Kunnskapsdepartementet (KD)
Postboks 8119 Dep.
0032 OSLO
Oslo, 07.01.2015
Deres ref:
Vår ref: Tormod Skjerve/ 15-486
INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016 - KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter med 220 000 ansatte i
bredden av næringslivet og frivillig sektor.
Nedenfor følger Virkes innspill til departementets arbeid med statsbudsjettet for 2016. Vi
stiller gjerne i møte med departementet for å utdype våre forslag og diskutere eventuelle
andre saker i forbindelse med budsjettarbeidet.
Virke ønsker å rette oppmerksomheten mot følgende hovedutfordringer:
synliggjøre en nasjonal kompetansepolitikk i statsbudsjettet
nye finansieringsmodeller for høyere utdanning og for fagskoleutdanning må
styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, og må
sikre en likeverdighet mellom private og offentlige utdanningstilbydere
Statsbudsjettet er et viktig virkemiddel for å sikre et arbeidsliv og samfunnsliv som er
bærekraftig og fremtidsrettet, og som er innrettet slik at sysselsetting og produktivitet kan
opprettholdes i krevende økonomiske tider internasjonalt. De hovedutfordringene vi peker
på må etter vår mening få stor oppmerksomhet hvis vi skal lykkes i å nå nasjonale
målsettinger på ulike politikkområder.
Kompetansepolitikk som et eget kapittel
Den viktigste utfordringen vil være å bruke statsbudsjettet til å synliggjøre en sammenheng
og en retning i nasjonal kompetansepolitikk. Budsjettposter som er relevante i en
kompetansepolitisk strategi finnes i alle departementers forslag til statsbudsjett, men det er
ingen kapitler i nåværende budsjett som kan brukes som referanse for diskusjon om
prioriteringer i en overordnet strategi og hvor helhetlige og koordinerende tiltak kan følges
opp med uttellinger i statsbudsjettet. På bakgrunn av at Kunnskapsdepartementet har det
overordnede ansvaret for å følge opp prosessen med en nasjonal kompetansestrategi
bygget på OECD Skills Strategy, er det naturlig at det er dette departementets
budsjettforslag som viser Regjeringens prioriteringer i kompetansepolitikken. Virke mener
Hovedorganisasjonen Virke
Besøksadresse:
Henrik Ibsens gate 90
NO 0255 Oslo
Postadresse:
P.O. Box 2900 Solli
NO-0230 Oslo
Tel +47 22 54 17 00
Fax +47 22 56 17 00
E-post
[email protected]
Bankgiro
6030.05.18543
Org nr.
970 134 646 MVA
www.virke.no
dette krever et eget kapittel hvor Regjeringens overordnede strategi og
Kunnskapsdepartementets egne tiltak blir synliggjort og drøftet.
Et eget kapittel om kompetansepolitikk kan struktureres på følgende måte::
Regjeringens strategi og hovedsatsinger på det kompetansepolitiske området.
Oversikt over de ulike departementenes ansvarsområder og tilsvarende
budsjettposter som del av den overordnede strategien.
Kunnskapsdepartementets egne prioriteringer og satsinger
OECD pekte på en manglende "whole-of-government-approach" som en hovedutfordring for
å skape en nasjonal kompetansestrategi i Norge. Virke mener det i denne sammenheng må
etableres en "whole-of-skill-systems-approach". Det nasjonale kompetansesystemet består
av tre ulike områder:
Det formelle utdanningssystemets bidrag til utvikling av kompetanse og
kvalifikasjoner, og samarbeid med andre læringsarenaer
Ikke-formelle opplæringssystemer i arbeidslivet (internopplæring/kjedeskoler) og i
samfunnslivet (studieforbund, frivillige organisasjoner, kulturskoler) og deres bidrag
til utvikling av kompetanse og kvalifikasjoner, og samarbeid med det formelle
utdanningssystemet
Uformell lærings betydning for individers lærings- og karriereveier
Det er helheten og sammenhengen mellom disse områdene som er den nasjonale
kompetansepolitikkens innhold. I den prosessen spiller det nasjonale systemet for
beskrivelse og verdsetting av realkompetanse en viktig rolle.
Statsbudsjettet bør drøfte hvordan det kan skapes best mulig synergi mellom disse
opplæringssystemene og hvilke tiltak som bør gis prioritet i budsjettsammenheng.
Strukturen i Kunnskapsdepartementets budsjett følger tradisjonelt nivåene i det formelle
utdanningssystemet, og innholdet er i hovedsak rettet mot utdanningspolitiske strategier og
tiltak. Det vi savner og mener må legges til et eget kapittel er strategien og tiltakene som
viser utdanningsinstitusjonenes bidrag til kompetansepolitikken; samarbeidet med andre
læringsarenaer og tilførsel av kompetanse til arbeidslivet.
Eksempler på tiltak i statsbudsjettet 2016:
System for framskrivning av kompetansebehov; opprettelse av sekretariat,
finansiering av et samarbeidsorgan mellom myndighetene, arbeidslivets parter og
forskere, forbedring av SSBs statistikk, o.l.
FoU; målrettede programmer i tråd med behov for mer kunnskap for å lage gode
framskrivninger av kompetansebehov
Nytt nasjonalt system for realkompetansevurdering. Etablere nasjonalt nettverk
med kompetanse til å beskrive individuelle læringsutbytter
Nasjonalt program for grønn kompetanse; en strategisk kobling av
kompetansepolitikk og miljøpolitiske målsettinger. Kan organiseres som et
spleiselag mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
Høyere utdanning; støtte til pilotprosjekter for å utvikle tilbud om praksis i
bachelorstudier hvor praksis ikke er obligatorisk
Fagskoleutdanning: støtte til utvikling av praksisarenaer i arbeidslivet for
fagskolestudenter
Videregående opplæring: Styrking av hospiteringsordninger i utdanninger som er
svakt forankret i arbeidslivet
15-486
2
-
-
-
-
Grunnskolen: Støtte til alle skoler som oppretter en funksjon som
arbeidslivsveileder med ansvar for systematisk samarbeid mellom skolen og lokalt
arbeidsliv
Verdsetting av kvalifikasjoner utenfor det formelle utdanningssystemet; finansiering
av system for godkjenning og innplassering i det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket. Styrking av NOKUT og finansiering av rådgivende
organer
Gi insentiver til at virksomheter kan integrere formell utdanning i sin
internopplæring/kjedeskoler. Ved å etablere pilotprosjekter, implementere ECVET,
o.l.
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Styrke programmet både finansielt og med
en utvidelse av kompetanseområder
Finansieringsmodeller for tertiær utdanning
Statsbudsjettet for 2016 må i vesentlig grad utformes på bakgrunn av den diskusjonen som
kommer nå i 2015 på bakgrunn av NOU 2014:14 "Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg"
og forslaget fra ekspertgruppen om "Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt
finansieringssystem for universiteter og høyskoler". Vi vil derfor ikke gå inn på alle
enkeltposter i dette innspillet, men gi våre bidrag inn i de respektive prosessene om nye
finansieringsmodeller.
Virke vil understreke at i utviklingen av nye finansieringsmodeller, vil det være viktig for oss
å se at disse modellene gir bedre insentiver for å heve kvaliteten i samarbeidet mellom
utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Det er også viktig å sørge for at det private
bidraget i nasjonal kompetanseutvikling og utdanning blir verdsatt på lik linje med det
offentlige.
Finansieringsmodellen for private barnehager
Regjeringen gjennomfører for tiden en gjennomgang av finansieringsmodellen for private
barnehager. Dette arbeidet vil sluttføres i 2016, og en ny modell vil siden bli implementert.
En ny finansieringsmodell må beregne riktige tilskudd til de private barnehagene. Den må i
tillegg ta høyde for ulikhetene i tariffavtaler og pensjonsordninger mellom tariffområdene i
privat barnehagesektor. Ulikhetene mellom tariffområdene kan bidra til store forskjeller i
lønns- og pensjonskostnader. Virke forventer å bli involvert i dette arbeidet.
Næringsdoktorgrader – 15 mill. kroner i økt bevilgning
For at ordningen med nærings-ph.d. skal kunne resultere i økt samarbeid mellom næringsliv
og akademia, er det avgjørende at ordningen er langsiktig og forutsigbar. Siden ordningen
startet i 2008 er det i gjennomsnitt blitt startet opp 35 prosjekter år og de søknadene som
har kvalifisert for ordningen er blitt innvilget. Med årets bevilgning på i overkant 51 mill.
kroner vil det være rom for 25 nye prosjekter i 2015. For 2016 foreslår vi at bevilgningen
økes med 15 mill. kroner, slik at det vil være rom for nye 30-35 nye prosjekter - tilsvarende
historisk årlig etterspørsel.
15-486
3
Vennlig hilsen
Hovedorganisasjonen Virke
Vibeke Hammer Madsen
Administrerende direktør
15-486
Tormod Skjerve
Seniorrådgiver
4