Stubstad 166 - Søgne kommune
Søgne kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 75/2 2014/1381 -15201/2015 Bjørg Holme 15.04.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av 2 boligtomter - GB 75/2 - Stubstad 166 Utv.saksnr 75/15 Utvalg Plan- og miljøutvalget Møtedato 29.04.2015 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 og § 11-6 – rettsvirkning av kommuneplan, avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av to boligtomter fra GB 75/2, Stubstad 166. Bakgrunn for saken: Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen for å fradele to boligtomter fra GB 75/2 Stubstad 166, samt bygging av boliger på tomtene. Revidert søknad er mottatt i kommunen 6.5.2014. Det vises til søknadens vedlagte kart. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra bygge- og deleforbudet i LNFR-områder og kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 50-metersbeltet langs vassdrag. Plan- og miljøutvalget har 4.3.2015, sak 38/15 gitt tillatelse til fradeling av to tomter etter jordloven, se vedlegg. Saksutredning: Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger innenfor område avsatt til LNFR-område i kommuneplanen, nær LNFRområde der spredt boligbygging er tillatt. Avstanden fra de nye boligene til Gåsevann er omtrent 30 m slik de er tegnet inn. Korteste avstand fra de nye tomtene til vannet er ca. 20 m. Korteste avstand fra tomt 2 til tjønna sør for denne er ca. 18 m. Tomtene ligger utenfor området hvor spredt boligbygging er tillatt. Kun deler av adkomsten ligger innenfor. Relevante bestemmelser i saken: § 13 Vassdrag, pbl § 11-11 nr 5 Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. I 100 metersbeltet til Søgne-elva med sidevassdrag og 50 metersbeltet til øvrig vassdrag, er det forbud mot bygge- og anleggsvirksomhet. For stedbunden næringer gjelder byggeforbudsbeltet på 50 meter på hver side av vannstrengen for Søgneelva med sidevassdrag. For stedbunden nærings gjelder forbudet mot bygge- og anleggsvirksomhet nært vassdrag når det finnes alternative lokaliseringsmuligheter Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens § 8 til 12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og § 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. § 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. Vei, vann og avløp: Ingeniørvesenet har sagt ja til utvidet bruk av avkjørsel til den kommunale veien. Det er søkt om utslippstillatelse og dette vil kunne innvilges. Før det eventuelt kan gis tillatelse til fradeling, må tilstrekkelig vannkvalitet dokumenteres. Vi har mottatt analyse av vannet fra Gåsevann fra Eurofins. Det er ikke krav om at dette må være i orden før det eventuelt gis dispensasjon til fradeling i saken. Uttalelser fra annen myndighet: Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler bla. følgende. Tomtene på ca. 1,5 dekar vil strekke seg fra ca. 20 til 50 meter fra vannet. Tomt merket nr. 2 vil også bli liggende nær ei lita tjønn. Avstanden tomtene i mellom utgjør nærmere 30 meter. På Stubstad er det for øvrig avsatt areal hvor det er åpnet opp for spredt utbygging av 1 bolig. Dette arealet ligger imidlertid tilbaktrukket og over 50 m fra Gåsevann på det nærmeste. For øvrig er det fra før ikke bebyggelse omkring vannet. Nærmeste bygg er et landbruksbygg som ligger ca. 100 m unna og inntil atkomstveien ut til de nye boligtomtene. Tomtene vil for øvrig bli liggende på et lite høydedrag eksponert ut mot vannet. Boligbygging her vil dermed bryte opp naturlandskapet rundt vannet på en uheldig måte. I tillegg fører dette til en privatisering av denne delen av Gåsevann. Et eventuelt dispensasjonsvedtak kan lett skape en uheldig presedens og dermed bl.a. svekke kommuneplanen som styringsdokument. Det bør være mulig å finne en lokalisering av tomtene innenfor området på eiendommen hvor det er åpnet for spredt boligbygging. Vi gir etter dette kommunen råd om å avslå søknaden. Vest-Agder fylkeskommune: har ikke kommet med uttalelse innen fristen. Det vises til uttalelsene i sin helhet. Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Tiltakshaver ønsker å dele fra tomter for å tilrettelegge for bosetting i nærheten av hans egen bolig. Han har også tanker om å tilrettelegge for generasjonsskifte, derfor ønsker han seg 2 boliger på eiendommen. I gjeldende kommuneplan er det avsatt område for boliger i den søndre enden av hans eiendom. Det er på stedet vannholdig areal, arealer som ligger med svært dårlige solforhold, samt mye av arealet er dyrket område. Det er svært dårlige forhold for bebyggelse og i tillegg ønsker ikke tiltakshaver å benytte områder som kan dyrkes eller har god bonitet. Like nord for dagens uthus ligger et kolleparti som på alle sider har lavere terreng, delvis med vann i nord og vannholdige arealer mot sør og øst. Kollepartiet har i jordbruksplanen betegnelsen skrapskog, og det er på kollen lite skog og vegetasjon, samt masser for øvrig. I kommuneplanen ligger dette området som LNF-område, men det er åpenbart et område hvor det rent landbruksmessig ikke vil tilføre driften veken skog-, avling eller beitemuligheter. Selv om arealet ligger som en kolle, er det høyere terrengpartier i alle retninger på stedet. Området har ingen form for eksponering, utover at kollen ligger noe høyere enn vannet mot nord og bebyggelsen mot sør. Det er ikke spesielt store høydeforskjeller i noen retninger, før hele gårdsområdet har større terrengformasjoner i alle himmelretninger. Naturmessig skulle forholdene ligge godt til rette for å kunne nyttiggjøre området for boliger. Det er positivt at tomtene får en begrenset eksponering i landskapet og at areal som ikke er egnet til landbruksdrift benyttes. Vi mener likevel tomtene og bygningene vil være eksponert mot vannet, og i landskapet, og berøre en del uberørt natur. Tomtene er ikke plassert inntil hverandre. LNFR-området skal ikke bare ivareta landbruksinteresser, men også natur og friluftsinteresser. Administrasjonen har forståelse for at det er ønskelig med tomter av en viss kvalitet hvis det først skal være tomter i spredtbygd strøk. Så vidt en kan vurdere vil omsøkte plassering av boliger gi nye beboere rikeleig med sol og trivselsfaktoren blir stor. For de som måtte ønske å bosette seg på stedet, synes det å være viktig å få frem de beste bokvaliteter, hvor en på ingen måte kan finne tilsvarende muligheter på arealet som ligger i kommuneplanen for spredt bosetting. Det er forståelig at det er ønskelig med tomter av god kvalitet for å tiltrekke mulige beboere. Etter vår vurdering vil omsøkt dispensasjon ikke på noen måte være spesielt i konflikt med arealbruken i kommuneplanen. Administrasjonen mener tiltaket vil være i konflikt med ønsket om å bevare 50-metersbelet langs vassdrag ubebygd. Det vises for øvrig til tiltakshavers uttalelse i sin helhet. Administrasjonens samlede vurdering: Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av to boligtomter og oppføring av bolig på disse. Tiltaket er i strid med kommuneplanens bygge- og deleforbud i LNFR-områder og byggeforbudet i 50-metersbeltet langs vassdrag, og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. Det er gitt tillatelse etter jordloven for fradeling av tomtene. I gjeldende kommuneplan er det aktuelle område avsatt til LNFR-område. Rett ved siden av er det LNFR-område hvor spredt boligbygging er tillatt. Grunnen til at tomtene ikke er plassert i dette området er at søker mener omsøkt plassering er bedre. Hadde tomtene ligget innenfor område hvor spredt boligbygging er tillatt, hadde ikke saken vært avhengig av dispensasjon. Gjeldende kommuneplan er vedtatt i 2012, og er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommuneplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6. Tiltak må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven § 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Kommuneplanen åpner for noe spredt bebyggelse i Søgne kommune i områder som er nærmere angitt på plankartet, uten at det er krav om reguleringsplan for disse områdene. 50-metersbeltet langs vassdrag, søkes bevart ubebygd. Vassdrag anses som en særlig verdifull naturtype som ønskes bevart uberørt. En dispensasjon anes ikke å ha uheldige konsekvenser for helse og tilgjengelighet. En dispensasjon anses å ha uheldige konsekvenser for miljø og landskap, da naturen og området rundt vassdragene ikke lengre vil være like uberørt hvis dispensasjon innvilges. Når det gjelder konsekvenser for barn og unge, så vil ikke naturen og området rundt bli bevart like uberørt, til glede for kommende generasjoner, hvis det gis dispensasjon. En dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for andre lignende saker og på den måten svekke kommuneplanen som styringsverktøy. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for fradeling av to boligtomter med adkomstvei, og oppføring av boliger på tomtene, vil ikke hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd første punktum er derfor oppfylt. Det må i henhold til. Pbl § 19-2 andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Følgende ulemper med en dispensasjon kan nevnes: Kommuneplanen vil bli svekket som styringsverktøy, da en tillatelse vil skape presedens for andre lignende saker. Naturverdiene vil bli skadelidende, da uberørt natur langs et vassdrag, som i følge kommuneplanen skal være uberørt, vil bli bebygd. Følgende fordeler med en dispensasjon kan nevnes: Tiltakshaver får plassert tomtene der han ønsker og mener er den beste plasseringen. Ulempene som nevnes er tungtveiende grunner som har betydning både for kommuneplanen som styringsverktøy og for naturverdiene. Fordelen gjelder kun en svært begrenset gruppe mennesker og kan dermed ikke tillegges stor vekt. Det vil også være mulig å plassere tomtene innenfor det arealet som er avsatt til spredt boligbygging uten at viktige landbruksarealer berøres. Tiltaket er da ikke avhengig av dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Administrasjonen konkluderer derfor meg at fordelene med å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Dispensasjon kan derfor ikke innvilges. Rådmannens merknader: Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken. Vedlegg 1 Oversiktskart - GB 75/2 - Stubstad 166 2 Ny revidert søknad om deling etter jordlovens §12 - GB 75/2 3 Uttalelse fra Fylkesmannen til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av 2 boligtomter fra GB 75/ 4 Kommentarer til merknader fra Miljøvernavdelingen - søknad om dispensasjon - GB 75/2 Stubstad 5 Særutskrift Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 6 Uttalelse fra Ingeniørvesenet - Utvidet bruk av avkjørsel til kommunal vei for 2. stk. nye boliger på Stubstad 7 Tegning av hus Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Ole-Johan Eik Tlf.: 38 17 62 07 Deres ref.: 2014/1381 Vår ref.: 2014/2121 Vår dato: 12.03.2015 Arkivkode: 421.3 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Stubstad 166 - uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av 2 boligtomter fra gnr. 75 bnr. 2 Vi viser til kommunens skriv av 15.04.2014 og 12.03.2015. Det er søkt om fradeling av 2 boligtomter ved Gåsevann nær kommunegrensen til Mandal. Tomtene på ca. 1,5 dekar vil strekke seg fra ca. 20 til 50 meter fra vannet. Tomt merket nr. 2 vil også bli liggende nær ei lita tjønn. Avstanden tomtene i mellom utgjør nærmere 30 meter. Kommunen har den 04.03.2015 samtykket til fradeling etter jordloven § 12. Området er i kommuneplanen vedtatt som LNF-område med dele- og byggeforbud for tiltak som ikke er nødvendig for landbruksdriften. I tillegg gjelder forbud mot bygge- og anleggsvirksomhet i 50-metersbeltet langs vann og vassdrag. På Stubstad er det for øvrig avsatt areal hvor det er åpnet opp for spredt utbygging av 1 bolig. Dette arealet ligger imidlertid tilbaktrukket og over 50 m fra Gåsevann på det nærmeste. For øvrig er det fra før ikke bebyggelse omkring vannet. Nærmeste bygg er et landbruksbygg som ligger ca. 100 m unna og inntil atkomstveien ut til de nye boligtomtene. Tomtene vil for øvrig bli liggende på et lite høydedrag eksponert ut mot vannet. Boligbygging her vil dermed bryte opp naturlandskapet rundt vannet på en uheldig måte. I tillegg fører dette til en privatisering av denne delen av Gåsevann. Et eventuelt dispensasjonsvedtak kan lett skape en uheldig presedens og dermed bl.a. svekke kommuneplanen som styringsdokument. Det bør være mulig å finne en lokalisering av tomtene innenfor området på eiendommen hvor det er åpnet for spredt boligbygging. Vi gir etter dette kommunen råd om å avslå søknaden. Vi minner om at det av pbl. § 19-2, annet ledd, følger at det ikke kan gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må fremgå av vedtakets begrunnelse at kommunen har vurdert og tatt stilling til disse vilkårene, jf. forvaltningslovens krav til begrunnelse. Med hilsen Magnus Thomassen (e.f.) ass. miljøverndirektør Ole-Johan Eik seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post [email protected] Side 2 av 2 Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune LKS Bygg AS - Arkitre Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: Søgne kommune 75/2 2014/1381 -3336/2015 Steinar Sunde 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr 38/15 Utvalg Plan- og miljøutvalget Møtedato 04.03.2015 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordloven § 12 tillates fradeling av to boligtomter à ca. 1500 m2 fra GB 75/2. Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget - 04.03.2015 Behandling: Til behandling forelå rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordloven § 12 tillates fradeling av to boligtomter à ca. 1500 m2 fra GB 75/2. Fung. leder Daland (FRP) fremmet felles tilleggsforslag på vegne av Høyre og FRP: Plan og miljøutvalget delegerer til rådmannen å innvilge nødvendige dispensasjonssøknader Votering: Rådmannens forslag med felles tilleggsforslag fra Høyre og FRP enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av jordloven § 12 tillates fradeling av to boligtomter à ca. 1500 m2 fra GB 75/2. Plan og miljøutvalget delegerer til rådmannen å innvilge nødvendige dispensasjonssøknader Bakgrunn for saken: LKS Bygg AS- Arkitre har på vegne av grunneier Jan Stubstad søkt om fradeling av 2 boligtomter fra GB 75/2. GB 75/2 er en landbrukseiendom ved Stubstad i Vestbygda. Eiendommen er på totalt 524 daa, hvorav 20 daa fulldyrka jord, 330 daa produktiv skog og resten annet areal. På samme eierhånd er GB 83/3, beliggende om lag en kilometer øst for hovedbruket. GB 83/3 er på 84 daa og består av 3 daa fulldyrka jord, 73 daa produktiv skog og resten annet areal. GB 75/2 er bebygd med bolig, garasje, lagerbygg og uthus. GB 83/3 er ubebygd. Saksutredning: Stubstad er et av områdene i kommunen hvor det i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel tillates spredt boligbygging. Søker ønsker å plassere tomtene like utenfor det skisserte området som er avsatt til fremtidig spredt boligbygging og har i søknaden begrunnet dette ut fra blant annet landbrukshensyn. Lovgrunnlaget Jordlovens § 12 «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja…» Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal man også se på jordlovens formålsbestemmelse i § 1 som lyder slik: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Vurdering Et hovedmål i landbrukspolitikken er å skape ressurssterke bruk. Bestemmelsen i jordlovens § 12 må blant annet sees i sammenheng med jordlovens hovedmål om å styrke driftsenhetene. Forbudet skal hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Ressursgrunnlaget i forhold til jordlovens § 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. I vurderingen er det eiendommen som sådan, vurdert i et langsiktig perspektiv, som er det sentrale. I forbindelse med at jordloven § 12 ble endret ved lov 10. juni 2013, utga Landbruks- og matdepartementet rundskriv M-1/2013. Rundskrivet beskriver hvordan jordlovens §§ 9 og 12 skal forstås og hvordan sakene skal behandles. Av rundskrivet fremgår det under kapittel 7.1 at «Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om.» Før lovendringen kunne en ikke gi samtykke til deling med mindre et av to lov-vilkår var oppfylt. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming ettersom forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke. Utgangspunktet i jordloven § 12 er fremdeles at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten departementets samtykke. Annet, tredje, fjerde ledd inneholder de sentrale vurderingstemaene i delingssaker. Annet ledd omhandler forholdet mellom omdisponering og deling og er ikke relevant her da de ca. 3 daa som søkes fradelt ikke berører dyrka eller dyrkbar jord. Begge tomtene ligger i sin helhet i et område klassifisert som uproduktiv skog, i skogbruksplanen betegnet skrapskog. I denne saken er det tredje ledd som er mest relevant. Det skal legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Videre skal det legges vekt på hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Fradeling med boligformål vil ikke legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, men vil heller ikke spille noen vesentlig negativ rolle da hverken skog- eller jordressursene på eiendommen eller driften av disse, blir berørt. Når det gjelder hensynet til vern av arealressursene skal det foretas en vurdering av om deling vil gjøre det vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde landbrukseiendommen som aktivt bruk. Her er det det langsiktige potensialet som ligger i landbrukseiendommen som er av interesse, uavhengig av hvordan eiendommen drives i dag. Dyrka eller dyrkbar jord blir ikke berørt som følge av tiltaket. Adkomst til tomtene skjer via eksisterende vei som forlenges fram til tomtene. Arealet som blir berørt av veiforlengelsen er uproduktiv skog med mye innslag av berg i dagen. Landbruksveien som sikrer adkomst til skogressursene blir heller ikke berørt av tiltaket. Fjerde ledd ivaretar hensyn til bosetting og åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Det er et vilkår for å vurdere bruk av fjerde ledd at samtykke til deling ikke kan gis etter tredje ledd. Fjerde ledd er derfor ikke relevant i denne saken. Forholdet til naturmangfoldloven I saker som berører natur skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Disse prinsippene innebærer at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og skade på naturmangfoldet. Det foreligger ingen registrering av viktige miljøverdier i det aktuelle området i tilgjengelige registre. Sett i forhold til foreliggende kunnskap, føre-varprinsippet og tiltakets karakter vil det ikke stilles krav om ytterligere miljøkartlegging. Konklusjon Etter en helhetsvurdering, med hovedvekt på vurderingene etter tredje ledd hvor forvaltningen etter lovendringen i 2013 gis rom for en friere tilnærming i å vurdere delingssakene opp mot lovens formål, gis det samtykke til fradeling som omsøkt hvor følgende momenter trekkes fram Fradeling vil ikke legge beslag på dyrka eller dyrkbar jord og vil ikke være til hinder for driften av landbrukseiendommens jord og skogressurser. Arealressursene innenfor området som i kommuneplanen er avsatt til spredt boligbygging består i hovedsak av vann, myr, eksisterende bebyggelse, produktiv skog og dyrka mark. Ca. halvparten av eiendommens dyrka/dyrkbare jord ligger innenfor dette området. Boligbygging på dyrka mark er ikke i tråd med Jordlovens intensjon. Arealene som tomtene og veien fram til disse utgjør, består av uproduktiv skog som utgjør liten verdi for landbrukseiendommens driftsgrunnlag. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen merknader. Vedlegg 1 Ny revidert søknad om deling etter jordlovens §12 - GB 75/2 2 Kart- GB 75/2 VS: Utvidet bruk av avkjørsel til kommunal vei for 2. stk. nye boliger på Stubstad Side 1 av 1 Fra: Ole Gunnar Gauslå[[email protected]] Dato: 16.04.2015 13:09:52 Til: Bjørg Holme Tittel: VS: Utvidet bruk av avkjørsel til kommunal vei for 2. stk. nye boliger på Stubstad Hei Ingeniørvesenet sier ja til utvidet bruk av avkjørsel til kommunal vei for 2. stk. nye boliger på Stubstad, jfr. vedlagt situasjonsplan datert 18.3.14, rev. 30.4.14. Mvh Ole Gunnar Gauslå file:///C:/ephorte/PdfDocProDir/EPHORTE/477482_FIX.HTML 17.04.2015
© Copyright 2024