1. No category

GRØNTPLAN - DELFELT IL1 OG IL2
Vagle Næringspark
24.04.2015
Forord
Dimensjon Rådgivning AS er blitt engasjert av Vagle Næringspark AS til å
utarbeide detaljreguleringsplan for et næringsområde på Vagle. Planen er
en detaljregulering av IL1 og IL2 i områdeplan 20101247, Vagle
næringsområde.
I forbindelse med områdeplanen er det satt krav om at det skal utarbeides
en formingsveileder for grøntområdene i detaljreguleringen.
Formingsveilederen er et verktøy for å oppnå målet om en helhetlig og
gjennomført grønn tankegang.
Veilederen definerer et begrenset utvalg prinsipper for løsninger og
plantebruk, som skal bidra til et oversiktlig veisystem og næringsområde.
En systematisk beplantning vil kunne gjøre det lettere å orientere seg på
næringsområdet.
24.04.2015 Stavanger
Dimensjon Rådgivning AS
Veronika Valbø
Heidi Kalstad Nordaunet
Innhold
Grøntplan
Reguleringsbestemmelser
Hva fungerer bra?
Overordna trekk i grønnstrukturen:
Adkomst
Portalen
Hovedakse (Alléen)
Samleveger
Gang- og sykkelveg
Mot fv. 505
Prinsipp for beplantning
Beplantning
s. 1
s. 2
s. 4
s. 5
s. 6
s. 7
s. 8
s. 9
s. 10
s. 11
s. 12
Grøntplan IL1 og IL2
IL1-2
IL1-1
Arealtypene
Det skilles mellom
Portalen
IL2
Hovedakse (Alléen)
Samleveger
Gang- og sykkelveg
Mot fv. 505
Målestokk 1:5000
Dato: 24.04.2015
1
Reguleringsbestemmelser
Grøntplan Vagle IL1 og IL2– gjeldende aktuelle
reguleringsbestemmelser
Områdeplan 2010127
§ 2 PLANKRAV
§2.1 Detaljregulering
b) Ved detaljregulering skal det utarbeides følgende
dokumentasjon utover Plan- og bygningslovens generelle
bestemmelser:
• Grøntplan som omfatter hele det aktuelle
planområdet.
§ 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER
§ 3.1 Generelt
a) Detaljregulering av områder for bebyggelse og anlegg kan
ikke vedtas før følgende planer er godkjent av Sandnes
kommune:
c. Overordnet plan for grøntarealer/vegetasjonsskjermer.
§ 4 FELLESBESTEMMELSER
§ 4.6 Estetikk
b) Det skal legges særlig vekt på landskapsvirkning ved
utforming av bygg.
c) Ved valg av materiale og metode for å ta opp terrengsprang
skal lanskapsvirkning i svært stor grad vektlegges (sees i
sammenheng med pkt. b).
§ 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG
§ 5.6 Ny industri/lager-bebyggelse, felt IL1, IL2, og IL5
b) Ved eventuell terrassering tillates justering i høyder
innenfor intervall vist i plankart. Tomtene detaljeres i
henhold til omkringliggende veger og omkringliggende
terreng. Høyde på forstøtningsmur skal ikke overstige
6 meter. Dette kan avvikes dersom bygg eller konstruksjoner
blir plassert ved foten av skjæringen/støttemuren.
§ 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
§ 6.2 Kjøreveg
d) Planlegging og opparbeidelse av veganlegg o_KV14 og
o_KV15 med tilhørende støttemurer og skjermer må ta
hensyn til tilgrensende grøntområder, og ivareta utsyn mot
Vagleveien.
§ 7 GRØNNSTRUKTUR
§ 7.1 Fellesbestemmelser
a) Innenfor alle grøntområder tillates tiltak for håndtering av
overvann, kommunalteknisk ledningsanlegg og kabler.
§ 7.3 Vegetasjonsskjerm
b) Vegetasjonsskjermer skal beplantes og opparbeides
parkmessig, jmf også pkt 3.1 a).
§ 9 HENSYNSSONER
§ 9.1 Frisikt
I områder regulert til frisikt skal det være fri sikt i en
høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende veiers nivå.
2
Reguleringsbestemmelser
Detaljreguleringsplan for IL1 og IL2 2010327-01
§ 3.0 FELLESBESTEMMELSER
3.4 Estetikk
3.4.1 Nye bygninger skal tilpasses landskapsmessige særtrekk
og tilføreområdet en estetisk merverdi.
3.4.2 Det skal legges særlig vekt på landskapsvirkning ved
utforming av bygg.
3.4.3 Ved valg av materiale og metode for å ta opp terreng
sprang skal lanskapsvirkning vektlegges.
§ 4.0 BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl § 12-5, 2. ledd nr. 1)
4.1 Fellesbestemmelser
4.1.3 Ved eventuell terrassering tillates justering i høyder
innenfor intervall vist i plankart. Høyde på forstøtningsmur
skal ikke overstige 6 meter.
§ 5.0 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
5.4 Annen veggrunn – tekniske anlegg
5.4.1 Innenfor annen veggrunn tillates det plassert grøntan
legg og tiltak for håndtering av overvann, kommunaltekniske
ledningsanlegg og kabler.
§ 6.0 GRØNNSTRUKTUR (pbl § 12-5, 2. ledd nr.3)
6.1
Vegetasjonsskjerm
6.1.1 Område regulert til vegetasjonsskjerm skal ha et 3
meter flatt areal mot kjøreveg/gangareal (mindre enn 1:10
stigning). Utover dette flate arealer kan området benyttes å
ta opp høydeforskjell som skråning eller natursteinsmur.
6.1.2
I vegetasjonsskjermene skal det etableres variert
beplantning med ulike tresorter. Det skal plantes høystammede trær og fortrinnsvis varieres mellom løv- og
bartrær.
§ 7.0 HENSYNSSONER (pbl § 12-6)
7.1
Frisikt
7.1.1 I områder regulert til frisikt skal det være fri sikt i en
høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende veiers nivå.
§ 8.0 BESTEMMELSESOMRÅDER (pbl § 12-7)
8.1 Anlegg og riggområde
8.1.1 Dette området tillates brukt som anlegg- og riggområde for bygging av fv 505. Det må ikke gjøres tiltak som
hindrer at området kan brukes til det.
3
Hva fungerer bra?
Rene gressflater, lave natursteinmurer og velformede hekker skaper en
rolig og stilren ramme rundt bygningsmassene. Her vises noen
eksempler på hva som fungerer bra.
4
Adkomst
Adkomsten til næringsområdet har et grønt preg og
fire trerekker. Innkjøringen til området virker som
en grønn portal.
5
Portalen
IL1-2
Dette er innkjøringen til området fra den nye fv. 505. Adkomstvegen skal
ha trerekker på begge sider i tillegg til rabattene for å skape en allé som
leder inn til området. Trerekkene er romdannende og viser retning.
Trærne som benyttes her skal være høystammede.
IL1-1
Pga. store høydeforskjeller vil det noen plasser bli en grønn skråning i
tillegg til mur der det anbefales lav buskvekst. Ved skråninger skal det
alltid være minst 3 meter flatt grøntareal før skråningen eller muren
begynner, altså teller ikke toppen av muren som flatt grøntareal.
IL2
Ved parkering inn mot grøntarealet skal det opparbeides en form for
skjerming. Her foreslås mur eller hekk.
Grønt
G/S-veg
Rabatt
Vegbane
Rabatt
G/S-veg
Grønt
Næring IL2
Næring IL1
Privat
Offentlig
Privat
Målestokk 1:200
6
Hovedakse (Alléen)
IL1-2
Hovedstamveien skal ha trerekker på begge sider for å skape en allé
som leder til mindre veger og adkomst til tomtene. Trerekkene er
romdannende og viser retning og trærne bør plasseres inn mot vegen for
å forsterke denne effekten. Trærne som benyttes her skal være
høystammede.
IL1-1
Høydeforskjellen på næringsområdene vil variere langs denne vegen og
det skal være en sammenhengende utforming av skråningene. Der det
benyttes skråning bør skråningen beplantes med lavtvoksende busker.
Ved evt. skråning skal det være minst 3 meter sammenhengende flatt
grøntareal inn mot det offentlige arealet.
IL2
Ved parkering inn mot grøntarealet skal det opparbeides en form for
skjerming.
Grønt
Privat
Fortau
S
Vegbane
Offentlig
S
Fortau
Næring IL1-2
Grønt
Privat
Målestokk 1:200
7
Samleveger
B
IL1-2
Disse vegene har ulike tverrsnitt. Hovedprinsippet er ensidig trerekke.
De vegene som har rabatt skal ha trerekken i denne. Vegene uten rabatt
skal ha trerekken på den ene siden hvor det er minst avbrytelser
(f.eks. avkjøringer og skråninger) og trerekken skal her trekkes inn mot
vegbanen. Det skal være minst 3 meter flatt grøntareal på de private
tomtene.
IL1-1
IL2
Ved snitt A grenser fortauet til Vagletoppen, derfor kommer trerekken på
grøntarealet på tomta. Ved snitt B kommer trerekken mellom bilveg og
gang/sykkelveg, og virker som en ekstra barriere.
A
A
Næring IL2
Vagletoppen
Fortau
S
Vegbane
S
Fortau
Grønt
Privat
Offentlig
Næring IL1-1
B
3m
Næring
Grønt
Privat
G/S-veg
Rabatt
Offentlig
Vegbane
Grønt
Privat
Målestokk 1:200
8
Gang- og sykkelveg
IL1-2
IL1-1
Dette er en trasé med gang- og sykkelveg og en buffer på hver side
bestående av grønt areal. Den kommer fra Vagletoppen og gir tilgang til
Vagleskogen via undergang under den nye fv. 505.
Her er det én trerekke langs gang- og sykkelvegen og det skal opparbeides
skjeming i form av hekk dersom det er parkering inntil grøntarealet.
Grønt
Næring
Privat
G/S-veg
Offentlig
IL2
Grønt
Næring IL2
Privat
Målestokk 1:100
9
Mot fv. 505
Det vil være høydeforskjell mellom den øvre delen av fv. 505 og
industri-området. Det meste av høydeforskjellen tas som skråning med
helning 1:2, og blir en gressbakke med blomstereng. Som vist i snitt B.
Deler av høydeforskjellen tas enkelte steder opp med natursteinsmur.
B
A
A
IL1-1
Fv. 505
Fv. 505
Vagleskogen
B
IL1-1
Målestokk 1:200
10
Prinsipp for beplantning
Grøntveileder for Region vest - Statensvegvesen
Plantenes trivsel og frodighet påvirker vår opplevelse av dem. Plant
etter vedlikeholdsstandarden til byggherren.
Anlegget må ses i sammenheng med omgivelsene og helheten på
stedet. Enkelte ganger kan det være riktigere å la være å plante og
heller bruke hardt belegg som stein, betong eller asfalt. Dette gjelder
også små restarealer, for smale rabatter til at plantene vil trives eller
for bratte skråninger med helning over 1:2. Det er bedre å plante
busker og/eller trær i bratte skråninger enn å så gress, for bratte
skråninger er ofte vanskelige å klippe. Finn i så fall alternativer til bark
i plantefeltene, da barken lett kan vaskes av i bratte skråninger.
Ved oppholdsarealer som holdeplasser og rasteplasser, langs
gangveger og andre ferdselsårer bør man unngå bruk av allergifremkallende planter (Hb. 278 Universell utforming av veger og gater,
Statens vegvesen, 2011)
I rundkjøringer og plankryss skal frisiktarealet være fritt for sikthindringer høyere enn 0,5 m over kjørebanen. Enkeltstående trær i
sikttrekanten bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt. Dvs. at
trekrona ikke må være lavere enn 2,8 m over vegbane for gi fri sikt til
sjåfører av vogntog. (Håndbok 017, kap. C.3.1.5, C.3.2.8.). Nyplantede
trær må ha en stammehøyde på minst 2,3–2,5 m. Trærne stammes
med tiden opp til 2,8 - 4 m. Dette må gjøres over en del år, og slik at
kronen tåler det. Greiner fra trær skal ikke henge ned under 2,7 m fra
vegbanen. (Kilde: Drift og vedlikeholdskontrakt, IE7480a, 2010
Utforming av gatemiljø er utfordrende i forhold til etablering av
vegetasjon. Avstanden fra hvitstripen i kjørebanen til nyplantet
gatetre bør være minst 1,2 meter. Vegens frie rom på gang–/sykkelveg
og fortau er 3 meter i høyden, 4,7 meter for veg. Nyplantede trær skal
ha en minste stammehøyde på 2,5 m. Søyletrær som holder seg
utenfor vegens frie rom kan ha stammehøyde på 1 m, forutsatt at
siktkravene i kryss overholdes.
Ved å øke avstanden mellom vegetasjon og veg vil plantene få et
bedre vekstmiljø, bort fra vind og trafikkforurensninger som vegstøv,
gasser og saltsprut om vinteren.
Gressrabatter bør ikke være smalere enn 0,8–1 m for at gressklipperen
skal komme fram. Kanter og hjørner som er smalere bør avsluttes med
hardt belegg.
Stauder trenger plass til 40 cm jorddybde og et drenerende lag i
bunnen. Bredden varierer med plantestørrelsen.
Busker: Minste anbefalte bredde for plantefeltet i rabatter er 0,8 m
bredde og 0,5 m dybde med varierende lengde. Hvis det er kantstein
på begge sider vil bakfyllingen (mørtelen) ta en del av volumet og
bredden bør økes til minst 1 m, målt fra ytterside kantstein.
Små trær bør ikke plantes i plantekummer mindre enn 2 m x 2 m x 1
m dybde. Frodigst og friskest trær får man ved å sette av like mye
areal til treet som kronen blir bred, dvs. ca. 8–12 m².
11
Beplantning
Busker og trær vil tilføre området frodighet, vindskjerming og en menneskelig
skala. Trerekker langs veiene vil skape romdannelser, retninger og strukturer.
Langs Portalen og hovedaksen anbefales:
Spisslønn
Acer platanoides
Agnbøk
Carpinus betulus
Sommereik
Quercus robur
Langs Salmeveger og Gang- og sykkelveg anbefales:
Svenskeasal
Sorbus intermedia
Himalayabjørk
Betula utilis ‘Jaquemontii’
Spisslønn ’Globosum’ Acer platanoides `Globosum’
Spisslønn (Opptil 20 m høyt)
Sommereik
(20-25 m høyt)
Spisslønn ’Globosum’ (4-5 m høyt)
Agnbøk (12-18 m høyt)
Himalayabjørk (10-15 m høyt)
Svenskeasal (4-15 m høyt)
12
Beplantning
Aktuelle buskplanter:
Junisøtmispel
Amelanchier spicata
Hassel
Corylus avellana
Skjermleddved
Lonicera involucrata
Buskmure
Potentilla fruticosa cvs.
3–4 meter høy, 1 m bred.
Opptil 6 meter høy (klippes)
2–3 meter høy og bred
Fra 0,3–1,2 m, fra 0,5–1m bred
Hekk:
Bøk
Amerikahagtorn
15–20 meter høyt (klippes)
2–4 meter høy.
Fagus sylvatica
Crataegus intricata
Klatreplanter:
(Kan vurderes på murer for å mykne opp og gjøres grønnere)
Eføy / bergflette
Hedera helix
Klatrehortensia
Hydragea anomala ssp. petiolaris
Klatrevillvin
Parthenocissus quinquefolia
Junisøtmispel
Hassel
Skjermleddved
Eføy
Klatrehortensia
Amerikahagtorn
Klatrevillvin
Buskmure
Bøk
13