fylkesmannen i oslo og akershus sin tilråding til miljødirektoratet om
Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG UTVIDELSE AV TO NATURRESERVAT I AKERSHUS AUGUST 2015 Innhold 1. Tilråding ......................................................................................................................................... 2 2. Hjemmelsgrunnlag.......................................................................................................................... 2 3. Bakgrunn for verneplanarbeidet og saksbehandling ...................................................................... 3 4. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen .................................................................. 5 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ............................................................ 5 6. Generelle merknader til verneplanen .............................................................................................. 5 7. Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene ....................................................................... 7 8. 7.1. Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus fylke ................... 7 7.2. Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke ............................. 12 Vedlegg ......................................................................................................................................... 15 1 1. Tilråding Fylkesmannen i Oslo og Akershus legger med dette frem forslag om utvidelse av to naturreservat i Akershus. Områdene foreslås utvidet som naturreservat i samsvar med gjeldende verneform. Verneplanen kommer inn under ordningen med frivillig vern. Naturreservatene som foreslås utvidet er: Områdenavn Kommune(r) Areal på eksisterende reservat (dekar) Areal på foreslått utvidelse (dekar) Gjerimåsan 352 1128 Produktivt skogareal i foreslått utvidelse (dekar) 687 2517 864 842 Prestehesten Gjerdrum og Nannestad Aurskog-Høland 2. Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om bevaring av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 37. I lovens §§ 35-39 er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av lovens § 33. Formålet med det enkelte verneområdet må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori. Det følger av naturmangfoldlovens § 37 at ”som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.” Etter fylkesmannens vurdering tilfredsstiller de foreslåtte utvidelsene av naturreservatene Gjerimåsan og Prestehesten kravene i naturmangfoldloven § 37 b, c og e. Områdene er representative for sin region, men er samtidig spesielle i den forstand at de består av relativt urørte skogområder med en høy andel gammelskog i regioner som ellers er preget av intensivt bestandsskogbruk. I tillegg representerer Gjerimåsan en av regionens største høymyrer, hvis utvikling ikke er påvirket av fysiske inngrep. Fylkesmannen mener at dette samtidig gjør områdene interessante som referanseområder, og at reservatene dermed har naturvitenskapelig og pedagogisk verdi. Utvidelsene av reservatene vurderes i noen grad å bidra til å oppfylle mangler og prioriteringer ved skogvernet. Områdene vil bidra til å dekke manglene knyttet til vernet skog generelt. Samtidig består en svært stor andel av arealet innenfor Prestehesten av produktiv skog og andelen forholdsvis produktiv skog er relativt høy i Gjerimåsan. Vernet vil også bidra til økt vern av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone og boreal naturskog / naturtypen gammel barskog (F08). 2 Vurdering etter naturmangfoldlovens kapittel II I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i Gjerimåsan bygger på registeringer og kartlegginger utført og innhentet av biolog. Området vurderes tilstrekkelig beskrevet og verdivurdert. Eksisterende Prestehesten naturreservat ble undersøkt, beskrevet og verdivurdert av biolog i forbindelse med verneprosessen for dette. På bakgrunn av likheten mellom det eksisterende reservatet og den foreslåtte utvidelsen, anser Fylkesmannen å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i området som foreslås utvidet uten at det er gjennomført naturfaglig registeringer av konsulent her. Foreslåtte verneforskrifter fastsetter restriksjoner for bruk som vil kunne få negative konsekvenser for verneverdier og vemeformål. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjennomføres hogst og andre vesentlige inngrep som kan forringe naturverdiene. For Prestehesten er forskriftsmalen for naturreservater lagt til grunn for tilrådingen. I all hovedsak foreslås videreføring av gjeldende forskrift, med unntak av noen mindre justeringer. Forskriften åpner for videreføring av aktiviteter som friluftsliv, preparering av eksisterende skiløype, jakt, fiske, sanking av bær og matsopp med mer. Dette er aktiviteter som ut fra dagens kunnskap vil ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. Det foreslås tilsvarende videreføring av aktiviteter i Gjerimåsan, men for dette området er i tillegg Oslomarkas unike verdi for friluftsliv og idrett særskilt vektlagt. Den foreslåtte forskriften for Gjerimåsan setter derfor færre restriksjoner for tilrettelegging for friluftsliv og idrett og gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer enn det som er vanlig i naturreservater. Med forutsetningene som settes i forskriften for de gitte tiltakene og aktivitetene som kan videreføres, vurderes restriksjonsnivået forsvarlig med tanke på ivaretakelse av verneverdiene. Vern av områdene er ansett som den beste måten å beskytte det tilhørende naturmangfoldet på. Fylkesmannen mener at de foreslåtte utvidelsene vil bidra til en positiv utvikling av artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravene om kunnskapsgrunnlaget i § 8 anses oppfylt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. § 10 i naturmangfoldloven. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannen sin vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven § 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven § 12 har relevans i sammenheng med verneplanen. 3. Bakgrunn for verneplanarbeidet og saksbehandling Eksisterende Gjerimåsan naturreservat ble vernet 4. september 1981 med det formål å bevare en typisk utformet nedbørsmyr. Reservatet utgjør ca. 352 dekar. I juli 2009 tilbød grunneier en utvidelse av reservatet med myrområdene og gammelskogpartier øst og sydøst for dette. Utvidelsen omfatter om lag 1128 dekar. Det ble gjennomført naturfaglige registeringer av biolog i hele området høsten 2009. Gjerimåsan ligger innenfor Oslomarka. Tilbudet ble fremsatt før Fylkesmannen fikk i oppdrag 3 å gjennomføre en egen verneplan i Oslomarka, og utvidelsen har derfor ikke vært en del av den parallelle Markavernprosessen. Prestehesten naturreservat ble opprettet 17. desember 2010 som vern av Opplysningsvesenets Fond sin eiendom knyttet til Aurskog prestegård, og omfatter ca. 2517 dekar med eldre barskog. I etterkant av vernet ønsket også grunneieren vest for reservatet å innlemme sitt skogareal. Dette skogarealet har tilsvarende naturkvaliteter som i det eksisterende reservatet. Nytt verneareal er på ca. 864 dekar. Eksisterende Prestehesten naturreservat ble undersøkt og beskrevet av biolog i 2006. Det er ikke vurdert nødvendig å gjennomføre naturfaglige undersøkelser med konsulent i det foreslåtte utvidende arealet på bakgrunn av likheten mellom dette og det eksisterende reservatet. Det er utført skogtakst som grunnlag for forhandlinger om erstatning. Erstatningsforhandlingene er i praksis gjennomført for begge områdene, men det foreligger foreløpig ikke signerte avtaler. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale før vernevedtak fattes. Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanarbeid for utvidelse av de to reservatene 20. april 2015. Verneplanen ble sendt på lokal og sentral høring 1. juni 2015. Fristen for å avgi høringsuttalelse var 3. august 2015. Verneplanen ble sendt på lokal høring til: Akershus Bondelag, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo orienteringskrets, Akershus Skikrets, Aurskog-Høland kommune, DNT Oslo og Omegn, Forum for natur og friluftsliv – Akershus, Gjerdrum Almenning, Gjerdrum fjellstyre, Gjerdrum kommune, Hans-Kasper Lomsnes og Bente Irene Sand Lomsnes, Holter Almenning, Hafslund Nett, Jernbaneverket region øst, Nannestad kommune, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norsk Ornitologisk forening Oslo og Akershus, Oslo og Omland Friluftsråd, Opplysningsvesenets Fond, Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Statens vegvesen Region Øst, Viken Skog BA Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Akershus fylkeskommune, AVINOR AS, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, v/Steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge Det ble mottatt til sammen 15 uttalelser til høringsforslaget for de to områdene denne tilrådingen omfatter. På bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen nå sin tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilråding til Klima- og miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram 4 for Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen til de private skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatene blir merket og skiltet. 4. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Det foreslås ingen endringer av navn eller områdeavgrensning etter høring. Noen mindre lokale tilpasninger er gjort i verneforskriften for Prestehesten på bakgrunn av høringen. Se mer om dette i kapittel 7.2. 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten i verneområdet. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de fleste verneområder, men myndigheten er i noen tilfeller delegert til kommunen. Miljødirektoratet sendte 4. desember 2014 ut et tilbud til kommunene om å overta forvaltningsansvaret for eksisterende verneområder på visse vilkår. Gjerdrum, Nannestad og Aurskog-Høland kommuner, som verneforslagene ligger innenfor, takket ikke ja til dette tilbudet. I hovedsak er det den naturlige dynamikken som skal bestemme utviklingen i reservatene, og Fylkesmannen kan i dag ikke se behov for skjøtsel av områdene. I forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen kjenner ikke til andre forhold som vil kreve store økonomisk eller administrative ressurser. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte. Et behov for forvaltningsplan vil trolig være størst for Gjerimåsan. Dette som følge av bestemmelsene i den anbefalte verneforskriften i kombinasjon med naturverdiene området representerer. Det kan også være aktuelt med hyppigere oppsyn i dette området. Fylkesmannen mener det er viktig å informere brukere av områdene om vernet, hvilke verdier som finnes og om vernebestemmelsene. Det bør derfor utarbeides informasjonsplakater eller annen informasjon om reservatet. 6. Generelle merknader til verneplanen Generelle merknader ved høring Under følger sammendrag av generelle merknader mottatt under høringen. Statens Kartverk: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder inngår i det offentlige kartgrunnlag. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdene utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Videre forutsettes at vernemyndigheten melder inn områdenavnene til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR). 5 Jernbaneverket: Begge verneområdene ligger i god avstand til jernbanen og berører ikke Jernbaneverkets interesser. Akershus fylkeskommune viser til uttalelsen til varselet om oppstart, og har ingen ytterligere merknader. Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til SSR og stedsnavntjenesten. Språkrådet har også kommentarer til hvert enkelt område, se kapittel 7. Statens vegvesen har ingen merknader til forslaget. Utvidelsene vil ikke virke inn på riks- og fylkesvegnettet. WWF-Norge støtter de foreslåtte utvidelsene. WWF har også konkret kommentar til verneforslaget for Gjerimåsan, se kapittel 7.1. Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at de foreslåtte utvidelsene eller verneforskriftene er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. Norsk Friluftsliv: Det er viktig å verne skog, ikke bare av hensyn til naturmangfoldet, men også av hensyn til opplevelseskvaliteter for friluftslivet. Verneforslaget støttes, men Norsk Friluftsliv er mot enhver innskrenkning i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet av hensyn til verneverdiene. Norsk Friluftsliv mener derfor det må gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt verneområde i forhold til verneverdiene og om det er behov for restriksjoner i allemannsretten. Norsk friluftsliv har også kommentarer til hvert enkelt område, se kapittel 7. Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til de foreslåtte utvidelsene og ønsker at uberørt natur kan oppleves av syklende. Nåværende forskrifter har ikke strengere restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2, og NOTS håper det forblir slik. Avvik fra friluftsloven bør bare skje der faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. Per i dag er det ingen informasjon om at områdene er mye brukt av syklende medlemmer eller at de fremstår som spesielt attraktive for dette. Det er ønskelig at vern også dokumenterer og ivaretar eksisterende stier og gamle ferdselsveier, og således bidrar til kulturminnevern. Oppfatningen av høringsbrevet er at dette også ønskes oppfylt gjennom vernet, der stier tillates ryddet og allmenn ferdsel skal fortsette som tidligere. NOTS foreslår at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke motorisert ferdsel. Landbruksdirektoratet har ingen merknader til forslaget. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er opptatt av at mineralressurser som har eller kan ha verdi ved uttak og utnyttelse blir hensyntatt i verneprosessen. I tillegg til å båndlegge mineralressurser innenfor selve verneområdet, kan også et vern legge begrensninger eller føringer for uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Fylkesmannens kommentarer til generelle merknader Under følger Fylkesmannens kommentarer til de generelle merknadene. Datasett for naturvernområder i det offentlige kartgrunnlaget Fylkesmannen har utarbeidet og levert de foreslåtte utvidelsene til det offentlige kartgrunnlaget i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Tilsvarende vil bli gjort etter vernevedtak. 6 Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnsregister Fylkesmannen mener Klima- og miljødepartementet bør melde inn områdenavn på nye verneområder samtidig som vernevedtaket meldes inn til Kartverket for tinglysning. Restriksjonsnivå og allemannsretten Fylkesmannen skal legge til grunn Miljødirektoratets mal for verneforskrift ved utarbeidelse av verneforslag. Restriksjonsnivået settes med utgangspunkt i denne malen, verneverdiene og avveininger opp mot andre hensyn og interesser. Generelt innebærer verneforslagene få innskrenkinger i allemannsretten. Sykling i naturreservatene NOTS håper friluftsloven legges til grunn for forskriftsforslaget og foreslår samtidig at sykkelbruk vinterstid likestilles med annen ikke motorisert ferdsel. Fylkesmannen viser til at forskriftsforslaget ikke har strengere restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2. Det følger av friluftsloven at enhver kan ferdes hele året med tråsykkel eller liknende på vei eller sti i utmark. Friluftsloven åpner dermed ikke direkte for at det kan sykles i skiløyper, og Fylkesmannen mener at forskriften ikke kan fravike dette. I mange tilfeller går imidlertid skiløyper i traséer hvor det sommerstid går en vei eller sti. Retten til å sykle i traséen bortfaller ikke ved at disse dekkes med snø. Det legges til grunn at tilsvarende vil gjelde for adgangen til å sykle i reservatene vinterstid. Fylkesmannens tolkning baseres på Klima- og miljødepartementets svar av 18. mai 2015 på en tilsvarende henvendelse om sykling i verneområder. Uttak av mineralske ressurser DMF skriver i sin uttalelse at et vern kan legge begrensninger eller føringer for uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Fylkesmannen viser til at en verneforskrift kun gjelder innenfor det avgrensende verneområdet, og at et vern derfor ikke båndlegger omkringliggende areal. DMF viser ikke til konkrete tilfeller der et vern har medført begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Fylkesmannen er heller ikke kjent med at slike situasjoner har oppstått. 7. Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene 7.1. Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus fylke Områdebeskrivelse og verneverdier Gjerimåsan ligger ved kommunegrensen mellom Gjerdrum og Nannestad kommuner, i midtre og lavereliggende deler av Romeriksåsene. Hovedvekten av området ligger i Gjerdrum. Eksisterende naturreservat utgjør ca. 352 dekar. Utvidelsen omfatter om lag 1128 dekar, hvorav ca. 687 dekar er produktiv skog. Det eksisterende reservatet og den foreslåtte utvidelsen utgjør et større flatt område med en mosaikk av myr, vann og skog, og er typisk for de lavereliggende delene av Romriksåsene. Fattige vegetasjonstyper dominerer. Bærlyng- og blokkebærskog dominerer i kantsoner mot myr, hvor det er diffuse overganger mellom skog og myr. På områder med noe tørrere mark er det ren blåbærskog, mens det i skråningene ned mot Stråsjøen er små innslag av fattig lågurtskog. Et lite avgrenset areal 7 med fattig sumpskog finnes også. Myrene er fattige med høymyrpartier og er tidvis spredt tresatt med småfuru. Området innehar en av regionens største høymyrer med rimelig intakte kantsoner, og omfatter totalt sett et areal med få nyere inngrep. Skogen er overveiende eldre barskog og utgjør noe av den eldste på Romeriksåsene, men noen nyere hogstflater finnes. Fem kjerneområder med gammel granskog er avgrenset i det foreslåtte utvidende arealet, hvorav fire med C-verdi og et med B-verdi. Andel forholdsvis produktiv granskog er relativt høy, noe som er positivt for området. Det er gjort funn av noen arter knyttet til død ved, herunder skorpepiggsopp (NT) og duftskinn (NT). Området må i dag sies å generelt være fattig på gammelskogstilknyttede arter, men det har et potensial for økt artsmangfold knyttet til gammel skog og død ved på sikt. Viltverdiene knyttet til skog-/myrmosaikk og våtmark forventes å være viktig. Området er totalt sett vurdert til regionalt verneverdig (**). BioFokus sin rapport fra den naturfaglige registreringen av området kan lastes ned på http://borchbio.no/narin/. Avgrensning av området Foreslått avgrensning av området går frem av vedlagt kart. I vest og nordvest endres ikke eksisterende vernegrense, med unntak av at grensen i større grad gjøres rettlinjet og at et mindre areal med eldre skog innlemmes. For det utvidende arealet er grensene så langt som mulig søkt lagt slik at det blir ivaretatt en tilstrekkelig buffer med kantskog mot vann og myrer. Dette så vel som at hovedvekten av den gjenværende gammelskogen i området omfattes. Verneformål og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et sårbart myr- og barskogsområde. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig og pedagogisk verdi som eksempel på denne type eldre og relativt urørte naturområde i lavlandet på Østlandet. Området utgjør et viktig leve- og yngleområde for fugl, og er egenartet i form av dets størrelse og urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Det representerer en av regionens største og intakte høymyrer og skogen består overveiende av eldre gran- og furuskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål. Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern som naturreservat. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep og tilrettelegginger Området ligger i kort avstand øst for serveringshytta Åstadvangen. Den rødmerkede maskinpreparerte skiløypen fra Krogstadvangen til Åstadvangen krysser gjennom den sydvestlige delen av den foreslåtte utvidelsen. Fra Åstadvangen går det en skiløype videre nordover mot Grøsåkervangen. Mindre deler av denne og en blåmerket sti veksler inn i den vestre delen av eksisterende reservat. Videre går det en umerket sti nord for Krustjernet, som krysses av en annen sti/et eldre kjørespor i nord-sør retning mot Stråsjøen. Til Stråsjøen går også Gjørtlerstien, som kommer fra Tveitvangen i øst. Det ligger videre to gapahuker på sørsiden av Stråsjøen og en liten demning i sørenden av vannet. Fylkesmannen kjenner ikke til andre inngrep eller tilrettelegginger. 8 Andre interesser Gjerimåsan ligger innenfor Oslomarka. Historisk har skogene i Marka blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med blant annet skogsdrift, beite og jakt. Rundt 1,2 millioner mennesker har Oslomarka som nærmeste større tur- og rekreasjonsområde. Marka kan dermed sies å være det viktigste friluftsområdet i landet, og er av uvurderlig verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det byr blant annet på villmarkspreget natur, godt opparbeidede stier og løyper og gode muligheter for jakt, fiske og bær- og soppsanking. Avhengig av tilgjengeligheten og geografisk plassering, er de ulike delene av Oslomarka i mer eller mindre grad benyttet til et mangfold av aktiviteter innen friluftsliv og idrett. Gjerimåsan ligger ikke i umiddelbar nærhet til de store befolkningskonsentrasjonene, men byr på gode muligheter for naturopplevelse og utøvelse av friluftsliv med nærheten til serveringshytta Åstadvangen og etablerte blåmerkede stier og rødmerkede løyper. Det har vært gruvedrift og/eller skjerping en rekke plasser i områdene omkring verneforslaget, men det er ingen kjente spor etter dette innenfor den foreslåtte utvidelsen. Det er heller ikke kjente potensialer for uttak av mineralressurser innenfor selve verneforslaget. Foreslått nytt verneareal berører ikke planer om etablering av kraftledninger eller potensialer for utbygging av vannkraft. Verneforslaget berører heller ikke kjente planer eller potensialer for vindkraftutbygging. Trusler mot verneverdiene Da området ligger innenfor markalovens virkeområde, er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift med større og mindre hogstinngrep og tilhørende anleggelse av veier, andre tiltak i landbruket, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg som veier, jernbaner med mer. Av de nevnte tiltakene vurderes skogbruk å være den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene. Planstatus Området er avsatt til LNF, naturområde båndlagt etter lov om naturvern og hensynssone «nedslagsfelt for drikkevann» i kommuneplan for Gjerdrum. I kommuneplan for Nannestad er området avsatt til LNF og naturområde båndlagt etter lov om naturvern. Høringsuttalelser Under følger sammendrag av konkrete høringsuttalelser til verneforslaget for Gjerimåsan. Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til skrivemåten Gjerimåsan, men det nye reservatet omfatter et mye større område. Fylkesmannen bør vurdere om et annet navn er mer dekkende. WWF-Norge: Det er positivt med økt vern innenfor markagrensen. Når det gjelder forskriftsendringen er det viktig at forvaltningen av området følges opp, slik at det ikke blir en uthuling av dispensasjonsmuligheter ved arrangement som kan påvirke verneverdiene. Norsk Friluftsliv: Forskriftsforslaget for Gjerimåsan ivaretar i all hovedsak både hensynet til verneverdiene og friluftslivet i området. Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er enig i at forskriftene for de ni naturreservatene som ble vernet 20. mars 2015 blir lagt til grunn for verneforskriften for Gjerimåsan. NOTS ønsker at vern også dokumenterer og ivaretar eksisterende stier og gamle ferdselsveier, som således bidrar til kulturminnevern, og trekker frem konkrete traséer ved Gjerimåsan. 9 Hafslund Nett AS har ingen anlegg som berøres av utvidelsen av Gjerimåsan naturreservat, og har ingen bemerkninger. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF): Det er registrert flere lokaliteter av metaller (jern og kobber) i området, hvorav åtte i umiddelbar nærhet til den foreslåtte utvidelsen. Det er lite informasjon om disse, men det har vært gruvedrift og/eller skjerping en rekke plasser i området omkring verneforslaget. Da verneområdet ligger innenfor markalovens virkeområde, vil leting og undersøkelser av mineralressurser ikke kunne tillates. Kunnskap om mineralressurser og deres historiske betydning i området som reservatet er lokalisert i, bør likevel belyses i beskrivelsen av verneområdet. Ingen kjente sikringsobjekter berøres av verneforslaget, men gruvesikringsbasen gir ikke en komplett oversikt. Dersom muligheten for å finne spor etter gammel gruvedrift ikke er utredet, anbefales at dette gjøres før verneplanen vedtas. Hvis det skulle finnes uregistrerte gruveåpninger/skjerp, bør forskriften åpne for nødvendige sikringstiltak. Dette kan omfatte både gjerder og andre typer inngrep i terrenget. Naturvernforbundet i Nannestad og Gjerdrum, på vegne av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: Områdets største verdi er dets urørthet. For å sikre de urørte myrkantene bør reservatgrensen i øst rettes ut, legges 30 meter fra myrkantene og inkludere det våte myrområdet syd for Delemyra. De generelle unntakene om begrenset utvidelse av stier og løyper, oppsetting av midlertidige mobile jakttårn, utsetting av saltsteiner, orienteringsløp og turorientering, terrengløp, skirenn og andre arrangementer må tas ut av forskriftens § 4. § 4, i) bør lyde «bålbrenning med medbrakt tørrkvist eller annen medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk». Dette for å unngå at noen tar seg til rette, og at det i etterkant viser seg å ha skadet området. Av samme hensyn til områdets urørthet må de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i § 7 om oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting, utbedring, omlegging og endring av stier og løyper, bruk av området til sykkelritt og nødvendig motorferdsel for gitte aktiviteter fjernes. Vedlagt uttalelsen følger også utfyllende opplysninger om vegetasjonen i området. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Under følger Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene. Områdenavn Språkrådet anbefaler Fylkesmannen å vurdere om et annet navn enn Gjerimåsan er mer dekkende for området etter utvidelsen. Fylkesmannen tilrår at gjeldende områdenavn Gjerimåsan videreføres, og viser til at det ikke er mottatt merknader fra lokale høringsinstanser på dette. Områdenavnet støttes også av berørte grunneiere. Avgrensning av området Naturvernforbundet ber om at større deler av myrkantene og våtmarksområdene inkluderes i reservatet. Avgrensningen av området er foretatt på bakgrunn av den naturfaglige registeringen, tilbudet om frivillig vern, befaring og dialog med grunneier. Det er enighet med grunneier om den aktuelle avgrensningen. Fylkesmannen mener at avgrensningen er tilstrekkelig god for å ivareta de viktigste naturverdiene i området. Det tilrådes derfor ingen endring av grensen. Forskriftens generelle unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser WWF-Norge mener det er viktig at forskriftsendringen ikke innebærer en uthuling av dispensasjonsmuligheter ved arrangement som kan påvirke verneverdiene. Naturvernforbundet ber om at flere av unntaksbestemmelsene og de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene fjernes. Flere av de generelle unntakene fra vernebestemmelsene er relativt vanlige for naturreservater, herunder bestemmelsen om bålbrenning. Disse vurderes med liten sannsynlighet å få betydning for verneverdiene, samtidig som grunneierens forutsetninger for tilbudet blant annet er at det åpnes for utsetting av saltsteiner og oppsetting av midlertidige mobile jakttårn. De spesifiserte 10 dispensasjonsbestemmelsene innebærer en søknadsbehandling. Dispensasjon skal normalt ikke gis dersom aktiviteten eller tiltaket i det konkrete tilfellet medfører fare for skade på verneverdiene i form av for eksempel å bli gjennomført i sårbare områder og/eller tidsperioder eller i et for stort omfang. Det vises videre til at Klima- og miljødepartementet foretok en avveining mellom de overordnede vernehensyn og brukerinteresser i Marka ved sluttbehandlingen av verneforskriftene for ni nye reservater i Marka, vernet 20. mars 2015. De endelige verneforskriftene og departementets forutgående behandling av disse gir føringer for hvordan brukerinteresser skal vektlegges ved opprettelse av naturreservater i Marka. Dette er dermed lagt til grunn for Fylkesmannens tilråding til verneforskrift for Gjerimåsan. Fylkesmannen ser bekymringen til Naturvernforbundet om at det skal gjennomføres aktiviteter og tiltak som i etterkant kan vise seg å ha medført skade. Flere av aktivitetene som det er gitt et generelt unntak for vurderes å medføre svært liten fare for verneverdiene i området. Imidlertid vurderes eksempelvis terrengløp og begrenset utvidelse av stier og løyper å i noen tilfeller kunne utgjøre et skadepotensiale. Som det ble vist til i høringen forutsettes det at slike tiltak og aktiviteter ikke skal påvirke blant annet den intakte høymyra negativt. All den tid en aktivitet eller et tiltak ikke er søknadspliktig, er det i utgangspunktet den ansvarlige som selv må gjøre en vurdering av hvorvidt verneverdiene kan forringes. Det er likevel en klar oppfordring fra Fylkesmannens side og en plikt etter naturmangfoldlovens § 6 om at tiltakshaver rådfører seg med forvaltningsmyndigheten ved usikkerhet om tiltakets eller aktivitetens effekter på verneverdiene. Det kan være aktuelt å utarbeide en forvaltningsplan for området. Denne kan gi nærmere beskrivelse av hvilke særskilte hensyn som må tas i området for å sikre bevaring av verneverdiene og hvilke områder som til ulike årstider bør forskånes for ulike former for aktiviteter og tilrettelegginger. Dette kan bidra til å klargjøre begrensningen om at ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. forskriftens § 3. En slik klargjøring vil igjen kunne gi føringer for når en aktivitet eller tiltak krever søknadsbehandling og dispensasjon. På bakgrunn av sin beliggenhet forventes imidlertid ikke Gjerimåsan å være et av de områdene i Marka som vil bli utsatt for størst belastning. All den tid området innehar vesentlig areal med sårbar myr og våtmark, ber likevel Fylkesmannen direktoratet om å vurdere hvorvidt blant annet terrengløp utenfor sti og begrenset utvidelse av stier og løyper skal være generelt tillatt. Dokumentasjon og ivaretakelse av eksisterende stier og gamle ferdselsveier De aktuelle stiene som NOTS trekker frem i sin høringsuttalelse er omtalt i beskrivelsen av området. Disse går imidlertid ikke frem av vernekartet. Dette fordi forskriftsbestemmelsene er knyttet til eksisterende stier generelt og ikke til konkrete traséer avmerket på vernekartet, slik det i mange tilfeller er. Det er åpnet for rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier. Informasjon om mineralske ressurser og sikring av gruveåpninger/skjerp All den tid det ikke er kjente spor etter gruvedrift innenfor selve verneforslaget, mener Fylkesmannen at kunnskapen om de mineralske ressursene er tilstrekkelig belyst gjennom DMF sin uttalelse og omtalen i avsnittet «andre interesser». Utvidelsesforslaget medfører ikke krav om konsekvensutredning, og Fylkesmannen mener derfor at det heller ikke er krav om å fremskaffe ytterligere kunnskap om mineralske ressurser og gruveåpninger/skjerp i forbindelse med vernetiltaket. Dersom det skulle vise seg å være uregistrerte gruveåpninger i området, vil det kunne gis dispensasjon til å gjennomføre nødvendige sikringstiltak etter forskriftens generelle dispensasjonsbestemmelser i § 8 og naturmangfoldlovens § 48. Kunnskap om naturverdiene i området Fylkesmannen synes det er svært positivt at Naturvernforbundet bidrar med kunnskap om naturverdiene i området, og at funnene registreres i Artsobservasjoner. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår vern av Gjerimåsan naturreservat i Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt. 11 7.2. Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke Områdebeskrivelse og verneverdier Prestehesten naturreservat ligger ca. 190-399 meter over havet på høydedraget mellom Øyeren og Bjørkelangen, i nordenden av Tunnsjøen. Området er nordvendt og kupert, med markerte daler og kløfter, bekker, myrer og vann. Berggrunnen består av næringsfattig diottirisk til granittisk gneis. Løsmassedekket er tynt og det er fjell i dagen flere steder. Eksisterende naturreservat utgjør ca. 2517 dekar og utvidelsen omfatter ca. 864 dekar. Eksisterende naturreservat og den foreslåtte utvidelsen utgjør i hovedsak et større og relativt urørt skogområde med en høy andel eldre skog, i en region som for øvrig er preget av intensivt bestandsskogbruk. Skogen er en blanding av gran og furu på lav til middels bonitet. Dominerende vegetasjonstyper er blåbær-, røslyng- og blokkebær, bærlyng- og lavskog. Det finnes rikere dråg og partier med ras- og blokkmark, hvor lågurtvegetasjon dominer. Rødlistearter er ikke registrert, men flere truede og sårbare arter stiller krav til livsmiljø som dette området innehar og vil videreutvikle på sikt. Storfugl forekommer i området. Rapporten fra den naturfaglige registreringen av det eksisterende reservatet kan sees på www.fmoa.no. Området er i rapporten gitt lokal verneverdi (*). Etter gjeldende verneforskrift er formålet med reservatet å «bevare et område med gjenværende gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt naturvitenskapelig og pedagogisk betydning som et eksempel på denne type borealt taigaelement på Østlandet. Området er egenartet i form av dets størrelse og urørthet». Den foreslåtte utvidelsen av Prestehesten vil bidra til å styrke formålet med det opprinnelige vernet. Verneformål og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et større område med sjelden og sårbar gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig og pedagogisk verdi som et eksempel på denne type borealt taigaelement på Østlandet. Området er egenartet i form av dets størrelse og urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet anses som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Avgrensning av området Foreslått avgrensning av området går frem av vedlagt kart. Den gjeldende avgrensningen av eksisterende naturreservat omfatter i sydøst en teig som i utgangspunktet ikke er med i vernet. Dette rettes opp i forbindelse med utvidelsen av reservatet. Videre foreslås mindre justeringer av den østlige delen av eksisterende vernegrense for at denne skal samsvare med eiendomsgrensen. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. 12 Inngrep og tilrettelegginger Området har få inngrep, men to traktorveier ligger innenfor den foreslåtte utvidelsen. Den ene traktorveien krysser den sydlige delen av området fra Tunnsjøbotn til Gurihøldalen, og benyttes forbindelse med drift av skogen vest for utvidelsen. Den andre traktorveien går inn dalen i nord og sydover mot Hvileberget. Begge traktorveiene brukes også som turvei/sti og skiløype. Det ligger i tillegg et båthus ved Tunnsjøbotn. Dette er forfallent, men grunneier ser ikke behov for gjenoppbygging. Fylkesmannen kjenner ikke til andre inngrep eller tilrettelegginger. Andre interesser Området Prestehesten ligger ikke innenfor markagrensen og bruken av området er så vidt Fylkesmannen er kjent med relativt begrenset, noe blant annet fraværet av merkede stier og løyper tilsier. Området benyttes imidlertid til stor- og småviltjakt samt fiske. Foreslått nytt verneareal berører ikke planer om etablering av kraftledninger eller potensialer for utbygging av vannkraft. Verneforslaget berører heller ikke kjente planer eller potensialer for vindkraftutbygging. Ingen kjente drivverdige mineralforekomster berøres. Planstatus Det aktuelle området er avsatt til LNFR i kommuneplan for Aurskog-Høland. Høringsuttalelser Under følger sammendrag av konkrete høringsuttalelser til verneforslaget for Prestehesten. Norskog på vegne av Opplysningsvesenets fond (OVF): OVF er grunneier i eksisterende Prestehesten naturreservat, og motsetter seg at gjeldende verneforskrift erstattes med en ny forskrift som på visse punkter er strengere enn den som ble lagt til grunn da naturreservatet ble opprettet. Dette gjelder følgende punkter: Det generelle unntaket «vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet» er endret til «vedlikehold av eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet». Eksisterende forskrift har spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for «merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger og «vedlikehold, utbedring og omlegging av eksisterende skiløypetrase». Forslag til ny forskrift har spesifisert dispensasjonsbestemmelse for «nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet». Dette er en innskjerping. Den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen «nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy» er fjernet. Det er uheldig at det innføres skjerpende verneforskrifter etter at det opprinnelige vernet ble akseptert og vedtatt. Det bør også åpnes for å kunne transportere ut større rovdyr (bjørn) samt villsvin, i tillegg til felt elg og hjort. Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, har ingen merknader til områdenavnet Prestehesten. Forsvarsbygg anser luftoperativ virksomhet som dekket av bestemmelsen i § 6 om militær operativ virksomhet. Militær operativ luftvirksomhet omfatter også nødvendig trenings- og øvingsvirksomhet for at Luftforsvaret skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Områder som i hovedsak er dekket av skog gir ikke mulighet for landing med helikopter. Det må 13 derfor påpekes at § 5 i forskriftsforslaget nedlegger et forbud mot en virksomhet som ikke kan regnes som en trussel for verneformålet. Forskriften kan likevel gi en administrativ konsekvens ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Det er derfor tilrådelig å unnta Forsvarets luftfartøy fra forbudet mot start og landing i forskriften. Norsk Friluftsliv mener det er bemerkelsesverdig at «merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger» er søknadspliktig, mens det er gitt unntak for blant annet vedlikehold av traktorveier. Det er vanskelig å se at merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger er en trussel mot verneverdiene, og dette må derfor settes som et generelt unntak. Hafslund Nett AS har ingen anlegg som er berørt av utvidelsen av Prestehesten naturreservat, og har ingen bemerkninger til utvidelsen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har ingen merknader til verneplanen for Prestehesten, da det ikke er registrert mineralressurser innenfor utvidelsesforslaget eller i de nærliggende områdene. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Under følger Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene. Innskrenkinger i verneforskriften OVF motsetter seg at det generelle unntaket for «vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet» er innskrenket til «vedlikehold av eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet». Fylkesmannens forslag til endring av denne bestemmelsen har sin bakgrunn i den faktiske situasjon i verneområdet. Med unntak av traktorveiene og båthuset ved Tunnsjøbotn, har ikke Fylkesmannen kjennskap til bygninger, anlegg eller innretninger i området. OVF kan heller ikke vise til at det eksisterer andre bygninger eller lignende. Det at «i henhold til standard på vernetidspunktet» tas inn i bestemmelsen, medfører kun en presisering av det som i utgangspunktet ligger i vedlikeholdsbegrepet som også følger av gjeldende forskrift. Fylkesmannen anbefaler på bakgrunn av dette at forskriften formuleres som i høringsforslaget, og tilrår ingen endringer. Fylkesmannen er noe usikker på hva som menes i punkt to i Norskog sin uttalelse. Forskriftsforslaget innebærer ingen innskrenking for gjennomføring av tiltak på eksisterende stier og løyper, sammenlignet med gjeldende forskrift. Det presiseres også at oppkjøring av de eksisterende skiløypene er unntatt fra forbudet mot motorisert ferdsel. De eksisterende skiløypene sammenfaller med traktorveiene avmerket på vernekartet. Av hensyn til kartets lesbarhet er derfor bestemmelsen om oppkjøring av skiløypene knyttet til traktorveiene. Det tilrådes ingen endringer i forskriftsforslaget på dette punkt. Eksisterende Prestehesten naturreservat ble opprettet for relativt kort tid siden, og Fylkesmannen ser at det for berørt grunneier kan oppleves uheldig at den gjeldende forskriften endres vesentlig. Det anbefales derfor at den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen «nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy» videreføres i henhold til gjeldende forskrift. Fylkesmannen anbefaler videre at det åpnes for uttransport av felt bjørn og villsvin i tillegg til elg og hjort, og foreslår endringer i forskiften i henhold til dette. Miljødirektoratet bes likevel om å vurdere hvorvidt utfrakt av felt villsvin i forskriftssammenheng kan betraktes på samme måte som felt storvilt og bjørn. 14 Landing og start med Forsvarets luftfartøy Fylkesmannen viser til at spørsmålet om start og landing med forsvarets luftfartøy ble vurdert av Miljødirektoratet i tilrådingen om verneplan for skog høsten 2014. Dette etter dialog med Forsvarsbygg og Forsvaret. Direktoratet anbefalte at ferdselsbestemmelsene ikke skulle være til hinder for Forsvarets landing og start med luftfartøy, noe som ble fulgt opp ved vernevedtaket. I tråd med dette tar Fylkesmannen merknaden til følge, og anbefaler at det i forskriften tas inn et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Merking, rydding og vedlikehold av stier og løyper Norsk Friluftsliv mener det er bemerkelsesverdig at «merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger» er søknadspliktig, mens det er gitt unntak for vedlikehold av traktorveier. Fylkesmannen viser til at dette ikke er uvanlige bestemmelser for naturreservater. De aktuelle traktorveiene er avmerket på vernekartet, og forskriften henviser konkret til disse. Dette i motsetning til stier og løyper. Traktorveiene i området benyttes imidlertid som stier og skiløyper. Det er åpnet for vedlikehold av traktorveiene. Fylkesmannen kjenner ikke til andre traséer eller stier enn de aktuelle traktorveiene i området, og søknadsplikten vil kun gjelde for de stiene og løypene som eventuelt ikke er kjent på vernetidspunktet. Det tilrådes derfor ingen endringer i forskriften når det gjelder dette. Oppsummering av tilråding til endringer etter høringen På bakgrunn av innspill mottatt under høringen tilrår Fylkesmannen følgende endringer i forslag til forskrift om vern av Prestehesten naturreservat: - Endring i § 6, bokstav b: «Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med [..]» endres til «Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med [..]» - Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: o Landing og start med Forsvarets luftfartøy. - Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: o Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med annet kjøretøy enn lett terrengående beltekjøretøy. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår vern av Prestehesten naturreservat i Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt. 8. Vedlegg Vedlegg 1: Tilråding til forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat. Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense for Gjerimåsan naturreservat. Vedlegg 3: Tilråding til forskrift om vern av Prestehesten naturreservat. Vedlegg 4: Tilråding til vernegrense for Prestehesten naturreservat. 15 Vedlegg 1: Tilråding til forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat. Forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. § 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et sårbart myr- og barskogsområde. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig og pedagogisk verdi som eksempel på denne type eldre og relativt urørte naturområde i lavlandet på Østlandet. Området utgjør et viktig leve- og yngleområde for fugl, og er egenartet i form av dets størrelse og urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Det representerer en av regionens største og intakte høymyrer og skogen består overveiende av eldre gran- og furuskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål. § 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 73/1 i Gjerdrum kommune og 157/1 i Nannestad kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1480 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:7.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Gjerdrum kommune, i Nannestad kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. § 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. § 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 16 d) Beiting. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. h) Utsetting av saltsteiner. i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. j) Orienteringsløp og turorientering i perioden 16. juli-31. mars, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt. 2.2. i ”Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere” av 3.12.1989, samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. k) Terrengløp i perioden 16. juli-31. mars på eksisterende stier eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. l) Skirenn. m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. § 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder landing og start med luftfartøy, samt bruk av motoriserte modellfly og flyvning med drone er forbudt. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. § 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetrasé eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. § 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. e) Bruk av området til sykkelritt. f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e og h og § 7 b, c og d. 17 § 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47. § 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. § 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 04.09.1981 om fredning for Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus. 18 Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense for Gjerimåsan naturreservat. 19 Vedlegg 3: Tilråding til forskrift om vern av Prestehesten naturreservat. Forskrift om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon ......... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljldepartementet. § 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et større område med sjelden og sårbar gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig og pedagogisk verdi som et eksempel på denne type borealt taigaelement på Østlandet. Området er egenartet i form av dets størrelse og urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. § 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 192/1 og 205/4 i Aurskog-Høland kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3378 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert Klima- og miljødepartementet xx.xx20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Aurskog-Høland kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. § 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. 20 e) Utsetting av saltsteiner. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. h) Vedlikehold av eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet. § 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. § 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med traktor eller lignende kjøretøy på traktorveier vist på vernekartet. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet. d) Motorisert ferdsel på eksisterende traktorvei fra Tunnsjøbotn i forbindelse med skogbruk som næring vest for reservatet. Traktorveien er avmerket på vernekartet. e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. § 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting. d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, herunder kalking av fiskevann og inn/utløpsbekker mot forsuring. e) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier og løyper. f) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger. g) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med annet kjøretøy enn lett terrengående beltekjøretøy. h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og § 7 c og d. § 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. 21 § 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47. § 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. § 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 17. desember 2010 om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus. 22 Vedlegg 4: Tilråding til vernegrense for Prestehesten naturreservat. 23 24 Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 [email protected] www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319
© Copyright 2024