Redegjørelse for høringsinnspill til rullering av kommuneplan med

Vedleggsnotat (del 1) til saksframlegg: Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27, samfunns- og arealdel.
15.5.2015
Redegjørelse for høringsinnspill til rullering av kommuneplan med Rådmannens kommentar.
Opplisting av innkomne høringsuttalelser.
Uttalelser til kommuneplan:
HK1
Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og NVE
Datoopplisting er ikke uttømmende
17.09.2014
HK2
Buskerud fylkeskommune
17.09.2014
HK3
Riksantikvaren
08.10.2014
HK4
Direktoratet for mineralforvaltning
09.09.2014
HK5
Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen
12.09.2014
HK6
EB-nett AS
15.09.2014
HK7
Brakar AS
06.07.2014
HK8
Ruter AS
24.07.2014
HK9
Naturvernforbundet i Hurum og Røyken
18.09.2014
HK10
Oslofjordens friluftsråd
19.09.2014
HK11
Kystverket sørøst
15.09.2014
HK12
Hurum arbeiderparti
12.09.2014
HK13
Helge Wullf Engh
09.09.2014
HK14
Tor Simonsen
07.08.2014
HK15
Hurum havner
09.09.2014
HK16
Stig Atle Jørgensen
15.09.2014
HK17
Hurum næringsråd
06.11.2014
Uttalelser til Sætre-/Storsandområdet:
SS1
Hurum Næringsråd
01.09.2014
SS2
FAU Sætre skole
14.09.2014
SS3
Lasse B Brekke
28.08.2014
SS4
Sætre skole
18.09.2014
SS5
Graabein idrætsforening
15.09.2014
SS6
Storsand Båtforening, Harald Halvorsen og Peter Ennals
12.09.2014
SS7
Harald Werpen
15.09.2014
SS8
Kongelig Norsk Båtforbund
15.09.2014
SS9
DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
09.09.2014
SS10
Dynea AS
13.09.2014
SS11
Storsand strand AS
11.09.2014
SS12
Torstein Wollner og Nadine Jacobsen
15.09.2914
SS13
Harald Halvorsen jr, Sundby gård
14.09.2014
SS14
Anne Fosshaug
15.09.2014
SS15
Adv Katrine Hagen Finrud p v a Per og Randi Meissner
11.09.2014
SS16
Adv Mathys Truyen p v a Chemring Nobel AS/Chemring Nobel AS
15.09.2014
SS17
Kongelig Norsk Seilforening
15.09.2014
SS18
Orica Norway AS
18.09.2014
Uttalelser til Tofte-/Filtvetområdet:
TF1
Erling K Stubberud, Else Marie Rødby og Hans Erik Rødby
10.09.2014
TF2
Roy Andre Gundersen
09.09.2014
TF3
Gjermund Stuvøy p v a Filtvet gård
08.09.2014
TF4
Sødra Cell AS
12.09.2014
TF5
Rødbysætra aktivitetssenter
14.09.2014
TF6
Eli Halvorsen Østbø og Margrete Halvorsen Bø
12.09.2014
TF7
Søndre Hurum Jeger og Fiskerforening
12.09.2014
TF8
Buskerud idrettskrets og Hurum sportsskytterklubb
15.09.2014
TF9
Nils Henrik Pettersen
15.09.2014
TF10
Bjørnstadåsen hytteeierforening
15.09.2014
TF11
Tore Liseter/siv ing G Stuvøy p v a Tore Liseter
18.09.2014
TF12
Villa Malla
08.10.2014
TF13
Anton B Nilsen Eiendom AS
23.10.2014
Uttalelser til Holmsbu-/Rødtangen-/Kanaområdet:
HRK1
Søren W Thorne
05.08.2014
HRK2
Arne Schjøttelvik, Gry S Skjøttelvik, Atle Lauritzen og Hurum hyttekompani
12.09.2014
HRK3
Rødsteigen og Knatvold hyttevel
25.08.2014
HRK4
Sand gård
09.09.2014
HRK5
Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Atle Lauritsen og Gry Skjøttelvik
08.09.2014
HRK6
Ivar Johan Haug
15.09.2014
HRK7
Holmsbu vel
12.09.2014
Uttalelser til Klokkarstua-/Verketområdet:
KV1
Nærmiljøforum Klokkarstua og Verket
14.09.2014
KV2
Bogen båtforening
26.08.2014
KV3
Rolf Bogen og Per Antonsen
20.08.2014
KV4
Steinar Lippert, Henrik Dyrby, Bent Olsen; John Haakon Lippert og Unni Mortensen
23.08.2014
KV5
Verket og Bogen vel
09.09.2014
KV6
Voldenveien vel
16.07.2014
KV7
Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Reidar Brennsund
09.09.2014
KV8
Morten H Østli og Jan H Østli
11.09.2014
KV9
Siv ark Øystein Landsgård p v a Morten Tangen
15.09.2014
KV10
Frank Karlsen
15.09.2014
KV11
Landskapsark Merete Haug p v a Synnøve Mitseim
26.09.2014
Illustrasjon:
Innspill til rullering av kommuneplan (innsigelsesforhold er
markert med rødt).
Nærmere om de enkelte høringsuttalelsene:
Rådmannens kommentarer:
HK1
Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og NVE
Fylkesmannen, Statens vegvesen og NVE (Norges vassdrag- og
energidirektorat) gir felles høringsuttalelse til
kommuneplanforslaget. Det bes om at innspillene danner grunnlag
for en videre dialog om planforslaget.
Fylkesmannen og NVE fremmer innsigelse til deler av
kommuneplanforslaget. Statens vegvesen fremmer ikke innsigelse
men forutsetter at det innarbeides rekkefølgebestemmelser under
pkt 1.2 som ivaretar kommentarene som vegvesenet gir i
høringsuttalelsen (redegjørelse følger under).
Innsigelsene fra Fylkesmannen er som følger:
Fylkesmannen har innsigelse til område SS1 på Engene. Det er etter
Fylkesmannens syn ikke forenlig ut fra et
samfunnssikkerhetsperspektiv å legge til rette for boligutbygging i
dette området.
På bakgrunn av at store deler av området råstoffutvinning ved
Kommunen kan ikke egengodkjenne kommuneplan når det er innsigelse
til denne.
Det er fremmet innsigelse som berører forslag om endret arealbruk på
Engene fra Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Innsigelsen gjelder samfunnssikkerhet.
Kommunen har vært i møte med direktoratet som er fagmyndighet. Det
har vært dialog med bedriftene på Engene. Videre er Forsvarsbygg
Futura konsultert m h t nærmere avklaringer om virksomhetenes
sikkerhetssoner.
Planforslaget foreslås omarbeidet. I det aktuelle området er arealbruken
etter tidligere Kommuneplans arealdel (vedtatt 2007) videreført.
Det er innarbeidet to hensynssoner – U og S. Det framgår av
planbestemmelsene pkt 7.7 at arealene som er berørt av hensynssone U
er båndlagt i påvente av felles områderegulering som avklarer nærmere
om framtidig arealbruk. I arealene som er berørt av hensynssone S
tillates ikke nye tiltak uten at dette er avklart gjennom regulering
og/eller egen ROS-analyse (etter pkt 7.8).
Revidert planforslag er oversendt Fylkesmannen og det framgår av brev
datert 27.4.2015 at innsigelsen trekkes.
Huseby (TF7) ikke er utredet i tråd med lovens krav, jf. forskrift om
konsekvensutredning og plan- og bygningslovens § 4-2, fremmer
Utredning for området TF7 er oversendt Miljøvernavdelingen.
Fylkesmannen innsigelse til dette byggeområdet.
Avdelingen trekker innsigelsen i brev av 20.3.2015.
Regjeringen legger vekt på at det skal utvises stor varsomhet med å
overprøve det lokale selvstyret i forbindelse med plan- og
byggesaker. I dette tilfellet mener Fylkesmannen likevel at vesentlige
regionale natur-, landskaps- og friluftsinteresser blir så sterkt berørt
av Hurum kommunes planer at vi velger å bruke innsigelse til
- småbåtanlegget ved Vollebukta H32
Planforslaget foreslås endret. Det innarbeides et mindre område for opp
mot 50 småbåter, som en utvidelse av det eksisterende havneanlegget
ved Bogenstranda. Dette arealet antas å kunne ivareta dagens lokale
behov samt gi et lokalt tilbud om plasser som kan erstatte enkeltbrygger
i området.
Videre foreslås avsatt et større område for en framtidig småbåthavn noe
lenger syd i Vollebukta. Utvikling av havneområdet forutsettes å skje i
tilknytting til utbygging av planlagte byggeområder i kommunedelen.
Anlegget skal dekke langsiktig vekst som følger av utviklingsmål.
Området vil kunne romme opp mot 200 båtplasser. Området er tidligere
vurdert som egnet for småbåthavn, jfr kommunens tidligere arbeid med
kystsoneplan, men forutsetter at båtopplag, parkering, mv skjer på
annet sted.
Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen i brev av 20.3.2015.
- forslag om å øke størrelsen på fritidsbebyggelsen i 100 m beltet.
Videre fremmer Fylkesmannen innsigelse til økningen av
utnyttelsesgraden for fritids-bebyggelse i gjeldende planer som
omfatter fritidsbebyggelse innenfor 100-metersbeltet og for
manglende dokumentasjon av konsekvenser ved å åpne opp for
dette. Vi viser til Statlige planretningslinjer for differensiert
forvaltning av strandsonen langs sjøen av 25. mars 2011.
Kommunen redegjør i eget notat for prinsipp rundt byggegrenser mot
sjø og vassdrag (avstander og tillatt bebyggelse). Det innarbeides
byggegrense for tiltak mot strandlinjen; 30 m i boligområder, 50 m i
fritidsbebyggelsen og 100 m i LNF-områdene. For fradeling i områder til
bolig og fritidsbebyggelse gjelder tilsvarende h h v 50 og 100 m. Det
gjelder unntak for mindre tiltak (20 m2) med tilhørende regler om
plassering.
Notatet oversendes miljøvernavdelingen i brev datert 13.2.2015.
Avdelingen opprettholder fortsatt deler av innsigelsen, jfr brev av
20.30.2015. På bakgrunn av avdelingens tilsvar redegjøres for ytterligere
bearbeiding av planforslaget, jfr kommunens brev av 8.4.2015.
Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen i brev av 4.5.2015.
Kommunen redegjør i eget notat for reguleringsplaner som omfatter
fritidsbebyggelse i 100 m beltet.
Bestemmelsen om tillatt grad av utnytting i 100-m-beltet er endret.
Basert på egen redegjørelse foreslås endret grad av utnytting å gjelde et
redusert antall planer: 3011 – Teigen hyttefelt, 4060 – Hermannsbråten,
6061 – del av Knatvold og 7011 – Granli. Miljøvernvdelingen trekker
innsigelsen i brev av 4.5.2015..
NVE har innsigelse til kommuneplanen for Hurum. NVE vil kunne
trekke innsigelsen når plankartet viser hensynssoner for flom- og
skredfare der slike fareområder/aktsomhetsområder er
overlappende med eksisterende eller fremtidige byggeområder.
Hensynssonene må til- knyttes bestemmelser som ivaretar
sikkerheten gitt i TEK10.
Planforslaget er omarbeidet og oversendt NVE for ny uttalelse. NVE
trekker innsigelsen i brev av 17.12.2014.
Fylkesmannens merknader:
Planbestemmelsene er omfattende og detaljerte. Det anbefales å
bearbeide bestemmelser og retningslinjer. En del tekst i
bestemmelsene er unødig gjengivelse av lovtekst mens andre deler
er opplysninger, mv som ikke er juridisk bindende. Det siste bør
vurderes tatt inn i et eget punkt, eventuelt som retningslinje.
Planbestemmelsene er omarbeidet på bakgrunn av Fylkesmannens
merknader. Bestemmelsene har en innledende generell del, deretter
følger arealformålene oppbyggingen i loven (jfr PBL § 11-7).
Samfunnssikkerhetsmessige hensyn gir grunnlag for innsigelse til
arealdisponeringen på Engene (SS1, jfr over).
Forholdet til barn og unge anses tilstrekkelig ivaretatt. Det foreslås at
det gjøres en oppdeling av lekearealene i forhold til ulike
aldersgrupper samt at det suppleres med en opplisting av forskjellige
funksjonskrav som sikrer at arealene får god kvalitet.
Hurum kommune har store og gode landbruksarealer som er viktig å
ta vare på. Fylkesmannen er i hovedsak positiv til delene av
planforslaget som berører landbruksinteresser. Enkelte forhold
kommenteres:
F8 – fritidsboliger og kolonihage – slik områdeutviklingen her er
skissert anses det tilstrekkelig å kun avsette områdene som skal
bebygges til annet enn LNF.
N10 – næringsområdet ved Finakrysset – fraråder at det
tilrettelegges for detaljhandel, noe som kan øke presset for
ytterligere omdisponering av landbruksjord.
O1, mv – utvidelse av skole, idrettsplass, mv – fraråder foreslått
omdisponering av verdifull landbruksjord her på bakgrunn av
nasjonal jordvernpolitikk. Det om utredning av alternativ lokalisering.
Opprettholdes som foreslått.
Tilrettelegging for en framtidig etablering av handelsbedrift er vurdert
som å ha stor innvirkning for ønsket lokalsamfunnsutvikling.
Opprettholdes som foreslått.
Området O1 utgår. Det legges inn en hensynssone d etter PBL § 11-8
arealet båndlegges for regulering, jfr kommentar til området Engene
over.
Fylkesmannen har vurdert planforslaget m h t miljømessige forhold.
Det framgår av planforslaget at kommunen ønsker en
befolkningsvekst på 2 % i planperioden. Fylkesmannen mener at
kommunen har lagt en forholdsvis høy vekst til grunn for sitt
vekstmål (2 x SSBs framskriving i alternativet høy nasjonal vekst).
Etter Fylkesmannens vurdering bør det ikke avsettes nye/øke antall
byggeområder slik forslag legger opp til, uten at dette bygger på en
samlet vurdering av vekstområder (kommunedeler) og boligreserve.
Kommentarer til de enkelte byggeområdene:
Det er forventet fortsatt sterk befolkningsvekst i Oslo og
omegnskommunene, som vil gi et stort utbyggingspress i de sentrale
deler av regionen. Hurum har store arealreserver som kan avhjelpe
presset som veksten vil gi. I kommunal planstrategi er det uttalt at
kommunen ønsker å tilrettelegge for en betydelig vekst. Planforslaget
skal tilrettelegge for strategiske arealplanmessige valg og samarbeid
med andre aktører vil kunne medvirke til ønsket utvikling. Planforslaget
skal sikre rom for fleksibilitet som også ivaretar mindre
prosjektutbygginger, herunder tilrettelegge for rimeligere boliger og
selvbyggere. Planforslaget opprettholdes m h t vekst og utvikling.
· B19 – Busslandsleina – anbefales innarbeidet
rekkefølgebestemmelse som sikrer at det ikke skjer utbygging her før Opprettholdes som foreslått. Anses tilfredsstillende ivaretatt gjennom
dagens byggeområder er tatt i bruk.
planens rekkefølgebestemmelser.
· N10 – næringsområdet ved Finakrysset – anbefaler at dagligvare
plasseres nærmere boligbebyggelsen, men ved plassering som
foreslått må interessene/hensynet til myke trafikanter ivaretas.
· F8 – fritidsboliger og kolonihage – området ligger til
Drammensfjorden og kan kreve at det tas spesielle hensyn til viktige
landskapsverdier.
· B17 ved Holmsbu – ligger i et område av kommunen hvor det er
dårlig infrastruktur. Det vises til nasjonale føringer om areal og
transport. Deler av byggeområdene her ses som krevende m h t
terreng og eksponering i landskapet. Fraråder at områdene B14, 15,
16 og 17 samt N9 innarbeides.
· F4 ved Haraldsfjellet og F3 ved Knattvold Camping vil ligge
eksponert i verdifulle områder/landskap med flere registrerte
sårbare/truede arter og ses som svært uheldig.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Tilrettelegging for en
framtidig etablering av handelsbedrift er vurdert som å ha stor
innvirkning for ønsket lokalsamfunnsutvikling. Det vises til
planbestemmelsenes krav om regulering, samt rekkefølgekrav etter pkt
1.2 (bl a om gang- og sykkelvei).
Opprettholdes. Det vises til planens generelle bestemmelser, pkt 1.1, 1.5
og 1.9.
Opprettholdes. Vises til rekefølgekrav om infrastruktur, mv i
bestemmelsene.
Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare nærmere om plassering,
mv i forhold til landskap, naturverdier, mv. Jf rekkefølgekrav.
· A1 ved Trondstad gård – ligger til et viktig bekkedrag for sjøørret.
Utbygging langs bekk/kantvegetasjon kan gi flere negative effekter
for naturmangfold og landskap samt ha risiko m h t flom/skred.
Byggeområdet som er foreslått frarådes, men dersom dette
videreføres forutsettes at hensynet til bekken blir ivaretatt gjennom
reguleringsplan.
· F1 ved eiendom 39/2 (Filtvet) – Det vises til statlige
planretningslinjer om planlegging i og langs Oslofjorden og anbefales
at hytteområdet F1 tas ut.
· Område for råstoffutvinning ved Huseby – omfatter eksisterende
driftsområde og om lag 200 daa nye arealer mot syd og øst som vil
være eksponert mot Oslofjorden. Del av området er utredet og
vurdert som å ha små konsekvenser i forhold til en mulig
næringsetablering. Bruk av området for råstoffutvinning er imidlertid
ikke nærmere vurdert. Det fremmes innsigelse på bakgrunn av
usikkerhet om konsekvenser i forhold til anleggets fjernvirkning i
forhold til landskap, samt konsekvenser for allmenne interesser og
tilliggende eksisterende hytter.
· B5 ved Skjærlagåsen – ligger i et område som er utsatt for
veitrafikkstøy. Området ligger ca 3 km fra Sætre sentrum uten tilgang
til sammenhengende gang- og sykkelvei. På bakgrunn av nasjonale
føringer om areal og transport anbefales ikke at byggeområdet
innarbeides.
· N6 ved Sandspollen omfatter Verpenholmen og arealene nord for
holmen som er del av et våtmarksområde. Det framgår at en
næringsetablering i dette området vil kunne ha negative
konsekvenser for landskap og naturmangfold. Områdene hører til
nordre del av Sandspollen hvor en finner svært viktige marine
ålegrassenger og viktig yngleområde for flere sjøfuglarter.
Fylkesmannen viser til sentrale føringer og anbefaler at
næringsområdet N6 tas ut.
Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare m h t bekkedrag, mv. Jf
rekkefølgekrav.
Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare forholdet til SPR. Jf
rekkefølgekrav.
Nærmere utredning av konsekvenser er utarbeidet, jfr over. Etter
planbestemmelsene er det krav om regulering, ytterligere utredninger
forutsettes følge reguleringen. Innsigelsen er trukket, jf redegjørelsen
over,
Opprettholdes. G/s-vei avklares i regulering, jf rekkefølgekrav.
Støyproblematikk avklart gjennom Reguleringsplan for
Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II.
Opprettholdes. Regulering forutsettes å avklare m h t naturverdier, mv.
Jf rekkefølgekrav.
Fylkesmannen har tidligere uttalt seg til forslag til kommunedelplan
for kystsonen. Videre vises til tidligere arbeid med regulering hvor
Fylkesmannen har reist innsigelse til foreslåtte småbåtanlegg ved
Bogenstranda og i Verpen (Sandspollen). På bakgrunn av forutgående
planprosesser og regjeringens signaler om å utvise stor varsomhet i
forhold til å overprøve lokalt selvstyre vil Fylkesmannen sterkt
anbefale at kommunen tar ut småbåtanlegget i Sandspollen. Når det
gjelder småbåtanlegget i Vollebukta har Fylkesmannen innsigelse på
bakgrunn av vesentlige regionale interesser. Fylkesmannen har
videre vurdert øvrige områder avsatt til småbåthavn og med
referanse til forutgående planprosess frarådes utvidelse av H35 ved
Selvikstranda, planlagt anlegg H23 ved Skjøttelvik, utvidelse av
anleggene H21 ved Tofte strand og H6 ved Storsand sandtak.
Fylkesmannen vurderer planforslaget i forhold til
naturmangfoldsloven og peker på at kommunens vurderinger langt
på vei ivaretar forholdet til loven. Det savnes imidlertid nødvendige
lovhenvisninger og vurderinger av byggeområder som grenser mot
naturvernområdene Haraldsfjell og Sandungåsen. Med henvisning til
reglene i naturmangfoldsloven anbefaler Fylkesmannen videre at
kommunen konsekvensutreder byggeområdet F2 ved Filtvet,
området for råstoffutvinning ved Huseby og foreslåtte
utvidelser/nyanlegg av småbåtanlegg.
Fylkesmannen har vurdert kommunens forslag til byggeforbud langs
sjø og vassdrag i forhold til gjeldene statlige planretningslinjer. Det
pekes på det er foreslått en strandsone som omfatter et varierende
bredt belte opp til 50 m fra strandlinjen uten at det framgår nærmere
om metoden for fastsetting av sonen. I forslag til planbestemmelsene
til arealdelen er det innarbeidet bestemmelser om byggeforbud som
etter Fylkesmannens skjønn åpner for mer bebyggelse og tiltak
nærmere sjø og langs vassdrag enn gjeldende plan legger opp til.
Dette ses som konfliktfylt i forhold til sentrale mål om å trekke
bebyggelse vekk fra sjø og vil kunne føre til uheldig bygging i disse
områdene og en økt grad av privatisering. Slik Fylkesmannen forstår
Planforslagets tilrettelegging for småbåthavner opprettholdes som
foreslått. Det vises imidlertid til redegjørelsen over om endret
arealdisponering ved Bogenstranda (Vollebukta) hvor anlegget
videreført som en todelt løsning. Innsigelsen er trukket, jf redegjørelsen
over.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til reviderte
bestemmelser om plassering. Regulering forutsettes å avklare m h t
landskap, naturverdier, mv. Jf rekkefølgekrav.
bestemmelsene skal disse tilrettelegge for enklere
byggesaksbehandling som følge av at behovet for å søke om
dispensasjon reduseres. Utbygging i disse områdene bør imidlertid
skje på grunnlag av reguleringsplan hvor byggegrensen for de enkelte
eiendommene er vurdert konkret m h t konsekvenser for den
enkelte, allmenne interesser, natur- og miljøinteresser.
Fylkesmannen mener imidlertid at endringene som er foreslått
innarbeidet kan ha vesentlige konsekvenser i forhold til nasjonale og
regionale føringer om natur-, landskaps- og friluftsinteresser og
fremmer derfor innsigelse til foreslåtte endringer.
Til planbestemmelsene for øvrig peker Fylkesmannen på at det er
uheldig å fjerne tidligere begrensing av størrelse på hytter langs sjøen
og samtidig øke tillatt grad av utnytting. Det vises til at det ikke er
uvanlig med hyttetomter på 1,5 – 2 daa i Hurum og at disse vil kunne
med 340 – 460 m2 BYA, mot tidligere 155 m2 BYA.
Når det gjelder forslaget om å endre tillatt grad av utnytting i flere
tidligere vedtatte reguleringsplaner pekes det på at dette også
gjelder planer som ligger i områder med statlig og regional interesse.
Det framgår av planretningslinjer om forvaltning av strandsonen at
kommunene skal vurdere å oppheve tidligere godkjente planer er i
samsvar med retningslinjenes føringer. Fylkesmannen fremmer
innsigelse til foreslått endring på da det ikke foreligger
dokumentasjon av mulige konsekvenser som kan følge til foreslått
tillatt økt grad av utnytting for fritidsbebyggelse innenfor 100-mbeltet.
Arealdelen omhandler ikke bestemmelser som regulerer støyforhold
utenfor rom med støyfølsom bruk som f eks bolig, skole, sykehjem,
mv. Etter Fylkesmannens skjønn er dette uheldig og det anbefales
innarbeidet bestemmelser som ivaretar støyproblematikken.
Fylkesmannen anbefaler at kommunen tar stilling til plassering av
næringsvirksomheter. Planbestemmelsene omhandler krav til
plassering av detaljhandel, men anbefales at det innarbeides
nærmere regler om lokalisering av arealkrevende virksomheter samt
Planforslaget er omarbeidet. Det vises til reviderte byggelinjer og
bestemmelser om plassering. Tillatt grad av utnytting i 100-m-beltet er
endret. Innsigelsen er trukket, jf over.
Planforslaget er omarbeidet. Det er bl a innarbeidet bestemmelse om
maks 200 m2 BYA for fritidsbebyggelse i 100 m beltet.
Forslaget om å endre tillatt grad av utnytting for gjeldende
reguleringsplaner, mv er gjennomgått på nytt. Endringen i
høringsforslaget omfattet 8 gjeldende planer som omfattet
fritidsbebyggelse i 100-m-beltet. Disse er nå vurdert etter prinsippene
som er lagt til grunn for avstander til sjø/vassdrag og tillatt bebyggelse
(jfr over). Endring av tillatt grad av utnytting endres og gjøres gjeldende
for 4 planer med fritidsbebyggelse i 100-m-beltet.
Viser til rekkefølgebestemmelser pkt 1.2 hvor det i 3 avsnitt bl a stilles
krav om avklaring av støyforhold, mv.
virksomheter som er arbeids-/besøksintensive.
Planforslaget opprettholdes som foreslått.
Statens vegvesens merknader:
Det vises til at kommunen vil arbeide for en sterk vekst i
planperioden og derigjennom bidra til av avdempe regionale
konsekvenser som følger av forventet vekst. Vegvesenet peker på at
et slikt bidrag ikke forventes i regionen som Hurum er del av, hvor
det påregnes at vekst skal tas gjennom utbygging og fortetting i
vedtatte planlagte/eksisterende bolig-/næringsområde.
Kommunens tilrettelegging vil gi betydelig reservekapasitet og
fleksibilitet på tilgjengelige byggearealer. Dette skaper samtidig
uforutsigbarhet m h t hvor vegvesenet skal tilrettelegge og gjøre
tiltak i veinettet for å tilpasse dette til planlagt utbygging. Den store
arealreserven og fleksibiliteten i tilgjengelige utbyggingsarealer anses
å være uheldig for ønsket sentrumsutvikling og dermed gi et
dårligere grunnlag for et godt kollektivtilbud.
Vegvesenet vurderer forøvrig kommuneplanforslaget m h t
konsekvenser for riks- og fylkesveinettet. Trafikksikkerhet og
framkommelighet er viktige momenter for vegvesenets vurdering.
Det foreligger ikke redegjørelse for konsekvenser på veinettet som
følge av nye byggeområder. Det forutsettes at det i siste avsnitt av
planbestemmelsene pkt 1.2 rekkefølgebestemmelser endres til
«Nødvendige tiltak skal være sikret gjennomført».
Det er forventet fortsatt sterk befolkningsvekst i Oslo og
omegnskommunene, som vil gi et stort utbyggingspress i de sentrale
deler av regionen. Hurum har store arealreserver som kan avhjelpe
presset som veksten vil gi. I kommunal planstrategi er det uttalt at
kommunen ønsker å tilrettelegge for en betydelig vekst. Et godt og
trafikksikkert veinett vil være en viktig suksesfaktor. Planforslaget
opprettholdes.
Det er innarbeidet krav om at nødvendige avbøtende tiltak skal være
sikret og gjennomført før tiltak kan tillates.
Det advares mot å tilrettelegge for utbygginger, mv som medfører at
fylkesveienes kvalitet blir forverret. Tidligere regulert veitrase på
Det følger av planbestemmelsene at tidligere vedtatte reguleringer
Verket (omkjøringsvei) anbefales innarbeidet.
opprettholdes.
I tilknytting til foreslått nytt byggeområde B5 i Verpen viser
vegvesenet til pågående arbeid med reguleringsplan for RV 23
Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II. Reguleringen viser at området
er miljøutsatt. Hvis eksisterende boligområde videreføres og nytt
boligområde innarbeides må det anlegges miljøtiltak i tunnelen.
Investeringskostnaden for disse tiltakene vil være omtrent lik
innløsningskostnadene og årlige driftskostnader er anslått å være
250 000 kr/år. Eiere av eksisterende boligeiendommer ønsker
innløsning og Vegvesenet har vært positive til dette. Skal nytt
boligområde B5 etableres må det likevel gjøres miljøtiltak. Det er
derfor ikke lenger aktuelt å imøtekomme ønske om innløsning av
boligene i det eksisterende område ved tunnelmunningen. Vi vil
endre vår reguleringsplan, slik at eksisterende boligområde ved
tunnelmunningen opprettholdes.
Det anbefales lagt inn 50 m byggegrense langs fylkesveinettet der
disse går i LNF-områder.
Forholdet til veitrafikkstøy forutsettes ivaretatt gjennom regulering.
Gang- og sykkelveinett er ikke lagt inn i kommuneplanforslaget, men
anses tilstrekkelig avklart dersom det innarbeides tillegg i
bestemmelsen pkt 1.2 rekkefølgebestemmelser: «Før utbygging av
områder tillates skal det være sikret gjennomført tilfredsstillende
adkomstforhold, herunder gangforbindelser til kollektivtransport og
areal av betydning for barn og unge».
For planlagte næringsområder vises til «ABC-systemet» som angir
ulike områders egnethet for ulike virksomheter i forhold til
beliggenhet. Det er ikke ønskelig med arealbruk som genererer mye
trafikk fra lokalområdene ut og på overordnet vegnett, spesielt
gjelder dette for RV 23.
For planlagte byggeområder avsatt til bolig og fritidsbebyggelse vises
ta at dårlige avkjørsler og mangelfulle parkeringsløsninger kan ha
konsekvenser for trafikksikkerhet og framkommelighet. Dette må
hensyntas i etterfølgende reguleringer, mv.
Utbygging i LNF-områder langs veinettet må unngås, jf retningslinjer
for samordnet areal- og transportplanlegging. Det forutsettes at
adkomster til tomter, mv legges til underordnet veinett. Dette av
hensyn til trafikksikkerhet ved opphold og ferdsel langs veiene og for
å hindre utbygging langs veinettet der veiens kvalitet kan være
dårligere.
Avklares m h t støyproblematikk i Reguleringsplan for
Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II.
Det tillates ikke fradeling til annet enn LNF i disse områdene.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Bygggegrense 50 m vil gjelde
etter veiloven.
Innarbeidet.
Planforslaget tilrettelegger ikke for en slik utvikling.
Det vises til planbestemmelsene hvor det framgår at nødvendige
avbøtende tiltak skal være sikret og gjennomført før tiltak kan tillates.
Kommuneplanen tilrettelegger ikke for ny bebyggelse i LNF-områder
som krever nye adkomster.
NVEs merknader:
Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang, jord- og slomskred viser at
flere fremtidige og eksisterende byggeområder i Hurum er berørt av
disse. Videre framgår at grunnforhold må sjekkes nærmere flere
steder. Klimaframskrivinger tilsier at fare som følge av naturforhold
vil øke i tiden framover.
NVE fremmer innsigelse til planforslaget og anbefaler at kommunen
som minimum å legge inn hensynssoner i fremtidige og eksisterende Planforslaget er omarbeidet og oversendt NVE for ny uttalelse. NVE
byggeområder der aktsomhetskart viser at området er berørt.
trekker innsigelsen i brev av 17.12.2014.
NVE mener at bekker i prinsippet bør være åpne. Åpne bekker er
langt mindre ømfintlige for flomskader. Samtidig skaper disse
variasjon i landskap og nærmiljø. Videre er disse viktige for mange
planter og dyr. NVE fraråder at kommuneplanforslaget tilrettelegger
for byggeområder, mv hvor det er forutsatt bekkelukking.
Anbefalingen er innarbeidet. Det vises til planbestemmelsene pkt 1.9.
HK2
Buskeruds fylkeskommune
Fylkesutvalget behandlet forslag til kommuneplan for Hurum i møte
17.9.2014. Utvalget fattet følgende vedtak:
1. Fylkesutvalget støtter Hurum kommune i behovet for utvikling og
vekst. Kommunen har en geografisk sentral plassering på Østlandet
med de muligheter det gir for befolkningsvekst og næringsutvikling.
2. Fylkesutvalget vektlegger at arealplanleggingen må skape gode
rammebetingelser for næringslivet og de behov kommunen har som
omstillings kommune. Samtidig at kommunen har fokus på Verdifulle
kulturmiljø som er vist med hensynssoner i planbestemmelsenes pkt
7.3.
3. Fylkesutvalget mener at Kommunen må stå fritt til å vurdere
fremtidige ønsker for sentrumsutvikling. Gjeldende reguleringsplan
for Sætre sentrum (vedtatt 2012) tilrettelegges det for
sentrumsutvikling. I reguleringen er det tilrettelagt for å knytte
Engeneområdet til sentrum. Når det gjelder detaljer rundt
sikkerhetssoner og følger av disse mener fylkesutvalget at dette må
avklares på et annet plannivå og senere enn i kommuneplanen.
4. Hurum har gjennom dagens praksis en lokal tilpasset forvaltning
av strandsonen. Fylkesutvalget mener at justeringene i
kommuneplanen til Hurum kommune er i tråd med de statlige
retningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen.
Fylkesutvalget ber kommunen spesielt hensyn ta bestemmelser om
verneverdige enkeltbygg og anlegg slik som foreslått under punkt
1.10 i bestemmelsene.
Fylkesutvalgets behandling og vedtak til saken bygger på
administrasjonenes saksframlegg hvor det drøftes temavis:
· Næringsliv og omstilling. Det vises til omstillingsprosjektet og
pekes på at det er viktig å tilrettelegge for en robust og
framtidsrettet utvikling. På kort sikt anses tilrettelegging for vekst og
utvikling innenfor eksisterende næringer å være avgjørende.
Tilrettelegging for boligområder som vil fortrenge industri/næringsliv
tilrås ikke. Innenfor reiselivsnæringen anbefales det å legge fokus på
å sikre verdiskapning året rundt.
· Konsekvensutredning av kommuneplanen
· Foreslått arealbruksendring fra næringsformål til bebyggelse og
anlegg i Sætre. Det vises til at store deler av området ligger innenfor
hensynssone for brann- og eksplosjonsfare. For tiltak med videre i
området er det stilt krav om ROS-analyse som dokumenterer at
tiltaket kan gjennomføres, jf bestemmelsene pkt 7.6. Tilrettelegging
for boliger ses ikke som å være forenlig med sikkerhetssonen som er
knyttet til produksjonsbedriftene i området. Fylkeskommunen anser
ikke at konsekvensene av foreslått omdisponering er tilfredsstillende
utredet.
· Forholdet mellom varslet områdeplan for Engene og Kongsdelene
og foreslått kommuneplan. Det vises til utsendt planprogram for
arbeidet med områderegulering med redegjørelse for framtidig
arealbruk. Det påpekes at det er avvik mellom redegjørelsen i
planprogrammet og kommuneplanforslagets arealbruk.
Planforslaget er omarbeidet, jf over. Arealbruk etter tidligere
kommuneplan fra 2007 er videreført. Området inngår i hensynssone U
hvor det er forutsatt utarbeiding av feller regulering som avklarer
nærmere om framtidig arealbruk herunder også forholdet til
sikkerhetssoner, kulturmiljø og -minner.
Se over.
· Strandsonen. Det bemerkes at strandsonen er et viktig områder
for rekreasjon, friluftsliv og opplevelse både i kommersiell og ikkekommersiell sammenheng. Kyststien bidrar til å gjøre strandsonen
tilgjengelig for allmennheten. Tilrettelegging av båthavner, mv vil
medvirker til å trekke nye innbyggere til kommunen.
Fylkeskommunen anbefaler kommunen å videreføre dagens
strandsoneforvaltning. Det framgår at bestemmelsene i
kommuneplanforslaget anses som å være i strid med statlige
planretningslinjer.
· Automatisk fredede kulturminner. Fylkeskommunen har ikke
grunnlag for å vurdere om det vil være konflikter mellom foreslått
arealbruk og kulturminner. Det legges til grunn at det gjennomføres
undersøkelser i forbindelse med regulering, jf kulturminnelovens
regler.
· Fredede bygninger og anlegg. Det er en rekke fredete bygninger
og anlegg i Hurum kommune som har nasjonal verdi. Disse er sikret
vern etter kulturminneloven. Bl a vises til området «Engene gamle
dynamittfabrikk» som ligger inne i foreslått byggeområde for
bebyggelse og anlegg. Det pågår arbeid med fredning av området og
anbefales ikke å legge til rette for tiltak som kan komme i konflikt
med dette.
· Forholdet til Hurum kommunes kommunedelplan for
kulturminner. Det anses uheldig å tilrettelegge for utbygging i
områder som er vurdert å ha høy eller ekstra høy kulturminneverdi.
Det vises til at Riksantikvaren vil kunne gi selvstendig
høringsuttalelse.
· Samferdsel. Det vises til pågående arbeid med KVU for kryssing
av Oslofjorden og arbeid med regulering av RV23 Oslofjordtunnellen,
byggetrinn II. M h t et bedret kollektivtrafikktilbud nevnes at det kan
vurderes bedre busstilbud direkte fra Sætre til Oslo eller alternativt
busstilbud mot Røyken/Asker med overgang til tog.
Planforslaget er omarbeidet. Det er innarbeidet nye byggelinjer som
sammen med tilhørende bestemmelser regulerer plassering og
utforming av tiltak, mv.
Det følger av planbestemmelsene atr forholdet til kulturminner, mv skal
være avklart før tiltak kan tillates.
Planforslaget er omarbeidet, jf over. Arealbruk etter tidligere
kommuneplan fra 2007 er videreført. Området inngår i hensynssone K
hvor det er forutsatt utarbeiding av felles regulering som avklarer
nærmere om framtidig arealbruk herunder også forholdet til
sikkerhetssoner, fredning og øvrige kulturmiljø og -minner.
Arealdisponering og bestemmelser til hensynssone K er i samsvar med
Riksantikvarens råd.
Jf over.
Tas til etterretning.
HK3
Riksantikvaren
Riksantikvaren understreker innledningsvis at Buskerud
fylkeskommunes saksutredning til fylkesutvalget om
kommuneplanen (jfr HK2 over) ses som et faglig grundig og
innsiktsfullt innspill til kommunens planarbeid som Riksantikvaren
støtter. Når Riksantikvaren ikke tar opp alle momentene som er spilt
inn av fylkeskommunen har dette sammenheng med Riksantikvarens
rolle knyttet til å ivareta nasjonale kulturinteresser.
Riksantikvaren viser til at Engene gamle nitroglyserin- og
dynamittfabrikk er verdens eldste og best bevarte anlegg i sitt slag og
utgjør et særegent kulturmiljø av nasjonal og internasjonal verdi.
Deler av det mest verdifulle området er under fredning.
Mellom Kongsdelene kirke og porten til fabrikken ligger en rekke
arbeiderboliger, bygget i perioden 1878 – 1920. Kirken er oppført i
1905 og har arkitekturhistorisk verdi som den første nyklassisistiske
kirken i Norge. Tunet på Kongsdelene gård har selvstendig verneverdi
samtidig som dette er del av området/miljøet. Bebyggelsen i området
viser hvordan byggeskikken endret seg fra bedriftens første år og
fram mot 1920. Dette miljøet er av nasjonal interesse fordi det
forteller historien om livet rundt fabrikken og viser helheten i det lille
industrisamfunnet.
Riksantikvaren reiser innsigelse til at det ikke er tatt inn hensynssone
d) til den delen av Engene nitroglyserin- og dynamittfabrikk som er
under fredning etter kulturminneloven. Riksantikvarens innsigelse
gjelder videre krav om å ta inn en hensynssone c) for et et nærmere
angitt areal med verneverdi (jfr kartvedlegg).
Hensynssone d) for området under fredning skal ha bestemmelse:
Området innenfor hensynssonen er under fredning og skal behandles
som fredet inntil det foreligger endelig fredningsvedtak. Alle tiltak
som kan innvirke på området må godkjennes av Buskerud
fylkeskommune.
Hensynssone c) for området rundt skal ha retningslinje:
Planforslaget er omarbeidet, jf over. Arealbruk etter tidligere
kommuneplan fra 2007 er videreført. Området inngår i hensynssone K
hvor det er forutsatt utarbeiding av felles regulering som avklarer
nærmere om framtidig arealbruk herunder også forholdet til
Alle bolighus (arbeiderboliger, mv) med tilhørende uthus bør bevares.
Alle tiltak innenfor hensynssonen bør ta tilbørlig hensyn til den
fredede dynamittfabrikken, de verneverdige bolighusene og den
listeførte kirken (Kongsdelene kirke).
HK4
Direktoratet for mineralforvaltning
Direktoratet savner en helhetlig redegjørelse over ressurssituasjonen
i Hurum. En redegjørelse vil være et godt underlag for en langsiktig
strategi for forvaltning av mineralressursene.
Planlagt boligbygging bør vurderes i forhold til behovet for
byggeråstoff og hvordan dette sikres framover i tid.
Direktoratet er positive til foreslått tilrettelegging for en videre drift
av Juve Pukkverk på Filtvet. Ressursen som ligger til grunn for
virksomhetsdriften er karakterisert som meget viktig.
Sandressursen på Verket burde vært grundigere vurdert m h t
forvaltning framover i tid. Ressursen er karakterisert som å være
nasjonalt viktig.
Direktoratet savner egne planbestemmelser for områdene avsatt til
råstoffutvinning. Det framgår at det gjelder plankrav for områdene.
Egne bestemmelser ville gitt nærmere føringer/avklaringer for
næringsbedriftene.
Direktoratet opplyser at masseuttak over 10 000 m3 og alle uttak av
naturstein krever konsesjon, jf minerallovens § 43.
HK5
sikkerhetssoner, fredning og øvrige kulturmiljø og -minner.
Arealdisponering og bestemmelser til hensynssone K er i samsvar med
Riksantikvarens råd. Riksantikvaren trekker innsigelsen til planforslaget,
jf brev av 13.3.2015
Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen.
Tilsynet utfører oppgaver for kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre
Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik som disse er
pålagt etter forurensingsforskriftens kap 12.
Innspillene gjelder:
Planforslaget tilrettelegger for videre uttak. Det er forutsatt utarbeidet
regulering, jfr plankravet etter bestemmelsene pkt 1.1.
Det er vedtatt regulering for sandtaksområdet på Verket. Reguleringen
videreføres.
Kommunen vurderer plankrav som å være hensiktsmessig.
Tas til etterretning.
· Avgrensing av området som omfattes av planene for
avløpsløsning Holmsbu – Rødtangen slik at dette også omfatter
områdene Ertsvika, Knatvold, Haraldstangen og Skjøttelvik.
· Kommunen må sikre seg adgang til å pålegge fritidsboliger
tilknytning til offentlig avløpsanlegg (og vannforsyning). Det
anbefales innarbeidet følgende bestemmelse:
«I medhold av pbl. § 30-6: All bebyggelse, inkludert eksisterende og
ny fritidsbebyggelse, har krav om tilknytning til offentlig vann og
avløpsnett dersom det etter kommunens skjønn ikke vil være
forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller andre særlige
hensyn tilsier at det bør gjøres unntak fra kravet.»
· Kommunen må bruke sin adgang til å regulere typer av små
avløpsanlegg. Det anbefales innarbeidet følgende bestemmelse:
«Utslipp til tett tank er ikke tillatt som renseløsning ved søknad om
nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av
avløpsvann. Forbudet gjelder både utslipp av svartvann og gråvann. I
områder hvor det er eller vil bli etablert større offentlige eller private
vann- og avløpsanlegg, vil det ikke bli gitt utslippstillatelser eller tillatt
etablert små vannforsyningsanlegg. I forbindelse med midlertidige
anleggsarbeider, kan det etter søknad gis dispensasjon for utslipp av
avløpsvann til tett tank i inntil 2 år.»
Innspillene gis på bakgrunn av en registrert tendens til å heve
standarden på hytter i Hurum og at planforslaget tilrettelegger
for en økt standard/bruk. Det ses som viktig å legge til rette for
langsiktige løsninger, som sikrer en rasjonell disponering av
kommunens og grunneiernes midler. Formålet er å sikre
hygienisk godt drikkevann og trygge lokalmiljøer.
HK6
EB-nett AS
Det er lagt til grunn at Hovedplan for VA avklarer nærmere om
avløpsløsninger, mv. Etter planbestemmelsene pkt 1.2 skal
tilfredsstillende avløpsløsning være sikret før tiltak kan tillates. Det vises
videre til føringene (opplysning) som er gitt til pkt 1.2.
Det opplyses at det gjelder byggeforbud og restriksjoner i tilknytting
til områdene hvor det er etablert anlegg.
Det opplyses at det pågår arbeid med å vurdere reserveforsyning til
Hurum som i dag ikke har N-1 ved utfall i regionalnettet. Dette
arbeidet er imidlertid ikke kommet så langt at kan vurderes/sies noe
nærmere om eventuelle konsekvenser for arealbruk.
HK7
Tas til etterretning.
Brakar AS
Brakar AS har ansvaret for utvikling og drift av kollektivtrafikken i
hele Buskerud. Selskapets visjon er at det skal være enkelt og
attraktiv å reise kollektivt.
Det vurderes som positivt at arealdelen viser ny boligutvikling som
forsterkning av eksisterende strukturer.
Dette vil bidra til å forsterke markedsgrunnlaget for busslinjene som
går i området. Arealdelens bestemmelse 1.2—
Rekkefølgebestemmelser, som blant annet omhandler
gangforbindelser til kollektivtransport, er en svært viktig
bestemmelse som bygger opp under kollektivtilbudet.
Det vises til målområdet «kommunikasjon og samferdsel» hvor det
framgår at «vekst i transportsektoren skal tas ved kollektivtransport,
sykkel og gange». Dette ses som et svært ambisiøst mål og påpekes
at det vil kreve en streng arealplanlegging for å kunne nå et slikt mål.
Områdene ved Sætre/Storsand ligger etter Brakars skjønn best til
rette for en utvikling hvor flere reiser kollektivt. Øvrige
kommunedeler har lange avstander /lang reisetid mot viktige
arbeidsplasslokasjoner og det vil være vanskeligere å nå målet. Det
foreslås å legge til rette for en større vekstandel i Sætre/Storsand og
øvrige kommunedeler får en tilsvarende lavere andel slik at flest
mulig av de motoriserte arbeidsreisene foretas kollektivt.
Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen, som vil gi et
stort utbyggingspress i de sentrale deler av regionen.
Hurum har store arealreserver som kan avhjelpe presset som veksten vil
gi. I kommunal planstrategi er det uttalt at kommunen ønsker å
tilrettelegge for en betydelig vekst. Det er samtidig et mål at det skjer en
viss vekst i alle kommunedelene. Et godt og tilgjengelig
kollektivtrafikktilbud vil være en viktig suksessfaktor.
Avslutningsvis inviteres til samarbeid om utvikling av gode løsninger
og påpekes at Brakar ønsker å tilby befolkningen i Hurum et best
mulig kollektivtilbud.
HK8
Ruter AS
Ruter viser til kommunens mål om:
· vekst i transportbehov skal tas med kollektivtransport, sykkel og
gange og mål
· reduksjon av klimagassutslipp og samlet energiforbruk
Kommunens mål er i tråd med Ruters egen mål. Det pekes på at en
slik utvikling vil kreve kraftige grep. Kommuneplanforslaget anses å
peke i riktig retning men bemerkes at dersom man skal få et godt
kollektivtilbud til større del av befolkningen i Hurum så må det i
større grad legges opp til en mer konsentrert bolig- og
næringsutvikling i kommunesenteret på bekostning av andre
kommunedeler. Da vil flere kunne gå/sykle til målpunktet og det vil
være mulig å etablere bedre busstilbud fra kommunesenteret til
andre knutepunkt.
Det pekes på at Hurum kommune har samme utfordringer som
kommuner i Akershus. Det bemerkes at Hurum burde være del av
Oslo og Akershus pågående plansamarbeid om areal og transport slik
at prinsipper herfra kan vurderes implementert i kommuneplan.
Se over.
HK9
Naturvernforbundet i Hurum og Røyken
Til måldelen
Forbundet tar til etterretning kommunens ønske om en
befolkningsvekst på 2 % i planperioden. Forbundet stiller spørsmål til
om det er behov for å vedta mål om lokal vekst. Isolert sett ses ikke
vekst som å være positivt da utbyggingspresset som følger vil skape
store utfordringer for natur- og miljøvern.
Forbundet slutter seg til lokaliseringen av nye næringsområder langs
RV23, til eksisterende områder ved Sætre og Tofte. Ved lokalisering
av nye boliger bør fortettingsprinsippet legges til grunn. Mål om å
ivareta kulturlandskap og områder med rekreasjonsverdier ses som
positivt, men er skeptisk dersom dette også omfatter tilrettelegging i
naturområder utenfor tettstedene (LNF-områder).
Forbundet tilrår ikke delmålet om å «videreutvikle hytteområdene
når dette styrker turistnæringen og ikke fortrenger fellesverdier».
Anbefaler ikke at planen åpner for bygging av nye hytter, men
foreslår at områdene reserveres for framtidige boligområder.
Foreslåtte byggeområder for fritidsbebyggelse ligger tilknyttet
strandsonen og vil etter forbundets skjønn fortrenge fellesverdier.
Det vises til statlige planretningslinjer for Oslofjorden om en svært
restriktiv holdning til nye fritidsboliger.
I de statlige planretningslinjene for Oslofjorden er det forutsatt at
kommunene skal vurdere om eldre planer, innenfor virkeområdet, er
i samsvar med retningslinjene. Forbundet kan ikke se at dette er gjort
i planforslaget.
Forbundet er positiv til mål om lokale klimagassutslipp, energiforbruk
og arealbruk som gir et mer effektivt og mindre ressurskrevende
samfunn. På samme tid er en skeptisk til at kommunen skal vise stor
kommersiell forståelse i arealplanleggingen dersom dette åpner for
boligbygging i tilknytting til fjorden. Fjordlandskapet bør forvaltes i h
t statlige planretningslinjer.
Statlige planretningslinjer inngår som en av flere planforutsetting, jf
planprogram for arbeidet med rullering av kommuneplan.
Forholdet til eldre reguleringsplaner er vurdert nærmere. Opplistingen
er revurdert og det er bl a innført begrenset tillatt grad av utnytting i 100
m beltet. Planer som videreføres framgår av planbestemmelsene pkt
1.11, hvor endringer følger av vedlegg 3.
Mål om klima og energi er innarbeidet. Det vises for øvrig egen
kommunedelplan samt til føringene (opplysning) som er gitt til
byggeområdene under planbestemmelsene pkt 2.
Planforslagets tilrettelegging for folkehelse og livskvalitet ses som
positivt. Grøntstrukturer vil stimulere friluftsliv og aktivitet i
nærmiljøene og arealdelens grøntstrukturer bør videreutvikles for
alle kommunedelene.
Etter forbundets skjønn vil ikke tilrettelegging for flere båtplasser
fremme livskvalitet og folkehelse. Det vises til at ikke alle har båt og
arealet som båndlegges for 2000 båtplasser vil alternativt kunne
nyttes til enklere former for friluftsliv (bading, mv).
Fritidsbruk av fjordbassenget er vurdert som å være en verdifull
livskvalitet for Hurums befolkning. Overordnet avklaring av arealer for
utvikling av småbåthavner styrker befolkningens mulighet til bruk av
sjøen som rekareasjonsområde. Lokalitetene som er tatt inn er avveid i
forhold til andre interesser. Utbygging av havneanleggene vil gi et
båtplasstilskudd som følger planlagt befolkningsvekst samt noe rom
erstatning av eksisterende plasser som vanskeliggjør for friluftsliv i
strandsonen.
Forbundet er positive til alle mål/tiltak som bedrer
kollektivtrafikktilbudet og mål om bedre gang- og sykkelveinett. En
eventuell brukryssing av Oslofjorden mellom Vestby og Hurum
anbefales ikke, bl a av hensyn til de naturinngrepene som en slik
trase vil medføre.
Arealdelen viser flere småbåthavner som ikke omtalt under
arealinnspill eller i fagrapporter. Manglende planbeskrivelse anses å
være brudd på reglene i PBL § 4-2.
Til arealdelen, planbestemmelser, mv
Forbundet gir mange innspill/synspunkter til planbestemmelsene. I
det etterfølgende redegjøres for anbefalte endringer.
Bestemmelsen pkt 1.2 anses som positiv dersom dette er å forstå
som at utbygging ikke skal gjennomføres der dette
hindrer/vanskeliggjør allmennhetens tilgang til rekreasjonsområder,
turstier, mv.
Til pkt 2.1 – legger til at punktet over (1.2) videreføres.
Pkt 2.2 om avstand til strandlinje, vassdrag, mv aksepteres forutsatt
at tiltaket ikke medfører at bebyggelsen ikke kommer nærmere enn
før og at reglen om 15 m for mindre tiltak utgår.
Pkt 2.3 og 2.4 om avstand til strandlinje, vassdrag, mv bør utgå og
erstattes av reglene for fritidsbebyggelse i gjeldende plan.
Pkt 5.0 om LNF-områder anbefales at statlige planretningslinjer for
Oslofjorden legges til grunn og at foreslåtte regler om avstand til
strandlinje, vassdrag, mv bortfaller.
Pkt 6.0 om avstand fra tiltak til strandlinje, vassdrag, mv bør settes til
100 m.
Småbåthavnene som er innarbeidet i planforslaget bygger på tidligere
arbeid med Kommunedelplan for kystsonen. Det vises til
kystsoneplanens fagutredninger for nærmere informasjon om
vurderingene som er gjort.
Rekkefølgebestemmelsene stiller krav til hvilke forhold som skal være
tilfredsstillende etablert før en utbygging kan tillates.
Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til
Fylkesmannens merknader over.
Som over.
Som over
Som over.
Forbundet er positive til foreslåtte endringer om grad av utnytting i
eksisterende reguleringsplaner når dette gjelder boliger. Når det
gjelder grad av utnytting for fritidsbebyggelse anbefales tidligere
(gjeldende) regler videreført.
Som over.
Forbundet går sterkt mot planforslagets regelendringer knyttet til
strandsonen. Det er ønskelig å videreføre gjeldende plans
strandsoneavgrensing og videreføre de verdier/hensyn som følger av
gjeldende plan, jfr statlige planretningslinjer for Oslofjorden.
Som over.
Til arealdelen, innarbeidede byggeområder, mv
Konkret til enkelte områdene gir forbundet mange
innspill/synspunkter.
Det framgår at planforslaget inneholder mange positive elementer.
Det ses som positivt at planen tilrettelegger for fortetting i
byggesoner som hører til eksisterende tettsteder. Etter foreningens
skjønn vil det stedvis kreves at etterfølgende regulering tar
nødvendig hensyn til natur- og friluftsinteresser, jordvernhensyn og
allmenn tilgjengelighet.
I tilknytting til enkelte foreslåtte lokaliseringer av skole, barnehager,
mv bør det sikres større grøntdrag ut mot marka. I byggeområder
langs vassdrag bør planen stedvis ta større hensyn til kantsone for å
ivareta natur- og friluftsliv samt flomrisiko.
For enkelte områder er det påpekt at foreslått utbygging ikke synes å
være tilfredsstillende utredet i h t reglene i PBL. For disse områdene
krever forbundet at det blir gjennomført nødvendige utredninger og
ny høring.
Til enkeltområder er det bl a pekt på:
Nytt boligområde i Skjærlagåsen anbefaler at dette tas ut, det vises pl
a til planretningslinjer for Oslofjorden.
Utvidelse av næringsområdet i Verpen og småbåthavnen i
Sandspollen anbefales ikke innarbeidet, bl a av hensyn til
Tas til etterretning. For øvrig vises til endringer som er innarbeidet, jf
kommentarene til Fylkesmannens merknader over.
Planforslaget er utredet i samsvar med vedtatt planprogram.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til
planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger
forutsettes følge reguleringen.
naturverdier i området.
Som over.
Bruk av Verpenholmen til utleie og bevertning anses positivt så lenge
dette ikke medfører oppføring av ny bebyggelse.
Som over.
Foreslått camping i Verpenåsen anses å bli godt synlig fra
Sandspollen, videre kan bruken være konfliktfylt i forhold til
registrerte biologiske verdier i området.
Som over.
Boligfeltet på Ramsvikåsen, Filtvet – bør reduseres noe mer av
hensyn til bl a barnehagens (Gulspurven) bruk av området, vilttrekk
og viktige naturtyper.
Foreslått nytt hyttefelt F1 på Filtvet ligger innenfor virkeområdet for
statlige planretningslinjer for Oslofjorden. Utbygging antas bl a å ha
konsekvenser for natur- og biologisk mangfold.
M h t foreslått nytt hyttefelt F2 på Filtvet vises til egen
høringsuttalelse til arbeidet med pågående regulering.
Foreningen stiller seg positiv til å videreføre områdene
Avgrunnsdalen og Fuglemyr som skytterbaner.
Utbygging av foreslåtte byggeområder i området mellom Jaren og
Holmsbu anses å være uheldig. Forbundet er prinsipielt mot at det
legges ut nye områder for fritidsbebyggelse, noe som også medfører
at en ikke tilrår hytteområdet F7 nord for Holm gård. Områdene
antas samtidig å kunne tåle noe utbygging, fortrinnsvis til
bolig/næring forutsatt at plassering i landskap, natur- og
friluftsinteresser blir ivaretatt.
Foreslåtte byggeområder for fritidsbebyggelse ved Haraldsfjell og ved
Knatvold camping anbefales tatt ut. Områdene er konfliktfylt i
forhold til naturverdier og planretningslinjer for Oslofjorden.
Forbundet anbefaler ikke at det åpnes for handelsnæring i
næringsområdet ved «Finakrysset».
Som over.
Som over.
Som over.
Området er avsatt som idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes
avklart gjennom regulering.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til
planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger
forutsettes følge reguleringen.
Som over.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Tilrettelegging for en
framtidig etablering av handelsbedrift er vurdert som å ha stor
innvirkning for ønsket lokalsamfunnsutvikling. Det vises til
planbestemmelsenes krav om regulering, samt rekkefølgekrav etter pkt
1.2 (bl a om gang- og sykkelvei).
Foreslått byggeområde for fritidsbebyggelse ved Dramstad er etter
forbundets skjønn i strid med statlige planretningslinjer for
Oslofjorden.
Det er ikke tatt inn nye byggeområder i området Dramstad.
Forbundet ser det som positivt at det anlegges en ny småbåthavn ved
Bogenstranda der inngrepet i strandsonen blir minst. Det anbefales
utført mer omfattende marinbiologiske undersøkelser/vurderinger
Planforslaget er omarbeidet. Anlegget er delt i to, jf kommentarene til
som underlag for reguleringsarbeidet.
Fylkesmannens merknader over.
HK10
Oslofjordens friluftsråd (OF)
OF opplyser at deres innspill og råd i hovedsak gjelder
planforslagets deler som er knyttet til rådets arbeidsområde.
OF anbefaler ikke forslaget om ny strandsonegrense og anser at
denne strider med statlig politikk. Som alternativt forslag viser
OF til prinsippene som er valgt i et arbeid med kystsoneplan
som er gjennomført i Vestfold. Her er det utarbeidet en
regional plan som gir føringer for kommunens plan og
forvaltning. Planen åpner for å forskyve den generelle 100Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til
metergrensen slik at enkelte tiltak også kan tillates i denne
Fylkesmannens merknader over.
sonen, men aldri nærmere enn 15 m.
Konkret til enkelte områdene gir forbundet flere
innspill/synspunkter.
OF er i hovedsak positive til byggeområdene som hører
til/bygger på tettstedenes eksisterende byggesoner. Det pekes
samtidig på viktigheten av å avsette tilstrekkelige
arealer/korridorer som sikrer allmenn ferdsel, rekreasjon og
friluftsliv. Sjønære arealer anbefales å være allment tilgjengelig.
Det må ivaretas naturvernverdier og sikres god tilpassing av
bebyggelse til landskap. Enkelte foreslåtte byggeområder anses Tas til etterretning.
å kunne ligge eksponert mot sjøen.
Til enkeltområder er det bl a pekt på:
I områdene nord i Sandspollen berører deler av arealbruken
som er foreslått et viktig rekreasjonsområde og
våtmarksområde. En småbåthavutvidelse og næringsutvikling
(servering) anses å både kunne ha negative og positive
konsekvenser for friluftslivet i Sandspollen. OF ønsker ikke at
det åpnes for utvikling som reduserer Sandspollens
attraktivitet.
Foreslått småbåthavn i Storsand sandtak forutsettes grundig
utredet m h t behov, omfang og avgrensing. Framtidig kyststi
gjennom området anbefales lagt langs sjøen.
Byggeområdene som er foreslått ved Haraldsfjellet og ved
Knatvold camping anses å ha negative konsekvenser for
friluftsliv, landskap og naturverninteresser.
HK11
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til
planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger
forutsettes følge reguleringen.
Det vises til planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere
utredninger forutsettes følge reguleringen.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til
planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger
forutsettes følge reguleringen.
Kystverket sørøst
Kystverket fremmer innsigelse til planforslaget. Innsigelsen
gjelder firskerihavnene i Filtvet og Holmsbu hvor de statlige
fiskerihavnene er vist som småbåthavner i sjø. Det kreves
videre at bestemmelsene pkt 3.1 og 3.2 endres slik:
Havneområdet i Holmsbu havn er en statlig fiskerihavn, og
tiltak skal godkjennes av Kystverket. Eventuell videreutvikling
av området Holmsbu havn til f eks småbåthavn, skal ikke
fortrenge bruken som fiskerihavn.
Havneområdet i Filtvet havn er en statlig fiskerihavn, og tiltak
skal godkjennes av Kystverket. Eventuell videreutvikling av
området i Filtvet havn til f eks småbåthavn, skal ikke fortrenge
bruken som fiskerihavn.
Til plankartet bemerker Kystverket at viste bi- og hovedleder
skal ha arealformål «farled» og forutsetter at dette endres. Til
bestemmelser om farleder må det inngå at «Søknad om tiltak i
Planforslaget er omarbeidet på bakgrunn av Kystverkets
høringsuttalelse. Revidert planforslag er oversendt for ny uttalelse.
Kystverket sørøst trekker innsigelse i brev av 9.1.2015.
farled skal behandles av Kystverket».
Tiltak i øvrige sjøområder forutsettes behandlet av Drammen
havn og det bes om at det innarbeides tillegg i bestemmelsene
pkt 6.1: «Tiltak i sjø krever tillatelse atter havne- og
farvannsloven».
I tilknytting til regulering, mv av småbåthavner forutsettes at
det utarbeides ROS-analyser som avklarer eventuelle
konsekvenser i forhold til skipstrafikk, mv.
I tilknytting til avsnittet i pkt 6.1 om tettstednære
småbåthavner forutsettes at teksten suppleres slik: «I større
tettstednære småbåthavner skal det vurderes om det kan
etableres sambruk med sjøidretter (roing, padling, seiling,
brettseiling, dykking mv) dersom dette ikke kommer i konflikt
med sikkerhet og fremkommelighet i området.»
I avsnittet om retningslinjer for bruk og vern av sjø og vassdrag
anbefales en endring i første linje: «Det er innført en lokal
forskrift om fartsbegrensing langs land i Hurum kommune.»
Til pkt 7.5 krever Kystverket at formuleringen: «I områder med
hensynssone fiske er det ikke tillatt med tiltak eller inngrep som
vanskeliggjør utøvelsen av fiske» tas ut da dette reguleres
gjennom havne- og farvannsloven hvor det framgår at loven
«skal legge til rette for god framkommelighet, trygg ferdsel og
forvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med
allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer».
For øvrig pekes på at nødhavner ikke binder opp arealer og
disse kreves derfor ikke kartfesting i kommunens arealplaner.
Det anbefales ikke at kommunens arealplan regulerer arealbruk
som kan være i konflikt med navigasjonsinnretninger eller
ankringsområder.
Ivaretatt.
Ivaretatt.
Ivaretatt.
Ivaretatt.
Ivaretatt.
Ivaretatt.
HK12
HK13
Hurum arbeiderparti
Partiets høringsuttalelse gjelder både samfunnsdel og arealdel.
Til målområdet befolkningsvekst og kommunale tjenester
anbefales at det innarbeides mål om å utrede spørsmålet om et
sentralt omsorgssenter nærmere.
Til målområdet kommunikasjon og samferdsel anbefales at det
innarbeides mål om å tilrettelegge for utvikling av kollektive
mateplasser. Videre påpekes at lokalsamfunnene i Hurum har
samme behov for fasiliteter som luftetårn og støyskjerming
langs RV 23 som nabokommunene (f eks Frogn).
Til arealdelen anbefales at det innarbeides næringsområder
langs RV 23 basert på innspillene fra Sætre Bruk AS/Mathiesen.
Næringsarealene ligger i delområdene som er foreslått:
områdene I, II, III, IV og V. Partiet anbefaler ikke at det åpnes
for boligutvikling i områder som berøres av sikkerhetssonene til
næringsbedriftene Chemring Nobel AS og Dynea AS på Sætre.
Videre anbefales boligfeltet Morskogen på Tofte (TF13) tatt inn
som byggeområde.
Partiet tar sterk avstand fra de nye strandsoneretningslinjene
som følger av kommuneplanforslaget.
Spørsmålstillingen vurderes i tilknytting til rullering av helse og
omsorgsplan.
Måldelen opprettholdes som foreslått. Arbeid med utvikling av og
tilgjengelighet til kollektivtrafikk har stor betydning for måloppnåelsen.
Til reguleringen av Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 er det
innarbeidet bestemmelser som ivaretar støy- og luftforurensing.
Planforslaget er omarbeidet. Arealene på Engene opprettholdes med
arealbruk som i gjeldende kommuneplan. Det er innarbeidet en
hensynssone d etter reglene i PBL § 11-8 m hvor arealene båndlegges for
nærmere avklaring gjennom felles regulering. Det vises forøvrig til
kommentarene til Fylkesmannens merknader over.
Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til
Fylkesmannens merknader over.
Helge Wullf Engh
For å oppfylle intensjonene som ligger i målområdet
kommunikasjon og samferdsel anbefales at kommunene
Røyken og Hurum arbeider sammen for at kommunene blir del
av Akershus fylke. Det gis flere eksempler for å synliggjøre
Tas til etterretning.
samhørigheten med Akershus.
Parten finner det vanskelig å forstå forslaget om å etablere en
50-m-sone mot sjø, mv slik det framgår av høringsforslaget.
Parten ønsker ikke en endring som omgår rikspolitiske
Planforslaget er omarbeidet. Det vises til kommentarene til
HK14
retningslinjer.
Til arealdelen ses det som positivt at det er innarbeidet flere
nye nærings- og boligarealer. Av hensyn til miljøet rundt
Sandspollen og bruken av denne anbefales ikke at områdene
Skjærlagåsen (bolig) og Verpenåsen (camping) tilrettelegges
som byggeområder. Foreslåtte områder for fritidsbebyggelse
kan gi uønskede konsekvenser og anbefales nedprioritert.
Området vest for Haraldsfjellet anbefales ikke p g a
beliggenheten som antas å kunne forringe kystnære
fellesverdier.
Det vises til mål om friluftsliv og folkehelse og anbefales at
kommunen tar nærmere stilling til bruken av områdene
Avgrunnsdalen og Fuglemyr. Det pekes på forskjellige
bruksinteresser og at det vil være konflikter mellom disse.
Områdene er relativt små men anses samtidig å være egnet for
skyting og motorsport forutsatt at det pålegges nødvendige
bruksrestriksjoner.
Tor Simonsen
Parten foreslår endringer i bestemmelsene til arealdelen.
I pkt 1.8 omhandler bl a garasje og det foreslås at dette endres
til «garasje og uthus» slik det er formulert i gjeldende
kommuneplan.
Det foreslås at garasjens tillatt mønehøyde økes fra 5 m til 6,5
m. Forslaget motiveres med at forslaget vil gi bedre utnytting
på tomter med skrått terreng og/eller mulighet til å utnytte
loftet.
Videre foreslås at det innarbeides endring om tillatt
gesimshøyde for bolighus (økes fra 6 m til 6,5 m) og om tillatt
Fylkesmannens merknader over.
Planforslaget opprettholdes som foreslått. Det vises til
planbestemmelsenes krav om regulering, ytterligere utredninger
forutsettes følge reguleringen
Området er avsatt som idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes
avklart gjennom regulering.
Planbestemmelsene omhandler bestemmelser om tillatt grad av
utnytting. Samlet bebyggelse på en eiendom vil følge av dette,
uavhengig av om bruken er til garasje, uthus eller annet. I pkt 1.8 stilles
det krav til parkering (antall plasser pr enhet, mv). Planforslaget
opprettholdes.
Planforslaget opprettholdes.
HK15
HK16
mønehøyde for garasje (jf over) i planbestemmelsene til
Som over.
Reguleringsplan for Tofte sentrum.
Hurum havner
Selskapet viser til innspill til tidligere kystsoneplan hvor det er
gitt inn om utvikling av sentrumsnære havner. Slik selskapet
forstår planforslaget oppfattes dette som ikke å gi rom for
videreutvikling av andre sentrumsnære havner enn Sætre.
Selskapet har en helhetlig strategi og anbefaler at
kommuneplanen synliggjør mål om utvikling i alle
sentrumsnære havner (Sætre, Filtvet, Tofte og Holmsbu). Det
vises til at havnene genererer mye aktivitet som anses ha stor Tas til etterretning.
betydning for næringslivet.
Stig Atle Jørgensen
Høringsuttalelsen gjelder både samfunns- og arealdel.
Det pekes på at kommunen har folkehelseutfordringer og
anbefales at samfunnsdelen gis en tydeligere folkehelseprofil.
Til målområdet befolkningsvekst og kommunale tjenester
pekes det på at Sætreområdet bør utvikles til et regionalt
sentrum. Området anses å ha et betydelig større potensiale for
befolkningsvekst enn planens mål om 2 % vekst. Kommunen
anbefales å styrke potensialet for vekst og gjenoppta arbeide
med et videregående utdanningstilbud i samarbeid med
Tas til etterretning.
næringslivet.
Til målområdet nærings- og boligutvikling pekes det på behovet
for planlegging som sikrer at forutsettingene for utvikling er på
plass i tide. Det bør utarbeides overordnet strategi/områdeplan for hovedområdene i Sætre og Storsand som de
enkelte utbyggingsprosjektene kan bygge videre på. Dette
antas redusere behovet for regulering av mindre
utbyggingsprosjekter, forenkle byggesaksbehandling og
tilrettelegge for en raskere gjennomføring.
Siden det er mangel på gode hurtigbåtløsninger bør kommunen
tilby etablering av et teknisk utviklingsmiljø for moderne
hurtigbåter, eventuelt ved Engene, Verpen eller på Tofte.
Det foreslås tilrettelagt for etablering av et «Nobel-senter» på
Engene i samarbeid med Orica. Senteret forutsettes utviklet
innenfor rammer muliggjør videre produksjon hos tilliggende
næringsbedrifter. En slik satsing vil kunne gi økt besøksrelatert
næring.
Videre pekes det på at utvikling/bruk av begrepet folkehelse
som bygger på Hurums naturgitte forutsettinger kan være et
stort potensial for reiselivsnæring.
Til målområdet kommunikasjon og samferdsel foreslås å
innarbeide et langsiktig mål om jernbane/T-bane til Hurum,
samt at det satses på raske etablering av et helårlig
hurtigbåttilbud.
Til arealdelen bemerkes at mange tettsted-/tettstednære
områder er båndlagt av høyspentledninger. Det anbefales at
det vurderes nærmere om ledningsnettet stedvis kan legges i
bakken slik at arealene kan frigjøres for utvikling.
HK17
Hurum Næringsråd
Viser til tidligere oversendt anbefalinger til slagord:
1.
Dit alle vil
2.
Midt i blinken
3.
Alt man kan drømme om
Rådet redegjør for hva som bør være behov og hensikt med et
slagord.
Det anbefales ikke at kommunen vedtar foreslått visjon
«Hurum - muligheter mellom to fjorder».
Tas til etterretning.
Arbeidet med å tilrettelegge for en framtidig hurtigbåt til Hurum har høy
prioritet. En slik løsning antas ha stor betydning for utvikling.
Tas til etterretning.
Tas til etterretning.
Tas til etterretning.
Rådet viser til teorier om slagord, blant annet:
· En visjon skal være et hårete mål! (Ona Fyr, Ingebrigt Steen
Jensen)
· En god visjon skal gi svar om retning i strategiske spørsmål
· En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket
tilstand (Merkur3 Cappelen Damm)
Hurum Næringsråd og reiselivsnæringen på Hurum anbefaler
Kommuneplanutvalget å ikke implementere visjonen dersom
det ikke foreligger forslag som er i henhold til grunnleggende
Tas til etterretning.
retningslinjer for visjoner.
Uttalelser til områdene Sætre/Storsand:
Rådmannens kommentarer:
SS1
Hurum Næringsråd
Rådet har behandlet planforslaget i styremøte. Rådet gir
følgende uttalelse til området Engene:
Orica sitt område på Engene i Sætre (tidligere Dyno
Næringspark) må ikke omreguleres, men må være et
næringsområde. En omregulering der man tillater boliger vil
være en trussel for Chemring Nobel og andre næringer i
området som i dag sysselsetter 120 personer. For disse
virksomheter er det svært viktig med forutsigbarhet fra
kommunens side. Kommuneplanen må ikke bidra til at man
mister flere arbeidsplasser i kommunen.
For en utvikling av Sætre sentrum er det og svært viktig at
det er arbeidsplasser i området, særlig i forhold til
handelsvirksomhet og de som skal drive forretninger på
gateplan i det fremtidige nye Sætre sentrum.
Planforslaget er omarbeidet. Arealene på Engene opprettholdes med
arealbruk som i gjeldende kommuneplan. Det er innarbeidet en
hensynssone d etter reglene i PBL § 11-8 m hvor arealene båndlegges for
nærmere avklaring gjennom felles regulering. Det vises forøvrig til
kommentarene til Fylkesmannens merknader over.
Næringsrådet viser til kommunens vedtak til
omstillingsprosjektet Hurum 2020. På bakgrunn av planens
mål om utvikling av besøksnæringer mener Næringsrådet at
områdene i Verpen hvor det er foreslått utbygging av
utleiehytter og camping i Verpenåsen samt utvikling av
småbåthavn med gjesteplasser og servering ved Sandspollen
sammenfaller med ønsket utvikling etter planens mål. Rådet
peker på at reiselivssatsingen i Verpen er del av samlet plan
for områdeutvikling hvor også boligområdet i Skjærlagåsen
inngår. Etablering av støyskjerming med tilhørende luftetårn
for RV 23 og tilrettelegging for ny endeholdeplass for buss
Innspillene i Verpen er videreført. I tilknytting til reguleringsplan for
Oslo sentralstasjon – Sætre ved Verpen vil etter rådets
Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 er det avklart nærmere om støy- og
skjønn være viktige sukseskriterier.
luftforurensing i Verpenområdet.
SS2
FAU Sætre skole
FAU viser til at planforslaget åpner for to alternative
lokaliseringer av framtidig barneskole. Det anbefales at
skolen blir liggende der den i dag er, forutsatt at dette er en
trygg lokalisering i forhold til industriaktiviteten på Engene.
FAU reiser spørsmål om det i planforslaget er satt av
tilstrekkelig areal for vekstbehovet framover: nye skolebygg,
arealer til opphold, lek og idrett (herunder også baneanlegg
for Graabein). Det pekes på viktigheten av å sikre bruken av
tilliggende landbruksjorder som skiarealer og bruken av
øvrige tilliggende naturområder for arena for opplevelse og
læring.
FAU peker på at Engeneveien slik den går i dag er
trafikkfarlig. Mulig framtidig utbygging på Engene kan gi økt
trafikkfare hvis dette ikke ivaretas.
SS3
SS4
Både skole og idrettsanlegg har behov for parkering som bør
kunne samordnes.
FAU ser ikke alternativ lokalisering av barneskole ved Grynes
som et like godt alternativ. Nyanlegg ved Grytnes vil bl a
kreve at området får en bedre veiløsning og annen
infrastruktur. FAU mener videre at det er sundt for barna
med to ulike skolearenaer i løpet av 10 års skolegang.
Samtidig anses avstanden mellom skoleområdene å være
kort slik at det kan skje sambruk av areal og ressurser.
Planforslaget er omarbeidet. Arealene på Engene opprettholdes med
arealbruk som i gjeldende kommuneplan. Det er innarbeidet en
hensynssone d etter reglene i PBL § 11-8 m hvor arealene båndlegges for
nærmere avklaring gjennom felles regulering.
Lasse B Brekke
Innspillet gjelder næringsarealet langs Engeneveien syd for
hovedporten til Engene industriområde. Bebyggelsen i dette
området er etablert som og har bruk som boliger. Det
foreslås at arealformålet endres til bolig i samsvar med
faktisk bruk.
Som over.
Sætre skole
LMU (lokalt medbestemmelsesutvalg) har vurdert forslag til
ny kommuneplan. Utvalgets råd sammenfaller med råd gitt
av FAU Sætre skole (jfr over SS2).
SS5
Graabein idrætsforening
Hovedstyret i foreningen har behandlet
kommuneplanforslaget i ekstra årsmøte.
Klubben ønsker at de kan være en bidragsyter til et helhetlig
idrettsmiljø som også bidrar til at folk ønsker å bosette i
Sætreområdet.
Viser til kommentaren til FAU over.
Det ses som positivt om et framtidig idrettsanlegg kan
lokaliseres i tilknytting til skole slik at anleggene kan benyttes
av elevene som del av undervisning og friminutt/fritid.
Det framgår at foreningen foretrekker framtidig lokalisering
av idrettsanlegg i tilknytting til området Grytnes. Det er
utarbeidet og vedlagt illustrasjoner. Det pekes på forhold
som etter foreningens skjønn gjør en lokalisering i tilknytting
til dagens Sætre barneskole mindre egnet.
SS6
SS7
Storsand Båtforening, Harald Halvorsen og Peter Ennals
Foreningen har vurdert kommuneplanforslaget m h t
utvikling av småbåthavner. Det pekes på et stort behov for
båtplasser.
Havneanlegget til foreningen har, sammen med området
rundt, et stort behov for oppdatering og utbedring. Det
opplyses å være planlagt å igangsette et arbeid med
regulering av området i samarbeid med Hurum kommune
neste år. Forslaget er forventet å tilrettelegge for etablering
av en molo og langt fler båtplasser enn i dag. På denne
bakgrunn foreslås at det innarbeides en formulering:
Småbåthavnen ved Freyborg utvides og oppgraderes for å
kunne tilby flere og bedre båtplasser til både fastboende og
besøkende i området.
Foreningen sier seg fornøyd med arealdelen som
tilrettelegger for videreutvikling av havneområdet H9.
Harald Werpen
Viser til kommentaren til FAU over.
Tas til etterretning. I illustrasjonen er lokalisering av idrettsbane og ny
tomt for skole ved Grytnes lagt omvendt av det som er tatt inn i
høringsforslaget. Planforslaget endres, slik at dette samsvarer med
innspillet.
Tas til etterretning.
Parten bemerker at arealbruken mellom de to øvre og nedre
gårdstunene i Verpen bør samsvare med arealbruken som
følger av vedtatt reguleringsplan. På denne bakgrunn
anbefales at området vises som næring (blått).
I tilknytting til Verpenholmen opplyses at
eiendommen/bebyggelsen har hatt bruk som bolig/næring
(fiske). Forslagsstiller ønsker å opprettholde den kombinerte
arealbruken. Det opplyses at det vil være behov for noe
utbygging og tilrettelegging på eiendommen for at denne
skal fungere som del av planlagt næringsutvikling.
Det pekes på at dagens bussholdeplass i Verpen må kunne
utvikles for å sikre Verpenområdet kollektivtrafikkbetjening.
Det foreslås at det tilrettelegges for at Oslobussens
endeholdeplass legges til området Verpen.
Det opplyses at boligområdet i Skjærlagåsen vil være en
viktig finansiell bidragsyter til en reiselivssatsing i Verpen. På
denne bakgrunn anbefales at Oslofjordforbindelsen,
byggetrinn II blir etablert med luftetorn og støyskjerming.
Parten protesterer på at det er innarbeidet hensynssone for
kulturmiljø i Verpen. Hensynssonen anses vanskeliggjøre en
ønsket områdeutvikling.
SS8
Kongelig Norsk Båtforbund
Forbundet opplyser at høringsuttalelsen gis p v a Region Østs
medlemsforeninger og personlige medlemmer i Indre
Oslofjord.
Forbundet peker på at fjordlandskap med uberørt natur er
sjeldent innenfor Filtvet.
Etter planbestemmelsene videreføres gjeldende reguleringer slik det
framgår av pkt 1.11.
Foreslått arealbruk er videreført. Det er forutsatt regulering før tiltak og
ny bruk kan gjennomføres.
Området er videreført som næringsareal. Det er forutsatt regulering før
tiltak, mv kan gjennomføres.
I tilknytting til reguleringsplan for Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 er
det avklart nærmere om støy- og luftforurensing i Verpenområdet.
Planforslaget opprettholdes. Konsekvenser av og verdien av
kulturmiljøelementene (herunder automatisk fredede fornminner)
forutsettes avklart i tilknytting til regulering og/eller gjennomføring av
tiltak.
Forbundet opplyser samtidig å ha stor forståelse for at en
kommuneplan tilrettelegger for næringsdrivende og ideelle
båtforeninger gis rom aktivitet og utvikling av denne.
Forbundet er positiv til foreslått utvikling av småbåthavn i
Sætre sentrum og Engene, sandtaket på Storsand, v/Sødra
Cell (Tofte) og forslag om ny havn ved Bogenstranda (tidl
Buskerud Betongvarefabrikk). Forbundet er ikke så positive
til en videre utvikling av havnen i Sandspollen. Forbundet har
forståelse for lokale behov og ønsker, men viser samtidig til
at området Sandspollen er et av få områder som er lite
berørt av utbygging.
Tas til etterretning.
SS9
DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
DSB fremmer innsigelse til planforslaget. Innsigelsen
fremmes med bakgrunn i at planforslaget etter deres skjønn
medfører endring av risiko for 3. person som følge av at
planforslaget vil kunne gi konsekvenser for virksomhetene
Dynea ASs og Chemring Nobel ASs sikkerhetssoner.
Virksomhetene har i dag tillatelse til å tilvirke og lagre
eksplosiver samt oppbevare kjemikalier forutsatt at disse
håndteres i h t gitt tillatelse.
Det framgår av DSBs brev at kommunen har plikt til å ta
hensyn til virksomhetene i arealplanleggingen. Etter Seveso
II-direktivet skal norske myndigheter ta hensyn til det
langsiktige behovet for å opprettholde egnet avstand mellom
virksomheter som er omfattet av direktivet og boligområder,
bygninger, områder med offentlig ferdsel,
rekreasjonsområder, mv. Videre vises til PBL som bl a
fokuserer på nødvendigheten av forsiktighet når det gjelder
bruk av arealer der særlige risiko- og sårbarhetsforhold er til
stede og stiller krav om gjennomføring av ROS-analyser ved
utarbeiding av planer for utbygging.
DSB opplyser at brann- og eksplosjonsvernloven stiller krav
til virksomheter som håndterer farlige stoffer slik at
mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende sikret.
Sikkerhet skal primært etableres gjennom tekniske og
organisatoriske tiltak i virksomheten. Imidlertid framgår at
det for virksomheter som Chemring Nobel AS også vil være
behov for arealmessige begrensinger i området rundt
virksomheten som etter PBL skal fastsettes som
hensynssoner.
DSB har gitt Chemring Nobel AS en tillatelse til tilvirking og
oppbevaring, datert 15.10.2010 og 21.10.2013. Tillatelsen bygger
på innsendte opplysninger og beregninger fra virksomheten, samt
en uavhengig verifisering fra Forsvarsbygg Futura. Det opplyses at
tillatelsen er gitt på bakgrunn av en akseptert risikoanalyse hvor
det bl a er akseptert enkelte utsatte objekter innenfor
sikkerhetssonen.
Slik DSB forstår kommunen forslag til arealdel tilrettelegger
denne for framtidig bebyggelse og anlegg i området ved
Engene og Kongsdelene og planen åpner derfor for utbygging
innenfor sikkerhetssonene til Chemring Nobel AS. DSB viser
til at det har vært en omfattende dialog om denne delen av
planforslaget hvor DSB har tilkjennegitt sine synspunkter.
DSB ser ikke at deres kommentarer og råd til spørsmålet er
tilfredsstillende synliggjort i dokumentene som følger
planforslaget. Etter DSBs uttalelse vil konsekvensen av å
vedta kommuneplanens arealdel slik den nå foreligger være
at Chemring Nobel AS ikke lenger kan drive sin virksomhet på
Sætre.
Det er fremmet innsigelse som berører forslag om endret arealbruk på
Engene fra Fylkesmannen i Buskerud og DSB (Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap). Innsigelsen gjelder
samfunnssikkerhet. Kommunen har vært i møte med direktoratet som er
fagmyndighet. Det har vært dialog med bedriftene på Engene. Videre er
Forsvarsbygg Futura konsultert m h t virksomhetenes sikkerhetssoner.
Planforslaget foreslås omarbeidet. Det legges inn en hensynssone d
etter reglene i PBL § 11-8. Arealene innenfor sonen opprettholdes med
arealbruk som i gjeldende kommuneplan, men samtidig er bruk av
arealene båndlagt for et kommende vedtak til igangsatt
Områderegulering for Engene – Kongsdelene.
DSB trekker innsigelsen som er reist i brev av 14.4.2015.
SS10
Dynea AS
Virksomheten viser til tidligere innsendt råd til planarbeidet
med tilhørende informasjon om behov for sikkerhetssoner
rundt virksomheten. Slik planforslaget er utformet synes ikke
dette å være hensyntatt.
Det framgår at virksomheten lagrer store mengder metanol
og andre typer kjemikalier på eget område. Virksomheten
omfattes at reglene i Seveso III direktivet og forskrift om
tiltak for å forebygge og begrense konsekvenser av
storulykke i virksomheter der farlige kjemikalier
forekommer. Det følger av reglene at norske myndigheter
skal ta hensyn til det langsiktige behovet for å opprettholde
egnet avstand mellom virksomheter som er omfattet av
Sevesodirektivet og boligområder, bygninger, områder med
offentlig ferdsel, rekreasjonsområder, mv. Videre vises til PBL
som bl a fokuserer på nødvendigheten av forsiktighet når det
gjelder bruk av arealer der særlige risiko- og
sårbarhetsforhold er til stede og stiller krav om
gjennomføring av ROS-analyser ved utarbeiding av planer for
utbygging.
Med bakgrunn i planforslaget som er sendt ut anbefaler
Dynea AS at planmyndigheten utarbeider en ROS-analyse for
denne delen av planforslaget sammen aktørene som er
berørt.
Det opplyses at planforslaget slik det er presentert synes å
ha store konsekvenser for Dynea ASs produksjon.
SS1
Storsand strand AS
Det vises til kommentaren over.
Det er redegjort for omarbeidet planforslag i møte med parten.
Omarbeidet forslag er sendt parten.
Viser til eget innspill å tilrettelegge for etablering av et
bryggeanlegg i tilknytting til byggefeltet Storsand strand som
er under utbygging med totalt 33 fritidshus.
Foreslått bryggeanlegg er ikke tatt in i
kommuneplanforslaget men det er vist til at båthavnbehovet
vil kunne ivaretas gjennom samarbeid om videreutvikling av
tilliggende Ellingstad vels småbåthavn.
I høringsinnspillet opplyses at det har vært dialog med
Ellingstad vel om et framtidig bryggeanlegg. Det opplyses at
partene ikke har kommet til enighet om en avtale. Det
opplyses at det er 3 forhold som er problematiske:
1. Vellet kan ikke inngå avtaler hvor kjøpere av hytter i
Storsand strand eier egne båtplasser, det kan kun inngås
avtaler hvor Storsand strand gis rett til å leie et antall plasser.
Det er vanskelig når Storsand strand AS må påkoste
byggingen av plassene.
2. Vellets veier har begrenset kapasitet/standard slik at det
må avklares nærmere om adkomst for hytteeierne i Storsand
strand.
3. Leder av vellet uttrykte stor skepsis til et samarbeid og
beskrev det som svært usikkert om medlemmer vil
godkjenne dette. Et eventuelt samarbeid krever
uravstemning i følge leder.
Storsand strand AS opplyser at det kunne vært ønskelig med
et samarbeid men det er behov for en konkret og forutsigbar
løsning som kan framlegges for kjøpere og hytteeiere på
Storsand strand. Videre vises til stor usikkerhet m h t hvilke
krav som Statens vegvesen eventuelt kan kreve gjennomført
på adkomstveien til Ellingstadfeltet som følge av en eventuell
økt bruk av avkjørselen.
I kommunens planforslag er Ellingstad vels småbåthavn foreslått
tilrettelagt for utvidelse slik at havnen også betjener tilliggende
arealer/eiendommer, herunder også Storsand strand AS' byggefelt.
Ellingstad vels båtforening opplyser at det er et underskudd på
båtplasser i havnen og at de har interesse av å videreutvikle havnen. En
videreutvikling av havnen kunne skje i samarbeid med Storsand strand.
En avtale om felles utvikling vil kreve avtaleinngåelse mellom partene.
Grunnet stor usikkerhet og praktiske problemer foreslår
Storsand strand AS at kommuneplanen tilrettelegger for
tidligere skissert småbåthavn for ca 30 båter.
Det opplyses til orientering at det tidligere har vært et
bryggeanlegg på eiendommen. Arealet som er foreslått tatt i
bruk er ikke egnet til bruk som f eks bading. Planlagt
tilrettelegging vil etter forslagstillers skjønn være positivt for
prosjektet, framtidige eiere og omkringliggende naboer.
Anlegget vil skjerme eksisterende sandstrand lenger syd og
være et miljøskapende element, ha funksjon som et
samlingspunkt og gi økt tilgjengelighet.
Kommuneplanforslaget opprettholdes.
SS12
Torstein Wollner og Nadine Jacobsen
Parten opplyser at de har to eiendommer på Storsand som er
ønsket å utvikle som byggetomter. Eiendommene er i
gjeldende kommunedelplan for Storsand avsatt til kombinert
formål bolig/fritidsbebyggelse (den øvre eiendommen) og til
framtidig fritidsbebyggelse (den nedre eiendommen).
Samme arealbruk er foreslått videreført i forslag til ny
arealdel.
Parten opplyser å representere en investorgruppe som
ønsker å utvikle den nedre eiendommen med et tilpasset
leilighetsbygg. Parten opplyser å være kjent med
Tas til etterretning. Området er videreført som byggeområde for
problemstillinger knyttet til utbygging på Storsand (VA og
bebyggelse og anlegg. Nærmere om arealbruk forutsettes avklart
adkomstproblematikk).
gjennom regulering.
SS13
Harald Halvorsen jr, Sundby gård
Det bemerkes at synes å være enkelte motsetninger mellom
arealplankartet som er lagt ut til offentlig ettersyn og
arealbruken som følger av vedtatt regulering for området.
Det er ment å være samsvar mellom arealbruk i kommuneplan og
gjeldende regulering på Storsand, jf også planbestemmelsene pkt 1.11
hvor forholdet til gjeldende reguleringer framgår.
Det anbefales at dette gjennomgås slik at det er samsvar
mellom arealbruken i kommuneplanen og reguleringen.
SS14
Anne Fosshaug
Det pekes på at planforslaget tilrettelegger for økt grad av
utnytting innenfor områdene som omfattes av reguleringsplan
2160 Toieåsen. Parten kan ikke se at det foreligger noe kjent
behov for en slik endring. Etter partens skjønn vil endringen kunne
gi uheldige føringer for utviklingen av tilliggende arealer, bl a i
Sætre sentrum.
Tas til etterretning. Planforslaget opprettholdes.
SS15
Adv Katrine Hagen Finrud p v a Per og Randi Meissner
Det vises til at det i arealdelen er forelsått innarbeidet et nytt
planlagt byggeområde for boliger i Skjærlagåsen, Verpen.
Boligfeltet ligger i tilknytting til Sarabråten hvor Meissners
eiendom ligger.
Det pekes på at kommuneplanforslaget vil påvirke arbeidet med
regulering av RV23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn II. I
støyutredninger til reguleringsforslaget er det konkludert med at
de eksisterende 4 boligene i Sarabråten er støyutsatt og derfor vil
bli innløst. Det opplyses at eierne ønsker en løsning hvor
eiendommen blir innløst.
Kommuneplanforslaget vil kunne medføre at regulert løsning må
endres.
Det pekes på at parten og øvrige etablerte boliger i Sarabråten vil
kunne få store negative konsekvenser dersom det åpnes for et
nytt boligfelt i Skjærlagsåsen som foreslått. Det påpekes at
kommunens avgjørelse bør tas ut fra en vurdering av hva som er
best for dem som tiltaket er ment å gjelde. Det vises til at det er
godt dokumentert at innløsning er det beste for de eksisterende
boligene.
Det anbefales at foreslått byggeområde i Skjærlagåsen ikke
innarbeides. Det vises til at det finnes andre steder i kommunen
som er bedre egnet for å etablere boliger, jfr vekstpotensialet som
er innarbeidet i kommuneplanforslaget. Planforslaget kan i dette
hensende være konfliktfylt i forhold til føringene om areal- og
transportplanlegging.
Det anbefales innarbeidet premisser i både regulering og
Spørsmålstillingen anses avklart gjennom vedtatt reguleringsplan for
kommuneplan som medfører at eiendommene blir innløst.
Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2.
SS16
Adv Mathys Truyen p v a Chemring Nobel AS/Chemring Nobel AS
Parten viser til utsendt høringsforslag. Det protesteres mot deler
av planforslaget knyttet til foreslått arealbruk ved Engene på
Sætre.
Det opplyses at virksomheten produserer sprengstoff i anlegget på
Engene hvor det er 90 ansatte. Chemring Nobel AS blir den største
private industribedriften pi Hurum og kommunens største private
arbeidsgiver.
Virksomheten produserer og leverer avanserte produkter til
høyteknologiske markeder og besitter et unikt fagmiljø.
Det har pågått produksjon i industriområdet på Engene siden
1876. Området er i dag delt mellom 3 virksomheter og det
foreligger private avtaler mellom partene som regulerer bruken av
områdene framover.
Chemring Nobel ASs produksjon av høyenergiprodukter krever
sikkerhetssoner. Virksomheten er av en art som kommunen har
plikt til å ta hensyn til i arealplanleggingen. Parten kan ikke se at
kommuneplanforslaget bygger på en analyse eller konkret ROSanalyse som redegjør for hvordan planlagt arealbruk påvirker
risiko- og sårbarhetsbildet. Avgjørelsesgrunnlaget anses derfor å
være mangelfullt.
Storulykkesforskriften bygger på Seveso II-direktivet. Etter
forskriften skal kommunene fokusere sterkere på nødvendigheten
av forsiktighet når det gjelder bruk av arealer der særskilte risikoog sårbarhetsforhold er til stede. Det opplyses videre at forskriften
er under revisjon på bakgrunn av Seveso II-direktivet som EU
vedtok i 2012. I ny forskrift vil kravene til virksomhetene skjerpes
ytterligere samtidig som det gis krav til arealplanlegging og
offentlig beredskap. Etter partens skjønn tilrettelegger regelverket
for at kommunene skal ta nødvendig hensyn til det langsiktige
behovet for å opprettholde egnet avstand mellom virksomheter
som er omfattet av direktivet/forskriften og annen bebyggelse,
mv.
For Chemring Nobel ASs virksomhet på Sætre vil enhver
bebyggelse på Engene medføre at risikobildet endres.
Planforslagets hensynssone med tilhørende krav om ROS-analyse
som underlag for etterfølgende regulering (detaljplan) vil etter
partens skjønn bare delvis oppveie for konsekvensene.
Etter partens skjønn bør kommunen som ansvarlig part etter
Sevesodirektivene påse at det ikke reguleres nye byggeområder
innenfor sikkerhetssonene for de berørte virksomhetene.
Videre vises til PBL som bl a fokuserer på nødvendigheten av
forsiktighet når det gjelder bruk av arealer der særlige risiko- og
sårbarhetsforhold er til stede og stiller krav om gjennomføring av
ROS-analyser ved utarbeiding av planer for utbygging.
Chemring Nobel AS anbefaler kommunen å opprettholde Engene
som næringsområde og dermed tilrettelegge for å utvikle området
med næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Dette vil i de fleste
tilfeller la seg kombinere med virksomhet hos Chemring Nobel AS
og øvrige bedrifter. Det vises til at Orica Norway AS selv bør kunne
bidra positivt til en slik utvikling ved å flytte egne aktiviteter til
Engene. Slik anses fagmiljøet på Engene å kunne bli styrket
samtidig som det også vil sikre en videreføring av stedets
industrihistorie.
Til planprosessen peker Chemring Nobel AS på at de har gitt
innspill til kommunens planarbeid (kommuneplanens arealdel og
områderegulering) som berører området Engene. Det er bl a pekt
på nødvendigheten av å se kommuneplanens arealbruk i en større
sammenheng og at arealbruken ikke kan vurderes uavhengig av
ROS-analyse. Det ses som positivt at kommuneplanen kommer før
en områderegulering og at det er satt krav om ROS-analyse.
I kommuneplanforslaget er Engeneområdet tatt inn som framtidig
bebyggelse og anlegg. Det framgår av utvalgets vedtak at «før det
kan iverksettes tiltak skal man utrede mulighetene for tilpassinger
ved nåværende sprengstoffproduksjon i området som bidrar til at
framtidig bebyggelse ikke blir til hinder for fortsatt drift av
sprengstoffindustrien.» Etter bedriftens skjønn er ikke utvalgets
vedtak tilstrekkelig ivaretatt i forslaget som er lagt ut til offentlig
ettersyn.
Etter Chemring Nobel ASs vurdering kan ikke området på Engene
legges ut som et generelt byggeområde, men forbeholdes bruk til
næring. Med bakgrunn i planprogram til områderegulering for
Engene som viser at det planlegges tilrettelagt for om lag 600
boliger synes det å være påkrevd med en mer spesifikk
formålsangivelse for utvikling på området Engene. Foreliggende
forslag gir rom for usikkerhet og vil kunne medføre et stadig press
på utbygging og omkamper om boligbygging. Dette vil igjen gi
uakseptable rammer for Chemring Nobel ASs virksomhet på
Sætre.
Chemring Nobel AS kommenterer for øvrig områdene:
·
Lindås park – boligbyggingen ligger i sikkerhetssonen mot
Chemring Nobel AS. Øker eksponeringen for befolkningen
generelt.
Høringsuttalelsen gjelder problemstillinger som ligger i innsigelsen som
er fremmet av Fylkesmannen i Buskerud og DSB (Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap). Saken gjelder forslag om endret
arealbruk på Engene fra. Det er gjennomført flere møter med partene.
Som det framgår at planforslaget er omarbeidet og det er innhentet ny
uttalelse fra partene. I bearbeidet forslag er det lagt inn en hensynssone
(U) d etter reglene i PBL § 11-8. Arealene innenfor sonen opprettholdes
med arealbruk som i gjeldende kommuneplan, men samtidig er bruk av
arealene båndlagt for regulering. Planarbeidet forutsettes utført som
felles plan for eiendommene og avklare nærmere om eventuell ny bruk,
forholdet til sikkerhetssoner, mv.
Det er redegjort for omarbeidet planforslag i møte med parten.
Omarbeidet forslag er sendt parten til ny uttalelse. Det er mottatt
uttalelse datert 13.5.2015.
Området er regulert. Reguleringen videreføres.
·
Engene og Kongsdelene – Skissert boligbygging på Engene lar
seg ikke kombinere med sikringssonene for Chemring Nobel ASs
virksomhet.
Kfr over.
·
Kongsdelenemarka nord og sør – Boligbygging på deler av
Nordre del, del av området ved området Bråtadammen, inngår i
området er konfliktfylt i forhold til sikringssoner.
hensynssone U.
·
Gråbein IF – lokalisering av nytt idrettsanlegg ved Sætre
barneskole er ingen ideell løsning for Chemring Nobel ASs
virksomhet, men vil trolig kunne forsvares sikkerhetsmessig.
·
Båtopplag (P2 v/Engene) – antas å være forening med
Chemring Nobel ASs virksomhet.
Tas til etterretning.
Tas til etterretning.
·
Småbåthavn ved Engene - antas å være forening med
Chemring Nobel ASs virksomhet, men krever nærmere avklaringer. Tas til etterretning.
·
Rekreasjonsområde ved Bohrvikodden - å være forening
med Chemring Nobel ASs virksomhet.
Tas til etterretning.
·
Kommunens behov for bolig/befolkningsvekst på 2 %. Etter
partens skjønn synes dette målet å kunne innfris uten at det
tilrettelegges for boliger på områder som berøres av Chemring
Nobel ASs sikkerhetssoner.
Chemring Nobel ASs oppsummerer med å vise til at foreliggende
planforslags arealbruk i Sætreområdet ikke er forenlig med
bedriftens virksomhet. Det bes om at området på Engene
videreføres som næringsområde inntil en eventuell prosess for ny
arealplan viser at det kan åpnes for andre aktiviteter på området.
Bedriften støtter kommunens mål og ambisjoner m h t vekst og
utvikling.
Chemring Nobel AS går i brev av 13.5.2015 gjennom kommunens
oversendte forslag til endring/bearbeiding av arealdisponering
knyttet til områdene Engene og Kongsdelene.
Innledningsvis kommenteres at det anses å være uheldig og
uoversiktlig at arbeidet med rullering av kommuneplanen og
forslag til planprogram for en områderegulering som gjelder
samme område/areal skjer samtidig. Chemring Nobel AS mener
beskrivelsen i planprogrammet for områdereguleringen ikke er
bearbeidet i tråd med vesentlige innspill i høringsrunden og at
dette skaper stor usikkerhet m h t hva som er ønsket framtidig
arealbruk, noe som igjen er uheldig for næringsvirksomheter som
Tas til etterretning.
Tas til etterretning.
Arbeidet med områderegulering er vedtatt igangsatt. Det framgår av
Planutvalgets vedtak at reguleringsarbeidet skal bygge på føringene som
følger av kommuneplanen. Det bemerkes at hovedformålet med et
planprogram er å avklare om planprosess og medvirkning, samt avklare
er avhengig av forutsigbarhet.
Parten viser til at det ligger store infrastrukturinvesteringer på
Engene bygget opp gjennom en lang historie. I nåverdi
representerer dette trolig over 1 milliard NOK. Å flytte
virksomheten er derfor ikke et sannsynlig scenario.
Chemring Nobel AS viser til målene om næring som er tatt inn i
Kommuneplanens samfunnsdel. Disse målene er etter partens
skjønn gode, men anses ikke godt nok ivaretatt for områdene
Engene og Kongsdelene i arealdelen.
Det anbefales at arealdisponeringen i tidligere Kommuneplans
arealdel for områdene Engene og Kongsdelene videreføres. Det
vises til at denne arealbruken ivaretar den sikkerheten som er
grunnleggende for å videreføre virksomheten slik kommuneplanen
legger opp til.
Chemring Nobel AS viser til hva de ulike sikkerhetssonene gjelder:
• en sone som gjelder for bolighus (eneboliger/spredt
bebyggelse), 5 kPa overtrykk. (Pga. fare for splinter og
utkast skal sikkerhetsavstanden ikke være mindre enn
400 meter)
• en sone for sykehus, skole, barnehage, høyblokk,
forsamlingslokaler etc. , 2 kPa overtrykk. (Pga. fare for
splinter og utkast skal sikkerhetsavstanden ikke være
mindre enn 800 meter.)
Parten viser til at det er Direktoratet for Samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) som setter premisser for disse sonene.
Minsteavstandene er satt av hensyn til fragmenter mens
trykkriteriene er satt ut fra hva alminnelige
bygningskonstruksjoner tåler.
Det er partens skjønn at Sætre sentrum har et godt
utviklingspotensial, også innenfor de rammene som
om kunnskapsbehovet er godt nok for vedtak til planen.
sikkerhetssonene gir. Bedriften er positiv til utvikling basert på
kommuneplanens mål om nærings- og befolkningsvekst, forutsatt
at en slik vekst ikke tilrettelegges slik at den vil true bedriftens
vilkår for videre drift.
I oversendt forslag om endret arealdisponering på Engene og
Kongsdelene er det positivt at tidligere kommuneplans arealbruk
videreføres, men båndleggingen som følger av hensynssone U er
etter partens skjønn ikke tydelig nok m h t prioritering om
arealbruk på arealer med betydning for bedriftens videre drift.
Til hensynssone S bemerkes at denne består av de to tidligere
nevnte sikkerhetssonene; 2 og 5 kPa og at de ulike
sikkerhetsvurderingene for endringer innenfor de to sonene med
fordel kunne vært synliggjort. Videre stilles det spørsmål til
ordlyden i bestemmelsen som hører til hensynssone S hvor det
framgår at «Området er båndlagt i påvente av en avklaring av ….».
Det gjøres oppmerksom på at trykksoner referert til bygninger og
lagre alene ikke gir et helhetlig bilde av farepotensialet fra
industriområdet. Interntransport, lukt, støy, værforhold,
brannfare, evakueringsforhold, mv vil være vesentlige faktorer m h
t risikoforhold som skal vurderes i forbindelse med
arealplanlegging. Det pekes på at det er kommunens ansvar å
sørge for at arealplanlegging og byggesaksbehandling ikke
plasserer eller utformer bebyggelse slik at de utgjør en unødig fare
for mennesker, miljø og materielle verdier.
SS17
Kongelig Norsk Seilforening
Foreningen opplyser at den representerer ca 4000 medlemmer, i
hovedsak fra områdene rundt indre Oslofjord.
Tas til etterretning.
Det følger av hensynssone U at en områderegulering skal avklare om
rammer og betingelser for en framtidig arealbruk. Det skal etter reglene
i PBL framgå hvilken bruk som skal vurderes.
Bruksformålene er ikke nærmere prioritert, men følger av mål og
føringer for utvikling. Endelig vedtak om arealbruk er forutsatt å bygge
på en avklaring m h t konsekvenser (herunder om sikkerhetssoner).
Hensynssone S er hjemlet i PBL § 11-8 d. Av dette følger at området er
båndlagt, her etter annet lovverk: Brann- og eksplosjonsvernloven.
Det følger av DSBs godkjenning av virksomhetenes drift at området
består av to soner – 2 og 5 kPa.
Innføring av hensynssone S skal sikre at planer, tiltak, mv etter PBL
vurderes i forhold til dette lovverket, uavhengig av hvilken sone tiltaket
ligger i.
Det pekes på at området Sandspollen er en unik del av indre
Oslofjord, med tilnærmet uberørt natur. Foreningen anser det
som en trist utvikling dersom dette området får en utvikling med
økt preg av næringsvirksomhet, serveringssteder og annen
kommersiell aktivitet.
Foreslått videre utvikling av småbåthavnen i Sandspollen anbefales
ikke. Det vises til at det er betydelig aktivitet knyttet til
næringsområdet (Frydenbø/tidl Fiche Marine) samt kaiområdet
nord for Verpen gård.
Foreningen ser foreslått tilrettelegging for utvikling av båthavner i
Sætre sentrum, Engene, Storsand sandtak og Tofte (Sødra Cell)
som positivt.
Tas til etterretning.
SS18
Orica Norway AS
Orica Norway AS viser til at de i lengre tid har samarbeidet med
kommunen om utvikling av store arealer på Engene og
Kongsdelene. Etter partens mening må planforslaget
tilrettelegging av disse områdene bearbeides vesentlig.
Advokatfirmaet Thommessen AS og konsulentfirma Norconsult AS
har vurdert kommuneplanforslaget p v a Orica Norway AS.
Advokatfirmaet Thommessen AS viser til forvaltningslovens krav
om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før det fattes
vedtak. Etter firmaets skjønn er ikke planforslaget tilstrekkelig
opplyst m h t hensynssonen for området Engene, Kongsdelene og
deler av Sætre sentrum.
Det vises videre til kommuneplanutvalgets vedtak om å innarbeide
området Engene med tilhørende betingelser. Etter firmaets skjønn
er ikke denne endringen innarbeidet i planforslaget som er sendt
ut på høring. Dette medfører igjen at høringsinstansene i praksis
får få muligheter mulighet til å gi innspill til det planforslaget
utvalget ønsket å sende ut på høring.
Det er igangsatt arbeid med områderegulering for Engene Kongsdelene. Planprogram er utarbeidet etter reglene i PBL og lagt ut til
offentlig ettersyn. Planprogrammet er lagt fram for sluttbehandling og
det er forutsatt at reguleringen framdrift følger arbeidet med rullering
av kommuneplan og at reguleringens innhold vil bygge opp under
kommuneplanens endelige føringer og mål
Det vises til vises til kommuneplanforslagets hensynssoner som
ikke anses å være i samsvar med kravene etter PBL § 11-8. Sonene
samsvarer heller ikke med de sikkerhetssonene som er lagt til
grunn for en avtale mellom kommunen og Orica Norway AS om
områderegulering samt en privat avtale mellom Chemring Nobel
AS og Orica Norway AS.
Det vises til at kommunen har innarbeidet hensynssoner som
innebærer vesentlig endring av eksisterende plan uten å utarbeide
en konsekvensutredning for foreslått hensynssone. Det vises til at
reglene i PBL slår fast at kommunen skal utarbeide ROS-analyse
der det kan være motsetning mellom utbygging og område med
fare.
Hensynssonen ivaretar sikkerhetssonen som ligger til grunn for
DSBs godkjenning av Chemring Nobel ASs virksomhet på Sætre.
Etter lov om brann- og eksplosjonsvern er det partens skjønn at
det er Chemring Nobell ASs ansvar å etablere og bekoste
arealmessige begrensinger rundt virksomheten gjennom avtale
eller ekspropriasjon. Bedriften anses å måtte tilpasse sin
virksomhet til rammene kommunen gir som planmyndighet.
Regelverket anses ikke å gi bedriften rett til å kreve at egne
sikkerhetssoner innarbeides. Dette vil kunne låse kommunen og
senere endringer anses kunne gi grunnlag for erstatningskrav.
Hensynssonen ses videre som å være inngrep overfor den enkelte
grunneier som igjen kan utløse krav om innløsning/erstatning.
Planforslaget anses ikke å vise sammenhengen mellom framtidig
samfunnsutvikling og arealbruk.
Arealplankartet for Engene og Kongsdelene anses ikke å være i
tråd med planbeskrivelsen.
Det stilles spørsmål til om planforslaget oppfyller mål om å søke
samarbeid med private parter.
Konsulentfirma Norconsult AS vurdering framgår i egen
oppsummering:
·
Forslaget innebærer et brudd med de forutsetninger som lå
til grunn for planleggingen av Oricas eiendommer og nevnte avtale
mellom kommunen og Orica.
·
Forslaget er ikke i tråd en rekke politiske vedtak som har
relevans til denne saken.
·
Det er svært uklart hva som ligger i planforslaget, hvilke
arealformål som ligger i planen, og hvilke bestemmelser og
rekkefølgebestemmelser som gjelder for områdereguleringen.
·
Det må settes inn bestemmelser for arealformålet
bebyggelse og anlegg på Engene som reflekterer hensikten med
kommunens og Oricas avtale, det igangsatte planarbeidet og det
omtalte vedtaket i kommuneplanutvalget.
·
Orica ber om at vår eiendom på Kongsdelene i plankartet
avsettes til fremtidig bebyggelse og anlegg med tilhørende
bestemmelser om at formål og avgrensninger skal avklares
gjennom områdereguleringen.
·
Kommuneplanens bestemmelse 1.10 er ikke i tråd med
politisk vedtak om fredning av den gamle bebyggelsen på Engene,
og bestemmelsen legger svært sterke føringer på utvikling av
arealene på Engene og Kongsdelene.
·
Det er høyst usikkert om arealformålet for Engene er forenlig
med hensynssonen – selv etter gjennomført ROS-analyse.
·
En hensynssone fare for Engene og deler av Sætre, og
tilhørende planbestemmelse, er i motstrid med vedtaket i
kommuneplanutvalget nevnt i kap. 3, og medfører at grunnlaget
for områderegulering ikke lenger er tilstede. Orica ber om at
hensynssonen reduseres, og at den tidligere kjente
sikkerhetssonen rundt Chemring legges til grunn for en
hensynssone.
·
Det er i planbeskrivelsen ikke redegjort for de juridiske og
økonomiske konsekvenser av etablering av hensynssone fare over
Sætre, hverken for Orica, for kommunen, eller for andre som faller
innenfor hensynssonen. Det må kunne forventes at alminnelige
forvaltningsrettslige prinsipper og saksutredningskrav legges til
grunn ved innføring av nye arealbegrensninger i kommuneplanen.
·
Det er ikke gjennomført tilstrekkelig konsekvensutredning av
Engene og Kongsdelene med den foreslåtte arealbruk og
tilhørende hensynssone.
·
Planforslagets "strategidel" må ses som en vesentlig mangel
ved planforslaget, blant annet på bakgrunn av PBLs retningslinjer
for kommuneplanens arealdel.
· Det fremgår ikke av planforslaget at alternativet til den mulige
utvikling Orica har beskrevet for Engene – Kongsdelene, er at
Engene fortsatt vil være avstengt.
· Planforslaget har flere vesentlige mangler av formell karakter,
som gjør at det må gjennomgå vesentlige endringer. Planforslaget
bør revideres slik at det er i tråd med politiske mål og vedtak på
flere punkter, slik dette er beskrevet foran.
· Planforslaget bør bearbeides videre og gjennomgå vesentlige
endringer. Slik vi ser det vil kommuneplanens arealdel etter en slik
revisjon måtte legges ut på ny høring. På denne bakgrunn er det
Oricas konklusjon at kommuneplanforslaget er høyst ufullstendig
som grunnlag for områdereguleringen, jf. samarbeidsavtalen
mellom kommunen og Orica.
Høringsuttalelsen gjelder problemstillinger som ligger i innsigelsen som
er fremmet av Fylkesmannen i Buskerud og DSB (Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap). Saken gjelder forslag om endret
arealbruk på Engene og Kongsdelene. Det er gjennomført flere møter
med partene. Som det framgår er planforslaget omarbeidet og det er
innhentet ny uttalelse fra partene. I bearbeidet forslag er det lagt inn en
hensynssone (U) d etter reglene i PBL § 11-8. Arealene innenfor sonen
opprettholdes med arealbruk som i gjeldende kommuneplan, men
samtidig er bruk av arealene båndlagt for regulering. Planarbeidet
forutsettes utført som felles plan for eiendommene og avklare nærmere
om eventuell ny bruk, forholdet til sikkerhetssoner, mv.
Det er redegjort for omarbeidet planforslag i møte med parten.
Omarbeidet forslag er sendt parten til ny uttalelse. Parten har i
tilbakemelding akseptert endringsforslaget.
Uttalelser til områdene Tofte/Filtvet:
Rådmannens kommentarer:
TF1
Erling K Stubberud, Else Marie Rødby og Hans Erik Rødby
Partene viser til at de har rettigheter til området Avgrunnsdalen.
Disse rettighetene gjelder jakt, beiterett og rett til vei og skogsdrift.
TF2
Partene peker på at omregulering av området til annen bruk vil
kunne påvirke deres rett til bruk av området. Videre vises til at en
eventuell framtidig bruk til sivil skyting, motorsport, mv kan
medføre terrenginngrep og/eller økt forurensing. Partene
anbefaler at området innarbeides som LNF-område i ny arealdel.
Roy Andre Gundersen
Det vises til at det er foreslått et større byggeområde for
fritidsbebyggelse syd for Filtvet kirke/fylkesveien. I gjenværende
areal (mellom kirken og byggeområdet) er det LNF-område med
eksisterende boligbebyggelse.
Partene foreslår at det alt bebygde området tas inn som
byggeområde for boliger.
TF3
Boligene er del av LNF-område med eksisterende bebyggelse.
Bebyggelsen kan videreutvikles innenfor rammen av
planbestemmelsene pkt 5.2.
Planforslaget opprettholdes som foreslått.
Gjermund Stuvøy p v a Filtvet gård
Høringsuttalelsen gjelder byggeområdet F1. Det vises til at det
pågår arbeid med regulering av dette byggeområdet og opplyses at
det er enkelte avvik mellom områdeavgrensingen som er tatt inn i
arealdelen.
Det foreslås at avgrensingen i arealdelen endres slik at denne
samsvarer med reguleringen.
TF4
Tas til etterretning. Området er avsatt som idrettsanlegg. Endelig
arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering.
Vedtatt regulering vil gå foran kommuneplanens arealdisponering.
Sødra Cell AS
Parten har enkelte forslag om endring/justering av foreslått
arealbruk i tilknytting til egen eiendom.
Tidligere innsendt forslag om småbåthavn H17 foreslås justert slik
at nordre del tilbakeføres til næring.
Gjeldende arealdels avgrensing av næringsområdet i nordøst, mot
Bjerkeleina, foreslås videreført.
Arealdisponeringen i tilknytting til Tofte gård opprettholdes som
foreslått.
Sødra Cell AS har i møte med kommunen bemerket at det kan
synes uheldig for næringsutvikling at tidligere kommuneplans
Endret i samsvar med innspillet.
Båndlegging etter PBL skal i utgangspunktet tidsbegrenset til fire år, men
kan forlenges der det er tilstrekkelig gode grunner for dette.
båndlagte trase for ny tilførselsvei til Tofte er tatt ut.
TF5
TF6
TF7
Rødbysætra aktivitetssenter
Innspillet gjelder arealbruk i tilliggende Avgrunnsdalen. Senteret
opplyser at de har et godt samarbeid med Hurum
sportsskytterklubb (kfr TF8) og stiller seg positiv til en videreføring
av Avgrunnsdalen som skytefelt. En eventuell bruk av området til
motorsport anbefales ikke.
Aktivitetssenteret har senere, i brev av 22.4.2015, skissert en
langsiktig utvikling av senteret. Senteret har i dag om lag 10
arbeidsplasser, fordelt på 6,5 årsverk. Senteret har alternative
undervisnings-, avlastnings- og fritidstilbud til kommunale
virksomheter og har et ønske om å utvide denne aktiviteten.
Eli Halvorsen Østbø og Margrete Halvorsen Bø
Innspillet gjelder bebyggelse på egen eiendom som etter
Kommunedelplan for kulturminner og –miljø er registrert med
verneverdi. Det opplyses at bebyggelsen (en hytte) bør tas ut av Alisten p g a forfall.
Søndre Hurum Jeger og Fiskerforening
Foreningen er en aktør som ønsker å gi befolkningen et
rekreasjonstilbud basert på sportskyting, jakt og fiske.
Foreningen ønsker at tilbudet de gir skal bidra til at kommunens
utviklingsmål nås.
Foreningen har i dag en godt etablert aktivitet på Fuglemyr. Det er
etablert samarbeid med Rødbysætra aktivitetssenter og videre
arbeides det med en avtale med Hurum ungdomsskole om faget
«natur og friluftsliv».
Planlagt ny tilførselsvei til Tofte har vært båndlagt i arealdelen siden
1996. Kommunen har i denne perioden anbefalt for regionale
veimyndigheter å innarbeide veitraseen i nasjonale/regionale
samferdselsplaner uten å få gehør.
Med bakgrunn i reglene i PBL videreføres ikke båndleggingen. Det legges
imidlertid til grunn at båndleggingen kan gjeninntas når forutsettingene
for dette er til stede.
Tas til etterretning. Fuglemyra og Avgrunnsdalen innarbeidet som
framtidig idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom
regulering.
Samfunnsdelen gir føringer om et aktivt landbruk.
Området/eiendommen Rødbysætra opprettholdes som del av LNFområde. Det er innarbeidet en sone (tilsvarende eiendommen) hvor det
gjelder retningslinjer (ikke juridisk bindende). I sonen vil det normalt
kunne gis dispensasjon for erverv utenom stedbunden næring. Tiltak vil
kreve dispensasjon som bl a forutsetter at regionale og statlige
myndigheter høres når deres saksområde er berørt.
Vurderes ved rullering av A-listen for verneverdige bygg.
Området Avgrunnsdalen er etter foreningens skjønn svært godt
egnet til bruk som skytterbane. Sammen med Fuglemyr vil dette
kunne utvikles som et regionalt skytebaneanlegg. Det anbefales at
begge anleggene innarbeides i arealdelen som idrettsanlegg,
skytebane.
Anlegget vil bidra til utvikling og gi et styrket aktivitetstilbud til
Hurums befolkning.
TF8
Tas til etterretning. Fuglemyra og Avgrunnsdalen innarbeidet som
framtidig idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom
regulering.
Buskerud idrettskrets (BIK) og Hurum sportsskytterklubb
Partene anbefaler at områdene Fuglemyr og Avgrunnsdalen
opprettholdes som idrettsanlegg/skyteanlegg.
Fuglemyr foreslås opprettholdt som idrettsanlegg/skyte anlegg
.100 m og 200 m elektronisk bane for gevær.
Området Avgrunnsdalen foreslås overtatt av kommunen og
opparbeidet som et interkommunalt anlegg, hvor Drammen, Lier,
Røyken og Hurum kommuner er samarbeidspartnere, ev også
Svelvik kommune.
Området foreslås planlagt i nært samarbeid med BIK for følgende
anlegg:
- 25 m bane u/tak
- 50 m u/tak
- Fripistol
- Feltskytebane for pistol
TF9
- Lerdue bane (oltrap + skeet).
Det foreslås etablert samarbeid med skiskyttere mht.
vinterbruk/vekselbruk. Videre anbefales et samarbeid med
Naturvernforbundet m h t å anlegge en skytepark som er
tilrettelagt for funksjonshemmede.
Nils Henrik Pettersen
Tas til etterretning. Fuglemyra og Avgrunnsdalen innarbeidet som
framtidig idrettsanlegg. Endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom
regulering.
TF10
Parten slutter seg til kommuneplanens mål for vekst og utvikling.
Det anbefales at kommunen også arbeider for bedre
kommunikasjon, herunder også en forlenging av Spikkestadbanen
til Sætre. Videre anbefales at mål om konsentrert utbygging i
sentrumsnære områder også gjøres gjeldende for Tofte/Filtvetområdet.
Bjørnstadåsen hytteeierforening
Tas til etterretning.
Foreningens hovedformål er å ivareta interessene til hytteeierne i
Halvorshavn, Nordstrandveien, Bjørnstadstien, Bjørnstadkroken,
Bjørnstadstubben og Bjørnstadlia på Filtvet.
TF11
TF12
Slik foreningen forstår arealdelen er deler av hytteeiendommene
som foreningen representerer avsatt som del av byggeområde for
boliger i planforslaget. Dette foreslås endret slik at det blir samsvar
med faktisk bruk.
Tore Liseter/siv ing Gjermund Stuvøy p v a Tore Liseter
Parten viser til del av egen eiendom som i forslag til arealdel er satt
av til område for råstoffutvinning. Det foreslås at
områdeavgrensing i øst legges inn til fylkesveien.
Det vises til gjeldende regulering for deler av egen eiendom på
østsiden av fylkesveien. I tilknytting til regulerte og eksisterende
hyttetomter foreslås to områder tilrettelagt for fritidsbebyggelse.
Områdene A og B er på h h v 10 og 13 daa som antas å kunne gi
rom for 8 – 15 nye tomter. Adkomst til området vil kunne etableres
via eksisterende skogsbilveier.
I gjeldende kommuneplan er det avsatt et område til
næringsformål, opp mot fylkesveien. Del av området som er
uregulert foreslås tilrettelagt med blandet bruksformål fritids/næringsbebyggelse, mens del av området som er regulert foreslås
opprettholdt.
Villa Malla
Sentrumsnære områder er avsatt til boligformål. Lovlig etablert bruk til
fritidshus vil kunne videreføres/-utvikles innenfor rammen av
planbestemmelsene pkt 2.3.1.
Vedtatt regulering videreføres slik det framgår av planbestemmelsene
pkt 1.11.
Foreslått omdisponering krever nærmere utredning/vurdering, jfr
reglene i PBL.
Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes.
Parten viser til at det er et behov for gjesteplasser for besøkende i
båt til Villa Malla og Filtvet. Det foreslås at regulert havneområde
endres og strekkes nordover p g a strømforholdene. Havnen bør
utvides mot nord for å sikre nødvendig kapasitet framover i tid.
TF13
I kommunens planforslag er Filtvet havn foreslått tilrettelagt for
utvidelse slik at havnen også betjener tilliggende arealer/eiendommer,
herunder også Villa Malla, mv.
Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes.
Anton B Nilsen Eiendom AS
Innspillet gjelder behovet for opplag av småbåthavner som følger
av ønsket utvikling og tilrettelegging for småbåthavner. Opplag av
båter på land i sjønære arealer anbefales ikke siden disse arealene
er viktige i forhold til annen bruk.
Det foreslås at det åpnes for opplag av småbåter i enkelte områder
som er avsatt til næring. Næringsområdet i Oredalen anses å ha
god beliggenhet i forhold til småbåthavner som er innarbeidet på
Tofte. Det framgår at en slik løsning vil styrke utvikling av området
Tofte strand hvor en maritim næringsutvikling og planlagt
Tas til etterretning. Opplag av båter vil kunne etableres i næringsarealer
småbåthavn er en viktig del av områdeutviklingen.
der dette er avklart gjennom regulering.
Uttalelser til områdene Holmsbu/Rødtangen/Kana:
Rådmannens kommentarer:
HRK1
Søren W Thorne
Høringsuttalelsen gjelder strandsonegrensen ved egne
eiendommer i Trollebogen. Det bes om at planforslaget hensyntar:
·
At strandsonen følger kyststien under 12 m stup.
·
At sti mellom familiehyttene slettes på kart eller ikke vises
på kart.
·
HRK2
At privat brønn tas inn på plankart.
Arne Skjøttelvik, Gry S Skjøttelvik, Atle Lauritzen og Hurum
hyttekompani
Planforslaget er omarbeidet m h t strandsonegrense og byggeregler i
tilknytting til strandsonen. Nærmere avklaring om arealbruk vil
forutsette regulering.
HRK3
HRK4
HRK5
Partene er grunneiere til landbrukseiendommer hvor det er
etablert ca 100 hytter. Det framgår at partene ønsker å medvirke
til at det blir etablert tilknytting av avløp fra hyttene til ledningen
som vurderes lagt fra Rødtangen til Sande.
Rødsteigen og Knatvold hyttevel
Vellet representerer 70 hytter i området. Det framgår at
hytteeierne ønsker at det tilrettelegges for tilknytting av avløp fra
hyttene i området til ledningen som planlegges/vurderes lagt fra
Rødtangen til Sande.
Sand gård
Innspillet gjelder tidligere innsendt forslag om å tillate endret
arealbruk (boliger) for tidligere regulert byggeområde for
fritidsbebyggelse på Torgrimsåsen. Det vises til at det er et
begrenset tilbud av boliger og boligtomter i området.
Parten peker på at boligbebyggelsen i området Kana ligger spredt
og at det i området ved Torgrimsåsen alt er etablert boliger.
Forslaget vil etter partens skjønn styrke nærmiljøet. Det et
etablert infrastruktur i området (vei, vann og avløp), holdeplass
for kollektivtrafikk ligger i hovedvei og at det er 10-minutter
sykkelavstand til Folkestad skole.
Videre vises til at foreslåtte boligtomter i Torgrimsåsen ligger i 5minutter sykkelavstand fra næringsfeltet ved Maxbo vil dermed
kunne være et hensiktsmessig bostedsalternativ for arbeidstakere
i næringsfeltet.
Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Atle Lauritsen og Gry Skjøttelvik
Tas til etterretning. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget
opprettholdes.
Tas til etterretning.
Området er regulert. Innspillet er vurdert i forkant av offentlig ettersyn.
Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes.
Det vises til tidligere innsendt forslag om å tilrettelegge for et
hyttefelt på eiendom 29/1 i Skjøttelvik. Innspillet ble innsendt for
sent for å kunne vurderes i forbindelse med offentlig ettersyn.
HRK6
Det foreslås 9 hyttetomter, mellom den eksisterende bebyggelsen Foreslått krever nærmere utredning/vurdering, jfr reglene i PBL.
og Skjøttelvikveien utenfor strandsonen.
Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes.
Ivar Haug
HRK7
Parten er grunneiere til landbrukseiendom hvor det er etablert ca
100 hytter samt campingplass med 110 vogner og 5 utleiehytter.
Det framgår at parten ønsker å medvirke til at det blir etablert
tilknytting av avløp fra hyttene til ledningen som vurderes lagt fra
Rødtangen til Sande.
Tas til etterretning.
Holmsbu vel
Vellet peker på at det er registrert en tendens til at utsiktstomter
og sentrumsnære boliger og boligtomter i området får en bruk
som fritidsbebyggelse. Vellet anbefaler derfor at tidligere foreslått
boligfelt på Einaråsen tas inn da dette området anses å være et
Området ved Einaråsen er vurdert i forkant av offentlig ettersyn.
boligtilbud for fastboende.
Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes.
Vellet anbefaler at kommunen opprettholder dagens forvaltning
av strandsonen. Det pekes på at 100-metersbeltet er av nasjonal
interesse. En tilgjengelig strandsone ses som viktig for alle,
herunder også reiselivsgjester.
Planforslaget er omarbeidet m h t strandsone-/byggeregler.
Vellet uttrykker bekymring m h t brannvern i Holmsbus
verneverdige og tette trehusbebyggelse. Det etterlyses en
helhetlig brannvernplan for «sone 1» i Holmsbu.
Tas til etterretning. Forutsettes avklart i egen sektorplan
(brannsikringsplan for Holmsbu sentrum).
Uttalelser til områdene Verket/Klokkarstua:
Rådmannens kommentarer:
KV1
Klokkarstua og Verket nærmiljøforum
Nærmiljøforum har behandlet kommuneplanen på styremøte
11.9.2014. Styret har følgende kommentarer:
Det anbefales at planlagt båthavn for 200 båtplasser ved
Bogenstranda tas ut av kommunens planverk.
Kommuneplanforslaget er omarbeidet. Det er innarbeidet en todelt
løsning hvor anlegget ved Bogenstranda er beregnet å dekke dagens
behov (om lag 50 plasser), mens et anlegg (omlag 200 plasser) lenger syd
ivaretar langsiktig behov. Endelig utforming forutsettes skje i
reguleringsplan.
Det anbefales at vurderer innsendt forslag til reguleringsplan for
Kommuneplanforslaget tilrettelegger for å bygge dagligvareforretning i
KV2
del av eiendom 6/8 (jfr KV9 under). Det vises til at reguleringen må området BN19, jfr endring som følger av planbestemmelsene pkt 1.11.
ses i sammenheng med en gang- og sykkelveiløsning som betjener Det er forutsatt etablert gang- og sykkelvei fra bebyggelsen på
feltet og foreslått dagligvare i næringsfeltet v/»Finakrysset».
Klokkarstua fram til byggeområdet.
Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes.
Styret støtter foreslått byggeområde i Buslandleina. Det anbefales
at det etableres ny adkomstvei til boligområdet slik at trafikken
forbi Hurum kirke på sikt kan bli avviklet.
Tas til etterretning.
Styret peker på behovet for gang- og sykkelveiutbygging i
nærområdet og etterlyser kommunens planer og prioritering av
disse.
Tas til etterretning. Det vises til kommunedelplan for trafikksikkerhet.
Bogen båtforening
Kommuneplanforslaget er omarbeidet. Det er innarbeidet en todelt
Foreningen kommenterer foreslått ny båthavn i Bogenbukta. Det løsning hvor anlegget ved Bogenstranda er beregnet å dekke dagens
vises til at kommentaren bygger på lokal kunnskap til området og behov (om lag 50 plasser), mens et anlegg (omlag 200 plasser) lenger syd
behovet for båtplasser. Uttalelsen oppsummerer følgende:
ivaretar langsiktig behov. Endelig utforming forutsettes skje i
reguleringsplan.
·
Det foreliggende forslaget om en ny småbåthavn med 200
båtplasser medfører etablering av en svært stor småbåthavn som
ikke synes fundert i lokalsamfunnets behov.
·
En så stor utbygging som skissert vil fortrenge allmennhetens
allerede store bruk av området til sjøidretter, bading og
rekreasjon.
·
Eksisterende vanndybder utelukker større båter og seilbåter.
Det vil være nødvendig med en omfattende og dyp mudring av
store deler av området for å kunne etablere en småbåthavn som
skissert. Pga. mange tiårs tidligere forurensning av området, vil
mudring kunne føre til alvorlige forurensningsproblemer for
mennesker, fisk og unik bunnflora, noe som vil være kostbart å
forebygge/forhindre
·
Nasjonale forekomster av unik bunnflora vil berøres, noe
som etter det Bogen båtforening forstår, medførte innsigelser fra
Fylkesmannen i forbindelse med forrige høringsrunde om båthavn
i området i 2008.
KV3
KV4
Rudolf Bogen og Per Antonsen
Høringsuttalelsen gjelder foreslått småbåthavn i Bogenbukta.
Partene viser til at forslaget skaper bekymring i nabolaget. Det
framgår at:
·
Hurum kommune må forkaste forslaget fra
Kommuneplanutvalget om ny båthavn for 200 båter ved
Bogenstranda.
·
Det er ikke gjennomført forsvarlig konsekvens- og
risikoanalyse for båthavn og opplag i boligområde.
·
Kravet til innregulert sikkerhetssone mellom boliger og evt.
båthavn og opplag er fremdeles på minst 200 meter.
·
En båthavn av en slik størrelse med krav til
sikkerhetsavsperring og parkeringsplass for 60 biler vil hindre
allmennhetens bruk av strandområdet og være til ulempe og
sjenanse for det tilstøtende friområdet hvor det er etablert
badestrand og lekeområde for barn.
Slik partene forstår forslaget forstås dette som å gjelde en stor og
kommersielt drevet båthavn. Partene peker på flere forhold som
ikke synes å være ivaretatt, bl a nevnes problematikk knyttet til
adkomst og opplag, sikring og brannvern, mv. Forslaget anses ikke
å ta hensyn til lokalt behov for båtplasser og vil gi redusert
tilgjengelighet til strandsonen.
Steinar Lippert, Henrik Dyrby, Bent Olsen; John Haakon Lippert og
Unni Mortensen.
Som over.
KV5
KV6
Høringsuttalelsen gjelder foreslått småbåthavn i Bogenbukta.
Partene viser til at forslaget gjelder en ny småbåthavn med 200
båtplasser. Planforslaget redegjør ikke nærmere for hvilken
aktivitet som vil foregå i havnen. Gjennomføring anses å gi en
betydelig biltrafikk i nærmiljøet og dagens vei er ikke anlagt for slik
belastning. Partene peker videre på at dybdeforholdene i bukta vil
gi et betydelig behov for mudring dersom det skal kunne etableres
båthavn som foreslått.
Som over.
Partene peker på flere forhold som ikke synes å være ivaretatt, bl
a nevnes problematikk knyttet til adkomst, sikring og brannvern,
mv.
Avslutningsvis pekes på at dagens vei til foreslått havneområde er
privat og at eiere av veiens øvre del ikke ønsker å gi tillatelse til
bruk av veien som tilførselsvei til foreslått småbåthavn.
Verket og Bogen vel
Styret stiller spørsmål til om det er behov for så mange båtplasser i
området. Foreslått utbygging antas å ha problemstillinger knyttet
til trafikk og parkering. Videre pekes det på registrerte
naturverdier i sjøområdet som en må ta hensyn til.
Som over.
Etter styrets skjønn må en eventuell utbygging av småbåthavn skje
i samarbeid med stedets beboere, Bogen Båtforening, Verket og
Bogen Vel, og Klokkarstua og Verket Nærmiljøforum.
Voldenveien vel
Vellet peker på at de er kjent med kommunens arbeid med
kommuneplan og det i kommunedelplan for kystsonen ble drøftet
tre småbåthavner/-lokaliteter:
1.
2.
3.
Vollebukta syd
Bogen båtforening
Bogenstranda
KV7
KV8
KV9
KV10
Vellet har primært interesse knyttet til en eventuell lokalisering til
Vollebukta syd. Etter vellets skjønn vil en lokalisering av 200
båtplasser hit bli en katastrofe for de ca 50 hytteeiere og
fastboende langs Voldenveien. I tillegg antar vellet at prosjektet
ikke vil kunne gjennomføres av praktiske og økonomiske grunner.
Siv ing Gjermund Stuvøy p v a Brensund
Det vises til tidligere innspill om å tilrettelegge for utbygging av
eiendom 9/235 i Dramstad med to hytter.
Forslagsstiller har vurdert kommunens utredning og konklusjon
om ikke å ta forslaget inn. Etter forslagsstillers vurdering er det
flere momenter som kommunens vurdering ikke hensyn tar. Disse
anses å tale for at tomten bør kunne tilrettelegges som foreslått.
Morten H Østli og Jan Hansen Østli
Innspillet gjelder tilrettelegging for å bygge ut/fortette
boligtomtene 1/375 og 1/376 ved Holtebrekk. En utbygging som
foreslått vil etter forslagsstillers skjønn styrke nærmiljøet samtidig
som det forbedrer VA situasjonen lokalt og tilrettelegger for
sanering av avkjørsler til fylkesvei i samsvar med reguleringsplan
for Holtebrekk.
Siv ark Øystein Landsgård p v a Morten Tangen
Viser til kontakt med kommunen i tilknytting til arbeid med
regulering av del av eiendommen 6/8. Forslaget gjelder
omdisponering av tidligere idrettsplass v/»Finakrysset» til
kombinert formål bolig/næring og forslag om at nytt byggeområde
for boliger i Klokkarstuåsen øst. Innsendte skisser viser at det er
tenkt å videreføre eksisterende gang- og sykkelveiadkomst fram til
næringsfeltet. Adkomst til boligfeltet er foreslått fra fra fylkesveien
v/næringsfeltet.
Frank Karlsen
Kommuneplanforslaget lokalisering av småbåthavn i kommunedelen er
omarbeidet. Det er innarbeidet en todelt løsning hvor anlegget ved
Bogenstranda er beregnet å dekke dagens behov (om lag 50 plasser),
mens et anlegg (omlag 200 plasser) lenger syd ivaretar langsiktig behov.
Endelig utforming forutsettes skje i reguleringsplan.
Området er vurdert i forkant av offentlig ettersyn. Arealdisponeringen i
kommuneplanforslaget opprettholdes.
Området er vurdert i forkant av offentlig ettersyn. Arealdisponeringen i
kommuneplanforslaget opprettholdes.
Foreslått arealdisponering krever nærmere utredning/vurdering, jfr
reglene i PBL. Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget
opprettholdes.
Området er avsatt som friluftsområde. Kommunen kan tillate enkle
Foreslår en tilrettelegging av et tilbud om badeplass og båtplasser i
tilretteleggingstiltak til formålsbruken slik dette framgår av
Dramstad, sydvest for bebyggelsen i Dramstad.
Planbestemmelsene pkt 5.1. Det er tilrettelagt for å dekke
båthavnsbehovet i kommunedelen ved lokalitetene ved Bogenstranda
og Bogenstranda syd.
Bruken tenkes primært for befolkningen i Klokkarstua, Dramstad,
Verket og Svelvik. Badeplassen foreslås i et område hvor det har
vært bading tidligere. Båtplassene foreslås etablert som
flytebrygge.
Etablering av badeplassen og båtplassene er tenkt gjennomført i
samarbeid med grunneiere og vil være basert på dugnad.
KV11
Landskapsarkitekt Merete Haug p v a Synnøve Mitseim
Det vises til tidligere innsendt forslag om å tilrettelegge for
utbygging av hytter på eiendom 7/13. Bakgrunnen for innspillet er
et forslag til regulering av hytter som er under utarbeidelse for
tilliggende eiendommer 7/7 og 7/4. Forslaget her anses å være en
naturlig utvidelse av dette hyttefeltet.
Arealdisponeringen i kommuneplanforslaget opprettholdes.
Innspillet gjelder et areal på 40-45 daa og området er anslått å
kunne gi plass for 15-20 hytter. Området er vestvendt skrånende
og skogkledt. Det er i gangavstand fra strand, men utenfor 100metersbeltet for strandsonen. Området kan utvikles/tilrettelegges
med en liten båthavn for hytteeierne. Området forutsettes å
benytte eksisterende adkomst.
Forslagsstiller ønsker at prosjektet gjennomføres slik at kvalitetene
på stedet ivaretas. Øvrige skogsarealer på eiendommen tenkes
opprettholdt som naturområde.
Anlegg av vei og infrastruktur tenkes samordnet med prosjektet på
tilliggende eiendommer.
Vedleggsnotat (del 2) til saksframlegg: Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27, samfunns- og arealdel.
15.5.2015
Redegjørelse for høringsinnspill til forslag om å oppheve reguleringsplan 5110 Fuglemyr og Avgrunnsdalen med
Rådmannens kommentar.
Rådmannens kommentarer:
TF7
Søndre Hurum Jeger og Fiskerforening
Det er utarbeidet felles reguleringsplan for områdene Fuglemyr og
Avgrunnsdalen. Fuglemyr er regulert til idrettanlegg - skytebane i felles
regulering for begge områdene. Avgrunnsdalen er i samme plan regulert
Foreningen viser til at det er utarbeidet felles reguleringsplan for til skytebaneanlegg for Forsvaret. Begge anleggene er lovlig etablert og
områdene Fuglemyr og Avgrunnsdalen.
har lovlig bruk.
Begge områdene er i forslag til ny arealdel innarbeidet som
Området Fuglemyr er regulert til skytebane og området har i dag idrettsanlegg. Fuglemyra og Avgrunnsdalen inngår som framtidige
godkjent bruk som idrettsanlegg, skytebane.
anlegg hvor endelig arealbruk forutsettes avklart gjennom regulering.
Det er mange bruksinteresser i disse områdene. For å vurdere framtidig
bruk på bakgrunn av innspillene som er gitt til kommuneplanarbeidet
anses det mest hensiktsmessig å utarbeide en samlet regulering. Dersom
planarbeidet konkluderer med å videreføre skytebaneanlegget i
Fuglemyr vil del av gjeldende plan kunne innarbeides.
Det anbefales ikke at reguleringen av Fuglemyr oppheves og/eller Av hensyn til dagens bruk og for å tilrettelegge for en videre utvikling av
anlegget på Fuglemyr tilrår ikke Rådmannen at reguleringsplanen
endres. Dette vil etter foreningens skjønn medføre unødig
oppheves, men at reguleringen videreføres.
planarbeid og gi konsekvenser for pågående bruk.
TF8
Buskerud idrettskrets (BIK) og Hurum sportsskytterklubb
Partene anbefaler at områdene Fuglemyr og Avgrunnsdalen
opprettholdes som idrettsanlegg/skyteanlegg.
Som over.