1. No category

Vår dato:
Vår referanse:
Arkivnr.:
Deres referanse:
01.07.2015
2014/6618
461.7
21.05.2015
Saksbehandler:
Erik Garnås
Innvalgstelefon:
32 26 68 07
Buskerud fylkeskommune
Postboks 3563
3007 Drammen
Uttalelse til vesentlige endringer i forslag til Regional plan for
vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016 – 2021
Sett under ett slutter Fylkesmannen seg i alt vesentlig til Vannforvaltningsplanen og de
endringer som er foreslått i 2. gangs høringsdokument. Planen anses å være et godt
utgangspunkt for videre arbeidet med tiltaksplaner i de ulike vannområdene. Imidlertid
vil planen kreve betydelig tilgang på og prioritering av midler, for å nå miljømålene for
vannforekomstene innen de fristene som er satt.
Vi viser til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021
(ref. brev av 21.mai 2015). Vi viser også til Fylkesmannens uttalelser til første utgave av
vannforvaltningsplanen høsten 2014 (ref. brev av 17.desember 2014 og 2.januar 2015).
Forvaltningsplanen er basert på Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.2006.
Intensjonene i vannforskriften er å opprettholde/etterstrebe minst god økologisk tilstand i
definerte vannforekomster. Fortsatt vil sektorlovverket være hjemmelsgrunnlaget for å
pålegge tiltak. Men forvaltningsplanen vil være retningsgivende for sektormyndighetenes
oppfølging og prioritering av tiltak for å nå ønsket økologisk miljøtilstand i vannforekomstene.
Vannforvaltningsplanen for Vest-Viken er nå på 2. gangs høring. Det fokuseres nå bl.a. på
påvirkninger fra vassdragsregulering og landbruk. I forhold til det første høringsdokumentet,
er det også foretatt en del justeringer og korrigeringer. Det er i tillegg gått nærmere inn på
miljømål for de ulike vannforekomstene, og frister for måloppnåelse.
Sett under ett slutter Fylkesmannen seg i alt vesentlig til Vannforvaltningsplanen og de
endringer som er foreslått 2. gangs høringsdokument.
Vi vil likevel få komme med noen betraktninger rundt enkelte tema. I høringsdokument er det
foretatt en del korrigeringer i det statistiske materialet, basert på uttrekk fra Vann-Nett 18. mai
2015. Den økologiske tilstanden i vannforekomstene er i de fleste tilfelle ikke basert på
biologiske kvalitetselement, men på skjønnsmessige vurderinger. Klassifiserbare data har ofte
vært mangelfulle. Status for økologisk tilstand i vannforekomstene vil derfor til en viss grad
være dynamisk. Dette skyldes i hovedsak ervervelse av oppdatert kunnskap. Vi vil derfor ikke
gå nærmere inn på inndelingene av vannforekomster i forhold til påvirkning og økologisk
tilstand, da disse vil endres. Sammenstillingene viser imidlertid hvilke påvirkninger som
dominerer med hensyn på å påvirke naturmiljøet.
Telefon sentralbord: 32 26 66 00
fax: 32 26 66 56
E-post: [email protected]
Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen
Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen
Internett: www.fmbu.no
Organisasjonsnr.: 946 473 111
Side 2 av 3
I det videre arbeidet med tiltaksplanene, vil kunnskapsoppdatering gjennom innhenting av
data for biotopspesifikke kvalitetselement (fisk, bunndyr, klorofyll, vannkjemi osv.) være
viktig. Dette vil sannsynligvis føre til at en del vannforekomster som skjønnsmessig er satt til
moderat tilstand, kan oppklassifiseres til god økologisk tilstand. Disse vannforekomstene vil
derfor ikke ha behov for tiltak. Fokuset vil heller være å unngå inngrep/påvirkninger som vil
senke tilstanden til moderat eller dårligere.
I høringsdokumentet er det spesielt fokusert på regulerte vassdrag. Økologisk tilstand i
regulerte vassdrag er i varierende grad påvirket gjennom endra vannregime som følge av
samfunnsmessige behov Det gjelder både vannstandsendringer i strandsona i innsjøer og
redusert vannføring på regulerte elvestrekninger. Målet for sterkt modifiserte
vannforekomster (SMVF), må derfor være å utnytte restpotensialet for økologisk produksjon.
Det gjelder bl.a. tiltak i forhold til magasinfylling, minstevannføring, biotopforbedring og
fikskultivering. De viktigste tiltakene for å bedre økologisk tilstand i regulerte vassdrag, vil
derfor være revisjon av konsesjonene, samt utforme miljøtilpassa pålegg der hvor det er
hjemmel for dette i dagens konsesjoner.
I prinsippet bør alle vassdragsreguleringer oppgraderes til dagens krav med hensyn på
miljøfaglige vilkår. Fylkesmannen derfor av den oppfatning at standard vilkår for
vassdragsreguleringssaker bør fastsettes for alle reguleringer der disse ikke foreligger, uten at
det nødvendigvis bør gjennomføres full revisjon. Innføring av standardvilkår er også satt opp
som prioritert tiltak i forvaltningsplanen.
I forvaltningsplanen er det satt opp en prioritering med hensyn på revisjon for de aktuelle
reguleringene. I tillegg til de reguleringene som har nasjonal prioritering, er det også tatt med
de som anses å være regionalt viktige. For Buskerud er det listet opp 12 reguleringer. Av disse
er 7 satt i første planfase fram til 2021, mens 5 er satt opp i planfase 2 fram til 2027. For
Holsreguleringen, Uvdalsvassdraget og Gjuva-Vrenga er revisjonsprosessene i gang. I
Randselva er det viktig av hensyn bl.a. til storørreten at endelig vannføringsreglement blir
fastsatt. Når det gjelder Mykstufoss, Hemsil og Hellefoss er det knytta betydelig interesser til
vannmiljøet i disse elvene generelt og til fiske spesielt. Det er derfor viktig at økt fokus rettes
inn mot revisjon og utforming av miljøtilpassa vilkår.
Når det gjelder reguleringene i 2. planfase, er nok Fylkesmannen av den oppfatning at også
Uste-Nes reguleringen burde vært prioritert i første planperiode. Det er knytta stor interesse til
vannmiljøet i vassdraget, spesielt i forhold til fiske og til hovedelva som resipient. Men om
revisjonene skjer i løpet av første planperiode eller andre planperiode, anses for så vidt ikke å
være avgjørende. Mange av konsesjonene som er prioritert i 2. planfase har løpt i mer enn 50
år med til dels betydelig negative miljøeffekter. Under forutsetning av at revisjonene skjer i
løpet av et 10 års perspektiv, anses dette likevel å være akseptabelt. Mange vassdragsrevisjoner ikke bare i Vest-Viken, men også i resten av vannregionene, vil lett føre til
kapasitetsproblem hos NVE. Dette vil sannsynligvis virke inn på tidsaspektet for å nå
miljømålene i de regulerte vassdragene.
En gruppe som bør prioriteres, i alle fall i løpet av andre planfase, er gamle reguleringer som
ikke har konsesjon. Disse ble gjennomført i en periode hvor det ikke var krav til miljøtiltak.
Spesielt gjelder det kraftstasjonene i Randselva (Viulfoss, Kistefoss, Askerudfoss) hvor fokus
den senere tid har blitt satt på storørret, oppvekst og vandring. I Nykjuavassdraget fører
reguleringene til tørrlegging av strandsoner og elvestekninger med sterkt varierende
vannføring.
Side 3 av 3
Det er for øvrig viktig å understreke at regulantene også på frivillig basis kan sette i verk
tiltak for å bedre økologisk tilstand i regulerte vannforekomster, og ikke nødvendigvis må
vente på revisjon. Forvaltningsplanen vil derfor kunne være viktig også i den sammenheng.
I planen er det listet opp vannforekomster som av ulike årsaker, bl.a. landbrukspåvirkning,
bør ha utsatt frist til 2027 for å nå miljømålene. For Steinsfjorden er måloppnåelsen satt til
2021. Her er det imidlertid knyttet problemer både til forurensning og vasspest. I forhold til
forurensning, jobber kommunene med å føre kloakken fra spredt bebyggelse til kommunalt
renseanlegg, etter at KUR-anleggene ikke har fungert som tiltenkt. Også med hensyn på
landbruksforurensning er det satt i gang avbøtende tiltak. Men selv med pågående tiltak, anses
det vanskelig å oppnå god økologisk tilstand innen 2021. Våren 2015 var det f.eks. igjen
oppblomstring av den giftproduserende blågrønnalgen Planktothrix. Også oksygeninnholdet i
dypere lag (> 15 m) er lavt i vinterhalvåret på grunn av nedbryting av organisk materiale, med
tilsvarende negativ effekt på fisk i dette dybdesjiktet. Slik sett anses det derfor mer realistisk
med utsatt frist til 2017 for Steinsfjorden med hensyn på å oppnå god økologisk tilstand.
En rekke vatn i Buskerud har vært og er påvirka av forsuring. Tiltak mot forsuring ved
kalking har pågått siden 1980-tallet. Det er nå en tendens til at den sure nedbøren avtar.
Behovet for kalking vil derfor avta. I de siste 2-3 årene har kalkingen blitt stoppet i over 200
vatn. De vatna som har vært kalket eller fortsatt kalkes, er satt i risiko. Sett i lys av at mer enn
500 vatn har vært kalka de 30- 40 siste årene, utgjør forsuringspåvirka vassdrag en vesentlig
del av vannforekomstene som ikke oppfyller ønsket miljømål. Oppfølgende vannprøver og
biologiske data etter at kalkingen har opphørt, vil avklare om disse vannforekomstene kan
fjernes fra risikogruppen, og oppnå varig god økologisk status.
Intensjonen med vannforvaltningsplanen er en mest mulig helhetlig forvaltning av
vannforekomstene. Med basis i vannforskriften, er fokuset rettet mot å etterstrebe god
økologisk tilstand. I vannforekomster der samfunnsmessige behov medfører at de naturgitte
forholdene endres, skal det tilsvarende sikres mest mulig optimal økologisk tilstand ut fra
restpotensialet for biologisk produksjon.
Generelt anses den foreslåtte vannforvaltningsplanen å være et godt utgangspunkt for å nå
dette målet, gjennom videre arbeid med handlings- og tiltaksplanene i de ulike vannområdene.
De utarbeida kostnadsoverslagene for tiltak og gjennomføring av forvaltningsplanen, er
stipulert til å ligge på ca. 650 mill. kr i investeringer og ca. 45 mill. kr i årlig drift, bare for
vannområdene i Buskerud. Dette viser at det ikke bare vil stå på god vilje og pågangsmot,
men også på betydelig tilgang og prioritering av midler for å nå miljømålene innen de
oppsatte fristene for vannforekomstene.
Med hilsen
Helge Nordby
Fagsjef
Erik Garnås
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift