Planbeskrivelse, datert Rambøll 25.02.2015
PLANBESKRIVELSE Oppdragsgiver Jernbaneverket Forslagsstiller Rambøll Rapporttype Planbeskrivelse 2015-02-25 OMRÅDEREGULERINGSPLAN SPIKKESTADBANEN SØR FOR HEGGEDAL PLANBESKRIVELSE 1 (55) 2 (55) Oppdragsnr.: 1110715 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Spikkestadbanen Dokument nr.: - Filnavn: 2015-02-25 Planbeskrivelse Hallenskog - Heggedal, Spikkestadbanen sør for Heggedal Revisjon 00 03 Dato 2012-05-29 2014-12-18 2015-02-25 Utarbeidet av Susanne Astrup Schiager Ifeta Smajic Hanne Mo Østgren Jørgen Biørn Marthe Nyhuus Marthe Nyhuus Kontrollert av Hanne Mo Østgren Jørgen Biørn Jørgen Biørn Godkjent av Jørgen Biørn Jørgen Biørn Jørgen Biørn Beskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse 1. REVISJONSOVERSIKT Revisjon Dato Revisjonen gjelder 01 2013-02-21 Revisjon av planforslag etter kommunens tilbakemelding. 02 2013-03-01 Revisjon av planforslag etter JBVs tilbakemelding. 03 2014-12-18 Revisjon av planforslag etter valg av trasé 04 2015-02-25 Revisjon av planforslag etter kommunens tilbakemelding. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Rambøll 04 3 (55) INNHOLD 1. REVISJONSOVERSIKT ............................................................. 2 2. 2.1 2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.2.4 2.2.5 2.2.6 2.2.7 2.2.8 2.2.9 SAKSOPPLYSNINGER .............................................................. 6 Bakgrunn for saken .................................................................... 6 Planstatus og rammer................................................................. 7 Nasjonale og regionale rammer og føringer ................................... 7 Forskrifter ................................................................................. 7 Rikspolitiske retningslinjer........................................................... 7 Andre retningslinjer .................................................................... 7 Kommuneplaner ........................................................................ 7 Kommunedelplaner .................................................................... 8 Reguleringsstatus ...................................................................... 8 Utbyggingsplaner i området .......................................................10 Vei- og gatenormal for Asker og Røyken kommuner, 20.5.2010 ......10 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 3.13 3.14 3.15 3.16 3.17 3.18 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET .......................................... 10 Beliggenhet ..............................................................................10 Avgrensing og størrelse .............................................................10 Eierforhold ...............................................................................12 Eksisterende bebyggelse ............................................................13 Kulturminner ............................................................................13 Naturmiljø ................................................................................13 Naturressurser ..........................................................................14 Andre vernehensyn ...................................................................15 Topografi og vegetasjon.............................................................15 Friluftsinteresser .......................................................................17 Togtrafikk ................................................................................17 Veier .......................................................................................17 Planoverganger.........................................................................18 Ulykker ....................................................................................20 Miljøforhold ..............................................................................20 Grunnforhold ............................................................................20 Forhold knyttet til fare og sikkerhet .............................................21 Flom........................................................................................21 4. 4.1 4.2 4.2.1 4.2.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ....................................... 24 Arealbruk .................................................................................24 Atkomst og trafikkløsningeroe ....................................................24 Vei ..........................................................................................25 Gang- og sykkelvei....................................................................27 Geotekniske vurderinger ............................................................29 Jernbane ..................................................................................29 Vernehensyn ............................................................................29 Universell utforming ..................................................................29 Rekkefølgekrav .........................................................................29 5. 5.1 ALTERNATIVE LØSNINGER .................................................... 31 Vurdering av alternativ veiløsning - Nedre Hallenskog vel ..............35 6. 6.1 6.2 VURDERING AV BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING ..... 37 Vurdering av behovet for konsekvensutredning .............................37 Risiko og sårbarhet ...................................................................38 Ramboll 4 (55) 7. 7.1 7.2 7.3 7.3.1 7.3.2 7.4 7.5 7.5.1 7.6 7.6.1 7.6.2 7.7 7.8 7.9 7.10 7.11 7.12 7.13 7.14 7.15 7.16 7.17 7.18 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ................................... 39 Overordnede planer og mål ........................................................39 Trafikksikkerhet ........................................................................39 Veisystem og fremkommelighet ..................................................39 Vei ..........................................................................................39 Gang- og sykkelvei....................................................................39 Landbruk .................................................................................40 Naturmiljø ................................................................................40 Friluftsinteresser .......................................................................43 Estetikk og terrengtilpasning ......................................................43 Vei ..........................................................................................43 Gang- og sykkelvei....................................................................44 Kulturminner ............................................................................44 Støy ........................................................................................44 Tekniske anlegg ........................................................................44 Grunnforhold ............................................................................44 Geologiske forhold ....................................................................45 Flom........................................................................................45 Risiko og sårbarhet ...................................................................45 Konsekvenser for barn og unge...................................................46 Universell utforming ..................................................................46 Grunnerverv .............................................................................46 Juridiske konsekvenser ..............................................................46 Anlegg- og riggområde ..............................................................46 8. 8.1 8.2 8.2.1 8.2.2 8.2.3 MEDVIRKNING ...................................................................... 47 Kunngjøring .............................................................................47 Forhåndsuttalelser ....................................................................47 Liste over innkomne forhåndsuttalelser ........................................47 Resymé av innkomne forhåndsuttalelser ......................................48 Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene ......................52 9. DOKUMENTASJONSKRAV....................................................... 55 FIGUROVERSIKT Figur 1 - Oversiktskart over planoverganger som skal legges ned.................. 6 Figur 2 - Reguleringsplaner som grenser til, eller delvis overlappes av planområdet. Deler av det varslede planområdet er vist med lysebrunt omriss, der planområdet som ligger i Asker kommune er skravert. ............................................................................. 9 Figur 3 - Oversikt over planområdet med lommunegrense og plangrense ......11 Figur 4 - Eiendommer knyttet til planovergang 1, 2 og 3. Kommunegrensen er vist i grå tykk strek. ...................................................................................................12 Figur 5 - Oversiktskart over naturmiljø som viser skog- og jordbruksområder innenfor planområdet. .........................................................................................15 Figur 6 - Terrengforhold ..........................................................................16 Figur 7 - Kvartærgeologisk kart, NGU .......................................................21 Figur 8 – Visualisering av foreløpige data for 200-årsflom og normalvannstand for utvalgte profiler (NVE). Røde sirkler viser omåder som i dag berører areal for planlagt veitrase. ............................................................................................................23 Figur 9 - Normalprofil på ny atkomstvei ....................................................26 Figur 10 - Profil på ny utvidet areal for møteplass på atkomstvei..................26 Rambøll 5 (55) Figur 11 - Normalprofil for ny gang- og sykkelvei/fortau. Veien vil opparbeides med to ulike løsninger med et skille ca. ved Haugen gård. Øverste profil viser en redusert løsning der g/s-vei legges helt inntil Underlandsveien. Dette vil bli løsningen for majorit ............28 Figur 12 - Alternativ 5 med ulike avslutningsalternativer på den sørlige delen av ny veitrase ............................................................................................................32 Figur 13 - Alternativ 10 fra gjennomført alternativsvurdering.......................33 Figur 14 - alternativ fremføring av ny Tangenvei i planområdet, Nedre Hallenskog vel 35 Figur 15 - C-tegning av foreløpig prosjektert veitrase for Ny Tangenvei foreslått av Nedre Hallenskog vel (søndre del) .....................................................................36 Figur 16 - C-tegning av foreløpig prosjektert veitrase for Ny Tangenvei foreslått av Nedre Hallenskog vel (nordre del) .....................................................................36 Ramboll 6 (55) 2. 2.1 Saksopplysninger Bakgrunn for saken Det er et press fra omverdenen vedrørende utvikling av Spikkestadbanen. For fremtidig bolig- og næringsplanlegging vil det være avgjørende for omverdenen å vite hva slags banetilbud man kan forvente seg langs banen. Det ble derfor laget en utredning, ”Tiltakspakke Spikkestadbanen”, som vurderte og illustrerte hva som må gjøres for å sikre muligheten for robust halvtimestrafikk på Spikkestadbanen. Etablering av samtidig innkjør, det vil si at to tog i motsatt retning kan kjøre samtidig inn på hvert sitt spor på en stasjon, er en forutsetning for dette. Rambøll Norge AS er engasjert av Jernbaneverket for å utarbeide reguleringsplan for veianlegg til erstatning for planovergangene som skal nedlegges. Planovergangen ved Hallenåsen, rett sør for Heggedal stasjon, legges ned og er ikke en del av planen. Planovergangen for Underlandsveien, like sør for Hallenskog holdeplass, skal erstattes av en veibru (PLO 3). Planoverganger 1 og 2 erstattes av ny atkomstvei. Avbøtende tiltak er etablering av ny gang- og sykkelvei langs Underlandsveien. Figur 1 - Oversiktskart over planoverganger som skal legges ned Rambøll 7 (55) I 2011 utarbeidet Rambøll en Teknisk-økonomisk alternativsutredning av tre veiløsninger i forbindelse med nedlegging av planoverganger på Spikkestadbanen. Anbefalt alternativ er lagt til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Planen omfatter både Røyken og Asker kommune, men planbeskrivelsen er felles for hele planområdet. Det er gjort tekstlig presisering der det er skille mellom kommunene. Plankart og planbestemmelser er separate. 2.2 Planstatus og rammer 2.2.1 Nasjonale og regionale rammer og føringer Fylkesplan for samferdsel og arealbruk i Akershus Fylkesplanen har som formål å styrke kollektivtransporten og dempe veksten i biltrafikken, samtidig som det utvikles kollektivknutepunkter i en flerkjernestruktur. 2.2.2 Forskrifter Forskrift om rammer for vannforvaltningen (2006) Forskriften fastsetter miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften inneholder bestemmelser som tar sikte på at vannforekomstene skal ha en god økologisk og kjemisk tilstand, i samsvar med klassifisering som er nærmere definert i vedlegg til forskriften. 2.2.3 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) RPR for vernede vassdrag har som formål å unngå inngrep med negative konsekvenser for landskapsbilde, natur- og kulturmiljø og friluftsliv. Elva Skitthegga, som går gjennom planområdet, renner ut i Gjellumvannet som er vernet gjennom Verneplan I for vassdrag i 1973. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i arealplanleggingen (1995) RPR for barn og unge skal styrke barn og unges interesser i planleggingen og gjelder all type planlegging etter reglene i plan- og bygningsloven. Rundskriv nr. T-2/2008, Om barn og planlegging, er en utdypende forklaring til retningslinjene samt veiledning. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for universell utforming Retningslinjene skal legges til grunn og bli ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. Kommunene har ansvaret for at punktene 4 og 5 i retningslinjer for universell utforming blir ivaretatt. Punktene nevnt over stiller krav til den kommunale planprosessen og krav til fysisk utforming. Regjeringens handlingsplan for universell utforming legges også til grunn for planarbeidet. 2.2.4 Andre retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar 2/11 Retningslinjen som beskriver hvordan flom og skredfare bør kartlegges og innarbeides i arealplaner. Retningslinjen bygger på forutsetninger gitt i plan- og bygningsloven og krav til sikkerhet mot flom og skred som er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10). 2.2.5 Kommuneplaner I Asker kommune er planområdet avsatt til næring og LNF-områder. Planområdet er i Røyken kommune avsatt til nåværende LNF-, bolig og ervervsområde. Planen vil bidra til å tilrettelegge Ramboll 8 (55) for at mer transport må over på tog og sykkel, slik det legges opp til i Asker og Røykens kommuneplaner. 2.2.6 Kommunedelplaner Planområdet omfattes ikke av kommunedelplaner. 2.2.7 Reguleringsstatus I Asker kommune vil planområdet overlappe deler av tre reguleringsplaner; reguleringsplan for Heggedal sentrum (1978), reguleringsplan for Åmotåsen (1993). Planområdet er i reguleringsplan for Heggedal sentrum regulert til arealformål vei og jernbane, samt områder for industri/lager. I reguleringsplan for Åmotåsen er planområdet regulert til spesialområde – kulturlandskap/landbruk. I Røyken kommune er planområdet uregulert. Planområdet grenser i øst mot reguleringsplan for Rødåsen, tilhørende Asker kommune. Planområdet, med et areal på 1440 m2, er hovedsakelig regulert til frittliggende småhusbebyggelse. Figuren på neste side viser planområdet med overlappende og tilgrensende reguleringsplaner. Rambøll 9 (55) Figur 2 - Reguleringsplaner som grenser til, eller delvis overlappes av planområdet. Del av planområdet som ligger i Asker kommune er skravert. Ramboll 10 (55) 2.2.8 Utbyggingsplaner i området I Spikkestadbanens naturlige nedslagsfelt bor det i dag ca. 16.000 mennesker. I kommuneplanene hevdes det at en økt rutefrekvens på Spikkestadbanen er en forutsetning for den boligbebyggelse som er foreslått, siden dagens riksvei allerede er sterkt overbelastet. 2.2.9 Vei- og gatenormal for Asker og Røyken kommuner, 20.5.2010 Asker og Røyken kommunes vei- og gatenormal er lagt til grunn ved utforming av veiene og kryss i planforslaget. Grunnet arealknapphet i Røyken er det gjort avvik fra vei- og gatenormalen for ny gang- og sykkelvei. 3. 3.1 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet Spikkestadbanen går gjennom et fjordlandskap med bystruktur og et småskala jordbruk. Det er stor florarikdom med vekslende vegetasjonstyper. Planområdet ligger i tettstedene Heggedal og Hallenskog i Asker og Røyken kommuner, i henholdsvis fylkene Akershus og Buskerud om lag 6,5 km fra Asker sentrum. Planområdet omfatter det flate jordbrukslandskapet langs elva Skitthegga, den østre kuperte dalsiden i Åmotåsen og mindre deler av den vestre dalsiden. 3.2 Avgrensing og størrelse Planområdet omfatter et areal på totalt 312 daa, hvorav 265 daa befinner seg i Røyken kommune og 48 daa i Asker kommune. På begge sider av kommunegrensen består planområdet hovedsakelig av jordbruks- og LNFRområder, i tillegg til spredt boligbebyggelse i form av eneboliger. Vest i planområdet er boligbebyggelsen tettere enn øst for Spikkestadbanen, og strukturert langs Underlandsveien. I øst avgrenses planen av Tangenveien og kommunegrensen. Planavgrensingen vestre side følger Underlandsveien og strekker seg nesten opp til Heggedal togstasjon. Rambøll 11 (55) Figur 3 - Oversikt over planområdet med kommunegrense og plangrense Ramboll 12 (55) 3.3 Eierforhold Det er totalt 16 eiendommer som har atkomst til bolighus, landbruksareal eller driftsentrum over de aktuelle planovergangene. I tillegg er det et tredvetalls boliger, et skogsområde og flere ubebygde tomter som er tilgrensende Underlandsveien. PLO 1 og 2, nyttes primært av eiendommer som ligger i Asker kommune, mens eiendommer som ligger i Røyken kommune primært benytter PLO 3. PLO 1 ligger i Asker, mens planovergang 2 og 3 ligger i Røyken. Planovergang 1: nyttes som atkomstvei til følgende eiendom (gnr/bnr); * 79/1 Planovergang 2: nyttes som atkomstvei til følgende eiendommer (gnr/bnr); * 96/1 * 96/13 * 96/15 * 96/8 * 96/14 * 96/95 * 96/9 Planovergang 3: nyttes som atkomstvei til følgende eiendommer (gnr/bnr); * 17/34 * 17/36 * 17/171 * 17/178 * 17/181 * 17/185 * 17/186 Asker kommune Røyken kommune Figur 4 - Eiendommer knyttet til planovergang 1, 2 og 3. Kommunegrensen er vist i grå tykk strek. Rambøll 13 (55) Planområdet består av totalt 66 eiendommer. Fordelingen mellom Asker og Røyken kommune fremgår av oversikten nedenfor. Eiendommer (53 stk.) som ligger i Røyken kommune 12/26 12/195 12/213 12/30 12/197 12/214 12/35 12/199 12/220 12/37 12/200 12/224 12/38 12/201 12/225 12/159 12/202 12/231 12/175 12/203 12/182 12/232 12/185 12/204 12/241 12/186 12/208 12/242 12/194 12/209 12/250 12/211 12/272 Eiendommer (13 stk.) som ligger i Asker kommune 12/181 78/18 96/1 78/3 78/25 96/8 78/4 79/12 3.4 12/234 17/125 12/268 17/133 12/279 17/171 12/234 17/3 17/5 17/7 17/175 17/178 17/179 17/181 17/185 17/34 17/186 17/36 17/52 78/40 96/9 96/13 96/15 96/95 Eksisterende bebyggelse Området preges av landbruk i dalbunnen, med tilhørende driftsbygninger. I vestskråningen mot Åmotåsen består bygningsmassen av hyttebebyggelse konvertert til helårsboliger, samt ny boligbebyggelse. Den nyere boligbebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger, hvorav vestsiden av Spikkestadbanen har en noe større bygningstetthet strukturert langs Underlandsveien. Boligområdet består av 1-2 etasjes eneboliger med tilhørende garasje og uthus. 3.5 Kulturminner I følge kulturminnesok.no er det ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Rett nord for planens avgrensing, i Asker kommune, er det registrert et dyrkingsspor. Et dyrkingsspor er spor i terrenget som vitner om tidligere tiders jordbruk. Det registrerte dyrkingssporet er udatert og har status som ikke-fredet. Kulturlandskapet innenfor hele planområdet har ifølge Buskerud fylkeskommune kvaliteter som nyere tids kulturminne. Tre av bygningene på Haugen gård er SEFRAK-registrerte. Buskerud Fylkeskommune gjorde i april 2013 en arkeologisk registrering av planområdet. Planområdet ble undersøkt ved hjelp av maskinell sjakting, overflatebehandling og prøvestikking. Rapporten (se vedlagt) konkluderer med at planen ikke er i konflikt med kulturminner. 3.6 Naturmiljø Elva Skitthegga har innenfor planområdet status som nasjonalt og regionalt viktig naturtype i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase, og har sammenheng med Oslomarkavassdragene som ble vernet gjennom Verneplan I for vassdrag (1973). Selv om Skitthegga ikke inngår direkte i verneområdet vil den kunne ha betydning for verdiene i vassdraget. Ramboll 14 (55) Planområdet ligger i et sterkt kulturpreget område nederst i en dalbunn. Elva går parallelt med jernbanetraseen og utgjør et verdifullt naturelement i landskapet. Deler av Skitthegga har et sterkt meandrerende løp. Meandrerende elvepartier er definert som en viktig naturtype på grunn av at oppdyrking og sterk kulturpåvirkning har gjort naturtypen mindre vanlig. Kantvegetasjonen langs elva består i stor grad av gråor og hegg med innslag av andre løvtrearter. Området er blant annet fremhevet som viktig for et stort antall spurvefugler. 3.7 Naturressurser Skog innenfor planområdet har hovedsakelig middels eller høy bonitet, og danner tidvis et grøntdrag langs Skitthegga. Store deler av skogsområdene befinner seg innenfor planområdet befinner seg i kupert terreng. Store deler av planområdet består av jordbruksareal. Det er ingen driftstekniske begrensninger på jordbruksjord innenfor området (Kilde: Skog og landskap). Dette innebærer at det ikke er faktorer i forhold til terreng og jordsmonn som virker begrensende på jordbruket. Jordbruksjord i planområdet er angitt som jordressursklasse to; små begrensinger. Det vil si at jorda kan ha flere mindre begrensinger og er noe innsatskrevende. Tiltak som grøfting vil heve jordkvaliteten. Rambøll 15 (55) Figur 5 - Oversiktskart over naturmiljø som viser skog- og jordbruksområder innenfor planområdet. 3.8 Andre vernehensyn Planområdet inneholder ingen verneområder eller foreslåtte verneområder, nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller øvrige viktige områder, i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings naturbase. 3.9 Topografi og vegetasjon Planområdet omfatter den flate dalbunnen langs elva Skitthegga og det bratte landskapet østover i Åmotåsen. Området har stedvis en helningsgrad på mer enn 30 grader, som vist i fig 6. Dette betyr at store områder er rasutsatt. Ramboll 16 (55) Planområdets vestside ligger delvis i foten av Hallenåsen. Denne har et mindre kupert terreng enn østre dalside, med en helningsgrad på rundt 10 – 20 grader. Dalbunnen består av dyrkingsjord, der det flate landskapet gir få eller ingen drifttekniske begrensinger for jordbruksproduksjon. Dalsidens østre del består av barskog, hvorav skogsområdene sør for Haugen gård er registrert med høy til særs høy bonitet, og deretter middels bonitet (Skog og Landskap). Figur 6 - Terrengforhold Rambøll 17 (55) 3.10 Friluftsinteresser Rødåsen og Kjestadmarka er viktige friområder på øst- og vestsiden av planområdet. I nordøst langs fjellfoten er det en turvei-trasè som tar av og ender sør for Tangenveien, før den igjen dukker opp og deler seg ved gnr17/bnr 36. Deler av den nordre traseen i Asker kommune er regulert. Underlandsveien er ikke opparbeidet som gang- og sykkelvei, men brukes av gående og syklende. Rett nord for Heggedal stasjon er det en rødmerket sommersti, men det er ingen DNT-merkede stier som krysser Jernbanen eller planområdet for øvrig (ut.no). 3.11 Togtrafikk Spikkestadbanen går i nord-sørlig retning gjennom planområdet. På strekningen kjører 39 forstadstog Spikkestad-Lillestrøm i halvtimestrafikk begge veier hverdager (37 forstadstog Spikkestad-Lillestrøm begge veier søndager). Togene stopper på samtlige stoppesteder mellom Spikkestad og Lillestrøm. Det kjører verken nærtog, regiontog eller fjerntog på Spikkestadbanen. Spikkestadbanen betjenes ikke av godstrafikk, og omløpsmulighet for lokomotiv eksisterer ikke. 3.12 Veier Sentrale veier innenfor området er: • Underlandsveien • Tangenveien Underlandsveien Underlandsveien går langs vestsiden av jernbanesporet fra Heggedal stasjon, krysser sporet i en planovergang rett sør for Hallenskog holdeplass og fortsetter lang østsiden av jernbanesporet. Planovergangen er sikret med bom. Underlandsveien har en relativt lav standard med bredde på ca. 4,5 - 5m, uten fortau. Veien går delvis gjennom boligbebyggelse og delvis gjennom ubebygde strøk på den aktuelle strekningen. Underlandsveien har en ÅDT på 1500 nord i planområdet, som synker til 900 sør for krysset Underlandsveien x Hallenåsen. Det finnes ikke data for hele veistrekningen (NVDB). Tangenveien Tangenveien tar av fra Underlandsveien i et t-kryss på vestsiden av jernbanesporet og krysser sporet i en planovergang. Krysset med Underlandsveien og Tangenveien er trangt og med dårlige siktforhold. Tangenveien gir atkomst til 11 eiendommer, fordelt på 6 eneboliger, 2 landbrukseiendommer (driftssentrum til 17/7 og ca. 45 da tilhørende eier av eiendom 79/12), 2 fritidseiendommer og 1 ubebygd tomt. Tangenveien har dårlig standard med en varierende bredde på ca. 2,5 m – 3 m og opptil 4 m på den flate delen. Veien er gruset og har på det bratteste en stigning på ca. 17 %. Tangenveien ender blindt ved eiendom med gnr./bnr. 96/13. Fra denne delen av Tangenveien går det en kjerrevei / bratt sti videre nordøstover mot Åmotlia/ Åmotveien, som har forbindelse nordover til Haugenlia. Åmotveien ligger øst for planområdet i Asker. Veien tar av fra Heggedalsveien og ligger på høydedraget øst for jernbanesporet. Åmotveien har flere avstikkere / sløyfer og gir atkomst til en rekke boliger på østsiden av jernbanesporet. Åmotveien har en bredde på ca. 6 m, men bredden reduseres til ca. 4 m i sør hvor den til slutt ender blindt i boligklyngen på høyden øst for Tangenveien. Ramboll 18 (55) 3.13 Planoverganger Planovergang 1, 2 og 3 stenges og erstattes med ny bru over Underlandsveien sør i planområdet. Planovergang 1, gårdsvei til Haugen gård (Asker kommune) Planovergangen er ikke sikret, men har grinder. Ved befaring sto grindene åpne. Kryssende kjørevei, gårdsvei til eiendom med gnr./bnr. 79/12, går østover fra Underlandsveien og fortsetter videre i bru over elva Skitthegga og opp til gården. Det er til dels dårlig sikt inn mot planovergangen fra vest. Dette skyldes sikthinder som postkassestativ, vegetasjon, skiltplassering samt selve grinden. Fra øst og inn mot planovergangen er det en kjøreledningsmast, grind og vegetasjon som gir redusert sikt. Kjøreveien ligger lavere enn sporene på begge sider av kryssingspunktet med jernbanen. Bilde 1: Planovergang 1 med gårdsvei til Haugen gård Bilde 2: Bru over elva Skitthegga sett mot Haugen gård Rambøll 19 (55) Planovergang 2, Tangenveien (Røyken kommune) Planovergangen er ikke sikret, men har grinder. Overgangen ligger tett opp til boliger langs Underlandsveien. Tangenveien krysser sporene i en planovergang, går videre østover og krysser elva Skitthegga bare noen meter øst for jernbanen. Videre fortsetter Tangenveien fram til gården med gnr./ bnr.17/7,9 som har tre boligenheter. I dette området går det også sti fram til to hytter sør i området. Tangenveien stiger så oppover mot nord, krysser kommunegrensen mot Asker, og gir atkomst til 6 boliger (gnr./bnr. 96/14, 96/15, 96/8, 96/9, 96/95 og 96/13) og en ubebygd tomt (96/1). En av boligene er ubebodd. Dette er også atkomst til eiendom 12/11, som er en landbruksteig, og som er en del av driftsenheten tilhørende eiendom 79/12 (Haugen gård i Asker). Hus og gjerde gir noe redusert sikt mot undergangen fra vest. Inn mot planovergangen fra øst, er det kun noe vegetasjon som er sikthindrende. Tangenveien ligger i stigning opp mot undergangen. Bilde 3: Planovergang 2 med kryssing av Tangenveien Planovergang 3, Underlandsveien (Røyken kommune) Planovergangen er i dag sikret med elektrisk bom og er lysregulert. Underlansveien er flat der den krysser jernbanesporene. Det ligger bebyggelse på begge sider av planovergangen langs Underlandsveien. Underlandsveien begynner flere km sør for planområdet, krysser jernbanen i planovergang, og fortsetter nordover gjennom spredt boligbebyggelse mot Heggedal stasjon i Røyken kommune. Ramboll 20 (55) Bilde 4: Planovergang med kryssing av Underlandsveien 3.14 Ulykker På planovergang 3, hvor Underlandsveien krysser jernbanen fra jernbanes østre til vestre side, er det registrert én alvorlig ulykke i tidsrommet 2000-2007 (NVDB). 3.15 Miljøforhold I tillegg til noe støy fra selve togtrafikken, plages noen naboer av støy i forbindelse av at togene gir lydsignal ved de tre overgangene. 3.16 Grunnforhold Det er utarbeidet geoteknisk notat som ligger vedlagt planen (G-not-001). Det vises til denne for mer detaljert informasjon om tema. Det er ikke utført geotekniske undersøkelser i forbindelse med planarbeidet. Dette må gjøres i forbindelse med detaljprosjektering. Grunnforholdene i kvartærgeologisk kart (figur 7), viser at området i grove trekk består av marine avsetninger i dalbunnen og fjell i dagen eller torv/myr over fjell i dalsidene. Det er tykke havsetninger for strekningen for atkomstvei til Tangen- og Haugen gård. Langs gang- og sykkelveien er det i hovedsak tynt humus/ torvdekke og tynn hav/ strandavsetning. Stedvis er det tykk havavsetning. Fra profil 1450 er det antatt fyllmasser. Tidligere utført grunnundersøkelse viser i hovedsak forekomst av kvabb (silt), med innslag av leire. Prøveserien kan tyde på omdannet materiale med høy fasthet 0-1 m, og med gradvis overgang til bløtere materiale. Det er registrert høy sensitivitet i silten, og i ett av punktene er den klassifisert som kvikk. Det antas i geoteknisk notat at prøveserien er representativ for avsetningen i området, men det poengteres at supplerende grunnundersøkelser kan påvise avvikende grunnforhold. Grunnen er meget telefarlig. Dersom veien ikke utføres frostsikker må det påregnes at denne er utsatt for tele. Se kapittel 4.3, 7.10 og 7.11 samt vedlagte geologiske rapport for øvrig beskrivelse av tema. Rambøll 21 (55) Figur 7 - Kvartærgeologisk kart, NGU 3.17 Forhold knyttet til fare og sikkerhet Veisituasjonen med usikrede planoverganger skaper en usikker trafikksituasjon, spesielt for de eiendommer som har disse som eneste atkomst. Det er ingen skille mellom ulike trafikanter i Underlandsveien. Veiens smale tverrprofil gir dårlig siktforhold på deler av strekningen med kurver. Planområdet er flomutsatt og har generelt dårlig byggegrunn. Andre forhold knyttet til fare og sikkerhet fremgår av kapittel 6.2. - ROS-analyse og er ytterligere vurdert i den vedlagte ROS-analysen. 3.18 Flom Elva Skitthegga som renner gjennom planområdet er flomutsatt, og NVE er i ferd med å ferdigstille arbeidene med kartlegging av flomfare. Det oppgis at 20 hus, kommunale veier, jernbane og om lag 200 daa dyrkamark er flomutsatte i en 4 kilometers avstand fra Gjellumvannet der Skitthegga har sitt utløp. Dette omfatter planområdet, som ligger mindre enn fire kilometer fra Gjellumvannet. Skitthegga ligger på kote 98. Tabell og kart nedenfor viser NVE’s foreløpige data for 200-årsflom og normalvannstand for utvalgte profiler. NVE opplyser at kalibreringsdataene er gode. Det er likevel knytte usikkerheter til det hydrologiske grunnlaget og valg av ulike parameter i den hydrauliske modellen. NVE anbefaler derfor alltid at det legges en sikkerhetsmargin til de beregna høydene. Da det for dette prosjektet ikke er gjort den siste kvalitetssikringen, anbefales det at det legges en sikkerhetsmargin på 0.5 m på de beregna flomhøydene for verdier som skal bygges langs vassdraget. Ramboll 22 (55) Dersom det skal gjøres tiltak i eller ved vassdraget som kan gi vesentlig ulempe for allmenne interesser må dette utredes nærmere. Vannstander Profil 1 3 til 4 4 til 5 31 44-45 56 59 71 Skithegga Status 17_9_2014 Beregninger fra Hec-Ras Middel Normal VF=1 VF=14 96,25 96,25 Sted Kistefossdammen N. bru i Heggl sentr. Opp for bru Haugen gard Tangen (bru) Oppstr. Jernbane st H Myra 50 opp for Heggfoss 96,3 96,5 97,15 97,6 97,95 98,4 97,4 98,35 98,8 99,3 99,4 100 200 aars VF=20 96,25 98,15 99,25 99,7 100,15 100,3 100,9 OBSERVASJONER Målt vst Målt vst 31.10.2013 2.11,12 96,7 96,43 97,13 99,1 99,9 Tabell 1 - Foreløpige data for 200-årsflom og normalvannstand for utvalgte profiler (NVE). Rambøll 98,1 23 (55) Figur 8 – Visualisering av foreløpige data for 200-årsflom og normalvannstand for utvalgte profiler (NVE). Røde sirkler viser områder som i dag berører areal for planlagt veitrase. Ramboll 24 (55) 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET I dette kapittelet beskrives ny anbefalt veiløsning i forbindelse med nedlegging av planovergang 1, 2 og 3, og ny gang- og sykkelvei i Underlandsveien. 4.1 Arealbruk I detaljreguleringen for sanering av planoverganger langs Spikkestadbanen er det foreslått følgende reguleringsformål og arealstørrelser for Asker kommune: Arealtabell §12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse (3) Sum areal denne kategori: Areal (daa) 9,8 9,8 §12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn - grøntareal (11) Gang-/sykkelveg (2) Kjøreveg (3) Trasé for jernbane Veg Sum areal denne kategori: Areal (daa) 7,1 2,1 6,6 2,3 0,4 18,6 §12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur Naturområde - grønnstruktur Turveg (2) Sum areal denne kategori: Areal (daa) 3,7 0,2 3,9 §12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Friluftsformål Landbruksformål (4) Sum areal denne kategori: Areal (daa) 0,2 15,3 15,4 §12-5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Naturområde i sjø og vassdrag (2) Sum areal denne kategori: Areal (daa) 0,8 0,8 Totalt alle kategorier: 48,4 4.2 Atkomst og trafikkløsninger Grunnet stenging av tre planoverganger vil eksisterende veinett omlegges. Tangenveien, øst for ny atkomstvei og gårdsvei ved Haugen gård, vil ikke lenger ha funksjon som atkomstvei og stenges mot jernbanen. Rambøll 25 (55) Boligene ved enden av Tangenveien vil fortsette å ha atkomst via Tangenveien. Det legges ikke opp til endringer av veien i foreliggende reguleringsplan, verken med hensyn til beliggenhet eller utforming. Tangenveien reguleres med en bredde på totalt 6 m. Underlandsveien reguleres med en bredde på totalt 6 m, hvorav 5 m er kjørevei og 1 m er annen veigrunn mot øst/jernbane. 4.2.1 Vei I planen foreslås ny atkomstvei lagt mellom Haugen gård og Underlandsveien på østsiden av jernbanen. Veien erstatter planoverganger 1 og 2 ved Tangenveien og Haugen gård (se figur 1). Ny bru over Underlandsveien vil erstatte planovergang 3. Ny vei vil kunne benyttes som atkomst til Haugen gård og boliger langs Tangenveien. Tangenveien 3 A og 3B benytter i dag Tangenveien som atkomst. Ny vei langs jernbanen og mulig kryssing lengre sør, vil være et nytt atkomstalternativ for boligene. Plassering og utforming Veien plasseres langs jernbanens østside med en avstand på 9 meter fra senter jernbane. Det er hensiktsmessig å legge atkomstveien så nært jernbane som tillatt, for å minske inngrep i dyrket mark. Atkomstveien bygges etter kravene i håndbok N100 for A1-vei, og det benyttes 3,5 m veibredde (inklusivt 0,25x2 skulder. I tillegg vil det være varierende bredder avsatt til skråningsog fyllingsutslag. Det er foreslått tre nye møteplasser langs veistrekningen grunnet veiens smale bredde. Sammen med avkjørselen til Tangenveien som kan fungere som et fjerde møtepunkt, vil det være ca. 250 meters mellomrom mellom møtestedene. Møteplassen utformes ved at kjørebanen utvides til 6 m over en lengde på 15 m og med 10 m overgangsstrekning. Møteplassene plasseres på østsiden av veibanen, for ikke å komme i konflikt med kravet om minste avstand til jernbanen. Veien plasseres stort sett i flatt terreng, så skjæring- og fyllingsutslagene blir små. Der veien kommer i konflikt med Skitthegga, må dagens elv fylles ut og elveløpet endres. Ett bygg på gnr 17/bnr 186 må rives som følge av fremføring av vei. Grunnet setningsproblematikk tillates ny kjørevei langs jernbanen justert og tilpasset innenfor formål avsatt til annen veigrunn – grøntareal. Ramboll 26 (55) Figur 9 - Normalprofil på ny atkomstvei Figur 10 - Profil på ny utvidet areal for møteplass på atkomstvei Stigningsforhold Veien strekker seg øst for jernbanen i en avstand på 9 m fra senter jernbane. Helt i starten, der atkomstveien ligger i eksisterende vei mellom to eiendommer, faller den med 2,55 %. Terrenget videre er stort sett helt flatt, og det legges inn en stigning på 0,7-1 % for å oppnå nødvendig vannavrenning på atkomstveien. Kryss I møtet med Tangenveien utformes kryss med tre veiarmer. T- kryss er oversiktlig for trafikantene og gir muligheten for god fremkommelighet for utrykningskjøretøy og renovasjonskjøretøy. Rambøll 27 (55) 4.2.2 Gang- og sykkelvei Ny gang- og sykkelvei etableres i krysset mellom Underlandsveien og ny atkomstvei, og krysser jernbanen i ny bru, for så parallelt å følge Underlandsveien mot Heggedal stasjon. Gang- og sykkelveien legges i fjellskråning langs vestre side av Underlandsveien. Bilde 5: Underlandsveien sørvest for Hallenskog stasjon, sett fra sør (Kilde: googlemaps streetview) På grunn av det trange tverrsnittet, med bratt fjellskråning langs vestsiden og boligbebyggelse tett inn på veiens østsiden, er det foreslått en redusert bredde på tverrprofilet til gang- og sykkelveien på store deler av strekningen som ligger i Røyken kommune (Jfr. Røyken kommunes vei og gatenormal). Det er derfor ikke satt av areal til rabatt mellom gang- og sykkelveien og Underlandsveien. I nord av planområdet, hvor det er bedre plass, er det foreslått et vanlig tverrprofil med 2 m grøft mellom gang- og sykkelveien og Underlandsveien. Se figur 11 som viser foreslåtte profiler. Grøftebredden mot fjellskråningen er også redusert i forhold til kravene i veinormalen (etter ønske fra Asker og Røyken kommune). Det innebærer at det må stilles skjerpede krav til grad av rensking og sikring av fjellskråningen. Endelig utforming av gang- og sykkelveiprofilet forbi de mest problematiske tverrsnittene vil bli avklart i detaljprosjekteringen som følger byggesaken. Ny vei "borrer" seg inn i fjellet på deler av strekningen. Dette fører til fjellskjæringer som er stor sett mellom 3 – 3,5 m. Noen steder er skjæringene opptil 5 m høye. Deler av strekningen med høyest skjæring og med hus i nærheten, må ha nødvendig sikring. Dette følges opp av planbestemmelsene. Ramboll 28 (55) Figur 11 - Normalprofil for ny gang- og sykkelvei/fortau. Veien vil opparbeides med to ulike løsninger med et skille ca. ved Haugen gård. Øverste profil viser en redusert løsning der g/s-vei legges helt inntil Underlandsveien. Dette vil bli løsningen for majoriteten av planområdet. På nordlig del av veien bygges gang- og sykkelveien med en bredde på 3,5 m. Dette inkluderer asfaltbredde på 3 m og 0,25 skulder på hver side. Mellom gang- og sykkelvei og Underlandsveien etableres en grøft og grøntareal på 2 m, dette i henhold til Asker kommunens veinormal. Grøften anlegges for å sikre drenering av overflatevann og for snøopplagring ved brøyting. Ved det reduserte tverrprofilet bygges gang- og sykkelveien 2,25 m bred inkludert en skulder på 0,25 m. I tillegg til fjellskjæringer og fyllinger reguleres et ekstra areal på 2 m ved skjæring og 1 m ved fylling til annen veigrunn (i henhold til Asker kommunens veinormal). Rambøll 29 (55) 4.3 Geotekniske vurderinger Det vises til geoteknisk notat, G-not-oo1 for fullstendig redegjørelse av tema. Atkomstveien er planlagt på fylling langs Spikkestadbanen, med fyllingshøyde opptil 3-4 m. Fyllingshøyde avhenger av dybde på Skitthegga. Overslagsberegninger viser at grunnen har bæreevne for en slik oppfylling, men selv om det er tilstrekkelig bæreevne vil en oppfylling medføre setninger. Fyllingsfot vil stedvis komme svært nærme jernbanen, og setninger vil kunne påvirke jernbanen. 4.4 Jernbane Areal for jernbaneformål reguleres i henhold til eiendomsgrensen for Jernbanverkets eiendom. 4.5 Vernehensyn Naturmiljø Naturverdiene i området er beskrevet nærmere i beskrivelse av planområdet (kap. 3) og i vurderinger av konsekvenser av planforslaget (kap. 7). Det er etablert en hensynssone for naturmiljø i planen for å bevare biologisk mangfold i tilknytning til Skitthegga. Hensynssonen dekker i utgangspunktet arealet i elva og i kantsonene inntil 6 m fra elvebredden. Enkelte steder er hensynssonen gjort bredere for å legge til rette for en optimal skjøtsel av et større område ved det meandrerende elveløpet. Det er knyttet bestemmelser til hensynssonen som legger til rette for et variert vegetasjonsbilde med flere sjikt og sammenhengende vegetasjon langs hele elvestrekningen. Bestemmelsene til hensynssonen, og hensynssonens bredde, er utformet av Rambølls naturforvalter i tråd med rådende anbefalinger i retningslinjer og veiledere for kantsoneforvaltning i kulturlandskapet. Planen ivaretar gjennom dette vannressurslovens krav til kantvegetasjon langs vassdrag (§ 11). Fremføringen av ny atkomstvei langs toglinjen vil medføre behov for etablering av to-tre brukonstruksjoner og en omlegging av elveløpet. Skitthegga er i stadig forandring og elevens fremføring kan derfor avvike noe fra kartet. Anlegg og riggområde er ikke tillatt i hensynssonen. Kapittel 7 redegjør nærmere for konsekvensene for naturmiljø. 4.6 Universell utforming Gang- og sykkelveien skal utformes i henhold til kravene om universell utforming i TEK10. Ny gang- og sykkelvei følger dagens kjørevei (Underlandsveien), og har stigningsforhold som tilfredsstiller kravene i TEK 10, men avkjørslene til eiendommene er i all hovedsak for bratte til at de er universelt utformet. 4.7 Rekkefølgekrav Rekkefølgekravene knyttet til nedleggelse av planoverganger er fastsatt i planbestemmelse § 4. Rekkefølgekravene er som følger: Før rammetillatelse gis: For etablering av nye kjøreveger: skal undersøkelser i tråd med anbefalinger i reguleringsplanens geoteknisk rapport være gjennomført. Løsmasser skal være undersøkt og humuslag og deres dybde være avklart. For etablering av nye boliger: Skal dokumentasjon som viser tilstrekkelig sikring mot 200 års flom foreligge Før igangsettelsestillatelse gis: For etablering av nye kjøreveger: Skal detaljplaner for adkomstvei og nytt kryss foreligge. Ramboll 30 (55) Skal godkjent, fagkyndig dokumentasjon som omfatter avbøtende tiltak mot steinsprang/steinras/isras samt sikring med gjerder foreligge. Skal dokumentasjon som viser beplantning og revegetering av skråningsutslag samt sikring, istandsetting og avslutninger av skjæringer Skal miljøoppfølgingsplan (MOP) være utarbeidet. For etablering av nye boliger: Skal det foreligge midlertidig brukstillatelse til ny atkomstvei og bru. Før brukstillatelse for nye kjøreveier gis skal: Sikringstiltak i tråd med godkjent dokumentasjon være gjennomført Reasfaltering og oppgradering av Underlandsveien i tråd med godkjent plan være gjennomført. Gang-/ sykkelvei langsmed Underlandsveien i tråd med godkjent detaljprosjektering være gjennomført. Dette skal gjerde i åpningene etter planovergangene, samt andre nødvendige sikkerhetstiltak som hindrer uønsket adgang inn på sporområdet være gjennomført. Skal alle nødvendige sikringstiltak i forhold til setninger i grunn, flom mv. være gjennomført. Rambøll 31 (55) 5. ALTERNATIVE LØSNINGER Lokaliseringsspørsmål Vurdering av lokalisering av veien er grundig drøftet og utredet siden reguleringsprosessen startet i 2011. Veitrasé har i flere omganger vært drøftet med beboere i planområdet, med kommunen og med politikere i Røyken og Asker kommuner. Det har vært en omfattende prosess der alternative forslag til veiløsninger i forbindelse med nedlegging av planovergangene er vurdert. Det er sett på alternative plasseringer av atkomstvei, samt gang- og sykkelvei. Atkomstvei I «Teknisk-økonomisk alternativsutredning» (2011) vurderte Rambøll tre veiløsninger for å erstatte planoverganger over Spikkestadbanen. Rambøll utarbeidet også rapporten «Vurdering av veialternativer» (revidert 2014), som ligger vedlagt planforslaget. Her ble tolv trasealternativer for atkomstvei utredet for å skaffe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for valg av løsning. Ut i fra dette arbeidet ble alternativ 5 og 10 valgt å gå videre med. I etterkant har kommunene via Spikkestadutvalget besluttet å vedta alternativ 5 som nå ligger til grunn for reguleringsplanen. Sammenstillingen av alle veialternativene er vist i tabellen nedenfor samt en tekstlig oppsummering av alternativ 5 og 10. Rapporten vurdering av veialternativer er vedlagt planforslaget. Ramboll 32 (55) Alternativ 5 Alternativ 5 innebærer veifremføring fra Haugen gård sørover mot Tangen går langs jernbanen og videre fra Tangen gård sørover mot Røyken. Alternativet er utfordrende på grunn av den dårlige grunnen langs jernbanen og i forhold til flom. Alternativet kan også medføre konflikt med eksisterende grunneiere på grunn av veifremføring mellom eksisterende bebyggelse og jernbanen. Teknisk er alternativet gjennomførbart, avbøtende tiltak i form av lette masser (til bruk ved fremføring av ny vei langs jernbanen) og broer over Skitthegga er kostnadsdrivende. Figur 12 - Alternativ 5 med ulike avslutningsalternativer på den sørlige delen av ny veitrase Planforslaget er en videreutvikling av alternativ 5. Rambøll 33 (55) Alternativ 10 Alternativ 10 går fra Tangen gård langs åssiden mot Haugen gård og videre fra Haugen gård nedenfor blokkbebyggelsen i Haugenlia 19-25. Alternativet medfører avbøtende tiltak i form av sikring mot steinsprang og snøskred i åssiden mellom Haugen gård og Tangen Gård, samt store fyllinger og skjæringer nedenfor bebyggelsen i Haugenlia. Teknisk sett er alternativet gjennomførbart. Sikring mot ras og eventuelle støttemurer vil være kostnadsdrivere. Figur 13 - Alternativ 10 fra gjennomført alternativsvurdering Ramboll 34 (55) Gang- og sykkelvei Det har også blitt vurdert tre alternative løsninger for plassering av ny gang- og sykkelvei langs Underlandsveien. Vurderingen ble gjort med utgangspunkt i reguleringsbredder angitt i veinormalen til Asker og Røyken, og med fokus på nødvendige arealinngrep. Alle tre løsninger omfattet en strekning på ca. 900 m mellom Heggedal stasjon og ny atkomstvei øst for jernbanen, dvs. ca. der Underlandsveien krysser jernbanen i ny bru. Det har siden 2011 vært mange møter med politikere, kommunen, Spikkestadutvalget og grunneiere slik at alle alternativer er hørt og vurdert. Prosessen har ledet frem til en løsning, som samlet sett gir en sikker og fornuftig veifremføring, samt små inngrep i private eiendommer. Valgte alternativt for både atkomstvei og gang- og sykkelvei er derfor grundig vurdert og politisk forankret. Rambøll 35 (55) 5.1 Vurdering av alternativ veiløsning - Nedre Hallenskog vel Figur 14 - alternativ fremføring av ny Tangenvei i planområdet, Nedre Hallenskog vel Nedre Hallenskog vel har innsendt alternativt forslag til veitrase for ny Tangenvei i planområdet. Veiforslaget har følgende forutsetninger: • Underlandsveien blir en blindvei • Ny Tangenvei blir en offentlig to-felts vei med gjennomkjøring • G/s-vei blir enten på ny Tangenvei eller i Underlandsveien (muligens med en g/s-vei bro i sør) Ramboll 36 (55) • • • Ny Tangenvei skal ikke gå langs Rødsåsen som foreslått lokalt Brukryssing i Asker kommune Deler av Tangenveien ligger i fjellskråningen i den sørlige delen av planområdet Planfremmer har vurdert og tegnet opp veialternativet som vist i utsnittene under. Forslaget fra Nedre Hallenskog vel forutsetter at Underlandsveien stenges i sør og blir blindvei og bruforbindelsen flyttes fra sør, der den ligger i foreslått planforslag, til nord i planområdet. Dette medfører at ny Tangenvei må oppføres som en «SA1 samlevei» i 6 meters bredde og etablere to nye kryss. Et i sør og et i nord for påkobling til eksisterende veisystem. Det er også foreslått etablering av ny parkeringsplass i tilknytning med Hallenskog stasjon. Planfremmer har vurdert alternativet og legger forslag til reguleringsplan som foreslått til grunn. Jernbaneverkets primæroppgave er å erstatte kjørevei til de eiendommene som på grunnlag av nedleggelse av planoverganger mister sin veiadkomst. Ansvaret for etablering av nytt kjøreveisystem ligger hos kommunen når det legges opp til utvikling av boliger sør for planområdet i overordnet planverk (kommuneplanens arealdel). Per i dag er ikke kommuneplanens arealdel egengodkjent av kommunen. I tillegg kan etablering av en SA1 samlevei by på utfordringer da veikonstruksjonen er tyngre og det må gjennomføres avbøtende tiltak på grunn av dårlige grunnforhold i planområdet som i sum vil medføre store kostnader. Deler av den foreslåtte veitraseen til Nedre Hallenskog vel vil være rasutsatt. Figur 15 - C-tegning av foreløpig prosjektert veitrase for Ny Tangenvei foreslått av Nedre Hallenskog vel (søndre del) Figur 16 - C-tegning av foreløpig prosjektert veitrase for Ny Tangenvei foreslått av Nedre Hallenskog vel (nordre del) Rambøll 37 (55) 6. 6.1 VURDERING AV BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING Vurdering av behovet for konsekvensutredning Planforslaget er vurdert i henhold til Plan- og bygningslovens kapittel VII, Konsekvensutredninger, med tilhørende forskrift, FOR 2009-06-26 nr. 855 om konsekvensutredninger. Lovhjemmel og forskrift Om det skal stilles krav til/gjennomføres en konsekvensutredning fremgår av PBL § 4-1, § 4-2, jf. § 12-3, 3. ledd. Forskrift om konsekvensutredninger, presiserer og utfyller plan- og bygningslovens bestemmelser mht. når krav til konsekvensutredninger skal gjøres gjeldende. Forskriften § 1 Innhold og generelle bestemmelser angir at den som fremmer forslag til plan etter plan- og bygningsloven skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens saklige virkeområde. Vedlegg I- Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Planforslaget omfattes ikke av vedlegg I – planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Vedlegg II - Planer og tiltak som skal vurderes etter § 4. Planfremmer har vurdert nærmere om planforslaget faller innunder Vedlegg II. Infrastrukturtiltak herunder veier, jernbanelinjer, sporvogn- og T-banelinjer, samt svevebaner er nevnt under pkt. 24, der planforslaget hører inn under. Forskriftens § 4 angir kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsplanen skal behandles etter forskriften, blant annet, dersom de: a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturlandskap med stor tidsdybde. d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71. f) innebærer større omdisponering av LNFR- områder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Følgende punkter ansees i dette henseende som ikke relevant og er derfor ikke nærmere vurdert: b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel for truede naturtyper. e) kan komme i konflikt med samiske utmarksnæringer… g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter… i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen k)kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat Ramboll 38 (55) Det vises for øvrig til plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og gjennomført ROS- analyse. Vurdering ift. PBL FOR 2009-06-26 nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger § 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Vedr. pkt. a) over. Kulturminner. Kartlegging av automatisk fredete kulturminner er under utarbeidelse. Etter planfremmers erfaring antas det ikke at planområdet ette gjennomført kulturminneregistrering vil inneholde særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø. Vedr. pkt. d) over. Rikspolitiske retningslinjer. Planfremmer kan etter vurdering og gjennomgang av aktuelle rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer ikke finne konfliktpunkter mellom planforslaget og RPR. Vedr. pkt. h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom Planforslaget ligger i et område med ustabil grunn. Dette har fått direkte innvirkning på plasseringen av nye atkomstveier. Det er også kartlagt fare for snøras og steinsprang i planområdet. Det ovennevnte til tross, planfremmer gjennomfører nødvendige undersøkelser og foreslår avbøtende tiltak i denne sammenheng ved fremføring av ny veitrase. Planforslaget vil bidra til å redusere ulykker på jernbanelinjen på grunn av sanering av planoverganger. I sum vurderer planfremmer at det ikke vil være behov for å gjennomføre konsekvensutredning på bakgrunn av punkt h. Samlet går forslag til reguleringsplan langt i å beskrive tiltakets konsekvenser og foreslå avbøtende tiltak slik det fremgår av forslag til planbestemmelser, ROSanalyse og plankart. Vedr. pkt. j) over konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet. Planforslaget har til hensikt å opprettholde befolkningens tilgjengelighet ved å etablere nye atkomstveier til de grunneierne som får sanert planovergangen på jernbanen. PBL FOR 2009-06-26 nr. 855 – Forskriftens § 5 – Vurdering etter kriteriene i § 4. Av forskriften fremgår det at ansvarlig myndighet (herunder kommunene) skal tidligst mulig ta stilling til om reguleringsplanen faller inn under kriteriene i forskriftens § 4. Denne vurderingen skal gjennomføres før varsel om oppstart av planarbeidet i henhold til § 12-8. 6.2 Risiko og sårbarhet I henhold til Plan- og bygningsloven § 4-3, samfunnssikkerhet, risiko, og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse), skal planmyndigheten påse at ROS- analyse gjennomføres som en del av planforslaget. Eventuell risiko i forbindelse med gjennomføring av planforslaget fremgår av vedlagt ROS- analyse og i kapittel 7 om planforslagets konsekvenser. Rambøll 39 (55) 7. 7.1 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og mål Planforslaget vil bidra til å oppfylle målet om økt frekvens og halvtimesavganger på Spikkestadbanen ved å sikre økt fremkommelighet for tog. Planforslaget bidrar derfor til å oppfylle rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Ved å tilrettelegge for halvtimestrafikk på Spikkestadbanen, muliggjør reguleringsplanen foreslått boligbygging. Asker og Røyken kommuner har i sine kommuneplaner halvtimesfrekvens på Spikkestadbanen som en forutsetning for planlagt bebyggelse innenfor planområdet. Planforslaget vil bidra til å sikre trygg ferdsel for barn og unge ved tilrettelegge for etablering av gang- og sykkelvei langs Underlandsveien. Å tilrettelegge for gode gang- og sykkelveier er aktivitetsfremmende, og er et tiltak som bidrar til å oppfylle rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i arealplanlegging. Nedlegging av dagens planoverganger er et svært viktig trafikksikkerhetstiltak. Bygging av infrastruktur i et flomutsatt område gjør atkomstsituasjonen sårbar for enkelte boliger og strider med NVEs retningslinjer. Det er imidlertid ikke kartlagt hvor, og i hvilket omfang området er flomutsatt, og planforslaget løser atkomstsituasjonen til et allerede bebygget område. Det legges ikke opp til ny bebyggelse. 7.2 Trafikksikkerhet Planforslaget sikrer en nedleggelse av tre planoverganger. To av disse mangler lysregulering, har ubevoktet grind og til dels vanskelige siktforhold. Planovergang mot Underlandsveien er sikret med bom. For brukerne, spesielt eiere av boliger som kun har atkomst via planovergangene, vil dette bety økt trafikksikkerhet ved at usikkerhetsmomenter i trafikkbildet forsvinner. Etablering av ny gang- og sykkelvei foreslås som et trafikksikkerhetstiltak og vil være positivt for alle trafikanter som ferdes langs Underlandsveien. Ved utvidelse av veiens tverrprofil vil kjørende få bedre sikt og myke trafikanter vil få tryggere vei å ferdes. 7.3 Veisystem og fremkommelighet 7.3.1 Vei Løsningen med ny atkomstvei gir lang omkjøringsvei både for beboerne på Haugen gård og beboerne i Tangenveien sammenlignet med i dag, dersom de skal til Asker. Omkjøringen på om lag 1 km anses allikevel som en akseptabel avstand og gir en langt sikrere trasé. Atkomstveien vil komme i konflikt med eksisterende bebyggelse på gnr17/bnr186, som må rives for å gi plass til fremføring av vei. Veien vil bli liggende nærme bebyggelse på eiendommene 17/171, 17/181, 17/187. 7.3.2 Gang- og sykkelvei Gang- og sykkelveien vil ligge svært nær bebyggelse på flere eiendommer, men dette vil kunne løses uten at bebyggelsen rives. Dette gjelder bebyggelse på gnr/bnr; 12/37, 12/30, 12/18 og Ramboll 40 (55) 12/182. Dette medfører at veien i noen tilfeller vil ligge helt opp til bebyggelsen og at grøfteareal må tilpasses eller bortfalle der det ikke er nok plass. De nærliggende boligene langs vestsiden av Underlandsveien har allerede i dag til dels svært bratte avkjørsler ut mot Underlandsveien. Flere avkjørsler har stigning mellom ca. 12 og 17 %. En avkjørsel har stigning tilnærmet ca. 25 %. Ved etablering av ny gang- og sykkelvei/fortau langs Underlandsveien vil atkomstforholdene for nærliggende boligeiendommer, langs vestsiden av Underlandsveien, ikke endres nevneverdig. Dvs. at flere eiendommer fortsatt vil ha svært bratte atkomstforhold ut mot Underlandsveien. Fremkommelighet til Heggedal stasjon vil bedres betydelig for myke trafikanter med bygging av ny gang- og sykkelvei langs Underlansveien. Barriereeffekten av jernbanen vil imidlertid øke for myke trafikanter, spesielt på grunn av mangel på gang/sykkelbru med universell utforming. 7.4 Landbruk Etablering av ny atkomstvei på vestsiden av Skitthegga fra Underlandsveien vil innebære et arealbeslag i skog- og jordbruksarealer. Veiløsningen som ligger til grunn i planen har relativt små konsekvenser for jordbruksarealer, da det kun er kantarealer som berøres. Effektiv drift vil fortsatt være mulig. Ny gang- og sykkelvei langs skråningen i Underlansveien, vil imidlertid medføre et arealbeslag i skog som er registrert med ulike grader av bonitet. Dette gjelder i nordre del av planområdet. 7.5 Naturmiljø Planfremmer har gjennomført befaring med Naturviter og vurdert planforslagets konsekvenser for naturmiljøet i henhold til bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget er gjennomgått av Naturviter og det ble på grunnlag av befaring gjennomført i 2012 ikke vurdert at det er behov for å gjennomføre en full naturtypekartlegging av planområdet. Ny atkomstvei vil beslaglegge areal i kantsonen av områder som kan nyttes til jordbruk. Det vil også i noen grad komme i konflikt med elva Skitthegga og tilhørende hensynssone. Ny gang- og sykkelvei vil innebære et arealbeslag i blandingsskog nord i planområdet langs Underlandsveien. Dette har ingen konsekvens for naturmiljø som er av relevans for beslutningen. Sjekkliste for kunnskapsgrunnlaget Planens konsekvenser for naturmiljøet er vurdert etter bestemmelser i naturmangfoldlovens §§ 8-12. For å beskrive kunnskapsgrunnlaget mht. naturverdier i området er det benyttet en sjekkliste som beskriver verdiene og eventuelle avbøtende tiltak og hensyn som inngår i planen. Sjekkliste for naturverdier, jf. naturmangfoldlovens § 8 om kunnskapsprinsippet Tema Beskrivelse Tiltak i planen Hvilke økosystemer, Kroksjøer og meandrerende Ny vei vest for Skitthegga legges parallelt naturtyper eller arter berøres elveparti (svært viktig). med jernbanen og etableres så langt det er av planen? Arealene på østsiden av elva mulig uten inngrep elva og tilhørende er brukt som beitemark. hensynssone. Dette gir lokaliteten en ekstra stor verdi for biologisk mangfold. Deler av veiene ved planoverganger som nedlegges, vil saneres og erstattes med stedegen vegetasjon. 8 rødlistede sommerfuglarter er registrert ved Tangenveien øst i planområdet av Berggren i perioden 1977-79 Rambøll 41 (55) Hvilke effekter vil planen ha Ny vei, inkludert fyllinger og Veien vil innebære et arealbeslag av noe på økosystemer, naturtyper grøfter, vil anlegges i skog og dyrkbar mark øst for toglinjen og og arter? nærheten av Skitthegga og vest for Skitthegga. med inngrep i elva på enkelte steder. Hvordan er tilstanden for de I følge Larsen (2006) er det aktuelle økosystemer, og registrert elvemusling i utviklingen i antall lokaliteter Skitthegga i 1928. Den er nå av naturtypene og utdødd i elva, noe som kan bestandene på landsbasis og skyldes forurensing. Arealene på stedet, jf. bl.a. 78/3 naturindeksen? ved det meandrerende elveløpet er i stor grad bygget ned eller benyttet som jordbruksarealer. Kilde: Naturindeks for Norge Ferskvann har en forbedret tilstand på 10% på landsbasis for perioden 1990 til 2010. Elvedelta og meandrerende elveløp er i stor grad bygget ned i store deler av landet. Foreligger det faglige Larsen. 2006. Elvemusling rapporter og utredninger om Margaritifera margaritifera i naturmangfoldet i det Hurum og Røyken kommuner aktuelle planområdet? med hovedvekt på forekomsten i Årosvassdraget, Buskerud. Foreligger det erfaringsbasert Forslagsstiller er ikke kjent kunnskap hos f.eks. med at slike rapporter foreninger og organisasjoner? foreligger. Vil planen påvirke truete og Planen legger ikke opp til nær truete arter på Norsk tiltak som direkte vil påvirke rødliste for arter? kjente forekomster av rødlistearter i området. Kilde: Norsk rødliste for arter 2010 Vil planen påvirke truete og Kroksjøer, meandere og Direkte inngrep i elva for fremføring av vei nær truete naturtyper på flomløp (sterkt truet) skal unngås så langt det lar seg gjøre. Vil planen påvirke Skitthegga renner ut i Planen kan påvirke vannkvalitet i verneområder, nærområder Gjellumvannet som omfattes Skitthegga. avhengig av driftsmetode ved til verneområder, marint av RPR for vernede vassdrag vintervedlikehold. I anleggsfasen skal det beskyttede områder eller (1994) iverksettes tiltak for å unngå avrenning til Norsk rødliste for naturtyper? Kilde: Norsk rødliste for naturtyper 2011 vernede vassdrag (jf. elva. Det etableres hensynssone for å bevare verneplan for vassdrag)? Vil planen påvirke tilstanden i biologisk mangfold i tilknytning til Skitthegga Skitthegga, (jf. vannressursloven § 11 om Ramboll 42 (55) vannforekomster? kantvegetasjon). Kilde: KLIF - Vannmiljø Vil planen påvirke utvalgte Nei kulturlandskap? Kilde: DNs Naturbase Vil planen påvirke Nei miljøregistreringer i skog? Kilde: Skog og landskap Miljøregistreringer i skog Vil planen påvirke Nei inngrepsfrie naturområder (INON)? Kilde: DN - INON i Norge Vil planen påvirke områder Elva Skitthegga er registrert Det anbefales i beskrivelsen av naturtypen eller naturtyper som er som en svært viktig at det opprettholdes et vegetasjonsbelte spesielt verdifulle for naturtype i DNs naturbase. langs elva. Dette sikres i planen ved biologisk mangfold? Det er rester av gamle etablering av hensynssone for naturmiljø kroksjøer på strekningen og over elva. Det er knyttet bestemmelser som kantsonene består for en stor fremmer det biologiske mangfoldet i del av gråor og hegg. kantsonen ved elva. Det er imidlertid tillat å Beitemarka på østsiden av aktuelt vest for elven og for mindre elva gir området en stor områder. Kilde: DNs Naturbase fremføre vei i hensynssonen. Dette er kun verdi mht. biologisk mangfold. En kombinasjon av mye lys og fuktighet i beitelandskapet gir en spesielt verdifull lavvokst flora. Er det kunnskapsmangel, hva Ja mangler vi eventuelt Det er ikke utarbeidet flomssonekart for området kunnskap om? Eksisterende kunnskap er vurdert som tilstrekkelig for å beskrive hvilke virkninger planen vil ha på naturmiljøet, og dermed oppfylle krav til henholdsvis beslutningsgrunnlaget og føre-varprinsippet i naturmangfoldlovens §§ 8 og 9. Vurdering av konsekvenser for naturmiljø Kostnader knyttet til avbøtende tiltak av hensyn til naturmiljøet vil bæres av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven § 11. Eksempler på slike kostnader ved denne planen er utredningene i forbindelse med planarbeidet, tiltak for å unngå avrenning og forurensing fra ny vei til Skitthegga og merkostnader ved bygging av vei av hensyn til verdier ved Skitthegga. Det vil også være kostnader knyttet til sanering av veier ved planovergangene som nedlegges. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. naturmangfoldloven § 12, er ivaretatt i alternativsutredningen for tiltaket. Av fire hovedalternativer, med flere underalternativer, er det anbefalte lokaliseringsalternativet valgt ut med bakgrunn i et ønske om å minimere skader på naturmangfoldet i området. Rambøll 43 (55) Utbygging av veien vest for Skitthegga vil være et ledd i en fragmentering av området ved det meandrerende elveløpet. Sett i sammenheng med eldre og nyere bebyggelse, eksisterende veier og øvrige inngrep, bidrar tiltaket til en «bit-for-bit» nedbygging som i utgangspunktet må anses som negativt for naturmiljøet på et landskapsøkologisk nivå. Tiltaket innebærer imidlertid nedleggelse av tre planoverganger i planområdet og deler av veiene over elva vil i sammenheng med dette saneres. Dette vil være positivt for biologisk mangfold i tilknytning til Skitthegga. Valgt løsning for ny atkomstvei vest for Skitthegga er til en viss grad i konflikt med biologisk mangfold. Det vil etableres hensynssone for naturmiljø som i utgangspunktet ivaretar hensyn til biologisk mangfold i en kantsone langs elva i tråd med vannressurslovens § 11 om kantvegetasjon. Det tillates imidlertid at denne brytes for fremføringa av vei og tilhørende infrastruktur. For å unngå gjengroing, og ivareta variert vegetasjon, tillates tradisjonell beitebruk og begrenset hogst innenfor hensynssonen. Planen vil dermed samlet sett i større grad ivareta hensyn til biologisk mangfold i tilknytning til Skitthegga, sammenliknet med gjeldende regulering for området. Inngrepet som gjennomføres for å fremføre ny adkomstvei vurderes ikke til å være til en signifikant ulempe for det biologiske mangfoldet i planområdet og må sees i lys av samfunnsnytten ved etablering av ny vei. 7.5.1 Friluftsinteresser Jernbanen har i over 100 år vært en fysisk barriere mellom om friområdene Rødåsen og Kjestadmarka. Planforslaget stenger tre planoverganger og etablerer brokryssing med fortau i sør. Planen etablerer også gang- og sykkelvei langs Underlandsveien som vil gi et langt bedre og sikrere tilbud til gående og syklende. Til fots og med sykkel vil det ved realisert plan derfor bli vanskeligere å krysse området i øst-vest gående retning, men forholdene bedres i nordsørgående retning. Planen berører ingen DNT-merkede turløyper – hverken sommer- eller vinterstier (ut.no). 7.6 Estetikk og terrengtilpasning 7.6.1 Vei Atkomstveien er smal og vil ligge parallelt med, og øst for jernbanen. Terrenget er tilnærmet flatt, og av den grunn vil skjæringer og fyllinger bli små. Den visuelle effekten av terrenginngrep vil derfor være liten, og vil i all hovedsak bestå av et grøfteareal parallelt med veien, som vist i figur 7 og 8. På et mindre strekke, der Skitthegga går under jernbanen, er det satt av et større belte langs veien (AVG) for å gjøre nødvendige sikrings- og setningstiltak. Landskapsinngrepet i forbindelse med veitiltaket medfører at landskapets naturlighet reduseres og vil ha en lokal negativ virkning på landskapsbildet. Effekten vil kunne reduseres ved å opprettholde vegetasjon som visuell skjerming langs veien der dette er mulig. Veianlegget vil allikevel i stor grad bli synlig da det ligger i et flatt terreng hvor deler av landskapet langs veistrekket er dyrka mark, som ikke har skjermende effekt. Sett fra veien vil landskapsbildet kunne oppleves oversiktlig pga. det flate terrenget og veiens få retningsendringer. Skala på veien er tilpasset landskapet og det lokale veinettet. Tiltaket vil derfor ha liten avstandsvirkning. Den visuelle virkningen av ny kryssing i bro over jernbanen vil være stor i det flate landskapet. Broen etableres på fyllinger og det må legges vekt på god terrengtilpassning og bearbeiding av fyllingene i videre detaljprosjektering. Broen, og dens fundament, vil kunne utgjøre et positivt element i landskapsbildet. Ramboll 44 (55) 7.6.2 Gang- og sykkelvei En relativt stor andel småtrær og noen hekker må fjernes, eventuelt flyttes, for å legge til rette for ny gang- og sykkelvei langs vestsiden av Underlandsveien. Dette gjelder for majoriteten av strekningen. Det største landskapsinngrepet ved etablering av gang- og sykkelvei vil være nye fjellskjæringer. Høyder på skjæringer kan bli opptil 5 m, men ligger stort sett mellom 3 – 3,5 m (se figur 9). Der skjæringen er størst kan den visuelle effekten reduseres ved beplantning. Planen legger vekt på å sikre grøntarealer på begge sider og imellom asfaltert grunn slik at opplevelsen av grønne omgivelser opprettholdes så langt som mulig langs hele strekningen. Dette gjelder spesielt i nord hvor det anlegges en midtdeler / grøft på 2 m mellom gang- og sykkelveien og Underlandsveien. På strekningen med redusert tverrprofil vil det ikke være mulig med noe vegetasjon / grønt mellom gang- og sykkelveien og Underlandsveien. Dette er gjort for å minimere inngrepet i fjellsiden som ville skapt særdeles store skjæringer på opptil 15 m. 7.7 Kulturminner Det er gjennomført arkeologisk registrering av planområdet. (Se vedlagt rapport). Konklusjonen er at planen ikke er i konflikt med kulturminner. Dersom det i anleggsfasen skulle avdekkes automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses og Buskerud fylkeskommune kontaktes jfr. Kulturminneloven § 8 andre ledd. 7.8 Støy Eksisterende støyproblematikk som er knyttet til at togene gir lydsignal ved forbikjøring av planoverganger vil opphøre da planoverganger stenges. Dette vil ha en særdeles positiv effekt for naboer som har tidligere vært plaget av lydsignalet. Ny atkomstvei vil ha svært lite trafikk. Situasjon med hensyn til trafikkstøyen er vurdert nærmest uendret langs Åmotåsen. Etablering av gang- og sykkelvei fører ikke til økt motorisert trafikk og endrer derfor ikke støyforholdene ved Underlandsveien. 7.9 Tekniske anlegg Avklares i samarbeid med kommunene. 7.10 Grunnforhold Det er gjort geotekniske vurdering i forbindelse med utarbeidelse av Teknisk-økonomisk alternativsvurdering for ny atkomstvei. Konklusjonen lyder som følger: «Det må utføres grunnundersøkelser for detaljprosjektering. Planlagt atkomstveien er gjennomførbar med tanke på stabilitet og bæreevne av grunnen. Grunnen er meget telefarlig, og det må påregnes av veien er utsatt for teleproblematikk hvis denne ikke utføres frostsikkert. Det kan være vanskelig å masseutskifte tilstrekkelig for å oppnå frostsikker fundamentering i stedlige masser, og eventuelle tiltak med isolering av veien vil være kostnadsdrivende. Det må vurderes i samråd med byggherre i hvilken grad man kan tillate at veien er utsatt for tele. Veifylling vil være utsatt for setninger på grunn av setningsgivende grunn. Det må ved detaljprosjektering velges løsninger og veilinje som ikke medfører skadelige setninger på jernbanen». Rambøll 45 (55) 7.11 Geologiske forhold Rambøll har utarbeidet en geologisk rapport som vedlegg til planforslaget. Rapporten påviser utfordringer i forbindelse med de geologiske forholdene i planområdet. Beregninger viser at det er setnings- og teleproblematikk på jernbane og vei. Dersom det gjennomføres avbøtende tiltak kan forslag til ny veifremføring gjennomføres. Det henvises i sin helhet til vedlagte rapport. 7.12 Flom Planområdet er flomutsatt og tall fra NVE viser at Skitthegga vil stå på ca. kote 96-98 ved 200-årsflom. NVE anbefaler at det legges til 0,5 m på angitte flomhøyder. NVE’s anbefalinger og sikkerhetsmarginer må legges til grunn i videre detaljprosjektering, slik at tilfredsstillende sikring mot flom er ivaretatt. 7.13 Risiko og sårbarhet Det er gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse i henhold til PBL § 4-3.. ROS-analysen er utført på et grovmasket og overordnet nivå og har tatt utgangspunkt i tilgjengelig materiale og gjennomførte utredninger. Risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert 19 aktuelle hendelser og faremomenter som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av detaljreguleringen. Planområdet har flere forhold knyttet til naturfare i form av flom, steinras, ustabil grunn og vassdragsområder. Planområdets beliggenhet og egenskaper utgjør derfor en generell risiko som uavhengig av tiltaket representerer en viss fare. Avbøtende tiltak som gjennomføres ved etablering av ny infrastruktur vil redusere denne faren. Det er foreslått gjennomføring av avbøtende tiltak for flere av de identifiserte farer og uønskede hendelsene. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivået reduseres eller holdes uendret når planforslaget gjennomføres og følges opp i detaljprosjekteringen. På grunnlag av det ovennevnte ansees akseptkriteriene lagt til grunn ved utarbeidelsen av ROS- analysen som oppfylt. Det henvises til vedlagt ROS-analyse for ytterligere informasjon om risiko og sårbarhet. Ramboll 46 (55) 7.14 Konsekvenser for barn og unge Planforslaget bidrar til økt trafikksikkerhet og vil derfor medføre positive konsekvenser for barn og unge. Planen vil ikke omregulere arealer som i dag benyttes til lek eller opphold for denne aldersgruppen. Planforslaget medfører imidlertid at barn i Tangenveien vil få en atskillig lenger vei til området vest for jernbanen. 7.15 Universell utforming Med etablering av ny gang- og sykkelvei dannes et klart skille mellom ulike trafikantgrupper i Underlandsveien, dette bidrar til lesbarheten av trafikkmiljøet, og øker sikkerheten for alle trafikanter. Veien vil ikke oppnå stigning høyere enn 5 %. Stigningsforholdene er i henhold til Statens vegvesens krav til universell utforming. 7.16 Grunnerverv Ny atkomstvei vil medføre grunnerverv av jordbruksareal. Veiens plassering i dalbunnen innebærer at sammenhengende skogsområder i dalsiden opprettholdes. Ny gang - og sykkelvei berører eiendommer langs Underlandsveiens vestside, men ingen bygninger er i direkte konflikt med gang- og sykkelveien. Ett bygg på gnr 17/bnr 186 må rives som følge av fremføring av atkomstvei. Det er usikkert hvilken beskaffenhet fjellet har og utforming av fjellskråninger må detaljeres i videre prosjektering. Endelige konsekvensene for tomter langs vestsiden av Underlandsveien vil redegjøres for i byggeplan for gang- og sykkelveien. 7.17 Juridiske konsekvenser Reguleringsplanen for både Asker og Røyken kommuner gir den juridiske rettigheten til å gjennomføre utbygging slik det fremgår av forslag til plankart og bestemmelser. Tiltakshaver vil ta direkte kontakt med berørt grunneier mht. inngåelse av avtaler om grunnerverv. Dersom partene ikke oppnår enighet vil en vedtatt detaljregulering gi nødvendig ekspropriasjonsgrunnlag. 7.18 Anlegg- og riggområde Det er avsatt 3 anlegg- og riggområder i plankartet for i Asker kommune (§ 12-7Bestemmelsesområder, #1-3). I Røyken er det satt av 9 slike områder. Her tillates en midlertidig bruk i anleggsfasen som i nødvendig grad tillater graving, oppbevaring av materialer, brakkerigg, kjøretøy og annet nødvendig utstyr. Anlegg- og riggområdene skal etter ferdigstillelse tilbakeføres til det opprinnelige formålet og den opprinnelige bruken. Dette omfatter reetablering/istandsetting og tilsåing/nyplanting til opprinnelig stand. Ansvarlig tiltakshaver plikter også å sikre de midlertidige anleggsområdene i størst mulig grad ved sikring og vakthold i anleggsfasen. I forslag til planbestemmelser opphører bestemmelsene om anlegg og riggområdet etter anlegget er ferdigstilt. Rambøll 47 (55) 8. 8.1 MEDVIRKNING Kunngjøring Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble gjennomført den 05. 08.2011 med brev til berørte parter og avisannonse. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble også gjort kjent på Asker og Røyken kommuner og Jernbaneverkets nettsider under plankunngjøringer. 8.2 Forhåndsuttalelser 8.2.1 Liste over innkomne forhåndsuttalelser Det er i alt kommet inn 21 uttalelser til planforslaget. Overordnede regionale myndigheter har uttalt seg samlet til planen og innspillene gjelder derfor på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Innspill fra privatpersoner gjelder i hovedsak forhold som strekker seg på tvers av fylkesgrensene. Det er i rubrikken «kommune» tydeliggjort om innspillet gjelder for en, eller begge kommunene. Nr Kommune 1 2 Asker/ Røyken Asker/ Røyken 3 4 5 Gnr/bnr Navn Dato 30.09.2011 04.08.2011 Asker/ Røyken Fylkesmannen i Buskerud Buskerud fylkeskommune v/Utviklingsavdelingen Statens vegvesen Asker/ Røyken Asker/ Røyken Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune 11.11.2011 14.11.2011 6 7 Asker/ Røyken Røyken Norges vassdrags- og energidirektorat Kari Hovind 23.11.2011 14.07.2011 8 9 Røyken Asker/ Røyken Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear 04.08.2011 - Jon S. Hauknes, Katinka M. og Stein Kvale 18.11.2011 11 Asker/ Røyken Fam. Tautra Grønseth, fam. Meyer Vevatne og fam. Jensen 20.11.2011 12 Asker/ Røyken 13 Asker/ Røyken Torodd Kolbergsrud Nedre Hallenskog Vel v/Per Olaf Øxseth 16.11.2011 21.11.2011 Per Olaf Øxseth Terje Ø. Lønseth 22.11.2011 19.09.2011 Kathinka Mars Kvale, beboerne i Tangenvn rep. ved Økseth, Uthaug, Hauknes, Miller og Kvale Stein Underland 22.11.2011 18 Asker/ Røyken 19 Røyken Jan Egil Korsvik Erik Underland 11.06.2011 20 Asker/ Røyken 21 Røyken Landbrukskontoret v/ Marit H. Fjelltun Simen Wettre Brønner 28.9.2011 14.7.2011 10 Asker/ Røyken 14 Asker/ Røyken 15 Asker/ Røyken 96/13, 95/96, 96/9 17/7 16 Asker/ Røyken 17 Asker/ Røyken 79/12 05.09.2011 22.11.2011 Ramboll 48 (55) 8.2.2 Resymé av innkomne forhåndsuttalelser 1. Fylkesmannen i Buskerud Bemerker at kartgrunnlag medfølgende varsel om planoppstart er mangelfullt og bruken av ordet ”planprogram” i teksten gir føringer om konsekvensutredning. Fylkesmannen påpeker at det er underlig med en midlertidig sykkelvei. Dette forutsettes klargjort når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Hensynet til barn og unge, samt trafikksikker atkomst for gående og syklende, må vektlegges. Universell utforming må sikres og dette må redegjøres spesielt for i planen og sikres gjennom egne reguleringsbestemmelser. I forhold til naturmiljø må det i planarbeidet redegjøres for hvordan §§ 8-12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. Skitthegga med tilhørende kantvegetasjon må tas hensyn til i planforslaget. Jordvernhensyn er en forutsetning. 2. Buskerud fylkeskommune v/Utviklingsavdelingen Kommenterer at kartet som medfølger varsel om planoppstart er av en målestokk og kvalitet som gjør det umulig å se planens eksakte avgrensing. Varselet er også svært sparsommelig med opplysninger om planarbeidet. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Dette er derimot registrert i planområdets nærhet. Kulturminneregistreringer må derfor utføres og bekostes av tiltakshaver, der totalsummen eksklusive gravemaskinfører er anslått til kr. 904 000. For nyere tids kulturminner gjøres det oppmerksom på at kulturlandskapet innenfor hele planområdet har kvaliteter. I varselet om planoppstart bør det komme klart frem hvorvidt Hallenskog stasjon skal legges ned eller ikke. Hvis dette er tilfellet, må det anlegges tilfredsstillende gang- og sykkelvei til Heggedal stasjon, og det må iverksettes ordninger som ivaretar sikker skoleskyss. I forhold til sanering av planoverganger, bemerkes det at bygging av overgang vil kunne føre til at elveleiet må justeres noe og at fundamentering kan bli vanskelig, grunnet flomsituasjonen i Skitthegga. Det opplyses om at det er utarbeidet flomsonekart for Skitthegga, og henstilles om at Jernbaneverket oppretter særskilt kontakt med NVE med tanke på dimensjonering av bruer og kulverter. I forhold til gang- og sykkelvei, påpekes det at det er vanskelig å se for seg at dette kan være av midlertidig art. Det påpekes også at forholdene er ideelle for gang- og sykkelvei langs Spikkestadbanen, slik det fremgår av revidert kommuneplan. Det er derfor vanskelig å skjønne at det skal reguleres gang- og sykkelvei langs Underlandsveien, hvor det er svært trangt. 3. Statens vegvesen Uttaler at de ser positivt på planarbeidet og har for øvrig ingen merknader. 4. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Har ingen konkrete merknader, og henviser til aktuelle overordnede føringer som gjengitt i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 13. mai 2011. 5. Akershus fylkeskommune Påpeker at de topografiske forholdene tilsier at planområdet innenfor Asker kommune har potensial for fornminner uten synlig markering. Arkeologisk registrering er derfor påkrevd, og anslått til å koste 15 750, der tiltakshaver selv bekoster gravemaskin med fører. Småbruket Haugen gård er Sefrak-registrert, og kommunen bør i forbindelse med planarbeidet vurdere om bygningen og eventuelt småbruket, skal reguleres til hensynssone bevaring. Rambøll 49 (55) Fylkesrådmannen minner om ivaretakelse av ”Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen” og viktigheten av trygge ferdselsårer for myke trafikanter under byggeperioden og som en del av utbyggingen. Alle nye samferdselsanlegg skal være universelt utformet. Tiltak i reguleringsplanen skal ikke redusere muligheten til å oppfylle kravene i forskrift FOR 2006-12-15 nr. 1446: om rammer for vannforvaltningen. 6. Norges vassdrags- og energidirektorat Opplyser at NVE utarbeider flomsonekart for Skitthegga for den aktuelle strekningen. NVE kan også hjelpe til med å vurdere flomhøyder og vannføringer på strekninger før flomsonekartet ferdigstilles. Anbefaler at det i planarbeidet sees på om noen av punktene der Spikkestadbanen krysser Skitthegga er begrensende i forhold til flom, og vurdere å utvide kapasiteten ved disse. NVE er kjent med dårlige grunnforhold på strekningen. I planarbeidet må det gjøres vurderinger av hvorvidt tiltakene som planlegges vil kunne medføre økt skredfare for nærliggende bebyggelse, viser til NVEs retningslinjer ”Flaum- og skredfare i arealplanar” (2/2011). 7. Kari Hovind Ber om at det i planarbeidet medtas at boliger i Trondstadkleiva og nærliggende veier ikke er tilknyttet offentlig kloakk. Spillvannsledning i Underlandsveien er sannsynligvis nærmeste eventuelle fremtidige tilkobling. Dersom jernbane og trasé skal endres ønskes det tilrettelegging for at kloakk kan krysse denne uten ytterligere graving/endring i fremtiden, ved at rør dimensjonert for antatt fremtidig bruk legges klart der det er mest hensiktsmessig for en senere tilkobling. 8. Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear Ønsker som grunneiere av 17/5 og 17/11 å omregulere areal i Rødåsen fra LNF til boligformål. Arealet består av mye skog med lav bonitet, samt fjell. Det er ikke dyrkbar mark med i forslaget. Påpeker mulighet med synergi når det gjelder avkloakkering via plan om ny vei. 9. Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear Innspill til ovennevnte merknad. Hele arealet er i gangavstand til offentlig kommunikasjon (Heggedal og Hallenskog stasjon). Ser for seg et samarbeid med Asker kommune, som også arbeider med regulering av Rødåsen på Asker-siden. 10. Jon S. Hauknes, Katinka M. og Stein Kvale Foreslår ny atkomstvei fra Haugenlia som går øst for Skitthegga og kobler seg på Tangenveien i en sving nord for eiendom 17/7, se kart. Fremhever dette alternativet som det beste av samtlige, også fordi tilrettelegging for tilkobling av kloakk fra Asker kommune kan tilrettelegges samtidig. Ny atkomst til Tangeveien fra Åmotveien fremholdes å være for bratt, og atkomst via eiendom 96/13 anses som uaktuell, da dette vil ødelegge deres eiendommer. 11. Fam. Tautra Grønseth, fam. Meyer Vevatne og fam. Jensen Merknaden tar for seg alternativet som forutsetter å benytte Åmotveien som atkomst for eiendommer i Tangenveien. Det påpekes at denne veien er for smal til at møtende trafikk kan passere normalt, og at en utvidelse med kryss og økt trafikk vil være uforenlig med gangtrafikk. Den nye forbindelsen vil måtte bygges i et meget bratt terreng, noe som medfører store fyllinger og inngrep, samt store inngrep i regulert friluftsområde. Ny veiforbindelse krysser regulert turvei, som hevdes å være eneste sikre skolevei for barn i området. Ny veiforbindelse vil også umuliggjøre atkomst til felles lekeareal for barn i Åmotveien på gnr/bnr 79/658. Ny veiforbindelse må også krysse bekk i dagen. Ramboll 50 (55) 12. Torodd Kolbergsrud Påpeker at ett av hans jorder vil bli delt i to i alternativene for mulige nye veitraseer for tilknytning av Haugen Gård og Tangenveien til Underlandsveien, og at fundamentering for Underlansveiens kryssing av jernbanen med bro, trolig også vil gå utover hans jorde. Foreslår at Underlandsveien legges om til der man hadde tenkt at Tangenveien skulle gå ut og føre denne i bro over jernbanen nærmere Heggedal. Dette kan føre til at mindre dyrka mark blir berørt. Samtidig er det grunn til å anta at det vil bli en trafikkøkning i Hallenskog for å komme til Heggedal stasjon etter at hallenskog stasjon nedlegges i 2014. Ønsker også en forsikring om at planovergangen til jordet på andre siden av jernbanen ikke vil bli berørt. 13. Nedre Hallenskog Vel v/Per Olaf Øxseth Gir et nytt forslag til veiløsning for de eiendommer som mister forbindelse med Underlandsveien ved at planovergangene fjernes. Påtenkt bro flyttes rett nord for kommunegrensen Asker/Røyken, med ny Underlandsvei sørover langs jernbanelinjen frem til Hallenskog stasjon, deretter langs en gammel sportrasé fram til gammelt steinbrudd, så langs fjellet på østsiden av dalen til den møter Underlandsveien. Det påpekes blant annet at ingen bebodde tomter berøres, og beboere som berøres av fjerning av planoverganger vil få kortere vei til Heggedal med nevnte alternativ. Forbedret trafikksikkerhet samt mulighet for innfartsparkering ved Hallenskog som følge av forslaget nevnes også. Hvis forslaget er uakseptabelt, ønskes veien framført som foreslått ”Alt. A” ved Rambølls presentasjon 15.11.2011. 14. Per Olaf Øxseth Støtter Tangenveien Vellags forslag om alternativ atkomst, hvor ny vei legges fra Haugenlia og på nedsiden av Tangenveien, forbi Haugen gård på oversiden og hele veien fram til Tangen gård. Fordeler ved dette inkluderer blant annet få inngrep i natur, mindre risiko mht grunnforhold samt mulighet for å benytte veiene som gang- og sykkelvei. Om foreslått alternativ ikke lar seg gjennomføre, ønskes Rambølls alternativ om å føre veien opp i den eksisterende Tangenveien, for så å koble seg på Åmotveien. Gir uttrykk for at en flytting av kommunegrensen vil være fordelaktig, slik at hele Tangenveien blir tilknyttet Asker kommune. Anbefaler også at det oppføres en gang- og sykkelbro over jernbanen, ved eksisterende overgang for Tangenveien. Dette gir atkomst til gang- og sykkelvei i Tangenveien. 15. Terje Ø. Lønset Viser i tekst og bilder flomsituasjonen i Skitthegga den 19.09.2011, som blant annet førte til at Spikkestadbanen ble stengt i en periode. Det ble målt 45.3 mm nedbør ved Asker målestasjon, noe som ikke anses som ekstremt. Det påpekes at det kun er gjort ett tiltak for å dempe flom de siste 50 år, ved å senke damkrona i Kistefossdammen med 1 meter. Regulering av Kistefossdammen kan bidra til å senke vannstanden i Skitthegga, men denne reguleringsmuligheten benyttes ikke i dag. Vann med reguleringsmulighet kan benyttes som fordrøyningsmagasin. Sterk utbygging i området gjør at naturlig demping i terrenget blir borte. Dette gjør det nødvendig med flomdempende tiltak. 16. Kathinka Mars Kvale, beboerne i Tangenvn representert. ved Økseth, Uthaug, Hauknes, Miller og Kvale Mener den beste løsningen for beboerne i Tangenveien er å ankomme fra ny vei i Haugenlia. Denne legges på nedsiden av blokkene og på nedsiden av Tangenveien, hele veien fram til Rambøll 51 (55) Tangen gård. Påpeker at dette kan bli en ny god atkomst for Haugen gård, ved at veien passerer dennes låve. Foreslått trasé er beskrevet i gamle kart. Fordeler ved forslaget er at grøntområder skånes, samt at ustabile grunnforhold unngås, og det vil medføre en forbedring mht flomproblematikken. Alternativene med nedfart/atkomst fra Åmotveien er ikke ønskelig, da dette er for bratt og ødelegger eiendommene i Tangenveien 6, 8 og 10 i altfor stor grad. Merknaden gir en sammenstilling av fordeler og ulemper ved eget alternativ, samt alternativene til Nedre Hallenskog Vel og Stein Underland (se nedenfor). Konkluderer med at eget alternativ er det beste, bla med utgangspunkt i mulighet for tilkobling til kloakk til eiendommene i Tangeveien, samt at flomproblematikken unngås. 17. Stein Underland Påpeker nødvendigheten av å utrede ny atkomst til sin eiendom med gnr/bnr 79/12 og landbrukseiedommen Haugen gård. Viser til konkrete planer for gjenopptakelse av drift med dyr, og at hans sønn har odel på gården. Foreslår å lage en ny egen bro fra snuplassen i Hallenskog v/kommunegrensen. Underland kan så kjøre på egen grunn til sin eiendom, men påpeker at forslaget kan utvides til å ta med beboere i Tangeveien, ved at veien ledes frem til eksisterende veisystem i Tangenveien. Foreslått gangbro ved Tangenveien kan da utelates, da ny bro ved haugen gård også har funksjon som gangbro. Ønsker ikke mye trafikk forbi eget gårdsbruk, som i forslaget fra Nedre Hallenskog Vel. 18. Jan Egil Korsvik Protesterer mot fremtidig nedleggelse av Hallenskog stasjon. Stasjonen er dimensjonert for lange tog, og det kreves ingen investeringer for å beholde den. Påpeker at det ikke finnes noe annet kollektivtilbud i området, og at å etablere bussruter er umulig grunnet underdimensjonerte broer og veier. Veien mellom Hallenskog og Heggedal er uegnet for gående. Parkeringskapasiteten ved Heggedal stasjon er sprengt, og faren for at folk kjører lenger når man først er nødt til å bruke bil til togstasjonen, påpekes. 19. Erik Underland Stiller spørsmål om hvorfor ikke den første planovergangen sør for Heggedal stasjon ikke omfattes av planarbeidet. Påpeker samtidig støyproblematikk som følge av at togene tuter hver gang de skal passere denne planovergangen. 20. Landbrukskontoret Landbrukskontoret bemerker at planen er et samfunnsmessig fornuftig formål. Vedlagt kartskisse er svært dårlig, og det kan se ut som om endel dyrket mark blir berørt. Det bør kartlegges hvor mye dyrket mark som blir berørt. Det bemerkes at planområdet har en spesiell utforming, og det stilles spørsmål om hvor mye av arealet som blir berørt av utbyggingen. 21. Simen Wettre Brønner Stiller spørsmål ved hvor mye arbeid som skal gjøres eller hvor stor endring som skal utføres i infrastrukturen. Det bes om at det tas med i planarbeidet at boliger i Trondstadkleiva og nærliggende veier ikke er tilknyttet offentlig kloakk. Det opplyses om at spillvannsledning i Underlandsveien sannsynligvis er den nærmeste for dem ved en evt. fremtidig påkobling. En flaskehals for å få utført dette er kryssing av jernbanen og Skitthegga. Dersom jernbane og trase skal endres, er det ønskelig at det legges til rette slik at kloakk kan krysse uten graving/ endring i fremtiden. Dette ved at rør for antatt fremtidig forbruk legges klar der det måtte være mest hensiktsmessig for en senere tilkobling til eksisterende nett. Ramboll 52 (55) 8.2.3 Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene 1. Fylkesmannen i Buskerud Planen inkluderer ny gang- og sykkelvei. Denne er permanent og ikke midlertidig slik det fremgår av varslingsannonsen. Hensynet til universell utforming, naturmiljø, trafikksikker fremkommelighet for myke trafikanter, og barn og unges interesser er ivaretatt i planen. Det er redegjort for hvordan planen imøtekommer bestemmelser i naturmangfoldlovens §§ 8-12, og valg av traséalternativ for ny vei er gjort av hensyn til naturmiljø. 2. Buskerud fylkeskommune v/Utviklingsavdelingen Buskerud fylkeskommunen v/Utviklingsavdelingen gjennomførte befaring av planområdet 17.04.2012. Buskerud fylkeskommunes brev av 19.04.2012 oppsummerer at på bakgrunn av befaringen ble avgjort at området rett syd for Myra i Røyken kommune er "av en slik karakter at en maskinell søkesjakting ikke ville være hensiktsmessig". Registreringen av de omtalte innmarkningsområder bortfalte dermed. Krav om maskinell søkesjakting opprettholdes imidlertid for innmarksområdene på gnr.17 bnr 5, Tronstad Røyken kommune. Buskerud fylkeskommune anbefaler i tillegg en visuell overflatebefaring samt steinalderstikking i utmarka innenfor plangrensa. NVE har kun utarbeidet et midlertidig flomsonekart for Skitthegga. Dette er lagt til grunn i planen, men må justeres i videre detaljprosjektering. Hallenskog stasjon skal legges ned, for å oppnå målet om økt frekvens langs Spikkestadbanen. Gang- og sykkelvei frem til Heggedal stasjon inngår i planarbeidet, for å gi en trygg og miljøvennlig atkomst til stasjonen. Denne skal være permanent, og ikke midlertidig slik det fremgår av varslingsannonsen. Det er vanskelig å se for seg hvor gang- og sykkelveien ellers skulle legges hvis ikke langs Underlandsveien. F.eks. det å anlegge gang- og sykkelvei inntil jernbanetraseen viser seg å ha flere utfordringer. Bl.a. er løsning langs jernbanen i strid med Jernbaneverkets tekniske regelverk. 3. Statens vegvesen Statens vegvesen har ingen kommentarer til planarbeidet. 4. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Overordnede føringer imøtekommes i planforslaget. 5. Akershus fylkekommune Tiltakshaver vil gjennomføre arkeologisk registrering av planområdet som stipulert. Det at en bygning er SEFRAK-registrert utløser ikke vanligvis behov for hensynssone. En endelig vurdering av behov for hensynssoner vil bli gjort på bakgrunn av resultater fra kulturminneregistreringene. Haugen småbruk til hensynssone - avklares i dialog med kommunen. Krav om universell utforming ved etablering av nye samferdselsanlegg er ivaretatt i planen. Barn og unges interesser er sikret ved tilrettelegging av trygge ferdselsårer for myke trafikanter. Hensyn til føringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen forutsettes i planen ivaretatt gjennom miljøoppfølgingsplan i tilknytning til prosjekteringsfasen, og hensynssone langs Skitthegga. 6. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har blitt underrettet om trasé for ny atkomstvei. NVE utarbeider flomsonekart for Skitthegga, men dette er å anse som midlertidig. Atkomstveien vil berøre Skitthegga i noen grad og elveløpet må ved to tilfeller legges om. Løsningen bør kvalitetssikres av NVE. Rambøll 53 (55) Planen legger ikke opp til endringer i jernbanetraseen, og det er derfor ikke gjort egne vurderinger knyttet til flomforhold der traseen krysser Skitthegga. Planen vil ikke medføre økt skredfare for nærliggende bebyggelse, men veien vil være flomutsatt. 7. Kari Hovind Eventuelt muligheter for å etablere rør for vann- og avløpsledninger i forbindelse med ny atkomstvei vil bli vurdert i forbindelse med ny byggeplan. 8. Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear Tangenveien er en smal atkomstvei og det vil ikke være aktuelt å øke antall brukere av denne. Forslaget vedrørende kloakkering av ny vei er denne reguleringsplanen uvedkommende. Således er dette ikke medtatt i planarbeidet. 9. Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear Se punkt 8. 10. Jon S. Hauknes, Katinka M. og Stein Kvale Det foreslåtte alternativet, med ny atkomstvei til Tangenveien og Haugen gård via Haugenlia vil ha uakseptable stigningsforhold og medføre større terrenginngrep sammenliknet med valgt løsning. Veien vil også ha negative konsekvenser for Haugen gård ved nærføring av ny vei ved gårdens hovedbygg og økt trafikk- og støyproblematikk som følge av dette. På samme måte vil en påkobling til Tangenveien ved Tangen gård beslaglegge deler av arealene til eiendom 17/7 som også per i dag er oppstykket av Tangeveien. Valgt veiløsning følger eiendomsgrensene i sør, og går øst for og parallelt med jernbanen. Ny vei kobles på eksisterende Tangenveien og avkjørsel til Haugen gård. Beboerne i Tangenveien får fortsatt atkomst via denne, men må krysse jernbanen i bro lengre sør. Dette medfører en økt reisevei på om lag 1 km. 11. Fam. Tautra Grønseth, fam. Meyer Vevatne og fam. Jensen Tangenveien vil ikke kobles på Åmotveien. Beslutningen var sammenfallende med de kommentarer merknaden fremsetter. 12. Torodd Kolbergsrud Ny veitrasé er flyttet til randsonen av det omtalte jordet for å unngå at jordet deles i to og for å minimere arealbeslag i dyrket mark. Planovergangen under Underlandsveien inngår ikke denne reguleringsplanen. Private planoverganger baserer seg på gamle avtaler. Generelt sett gir slike planoverganger ikke umiddelbart plikt til Jernbaneverket å tilrettelegge for store landbruksmaskiner. 13. Nedre Hallenskog Vel v/Per Olaf Øxseth Hallenskog stasjon er vedtatt nedlagt og et veisystem som tilrettelegger for innfartsparkering her, vil derfor være unødvendig. En forutsetning for planen er at ny bro skal oppføres sør i planområdet, noe som også legger føringer på valg av ny veitrasé. Rambølls alternativ A er ønsket dersom foreslått løsning ikke er gjennomførbar. Det har vært en prosess i saken siden 2011 og alternativ A, som går på østsiden av Spikkestadbanen er nokså likt trasévalget som presenteres i planforslaget. Den samme problematikken som skissert overfor er derfor fortsatt relevant. Deler av skissert veistrekning i sør er rasutsatt. Merknaden etterkommes ikke. 14. Per Olaf Øxseth Foreslått alternativ 1, med ny atkomst via Haugenlia, vil ha uakseptable stigningsforhold og medføre større terrenginngrep sammenliknet med valgt løsning. Ramboll 54 (55) Skissert løsning sør for dette, er lik løsningen som beskrives i planforslaget. De negative konsekvensene dette medfører i form av lenger kjørevei mot Asker for beboerne i Tangenveien, er fremhevet i planforslaget. Alternativ 2, tilkobling til Åmotveien, vil medføre til dels store oppfyllinger, som utløser behov for støttekonstruksjoner. En forlengelse av Tangenveien vil gi bratt stigning i ny forbindelse mellom Tangenveien og Åmotveien. Veiløsning mot Åmotveien vil også gi store terrenginngrep. Merknaden etterkommes ikke. 15. Terje Ø. Lønset NVE er orientert om valgt veitrasé og nærheten denne har til Skitthegga. NVE utarbeider flomsonekart, men dette er ikke ferdigstilt. Det er ikke lagt inn spesielle flomdempende tiltak i planen. 16. Kathinka Mars Kvale, beboerne i Tangenvn rep. ved Økseth, Uthaug, Hauknes, Miller og Kvale Se kommentar til merknad nr. 10. Planen legger ikke til rette for en påkobling fra Tangenveien til Åmotveien. 17. Stein Underland Planforslaget forutsetter at det bygges bro lenger sør enn merknadens foreslåtte løsning. Foreslått broløsning er vurdert meget kostbar og vil føre til uønsket inngrep i Skitthegga som vil utløse kostbare og vanskelige kompensasjonstiltak. Ny atkomstvei føres frem til planlagt ny bro sør i planområdet, og alternative broløsninger er derfor ikke aktuelt. Merknaden foreslår atkomst til Haugen gård på egen grunn, fra ny vei i dalbunnen parallelt med jernbanen. Dette er ivaretatt i planen. Den foreslåtte løsningen i planforslaget, vil ikke gi økt trafikk forbi Haugen gård, ved at Haugen gård er den eneste eiendommen som får ny atkomst fra den nordligste delen av ny vei. 18. Jan Egil Korsvik Det er vedtatt at Hallenskog holdeplass skal nedlegges for å bidra til en mer robust rute med 15 min. snutid på Spikkestad. Merknaden faller ikke innenfor reguleringsplanens formål og virkeområde. 19. Erik Underland Arealer på østsiden av planovergangen som det refereres til, er i kommuneplanens arealdel regulert til LNFR-område, og kan derved nedlegges uten å måtte regulere på ny. Lydsignal fra passerende tog vil opphøre med nedleggelse av planoverganger. 20. Landbrukskontoret Planforslaget skal løse saneringen av jernbanekryssing, ny kryssing, gang/sykkelvei og eventuelt behov for nye atkomster, og vil ikke omfatte utbygging. 21. Simen Wettre Brønner Planforslaget skal løse saneringen av jernbanekryssing, ny kryssing, gang/sykkelvei og eventuelt behov for nye atkomster, og vil ikke omfatte endring av jernbanens trasé. Endring eller tilrettelegging for kloakk faller ikke innenfor reguleringsplanens formål og virkeområde. Rambøll 55 (55) 9. DOKUMENTASJONSKRAV Til saken skal vedlegges: • Forslag til plankart • Forslag til reguleringsbestemmelser • Kopi av varslingsbrev og annonse • Kopi av forhåndsuttalelser • Risiko og sårbarhetsanalyse • Plan og lengdeprofil, og normalprofil • Tekniske tegninger av atkomstvei og gang- og sykkelvei • Geoteknisk rapport • Alternativsvurdering - vurdering av 12 veialternativer Ramboll
© Copyright 2024