4-årsplan 2015-2019
TASTAVARDEN BARNEHAGE 4-ÅRSPLAN 2015-2019 Smiene Gullfaks Utarbeidet våren 2015 TASTAVARDEN BARNEHAGE 4-ÅRSPLAN 2015-2019 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 2. FORELDRENES MEDVIRKNING ................................................................................................. 4 2.1 DET DAGLIGE SAMARBEID ............................................................................................................. 4 2.2 FORELDRESAMTALER................................................................................................................... 4 2.3 FORELDREMØTER....................................................................................................................... 5 2.4 FORELDRENES ARBEIDSUTVALG (FAU) OG SAMARBEIDSUTVALGET (SU) ..................................................... 5 3. BARNS MEDVIRKNING ............................................................................................................ 6 4. OM BARNEHAGEN .................................................................................................................. 8 5. PEDAGOGISK INNHOLD........................................................................................................... 9 5.1 SENTRALE PLAN- OG STYRINGSDOKUMENTER .................................................................................... 10 5.1.1 Lov om barnehager ....................................................................................................... 10 5.1.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver .......................................................... 10 5.1.3 Fagområdene ............................................................................................................... 10 5.2 KOMMUNALE PLAN- OG STYRINGSDOKUMENTER ............................................................................... 12 ............................................................................................................................................ 12 5.2.1 Stavanger kommunens verdigrunnlag ............................................................................ 12 5.2.2 Stavangerbarnehagen ................................................................................................... 12 5.2.3 Barnehagens visjon ....................................................................................................... 13 5.2.4 Verdigrunnlaget ROTLA ................................................................................................. 14 5.3 VÅRE SATSNINGSOMRÅDER ......................................................................................................... 15 5.3.1 Relasjonskompetanse.................................................................................................... 15 5.3.2 Interkulturell kompetanse ............................................................................................. 15 5.3.3 Språkkompetanse ......................................................................................................... 16 5.3.4 Tidlig innsatskompetanse .............................................................................................. 17 5.4 ANDRE FOKUSOMRÅDER SOM STAVANGER KOMMUNE OG BARNEHAGELOVEN VEKTLEGGER ............................ 18 5.4.1 Sosial kompetanse ........................................................................................................ 18 ............................................................................................................................................ 19 5.4.2 Omsorg, lek og læring ................................................................................................... 20 5.4.3 Danning ....................................................................................................................... 22 5.5 DOKUMENTASJON OG VURDERING ................................................................................................ 23 5.6 PERSONALSAMARBEID ............................................................................................................... 25 5.7 IKT I BARNEHAGEN................................................................................................................... 26 5.8 OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE / SMURFEGRUPPA ............................................................................. 27 5.9 TVERRFAGLIG SAMARBEID .......................................................................................................... 29 5.10 DE YNGSTE BARNA I BARNEHAGEN ............................................................................................... 32 5.11 PROGRESJONSMÅL ................................................................................................................. 34 1 Utarbeidet våren 2015 5.11.1 Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst ................................................................. 34 5.11.2 Fagområdet Kropp, bevegelse og helse ......................................................................... 37 5.11.3 Fagområdet Kunst, kultur og kreativitet ........................................................................ 40 5.11.4 Fagområdet Natur, miljø og teknikk ............................................................................. 42 5.11.5 Fagområdet Nærmiljø og samfunn ............................................................................... 44 5.11.6 Fagområdet Etikk, religion og filosofi ............................................................................ 46 5.11.7 Fagområdet Antall, rom og form .................................................................................. 48 6. HMS .................................................................................................................................... 51 6.1 ROS-ANALYSER (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSER) SOM UTGANGSPUNKT FOR BEREDSKAPSPLANENE ................ 52 6.2 AVVIKSBEHANDLING (SYNERGI) .................................................................................................... 52 6.3 BRANNRUTINER....................................................................................................................... 52 6.4 FØRSTEHJELP OG BRANNVERN...................................................................................................... 53 6.5 FRISKE BARN .......................................................................................................................... 53 7. SOMMERBARNEHAGE .......................................................................................................... 54 7.1 BARNAS FERIE ......................................................................................................................... 54 7.2 SOLVENNBARNEHAGE ............................................................................................................... 55 2 Utarbeidet våren 2015 1. INNLEDNING Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har flere funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Et arbeidsredskap som går over 4 år, vil gi oss den kontinuiteten vi ønsker. Våre mål for denne perioden er nedskrevet i 4 årsplanen. Disse målene gjør at vi sikrer at vi jobber mot å være er en del av Stavangerbarnehagen. Foreldre har mulighet til å være forberedt på fokusområdene vi kommer til å gå igjennom. Vi setter pris på innspill fra foreldre i en tidlig fase av oppstart; en 4årsplan gjør dette mulig. Denne planen skal gi et godt grunnlag for tilsyn med barnehagen, der kommunen har mulighet til å se hva vi planlegger gjennom 4 år – basert på Stavanger kommunes visjon og verdier, Barnehageloven og Rammeplanen. Vårt pedagogiske arbeid er i denne planen skissert opp som informasjon til ansatte, foreldre, eier, politikere, kommune, våre samarbeidspartnere og andre interesserte. 3 Utarbeidet våren 2015 2. FORELDRENES MEDVIRKNING 2.1 Det daglige samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven § 1) I Tastavarden barnehage er vi opptatt av å ha et nært og godt samarbeid med barnas hjem. Vi vektlegger foreldresamarbeidet sterkt, både i vår planlegging og i vårt daglige virke. Det er foreldrene som har det overordnede God kommunikasjon og ansvaret for sitt barn. Barnehagen er et gjensidig informasjon er supplement til hjemmet. For å kunne gi barna nødvendig for å få til et et best mulig barnehagetilbud har samarbeidet godt samarbeid. med barnets hjem en stor betydning. God kommunikasjon og gjensidig informasjon er nødvendig for å få til et godt samarbeid. Vi i personalet er avhengige av tilbakemeldinger fra barnas foreldre for å forbedre arbeidet vårt. Den daglige informasjonen som utveksles mellom hjem og barnehage ved hente- og bringesituasjonene mener vi er en viktig del av foreldresamarbeidet. Av erfaring vet vi at foreldre har forskjellig oppfatning av hvilken informasjon som er viktig å få hver dag. For foreldre som har barn mellom 0-3 år kan det være viktig å få informasjon om hva barnet har spist og hvordan det har sovet denne dagen. Dette endrer seg når barnet blir eldre. Da kan foreldrene være mer opptatt av hva og hvem barnet har lekt sammen med. Det er derfor viktig for oss i barnehagen å avklare med hvert enkelt foreldrepar hvilke forventninger de har til den daglige informasjonsflyten. 2.2 Foreldresamtaler Foreldrene får tilbud om to foreldresamtaler i året, og ellers ved behov. Ved disse samtalene deler vi kunnskap om barnets trivsel og utvikling. Barnehagen baserer denne kunnskapen på observasjoner, samtaler med barnet, barnas foreldre og de andre ansatte på avdelingen og i barnehagen. Ved å dele kunnskap med foreldrene vil vi kunne arbeide sammen som ett lag, på vei mot ett felles mål – som er til barnets beste. I utkast av den nye rammeplanen kan man lese at hvert barn skal bli møtt som 4 Utarbeidet våren 2015 et selvstendig individ og som en del av en familie. Barnehagen skal være i dialog med barnas hjem om hva barnets beste kan bety for deres barn. 2.3 Foreldremøter Barnehagen inviterer foreldrene til foreldremøte en til to ganger i året. Vi har også et eget foreldremøte på våren før nytt barnehageår for alle nye foreldre i barnehagen, hvor det gis informasjon om barnehagens rutiner og innhold. Foreldresamtalene og foreldremøtene er også en viktig del av foreldresamarbeidet. Stavanger kommune har brukerundersøkelse en gang i året, hvor alle foreldre kan uttale seg anonymt om deres barns barnehagetilbud. 2.4 Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget (SU) For å sikre og ivareta samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrenes arbeidsutvalg består av de foresatte til alle barna i barnehagen. Utvalget skal fremme deres felles interesser, og bidra til at samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Hver avdeling i barnehagen har to representanter og et varamedlem i FAU, som blir valgt ved barnehageårets første foreldremøte. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. For mer informasjon om FAU og SU sine arbeidsoppgaver og myndighet, gå inn på barnehagens hjemmeside: www.minbarnehage.no/tastavarden 5 Utarbeidet våren 2015 3. BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven § 3- barns rett til medvirkning) Barnehagens pedagogiske arbeid er fundert på kunnskap om barn og deres rettigheter. FNs barnekonvensjon bygger på det grunnsyn at barn har samme ukrenkelige menneskeverd som voksne, og har de samme menneskerettighetene. Barnekonvensjonen er bygget opp rundt prinsippene om barns rett til omsorg, beskyttelse og medvirkning. Å ta barns rettigheter på alvor innebærer en god og velfundert balanse mellom barns behov for omsorg og veiledning og anerkjennelse av barns rett til medvirkning og innflytelse på sitt eget liv. (Hentet fra utkast av den nye rammeplanen) Barn har rett til å uttrykke seg slik at de får innflytelse, og med dette kan påvirke barnehagehverdagen sin. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den blir praktisert i hverdagen, vil være avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. Barnas medvirkning skal gjenspeiles igjennom hele barnehagehverdagen, og ikke bare ved spesielle hendelser og aktiviteter. Medvirkning betyr ikke at barna skal få bestemme alt selv, men at de blir lyttet til og tatt på alvor av tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele barnegruppen. Barn gir uttrykk for hvordan de har det både kroppslig og språklig, og de skal oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Personalet må være lydhør, ta disse uttrykkene på alvor og anerkjenne dem. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barn og voksne, og dette krever tid og rom for å lytte og samtale. Vi i personalet må dermed organisere og planlegge hverdagen i barnehagen, slik at det blir tid og rom til disse samtalene. 6 Utarbeidet våren 2015 Medvirkning betyr ikke at barna skal få bestemme alt selv, men at de blir lyttet til og tatt på alvor av tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele barnegruppen. Barn uttrykker seg på forskjellige måter. De eldste barna kan sette ord på det de tenker og føler, mens de yngste barna bruker kroppsspråket sitt for å uttrykke seg. For å sikre de yngste barnas rett til medvirkning, må vi voksne være lydhøre og tolke barnas ulike uttrykk på en slik måte at barnas føler seg sett, hørt og forstått. Dette er også viktig i forhold til de eldre barna. Vi i Tastavarden barnehage ønsker at barna skal erfare tydelige og ansvarlige voksne som tar hensyn til hele gruppen. Vi vil at barna skal være med å påvirke sin egen hverdag, ikke ved å bestemme alt, men at vi voksne er lyttende og oppmerksomme på barnas meninger både i uformelle og formelle situasjoner på avdelingen. Vi legger til rette for de gode samtalene både i store grupper og i mindre grupper. Ved å dele opp i mindre grupper klarer vi å favne alle barnas ulike uttrykk og behov. 7 Utarbeidet våren 2015 4. OM BARNEHAGEN Tastavarden barnehage er en kommunal barnehage med 7 avdelinger. I 2004 ble Gullfaks og Smiene barnehager slått sammen til Tastavarden barnehage. Vi er fordelt på to bygg. Avdeling Smiene som ligger i Stølsbrautene (bak Tasta kirke) og avdeling Gullfaks som ligger i Gullfaksveien. Barnehagen er åpen fra kl.07.15 til 16.30. Vi har åpent hele året, bortsett fra helligdager og fem planleggingsdager i året. Julaften, nyttårsaften og onsdag før påsken stenger barnehagen kl.12. Bygg Smiene består av: Avdeling Sør Avdeling Nord 14 barn fra 0 til 4 år 24 barn fra 3 til 6 år 4 ansatte 4 ansatte Bygg Gullfaks består av: Avdeling Tommeliten 9 barn fra 0 til 2 år 3 ansatte Avdeling Troll Avdeling Sleipner 12 barn fra 2 til 4 år 12 barn fra 2 til 4 år 3 ansatte 3 ansatte Avdeling Draugen Avdeling Huldra 18 barn fra 3 til 6 år Pedagogisk innhol 3 ansatte 18 barn fra 3 til 6 år 3 ansatte NB: utforming av avdelinger er med et forbehold om at endringer kan forekomme fra år til år basert på barnegruppe. 8 Utarbeidet våren 2015 5. PEDAGOGISK INNHOLD Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgsog læringsmiljø som er til barns beste. Barnehagen er en organisasjon som skal forholde seg til og arbeide ut i fra ulike planog styringsdokumenter. En barnehage kan defineres som en organisasjon fordi den tar opp i seg de elementene som definerer hva en organisasjon er. Det som er bestemmende for om vi kaller en gruppe for «en organisasjon», er om deltakerne har felles mål som knytter dem sammen, og om det eksisterer prosedyrer eller retningslinjer som samordner arbeidet til deltakerne mot realisering av disse felles målene. Jacobsen og Thorsvik definerer en organisasjon som «ett sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål.» (Jacobsen og Thorsvik, 2013, s. 18) Noen plan- og styringsdokumenter er vedtatt sentralt og gjelder for alle barnehager i hele landet. Andre plan- og styringsdokumenter er utarbeidet på kommunalt nivå, og i de enkelte barnehagene. Denne fire årsplanen er vår barnehages styringsdokument for vårt daglige virke. 9 Utarbeidet våren 2015 5.1 Sentrale plan- og styringsdokumenter 5.1.1 Lov om barnehager Lov om barnehager av 2005 setter bestemmelser for alle barnehager i Norge. Loven sier at barnehagen skal utarbeide en årsplan, som skal gi oversikt over det praktiske og pedagogiske innholdet i virksomheten. Årsplanen er også et bindeledd mellom foreldre og barnehagen, samtidig som det er et arbeidsredskap for personalet. 5.1.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til lov om barnehager, som gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse, samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Planen har både et her- og nå- og et framtidsperspektiv. (utdrag fra Rammeplanen) 5.1.3 Fagområdene Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver inneholder sju fagområder, hvor hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og flere fagområder kan inngå samtidig i ulike typer aktiviteter og temaopplegg. I vår barnehage arbeider personalet med fagområdene tverrfaglig. Det vil si at flere fagområder dekkes ved bruk av et tema eller en aktivitet. 10 Utarbeidet våren 2015 Følgende modell beskriver hvordan arbeid med et tema kan dekke alle fagområdene: 11 Utarbeidet våren 2015 5.2 Kommunale plan- og styringsdokumenter 5.2.1 Stavanger kommunens verdigrunnlag Stavanger kommunes visjon er «Sammen for en levende by», og denne visjonen bygger på verdiene; er tilstede, vil gå foran, skaper fremtiden. 5.2.2 Stavangerbarnehagen Stavangerbarnehagen er en felles kvalitetsplattform for kommunens barnehageansatte. I løpet av de neste årene skal barnehagene i Stavanger heve kvaliteten gjennom en felles basiskompetanse innen fire kvalitetssøyler. Relasjonskompetanse Interkulturell kompetanse Språkkompetanse Tidlig innsatskompetanse 12 Utarbeidet våren 2015 Satsningsområdene for personalets pedagogiske kompetanse er valgt fordi de er grunnleggende og utviklingsfremmende for barnets danning og læring. Den felles kvalitetsstandarden skal være til barns beste, der omsorg, trygge relasjoner, læring og utvikling står sentralt. Kompetansen skal være en kunnskapsbasert handlingskompetanse. Dette betyr at teorien må vise igjen i praksis. Vi vil bygge vår 4-årsplan på disse 4 kvalitetssøylene. Vi tar for oss en og en kompetanse for hvert år og følger dermed Stavanger kommunes kvalitetsprosjekt. Ettersom Stavanger kommune setter opp flere kurs årlig, kan personalet enkelt kurses i de ulike kompetansene. Vi jobber sammen med Stavanger kommune mot kvalitet i barnehagen, og vil stadig være i utvikling ved at vi er bevisste våre mål og evaluerer underveis. 5.2.3 Barnehagens visjon Barnehagens visjon er «Tastavarden barnehage – hvis ditt barn kunne velge». Tanken bak vår visjon er både et her- og nå-, og et framtidsperspektiv. Barnet vil velge oss fordi det blir møtt av voksne som ser barnet for den det er. Barnet vil velge oss fordi vi ser behovet til det enkelte barn. Barnet vil velge oss fordi vi har kompetanse og forståelse for hva som må til for å gi barnet en god barndom og et solid fundament for resten av livet. Samtidig ønsker vi at barnet i ettertid tenker tilbake på barnehagen med mange gode minner og gode følelser, og med visshet om at barnehagen har vært med på å gi dem et godt grunnlag for resten av livet. Dersom de fikk velge, ville de valgt Tastavarden barnehage om igjen. 13 Utarbeidet våren 2015 5.2.4 Verdigrunnlaget ROTLA Da Gullfaks og Smiene ble slått sammen til Tastavarden barnehage i 2004, utarbeidet personalet barnehagens visjon, hovedmål og verdigrunnlag. Resultatet ble verdigrunnlaget ROTLA. ROTLA står for; Respekt Omsorg Tillit Lojalitet Ansvar Verdigrunnlaget skal være implementert i alt personalet gjør, både i forhold til barna, andre ansatte, foreldre og andre samarbeidspartnere. Personalet har utarbeidet ROTLA arbeidsbok, som er et dokument som forteller om verdigrunnlaget vårt i praksis i arbeidet med barna. Dokumentet beskriver hvordan personalet skal ha respekt, omsorg og tillit, og vise lojalitet og ansvar til barna under måltidet, ved stell, av- og påkledning, hente- og bringesituasjonen og under leken. Et eksempel på dette under måltidet kan være at vi lar barna selv bestemme hva og hvor mye de vil spise (respekt). Vi forbereder barnet hvis vi skal tørke eller vaske dem rundt munnen (omsorg). Vi har tillit til at barnet selv klarer å skjenke melk (tillit), og vi viser barnet at det er lov for alle barna å la mat ligge igjen/ ikke spise opp (lojalitet). Vi legger til rette for at måltidet blir en positiv opplevelse for det enkelte barn (ansvar). Vårt hovedmål er at alle rundt oss skal merke at ROTLA er vårt verdigrunnlag. 14 Utarbeidet våren 2015 5.3 Våre satsningsområder 2015-2016 Relasjonskompetanse 2016-2017 Interkulturell kompetanse 2017-2018 Språkkompetanse 2018-2019 Tidlig innsatskompetanse 5.3.1 Relasjonskompetanse Kvaliteten på relasjoner mellom voksen og barn er en stor indikator på kvalitet i barnehagen. Gode relasjoner har stor betydning for barnets hele videre utvikling. Gode relasjoner mellom voksen-barn og barn-barn vil fremme inkludering og være forebyggende mot mobbing. Igjennom en kursrekke skal hele personalet i Stavangers barnehager heve sin relasjonskompetanse. Vi i Tastavarden barnehage vil arbeide med dette kompetanseområde barnehageåret 2015/2016. Vi har utarbeidet en plan med ulike delmål for arbeidet vårt mellom voksen- barn og mellom barn-barn. Mer utfyllende informasjon om hva vi legger i relasjonskompetanse og hvordan vi skal arbeide med dette, kan dere lese i barnehagens årskalender. 5.3.2 Interkulturell kompetanse I et utdrag fra en beskrivelse av Stavangerbarnehagen kan man lese; I Stavangerbarnehagen felles kvalitetsplattform er interkulturell kompetanse valgt som et av satsningsområdene for personalets pedagogiske kompetanse. Barnehagen skal sikre alle barn et likeverdig pedagogisk tilbud uavhengig av opprinnelsesland. Barnehagen er en svært viktig kulturarena. Barn i Stavanger dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evnen til å forholde seg og å bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Å forstå sin egen identitet og kultur i møte med et flerkulturelt samfunn er en forutsetning for inkludering og toleranse. En viktig kompetanse i et multikulturelt samfunn er å lære å leve sammen, forstå og forholde seg til kulturelle forskjelligheter. Dette er av UNESCO 15 Utarbeidet våren 2015 hevdet å være en av hovedutfordringer for et samlet utdanningsfelt. Interkulturell kompetanse innebærer bevegelse, en gjensidig utveksling mellom kulturer. Med dagens internasjonalisering, globalisering og utvikling av multietniske samfunn blir utvikling av interkulturell kompetanse mer og mer viktig. Gjennom kvalitetsfronten interkulturell kompetanse vil hele personalgruppen kunne synliggjøre språk- og kulturelt mangfold som en ressurs både i barnehagen og ellers i samfunnet. Det er opprettet et flerkulturelt veiledningskorps under førskoleavdelingen på Johannes Læringssenter som skal jobbe utadrettet mot alle barnehagene i Stavanger. Det flerkulturelle veiledningskorpset skal bidra til interkulturell forståelse til barnehagene. Dette kompetanseområdet skal vi arbeide mer med i personalgruppen i løpet av barnehageåret 2016/2017, og vi vil utdype mer om dette arbeidet i årskalenderen for dette barnehageåret (med forbehold om endringer). 5.3.3 Språkkompetanse Språklig kompetanse er en viktig del av personalets pedagogiske kompetanse. Stavanger kommune ønsker at personalet skal heve sin kompetanse om barns språkutvikling, slik at alle barn i barnehagen skal få støtte i sin egen språkutvikling. Barn med flerspråklig bakgrunn, og barn med forsinket språkutvikling skal oppleve språklig mestring og utvikle språket sitt. Personalet i barnehagene skal få kompetanseheving på systematisk språkarbeid, slik at personalet blir mer bevisst over sitt eget arbeid med barnas språk og at dette arbeidet følger barnehagens planer. I tillegg til grunnkurs i språk for alle ansatte, er det er etablert en språkgruppe bestående av fem fagpersoner som skal ut i hver enkelt barnehage og jobber med språkutvikling. Dette kompetanseområdet skal vi arbeide mer med i personalgruppen i løpet av barnehageåret 2017/2018, og vi vil utdype mer om dette arbeidet i årskalenderen for dette barnehageåret (med forbehold om endringer). 16 Utarbeidet våren 2015 5.3.4 Tidlig innsatskompetanse Tidlig innsatskompetanse er en viktig del av Stavangerbarnehagen. Barna skal møte ansatte med observasjonskompetanse og kompetanse på barns utvikling og behov, både individuelt og i gruppe. Barn og foreldre skal møte ansatte som er koordinert, samhandler og jobber helhetlig til deres beste. Det pedagogiske arbeidet som blir iverksatt skal tilfredsstille enkeltbarnas behov. Dette kompetanseområdet skal vi ha et større fokus på og arbeide mer med i personalgruppen i løpet av barnehageåret 2018/2019. Vi vil utdype mer om dette arbeidet i årskalenderen (med forbehold om endringer). Et av målene ved å heve tidlig innsatskompetansen til alle ansatte i Stavanger barnehagene, er at alle barn i aldersgruppen 0-6 år med vansker eller som lever under vanskelige kår skal få rett hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Stavanger kommune har etablert et tverrfaglig korps bestående av fysioterapeuter, ergoterapeuter, samt personer fra PPT, barnevern og helsesøster som skal ut å arbeide i barnehagen. 17 Utarbeidet våren 2015 5.4 Andre fokusområder som Stavanger kommune og barnehageloven vektlegger 5.4.1 Sosial kompetanse «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap». (utdrag fra rammeplanen s.28) Kari Lamer (2001) definerer sosial kompetanse som kunsten å omgås andre. Barna skal kunne mestre samspill med andre. De skal kunne få en venn, og beholde dette vennskapet over tid. Kari Lamer viser til fem ulike områder som barna må mestre for å inneha sosial kompetanse; Empati og rolletaking - innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for og så videre. Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, innordne seg, takle konflikter og å vente på tur. Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i lek og samtaler som allerede er i gang. Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Igjennom vårt fokus og arbeid med relasjonskompetanse utvikles barnas sosiale kompetanse. 18 Utarbeidet våren 2015 Vi ønsker å ha fokus på sosial kompetanse; For barna her og nå «I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger» (Rammeplanen s.28) Forebygge problematferd og unngå mobbing «Like viktig som å sørge for å stoppe mobbing når det har oppstått, blir det å bygge opp sosial kompetanse for å være føre var» (BFD;2004) For å bevisstgjøre personalet og være gode rollemodeller for barna «Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Ett aktivt og tydelig personalet er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø» (Rammeplanen s. 28) 19 Utarbeidet våren 2015 5.4.2 Omsorg, lek og læring Helhetlig tilnærming til omsorg, lek og læring Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring skal ses i sammenheng. Det er mye læring i god omsorg, og omvendt. Kunnskap om sammenhengen mellom lek og læring er nøkkelkompetanse for personalet som skal bistå småbarn i deres læringsprosesser. Læring Barn er født til å lære. Fra barnet blir født og fram til skolestart skjer det en enorm læring. Motoriske og språklige ferdigheter, sosial og kulturell kompetanse tilegnes i et tempo og omfang som er unikt i forhold til andre livsfaser (…) Barndommen er en læringsintensiv livsfase. I de tidlige barneårene legges grunnlaget for holdninger, verdier, kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig at barn får tro på egen kompetanse og interesse for stadig å lære noe nytt. Barn lærer fra morgen til kveld, i formelle og uformelle læringssituasjoner. Det er med andre ord ikke spørsmål om barn skal lære i barnehagen, - det gjør de uansett voksnes planer og intensjoner, men hva de skal lære i barnehagen og hvordan barn i småbarnsalderen lærer (stortingsmelding 41:62). I Tastavarden barnehage skal vi ha et aktivt forhold til barnas læringsprosesser. Dette gjør vi ved å møte barns undring, nysgjerrighet og vitebegjær på en anerkjennende måte. Ved å være et støttende stillas som hele tiden er et steg foran barnet, kan vi stille barn undrende spørsmål som bidrar til at barna tilegner seg ny kunnskaper og dermed stiller I Tastavarden barnehage skal vi nye spørsmål. ha et aktivt forhold til barnas Vi er opptatt av å finne ut på læringsprosesser. Dette gjør vi hvilken måte de enkelte barna ved å møte barns undring, lærer best, og dermed legge til nysgjerrighet og vitebegjær på rette for et godt læringsmiljø for en anerkjennende måte. alle barna. Barn har forskjellige læringsstrategier. Vi vet av erfaring at noen barn lærer best gjennom å høre (auditivt), noen ved å se (visuelt) og andre ved å gjøre (handling). De fleste barn lærer best ved å kombinere disse tre. Vi i Tastavarden barnehage fokuserer ikke så mye på barnas læringsvansker, men at barna lærer på forskjellige 20 Utarbeidet våren 2015 måter. Dette gjelder alle barn, ikke bare barn med spesielle utfordringer. Dersom vi skal sikre at alle barn har en progresjon i sin læringsprosess, er vi voksne nødt til å vite på hvilken måte barnet lærer best. Igjennom observasjon, kartlegging og samtale med barnet og barnets foreldre får vi innsikt i dette. I samarbeid med foreldrene setter vi opp mål for hva barnet skal lære. Dette kan være alt fra å slutte med bleie til å lære lekeregler og lekesignaler. I barnehagen har vi både formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle læringssituasjonene er planlagte og voksenstyrte. De uformelle er de situasjonene som oppstår i løpet av dagen, og i spontane her- og nå situasjoner. Lek Leken har en egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform som alle barn kan uttrykke seg igjennom. Lek kjennetegnes ved blant annet fantasi, spenning, kreativitet og engasjement. Leken har en så framtredende plass i barnas liv, og er av så vesentlig betydning at Leken har en så framtredende barn har rett til å leke, ifølge FNs plass i barnas liv, og er av så barnekonvensjon vesentlig betydning at barn har (stortingsmelding 41). rett til å leke, ifølge FNs barnekonvensjon. Lek er en typisk aktivitet blant barn. Den er lystbetont, skaper glede og fryd og er en viktig side ved barnekulturen. Gjennom leken overføres barnekulturelle tradisjoner fra store barn til yngre barn. Leken er en frivillig aktivitet som barnet velger å delta i, og et område hvor barna har høy kompetanse og engasjement. Barna lærer og utvikler en sammensatt kompetanse igjennom leken, og den har en stor betydning for barnets utvikling og sosialisering. Igjennom lek utvikler barna sine sosiale og språklige ferdigheter. Leken gir også rom for bearbeiding av følelser og inntrykk, og utforskning av miljøet rundt barnet og av barnet selv. 21 Utarbeidet våren 2015 Vi er bevisste omkring hvordan vi tilrettelegger et godt lekemiljø for alle barna i barnehagen. Gjennom tydelige lekesoner legger vi til rette for gode lekesituasjoner, som er varierte, utfordrende og spennende. Når barna vet hva som forventes av dem, skaper dette oversikt og struktur – som igjen skaper trygghet. På denne måten får barna ro og mulighet til å utvikle leken sin på en god måte. Vi skal organisere det pedagogiske miljøet på en slik måte at det er tid, rom, materiell og personale nok til at alle barna får mulighet til å leke hver dag. Omsorg Rammeplanen fastslår at barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg er en forutsetning for sunn utvikling, og nær knyttet til oppdragelse, helse, trygghet og læring. Barn må få dekket sine fysiologiske behov, de trenger rene bleier, hvile, mat og drikke og et trygt miljø å være i (fysisk omsorg). I tillegg har barn behov for å bli sett og hørt, og for å tilhøre et sosialt fellesskap (psykisk omsorg). God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, og for å utvikle gode relasjoner. Omsorg i Tastavarden barnehage handler om trygge tilstedeværende voksne, som er i stand til å se det enkelte barns behov for omsorg, og som kan skape gode relasjoner mellom voksen-barn og mellom barn-barn. Disse relasjonene skal være preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. Fysisk og psykisk omsorg er like viktig for barna. 5.4.3 Danning Danning er en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med andre barn og voksne, og samfunnet generelt. Vi i Tastavarden barnehagen skal være en arena for barnas danning. Vi tenker at danning innebærer å bli et samfunnsmenneske. Vi har arbeidet mye med barnehagens verdigrunnlag og hvordan dette verdigrunnlaget skal vise igjen i vårt arbeid med barna (se s.14 om barnehagens verdigrunnlag). Vi skal være voksne som til enhver tid er bevisste omkring hvordan vi møter barna, veileder barna og støtter barna slik at de selv finner frem til gode væremåter – som igjen gjør dem til gode samfunnsborgere. 22 Utarbeidet våren 2015 5.5 Dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og evalueres. (Rammeplan for barnehager 2006:47) Vi i Tastavarden barnehage skal dokumentere og evaluere egen praksis. Vi ser på dokumentasjon som et viktig redskap for refleksjon og læring. Den gir grunnlag for endring og utvikling i eget arbeid. Gjennom å dokumentere vil vi synliggjøre vårt arbeid. Foreldrene vil på denne måten få mulighet til å få innsikt i barnehagens daglige arbeid. Vi har ulike måter å dokumentere vårt arbeid på. Synliggjøring En av disse måtene er synliggjøring i hverdagen. Hver avdeling har en skjerm i garderoben hvor vi viser bilder fra hva vi har gjort i løpet av denne dagen. Denne skjermen kan også brukes som informasjonskanal ut til foreldrene, eks. dersom vi har en vikar på jobb eller annen viktig informasjon som må synliggjøres denne dagen. I tillegg til skjermen henger vi også opp ulik bildedokumentasjon over aktiviteter vi har gjort. Vi har et bevisst forhold til hvor vi henger denne dokumentasjon i forhold til annen informasjon, og i hvilken høyde dokumentasjonen henger. Dokumentasjonen skal henge i en slik høyde at alle barna kan se denne, og på denne måten kan barna formidle til foreldrene selv hva de har gjort denne dagen eller uken. Dette er en viktig del av barnas læringsprosess. Vi er bevisste på at vi bytter ut denne bildedokumentasjonen etter hvert. Vi synliggjør også vår daglige virksomhet på barnehagens hjemmeside. Denne hjemmesiden er en viktig informasjonskanal ut til foreldre og andre samarbeidspartnere. 23 Utarbeidet våren 2015 Synliggjøring av barnets arbeid Vi mener det er viktig å synliggjøre barnas arbeid på en god måte. Det vil si at det barna har laget henger vi opp på en respektfull måte og dermed viser dem at det de gjør er viktig og betydningsfullt. Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Pedagogisk dokumentasjon er all dokumentasjon som anvendes for å utvikle felles forståelse, for å skape refleksjon og for å utvikle og endre pedagogisk praksis (Kari Pape fra plan til praksis). I vår barnehage bruker vi pedagogisk dokumentasjon i arbeid med barna. Den pedagogiske dokumentasjon skal gi oss innsikt i hva vi gjorde, hva vi lærte og hva som er lurt å gjøre neste gang. Hvilken type dokumentasjon vi benytter oss av er ikke alltid så viktig, det er hvordan vi bruker den som definerer om vi kan kalle den pedagogisk dokumentasjon eller ikke. Når vi utvikler eller endrer den pedagogiske praksisen vår, ligger det ofte en vurdering til grunn. Denne vurderingen tar utgangspunkt i den pedagogiske dokumentasjonen vår. Den pedagogiske dokumentasjonen er med på å si oss noe om hvor godt vi lykkes i å gjøre planer om til praksis. Vi har systematisert den pedagogiske dokumentasjonen vår. En viktig del av denne er månedsbrev og månedsplaner fra hver avdeling. Her skriver vi om hva vi skal gjøre, hvorfor vi gjør det og om vi har nådd våre oppsatte mål. Utgangspunktet for disse månedsplanene ligger i barnehagens fireårsplan og årskalender. Månedsplan og månedsbrev leveres ut til foreldene i papirformat og på barnehagens hjemmesiden ved månedsoppstart. 24 Utarbeidet våren 2015 5.6 Personalsamarbeid I 2004 ble Gullfaks og Smiene barnehager slått sammen til Tastavarden barnehage. Vi er i dag fordelt på to bygg, avdeling Smiene og avdeling Gullfaks. Personalet har utarbeidet et felles verdigrunnlag for barnehagen som bunner ut i ROTLA (se s.14). I denne sammenheng utarbeidet vi også Tastavarden barnehages kulturdokument. Dette dokumentet forteller om hvordan vi som arbeider i Tastavarden barnehage har bestemt oss for å ha det sammen, profesjonsetikk. Vi har tatt utgangspunkt i de samme verdiene som i verdigrunnlaget vårt – respekt, omsorg, lojalitet, tillit og ansvar. I kulturdokumentet har vi definert hva vi i personalet legger i hver enkelt verdi, hvorfor dette er viktig og hvordan vi ønsker å være mot hverandre. Kulturdokumentet skal være et verktøy som personalet kan bruke i alle situasjoner som oppstår på arbeidsplassen. Kulturdokumentet vårt bunner ut i fra vår forretningsverdi som er at barna i Tastavarden barnehage utvikler sosial kompetanse og blir sosialt handlingsdyktige. Vi tar hensyn til den enkeltes behov og ønsker, og fremheve individet. Vi gir barna opplevelser og utfordringer som fremmer læring på alle fagområder, hvor leken står sentralt. Vi står for kvalitet på alle plan. Dersom barnehagen skal kunne tilby et kvalitetsmessig barnehagetilbud til alle barn, må personalet i barnehagen være gode rollemodeller. Vi i Tastavarden barnehage er opptatt av å heve kompetansen til hele personalet, igjennom personalmøter, planleggingsdager og andre kursrekker. 25 Utarbeidet våren 2015 5.7 IKT i barnehagen IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Digital kompetanse skal være sentralt i opplæringen på alle nivåer. Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (…) Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner (…). Ved å gi barn et minimum av digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning (stortingsmelding 41). Vi i Tastavarden barnehage bruker IKT bevisst i formelle og uformelle læringssituasjoner. I de formelle læringsituasjonene bruker vi internett for å finne svar på forskjellige spørsmål sammen med barna. Vi bruker den stasjonære datamaskinen, viser bilder på stor tv-skjerm og vi bruker Ipad. Dette gjør vi i samlingsstunder og med enkeltbarn. Ipaden bruker vi også som et pedagogisk verktøy sammen med enkelte barn som har ulike utfordringer. Vi bruker apper som puslespill, spill, e-bøker og annet materiell som vi har fått fra ressurssenteret for styrket barnehagetilbud. I de uformelle læringssituasjonene som oppstår spontant og her- og nå, er det kamera vi bruker mest. Vi lar barna få bruke kamera selv, etter veiledning fra en voksen. De får dokumentere det som skjer, de er med på å føre bildene over på en datamaskin og de er med på å skrive ut bildene. Ellers bruker vi digitale verktøy som CD-spiller, MP3 filer, mikrofon, prosjektor og digitale leker. IKT er et tema som vi i barnehagen stadig har en pedagogisk diskusjon omkring. Teknologien forandrer seg hurtig og til stadighet, og dette krever at vi i barnehagen holder oss oppdaterte og er bevisste omkring vår bruk av digitale verktøy. 26 Utarbeidet våren 2015 5.8 Overgang barnehage-skole / Smurfegruppa Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse. (Rammeplanen) Kunnskapsdepartementet har utarbeidet veilederen fra eldst til yngst – om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veilederen har som mål og styrke sammenhengen mellom barnehage og skole, og skape en god overgang for barn når de begynner på skolen. Stavanger kommune har tatt utgangspunkt i veilederen og laget en egen plan. Smurfene Tastavarden barnehage har grupper for de eldste barna som kalles Smurfene. Vi samles en dag hver uke, noen ganger alle avdelingene sammen og andre ganger hver for oss. Det overordnede målet for Smurfene er «gleden av å være sammen». I smurfegruppa har vi oppgaver relatert til tall, mengder, begreper og bokstaver. Vi bruker Skrivedans, Mattemeis, Tarkus og Minirøris. Disse aktivitetene skal være lystbetonte og gjøre overgangen fra barnehagen til skolen best mulig. I smurfegruppa har vi oppgaver relatert til tall, mengder, begreper og bokstaver. Vi bruker Skrivedans, Mattemeis, Tarkus og Minirøris. Disse aktivitetene skal være lystbetonte og gjøre overgangen fra barnehagen til skolen best mulig. Skrivedans er en metode basert på erfaringer som er gjort ved hjelp av skriftpsykologien. Skriftpsykologien er et annet ord for grafologi, som ble utviklet på slutten av 1800 tallet i Frankrike. Målsettingen er å skape en sunn, flytende og sammenhengende håndskrift. Ved å kombinere pennens bevegelser med de grov motoriske bevegelser, ved hjelp av musikk, rytme, regler, lek og fantasitegninger. Skrivedans-metoden trener dessuten barna i å få oversikt over skriveoverflaten, formene, bevegelse rytmen i forskjellige hastigheter, og gi fornemmelse for relasjonene mellom bokstavformene. Ved hjelp av grovmotoriske øvelser får barna 27 Utarbeidet våren 2015 trening i avbalansering av kroppen, øynene og begge hjernehalvdelene. Dette vil lede til bedre fysisk og psykisk helse, og til opplevelse av glede under selve skriveinnlæringen (jf. R.O.Voors). Skrivedans innebærer et 9 ukers program som består av en bok med konkrete temaer for hver uke, fremgangsmåter og variasjoner. Det er kassetter med musikk til de ulike temaene og en instruksjonsvideo. Hvert tema bearbeides først med grov motoriske bevegelser i luften med musikk, deretter de samme bevegelsene på papiret/ tavla til samme musikk. Målet er å gå fra frie bevegelser til konkrete linjer. Mattemeis er en sekk med forskjellige matematiske oppgaver utviklet av Tekna. Målet med disse oppgavene er å vekke barnas interesse for realfag på et tidlig tidspunkt. Mattemeisen inneholder mange forslag til matematikkaktiviteter for barn, i samspill med hverandre og i samspill med voksne. Ved å undre seg sammen med barna og snakke om det man ser og opplever ut fra form, rom, posisjon / plassering, mønster og likheter, mål og vekt, størrelse og så videre, blir matematikken en tydeligere del av hverdagen i barnehagen. Vi bruker mattemeisen når vi er ute i naturen og inne i barnehagen. Tarkus er et pedagogisk verktøy, utarbeidet av Trygg trafikk, som skal lære barna om trafikksikkerhet. Vi vet av erfaring at det kan være utfordrende for noen barn å begynne på skolen, da skolen har andre forventinger til barna enn det vi har i barnehagen. For eksempel som å arbeide selvstendig, samarbeide med andre, tørre å snakke høyt foran en større forsamling, sitte rolig og holde på med en aktivitet over tid. Vi har av erfaring også sett at det er viktig at barna lærer å lytte til høytlesning uten å se bilder, og at de kan snakke om hva de har hørt i etterkant, og kunne dra essensen ut av historien. De ulike aktivitetene vi driver med i Smurfegruppa skal være med å forberede barna på disse ulike områdene. Når de begynner på skolen er det ingen gjerder rundt barna. Derfor er vi opptatt av at barna forstår betydningen av tillit og ansvar. Dette øver vi på ved å la de største barna få være ute alene i barnehagen. Dersom barna bryter avtalene vi har gjort på forhånd, får dette konsekvenser. En konsekvens kan da være at de ikke kan gå ut før det er en voksen ute. 28 Utarbeidet våren 2015 5.9 Tverrfaglig samarbeid Vi i Tastavarden barnehage er opptatt av å gi et likeverdig tilbud til alle barn, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette innebærer at vårt barnehagetilbud må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppe. Dersom vi oppdager at barn har en utfordring vil vi først se på eget arbeid innad i barnehagen. Vi ser på organisering, struktur, rammer, språkarbeid, samhandling med mer. En godt organisert og strukturert barnehagehverdag vil være til alle barns beste. I barnehagen har vi mange rutinesituasjoner, som for eksempel samlingsstund, påkledning, måltider, stell. Vi vet av erfaring at overgangen mellom disse rutinesituasjonene er utfordrende for mange barn, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Hvordan vi tilrettelegger for disse overgangene er avgjørende for hvordan hvert enkelt barn opplever disse situasjonene. Vi ser på hver av disse rutinesituasjonene som gode læringsarenaer for alle barn. Dersom vi oppdager at barn har en utfordring vil vi først se på eget arbeid innad i barnehagen. Vi ser på organisering, struktur, rammer, språkarbeid, samhandling med mer. Hvis vi ikke kan gi barnet nok hjelp innad i barnehagen, vil vi utarbeide en pedagogisk plan og sammen med foreldrene vurdere behov for å søke ekstern veiledning og hjelp. Det er andre krav til barnet i barnehagen, enn hjemme. Derfor kan personalet og foreldrene av og til ha ulike erfaringer med barnet, noe som kan føre til behov for hjelp i barnehagen, men ikke hjemme. Tastavarden barnehage skal samarbeide med andre tjenester og institusjoner i Stavanger kommune. Tverrfaglighet og helhetlig tekning står derfor sentralt hos oss. Vi samarbeider med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), ressurssenteret for styrket barnehagetilbud, helsestasjonene, barnevernstjenesten, grunnskolen, Johannes læringssenter og fysio- og ergoterapitjenesten. I barnehagen har vi taushetsplikt som vil si at vi ikke skal videreformidle blant annet informasjon om noens personlige forhold. Vi skal også aktivt forhindre at uvedkommende får tilgang til denne informasjonen. Vi må ha samtykke fra foreldre for å involvere andre instanser. Men ifølge forvaltningsloven paragraf 13B, 3.avsnitt skal ikke taushetsplikten (…) være til 29 Utarbeidet våren 2015 hinder for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Den pedagogisk psykologisk tjeneste er en av instansene som foreldre og barnehagen kan henvende seg til når de oppdager at barn har behov for særskilt oppfølging. PPtjenesten skal sørge for at det utarbeides en sakkyndig vurdering av enkeltbarnets behov. Barnets foreldre må samtykke til at barnehagen henviser deres barn til PPtjenesten. Dersom dere ønsker mer utfyllende informasjon om PP-tjenestens rolle og tilbud, kan dere lese mer om det på Stavanger kommune sine nettsider. Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir et helhetlig tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne. Senteret skal ha en samlet kompetanse som gir et samordnet tilbud i tråd med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven § 57 og etter Barnehageloven § 13. Ressurssenteret skal sikre et likeverdig tilbud og best mulig utnyttelse av de totale ressursene som Stavanger kommune har fått tildelt. Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstsvilkår i kommunen. Helsestasjonen kan være en samarbeidspartner for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. Barnevernstjenesten Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. En del av barnevernstjenestens tilbud er å tilby foreldre ulike hjelpetiltak, som for eksempel foreldreveiledning, hjelp i hjemmet eller tilbud om barnehageplass. Målet med disse hjelpetiltakene er at problemer og bekymringer skal løses på lavest mulig nivå. 30 Utarbeidet våren 2015 Alle ansatte i Tastavarden barnehage har meldeplikt og opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Det vil si at dersom vi har en alvorlig bekymring omkring enkelte barns leveforhold hjemme, er vi forpliktet til å melde ifra om dette til barnevernet. Dersom barnehagen melder en bekymring til barnevernet skal barnets foreldre informeres om dette på forhånd, med unntak av mistanke omkring seksuelle overgrep eller vold. Grunnskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. For mer informasjon om hvordan vi som barnehage arbeider med overgangen mellom barnehage og skole, se side 27 om Overgang barnehage-skole / Smurfegruppa. Johannes læringssenter Vi samarbeider med Johannes læringssenter. I Tastavarden barnehage varierer det fra år til år hvor mange flerspråklig barn vi har. Noen av barna får tilbud om opplæring i første språket sitt fra en flerspråklig assistent fra Johannes læringssenter. Johannes læringssenter har også et veiledningskorps i forhold til flerspråklig arbeid som vi bruker i arbeidet vårt. 31 Utarbeidet våren 2015 5.10 De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen er de barna som er under tre år. Små barn har behov for å oppleve en varm, intim og kontinuerlig relasjon til en person. Denne relasjonen blir et trygghetsfundament for barnet, en trygg base, hvor barnet til enhver tid kan vende tilbake til for trøst og forståelse. En slik trygg base hvor barnet stadig får påfyll av kjærlighet, trøst og annerkjennelse, er helt nødvendig for at barnet skal takle utfordringer og kunne utfolde seg i lek og utforskning (trygghetssirkelen). Oppstart i barnehagen Å begynne i barnehage for første gang kan være en stor påkjenning for alle barn, spesielt de yngste barna. Frem til nå har de vært hjemme i kjente og trygge omgivelser sammen med sine nære omsorgspersoner, som ofte er deres foreldre. Når barnet begynner i barnehagen er det flere utfordrende forhold de må forholde seg til. De må forholde seg til å være adskilte fra foreldrene i flere timer om dagen. De forlater det trygge og kjente hjemmet, og må tilpasse seg nye omgivelser i barnehagen. Barnet må bli kjent med nye barn og voksne, og de må lære seg å bruke de voksne i barnehagen som erstatningspersoner for foreldrene. Vi voksne i barnehagen blir dermed barnets trygge omsorgspersoner når barnet er i barnehagen. Alle barn og foreldre er forskjellige. Når vi i Tastavarden barnehage skal legge til rette for en trygg og god tilvenning for hvert enkelt barn, må vi behandle hvert enkelt barn og familie individuelt. Derfor er en god dialog med barnets familie særlig viktig for oss. Vi vet at trygge foreldre, gir trygge barn. Vi går nærmere inn på hvordan vi legger til rette for en god tilvenning for de yngste barna i barnehagen, i vår årskalender. De yngste barnas lek De yngste barnas lek utarter seg på en litt annerledes måte enn hos eldre barn. Små barn sanser og opplever verden gjennom kroppen sin, og de har behov for stor boltreplass. Tumlelek er en lek som ofte oppstår mellom de yngste barna. Denne type lek er preget av grovmotorisk aktivitet, humor og glede. De yngste barna hermer etter hverandre og gjentar visse handlinger, mens de ler. Gjennom denne type lek deler 32 Utarbeidet våren 2015 barna felles følelser, felles forståelse og felles hensikter. Dette skaper et grunnlag for utvikling av vennskapsrelasjoner og fellesskap mellom barna. Denne type lek kan ofte misforstås av voksne og sees på som støy og bråk. I Tastavarden barnehage er vi opptatt av at hele personalet har kunnskaper om hvor viktig denne type lek er for de yngste barnas utvikling og trivsel, slik at vi legger til rette for denne. Samtidig vet vi at dersom de yngste barna skal kunne konsentrere seg og drive med en aktivitet over kortere og lengre tid, har de særlig behov for trygghet, ro og oversiktlighet rundt seg. En viktig del av arbeidet med å sikre barna ro og oversikt, er å dele barnegruppen inn i mindre grupper. Samtidig som vi legger til rette for ro og oversiktlighet, sikrer vi også at et hvert barn blir sett, lyttet til og forstått av de voksne rundt seg. 33 Utarbeidet våren 2015 5.11 Progresjonsmål 5.11.1 Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst Rammeplanen sier at personalet i barnehagen skal gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst bidra til at barna: - Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Med utgangspunkt i dette skal vi voksne i Tastavarden barnehage: - - Være gode språkmodeller som bruker riktige begreper sammen med barna. Legge til rette for gode samtaler mellom voksne og barn i dagens rutiner og aktiviteter. Trekke alle barna med i hverdagssamtaler. Oppfordre barna til å snakke om det de tenker og føler. Være gode til å stille åpne spørsmål til barna, og undre seg sammen med barna. Tilpasse samtalene til barnas alder og språklige nivå. Oppmuntre barna til å fortelle om egne opplevelser. Forberede barna med samtaler før vi skal oppleve noe sammen. Bruke barnas minner og opplevelser som utgangspunkt når vi snakker om situasjoner vi har opplevd sammen (eks. tradisjoner i barnehagen, rutinesituasjoner i barnehagen). Delta aktivt i leken til barn både innen- og utendørs, og bruke lek som språkstimulering. Gi barn som har behov for det, språklig støtte i leken. Lese bøker med barna, hvor vi oppfordrer og legger til rette for at de skal kunne delta aktiv språklig omkring det vi leser om. Sørge for at ulike bøker er lett tilgjengelige og tilpasset alle barna i barnehagen. Snakke om ord vi møter i hverdagen, og hva disse ordene betyr. 34 Utarbeidet våren 2015 - Støtte egne fortellinger, sanger og/ eller dramatisering med illustrasjoner og/ eller konkreter, for å gi barna en god begrepsforståelse. Bruke fantasi og humor når vi forteller for barna. Leke med ord og lage tulleord sammen med barna. Synge for og sammen med barna, og bruke rim og regler. Oppfordre barna til å lytte til lyder og rytmer i språket. Støtte barna til å bruke sitt morsmål. Synliggjøre og utforske skriftspråket. (bruker skrivedans med de eldste barna). Ha god kompetanse når det gjelder bruk av observasjon og annen kartlegging av språk. Bruke observasjoner og vurderinger som et utgangspunkt for å gi det enkelte barnet tilpassede språklige utfordringer. Ha nødvendige kunnskap om hvordan barna tilegner seg språk. Ha nødvendig kunnskap om flerspråklige barns språktilegnelse. Kunnskap om språklige forsinkelser og språkvansker. Tidlig involvere foreldrene dersom vi mener at et barn har språklige utfordringer. Bruke språkstimulerende materiell som f.eks. snakkepakken og Inped. Progresjonsmål for Kommunikasjon, språk og tekst: 1-2 år: - 2-3 år: - Forstår en del vanlige hverdagsord, og kan følge enkle oppfordringer knyttet til situasjonen (f.eks. kan jeg få bilen). Bruker peking kommunikativt. Kan peke på bilder i bøker på oppfordring. Benevne gjenstander og personer med egne ord. Begynnende evne til å kombinere enkle ord. Mestrer flere konsonanter, særlig først i ord. Forstår og bruker en del vanlige hverdagsord. Forstår instruksjon med to ledd (f.eks. legg bamsen i sengen). Bruker 2 til 3 ordssetninger. Forstår meningsmotsetninger som stor-liten. Har ord for det meste, og begynner å bruke pronomen og preposisjoner. Bruker spørreordet «hva». Viser interesse for bøker, og lytter når en voksen leser høyt. Viser interesse for og deltar i sanglek, rim og regler. 35 Utarbeidet våren 2015 3-4 år: - Uttalen er forståelig for ukjente. Forstår flere fargenavn (f.eks. kan du gi meg den gule brikken). Forstår flere form og størrelsesord. Gjengir deler av kjente rim/regler og sanger. Leker og tøyser med språket, og er interessert i rim. Forstår enkle hv-spørsmål og nektende setninger. Forstår enkle sammenhenger (f.eks. hva gjør du når du er sulten). Kan bruke språket til å uttrykke meninger, ønsker og følelser. Språket er en viktig del av barnas lek. 4-5 år: - Kan fortelle en historie med en viss sammenheng. Uttaler rette konsonantsammensetninger. Viser begynnende interesse for lekelesing og lekeskriving. Forstår det meste som blir sagt. Følger kompliserte oppfordringer. Forstår gradbøyningen av en del adjektiv. Kan klassifisere begreper (f.eks. mat, dyr.). Kan forklare ords mening f.eks. «hva er å sove», og kan fortelle om egne erfaringer i nåtid og fortid på en forståelig måte. Har ordbøyninger og utaler stort sett språklydene korrekt. 5-6 år: - Mester hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur, småord og bøyninger. Videreutvikler begrepsforståelsen og bruker variert ordforråd. Bruker språket for å sette ord på følelser og løse konflikter. Forstår kollektive beskjeder. Bruker rimord, tøyser og leker med språket. Gjenkjenner og skriver sitt eget navn. 36 Utarbeidet våren 2015 5.11.2 Fagområdet Kropp, bevegelse og helse Rammeplanen skriver at personalet i barnehagen skal gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse bidra til at barna - - Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer, og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er forskjellige. Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Med utgangspunkt i dette skal vi voksne i Tastavarden barnehage: - - - - - Legge til rette for variert fysisk lek både inne og ute i barnehagen (f.eks. ball lek, ulike hinderløyper, klatring i trær og ulike lekeapparater ute). Utnytte muligheten for fysisk aktivitet i utearealet rundt barnehagen og nærområdet (f.eks. å gå på tur i ulendt terreng, klatre i trær og store steiner, balansere på stokker). Legge til rette for at barna skal kunne kle av og på seg selv (f.eks. sette av nok tid til at barna får prøve før man går ut, legge frem de klærne de skal ha på seg). Sette av god tid til de ulike måltidene og oppmuntre og støtte barna til å prøve å smøre skivene sine selv. Sørge for at barna har det utstyret de behøver for å kunne smøre skivene sine selv lett tilgjengelig (f.eks. alle barna har hver sin kniv, sette frem små muger med vann slik at de minste barna har mulighet til å skjenke selv). Lære barna viktigheten av god hygiene. Ha rutiner som sier at alle barn skal vaske hendene sine med såpe og vann før alle måltider, etter dobesøk og når det kommer inn etter utelek. Sørge for at barna blir tilbudt sunn og næringsrik kost i barnehagen. Ta med barna på matlaging. Ta vare på barnas helse og sikkerhet gjennom gode HMS rutiner, og kunne utføre førstehjelp. 37 Utarbeidet våren 2015 Progresjonsmål for kropp, bevegelse og helse: 1-2 år: - Står og går selv, bredbent. Kan sette seg og reise seg selv. Kan stå på knærne. Kan sette seg på huk og reise seg igjen. Tar imot med armene når det faller. Bruker pinsettgrepet. Kan spise selv med skje. Drikker selv av tuttekopp eller vanlig kopp. Strekker frem armer og bein ved påkleding. Kan bygge tårn av ulike typer byggeklosser. Forsøker å kaste ball. Opplever glede over å bruke kroppen i lek, sang og dans. 2-3 år: - Er grov motorisk aktiv (f.eks. hopper, klatrer, springer). Har en begynnende interesse for å kle av og på seg selv. Bruker store armbevegelser. Kan gå baklengs og sidelengs. Løper og stanser under løp. Kan gå på knærne uten å støtte seg med hendene. Kan sparke til en ball. Kan hoppe om man holder barnet i hendene. Beveger seg stødig i ulendt terreng. Har interesse for å smøre brødskiven sin selv, og mestrer dette delvis. Spiser selv med skje og drikker av vanlig kopp. Kan vaske hendene sine selv, med hjelp fra en voksen. Putter former i innpasningsbrett. Er i ferd med å få til sykling på trehjulssykkel. 3-4 år: - Bruker alle grunnbevegelsene (f.eks. rulle, krabbe). Kan hoppe med samlede bein. Kan imitere ulike kroppsbevegelser. Kan gå opp og ned trapper. Kan sparke en ball. Kan vaske hendene sine selv, uten hjelp fra en voksen. Kan smøre skivene sine selv, og skjenke melk i en kopp. Mestrer å spise med gaffel. Kan gå på do selv, ved hjelp av en voksen. Setter tallerken og kopp på trallen etter bruk. Kan dra opp og ned store glidelåser. Kan kle av- og på seg dress, regntøy, lue og sko selv, med litt hjelp fra en voksen. Kan sykle på trehjulssykkel. 38 Utarbeidet våren 2015 4-5 år: - Viser utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. Kan tegne en «hodefoting». Kan kaste og ta i mot en stor ball. Kan kle av og på seg selv. Vasker hendene sine selv. Har blyantgrep. Står på et bein uten støtte. Kan løpe og sparke til en ball. 5-6 år: - Tegner og fargelegger med voksent blyantgrep. Mester å balansere på en fot eller hinke. Klipper etter en strek. Kunne klare seg selv på toalettet. 39 Utarbeidet våren 2015 5.11.3 Fagområdet Kunst, kultur og kreativitet Rammeplanen skriver at personalet i barnehagen skal gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet bidra til at barna - utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Med utgangspunkt i dette skal vi voksne i Tastavarden barnehage: - - - - skape tilstrekkelig rom for både voksenledete og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskning av de estetiske områdene motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer sørge for en estetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysisk miljø og i kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelser sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere gi barna anledning til å bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet. 40 Utarbeidet våren 2015 Progresjonsmål for kunst, kultur og kreativitet: 1-2 år: - Kunne danse Spille musikk Delta på sangsamlinger Spille på rytmeinstrumenter Leke med kroppen Bevegelsesleker Hermeleker Titt-tei leker (bjørnen sover, troll i eske) Tegne Fingermaling Rollelek Leke forskjellige dyr Male med pensel 2-3 år: - Eksperimentering med formingsaktiviteter Håndavtrykk Bruk av eventyr og dramatisering Vise og vite forskjellige følelser (sur,lei,glad og sint) Tegne/klippe/lime Dramatisere til musikk Deltakende i musikkstunder Synge kjente sanger med bevegelse Klare og dele opp/forme og bruke playdo Klippe i papir 3-4 år: - Imitere strektegninger når en voksen viser først Videre utvikling av dramatisering Hver uke oppleve mestring og glede med sang og musikk Lære seg fler sanger Deltakende i musikksamlinger Oppleve glede ved ulike formingsaktiviteter, der selve prosessen er viktigst Få glede i å kle seg ut 4-6 år: - Få nok og ulikt materiell til variert lek Oppleve å delta på ulike kulturarrangement (karneval, kultursteder) Bruke instrumenter Opptre foran andre med sang el.lign. 41 Utarbeidet våren 2015 5.11.4 Fagområdet Natur, miljø og teknikk Rammeplanen skriver at personalet i barnehagen skal gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk bidra til at barna - opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Med utgangspunkt i dette skal vi voksne i Tastavarden barnehage: - - ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter la barn få innsikt i produksjon av matvarer gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. 42 Utarbeidet våren 2015 Progresjonsmål for natur, miljø og teknikk 1-2 år: - 2-3 år: - 3-4 år: - 4-6 år: - Gå på tur i allslags vær Spontane og planlagte turer i nærmiljøet (lekeplasser, skogen) Se på ulike fugler og dyr (vise interesse, nysgjerrighet) Vannlek, sandlek, snølek, islek (såpebobler, kanaler, basseng) Få ta på og undersøke naturmaterialer (sand, kongler, steiner, gress osv.) Plante karsefrø/blomsterfrø Se på planter og insekter Rim, regler og sang som omhandler det vi ser i skogen Være med på å plukke søppel og gå til miljøstasjonen(kildesortere) Sette tallerken på tralla Bli kjent med de ulike årstidene Se i faktabøker om dyr, insekter og fugler På tur til alle årstider, evt. På samme sted for å se og lære om forandringene som skjer i naturen. Være med å kildesortere Kaste matrester i brun søppelkurv Bli kjent med skogen og naturen rundt barnehagen Bli kjent med dyr, insekter og planter Bli kjent med enkle former og spill Lære om gjenvinning, forsøpling og sortering Kunnskaper om hvordan vær og årstider veksler Innsikt i vekstsyklusen (frø-spire) Kunne samtale om, og bearbeide spørsmål om livet og livsstadiene Kunnskap om likheter og ulikheter mellom mennesker Ha ulike eksperimenter Bli kjent med forskjellige former, farger og størrelser Kjennskap til mål og vekt Kunnskap om naturen slik en kan være med å verne om den Få en viss forståelse for samspillet i naturen og mellom menneske og miljøet Oppleve gleden og undring ved enkle fysikkforsøk Grunnleggende erfaringer med hverdagslivets hjelpemidler (nettbrett, pc, kamera) 43 Utarbeidet våren 2015 5.11.5 Fagområdet Nærmiljø og samfunn Rammeplanen skriver at personalet i barnehagen skal gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn bidra til at barna: - utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Med utgangspunkt i dette skal de voksne i Tastavarden barnehage: - - - følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre gi barna begynnende kunnskap om betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet gi barna anledning til meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø og sørge for at barna får bearbeide og utdype sine opplevelser bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet. 44 Utarbeidet våren 2015 Progresjonsmål for nærmiljø og samfunn: 1-2 år: - Tur i nærområdet. Opprop: hvem er i barnehagen i dag? Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. 2-3 år: - Bli kjent med området rundt barnehagen. Starte med måned, dag, vær og lignende Utvikle gruppefølelse gjennom samlingsstund og andre aktiviteter. Bibliotekbesøk og lignende Oppleve glede og mestring gjennom å være ute i naturen. 3-4 år: - 4-6 år: - Erfare at de selv og andre er med på å påvirke og at alle er viktig for fellesskapet. Erfare at egne handlinger kan påvirke andre. Lære å inkludere andre. Utvide kjennskap til området rundt barnehagen gjennom turer i nærmiljøet. Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser. Bruke sansene til og utforske nærmiljøet og verden omkring oss. Ha hørt norske eventyr. Vite hvor en selv bor og kunne gateadressen sin. Bli kjent med lokalkultur. 45 Utarbeidet våren 2015 5.11.6 Fagområdet Etikk, religion og filosofi Rammeplanen skriver at personalet i barnehagen skal gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi bidra til at barna: - Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Med utgangspunkt i dette skal vi voksne i Tastavarden barnehage: - Være seg sitt yrkesetiske ansvar for praktisering av barnehagens verdigrunnlag bevisst Møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler Skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger Være seg bevisst den betydning personalet har som forbilder og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre La den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer og markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. 46 Utarbeidet våren 2015 Progresjonsmål for Etikk, religion og filosofi 1-2 år: - Empati, det å være god mot andre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. 2-3 år: - Kjenne igjen følelser. Undre seg over følelses -uttrykk. Forhandle, dele og forholde seg til konfliktløsning. Turtaking. Finne glede i samvær og samspill med andre barn. Føle ansvar og medinnflytelse i barnehagen. Være kjent med de ulike tradisjoner som jul og påske. 3-4 år: - Respektere andre. Se egne og andres følelser og behov, hjelpe hverandre. Hevde seg selv og sine egne behov. Utvikle evne til å løse konflikter. Delta i samspill med andre barn over tid. Få innsikt i andre kulturer. Utvikle evne til å stille spørsmål, resonnere og å undre seg. Rom for samspill. Få kjennskap til høytider /tradisjoner. 4-6 år: - Kunne uttrykke tanker /spørsmål og være nysgjerrig på livet. Kjenne til høytider og tradisjoner representert i barnegruppa. Kunne føre enkel samtale om etiske leveregler, respekt og toleranse. Respektere og akseptere mangfold. Ha klare forventninger om å bli sett, hørt og forstått av omgivelsene. Begynnende forståelse for den enkeltes rettigheter og likeverd. Kjenne til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger og vise respekt for det. - - 47 Utarbeidet våren 2015 5.11.7 Fagområdet Antall, rom og form Rammeplanen skriver at personalet i barnehagen skal gjennom arbeid med antall, rom og form bidra til at barna: - Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Erfarer, utforsker og leker med form og mønster. Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Med utgangspunkt i dette skal vi voksne i Tastavarden barnehage: - - Bidra til at barna erfarer og er kjent med tall, tallrekken og telling. Legge til rette for at barna får erfaring med puslespill og spill som er tilpasset barnas alder og nivå. Legge til rette for sortering og rydding av leker (f.eks. merke lekekassen med bilde slik at det blir lettere å legge lekene i riktig kasse). Legge til rette for konstruksjonslek og rollelek (f.eks. butikk lek). Bruke mattemeisen aktivt med de eldste barna. Være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer. Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall, og stimulerer barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tekning. Gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre. Være gode språkmodeller som bevisst bruker riktige matematiske begreper i hverdagen sammen med barna. Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell, og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. 48 Utarbeidet våren 2015 Progresjonsmål for antall, rom og form: 1-2 år: - Få erfaring med ulike typer konstruksjonslek. Bli kjent med avdelingens dagsrytme. Få erfaring med ulik mengde, volum og masse. Utforske former og størrelser. Mestre enkle innpasningspuslespill. Få begynnende interesse for å telle. 2-3 år: - Kunne skille mellom begrepene stor og liten. Vet hva som er opp, og hva som er ned. Kan hente to gjenstander på oppfordring (f.eks. kan du hente to klosser). Kan dele ut en gjenstand til hver (f.eks. en spade til hver i sandkassen). Kan skille mellom en og mange. Bruker tallord (f.eks. jeg har tusen biler). Vet hvilke uteklær det trenger når det regner. Rydder leker på rett plass. Peker på hvor kroppsdeler er plassert (f.eks. arm, fot, hode, øye). Viser at det kan skille mellom ulike former (f.eks. legge enkle puslespill og bruker putte boks). Legger «likt på likt» (f.eks. bildelotto, memory). Viser interesse for rytme og bevegelser. 3-4 år: - 4-5 år: - Bruker ord som beskriver leker (f.eks. myke bamser, røde biler). Følger instruksjoner knyttet til plasseringsord (f.eks. over bordet, under benken, gjennom tunnelen). Henter på oppfordring tre gjenstander (f.eks. tre klosser, tre bilder). Viser med fingrene hvor mange år det er. Har begynt med peketelling. Oppfatter antall gjenstander opp til tre uten å måtte telle (eks. antall øyne på en terning). Kan dele likt med en venn (f.eks. fire eller seks fargeblyanter). Henter gjenstander som det trenger i sin aktivitet (f.eks. leke mat i kjøkkenkroken). Legger puslespill med 3-4 brikker slik at det danner et bilde. Kan på oppfordring gå til et bestemt sted i rommet (f.eks. kongen befaler: Gå til dukkekroken). Har kjennskap til at dagen har faste rutiner (f.eks. når vi har spist, går vi ut). Ordner gjenstander etter størrelse i rekke (f.eks. biler, dyr). Kan forskjellen mellom materialer og at to ting som er like stor kan veie ulikt (f.eks. ballongen er lettere enn steinen). Viser hva som er i midten. Kan dekke bordet til fem personer (f.eks. med tallerken, kniv og 49 Utarbeidet våren 2015 5-6 år: - glass). Kan svare på hvor mange etter å ha telt til fem. Peketeller til fem. Kan telleramsen til ti. Resonnerer seg fram til hva som kommer først og sist i påkledning. Vet forskjell på det som har hendt/ det som skal skje. Tegner et menneske. Kopierer enkle figurer. Lager egne mønster (f.eks. med perler, tegning, hopping). Sorterer etter egenskap (f.eks. form, størrelse eller farge). Forme enkle modeller og konstruere gjenstander til bruk i lek. Følge bruksanvisning og bygge en legofigur (gjenskape etter tegning/ bilde). Bevisste på tidsperspektiv (f.eks. klokke, dag, uke, måned, årstider). Gjenkjenne ulike måleutstyr til forskjellige aktiviteter (f.eks. litermål når vi skal måle liter, vekt når vi skal måle kg). Gjengi rekker i størrelsesorden, fra minst til størst. Mestre puslespill med opptil 25 brikker. Kunne navn på enkle geometriske former (f.eks. trekant, sirkel). Kunne bruke spill som krever tallforståelse. Kunne telle til ti. Kunne orientere seg inne og ute i barnehagen. 50 Utarbeidet våren 2015 6. HMS Vi i Tastavarden barnehage er opptatt av HMS. Vi jobber systematisk med dette arbeidet. Vi har en egen HMS-gruppe. HMS-gruppen består av styrer, assisterende styrer, verneombud, brannvernledere og en representant fra hver avdeling. Vi har møter hver 6. uke. To ganger i året arrangerer vi egne HMS uker både for barn og voksne, med fokus på forskjellige temaer. Eks førstehjelp, brannvern, miljø og trivsel etc. Vårt mål for HMS arbeidet i Tastavarden barnehage er: å fremme et arbeidsmiljø hvor arbeidsglede og motivasjon for å gjøre en god jobb er tilstede. å forbygge ulykker og helseskader på de ansatte. å forebygge ulykker og helseskader på våre brukere. å verne det ytre miljø mot forurensing og sikre en god behandling av avfall. Vi har laget vårt eget HMS system her i Tastavarden barnehage med utgangspunkt i de krav som Stavanger kommune stiller til HMS arbeid og i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. HMS systemet består blant annet av: Daglige rutiner, sjekklister og avkrysningsskjemaer ROS-analyser Beredskapsplaner Avviksbehandling (synergi) Brannrutiner Førstehjelpsrutiner Daglige rutiner: Sjekklister for uteområdet. Sjekklister for avdelinger og fellesrom inne når vi forlater barnehagen om ettermiddagen. Avkrysningslister for barna når de kommer og går. Slik at vi til enhver tid vet hvor mange barn vi har ansvar for. Sjekkrunder når vi er ute, opptelling av barn. 51 Utarbeidet våren 2015 6.1 ROS-analyser (risiko og sårbarhetsanalyser) som utgangspunkt for beredskapsplanene Vi finner ut hvilke risikoer som finnes og lager en plan for håndtering av en uønsket hendelse. Vi har flere beredskapsplaner i barnehagen; f.eks Hva gjør vi hvis et barn forsvinner på tur? Hva gjør vi hvis et barn forsvinner i barnehagen? Hva gjør vi når et barn skader seg? 6.2 Avviksbehandling (Synergi) Stavanger kommune har et eget system hvor man melder inn avvik som skjer i barnehagen. Eks ved skader. Det meldes inn og behandles i HMS gruppen. Vi går igjennom hendelsen og vurderer sannsynlighet for at det kan skje igjen og alvorlighetsgrad av hendelsen. Hva kan vi gjøre for at det ikke skal skje igjen? 6.3 Brannrutiner Vi har brannøvelse en gang i måneden. Vi har egne rutiner for hvem som skal gjøre hva i en slik situasjon. Barna vet hva de skal gjøre og hvor de skal gå. Hver gang brannalarmen går, skal vi ut. Dersom alarmen går mens du som foresatt er i barnehagen, ønsker vi at du blir med til bestemmelsesstedet. Vi ønsker at alle barn skal kjenne igjen brannalarmen og vite at når man hører denne alarmen uansett om man er i barnehagen, hjemme eller på et kjøpesenter, skal man gå ut. Vi har samlet inn alle foresattes mobilnummer i forbindelse med brannrutinene våre. Dersom det skulle brenne i barnehagen, må vi få tak i dere på en enkel og kjapp måte. Derfor har vi opprettet SMS-varsling fra hjemmesiden vår. Dersom dere skulle få nytt mobilnummer, gi beskjed til avdelingen og husk å oppdatere eventuell ny informasjon på Hypernet. Ved en eventuell brann er evakueringsstedet for Smiene i Tasta kirke og evakueringsstedet for Gullfaks er på Teinå skole evt. Tasta bydelshus. 52 Utarbeidet våren 2015 6.4 Førstehjelp og brannvern Vi har oppsamlingskurs for alle nyansatte i førstehjelp og brannvern hvert år. Vi samler alle nyansatte i kommunale barnehager i Tasta bydel. Ellers har vi førstehjelp og brannvern for andre ansatte etter behov. 6.5 Friske barn Barnehagen er bemannet til å ta seg av friske barn, og har ikke kapasitet til å ta seg av syke barn uten at dette vil gå utover de andre barna. Når det skal avgjøres om et barn skal gå i barnehagen bør foreldre og eventuelt legen legge følgende til grunn for vurderingen: Barnets allmenntilstand og evne til å nyttiggjøre seg barnehagetilbudet Faren for å smitte andre med sykdommer Ved følgende sykdommer skal barnet holdes hjemme: Oppkast Diarè Feber De kan gå i barnehagen etter 48 timer etter symptomfrihet ved oppkast og diarè. Ved følgende sykdommer, kan barnet gå i barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt: Brennkopper Skarlagensfeber Ved følgende sykdommer holdes barnet hjemme over lengre tid: Vannkopper, til de har tørket inn Er du tvil, ta kontakt med avdelingen. Vi har retningslinjer for smittsomme sykdommer. P.S. Husk gode rutiner for håndvask hos barn og voksne. Les mer i ”Friske barnehager”, som ligger på hjemmesiden. 53 Utarbeidet våren 2015 7. SOMMERBARNEHAGE I sommermånedene er det ferietid for både ansatte og barn. Vi benytter oss så langt det lar seg gjøre av kjente vikarer når vi har behov for vikarer. Ferietiden berører oss på den måten at vi gir ikke ut månedsplaner eller evaluering av forrige måned som vi gjør i de øvrige månedene i barnehageåret. Når vi har sommerbarnehage vil personalet vurdere hvilke pedagogiske opplegg og temaer de gjennomfører fra uke til uke. 7.1 Barnas ferie Av erfaring vet vi at en del barn har fri i forbindelse med julen, påsken og selvsagt sommeren. Personalet har 5 ukers ferie og eventuelt opparbeidet seg avspasering gjennom høsten/våren. Avspasering og ferie tas fortrinnsvis når det er færre barn i barnehagen. For at vi skal kunne planlegge bemanning og avspasering i denne tiden, må vi vite hvor mange barn som kommer. Vi ber derfor om at dere fyller ut svarslippene og leverer disse i barnehagen innen svarfristen. Svarene deres er bindene. Ved unntak i ettertid må det søkes skriftlig til styrer. Lappene om ferie i jul, påske og sommer vil bli levert ut/lagt på hjemmesiden når det nærmer seg. Vedtak om ferieavvikling i kommunale barnehager Utdrag fra vedtektene: ”Barn i barnehagen skal ta ut 4 uker ferie hvert år. Minst 3 uker skal tas ut sammenhengende i skolens sommerferie. Barnehagen må ha melding innen 1.mai om når barnet skal ha ferie. Endringer etter denne tid må avtales med barnehagen. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene om ferie når særlige grunner taler for det. Søknad om unntak sendes barnehagen.” 54 Utarbeidet våren 2015 7.2 Solvennbarnehage Tastavarden barnehage har valgt å være en Solvennbarnehage. Solvennbarnehage er opprettet av Kreftforeningen. Som medlem betyr det vi får tips til hvordan vi kan, på en enkel måte innarbeide gode rutiner for å unngå å bli solbrente. Solbeskyttelse handler om mer en solkrem Det handler også om når og hvor barna spiser, om barna har mulighet for å leke både i solen og i skyggen, og å få barna til å forstå hvorfor de må beholde klærne på og ha noe på hodet når solen steker. Barnas solvettregler når solen står høyt: Ha mulighet til å leke i skyggen. Ha på lette klær og solhatt. Bruke solkrem med minst faktor 15. 55
© Copyright 2024