Innspill til statsbudsjettet 2016 - kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Oslo, 07.01.2015 Deres ref: Vår ref: Tormod Skjerve/ 15-486 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016 - KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter med 220 000 ansatte i bredden av næringslivet og frivillig sektor. Nedenfor følger Virkes innspill til departementets arbeid med statsbudsjettet for 2016. Vi stiller gjerne i møte med departementet for å utdype våre forslag og diskutere eventuelle andre saker i forbindelse med budsjettarbeidet. Virke ønsker å rette oppmerksomheten mot følgende hovedutfordringer: synliggjøre en nasjonal kompetansepolitikk i statsbudsjettet nye finansieringsmodeller for høyere utdanning og for fagskoleutdanning må styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, og må sikre en likeverdighet mellom private og offentlige utdanningstilbydere Statsbudsjettet er et viktig virkemiddel for å sikre et arbeidsliv og samfunnsliv som er bærekraftig og fremtidsrettet, og som er innrettet slik at sysselsetting og produktivitet kan opprettholdes i krevende økonomiske tider internasjonalt. De hovedutfordringene vi peker på må etter vår mening få stor oppmerksomhet hvis vi skal lykkes i å nå nasjonale målsettinger på ulike politikkområder. Kompetansepolitikk som et eget kapittel Den viktigste utfordringen vil være å bruke statsbudsjettet til å synliggjøre en sammenheng og en retning i nasjonal kompetansepolitikk. Budsjettposter som er relevante i en kompetansepolitisk strategi finnes i alle departementers forslag til statsbudsjett, men det er ingen kapitler i nåværende budsjett som kan brukes som referanse for diskusjon om prioriteringer i en overordnet strategi og hvor helhetlige og koordinerende tiltak kan følges opp med uttellinger i statsbudsjettet. På bakgrunn av at Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for å følge opp prosessen med en nasjonal kompetansestrategi bygget på OECD Skills Strategy, er det naturlig at det er dette departementets budsjettforslag som viser Regjeringens prioriteringer i kompetansepolitikken. Virke mener Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel +47 22 54 17 00 Fax +47 22 56 17 00 E-post [email protected] Bankgiro 6030.05.18543 Org nr. 970 134 646 MVA www.virke.no dette krever et eget kapittel hvor Regjeringens overordnede strategi og Kunnskapsdepartementets egne tiltak blir synliggjort og drøftet. Et eget kapittel om kompetansepolitikk kan struktureres på følgende måte:: Regjeringens strategi og hovedsatsinger på det kompetansepolitiske området. Oversikt over de ulike departementenes ansvarsområder og tilsvarende budsjettposter som del av den overordnede strategien. Kunnskapsdepartementets egne prioriteringer og satsinger OECD pekte på en manglende "whole-of-government-approach" som en hovedutfordring for å skape en nasjonal kompetansestrategi i Norge. Virke mener det i denne sammenheng må etableres en "whole-of-skill-systems-approach". Det nasjonale kompetansesystemet består av tre ulike områder: Det formelle utdanningssystemets bidrag til utvikling av kompetanse og kvalifikasjoner, og samarbeid med andre læringsarenaer Ikke-formelle opplæringssystemer i arbeidslivet (internopplæring/kjedeskoler) og i samfunnslivet (studieforbund, frivillige organisasjoner, kulturskoler) og deres bidrag til utvikling av kompetanse og kvalifikasjoner, og samarbeid med det formelle utdanningssystemet Uformell lærings betydning for individers lærings- og karriereveier Det er helheten og sammenhengen mellom disse områdene som er den nasjonale kompetansepolitikkens innhold. I den prosessen spiller det nasjonale systemet for beskrivelse og verdsetting av realkompetanse en viktig rolle. Statsbudsjettet bør drøfte hvordan det kan skapes best mulig synergi mellom disse opplæringssystemene og hvilke tiltak som bør gis prioritet i budsjettsammenheng. Strukturen i Kunnskapsdepartementets budsjett følger tradisjonelt nivåene i det formelle utdanningssystemet, og innholdet er i hovedsak rettet mot utdanningspolitiske strategier og tiltak. Det vi savner og mener må legges til et eget kapittel er strategien og tiltakene som viser utdanningsinstitusjonenes bidrag til kompetansepolitikken; samarbeidet med andre læringsarenaer og tilførsel av kompetanse til arbeidslivet. Eksempler på tiltak i statsbudsjettet 2016: System for framskrivning av kompetansebehov; opprettelse av sekretariat, finansiering av et samarbeidsorgan mellom myndighetene, arbeidslivets parter og forskere, forbedring av SSBs statistikk, o.l. FoU; målrettede programmer i tråd med behov for mer kunnskap for å lage gode framskrivninger av kompetansebehov Nytt nasjonalt system for realkompetansevurdering. Etablere nasjonalt nettverk med kompetanse til å beskrive individuelle læringsutbytter Nasjonalt program for grønn kompetanse; en strategisk kobling av kompetansepolitikk og miljøpolitiske målsettinger. Kan organiseres som et spleiselag mellom myndighetene og partene i arbeidslivet Høyere utdanning; støtte til pilotprosjekter for å utvikle tilbud om praksis i bachelorstudier hvor praksis ikke er obligatorisk Fagskoleutdanning: støtte til utvikling av praksisarenaer i arbeidslivet for fagskolestudenter Videregående opplæring: Styrking av hospiteringsordninger i utdanninger som er svakt forankret i arbeidslivet 15-486 2 - - - - Grunnskolen: Støtte til alle skoler som oppretter en funksjon som arbeidslivsveileder med ansvar for systematisk samarbeid mellom skolen og lokalt arbeidsliv Verdsetting av kvalifikasjoner utenfor det formelle utdanningssystemet; finansiering av system for godkjenning og innplassering i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Styrking av NOKUT og finansiering av rådgivende organer Gi insentiver til at virksomheter kan integrere formell utdanning i sin internopplæring/kjedeskoler. Ved å etablere pilotprosjekter, implementere ECVET, o.l. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Styrke programmet både finansielt og med en utvidelse av kompetanseområder Finansieringsmodeller for tertiær utdanning Statsbudsjettet for 2016 må i vesentlig grad utformes på bakgrunn av den diskusjonen som kommer nå i 2015 på bakgrunn av NOU 2014:14 "Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg" og forslaget fra ekspertgruppen om "Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler". Vi vil derfor ikke gå inn på alle enkeltposter i dette innspillet, men gi våre bidrag inn i de respektive prosessene om nye finansieringsmodeller. Virke vil understreke at i utviklingen av nye finansieringsmodeller, vil det være viktig for oss å se at disse modellene gir bedre insentiver for å heve kvaliteten i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Det er også viktig å sørge for at det private bidraget i nasjonal kompetanseutvikling og utdanning blir verdsatt på lik linje med det offentlige. Finansieringsmodellen for private barnehager Regjeringen gjennomfører for tiden en gjennomgang av finansieringsmodellen for private barnehager. Dette arbeidet vil sluttføres i 2016, og en ny modell vil siden bli implementert. En ny finansieringsmodell må beregne riktige tilskudd til de private barnehagene. Den må i tillegg ta høyde for ulikhetene i tariffavtaler og pensjonsordninger mellom tariffområdene i privat barnehagesektor. Ulikhetene mellom tariffområdene kan bidra til store forskjeller i lønns- og pensjonskostnader. Virke forventer å bli involvert i dette arbeidet. Næringsdoktorgrader – 15 mill. kroner i økt bevilgning For at ordningen med nærings-ph.d. skal kunne resultere i økt samarbeid mellom næringsliv og akademia, er det avgjørende at ordningen er langsiktig og forutsigbar. Siden ordningen startet i 2008 er det i gjennomsnitt blitt startet opp 35 prosjekter år og de søknadene som har kvalifisert for ordningen er blitt innvilget. Med årets bevilgning på i overkant 51 mill. kroner vil det være rom for 25 nye prosjekter i 2015. For 2016 foreslår vi at bevilgningen økes med 15 mill. kroner, slik at det vil være rom for nye 30-35 nye prosjekter - tilsvarende historisk årlig etterspørsel. 15-486 3 Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Vibeke Hammer Madsen Administrerende direktør 15-486 Tormod Skjerve Seniorrådgiver 4
© Copyright 2024