1. No category

Statlige forventninger til
kommunene i Vestfold i
2016
Fylkesmannen i Vestfold og
noen øvrige statlige etater i
Vestfold
2
KAP. 1. INNLEDNING
Forventningsbrevet er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional stat og kommunene i
Vestfold. Forventningsbrevet publiseres en gang hvert år.
Formålet med forventningsbrevet er et ønske om
•
effektiv styringskommunikasjon mellom staten og kommunene; både for å klargjøre
ansvarsdelingen mellom nivåene, herunder kommunenes ansvar, og det lokale
handlingsrommet.
•
å identifisere behov for samordning mellom sektorer i stat og kommune.
•
dialog og læring mellom kommunene og regional stat. Sammen med Kostra og annen statistikk
kan brevet gi grunnlag for effektiv myndighetskontakt mellom nivåene, og gi et bedre
ledelsesverktøy i staten og kommunene, for oppfølging av nasjonale mål.
I brevet formidler vi derfor styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og
deres behandling, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til
statsetatene og kommuneproposisjonen. Vi angir forventningene som krav (må/skal) eller
prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet.
Forventningsbrevet erstatter ikke statens kontinuerlige kommunikasjon med kommunene, men er et årlig
forsøk på å gi bedre oversikt, helhet og sammenheng på strategisk nivå. Brevet er lagt ut på
www.fylkesmannen.no/Vestfold. Ved eventuelle vesentlige endringer gjennom året vil kommunene bli
særskilt informert.
Brevet er ikke en fullstendig oppgaveliste. I fokus står særlig nye eller justerte krav og oppgaver til
kommunene, statlige satsninger, jf. også konsultasjonsordningen, samt områder hvor det er ønskelig at
kommunenes resultater forbedres.
Forventningene er satt opp i tabellformat. Det vises samtidig til statlige styringsdokumenter. Tekstene
uttrykker sentrale perspektiver og oppfordringer på feltet. Det redegjøres også for ”tilbud og bidrag” fra
statens side, og viktige sider ved kommunenes handlingsrom på området kan omtales.
Forventningene er systematisert for å fremme kommunenes oppgaveløsning, uavhengig av organisering,
slik:
1. Kommuneøkonomi/statlige rammebetingelser.
2. Rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll (IK) og inkluderende arbeidsliv
(IA).
3. Fellesgoder og næring, herunder arealforvaltning, transport, miljøvern, landbruk og
samfunnssikkerhet.
4. Personrettet tjenesteyting, herunder velferd (helse, omsorg og sosial), oppvekst og opplæring,
samt kirkespørsmål.
I tillegg til avdelingene hos Fylkesmannen, har flere statsetater i Vestfold vært bidragsytere.
Kommunenes tilbakemeldinger og den systematiske dialogen mellom regional stat og kommunene er
viktig. Brevet er laget med en egen kolonne for merknader, som inneholder eventuell utdypende
informasjon. Denne kan kommunene i sin tur nytte for egen oppfølging eller for kommentarer til
regional stat. Fylkesmannen vil anmode de kommunene som har skriftlig oppfølging av
forventningsbrevet om også å oversende denne til Fylkesmannen. Slike tilbakemeldinger, sammen med
forslag til forbedringer, vil kunne gjøre forventningsbrevet enda mer nyttig.
3
30. juni 2015
Erling Lae
Fylkesmann i Vestfold
4
KAP. 2. STATLIGE RAMMEBETINGELSER - KOMMUNEØKONOMI
Dette kapittelet bygger på Prp. 121 S (2014-2015) Kommuneproposisjonen 2016.
Det økonomiske opplegget for 2016
Vi viser til proposisjonen, til informasjonsmaterialet som er sendt ut til økonomisjefene, og til endelig brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter Stortingets
behandling av proposisjonen.
Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter til kommunene på mellom 4 og 4,5 mrd. kroner. Av dette skal 200 millioner kroner skal gå til å styrke helsestasjoner og
skolehelsetjenesten. Disse midlene fordeles etter samme nøkkel som i 2015. I tillegg skal 400 millioner kroner gå til rustiltak. Midler fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen. Og
til sist skal 400 mill. kroner gå til fleksibelt barnehageopptak.
I Sundvollen-plattformen fastslo regjeringen at den ville la «kommunene beholde en del av selskapsskatten der verdiene er skapt». Dette følges nå opp med et forslag om en
ny kommunal inntekt basert på lokal verdiskaping. Denne inntekten foreslås basert på vekst i lønnssummen i private foretak i kommunen over en periode, ved at alle
kommuner som har en positiv utvikling får en andel av den nye inntekten. Inntekten baseres på de sysselsattes arbeidssted, ikke bosted, og vil ha virkning fra 2017. I 2017 vil
inntekten beregnes på bakgrunn av vekst fra et gjennomsnitt av årene 2012-2014 til et gjennomsnitt av årene 2013-2015. Det foreslås en moderat innføring av selskapsskatten,
tilsvarende ett prosentpoeng av skattesatsen for selskaper på 27 %. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kroner.
Skjønnsmidlene 2016
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2016 blir satt til 1 928 mill. kroner for primærkommunene. Av denne rammen fordeles 400
mill. kroner til kommuner som tapte mer enn 100 kroner per innbygger på omleggingen av inntektssystemet i 2011. Basisrammen, som utgjør hoveddelen av
skjønnstilskuddet og fordeles av Fylkesmannen, settes til 1 291 mill. kroner for kommunene. Det er en nominell videreføring fra 2015.
Kommunereformen
Departementet legger til grunn at 1. juli 2016 er siste frist for kommunene å gjøre vedtak i kommunereformen.
Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full
kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune, og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Den nye kommunen mottar fullt
inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år. Størrelsen på inndelingstilskuddet ved en sammenslåing i kommunereformperioden beregnes ut fra
inntektssystemet i 2016. Eventuelle endringer i perioden 2017-2019 vil ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet.
De økonomiske virkemidlene i kommunereformen – reformstøtte og dekning av engangskostnader – utløses ved etablering av nye kommuner. Dersom det etableres nye
kommuner som består av deler av nåværende kommuner, vil antall innbyggere i de enkelte delene være utgangspunktet for beregning av hvor stor andel av kommunene som
går inn i en sammenslåing. Størrelsen på de økonomiske virkemidlene til de enkelte kommunene fastsettes i utgangspunktet ut fra de samme andelene.
Inndelingstilskudd og kompensasjon for engangskostnader utløses ikke ved grensejusteringer.
Robek-registeret
Registreringen i Robek innebærer at Fylkesmannen skal lovlighetskontrollere kommunestyrets budsjettvedtak. Kommunen må også ha Fylkesmannens godkjenning av
låneopptak, finansiell leasing og leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter utover de fire neste år. Fylkesmannen skal videre påse at
kommuner registrert i Robek utarbeider og følger en forpliktende plan for omstilling og innsparing.
Som hovedregel skal det ikke gis skjønnsmidler til kommuner i Robek uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. En forpliktende plan skal være enten:
•
økonomiplan/budsjett, eller en egen spesifikasjon av økonomiplan/budsjett
Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter at det gjøres tiltak i kommunene slik at økonomisk balanse igjen oppnås. Utgiftsreduserende forslag må inngå i den
forpliktende planen. Departementet presiserer følgende:
•
den vanskelige økonomiske situasjonen er først og fremst kommunens problem, som må løses nå, og ikke skyves inn i fremtiden
• forslag til kuttområder skal komme fra kommunen selv
Det er nå to Vestfold-kommuner i dette registeret, Svelvik og Tønsberg.
Fylkesmannen følger den økonomiske utviklingen i kommunene i fylket. Dette gjøres gjennom å følge de viktige økonomiske sakene som behandles i kommunene, som for
eksempel regnskap/årsrapport og budsjett/økonomiplan og gjennom Fylkesmannens øvrige kontakt med kommunene. Kommuner som, etter Fylkesmannens vurdering, viser
en negativ utvikling og som står i fare for å bli registrert i Robek, blir invitert til dialog. Dialogen vil ha som hovedformål å skape forståelse for egen situasjon, presisere
gjeldende økonomiregelverk og så tidlig som mulig motivere kommunene til å iverksette tiltak og prosjekter som kan bringe dem ut av den uheldige utviklingen. Dette vil
også bli gjennomført i 2016.
6
KAP. 3. RETTSSIKKERHET, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL
(IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA)
3.1. RETTSSIKKERHET OG GOD FORVALTNING
Statsetatenes rolle som klage-, tilsyns- og veiledningsinstans overfor kommunene gir dem et ansvar for å se til at saksbehandlingen foregår på en formelt sett tilfredsstillende
måte. Publikums innsyn i de saker som er til behandling i kommunen er en viktig del av lokaldemokratiet. Dette krever at kommunen etablerer gode rutiner og gir
medarbeiderne god og tilstrekkelig opplæring i offentlighetslovens regler og at kommunelovens regler om møteoffentlighet praktiseres korrekt. Vi minner om at
sakshenvendelser direkte til politikere bør journalføres, slik at alle relevante dokumenter i den enkelte sak kan gjøres offentlig tilgjengelig.
Serviceerklæringer for hele den kommunale forvaltning eller for utvalgte deler av den, jf. Forvaltningslovens krav om å opplyse om behandlingstid, kan være én god strategi.
Kommunene bør også sørge for at nyvalgte politikere gis et kompetansetilbud på generelle forvaltningsrettslige temaer, i tillegg til opplæring i relevante særlover.
Forventning
1. Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtak,
etablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler,
standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav.
Signaldokument
nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Forvaltningsloven
X
2. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har
Forvaltningsloven
tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle
spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige
virksomhet på det enkelte saksfelt.
X
Fylkesmannen kan bistå med opplæring i
lovens hovedprinsipper og imøteser
tilbakemelding om behovet fra kommunene.
3. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av
offentleglova ivaretas av alle som håndterer innsynskrav. Det
bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i
forhold til arkivpersonale og de som håndterer innsynskrav.
X
Ved enkelthenvendelser kan Fylkesmannen gi
veiledning på generell basis. Videre kan vi
bistå med opplæring i lovens hovedprinsipper
etter avtale.
Offentlighetsloven
Styringsdokumenter:
• Lov om behandlingsmåten i forvaltning saker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967.
• Lov om offentlighet i forvaltningen av 19.mai 2006 nr. 16.
3.2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV
På HMS-området gjelder Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Hjemmelsgrunnlaget i henholdsvis arbeidsmiljø-, forurensnings- og
produktkontrolloven er særlig relevant. Det er viktig at kommunen sentralt har planer for tiltak som ikke kan løses i den enkelte enhet.
7
Kommunenes internkontroll bør ha en helhetlig og hensiktsmessig utforming; dvs. at dobbeltarbeid og uklare ansvarsforhold unngås. Forenkling av dokumentasjon (og
mengde) bør tilstrebes; kommunen må i størst mulig grad ses som én virksomhet, der IK er forankret i ledelsen. Metoder og prinsipper for internkontroll er sammenfallende
på tvers av regulerings- og sektorgrenser. IK-planer og -tiltak skal prioriteres med utgangspunkt i risikovurderinger.
Forventning
1.
For å få tatt tak i HMS og arbeidsvilkårene også for
utenlandske arbeidstakere er det viktig å få oppdragsgiver
på banen, dvs. kommunen. Byggherreforskriften krever
samordning av HMS-arbeidet. Målet er å sikre utenlandske
arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige
med de vilkår norske arbeidstakere har, samtidig som en
unngår konkurransevridning til ulempe for norske
virksomheter og arbeidstakere.
Kommunene oppfordres til å sørge for at firmaene som
benyttes har arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med norske
regler og at dette tas opp i kontraktsfasen.
Signaldokument
Nasjonale mål
Internkontrollforskriften § 6
Byggherreforskriften
Krav/ Prior.
pålegg Signal
X
X
X
(01.01.10)
Etter EU-utvidelsen 1. mai 2004 har mange
tusen personer fra de nye medlemslandene fått
arbeidstillatelse (oppholdstillatelse) i Norge.
Generelt er det på byggeplasser fortsatt en god
del svikt i forhold til sikkerhetsbestemmelser
og systematisk HMS-arbeid.
De nevnte publikasjonene i kolonne én kan
bestilles via Arbeidstilsynet på en rekke ulike
språk.
Best. Nr.599
Jf. AML
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
X
Arbeidsgiver plikter å gi nødvendig
informasjon/opplæring som er forståelig for
arbeidstakeren.
Se arbeidstilsynets internettsider:
www.arbeidstilsynet.no
2.
Psykososiale problemstillinger som konflikter, trakassering
og mobbing er risikofaktorer i arbeidslivet som kan gi
alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse.
Arbeidsmiljøloven §§ X
4-1 og 4-3
Kommunen skal ha opplæring av sine ansatte og kunnskap
om konflikthåndtering.
3.
Ny lovgivning om varslere i arbeidsmiljøloven stiller krav
til mer systematisk bruk av avviksmeldinger og tydelige
kommunikasjonskanaler. På denne måten skal kommunene
fremme ytringsfriheten i arbeidslivet på en bærekraftig
måte, slik at det kan fokuseres på interne forhold i
organisasjonene.
Arbeidsmiljøloven §§ X
2-4, 2-5 og 3-6
De senere årene har vi sett flere eksempler på
at arbeidstakere som velger å ytre seg offentlig
om kritikkverdige forhold ved
arbeidsituasjonen blir beskyldt for illojalitet av
arbeidsgiver. Enkelte arbeidstakere har også
opplevd å føle seg uønsket på arbeidsplassen
etter at de har "blåst i fløyten". Tidspress,
manglende positiv fokusering på
avviksrapportering fra ledelsens side og
rollemodell-læring i yrket virker dermed inn på
den enkeltes vurdering av hva som skal
defineres som avvik. Den ansatte sosialiseres
8
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
inn i rådende praksis på arbeids-plassen, og
lærer hvilken holdning/innstilling som "lønner
seg". Resultatet er ofte taushet. Avvik blir
normalen, og faglig forsvarlig drift kan komme
i konflikt med gjeldende praksis.
4. Opplæring for ledere: Arbeidsmiljøloven § 3-5 pålegger
arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid. Arbeidstilsynet stiller krav om at arbeidsgiver
skriftlig skal kunne dokumentere en eller annen form for
kvalifisert opplæring.
AML §3-5
X
Arbeidstilsynet har laget en veileder på hva
HMS opplæring for ledere skal inneholde.
Denne finnes på www.arbeidstilsynet.no
og har bestillingsnummer 588.
Styringsdokumenter:
• Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven), 4. februar 1977 nr. 4. (). Se også www.arbeidstilsynet.no og www.regelhjelp.no
• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996.
• Folketrygdloven
9
KAP. 4. FELLESGODER OG NÆRING
Plan- og bygningsloven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet, redusere forbruket av dyrka mark, og
sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder.
Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009 innledet en ny epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. Loven gir
regler om bærekraftig bruk og vern av naturen, ikke minst utenfor verneområdene.
Et nytt og viktig verktøy for kommunen er nettsiden miljøkommune.no. Siden er en veiviser i kommunal planlegging og miljøforvaltning og er resultatet av et samarbeid
mellom fem direktorater og MD. Se www.miljøkommune.no og
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2013/nytt-nettsted-gir-kommunene-miljooppskri.html?id=725603
Særlige miljømessige forhold kan tas med i kommunenes søknader til Fylkesmannen om tildeling av fornyingsmidler. Fylkesmannen viser til eget brev om fornyingsmidlene i
begynnelsen av året.
4.1. AREALFORVALTNING
Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling skal påse at den kommunale arealforvaltningen ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser - hjemlet i
lover, forskrifter og statlige retningslinjer - innen miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet, helse og sosial og barn og unges interesser. Så lenge en arealsak ikke er i strid med
slike interesser, ligger det til det kommunale selvstyret å velge løsning.
Nedenfor presenterer vi kun nye forventninger og slike som er løftet frem av nasjonale myndigheter. Vi viser for øvrig til Planportal Vestfold: www.planportal.no
Den gir oversikt over nasjonale og viktige regionale interesser i arealforvaltningen samt kjøreregler for samhandling mellom forvaltningsnivåene i plan- og byggesaker.
Forventning
1. Vestfold har landets beste arealer for matproduksjon. Det er
viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt.
Stortinget og regjeringen mener at det med landets begrensede
areal for matproduksjon er viktig med et sterkt jordvern.
Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven
for å sikre dyrka mark for fremtidige generasjoner. Regjeringen
fremholder at det er svært viktig å verne om de beste
jordressursene.
Før dyrka jord kan vurderes omdisponert til byggeformål i
Vestfold, skal andre disponible arealer tas i bruk. Det må
begrunnes særskilt dersom kommunen ønsker å omdisponere
dyrka jord, før andre arealer er tatt i bruk.
2. Redusere utslipp av klimagasser: Utbyggingsmønster og
transportsystem må samordnes med sikte på redusert
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Plan- og bygningsloven
X
Jord-, skog-, konsesjonslov
Meld. St. 9 (2011–2012)
Landbruks- og matpolitikken
og Innst. 234 S (2011-2012)
Prior.
Signal
Tilskudd
Merknader/oppfølging
PBL §3-1,b angir sikring av jordressursene som en
viktig oppgave og hensyn som må ivaretas i
planlegging etter loven.
SPR BATP fastslår i punkt 4.3 at det er
«nødvendig å ta vare på god matjord», men at
jordvernet må balanseres mot «storsamfunnets
behov». Punkt 4.7 krever at det skal tas hensyn til
blant annet «god matjord» i planleggingen.
Statlige planretnings-linjer for
samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging
(26.09.14) (SPR BATP)
Regional plan for bærekraftig
areal-politikk i Vestfold
Plan- og bygningsloven §3-1,
Meld. St. 21 (2011–2012)
X
Viktig tema i Regional plan for bærekraftig
arealpolitikk
10
Forventning
transportbehov og reduserte utslipp av klimagasser.
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Norsk klimapolitikk og Innst.
390 S (2011-2012)
Plan- og bygningsloven
St Meld. St. 33 (2012–2013)
Klimatilpasning i Norge
X
5. Naturmangfoldloven samt tilgjengelig stedfestet informasjon
om biomangfold i Miljødirektoratets naturbase og
Artsdatabankens artskart skal legges til grunn i all kommunal
plan- og byggesaksbehandling som berører natur.
Naturmangfoldloven §§4- 14,
23-24, 52-56
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal
planmyndigheten påse at risiko- og
sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet,
eller selv foreta slik analyse (plan- og
bygningsloven § 4-3)
Mye viktig informasjon finnes på
www.miljokommune.no
Statlige planretningslinjer for
samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging
(26.09.14) (SPR BATP)
Plan- og bygningsloven
Merknader/oppfølging
I følge SPR BATP er det et nasjonalt mål å
planlegge arealbruk for å redusere
transportbehovet og legge til rette for klima- og
miljøvennlige transportformer.
Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk
4. Regjeringen og Stortinget ønsker en streng og langsiktig
strandsone-forvaltning. Det er nødvendig med en streng praksis
ved behandling av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs
sjøen. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Det skal svært
mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i
områder med stort utbyggingspress. Dispensasjon kan kun
innvilges der tiltaket faktisk er til fordel for de allmenne
interesser. Byggeforbudet i 100-metersbeltet vil også gjelde i
bygge-områder, dersom kommunen ikke fastsetter annen
byggegrense.
Tilskudd
Mye viktig informasjon finnes på
www.miljokommune.no
Statlige planretningslinjer for
samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging
(26.09.14) (SPR BATP)
3. Klimatilpasning: Kommunene skal i all arealplanlegging ta
hensyn til konsekvensene av klimaendringene, blant annet mer
ekstremnedbør, større fare for ras og utglidninger og havnivåstigning. Det stilles klare krav til overvannshåndtering i
planleggingen.
Prior.
Signal
SPR BATP krever at det skal tas hensyn til
«forsvarlig overvannshåndtering» i planleggingen.
X
Jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 og kap. 19.
Statlige planretningslinjer for
en differensiert forvaltning av
strandsonen
Vestfold fylkeskommune vedtok Regional plan for
kystsonen i Vestfold 06.11.14. Planen ivaretar
nasjonale interesser i 100-metesbeltet. Det er også
gitt ut en veileder for fastsetting av byggegrense
langs sjø, jfr. plan- og bygningsloven § 1-8.
Plan- og bygningsloven §1-8
Regional plan for kystsonen i
Vestfold (06.11.14)
X
http://www.fylkesmannen.no/Vestfold/Miljo-ogklima/Naturmangfold/Naturmangfoldloven/
Veileder til forskrift om
prioriterte arter, DN-håndbok
1-2012
11
Forventning
6. Behovsstyrt arealplanlegging gir gode og fremtidsrettede
planer i form av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner,
områdeplaner eller detaljregulering. Dette gir forutsigbarhet for
alle involverte parter og reduserer behovet for dispensasjoner.
Kommunene bes prioritere sitt arbeid med å oppdatere og
utarbeide nye planer slik at utbygging i hovedsak skjer i
henhold til planer fremfor på bakgrunn av dispensasjoner.
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd
Merknader/oppfølging
X
Plan- og bygningsloven
Veileder Kommunal
planstrategi
T-2/09 Ikraftsetting av ny
plandel i plan- og
bygningsloven
Planlegging etter Plan- og
bygningsloven
Lovkommentar til plandelen
av ny plan- og bygningslov
7. Det offisielle kartgrunnlaget(DOK) Datasettgrunnlag ift kart
skal dokumenteres av kommunene. DOK skal være av så god
kvalitet at kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging,
byggesaker, konsekvensutredninger, risiko- og
sårbarhetsvurderinger bedres.
Plan- og bygningsloven
8. Matrikkelen (landets offisielle eiendomsregister)
Matrikkelloven
X
Kart- og planforskriften
Veileder til forskrift om kart,
stedfestet informasjon,
arealformål og digitalt
planregister
X
Matrikkelen skal av kommunene føres iht lov og forskrift.. Det
vektlegges fra Kommunal og moderniseringsdepartementet at
opplysninger i Matrikkelen skal være fullstendige og nøyaktige.
Dette er særlig viktig i forkant av kommunesammenslåing og
generelt viktig for andre samfunnsaktører som NAV og
Skatteetaten
Styringsdokumenter:
Viktige nasjonale styringsdokumenter er angitt på nettstedet www.planportal.no med linker direkte til dokumentene.
Se også Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven.
Kommunenes handlingsrom
Når det gjelder behandling av konsesjonssaker, viser vi til kapittel 4.4 Landbruk.
12
Figur 1: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold. Kilde: SSB (fra 2005) og Fylkesmannens landbruksavdeling (1991-2004).
Omdisponeringen er redusert i Vestfold de siste årene, og nasjonal målsetting om halvering av omdisponeringen innen 2010 er nådd de sju årene i Vestfold. Det kan være
store årlige variasjoner, slik at omdisponeringen bør ses over flere år. Arealpresset i fylket er svært stort. Det er derfor viktig for kommunal forvaltning å fokusere på minst
mulig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.
13
4.2. MILJØVERN, KLIMA OG ENERGI
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
1. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen
kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere
utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv og miljøvennlig
energiomlegging.
Statlig planretningslinje for klima- og
energiplanlegging i
kommunene.
X
Tiltakene i planen må forankres og integreres i «daglig drift»,
andre kommuneplaner, økonomiplan, andre budsjettprosesser.
Meld. St. 21 (2011–
2012) Norsk klimapolitikk
2. Kommunene bør sette ambisiøse mål for utslippsreduksjoner
og for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen forøvrig
3. Som følge av klimaendringer skal kommunene også
planlegge og tilrettelegge tiltak på avløpsnettet som begrenser
forurensninger på avveie og reduserer fremmedvannmengder til
renseanleggene.
Som for nr. 1
Meld. St. 33 (2012–
2013)
6. For avløpsanlegg langs vestfoldkysten vil krav om rensing av
organisk stoff utløses når en «vesentlig endring» inntrer. Dette
Merknader/oppfølging
Mer informasjon finnes på
www.miljøokommune.no
X
Mer informasjon finnes på
www.miljøokommune.no
Mer informasjon på miljøkommune.no
X
Se rapport fra Norsk Vann
Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp
Klimatilpasning i
Norge
Forurensningsforskriften kap. 13 og
14.
Miljødirektoratets
veileder om mulige
tiltak i avløpsanlegg
(TA-2317)
4. Kommunene bør videreføre sitt engasjement i arbeidet med å Forskrift om rammer
forberede gjennomføring av tiltaksplaner og med felles
for vannforvaltningen
overvåking av innsjøer, elver og sjøområder gjennom deltagelse av 15.12.06 med senere
i vannområdeprosjekter.
endringer, kfr. §§ 22,
28
5. Sandefjord og Horten kommuner har forurenset sjøbunn. Det
nasjonale resultatmålet er at sedimenter (bunnmasser i vann)
som er forurenset med helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke
skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
X
St.meld nr. 12 (20012002) „Rent og rikt
hav“ og St.meld. nr. 14
(2006-2007) ”Sammen
for et giftfritt miljø”
X
Både kommunene, Fylkesmannen og
Miljødirektoratet har myndighet og ansvar
etter forurensningsloven i slike saker.
X
14
Forventning
innebærer blant annet når tilførselen til avløpsanleggene øker
med inntil 5000 pe (BOF5), beregnet fra 2007. Kommunene må
selv gi beskjed til Fylkesmannen i god tid før «vesentlig
endring» inntrer.
7. Kystkommunene har fått to nye plikter i oppfølgingen av
regelverket for avfallsplaner i havner:
• lage oversikt over havner i egen kommune, og sende denne
til Fylkesmannen. Fristen for dette var 1. januar 2014. En
oppdatert oversikt sendes Fylkesmannen fortløpende.
• utarbeide felles avfallsplan for havner som hovedsakelig
mottar avfall fra fritidsbåter. Frist for å sende disse planene
til Fylkesmannen for godkjenning er 1. juli 2015.
8. Avfall kan inneholde mye miljøgifter som spres i naturen
hvis det kommer på avveie eller brennes ukontrollert. Som
forurensningsmyndighet skal kommunen blant annet:
føre tilsyn med forsøplingssituasjonen i kommunen og
følge opp forsøplingssaker og saker om ulovlig lagring av
brukte gjenstander
• føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i
småovner
9. Kommunene skal legge inn aktuelle data fra bygge- og
gravesaker i grunnforurensningsdatabasen slik at den holdes
oppdatert, og slik at viktig informasjon overføres til
matrikkelen.
•
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Forurensningsforskr.
kap. 14
X
For mer informasjon vises det til
www.miljøkommune.no
X
For mer informasjon vises det til
www.miljøkommune.no
Forurensningsforskr.
kap. 20
Forurensningsloven §§
7 fjerde ledd, 28, 37 og
48 første ledd
Miljødirektoratets
veiledning til
kommunene om
ulovlige avfalls-plasser
(TA-2382)
ForurensningsforX
skriftens kapittel 2.
Veileder TA-2659/2010
10. Kommunene skal legge naturmangfoldloven til grunn i all
saksbehandling som berører naturens mangfold. Stedfestet
informasjon fra Artsdatabankens artskart og Miljødirektoratets
naturbase skal legges til grunn der det foreligger.
Naturmangfoldloven
§§4- 14, 15- 27 og 5256
X
.
11. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende og langsiktig
beskyttelse av nedbørsfelt for drikkevannskilder til godkjente
vannforsyninger, slik at mulig forurensning av drikkevannet
hindres og at vannkvaliteten bedres slik at rensetiltak kan
reduseres.
Drikkevannsforskriften
§ 4, Vannforskriften §
17, Pbl §§ 4-3, 11-8,
12-6, RPBA
samfunnsmål 2.5
X
Kan gjøres ved opprettelse av
hensynssoner med tilhørende
bestemmelser.
15
Styringsdokumenter:
• Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk
• St.meld nr. 26 (2006-07) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
• St.meld. nr 14 (2006-07) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid
• St.meld nr. 12 (2001-02) Rent og rikt hav
• Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
• Forskrift om begrensing av forurensning (forurensingsforskriften)
• Forskrift om Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
• Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) med tilhørende forskrifter
•
St. prp nr 1 (2013-2014)
• Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene
• Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.06
• Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann
Kommunenes handlingsrom
Kommunene har et betydelig handlingsrom innen friluftsloven, forurensningslovgivningen og plan – og bygningsloven. Fylkesmannen forventer at kommunene utnytter dette
handlingsrommet for å sikre et godt miljø. Fylkesmannen vil arbeide for å synliggjøre kommunenes handlingsrom. Linker til aktuelle lover og forskrifter finnes på
Miljøverndepartementets hjemmeside: www.regjeringen.no, www.miljøkommune.no og www.planportal.no .
4.3. TRANSPORT:
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
1. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere ulemper
knyttet til luftforurensning og støy. Forebygging av støy skal
skje ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker.
Reduksjon av eksisterende støy- og luftforurensningsproblemer
skal skje ved at kommunen som eier av veier og havner følger
opp sine forpliktelser etter forurensingsforskriften kap. 5 og 7.
Forurensningsforskriften kap. 5 og
7, Folkehelselovens
§7 og §8, 2 ledd og
Retningslinje for
behandling av støy i
arealplanlegging, T1442
X
2. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere
trafikkulykker i tråd med prinsippene om null-visjonen, vedtatt
gjennom Nasjonal transportplan.
Folkehelseloven §7
X
Forventning
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Nasjonal
16
transportplan
3. Kommunene bør/skal:
Følge opp ulykkesanalysene og bedre trafikksikkerheten på
kommunale veier.
Trygge trafikksikkerheten i skole- og barnehagenære
områder.
Delta i lokale trafikksikkerhetsprosjekter i samarbeid med
Statens Vegvesen og politiet.
Bidra til at all fysisk infrastruktur er universelt utformet i
tråd med lov og forskriftsverk
Nasjonal
transportplan
X
X
X
X
Styringsdokumenter:
•
•
•
•
•
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442
Forurensningsforskriften, kap. 5 og kap. 7
Nasjonal transportplan
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
Folkehelseloven
Kommunenes handlingsrom
Støyretningslinjen (T-1442) er veiledende og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi Fylkesmannen grunnlag for å fremme innsigelse til planer.
Forurensningsforskriften gir absolutte grenseverdier for støy og luftforurensning fra eksisterende anlegg samt plikter for kommunen som eier av veier og havner. Kommunene
kan ta kontakt med Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling dersom det er behov for mer informasjon og veiledning om retningslinjene og
forurensningsforskriften.
17
4.4. LANDBRUK
Kommunene er landbruksmyndighet og har avgjørelsesmyndighet i saker etter jord-, skog- og konsesjonslov, forurensningsloven og flere tilskuddordninger som gjelder jordog skogbruk. Kommunen skal være en aktiv landbrukspolitisk aktør ved å bruke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler. De landbrukspolitiske virkemidlene
skal forvaltes i tråd med nasjonale og regionale mål for landbrukspolitikken og tilpasses de lokale forhold innenfor handlingsrommet. Det skal legges vekt på både å utvikle
det tradisjonelle landbruket og oppmuntre til nye næringer. Det skal legges vekt på at landbruket integreres i annet samfunns-, planleggings- og næringsutviklingsarbeid.
Forventning
1. Oppdaterte kart
Kontinuerlig ajourhold og kvalitetssikring av AR 5,
Matrikkel og landbruksregisteropplysninger.
Signaldokument
Nasjonale mål
- Rundskriv 27/2012 om
Gårdskart, arealdata og
Landbruksregisteret fra SLF
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd
Merknader/oppfølging
X
AR5 inngår i kategorien basis geodata, og
kommunene i Vestfold har gjennom FDV-avtalen i
geovekst forpliktet seg til å ajourføre dataene
kontinuerlig. Oppdatering av kartene skal følges
opp med oppdatering i Landbruksregistret for å
sikre god sammenheng mellom kart og
Landbruksregisteret.
X
Kommunene er for disse ordningene forpliktet til å
kontrollere minst 5 % av foretakene ved stedlig
kontroll. Det forventes at kommunenes utplukking
er risikobasert og at endringer kommunen gjør i
saksbehandlingen kommenteres med merknader i
saksbehandlingsverktøyet. Avkorting skal alltid
vurderes ved avvik.
- Regler og ansvar for bruk og
oppdatering av LREG på
kommunenivå
- Skog og landskaps side om
kontinuerlig ajourhold av AR5
2. Foretakskontroll tilskuddsordninger.
Kommunene er pålagt å gjennomføre kontroll i forbindelse
med alle tilskuddsordninger innen jordbruk og skogbruk.
Kontroll av produksjonstilskudd og RMP bør vektlegges
spesielt.
3. Elektroniske søknader
Kommunene bes om å oppfordre og legge til rette for at flest
mulig søkere leverer søknaden elektronisk innenfor
ordningene produksjonstilskudd, RMP-tilskudd, erstatning
avlingssvikt og skogfond.
4. Vannforskriften
Kommunene skal sikre at gjennomføringen av den vedtatte
forvaltningsplanen med tiltaksprogram for vannregion VestViken for 2016-2021 kommer i gang.
- Rundskriv for aktuell
søknadsomgang
produksjonstilskudd
Se ellers den enkelte ordning
Tiltak for økt bruk av
elektroniske tilskuddssøknader
Forskrift om rammer for
vannforvaltningen
Vannforvaltningsplaner
Regionale miljøtiltak
Spesielle miljøtiltak
X
X
Kommunene bes om å være behjelpelige med å
forberede, informere og veilede søkerne i hvordan
man søker elektronisk om produksjonstilskudd,
regionale miljøtilskudd og erstatning ved
avlingssvikt.
Kommunen er sektormyndighet og skal sikre
igangsetting av de vedtatte jordbrukstiltakene i
vannområdene. Disse er beskrevet i de lokale
tiltaksanalysene. Tiltakene kommer i tillegg til de
pågående miljøtiltakene i jordbruket. Tildelingen av
miljøtilskuddene i jordbruket skal bidra til
gjennomføring av jordbrukstiltakene.
18
5. Plantekontroll i skogbruket
Skogbruksloven § 6
Kommunene skal gjennomføre kontroll av skogeiers plikt til
å gjennomføre foryngelse etter sluttavvirkning i henhold til
retningslinjer fra Landbruksdirektoratet.
Forskrift om bærekraft
skogbruk, § 6,7 og 8
X
Kommunen er forpliktet til å gjennomføre både
foryngelseskontroll og resultatkontroll.
Kontrollresultatene skal føres i henholdsvis ØKS og
skogfondssystemet.
X
Nåværende regjering signaliserer endringer i en del
regelverk knyttet til landbruksproduksjon og
landbruksdrift.
Veiledning foryngelseskontroll
Veiledning resultatkontroll
6. Endringer i regelverk knyttet til landbruk.
Vi ber kommunene følge nøye med slik at evt. nye
regler tas i bruk, når de er vedtatt.
Kommunenes handlingsrom generelt:
Kommunens myndighet bestemmes av lover, forskrifter, forarbeider, rettsavgjørelser, stortingsmeldinger og andre politiske signaler, som således gir rammen for kommunens
handlingsrom. Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter mv. og skal tydeliggjøre det lokale handlingsrommet. Dette
er nasjonale føringer som gjelder for hele Norge, men naturgitte forhold, landbruksdrift, samfunnsstruktur mv. er ikke ensartet i Norge. I dialog med Fylkesmannen kan
kommunen drøfte ønsket praktisering og få støtte til konkretisering av sitt skjønn.
Kommunens handlingsrom i konsesjonssaker:
Det er viktig å presisere at kommunen ved behandling av konsesjonssaker som gjelder erverv av landbrukseiendom, blant annet er pålagt å foreta prisvurdering i samsvar med
retningslinjer fra Landbruks- og matdepartementet, jfr. M-3/2002 og M-1/2010. Når prisen er høy, har kommunen et visst handlingsrom ved konsesjonsvurderingen, men
kommunen kan ikke se bort fra at prisen er et av flere hensyn som må tillegges særlig vekt. Et annet viktig forhold som kommunen er pålagt å vurdere er om ervervet fører til
en driftsmessig god løsning, herunder i alle saker ta stilling til om eiendommen objektivt sett bør opprettholdes som en egen enhet eller om den passer å bli brukt som
tilleggsareal.
Kommunens handlingsrom i jordlovsaker:
Jordvern er presisert å være et nasjonalt anliggende. Kommunen har et meget begrenset handlingsrom hva gjelder arealutnyttelse som har direkte konsekvenser for bruk av
dyrka og dyrkbar mark, men for arealutnyttelse som ikke har slike konsekvenser er kommunens handlingsrom ikke så sterkt innsnevret.
Landbruksavdelingens tiltak for å forenkle samarbeidet mellom kommunen og landbruksavdelingens ansvarsområder:
•
Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet en oversikt over oppgaver for landbruksforvaltningen med henvisning til hjemmelsgrunnlaget (revidert 2015)
•
”Oversikt over bestemmelser som gir rammer for husdyrhold i boligområde og for bolignært husdyrhold i LNF” er utarbeidet og sendt kommunene mars 2007
•
På nettstedet fylkesmannen.no finnes oversikt over aktuelt lovverk, forskrifter, statistikk og annet stoff som gjelder landbruket i Vestfold
•
Landbruksavdelingen utarbeider og gjennomfører kompetanseplaner og samlinger
Styringsdokumenter:
• Prop. 1 S (2014-2015) Landbruks- og matdepartementet
• St. meld nr 17 (1998-1999) Verdiskaping og miljømuligheter i skogsektoren, Innst. S nr. 208 (98-99)
19
Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken "Velkommen til bords"
• Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2007-2009 ”Ta landet i bruk!”
•
• Landbruks- og matdepartementets matpolitiske strategi 2008-2010 ”Smaken av Norge”
• Samarbeidsavtalen mellom LMD og KS om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren 2010-2012
• Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk
• St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
• Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015
• Brev fra landbruks- og matministeren og miljøvernministeren til kommuner og fylker 22.2.06 - vern om jorda og kulturlandskapet – kommunenes ansvar
• Brev fra landbruks- og matminister og miljøvernminister om kommunens ansvar for å ta vare på jordressursene av 19.11.2010
• Nasjonal handlingsplan økologisk produksjon og forbruk
• Teknisk jordbruksavtale 2014-2015
Regionale styringsdokumenter:
•
•
•
•
•
Regionalt bygdeutviklingsprogram
Regionalt næringsprogram (RNP)
Regionalt miljøprogram (RMP)
Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)
Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold
4.5 SAMFUNNSSIKKERHET
Fylkesmannen har ansvar for å samordne og veilede kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kompetanse innen kriseplanlegging, øvelsesplanlegging
og forebyggende samfunnssikkerhet må beholdes og videreutvikles i kommunene. Klimaendringer stiller større krav til mer robust infrastruktur i samfunnet, og Fylkesmannen
forventer at kommunene setter av tilstrekkelige ressurser til å arbeide med samfunnssikkerhet. Dette er synliggjort og forsterket i endringene i plan og bygningsloven. Fylkesmannen forventer at plan for kriseledelsen i kommunen oppdateres ved endringer i risikobildet og ved endringer i kommunens kriseorganisasjon. I tillegg forventer vi at risiko
og sårbarhetsanalyser rulleres og integreres i den ordinære kommuneplanlegging. For å etablere en oversikt over status lokalt, regionalt og nasjonalt forventer Fylkesmannen
også at kommunene rapporterer på den årlige kommuneundersøkelsen i regi av DSB. Fylkesmannen skal informere kommunene tidlig om forventninger knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanen og i arealplanbehandling generelt. For å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forventer Fylkesmannen at
kommunene trekker brannsjefen tettere inn i kommunens øvrige beredskapsarbeid. Aktuelle temaer er deltakelse i kriseledelse, øvingsplanlegging/ledelse, evaluering og
beredskapsplanlegging.
20
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
1.
Kommunens kriseplan skal revideres med utgangspunkt i
det som er avdekket av utfordringer i kommunens
helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Det forventes at
kriseplanen revideres og oppdateres fortløpende ved
endringer i risikobilde og ved endringer i den kommunale
kriseorganisasjonen. Som et minimum skal kommunens
kriseplan revideres årlig.
Lov om kommunal
beredskapsplikt,
X
2.
Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og
vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan
inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke
kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen
skal forankres i kommunestyret.
Lov om kommunal
beredskapsplikt
X
3.
Kommunens kriseledelse skal øves hvert annet år med
utgangspunkt i hendelser i kommunens kriseplan
Forskrift om
kommunal
beredskapsplikt
X
4.
Kommunens vannforsyningssystemer skal inkluderes i
risiko- og sårbarhetsanalysen, herunder innarbeide rutiner
som hindrer at uvedkommende får tilgang til lokaler, utstyr
og styringssystemer (IKT) som kan utsette
vannforsyningen for trusler. Det skal øves på å håndtere
hendelser knyttet til vannforsyningene
Nasjonale
forventinger
X
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Drikkevannsforskriften § 11
Mattilsynet understreker viktigheten av å inkludere kommunens vannforsyningssystemer i risiko- og sårbarhetsanalysen og å øve på å håndtere hendelser knyttet til disse,
herunder å innarbeide rutiner som hindrer at uvedkommende får tilgang til lokaler, utstyr og styringssystemer (IKT) som kan utsette vannforsyningen for trusler (jf. Nasjonale
forventinger og Drikkevannsforskriften § 11).
Vestfold politidistrikt ønsker å fremheve sin rolle som en aktiv støttespiller for Vestfolds kommuner og dette forventningsbrevet er samordnet med politimesteren i Vestfold.
Særlig gjelder dette kommunikasjon mellom politidistriktet og kommunene for å skape et tryggere lokalmiljø. Politidistriktet utarbeider, sammen med kommunene, en strategi
for kriminalitetsforebyggende virksomhet etter den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Jfr også 5.1 Velferd – helse og sosial.
21
Nasjonale styringsdokumenter:
• Lov om kommunal beredskapsplikt
•
Lov av 14. juni 1985: Plan- og bygningsloven
• Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap
•
Lov av 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling
• Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold
• Lov av 29. juni 1951 om militære rekvisisjoner. Lov av 17. juli 1953 om Heimevernet
• Lov av 14. desember 1956 om forsynings- og beredskapstiltak og Lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste
• Lov av 17. juni 2003 om elektronisk kommunikasjon
• Lov av 8. juni 1984 om havner og farvann
• Lov av 13. mars 1981, forurensningsloven med forskrifter
• Lov av 14. juni 2002, brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter
• Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt
• Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann
• Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser:
• Instruks for samfunnsikkerhet- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard, 18. april 2008
• Rundskriv T5/95. Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, MD 1995
• DSB: Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, DSB 1997
• Lov av 24. november 2000 om Vassdrag og Grunnvann
• Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder
•
Drikkevannsforskriften (forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann)
• Veileder fra Mattilsynet: «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen»
22
KAP. 5. PERSONRETTET TJENESTEYTING
5.1. VELFERD - HELSE OG SOSIAL
Kommunene skal sørge for tilstrekkelige og forsvarlige tjenester innen helse- og sosialfeltet. Krav til nivå og omfang av disse tjenestene i sin alminnelighet forutsettes kjent
fra tidligere. Områder nevnt nedenfor er ikke å betrakte som en komplett opplisting. Aktuelle satsinger er løftet fram, eksempelvis NAV- reformen og samhandlingsreformen,
hvor omsorgsplanarbeidet og rus og psykisk helseomsorg inngår. For samlet oversikt over oppdragene vises det til IS-1- dokumentet som utgis hvert år
Forventning
1. NAV – kommunale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen
Kommunen må sørge for at ansatte som arbeider med sosiale
tjenester i NAV har tilstrekkelig kompetanse til å løse sine
oppgaver på en forsvarlig måte. Grunnleggende kompetanse
skal sikres både ved rekruttering av nye medarbeidere og ved å
gi nødvendig opplæring til ansatte som har behov for det.
Signaldokument
Nasjonale mål
Lov om sosiale
tjenester i NAV, § 4
(krav til
forsvarlighet) og § 6
(opplæring av
kommunens
personell).
Rundskriv H-35 til
lov om sosiale
tjenester i NAV.
Det forventes at kommunen retter særlig oppmerksomhet mot
barn og unge i sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier, og
medvirker til et samordnet tjenestetilbud. Kommunen har også Forskrift om
plikt til å samarbeide om helhetlige tjenester til ungdom over 18 internkontroll for
år.
kommunen i NAV
Kommunen må sørge for at personer som fyller vilkårene for
deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om tjenesten,
og at gjennomføringen av programmet er i tråd med
bestemmelsene for ordningen.
Kommunen må sikre at NAV-kontoret har tilstrekkelig
kompetanse og kapasitet til å gi økonomisk rådgivning til
tjenestemottakere som har behov for det.
Det forventes at kommunen forebygger bostedsløshet og
medvirker til å framskaffe bolig til vanskeligstilte som har
behov for slik bistand, herunder personer med psykisk lidelse
og/eller rusavhengighet og personer som løslates fra fengsel.
Veileder til
sosialtjenesteloven §
17.
Nasjonale mål,
hovedprioriteringer
og tilskudd innenfor
de sosiale tjenestene
i arbeids- og
velferdsforvaltningen
2015.
Nasjonal strategi for
boligsosialt arbeid
(2014 – 2015)
Krav/ Prior.
pålegg Signal
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
NAV Vestfold og FM har
i samarbeid engasjert
kompetanseveiledere som
tilbyr supplerende
opplæring på alle
tjenesteområdene i NAVkontorene, herunder de
sosiale tjenestene.
Ordningen varer i første
omgang ut 2015.
X
X
FM forvalter tilskudd til
oppfølgingstjenester i
bolig og til kommunenes
arbeid for å redusere og
bekjempe barnefattigdom
X
X
Kommunenes ansvar for opplæring
gjelder også statlige ansatte som har
oppgaver på det kommunale
tjenestefeltet ut fra arbeidsdelingen i
NAV-kontoret.
Kommunen bør engasjere seg aktivt i
partnerskapet for å sikre størst mulig
likeverdighet i drift og utvikling av
NAV-kontoret. Kommunen bør også
bidra til at gjensidig ansvar for
kompetanse- og kvalitetsutvikling
inngår i samarbeidsavtalen mellom stat
og kommune og følges opp av partene.
X
X
23
Forventning
Det forventes at kommunen følger opp de samarbeid – og
samordningstiltakene med kriminalomsorgen som følger av
Boligstrategiens handlingsplan i 2016.
Det forventes at kommunen inngår og følger opp
samarbeidsavtalen mellom NAV og Kriminalomsorgen på
initiativ fra NAV fylket og Kriminalomsorgen region sør.
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Det er behov for en bedre samordnet og
målrettet innsats på individnivå mellom
kommunen og kriminalomsorgen der
kommunen bør bidra til en planlagt og
koordinert løslatelse ved å starte
samarbeidet med fengslene og de
innsatte i god tid før løslatelse
X
Nasjonal strategi
”bolig for velferd”
(2014 – 2020)
Nasjonal
samarbeidsavtale
mellom
kriminalomsorgen og
arbeids -og
velferdsetaten av
13.okober 2014
X
Kommunen bør utvikle samarbeidet
med kriminalomsorgen om aktuelle
tjenester og virkemidler som eventuelt
ligger utenfor NAV-kontor, for
eksempel bolig og rusbehandling.
2. Samhandlingsreformen
2.1 Folkehelsearbeidet
I tråd med samhandlingsreformen og andre sentrale
føringer, forventes det fortsatt økt satsing på
folkehelsearbeidet. Det må gis en tydelig plass og ramme i
dent kommunale planarbeidet.
Lov om
folkehelsearbeid
Plan- og
bygningsloven
X
X
Meld. St. 19 (20142015) Ny
folkehelsemelding
«God oppvekst-programmet»
videreføres.
Med formål å forebygge sosial ulikhet, skal barn og unges
oppvekstvilkår gis prioritet og deres stemme skal høres.
FN`s
barnekonvensjon
Fylkesmannen har fått et
tverrdepartementalt oppdrag knyttet til
barn og unge.
X
2.2 Tjenesteyting
2.2.1 Forebyggende helse- og omsorgstjenester
For at færre skal utvikle krevende behandlingsbehov,
er det forutsatt en styrking av de forebyggende
helsetjenester.
X
Helse- og
omsorgstjeneste
loven §3-3 annet ledd
Fylkesmannen forvalter
tilskudd til
frisklivssentraler
I 2013 ble Frisklivssentraler lovhjemlet,
men ikke lovpålagt. Det er et mål om at
alle kommuner skal opprette
Frisktlivssentral.
Statsbudsjettet
24
Forventning
Styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
X
Nye retningslinjer
2.2.2 Tjenester til syke eldre
Omsorg 2020 har 5 langsiktige strategier.
•
Sammen med bruker, pasient og pårørende
•
En faglig sterk helse- og omsorgstjeneste
•
Moderne lokaler og boformer
•
Den nye hjemmetjenesten
•
Fornyelse og innovasjon
Kompetanseløft 2020
Demensplan 2020
Pasient- og brukersikkerhet
Meld. St. 26 (20142015)
X
Regjeringens plan
for omsorgsfeltet
2015 - 2020
X
X
Kvalitetsavtalen
mellom regjeringen
og
Fylkesmannen forvalter
kompetanse og
innovasjonstilskudd
Samarbeidet med Utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester
videreføres.
Ny demensplan på høring høsten 2015
X
KS
5-årig nasjonalt program for
pasientsikkerhet.
Helse og
omsorgstjeneste
loven
Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014 – 2015)
X
Fremtidens
primærhelsetjeneste
–nærhet og helhet.
Husbanken forvalter
investeringstilskudd med
FM som
samarbeidspartner
Fylkesmannen og USHT skal
samarbeide med kommunene om
gjennomføring av program.
X
X
25
Forventning
2.2.3 Tjenester til rus og psykisk helse
Tiltak innenfor psykisk helse og rus forventes fortsatt å få økt
oppmerksomhet. Det forventes at samarbeidsavtalene mellom
helseforetak og kommunene sikrer forsvarlige tjenester for
personer med psykiske helse og rusmiddelproblemer.
Kommunene må ha særlig oppmerksomhet på tidlig
intervensjon og forebyggende innsats mot barn og unge i
risikosonen.
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
X
IS-1948 Nasjonal
faglig retningslinje
for utredning,
behandling og
oppfølging av
personer med
samtidig ruslidelse
og psykisk lidelse –
ROP-lidelser.
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
For 2015 er størstedelen
av tilskuddordninger til
kommunalt rus og psykisk
helsearbeid, innrettet etter
en søknadsbasert ordning
med regelverk godkjent av
Helse- og
omsorgsdepartementet
Regjeringen har varslet en ny
opptrappingsplan for rusfeltet der også
psykisk helsetjeneste vil bli en del av
planen.
Oppstart 2015.
Det er ikke tatt stilling til hvilken
finansieringsform opptrappingen vil få.
IS-1957 Nasjonale
faglige retningslinjer
for utredning,
behandling og
oppfølging av
personer med
psykoselidelser.
«Sammen om
mestring». Veileder i
lokalt psykisk
helsearbeid og
rusarbeid for voksne.
2.2.4 Tjenester til psykisk utviklingshemmede
Et nytt rundskriv knyttet til lov om kommunale- helse og
omsorgstjenester kap. 9 er under utsendelse.
X
2.3 Samhandlingen mellom helseforetak og kommunen
Det forventes at behandlingskapasiteten øker i takt
med større behandlingsansvar i kommunene og at de
utskrivningsklare får et forsvarlig tilbud i
Lov om helse og
omsorgstj § 6.2
X
St.meld 16 (2010 –
26
Forventning
hjemkommunen.
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg Signal
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
2011)
Fastlegeforskriften §
8
Det er også en forventning knyttet til at fastlegene i
større grad involveres i gjennomføringen av
samhandlingsreformen.
Meld. St. 26 (20142015)
X
Fremtidens
primærhelsetjeneste
–nærhet og helhet.
Ny akuttforskrift
2.3.1 Ø-hjelpstilbudet i kommunene
Alle kommuner skal ha etablert et Ø-hjelpstilbud innen
01.01.16 2016
Det forventes et økt fokus på fastlegens
rolle i forbindelse med behandlingen og
oppfølgingen av Meld. St. 26 (2014 –
2015)
X
X
2.4 Nytt lovverk
Pasientjournallov og helseregisterlov
Endring i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt
personlig assistanse)
Styrende dokumenter:
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m/forskrifter og rundskriv
Lov om helsemessig og sosial beredskap
Lov om helsepersonell
Lov om helseregister og behandling av helseopplysninger
Helsetilsynsloven
Pasient- og brukerrettighetsloven
Pasientjournalovrn
27
Lov om sosiale tjenester i NAV
IS-0333 Folkehelse og kommuneplanlegging.
Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofiler for kommuner og fylker.
Kommunenes eget kunnskapsdokument som har blitt utarbeidet i forbindelse med planstrategien
Rundskriv – Nasjonal standard for legetjenesten i sykehjem datert 16.03.07
28
5.2. OPPVEKST OG OPPLÆRING
Det arbeides fortsatt med lovjusteringer i barnehageloven, og rammeplanarbeidet er utsatt i påvente av de nye lovjusteringene. Departementet har utarbeidet en ny helhetlig
rekrutterings- og kompetansehevingsstrategi, «Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020». Likestilling og realfag tatt inn i strategien. Kommunen som
barnehagemyndighet skal sammen med kommunale og ikke-kommunale eiere utarbeide helhetlig kompetanse- og rekrutteringsplan for strategien som strekker seg over hele
strategiperioden på syv år.
Fylkesmannen er nå godt i gang med det nasjonale tilsynet for 2014-2017. Tilsynet setter fokus på skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Underveisvurdering,
skolebasert vurdering og forvaltningskompetanse er en del av tilsynet. Tilsynet er omfattende og krevende, men de som har hatt tilsyn melder om viktig læring.
FNs barnekonvensjon var 25 år i 2014 – noe som blant annet var et hovedtema under God Oppvekst-konferansen i september 2014. Det er viktig at arbeidet med barns
rettigheter ikke sees på som innsatser til visse tider, men at konvensjonen er en implementert og selvfølgelig del av kommunens arbeid.
Fylkesmannens landsomfattende tilsyn på barnevernområdet i 2015 og 2016 har som tema å undersøke kommunenes arbeid med meldinger til barneverntjenestene.
Fylkesmannen ønsker å understreke at arbeidet med meldinger, samt å sikre at undersøkelsene som eventuelt følger, er grunnleggende viktig for å sikre barnet jfr
Barnevernlovens formålsparagraf (bvl §1-1).
1. OPPVEKSTMILJØ, SAMARBEID OG MEDVIRKNING
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
1.
Likestillingsloven § 1.
X
Kommunen skal, i sin rolle som skole- og
barnehageeier, fremme likestilling og motvirke
diskriminering på barnehage- og
grunnopplæringsområdet.
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Barn og ungdom skal sikres gode og trygge
oppvekst- og levekår, uavhengig av kjønn,
etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og
seksuell orientering. Alle skal ha likeverdige
tilbud og muligheter. Tverrfaglig arbeid innad i
kommunen og sammen med andre er viktig for
å motvirke marginalisering, bidra til utjevning
av levekårsforskjeller og fremme barn og
ungdoms deltakelse i og innflytelse på ulike
samfunnsområder.
Kommuneloven § 48
Diskrimineringsloven om
etnisitet § 13
Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven § 18
Diskrimineringsloven om
seksuell orientering § 12
Opplæringsloven § 1-1 fjerde
ledd.
Barnehageloven § 2 tredje ledd
X
Regjeringens strategi mot
barnefattigdom - Barn som
lever i fattigdom (2015-2017)
2.
FNs barnekonvensjon
FNs barnekonvensjon
X
Nasjonale
tilskuddsordninger.
Ordningene er rettet mot
alle landets kommuner.
Alle barn skal ha lik mulighet til deltakelse og
utvikling. Samarbeid på tvers av sektorene og
med frivillige lag og organisasjoner vil styrke
det sosiale sikkerhetsnettet for det enkelte barn,
ungdom og familien.
Det vises særskilt til art. 3 og 12 som skal sikre
29
at barn har rett til å bli hørt i enhver rettslig og
administrativ saksbehandling som angår barnet.
Kommunene må derfor sikre at barn som er i
stand til å danne seg egne synspunkter, får
anledning til å uttale seg i alle saker som
vedrører barnet.
FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt i
1989 og ratifisert av Norge i januar 1991.
Barnekonvensjonen gir barn og ungdom under 18
år et særlig menneskerettsvern. Alle barn har rett
til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse
og innflytelse samt omsorg og beskyttelse.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn
ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige
organer er pålagt å oppfylle og respektere barnets
rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen.
3.
.
I 2014 ble barns rett til å bli hørt, barns rett til
medbestemmelse og prinsippet om barnets beste
inntatt i Norges grunnlov. Endringene er ikke ment
å endre gjeldende rett, men å gi en del av denne
retten grunnlovs rang.
Grunnloven
Barn og unge med særlige behov må få tidlig og
nødvendig hjelp til rett tid. Innsatsen må bli bedre
samordnet.
Bakgrunnsinformasjon til
embetsoppdrag 31.6
X
Det vises til at fire departementer har gått
sammen om å påpeke viktigheten av dette
oppdraget, dvs at den enkelte kommune må
samarbeide og samordne seg på tvers av etater
og fagområder. Målgruppen omtales også som
utsatte barn og unge.
Styringsdokumenter
• Kongeriket Norges Grunnlov (grunnloven) av 17. mai 1814
• Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) av 6. juni 2013
• Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25. august 1992
• Lov om forbud mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) av 21. juni 2013
• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 21. juni 2013
• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) av 21. juni 2013
• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998
• Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005
• Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017
• God oppvekst.” Handlingsprogram 2008-2018 i Vestfold
• Forebyggende innsats for barn og unge - Rundskriv Q-16/2013 – Barne- og likestillingsdepartementet
• Meld. St. 18 Læring og fellesskap (2010-2011)
30
• Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei
• FNs barnekonvensjon
5.2.2. BARNEHAGE
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
1. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at
alle barn får oppfylt sin lovfestede rett til
barnehageplass.
Barnehageloven §§
8, 12a og 13.
Krav/
pålegg
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
X
Merknader/oppfølging
Kommunen skal sørge for å dimensjonere
barnehagetilbudet slik at de er i stand til å oppfylle retten.
Regjering har bevilget 100 millioner kroner til kommuner
for en mer fleksibel opptaksordning. Tiltaket vil legge til
rette for å redusere ventetiden for en barnehageplass.
2. Kommunen som barnehagemyndighet har i
oppgave å implementere kompetanse- og
rekrutteringsstrategi i barnehagesektoren.
Barnehagemyndigheten skal påse at alle
kommunale og ikke-kommunale barnehager
ivaretas i så måte. GLØD-nettverkene videreføres
på lokalt nivå.
X
Kompetanse for
framtidens
barnehage 20142020.
Utdanningsdirektoratet har
avsatt midler til
kompetanseheving.
Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020 er
Utdanningsdirektoratets nye helhetlige kompetanse- og
rekrutteringsstrategi for alle ansatte i barnehagene.
Strategien underbygger barnehageeiers ansvar for
rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og
kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt,
pedagogisk og trygt barnehagetilbud.
Kommunen som barnehagemyndighet skal sammen med
kommunale og ikke-kommunale eiere utarbeide helhetlig
kompetanse- og rekrutteringsplan for strategien som
strekker seg over hele strategiperioden på syv år.
Regjeringen utvider ordningen til også satsning innenfor
likestilling og realfag.
3. Kommunen skal sikre at ingen husholdninger
betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en
barnehageplass.
Barnehageloven §
15
Forskrift om
foreldrebetaling i
barnehager.
X
Kommunen skal informere foreldrene i kommunale og
ikke-kommunale barnehager om mulighet for å få
reduksjon dersom man har lav inntekt, og om hvordan man
kan søke for å få rett på reduksjon.
Målet med forskriftsendringene er å innføre en bedre sosial
profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette
for at flere får mulighet til å benytte tilbud om
31
barnehageplass gjennom å senke prisen for familier med
lav inntekt.
4. Kommunen skal innføre en ordning med gratis
kjernetid i barnehage for 4- og 5- åringer fra
husholdninger med lav inntekt.
Barnehageloven §
15
X
Ordningen er planlagt innført fra 1. august 2015.
5. Kommunen skal sikre at ikke-kommunale
barnehager bruker kommunalt tilskudd og
foreldrebetaling som fastsatt.
Barnehageloven §§
14a og 16a
X
Kommunen skal påse at det kommunale tilskuddet og
foreldrebetalingen skal komme barna til gode.
6. Kommunen skal sikre likeverdig behandling ved
tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale
barnehager
Barnehageloven §
14
X
Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til to
alternative finansieringsmodeller for ikke-kommunale
barnehager med høringsfrist 20. august 2015.
Inntektsgrensen er foreslått fastsatt årlig
av Stortinget. For 2015 foreslår Regjeringen en
inntektsgrense på 405 000 kroner, jf. forslag til
romertallsvedtak.
Forskrift om
foreldrebetaling i
barnehager.
Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av
offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager blir
endret med virkning fra 1. januar 2016.
Styringsdokumenter
•
•
•
•
Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005, med tilhørende forskrifter.
St. Meld. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage.
Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020.
Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017
5.2.3. OPPLÆRING I GRUNNSKOLEN
Forventning
1.
Kommunen skal sikre at elevene har et godt fysisk og
psykososialt læringsmiljø.
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Opplæringsloven
kapittel 9a
X
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Fylkesmannen mottar fortsatt henvendelser og
klager knyttet til elevenes læringsmiljø. På
Utdanningsdirektoratets hjemmesider om bedre
læringsmiljø finnes artikler, filmer og nyttige
verktøy som fremmer trivsel, helse og læring
for alle elever.
32
NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et
trygt psykososialt miljø inneholder forslag til
tiltak for å motvirke krenkelser, mobbing,
trakassering og diskriminering i skolen.
2.
3.
Kommunen skal sikre at alle elever har et godt utbytte av Opplæringsloven kap.
grunnskoleopplæringen.
5, §§ 2-14, §§ 2-6 og
og §§ 2-8.
Kommunen som skoleeier bør ha en sentral rolle i
arbeidet med å gjennomføre målsettingen om kvalitet og
mangfold i fellesskolen og ungdoms-trinnsatsningen.
Det forventes at skoleeiere:
støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og
variert undervisning på ungdomstrinnet
analyserer skolenes behov og legger til rette for den
skolebaserte kompetanseutviklingen
samarbeider med, følger opp og legger til rette for at
skolelederne og lærerne har tid til å følge opp
arbeidet med strategien
legger til rette for og deltar i nettverk for
kompetansedeling både for lærere og skoleledere
deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om
strategien
X
Nasjonalt tilsyn 2014-2017. Tema: Elevenes
utbytte av opplæringen.
Fylkesmannen fortsetter tilsyn hvor fokuset er
på skolens kjerne-aktiviteter, organisering av
opplæringen og underveisvurdering. Tilsynet
vil gjelde alle elever ved utvalgte skoler i
kommunene.
Utviklingsarbeidet er skolebasert og involverer
hele personalet på skolene. Det setter krav til at
skoleledere har kompetanse i å lede og
gjennomføre utviklings- og endringsprosesser,
og utvikle sin skole til en lærende organisasjon.
X
Meld. St.20 (20122013) På rett vei –
kvalitet og mang-fold i
fellesskolen.
Meld.St.22 (20102011) MotivasjonMestring-Muligheter
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett
å styrke kompetanseutviklingen med 1500 nye
studieplasser. I tillegg er det bevilget 50 mill.
kroner til utdanningsstipend til ansatte i
undervisningsstillinger som mangler godkjent
lærerutdanning.
Strategi for
ungdomstrinnet.
Motivasjon og mestring
for bedre læring.
Strategien for ungdomstrinnet forutsetter at
skoleeiere tar en aktiv rolle i arbeidet med
strategien og støtter og ansvarliggjør
skoleledere i deres ledelse av
kvalitetsutviklingsarbeidet og lærernes læring.
Rammeverk for
skolebasert
kompetanseutvikling på
ungdomstrinnet (201317).
Plan for skolebasert
kompetanseutvikling på
ungdomstrinnet (201317).
4.
Svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige
elever.
X
Kommunen kan søke
Fylkesmannen om tilskudd
til gjennomføring av
svømmeopplæringen.
Målet er å redusere risikoen for ulykker i
forbindelse med bading, og å sette elevene
bedre i stand til å nå kompetansemålene i
læreplanen. Ser kommunen at det er andre som
kan nyttiggjøre seg av svømmeopplæringen,
kan også disse ta del i svømmeopplæringen.
33
5.
Arbeidslivsfag vil bli et permanent fag på
ungdomstrinnet fra skoleåret 2015/2016.
Det finnes en midlertidig hjemmel for å starte med
arbeidslivsfag allerede nå.
Rundskriv Udir-3-2014
6.
Leirskoleopplæring
Opplæringsloven § 215
Skoler vil kunne velge å tilby arbeidslivsfag
som et alternativ til fremmedspråk eller
språklig fordypning. Revidert læreplan og
veiledning vil foreligge til skoleåret 2015/2016.
X
X
Kommunen kan søke
Fylkesmannen om tilskudd
til leirskoleopplæring.
Fylkesmannen mottar henvendelser knyttet til
foreldrebetaling og
leirskoleopphold/studieturer.
Bakgrunnen for gratisprinsippet i offentlig
skole er at alle elever kan delta på lik linje,
uavhengig av økonomisk bakgrunn. Gjennom
tidlig informasjon til foresatte om regelverket
knyttet til foreldrebetaling og gjennomføringen
av slike turer, kan kommunen forhindre
uberettigede forventninger hos elever og
foresatte.
Styringsdokumenter
• Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) av 17.juli 1998 med tilhørende forskrift.
• Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Kunnskapsdepartementet
• Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen.
• NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt miljø (Djupedalutvalget)
• http://www.udir.no/Laringsmiljo/
• Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring.
• Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2013-17).
• Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2013-17).
• Rundskriv Udir-3-2014: Arbeidslivsfaget
• Prop. 1 S (2014-2015)
•
5.2.4 VOKSENOPPLÆRING, INTEGRERING M.M.
Forventning
•
Kommunen har ansvar for at voksne med rett til opplæring
på grunnskolens område får dette. Dette gjelder også
opplæring i grunnleggende ferdigheter.
Signaldokument
nasjonale mål
Krav/
pålegg
Opplæringsloven kap.
X
4A og forskrift til
opplæringsloven § 4-13
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Fylkesmannen arrangerer
etterutdanningskurs for
lærere i grunnskole for
Kommunen har ansvar for å gi voksne med
rett til grunnskoleopplæring et tilrettelagt
tilbud om opplæring.
34
voksne 12. og 13. oktober Kommunen har ansvar for å tilby voksne som
2015.
har manglende grunnleggende ferdigheter
opplæring i lesing, skriving, i å uttrykke seg
muntlig, matematikk og digitale ferdigheter.
Basiskompetanse i arbeidslivet og
basiskompetanse i frivilligheten er tiltak som
skal bidra til å styrke grunnleggende
ferdigheter hos voksne.
•
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder
etter at krav eller søknad om deltakelse blir fremsatt, sørge
for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
innvandrere og norsk for asylsøkere i kommunen.
Introduksjonsloven
X
Tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i
mottak.
Fylkesmannen vil også i 2016 føre tilsyn med
kommunenes organisering av
introduksjonsprogrammet.
Fylkesmannen arrangerer
etterutdanningskurs for
lærere og ledere i
norskopplæringen 12. og
13. oktober 2015.
Tilsynstema i perioden 2013-16 er om
programmet er helårlig og på fulltid.
Styringsdokumenter:
• Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) av 17.juli 1998 med tilhørende forskrift.
• Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) av 4.juli 2003 med tilhørende forskrifter.
• Prop. 1 S (2014-2015)
5.2.5. BARNEVERN
Det skal være høy kvalitet i barnevernets arbeid. Krav til rettssikkerhet, forsvarlighet og barnets medvirkning står sentralt. Fylkesmannens landsomfattende tilsyn med
kommunale barneverntjenester i 2015 og 2016 har som tema å undersøke kommunens arbeid med meldinger til barneverntjenesten og tilbakemelding til melder.
Barnets rett til å bli hørt og medvirke, er nedfelt både i nasjonal lovgivning og i FNs barnekonvensjon. I medvirkning inngår barnets rett til å bli informert og å få muligheten
til å uttale seg, og at det skal legges vekt på hva barnet mener. Barnets rett til medvirkning og til tilrettelegging for samtaler med barnet vil bidra til å ivareta hensynet til
barnets beste. Det er fortsatt stort fokus på kvalitet i behandling av meldinger og undersøkelser. Etter lovendring er Fylkesmannen gitt tilsynsansvar med Bufetat. Det
innebærer at kommunen kan anmode Fylkesmannen om tilsyn med Bufetat. Fylkesmannen minner om kommunens plikt til interkontroll for kommunens oppgaver etter lov
om barneverntjenester.
Regjeringen har utarbeidet en strategi «Barn som lever i fattigdom» for perioden 2015 – 2017. Strategien inneholder 64 ulike tiltak.
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/
35
BLD har bevilget midler til familievernets forebyggende arbeid og tilbud til familier som er voldsutsatte eller har høyt konfliktnivå. Departementet har opprettet en
tilskuddsordning knyttet til tiltak for voldsutsatte barn.
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
1. Kommunene skal videreutvikle og styrke sin innsats til å
utvikle et helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og unge
og deres familier.
BLD embetsoppdrag,
45.1, b
X
2. Barn har rett til å bli hørt. Dette er nedfelt i FNs
barnekonvensjon og gjelder i alle forhold som berører barnet.
Barnekonvensjonen
art. 12
X
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Det følger av art.12 i barnekonvensjonen at
barnet har rett til å si sin mening i alt som
vedrører det og barnets mening skal tillegges
vekt. Barnevernloven § 6-3 synliggjør
barnekonvensjonens art. 12, barnets rett til
informasjon og til å uttale seg før avgjørelser
tas. Bestemmelsen presiserer at barnets mening
skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder
og modenhet. Barnets rett til medvirkning
gjelder i enhver rettslig og administrativ
saksbehandling som angår barnet, enten direkte
eller gjennom representant eller et egnet organ.
Barnevernloven § 6-3.
3. Kommunen skal inneha kunnskap om hvordan samtale med
barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.
4. Lovendring i barnevernloven. Ny § 1-4. krav til forsvarlighet
for tjenester og tiltak etter loven
Barnevernloven
§ 1-4
Merknader/oppfølging
X
BLD har bevilget midler
til styrking av
kompetansen til
kommunenes ansatte til å
kunne samtale med barn
om vold og seksuelle
overgrep.
Fylkesmannen skal holde kurs på området.
X
Lovfestet krav til en
rettslig standard i alle
ledd i barnevernloven
Det legges til grunn at tjenester og tiltak etter
barnevernloven skal være forsvarlige både når
det gjelder innhold, omfang og når tjenesten
skal ytes. Barnevernloven inneholder detaljerte
og konkretiserte krav om hvilke tjenester og
tiltak som skal ytes, samt tidsfrister for
gjennomføring av undersøkelser og
iverksetting av vedtak. Det vises også til det
grunnleggende kravet om at det skal legges
avgjørende vekt på å finne tiltak som er til
beste for det enkelte barnet, jf. barnevernloven
§ 4-1
36
5. Kommunen skal satse på tidlig og helhetlig hjelp til barn og
Barnevernloven kap.3
unge i tett samarbeid med brukerne og andre etater. Foreldrenes og 4.
omsorgsevne skal styrkes slik at plassering av barn utenfor
hjemmet og nærmiljøet kan unngås.
Rundskriv Q-25/2005Barnevernet og det
forebyggende
arbeidet for barn og
unge og deres
familier.
X
Forebyggende arbeid for barn og unge og deres
familier er først og fremst et kommunalt
ansvar, hvor staten skal bistå kommunen.
Kommunen er pålagt å drive generell
forebyggende virksomhet.
Barnevernloven omhandler det offentliges
ansvar for å sette inn tiltak overfor det enkelte
barn og barnets familie etter at et problem har
oppstått.
Et godt tverrfaglig samarbeid mellom blant
annet barnevern, sosialtjenesten og andre som
arbeider med utsatte barne- og
ungdomsgrupper bør vektlegges.
6. Kommunen må gi rettssikkerheten høy prioritet og herunder
overholde tidsfristene for gjennomgang av meldinger og
gjennomføring av undersøkelser i barnevernssaker.
Barnevernloven §§42, 4-3 og 7-10.
X
Formålet er å hindre at meldinger til
barneverntjenesten blir liggende ubehandlet
med de alvorlige følger dette kan ha for barnet.
Videre skal fristene legge til rette for at
undersøkelser gjennomføres med en fremdrift
som sikrer at barnet får hjelp i rett tid.
7. Kommunen har ansvar for godkjenning og tilsyn av
Barnevernloven § 4fosterhjemmet. Endring i barnevernloven i 2014 har medført at 22.
når det gjelder tilsyn, legges ansvaret generelt til
fosterhjemskommunen og ikke lenger konkret til dennes
barneverntjeneste. Det er konkretisert at tilsynet skal føres med
det enkelte barn, og det inntas eksplisitt plikt til å sørge for at de
som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning.
X
Et barn skal i utgangspunktet ikke plasseres i et
fosterhjem før fosterhjemmet er godkjent.
Foster-hjemmet kan bare godkjennes dersom
barneverntjenesten har undersøkt
fosterhjemmet og funnet at foster-foreldrene
oppfyller de generelle kravene og er til det
aktuelle barnets beste.
8. Kommunen skal ha internkontrollsystem for å sikre at
Barnevernloven § 2-1
kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i andre ledd
lov eller i medhold av lov.
Internkontrollforskriften av
14.12.2005 nr. 1584
X
Internkontrollplikten omfatter, i følge
forarbeidene, alle kommunens oppgaver etter
barnevernloven.
Styringsdokumenter
• FNs konvensjon om barnets rettigheter. Ratifisert av Norge 8.januar 1991.
• Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992
37
• Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017
• Barnevernet og det forebyggende arbeidet for bar og unge og deres familier - Rundskriv Q-25/2005
• Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester - FOR 2005-12-14 nr. 1584
38
5.3 KIRKESPØRSMÅL
Forventning
Signaldokument
nasjonale mål
Krav/ Prior.
pålegg signal
1.
Kirkeloven § 15.
X
Kommunen utreder følgende utgifter etter forslag fra
kirkelig fellesråd:
Tilskudd/støtte/kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i
soknene kan holdes de gudstjenestene biskopen
forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan
ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelige
tilsatte er tilfredsstillende, at menighetsråd og
kirkelig fellesråd har tilstrekkelig adm hjelp.
• Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker
• Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor
ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd
• Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder også
utgifter til administrasjon og kontorhold
Dette er grunnlaget for kirkelig innsats og
lokale kirkelige stillinger bl.a. som diakon og
kateket. Kommunen må arbeide for at
fellesrådet får økonomi til på best mulig måte å
sørge for innhold og bredde i det lokale
tilbudet. Dette er en viktig premiss for en åpen
og inkluderende folkekirke der også
kultursamarbeid inngår.
• Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til
konfirmasjonsopplæring
• Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til
kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre
kirkelige tiltak i soknet.
2.
Helse og omsorgstjenesten i kommunen har plikt til å legge HOD: Rundskriv 1til rette for den enkeltes mulighet til fri tros- og
6/2009
livssynsutøvelse.
X
Rett til egen tros- og livsynsutøvelse. Den
norske kirke lokalt en ressurs i sammenhengen.
3.
Kommunen skal legge fram arealplaner og for
bispedømmerådet og/eller biskopen som er statlig fagorgan
i forbindelse med regulering av kirketomter og gravplasser
og dessuten der slike blir berørt
Gravferdsloven § 4,
kirkeloven § 14 og
§21. Rundskriv T3/2000. Plan og
bygn.loven
X
I tillegg til bestemmelsene i pbl, skal biskopen
skal godkjenne tiltak ved nærhet til kirker (§21
i kirkeloven), utdypet i Rundskriv T-3/2000)
X
Bestemmelsen gjelder ikke Sandefjord
kommune som selv er gravferdsmyndighet, jf §
23 i gravferdsloven.
Gravplasser
4.
Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser
utredes av kommunen etter budsjettforslag fra kirkelig
fellesråd.
Gravferdsloven § 3.
5.
Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplasser
behovet for særskilt tilrettelegging av graver for å
imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters
behov vurderes
Gravferdsloven § 6.
X
Økonomiske konsekvenser: Ved gravlegging i
grav som er særskilt tilrettelagt for å
imøtekomme religiøse og livsynsmessige
minoriteters behov, dekkes kostnadene av
bevilgninger fra kirkelig fellesråd i
hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt
39
slike graver. (Se over, punkt 3 og 6.)
6.
Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til
gravplass og skal selv, i samråd med kirkelig fellesråd,
regulere slik areal.
Kap 12 plan- og
bygningsloven.
X
§ 2 forskrift
gravferdsloven
Det er forventet at det er et stigende behov for
gravplasser innenfor de kommende
langtidsplaner, i samsvar med økende
befolkningsvekst og høyere levealder
Vedr. tjenestebolig for prestene gjelder følgende fra 1.9.2015:
Ansvaret kommunene i dag har for å holde bolig for prest, gjelder uavkortet så lenge nåværende stillingshaver bor i vedkommende bolig. Kommunen vil i slike tilfeller motta
refusjon for sine boligutgifter etter samme regler som før. Når en prestestilling blir ledig eller presten fraflytter boligen, vil det ikke lenger være adgang for bispedømmerådet
å pålegge en kommune å holde tjenestebolig for prest. (Rundskriv V-7B/2015 fra Kulturdepartementet)
Kommunenes handlingsrom:
Vi minner om at kirkeordningen bygger på delt økonomisk ansvar mellom stat og kommune. Det forutsetter tydelig økonomisk dialog mellom kommunen og kirkens ledelse
for å få klare premisser for kirkens økonomiske lokale behov.
Styringsdokumenter:
• Lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke
• Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lovendring 26.8.2011.
• Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd. 18.12.2012
• KUF og MD: Rundskriv T 3/2000: Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø.
• Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (2008)
• Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Rundskriv 1-6/2009: Rett til egen tros- og livssynsutøvelse.
• St.meld. nr 17 (2007 – 2008) Staten og Den norske kirke
40