Saksdokumenter GF 2015
NSFLIS Generalforsamling 2015 Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS) Generalforsamling Drammen 23.september 2015 1 NSFLIS Generalforsamling 2015 Velkommen til årets Generalforsamling! Det er en glede å invitere til Generalforsamling 23. september. NSFLIS som organisasjon har hatt to aktive år siden sist vi møttes til GF, og landsstyret og lokalgruppene har hatt mye fokus på egen organisasjonsutvikling. Som leder av NSFLIS er Fagkongressene en hyggelig avveksling fra det daglige arbeidet, med engasjerte intensivsykepleiere som samles til faglig utvikling og gode diskusjoner. Fjorårets Fagkongress i Stavanger ble avholdt uten Generalforsamling, og det er første gang på lenge at vi ikke har hatt GF tilknyttet hver Fagkongress. Vi har gjort oss flere erfaringer, og landsstyret opplever det positivt å ha mer tid til å jobbe med aktuelle saker mellom generalforsamlingene. Vi har vært det samme styret gjennom hele perioden, vi har blitt kjent med organisasjonen og hverandre, og hatt mindre arbeid med å organisere selve GF. Når vi nå går mot en ny Generalforsamling, kan vi vise til mange saker som har vært drøftet, prosjekter som har blitt gjennomført og lokalgrupper som har hatt gode faglige arrangementer. Sakene som legges frem for Generalforsamlingen vil oppsummere driften til NSFLIS, sammen med forslag på fremtidig retning og nye prosjekter. For at sakspapirene skal bli enkle å lese, har vi valgt å legge fullstendige årsberetninger for 2013 og 2014 som vedlegg. Disse årsberetningene viser hva hver lokalgruppe har arbeidet med, i tillegg til en detaljert beskrivelse av landsstyrets gjøremål. Vi håper mange møter opp til årets Generalforsamling, og vi håper sakene vil engasjere og skape debatt. Velkommen til GF 2015! Med vennlig hilsen Landsstyret v/ Sigbjørn Flatland Leder NSFLIS 2 NSFLIS Generalforsamling 2015 SAK 1: OPPNEVNING AV ORDSTYRERE Landsstyret foreslår Kirsti Juvik og Bård Eirik Ruud som ordstyrere til Generalforsamlingen 2015. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 godkjenner Kirsti Juvik og Bård Eirik Ruud som ordstyrere til Generalforsamlingen 2015». SAK 2: REGISTRERING AV STEMMEBERETTIGEDE Kun medlemmer av NSFLIS har adgang og er stemmeberettiget. Antall stemmeberettigede: SAK 3: FORRETNINGSORDEN Taletiden for saksinnledere begrenses ikke. Debattinnleggene begrenses fra møtets begynnelse. Første innlegg for den enkelte taler begrenses til 5 minutter. Deretter er det adgang til innlegg på 3 minutter. Med godkjenning av de stemmeberettigedes flertall, kan ordstyrerne om nødvendig ytterligere begrense taletiden. Man melder seg til talelisten ved tydelig å markere dette med nummerert skilt. Det er anledning å be om replikk til siste debattinnlegg. Med replikk menes et kort innlegg for å oppklare uklarheter eller korrigere misforståelser vedrørende siste debattinnlegg. Replikk markeres med nummerert skilt og rødt ark. Forslag til vedtak må leveres skriftlig og undertegnet til ordstyrerne. Ved strek for talerlisten må forslag til vedtak som ønskes behandlet og stemt over være fremmet. Dersom flere forslag til vedtak foreligger, skal ordstyrerne foreslå avstemmingsrekkefølgen. Til forretningsorden får deltakerne ordet med en gang, og høyst 1 minutt til hver sak. Forretningsorden vedtas med simpelt flertall. Ytterligere endringer i forretningsorden kreves 2/3 flertall. Intet innlegg utenom sakslisten godtas. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 godkjenner landsstyrets forslag til forretningsorden». 3 NSFLIS Generalforsamling 2015 SAK 4: SAKSLISTE SAK SAK SAK SAK SAK SAK 1: 2: 3: 4: 5: 6: SAK 7: SAK 8: SAK 9: SAK 10: SAK 11: SAK 12: SAK 13: SAK 14: SAK 15: SAK 16: SAK 17: SAK 18: Oppnevning av ordstyrere Registrering av stemmeberettigede Forretningsorden Sakslisten Oppnevning av tre medlemmer til å underskrive protokollen Oppnevning av komiteer og utvalg A. Referenter B. Resolusjonskomité C. Tellekomité Årsberetning for NSFLIS 2013 og 2014 Regnskap 2013 og 2014 NSFLIS arbeid med utdanningssaker Revidert Ansvars- og funksjonsbeskrivelse InspirA Standard for intensivsykepleie og Norske retningslinjer for intensivvirksomhet Prosjekt NSFLIS historie NSFLIS organisasjonsutvikling og ny modell for returkontingent Sted for NSFLIS Fagkongress 2018 og 2019 Valg: Leder 5 styremedlemmer 2 varamedlemmer Utdanningsutvalg Nominasjonskomité Satsingsområdene for 2015-2017 Økonomiske føringer 2015-2017 Vedlegg orienteringssaker: § § § § § § Prosjekt ABIO ressurs Samarbeid med Norsk sykepleierforbund (NSF) Orientering om NOSAM Orientering om EfCCNa Årsberetning 2013 Årsberetning 2014 Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 godkjenner landsstyrets forslag til saksliste» 4 NSFLIS Generalforsamling 2015 SAK 5: OPPNEVNING AV TRE MEDLEMMER TIL Å UNDERSKRIVE PROTOKOLL Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 oppnevner: Siri Engstrøm Andreassen – lokalgruppeleder NSFLIS Aust-Agder Kari Bue – lokalgruppeleder NSFLIS Akershus Sigbjørn Flatland - leder NSFLIS til å underskrive protokollen fra GF 2015» SAK 6: OPPNEVNING AV KOMITEER OG UTVALG A) REFERENTER Landsstyrets forslag til referenter presenteres på Generalforsamlingen. B) RESOLUSJONSKOMITÉ Landsstyrets forslag til resolusjonskomité presenteres på Generalforsamlingen. C) TELLEKOMITÉ Landsstyrets forslag til tellekomité presenteres på Generalforsamlingen. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 oppnevner de forslåtte medlemmer som referenter, resolusjonskomité og tellekomité på årets generalforsamling» SAK 7: ÅRSBERETNING FOR NSFLIS 2013 og 2014 Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Her følger en sammenfatning av årsberetningene for NSFLIS siden forrige Generalforsamling. De komplette årsberetningene for NSFLIS sentrale og lokale drift i finnes i vedlegget til disse sakspapirene. Landsstyret har i perioden 2013-2015 hatt følgende sammensetning: Leder og webansvarlig: Sigbjørn Flatland, Oslo Nestleder og medlemsansvarlig: Ellen Granerud, Oslo Kasserer: Nina Helen Myrland, Nordland Sekretær: Tone Engstad Dagsvold, Finnmark Utdanningsansvarlig: Åge Wiberg Bøyum, Sogn og Fjordane EfCCNa- og InspirA-kontakt: Elin Steffenak, Troms 1.varamedlem: Stein Teppen, Akershus 2.varamedlem: Heidi Berg, Buskerud Landsstyret har arbeidet etter NSFLIS handlingsplan. Handlingsplanen bygger opp under handlingsplanen fra NSF sentralt, med NSFs innsatsområder og NSFLIS satsningsområder som utgangspunkt. NSFLIS har hatt god medlemsvekst og høy aktivitet siden forrige Generalforsamling. Medlemstallet har steget med ca 100 medlemmer og vi hadde over 2600 medlemmer ved slutten av 2014. Det har vært satset på verving av nye medlemmer, med studentverving som spesielt fokus. 5 NSFLIS Generalforsamling 2015 Landsstyret har arbeidet mye med våre pågående prosjekter: § Egen organisasjonsutvikling § Standard for intensivsykepleie § Retningslinjer for intensivvirksomhet § ABIO ressurs De tre første prosjektene informeres om i egne saker på GF, mens et sammendrag av prosjektet ABIO ressurs finnes som orientering i vedlegget. Utdanning har vært en prioritert oppgave i inneværende periode, og utdanningsutvalget har gjennomført en nasjonal kartlegging av mastergradsutvikling og studiefinansiering i intensivsykepleie. Arbeidet har resultert i en rapport samt en artikkel på trykk i Sykepleien. Utdanningsutvalget har videre hatt ansvaret for seminarer og postere på Fagkongressen, og har arbeidet med en revidert Funksjons- og ansvarsbeskrivelse. Landsstyret har sendt svar på høringer, og vært engasjert i Sentralt fagforum og NSF sentralt, blant annet med tett dialog med Fag- og helsepolitisk avdeling. Via NSFs nettside har det blitt sendt ut jevnlige nyhetsbrev og SMS til medlemmene. Nyhetsbrevene skal være informative i forhold til aktiviteten i faggruppen, mens SMS brukes til påminnelser og andre viktige meldinger. Facebook-gruppen til NSFLIS er tenkt som informasjons- og diskusjonsforum for våre medlemmer og har rimelig god aktivitet. Twitter blir brukt for å informere og fronte NSFLIS sine meninger ut mot politikere og befolkningen forøvrig. NSFLIS har forsøkt å få større synlighet via media og annet politisk arbeid. Vi har vært aktive særlig i forhold til rekruttering til sykepleie/intensivsykepleie, utvikling av mastergrad i intensivsykepleie, og gitt innspill til innføring av trainee-stillinger på intensiv. NSFLIS har i tillegg til kronikker hatt møte i Stortinget med representanter i Høyres Helse- og omsorgsfraksjon med temaene rekruttering og helsetjenestens behov for spesialisert personell. To ganger årlig har landsstyret invitert til lokalgruppelederkonferanse, hvor fokus har vært egen organisasjonsutvikling. På konferansen i mars 2015 hadde vi besøk av politiker og NSFLIS æresmedlem Ingjerd Schau, hvor temaet var ”Intensivsykepleiere – kompetente, tydelige og uunnværlige”. Her hadde vi dialog rundt temaet synlighet og politisk arbeid. Fagkongressene i Sarpsborg 2013 og Stavanger 2014 ble vellykkede arrangement med mange deltakere, utstillere og flott faglig program. Begge kongressene gikk med økonomisk overskudd. Vi har inkludert lokalgruppenes regnskap i NSF siste år, og arbeider fortsatt med å gjøre de nye rutinene innarbeidet i organisasjonen. Lokalgruppene har jobbet med ulike problemstillinger lokalt, og arrangert mange lokale fagkvelder og fagdager. Detaljer for hver lokalgruppes aktivitet finnes i vedlegget. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar årsberetningene for 2013 og 2014 til orientering». 6 NSFLIS Generalforsamling 2015 SAK 8: REGNSKAP 2013 og 2014 Saksinnleder: Stein Teppen, vara RESULTATREGNSKAP Kontingentinntekter Kursinntekter seminar Tilskudd Prosjekt 410405 (oppfølging dagbok) Annonser Standleie Øvrige inntekter Finansinntekter Sum driftsinntekter 2014 1 100 021 1 088 472 180 000 40 230 59 575 265 000 20 130 27 588 2 781 016 2013 1 077 347 829 320 140 753 10 753 100 344 360 400 Lønn- og honorarkostnader Reise- og oppholdskostnader Kontingenter/Tilskudd lokale grupper Stipend Produksjon fagblad Arrangementskostnader seminar Prosjekt 410405 (oppfølging dagbok) Øvrige kostnader Finanskostnader Sum driftskostnader 566 864 428 859 447 478 227 182 60 900 1 162 130 40 230 185 074 6 231 3 124 948 540 462 351 179 324 019 200 377 81 200 916 665 10 753 131 358 5 442 2 561 456 567 475 251 609 425 077 71 816 60 900 1 057 486 -343 933 -21 077 140 223 Årsresultat 21 462 2 540 379 2012 1 066 781 955 100 185 000 76 275 475 120 500 23 822 2 782 598 202 676 5 336 2 642 374 Kommentarer til regnskapet for begge årene: • NSF har regnskapsføringen for NSFLIS. NSFLIS er MVA-pliktig og er registrert i MVA-registeret. • Kontingentinntekten har fortsatt å øke i 2013 og 2014 på grunn av fortsatt god rekrutteringsinnsats – takk! • Etter Fagkongressen i 2012 ble hele overskuddet overført til stipendkonto, og dette har resultert i stor økning i antall stipender i 2013 og 2014. • Utgifter til stipend må av regnskapstekniske grunner føres i resultatregnskapet, selv om pengene betales av egen stipendkonto (dvs. tas fra egenkapitalen). Justerer vi for dette er årsresultatet for 2013: 161 000 kr, og for 2014: -126 310 kr. • Standleien fra Fagkongress har en nedadgående trend fra 2012-2014. I 2012 hadde vi god plass og krevde at utstillerne bestilte 2 meter dype stands (Vi får betalt pr. kvadratmeter). Det gav godt utbytte, men falt ikke i god jord hos utstillerne. Fra 2013 fikk de derfor igjen bestille ned til 1 meter dybde, noe som kostet oss en del. I tillegg hadde vi mindre utstillerareal i 2014 enn de to foregående årene. I følge vår PCO Fjell og Fjord vil plass ikke være noe problem de neste årene. 7 NSFLIS Generalforsamling 2015 Noter 2013 Inntekter: • Kursinntekter er deltageravgifter fra vår årlige fagkongress. • Tilskudd er kr. 130 000,- i årlig driftsstøtte fra NSF, samt kr. 10 573,- i prosjektmidler til prosjektet ”Oppfølging dagbok” • Annonseinntektene er fra salg av annonser i fagbladet InspirA, og veldig gode dette året. • Finansinntekter er renter fra bankkontoene. Utgifter 2013: • Lønns- og honorarutgiftene fordeler seg slik: o Lønn til leder, feriepenger og arbeidsgiveravgift: kr. 393 439 o Honorarer til styremedlemmene, utdanningsutvalget, InspirA (redaksjonen og artikler): kr. 81 900. • Reise- og oppholdskostnadene fordeler seg på: o Landsstyret og utdanningsutvalget: ca. kr. 148 000 o Lokalgruppelederkonferansen: ca. kr. 150 200 o Internasjonal representasjon: ca. kr. 25 200 • Kontingentposten er returkontingent til lokalgruppene med ca. kr. 314 000, støtte til neste års lokale arrangør med kr. 10 000. • «Stipend» er reisestipender utbetalt i 2013 samt et NSFLIS-stipend. • Posten «produksjon fagblad» omfatter 4 numre i 2013. • Arrangementskostnader er totale kostnader ved fagkongressen. • Prosjekt 410405 (oppfølging dagbok) er av regnskapsmessige årsaker ført som både inntekt og utgift med lik sum og går i null. Dette er penger tildelt av sentralt fagforum til dette prosjektet. • De største utgiftene under «Øvrige kostnader» er porto for InspirA med ca. kr. 63 000, representasjon ca. kr. 25 000, EfCCNa-kontingent ca. kr. 20 200 og gaver ca. kr 4200. • Finanskostnader er renter og gebyrer vi har betalt. InspirA Fagkongress 2013 Inntekter 100 344 1 189 720 Utgifter 192 833 931 045 Totalt -92 583 258 675 8 NSFLIS Generalforsamling 2015 Noter 2014 OBS: 2014-regnskapet inkluderer også inntekter (kr. 2 000) og utgifter (kr. 32 000) for de lokalgruppene som ble inkludert i regnskapet i løpet av november/desember. Inntekter: • Kursinntekter er deltageravgifter fra vår årlige fagkongress. • Tilskudd er kr. 130 000,- i årlig driftsstøtte fra NSF, samt kr. 50 000,- i prosjektmidler som vi ble tildelt til prosjektet 410403 ”Standard for intensivsykepleie”. • Annonseinntektene fra InspirA er nesten halvert fra toppåret 2013 pga. svikt i annonsemarkedet. • Øvrige inntekter er oppgjør for Roll-up fra lokalgruppene. • Finansinntekter er renter fra bankkontoene. Utgifter: • Lønns- og honorarutgiftene fordeler seg slik: o Lønn til leder, feriepenger og arbeidsgiveravgift: kr. 408 527 o Honorarer til styremedlemmene, utdanningsutvalget, InspirA (redaksjonsmedlemmer og artikler): kr. 66 590. • Reise- og oppholdskostnadene fordeler seg på: o InspirA: ca. kr. 4 100 o Landsstyret og utdanningsutvalget: ca. kr. 174 000 o Lokalgruppelederkonferansen: ca. kr. 186 500 o Internasjonal representasjon: ca. kr. 21 600 • Kontingentposten er returkontingent til lokalgruppene med ca. kr. 316 000, NSFLISstipend og støtte til neste års lokale arrangør med kr. 20 000, Østfold sin andel av overskuddet fra fagkongressen 2013 ca. kr. 111 500, EfCCNa-kontingent ca. kr. 23 200. • «Stipend» er hovedsakelig reisestipender utbetalt i 2014. • Posten «produksjon fagblad» omfatter 3 numre i 2014. • Arrangementskostnader er totale kostnader ved fagkongressen. De økte litt i år da Stavanger er en dyrere destinasjon enn Sarpsborg. • Prosjekt 410405 (oppfølging dagbok) går i null, men er av regnskapsmessige årsaker ført som både inntekt og utgift. (Se 2013) • De største utgiftene under «Øvrige kostnader» er porto for InspirA med ca. kr. 55 000, profilartikler (sekker og roll-up) ca. kr. 49 000, samt annonsebidrag til ALNSF med kr. 22 380 (kr. 12 500 for 2013 og kr. 9 630 for 2014). • Finanskostnader er renter og gebyrer vi har betalt. InspirA Fagkongress 2014 Inntekter 59 575 1 351 560 Utgifter 188 319 1 165 695 Totalt -126 744 184 465 9 NSFLIS Generalforsamling 2015 BALANSE PR 31.12 Eiendeler Omløpsmidler Bankinnskudd og kontanter Andre fordringer Andre fordringer Fordringer kontingent Sum omløpsmidler Gjeld og egenkapital Egenkapital Årsresultat Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Mellomregning NSF Leverandør/kreditorgjeld Skatt/arb.giveravgift/fagforeningstrekk Påløpne feriepenger MVA oppgjør Annen kortsiktig gjeld: forhåndsbetalt kontingent Annen kortsiktig gjeld, prosj 410406 Annen kortsiktig gjeld, prosj 410405 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital 2014 2013 2012 2 336 665 18 094 20 129 1 072 263 460 877 933 702 481 378 2 374 888 10 944 1 544 085 6 352 1 421 432 -343 933 2 033 268 1 689 335 -21 077 1 204 014 1 182 937 140 223 1 063 791 1 204 014 10 100 3 642 52 487 38 302 115 751 340 754 25 500 99 017 685 552 1 900 27 810 45 349 36 945 159 896 2 834 23 321 56 814 39 558 84 891 89 247 361 147 10 000 217 418 2 374 888 1 544 085 1 421 432 Resultat og balanse er utarbeidet etter regnskapsloven og god regnskapsskikk. Det er ikke utarbeidet noteopplysninger. Økning i bankinnskudd og egenkapital fra 2013 til 2014 skyldes at 13 av 19 lokalgrupper er blitt inkludert i regnskapet (med ca. kr. 850 000). De som gjenstår og kom med i 2015 er Buskerud, Finnmark, Nordland, Oslo, Rogaland og Sogn og Fjordane. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar regnskapene for 2013 og 2014 til orientering». 10 NSFLIS Generalforsamling 2015 SAK 9: NSFLIS ARBEID MED UTDANNINGSSAKER Saksinnleder: Åge Wiberg Bøyum, Utdanningsansvarlig Utdanningsutvalget har i perioden 2013 – 2015 bestått av følgende: − − − − Leder: Bente Margrethe Pettersen Skogsaas, Førsteamanuensis, Videreutdanningen i Intensivsykepleie, Høyskolen i Buskerud og Vestfold Anne Wenche S. Hunstad, Fagutviklingssykepleier intensivavdeling, Vestre Viken HF, Ringerike sykehus Marte-Marie Wallander Karlsen, Høgskolelektor - Lovisenberg Diakonale Høgskole og Fagutviklingssykepleier - Postoperativ- og intensivavdelingen, Oslo Universitetssykehus Åge Wiberg Bøyum, Høgskolelektor, Høgskulen i Sogn og Fjordane Utdanningsutvalgets arbeid i perioden 2013-15 Utdanningsutvalget har hatt jevnlige møter i inneværende periode. De har holdt seg løpende orientert om hva som skjer ved de ulike utdanningsinstitusjonene og har orientert landsstyret om aktuelle utdanningssaker. NSFLIS satsningsområder 2013-15 har blitt fulgt opp i utdanningsutvalget, og saker som spesielt har vært aktuelle er fremdeles mastergrad i intensivsykepleie, utdanningsstillinger og trainee-stillinger, samt ny Funksjons- og ansvarsbeskrivelse (FA) for intensivsykepleiere. Mastergrad i intensivsykepleie Mastergrad har vært et svært sentralt satsingsområde fordi mange høyskoler i inneværende periode har endret sin videreutdanning i intensivsykepleie til mastergradsutdanning. Innhold og utforming av de forskjellige utdanningene er imidlertid forskjellig, og medlemmene Skogsaas, Karlsen og Hunstad har gjort et svært betydningsfullt arbeid i å kartlegge videreutdanningene i tidsrommet januar til oktober 2014. Kartleggingen er et felles arbeid i UU som er publisert på hjemmesiden til NSFLIS. Det er også gjort en undersøkelse i samme periode av nasjonale studieprogrammers læringsutbytter ved Bente Skogsaas. Kartleggingen til UU og undersøkelsen til Skogsaas er publisert i Sykepleien, mars 2015: «Fra videreutdanning til mastergradsstudium». Kartleggingen viser ulikheter innen oppbyggingen av videreutdanning og mastergradsstudium, og hvor langt utdanningsinstitusjonene har kommet i planleggingen av master. Per juni 2014 er det 15 utdanningsinstitusjoner som tilbyr videreutdanning i intensivsykepleie. 6 av disse tilbyr mastergradsstudium. Om alt går som planlagt vil 8 av 15 studiesteder tilby mastergradstudium innen intensivsykepleie høsten 2015. Kartleggingen viser at nåværende og planlagte mastergradsstudier grovt sett kan deles inn i en fagspesifikk og ikke fagspesifikk modell. Dette resulterer igjen i ulike titler etter endt utdanning, som senere kan få konsekvenser i forhold til lønn og stillingsmuligheter. Utdanningsstillinger i intensivsykepleie Kartleggingsundersøkelsen viser stor variasjon i studiefinansiering/ økonomisk støtte til studentene, og hvordan denne eventuelt organiseres. 6 helseforetak tilbyr utdanningsstillinger med kontrakt og ansettelsesforhold for studentene i helseforetaket. Noen av studentene får utbetalt tre ganger så mye som andre per måned. Utdanningsstilling gir jevnt over høyere inntekt enn stipendordning, selv om sykepleiere i videreutdanning eller masterstudium hos de fleste helseforetak har redusert inntekt i forhold til vanlig sykepleierlønn. Lønnsoppgjøret 2014 førte til at studenter i spesialutdanninger innen sykepleie skulle ha 80 % av grunnlønn under studietiden. En skulle tro at dette førte til en umiddelbar bedring for studiefinansiering innen 11 NSFLIS Generalforsamling 2015 intensivsykepleie, noe som har vært praktisert svært ulikt ved de forskjellige studieplasser Dette praktiseres dessverre fortsatt svært forskjellig. Ved en del høgskoler finansieres bare første 18 måneder, og ikke det siste halvåret som fører til master. Ny Funksjons- og ansvarsbeskrivelse (FA) for intensivsykepleiere I tråd med et mer kunnskapsbasert fokus i intensivsykepleien har UU arbeidet med en revisjon av FA våren 2015. Forslag til vedtak i sak 10. Spesialistgodkjenning i intensivsykepleie Siden 2009 er det offentlige myndigheter som skal godkjenne ulike spesialistgrupper. Helsedepartementet skal avgjøre hvilke grupper som skal få spesialistgodkjenning og helsedirektoratet utarbeider detaljene for de ulike gruppene. NSF arbeider med et prosjekt som heter framtidens spesialsykepleier. Dette skal legges frem på Landsmøtet i november 2015. Utdanningsutvalget har planer om et møte etter dette framlegget for å arbeide videre med denne saken. Intensivsykepleiere med Phd og førstelektorkompetanse Det er gjort en kartlegging av intensivsykepleiere med Phd og de med førstelektorkompetanse. I april 2015 er det 18 med Phd, 16 under utdanning og 9 med førstelektorkompetanse. Det er vanskelig å få en komplett oversikt, men kartleggingen viser intensivsykepleiere som har relevante Phd innenfor vårt spesialområde. Leder-, fagutviklings- og pedagogisk seminar 24. september 2014 Program for dette fellesseminaret var utarbeidet av utdanningsutvalget og temaet var bla, samhandling, non-tech skills i traumesammenheng, og forberedelser. Det var satt sammen et variert fagprogram med forelesninger som fikk gode tilbakemeldinger. Pedagogisk seminar 23 september 2015 Det er satt sammen et faglig bredt seminar der en fokuserer på intensivsykepleierollen i endring, spesielt i forhold til at utdanningen blir en mastergradsutdanning. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar saken til orientering.» SAK 10: REVIDERT FUNKSJONS- og ANSVARSBESKRIVELSE Saksinnleder: Åge Wiberg Bøyum, Utdanningsansvarlig Funksjons- og ansvarsbeskrivelser (FA) brukes av arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og fagansatte. Funksjonsbeskrivelsen for intensivsykepleiere har ikke vært revidert siden GF 2002. Siden den gang har det blitt stadig mer fokus på kunnskapsbasert og evidensbasert praksis. Videreutdanningen har også endret seg til en mastergradsutdanning flere steder. Disse aspektene må reflekteres i en ny FA. Det er en intensjon at en prøver å samordne strukturen på FA for AIO gruppen. UU har derfor hatt kontakt og møte med representanter for ALNSF og NSFLOS, og har planer om å møtes igjen etter landsmøtet i NSF for å koordinere FA for AIO slik at det brukes samme mal. 12 NSFLIS Generalforsamling 2015 Faget og utdanningen har endret seg mye siden 2002, og landsstyret mener det er behov for en oppdatering av FA. I det fremlagte forslaget er det skrevet en kort innledning med begrunnelser, før de spesifikke funksjons- og ansvarsbeskrivelsene presenteres som punkter. Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleiere En funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleiere videreutvikles i et dynamisk samspill med historiske tradisjoner, samfunnets behov og helsetjenestens utvikling og er førende for utdanning og klinisk utøvelse av intensivsykepleie (1, 2). Intensivsykepleie utøves til akutt og kritisk syke pasienter i alle aldre og livsfaser. Intensivsykepleie utøves på grunnlag av avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen områdene pasientbehandling, undervisning, fagutvikling, samhandlingskompetanse og organisasjonsforståelse. 1.0 Formell kompetanse En intensivsykepleier har autorisasjon som sykepleier i Norge og har enten ‘Videreutdanning i intensivsykepleie’ (3) eller ‘Fagspesifikk mastergrad i intensivsykepleie’ (4, 5). Dette gir kompetanse til å arbeide ved intensivenheter på nivå 1, 2 og 3 (6), samt akuttmottak, postoperativ, overvåkings- og prehospitale enheter. 2.0 Klinisk utøvelse av intensivsykepleie Kliniske utøvelse av intensivsykepleie tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis og favner helsefremmende- og forebyggende funksjoner, behandlende-, lindrende- og rehabiliterende funksjoner. Intensivsykepleieren skal kontinuerlig observere og vurdere pasientens opplevelser, ressurser og behov for intensivsykepleie og medisinsk behandling. Intensivsykepleieren skal handle forsvarlig innenfor eget kompetanseområde, ivareta pårørende og sikre pasientens autonomi, integritet og rettigheter gjennom et faglig forsvarlig behandlingstilbud i overensstemmelse med NSFs yrkesetiske retningslinjer, Lov om pasientrettigheter, Lov om helsepersonell og Lov om spesialisthelsetjenesten (7, 8, 9, 10). Intensivsykepleier samarbeider tett med andre faggrupper, men er direkte ansvarlig overfor nærmeste leder. 2.1 Helsefremmende- og forebyggende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: § § § Identifiserer helsesvikt eller forhøyet risiko for helsesvikt på et tidlig stadium, og setter inn tiltak som forebygger videre utvikling av helsesvikt og sykdom. Forebygger at komplikasjoner og skade blir påført pasienten i forbindelse med undersøkelser og behandling. Tilrettelegger for helsefremmende omgivelser og fremmer følelse av velvære, håp og livsmot hos intensivpasienten og dennes pårørende. 2.2 Behandlende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: § § § Yter kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale funksjoner. Vurderer kontinuerlig pasientens ressurser og gjør tiltak for å bevare, opprettholde eller gjenopprette tilnærmet normal funksjon hos pasienten. Administrerer medisinsk behandling etter ordinasjon i samarbeid med ansvarlig lege, og sikrer at nødvendig medisinsk behandling gjennomføres på en forsvarlig måte for pasienten. 13 NSFLIS Generalforsamling 2015 § § Anvender avansert medisinsk teknisk utstyr på en forsvarlig og hensiktsmessig måte for pasienten. Sikrer kontinuitet og kvalitet i pasientens behandling gjennom samhandling med deltakere i behandlingsteamet, muntlig rapport, behandlingsplaner og skriftlig dokumentasjon. 2.3 Lindrende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: § § Begrenser omfang og styrke av belastninger som pasienten vil kunne oppleve i forbindelse med sykdom, skade og behandling. Tilstreber at pasientens krefter knyttes til helsefremmende prosesser, og at stress, smerter og ubehag lindres eller fjernes. 2.4 Rehabiliterende funksjon i intensivsykepleie innebærer at intensivsykepleieren: § § § Tilrettelegger for rehabilitering allerede i det akutte stadiet av pasientens behandlingsforløp med tiltak som tar sikte på å forebygge komplikasjoner og bedre pasientens funksjonsnivå. Innlemmer pårørende som en ressurs i pasientbehandlingen. Intensivsykepleieren bidrar til at pasienten rehabiliteres til et meningsfullt liv, eller der dette ikke er mulig, bidrar til en verdig død. 3.0 Undervisning og veiledning Intensivsykepleieren har undervisende, veiledende og rådgivende funksjoner overfor pasient, pårørende, studenter, egen faggruppe og andre aktører som deltar i behandlingsteamet eller behandlingsforløpet. Intensivsykepleieren: § Bruker pedagogisk og kunnskapsbasert tilnærming i sin undervisning, veiledning og rådgiving. § Har ansvar for å kontinuerlig å videreutvikle sin undervisnings- og veiledningskompetanse. 4.0 Fagutvikling og forskning Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i intensivpraksis er basert på evidens og kritisk refleksjon omkring en etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Intensivsykepleieren: § Holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning. § Deltar i relevante fora med kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av intensivsykepleie § Initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid, utprøving av nye arbeidsmetoder og nytt medisinsk teknisk utstyr. 5.0 Samhandling og organisasjon Intensivsykepleie inngår som del av et behandlingsforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement hos intensivsykepleieren for å sikre kvalitative mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter intensivbehandling. Intensivsykepleieren: § Forbereder og koordinerer pasientens pleie, behandling og undersøkelser på tvers av profesjoner og enheter for å sikre kvalitet i pasientens forløp. § Delegerer arbeidsoppgaver innenfor det til enhver tid gjeldende ansvarsområdet i samsvar med personalets individuelle kompetanse. § Deltar i ressurs- og prioriteringsdiskusjoner og tar medansvar for forsvarlig ressursbruk. 14 NSFLIS Generalforsamling 2015 6.0 Referanser 1. Funksjonsbeskrivelse; 1990, 1995 og 2002 for intensivsykepleiere, NSFLIS 2. Stubberud, D-G. Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Kp. 2. I: Gulbrandsen, T. & Stubberud, D-G. (red.) Intensivsykepleie. Akribe, 2015. 3. Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie; 1999, 2005. Utdannings- og forskningsdepartementet 4. Skogsaas, B. & Wallander Karlsen, M-M. (2015). Fra videreutdanning til mastergradsstudium. Sykepleien Nr. 3 5. Forskrift om krav til mastergrad, 2005. Kunnskapsdepartementet 6. Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge, 2014. Utarbeidet av NSFLIS og Norsk Anestesiologisk Forening 7. NSFs yrkesetiske retningslinjer, 2011 8. Lov om pasient- og brukerrettigheter. 2001, Helse- og omsorgsdepartementet. 9. Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven), 2001. Helse- og omsorgsdepartementet 10. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven), 2001. Helse- og omsorgsdepartementet Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 vedtar den fremlagte og reviderte Funksjons- og ansvarsbeskrivelsen for intensivsykepleiere». SAK 11: INSPIRA Saksinnleder: Elin Steffenak, InspirA-kontakt Redaktør: Redaksjon: Utgiver: Ann-Chatrin Leonardsen (ALNSF) Gerd Bjørknes (NSFLIS) Anne Mette Nygård (NSFLIS) Ellen Marie Lunde (ALNSF) Akuttjournalen v/ Kjell Hauge På Generalforsamlingen 2013 ble det lagt frem en grundig gjennomgang av InspirA. Siden forrige GF, har begge faggrupper vært godt fornøyd med InspirA i forhold til innhold og layout. Faggruppene er takknemlig for effektive dyktige redaksjonsmedarbeidere og redaktør. Vi ønsker oss flere annonser, og det jobbes med saken. Vanskelig i forhold til for noen år siden. Det er forholdsvis god tilgang på stoff. Det omarbeidedes mange fordypning og masteroppgaver. Det er en utfordring å få gode bilder; fotografer og bilderedigering koster. Det er bestemt at redaktør tar kontakt med fotograf om mulig avtale. ALNSF og NSFLIS sier seg villig til å bruke penger på dette og ønsker fri tilgang til bruk av bildebank. Økonomi 2014 var et vanskelig år angående salg av annonser. (se oversikt i vedlegg) Firma prioriterer konferanser. Til sammenligning var det 22 sider annonser i InspirAs 4 nr i 2013 og 17 sider i 2014. 15 NSFLIS Generalforsamling 2015 Totalt underskudd 2014: 135231 kr Underskuddet deles mellom ALNSF og NSFLIS. Underskuddet er stort, men innenfor rammene GF 2013 gav landsstyret. Det vurderes nytt mindre format for å spare porto. Besparelse vil bli ca 10000 kr pr utgave., 40000 kr per år, så lenge portotakstene er som i dag. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar saken til orientering». SAK 12: STANDARD FOR INTENSIVSYKEPLEIE OG NORSKE RETNINGSLINJER FOR INTENSIVVIRKSOMHET Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Bakgrunn : NSFLIS Generalforsamling 2011 fattet følgende vedtak "NSFLIS Generalforsamling 2011 vedtar at NSFLIS skal utarbeide en bemanningsstandard for intensivsykepleie i Norge innen GF 2013". NSFLIS landsstyre søkte i 2012 om midler fra NSF og fikk tildelt kr 50.000,-. Landsstyret utarbeidet mandat til prosjektet, og medlemmer til prosjektgruppen ble avklart. Prosjektgruppen har arbeidet med et større internasjonalt litteratursøk og gjennomført en kartleggingsundersøkelse på norske intensiv- overvåknings- og postoperative avdelinger. Målet har vært å skrive en forskningsbasert rapport, med anbefaling for bemanning ved norske intensivavdelinger. Prosjektgruppen har vært sammensatt av følgende personer: § § § § § Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Ellen Granerud, Nestleder NSFLIS Britt Sætre Hansen, intensivsykepleier med PhD, Universitetet i Stavanger Jan Berg, seksjonsleder Akuttmottak og intensiv, Sykehuset i Telemark Siv Stafseth, fagutviklingssykepleier og PhD-stipendiat ved Postoperativ og intensivavdelingen, Oslo Universitetssykehus. Prosjektgruppen ønsket å gjøre bemanningsstandarden for intensivsykepleie til et grundig gjennomarbeidet dokument med tyngde og kvalitet. Det ble derfor fremmet et ønske om å bruke mer tid, og på GF 2013 vedtok man at NSFLIS skulle videreføre prosjektet ”Standard for intensivsykepleie” til det ferdigstilles. I tillegg til det interne prosjektet i NSFLIS, har vi samtidig hatt et nært samarbeid med Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) i utviklingen av ”Norske retningslinjer for intensivvirksomhet”. I dette samarbeidsprosjektet har NSFLIS hatt to representanter i et utvalg som hadde i oppgave å utarbeide en ny ”Standard for intensivmedisin”. Begge organisasjoner hadde ønske om å utarbeide en felles standard for intensivavdelinger, og for vår organisasjon har det vært viktig at fokuset på intensivsykepleie skulle bli sterkere enn det var i den tidligere standarden. De nye anbefalingene ble formelt godkjent av begge foreninger høsten 2014. 16 NSFLIS Generalforsamling 2015 Økonomi Per juni 2015 har prosjektet kostet 95.478 kr. NSFLIS fikk innvilget kr 50.000,- fra NSF, og resten av utgiftene har blitt hentet fra egenkapital. På GF 2013 ble det anslagsvis vist at prosjektet ville kreve 50-100.000,- av NSFLIS egenkapital. Utgiftene har i hovedsak gått til reise, opphold, møterom og møtehonorar for prosjektdeltakerne. NSFLIS landsstyre mener at disse prosjektene vil kunne få stor betydning for fremtidens intensivavdelinger og pasientene som behandles hos oss. Med felles anbefalinger fra legenes og intensivsykepleiernes faggrupper, vil det gi sterke føringer til intensivavdelinger ved landets helseforetak. Vår egen rapport om bemanning tydeliggjør mer av bakgrunnen for våre anbefalinger. Det kommer tydelig frem hvilke avdelinger som avviker fra de vedtatte standarder, og dokumentene vil gi våre ledere et godt verktøy i sin argumentasjon mot klinikk- og sykehusledelse. Status i arbeidet Samarbeidsprosjektet ”Retningslinjer for intensivvirksomhet” ble formelt godkjent av NAF oktober 2014 og av NSFLIS landsstyre 9.desember 2014. Dokumentet ligger tilgjengelig på vår nettside www.nsflis.no. Rapporten ”Bemanningsstandard for intensivsykepleie” blir ferdigstilt juni 2015 og publiseres på nettsidene våre. Prosjektgruppen har hatt flere muntlige fremlegg om arbeidet underveis, både på Fagkongressen i 2014, til lokalgruppelederkonferanser og til lokalgruppenes medlemsmøter og fagdager. Prosjektgruppen jobber nå med en artikkel som ønskes publisert i et internasjonalt tidsskrift. Denne er ikke ferdigstilt enda. Kostnader som vil tilkomme anslås til kr 25.000. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 tar saken til orientering. Generalforsamlingen gir sin tilslutning til at prosjektgruppen utarbeider en artikkel som sendes til et anerkjent tidsskrift for publisering, med de kostnader dette vil medføre». SAK 13: PROSJEKT NSFLIS HISTORIE Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Bakgrunn : Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS) ble dannet på Jeløya i 1978. Siden den gang har intensivsykepleie som fagfelt hatt en rivende utvikling både når det gjelder behandlingsformer og faglig interesse. NSFLIS har vokst fra en liten landsgruppe til å bli den nest største i NSF, med ca 2650 medlemmer og lokalgrupper i alle landets fylker. Gjennom ulike fora har det blitt fremmet ønske om at det må samles inn dokumentasjon, bilder og intervjuer fra vår egen historie. I 2013 hadde NSFLIS 35-års jubileum, og under festmiddagen til Fagkongressen i Sarpsborg hadde vi invitert tre æresmedlemmer som var med på stiftelsesmøtet til organisasjonen i 1978. Ingjerd Schau, vår første leder, hadde ikke muligheten til å være tilstede, men hadde en videohilsen til deltakerne. Linda Meintjes og Eva Dianna Hauge var tilstede under festmiddagen og holdt en jubileumstale. 17 NSFLIS Generalforsamling 2015 Etter jubileumsmiddagen under Fagkongressen i 2013, har landsstyret videreført tanken om at det vil være av stor interesse å etablere et prosjekt i regi av NSFLIS med å skrive historien til NSFLIS og intensivsykepleie i Norge. Våre tanker har blitt skrevet om i nyhetsbrev og blitt tatt opp på lokalgruppelederkonferanser, og vi har allerede flere navn på personer som kunne tenke seg å delta i en prosjektgruppe. Arbeidsform Landsstyret tenker at det skal utarbeides mandat og etableres en prosjektgruppe. Gruppen bør settes sammen med tanke på geografisk spredning, og av intensivsykepleiere med interesse for og kunnskap til å gjøre jobben. Landsstyret ser for seg en prosjektgruppe på 4-6 personer som må møtes med jevne mellomrom, men som også jobber med manus og bilder på frivillig basis. Lokalgruppene må involveres for å innhente stoff til prosjektgruppen. Bilder, GF-papirer, kompendier fra Fagkongresser og annet må samles inn, bearbeides og overbringes til prosjektgruppen. Økonomi Prosjektet medfører kostnader, og Landsstyret vil sammen med prosjektgruppen utarbeide budsjett som må dekkes av NSFLIS. Mye av arbeidet vil være basert på frivillighet. En eventuell trykking av bok med design og assistanse vil utgjøre en kostnad, men det vil være naturlig å se for seg at bøkene kan selges for en symbolsk sum som kan finansiere en del av disse kostnadene. Mål for prosjektet Målet for prosjektet er at det utarbeides en bok med intensivsykepleiens og NSFLIS historie. Frist for ferdigstilling foreslås januar 2018, det året NSFLIS feirer sitt 40-års jubileum som faggruppe. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 vedtar at NSFLIS skal starte prosjektet ”NSFLIS Historie”. Landsstyret får ansvar for å etablere en prosjektgruppe og utarbeide mandat til gruppen. Prosjektet får midler over driftsbudsjettet til NSFLIS. Prosjektet skal ferdigstilles innen januar 2018». SAK 14: NSFLIS ORGANISASJONSUTVIKLING Saksinnledere: Ellen Granerud, nestleder Stein Teppen, vara Bakgrunn : På Generalforsamlingen 2012 i Trondheim ble det fremmet en sak fra NSFLIS Oslo (Sak 10) med flere forslag til vedtak for å gjøre organisasjonen mer robust. En god organisasjonsutvikling forutsatte etter landsstyrets oppfatning en nøye gjennomgang og vurdering av arbeidet både i landsstyret og lokalgruppene. Vi ønsket å få til konstruktive diskusjoner for å komme fram til en robust og god organisasjonsmodell som vi alle kunne enes om. Målet med prosjektet var å sette NSFLIS i stand til å møte fremtiden som en sterk og robust organisasjon. 18 NSFLIS Generalforsamling 2015 Videre arbeid: Organisasjonsutvikling ble hovedtema på lokalgruppelederkonferansen i mars 2013 med overskriften: NSFLIS sterk og robust: hvor står vi, hvor går vi? Det ble arbeidet både i grupper og i plenum. Mange forslag til områder gruppen skulle jobbe med kom frem, og tre områder ble valgt: § Kommunikasjon og informasjonsflyt § Synlighet § Økonomi Landsstyret valgte å etablere et organisasjonsutviklingsprosjekt, og det var en forutsetning at lokalgruppelederne skulle være med. På lokalgruppelederkonferansen 2013 ble Kari Bue fra Akershus og Siv-Berit Heggelund fra Hedmark valgt. Siv-Berit gikk ut av gruppen da hun gikk av som lokalgruppeleder våren 2014, og er ikke blitt erstattet. Fra Landsstyret har Sigbjørn Flatland, Ellen Granerud og Stein Teppen deltatt. Fra lokalgruppelederkonferansen høsten 2013 fram til i dag har vi hatt 8 møter i prosjektgruppen. Temaene har vært jobbet med og diskutert på alle lokalgruppelederkonferanser i denne perioden. NSFLIS landsstyre anbefaler at prosjektet fortsetter etter Generalforsamlingen med temaer som ikke er blitt diskutert tilstrekkelig hittil. Kommunikasjon og informasjonsflyt Dette var et tema som var viktig å ta opp for å diskutere hvordan vi best kan legge til rette for å sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt i alle ledd; i landsstyret, mellom landsstyret og lokalgruppeledere/ lokalstyrer og ut til alle medlemmer. Erfaringene var at det ikke alltid var like lett å få svar / tilbakemeldinger og at dette var uhensiktsmessig for gruppen. Temaet ble diskutert på en lokalgruppelederkonferanse for å komme fram til hvilke behov de forskjellige gruppene har og hvordan vi best mulig kan imøtekomme disse. Følgende ble bestemt: • Vi opprettholder kontaktpersoner mellom landsstyret og lokalgruppene. • Det ble opprettet en twitterkonto. • NSFLIS facebookgruppe brukes til å annonsere kurs, fagkvelder og kan benyttes av både landsstyret og lokalgruppene. • NSFLIS nettside benyttes aktivt. SMS kan brukes ut til medlemmer gjennom medlemsadministrasjon i NSF både av landsstyret og lokalgruppene. • Mye av informasjonen forgår via mail og vi ble enige om at det var viktig å gi tydelige tilbakemeldinger. Vi ser at dette området bør evalueres årlig på lokalgruppelederkonferansene for å opprettholde best mulig kommunikasjon og informasjonsflyt, samt diskutere behov for endringer. Synlighet NSFLIS ser det som viktig å være en synlig faggruppe innad i gruppen for sine medlemmer, mot NSF sentralt, og mot aktuelle aktører som egne ledere, sykehusledere, samarbeidspartnere og politikere. Fra 2013 har vi jobbet med prosjektet Bemanningsstandard som er et viktig dokument for NSFLIS både innad i faggruppen og utad opp mot leder og politikere. Vi har vært tydelige 19 NSFLIS Generalforsamling 2015 aktører i samarbeid med NAF (Norsk Anestesiologisk Forening) i utarbeidelse av ”Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge”. Vi jobber sammen med faggruppene innen anestesi,- barn,- og operasjonssykepleie i prosjektet ABIO ressurs. NSFLIS finnes på sosiale medier som twitter og facebook, og vi deltar og uttaler oss gjennom høringer til NSF. Det er et mål å etablere kontakt med politikere, og vi har invitert til innspill og diskusjon med landsstyret og lokalgruppelederne. Vi hadde besøk av Ingjerd Schou, stortingsrepresentant for Høyre, til en lokalgruppelederkonferanse. Synlighet er også viktig med tanke på rekruttering av sykepleiere til intensivutdanning. Det krever at vi er tilstede på aktuelle kongresser, høgskoler og universitet. I tillegg oppfordrer vi til å ta initiativ for å vise våre sykepleierkollegaer i eget sykehus hva intensivsykepleie er, hvordan vi jobber i intensivavdelingen ved å arrangere åpen dag. Synlighet er på lik linje med kommunikasjon en kontinuerlig prosess som krever årlig evaluering og eventuell fornying. Økonomi Økonomi har vært temaet som har krevd mest arbeid og skapt flest diskusjoner. Temaet økonomi har blitt delt i tre: Egenkapital, overskudd etter fagkongress og returkontingent. 1. Egenkapital Etter diskusjonen om egenkapital på lokalgruppelederkonferansen ble vi enige om at egenkapitalen for lokalgruppene blir værende som den er, men at alle lokalgrupper må se på hvordan de kan disponere sine midler til fordel for den enkelte lokalgruppes aktiviteter. 2. Overskudd fagkongress var neste punkt til diskusjon. Dette omfatter mer enn kun økonomien i kroner og vi mener derfor at det må brukes mer tid for å komme til gode løsninger sammen med lokalgruppeledere. Det må jobbes videre med saken og eventuelt legge fram forslag til vedtak ved GF 2017. 3. Returkontingent Returkontingenten har vært nøye diskutert både i prosjektgruppen, i landsstyret og på flere lokalgruppelederkonferanser/-møter. Dagens modell er at 30% av kontingenten per medlem overføres til lokalgruppene. For ordinære medlemmer utgjør dette 135 av 450 kroner. På grunn av stor variasjon på antall medlemmer per lokalgruppe, varierer returkontingenten til de ulike lokalgruppene fra ca. kr. 4000.- til kr. 70 000.- per år. Dette kan begrense de små gruppenes handlingsrom for å ha lokal aktivitet eller delta på sentrale arrangementer. Ønsker etter Lokalgruppelederkonferanse mars 2014: § Returkontingent og modell må oppleves rettferdig. § Man trenger et minimum av tilskudd for å kunne ha aktivitet. 20 NSFLIS Generalforsamling 2015 § § Det må være en modell som tar hensyn til antall medlemmer. Det bør være forskjell på de store og de små. Avstand/reise bør om mulig tas hensyn til i en gitt modell. Flere ulike modeller har vært diskutert på bakgrunn av diskusjoner med lokalgruppene. Vårt forslag Lik grunnsum (kr. 8000.- per lokalgruppe) + deltilskudd basert på medlemstall (70,- per ordinært medlem og 35,- per studentmedlem/pensjonist). Med dagens medlemstall vil det utgjøre en sum på drøyt kr. 300 000,-, det vil si samme beløp som dagens modell. Med 2013-tall ville dette se slik ut: Lokalgrupper: Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Aust-Agder Telemark Nord-Trøndelag Vestfold Hedmark Oppland Nordland Østfold Troms Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Oslo Totalt: Dagens Ny modell: modell: 4 722,00 10 800,00 4 860,00 10 660,00 7 482,00 11 920,00 7 758,00 12 270,00 9 177,00 13 110,00 10 455,00 13 810,00 11 598,00 14 370,00 12 279,00 14 860,00 13 020,00 15 070,00 13 494,00 15 770,00 13 749,00 15 840,00 15 165,00 17 590,00 15 510,00 17 170,00 18 210,00 18 360,00 18 831,00 18 990,00 19 965,00 19 340,00 21 591,00 20 040,00 25 644,00 21 790,00 70 509,00 47 200,00 314 019,00 328 960,00 Endring: +6 078,00 +5 800,00 +4 438,00 +4 512,00 +3 933,00 +3 355,00 +2 772,00 +2 581,00 +2 050,00 +2 276,00 +2 091,00 +2 425,00 +1 660,00 +150,00 +159,00 -625,00 -1 551,00 -3 854,00 -23 309,00 Medlemmer: 40 41 56 61 73 83 91 98 101 111 112 137 131 148 157 162 172 197 560 Begrunnelse: Grunnsum skal dekke utgifter til styremøter, aktivitet og drift lokalt § Reise til styremøter § Bevertning § Fagkveld/seminar § Evt. Fagkongress for leder Deltilskudd basert på medlemstall for å ivareta de store gruppene da størrelse betyr noe, for eksempel større økonomisk risiko ved arrangementer. Fordeler med modellen: § Ivaretar fordelingsprofilen som i dag, men med mindre variasjon. § Gir større forutsigbarhet med grunnsum § Store grupper blir fortsatt ivaretatt § Små grupper har mulighet til å ha aktivitet § Enkel å administrere i forhold til flere andre alternativer 21 NSFLIS Generalforsamling 2015 Ulemper ved modellen: Modellen kan gi ulike summer lokalt etter om medlemmer betaler innen fristen 1.juli: § Lokalgrupper får mer om alle har betalt § Landsstyret tar risiko hvis få medlemmer har betalt For å gjøre modellen enkel å administrere foreslår vi summer i kronebeløp i stedet for prosent som i dag. Vi foreslår at kronebeløpene justeres når kontingentsatsen endres. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 vedtar de foreslåtte endringer i returkontingent til lokalgruppene i NSFLIS. Alle lokalgrupper får likt grunnbeløp på kr. 8000. I tillegg får den enkelte lokalgruppe deltilskudd ut fra antallet betalte medlemmer pr.1 juli (kr 70,- per ordinært medlem og kr 35,- per student / pensjonist medlem). Kronebeløpene justeres når kontingentsatsen endres». SAK 15: STED FOR NSFLIS FAGKONGRESS 2018 og 2019 Saksinnleder: Heidi Berg, vara NSFLIS Fagkongress er vårt årlige arrangement. Fagkongressen avholdes av Landsstyret og en lokalgruppe i samarbeid. Generalforsamlingen avholdes hvert andre år, nedfelt i vedtektene, som en del av den årlige Fagkongressen. Sted for NSFLIS Fagkongress 3 til 4 år frem i tid vedtas på Generalforsamlingen. Følgende lokallag er tidligere tildelt NSFLIS Fagkongress: § 2016 Akershus § 2017 Troms (Generalforsamling) Da fristen utløp for innsendelse av saker til Generalforsamlingen forelå det tre søknader om å være medarrangør for NSFLIS Fagkongress. § Hedmark (2018 eller 2019) § Hordaland (kun 2018) § Møre og Romsdal (2018 eller 2019) Søknadene blir lagt ut på www.nsflis.no i august, og alle lokalgrupper får muligheten til å presentere sine forslag til opplegg på Generalforsamlingen. Landsstyrets forslag til vedtak blir lagt frem på Generalforsamlingen. SAK 16: VALG Saksinnleder: Anna-Solveig Mengshoel, leder NSFLIS nominasjonskomité Nominasjonskomiteen 2013-2015 har bestått av følgende medlemmer: Leder: Medlem: Medlem: Varamedlem: Varamedlem: Anna-Solveig Mengshoel, Oslo Erik Bonesmo, Nord-Trøndelag Tor Magnus Molund, Nordland Marit Anita Sunnarvik, Sogn og Fjordane Grethe Røskestad Hauge, Buskerud 22 NSFLIS Generalforsamling 2015 På Generalforsamlingen 2015 står alle medlemmer på valg. Det mangler fortsatt kandidater til flere verv, men nominasjonskomiteen vil fortsette arbeidet med å skaffe kandidater frem mot GF. Oversikt over kandidater til valg med presentasjoner kunngjøres fortløpende på www.nsflis.no. Det skal velges medlemmer til følgende verv: § § § § § § § Leder av NSFLIS 5 styremedlemmer til landsstyret 2 varamedlemmer til landsstyret 3 medlemmer til utdanningsutvalget Leder av nominasjonskomitéen 2 medlemmer til nominasjonskomitéen 2 varamedlemmer til nominasjonskomitéen Alle velges for en periode på 2 år. VALG AV LEDER NSFLIS Kandidater på valg som leder av NSFLIS: § Sigbjørn Flatland, Oslo VALG AV 5 STYREMEDLEMMER OG 2 VARAMEDLEMMER TIL LANDSSTYRET Kandidater på valg som styremedlem i NSFLIS landsstyre (i alfabetisk rekkefølge): § Inger Kristin Andersen, Oslo § Heidi Berg, Buskerud § Espen Bjørkenes, Buskerud § Hege Merethe Hagen, Buskerud § Hanne Hagerupsen, Finnmark § Bente Margrethe Skogsaas, Vestfold § Elin Steffenak, Troms § Gjertrud Veum, Finnmark VALG AV 3 MEDLEMMER TIL UTDANNINGSUTVALGET Kandidater på valg som medlem i NSFLIS utdanningsutvalg (i alfabetisk rekkefølge): § Marte-Marie W. Karlsen, Oslo § Ragnhild Nyhagen, Oslo VALG AV LEDER TIL NOMINASJONSKOMITÉEN Kandidater på valg som leder av nominasjonskomiteen: § Mangler kandidater VALG AV 2 MEDLEMMER OG 2 VARAMEDLEMMER TIL NOMINASJONSKOMITÉEN Kandidater på valg som medlem av nominasjonskomiteen: § Marit Anita Sunnarvik, Sogn og Fjordane 23 NSFLIS Generalforsamling 2015 SAK 17: SATSINGSOMRÅDENE FOR 2015-2017 Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, leder Satsningsområdene som vedtas på Generalforsamlingen er de overordnede føringene for hva NSFLIS skal jobbe med fremover. Satsningsområdene som velges vil få konsekvenser for økonomiske prioriteringer og landsstyrets fokus i perioden. Landsstyret foreslår følgende satsningsområder for neste periode: Historieprosjekt NSFLIS landsstyre ser at prosjekter som drives tar mye tid og medfører utgifter. Ved å starte et så omfattende prosjekt som historieprosjektet, er det derfor naturlig at dette er et satsingsområde. Utdanning og mastergrad Utdanning av ansvarlige og kompetente intensivsykepleiere er viktig. I dagens tider med omgjøring av videreutdanninger til mastergradsstudier, ser Landsstyret det som spesielt viktig å ha et Utdanningsutvalg som kan komme med gode innspill og følge med på utdanningsfronten. Samtidig med denne omgjøringen vil det være nyttig å få et felles rammeverk for Funksjons- og ansvarsbeskrivelse sammen med anestesi og operasjon. Egen organisasjonsutvikling Landsstyret og lokalgruppelederne startet arbeidet med egen organisasjonsutvikling etter Generalforsamlingen 2012. Gruppen ser fortsatt behov for videre arbeid og da spesielt gjennomgang av organisering av og fordeling overskudd etter Fagkongressene. Rekruttering og arbeidssosiale vilkår Etter prosjektet ABIO resurs kan vi vise til en stadig større utfordring med å rekruttere nok intensivsykepleiere. Utfordringen vises også ved innføring av flere typer arbeidsforhold, som utdanningsstillinger, trainee-stillinger og antydninger om at visse helseforetak ønsker å lage sykehusinterne kurs for sykepleiere. Nødvendigheten av NSFLIS som en tydelig stemme mot rekruttering og arbeidssosiale vilkår for intensivsykepleiere trer tydelig frem. Sakene som er foreslått vil ta mye av Landsstyrets og Utdanningsutvalgets ressurser i årene fremover. Dette er store saker som trenger oppfølging og fokus fremover. For at Landsstyret skal få rom til grundig arbeid og holde fokus videre med disse sakene fremmer Landsstyret følgende forslag til vedtak. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2013 vedtar følgende satsningsområder for perioden 20132015, i likeverdig prioritering: § Historieprosjekt § Utdanning og mastergrad § Egen organisasjonsutvikling § Rekruttering og arbeidssosiale vilkår» 24 NSFLIS Generalforsamling 2015 SAK 18: ØKONOMISKE FØRINGER 2015-2017 Saksinnleder: Nina Myrland, kasserer NSFLIS Stein Teppen, vara I følge NSFLIS vedtekter er det Landsstyret som fatter vedtak om årlige budsjetter og godkjenner årlige regnskaper. Generalforsamlingens oppgave er godkjenning av faggruppens overordnete satsingsområder og økonomiske føringer. Landsstyret foreslår at føringene fra forrige periode i hovedsak videreføres, og at økonomiske ressurser i NSFLIS for kommende toårsperiode fordeles slik: Generelt Det legges til grunn at resultatbudsjettet for hvert av virksomhetsårene skal bringes i balanse (med unntak av stipender som tas fra egen konto). Landsstyret vurderer om det skal tillates at en enkelte budsjettår kan la budsjettet gå med underskudd, og i tilfelle skal Lokalgruppelederne konsulteres før beslutningen fattes. Aktivitet koster, og erfaring viser at det i perioder hvor det er mange prosjekter og aktuelle politiske saker på gang er behov for å bruke noe av egenkapitalen. Inntekter Medlemskontingenten beregnes på bakgrunn av fortsatt forsiktig medlemsvekst. Landsstyret fatter vedtak om hvilken prosentvise vekst som skal ligge til grunn for det enkelte år. Endring i medlemskontingenten kan bare vedtas på Generalforsamlingen. Den årlige fagkongressen budsjetteres med å gi et visst overskudd hvert år. Øvrige inntekter budsjetteres av Landsstyret for hvert år på bakgrunn av kunnskap om foregående og inneværende års regnskap, samt forventninger om utvikling i virksomhetsåret. Kostnader Faste kostnader budsjetteres av Landsstyret for hvert år på bakgrunn av kunnskap om inngåtte avtaler. For Fagbladet InspirA vil sannsynligvis utgiftene alltid være større enn inntektene, men utgiftene skal holdes så små som praktisk mulige. Disponible økonomiske midler kan brukes på de satsingsområder og prosjekter generalforsamlingen vedtar og til aktuelle politiske saker som ikke er kjent på det tidspunkt generalforsamlingen holdes. Rapportering Det økonomiske resultat av NSFLIS virksomhet for det enkelte år fremkommer i det offisielle årsregnskapet som NSFLIS er pliktig til å utarbeide, og kunngjøres for lokalgruppelederne. På generalforsamlingen gjennomgås årsregnskapene for de foregående to år, og der rapporterer Landsstyret om sammenhengen mellom ressursbruk og innsatsområder samt de betydelige politiske saker som har oppstått i perioden. Landsstyrets forslag til vedtak: «NSFLIS Generalforsamling 2015 vedtar de foreslåtte overordnede økonomiske føringer for perioden 2015-2017». 25
© Copyright 2024