23-02-2015 Samlehefte - Ekstranett - Helse Midt
Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2015/01 RSR Dykkar ref.: Dato: 16.02.2015 Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 23. februar 2015 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Tid: Stad: Mandag 23. februar, kl 10:00 Molde sjukehus, Sagbakken – Hus 2 Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, [email protected]. Vi ynskjer alle vel møtt! Karsten Aak Brukarutvalsleiar Sign Dag Hårstad Konst. adm. direktør Kopi: Varamedlemmane Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00 Postadresse: E-post: Postboks 1600 6026 Ålesund [email protected] Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE Mandag 23. februar 2015, kl. 10.00 Molde sjukehus – Sagbakken, Hus 2 BU 2015/07 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 01/15 frå møte 19.01.15. (utan saksframlegg) BU 2015/08 Orienteringssaker BU 2015/09 Orientering om saker til styremøte BU 2015/10 Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift (styresak 2015/09) BU 2015/11 Statusrapportering pr 31.01.2015 – Aktivitet – Økonomi og Kvalitet (styresak 2015/10) BU 2015/12 Styringsdokument HMR 2015 (styresak 2015/11) BU 2015/13 Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF (orienteringssak til styret) BU 2015/14 Årleg melding 2014 (styresak 2015/12) BU 2015/15 Eventuelt BU 2015/16 Godkjenning av protokoll 02/15 frå møte 23.02.2015. Saksframlegg Orienteringssakar Saksnr 2015/08 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato 23.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: 1. Val av brukarrepresentant – Prosjekt «Transport av psykisk syke» (vedlegg 01og 02) 2. Orientering om godtgjøring – høyring (vedlegg 03) 3. «Ta vare på våre brukarrepresentantar» - planlegging 4. Ventetider og fristbrot – rapportar for januar 2015 (vedlegg 04 og 05) 5. Aktivitetsplan for pasient- og pårørendeopplæring i HMR (vedlegg 06) 6. Invitasjon til fellesmøte for brukerutvalga i helseregion Midt-Norge (vedlegg 07) 7. Orientering om ringetider – Hørselsentralen 8. Orientering frå møte i forhandlingsutvalet v/Kåre Steinsvik (vedlegg 08) 9. Henvendelse fra Kreftpoliklinikk - val av brukarrepresentant til prosjekt (vedlegg 09) 10. Forskningsprisen 2014 (vedlegg 10) Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek orienteringssakane til vitande. Dag Hårstad 2 konstituert adm.direktør Første gjennomgang, data fra Sunnmøre Politidistrikt. Diagrammet viser meldinger som politiets operasjonssentral prioriterte for oppdrag i 2013, fordelt på timer gjennom døgnet. Serie 1 viser de 307 meldingene fra fagfolk (vesentlig kommunehelse). Serie 2 viser summen av serie 1 og serie 3, 575 meldinger for oppdrag i 2013. Serie 3 viser de 268 meldingene fra sivile. Fra studiebesøket hos lokalt politi i januar -13 fikk vi et bilde av feltet og prosessen. Politiet sin operasjonssentral i Ålesund får omlag 16000 henvendelser per år. Litt over 2000 er om mental helse (12 - 13 %). Av disse vel 2000 blir ca. 900 ikke loggført, fordi samtalene kommer fra et lite antall kjente personer om bagatellmessige forhold, eller av ensomhet. 1200 av samtalene blir loggført som psykiatri. Her utfører operasjonssentralen en betydelig innsats i form av støttesamtaler, systemveiledning og siling. Ca. 500 av disse samtalene blir til tiltak, i form av at operasjonssentralen sender en patrulje til stedet. Datasettet om 2013 ser ut til å vise at 575 bestillinger fra operasjonssentralen om patrulje ble til 395 tilfeller av «politiressurser på oppdrag». 1 Når en patrulje reiser ut så ser det for meg ut som de fleste tilfeller blir slik: To politifolk i bil møter frem, orienterer seg, forhandler med aktørene lokalt, og avslutter en mindre andel av sakene med dimittering på stedet. I flertallet av sakene ringer politiet til legevakt, varsler framstilling av pasient, transporterer pasient til legevakt, og avventer leges vurdering og vedtak. Det gjøres få valg underveis. Tiltaksrekken er utløst og kaskaden ruller fram til helsepersonell (her: lege i legevakt) gjør faglig vurdering. Patruljene opplever som regel å få god prioritet ved legevakten. Lege ”siler” til to utfall: Enten dimittering til eget ansvar / familie (flertallet), eller henvisning til psykiatrisk avdeling som ø-hjelp (et mindretall). Av de som henvises til psykiatrisk avdeling blir flertallet gitt innleggelse i lukket sykehuspost. Samtaler tyder på at oppgaven "psykiatri" for politipatruljene kan være noenlunde todelt: Mandag til fredag er det mest pårørende og andre som kontakter politiet om at noe er galt og noe må skje. Fredag til mandag er det mer at psykisk sårbare/syke ruser seg og det oppstår ordensutfordringer. Fra studiebesøket til «Street triage»-pilotene i West Midlands juni -14 fikk vi med oss betydningen av opplæring i egne mindre samlinger med dialog, og den store verdi fagfolkene la på innhenting av allerede dokumentert informasjon fra begge systemer, på vei inn i pasientmøtet og vurderingene. Videre bruken av «places of safety» som alternativ til institusjon. Refleksjon januar -15. Politiets operasjonssentral får inn et stort antall meldinger om psykisk helse. Datagrunnlaget inneholder både det som er riktige og rimelige meldinger til politiet om forhold der politiets fullmakter og innsats er påkrevet; det som er forståelige men uriktige meldinger til denne etaten; og det som er urimelige og helt feilaktige henvendelser til etaten. Åpent spørsmål er om hvor mange av meldingene som er om nye, ukjente personer; og hvor mange som er om personer som er kjente for ett eller flere av samfunnets eksisterende systemer. Per i dag vet operatøren det vedkommende husker og finner frem fra eksisterende dokumentasjon i egen etat. Den første analysen av data fra politiet på Sunnmøre fant to klare forskjeller mellom sivile meldere og fagmeldere. Den ene forskjellen er i fordelingen av meldinger gjennom døgnet: Fagfolk er i klart flertall fra 08 – 13.00, og sivile er i klart flertall etter kontortidens slutt. 2 Den andre er i utfall av patruljevirksomheten: Meldinger fra fagfolk (politi og helse) ble til transport av pasient i 2/3 av tilfellene, meldinger fra sivile ble til transport i 1/3 av tilfellene. Tiltak for endret arbeidsmåte vil gjerne bli ulike for de to grupperingene av meldere. Fagmeldere er trolig påvirkelige for styring ved prosedyre. Sivile meldere trenger andre tiltak. Derfor virker det fornuftig å se på disse to undergruppene av meldere hver for seg, i det videre analysearbeid. Sivile meldere: Meldinger fra sivile kan sees som en form for selvhenvisning. Sivile melder når de gjør det på basis av egne valg. Vi vet lite om hva de trenger, og hvorfor de trenger det. I bruker / konsument-perspektiv vil det være viktig informasjon. For arbeid med prosesskartlegging, -måling og -forbedring er kunnskap om starten avgjørende. Mesteparten av meldingene kommer sent på dag, utover ettermiddagen og kvelden. En kan spørre seg om det er slik at mange sivile melder fra til politiet i mangel på troverdig alternativ. Hypotese: Utenom kontortiden bruker sivile politiet, fordi der ikke er tilgjengelige alternativ. Test: Er der forskjell mellom hva som blir brukt av tjenester mellom kontortiden og andre tider? Data: Diagram side 1, klar forskjell. Styrket hypotese: Alternativ til politiets operasjonssentral er lite tilgjengelig utenfor kontortid. 268 meldinger fikk prioritet for ressurs. Etter hvert ble flertallet, 165, til noe annet enn transport. Vi fant 77 ”ingen operative tiltak”, 84 ”overtatt”, og 147 ”sjekk av person”. Fagmeldere: Meldinger fra fagfolk kan sees som en form for «silte» meldinger. Det store flertall av disse meldingene kommer i vanlig kontortid (fra leger? sykepleiere?). Denne betydelige meldingsmengden på formiddag ser jeg ikke umiddelbart igjen i lignende registreringer fra ”Street triage” – pilotene i West Midlands. Det kan skyldes ulik registreringspraksis, ulike kulturer, eller at samfunnet i Birmingham og Stoke-onTrent disponerer alternative handlingsmåter, der vi per i dag bruker politi til transport av psykisk syke. Vi vet nå at fagmeldere i hovedsak er kommunale medarbeidere, men vi vet ikke hvorfor fagmeldere på Sunnmøre velger å bruke politiet. 307 slike meldinger fikk prioritet for ressurs. Majoriteten, 241 av disse, kom fra ”Psykisk helse – kommune”. Det ser ut som om flertallet av de 241 var om bistand til transport. Et ubesvart spørsmål er hvor stor andel av disse som var knyttet til den fremdeles gjeldende ordningen TUD. Om lag 2/3 av de som fikk ressurs ble til transport. 3 Vi fant noen ”kontroll på utagerende person”, noen ”sak opprettet” og noen ”videre oppfølgingstiltak”; men ingen av disse kategoriene var mer enn 30 tilfeller dette året. Utkast til ny arbeidsprosess: Oppgaven som utføres i dag er mottak av flere tusen meldinger; forsvarlig håndtering i form av støttesamtaler, systemveiledning og prioritering støttet av hukommelse og etatens dokumentasjon; og bestilling av 575 patruljer (i 2013). Videre utsendelse av 395 patruljer (i 2013). Over 200 ble til transport av person fra hjemmet til legevakten. De fleste av disse ble vurdert uten data fra journal i kommune, politi eller helseforetak; og sendt hjem. Noe under 100 personer ble henvist til innleggelse i sykehusets psykiatriske Mottaksseksjon. Vi vet lite om hvilke behov som utløser meldingene til politiets operasjonssentral. Muntlig har vi hørt at mandag til fredag er det mest pårørende og andre som kontakter politiet om at noe er galt og noe må skje. Fredag til mandag er det mer at psykisk sårbare/syke ruser seg og det oppstår ordensutfordringer. Vi vet ikke hvor mange av meldingene som er om nye, ukjente personer; og hvor mange som er om personer som er kjente for ett eller flere av samfunnets eksisterende systemer. Vi vet ikke hvor mange av meldingene som var om personer i TUD-ordningen. Prosjektets mål. Verdighet. Tilgang. Helseinfo til helsejournaler, politisaker til politijournaler. Framover: The view of strategy as action, is more flexible by definitions like “the creation of a unique and valuable position, involving a different set of activities… making trade-offs in competing.. creating fit among a company’s activities.” (Porter, 1996). For prosjektet “Transport av psykisk syke” blir da strategien å etablere en ny og verdifull sammenheng mellom aktiviteter i kommune, politi og helseforetak. Samarbeid mellom pasient og familie, kommuner, politi, frivillige og viktige andre Legevakt er et tilbud med svært stor variasjon, ikke journaltilgang, ikke effektiv portvakt. Hva er dette på formiddagen, fra fagmeldere? Det har vi ikke sett i England? 4 Litteratur: Piyanka Jain, Puneet Sharma: Behind Every Good Decision: How Anyone Can Use Business Analytics to Turn Data into Profitable Insight American Management Association 2014 5 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge Versjon 218.10.2014 Stein Ove Raanes Godkjent av: Fagdirektør AMN Per Chr. Juvkam Dato: 21.10.2014 Innhold Transport psykisk syke Midt-Norge ................................................................................................. 1 1 2 3 4 5 6 7 8 INNLEDNING................................................................................................................... 3 1.1 ENDRINGSHISTORIKK ................................................................................................. 3 1.2 FORMÅLET MED DOKUMENTET .................................................................................. 3 1.3 DOKUMENTETS OMFANG OG AVGRENSNING .............................................................. 3 1.4 VEDLIKEHOLD OG GODKJENNELSE AV DOKUMENTET ............................................... 3 1.5 DEFINISJONER OG TERMINLOLOGI ............................................................................. 3 KORTVERSJON .............................................................................................................. 4 BAKGRUNN ..................................................................................................................... 5 MÅL ................................................................................................................................... 7 4.1 OVERORDNET MÅL ...................................................................................................... 7 4.2 EFFEKTMÅL................................................................................................................. 7 4.3 RESULTATMÅL ............................................................................................................ 8 4.4 AVGRENSNINGER OG FORUTSETNINGER .................................................................... 8 DOKUMENTASJON OG EVALUERINGSGRUNNLAG........................................... 9 5.1 KOMPETANSELØFT ..................................................................................................... 9 5.2 PILOTPROSJEKT .......................................................................................................... 9 STYRING OG ORGANISERING ................................................................................ 10 6.1 ROLLER OG ANSVAR I PROSJEKTORGANISASJONEN ................................................ 10 6.2 KONTAKTINFORMASJON ........................................................................................... 11 ØKONOMI ...................................................................................................................... 12 7.1 PROSJEKTBUDSJETT.................................................................................................. 12 7.2 FORUTSETNINGER ..................................................................................................... 13 7.3 LØNNSOMHETSVURDERING ...................................................................................... 13 FREMDRIFTSPLAN ..................................................................................................... 14 8.1 MILEPÆLSPLAN ........................................................................................................ 14 8.1.1 Aktivitetsoversikt (estimert oversikt, endringer kan forekomme).............................. 14 8.1.2 Ressursbehov ..................................................................................................................... 16 9 AVVIKS- OG ENDRINGSHÅNDTERING ................................................................. 17 9.1 DEFINISJONER ........................................................................................................... 17 9.2 PROSEDYRE FOR AVVIKSHÅNDTERING ..................................................................... 17 9.3 PROSEDYRE FOR ENDRINGSHÅNDTERING ................................................................ 17 8 KOMMUNIKASJON ..................................................................................................... 17 8.1 MØTEAKTIVITETER .................................................................................................. 17 8.2 RAPPORTERING ......................................................................................................... 17 8.3 INFORMASJON FRA PROSJEKTET .............................................................................. 18 8.4 PROSJEKTWEB........................................................................................................... 18 9 BEGRENSNINGER, FORUTSETNINGER, UTFORDRINGER, RISIKO............. 18 Side 2 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 1 Innledning 1.1 Endringshistorikk Versjon Endring Dato Forfatter 0.1 Første utkast 020914 Stein Ove Raanes 1.0 Første versjon 040914 2.0 Endringer etter behandling i direktørmøtet, Helse Midt-Norge RHF, 081014 131014 Stein Ove Raanes/ Per Chr. Juvkam Stein Ove Raanes/ Per Chr. Juvkam 1.2 Formålet med dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å beskrive prosjektoppdraget for transport av psykisk.syke. Målgruppen for dette dokumentet er styringsgruppen, prosjektleder, prosjektdeltakere og andre som er involvert i prosjektet eller har interesser i prosjektet. 1.3 Dokumentets omfang og avgrensning Dokumentet beskriver mandatet og rammene til prosjektet, prosjektorganisasjon, mål og avgrensninger. 1.4 Vedlikehold og godkjennelse av dokumentet Dokumentet utarbeides og vedlikeholdes av prosjektleder, og godkjennes av prosjekteier. 1.5 Definisjoner og terminlologi Ord/ uttrykk Forklaring HMN Helse Midt Norge AAT Ambulant Akutt-team AHT Ambulant Heimebehandlingsteam AMN Ambulanse Midt-Norge TAG Treshold Assessment Grid HF Helseforetak DPS Distriktpsykiatrisk senter AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral LV-telefon Legevaktsentral, døgnbetjent telefonnummer til legevakt HOD Helse og- omsorgs departementet Side 3 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 2 Kortversjon Bakgrunn er oppdrag gitt i tillegg til Oppdragsdokument etter Prop 93S (2013-14). Målet for prosjektet er • Redusert bruk av «uverdig transport», unngå stigmatisering, avlaste politiet» • Datasamling og vurdering i pasientens livssituasjon, pluss gi pasienten et valg når det er mulig: Behandlingi pasientens hjemmemiljø om mulig-unngå unødvendig transport • Tidlig involvering av «Akutt psykiatriske team» (akutte ambulante team (AAT), akutte hjemmebehandlingsteam (AHT) • Økt kunnskap i ambulansetjenesten • Bedret samarbeid psykiatri-ambulanse-primærhelsetjeneste/legevakt-AMK, inkludert samarbeid om dokumentasjon • Akutteam 24/7 i pilotområdet • Sette spesialisten i front i triagearbeidet Dette vil en oppnå gjennom • Kunnskapsløft ambulanse, der også politiet inkluderes • Pilotprosjekt i utvalgt område i regionen, som deretter breddes regionalt • Parallelt med piloten vil prosjektet bidra til at AAT Sør Trøndelag blir tilknyttet AMK og nødnett. Prosjektet vil bidra til økt samarbeid mellom psykiatrien, legevakt, AMK, ambulanse og politi i Sør trøndelag. Dette gjelder også i Nord Trøndelag. Elementer i pilot vil være • Tidlig involvering av AHT i pasient forløp • AMK som kommunikasjonssentral for AHT, og for formidling av akutte, psykiatriske problemstillinger via LV-telefon og 113 til AHT • AHT tilgjengelig på nødnett, del av flåtestyring AMK • Systematisk håndtering av henvendelser gjennom utvikling av rutiner i AMKsentraler og implementering av triageverktøy gjennom app PsykTools, bassert på Treshold Assessment Grid • Samarbeid med politiet, spesielt politiets operasjonssentraler Kunnskapsløft i ambulansetjenesten skal føre til styrket vurderingskompetanse gjennom økt kunnskap om • Psykiske lidelser • Konflikthåndtering • Kommunikasjon • Trussel om suicid • Bruk av tvang/makt • Lovverk • Rusmidler Det beskrives et prosjekt med inntil 3 års varighet fra medio 2014. Prosjektet registrerer at bevilgningene er foreslått økt i nytt statsbudsjett. Inntil videre forholder prosjektet seg til de økonomiske rammer beskrevet i oppdragsdokumentet. Side 4 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 3 Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er Oppdragsdokument 2014 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop.93 S (2013-2014). Det tildeles midler for utvikling av transporttilbud for psykisk syke, dette for å avlaste politiet for transportoppdrag av denne pasient gruppen, og til å utvikle helsetjenesten slik at disse pasientene i størst mulig grad kan håndteres uten bistand fra politi. Det forutsettes at de prehospitale tjenestene sees i sammenheng. Basert på erfaringer fra interne undersøkelser fra Bergen og Trondheim, kan det antas at økt kunnskap og kompetanse hos ambulansearbeideren vil være med på å redusere antall innleggelser i akuttpsykiatriske avdelinger. Dette vil være i tråd med offentlige anbefalinger. Det er et overordnet mål å redusere behovet for innleggelser i akuttavdelinger/døgnavdelinger, og redusere bruken av tvang gjennom å tilby hjelp nærmere der pasienten bor, og på et tidlig tidspunkt (Helsedirektoratet 2014). Ambulansearbeideren har en viktig rolle i dette. Stadig flere legevaktsdistrikt blir sammenslått, og legevaktslegen blir mindre tilgjengelig for ambulansearbeideren. Dette gjelder spesielt distrikt. Ambulansearbeideren blir legens forlengede arm. Dette belyser viktigheten av kunnskap og kompetanse hos de som er nærmest pasienten. Pasientansvarlig lege har det medisinske ansvaret for pasienten. Ambulansetjenestens oppgave i møte med pasienter med psykiske lidelser er i første omgang å ta ivareta liv og helse. Ambulansetjenesten Ambulanseyrket er et operativt yrke. Tiltakene ambulansearbeideren skal iverksette er nedfelt i prosedyrer og tiltaksbøker, beskrevet ned til minste detalj. Tar vi for eksempel hjertestans, så har man oppskriften på hvordan man skal handle, i lomma. Dette er ikke like enkelt ved psykiske lidelser. Her er ikke fasiten alltid like tilgjengelig ut fra situasjonene. Det handler mye om forståelse, omsorg og skape en trygghet. For å skape trygghet for andre må man først skape trygghet hos seg selv. Høsten 2013 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle ansatte i ambulansetjenesten i Midt-Norge. Ett av spørsmålene gikk på dette med trygghet i møte med pasienter med psykiske lidelser. De skulle svare ut fra en skal fra 0-9, der 9 ga uttrykk for stor utrygghet og 0 var ingen utrygghet. Det er ca. 700 aktive ambulansearbeidere i Midt-Norge, 412 av disse svarte på undersøkelsen. 70 % av de som deltok svarte fra 4 til 6. Dette viser at det er betydelig grad av utrygghet blant ambulansearbeidere i møte med denne pasientgruppen (AMN HF, 2013) Kunnskap er en viktig faktor for å skape trygghet. Man kan anta at kunnskapen om håndtering av pasienter med psykiske lidelser er begrenset hos ambulansearbeideren. Dette støttes i de undersøkelsene som er gjort i Bergen og Trondheim. Økt kunnskap gir økt trygghet både for pasienter og helsepersonell. En masterstudie fra Rotterdam bekrefter det samme. Her ble det sett på ambulansetjenester i flere land. Erfaringer fra Trondheim og Bergen ble også tatt med i studien. Studien viser samme tendens som i Norge, mye bruk av politi og mangel på kunnskap om psykiske lidelser i ambulansetjenesten (Kuiper, 2012). Samarbeid på tvers av faglinjer Hvordan kan samarbeid på tvers av systemer være med på å øke kompetanse og kunnskap prehospitalt? DPS har et hovedansvar for å gi behandlingstilbud både i akuttsituasjoner og på bakgrunn av henvisning. DPS skal også ha akuttjenester tilgjengelig for vurdering og akuttbehandling gjennom døgnet. Dette kan løses med eventuelt samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig (Helsedirektoratet 2014). Et tettere samarbeid mellom AAT, legevakt og ambulansetjenesten kan være fruktbart. Det er en helsepolitisk føring å ha tilgjengelige akuttjenester ved DPS, for vurdering og akuttbehandling gjennom døgnet. Dette kan skje i samarbeid med andre enheter i spesialisthelsetjenesten. Det bør også være ETT telefonnummer for alle akutte henvendelser (Helsedirektoratet 2014). Side 5 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten og det er rimelig å anta at et samarbeid mellom DPS sine AAT og ambulansetjenesten kan ha fordeler. Mange av pasientene med psykiske lidelser som ambulansetjenesten transporterer er allerede i et behandlingsopplegg. Mange har utarbeidet en individuell plan for hvordan de skal forholde seg når tilstanden forverres. Dette er informasjon som ambulansetjenesten ikke har tilgang på. Ambulansearbeideren får beskrivelse av en «her og nå»-situasjon. En del av disse pasientene kan virke truende, og komme med verbale og fysiske trusler. Slike opplevelser virker skremmende på den som skal yte helsehjelp. Vurderinger og tiltak blir iverksatt på bakgrunn av det man opplever i situasjonen. En nærliggende hypotese er at dette kan føre til at både ambulanse og legevakt feilvurderer situasjonen på bakgrunn av for lite informasjon om pasienten. Dette kan føre til unødvendig innleggelse, med bruk av makt og tvang og bruk av politi. AAT kan i slike situasjoner være til stor hjelp da de har tilgang på mere informasjon, kanskje de kjenner pasienten, og ikke minst de har høykompetanse. Man kan anta at slike situasjoner da kan få et annet utfall, der situasjonen roes ned og pasienten følges opp via AAT og kommer i kontakt med sin behandler. En slik løsning vil kunne føre til færre innleggelser. Det er ikke diagnose som avgjør på hvilket nivå pasienten bør få et tilbud, men pasientens tilstand ut fra alvorlighetsgrad når det gjelder symptomer, funksjon og risiko (Helsedirektoratet 2014). AAT skal ikke fungere som erstatning til for innleggelse i akuttavdeling, der det er behov for det. Ut fra kunnskapsnivået til ambulansearbeideren, kan man anta at de ikke har god nok kunnskap til å foreta slike vurderinger. En legevaktslege har mere kunnskap, men også de mangler spesialkompetanse. Dette styrker påstanden om at et tettere samarbeid mellom AAT, ambulanse og legevakt er viktig slik at kravet til faglig forsvarlighet sikres. Helsedirektoratet sier at helseforetakene må dimensjonere de ulike tilbud slik at kravet til faglig forsvarlig behandling til en hver tid sikres. Det presiseres at dette prosjektet tar utgangspunkt i akutte problemstillinger der akutt innleggelse av pasienter med uavklarte, akutt oppståtte problemstillinger er aktuelt. Noen av disse er nok allerede underlagt tvungent psykisk helsevern. Det er ikke disse pasientene dette prosjektet omhandler, ut over at et kompetanseløft i ambulansetjenesten vil styrke ambulansetjenestens evne til også å utføre slike oppdrag uten politiets bistand, for eksempel gjennom gode dempende teknikker. Det understrekes videre at prosjektet har til hensikt å støtte - ikke erstatte - det pålagte ansvar for helsetjeneste og de funksjoner som er etablerte i kommunehelsetjenesten. Politi Politiet anslo i 2010 at de hadde 20000 oppdrag relatert til psykiatri. Dette var tall hentet ut fra loggdata til Politiet. I en reportasje i NRK vinter 2014 sier de at det er ingen grunn til å tro at antall oppdrag er blitt mindre. At politi skal bistå ved transport av psykisk syke på generell basis, utgjør en vesentlig utfordring for politiet med tanke på ivaretakelsen av politiets kjerneoppgaver (NOU, 2013). I samme reportasje sier helseminister Bent Høie at samarbeidet mellom politi og helsevesen når det gjelder psykisk syke, ikke er godt nok (NRK, 2014). Politianalysen beskriver prosjektet med psykiatriambulanse i Bergen som en suksess, der statistikk viser at bistand fra politi i forhold til pasienter med psykiske lidelser er nødvendig i svært få tilfeller. De mener dette er en meget god løsning og en modell som vil kunne brukes flere steder i landet. I Trondheim ble det gjort en undersøkelse hvor man så på hvor ofte politi var involvert i transport med psykisk syke i 2012. Undersøkelsen var relativt liten og strekte seg kun over en måned. Politiets operative logg ble gjennomgått og det ble funnet 21 oppdrag som var relatert til psykiatri (Zetterberg, 2012). I 12 av disse tilfellene var ambulanse ikke involvert. Datamaterialet var forholdsvis usikkert på grunn av loggføringen, og man kunne anta at politiet hadde andre definisjoner på psykiatri. Ut fra det materialet man hadde tilgjengelig, kunne det se ut som politiet hadde like Side 6 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 mange oppdrag med psykiatri som ambulansetjenesten. Dette er med og støtter opp om politiets påstand om at de ofte er involvert i slike oppdrag. 4 Mål 4.1 Overordnet mål Legge til rette for verdighet for brukere og pårørende Øke kunnskap om fagfeltet psykiatri og rus for ambulansearbeidere gjennom e-læring via NAKOS og fagdager. Legge til rette for effektiv ressursbruk Tydeligjøre ansvarsforhold: At helse har hovedansvaret for transport Endre fordeling av oppdragsmengde mellom helse og politi (redusere bruken av politi) Forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling Legge til rette for at det gis tilbud om behandling i hjemmemiljø (styrket samarbeid AATambulansetjeneste-AMK-legevakt/fastlege/HBO) Etablere samarbeid med kommunale tjenester slik at helhetlig håndtering og behov for kompetanse ivaretas Nærmere vurdering av grunnlag/behov for egne psykiatriske ambulanser 4.2 Effektmål • • • • • • • • • • • • • • Bedre behandling og økt verdighet for pasient og pårørende i kriser Redusere antall innleggelser og transportoppdrag Redusere antall oppdrag med bistand fra politiet Økt kompetanse i ambulansetjenesten Bedre tilgang til spesialistkompetanse for 1. linjen og ambulansetjenesten Bidra til at kliniske medarbeidere har optimalisert tekniske hjelpemidler Bedre ressursutnyttelse Bidra til resultatmåling i akuttpsykiatrien Bidra til utvida bruk av systematiske verktøy i vurdering av akuttpsykiatriske situasjoner Gi kommune bedre tilgang til ekspertisen, når de står med psykiske kriser de ikke kan håndtere selv Rask kontakt mellom pasient og rett kompetanse Riktig vurdering i pasientens egen livssituasjon Unngå unødvendig transport og innleggelser Samarbeide med kommune slik at pas får tilbud om virksom behandling. Ikke bare å kupere krisen. Side 7 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 4.3 Resultatmål • • • • • • • • • • Pilotprosjekt i et bestemt område i regionen. AMK er kontaktpunktet opp mot AHT i pilotområdet og Sør Trøndelag Samarbeid mellom AMK, ambulansetjenesten og AAT sikrer bistand fra spesialutdannet personell før og under transport. Økt kompetanse for ambulansearbeidere på fagfeltet psykiatri og rus sikrer bedre triage og faglig kvalitet knyttet til transport Informasjonsflyt i arbeidet med prehospital psykiatri er bedret. Ved behov for politi blir dette koordinert av AMK, som til enhver tid har oversikt over AAT via flåtestyring Alle oppdrag er fyldestgjørende dokumenterte. Det er utarbeidet og tatt i bruk i pilotprosjektet felles datasett for dokumentasjon av aktivitet for psykiatrirelaterte oppdrag for politi, ambulanse, LV og AAT Antall transporter "psykiatri" utført av politiet er redusert En økt andel av brukerne kan velge alternativ til tradisjonell behandling i institusjon Det er utviklet og implementert i ambulansetjeneste og minst 1 legevakt i pilotområdet et standardisert terskel-verktøy på norsk for valg av rett behandlingsnivå, som app, etter mal av appen PsykTools. Erfaringene fra prosjektet publiseres i egnet tidsskrift og format 4.4 Avgrensninger og forutsetninger Pilotprosjektet kjøres i et bestemt geogfrafisk område i prosjektet. Området må ha en tilstrekkelig befolkningstetthet. Det forutsettes at valgte område har AAT med utvidet åpningstid, minimum dag/kveld på hverdager, og dag på helg. Teamet skal inneholde psykiater og psykologspesialist. Kommunehelsetjenesten i valgt område skal være representert i prosjektgruppen. Det finnes i dag lite dokumentasjon på effekt av ambulante akutteam i psykiatrien i Norge. Dette medfører at piloten har få eller ingen referansepunkter i forhold til effekt. AMN HF har dokumentert antall psykiatritransporter i 2014. Tall viser at det er mindre transporter i Ålesund. Dette kan tyde på en allerede effekt av tiltak iverksatt via AHT på Sunnmøre. Muligheten for en ytterligere reduksjon av ambulanseoppdrag på Nordre Sunnmøre er derfor usikker. Det er likevel ønskelig å bruke dette området som utviklingsområde for en helhetlig modell for samarbeid mellom psykiatri, ambulansetjeneste, legevakt og AMK. Det forutsettes at bestiller dokumentets krav om omstilling av tjenestene gjennomføres av de ansvarlige ledere parallelt med prosjektet. Uten dette kan prosjekteiers forventninger og mål ikke oppfylles fullt ut. Begrunnelse: Prosjektets ressursramme er tilstrekkelig til utviklingsarbeid, samhandlings- og integrasjonstiltak og opplæring; men utilstrekkelig til økning av ambulant innsats fra distriktspsykiatrisk senter. Målgruppen i piloten og referanseområdet avgrenser seg til akutt oppståtte hendelser som formidles til AMK og LV-sentral. Dette kan være akutt oppståtte livskriser og/eller trussel om suicid. Forutsetning for pilotprosjektet er at alle HF i regionen er involvert i utvikling av piloten. Det er i dag ulik organisering og tilbud innenfor psykiatrien i de forskjellige HF når det gjelder AAT. De AAT som prosjektet omhandler skal ha en akuttfunskjon med responstid på inntil 4 timer. • HNT har ikke etablert AAT Side 8 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 • • St Olavs Hospital HF har 3 AAT kun tilgjengelig på dagtid HMR har etablert AHT på Sunnmøre med utvidet åpningstid dag/kveld/helg Kunnskapsløft for ambulansetjenesten blir formidlet gjennom fagdager og e-læring. Det forutsettes at fagdager er satt av i årsplanleggingen for ambulansetjenesten. E-læring vil bli formidlet via NAKOS. Innholdet i kunskapsløftet utarbeides av fagpersoner fra psykiatrien og ambulansetjenesten og. Politi inviteres til å delta i samme undervisnings. Fokus vil være akutt oppståtte livskriser, trussel om suicid, konflikthåndtering, rusmidler og en innføring i psykiske lidelser og lovverk. Bruk av tvang og makt vil vektlegges spesielt. Kommunehelsetjenesten må representeres.Pilotprosjektet skal gi føringer til en felles modell for hele regionen. Det forutsettes at prosjektleder ansettes i 100 % stilling under prosjektets varighet, og at leder i aktuelle AHT i piloten (1 år samt forberedelse og etterarbeid) frikjøpes 50 %, av prosjektet. Prosjektet bør forankres i en fellesfunksjon for ambulansetjenesten etter 1/1-15. Prosjektet omfatter ikke innkjøp og installasjon av nytt fysisk utstyr utover det som er nødvendig for utviklingsarbeidet. En vurdering av grunnlaget for innføring av egne psykiatriambulanser skal foreligge. Prosjektet vil også berøre psykisk syke pasienter med rusproblematikk. Det er ikke hensiktsmessig å skille ut rus som eget område i dette prosjektet, men rus vil bli vektlagt i kunnskapsløftet til ambulansetjenesten. 5 Dokumentasjon og evalueringsgrunnlag 5.1 Kompetanseløft Kunnskapsløftet skal føre til økt trygghet og kompetanse til ambulansearbeideren. Måten prosjektet ønsker å måle dette på, er å gjenta spørreundersøkelsen som ble gjennomført i AMN HF høst 2013. Undersøkelsen vil bli starte etter endt kunnskapsløft i ambulansetjenesten. Den viste en betydelig grad av utrygghet i møte med pasienter med psykiske lidelser. 5.2 Pilotprosjekt Tidligere undersøkelser har vist mangelfull dokumentasjon fra både ambulanse og politi i forbindelse med transport av psykisk syke. Prosjektgruppen skal utvikle en felles forståelse av hvilke oppdrag som kan betegnes som «psykiatri». Videre hvilke dataelementer som må registreres for at prosjektet skal kunne evalueres, og for at det kan legges et kunnskapsbasert grunnlag for styrket samarbeid. De forskjellige aktører i piloten har ulike verktøy for dokumentasjon. Det må avklares hvordan en kan samordne registrering av de data ern blir enige om er nødvendige. Side 9 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 Piloten har som mål å dokumentere aktivitet. Antall oppdrag for AHT, ambulanse, legevakt og politi skal dokumenteres. Antall innleggelser i akuttspsykiatrisk avdeling skal også dokumenteres. Felles datasett for dokumentasjon utarbeides av prosjektgruppen før oppstart av piloten. 6 Styring og organisering Prosjektet eies av fagavdelingen i HMN RHF. Den operative delen av prosjektet er lagt til AMN HF frem til 31/12-2014. Fra 1/1-2015 blir den operative delen av prosjketet lagt til fellesfunksjon for ambulansetjenesten med tilholdsted St Olavs Hospital HF. Prosjektet vil ha en løpende orientering til fagavdelingen HMN RHF, som står ansvarlig for rapportering til oppdragsgiver HOD. Prosjektet organiseres på følgende måte: Prosjekteier Prosjektleder Brukergruppe Referansegruppe Prosjektgruppe Figur 1. Prosjektorganisering 6.1 Roller og ansvar i prosjektorganisasjonen Tabell 1. Prosjektorganisering med ansvarsavgrensning Rolle Ressurs Ansvar Prosjekteier Fagdirektør Per Christian Strategiske valg, prosess, struktur, resultat, Juvkam beslutningstaker, godkjenning av retningslinjer Prosjektleder Stein Ove Raanes Prosjektleder har ansvaret for utarbeidelse av prosjektplan, etablering av prosjektorganisasjon inkl. ressursallokering. Prosjektleder har ansvaret for at prosjektet utføres innenfor rammene mht. tid, ressurser, omfang og kvalitet Side 10 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 Prosjektgruppe Jo Volle, HMR Ålesund Kommune, Regina Steinberger av leveransen. Prosjektleder er ansvarlig for å følge opp prosjektets fremdrift, vurdere risiko og iverksette tiltak ved behov og rapporterer til styringsgruppen. Organisering av høring i referansegruppe og brukergruppe. Oppnevnes av prosjekteier. (avklares etter at prosjektet er etablert) Deltar i utforming av struktur og produksjon av innhold. Elisabeth Bratland Romuld, HNT Divisjon Psykisk Helse St Olav, Øyvind Watne Politi Sør-Trøndelag, Ove Sem Politi Sunnmøre Svein Harsjøen AMK Møre og Romsdal Medisinsk faglig leder Fagutvikler Ambulansetjenesten Sør Trøndelag Fagutvikler ambulansetjenesten Nord-Trøndelag Brukergruppe Referansegruppe Fagutvikler ambulansetjenesten Sunnmøre Ambulansetjenesten AAT/AHT Legevakt Politi AMK Fagekspertise innen det tema de enkelte retningslinjene omhandler. Test av funksjonalitet og innspill. • Vurdere lesbarhet og funksjonalitet • Vurdering av innhold Referansegruppen gir råd og veiledning i faglige spørsmål som gjelder planlegging, utførelse og resultatvurdering, herunder om viktige forhold utenom prosjektet som kan ha betydning for prosjektets gjennomføring og resultat. 6.2 Kontaktinformasjon Tabell 2. Kontaktinformasjon Rolle Navn Prosjekteier Per Chr Juvkam Telefon 91110113 E-post adresse per.christian.juvkam@ambulanseSide 11 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 Prosjektleder Stein Ove Raanes 91726261 Prosjektgruppe Jo Volle, HMR 95018677 midt.no [email protected] [email protected] [email protected] Ålesund Kommune, Regina Steinberger Elisabeth Bratland Romuld, HNT 74215613 [email protected] Divisjon Psykisk Helse St Olav, Øyvind Watne 95059298 [email protected] Politi, Ove Sem, Sør Trøndelag 48011523 [email protected] Politi Sunnmøre Svein Harsjøen AMK Møre og Romsdal ??PCJ Fagutvikler Ambulansetjenesten Sør Trøndelag Fagutvikler ambulansetjenesten NT Fagutvikler ambulansetjenesten Sunnmøre Brukergruppe Referansegruppe 7 Økonomi 7.1 Prosjektbudsjett Tabell 3. Oversikt over akkumulert prosjektbudsjett Kostnadstype Prosjekt leder 2014/år 1 410.000 Frikjøp nøkkelpersoner 100.000 2015/år 2 820.000 2016/år 3 820.000 400.000 100.000 Kommentarer Stein Ove Raanes 100% stilling Jo Volle 50 % 1 år pluss for og etterarbeid pilot Side 12 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 Kostnader pilot/test område Eksterne forelesere Kurs Hospitering 200.000 200.000 100.000 200.000 100.000 100.000 200.000 Møter/reiser/IKT 140.000 130.000 180.000 Kunnskapsløft ambulanse/politi Flåtestyring 250.000 250.000 300.000 100.000 50.000 50.000 Bliksund Web (amb)/ registrering av aktivitet politi (annet verktøy) Psyk Tools 200.000 50.000 50.000 Nødnett 200.000 Sum 2.000.000 2.000.000 100.000 100.000 100.000 Dataverktøy, opplæring, oppstart For AAT/AHT, fagutviklere ambulanse Internt i regionen for prosjektgruppen Prosjektgruppe hver 2. mnd Fagdager og e-læring regi av ambulansetjenesten AAT/AHT vises på kart i AMK, pilotområde og referanseområdet Registreringsskjema psykiatri oppdrag ambulanse Utvikle registrering for politi og psykiatri Verktøy vurdering/triage psykiatri, AAT, ambulanse, LV, AMK Tilgang til nødnett for AAT, pilotområde og referanseområdet. 2.000.000 Budsjett må justeres om forslag til økte overføringer i nytt statsbudsjett vedtas. 7.2 Forutsetninger Det forutsettes tverrfaglig prosjektdeltagelse. Det forutsettes utstrakt bruk av digitale medier for å redusere reisekostnader. 7.3 Lønnsomhetsvurdering Formålet med prosjektet er bedre utnyttelse av ressusrser som vil føre til mindre bruk av politi og et bedre tilbud til pasienter. Dette vil forhindre unødvendige transporter og innleggelser. Prosjektet antar at dette vil være lønnsomt for pasient, spesialisthelsetjenesten, kommune og politi, dette i form av økonomi og en bedre helsetjeneste for denne pasient gruppen. Prosjektet vil også tilføre økt prehospital kunnskap om mennesker med psykiske lidelser, samt bedret tverrfaglig samarbeid. Utarbeidelse av gode verktøy og hjelpemiddler vil effektivisere tjenesten og minske tidsbruk. Side 13 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 8 Fremdriftsplan 8.1 Milepælsplan Tabell 4. Planlagte milepæler Uke/år Milepæl 37/1 Prosjektplan godkjent 38/1 Prosjektgruppe operativ 50/1 Dokumentasjon og registrering 26/3 Opplæring/Undervisning 5/2 Oppstart pilot 50/3 Ferdigstille prosjekt, konklusjon 8.1.1 Aktivitetsoversikt (estimert oversikt, endringer kan forekomme) X= aktivitet ferdigstilt, Blått= år 1 rødt år 2 gult år 3. Tall angir uke nummer. Tabell 5. Aktivitetsoversikt Aktiviteter Ansettelse av prosjektleder Ferdig prosjektplan x 37 X 38 X Informasjon til involverte instanser, spesialisthelsetjenesten, kommuner, politi. IKT løsninger dokumentering 50 X 50 X Utarbeide skjema for dokumentering og oppdragsmengde for ambulansetjenesten,psykiatrien ,Politi og kommune Dokumentering av oppdragsmengde for politi, AHT, og ambulansetjenesten Kartlegging av dagens situasjon, oppdragsmengde og ressurser ved AAT/AHT Verktøy for triage, APP 50 X 50 X 1 X 37 X Redegjørelse for bortvalg av egen psykiatriambulanse Rapportering Kunnskapsløft psykiatri og rus i ambulansetjenesten via E-læring og fagdager Team bygging, felles undervisning for nøkkelpersoner Pilot Ålesund 50 X 26 X 50 X 50 X Side 14 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 26 X Rapportering 50 X Milepæl 1 Prosjektplan godkjent 41 X Godkjenning prosjketplan direktørmøte 42 X Plan for bruk av økonomiske midler Milepæl 2 Prosjektgruppe Informasjon til involverte instanser 38 X Utvelgelse av deltakere i prosjektgruppe 41 X Utnevnelse av prosjketgruppe ved prosjekteier Milepæl 3 Dokumentasjon registrering Utarbeide skjema for registrering 42 X * 50 X 50 X IKT løsninger for registrering og dokumentasjon Innsamling av data 50 X * Milepæl 4 Opplæring/Undervisning Kunnskapsløft Ambulansetjenesten 26 X 50 X 50 X 50 X Tverrfaglig teambuilding, Samhandling Opplæring i bruk av IKT AMK som kontaktpunkt AAT Trondheim og AHT Ålesund AHT Sunnmøre og AAT Trondheim nødnett Milepæl 5 Pilotprosjekt Utvelgelse av hvilket Team 45 X 3 X Informasjon til innvolverte parter i området. Retningslinjer Bemanning/turnus AHT Oppstart pilot 3 X 2 X 4 5 X Milepæl 6 Side 15 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 Ferdigstille prosjekt Sluttrapport Uke 49 50 X 8.1.2 Ressursbehov Tabell 6. Planlagt og estimert ressursbehov Leveranser Ressurs Tilgjengelig ressurs Prosjektleder Stein Ove Raanes 100% Prosjektdeltakere Jo Volle, NMR 50 % Estimat av behov Estimat lav Estimat høy Elisabet Bratland Romuld Ove Sem Øyvind Watne Ålesund Kommune Svein Harsjøen Wenche Burheim Fagutvikler Sunnmøre Fagutvikler Sør Trøndelag Kursdager Prosjektmøter Reisetid Sum Side 16 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 9 Avviks- og endringshåndtering 9.1 Definisjoner Avvik betegner at det har oppstått en situasjon som gjør at prosjektet ikke kan gjennomføres innenfor avtalt fremdriftsplan, økonomiske rammer og/eller kvalitet. Endringer defineres som avtalte endringer i prosjektets rammer mht. fremdriftsplan, økonomi og/eller kvalitet. 9.2 Prosedyre for avvikshåndtering Prosjektdeltakere kan melde mulige avvik (pr. e-post eller lignende) til prosjektleder, som har ansvaret for å dokumentere avviket i eget skjema og håndtere disse. Alle meldte avvik skal loggføres av prosjektleder. 9.3 Prosedyre for endringshåndtering Forslag om endringer gjøres på tilsvarende måte som for avviksmeldinger, ved å fylle ut endringsskjema som prosjektleder har ansvaret for å håndtere. Alle endringsønsker skal loggføres av prosjektleder. Endringer som går utover prosjektets rammer skal behandles i styringsgruppen. 8 Kommunikasjon 8.1 Møteaktiviteter Innkalling til møter skal fortrinnsvis skje pr. e-post. Agenda skal framgå av innkallingen. Det skal skrives referater fra alle møter. Tabell 7. Møteoversikt Møtetype Prosjekteier Prosjektgruppemøter Samarbeidsforum Frekvens Etter behov Måned Arbeidsmøter etter behov Referent Prosjekteier Prosjektleder Etter avtale 8.2 Rapportering Type rapportering, rapporteringsveier og frekvenser for rapportering er beskrevet i tabellen nedenfor: Tabell 8. Rapporteringsfrekvens Rapporttype Frekvens Statusrapport Hvert år Sluttrapport Ved prosjektslutt Ansvarlig Prosjektleder Prosjektleder Mottaker Prosjekteier Prosjekteier Side 17 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 8.3 Informasjon fra prosjektet Prosjektet har identifisert følgende interessenter utenfor prosjektet og vil sørge for informasjon fra prosjektet til disse Hvem Hvor Interne Ansatte, ledere, kvalitetsutvalg, Intranett, samarbeidsrom, e-post, interessenter fagdager Eksterne interessenter E-post, distribusjon av aktuelle Samarbeidende sykehusavdelinger retningslinjer E-post, distribusjon av aktuelle Kommunehelsetjenesten retningslinjer E-post, distribusjon av aktuelle Politi retningslinjer E-post, distribusjon av aktuelle retningslinjer 8.4 Prosjektweb Det etableres et samarbeidsrom på intranettet til HMN(Samarbeidsrom- Prosjekt Transport psykisk syke). Der samles all dokumentasjon relatert til prosjektet og prosjektdeltakere oppdaterer fortløpende oppgaver og status. 9 Begrensninger, forutsetninger, utfordringer, risiko Nr 1 2 3 4 5 Risikofaktor S K RF Tiltak Eierskap ledelse Forankring og forpliktelse Eierskap ansatte Forankring og forpliktelse Eierskap sykehusledelse Forankring og forpliktelse Deltagelse prosjektgruppe Tid Mangelfull kompetanse innen Kurs evidensvurdering 6 Konkurs leverandør Valg av andre leverandører Forklaringer: S= sannsynlighet, K= konsekvens, RF= risikofaktor Side 18 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 Litteraturliste Ambulanse Midt-Norge HF (2013) Spørreundersøkelse Rus og Psykiatri Tilgjengelig fra: Internt AMN HF. Brattebø, G. & Johansen, J. Psykiatriambulansen Helse Bergen Tilgjengelig fra: http://www.helsedirektoratet.no/ithelse/nodnett/Documents/Bratteb%C3%B8%20Psykiatrisk%20Ambulanse%20.pdf [Lastet ned online: 110514] Helsedirektoratet 2014. Organisering og praksis i ambulante akutteam ved DPS Tilgjengelig fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/organisering-og-praksis-iambulante-akutteam-ved-distrisktpsykiatriske-sentre/Sider/default.aspx [ Lastet ned online: 110514] Kuiper, A.V. (2012) Psychiatric ambulance service for people with a mental illness. A prospective study comparing a psychiatric ambulance transportation model in Bergen with a standard ambulance transportation model in Trondheim for people with a mental illness, in order to providing recommendations to thestakeholders in Amsterdam.( Master, Erasmus University Rotterdam ) Rotterdam: Universitetet Rotterdam Norges offentlige utredninger NOU (2013) Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Politianalysen. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/pages/38370010/PDFS/NOU201320130009000DDDPDFS .pdf [Lastet ned online 110514] (side 221) NRK (2014) Politiets ressurser på psykiatri Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/norge/politiets-ressurser-pa-psykiatri-1.11524132 [Lastet ned online: 110514 Raanes, S.O (2014) Kan økt kunnskap hos ambulansearbeidere og et tettere samarbeid med DPS og AAT bidra til å forbeygge innleggelser i akuttspyikatrisk avdeling? (Fordypningsprosjekt Videreutdanning Psykisk helse og rusarbeid HIST) Trondheim: Høgskolen i Sør Trøndelag Tilgjengelig fra: Internt AMN HF Sundland, E. (2012) Psykiatritilbud i ambulansetjenesten. Evaluering 100512 Tilgjengelig fra: Internt AMN HF Zetterberg, S.(2012) Ambulansetjenestens innsats ved akutt psykiatri. (Masteroppgave Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim). Trondheim: NTNU Side 19 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14 (vedlegg 03) From: Sjoner, Einar Sent: Wednesday, January 28, 2015 9:32 AM To: Nilsen, Kjell Åge Cc: Ramnefjell, Randi Spjelkavik; Skillingstad, Trond Gunnar Subject: Godtgjøring for brukerrepresentanter og medlemmer i brukerutvalg - høring. Brukerutvalget ved St.Olavs Hospital HF behandlet denne saken i møte 27.01.2015 og fattet slikt vedtak: «Brukerutvalget er av den formening at det bør være lik godtgjøring for alle brukerrepresentanter uansett størrelsen på foretakene. Begrunnelsen for dette er at vi mener at belastningen, ansvaret og kompetansen som etterspørres fra brukerne er like omfattende uansett foretakets oppgaver og størrelse. Brukerutvalget har ingen merknader til de foreliggende godtgjøringsregler utover dette.» Kopi av dette vedtaket sendes herved til brukerutvalgene i Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag. Einar Sjoner Spesialkonsulent St.Olavs Hospital HF Tlf: 97105190 E-mail: [email protected] GJENNOMSNITTLIG VENTETID I DAGER HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 2015 Januar Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Helse Møre og Romsdal HF Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 46 97 68 106 93 Ventetid alle pasienter 2015 120 100 Dager 80 60 40 20 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembe Oktober r Novembe Desember r Januar Kristiansund Sjukehus 46 Molde Sjukehus 97 Volda Sjukehus 68 Ålesund Sjukehus 106 Helse Møre og Romsdal HF 93 Februar Mars April Mai Juni Juli August r Oktober r Desember FRISTBRUDD ANTALL HMR 2015 Januar Februar Mars 14 10 11 53 88 Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Helse Møre og Romsdal HF April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Fristbrudd 2014 100 90 80 70 Antall 60 50 40 30 20 10 0 Septemb Novemb Desembe Januar Kristiansund Sjukehus 14 Molde Sjukehus 10 Volda Sjukehus 11 Ålesund Sjukehus 53 Helse Møre og Romsdal HF 88 Februar Mars April Mai Juni Juli August Septemb Novemb Desembe Oktober er er r Opplæring av pasientar og pårørande kurs og grupper Aktivitetsplan 2015 Lærings- og meistringssenteret (LMS) www.helse-mr.no Aktivitetsplan 2015 Godt nyttår! Då er jubileumsfeiringa over og 2015 blir eit år der Lærings- og meistringssenteret (LMS) skal halde fram med å bistå seksjonane i utvikling av nye tilbod. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å få pasient- og pårørandeopplæring til å bli ein naturleg del av standardiserte pasientforløp. Skal kvaliteten på tilboda bli best mogleg, er brukarmedverknad ein føresetnad. LMS, koordinerande eining, FFO og fylkesmannen held fram med si satsing på individuell plan (IP), og innlemmar Sunnmøre i 2015. Våren 2015 skal det arrangerast ein fagdag for politikarar, leiarar, brukarorganisasjonar og dei som arbeider med IP i kommunar og andre etatar. Målet er at IP skal bli den gode reiskapen det er tenkt å være for dei som har behov for langvarige og koordinerte tenester. Avdeling for barn og unge har ei auka satsing på pasient- og pårørandeopplæring i år, og avdelinga skal mellom anna arbeide for at pasientar og pårørande skal få et meir likeverdig tilbod i heile fylket. Både brukarar og Lærings- og meistringssenteret er med på dette arbeidet. Hausten 2014 fekk Norsk cøliakiforeining (NCF) og LMS midlar frå Helse og rehabilitering til å lage en likepersonsfilm om glutenintoleranse. Målet med filmen er å auke kunnskapen til dei som nyleg har fått cøliaki eller er deira pårørande. Vi skal gjennomføre dette prosjektet i samarbeid med fagmiljøet og pasientar og pårørande knytt til Kristiansund sjukehus. For å oppnå eit heilskapleg tilbod for pasientar og pårørande, er samhandling mellom helseføretak og kommunar eit prioritert område også i år. LMS har starta arbeidet med å systematisere samarbeidet med kommunane innan læring og meisitring, og arbeider med å lage nettverk med fagpersonar og brukarrepresentantar rundt kvart sjukehus i Møre og Romsdal. Målet er at pasient og pårørande får gode lærings- og meistringstilbod på rett nivå ut frå faglege og geografiske føresetnader. Toril Kvisvik Seksjonsleiar Lærings- og meistringssenteret Biletet på framsida: v/Anne-Line Gausdal 2 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe ADHD Foreldre ADHD Foreldre ADHD Foreldre ADHD Foreldre ADHD og ADD Vaksne Analytisk gruppe Pasientar Angelman syndrom nettverksgruppe Pårørande og tenesteytare Angst/depresjon kognitiv gruppe Pasientar 18-25 år Stad Ålesund Dato Avdeling og kontaktperson/tlf 5.,12.,19., og BUP Ålesund 26.mars A. Sortevik 70 16 72 00 Volda 4.,11. og BUP Volda 18.mars G. Grønningsæter/l. Røssevold 70 05 82 00 4. og 11.juni BUP Molde Molde Åsa Rasmussen 71 12 16 30 Kristiansund Oppstart BUP 11.mars 6 71 12 17 10 onsdagar [email protected] Kristiansund 24. og LMS Bente B. Olsen 25.mars 71 12 09 98 Psyk.pol. Kr.sund Helena Havnen 71 12 33 50 Oppstart Volda Volda DPS haust -14 og Finn Bjarne Mjaaseth avsluttast juni 70 05 85 60 25.mars Molde Seksjon for vaksenhab. Marit Monsen 71 12 31 00 Volda DPS Oppstart 5.feb. onsdagar siste 6.mai Volda DPS Arnstein Høydal Anette Moe 70 05 85 00 3 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Angst/depresjon/ utbrent Kvinnegruppe psykosomatisk Pasientar Angst/depresjon/ traumer psykomotorisk bevegelsesgruppe Pasientar Artrose (Ny)diagnostisert (ikkje nyopr.) Asperger Foreldre Stad Volda DPS Dato Volda DPS Kontinuerleg tirsdagar Oppstart 14.jan. onsdagar siste des. 2015 Kristiansund 27.feb Ålesund 16.,27. og 30.april Asperger unge vaksne 18 - 30 år Asperger Foreldre Molde 5.mars 8 kursdagar Volda 15., 22. og 29.april Autismespektervanskar/Asperger syndrom Foreldre/pårør. til barn 1.-7.-klasse Autismespektervanskar/Asperger syndrom barn 2.-7.klasse Molde 11. og 18.mars Molde Oppstart 24.mars 6 tirsdagar Avdeling og kontaktperson/tlf Volda DPS Anne Velle Rishaug 70 05 85 60 Volda DPS Line K. Nedrelid 70 05 85 60 Klinikk for kirurgi og LMS Bente B. Olsen 71 12 09 98 BUP Ålesund Alice F. Bjerkvik Anita Rønningen 70 16 72 00 Seksjon for vaksenhabilitering Aud Sissel Suoranta 71 12 31 25/415 53870 BUP Volda Linda Røssevold/Ingunn Bøe Hunnes 70 05 82 00 Klinikk for barn og unge v/Elin Fladseth 71 12 29 53/417 61076 [email protected] Klinikk for barn og unge v/Elin Fladseth 71 12 29 53/417 61076 [email protected] 4 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Autismespektervanskar/Asperger syndrom Ungdom 13-18 år Autismespektervanskar/Asperger syndrom Foreldre/pårør. Autismespektervanskar/Asperger syndrom Vaksne 18-30 år Autismespektervanskar/Asperger syndrom Temadag – foreldre til unge vaksne Astmaskule Foreldre/pårør. og ansatte i skole/barnehage Brystkreft Pasientar Cerebral Parese nettverksgruppe Pasientar Cøliakiskulen Vaksne pasientar Stad Dato Kristiansund Oppstart 12.mars 8 torsdagar Kristiansund 5. og 9.mars Avdeling og kontaktperson/tlf Klinikk for barn og unge v/Elin Fladseth 71 12 29 53/417 61076 [email protected] Klinikk for barn og unge v/Elin Fladseth 71 12 29 53/417 61076 [email protected] Seksjon for vaksenhab. Nordmøre og Romsdal Aud Sissel Suoranta 71 12 31 00 Seksjon for vaksenhab. Nordmøre og Romsdal Aud Sissel Suoranta 71 12 31 00 Molde 25.mars 8 kursdagar Molde 17.mars Ålesund 24.mars Ålesund kontinuerleg Kirurgisk avd. 2 Brystdiagn. senter Brit Hildrestrand Hurlen 70 10 57 60 2-3 g i Seksjon for vaksenhab. halvåret Ellen Munthe-Kaas 71 12 31 00 Poliklinikk for mage - og tarmsykd. 70 10 58 40 Molde Ålesund Barne- og ungdomsklinikken 70 16 75 50 5 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Cøliakiskulen Foreldre, andre pårørande og pers. i skule, barnehage Cøliaki Vaksne pasientar Cøliaki Foreldre, andre pårørande og pers. i skule, barnehage Diabetes type 1 karbohydrattelling Vaksne pasientar Diabetes type 2 Vaksne pasientar med pårørande Stad Ålesund Dato 17.mars Kristiansund høst Kristiansund høst Kristiansund høst Molde 6. og 15.mai Diabetes type 2 Vaksne pasientar med pårørande Diabetes type 2 Vaksne pasientar Kristiansund 28.april. og 5.mai Ålesund 28. og 29.april Diabetes type 2 Vaksne pasientar Volda 11.,18., og 25.mars Down syndrom Foreldre Ålesund 20.januar Avdeling og kontaktperson/tlf Barne- og ungdomsklinikken 70 16 75 50 LMS Toril Kvisvik 71 12 09 99/954 81230 Avdeling for barn og unge Ped.pol. 71 12 15 90 Medisinsk poliklinikk Åse Kvalvik 71 12 23 23/ 71 12 23 00 Medisinsk poliklinikk Bente Skotheimsvik 71 12 15 47 Torunn Kanestrøm 71 12 22 18 Medisinsk poliklinikk Åse Kvalvik 71 12 23 23/ 71 12 23 00 Medisinsk poliklinikk Kamilla Træen/Therese B. Solevåg/Sølvi Olsvik 70 10 5386/70105429 Medisinsk avdeling Marit Dalen Aarseth Gerd Helen Masdal 70 05 83 87/941 74694 Barnehabiliteringstj. A.G.N. Djupvik 70 10 64 53 Trine Sande Tovik 6 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Eksem Foreldre, tilsette i skole og barnehage Epilepsi Foreldre Stad Ålesund Dato 13.april Kristiansund 15.oktober Foreldrearena Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne el. langv. sjukdom Hjarteskolen Pasientar – hjarteinfarkt, hjarteoperert el blokka/stenta Hjarteskolen Pasientar i rehabilitering Molde Oppstart 15.januar 7 kursdagar Volda 2 kurs Oppstart 10.feb. og 5.mai og 5 kursdagar kontinuerleg Hjarte Pasientar og pårørande Hjarte Pasientar og pårørande Hjerneslag Gruppeopphald pasientar Kr. sund 21. og 27.april Molde 2. og 9.mars Mork rehab.sent. Januar og juli/august Ålesund Avdeling og kontaktperson/tlf Barne og ungdomspoliklin. v/ Helen Ytrebø og Anita Kjøde 70 10 54 53 Seksjon for hab. barn og unge Marit Romundstad 71 12 16 00 Seksjon for hab. barn og unge Marit Romundstad 71 12 16 00 Hjartepoliklinikken Anne Grethe Vågen Maj Britt Aambakk 70 05 85 56 Koronar pol.kl hjarterehab. Ingrid Granøien Eli Aasebø 70 10 51 60 Medisinsk poliklinikk Nina Egset Sæterbø 71 12 23 00 Medisinsk poliklinikk Berit Birkeland 71 12 22 14 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering – Mork rehabiliteringssenter Marte Husøy 70 16 89 05 7 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Hjerneslag Pasientar og pårørande Hjerneslag Pasientar og pårørande Hjerneslag (Hjerneskolen) Personar med kognitive vanskar etter ervervet hjerneskade Hovudpine Pasientar KIB – Kurs i belastningsmeistring KID-Kurs i depresjons meistring Pasientar Kreft Pasientar og pårørande Kronisk tretthetssyndrom /ME Pasientar Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt Pasientar og pårør. Stad Molde Dato høst Ålesund april/mai Ålesund 16. og 27.mars Molde kontinuerleg Nevrologisk avdeling Marianne Undheim 71 12 04 76 Vår/haust Vegsund DPS v/Eva Stine Gjengedal/Alfhild Ødegård 70 10 67 74/70 10 67 77 Oppstart Vegsund DPS 29.april 8+2 Inger Line N. Volden/Marit onsdagar Godø 70 10 67 60 Ålesund Vegsund DPS Ålesund Vegsund DPS Ålesund Molde Ålesund 24.feb.24.mars (5 samlingar) Oppstart 15.jan. – 6 samlingar 2. og 3.mars Avdeling og kontaktperson/tlf Synnøve Sivertsen Nevrologisk avdeling 71 12 04 76 Medisinsk avd.5 Hilde Christin R. Furstrand 70 10 58 85/70105910 Fys.med og rehab. Audhild Farstad 70 10 50 00 Kreftpoliklinikk Kari Myklebust 70 10 69 63 Seksjon for kliniske støttefunksjoner/ Nevrologisk avdeling/LMS 71 12 04 80 Poliklinikk for mage – og tarmsykdommer Monika Tranvåg 70 10 58 40 8 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Multippel sklerose(MS) Nydiagnostiserte Nyre(skolen) Nydiagnostiserte nyresviktpasientar og en pårørande Ortopedisk behandling Før proteseopr. i hofte eller kne Ortopedisk behandling Før proteseopr. i hofte eller kne Ortopedisk beh. Før proteseopr. i hofte Overvekt Forkurs Gastric bypass Pas. søkt opr. Overvekt Pasientar etter overvektsopr. Parkinson Pasientar og pårørande Plutselig 18 Foreldre til ungd. 13-18 år med en utviklingshemming Stad Ålesund Dato høst Avdeling og kontaktperson/tlf Fysikalsk medisin Eva Nilsen og Liv Dalseng 70 10 57 51 Ålesund 21.,28.april, Avd? og 5.mai Mette Jerve (70106319) Kari Herje Randi Horn Kristiansund kontinuerleg Døgneining for ortopedi 71 12 19 55 Volda kontinuerleg Kirurgisk avdeling Mette Muren Gjerseth 70 05 83 86 Ålesund kontinuerleg Kirurgisk avdeling Anniken Standal Remseth 70 10 57 66 Ålesund 6.mars og Overvektspoliklinikk 5.juni Ekspedisjon 70 10 52 61 Ålesund kontinuerleg Klinisk ern.fys.Kirsti K. Bjerkan torsdagar 70 10 52 61 Kirsti.kverndokk.bjerkan@hel se-mr.no Ålesund 12. og Randi Skaget Hjelset 19.mars Nevrologisk ekspedisjon 71 12 04 80/94 15 73 60 Kristiansund 16.april Seksjon for hab. barn og unge Marit Romundstad 71 12 16 00 9 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Prader Willi syndrom Nettverksgruppe Pårørande og tenesteytare Prostatakreft pasientar og pårør. Psykisk helse – Kvardagsøkonomi Innel. pasientar Psykisk helse – Søvn og søvnhygiene Innel. pasientar Psykisk helse – enkelt matkurs Innel. pasientar Stad Molde Dato vår Kristiansund vår Kristiansund 2.juni Kristiansund 5.mai Kristiansund 10.februar Psykisk helse – Bipolar gruppe Pasientar Ålesund Psykisk helse – Mentalisering Pasientar Psykisk helse – Selvtillit Pasientar Ålesund Ålesund Oppstart 3.feb. – 10 veker, tors. nye grupper v/nok påmeldte Vår/ved nok påmeldte 8.april10.juni ons. nye gruppar v/nok påmeldte Avdeling og kontaktperson/tlf Seksjon for vaksenhab. Kari Torvik 71 12 31 00 Kirurgisk avdeling Tlf 71 12 19 95 DPS Kristiansund døgn Marianne Andersen og Rita Silseth 71 12 32 90 DPS Kristiansund døgn Torill Aarset, Marianne Andersen og Rita Silseth 71 12 32 90 DPS Kristiansund døgn Marianne Andersen, Rita Silseth og Ragnhil Rødset 71 12 32 90 Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Synnøve I. Molvær 70 16 73 00 Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Ole Inge Gjøen 70 16 73 00 Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Reidun Brende 70 16 73 00 10 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Psykisk helse – Sosial angst Pasientar Psykisk helse – Kognitiv leveregelgruppe Pasientar Psykisk helse – Mindfullness/ oppmerksamt nærvær Pasientar Psykisk helse – kroppsbevissthet pasientar Psykisk helse – spilleavhengighet pasientar Psykoedukasjon Pårørende ACTteam Psykoedukativ mentaliseringsgruppe pasientar Psykomotorisk bevegelsesgruppe pasientar Psykosar En-og flerfamiliegruppe Stad Ålesund Dato 14.jan.18.mars ved nok påmeldte Vår/ved nok påmeldte Avdeling og kontaktperson/tlf Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Reidun Brende 70 16 73 00 Ålesund Vår/ved nok påmeldte Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Reidun Brende 70 16 73 00 Ålesund Vår/ved nok påmeldte Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Gina Nesset 70 16 73 00 Ålesund Vår/ved nok påmeldte Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Reidun Brende 70 16 73 00 Ålesund Vår DPS Søre Sunnmøre januar DPS Sunnmøre Therese Giske Søvik 952 53414 DPS Søre Sunnmøre Aud Solheim 70 05 86 60 Volda DPS Kontinuerleg Volda DPS mandagar Line K. Nedrelid 70 05 85 60 Vår/haust Bente Bakke, 70106796/Anja Bjørkavåg 70106798 Ålesund Vegsund DPS Vaksenpsykiatrisk poliklinikk Synnøve I. Molvær 70 16 73 00 11 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Revmaskolen/ Sjøgrens syndrom pasientar og pårø. Revmaskolen/ Leddgikt pasientar og pårør. Revmaskolen/ Bektherev pasientar og pårør. Smerte Pers. med langvarig/kronisk smerte Smerte Pers. med langvarig/kronisk smerte Sorg Barn og unge Sorg Barn og unge Sorg Vaksne Sorg ungdom Sorg Barn og unge Stad Ålesund Dato 23.-24.mars 20.-21.april Avdeling og kontaktperson/tlf Revmatologisk poliklinikk Tlf 70 10 54 00 Ålesund 9. og 10.mars 1. og 2.juni 14.april Revmatologisk poliklinikk Tlf 70 10 54 00 Ålesund Molde Ved behov Ålesund 15.jan12.mars 19.mars21.mai tors. Molde ved nok påmeldte Kristiansund ved nok påmeldte Kristiansund ved nok påmeldte Innerdalen høst Ålesund Ved nok påmeldte Revmatologisk poliklinikk Tlf 70 10 54 00 Psykiatrisk poliklinikk Hans P. Møller 71 12 29 00 Smertepoliklinikken Kristin Westre 70 10 52 63 Sjukehusprest Håvard Ervik 71 12 10 52 LMS v/ Toril Kvisvik 71 12 09 99/954 81230 Avd. for barn og unge, BUP Wenche Sørbye 71 12 17 10 Avd. for barn og unge, BUP Wenche Sørbye 93265217 Håvard Ervik 95021421 Sjukehusprest [email protected] 70 10 53 23/411 46133 12 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Sorg Foreldre som har mista barn i mors liv, eller v/fødsel Starthjelp Foreldre til barn med nedsatt funskjonsev.0‐6 år Stoffskifte Vaksne med pårørande Stoffskifte Vaksne med pårørande Stoffskifte Vaksne med pårørande Stad Ålesund Dato oppstart tilpassa behov Ålesund høst Avdeling og kontaktperson/tlf Kvinneklinikken Elin Ytterbø Nina Heggdal 70 10 59 30 Avd.for hab.av barn og unge, T. S. Tovik/Jan E. Aarsæther Tlf.70 10 64 57/70 10 64 40 Kristiansund høst LMS Toril Kvisvik [email protected] 71 12 09 99/954 81230 Molde 17. og LMS 18.mars Kari Anne Nerland 71 12 07 89/900 27401 Ålesund 4.mai Medisinsk poliklinikk Kamilla Træen/Therese B. Splevåg/Sølvi Olsvik 70 10 5386/70105429 Svimmelhetsskule Molde kontinerleg Nevrologisk avdeling Pasientar Ekspedisjon 71 12 04 80 Syskensamling Ålesund vår Avd. for hab. av barn og unge Sysken, 10-15 år, BrusdalT.S. Tovik 70 10 64 57 nedsatt heimen Trine.sande.tovik@helsefunksjonsevne mr.no Urologisk Kristiansund kontinuerleg Døgneining for kir.- gyn. og behandl.(pre-pol) indremedisin Pasientar 71 12 19 40 Veien til Molde vår Seksj. for vaksenhab. Nordm. voksenlivet og Romsdal Ungdom med lett Solrun S. Gurigard utviklingsh. 16-20 71 12 31 00 år m/foreldre 13 Opplæring i samband med rehabiliteringsopphald på Aure rehabiliteringssenter 2015 Tema og målgruppe Kreftgruppe Ferdigbeh. pasientar Nakkegruppe Skade, prolaps og slitasje i nakke Parkinson gruppe Pasientar Raskere tilbake til arbeidslivet Yrkesaktive Stad Når? Aure 8.-27.mars Aure Ca 10 grupper/år Aure Ca 8-10 grupper/år Aure Kontinuerleg Avdeling og kontaktperson/telefonnr. Aure rehab. 71 64 79 00 Aure rehab. 71 64 79 00 Aure rehab. 71 64 79 00 Aure rehab. 71 64 79 00 Det kan bli endringar i planen. Å treffe med kunnskapen! 14 Kurs og fagdagar Parkinson fagdag: 16.april Ålesund sjukehus Målgruppe: Helsepersonell i kommunar, helseforetak. Påmelding til LMS: [email protected] Fagdag i individuell plan Ålesund. Målgruppe: politikere, leiare i kommunane, koordinerande eining, leiarar og tillitsvalde i brukarorganisasjonane, NAV og andre interesserte. Påmelding til FFO: [email protected] Kurs i presentasjonsteknikk haust 2015 Målgruppe: personell i Helse Møre og Romsdal, primært retta mot dei som arbeider med opplæring av pasientar og pårørande. Kurset vil vere praktisk retta basert på øvingar. Hovudmålet er at deltakarane skal kjenne seg tryggare som undervisarar. Avgrensa tal på deltakarar pga praktiske øvingar. Kurshaldarar: Jan Ole Bolsø og Stein Conradsen «Vendepunktet» - en temadag om mestringsfortellinger i pasientopplæring, 19.mai Molde. Målgruppe: erfarne brukere som ønsker å bistå med sin historie inn i pasient- og pårøreneopplæring. Arrangør: MS-forbundet og Lærings- og meistringssenteret. Interesserte kan ta kontakt med [email protected] Kurs i helsedpedagogikk blir arrangert etter førespurnad frå dei ulike klinikkane og kommunane. Ta kontakt med [email protected] 15 Opplæring av pasientar og pårørande Opplæring av pasientar og pårørande er ei av spesialisthelsetenesta sine fire hovudoppgåver. Avdelingane ved sjukehusa har hovud-ansvaret for denne oppgåva. I kvar klinisk avdeling er det oppnemnt ein opplæringskoordinator som skal samordne avdelinga sitt arbeid med pasient- og pårørandeopplæring, og vere eit bindeledd mellom avdelinga og Lærings- og meistringssenteret. Senteret støttar avdelingane sitt opplæringsarbeid fagleg, praktisk og administrativt. Senteret arbeider også for at opplæring skal vere ein integrert del av standardiserte pasientforløp. Nært samarbeid med brukarar, brukar-organisasjonar og kommunar legg grunnlaget for dette. Kva er eit Lærings- og meistringssenter? Ein tilgjengeleg møteplass mellom pasientar/brukarar og fagpersonar. Ein lærestad for pasientar/brukarar med kronisk sjukdom og/eller funksjonshemming, der ein skal få utvida innsikt i eigen situasjon og bli styrka i si meistring av kvardagen. Ein lærestad der helsepersonell får hjelp – og høve – til å formidle kunnskap om sjukdom, funksjon og helse. Læringstilboda blir gitt til grupper av brukarar (pasientar, pårør. mm). Avhengig av tema blir gruppene samansette av brukarar med same diagnose eller på tvers av diagnose-grupper. Standard metode: Lærings- og meistringstilboda blir utvikla i samarbeid med fagpersonar med ulik fagbakgrunn og brukarrepresentantar (erfarne brukarar) som deler sine erfaringar og sin kunnskap. Arbeidsmåten blir kalla Standard metode, og er basert på dialog og forankra i verdiane om brukarmedverknad og sidestilling av brukarerfaring og fagkunnskap. 16 Tilvising og påmelding, utgifter og refusjon Informasjon om påmelding og eventuelt behov for tilvising (henvisning) finn du i kursbrosjyre, på nettsider og ved å ta direkte kontakt med avdelinga. Tilvising skal sendast til avdelinga eller poliklinikken som er kursansvarleg. Eigenbetaling Eigendelen for deltaking i kursprogram på minst 7 timar, er kr. 320,- for pasient. Eigendelstak 1 for 2015 er kr. 2185,-. Pårørande betaler ikkje eigendel. Barn under 16 år og foreldre som deltek på for-eldrekurs, skal heller ikkje betale eigendel. Deltakarar kan pårekne å måtte betale noko for lunsj. Alle eigendelar blir automatisk registrer-te i grunnlaget for frikort, også eigendelar for reise med rekvisisjon. Ved manglande oppmøte på kurs/gruppar uten å ha gitt beskjed vil ein bli belasta med 640,Refusjon av utgifter til reise for pasient Hovudregelen for reiserefusjon er at ein får dekt billegaste reisemåte med rutegåande transportmiddel, dersom ein bur meir enn 3 km unna og betaler meir enn minste lokaltakst. Eigendelen for reise-utgifter er kr. 135,- kvar veg pr. 2015 og kjem inn under eigendelstak 1. Blir fritt sjukehusval nytta, er satsen kr. 400,- kvar veg. Utgiftsdekning for pårørande Reglane om utgiftsdekning for reise og opphald gjeld også pårørande som blir inviterte til kurs/opplæring i regi av spesialisthelsetenesta. Dersom pårørande må ha permisjon frå arbeid, kan dei eventuelt søke arbeidsgivar om velferdspermisjon. For pårørande som deltek som naudsynt reisefølgje, gjeld særskilde reglar. Reiserekningsskjema Pasientar og pårørande som sjølve ordnar og betaler for reise, må fylle ut reiserekningsskjema kvar for seg og sende desse inn til Pasientreiser. For å få refundert utgifter til reise og eventuelt kost/opphald krevst dokumentasjon på deltaking frå kurshaldar. Eigendel blir registrert automatisk i grunnlaget for frikort. Ved behov for ekstraskyss/drosje gjeld elles særskilde reglar om rekvisisjon. Meir informasjon finn du på nettadressa http://www.pasientreiser.no/. 17 «Meistring» – bilder frå fotokonkurransen til 10-årsjubileet til Lærings- og meistringssenteret foto: Anne-Line Gausdal foto: Amailie Holm foto: Ingvild Berge Conradsen foto:Idar Moldsvor foto: Henning Pettersen 18 Tilsette ved Lærings- og meistringssenteret: Toril Kvisvik, seksjonsleiar [email protected] Tlf: 71 12 09 99/954 81230 Sunnmøre Randi Erdal, fagkonsulent [email protected] Tlf.: 70 16 87 20/996 46406 Kløvertun, Volda sjukehus Ellen Langnes, fagkonsulent [email protected] Tlf.: 70 10 63 98 Åsebøen 11, 8etg. Ålesund sjukehus Espen Ervik, fagkonsulent [email protected] Tlf.: 70 16 63 96 Åsebøen 11, 8 etg. Ålesund sjukehus Nordmøre og Romsdal Kari-Anne Nerland, fagkonsulent [email protected] Tlf. Molde: 71 12 07 89/ 900 27401 Tlf. Kristiansund: 71 12 09 95 Molde: Byfogd Motzfeldsgt.6 (Høvdingbygget) Bente Bae Olsen, fagkonsulent [email protected] Tlf.: 71 12 09 98 Herman Døhlensvei 1 Kristiansund sjukehus Internet: helse-mr.no@LMS Ressurs for opplæring av pasientar og pårørande Midt-Norge Jan Ole Bolsø, rådgivar [email protected] Tlf.: 70 16 87 32/909 38487 Stein Conradsen, rådgivar [email protected] Tlf.: 70 16 87 27 Kløvertun, Volda sjukehus. 19 Aktivitetsplan 2015 Opplæring av pasientar og pårørande 30.01.2015 20 Invitasjon til fellesmøte for brukerutvalgene i helseregion Midt-Norge. Dato: 11.05.2015 Sted: Stjørdal Foreslåtte tema: Nye helse og sykehusplan Brukermedvirkning i helsebygg-prosjekter Oppfølging av oppdragsdokumentet Andre tema: RBU ønsker innspill fra brukerutvalgene på andre aktuelle tema. Betingelser: RBU betaler honorar, reise og opphold for 2 representanter fra hvert brukerutvalg. Det er anledning å melde på flere deltakere, men da for egen regning. Påmelding sendes: Kjell Åge Nilsen, Helse Midt-Norge RHF. Kåre Steinsvik Adr.: Epost: Slevika 23, 6016 Ålesund [email protected] Tlf.: 97 46 83 45 70 15 43 96 MERKNADER TIL ARBEIDSUTKAST TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSEFORETAKET OG DEN ENKELTE KOMMUNE. Generelt Jeg har hittil funnet det vanskelig å bidra i særlig grad i arbeidet med avtalen. Grunnlagsmaterialet er svært omfattende og jeg finner utvalgets arbeidsopplegg noe spesielt og lite effektivt. Likevel er det foreløpige utkastet til avtale blitt bra og bærer preg av at mange fagfolk har bidratt i arbeidet. På noen områder mener jeg likevel at det må komme nærmere avklaringer: 1. Hvordan skal dette administreres? Slik jeg oppfatter innholdet i samarbeidsavtalen er det neppe tilstrekkelig å pålegge Helseforetaket å «ta sekretærfunksjonen». Med de omfattende arbeidsoppgaver som følger av denne avtalen, anser jeg at det blir nødvendig å opprette en egen administrasjonsavdeling lønnet over et interkommunalt budsjettopplegg. Ansatte på dette området vil i praksis ha visse fordeler ansettelsesmessig. For eksempel vil de ikke følge resten av foretaket når det gjelder nedskjæringer og innstramninger i økonomien. 2. «En stat i staten» Det må unngås at det blir opprettet en egen interkommunal enhet innenfor det nåværende helseforetakets organisasjon. Det er nødvendig å gå opp grenselinjene mellom de ulike styrene både økonomisk og ansvarsmessig. Jeg er også skeptisk til at en interkommunal organisasjon som kommer som en følge av avtalen skal kunne gjennomføre konsekvensutredninger, jfr. punkt 5, kulepunkt 3 i avtalen. 3. Budsjett Det må utarbeides et vedlegg som tar for seg alle sider av økonomien i samarbeidsavtalen. Ålesund 11.2.2015 Kåre Steinsvik Rep. Brukerutvalget Hei! Kreftpoliklinikkene i Helse Møre og Romsdal, dvs. i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund, skal i gang med utarbeidelse av pasientforløp i forhold til logistikk når pasienter skal behandles med cellegift. I den forbindelse ønsker vi å ha med oss en bruker, og helst en bruker som har vært eller fortsatt er til behandling ved kreftpoliklinikken i Ålesund. I løpet av 2014 startet vi med såkalte forundersøkelser av pasienter som behandles med cellegift. Det betyr at de kommer til poliklinikken dagen før kur for å ta blodprøver og snakke med sykepleier, og på den måten blir «klarert» for kur neste dag. Da kan apoteket starte produksjon av cellegift fra morgenen av slik at den er klar når pasienten kommer til behandling. De som ikke kommer til forundersøkelse men kommer rett til kur, må først ta blodprøver, vente på svar og dernest vente på produksjon av cellegiften. Vi ønsker en kandidat som har vært med på begge deler hvis det er mulig, da det er viktig å få pasientens erfaringer i forhold til dette. Om det er ønskelig kan vi gjerne finne en egnet kandidat blant våre pasienter, og som vi vet har noe å bidra med inn i pasientforløpet. Vi skal ha et kartleggingsmøte den 5. mars 2015, og ønsker at denne kandidaten skal delta på dette møtet. Hører gjerne fra dere så snart som mulig. Gi gjerne raskt tilbakemelding om vi selv skal finne en egnet kandidat. Med vennleg helsing Rita Nøttveit Haabet spesialsykepleier i onkologi, kreftavdelingen hmr Klinikk for medisin Helse Møre og Romsdal HF Saksframlegg Orientering om sakar til styremøte 25.02.2015 Saksnr 2015/09 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato 23.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: Konst. adm. direktør vil i møtet gi ei munnleg orientering om styresakene som blir lagt fram for behandling for styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte 25.02.2015. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte 25.02.2015. Dag Hårstad konstituert adm.direktør Saksframlegg Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift Saksnr 2015/10 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato 23.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2015/09 – Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift Styret skal behandle saka i styremøte 25.02.2015. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Dag Hårstad konstituert adm.direktør Saksframlegg Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift Saksnr 09/2015 Utvalsnamn Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato 25. februar 2015 Saksbehandlar: Helge Ristesund Arkivreferanse: 2015/728 Forslag til vedtak: 1. Styret tek saka til orientering og er fornøgd med at adm. direktør set i verk naudsynte tiltak for å redusere belastninga helgestenginga av barne- og ungdomsavdelinga ved Kristiansund sjukehus påføre pasientar og pårørande. 2. Styret ber om å få seg førelagt ei eiga sak med grundig evaluering av driftsmodellen ved barne- og ungdomsavdelinga ved Kristiansund sjukehus til styremøte i juni 2015. Ålesund, Dag Hårstad konstituert adm. direktør 2 Saksutgreiing: Hensikten med denne saka er å gi ei samla oversikt til styret om det arbeid både styret og administrasjonen har gjort i samband med overgang til 5 døgnspost ved barneavdelinga i Kristiansund, positive og negative erfaringar så langt, og skissere korleis ein kan redusere ulemper for pasientar og pårørande. Bakgrunn for saka: Alternative driftsmodellar for det samla spesialisthelsetenestetilbodet i Møre og Romsdal vart første gong behandla i styret i Helse Møre og Romsdal i styresak 48/2011.1 Styret behandla då saka på bakgrunn av rapport frå eiga arbeidsgruppe som utgreidde mellom anna fleire alternative driftsmodellar for det somatiske tilbodet til barn og unge i fylket. Konklusjonen på denne styrebehandlinga var at avdelinga i Kristiansund stengde i 8 veker om sommaren samt påskehøgtida. Dette er gjennomført utan store vanskar. I samband med utviklingsplanarbeidet etablerte Helse Møre og Romsdal i 2013 på nytt arbeidsgrupper innan fleire område, mellom anna for tilbodet til barn og unge. Målet for arbeidet var å vurdere korleis helseføretaket i framtida skulle organisere tenestene for å få mest mogleg pasientbehandling ut av tilgjengelege ressursar. Faggruppa innan barn og unge var sett saman av legar, sjukepleiarar, vernepersonell og tillitsvalde frå dei barnemedisinske miljøa i Kristiansund og Ålesund. Noko av bakgrunnen for at ein vurderte ei endring i organiseringa var ein beleggsprosent på 50% ved begge dei somatiske barne- og ungdomsavdelingane i fylket, noko som er lågt sett i nasjonal samanheng. I talet for Kristiansund var også barn frå kirurgisk klinikk inkludert i grunnlaget. Til samanlikning har St. Olavs Hospital eit belegg på barnesengeposten på 85%, og gjennomsnittleg belegg ved norske barneavdelingar er omlag 60 % (Norsk Barnelegeforening 2014). Dette gav også Helse Møre og Romsdal eit signal om at ressursane ikkje var godt nok utnytta. Ein nasjonal trend er reduksjon i døgnsenger og meir dag- og poliklinisk behandling. Gjennomsnittleg liggetid i sengeavdeling er omlag to døgn. Eit anna moment var barnepopulasjonen i fylket. Helse Sør-Øst la i 2008 til grunn ein barnepopulasjon på 50 000 for ei somatisk barne- og ungdomsavdeling. I 2013 var barnepopulasjonen i Nordmøre og Romsdal på 21 867, og totalt i fylket 57 738. Utanom Møre og Romsdal, er det i Noreg berre Rogaland som har to barneavdelingar. Rogaland har i tillegg ein barnepopulasjon som er høgre, og den minste avdelinga dekker også delar av Hordaland. Rapporten frå arbeidsgruppa i 2013 viste tydelege skilnadar i døgnopphald i forhold til barnepopulasjonen mellom dei to avdelingane i føretaket. Analysane utført av Helse Midt-Noreg viste også at det var relativt få nattlege innleggingar ved begge avdelingane mellom kl. 00 - 08, men færrast i Kristiansund. Samstundes var det ønskjeleg med meir kapasitet til poliklinisk behandling og dagbehandling for å ta ned ventetida og møte den medisinske utviklinga i fagområdet. 1 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal – Oppfølging av strategi 2020. 3 Tilbodet til barn og unge og den ovannemnde rapporten vart styrebehandla i oktober 20132 og det vart utarbeidd ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) av driftsendringa. Arbeidsgruppa som gjennomførde ROS-analysen vart leia av kompetanse frå Helse Midt-Norge og det deltok også ekstern og uavhengig barnelege med erfaring frå Noreg, Sverige og USA. I styremøte 11. juni 2014 behandla styret på nytt driftsmodellar for barne- og ungdomsavdelinga. I medhald til vedtak i styresak 42/20143 vart sengeposten ved barne- og ungdomsavdelinga ved Kristiansund sjukehus omgjort til 5-døgnsdrift. Grunnlaget for omlegginga byggjer på mellom anna Strategi 2020, som gir viktige styringssignal for utvikling og endring i ressursbruk og for å sikre fagleg kvalitet. Sentrale styringssignal er i denne samanheng mellom anna: • Flytte meir aktivitet frå døgn til dag • Endre frå passiv vakt til dagbehandling • Utgreie 5-døgnspostar Fakta om driftsmodellen: Driftsomlegginga gjeld frå veke 43 i 2014, og inneber at sengeposten er stengt for inntak av pasientar frå fredag kl. 15.oo til måndag kl. 08.00. I denne perioden må barn og unge som treng døgnopphald sendast til Ålesund sjukehus eller evt. til St. Olavs Hospital. Pasientar som ligg i avdelinga når ho stenger fredag ettermiddag må også overførast til eit av desse to sjukehusa dersom dei ikkje er utskrivingsklare. Parallelt med dette har ein overført noko legeressurs som tidlegare vart nytta på helg, til meir poliklinisk behandling i Kristiansund på vekedager og til å etablere dagbehandlingstilbod ved barnepoliklinikken i Molde. Tilbodet til barn og unge handlar i stor grad om samanheng i pasientforløpet frå primærhelseteneste til sjukehus. Samhandlingsreforma har gitt primærhelsetenesta ved fastlegar og kommunehelsetenesta eit utvida ansvar for alle barn .Eit godt basistilbod i primærhelsetenesta blir støtta av sjukehustilbod når det er behov for det. I ei slik omlegging som er gjort ved barneavdelinga i Kristiansund, er primærhelsetenesta dermed viktig, og dialogen mellom nivå av stor tyding. Det har vore møte mellom samarbeidande etatar før omlegginga. Helseføretaket har utarbeidd ny prosedyre (basert på tilsvarande praksis frå Molde sjukehus) som gjeld både ved helgestenging om med barnelege i vakt. Prosedyren er kvalitetssikra og implementert før driftsomlegginga i veke 43 i 2014, og viser ansvarslinjer for ulike fag på helg. Det er i tillegg inngått avtale om støtte frå anestesiavdelinga ved Molde sjukehus i samband med transport til Ålesund, dersom helikopter og fly ikkje kan nyttast. I tillegg kan barn innleggast ved intensiveininga ved Molde sjukehus dersom transport til Ålesund ikkje er mogleg. Om kronisk sjuke barn Før omlegginga vart det sendt ut informasjon til kommunelegar, akuttmottak og foreldre til barn som har såkalla «open retur/innlegging». Dette gjeld i hovudsak barn med kroniske og alvorlege sjukedommar. Både barnehabiliteringa og legar frå barne- og ungdomsavdelinga følgjer opp desse 2 Styresak 63/2013 – Vidare arbeid med utfordringsbiletet for Helse Møre og Romsdal HF Statusrapport pr. 30.04.14 – Aktivitet – økonomi og kvalitet – med tilhøyrande økonomisk tiltakspakke for resten av 2014. 3 4 pasientane. Det er laga behandlingsprogram med dosering av medikament til dei som vil kunne ha bruk for dette. Tilsvarande informasjon er gitt til aktuelle helseinstansar som legevakt og akuttmottak, og vil også vere tilgjengelig for vakthavande pediater i Ålesund. Ein pasient med spesielle utfordringar har også fått tilbod om helikopter frå heimen til Ålesund sjukehus tur/retur ved forverring av sjukdom. Klinikk for barn og unge har såleis utarbeidd opplegg for å sikre denne pasientgruppa og pårørande eit forsvarleg og føreseieleg tilbod ved helgestenginga. I tillegg har innbyggjarane fått generell informasjon om driftsomlegginga via media og annonse i lokalaviser. Erfaringar med driftsmodellen: Driftsmodellen har resultert i at fleire pasientar vert overført mellom sjukehusa. I samband med dette har det kome kritikk og tilbakemeldingar frå fleire hald, frå tilsette ved avdelinga i Kristiansund, legar i kommunane, kommunale legevakter, pårørande og politikarar på Nordmøre. Påpeikningane kan oppsummerast i nokre hovudområde: • Behov for betre og meir avklara samarbeid mellom ulike aktørar som er del av tilbodet til barn på helg • Overføring av pasientar frå avdelinga i Kristiansund til Ålesund blir opplevd som ei meirbelastning for de familiane det gjeld, og ein del pårørande og andre innbyggarar opplev redusert tryggleik for tilbodet. • Overflyttinga har visse praktiske konsekvensar for drifta i Kristiansund på fredag og mandag • Transport for overflytting mellom sjukehusa bør organiserast betre Helse Møre og Romsdal fikk tidleg tilbakemelding frå kommunal legevakt om at informasjon og koordinering kunne vore sett i gang tidlegare. Helseføretaket og kommunehelsetenesta hadde allereie 17.11.14 første evalueringsmøte av modellen med 5-døgnsdrift. På møtet deltok legevakta i Kristiansund saman med akuttmottaket på sjukehuset. Nytt evalueringsmøte vart gjennomført 12.02.15, og her gjekk ein gjennom kommunikasjon og samarbeidsrutiner for å gjere desse tydelegare. Nokre av tilbakemeldingane følgjer ein opp i samband med denne styresaken og i seinare møte med kommunehelsetenesta. I perioden frå veke 43 i 2014 og til veke 7 i 2015 er totalt 17 pasientar overført frå Kristiansund til Ålesund sjukehus som følgje av 5-døgnsdrift. Omfanget er dermed mindre enn det som var stipulert i styresaka i juni 2014. I tillegg kjem 23 primærinnleggingar som delvis kunne gått til Kristiansund sjukehus, men som no vert direkte innlagt ved Ålesund sjukehus eller St. Olavs Hospital i helgane. I den aktuelle perioden er det gjennomført 6 polikliniske konsultasjonar av pasientar frå Nordmøre og Romsdal ved Ålesund sjukehus. Saka har fått stor merksemd i massemedia og sosiale media, og ein del pårørande og innbyggjarar er utrygge og opplever flyttinga mellom sjukehusa som belastande. Vi har og fått tilbakemelding om einskilde hendingar som brukarane har opplevd som ei særleg belastning, og som ein har forsøkt å ta tak i ved å forbetre rutinar og samarbeid. Ein 5-døgns driftsmodell er krevjande innan fagområde som har stor del omgåande hjelp, noko som er tilfelle innan pediatrien (70- 75% omgåande hjelp). Spesielt gjeld dette i vinterhalvåret når det er mange infeksjonar. I tillegg er det meir komplisert å få modellen til å fungere godt der ein 5 ikkje har alternative senger internt på sjukehuset å flytte pasientane over til på fredag ettermiddag. Dette resulterer i fleire overflyttingar av pasientar, noko som både barna og deira pårørande kan oppleve som utfordrande. Det er eit klart ønske å redusere talet på slike overflyttingar. Eit anna aspekt ved driftsmodellen er situasjonen på måndag morgon, når avdelinga opnar igjen. Det er og vanskeleg å avgjere når i slutten av veka ein skal direkteinnlegge frå Nordmøre og Romsdal ved Ålesund sjukehus, for på den måten å redusere talet på overføringar. Det å starte måndag morgon utan pasientar i avdelinga i Kristiansund er også lite gunstig. Ambulansetenesta vert også belasta med overføring av pasientar, sjølv om omfanget er mindre enn det som var stipulert på førehand. Ambulansetenesta har sjølv meldt tilbake om at det er ønskjeleg med auka kompetanse i bilen for transport av sjuke barn. Vidare har det i fleire tilfelle vore omlasting frå ein ambulanse til ein annan; dette ønskjer ein å unngå så langt råd er av omsyn til pasient og pårørande. Sidan driftsomlegginga har Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund lykkast med å overføre meir behandling til dag og poliklinikk, noko som er med på å gi meir pasientbehandling ut av tilgjengelege ressursar. I tillegg er det etablert eit nytt dagbehandlingstilbod ved poliklinikken i Molde; dette var ikkje mogeleg å få til med den gamle organiseringa. Økonomiske konsekvensar: I styresak 42/2014 viser ein til at omlegging til 5-døgnspost i Kristiansund kan gjennomførast utan at det blir ei auke i kostnadar ved avdelinga i Ålesund. Ein viser og til at helseføretaket må gjennomføre auka omlegging frå døgn til dag i Kristiansund, på same vis som i Ålesund. Etter dette stipulerte ein i styresaka at om lag 100 barn pr. år må reise til Ålesund, og årlege transportkostnadar knytt til dette vart vurdert til om lag kr. 300.000,-. Netto innsparing ved tiltaket er sett til kr. 4 millionar. Det er vanskeleg å få ein detaljert oversikt over transportkostnadane til den einskilde pasient som i perioden frå veke 43 i 2014 og t.o.m. veke 7 i 2015 har reist frå Nordmøre og Romsdal til Ålesund sjukehus som følgje av helgestenginga. Eit overslag konkluderer med at transportkostnadane så langt er på om lag kr. 130.000,-. Det er då ikkje teke omsyn til evt. overtidskostnadar i ambulansetenesta. Så langt er tre pasientar transportert til Ålesund med ambulansefly og ein pasient med helikopter til Trondheim og to til Ålesund. All bruk til overføring av pasientar med luftambulanse har skjedd siste vekene. Sidan helseføretaket har fast årleg kostnad knytt til denne tenesta, er Helse Møre og Romsdal sine kostnadar til slik transport uavhengig av bruk. Samfunnsøkonomisk er det sjølvsagt ein stor kostnad knytt til luftambulansetenesta. Det mest kritiske ved bruk av luftambulanse til denne type overføringar av pasientar er likevel faren for redusert ordinær beredskap i fylket. Ut frå erfaringane så langt vil driftsomlegginga gi den forventa innsparinga på kr. 4 million kroner per år. Vidare arbeid med driftsmodellen: Helseføretaka har tydelege krav på seg om å organisere tenestene innanfor alle fagområde på ein slik måte at ein får mest mogleg pasientbehandling ut av tilgjengelige ressursar. Samstundes skal den faglege kvalitet vere forsvarleg. Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) regulerer rammene for det tilbodet vi skal gi. 6 Helse Møre og Romsdal har fått brev frå advokat som representerer foreldre til fleire sjuke barn på Nordmøre, med spørsmål om organiseringa av tilbodet på helg er i tråd med FN sin barnekonvensjon. Adm direktør konkluderer med at spesialisthelsetenestelova er i samsvar med barnekonvensjonen, og at tilbodet derfor må seiast å vere i samsvar med konvensjonen når det er i samsvar med lovverket. Helseføretaket har likevel forståing for at det opplevast som vanskeleg å få ein reduksjon i eit tilbod samanlikna med det ein har vore vand med å ha, og må ha fokus på kva ein kan gjere for å redusere ulempe for desse familiane. Vår faglege vurdering er at driftsomlegginga har vore forsvarleg og gir ei betre ressursutnytting, men at vi er klar over einskilde hendingar som brukarane har opplevd som ei belastning, og som våre og kommunane sine fagpersonar har meldt om. Ei slik omlegging treng noko tid for å gå seg til slik at samarbeidet flyt godt i alle ledd, men i tillegg må det vere eit mål å redusere tal overflyttingar ved at fleire barn kan bli igjen på helg ved Kristiansund sjukehus. Vidare ønskjer ein å legge betre til rette for transport når barn likevel må flyttast til anna sjukehus. Med bakgrunn i erfaringane så langt, vurderer adm. direktør allereie no å gjere justeringar av driftsmodellen. Målsettingane med desse tilpassingane er å redusere talet på barn som vert overført mellom sjukehusa, og dermed redusere belastninga både for pasientane og pårørande. Dersom pasienten har behov for enklare behandling (svikt i eitt organ), vurderer helseføretaket om det er mogleg med innleggingar ved anna avdeling ved sjukehusa i Kristiansund eller Molde. Behandlinga vil også då skje i samråd med barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund. Nokre sjuke barn og unge skal uansett til Ålesund sjukehus eller St. Olavs Hospital. Administrerande direktør har beslutta å styrke akuttberedskapen ved Kristiansund sjukehus gjennom å forsterke vaktordninga for anestesilegane, det vil seie at dei er fysisk til stades på døgnbasis ved sjukehuset. Målsettinga er å få dette på plass frå sommaren 2015. Dette vil støtte opp under tiltak for barnepasientar ved sjukehuset på helg, i tillegg til at det gir ei betre støtte til dei andre avdelingane. Helseføretaket vil også sjå på korleis ein kan styrke ambulansetenesta slik at ein unngår omlasting og sikrar rett kompetanse i ambulansen, slik at ein gir ei betre teneste til dei pasientane som det er rett å sende på helg. Tiltaka knytt til anestesi og ambulanse er generelle tiltak for styrking av det akuttmedisinske systemet som har vore ønska lenge. For å drøfte slike driftsomleggingar er det avtalt interne møte i veke 9. Dette er møte både internt i avdelinga ved Kristiansund sjukehus, mellom barne- og ungdomsavdelinga og kirurgisk klinikk på Kristiansund sjukehus og mellom barne- og ungdomsavdelinga og klinikk for prehospitale tenester. Adm. direktør og fagdirektør deltek på møta. Det er planlagt ei meir omfattande evaluering etter ½ års drift. Dette vil vere ei evaluering med representantar frå brukarar, sentrale fagfolk, , tillitsvalde og verneombod. I tillegg vil ein freiste å få med ekstern fagperson i dette arbeidet. Styret vil i styremøte 25.02.15 få munnleg orientering om kva løysingar og tilpassingar som vert sett i verk. Saksframlegg Statusrapportering pr 31.01.2015 - Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Saksnr 2015/11 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato 23.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2015/10 – Statusrapportering pr 31.01.2015 – Aktivitet – Økonomi og Kvalitet Styret skal behandle saka i styremøte 25.02.2015. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Dag Hårstad konstituert adm.direktør ! " % # $ $ " $ ! " " " ' & ' ! % #% ! & ! ! $ ! " ( # ! " $ " " ! # ! " " ' ' ! " ( # ! ! # # ' $ ! " " " % & #( #( ( & ! " " • #( &) + #( , ( &- ( (+ ( . #( # ! &' " # ! $ # # ( # • ## $ # ! # # & 0 ( ( # #( " # 1$ # # # &) ( # " • ( $ ( /! " * " # " ! #( " #& 0 $ ( " #( & 2 # " #( (# #( # & Ventetider 2014 Gj.snittleg ventetid for avviklede pasientar i spesialisthelsetjenesten Andel fristbrot for rettigheitspasientar for avviklede pasientar Mål Under 65 dagar 0% Forrige Denne periode periode 62 70 3,9 % 4,1 % Endring Datakilde Norsk 8 pasientregister Norsk 0,2 % pasientregister ! ( #( ! # !! $ Hittil i år Aktivitet somatikk 2015 Realisert Sum egne pasienter behandlet i egen region 5650 -180 290 26 5785 5940 -155 5470 5650 -180 106 117 -11 5576 5767 -191 " # Avvik % 315 321 Gjestepasienter - salg til andre regioner Sum DRG-poeng produsert i egen region Totalt for året Avvik 5470 3205 Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" Sum egne pasienter behandlet i egen region Budsjett Prognose Avvik % 3 624 -2,7 % 68027 68027 65702 65702 #( ,4 #( *& ' " ( #( !+ 6& ' $ ( ' 3 # " # #( " # !% # ( # ( & # ( " &7" 8 & Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik i % Avvik ' +, : =##" & ; $ ; " $ " ' 2< ' 2< ' : =##" '& ( ( #$ &' ##" ) +4 # #$ " +9 , * , * *5 **99 * 5 , 5* *9, *, 94 + , ++ 6 6 6 96 6 +4 6 6 " #( , 6 ( #( & " " ( ' 3# & " & $ 0,0 % +' 3 " Aktivitet psykisk helsevern 2015 7 0 72 #( ! !+ 6 # #( 5!5 6& ' ! " * 0,0 % 1 300 -3,4 % &' ,6 ' 3 # 0 64403 # #( 5!+ 6 " #( 5 6& % Avvik 64403 ' 3 &' Budsjett # # #$ ! " ( ( &' ! # ) * Hittil i år Hittil i år utført planlagt Aktivitet TSB 2015 9 *, + * , 4 : =##" '& ( 7 * 2$ ( 7 ( #( +5 # #$ " ( ( ( # &2 $ >2?& ) &0 ! " 96 46 6 6 % & *& - $ " # ! ( Avvik i % " " &) &) " 56 ' 3 # ! ## # #( & !( " *5 * 4, 4 4 49 >2? #( $ Avvik #( " (" ## #$ & + #( $ >2?& $ $ +!+ &' & . / # % %! , ! Utskrivningsklare pasienter Januar Antall pasienter 82 " Beregnet av inntekt Antall døgn 59+ ! #! Avvik antall døgn 54* ; 5< 384 (13) Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Samlet 397 7 59+ #( 5 4 # $ " > 2$ $ @ # # - ! + ! 7 *! ! . " &) $ & ( #( + # & #( !5 ! #( 9! & # * ( &2( " & 8A & # " # ( %" #( *! & # & &' # &- # 5! !4 & &' #( #( ( & $ & " &' ( ' ! # & & & 7 & #( +,!, & $ $ $ # " ( & & ( !5 ( & & & ( #( ! % . 2 !9* & ,,!, 6& ' # &7 ( # " ! / " # ' &!4 * 5!9 , 5 ! 6 & #( #( 5! #( !+ & #( &' # " " & & ! &7 $ # # ( & ( #( ( A #( # " # !5 & ' # #( 5!9+ & *& ' $ # ( &) " & #( + *! & ## ( &2 4* ! ( &8 & #( !4 &' & #( # ( #( *! # " # " ! & #( &' ( & $ #( ( ! &> ## ( # & 2 # ? 94+ & # #( , # #( # #( !4 ! ( & #( + # & &' # #( ! & 2 & & ! 3 ' #( #( *!4 # $ % & Resultat 2015 (Tall i tusen) & #( ! +!9 !5 ' & & ' #( &7 & ! Resultat & ( # ( Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter 513 490 516 654 -3 165 513 490 516 654 4 Varekostnader -76 027 -76 736 708 -76 027 -76 736 708 5 Lønnskostnader -353 204 -346 132 -7 071 -353 204 -346 132 -7 071 Andre driftskostnader -3 165 -79 462 -79 820 358 -79 462 -79 820 358 Finansposter -610 -256 -354 -610 -256 -354 Sum 4 187 13 710 -9 523 4 187 13 710 -9 523 Avvik knyttet til ny aktuarberegning 4 196 4 196 4 196 Sum - korrigert for pensjon 8 383 -5 327 8 383 13 710 -5 327 8 & 0 1 ! 6,7,9 & 13 710 4 196 !! & # 7 ( ; ( " #( +,!, " " ## ( * " 1 $ #( & " ( ## $ <! $ " ' 3 <& ) # ; ! & ; $ ( # & $ #( " % " ( &0 ( &) #( $ " ( ( #( " & &' &' ( ( &' # ( & & ( * " $ #( $ & ( ( ! ( & ( ## & ( B ## ! # &' " ! & # ( ( ## ( ( " # & & $ ( #( ( ! $ ( ( ! & ' & # # $ " ( 1 ( 1 ## !# #( ( $ " 8 " & $ &: ( " ## ( ( ( # $ +( & # 8 # 2 1 ## # # $ #( ( ( : ? 7 : $ &' % " " # ( $ " $ ( < " ## ( ( & &7 $ ) > !% ' #( # $ ( &7 ( &' : & " # $ % $ ' & ; < " !/ 1 ) " % #( !* & & + ) Denne periode Bemanning 2015 (Brutto månadsverk utbetalt) Faktisk Budsjett Totalt Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik 5 053 - Fråvær 412 (90) 696 ? ; *& > ? " $ # 4 357 ( ( * & 5053 696 4 357 Netto månadsverk utbetalt ( & 5 053 Avvik < 9( ( #( * $ (* #& ( ( ; " & *& 0 <& & * Denne periode Innleie 2015 Faktisk Frå byrå Budsjett 1 186 ' #( ! 9 & Avvik 1 154 & Hittil Endring - forrige år 32 -512 ( $( Faktisk 1 186 &? + Denne periode Des 2010 Gjennomsnittlig stillingsandel Korrigert gjennomsnittlig stillingsandel 89,4 % Andel deltid 33,2 % Korrigert andel deltid 32,9 % ' Mål 87,2 % 2,2 % 39,9 % -6,7 % 89,8 % Avvik -0,3 % 89,6 % #( 55! 6& ( #( 49!* 6& ( ( Endring " ( 1 154 #( ! & Deltid 2015 Budsjett Avvik #( 55 6& ' 49!4 6& ' & 32 Denne periode Netto sjukefråvær (%) 2015 Forrige år Faktisk Hittil Endring Faktisk (_SE) Eigenmelding 1,6 % 1,5 % 0,1 % 1,6 % (_SS) Sjukemelding 6,2 % 6,1 % 0,1 % 6,2 % Samla for føretaket: 7,8 % 7,6 % 0,2 % 7,8 % 2 ( *& > ( $ #( +!4 # * +!+ 6! ( ( +! 6& ' $ " &) Mål Avvik 7,8 % &' ! # # 5& )( $ " ( & / ( ( &' ' ( " &2 # ( " ( &' ( #( " " &) # # " ( ## $ ( $ &! & & ( ( # & ( ( $ ( ( " # ! ( &' # #( ( &' #! & Saksframlegg Styringsdokument HMR 2015 Saksnr 2015/12 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2015/11 – Styringsdokument 2015. Styret skal behandle saka i styremøte 25.02.15. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Dag Hårstad konstituert adm.direktør Møtedato 23.02.2015 ! " ! & & "# ' . ! , , !) # / ! "# $ !% () • * • + - $ !% "# $ (( !% ) ) , " ! " 01 & ( (( ) ( & ! " & "# 01 # ! "# ) , $ # )! 01 $!% ! " 01 ) ) "# () 9, # & & ) 3 0 # 01 0 !"$ ( ( ; 2 & ! 4 , "56 +75 + . "# $ !% ) () ) ; ) & & & ) ( & ( ) < ( # & (( ( 7 • • 7 • • • • • (( ) ) , & &# 6 , (( ' # = # ( & # & & ) & & () , ) ) ) ( () , ( 0 2: : 0 # " ( ) () # # # ! & ) 7 ( 2 ! # & ! " $ • () ) # () 8 ! $ (( ) , (( ) "# # # " 1 ! ! $ ) ' & &# , () ( ) ) 8 . ( ( ,( ? > %) # , ( , , & , ( • • ! " o ! o # $%& '( ) ) # • * • • 0 ' . ./ ) # +( ) +1* 2 ,-% ) " ) o . 3 4 5 6%7$ 6%78 ) • * o 6%79:;7<.76.6%79 +1*# STYRINGSKRAV OG RAMMER 2015 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Føretaksmøte 12. februar 2015 1 Innhald 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 Overordna føringar.............................................................................................................................. 3 Generelle føringar .................................................................................................................................. 3 Strategi 2020 .......................................................................................................................................... 4 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn ................................................................ 4 Hovudområde for styring og oppfølging – Fokus 2015 .......................................................................... 5 2.1 2.2 2.3 2.4 Tildeling av midlar ............................................................................................................................... 5 Resultatkrav ........................................................................................................................................... 5 Fordeling av inntekter i 2015 ................................................................................................................. 6 Investeringsramme 2015 ....................................................................................................................... 9 Endringar i driftskredittramma .............................................................................................................. 9 2. 3 Aktivitet .............................................................................................................................................. 10 4 Ei helseteneste for pasienten.............................................................................................................. 12 5 Kvalitet og pasienttryggleik............................................................................................................... 13 6 Personell, utdanning og kompetanse ................................................................................................ 15 7 Forsking og innovasjon ...................................................................................................................... 16 8 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7 8.8 8.9 8.10 8.11 Andre styringskrav for 2015 ............................................................................................................. 16 Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester .................................................................................... 17 Sjukehusbygg HF .................................................................................................................................. 17 Ekstern kvalitetssikring ........................................................................................................................ 17 Samordning på tvers av regionane ...................................................................................................... 17 Felles retningslinjer for brukarmedverknad ......................................................................................... 18 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) .......................................................................... 18 Miljø- og klimaarbeid ........................................................................................................................... 20 Beredskap............................................................................................................................................. 20 Ambulanse ............................................................................................................................................. 20 Internkontroll og risikostyring ............................................................................................................. 20 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt .................................................................. 21 9 Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015 ............................................................................ 21 10 Oppfølging og rapportering .............................................................................................................. 23 2 1. 1.1 Overordna føringar Generelle føringar Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Noreg RHF gje Helse Møre og Romsdal HF ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for 2015. Dette dokumentet skal klargjere premissane og rammene for Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre dei pålagde oppgåvene og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som blir stilte til rådvelde. Helse Midt-Noreg RHF føreset at Helse Møre og Romsdal HF ser oppgåvene som er gjevne i dette dokumentet, i samanheng med dei måla, rammene og føringane for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, oppdragsdokumentet for 2015 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse MidtNoreg RHF og styringskrava som vart formidla i føretaksmøtet 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg RHF. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta. Ein skal leggje vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseskilnader i aktuelle samfunnsgrupper, medrekna innvandrargrupper. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt, og god og likeverdig kommunikasjon. Ein skal bruke kvalifiserte tolkar når dette er nødvendig. Ein må også sjå til at retten og behovet samiske pasientar har for tilrettelagde tenester, blir teke hand om. Spesialisthelsetenesta skal utviklast slik at ho i større grad tek hand om behova, verdiane og preferansane til pasientane. Pasientane skal få styrkt moglegheitene for val av behandlingsstad. Pasientar og brukarar skal trekkjast aktivt inn i utviklinga av eiga behandling, og ein skal leggje vekt på brukarerfaringar i utforminga av tenestetilbodet. Hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta skal løysast ved dei offentlege sjukehusa. Det er ei utfordring at mange pasientar ventar unødig lenge på nødvendig behandling, også på helsetenester der det er ledig kapasitet hos private aktørar. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for meir bruk av private aktørar der dette bidreg til å redusere ventetidene på ein fagleg forsvarleg og kostnadseffektiv måte. Samhandlingsreforma utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasienten bur, er sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta. Viktige verkemiddel er samarbeidsavtalane og rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt tenestetilbod som tidlegare. Det føreset eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak / helseføretak og kommunane, og også med brukarane og organisasjonane deira. 3 Eit av dei viktigaste verkemidla for å gjennomføre forbetringar i helsetenesta ligg i å utvikle og ta i bruk teknologiske løysingar, både når det gjeld pasientbehandling og informasjonsdeling med pasientar og andre samarbeidspartnarar. Informasjonsdelinga vil omfatte heile pasientforløpet, inkludert primærhelsetenesta. Utvikling av ny elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system vil starta i 2015. Helse Midt-Noreg RHF vil arbeide for at anskaffinga skjer i samarbeid med eit utval kommunar og at den vil oppfylle dei målbileter og eventuelle konseptval som følgjer Helsedirektoratet sin utreiing av Stortingsmelding nr. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Kreftbehandlinga skal styrkast. Diagnosesenter er etablerte i 2014 og vil bli utvikla vidare i 2015. Pakkeforløp for kreft blir innførte i 2015 og vil bli monitorerte, jf. styringsparametrane i tabell 11. Leiarar i sjukehusa får ansvar for å identifisere eventuelle flaskehalsar i behandlingsforløpet. Som ledd i innføringa av pakkeforløp for kreft skal ein styrkje samarbeidet mellom sjukehus og fastlegar. Det skal setjast i gang ei forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske senter blir overført til nokre forsøkskommunar som har tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til dette. 1.2 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Noreg. Planen legg føringar for utvikling av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for regionen. For å nå hovudmåla i Strategi 2020 skal føretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiane «betre pasienttryggleik og kvalitet» og «effektivisering av drifta for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiane skal setjast i verk gjennom ü sterkt fokus på å utvikle ei helseteneste som er tilpassa pasienten ü bruk av pasienten sine eigne ressursar ü standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosessar – støtta av gode IKT-løysingar ü betre samhandling mellom einingar og nivå i helsetenesta ü vidareutvikling av tverrfaglege, kompetente og berekraftige fagmiljø ü systematisk arbeid med helse, miljø og tryggleik Strategi 2020 skal liggje til grunn for dei vidare omstillingsprosessane i helseføretaket. 1.3 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn Desse nye strategiane og handlingsplanane frå Helse- og omsorgsdepartementet skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: • Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. • Nasjonalt helseregisterprosjekt – «Gode helseregistre – bedre helse». Handlingsplan 2014–2015 • Pasienttryggleiksprogrammet «I trygge hender 24-7». Strategi (2014–2018) • Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme (Justis- og beredskapsdepartementet) • Handlingsplan for førebygging av sjølvmord og sjølvskading 2014–2017 • Nasjonal overdosestrategi 2014–2017 – «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du overleve» • Nasjonal helseberedskapsplan. Versjon 2.0, fastsett 2. juni 2014 Desse nye strategiane, planane og føringane for Helse Midt-Noreg RHF skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: · «Regional handlingsplan for private avtalespesialister i Helse Midt-Norge» (jf. styresak 38/14) 4 · · Prosjektrapport «Rehabilitering i Midt-Norge» Strategi for innkjøp av spesialisthelsetenester frå private aktørar (jf. styresak 16/15) Ein må rekne med at det i løpet av 2015 vil kome supplerande eller nye styringsbodskapar. Desse vil helseføretaka få gjennom føretaksmøte. 1.4 Hovudområde for styring og oppfølging – Fokus 2015 Basert på den overordna styringsbodskapen frå eigaren og prioriteringane i Helse Midt-Noreg er det spesielt fem område som vil krevje eit gjennomgåande fokus på leiing i 2015: · · · · · Pasienttryggleik – færre pasientskadar Ingen pasientar skal oppleve brot på fristar Ventetida skal ned Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Berekraftig økonomi 2. Tildeling av midlar 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Noreg RHF har vedteke eit budsjett (sak 74/14) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. I 2015 er overskotskravet for regionen samla på 340 mill. kroner. Det er framleis behov for omstilling og tiltak for å frigjere midlar frå drift til investering. Helse Møre og Romsdal HF må ha fokus på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt alltid er så lite som mogleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2015: · · · gå med overskot på minimum 76,6 millionar kroner sikre at årsresultat og investeringar samla ligg på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt avdekke alle risikoområda for å nå resultatkravet og sørgje for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkeleg omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarleg leiar på lågaste nivå 5 2.2 Fordeling av inntekter i 2015 Tildelinga nedanfor gjev rammer for den verksemda føretaket skal drive i 2015. Ein føreset at beløpet skal ta omsyn til samla løns- og prisvekst i 2015. Tabell 1 – Inntektsramme i budsjettet for 2015 – HMR HF Kap/post HMR Basisramme somatikk og PH 732.74 3 178 448 Særfinansiering (basisramme) 732.74 778 044 Sum basisramme Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) 732.74 3 956 492 7 048 25 937 732.78, 732.70 732.71 Sum basis, særfinansiering og KBF 3 989 477 Poliklinikk HF 732.77 189 444 ISF-inntekt Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basis, særfinansiering, KBF og aktivitetsbasert inntekt 732.76 1 375 319 1 564 763 Tilskudd til turnustjeneste Sum bevilgning (ihht prop 1 S (2014-2015)) 732.70 5 554 241 2 090 5 556 331 Raskare tilbake Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt inntil 17,671 mill. kroner til tilbod gjennom «Raskare tilbake». Sjå brev av 13. januar 2015 for nærare vilkår som er knytte til løyvinga. Kommunale tilbod for omgåande hjelp Helse Møre og Romsdal HF skal setje av minst 31,68 mill. kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale tilbod for omgåande hjelp. Dersom behovet for finansiering i 2015 blir mindre, kan ein disponere dei ubrukte midlane til anna basisverksemd. Nukleærmedisin Nukleærmedisin blir organisert og bemanna som regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ta hand om den nukleærmedisinske spesialisttenesta ved dei andre føretaka i regionen på ein forsvarleg måte. Eininga fører vidare arbeidet med dette i samarbeid med dei respektive ansvarlege avdelingane i dei andre føretaka. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og Levanger i tillegg til ved eige sjukehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på ein fordelingsnøkkel, til kvart av dei to andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer kvart halvår per 30.06.15 og 31.12.15. Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eiga legedekning. 6 Tabell 2 – Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2015 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1 %) BehovsFratrekk pga indeks egen somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF legedekning Helse Møre og Romsdal 37,35 % 633 1 295 289 1 061 1 156 St. Olavs Hospital 41,87 % 710 1 452 324 2 486 Helse Nord-Trøndelag 20,78 % 352 721 161 1 234 Sum kostnad 100,00 % 1 695 3 468 774 4 781 Pasientopplæring Ressursen for opplæring av pasientar og pårørande, som er knytt til lærings- og meistringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF, skal støtte opp under arbeidet i regional ressursgruppe for opplæring av pasientar og pårørande. Det vil bli sendt over ein handlingsplan for 2015 for ressursen for opplæring av pasientar og pårørande. Den regionale ressursgruppa for opplæring av pasientar og pårørande er oppnemnd som styringsgruppe. Helse Midt-Noreg RHF dekkjer i 2015 kostnader med inntil 1,318 mill. kroner. Midlane blir finansierte over kapittel 732.74 Basisramme. Element i særfinansieringa I 2015 er desse elementa i Helse Møre og Romsdal HF finansierte særskilt over basisramma: Tabell 3 – Særfinansiering Helse Møre og Romsdal HF 2015 Særfinansiering 2015 Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett) FoU HMN satsning Rusbehandling Pasienttransport og pasientreiser Ambulanse Luftambulanse Fusjonsstøtte HMR Rentekostnader langsiktige lån Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Plankostnader nytt sykehus HMR Regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet Barn som pårørende Særfinansiering (basisramme) SUM Kap 732.70 HMR 7 048 7 048 18 865 143 393 200 323 335 392 19 239 53 850 921 -13 267 15 465 1 811 2 052 778 044 785 092 Forsking Ny forskingsstrategi er under arbeid og skal vedtakast våren 2015. Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt: · 18,865 mill. kroner i regional auke FoU, kap. 732.74. Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor auken av FoU-midlar gjennomføre forskingsprosjekt som speglar av prioriteringane i Strategi 2020 og samhandlingsreforma. Eventuelle inntekter frå andre 7 finansieringskjelder til FoU skal kome i tillegg. Det er vidare sett av forskingsmidlar under Helse MidtNoreg RHF. Desse vil bli fordelte av samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Noreg og universitetet etter søknad. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Helse Møre og Romsdal HF får særfinansiert midlar til tverrfagleg spesialisert rusbehandling for 2015 på til saman 143,4 mill. kroner. Av særfinansiert beløp er 0,773 mill. kroner tilskot til rusmeistringseiningar i fengsel. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i tråd med forskrift og gjeldande kontraktar. Drift av pasientreisekontor Helseføretaket er tildelt særfinansiering til drift av pasientreisekontoret. Ambulanse Frå og med 1. januar 2015 vil ambulansedrifta vere integrert i sjukehusføretaka. Helse Møre og Romsdal HF får ei samla ramme på 335,4 mill. kroner til drift av ambulansetenesta i 2015. Av denne er 10,6 mill. kroner kompensasjon for auka pensjonskostnader, og 0,7 mill. kroner er knytte til kompensasjon for overtaking av stillingar frå sentral administrasjon i Ambulanse MidtNoreg HF. Særtilskot HMR Helse Møre og Romsdal HF fekk i 2012 ei eingongsstøtte knytt til kostnader i samband med fusjonen av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. På bakgrunn av at arbeidet med utviklingsplanen har vore og framleis er krevjande for helseføretaket samtidig som driftssituasjonen er krevjande, har føretaket hatt eit særtilskot i 2013 og 2014. Særtilskotet blir ført vidare i 2015 med 53,8 mill. kroner. Det er planlagt å trappe ned særtilskotet slik at dette blir avvikla i løpet av 2–3 år. Plankostnader for nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal For 2015 fører ein vidare tilskotet på 15 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i samband med arbeidet med ny sjukehusplan/utviklingsplan. Barn som pårørande Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt 2,052 mill. kroner som skal brukast slik: · · 1,449 mill. kroner til etablering/vidareutvikling av lågterskeltilbod til gravide, mødrer eller foreldre med rusproblem og/eller psykiske problem, frå barnet er født til det begynner på skulen 0,603 mill. kroner til forankring av arbeidet / kompetanseutvikling av barneansvarlege. Frå 2016 vil midlane til barn som pårørande bli lagde inn i basisramma og fordelte i høve til inntektsmodellen. Samhandling og oppgåvedeling Midlar til å understøtte prosjekt innan samhandling og oppgåvedeling er frå og med 2015 overført ramma til føretaket. 8 Det regionale helseføretaket har til og med 2014 finansiert 1/3 av drifta av samhandlingstiltak, som til dømes DMS. Midlar til samhandlingsprosjekt blir overførte til rammene for føretaka med ei innfasing over to år. Dette vil seie at halvparten av midlane blir særfinansierte i 2015, og at alle midlane frå 2016 blir overførte til den ordinære basisramma, fordelt i høve til inntektsmodellen. Rentekostnader for langsiktige lån Det er lagt til grunn ei omfordeling av 30 prosent av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 137,5 mill. kroner. Dette fører til ein netto reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF på totalt 12,35 mill. kroner. Oppfølging av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik. Helse Møre og Romsdal HF får tildelt 1,811 mill. kroner til oppfølging av det regionale programmet for å setje i verk tiltakspakkane i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet. 2.3 Investeringsramme 2015 For tildeling av investeringsramme for 2015, sjå sak 11/2015, «Helse Midt-Norge – Resultat- og investeringsbudsjett 2015». Tabell 4 – Investeringsramme Investeringsramme Bygg MTU HMR 32 660 100 100 EK-innskudd KLP 14 000 Tiltak ved Molde Sjukehus 25 000 SUM 2.4 171 760 Endringar i driftskredittramma I St. prop. 1 S (2014–2015) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 2 400 mill. kroner lågare enn pensjonskostnaden i 2015. Basert på desse overslaga blir den samla ramma for driftskreditt redusert med 2 400 mill. kroner frå 12 726 mill. kroner til 10 326 mill. kroner ved utgangen av 2015. Helse Midt-Noreg RHF sin del av denne justeringa utgjer 344,3 mill. kroner. I tillegg vil Helse MidtNoreg RHF få driftskredittramma si nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidlegare vedtak om fordeling av driftskredittramma i høve til ordinær inntektsfordeling. Samla vil Helse Midt-Noreg RHF si ramme for driftskreditt bli nedjustert med 584,3 mill. kroner i 2015, frå 2 064,3 mill. kroner til 1 480 mill. kroner ved utgangen av 2015. Departementet kan om nødvendig fordele om ubrukt driftskreditt mellom dei regionale helseføretaka etter føregåande forankring i dei fire regionale helseføretaka. Driftskredittramma blir justert kvar månad. Driftskredittramma vil bli endeleg vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2015 er kjend. Driftskredittrammene for føretaka blir rekna ut med bakgrunn i inngåande saldo på driftskreditt, likviditet frå resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringar, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad, og salsinntekter. Den tildelte ramma føreset derfor at drift og investeringar blir haldne innanfor dei budsjetterte rammene i 2015. Sjølv om føretaket ikkje har behov for driftskreditt, vil det likevel vere nødvendig å halde seg innanfor ramma av dei tildelte midlane til drift og investeringar. Dette er for å sikre at dei vedtekne planane for regionen på kort og lang sikt skal kunne gjennomførast. Helse Møre og Romsdal HF skal · drive verksemda innanfor ei driftskredittramme på 500 mill. kroner per 31. desember 2015. 9 · få moglegheit til å auke driftskreditten med 35,2 mill. kroner i 2015, men må leggje fram ein langsiktig plan for nedbetaling av driftskreditt i åra som kjem. Ein føreset at dette kjem inn i langtidsplanane og budsjetta til føretaket Det tek atterhald om at driftskredittramma kan bli endra gjennom året som følgje av endring i pensjon eller endring i Helse Midt-Norge RHF sin driftskredittramme. 3 Aktivitet Ressursrammene som samla sett blir stilte til rådvelde i dette dokumentet, legg til rette for den aktiviteten i pasientbehandlinga ved Helse Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. tabell 5. Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF omfattar tenester til folkesetnaden i Helse Midt-Noreg og til pasientar som er busette i dei andre helseregionane. I 2015 skal denne aktiviteten utgjere totalt 66 341 DRG-poeng. I tillegg vil folkesetnaden i Helse Midt-Noreg delvis få dekt tenestene sine ved helseføretak i andre RHF. For pasientar som er busette i opptaksområdet til Helse Møre og Romsdal HF er tenestene som blir tilbydde av andre RHF, rekna til 3 624 DRG-poeng i 2015. Tabell 5 Bestilling av sørgje-for-aktivitet 2015 Møre og Romsdal HF-område St. Olavs hospital HF-område Nord-Trøndelag HF-område Effekt overgangsordning finansieringsmodell a) Sum DRG-poeng for pasientar busette i HMN, behandl i eigne HF og private HMN RHF Helse Møre St. Olavs Helse Nordinkl. private og Romsdal hospital HF Trøndelag HF HF 1 568 61 616 11 876 44 3 448 152 77 863 439 785 33 10 251 29 574 917 -651 -266 5 801 b) HF i andre regionar Totalt 75 104 81 902 40 643 0 62 717 99 340 29 790 197 648 3 624 3 804 1 588 9 016 Bestilling av sørgje-for-aktivitet 2015 5 801 66 341 103 143 31 379 206 664 Sørgje-for-aktivitet i HMN 2014 5 241 66 147 101 840 31 167 204 395 560 194 1 303 212 2 269 10,7 % 0,3 % 1,3 % 0,7 % 1,1 % Endring DRG-poeng, bestilling 2014–2015 Prosentvis endring, bestilling 2014–2015 Psykisk helsevern Aktivitetsforventninga for psykisk helsevern i 2015 er utforma på bakgrunn av den føreslåtte inntektsfordelinga til helseføretaka. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg ei særskild aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og basistilskot i samanheng når ein skal spesifisere aktivitetsforventning for psykisk helsevern. Aktivitetsforventningane er vidare utforma på grunnlag av signala i statsbudsjettet for 2015: · · · · Psykisk helsevern skal vekse meir enn somatikk, målt i kostnader, aktivitet og ventetider. Ein skal leggje meir vekt på utovervende og ambulante tenester i det psykiske helsevernet. Samansetjinga av tenestene skal tilpassast lokale forhold når det gjeld behov. Ein legg til grunn ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Helseføretaka i Midt-Noreg rapporterer kvart tertial om utskrivingar, opphaldsdøgn og poliklinisk aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, og aktiviteten blir vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon kan ein sjå som «ein standard 10 oppfølgingssamtale på 45–60 minutt»1. For å kunne uttrykkje omfang og utvikling i aktiviteten i psykisk helsevern samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta saman til PHaktivitet. Tabell 6 viser både bestilt og faktisk i PH-aktivitet i 2014 og den forventa auken i aktivitet for 2015. Tabell 6 Samla PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015. Det er lagt opp til ein samla auke i psykisk helsevern-aktivitet på 2,8 prosent i Helse Midt-Noreg frå 2014 til 2015. For Helse Møre og Romsdal HF skal aktiviteten svare til 304 217 PH-aktivitetspoeng. I tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det poliklinisk aktivitet som er forventa å auke, og i tabell 7 og 8 er auke i v-konsultasjonar per helseføretak spesifisert for høvesvis tenester for barn og unge og for vaksne. Tabell 7 Psykisk helsevern for barn og unge: PH- aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015. Tabell 8 Psykisk helsevern vaksne: PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015. I tråd med framlegg til statsbudsjett for 2015 skal helseføretaka auke omfanget av utovervende og ambulante tenester. Forventa aktivitetsauke er i denne saka knytt til polikliniske tenester målt som vkonsultasjonar. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Aktivitetsforventninga for tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) i 2015 er utforma på bakgrunn av den føreslåtte inntektsfordelinga til helseføretaka og opptrappinga i samla ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innanfor TSB er det ei særskild aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, 1 V-konsultasjonar står for vekta konsultasjonar. I staden for berre å summere førstegangskonsultasjonar, undersøking og behandling, oppfølgingssamtale per telefon osb. direkte, brukar ein takstane som relative vekter. Alle typar konsultasjonar blir dermed «rekna om» til «utgreiing og behandling» (som har vekta 1), og ein kallar dei vkonsultasjonar. 11 basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og tilskot i samanheng når ein skal spesifisere aktivitetsforventning for TSB. Aktivitetsforventningane er baserte på ein forventa vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, på same måten som for psykisk helsevern for vaksne, og aktiviteten blir også her vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon kan ein sjå som «ein standard oppfølgingssamtale på 45–60 minutt». For å kunne uttrykkje omfang og utvikling i aktiviteten i TSB samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta saman til TSB-aktivitet. Det er lagt opp til ein samla auke i TSB-aktivitet i Helse Midt-Noreg på 6 prosent. Dei private institusjonane er inkluderte i måltalet for St. Olav. I tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det særleg poliklinisk aktivitet som er forventa å auke. Med bakgrunn i integreringsprosessen i 2014 vart ein tentativ forventa aktivitetsvekst fordelt mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Bestillinga av aktivitet til Helse Møre og Romsdal HF viste seg å vere noko for høg i 2014, og det er derfor forventa ein aktivitetsnedgang i høve til bestilling 2014. Tilsvarande er det forventa ein høgare vekst ved St. Olavs Hospital HF, som delvis kjem av kapasitetsauke hos private. Utover dette er det forventa ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent. Tabell 9 viser tal for bestilling i 2014, faktisk aktivitet i 2014 samt forventa TSB-aktivitet i 2015. Tabell 9 TSB-bestilling 2014 og forventa aktivitet i 2015. 4 Ei helseteneste for pasienten Langsiktige mål: · · · · · · Reduserte ventetider. Valfridom for pasientar. Gode og effektive pasientforløp. Pasientar, brukarar og pårørande skal oppleve å få god informasjon og opplæring. Pasientar og brukarar er aktivt med på å utforme eige behandlingstilbod (individnivå). Erfaringane frå pasientar og brukarar blir brukte aktivt i utforminga av tenestetilbodet (systemnivå). Mål for 2015: · Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. · Ingen pasientar skal vente meir enn eitt år. · Ingen fristbrot skal skje. · Helseføretaka skal bruke avtalar inngått med private aktørar for å nå dei oppsette måla for tilgang. · Prosentdelen kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. 12 · · · · Prosentdelen pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. Sjukehus som undersøkjer og behandlar kreftpasientar, skal ha forløpskoordinatorar med nødvendige fullmakter. Etablere og implementere fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer og ein felles regional metodikk. Arbeidet skal leiast av St. Olavs hospital HF og gjennomførast i tett samarbeid med andre helseføretak. Desse regionale pasientforløpa skal etablerast og implementerast (prioriterast): o psykose o rusakutt o for tidleg fødsel (forløpsansvarleg obstetrikar) o for tidleg fødde born (forløpsansvarleg neonatolog) Gjennomføre tiltak som reduserer variasjon i ventetider og effektivitet mellom sjukehusa, og som bidreg til eit likeverdig tenestetilbod, og at ressursane blir utnytta best mogleg (jf. m.a. Riksrevisjonen si undersøking av effektivitet i sjukehus (Dokument 3:4 [2013–2014]) og tal for ventetid frå Norsk pasientregister (NPR). Tiltaka skal · sikre læring mellom avdelingar og sjukehus ut frå kunnskap om beste praksis, og særskilt vurdere kva konkrete tiltak som er nødvendige, med særleg merksemd mot å redusere ventetider og auke effektiviteten · ta i bruk faglege retningslinjer og standardisere pasientforløp · identifisere flaskehalsar i pasientbehandlinga og konkrete tiltak for å løyse opp desse · finne tiltak for betre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved poliklinikkar, operasjonsstover og utstyr blir utnytta betre gjennom døgnet, og finne ut korleis ein kan nytte private aktørar meir målretta for å redusere ventetider og løyse opp i flaskehalsar Dei konkrete tiltaka skal danne grunnlag for ein plan for helseføretaket for å redusere ventetider, implementere standardiserte pasientforløp i tråd med nasjonale retningslinjer og regional metodikk, og identifisere og fjerne flaskehalsar slik at effektiviteten blir betra. Planen skal vise korleis ein målretta vil bruke private aktørar for å nå målet om ei gjennomsnittleg ventetid for avvikla på mindre enn 65 dagar, ingen fristbrot for avvikla, og at ingen skal vente meir enn eitt år. Planen må ta høgd for endringar i pasient- og brukarrettslova frå 1. september 2015. Helseføretaket skal sende planen sin til Helse MidtNoreg RHF seinast 1. mars 2015. Planen for helseføretaket skal vidare danne grunnlag for ein regional plan. Begge planane skal sendast til HOD seinast 1. april. · · Etablere eit tverrfagleg diagnosesenter for pasientar med uavklarte tilstandar med nok kapasitet og kompetanse. Pasienterfaringar skal offentleggjerast og brukast systematisk i forbetringsarbeid. 5 Kvalitet og pasienttryggleik Langsiktige mål: · · · Betre og tryggare helsehjelp, auka overleving og mindre variasjon i behandlingsresultat mellom sjukehusa. Helseføretaka skal støtte opp under den kommunale helse- og omsorgstenesta, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. Helseføretaka skal leggje nasjonale faglege retningslinjer til grunn for tilbodet. 13 · · · · · · · Ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Pasientskadar skal reduserast med 25 prosent før utgangen av 2018, målt ut frå GTTundersøkinga for 2012. Omstillinga innanfor psykisk helsevern blir fullført. Der lokale forhold tilseier dette, skal ein leggje distriktspsykiatriske senter til grunn for nøkkelstrukturen i dei framtidige tenestene innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det skal leggjast til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. Helseføretaka skal lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og forbetringsarbeid. Kvalitets- og HMS arbeid skal sjåast i samanheng, eksempelvis i høve til å fylgje opp tilsyn/revisjonar og lukke avvik. I samarbeid med Sjukehusapoteka HF gjennomført og vidareutvikla klinisk farmasi med hovudmodulane legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgangar og legemiddelsamtalar. Mål for 2015: • Bidra til at medisinske kvalitetsregister med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god datakvalitet. • Formidle og kommunisere kvalitetsresultat og uønskte hendingar til pasientar, pårørande og publikum på eigna måte. · Det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Innanfor psykisk helsevern skal ein prioritere distriktspsykiatriske senter og barn og unge. Ein skal kunne registrere/måle veksten i kvart helseføretak. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Det er samtidig forventa at produktiviteten målt som aktivitet per årsverk aukar både i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Helseføretaket skal rapportere om planar for korleis ein skal gjennomføre dette seinast 25. februar 2015. · Pasientar i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarleg, kunne velje mellom ulike behandlingstiltak, medrekna medikamentfrie tilbod. Helseføretaka skal utarbeide plan for ei systematisk utprøving av eit medikamentfritt tilbod og rapportere til HMN seinast 25. februar. Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane. · Betre vurdering av innleggingar og betre oppfølging etter innlegging/behandling innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. • Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette tenestane sine slik at personellet jobbar meir ambulant og samarbeider nærare med kommunar, skular, barnevernet og fengsla. Dette gjeld både for barn, unge og vaksne. Legespesialistar og psykologar er del av det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske senter. • Bidra til å ta i bruk nasjonalt kartleggingssystem for sjølvmord i psykisk helsevern etter modell frå Storbritannia og i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdraget fører vidare / justerer opp tiltak 29 i «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading (2014– 2017)» – IS 2182. • Prosentdelen årsverk ved distriktspsykiatriske senter aukar i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. • Leggje til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. • I samarbeid med involverte partar skal ein gå gjennom avtalane om studenthelsetenesta slik at studentar får eit tilfredsstillande tilbod. • Etablere rutinar som sikrar at pasientar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidingar og tilsvarande, og at pasientar som blir 14 • • • • • • · · · · · behandla for somatiske lidingar også får tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller rusproblem. Dette kan skje innanfor spesialisthelsetenesta eller i eit samarbeid med fastlege. Etablere strukturar og rutinar i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetat-regionane som sikrar at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utgreiing og behandling for psykiske lidingar og rusavhengnad. Samarbeid med Bufetat Midt-Noreg skal skje gjennom regionalt samarbeidsutval for barn og unge i Midt-Noreg. HMN RHF skal seinast 1. mai 2015 rapportere til departementet ein kortfatta status for arbeidet som viser kva som kan gjerast i 2015, og kva som bør gjerast på lengre sikt. Helseføretaka skal bidra i dette arbeidet. Etablere kombinerte stillingar som sosialpediatrar med arbeidsstad både i Statens barnehus og barneavdeling som dekkjer behovet for undersøkingar / rettsmedisinske undersøkingar og tilhøyrande oppfølging i samarbeid med andre. Overta ansvaret for tilbod til barn, unge og vaksne som er utsette for seksuelle overgrep frå 1. januar 2016. Overtakinga skal førebuast i 2015. Dette vil mellom anna seie at ein må føre vidare dei robuste kommunale overgrepsmottaka ein har i dag, gjennom avtalar, og at ein må lage ein avtale med justissektoren om rettsmedisinske undersøkingar. Helseføretaka må også setje i verk ein prosess for å overta kommunale overgrepsmottak som ikkje blir førte vidare. Vi ber om ei særskild rapportering med plan for arbeidet før utgangen av 1. tertial 2015. Styrke tilbodet i gynekologiske avdelingar til abortsøkjande kvinner som vender seg direkte til sjukehus. Sikre at kompetanse er tilgjengeleg for kommunane slik at dei kan gje tilbod til innbyggjarane som alternativ til behandling i spesialisthelsetenesta. Dokumentere at det blir arbeidd systematisk med HMS i føretaket. Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 % i 2015 målt gjennom GTT-resultat (alvorsgrad F-I) samanlikna med 2014. Følgje opp og sørgje for at tiltakspakkane i Nasjonalt program for pasienttryggleik blir gjennomførte. GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret (§ 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPEsaker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukt for å identifisere problemområde innanfor pasienttryggleik og for å identifisere tiltak som kan hindre at uønskte hendingar med alvorleg pasientskade gjentek seg. Kvalitetssikre legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Sørgje for samanhengande legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. 6 Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål: · Nok kvalifisert personell og kompetanse, og planleggje for betre utnytting av dei samla personellressursane som er tilpassa aktiviteten. · Utdanningsoppgåver er tekne hand om med god systematikk, kvalitet og i tråd med behov · Bidra til berekraftig utvikling i spesialisthelsetenesta ved å rekruttere, behalde og utvikle kompetanse hos medarbeidarane. · Sikre felles kompetanseutvikling og leggje aktivt til rette for kompetansedeling i samarbeid med utdanningssektoren og kommunane. Den lovpålagde rettleiingsplikta overfor kommunane bidreg til å auke kompetansen i kommunane i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. · Leiarar på alle nivå sikrar ein bemanningsplanlegging som er tilpassa aktiviteten både på kort og lang sikt. 15 Mål for 2015: · Samarbeidsorganet mellom RHF og universitet/høgskular blir nytta aktivt til planlegging av aktuelle utdanningar og saker som er knytte til utdanningsområdet. · Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også i den nye spesialiteten i rus- og avhengnadsmedisin som er skal gjennomførast i tråd med rammeverket frå Helsedirektoratet. · Utvikla strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstenester i regionen. · Alle tilsette er involverte i oppfølginga av Medarbeidarundersøkinga 2014 og leiarar brukar undersøkinga som verktøy for resultatforbetring og utvikling av drifta. · Standardisert registrering av personskadar og arbeidsrelatert sjukefråvær for tilsette skal takast i bruk. · Skaffe oversikt over dei kortsiktige og langsiktige behova i føretaket ved tilsetjing av LiS-legar i fast stilling. · Vidareutvikle arbeidet med bemanningsplanlegging. Betre metodikk og arbeidsprosessar dokumenterast med konkrete eksempel. · Følgje statens eigarskapspolitikk med særskilt vekt på lønspolitikken. 7 Forsking og innovasjon · · · · · · Langsiktige mål: Auke omfang og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking, global helseforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasienttryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp, gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid og aktiv medverknad frå brukarar. Auke innovasjonseffekten av innkjøp. Auke talet på pasientar som får tilbod om deltaking i kliniske studiar. Mål for 2015: Gjennomført førkommersielle prosjekt som ein del av oppfølginga av «fremje innovasjon og innovative løysingar i spesialisthelsetenesta gjennom offentlege innkjøp» frå 2012. For å auke nytta av offentleg finansiert klinisk forsking er det innført krav om grunngjeving dersom brukarmedverknad ikkje er del av planlegging og gjennomføring av klinisk forsking eller helsetenesteforsking. Etablere nasjonale forskingsnettverk innanfor område der det er behov for slike, som persontilpassa medisin, jf. rapport frå nasjonal utgreiing av persontilpassa medisin i helsetenesta frå 2014. 8 Andre styringskrav for 2015 Regjeringa vil skape ei helseteneste for pasienten og flytte makt slik at pasienten blir ein aktiv og likeverdig partnar. Kvaliteten i helsetenesta varierer for mykje, og for mange opplever unødvendig venting. Erfaringar frå arbeidet med standardiserte pakkeforløp på kreftområdet har synleggjort krava til heilskapleg leiing med evne til å samordne og integrere arbeidsprosessar og faggrupper. Dette er viktig for å kunne møte pasientar med behov for samansette tenester på tvers av fagområde og einingar. Føretaka skal halde seg til krav og føringar som følgjer av eigarskapspolitikken til regjeringa (jf. St.meld. 27 [2013–2014] Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Føretaka skal føre ein ansvarleg 16 arbeidsgjevarpolitikk som også bidreg til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida, og forsikre seg om at tilsette hos leverandørar, også i andre land, har forsvarlege vilkår. Pasienttryggleik og kvalitet er eit ansvar for leiarar på alle nivå. Styra skal ha ei aktiv rolle for å sikre at den samla driftsstyringa omfattar betre oppfølging av faglege retningslinjer, standardisering på fleire område og erfaringsoverføring basert på beste praksis. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å gjennomføre ein årleg gjennomgang av kvaliteten i helseføretaka etter ein modell som Helse Nord skal vidareutvikle. Helseføretaka vil bli del av dette arbeidet etter nærare vurdering frå Helse Midt-Noreg RHF. 8.1 Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester Helseføretaket skal sørgje for at pasientadministrative rutinar og system sikrar at ein følgjer dei nye pasientrettane som kjem med endringane i pasient- og brukarrettslova, ordninga med fritt behandlingsval og pakkeforløp for kreft. Endringar i pasient- og brukarrettslova trer i kraft i løpet av andre halvår 2015. Helse Møre og Romsdal HF skal; · ta i bruk reviderte prioriteringsrettleiarar i 2015. · bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med dagleg oppdaterte data i Norsk pasientregister. Kunnskap om kostnader på pasientnivå (KPP) er viktig også i samband med innføring av fritt behandlingsval. Måling av kostnader på pasientnivå (KPP) innanfor somatikk skal vere innført i alle helseføretak seinast 1. januar 2017. Dei regionale helseføretaka er bedne om å utarbeide ein plan for innføring av KPP innanfor somatikk i alle helseføretak seinast 1. april 2015. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra i planarbeidet og i arbeidet med kostnadsvekter for 2016. 8.2 Sjukehusbygg HF Vi viser til etableringa av Sjukehusbygg HF i 2014 og føringane frå Helse- og omsorgsdepartementet om bruk av Sjukehusbygg HF. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bruke Sjukehusbygg HF for alle byggjeprosjekt med ei kostnadsramme som tilseier regional behandling av investeringsvedtaket, for tida 30 mill. kroner. Dette gjeld også for prosjekt som allereie er under gjennomføring. 8.3 Ekstern kvalitetssikring Prøveordning med ekstern kvalitetssikring av sjukehusprosjekt er gjord permanent. 8.4 Samordning på tvers av regionane Det er eit mål for regjeringa å effektivisere spesialisthelsetenesta gjennom meir standardisering, betre samordning og organisering på tvers av regionane der det er tenleg. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om - å gå gjennom styringsmodellen for dei felles eigde selskapa med sikte på meir einskapleg styring. - å sørgje for at det finst strategiar og planar for dei enkelte selskapa slik at potensialet ved felles organisering og eigarskap kan utnyttast optimalt. 17 - å leggje fram ein plan for etablering av felles eigd føretak for samordning av innkjøp seinast 15. september 2015, jf. «modell A» i «Utredning av nasjonal innkjøpsfunksjon – sluttrapport». Føretaket skal vere etablert 1. januar 2016. Regionale ressursar og einingar skal innlemmast i føretaket seinast 31. desember 2016. Helse Sør-Aust RHF vart bede om å leie arbeidet Helse Møre og Romsdal HF bes om; · å merke seg oppdraga Helse Midt-Noreg RHF har fått innanfor vidareutvikling av samordning på tvers av regionane. · å bidra med ressursar i planarbeidet med etablering av felleseigd føretak for samordning av innkjøp etter nærare vurdering av Helse Midt-Noreg RHF. 8.5 Felles retningslinjer for brukarmedverknad Helseføretaka har ulike rutinar og praksisar for brukarmedverknad på systemnivå. Dette gjeld til dømes for rutinar ved oppnemning av brukarutval og brukarmedverknad i styret. Brukarmedverknad på systemnivå er eit viktig verkemiddel for å sikre at stemmene til pasientar og pårørande blir høyrde i den pasientretta helsetenesta. Prinsipp og rutinar for brukarmedverknad bør derfor vere einskapleg på tvers av helseføretak. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å etablere felles retningslinjer og einskapleg praksis for brukarmedverknad på systemnivå for regionale helseføretak og helseføretak seinast 1. juni 2015. Det er føresett at arbeidet skjer i samarbeid med brukarutvala. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra i ei felles evaluering av retningslinjer og praksis for brukarmedverknad på systemnivå. 8.6 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å: - bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med organisering og styrkt verkemiddelbruk for å auke gjennomføringsevna på IKT-området. - etablere digitale tenester for kommunikasjon med pasientar og innbyggjarar, inkludert samordning av nettsidene til helseføretaka på same plattform som www.helsenorge.no - sørgje for at det er etablert løysingar for elektronisk kommunikasjon mellom sjukehus og med andre aktørar i helse- og omsorgstenesta. - sørgje for effektiv overvaking og forvaltning av IKT-system og nødvendig infrastruktur. - samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innanfor spesialisthelsetenesta, slik at IKTtiltak i størst mogleg grad blir realiserte på nasjonalt nivå. Ein må også sørgje for at Nasjonal IKT HF tek ei aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-tiltak. - sikre at det blir gjort felles innkjøp i samband med nye IKT-løysingar ved AMK-sentralane. - implementere elektronisk oppgjersløysning for h-reseptar i løpet av 2015. Helse Midt-Noreg RHF vil samordne arbeidet innan dei ulike områda og Helse Møre og Romsdal HF vil bli beden om å bidra på relevante område. Nettsider Helse Midt-Noreg er nasjonal pilot for å etablere nettsider for helseføretaka på same plattform som www.helsenorge.no. Helse Møre og Romsdal HF skal; · utvikle og lansere sine nye nettsider i tråd med framdrifts- og prosjektbeskriving for dette oppdraget. 18 Operasjonalisering av Helse Midt-Noreg sin IKT-strategi og handlingsplan Saman med helseføretaka i regionen skal Helse Midt-Noreg RHF fortsette arbeidet med operasjonaliseringa av regionen sin vedtekne IKT-strategi 2013-2018 med tilhøyrande handlingsplan. I dei kommande åra vil det vere særleg stor aktivitet innan to programområder. I programområde «Logistikk og økonomi» skal Helse Midt-Noreg RHF og helseføretaka implementere en integrert logistikk- og økonomiløysning i perioden 2015 – 2016. Løysinga skal i første implementering dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal vere standardiserte på tvers av alle føretaka, og ein skal etablere ei felles forvaltning av det nye systemet. Ei vellukka implementering krev at organisasjonen i forkant går gjennom kva konsekvensar nye økonomi- og logistikkprosessar bør få for oppgåvedeling og organisering. Helse Møre og Romsdal HF skal · sikre nok merksemd og kapasitet til å gjennomføre dei oppgåvene som det lokale innføringsprosjektet har ansvaret for. · sikre god involvering og kommunikasjon med dei som blir påverka av innføring av LØ. · sørgje for godt samarbeid og vidfemnande erfaringsutveksling med andre innføringsprosjekt. · bidra med kapasitet og kompetanse i oppbygging av forvaltningsorganisasjonen. I programområde «pasientbehandling og samhandling» førebus anskaffing og implementering av nytt pasientadministrativt system og ny elektronisk pasientjournal (PAS/EPJ). Helse Midt-Noreg RHF har som målsetting at anskaffinga skal kunngjerast i 2015 og at anskaffinga skjer i samarbeid med et utval av kommunar i Midt-Norge. Anskaffinga skal legge til grunn et målbilde som er i tråd med det nasjonale målbildet som vert utarbeidd gjennom utgreiinga av St. meld. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal. Helse Møre og Romsdal HF skal: · bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, mellom anna ved å avgje nødvendig personell. Informasjonstryggleik mv. Rapporten frå Riksrevisjonen frå 2014 om kontroll med forvaltninga av statlege selskap for 2013, peikar på fleire avvik. Enkelte av avvika kan ein knytte både til dei elektroniske pasientjournalane og dei pasientadministrative systema. Dei regionale helseføretaka er i føretaksmøte 7. januar 2015 bedne om å etablere system og rutinar som sikrar effektiv og gjennomsiktig oppfølging og lukking av avvika som er påpeikte av Riksrevisjonen, og rapportere kvart tertial til departementet frå dette arbeidet. Det skal rapporterast særskilt om avvik som ikkje er lukka. Føretaksmøtet viste også til tidlegare styringskrav om etablering av system, og om styret sitt ansvar for oppfølging. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir spesifikke oppgåver til helseføretaket. Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gjev større moglegheiter for informasjonsutveksling mellom verksemdene og mellom helsetenesta og innbyggjarane. Dei regionale helseføretaka er bedne om å bidra i det nasjonale arbeidet med informasjonstryggleik, inkludert arbeidet med tenester for autentisering (identitetsforvaltning), autorisering (tilgangsstyring) og logganalyse (avdekking av ulovlege oppslag i behandlingsretta helseregister). I dette ligg også kvalitetssikring og bruk av innhaldet i relevante administrative register i sektoren, mellom anna Adresseregisteret. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir spesifikke oppgåver til helseføretaket. 19 8.7 Miljø- og klimaarbeid Helse Møre og Romsdal HF bes om; · å føre vidare arbeidet i tråd med tilrådingane i rapporten «Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten, statusrapport 2011–2014», og med ei heilskapleg og samordna tilnærming til dei nasjonale miljømåla. · å sikre at det blir sett relevante miljøkrav ved innkjøp, og at det blir gjort målingar/registreringar som dokumenterer omfanget av innkjøp der det er stilt miljøkrav. · å bidra i arbeidet vidare med å utvikle konkrete miljøindikatorar som er eigna for resultatmåling. · å intensivere tiltaka for å sikre målsetjinga om utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlege bygg før 2018. Regjeringa har som målsetjing å sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlege bygg før 2018. Mange helseføretak har planar for utfasing av oljefyr i bygga sine, og det er forventa at talet bygg med oljefyr er redusert til 50 før 2018 for heile landet. · å bidra til å utarbeide ei regional oversikt over gjenverande oljefyrar og planlagd tidspunkt for utskifting. 8.8 Beredskap Helsedirektoratet skal leie eit prosjekt som skal utarbeide oversikt over risiko og sårbarheit i helseog omsorgssektoren, og på grunnlag av oversikta, gje departementet tilråding om førebyggjande og beredskapsmessige tiltak. Prosjektet skal levere førebels status til departementet seinast 1. juni 2015 og sluttrapport seinast 1. september 2015. Dei regionale helseføretaka er bedne om å vere med i prosjektet. Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra i dette arbeidet etter nærare vurderingar frå Helse Midt-Noreg RHF. 8.9 Ambulanse Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra til ei einskapleg utvikling av ambulansetenesta i Midt-Noreg. Som ein del av dette skal helseføretaket samarbeide tett med felles servicefunksjon for ambulansetenesta i MidtNoreg, spesielt om fagleg utvikling og innkjøp/forvaltning av bilar og utstyr. 8.10 Internkontroll og risikostyring I perioden 2008 – 2014 har føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg arbeidd med å etablere system for risikostyring for å førebygge, hindre og avdekkje avvik. Styra skal i same periode minimum ein gong årleg ha gjennomført ein samla gjennomgang av tilstanden i helseføretaka med omsyn til risikovurdering, korleis ein følgjer opp internkontroll og tiltak for å følgje opp avvik. Helse Midt-Noreg RHF har som målsetting at føretaksgruppa i perioden 2015-2017 vidareutviklar etablerte system for risikostyringa slik at det etablerast ein felles modell for heilskapleg styring av verksemda i regionen. Helse Midt-Noreg RHF vil lære av tilsvarande arbeid som går for seg i dei tre andre helseregionane. I løpet av 2015 vil internrevisjonen i Helse Midt-Noreg RHF gjennomføre ein revisjon i helseføretaka der dei i fyrste fase kartlegg: 1) kunnskap om risikostyring og internkontroll på leiingnivå 2) rammeverk for risikostyring og internkontroll i føretaka 20 Basert på gjennomført kartlegging vil det bli utarbeidd rapportar som beskriv «nå-situasjonen» i føretaksgruppa. Rapportane for sjukehusføretaka vil ligge føre medio 2015. Det vil bli etablert eit regionalt prosjekt for vidare utvikling av våre system for risikostyring for perioden 2015 – 2017. Prosjektet sitt mandat vil blant anna ta utgangspunkt i internrevisjonens rapport etter gjennomført kartlegging i sjukehusføretaka. Innan utgangen av 2015 skal prosjektet utarbeide ein plan for utvikling og implementering av modell for heilskapleg verksemdstyring i regionen. Heilskapleg verksemdstyring er omfattande i helseføretaka og i ei initiell fase av arbeidet vil det bli lagt vekt på konkret arbeid med eit utval av kritiske eller særleg viktige styringsmål som skal bidreg til felles forståing og metodisk tilnærming. I føretaksprotokoll av 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg RHF vart det vist til tidlegare stilte krav om at dei regionale helseføretaka skal utarbeide eit felles opplegg for korleis styra kan gjennomføre ein årleg gjennomgang av verksemda med fokus på pasientsikkerheit og kvalitet, basert på føreliggjande samanliknbar statistikk. I same protokoll vart det vist til ein modell for årleg gjennomgang av verksemda i helseføretaka som Helse Nord RHF anvende. Helse Midt-Noreg RHF ble beden om å gjennomføre den årlege gjennomgangen i tråd med modellen utvikla av Helse Nord RHF. Oppgåva vil sjåast i samanheng med prosjektet for vidare utvikling av våre system for risiko- og verksemdstyring Helse Møre og Romsdal HF skal: · bidra i arbeidet med å vidareutvikle våre system for risikostyring slik at det utvikles og vert implementert ein felles modell for heilskapleg styring av verksemda i regionen. 8.11 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse Møre og Romsdal HF skal; · bidra til å gjennomføre regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik, m.a. med deltaking i programleiinga gjennom nettverk for programmet. · delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse MidtNoreg RHF har eit ansvar for at deltaking og bruk av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Frikjøp skjer i tråd med regionale retningslinjer. 9 Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015 Styringsparametrane skal gje eit mest mogleg samla bilete av kvalitet, pasienttryggleik og brukarorientering i tenesta. Helseføretaket har ansvar for at avvik frå gjevne oppgåver og styringsparametrar blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Tabell 10. Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015. Styringsparametrar Mål Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar i spesialisthelsetenesta Prosentdel fristbrot 2 2 Datakjelde Under 65 dagar Helsedirektoratet Publiseringsfrekvens Kvar månad 0% Helsedirektoratet Kvar månad Blir i dag målt for pasientar med rettar. Ei ny pasient- og brukarettslov som blir innført i løpet av 2. halvår 2015, vil gje alle pasientar som har behov for spesialisthelseteneste, status som pasientar med rettar. 21 Styringsparametrar Mål Datakjelde prosentdel kreftpasientar som blir 3 registrerte i eit definert pakkeforløp 70 % ved årsslutt Helsedirektoratet Prosentdel av pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type 4 pakkeforløp Sjukehusinfeksjonar 70 % ved årsslutt Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Prosentdel av gjeninnleggingar i løpet av 30 dagar (som omgåande hjelp), uavhengig av alder og diagnose Prosentdel av pasientar 18–80 år innlagde med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Prosentdel av pasientar med hjerneslag som blir lagde direkte inn på slageininga 20 % Rapporteringskrav Mål Kvart tertial Helsedirektoratet Kvart tertial Helsedirektoratet Kvart tertial Datakjelde Publiseringsfrekvens Kvart år Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis distriktspsykiatriske senter og sjukehus Helsedirektoratet (SSB) Fastlegevurderingar av distriktspsykiatriske senter Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Helsedirektoratet Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Skal publiserast i 2015 Kvart år Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år Pasienterfaringar med døgnopphald innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Pasienterfaring med sjukehus (innlagde pasientar; PasOpp) Pasienterfaring med døgnopphald i psykisk helsevern for vaksne (resultat berre på nasjonalt nivå) Overleving 30 dagar etter innlegging på sjukehus Tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i helseregionen) Del gjeninnleggingar av eldre pasientar i løpet av 30 dagar etter utskriving 3 Publiseringsfrekvens Kvart tertial. Første publisering er august 2015 Kvart tertial. Første publisering er august 2015 2 gonger i året Redusert samanlikna med 2014 Kvart år Pakkeforløp for kreft blir først innført på fire område: brystkreft, kolorektal kreft, lungekreft og prostatakreft. Desse fire inngår i kvalitetsindikatoren ved publisering i august 2015. Etter kvart som fleire pakkeforløp blir implementerte, vil desse gå inn i utrekningsgrunnlaget for indikatoren. Kvalitetsindikatoren måler berre implementerte pakkeforløp. 4 Som fotnote 3. 22 Rapporteringskrav Mål Datakjelde Tal alvorlege pasientskadar GTT (alvorsgrad F–I) Redusert med 10 % i forhold til 2014 Tal hendingsanalysar/årsaksanalysar utførde ved alvorlege pasientskadar 5 analysar i året Eigne GTTresultat på føretaksnivå Eigne analysar 10 Publiseringsfrekvens Kvart tertial Kvart år Oppfølging og rapportering Helse Midt-Noreg vil ha tett dialog med helseføretaka om utviklinga av Fokus 2015 gjennom året. Helse- og omsorgsdepartementet har sett langsiktige mål for kategoriane helseteneste for pasienten, kvalitet og pasienttryggleik, personell, utdanning og kompetanse, og forsking og innovasjon. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for at arbeidet ein gjer, støttar opp under dei langsiktige måla. Helse Møre og Romsdal HF må gå gjennom dei strategiske planane sine og sørgje for at dei er i tråd med dei langsiktige målsetjingane. Helse Midt-Noreg vil følgje opp dette i dialogmøta med helseføretaket. I dialogmøta med Helse Møre og Romsdal HF vil Helse-Midt Noreg RHF følgje opp dei valde styringsparametrane og andre kvalitetsindikatorar ved behov. Styret og leiinga i Helse Møre og Romsdal HF har eit ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt setje i verk tiltak for å betre kvaliteten på tenestene. Vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar 2015 til Helse Møre og Romsdal HF gjev ei oversikt over dei krav som blir stilte til løpande rapportering frå helseføretaket til Helse Midt-Noreg RHF. Den løpande rapporteringa skal gje Helse Midt-Noreg RHF informasjon om måloppnåing på dei oppgåvene, krava og styringsparametrane som er gjevne for året. Helse Møre og Romsdal HF har ansvar for at avvik frå dei gjevne oppgåvene og styringsparametrane blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Rapportering om mål for 2015 Oppfølging av at tiltak blir utarbeidde og graden av måloppnåing, blir gjort gjennom året via ei eiga matrise i verksemdsportalen. · Per 1. tertial skal tiltak som er knytte til oppgåvene, vere registrerte i matrisa og risiko vere vurdert og styrehandsama. Parameteren konsekvens i risikovurderinga blir sett av Helse Midt-Noreg RHF i matrisa i verksemdsportalen. Helseføretaka skal bruke same konsekvens som er sett av Helse Midt-Noreg RHF. · Per 2. tertial skal ein rapportere om tiltaka fører til måloppnåing og eventuelt kva for nye tiltak som blir sette i verk for å sikre måloppnåing. · Per 15. januar 2016 skal ramma «Tekst til årleg melding» vere oppdatert og kvalitetssikra. Rapportering om styringsparametrar Det går fram av kapittel 9 kva for styringsparametrar og krav knytte til kvalitet ein skal rapportere om i 2015, og kor ofte ein skal gjere dette. Anna rapportering om økonomi, personell og aktivitet går fram av vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar 2015. Alle styringsparametrane skal rapporterast inn i høve til rapporteringsmalen (ØBAK) og malen for årleg melding. Ein legg til grunn at helseføretaket brukar dei datakjeldene som er oppgjevne i kapittel 9 som grunnlag for rapporteringa. Helse Midt-Noreg RHF kan be om meir informasjon dersom dei enkelte styringsparametrane er uklare. 23 Rapportering i årleg melding Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gje informasjon om måloppnåing på helsepolitiske mål. I den årlege meldinga skal ein rapportere om korleis helseføretaket har følgt opp mål, krav og styringsparametrar for 2015. Ein skal ikkje rapportere om dei langsiktige måla. Frist for innsending av den årlege meldinga frå styret er 31. januar 2016. Vi ber om at Helse Midt-Noreg RHF i årleg melding 2015, i tillegg til gjennomsnittstal for heile regionen, rapporterer lågaste og høgaste måloppnåing for helseføretaksnivå for parametrane og krava i tabell 2. Det regionale helseføretaket skal på bakgrunn av slik informasjon vurdere tiltak for å redusere variasjon i resultat mellom sjukehusa. Ein føreset at brukarane blir tekne med i utarbeidinga av den årlege meldinga. Dette skal kome tydeleg fram i meldinga gjennom ei skildring av korleis brukarmedverknaden er teken hand om, og gjennom at eventuelle synspunkt brukarrepresentantane ynskjer å kome med, blir tekne inn i meldinga på ein tenleg måte. 24 Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell – dimensjonering GRUNNUTDANNING omfattar studium ved vidaregåande skular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena. Fylkeskommunane har ansvar for dei vidaregående skulane. Opplæringskontora i fylka skal i samarbeid med praksisarenaene sikre læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningane. VIDAREUTDANNING omfattar legespesialistutdanninga og studium ved fagskular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskular som tilbyr vidareutdanning, skal i forkant inngå avtalar med helseføretaka om praksisplassar. Eventuell usemje skal ein søkje å løyse i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet har tidlegare fastsett årlege aktivitetskrav for dei enkelte studia ved utdanningsinstitusjonane. Frå og med 2014 vart styringa av dimensjonering for enkelte utdanningar endra til kandidatmåltal. Nedanfor finn ein Kunnskapsdepartementet sitt framlegg til kandidatmåltal for 2015. Kandidatmåltalet for den enkelte institusjonen er berre eit minstekrav. Dei endelege tala vil vere å finne i tildelingsbreva/tilskotsbreva for 2015 frå KD til utdanningsinstitusjonane. Institusjonane kan formidle desse gjennom dei regionale samarbeidsorgana. Helseregion Høgskule/ Universitet Gjøvik Obligatorisk praksis RadioBiografi ingeniør 166 20 Hedmark 164 Sjukepleie Ikkje-obligatorisk praksis FysioErgoVerneterapi terapi pleie 23 Helse Vest Helse MidtNoreg Helse Nord 57 Oslo/Akershus 492 Østfold 109 34 50 134 51 22 147 120 61 20 83 28 Lovisenberg diak. 151 48 Diakonhjemmet 118 Univ. i Agder 203 Telemark 103 Vestfold og Buskerud Høgskolen i Bergen Sogn og Fjordane 233 20 180 25 Univ. i Stavanger 163 Stord/Haugesund 145 8 60 22 Betanien Diakonale Haraldsplass diakonale høgskole Molde 30 20 34 110 35 25 45 23 60 30 110 51 20 65 41 35 21 11* 34 70 79 38 Nord-Trøndelag 169 30 Sør-Trøndelag 155 Ålesund 104 Universitetet i Nordland Finnmark 139 31 49 52 57 70 24 83 25 31 26 0 Harstad 62 Nesna 20 Narvik 33 Univ. i Tromsø Jordmor 20 Lillehammer Diakonova ABIOKsjukepleie 64 166 24 20 25 20 3 477 154 208 271 188 743 50 20 641 134 *Institusjonane er bedne om å leggje fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. Tildelingsbrev for 2014. Audiografutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag har 29 som kandidatmåltal. Dette er kandidatmåltala som er fastsette for høvesvis medisin, psykologi og farmasi ved universiteta: 25 Universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Medisin Psykologi prof.utd. 192 156 114 84 Farmasi 96 80 55 31 55 25 25 TURNUSTENESTE er for nokre yrkesgrupper eit vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (ved SAK) fastset kor mange turnusplassar for legar og fysioterapeutar ein skal leggje til rette for, og formidlar dette i brev til kvart av RHF-a. Turnustenesta for legar vart endra med verknad frå 2013. Talet på turnusplassar for legar blir vidareført i 2015. Talet turnusplassar for fysioterapeutar blir vidareført i tråd med auken i 2013. FORDELING AV NYE LEGESTILLINGAR Ordninga med sentral fordeling av nye legestillingar vart avslutta 1. juli 2013. Oppretting av legestillingar skal framleis skje i tråd med behova innanfor sørgje-for-ansvaret til helseregionane, den helsepolitiske styringsbodskapen og dei økonomiske rammene som er stilte til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analysar av kompetansebehov framover skal leggjast til grunn for RHF-a si fordeling av legar til HF-a og mellom spesialitetar. RHF-a skal særleg vurdere behovet for legestillingar til spesialitetar der ein i dag reknar med at utdanningskapasiteten er for låg, og spesialitetar der behovet for legespesialistar vil endre seg i åra framover som følgje av folkeutvikling, sjukdomsutvikling og organisatoriske endringar i helseføretaka. Stillingar i onkologi og patologi skal framleis prioriterast. Helseføretaka skal bidra til at Legestillingsregisteret i Helsedirektoratet alltid er oppdatert. 26 27 Saksframlegg Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF Saksnr 2015/13 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato 23.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer orienteringssak til styret – Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF Styret skal behandle saka i styremøte 25.02.2015. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til orientering. Dag Hårstad konstituert adm.direktør Forskingsmeldinga for Helse Møre og Romsdal 2014 PÅ LAG MED DEG FOR HELSA DI TRYGGLEIK RESPEKT KVALITET Oppbygging av forskingsmeldinga &ŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞůĚŝŶŐĂĨŽƌϮϬϭϰƚĞŬĨŽƌƐĞŐĨŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚĞŶŝĨƆƌĞƚĂŬĞƚ͘ĞƚďĞƚLJƌĂƚĂŶĚƌĞƐĞŶƚƌĂůĞĂŶƐǀĂƌƐŽŵƌĊĚĞĨŽƌ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂů,&;,DZͿ͕ƐŽŵŝŶŶŽǀĂƐũŽŶ͕ƵƚĚĂŶŶŝŶŐ͕ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƵƚǀŝŬůŝŶŐ ŽŐĨĂŐďŝďůŝŽƚĞŬŝŬŬũĞĨĊƌƐƉĞƐŝĞůůƉůĂƐƐŝŵĞůĚŝŶŐĂ͘DĞůĚŝŶŐĂŽŵƚĂůĂƌĨƆůŐũĂŶĚĞŚŽǀƵĚŽŵƌĊĚĞ͗ Generelt 3 ^ĂŵĨƵŶŶƐŽƉƉĚƌĂŐĞƚ KǀĞƌŽƌĚŶĂƐƚƌĂƚĞŐŝ ZĞƐƐƵƌƐĂƌƟůĨŽƌƐŬŝŶŐ KƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶ ϰ ϰ ϱ ϱ TŬŽŶŽŵŝŽŐƐƚĂƟƐƟŬŬ ϳ &ŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚ KǀĞƌƐLJŶƐĞŶƚƌĂůĞŝŶŶƐĂƚƐŽŵƌĊĚĞĨŽƌĨŽƌƐŬŝŶŐŝ,DEZ,& ϵ ϭϭ Status 13 ϭϴ ϭϵ ϮϬ ϮϬ ^čƌƐŬŝůĚĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐƵƞŽƌĚƌŝŶŐĞƌ ŶŶĂ EĂƐũŽŶĂůĞŵĊůƐĞƚũŝŶŐĂƌʹŬǀĂŚĂƌ,DZŽƉƉŶĊĚĚ͍ KƉƉƐƵŵŵĞƌƚ Framover 21 ϮϮ Ϯϯ ĞƚƐƚŽƌĞďŝůĞƚĞƚ DĊů FORKORTINGAR HMN Z,& ,& ,DZ ,Ed D& EdEh <& ,K Helse Midt-Norge RHF ZĞŐŝŽŶĂůƚŚĞůƐĞĨŽƌĞƚĂŬ >ŽŬĂůĞŚĞůƐĞĨŽƌĞƚĂŬƵŶĚĞƌƉĂƌĂƐŽůůĞŶZ,& ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂů,& ,ĞůƐĞEŽƌĚͲdƌƆŶĚĞůĂŐ ĞƚDĞĚŝƐŝŶƐŬĞ&ĂŬƵůƚĞƚ;ǀĞĚEdEhͿ EŽƌŐĞƐdĞŬŶŝƐŬEĂƚƵƌǀŝƚĞŶƐŬĂƉĞůŝŐĞhŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚ ŶŚĞƚĨŽƌĂŶǀĞŶĚƚŬůŝŶŝƐŬĨŽƌƐŬŶŝŶŐ͕ůŽŬĂůŝƐĞƌƚƉĊD&͕EdEh ,ĞůƐĞͲŽŐŽŵƐŽƌŐƐĚĞƉĂƌƚĞŵĞŶƚĞƚ &ŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞůĚŝŶŐĂĨŽƌ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůϮϬϭϰĞƌƐŬƌĞǀĞƚĂǀĞƌŝƚ<ǀĂůƐǀŝŬdĞŝŐĞ͕ĨŽƌƐŬŝŶŐƐƐũĞĨŽŐĨŽƌƐŬŝŶŐƐƌĊĚŐũĞǀĂƌ:ŽŚĂŶĂƌƐƚĂĚ͘ &ŽƚŽ͗&ŽƌƐŝĚĞ͗ΞĞǀĞƌLJƚŚŝŶŐƉŽƐƐŝďůĞͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘^ŝĚĞϯ͗Ξs/>Ğǀŝͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘^ŝĚĞϳ͗ΞWƌĞƐƐŵĂƐƚĞƌͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘ ^ŝĚĞϭϯ͗ΞϭϴƉĞƌĐĞŶƚŐƌĞLJͮƌĞĂŵƐƟŵĞ͘ĐŽŵ͘^ŝĚĞϮϭ͗ΞůĞdžĂŶĚĞƌdƌĂŬƐĞůͮƌĞĂŵƐƟŵĞ͘ĐŽŵ͘ĂŬƐŝĚĞ͗ΞƐĨĂŵͺƉŚŽƚŽͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘ 'ƌĂĮƐŬĚĞƐŝŐŶ͗ƌŝƩ/ŶŐĞƌ,ĊƉŶĞƐ 2 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Generelt FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 3 Gjennom forsking (og innovasjon, utdanning og kompetansebygging) skal leiinga i Helse Møre og Romsdal HF (heretter HMR) leggje til rette for å utvikle/implementere forskingsbasert og framtidsretta kunnskap om helse- og omsorgstenestene. Forskingsarbeidet har høg kvalitet som mål og skal gjennomførast i samsvar med internasjonale/nasjonale lover og reglar. Nasjonale føringar, regionale strategiar, lokale handlingsplanar og andre vesentlege styringsdokument, t.d. Utviklingsplan 2030, skal også leggjast til grunn for arbeidet. Forskinga skal vere forankra i respekt for menneskerettane og menneskeverdet. Omsynet til velferd og integritet for deltakarar i forskingsprosjekta skal gå føre interessene i vitskap og samfunn. HMR, som er ein høvesvis ung organisasjon under parasollen Helse Midt-Norge RHF1 (heretter HMN RHF/HMN), har utfordringar i det å leggje til rette for forsking og forskingsresultat. Spesielt gjeld dette i høve prioriteringar av lovpålagde oppgåver og der forsking og utdanning er sentrale element. Samfunnsoppdraget Kvalitativt gode helsetenester krev høg kunnskap om førebygging, diagnose og handsaming av sjukdom og ikkje minst: helseførebyggjande tiltak2. Slik kunnskap er forankra i utdanning, innovasjon og forsking3. Både for samfunnet og for den einskilte brukar er det bestemt at spesialisthelsetjenesten i Norge skal ha pasientbehandling, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring som primære, lovpålagde oppgåver4. Overordna føringar for forsking (og utdanning) er gitt i det årlege oppdragsdokumentet frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). For HMR sitt vedkomande blir oppdraget kanalisert gjennom HMN og dokumentet Styringskrav og rammer (2014) for Helse Møre og Romsdal HF. Overordna strategi HMN har eigen, overordna forskingsstrategi. Denne er nedfelt i Regional strategiplan for forsking og utvikling i Helse-Midt-Norge RHF 2009-2014. Kvart av HF-a (dei lokale føretaka Helse Møre og Romsdal HF, Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF) i HMN har eigne handlingsplanar for forsking (eksempelvis Handlingsplan for forsking for Helse Møre og Romsdal 2012-2014). Strategi- og handlingsplanane for forsking er under revisjon regionalt og lokalt i HMR. Målsetjinga er at planane skal vere styrehandsama i løpet av vår/haust 2015. Det er ikkje utarbeidd eigen strategiplan for innovasjon og utdanning/ kompetanseutvikling i HMN, men slike planar er under utarbeiding og skal styrehandsamast våren 2015. Dei lokale HF-a får då i oppgåve å utarbeide eigne handlingsplanar også for innovasjon og for utdanning/ kompetanseutvikling og leggje desse fram for handsaming i styret for det lokale føretaket. Per 2014 var samfunnsoppdraget til HMR frå eigar, HOD/HMN følgjande: Langsiktige mål: • Auke omfanget av og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasientryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp. • Auke innovasjonseffekten av innkjøp. • Auke brukarmedverknaden i innovasjon og i dei ulike fasane av forskinga. • Auke talet på pasientar som får tilbod om å delta i kliniske studiar. 1 2 ϯ 4 ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůƐŽŵŽƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶǀĂƌƚĞƚĂďůĞƌƚũƵůŝϮϬϭϭ͘ŝŶĨƵƐũŽŶĞƌƚĞĚĊ,ĞůƐĞ^ƵŶŶŵƆƌĞŵĞĚ,ĞůƐĞEŽƌĚŵƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůƟů,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂů͘ ELJůĞŶŶĂ͕D͘;ϮϬϭϰͿ,ĞůƐĞƚũĞŶĞƐƚĞŶŝEŽƌŐĞ͘ƚŽǀĞƌďůŝŬŬ͘KƐůŽ͗'LJůĚĞŶĚĂůŬĂĚĞŵŝƐŬ͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϯϰ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿFolkehelsemeldinga͘ ,ĞůƐĞͲŽŐŽŵƐŽƌŐƐĚĞƉĂƌƚĞŵĞŶƚĞƚ;ϮϬϭϰͿHelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forskings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. EKhϮϬϬϱ͗ϭGod forsking – bedre helse͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϭϴ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿLange linjer – kunnskap gir muligheter͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϯϰ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿFolkehelsemeldingen 4 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Mål for 2014: • Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre kliniske multisenterstudiar av ELRWLOVYDUDQGHOHJHPLGGHO0(ULWX[LPDERJI¡ÁHNNNUHIWLSLOLPXPDEJMHQQRP1RU&5,1QHWWYHUNHW eller Nordic Trial Alliance i 2014. Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane”5. ZĞƐƐƵƌƐĂƌƟůĨŽƌƐŬŝŶŐ ,I¡OJMH5HJLRQDOVWUDWHJLSODQIRUIRUVNQLQJRJXWYLNOLQJL+016 skal forskingsinnsatsen aukast opp mot 3 prosent av ramma sett av til forsking. For å nå denne har HMN byrja ei opptrapping som det er gjort JUHLHIRULV UÀQDQVLHULQJD0LGODQHEOLUVWLOWWLOGLVSRVLVMRQJMHQQRPnUOHJRSSWUDSSLQJ)Un+01VLVLGH er det venta at føretaka innrettar seg etter styringssignala7. For 2014 fekk HMR tildelt 18,3 mill. kroner til forsking og utdanning. Styringsdokumentet gir ikkje Q UDUHGHÀQLVMRQDYNRUP\NMHVRPVNDOEUXNDVWSnIRUVNLQJHOOHUSnXWGDQQLQJ'HWHUKHOOHULNNMH presisert kva som ligg i omgrepet utdanning8. Organisasjon HMR dekkjer spesialisthelsetenester for ca 255.000 innbyggjarar i totalt 36 kommunar i Møre og 5RPVGDOI\ONH,WLOOHJJWLOÁHUHPLQGUHLQVWLWXVMRQDUEHVWnUWHQHVWDDYÀUHVMXNHKXV9ROGDcOHVXQG Molde og Kristiansund sjukehus. Føretaket har ca 200 ulike avdelingar og ca 64 poliklinikkar. Totalt 12 klinikksjefar leiar dei ulike klinikkane. Ulike stabsavdelingar skal støtte klinikksjefane/andre i den daglege drifta. ,KDGGH+05WLOVHWWH%XGVMHWWIRUI¡UHWDNHWIRUYDUPLOOLDUGHUNURQHU FoU-seksjonen FoU-seksjonen i føretaket, leia av forskingssjefen, har det administrative ansvaret for forsking, innovasjon, utvikling, utdanning, kompetanseutvikling og drift av tre fagbibliotek. FoU-seksjonen er del av Fagavdelinga VRPHUOHLDDYIDJGLUHNW¡UHQ6RPQHPQWRYHUKDU+05HLQHLJHQKDQGOLQJVSODQVRPGHÀQHUHULQQVDWVRPråda for forsking i føretaket. Eit eige utval, Forskingsutvalet, gir råd om forsking direkte til direktøren. Forskingssjefen er leiar for utvalet. For områda innovasjon, utdanning, kompetanseutvikling og drift av fagbiblioteka er det som nemnt over, verken eigen strategi/handlingsplan eller eigne rådgjevande organ. Sentrale oppgåver for FoU-seksjonen ,VDPDUEHLGPHGNOLQLNNVMHIDQHVNDO)R8VHNVMRQHQPHOORPDQQD – halde oversikt over – og godkjenne – klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar, kvalitetssikringsstudiar, kvalitetsregister og andre forskingsregister i HMR – leggje til rette for at medisinsk- og helsefagleg forsking vert gjennomført på ein etisk og forsvarleg god måte i heile føretaket – leggje til rette for forsvarleg organisering, igangsetting, gjennomføring, formidling, avslutning og etterforvaltning av forskingsprosjekt – leggje til rette for at forskingsdata blir brukt på ein forsvarleg måte ϱ 6 ϳ ϴ ϵ ,ĞůƐĞDŝĚƚͲEŽƌŐĞ;ϮϬϭϰͿ͗Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre og Romsdal HF. Foretaksmøte 13. februar 2014. ,ĞůƐĞDŝĚƚͲEŽƌŐĞ;ϮϬϬϵͿ͗Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF /ďŝĚ;Ɛ͕ϴͿ ŝďŝĚ Handlingsplan for forsking for Helse Møre og Romsdal 2012-2014 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 5 – syte for naudsynt forsikring av forskingsdeltakarar der dette ikkje blir dekt gjennom pasientskadeerstatninga – rapportere om forskingsaktiviteten i føretaket – leggje til rette for rapportering til regionale, nasjonale og internasjonale mynde- og interessehavarar. Forskingsutvalet Direktøren for Helse Møre og Romsdal har det øvste ansvaret for forsking i føretaket. Forskingsutvalet er ikkje eit besluttande, men eit rådgjevande organ. Utvalet skal ha minst 12 medlemmer. Forskingssjefen er, som nemnt over, leiar for utvalet. Sekretærfunksjonen er lagd til forskingssekretæren. Samansetjinga av utvalet skal ta omsyn til forskingskompetanse, interesse for forsking, kjønn og representasjon frå heile føretaket. Brukarutvalet nemner sjølv ut medlem til forskingsutvalet. Kun direktøren i føretaket har personleg vara. Sentrale oppgåver til forskingsutvalet er å: • Ta initiativ til/gi råd som kan stette og stimulere forskingsarbeidet i HMR, og som er i samsvar med førande strategiar og handlingsplanar • Gi råd om fordeling av forskingsmidlar/satsingsområde for forsking • Gi råd/kome med innspel for å betre kvaliteten/satsinga på forsking o.a. Utvalet skal møtest minst to gonger i året. Leiar/sekretær kallar inn til møte. Saklister og protokoll frå møta er offentlege. Det er utarbeidd eigne retningsliner for utavlet sin funksjon og samansetjing. Samansetjing av Forskingsutvalet 2014 – 2015 dĞŝŐĞ͕Ğƌŝƚ<ǀĂůƐǀŝŬ ƐŬ͕ĂŶŝĞů ŝƌŬĞůĂŶĚ͕'ƌŽ &ĂƌƵƉ͕WĞƌ ,ĊƌƐƚĂĚ͕ĂŐ &ŽƌƐŬŝŶŐƐƐũĞĨͬƉ͘Ś͘Ě &LJƐŝŽƚĞƌĂƉĞƵƚ ǀĚĞůŝŶŐƐůĞŝĂƌ KǀĞƌůĞŐĞͬWƌŽĨĞƐƐŽƌ <ŽŶƐƚ͘ĂĚŵ͘ĚŝƌĞŬƚƆƌ ,DZ,& ƌƵŬĂƌƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚ sŽůĚĂƐũƵŬĞŚƵƐ EdEhͬD&ͬ<&10 ,DZ,& ZŝƐƚĞƐƵŶĚ͕,ĞůŐĞ;ǀĂƌĂͿ sĞĚĚĞŶŐ͕KĚĚ:ĂƌůĞ ,Žī͕^ŽůǀĞŝŐZŽƚŚ ,ŽůĞ͕dŽƌƐƚĞŝŶ ,ŽǀĚĞ͕dŽƌĚŝƐ :ŽŶƐďƵ͕Őŝů >ŝĂŶ͕TLJƐƚĞŝŶ >ŽƌǀŝŬ͕KůĞ DĊƐĞŝĚǀĊŐ͕EŝŶĂ/ƌĞŶ ZŽĂůĚƐĞƚ͕:ŽŚŶKůĂǀ ^ƚŽŬŬĞ͕/ŶŐĞƌ ZƆLJƐĞƚ͕ŽĚŝů sŝƐĞĂĚŵ͘ĚŝƌĞŬƚƆƌ &ĂŐĚŝƌĞŬƚƆƌͬƉ͘Ś͘Ě KǀĞƌůĞŐĞͬƉ͘Ś͘Ě <ůŝŶŝŬŬƐũĞĨͬƉ͘Ś͘Ě ^ĞŬƐũŽŶƐůĞŝĂƌ KǀĞƌůĞŐĞͬƉ͘Ś͘Ě KǀĞƌůĞŐĞͬƉ͘Ś͘Ě <ůŝŶŝŬŬƐũĞĨ WƐLJŬŝĂƚƌŝƐŬƐũƵŬĞƉůĞŝĂƌ KǀĞƌůĞŐĞͬƉ͘Ś͘Ě ^ĞŬƐũŽŶƐůĞŝĂƌ &ŽƌƐŬŝŶŐƐƌĊĚŐũĞǀĂƌ ,DZ,& ,DZ,& ůĞƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ ůĞƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ DŽůĚĞƐũƵŬĞŚƵƐ W^DŽůĚĞ <ƌŝƐƟĂŶƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ <ůŝŶŝŬŬĨŽƌƌƵƐŽŐĂǀŚĞŶŐŝŐŚĞƚƐďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͕DŽůĚĞ W^sŽůĚĂ ǀĚ͘ĨŽƌƐLJŬĞŚƵƐƉƐLJŬŝĂƚƌŝ͕ůĞƐƵŶĚ <ƌŝƐƟĂŶƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ ,DZ,& <&ƐƚĊƌĨŽƌŶŚĞƚĨŽƌĂŶǀĞŶĚƚŬůŝŶŝƐŬĨŽƌƐŬŶŝŶŐʹĞƚŵĞĚŝƐŝŶƐŬĞĨĂŬƵůƚĞƚǀĞĚEdEh͘<&ĞƌĞŝƚŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐĞŶƚĞƌŝ,ĞůƐĞƌĞŐŝŽŶDŝĚƚͲEŽƌŐĞŽŐŐŝƌƌĊĚŽŐƌĞƩůĞŝŝŶŐŽŵ ĨŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞƚŽĚŝŬŬŽŐƐƚĂƟƐƟŬŬŽŐLJƚĞƌĞůůĞƐŚũĞůƉƉĊŇĞŝƌĞĂŶĚƌĞŽŵƌĊĚĞƐŽŵǀĞĚŬũĞŵĨŽƌƐŬŝŶŐ͘ 10 6 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Økonomi ŽŐƐƚĂƟƐƟŬŬ FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 ϳ 'DWDIUn1,)8VLQUDSSRUW11 om ressursbruk til forsking viser at HMR i 2013 brukte «berre» 0,21 prosent av bruttobudsjettet på forsking (jf. HMN sitt mål om å auke forskingsbudsjetta opp mot 3 prosent). Dette er det lågaste talet for noko helseføretak i landet. Til samanlikning brukte HNT 0,74 prosent til forsking og St. Olavs Hospital HF 2,21 prosent. Figur 1, som er utarbeidd av FoU-seksjonen i HMR, gir eit oversyn over ressursbruken på landsplan: Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Helse Bergen HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Stavanger HF St. Olavs Hospital HF Akershus universitetssykehus HF ^LJŬĞŚƵƐĞƚŝsĞƐƞŽůĚ,& Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Helse Nord-Trøndelag HF Nordlandssykehuset HF ^LJŬĞŚƵƐĞƚTƐƞŽůĚ,& Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Helse Fonna HF Helse Finnmark HF Helse Førde HF Helgelandssykehuset HF Helse Møre og Romsdal HF 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Figur 1 Driftskostnader til forsking, 2013 (vist som prosent av totale driftskostnadar) Kjelde: Wiig, O. 2014 Figur 1 viser at det er store skilnader mellom helseføretaka. Føretak i RHF er viste med raud stolpe, føretak av om lag same storleik, målt i driftsbudsjett, som HMR er vist med gul stolpe. Landsgjennomsnittet KDUYLEHUHNQDWLOFDSURVHQW9LVHUDWGHLVWRUHXQLYHUVLWHWVVMXNHKXVDGRPLQHUHUPHGIRUVNLQJVLQQsats frå ca. 2 prosent og oppover. Mellom føretaka elles er det også store variasjonar. 11 tŝŝŐ͕K͘;ϮϬϭϰͿZĞƐƐƵƌƐďƌƵŬƟůĨŽƌƐŬŝŶŐŝŚĞůƐĞĨŽƌĞƚĂŬĞŶĞŝϮϬϭϯ͘E/&hͲZWWKZdϮϴͬϮϬϭϰ͘KƐůŽ͗EŽƌĚŝƐŬŝŶƐƟƚƵƩĨŽƌŝŶŶŽǀĂƐũŽŶ͕ĨŽƌƐŬŝŶŐŽŐƵƚĚĂŶŶŝŶŐ͘ 8 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Tabell 1 under viser at heller ikkje jamstore føretak kjem ut likt kva gjeld budsjettdel til forsking. Tre av sjukehusa, som er jamstore med HMR, ligg alle på eit langt høgare innsatsnivå. HNT er mindre, men har likevel høgare forskingsprosent. Tabell 1 Driftsutgifter til forsking i prosent av totalt budsjett, 2013. Vist for Helse Møre og Romsdal HF og samanliknbarere helseføretak (Wiik, O. 2014) HF Forskingsbudsjett i % av totalt driftsbudsjett +HOVH0¡UHRJ5RPVGDO+) Helse Nord Trøndelag HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF 6\NHKXVHW9HVWIROG+) 0,74 % 0,73 % 1,13 % DYPUGLWRWDOEXGVMHWW (av 2.5 mrd i totalbudsjett) (av 4.8 mrd i totalbudsjett) (av 5.5 mrd i totalbudsjett) DYPUGLWRWDOEXGVMHWW &ŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚ Forskingsmidlar totalt til HMR Forskingsaktiviteten, særleg i mindre helseføretak, kan variere frå år til år. Dette kan skuldast varierande tilslag på søknader, mangel på aktuelle kandidatar, varierande framdrift, kapasitetsproblem knytte til ordinær drift o.a. Ein veit også at mindre HF kan ha større vanskar med å få til berekraftige forskingsmiljø enn større føretak som t.d. universitetssjukehus12. Dette betyr at aktivitet må følgjast over lengre tid for å NXQQHVHLHQRNRRPXWYLNOLQJVWHQGHQVDU,YDUWGHLWRKHOVHI¡UHWDNDLI\ONHWVOnWWVDPDQWLO+HOVH Møre og Romsdal HF. Dette gjer at det kan vere vanskeleg å studere aktivitetsdata lenger attende fordi ein hadde litt ulike måtar å registrere forsking på. Tabell 2 og Tabell 3 nedanfor gjev eit oversyn over kor mykje av dei regionale forskingsmidlane som dei seinare åra er tildelt HMR – og kor mykje av desse midlane som har blitt brukt på forsking. Tabell 2 Forskingsmidlar totalt til Helse Møre og Romsdal HF 7LOGHOWHIUn+01WLO+05 2012 2013 2014 2015 Tabell 3 Forsking, HMR. Budsjett og rekneskap 2012 - 2014 samt budsjett for 201513 2012 Budsjett Faktisk brukt 2013 Budsjett Faktisk brukt 2014 Budsjett Faktisk brukt 2015 Budsjett ,ĂƵŐ͕<͖͘<ĂĂƌďƆĞ͕K͘,ŽŐKůƐĞŶ͕d͘͘;ƌĞĚͿ;ϮϬϬϵͿƚŚĞůƐĞǀĞƐĞŶƵƚĞŶŐƌĞŶƐĞƌ͘KƐůŽ͗ĂƉƉĞůĞŶŬĂĚĞŵŝƐŬ&ŽƌůĂŐ͖ ^ũĊŽŐƐĊŚƩƉƐ͗ͬͬǁǁǁ͘ƌĞŐũĞƌŝŶŐĞŶ͘ŶŽͬŶďͬƚĞŵĂͬŚĞůƐĞͲŽŐͲŽŵƐŽƌŐͬƐLJŬĞŚƵƐͬŶĂƐũŽŶĂůƚͲƐLJƐƚĞŵͲĨŽƌͲŵĂůŝŶŐͲĂǀͲĨŽƌƐŬŶŝŶŐͬŝĚϰϰϲϵϴϬͬ ϭϯ ZĞƐƵůƚĂƚĚĞůŬŶLJƩƟůĮŶĂŶƐŝĞƌŝŶŐĂǀĨŽƌƐŬŝŶŐŽŐŽǀĞƌŚĞĂĚĨŽƌůŽŬĂůƚƵƞƆƌƚĞƐƚƵĚŝĂƌĞƌŝŬŬũĞƚĂƩŵĞĚŝďƵĚƐũĞƩ͕ŵĞŶŐĊƌŝŶŶŝĨŽƌƐŬŝŶŐƐĨŽŶĚ͘ ǀĞŶƚƵĞůůďƌƵŬ͕ŬŽƐƚŶĂĚĞƌŽŐŝŶŶƚĞŬƚĞƌǀĞƌƚĨƆƌƚƐŽŵĚĞůĂǀǀĂŶůĞŐ&ŽhͲĂŬƟǀŝƚĞƚ͘ 12 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 9 Disputasar og publisering av vitskaplege artiklar Dei synlege resultata frå forskinga er vanlegvis knytte til publisering i vitskapelege tidsskrift og til talet på nye doktorgrader. Tabell 4 nedanfor viser tala for dei siste åra. Der er ein del uvisse knytt til nokre av GHVVHWDODEODNYDVRPHUVWDWXVIRUWDOHWSnWLOVHWWHPHGGRNWRUJUDG0HQYLYHLWDWGHLDOOHUÁHVWHDYGHL som tok doktorgrad i 2013 og 2014 framleis er tilsette i føretaket, og at vi berre har hatt ein liten avgang. 9LYHLWGLIRUDWWDOHWSnWLOVHWWHPHGGRNWRUJUDGHUPRQDOHJK¡JDUHHQQLPHVWWUXOHJRSSPRWQLYnHW frå 2011. Ein kan vidare merke seg den store auken i publiseringspoeng frå 2012 til 2013. Dette viser at våre forskarar er aktive, og at det vert fokusert på publisering i tidsskrift som gjev god utteljing. Tabell 4 Vitskapleg publisering og doktorgrader, Helse Møre og Romsdal HF (2010 - 2014) Tilsette HMR med PhD 3KGVWXGHQWDUL+05LO¡S Disputasar Tal godkjende artiklar14 Av desse nivå 216 Av desse nivå 117 3XEOLVHULQJVSRHQJ 'RNWRUJUDGVSRHQJ 14 ϭϱ 16 ϭϳ ϭϴ ϭϵ 2010 2011 2012 2013 2014 17 5 32 23 4 31 27 2 38 Ukjent 3 38 7 31 30 4 3215 6 26 8NMHQW18 8NMHQW &ƌĂŵƟůϮϬϭϯŐũĂůĚƚĂŶŶůĞŝƐƌĞŐŝƐƚƌĞƌŝŶŐƐƐLJƐƚĞŵĨŽƌĨĂŐĂƌƟŬůĂƌ͘ĞƩĞŐũĞƌĚĞƚǀĂŶƐŬĞůĞŐĊƐĂŵĂŶůŝŬŶĞƚĂůĂĨƆƌŽŐĞƩĞƌϮϬϭϯ ŶĚĞůĞŐĞƚĂůĨƆƌƐƚƟůŐũĞŶŐĞůĞŐĞĞƩĞƌϭ͘ŵĂƌƐϮϬϭϱ ƌƟŬůĂƌƉƵďůŝƐĞƌƚŝŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůƚ͕ŚƆŐƚĂŬƚĂƟĚƐƐŬƌŝŌ ƌƟŬůĂƌŝŐŽĚŬũĞŶƚĨĂŐƟĚƐƐŬƌŝŌ /ŬŬũĞĨĞƌĚŝŐƌĞŐŝƐƚƌĞƌƚŝZ/^ƟŶ;ƵƌƌĞŶƚZĞƐĞĂƌĐŚ/ŶĨŽƌŵĂƟŽŶ^LJƐƚĞŵŝŶEŽƌǁĂLJͿ dĂůŝŬŬũĞƟůŐũĞŶŐĞůĞŐĞƉĞƌĚĂƚŽ 10 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Forskingseffektivitet Talet på publiserte artiklar i fagfellevurderte vitskaplege tidsskrift vert rekna som eit av viktigaste måla på omfang og kvalitet innan forskinga. Det kan difor ha interesse å vise ei samanlikning mellom HMR, dei andre føretaka i RHF-et og nokre andre føretak på storleik om lag som HMR. Tabell 5 Forskingseffektivitet 2013 (tal godkjende vitskaplege artiklar per mill kr til forsking)20 Driftskostnad til forsking (mill kr) Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Helse Østfold HF +HOVH9HVWIROG+) Sørlandets sykehus HF 10,2 18,3 175,5 35,2 62,1 Forsking i % Tal godkjende av totalt budsjett artiklar 0,21 % 0,74 % 2,21 % 0,73 % 1,13 % 38 56 415 50 81 Tal artiklar per mill kr brukt til forsking 3,7 3,1 2,4 1,4 1,3 Oversikta syner at HMR er «mest effektiv» når det gjeld publiserte fagartiklar per million kroner brukt WLOIRUVNLQJ+05KDUHLQOLWHQRJVnUEDUEDVHPHGDNWLYHIRUVNDUDU'HQK¡JHVNnUHQUHÁHNWHUHUDWHLQ stor del av forskingsaktiviteten er direkte kopla til at vanleg tilsette arbeider med doktorgrader og dermed artikkelproduksjon. Oversyn sentrale innsatsområde for forsking i HMN RHF 8QGHUHUGHWJMRUWIRUV¡NSnnIUDPVWLOOHQRNUHÁHLUHVDPDQOLNQLQJDUSnEDVLVDY1DVMRQDOWV\VWHPIRU måling av forskingsaktivitet.21 Tabell 6 er ein oversiktstabell basert på data frå dette systemet, og viser aktuelle målestorleikar i 2013 (som er siste året det er tilgjengelege tal for). Tabell 6 Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med St. Olavs hospital og Helse Nord Trøndelag. (2013) Tal disputasar Tal godkjende artiklar $UWLNODUQLYnRJ$SURVHQWDYDUWLNODULDOW Publiseringspoeng22 ,QWHUQDVMRQDOWVDPDUEHLGSURVHQWYLV23 St.Olavs HNT HMR 34 415 3 56 3 38 <ũĞůĚĞ͗tŝŝŐ͕K͘ϮϬϭϰ͕EŝĨƵ ^ũĊƚĚŚƩƉƐ͗ͬͬǁǁǁ͘ƌĞŐũĞƌŝŶŐĞŶ͘ŶŽͬŶďͬƚĞŵĂͬŚĞůƐĞͲŽŐͲŽŵƐŽƌŐͬƐLJŬĞŚƵƐͬŶĂƐũŽŶĂůƚͲƐLJƐƚĞŵͲĨŽƌͲŵĂůŝŶŐͲĂǀͲĨŽƌƐŬŶŝŶŐͬŝĚϰϰϲϵϴϬͬ 22 WƵďůŝƐĞƌŝŶŐƐƉŽĞŶŐ;WͿĨŽƌĚĞŶĞŶŬĞůƚĞƉƵďůŝŬĂƐũŽŶŝŚĞůƐĞͲŽŐŝŶƐƟƚƵƩƐĞŬƚŽƌĞŶƌĞŬŶĂƐƚƵƚƉĊĨƆůŐũĂŶĚĞŵĊƚĞ͗сфƉƵďůŝŬĂƐũŽŶƐĨŽƌŵŽŐŬǀĂůŝƚĞƚƐŶŝǀĊхΎфĨŽƌĨĂƩĂƌĂŶĚĞůх ΎфƐĂŵĂƌďĞŝĚхdŽƚĂůƚƚĂůƉƵďůŝƐĞƌŝŶŐƐƉŽĞŶŐĨŽƌĞŝŶŝŶƐƟƚƵƐũŽŶĨĊƌĞŝŶǀĞĚĊƐƵŵŵĞƌĞŽǀĞƌĂůůĞW Ϯϯ ĞƐƐŵĞŝƌŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůƚƐĂŵĂƌďĞŝĚĚĞƐƐďĞƚƌĞƆŬŽŶŽŵŝƐŬƵƚďLJƚĞĨĊƌĞŝŶƉĊƉƵďůŝƐĞƌƚĞĂƌƟŬůĂƌ 20 21 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 11 7DEHOOVDPDQOLNQDUGDWDIUnGHWQDVMRQDOHV\VWHPHWIRUGHLÀUHVLVWHnUDPHUNDWEHUHNQLQJVJUXQQODJHW for ein del mål har blitt endra slik at ein ikkje utan vidare kan samanlikne). Tabellen viser at det er til dels store årlege variasjonar både i HMR og i dei andre føretaka i regionen når det gjeld forskingsinnsats. Tabell 7 Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med St. Olavs hospital og Helse Nord Trøndelag (2010 - 2014) Tal disputasar St.Olav HNT HMR 2010 32 1 4 2012 37 4 2 2013 34 3 3 St.Olav HNT HMR Tal godkjende artiklar 2013 Artiklar nivå 2 og 2A, (prosent av artiklar i alt) 415 56 38 St.Olav HNT HMR 28,6 24,0 2010 2011 23,7 26,8 13,0 2012 20,6 25,4 26,3 Publiseringspoeng St.Olav HNT HMR 2010 265,85 11,12 22,71 Internasjonalt samarbeid, prosent St.Olav HNT HMR 2010 32,8 33,3 35 2011 34,4 46,3 24 12 &KZ^</E'^D>/E',>^DTZK'ZKD^>ϮϬϭϯ Status FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 13 ,nUVPHOGLQJDIRU+05XQGHUSXQNWHW)UDPRYHUYDUWÁHLUHYLNWLJHVDWVLQJVRPUnGHIRUIRUVNLQJ² EnGHSnNRUWRJODQJVLNW²ÁDJJDVRPYLNWLJH24. Under blir det gitt ei systematisk framstilling av i kor høg grad ein har nådd måla. DĊů͗ƵŬĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚĞŶŝĨƆƌĞƚĂŬĞƚ FoU-seksjonen har vore i ein særs vanskeleg tilsettesituasjon store delar av 2014. Dette skuldast DOYRUOHJVMXNGRPRJODQJWLGVVMXNPHOGLQJDYQ¡NNHOSHUVRQHOO,K¡YHIRUVNLQJRJLQQRYDVMRQKDUHLQ totalt hatt tre personar (inklusive forskingssjefen) til å ta seg av alle oppgåvene – alle i deltidsstillingar med spenn frå 20 til ca. 50 prosent. 1. august 2014 fekk ein utvida staben med ei stilling. Personen som er tilsett skal i hovudsak arbeide med å byggje opp ein strategi/ kunnskap om kvalitetssikring av forskinga i føretaket. Grunna den vanskelege situasjonen vart det heller lita tid til å arbeide med systematisk strategiarbeid av noko større slag. DĊů͗sŝĚĂƌĞƵƚǀŝŬůĞŝŶĨƌĂƐƚƌƵŬƚƵƌƐĂƚƐŝŶŐĂ Gjennom såkalla infrastrukturmidlar har HMR etter råd frå Forskingsutvalet valt å satse på oppbygging av nokre sentrale forskingsmiljø. Per dato er dette ortopedimiljøet i Kristiansund (Klinikk for kirurgi Kristiansund sjukehus), Klinikk for rehabilitering og der nevrologimiljøet i Molde har utmerkt seg VSHVLHOW9LGDUHKDUHLQVDWVDSnnE\JJMHRSSSDOOLDWLYPLOM¡HWLI¡UHWDNHWXQGHUOHLLQJDYNOLQLNNVMHIHQ IRUNLUXUJLL0ROGH9LGDUHKDUHLQXQGHUOHLLQJDYNOLQLNNVMHIHQIRUPHGLVLQVDWVDSnnE\JJMHRSS IRUVNLQJIRUVNLQJVSRVWLNOLQLNNIRUPHGLVLQYHGVMXNHKXVHWLcOHVXQG Status i dei nemnde miljøa: Ortopedimiljøet ved Kristiansund sjukehus ,QIUDVWUXNWXUVDWVLQJDYHGRUWRSHGLPLOM¡HWSn.ULVWLDQVXQGVMXNHKXVHUOHLDDYRYHUOHJHSKG\VWHLQ Lian. Per dato er miljøet godt gang med eit p.h.d-prosjekt. Fire andre protokollar er under utvikling. To, mogleg tre, av dei planlagde p.h.d-prosjekta er tenkt å ha utanlandsk prosjekt- samarbeid 'HQYHU9DLO86$&DQDGD.DUROLQVNDL6YHULJH0LOM¡HWKDUInWWWHWWRSSI¡OJLQJIUn)R8VHNVMRQHQ for å sikre kvalitet i prosjekta. Som del av infrastruktursatsinga er det tilsett ein klinisk prosjektmedarbeidar i halv stilling. Klinikk for rehabilitering/Nevrologi ved sjukehuset i Molde Nevrologimiljøet i Molde, som er leia av overlege/p.h.d Rune Midgard, er aktive på forsking og forskarutdanning. Per dato er det sett i gang to p.h.d-prosjekt. Protokoll for eit tredje p.h.d-prosjekt er under utvikling. Her reknar ein med at søknad om p.h.d-stipend vil liggje føre våren/forsommaren 2015. Palliativ ved sjukehuset i Molde Per desember 2014 var det ikke kome noko forskingsprosjekt ut av denne satsingen, men det var (er) i JDQJVDPWDOHUPHG1718'0)6HQWUHIRU(XURSHDQ3DOOLDWLYH&DUH5HVHDUFK&HQWUHRPGHOWDNLQJL eit større følgjeforskingsprosjekt med utgangspunkt i eit prosjekt med tittel Orkdalsmodellen25. Som del av dette prosjektet er det planlagd eit p.h.d-prosjekt for ein tilsett ved Molde sjukehus. 24 Ϯϱ &ŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞůĚŝŶŐ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůϮϬϭϯ ^ĞŶƚŶƵ͘ĞĚƵͬWZƵƌŽƉĞĂŶƉĂůůŝĂƟǀĞĂƌĞZĞƐĞĂƌĐŚĞŶƚƌĞĨŽƌŇĞŝƌĞŽƉƉůLJƐŶŝŶŐĂƌŽŵƉƌŽƐũĞŬƚĞƚ 14 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Medisinsk klinikk HMR Medisinsk klinikk vart med vedtak i FU-2014-35 tildelt midlar tilsvarande 30% stilling slik at overlege, p.h.d, Dag Arne Lihaug Hoff, kunne arbeide vidare med utgreiing av det omsøkte infrastrukturtiltaket. Ein har i høve til mandatet utvikla ein handlingsplan for utforming av tiltaket som m.a. omfattar eit areal for forsking med eigen forskingspost, ein plan for krav til personell som skal arbeide i forskingsposten, og ikkje minst ein plan for korleis ein kan bruke denne strukturen som ein kompetanse i heile HMR. DĊů͗sŝĚĂƌĞƵƚǀŝŬůŝŶŐWƌŽƚŽŬŽůůƐŬƵůĞŶ Protokollskulen, som i sin tid vart introdusert av forskingsrådgjevar Bodil Røyset og professor Per Farup, DMF/AKF, er ein særs viktig arena for rekruttering av framtidige PhD-studentar/forskarar til føretaket. Tiltaket, som ikkje har hatt form som formell utdanning, er det no avtala skal inn i NTNU/ DMF sin kursportefølgje i eit partnarskap mellom HMR, HNT og NTNU/DMF. Frå hausten 2015 blir kurset studiepoenggivande (7,5 stp) og vil gå over to semester. HMR og HNT har det faglege ansvaret for utdanninga. Dei to føretaka skal også sørge for førelesarar (frå eigne føretak). Kurset, som vil få tittelen Frå idè til prosjektprotokoll, er lagt på masternivå. Kurset blir ope for andre, men HMR og HNT vil få tildelt eigne kvoter. NTNU skal vere ansvarleg for utlysning og påmelding. Opplæringa vil vere desentralisert. Det vil seie at ein legg opp til kurssamlingar i HMR, HNT og på NTNU/DMF sin campus i Trondheim Kvar deltakar vil få sin eigen fasilitator/mentor gjennom heile kurset. Desse vil sjølv ha doktorgrad og forskarerfaring frå klinisk forsking/helseforsking eller tilsvarande. Føremål med kurset er å utvikle høg kvalitet på p.h.d-protokollane. DĊů͗^ŝŬŬĞƌůĂŐƌŝŶŐĂǀĚĂƚĂ FoU-seksjonen har hatt møte med HUNT-miljøet26 om sikker lagring av data. Grunna kompleksiteten i prosjektet, og det faktum at det vil koste store summar å få til ein datalagringsavtale samt at ein ikkje har kapasitet i FoU-seksjonen til å ta dette prosjektet vidare, har forskingssjefen førebels valt å leggje prosjektet på is. DĊů͗hƚǀŝŬůĞďĞƚƌĞƌƵƟŶĂƌĨŽƌŽƉƉĨƆůŐũŝŶŐĂǀĨŽƌƐŬŝŶŐƐƉƌŽƐũĞŬƚ For å sikre betre rutinar for oppfølging av forskingsprosjekt er to sentrale tiltak sett i gang. For det første har HMR, saman med HNT og forskingsavdelinga ved St.Olavs Hospital HF, fått gjennomslag med HMN RHF om å få nytte same søknadssystem for forskingprosjekt som ein har implementert i Samarbeidsorganet (HMN og NTNU). Systemet, som vil ta til å gjelde f.o.m. juni 2015, har kvalitativt gode rutinar for søking, tildeling og oppfølging av forskingsprosjekt, postdoksøknadar og p.h.d-søknadar mm. Dette betyr at ein ikkje lenger tek sikte på å ha eigne utlysningar for forskingsprosjekt i HMR i same grad som ein har hatt til no. Nye retningsliner for korleis ein skal handsamae tildeling av forskingsmidlar i HMR f.o.m. juni 2015 vil bli snarleg utforma. FoU-seksjonen har sett i gong ei omfattande kartleggjing av pågåande forskingsprosjekt i føretaket, NYHQGHVVHHUÀQDQVLHUWDYWLGVSODQIRUSURVMHNWHWNYHQVRPHUSURVMHNWOHLDURD DĊů͗<ǀĂůŝƚĞƚƐƐŝŬƌŝŶŐĂǀĨŽƌƐŬŝŶŐƐƉƌŽƐũĞŬƚ HMR har tilsett eigen kvalitetssikrar/person som skal bistå i kvalitetssikring og monitorering av forVNLQJVSURVMHNWIUnDXJXVW9HGNRPDQGHKDUInWWLRSSGUDJnVNDIIHRYHUV\QRYHUSnJnDQGH 26 ^ũĊǁǁǁ͘ŶƚŶƵ͘ŶŽ͗,ĞůƐĞƵŶĚĞƌƐƆŬĞůƐĞŶŝEŽƌĚͲdƌƆŶĚĞůĂŐ FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 15 prosjekt, følgje opp/gi råd i høve nye prosjekt, sørge for rutinar/system for kalitetssikring av forsking i I¡UHWDNHWVDPWGULYHNXUVRSSO ULQJPRQLWRUHULQJQHWWYHUNVE\JJLQJRD9HGNRPDQGHHULWLOOHJJNQ\WW til monitorering/ kvalitetsikring av det store ”ryggprosjektet” som er initiert av ortopedisk avdeling YHGcOHVXQGVMXNHKXVÀQDQVLHUWDY6DPDUEHLGVRUJDQHW'nGHWHUVWRUHWWHUVS¡UMLQJDYSHUVRQDUVRP har kunnskap og kompetanse om monitorering av prosjekt, leigar HMR ut denne fagpersonen tilVYDUDQGHSURVHQW9HGNRPDQDGHKDUWHWWVDPDUEHLGPHG1RU&ULQ27 og AKF. DĊů͗ĞƚƌĞƟůŐĂŶŐƟůĨĂŐͲŽŐĨŽƌƐŬŝŶŐƐůŝƩĞƌĂƚƵƌ HMR og HNT har fått tildelt ein tidsavgrensa kvote på 10 såkalla null-stillingar eller gjestestillingar ved DMF/NTNU (5 år). Den som blir tilsett i desse stilliangane vil få uavgrensa tilgang på all infrastruktur – inklusive bibliotektenesta – ved NTNU. Då ein ønskjer å sjå desse stillingane inn i ein framtidig forskingsstrategi for føretaket, har ein avventa utlysning. DĊů͗^ƚƆƌƌĞƵƩĞůůŝŶŐĂƌƟŬŬĞůƉĞŶŐĂƌ Det er utarbeidd retningsliner for tildeling av midlar etter artikkelproduksjon gjeldande for Helse MidtNorge (unntatt St. Olavs Hospital). Reglane er jamnleg oppe til debatt. For tidsromet 2012-2013 vart det slik utbetaling: Helseføretak Helse MR +HOVH17 5XV0LGW1RUJHQRUXV+01 6MXNHKXVDSRWHND01RUJH SUM Basis 125 000 500 000 Nøkkel (prosent) Produksjon 76 av 215 (35,3%) 883 721 DY DY DY 2 500 000 Totalsum (basis + produksjon) 1 008 721 3 000 000 DĊů͗ĞƚƌĞƌƵƟŶĂƌĨŽƌƐŬŝŶŐƐĨŽƌŵŝĚůŝŶŐ FoU-seksjonen i gang med å utvikle nye heimesider. Dette for mellom anna å styrke forskingsformidlinga i føretaket. For å kome i mål har ein leigd inn ein profesjonell aktør. Prosjektet skjer i tett dialog med informasjonsavdelinga i føretaket. Målsetjinga er at dei nye heimesidene skal vere ferdige våren 2015. DĊů͗&ŽhͲƐĞŬƐũŽŶĞŶŵĞŝƌƐLJŶůĞŐŐũĞŶŶŽŵ͟ƵƚĞƟĚ͟ 'HWHUODJWSODQDURPIDVWHXWHWLGHUSnNYDUWDYGHLÀUHVMXNHKXVVDPWIDVWHEHV¡NDYUXVSV\NLDWULRJ rehabiliteringsklinikkane. Grunna den vanskelege bemanningssituasjonen i FoU-seksjonen har ein ikkje nådd desse måla i 2014. Det vart også lagt planar om å møte klinikksjefane i eit felles Forskingsutvalsmøte i september 2014. Grunna den hektiske kvardagen til mange av klinikksjefane var det få som greidde å møte. DĊů͗KƉƉŐƌĂĚĞƌŝŶŐĂǀĨĂŐďŝďůŝŽƚĞŬĂ Fagbiblioteket i Kristiansund har fått ei ansiktsløfting av møteromet. Ny maling på veggene, gamle K\OOHUE¡NHUHUÁ\WWDXWHLQKDUInWWQ\WWEHOHJJSnJROYHWVDPWQ\WWP¡WHERUGVWRODU$OWHUEHWDOWRYHU Ϯϳ ^ũĊǁǁǁ͘ŶŽƌĐƌŝŶ͘ŶŽ 16 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 sjukehuset sitt eige budsjett. Fagbiblioteket i Molde, som er svært mykje brukt, skal få ei lita ombygJLQJ'HWWHVNDOJLURPWLOHLQIRUVNDUVRPVNDOÁ\WWHµKHLPµIUn$XVWUDOLD9HGNRPDQGHHUIRUVNDUYHG NTNU, men vil ha kontor på sjukehuset i Molde. Bibliotekaren vil få sårt tiltrengt nytt kontor. Ein vil også kunne skjerme avdelinga som er nytta av p.h.d-studentar/masterstudentar. Med tanke på at det skal byggast nytt, felles sjukehus er ombygginga er gjort så billeg som mogeleg. DĊů͗dŝůĚĞůŝŶŐĂǀ//ͲƐƟůůŝŶŐĂƌďĞƚĂůƚĂǀ^ĂŵĂƌďĞŝĚƐŽƌŐĂŶĞƚ (WWHUIRUKDQGOLQJDUKDU+05RJ+17EHJJHInWWWLOGHOWHLQWLGVDYJUHQVDNYRWHSnLQQWLOIHP,,VWLOOLQJDU ved NTNU/Det medisinske Fakultetet (DMF). Dei to føretaka sine forskingssjefar er i dialog med DMF om korleis desse stillingane skal nyttast. Stillingane vil bli sett i samanheng med forskingsstrategien til føretaket. Ein vonar å ha på plass kandidatar i løpet av våren 2015. Slik det ligg an, vil personalansvaret ligge til DMF og det faglege ansvaret til forskingssjefane/føretaka. DĊů͗WŚͲƐĂƚƐŝŶŐĂŝ,DZ 3HUGDWRKDU+05WLOVHWWHVRPHULSKGO¡S'HLÁHVWHDYGHVVHHUNQ\WWWLO1718'0)'HWHUHLW PnOIRU+05nInÁHLUHLQQLSKGO¡S8WIRUGULQJDEOLUnEHKDOGHDOOHGHLVRPWHNGHQQHXWGDQQLQJD eller utnytte kompetansen på ein god og berekraftig måte. DĊů͗dĞƩĂƌĞƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚEdEhͬD&ͬ^ƚ͘KůĂǀƐ,&ŽŐ,Ed ,QQDQIRUVNLQJRJXWGDQQLQJKDUI¡UHWDNHW)R8VHNVMRQHQHLWVY UWJRGWVDPDUEHLG Fleire felles prosjekt er på gang – og då spesielt mellom HMR, HNT og NTNU/DMF. Dette er: – Protokollskulen som blir studiepoenggivande frå hausten 2015 (sjå over) ² )HP,,VWLOOLQJDUVRPVNDORSSUHWWDVWVMnRYHU – 10 gjesteforskarstillingar/O-prosent-stillingar som skal opprettast (sjå over) – Tett samarbeid om felles infrasturktursatsingar gjennom AKF. Her er det oppretta eiga styringsgruppe med forskingssjefane i HF-a, forskingsdirektøren ved St.Olavs, SURGHNDQIRUIRUVNLQJYHG'0)RÁ*UXSSDVNDOKDHLRYHURUGQDUROOHLnYLGDUHXWYLNOH AKF samt overvake at dei felles ressursane blir nytta på ein god måte ² 'HWHULQQJnWWDYWDODURPVDPDUEHLGRPÁHLUHIRUVNLQJVSURVMHNWPHOORP'0)RJPLOM¡HUSn sjukehusa i Møre og Romsdal (sjå vedlegg) DĊů͗ƚĂďůĞƌĞƚĞƩĂƌĞƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚŚƆŐƐŬŽůĂŶĞ FoU-seksjonen har teke initiativ til/invitert kvar av høgskolane i Møre og Romsdal til møte der ein har hatt samarbeid om forsking (utdanning) som sak. Føretaket sit også i førarsetet i det lokale Samarbeidsorganet mellom føretaket, høgskolane og kommunane. DĊů͗hƚǀŝŬůĞƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚƚĞŬŽŶŽůŽŐŝŵŝůũƆͬĞŬƐƚĞƌŶĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐͲŽŐŝŶŶŽǀĂƐũŽŶƐŵŝůũƆ Lokalt 'HWHULQQOHLDVDPDUEHLGPHGcOHVXQG.XQQVNDSVSDUN%OXH0DULWLPH&OXVWHU*OREDO&HQWUHRI Expertise der ein ser på mulegheitene for å utvikle felles, framtidige simuleringsprosjekt. Medisinsk klinikk er saman med FoU-seksjonen og utviklingsseksjonen partar i dette samarbeidet. Internasjonalt FoU-seksjonen har i samarbeid med blant anna ortopedimiljøet i HMR arbeidd for å knyte kontakt/ VDPDUEHLGPHGXWDQODQGVNHIRUVNLQJVRJLQQRYDVMRQVPLOM¡,RNWREHUDUUDQJHUWH)R8VHNVMRQHQ HLQVWXGLHWXUWLO'HQYHU9DLOL&RORUDGR6WXGLHWXUHQYDUHLWJMHQEHV¡NHWWHUDWI¡UHWDNHWKDGGHEHV¡N FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 ϭϳ av ein høgtståande ortoped i mai 2014. Ein valde å invitere med seg deltakarar frå NTNU/St. Olavs. Besøket, som gjekk over 5 dagar, hadde følgjande aktivitetar28: ² %HV¡NSn&DVWOH5RFN$GYHQWLVW+HDOWK&DPSXV+HUGHOWRNQRNUHDYGHOWDNDUDQHLWLOVDPDQWR ortopediske operasjonar via videolink. Resten av gruppa fekk omvisning på sjukehuset (heilt nytt) RJGHUGHWYDUODJWVSHVLHOOYHNWSnSDVLHQWÁ\WWXUQXVRUGQLQJDURUJDQLVHULQJDYYHUNVHPQGD leiingsutfordringar o.a. ² %HV¡NSn8QLYHUVLW\RI&RORUDGR$QVFKXW]0HGLFDO&DPSXVPHGEODQWDQQDEHV¡NSn 9DVFXODUDQG&DUGLDF&OLQLF &$3(&HQWHUIRU$GYDQFLQJ3URIHVVLRQDOV([FHOOHQFH²HLWDY86$VLWW fremste simuleringssenter innan medisin/helse) $+:&$QVFKXOW]+HDOWKDQG:HOOQHVV&HQWHU&HQWHUIRU+XPDQ1XWULRQHLWQ\HWDEOHUW forskings- og treningssenter for overvektforsking) *$,7ODE&HQWHUIRU*DLWDQG0RYHPHQW$QDO\VLV²UHKDELOLWHULQJDYEDUQRUWRSHGLSDVLHQWDU • «Kadaver-lab» (lab der studentar/legar trenar seg på å operere i/studere døde kroppar) ² %HV¡NSn'HQYHU8QLYHUVLW\&HQWHUIRU2UWKRSDHGLF%LRPHFKDQLFV'HQYHU ² %HV¡NSn6WHDGPDQ3KLOLSSRQ5HVHDUFK,QVWLWXWHL9DLOUHNQDVRPYHUGVOHLDQGHLQQDQVSRUWVRUWRSHGL ² %HV¡NSn6WHDGPDQ&OLQLFN9DLOKHUYDUÁHLUHDYOHJDQHPHGSnRSHUDVMRQVVDOHQ Deltakarane var svært tilfredse med besøket. Det vart inngått ein «gentleman agreement» om vidare VDPDUEHLG6nODQJWKDURUWRSHGLPLOM¡DYHGVMXNHKXVHWL.ULVWLDQVXQGRJcOHVXQGYRUHLGLUHNWHNRQWDNW PHG6WHDGPDQ9DLORPYLGDUHVDPDUEHLG'HWHUHLWPnODWWRHOOHUWUHDYSKGNDQGLGDWDQHYHGVMXNHhuset i Kristiansund skal ha lengre/kortare opphald i USA (sjå over). Ein arbeider med detaljar for desse besøka. ^čƌƐŬŝůĚĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐƵƞŽƌĚƌŝŶŐĞƌ Som nemnt over, er det på regionalt nivå under utvikling strategiplanar for forsking, innovasjon, utdanning og kompetansebygging. Her vert dei store linene for korleis HMN RHF vil satse på dei einskilde områda skissert. Det er venta at det vil bli lagt vekt på at forskingsaktiviteten skal auke samt at det skal satsast vidare for å auke kvaliteten på forskinga ute i HF-a. Men auka forskingsaktivitet er ikkje noko som kjem av seg sjølv. Ei heller auka kvalitet. Auke på dei to områda skjer helst som følgje DYDWÁHLUHSRVLWLYHWUHQGDUYHUNDUVDPDQ)LQDQVLHULQJnOHLQHHULNNMHWLOVWUHNNHOHJGHUPnPDÀQQDVW kompetente forskarkandidatar, tilpassa og eigna organisasjons- og føretaksstrukturar, gode fagmiljø RJJRGWXWYLNODIRUVNLQJVQHWWYHUNEnGHLQWHUQWRJLWLONQ\WLQJWLODQGUHDNW¡UDU,+05DUEHLGHUHLQ aktivt for å leggje til rette for dette, m.a. gjennom satsinga på Protokollskulen og på infrastrukturmiljøsatsingane. Desse tiltaka har som mål å betre kvaliteten på søknadane frå HMR – både for å auke tilslagsprosenten ved dei regionale utlysingane frå Samarbeidsorganet – og elles hos andre ÀQDQVLHULQJVNMHOGHU Ϯϴ hƚĂŶƐƚŽƌŝŶŶƐĂƚƐĨƌĊĚĞŶŶŽƌƐŬĞŬŽŶƐƵůĞŶŝĞŶǀĞƌ͕ZŝƚĂŚƌŵĂŶŶ͕ƐĂŵƚŽƌƚŽƉĞĚͬD͘:ŽŚŶyĞŶŽƐ͕h^ƐĂŵƚƉƌŽĨĞƐƐŽƌ>ĂƌƐŶŐĞďƌĞƚƐĞŶDWŚͬWƌŽĨĞƐƐŽƌͬĞƉĂƌƚŵĞŶƚ ŽĨKƌƚŚŽƉĂĞĚŝĐ^ƵƌŐĞƌLJͬKƐůŽhŶŝǀĞƌƐŝƚLJ,ŽƐƉŝƚĂůĂŶĚ&ĂĐƵůƚLJŽĨDĞĚŝĐŝŶĞhŶŝǀĞƌƐŝƚLJŽĨKƐůŽͬŽĐŚĂŝƌKƐůŽ^ƉŽƌƚƐdƌĂƵŵĂZĞƐĞĂƌĐŚĞŶƚĞƌͬ,ĞĂĚ^ĐŝĞŶƟĮĐĐƟǀŝƟĞƐ͕ /ŶƚĞƌŶĂƟŽŶĂůKůLJŵƉŝĐŽŵŵŝƩĞĞ;/KͿ͕ŽŶŶĂhŶŐĞƌ͕ƉůƵƐƐŵĂŶŐĞŇĞŝƌĞŶƆŬŬĞůŬŽŶƚĂŬƚĂƌƉĊŬǀĂƌĂǀŝŶƐƟƚƵƐũŽŶĂŶĞŐƌƵƉƉĂďĞƐƆŬƚĞ͕ŚĂĚĚĞĞŝŶŝŬŬũĞŐƌĞŝĚĚĊĨĊƟůĞŝŶƐůŝŬ ƚƵƌ͘'ƌƵƉƉĂǀĂƌƚƚĞŬĞŶŝŵŽƚƉĊĞŝŶƐǀčƌƚŐŽĚŵĊƚĞĂůůĞƉůĂƐƐĂŶĞĞŝŶďĞƐƆŬƚĞ͘ 18 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Helse Møre og Romsdal på jumpoplass i forskingsinnsats Trass i at ein legg stein på stein, ligg HMR helt nedst på statistikken over innsats i forskning med SURVHQWVMnÁHLUHGHWDOMDURYHU,GHQIDVD+05HULQQHLPHGGnUOHJ¡NRQRPLE\JJLQJDYQ\WW sjukehus, strukturendringar og til dels utfordrande samarbeidsklima står leiinga i krysseld når budsjettet skal fordelast. Utvikling i kompetanse og forsking, innovasjon/teknologiutvikling, og det å jobbe kunnskapsbasert, vil vere sjølve motoren for verksemda som skal utøvast i framtidas Helse Møre og Romsdal. Det store spørsmålet er korleis dette kan gjerast på ein god og berekraftig måte? Utteljing frå Samarbeidsorganet sin forskingspott Heller ikkje i 2014 fekk HMR nokon stor fangst i søkerunda om prosjektmidlar frå Samarbeidsorganet. (LWWSKGSURVMHNWJLNNLQQSOXVVHLQIRUVNQLQJVV¡NQDGIUnHLQNDQGLGDWVRPVNDOÁ\WWHKHLPWLOµ0ROGHµ IUn$XVWUDOLDDXJXVW,WLOOHJJYDUQRNUHDYYnUHVMXNHKXVPLOM¡PHGSnV¡NQDGHUIUn1718PLOM¡ ved St. Olavs Hospital. Kvalitet på forskingsprosjektsøknader Det å få gjennomslag for forskningsmidlar krev høg kvalitet på prosjektsøknaden/forskingsprotokollen. Per dato er ein ikkje god nok på forskingssøknader/p.h.d-søknader i HMR. Ein vonar at satsinga på Protokollskulen skal føre til betre kvalitet på p.h.d-søknadene. HMR, HNT og NTNU/DMF har også intensjon om å utvikle eit studium der det skal leggjast vekt på å få fram kvalitativt gode forskingssøknader med spesiell vekt på EU-søknader. Ein vonar å kome i gang med dette arbeidet hausten 2015. Spreiing av forsking i HMR Ein veit lite eller ingen ting om korleis forskinga som vert produsert i føretaket vert delt eller brukt i det daglege arbeidet. FoU-seksjonen vil ha eit eige system på sine nye heimesider der ein opplyser om forsking/produserte forskingsartiklar i føretaket. Her vil dei tre fagbiblioteka få ei særskilt rolle med informasjonsspreiing. Prosjektleiing og økonomistyring Mange forskarar/p.h.d studentar skal balansere ein kvardag med klinisk arbeid og forsking. Det er ikkje alltid at kabalen går opp, og forskinga må leggjast på is for kortare/lengre perioder. Dette stiller krav til prosjektstyring og korleis ein kjem i mål med prosjektet både organisatorisk og økonomisk. FoU-seksjonen har registrert at det er behov for å leggje til rette for kurs i prosjektleiing og økonomistyring av forskingsprosjekt. Kombinerte forskar og LIS-stillingar/kliniske stillingar FoU-seksjonen har i samråd med Forskingsutvalet sett på mulegheitene for å få etablert såkalla 'VWLOOLQJDUGHUHLQNDQNRPELQHUHSKGXWGDQQLQJRJ/,6RSSO ULQJ2UGQLQJDHUXQGHUXWJUHLLQJ VHQWUDOW,SnYHQWHDYVHQWUDOHUHWQLQJVOLQHUKDUHLQGHUIRUODJWSURVMHNWHWSnLV Anna Bruk av eigne p.h.d-utdanna/postdoktorar som rettleiarar FoU-seksjonen har hatt som mål å bruke eigne tilsette med p.h.d-grad som forelesarar/rettleiarar til p.h.d kandidatar. Hensikta er å byggje både kompetanse, nettverk og kultur for denne type arbeid. Per GHVHPEHUKDUHLQ/LNHVnKDUHLQNQ\WWÁHUHHLJQHWLOVHWWHVRPELUHWWOHLDUDUWLOSKGSURVMHNWMI over der det blir framheva det arbeid nokre av føretaket sine tilsette gjer i høve infrastruktursatsinga). FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 19 Ein har ikkje gjort noka eiga evaluering av dette arbeidet, men det kan synest som dette er ein vinn vinn situasjon for den tilsette, for doktoranden og ikkje minst for FoU-seksjonen/føretaket. Samarbeid med ulike aktørar om EU-prosjekt HMR/FoU-seksjonen er med i eit partnarskap der ein har kome langt med å sy saman ein EU-søknad. 3URVMHNWHWHUOHLDDY+¡VNROHQLVWIROGRJ+¡JVNROHQLcOHVXQG3URVMHNWHWKDUSDUWQDUDUIUn6YHULJH 6NRWODQGVDPWÁHLUHPLOM¡L1RUJH Samarbeid om «samhandlingsprosjekt» FoU-seksjonen har vore pådrivar for å få til prosjekt som har samhandling som fokus. Per dato jobbar HLQVDPDQPHGÁHLUHSDUWQDUDULQNOXVLYH+¡JVNROHQLcOHVXQGIRUnInV\GGVDPDQHLWI¡OJMHIRUVNLQJVprosjekt. Det er eit mål at søknad skal liggje føre i løpet av 2015. Samarbeid med brukerutvalet FoU-seksjonen har som mål å treffe medlemmane i brukarutvalet minst ein gong i året for å orientere RPVWDWXVSnIRUVNLQJLQQRYDVMRQRJXWGDQQLQJ(LWVOLNWP¡WHIDQQVWDGYnUHQcUVPHOGLQJDSOXVV andre saker av interesse stod på dagsorden. Deltaking i eksterne råd, utval FoU-seksjonen v/forskingssjefen er valt inn i ulike råd og utval både regionalt og lokalt. Dette gir ein unik mulegheit til å kunne vere politikkpåverkar samt at ein byggjer viktige relasjonar med sentrale miljø på både forsking, innovasjon og utdanning. Nasjonale målsetjingar – kva har HMR oppnådd? Oppdraget for HMR frå HOD/HMN for 2014 var dette: • Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre kliniske multisenterstudiar DYELRWLOVYDUDQGHOHJHPLGGHO0(ULWX[LPDERJI¡ÁHNNNUHIWLSLOLPXPDEJMHQQRP 1RU&5,1QHWWYHUNHWHOOHU1RUGLF7ULDO$OOLDQFHL+HOVHI¡UHWDNVRPKDUUHOHYDQWH pasientgrupper, skal delta i studiane. +05KDULNNMHVM¡OYWHNHLQLWLDWLYWLOVOLNHSURVMHNWPHQPHGLVLQVNDYGHOLQJYHGVMXNHKXVHWLcOHVXQG revmatologisk avdeling og kreftavdelinga ved same sjukehus er alle med i studiar som er nemnde over RJVRPHULQLWLHUWDY1RU&ULQQHWWYHUNHW30. Oppsummert Helse Møre og Romsdal er på veg – men mykje arbeid ligg føre før ein når forskingsmåla. Målsetjinga for 2015 må vere å kome seg ut av ”jumboplassen” både når det gjeld innsats på forskingsfronten og når det gjeld tal produserte forskingsartiklar. Under prøver vi å formulere nokre mål for vidare satsingar innan forsking i føretaket i 2015. Ϯϵ ϯϬ ,ĞůƐĞDŝĚƚͲEŽƌŐĞ;ϮϬϭϰͿStyringskrav og rammer 2014 for Helse Møre og Romsdal HF. Foretaksmøte 13. februar 2014. ŵĂŝůĨƌĊĚĂŐůĞŐůĞŝĂƌEŽƌƌŝŶĚĂƚĞƌƚϮϯ͘ũĂƵĂƌϮϬϭϱ͘ 20 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 Framover FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 21 Det store biletet Spesialisthelsetenesta er eitt av kunnskapssamfunnet sine sentrale kunnskapsnav og såleis eit viktig lokomotiv innan offentlege FoU-investeringar31. Såkalla fagprofesjonelle organisasjonar – som spesialisthelseWHQHVWDNDQGHÀQHUDVWVRP²EUXNDUVLQNXQQVNDSRJNRPSHWDQVHSnK¡JWQLYn32. Men den medisinskeog teknologiske utviklinga går rivande fort33. Dette kjem til å stille enda større krav til vidareutvikling av tenesta, og ikkje minst: Det vil stille store krav til prioriteringar, god fagleg leiing samt kunnskap og kompetanse om endringane i kunnskapsøkonomien i eit lokalt, nasjonalt og internasjonalt helseperspektiv34. Arbeidet med å gi norske borgarar tilbod om kvalitativt gode helsetenester går som ein raud tråd gjennom utviklinga av den norske velferdsstaten. Skritt for skitt har tiltak, reformer og endring av lov og regelverk gitt kvalitativt betre helseteneste for befolkninga35. Og den norske befolkninga har god helse. Den norske befolkninga har også god utdanning36 og kunnskap om rettar og mulegheiter til kvalitativt gode helsetenester37. Spesialisthelsetenesta står overfor store utfordringar framover. Eldrebølge, kamp om kompetansen, nye sjukdommar og meir samansette diagnosar er nokre sentrale utfordringar38. Spesialisthelsetenesta vil også vere under konstant press om å levere kvalitet og kompetanse til brukarane. Det er heller ikkje lenger slik at brukarar av tenesta utan vidare vil ta til takke med tenester frå nær-sjukehuset. Auka kunnskap om UHWWHQWLOWHQHVWHUJLUDXNDIRUYHQWQLQJDURPNYDOLWHWRJWLOJMHQJHWLOGHLEHVWHKHOVHLQVWLWXVMRQDQH9LGDUH har fokus på globalisering og samarbeid over landegrenser sett spesialisthelsetenesta under press til også å leggje grunnlaget for fagleg kvalitet og høg kompetanse i eit meir globalt perspektiv. Brukarar ser ikkje OHQJHUSnODQGHJUHQVHUVRPKLQGULQJVIDNWRUIRUEHVWPRJOHJHKHOVHWHQHVWHU,GDJNDQEUXNDUDUPHGHLW «klikk» orientere seg mot topp faglege miljø nasjonalt og internajonalt. Forskarar hevdar at spesialisthelsetenesteorganisasjonar ikkje vil overleve på halvgod utvikling og mangelfull forsking og kunnskapstileigning40. Spesialisthelsetenesta er med andre ord i ein røyndom der ein ikkje kan rekne med å ha sitt hegemoni innanfor sin tradisjonelle, lokale sfære eller sitt eige land sine grenser. Større press på konkurranse om brukaren med nasjonale og internasjonale tilbydarar av helsetenester vil bli framtidas kvardag41. Men dette er berre eine sida av utfordringane til spesialisthelsetenesta. Det å skulle bevege seg inn i globale marknader og det å skulle leve opp til omverda sine veksande krav om kvalitet og kompetanse på «høgaste nivå», vil krevje at organisasjonane også skal levere «vara». Dette betyr at leiinga skal leggje til rette for at WLOVHWWHVNDOV¡NHXWYLNOHK¡JDUHIDJOHJNYDOLWHWJMHQQRPNXQQVNDSVXWYLNOLQJ9LGDUHYLOGHWEOLHLOHLDUXWIRUGULQJnOHJJMHWLOUHWWHIRUDWQ\NXQQVNDSYHUWWHNHQLEUXNGHOWSnHLQNRQVWUXNWLYRJNULWLVNPnWH,I¡OJMH Rasmussen 2014:1542 bør ein kunnskapsarbeidar i dag ha som mål heile tida å kunne utføre arbeidet sitt litt betre enn ein gjorde i går. Ein skal vere i konstant utvikling og såleis tileigne seg dei endringane som ϯϭ HelseOmsorg21;Ɛ͘ϭϰͿ ũƆƌŶĞƌŚĞŝŵ͕͘ŽŐ<ǀĂŶŐĂƌƐŶĞƐ͕D͘;ϮϬϭϰͿ>čƌŝŶŐŽŐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƵƚǀŝŬůŝŶŐŝŬŽŵŵƵŶĞŚĞůƐĞƚĞŶĞƐƚĂʹĞŝŶŝŶƚĞƌǀũƵƐƚƵĚŝĞĂǀŬƌĞŌƐũƵŬĞƉůĞŝĂƌĂƌ͘EŽƌĚŝƐŬdŝĚƐƐŬƌŝŌĨŽƌ ,ĞůƐĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐ͕Ŷƌ͘ϮͲϮϬϭϰ͕ϭϬ͘ĊƌŐĂŶŐ͘ ϯϯ 'ƌƵĞ͕:͘ĂŶĚ<ŽůƐƚƆ͕Ͳ͘Ěŝƚ;ϮϬϭϰͿDĞĚŝĐĂůdĞĐŚŽŶŽůŽŐLJʹDĞĞƟŶŐdŽŽƌƌŽǁƐ,ĞĂůƚŚĂƌĞŚĂůůĞŶŐĞƐ͘KƐůŽ͗ĞƚEŽƌƐŬĞsŝĚĞŶƐŬĂƉƐͲŬĂĚĞŵŝʹEŽƌŐĞƐdĞŬŶŝƐŬĞ sŝƚĞŶƐŬĂƉƐĂŬĂĚĞŵŝ͘ ϯϰ ZĂƐŵƵƐƐĞŶ͕^͘͘;ϮϬϭϰͿWŽƚĞŶƟĂůĞůĞĚĞůƐĞ͘KŵƐƚƌĂƚĞŐŝƐŬůĞĚĞůƐĞŝĨĂŐƉƌŽĨĞƐƐŝŽŶĞůůĞŽƌŐĂŶŝƐĂƟŽŶĞƌ͘ĂƌĞůĞďŽ&ŽƌůĂŐ͘ǁǁǁ͘ďĂƌůĞďŽŬŽŶ͘ĚŬ ϯϱ DĞůĚ͘^ƚ͘ϯϰ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿFolkehelsemeldinga ϯϲ dĞŝŐĞ͕͘<͘;ϮϬϬϲͿĞǀĞůŽƉŵĞŶƚĂŶĚ/ŵƉůĞŵĞŶƚĂƟŽŶŽĨƚŚĞEŽƌǁĞŐŝĂŶŽŵƉĞƚĞŶĐĞZĞĨŽƌŵ͗ZŚĞƚŽƌŝĐĂŶĚZĞĂůŝƚLJ͘>ĞĞĚƐ͗>ĞĞĚƐhŶŝǀĞƌƐŝƚLJƵƐŝŶĞƐƐ^ĐŚŽŽů͕h<͘ ϯϳ DĞůĚ͘^ƚ͘ϭϴ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿLange linjer – kunnskap gir muligheter͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϮϬ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿWĊƌĞƩǀĞŝ͘<ǀĂůŝƚĞƚŽŐŵĂŶŐĨŽůĚŝĨĞůůĞƐƐŬŽůĞŶ͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϭϯ;ϮϬϭϭͲϮϬϭϮͿ Utdanning for velferd. Samspill i praksis ϯϴ ELJůĞŶŶĂ͕D͘;ϮϬϭϰͿHelsetjenesten i Norge. Et overblikk͘KƐůŽ͗'LJůĚĞŶĚĂůŬĂĚĞŵŝƐŬ ϯϵ EKhϮϬϬϱ͗ϭGod forskning – bedre helse 40 ZĂƐŵƵƐƐĞŶ͕^͘͘;ϮϬϭϰͿWŽƚĞŶƟĂůĞůĞĚĞůƐĞ͘KŵƐƚƌĂƚĞŐŝƐŬůĞĚĞůƐĞŝĨĂŐƉƌŽĨĞƐŝŽŶĞůůĞŽƌŐĂŶŝƐĂƟŽŶĞƌ͘ĂƌĞůĞďŽ&ŽƌůĂŐ͘ǁǁǁ͘ďĂƌůĞďŽŬŽŶ͘ĚŬ͖ELJůĞŶŶĂ͕D͘;ϮϬϭϰͿ Helsetjenesten i Norge. Et overblikk͘KƐůŽ͗'LJůĚĞŶĚĂůŬĂĚĞŵŝƐŬ͘ 41 ŝďŝĚ 42 ŝďŝĚ ϯϮ 22 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 NXQQVNDSVRUJDQLVDVMRQDULGDJHQVVDPIXQQKDUEUXNIRU,GHWWHELOHWHWOLJJGHWDWVSHVLDOLVWKHOVHWHQHVWDL stigande grad må gjere topptunge, strategiske prioriteringar om utdanning/kompetanseutvikling, forsking, innovasjon/innovasjonsdriven forsking, som igjen blir implementert i organisasjonen på ein effektiv og berekraftig måte. Mål Tre sentrale område er viktige for å vidareutvikle kvaliteten i Helse Møre og Romsdal. Relasjonen mellom utdanning, forsking og innovasjon/innovasjonsdreven forsking. Mens ein ventar på endeleg fullføring av ny strategi- og handlingsplan for forsking (og innovasjon/utdanning) frå HMN RHF /HMR vil det være eit mål for HMR ved FoU-seksjonen: – – – – – – å syte for opplæringstiltak om forsking og forskingsformidling i heile organisasjonen å leggje til rette for endå meir forskingssamar beid – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt å leggje til rette/utvikle kunnskap/kurs om artikkelskriving å leggje til rette for/utvikle kunnskap om/gi kurs om å utvikle større forskingssøknader å leggje til rette for/utvikle kunnskap om/gi kurs kurs om deltaking i EU-prosjekt å leggje til for/stimulere til tettare samarbeid med klinikkane og bidra med tilrettelegging av infrastruktur/tiltak, slik at ein kan byggje berekratige forskingsgrupper ² nELGUDWLOOHJJMHWLOUHWWHIRUVW¡UUHIRUVNLQJVVDWVLQJDUJMHUQHLVDPDUEHLGPHGÁHLUH klinikkar/miljø utanom føretaket – å leggje til rette for faste utedagar på sjukehusa/institusjonane i føretaket – i samarbeid med klinikksjefane halde oversyn over – og godkjenne – klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar og kvalitetsstudiar – å vidareutvikle Protokollskulen/kurset Frå idè til prosjektprotokoll – som frå hausten 2015 vil vere godkjent som eit 7,5 stp-givande kurs ved NTNU, Det medisinske fakultet. Det er vesentleg at ein byggjer kompetanse i eige ”forskarkorps” ved å bruke personar med p.h.d- og postdokkompetanse VRPI¡UHOHVDUDURJUHWWOHLDUDU(LQInUGnXWYLNODNRPSHWDQVHSnÁHLUHIURQWDUVDPWLGLJVRPHLQOHJJ JUXQQODJHWIRUNXOWXURJQHWWYHUNVE\JJLQJ,QQLGHWWHNRQVHSWHWPnHLQRJVnNQ\WHWLOVHJWLOVHWWH Sn$.)RJ,,VWLOOLQJDUVRPHLQKDUYHG'0) – å utvikle forskingsnettverk i eige føretak – å vidareutvikle forskingssamarbeid med DMF/NTNU/St.Olavs/HNT/HMN, høgskolane i det UHJLRQDOH5)+HWDQGUHI¡UHWDNPÁ – å utvikle forskings- og innovasjonsdriven forsking med private aktørar innan teknologi, havbaserte produkt o.a. – å arbeide målvedvite for internasjonalt samarbeid om forsking/innovasjonsdriven forsking – å utarbeide strategiar og planar for implementering for monitorering/kvalitetssikring av forsking – å utvikle ein heilskapleg stategi for forsking der måla må vere at ein på sikt skal ha ein ”forskings-motor” i kvar av klinikkane. Eksempelvis kan ein tenkje seg ei opptrapping av slike stillingar frå 20 prosent og oppover – alt etter behov og aktivitet i klinikken – å leggje til rette for å byggje opp eit korps med kliniske prosjektmedarbeidarar. Her bør ein ha ein ”motor” i kvar klinikk. Her kan ein tenkje seg ei gradvis opptrapping frå 20-50 prosent-stillingar – leggje til rette for systematisk nettverksbygging mellom forskarar/forskarmedarbeidarar og kliniske prosjektmedarbeidarar – å leggje til rette for kombinerte stillingar med forsking/klinisk arbeid/spesialistutdanning ² nOHJJMHWLOUHWWHIRULQQWLOIHPQ\HNRPELQHUWHVWLOOLQJDUIRUIRUVNLQJNOLQLVNDUEHLG,,VWLOOLQJDU ved DMF/NTNU ² 9LGDUHXWYLNOHJRGHV\VWHPIRUNDUWOHJJMLQJRSSI¡OJMLQJDYIRUVNLQJVSURVMHNWSKGSURVMHNW FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 23 24 &KZ^</E'^D>/E',>^DTZK'ZKD^>ϮϬϭϯ Saksframlegg Årleg melding 2014 Saksnr 2015/14 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2015/12 – Årleg melding 2014 Styret skal behandle saka i styremøte 25.02.2015. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande Dag Hårstad konstituert adm.direktør Møtedato 23.02.2015 !" # ! " && && # ' ( $ " &( " & && , ( " " " " ' " ' ( " " / 0 4 4 4 4 * 2 ( $ $ ' " && " " & " & ! " $ . " & ! " ' " " '$ & ' $ $ " ! " * ( " $ ( ( 3 $ " ( && ( "( + " && " % + , ! " $ '$ & $ " " $ ( ( "( * " & ( )* " % $" # % # $ $ & ( " ' * $ 0 ' 1 " 5' " # " ! " 9. " $ : * $ . $ 5' " ( " " $" : " 6 !7 8 && ( ( ( & * " "" " $ $ " $ ( <&& $"" $ ; ( 9. & ! ' ' && " && * "( *" & $ $ ( ' "( ' "( ' " "% & ( &( "" * $ " " " $ ! # * ' && '$ ' " $ 0 ) " " $ " & " / / " " 4 & $ & ( ( "( ' " $* >( & & " * " ' $ 0 $ ( & ($ ! ( ' " 9 * "( # ) & $ $ & ( ' ( & = $ " * "( && ( &( : & &( ( ! " = 9 $" "" $" $ $" ' " && ( ( ( "( " ' 3 ' ' *" " " ' ' "$ *" "( ' ' ) / && " ( " &( ) ( * ( ( * ' " & $ 9 $ .( & $ ' '$ " * ' ' " ! " " $ * " " * ( &( & "( ' * *" $ " * & .( " ( &( ( ( "( ' " ( '$ &( ? @ $ ( "( " ? @ " $ ( / , A " &( B " ; 7 6& $ " ! & ( 0 $ 0 & 2" $ " & ?3" &( C ' "" ! " ' &( ? 0!59& " ' "( " $ ' * " $ &( ( $ E " ( $ D F ( && @ " / &( " ' $* $ " & $ ( * ( $ ' $ ' ( 9 ' & ' $ 9 $ * " ! " " ' ! " ( " $ $ " ( "( $ $ & = / ( $ $ && $ - * G9 '$ ' 9" & ' 1 ' <& ( " " " & $ * " " $ & ( &( ?@ " ( $ ' / ' " $ . $ 0 " & ' * " & % $ " " " ( ( / $ ' " " " $ $ ! " 6 .!7* " ; " " ' ( " " $ .! " B # ( * ( G = && $ " % $ ' &( $ ' * " ( ( ' & / " ' ( ! " =& * "( " & . $ ( 39 ! ? 9B " & " / * $ ' &( & " "$ " ( (* " " "( ! " # " $ " % & * ' ! "( ) + ) , - . # " / 1 0 " ! " % & 1 & 2 + ! " . - . & ! 1 " % & " % " 0 1 $ . & ! ! ! " 1 & 1 $ 1 3 & 1 1 " 4 1 1 # 1 ) 1 2 ) 3 5 2 67% 1 1 1 3 . $ 1 ) 1 8 9 8 - & 8 # :% : % ; :%< ! 6 7 % - + & ; < % & & & & 7 % & = # + + - % ! 6 @ 7 % 6 - 6 7 ! ! > & " ? #$% ) ?' ( % & 7 6 8" & - & # - * = 7 # 6 7 % 8: A " & & & 6 & - 6 + - - 7 8: # - + + B & % & & & & & 6 & 6 8: & & & 7 % & & & + + & 6 - & 7 ) = & 7 & 8: " 67% > @ " ( " & & & /& + & - 9 6 7 % & ; < * & & & & & ; < * ,-, $ " , * & B 67% - & & , % + & - B 3 @ @ + & 7 + 77 8 & & - C 7 + + , ; 77< , - / 8- + > + + - & & * @ + 7 + + + - - + - - + @ + > + > .!D &+ - 7 1 & ! " - - 7%8 : - & - & + - +& > - - + + + (8 + & . ( ; G )1 9 B B & ' ,-, 7%8 & 7 + & + ! " - E 7 - + / + ! 0 @ , " 8 , &+ 6 + - 7 8 ;0F*< / - " < & & & ! " & 2! 7& & + + & * & & & ! ;2 < > - + + 9 @ * +H & +H +H - - + & && + & & & & & + ++ ! + & 1 1D ! " > > - & & & +H / + + & = * *8 + + & @ - - ;* 3< - + - + * 3 > @# I & & 67% - - > & ' + & & 6 7 % - - &+ @# I & - > ( & + - + B & - + & & > & - - & > - - + & & & & & / & B / 3 ! " & B & & )2 + @ + - 1 + ! " @ & + ! 1 & ;.2 + + ! << 8 ! " )) )% ' % • 0+ ( 1 2" 3 4 ) o o 3 J o $ & " 56 & & + + & - + + @ & ! " & + +H +H + & & + > & & & + 9 6 + @ + 7 % + B & & +H 0+ & + - + - + @ ! 1 - @ - B + H @ & H 8 + +H + & ! " 27 • * & + & & + & ! & ;E!< > ' 7 8 67: 67% ) )% 0 & 67% + ! " ( &" ; 2"< + , 12 8: +H ! " )) % 0 EE .D ; !!< & + +H( 6 • + - + • 9 ) , ) & * 0 ! " 2. )D ;).< J 0 ! "1 D @ + & B 3 0 ! " 7& + • + 67% @ ! ;)) 2< B + & .! D & $ - & + - + K .!D : "2 & 2 @ + : 2" ( ! " @ + & ) + &+ & ) 8 # & ! 1 ) % ) & ,; ) 2 & )) % , +, * ) ) 6, <, % 2 " 2 " 2 + & % @ 8 , & + + )) ) + & 9+ & + @ + 2 %, )) 7 " > & .. D ;2 1D< )% 2 & 2 & )( ) , )) : + ! ) " • & .!D & 2 @ > & ) )% - + & & : @ ! ! & + +& & + • % ! + + " • 2 & + & ++ & 2 & ) & + - & & - @ - + + ; ' ( - & ) & % • ' ) 2" ) ( " &" 4'' >4 2 ' ) " 2 ' ? % = )) " " % 6 - & ' 3 = % - % ( & & + ( - @ & & &- =** - & - & / + • ,. ) ! ! : ) 1; 07$ < " ) ( # # 67% & 7 ! " " • ) ? % 4'' " > - @& 67% & ! . ) , & & ! 67% 6/ ! " & ! & ! " C ! " 67% ! . C E)! "! E. & & • 4'' $A " ;" & & ) ) ) 2 % ( ( ( ) " 67% ( & 2 :#>8 & & ,#$ + - & & • & $ • - & - ( )" @ & )% 2" + & , = ) ( " B ( 2 > ) + ? ) 2" , 2 + ; 77< - @ - $ ?3 C " >L + + " 0+ >L & + + C+ @ & + & 77 67% 77 " & " + 2 ( )% + - & + >L & % ( , - + + >AD+? - + >L E % , + @ )% 2" 0+ • - & ; " &" ) % % ) B + " 2" % & & =** - & H + ? ( & 67% & >@ - % & & 2 • " % = 2 , 2 , 8 % & " 67% & 9 + "" • + 2 2 )% " &" )) , • + & " 6 - & E " 67% - + " 2 • ) ( 2 2 " 3 : & ) 2" , • " )) % + - - & ; " &" ) , : & " )2 ) ( " 2 " @ & & + • + " 67% + • 2 % 2 2 % & ) + + : * & ( - ! % ! "- ,#$90,#$ & ) B ) + )) ( , 2 & 6 7 8: + & • : & )( %, A )( & "2 & )( & 2( " 2" " & 2 " , :$+ " 2 & , )) % 2 & 2 )% :$+ " " % ) ) & % , % )) % , ( & % - @ @# + 9J & , & 7 + + > $ - 7 + & + , + +& & + ! 1 @ , @ 7 - - @# + - & ! , ! " ! " "D & C "! + , & & & + + + - & / / & & + F@ + + 8 2" " )% , 8 8 B + + • 67% - + " % - 2 " - ( & 2 + - ( % + &- C > ) + + * 3 + - 0J % - & + + - J0% + , + + 7 9 + - ' > / $8 & 8 ( 9 + +H + ! 1 & • A 2 >'+C?, ) = : " ) 2 *8 + • 2 & * 3 % " &" , @ :$+ & & + - & " & , )% % - )( & 67% - & & )% - & @ & - - 67% ' ( + + - - @ & - / &+ + + @ • B & : & & - " & @# 6) - 1D & , - 7 & & + - + +& & & & &+ & & & + & + - @ 7 & - / % & & + - $ ! " - > B + +A;+F* , , -, G 8 " E" & 2, . +. ))& ) E ) 1 2 ) "! 1 ! ") " ") " ) +" 1 +"2 " ) +) ! & 2,H 8 1 ) ( . +. ))& ) . M- " " " ! ) . )1 2. + 3 6 - - - + & & & & & + 7 % - % ; 6 6 6 : <? ? 0 0 0 : 0 0 0 % $ % - ! 8 ! ? 5I ! 8 ! "? II ! "8 ! 1? I9 - ! 8 ! ? 6! 8 ! "? < ! "8 ! 1? 5 ? " ) 3 • 4 ( 2 2 & " % 2 ) ) 2 & ) " )% 2% , += " 2 67: 67: 67% - " && + % % J & - J - @ 67: & & - + - & & + - - @ - , & & & # + + 8 & & & " • " ) %2 & % ( 67% - + @ 8 7 @ 7 - - + + - 2 @ / 8 ! " 7 82 & + , ( - - C - ) # & & + & ! • & & " • ) & - ) 2 & - - & - + & @ + ! 1 , " % 3 • : & " >) " " & 67% " & 2? ) 2 K ")) 2 ( " A > "J B' 8 B , & 2? , & 1 8 ( " • 2 67% - + ; & + 6/ - - & : < 7 % & • C ) ( + & 3 - & & • - A % ) + 8 2" N3 N + # : - - B @ @ C J + J 6 8 + - 6 & @ & & & 67% - 7 % ' % - " & ' 8 + 67% - & ! " + + + 8 1 6 A& 6 • & + & , • #0 + " + 7 ! 1 67% + * + & - 8 • . " J • ; E ( 0 + > & + - + 0 + 07,< E/? ) - - & B & - O ,= & + + & & @ + &+ 6 & & & / & & & + B 2" • : & 67% ; ) ,) + >;$$? 67% • + $ - • + + - & E 2 N: + N #& - & ! ! 1 67: 67: & / + • , & ) '3 ..9 ( & 67: " • + - ) ! " + > & & • ( " $ 67: + ! 19 + - 7 8: %6/ B + & + ! ) " 67% - 2 6 + : ! 1 6 - )) )% +( % )) 2 @ ) - + , + ' & + - ( + + 67% &- + & @ 67% + & # + I, " & + + + " &, B 9 & & & = C , & ' ( 9 & ) $ ) 67% & & - % + & 6 67% + - 8 + 67% - & - + & & + & @ / ! ! ! 1 !!D & + + + 67: & & # / + + & @ & & & @ & & &! ! #0 - $ B . & & 67: & + & - 67% 7 J C 1- & E! 1 & @ + + - E )) )% % " " @%=8 + + & ! " > ' + + 0 0 E !.. #68 + > 0 + % + + 67% + + + - & + & 8 < @ @ . 9 E & & )2 !"#$ ;12" E + & : ! " < % ! & ;8 1 " + + ! " : ! " % * 38 & @ ! " + 2 21! & &1 2 % 7 & +& 8 + ! " & 67: 6 % D & * 38 + C + ! * 3 & > & & ( - 6 7 & ) . @%=8 & 6 7 % + & - ) E + ' 2 8 % 38 ; % ;* ! ! " 4A ' A+.E'8'; 8 ! 1 , 1 2 !!! ! " : ! ! : & ) E !!! ! 1 8E !!! @ & ". 1 + & "2 6 7 ! " % + E2 1 ! " !2 * + 0 & + ! 07, ! " & 7 + + 8 7 , ' 2 3 3 . 7*$ 12 0 1" >,8 ,J# ). +" E2 1 & " - 8 67% + 6 7 % & "E1 ) " 67: ' 2 !) ! !" " 67% ( @ 67: E !. 3 ! ! & 6 +( 1 . ) " % + ! " $ 6, , - . / ! ! )) ! ! + ! % + - - 7 % !D & & :& - + - - ! ! + & > + 7 ! ! B - & & + - + - - - 3 @ 6 + & @ + - + - - & + & P ++ 8 & P & $ + ! 6, , 3 8 + C + + - @ + - & " + & ; 3< + 7 % & :% - & . D 7777 8 1 ED "1 D - 3 + 7777 5 & + + E )D % 8 )2 & & + ! + !!E + ! ! ! ! ! * & & + + & / ? + - + )2Q - * + !8)) @ - & ! ! !"!8 & ' 2 -3 C ")) 12 . 1 .. !)" 2 " 11 ) "1" 2! 6I !8 2 .8"" "18)) )282E .!8." .1Q ' 6, ,: - +" )1 .. E1 E! 2E . )1) ! E1" . 22E <9 << )1 12 E1 1 " . EE2 " !21 "E " " - 9 ED . D . D 12 "D )E 2D 1 !D 6 <L " + ! ! - - & 1!8)! D + 9 & &- + > & 6& & & + + , J -& ; < + -& -& + B + - ; < + - 6 ? 8 & - B @ 6, , "D . 1D .D 2 "D E )D ! "D L @ & R + & P / 7 - % - ; ! 18 ! !< +& $ + B + + & + 67% - & - 2 & : % Referanse til rapport «Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle» 2010. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingtrekkrapport-2010-folkehelsearbeidet--veien-til-god-helse-foralle/Sider/default.aspx Hdir: ' 2 A ' 6 6 5 I 9 < 1 !!! .1 !!! .1 !!! .1 !!! .1 !!! , @ 0 , 3 ' .1 !!! - ! "; 1 !!! 8 !!! 821 !!! 8" !!! < & 67: - ; 0 +" A "E !!! 8"" !!! "E !!! 8"" !!! "E !!! 8"" !!! "E !!! 8"" !!! "E !!! 8"" !!! "E !!! 8"" !!! 8E! !!! 8E! !!! 8E! !!! 8E! !!! 8.) 2!! ! < --- @ & <6 <9 - E! D @ ! " & 821 - 67% ! 1 + D : & 67: B H - & % 8- & & & & ! " & 67: & ,*8 67% & + & &- ,*8 & @ & & 67: & ! ! & + & ; / & J & + & ! /& ! + E! !D + !) & ! " @ + + & + @ % + & & 67: & &2 ) - 67% ! & ! )8 ! + & & - 8 - > & & & 6 ! : > & * - .D - &+ 67: .) ;"" 1& , & & : )1 &) "! & & @ 3 - " 6 & & ! - + - .D & 1 1!! 8 " !!! 6 & / < * ! !< !) !!! "E !!! 8"E !!! + - & + 67: > & - 55 -59 --5 I6 I- E! !!! &- + + & > + & ! 1 & - + 6 7 & & : # + ! + - @ 67: - B & + ! - & - & 67: + & +& & - 6, ,6 & $ 7*$ + ,*8 ) = + & - & & & & /& + + & @ & & B > & & / @ 9 B & - & & & & & & - B - )! & $ + + & & = &+ & - - B &+ 67% & & + > + - 1 & + &+ - @ - & &- & & @ / + + / + & & & P - + B- & @ P + & + & - & & / + @ & +& + 6 / 7 - % & 0+ & - & + B + ! ! / & + & & - & B 7 % + & - - + & ++ " & ! 1 /& & + & & ) # & - ; < & 5 - - % - 6, ,5 / & & & 6 + - + - & + ++ 7 6 + + & & & & 6 & < / 5 & + 7 > % - & & & & @ - - - &' + 7 % 9+ + + + ; + * & B & ( + + - & , 3 & + - - 8 - > + &6 & - & & & & & & @ & + - ! 8 ! + 67% , & & ) / + - & - - - 9 + & - + = + & + + - / + 6, ,I C( ! ) 7 = M " " C + + + + 67% % : + ; :%< + ! " ;) 1D< 8 + &7 ? 63 ; ' 2 ' )) )) 2( " ; " " 2 3' 2( ), , " B ; G " " ;G E !! E .!! 2 "!! 2 E!! )!! "!! )!! "!! C 8 & /& 7 - = 7 - - & , + - - + & J 6 & : - & % - & B - - + + + - - @ + % : & - + :% # - + ! " 96 7 > - 3 + @ B ! "8 ! E + : - - & :% - - % - & + - & & - - - ; ! & 07,8 - + - & &" ) & ! "< + 8 + - E. - - - + + 8 - & & & - ; & ! < - - !. ) 1 7 % & & & & - 6 + & & D & B B H & ! " / & + 6 7 % & 67: . ! & & 2 6 67% / & & ! 18 ! ! "! & @ & ! 9 ! & 2"9 " 67: - ? @ & %& ' !"#( ) * !"!# * * !"!# + * !"#$, !"#- . ' / 0 ! & - + - & ! !" ! 1 & 7 6 @ % ! 18 . 7 + - .!8E! + % + + & ! 18 ! ! : / & 6 7 + ! 1 + - && + # # & & + 7 & ! ! % @ @ & & & $ + + = + & & " & + ? 2 ( & &- & o o o o o o o o # # , 67 8 J 3 ; * B " & 2 $ + - ? 6 9 B 7 + ) > & 9 @ E 7 - B ; @ 6 & +& +& 6 & - + & -, + " " G " +& @ o o o ? & + # & & / & B + B & &+ + & & 3 + - & & & 7& & & & @ @ @ & # - & & + + + - & & & & & & + & & &+ & 0 & @ + & - & & + & - & & 6, , . ! "- ) 6 - 7 : G ! % ( " &" >+ + % - + + & ! - & 1 - "< 67: 67: %6/ + ; 2 & /& ! @ &- & ; . ? :% & - & & - & E "< 96 7 " + / - 67% & + " E @ %0 * 1 , ) * * ) + / :% - % B @ & - - + % 7 : +& & 8 - 5 + + & +& - & 6, , *)) % - " :% - 67% B & & & 8 6 & - - :% & - - - & 89 + & - &- @ & & + + ( &' - + - - 7 % + = % ! " + + & 8 - & - - : B & :% #& + ' - 6 +& - & > + :% - 0 + ( & @ + + :% & - - :% @ - & & & 5 +& 6 + - & 7 & % 6, ,- $ ) = 7 + 6 % + - 7 : & 8: % &6 67% " 6 6 $ + 7 + 7 @ ! 29 ! . > & > + ! 1 ! + - % 8: & + - - + 6/ ; < ! 1 ! - ! ) + 9 ! - + + 6/ & & = > & @ + - 67% & 5 C" > + + E! %2 + 1 /& & 3 ? - ) !"#$, * 2 ) - & !#2 ) !"#$ / S 8 7 & + + & & 8 + + - < " + # . ! Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter 18- 80 år innlagt med blodpropp i hjerne som har fått behandling med trombolyse . Styringsparametre Andel fristbrudd for rettighetspasienter Styringsparametre Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Datakilde Datakilde Norsk pasientregister Norsk pasientregister Norsk pasientregister Norsk pasientregister Norsk pasientregister Norsk pasientregister helseforetak Refunderte polikliniske inntekter Datakilde helseforetak Antall produserte DRG-poeng Styringsparametre Datakilde Styringsparametre Tabellrapportering: Rapportering av styringsparametre 2014 2012 Mål ; 1. tertial 2013 2014 2013 2. tertial 2013 0% Under 65 dager 2014 Mål 0 1 $% " ! ! . "" ! ' # ( "" # )* & ! # !" ! ! # # . ! % 1. tertial 2014 ! # !" ! ! & ! " ! Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet & Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet "# !'-& " ! ! ! # ! & #! + # ! ' # " !! ! +# ! ! / !* # # # # ! , ! 80 % 80 % 80 % 20 % Mål "# ! ' .% ! ' ! "# ! ' - & & ! !'- + "# !" ! ! # # #! # ' & ! 2. tertial 2014 # !! & "" ' " ! Vurdering av måloppnåelsen:Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? +# ! Vurdering av måloppnåelsen:Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? ! "# Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet , ' . 7 2# 8 0 !! ' ! & # * #. ! % ! 0 # +# ! )' . # ! # "# & 9% . ! # ! ' ! # "# . ! & ! 4 ! +% ! "# ! 3 # # % : ! 5 / ! ! # # ! # ! ! . ! 64+5 !# # 3 Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? 0 !! 0 !! # . ! # & < " + # . ! Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Styringsparametre Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus. Gjennomsnittsskårer på indeksene for hver helseregion. Skala 0 - 100, der 100 er best). Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Datakilde Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Datakilde Styringsparametre Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet (SSB) Norsk pasientregister Datakilde Datakilde Datakilde Datakilde Andel tvangsinnleggelser (antall per 1 000 innbyggere i helseregionen) ( 30 - dagers overlevelse Styringsparametre Antall hendelsesanalyser / årsaksanalyser utført ved alvorlige pasientskader Antall alvorlige pasientskader GTT (alvorlighetsgrad F-I) Styringsparametre Sykehusinfeksjoner Styringsparametre Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Styringsparametre ! !> ! 75 . . &" ' ! !' . &' . ! ! ' 68 ! " ! % . > ) ! ' & ' $ ' # Informasjon 5 ?# # ! A): ! > ! !& ! ( ! & ) 2012 "" < ( 2014 $ !% .. # = & % ' ! % "!* ! . ! ! # > A #!! ' Samla prevalenstal for siste kvartal 2014 var for heile HMR 4.2% Kort vurdering av eget resultatet og på hvilke måte dette skal følges opp. 5 "" < A): 2011 A): Pleiepersonalet " 2013 Gjennomført 21.05, samla prevalenstal for HMR 3.8%, 470 registrerte pasientar tok del nov.14 A): A): mai.14 2013 2012 "" ? ! / ! ! 73 5 ! > ! # " # = #! 5 ! # Publisert 2013 ' !" ! Legene . = # ! ! ! Mål 7 ! / / # ! 75 ! Pårørende Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat # Prevalensundersøkingar av helsetenesteassosierte infeksjonar gjennomførast i tråd med styrande dokument og NOIS registerføreskrift. Data leverast elektronisk til FHI. Registrering foretatt 12.02, 21.05, 03.09 og 26.11 (2014). Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat # ! ! ! " # ! # 4 "# ! # B+ "# " ! "# !" ! 64 66 ! "# =. >7 ! )7 . 8& "" ! 90 Pasientsikkerhet # )" ! * . 0 . ! ! ! . ! A "!* # " ' ! "# " ! "# ' ! ! !# ! ' ' ! Organisering Publisert 2013 ! < 4+5 Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat 66 Standard ; ! 63* = ! > Ventetid @ 64 Samhandling 55 Utskrivning $% ! # # ! $ " # + # . ! Regionale helseforetak < " Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Antall beslutninger i samarbeid mellom de regionale helseforetakene om å innføre eller ikke innføre en ny metode, jf. Nasjonale metodevurderinger i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Datakilde Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database Styringsparametre 2014 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? < " + # . ! < " + # . ! < " + # . ! . 8 1 & < & 4 & 6 & & <2= 3 1 ! $ " " " " "% " " " " "% " $ @ " " 12 " " " # 44 - , " " # "% ? , & * & @ " & 1 & ' . *+; 4 & & * ( & " " + " 44 " ) ." " " ? " "" " 2 # 21 *+, + : :3 + 2 28 " " & 5 #" " *+, 28 " " " 12 8 5927 ( " , " " & " - " ? 12 : " / # ' 99#<= 5 6 7 ' .+$ 7 *+, *A & : 12 " " " " " - " " ' " " " & " " " # " > > 5 227# " " 21 1 & : A " # 12 " 12 " " " " " : 0 & & 1 8 ! + @ 9 2 * " B " + " @ " " " " & " - " " " # 53++7 " " " " 5(D 7# 5C 8080 * # " " " " " " 7# " * - # ;?(0 0 12 8 # # #" # *+, *+, # & & & @ @ & ." $ " 0 " " " & " # " " B" 3++ @?$).@?$ (D (D " " - (D " & *+, *A *+, *A 12 12 *+, *A ." + # A037 A037 @ 3 # 44 5 445 & 440 2= ? , < 6 8 6 " " " 3++ 44 3 " 1 " " (D " # ) " 3 " " *+, *+, @?$ 12 8 B 1 2 " * " 12 B 9 2 3 12 " # " & * # + 0; # 53++7 # # ;?(0 " # " # - " " " #" # 12 8 ( " & 6 < . " &? ' 7 " " ' ' & " &? & " &? & " " # # " * + # " 0; " " &? " " &? " # # &? " # # 54 ' 7 " " " 5 ( ( # # # & 4 3 ( @ @ " # ) A/$0 " " - & 12 ' + " " " $ @ & - - " " 2 # " *+, " *+, " " # .!/,# A B &? + " " 12 8 " " " " !., 12 340 B ( # ' @ 12 : / " & " : 0 " # A @ & " + : 3> @ # ) " " " " A &? # *+, 12 :# 3+ # " F & " & " ' " " " 4 - & )! " " " " = " 12 /E&# " &? # " 9 " & " # " - 5 222 " " = " 7 12 8 " # " # " " ! * * 3 G @ & & ! A . $ $" + . ! $ $" A " 3@ + + ' # " #" " 0 "G 0; 0; " " & " # * ( % + " 8 2 + 8 ( 82 8 8 & 9 6 + , ! , 8 8 )( 2 2 & " # # - * " " # + " ( 0; " " " # F $ / # ? ' " # * " = " " 12 ' , 8 " 7 1 , 9 5 + + / * 98 * 87 7 5 5 , *A *A # *A 7 " 3@40 ?. )(?K 0 , 3@40 , 5 + * 91 . 0; - + " " " ; 5 # " " " - * " " *A " + * , + B * . " "7 9 B4 H & " ; # +( 5 12 * " " 6 ." 4 1 5 <1) 17 2 3 " 4 12 # " " 5 87" # " " I " " # 11 "7 " # 12 # # JI " 82 5 " " ! ; E,3;0 , 3@40 8) 87 5 # 0 87" # 3@4 * 4 " ! 3 / & " " + + & ,/ 0 > *+, ? + . 12 A ' * : , " & B ! " " , " * ?. " + 12 0 * " *+, & & # 0 & - " * " : 12 + + " ; B 1 " & " ? @ " ' " ' # *+, - 12 8 + + 9 * 5 * " ' * + <<) 8 9 2 9 9 1 0 , + 8 * 99 9 8 * ; , + 1 * 9< * + 96& + " + 5 * 5 * 96E ' ' , , " " , + , , , , + ' 5 * 96 , + , 5 * ' , 96. + $ * 9 9 " ,*A " 26" 574 26" 574 3 26" 574 " *A *A *A " " 29::4 *A *A *A '. '. '. * 0 '. 26" 574 *A " 0; # *A " 2 " ' ' ' ' 2 12 * + " 0; " 0 A " " " 5@ '7 !L0 " M " 12 8 " " * " N " + / 0 @?? 3 " @ ' 3 * " 21 + " " A *+, & * . . ! ,/ 0 " 12 :; # " , " *+; *+; " ; F # 5 * # *+, " " # : " $ - " " 12 " ' $ " " # # 12 12 A # - " 3 ) " " .+@7 * # 12 ,*A " + " 0; & " @ ' ' # ' " ,*A ( *+; ? " 3 " 12 *+, # " # 0 ? & 4 * * 4 2< 29 A? A? 4/ 9 M & 2 2 ? / 82 ? 28 2 ? 21 2 8 ? 2 1 A 2 *A + + 0 1 ,' * + 26 9 N , , <J<2 " . , 5 7 , # *A ) *A 5 *A " " * " " " 7 + 0; 82 7 12 ,*A 5 " 12 5 12 7 - " 7 " " " 5 5 7 8 21 12 5 . " " * + 7 75 0; ! , . *+, ' & " * & )) ;/3 512 7 ; ? / " * *+; 0 ' + " 6 $ ( " " 19 2< 12 A? ! 9 ;). A + 2 > " " & " " * 0; 8 @ )@ O <2= <2 = 9< 99 " 0 " " *+, & . + ? / . @ , . 3 )" , * 12 # 12 # " # *A0 - A*3 , 0 0 - > 0 0 " # 5* " & 1 / <<#1= 1 1 12 )/ 7# # # " 1 0 8 2 # 0 " 12 1#1= & 0820 , 82 12 6<# = 12 8 5 #67 1 21# 1 2 # 28 29 ) 8 ; " " B *+; " 12 8 5 <7 - *+, 12 " 12 8 561# =7# <2= 12 " 12 " 0 Saksframlegg Godkjenning av protokoll 02/15 frå møte 23.02.2015 Saksnr 2015/16 Utvalsnamn Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato 23.02.2015 Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/15 frå møte 23.02.15. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/15 frå møte 23.02.15. Dag Hårstad konstituert adm.direktør
© Copyright 2024