1. No category

BERGEN KOMMUNE
Byutvikling, klima og miljø/Etat for byggesak og private planer
Fagnotat
Saksnr.:
Emnekode:
Saksbeh.:
Til:
Fra:
Dato:
201204297/78
ESARK–5120
SIFJ
Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø
Etat for byggesak og private planer
06.02.2015
Laksevåg, Gnr. 151, Bnr. 83 m.fl. Vågedalen boligområde. Detaljregulering.
Arealplan-ID 62300000.
FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING
Kort om planforslaget
ABO Plan & Arkitektur AS fremmer på vegne av Stor Bergen Boligbyggelag (nå: OBOS Nye
hjem AS) planforslag for et område i Laksevåg bydel i Vågedalen, nær Laksevåg senter.
Fig 1: Kartutsnitt som viser planområdets beliggenhet.
Planområdet er totalt på ca 35 daa og omfatter i hovedsak et eksisterende boligområde med
atkomstveien Vågedalen, fra krysset med Kringsjåveien. Dette boligområdet består av bl.a. 11
større frittliggende boligbygg med totalt 60 utleieleiligheter eiet av Stor Bergen
Boligbyggelag. Byggene har en ensartet utforming og er alle oppført i to etasjer med
underetasje/kjeller og loft. Denne bebyggelsen ble oppført delvis i 1942 og 53. I følge
forslagsstiller er bygningsmassen nå nedslitt og utdatert, og det er behov for en omfattende
rehabilitering. Det foreslåes derfor å erstatte denne bebyggelsen med ny blokkbebyggelse som
kan gi rom for ca.15000 m2 BRA nytt boligareal eller ca. 130 leiligheter avhengig av
størrelse. I tillegg foreslåes et nybygg på et tidligere ubebygget areal lengst mot vest (BB3) på
ca. 2500 m2 BRA boligareal eller ca 20 nye leiligheter. Parkering foreslåes i parkeringsanlegg
Side 1 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
under terreng/bebyggelse. Det legges videre opp til en blanding av selveiere og utleie, derav
omtrent likt antall utleieleiligheter som i dag.
Fig 2: Skråfoto av planområdet (dagens situasjon).
Fig 3:Illustrasjon av planforslaget (forside bilag III)
Forslagsstiller angir en utnyttingsgrad på ca % BRA = 215 %, samlet for de nye
utbyggingsområdene, da er lek/grønnstruktur ikke medregnet.
For øvrig omfatter planområdet 2 boligblokker samt en tomannsbolig hvor eksisterende
situasjon i hovedsak forutsettes opprettholdt, jf. fig 2.
Side 2 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Deler av planområdet er rasutsatt, samt at området mot elven kan være flomutsatt. For
utfyllende opplysninger om planområdet og planforslaget vises til forslagstillers
planbeskrivelse med vedlegg, se oversikt sist i dette fagnotatet.
Reguleringsmessige forhold
Planavgrensningen følger eiendomsgrensene som delvis går over byfjellsgrensen og inn i
kommuneplanens landbruks- natur og friluftsformål (LNF-) i kommuneplanen angitt som
sone med særlig hensyn friluftsliv, se fig 4. Største del av dette arealet opprettholdes som del
av en grønnstruktur, mens ca 1,5 daa foreslås endret til byggeområde.
Dagens bebyggelse ligger i kommuneplanen innenfor byggeområdet, og er angitt som
eksisterende bebyggelse og anlegg hvor spesielt bestemmelsenes pkt. 23 bl.a. gir følgende
overordnete føringer:
Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det
skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er
maksimal utnyttingsgrad % BRA= 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas.
Som supplerende retningslinjer for forhold som skal belyses og avklares i planarbeidet gir
ellers kommuneplanen føringer for at det ved ny bebyggelse innenfor område for bebyggelse
og anlegg, kan vurderes å fravike prinsippet om tilpassing til strøkskarakteren, og å øke
utnyttelsesgraden i forhold til rammen i kommuneplanens bestemmelser, bl.a. ved
planlegging av større arealer (>10daa), samt ved kort avstand og god gangforbindelse til
holdeplass for kollektivtrafikk med god frekvens.
Ved fortetting i eksisterende boligområder er det for øvrig en målsetting at nærmiljøet tilføres
nye eller forbedrede kvaliteter dersom området har mangelfulle kvaliteter i utgangspunktet.
Dette gjelder spesielt forholdet til grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming
og trafikksikkerhet.
Videre ligger planområdet innenfor bestemmelsesgrense konsesjonsområdet for fjernvarme,
samt bestemmelsesområdet BOb, hvor kommuneplanens parkeringsbestemmelser for P3
gjelder (jf. § 1.3 og § 6.1).
Veien Vågedalen er regulert i plan 40210000 vedtatt 02.05.1963 (stadfestet 13.06.63) med
endring 40210002 som omfatter barnehagen nederst i Vågedalen, se eventuelt
planbeskrivelsen s 7 og 10. Planendringen legger til rette for sambruk med parkering for
boligene på øvre side av vegen (BB2) for henting/ bringing av barn til barnehagen. Det ble
samtidig tilrettelagt for parkering for de ansatte i svingen noe lengre oppe i Vågedalen, angitt
som P i det nå foreliggende planforslaget.
De eldre planene viser en veiforbindelse (tunnel?) omtrent fra parkeringsplassen (P) og
østover mot Herman Grans vei. I følge Trafikketaten er det lite trolig at denne forbindelsen
noen gang vil bli gjennomført, og denne er derfor ikke hensyntatt i planforslaget.
Planområdet er for øvrig i all hovedsak uregulert.
Historikk/saksgang
Reguleringsspørsmålet ble fremlagt for Etat for byggesak og privat planer i et oppstartsmøte
05.05.2010. Fagetaten antok å kunne anbefale planoppstart og viste til kommuneplanens
bestemmelser som føringer for planarbeidet.
Imidlertid ønsket forslagstiller å gå utover rammene satt i kommuneplanen, hva angår
utnyttelsesgrad og byggehøyder, og ønsket videre å rive eksisterende bebyggelse siden denne
er nedslitt og trenger omfattende oppgradering. Fagetaten vektla primært de kulturhistoriske
og miljømessige verdiene i den eksisterende bebyggelsen og anbefalte i utgangspunktet at
Side 3 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
eksisterende bebyggelse ble rehabilitert. Forslagstiller ba derfor om at reguleringsspørsmålet
ble fremmet for politisk behandling som en prinsippsak.
Prinsippsaken ble behandlet av byrådet i møtet 22.09.2011, hvor det i tråd med byrådens
innstilling ble anbefalt oppstart av reguleringsplanarbeid uten at det ble tatt konkret stilling til
rivningsspørsmålet. I byrådssaken ble det likevel signalisert at byråden primært ønsker å
bevare/oppgradere området. Det vises da til at dagens bebyggelse ligger godt plassert i
Vågedalens terreng, tilpasset bebyggelsesstrukturen i Laksevåg samt at bygningene
representerer en viktig del av krigshistorien, i tillegg til den viktige beretningen om den
umiddelbare bolignøden rett etter krigen.
Det ble avholdt oppstartmøte for det videre planarbeidet 19.04.2012, og planarbeid ble
annonsert i dagspressen 14.05.2012. Grunneiere, naboer og offentlige uttaleinstanser ble
varslet direkte med brev.
De private var stort sett positivt på en oppgradering og fornyelse av området, men påpekte at
eventuell ny bebyggelse ikke må ta sol og utsikt fra de gjenværende. Videre må det
planlegges for et blandet boligtilbud, både utleieboliger og selveiere. For øvrig påpekes
mindre god veistandard, og det utrykkes bekymring for anleggsperioden, også i forhold til
mulig rasfare.
De offentlige uttalelsene gav i hovedsak opplysninger og retningslinjer for det videre
planarbeidet. Bl.a. satt Vann- og avløpsetaten krav til utarbeiding av VA-rammeplan der det
spesielt må tas hensyn til overvannshåndtering. BKK-nett viste til at det må avsettes areal til
ny nettstasjon. Grønn etat påpekte viktigheten av å gjøre Vågedalen til en attraktiv og tydelig
atkomst til byfjellene og forutsatte at byfjellsgrensen respekteres i det videre planarbeidet,
mens Byantikvaren viste til utarbeidet kulturminnerapport samt tidligere møter, og var sterkt
kritisk til konklusjonen om rivning. De viste til at dagens bebyggelse representerer en viktig
del av krigshistorien. De anbefalte derfor at en heller bør gå inn for en oppgradering som kan
gi beboerne en verdig standard, samtidig som det tas hensyn til verneverdien i den
eksisterende bebyggelsen.
For sammendrag av uttalelser og merknader etter oppstartvarslingen, med forslagstillers
kommentarer vises til pkt 10 i planbeskrivelsen.
Planforslag til 1g. behandling ble mottatt i kommunen 20.08.2013.
Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn
Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 17.11.13 – 07.01.14. Det kom inn 8
private merknader (inkl barnehage) og 10 uttalelser fra høringsinstanser. Merknadene og
uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i planbeskrivelsen (III s 52).
Dette materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes som dekkende.
I uttalelsene og merknadene blir det i hovedtrekk pekt på samme forhold som ved
oppstartvarslingen.
Byantikvaren presiserer ytterligere sitt ønske om opprusting av eksisterende bebyggelse, og
Grønn etat fastholder at byfjellsgrensen må respekteres i sin helhet.
Rådet for byforming og arkitektur (RBA, som ikke gav uttale til oppstartvarslingen) mener at
punkthusprinsippet bør legges til grunn for en eventuell ny bebyggelse. Ellers ble det påpekt
av eier av Herman Grans vei 64c at huset her ikke var medtatt i illustrasjonsmaterialet, dette
er nå rettet opp.
Forslagstiller har for øvrig avholdt egne arbeidsmøter med BKK og BIR.
Det henvises til ”Fagetatens vurdering” for fagetatens synspunkt på aktuelle tema.
Side 4 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Endringer etter offentlig ettersyn
Endringene som er foretatt etter offentlig ettersyn er av forslagstiller i all hovedsak listet opp i
et eget skjema (bilag IV). Alt planmateriale er oppdatert i henhold til endringene. Det er i
ettertid foretatt noen mindre tekniske justeringer i planbestemmelsene.
Kort oppsummert innebærer endringene :

Noe justeringer i byggegrenser og tillatt utnyttingsgrad.

Avkjørsler til byggeområder erstattet med avkjøringspiler.

En del suppleringer i bestemmelsene, bla rekkefølgebestemmelser for offentlig
veiareal, samt krav vedr ras og flomsikring.

Byggearealet utenfor byfjellsgrensen er tatt ut av byggeområdet BF.
Endringene vurderes ikke til å være av en slik karakter at dette tilsier ny varsling/offentlig
høring.
Fagetatens vurdering
Fagetaten har vurdert alle aktuelle tema, men nedenfor følger kun kommentarer til de aktuelle
hovedproblemstillingene i saken. I tillegg kommenteres forholdet til barn og unges interesser,
universell utforming og naturmangfoldloven. For opplysninger om øvrige tema henvises til
forslagsstillers planbeskrivelse (bilag III) samt øvrige vedlegg, se oversikt sist i dette
fagnotatet. Bl.a er saken vedlagt en egen kulturminnerapport, samt en overordnet VArammeplan.
Barn og unges interesser er omtalt i planbeskrivelsen s. 43. Det påpekes for øvrig at
barnetallet i bydelen forventes å stige frem mot 2024, og at det kan bli behov for å øke
barnehagekapasiteten. Skolekapasiteten vurderes som tilstrekkelig.
Vedr naturmangfoldloven kan vises til planbeskrivelsen s 44, det konkluderes der med at
planforslaget ikke vil få virkninger for verdifull natur.
Vedr Universell utforming ansees dette som sikret i planbestemmelsene (§ 1.2)
Konsekvensvurdering (KU-):
På bakgrunn av konflikt med kommuneplanen er forslagstiller bedt om å utarbeide et notat der
det redegjøres for forholdet til plan- og bygningslovens KU-bestemmelse (§ 4-2, jf. vedlegg
K). Notatet konkluderer med at det aktuelle planarbeidet ikke vil få vesentlige virkninger for
miljø og samfunn. Fagetaten har i tilsvar datert 20.09.2013 akseptert denne konklusjonen. Det
legges derfor til grunn for det videre planarbeidet at det ikke foreligger krav om
konsekvensutredning.
Grønnstruktur:
Byggeområdet BB3 har over halve arealet innenfor LNF- området i kommuneplanen, jf fig 4.
Ved 1g behandlingen var fagetaten likevel åpen for å vurdere ny bebyggelse her. Fagetaten
vektla da at grøntdraget langs elven er foreslått utvidet på bekostning av eksisterende
byggeareal.
Imidlertid har fagetaten gjennom hele planprosessen ment at den foreslåtte utnyttingen i
planområdet som helhet er for høy, og har fått støtte for dette etter høringen. Fagetaten har
konkludert med at å ta ut byggeområdet BB3 i sin helhet vil være den riktigste måten å
redusere den planlagte utnyttingen. Dette både fordi Grønn etat i sin uttale fastholder sitt syn
fra oppstartmeldingen, om at byfjellsgrensen må respekteres i planarbeidet, og fordi det vil
kreves massive terrenginngrep for å lage en byggetomt på dette stedet. I tillegg til de
topografiske forholdene ville også forholdet til sol og kvalitetsmessig gode nok uteareal vært
en utfordring. For dette området forutsetter planforslaget at inntil 60% av felles uteareal skal
kunne dekkes på takterrasse/opparbeidet dekke.
Side 5 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Slik det fremgår av fig 4 er også deler av byggeformålet BB5 innenfor byfjellsgrensen. I sine
kommentarer hevder forslagstiller at de foreslåtte justeringene ikke får vesentlig betydning for
intensjonen med byfjellsgrensen, og ikke vil påvirke bruken av byfjellene som
rekreasjonsområde.
Ved 1g behandlingen påpekte fagetaten at byfjellsgrensen burde respekteres i BB5, og mente
det var viktig å gi den nye bebyggelsen en «grønn» innramming. Fagetaten kan likevel være
enig med forslagstiller i at dette ikke får vesentlig betydning for byfjellene som
rekreasjonsområde. Fagetaten har derfor funnet å kunne akseptere byggeområdet BB5 slik det
er foreslått, under forutsetning av at BB3 forblir «grønn» slik anbefalt. En vil da opprettholde
en grønn buffer mot den eksisterende eldre bebyggelsen mot vest, langs Helmers vei. Visuelt
sett.vurderes dette til å veie opp for det som tapes i BB5, da dette (sett fra avstand) vil gi et
bredere og tydeligere skille mellom gammel og ny bebyggelse.
Fig 4: Rød linje viser byfjellsgrense i kommuneplan (fra bilag III)
Byggeformålet i BF korrigert i samsvar med byfjellsgrensen (etter 1g høringen).
Kulturminneverdier:
Bebyggelsen som foreslåes revet fremstår i dag med ensartet struktur og utgjør en viktig del
av en større sammenheng mellom kulturminnene knyttet til 2. verdenskrig på Laksevåg, jf.
kulturminnerapport. Konklusjonen i rapporten er at på tross av bygningenes kulturhistoriske
betydning, er byggene dokumentert å være i så dårlig stand at rivning ansees som eneste
aktuelle alternativ. Det påpekes likevel at bevaring av det nederste av byggene (nå foreslått
som byggeområde BB1) kan sikres for fremtiden som et historieskrivende element ved f. eks.
å nytte dette som et grendahus eller lignende for området. Dette er et av de eldste byggene og
anbefales i så fall tilbakeført til opprinnelig utforming (oppført under krigen som
mannskapsbrakke). Også tilstandsrapporten som følger saken konkluderer med at den aktuelle
bebyggelsen er i dårlig teknisk stand, og vil være svært kostbar å renovere. Det vises videre til
at samme type bebyggelse finnes på Melkeplassen og at området derfor ikke er unikt.
Side 6 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Kulturminneverdien i bebyggelsen som foreslås revet har som nevnt vært et diskusjonstema
fra tidlig i planprosessen. Spørsmålet er om kulturminneverdiene knyttet til denne
bebyggelsen må vike for hensynet til tilrettelegging for fortetting, og behovet for nye boliger.
Ved 1g behandlingen fant fagetaten det riktig å utsette en konklusjon på dette spørsmålet til
etter den offentlige høringen. Dette for å kunne ha et bredest mulig beslutningsgrunnlag.
Ved den offentlige høringen har byantikvaren ytterlige presisert sitt syn på at den eksisterende
bebyggelse er kulturhistorisk viktig, og derfor ikke bør rives men rustes opp. De er uenige i
konklusjonen i tilstandsrapporten, og mener at byggenes tekniske tilstand ikke er dårligere
enn at det bør vær godt mulig å få til en tilfredsstillende boligstandard. De øvrige offentlige
uttalepartene har imidlertid ikke kommentert dette spørsmålet spesielt, selv om planforslaget
som var utlagt forutsetter rivning av eksisterende bebyggelse. Utfra dette trekker fagetaten
den slutning at statlige myndigheter ikke vurderer den eksisterende bebyggelsen til å ha
nasjonal verneverdi. Fagetaten finner det derfor vanskelig å anbefale at denne bebyggelsen
skal bevares i sin helhet. Bebyggelsen har utvilsomt behov for en totalrenovering, og Bergen
har et stort behov for flere boliger. Imidlertid støtter fagetaten byantikvarens syn på den
lokalhistoriske verdien. I prinsippsaken signaliserte også byråden at det var et primært ønske å
bevare området.
Forslagstiller fastholder imidlertid sitt opprinnelige ønske om å rive hele den aktuelle
bebyggelsen og erstatte med nybygg. Fagetaten ville sett det som et kompromiss dersom
eksisterende bygg i BB1 kunne bevares, helst bli tilbakeført og eventuelt bli brukt til
grendahus el lign slik anbefalt i kulturminnerapporten. Dette bygget (se fig 6) ville da kunne
fungere som et historiefortellende element, og veien Vågedalen ville dannet en naturlig
avslutning for den nye bebyggelsen (se fig 3). Imidlertid ansees det for urealistisk å finne
«noen» som vil ta de kostnader og ansvar for fremtidig drift en slik løsning ville medføre.
Heller ikke kommunen, og fagetaten har derfor konkludert med at den eksisterende
bebyggelsen kan rives slik omsøkt.
Planforslaget:
Det kan vises til forslagstillers planbeskrivelse (bilag III s 42) vedr forhold til naboer. Bla er
øverste etasje for sørligste bygg i BB5 noe redusert (bestemmelsene § 5.2.7) for delvis å
etterkomme nabomerknad. Beliggenheten så vidt høyt i forhold til eksisterende bebyggelse,
gjør at relativt få eksisterende eiendommer blir direkte berørt av planforslaget. Etter
fagetatens vurdering blir ingen naboer urimelig berørt.
Planområdet er orientert mot nord, og ligger i skyggen av byfjellene. Solforholdene er derfor
mindre gode, spesielt i vinterhalvåret. Planområdet ligger imidlertid høyt og fritt med svært
gode utsiktsforhold, og med kort veg til turområder.
Etter fagetatens vurdering vil valg av fasademateriale være viktig for å dempe fjernvirkningen
av den prosjekterte bebyggelsen, siden den får en så vidt eksponert beliggenhet. Det foreslås
derfor å ta inn et tillegg i bestemmelsene for å sikre dette forholdet.
Sentralt i planområdet foreslåes bebyggelse i form av mindre blokker i 3 etasjer med mulighet
for en fjerde etasje på deler av bygningene. Dvs. at den sentrale bebyggelsen vil få tilnærmet
samme maksimale høyder som eksisterende bygg som foreslåes revet, se illustrasjon (snitt)
fig 5. Den tyngre del av utbyggingen er lagt i bakkant inn mot fjellet. Langs elven legges det
opp til en styrket grønnstruktur med felles lek og opphold.
Side 7 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Fig 5: Fra forslagsstillers planmateriale (sett mot øst, eksisterende bebyggelse angitt m rød strek)
Fagetaten støtter dette som et hovedgrep, men ser at fjernvirkningen av den nye bebyggelsen i
Vågedalen, sett fra strategiske punkt i Bergensdalen kan fremstå som tung og strukturløs. En
«teppebebyggelse» sentralt i planområdet og en høyere sammenhengende blokkbebyggelse
med hovedretning vinkelrett på den øvrige strukturen, skiller seg fra den øvrige
bebyggelsesstrukturen i området som primært følger høydelinjene i terrenget og har en åpnere
struktur.
RBA i sin uttale at punkthusprinsippet bør legges til grunn for en eventuell utbygging, og
Fylkeskommunen rår til at omfanget på bebyggelsen i BB5 reduseres.
Ved 1g behandlingen påpekte fagetaten spesielt for BB5 at det ble ansett som viktig at denne
del av bebyggelsen ble avtrappet og fikk en vertikal oppdeling, slik at den på avstand ikke
fremsto som en kompakt og sammenhengende vegg. I illustrasjoner (eks bilag III, fig 35)
viser forslagstiller til oppdeling av bebyggelsen i BB5. Den viste avtrapping fremgår av
plankart (og bestemmelser), men etter fagetatens syn er oppdelingen ikke ivaretatt, og bør
tydelig presiseres i planbestemmelsene. Videre bør det sikres at en oppdeling blir godt synlig
(også fra noe avstand), og fagetaten vil foreslå at det settes en minsteavstand på 8m (over
terreng), som også tilsvarer minsteavstand ihht brannkrav. Dette vil da også gi mulighet til økt
lysinnfall i disse leilighetene og dermed gi bedre mulighet for en god planløsning.
For BB3 anbefaler fagetaten at dette byggeområdet utgår i sin helhet, dvs at dette arealet
inngår som del av f_G3. Se foran under pkt «Grønnstruktur» for begrunnelse. Fagetaten vil
også bemerke at på bakgrunn av de topografiske forholdene vil dette rent teknisk være en
kostbar og utfordrende tomt å bebygge, videre vil dagens plassering av trafokiosken
ytterligere komplisere dette bildet.
Når det gjelder BB1 hadde fagetaten gjerne sett at eksisterende situasjon ble opprettholdt, se
foran under pkt «Kulturminner». Skal det bygges her, slik planforslaget forutsetter, vil dette
bla kreve nye murer siden atkomst til dette byggeområdet er forutsatt fra øvre side. En
avtrapping av den foreslåtte nye bebyggelsen, slik det fremgår av illustrasjonsmaterialet, er
ikke sikret i plankart eller bestemmelser. Dersom stigningsforholdene skal være
tilfredsstillende blir det også knapp plass til atkomst til en parkeringskjeller slik vist.
Side 8 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Fig 6: Eksisterende bygg i BB1(blomurbex.no).
Det er viktig at det i den videre detaljprosjekteringen tas hensyn til omgivelsene, slik at
behovet for høye murer kan unngås så langt det er mulig.
I henhold til de opplysningene som fremkommer i merknadskommentarene er det tenkt at
kommunen skal opprettholde 18 leiligheter til utleie i samsvar med dagens situasjon. Øvrige
leiligheter er planlagt til selveie. Dette er imidlertid forhold som en reguleringsplan ikke tar
stilling til. For øvrig er det ved rivning en forutsetning at eksisterende beboere ivaretas på en
tilfredsstillende måte.
Trafikk/parkering:
Vågedalen er en lokal tilkomstvei og har ingen gjennomgående transportfunksjon. Vågedalen
er koblet til Kringsjåveien med et signalregulert kryss. Med dagens fartsnivå på 30 km/t inkl.
fartsdumper er det videre godt tilrettelagt for en sikker trafikkavvikling i krysset
Kringsjåveien/Vågedalen, og dagens ulykkesdata gir ikke grunnlag for å sette i verk spesielle
tiltak. Statens vegvesen vurderer i sin uttale kryssutformingen som tilfredsstillende for den
planlagte utbyggingen i Vågedalen.
Parkering for den nye prosjekterte bebyggelsen er i all hovedsak forutsatt i parkeringskjellere
under bygg/terreng. I henhold til bestemmelsene skal det etableres seperate parkeringsanlegg
under bakken for BB1, BB2 og BB3. BB4 og BB5 skal ha felles parkeringsanlegg. Det
forutsettes at det tas spesielle hensyn ved utforming av fasaden der denne blir synlig, jf
bestemmelsene § 5.3.4.
Etter høringen er avkjørslene til de enkelte byggeområdene erstattet med en pilmarkering.
Trafikketaten har bekreftet at dette kan anses som en tilfredsstillende løsning dersom
avkjørslene inngår i detaljerte opparbeidingsplaner for regulert offentlig vegareal, jf
bestemmelsene § 2.1.4.
Parkeringsplassen, angitt som P på plankartet, ble anlagt som følge av etableringen av
barnehagen nederst i Vågedalen (jf. reguleringsmessige forhold). I følge barnehagesaken var
det videre forutsatt sambruk med henting/bringing av barn og parkering for eksisterende
Side 9 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
boligbebyggelse. Dersom delområdet BB2 bygges ut i henhold til planforslaget vil denne
sambruken falle bort. Planforslaget angir derfor nye «lommer» i den kommunale veien
Vågedalen til dette formålet. Trafikketaten bemerker for øvrig i sin uttale at slike lommer i
offentlig vei vanskelig kan øremerkes til bruk for barnehagen, og dermed også kan bli brukt
til vanlig parkering.
Fagetaten ser ikke de foreslåtte lommene som en fullgod løsning, og mener det vil kunne gi
en uoversiktlig trafikksituasjon med samtidig stopp på begge sider av veien for
levering/henting i barnehagen. Det er heller ikke foreslått fortau mot barnehagen fra BB1.
Av sikkerhetsmessig grunner vurder fagetaten det derfor som bedre med «lomme» bare på
innsiden av vegen. Dette er derfor et forhold som bør vurderes på nytt ved detaljplanleggingen
av offentlig trafikkareal (jf bestemmelsene § 2.1.4). Eventuelt kan det merkes opp et
fotgjengerfelt i Vågedalen i forlengelsen av gangveien ned langs barnehagen mot bussstoppet, hvor det også i dag er et naturlig krysningspunkt (dette kan i så fall gjøres uavhengig
av reguleringsplan).
Fagetaten kan ellers påpeke at det går en kollektivakse (Kringsjåveien) like ved barnehagen,
og det er en relativt stor boligkonsentrasjon i nærområdet. Dette bør på sikt kunne redusere
behovet for bruk av privatbil til denne barnehagen.
Anleggsperioden:
I byggefasen vil det være behov for å frakte betydelige mengder sprengstein ut av området.
Dette vil medføre økt trafikk og støy som kan være til sjenanse for nabolaget. I følge
tiltakshaver er det beregnet et overskudd på ca 50.000 m3 anbrakt masse. Utvidelsen av
Laksevåg verft er nevnt av tiltakshaver som en mulig lokalitet for deponering (se bilag III, s
32).
For å ivareta krav til at anleggsperioden kan gjennomføres med minst mulige ulemper for
naboer og trafikk i området, bør det ved søknad om tiltak medfølge en egen sikringsplan.
Videre bør støygrenser som angitt i Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy
i arealplanleggingen T-1442/2012, legges til grunn. Fagetaten anser disse forholdene som
ivaretatt i planbestemmelsene (§ 2.1.6)
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS):
I følge ROS analysen (vedlegg til 1g) er området vurdert som sårbart for følgende tema.:
Flom: Bekker i området kan ved store nedbørsmengder medføre erosjon og undergrave veier
og bygninger, med påfølgende skade på personer. Det må gjennomføres tiltak for å sikre
flomveier, samt å sikre bekkekanalen mot erosjon.
Det aktuelle arealet er vist med hensynssone på plankartet, og avbøtende tiltak ansees ivaretatt
i planbestemmelsene.
Steinsprang: Bergskrenter må sikres mot steinsprang mot bygninger, anlegg og
uteoppholdsarealer.
Saken er vedlagt skredfarevurdering og kartlegging. Det aktuelle arealet er vist med
hensynssone på plankartet, og avbøtende tiltak ansees ivaretatt i planbestemmelsene.
Trafikkulykker : I krysset mellom kommunal veg til Vågedalen og Fv 582 Kringsjåveien bør
det vurderes tiltak for å redusere risiko for trafikkulykker.
Dette forholdet har vært tema underveis i planbehandlingen. Statens vegvesen vurderer i sin
uttale til 1g høringen at tilkomsten til planområdet fra Fv 582 Kringsjåveien har
tilfredsstillende utforming, som også kan avvikle økt trafikk som følge av det foreliggende
planforslaget. Fagetaten forholder seg i denne saken til vegkontorets vurdering.
Side 10 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Støy: Byggeområdet BB1 ligger delvis i gul sone. Det bør vurderes avbøtende tiltak for å
redusere vegtrafikkstøy fra Fv 582 Kringsjåveien.
Det aktuelle arealet er vist med hensynssone på plankartet, og avbøtende tiltak ansees ivaretatt
i planbestemmelsene.
For øvrig vil fagetaten påpeke at planområdet ligger i et område som kan være utsatt for
Radonstråling fra grunnen. Forholdene vedr sikring mot mulig radonintregning i bygninger
forutsetter fagetaten vil bli ivaretatt i den senere byggesaksbehandlingen, jf teknisk forskrift
(TEK 10).
Oppsummering/ konklusjon
Fagetaten slutter seg i til hovedformålet bolig og det planfaglige hovedgrepet i planforslaget.
Fagetaten ser imidlertid spørsmålet om å rive dagens bebyggelse som en
hovedproblemstilling i denne saken. Etter en totalvurdering, der det store boligbehovet i
sentrale deler av Bergen vektlegges, samt at statlige myndigheter ikke vurderer
kulturminneverdien av den eksisterende bebyggelsen til å ha nasjonal verneverdi, finner
fagetaten å kunne anbefale at det meste av den eksisterende bebyggelsen kan rives slik
foreslått, men da på vilkår av at det gjøres endringer slik beskrevet i det foregående.
Oppsummert vil dette medføre at byggeområdet BB3 tas ut i sin helhet. Videre at det settes
som et krav at bebyggelsen i BB5 skal deles opp i minimum 3 bygg (over
terreng/garasjeanlegg).
Slik det også var påpekt ved 1g behandlingen har fagetaten vurdert omsøkte utbygging til å
være i overkant av det området kan tåle. Den foreslåtte reduksjonen vil bedre dette forholdet,
og være gunstig også med tanke på knapphet av gode uteareal. Videre er planområdet
orientert mot nord–vest, og vil derfor være mindre gunstig energiøkonomisk. Det vises da
også til Fylkeskommunens uttale, hvor det bla spesielt påpekes at området er undersolt, og av
denne grunn ikke bør maksimeres med hensyn til utnyttingsgrad. De foreslåtte endingene vil
medføre en reduksjon i forhold til omsøkt på 20 enheter i BB3, samt kanskje noen enheter i
BB5 på grunn av det foreslåtte avstandskravet. Til tross for anbefalt reduksjon vil
planforslaget likevel kunne gi en dobling av antall enheter, i forhold til det antallet som tas
bort. Fagetaten anser derfor ikke de foreslåtte endringene som urimelige.
Videre foreslår fagetaten et tillegg i bestemmelsene vedr valg av fasademateriale for å dempe
fjernvirkning av prosjektet. For øvrig vil fagetaten påpeke at ved å ta ut byggeområdet BB3
vil dette også gi en vesentlig reduksjon i behovet for terrenginngrep, og dermed også en
betydelig reduksjon i det relativt store masseoverskuddet
Forslaget til reguleringsplan anbefales vedtatt med overnevnte endringer.
Side 11 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Anbefalt forslag fra fagetaten:
1.
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12, jf. samme lovs § 12-11, vedtas følgende
forslag til detaljregulering:
a)
Laksevåg, Gnr. 151, Bnr. 83 m.fl. Vågedalen, boligområde. Arealplan-ID
62300000, vist på plankart sist datert 13.08.14, med følgende endringer:
- Byggeområdet BB3 erstattes med et utvidet område G3 (grønnstruktur).
b)
Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert 15.01.15, med følgende
endring:
- Tillegg til § 5.2 Blokkbebyggelse, ny § 5.2.8: Bebyggelsen i BB5 skal deles i min
3 bygg (over terreng/garasjeanlegg), med en avstand mellom bygningene på min
8m.
- Tillegg til § 1.7 Arkitektur, estetikk og kvalitet: Det skal nyttes ikkereflekterende
materialer i en dempet fargeskala.
- Alle henvisninger til byggeområdet BB3 tas ut.
Planmaterialet oppdateres i samsvar med vedtaket før kunngjøring.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER
Petter Wiberg
byggesakssjef
Ulf Sæterdal
seksjonsleder
Side 12 av 13
Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr. 201204297/78
Bilag til dette fagnotatet (dok 78):
I
II
III
IV
Plankart datert 13.08.14.
Reguleringsbestemmelser, datert 15.01.2015.
Forslagsstillers planbeskrivelse, datert 23.12.2015.
Skjematisk oversikt over endringer etter 1g høringen.
Andre sentrale plandokument:
Illustrasjonsplan datert 28.04.2014 (og oversikt uteareal), dok 76 (fil 7).
Snitt, dok 74 (fil 8).
Sol-skygge, dok 74 (fil 7).
VA-rammeplan datert 26.10.2014 (sak nr 201310635, dok 5 og 6).
1g fagnotat, dok 32 m/vedlegg (inkl bla kulturminnedokumentasjon, dok 35 (fil17),
ROS-analyse, dok 35 (fil 23), Skredrapport, dok 35 ( fil 24 og 26), Tilstandsrapport, dok 35
(fil 27), samt trafikkanalyse, dok 35 (fil 28).
Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se http://www.bergen.kommune.no/innsynpb/ snr 201204297
Side 13 av 13