene ved Bogenstranda og Bogenstranda syd. Bruken tenkes primært for befolkningen i Klokkarstua, Dramstad, Verket og Svelvik. Badeplassen foreslås i et område hvor det har vært bading tidligere. Båtplassene foreslås etablert som flytebrygge. Etablering av badeplassen og båtplassene er tenkt gjennomført i samarbeid med grunneiere og vil være basert på dugnad. KV11 Landskapsarkitekt Merete Haug p v a Synnøve Mitseim Det vises til tidligere innsendt forslag om å tilrettelegge for utbygging av hytter på eiendom 7/13. Bakgrunnen for innspillet er et forslag til regulering av hytter som er under utarbeidelse for tilliggende eiendommer 7/7 og 7/4. Forslaget her anses å være en naturlig utvidelse av dette hyttefeltet. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes. Innspillet gjelder et areal på 40-45 daa og området er anslått å kunne gi plass for 15-20 hytter. Området er vestvendt skrånende og skogkledt. Det er i gangavstand fra strand, men utenfor 100metersbeltet for strandsonen. Området kan utvikles/tilrettelegges med en liten båthavn for hytteeierne. Området forutsettes å benytte eksisterende adkomst. Forslagsstiller ønsker at prosjektet gjennomføres slik at kvalitetene på stedet ivaretas. Øvrige skogsarealer på eiendommen tenkes opprettholdt som naturområde. Anlegg av vei og infrastruktur tenkes samordnet med prosjektet på tilliggende eiendommer. Vedleggsnotat (del 2) til saksframlegg: Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27, samfunns- og arealdel. 15.5.2015 Redegjørelse for høringsinnspill til forslag om å oppheve reguleringsplan 5110 Fuglemyr og Avgrunnsdalen med Rådmannens kommentar. Rådmannens kommentarer: TF7 Søndre Hurum Jeger og Fiskerforening Det er utarbeidet felles reguleringsplan for områdene Fuglemyr og Avgrunnsdalen. Fuglemyr er regulert til idrettanlegg - skytebane i felles regulering for begge områdene. Avgrunnsdalen er i samme plan regulert Foreningen viser til at det er utarbeidet felles reguleringsplan for til skytebaneanlegg for Forsvaret. Begge anleggene er lovlig etablert og områdene Fuglemyr og Avgrunnsdalen. har lovlig bruk. Begge områdene er i forslag til ny arealdel innarbeidet som Området Fuglemyr er regulert til skytebane og området har i dag idrettsanlegg. Fuglemyra og Avgrunnsdalen inngår som framtidige godkjent bruk som idrettsanlegg, skytebane. anlegg hvor endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering. Det er mange bruksinteresser i disse områdene. For å vurdere framtidig bruk på bakgrunn av innspillene som er gitt til kommuneplanarbeidet anses det mest hensiktsmessig å utarbeide en samlet regulering. Dersom planarbeidet konkluderer med å videreføre skytebaneanlegget i Fuglemyr vil del av gjeldende plan kunne innarbeides. Det anbefales ikke at reguleringen av Fuglemyr oppheves og/eller Av hensyn til dagens bruk og for å tilrettelegge for en videre utvikling av anlegget på Fuglemyr tilrår ikke Rådmannen at reguleringsplanen endres. Dette vil etter foreningens skjønn medføre unødig oppheves, men at reguleringen videreføres. planarbeid og gi konsekvenser for pågående bruk. TF8 Buskerud idrettskrets (BIK) og Hurum sportsskytterklubb Partene anbefaler at områdene Fuglemyr og Avgrunnsdalen opprettholdes som idrettsanlegg/skyteanlegg. Som over.
© Copyright 2024