ÅRSPLAN
Øygard
barnehage
2015
2016
Alle
skal få
mulighet til
å bli den
beste
utgaven av
seg selv!
Om Øygard barnehage
Øygard barnehage har 8 avdelinger for barn i alderen 0 - 6 år. Barnehageåret 2015-2016 har vi 133 barn. Barnehagen åpnet 4
avdelinger i 2002. I 2008 ble et nytt bygg med 4 nye avdelinger åpnet. Begge bygg er tegnet av arkitekt Liv Kjersti Ruud Dahle.
Utenfra ser det eldste bygget ut som et tog som står på en stasjon, med en perrong langs hele framsiden. Dette er ”Toget”. Det
nyeste bygget er satt sammen av flere enheter, 4 avdelinger og et fellesrom, og et tårn ut mot lekeplassen. Dette er ”Stasjonen”.
Barnehagen vår ligger i Hana bydel, med Øygard ungdomsskole og eneboliger som nærmeste naboer. Vi har et romslig uteområde,
med en stor kjøkkenhage som vi arbeider flittig i, gjennom store deler av året. Vi har mange fine leke- og turområder i nærheten.
Samfunnet er i stadig endring og utvikling. Det skal vi som pedagogisk tilrettelagt barnehage også være. Vi ønsker å være de beste
voksne for barna, i deres hverdag i barnehagen vår. Vi jobber inspirert av Reggio Emilia filosofien. Filosofiens hovedgrunnsetning
er å sette barnet i sentrum, og gi barnet medinnflytelse i sin egen hverdag. Filosofien tar utgangspunkt i at barn har alle
utviklingsmuligheter boende i seg.
Avdelingene på ”Stasjonen”
Skjæraberget, 1-2 årsavdeling.
Skolefjedle, 1-2 årsavdeling.
Hanafjedle, 1-2 årsavdeling.
Langafjedle, 5 årsavdeling.
Avdelingene på ”Toget”
Mindenuten, 1-2 årsavdeling.
Høgaste,
3-4 årsavdeling.
Ulvanuten,
3-4 årsavdeling.
Krågeberget, 3-4 årsavdeling.
Disse avdelingsnavnene har vi valgt, fordi vi
ønsker å skape sammenhenger rundt barnehagen
og nærmiljøet. Navnene stammer fra steder i
nærmiljøet.
1
Styringsdokument
Barnehageloven og Rammeplanen
Alle barnehager er i Barnehageloven pålagt å utarbeide en
pedagogisk årsplan. Den skal bygge på Lov om barnehager av 1. mars 2006, og Rammeplanen av
1. januar 2011 fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet. Rammeplanen gir retningslinjer
for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver.
Årsplan
Årsplanen behandles og vedtas av Samarbeidsutvalget i barnehagen. Årsplanen er beregnet som et arbeidsredskap for de ansatte, og
som utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen.
Kvalitetsplan
Sandnes kommune har utviklet en egen kvalitetsplan for barnehagene. Kvalitetsplan for barnehagene i Sandnes er et dokument hvor
barnehageeier gir retning og setter mål. Disse målene danner grunnlag for og sikrer kvalitetsutviklingen i barnehagene.
Kvalitetsplanen skal være et levende dokument for den enkelte barnehagen i planleggings-, vurderings- og evalueringsarbeidet. Den
skal være synlig i barnehagens planer og nedfelles i praksis. Her kan du lese kvalitetsplanen 2015-2018.
2
Vår visjon: Sammen for en god
start! Livsglede, lek og læring!
Visjonen vår skal gjenspeile det pedagogiske miljøet både for barna, de ansatte, foreldrene og
alle andre som har kontakt med oss. Vi ønsker å gi barna i vår barnehage en god start på livet.
For å få dette til er vi avhengige av å gjøre det sammen med andre. Vi legger vekt på å ha et
åpent og nært samarbeid med foreldre. Foreldre er spesialister på egne barn, og vi trenger den
kompetansen de har. Alle våre ansatte har god og variert kompetanse, som gjør at vi sammen
utfyller hverandre. Vi vil nytte alle våre ansattes kompetanse, slik at vi kan tilrettelegge og gi
hvert enkelt barn de beste erfaringene og meningsfylte opplevelsene.
Livsglede
I barnehagen vår skaper vi livskvalitet, humor og glede. Vi vil ha rom for spontanitet og fryde
oss over de små ”øyeblikk” i hverdagen. Vi undrer oss sammen med barna, og har en
anerkjennende væremåte når vi er sammen. Det krever tilstedeværelse med både kropp og sinn,
og respekt for det enkelte individ. Lek, tøys, omsorg, trygghet og mestring er viktig for
opplevelsen av livsglede!
Lek
Lek skal ha en fremtredende plass i Øygard barnehage. Leken har egenverdi, og er en viktig
side ved barnekulturen. Å få delta i lek, og få venner, er grunnlaget for barns trivsel og
meningsskaping i barnehagen. Den voksnes rolle blir å legge til rette for leken med tid, utstyr,
støtte og tilstedeværelse. Det er rom for både frilek og styrt lek i løpet av barnehagedagen.
Læring
Vi legger til rette for læring i formelle og uformelle situasjoner. Barna skal få opplevelser og
mestringsglede. Vi ønsker å være en kreativ barnehage, der barna lærer gjennom lek, ulike
temaer, aktiviteter og formidling av eventyr og sanger fra flere kulturer. Vi vil skape samspill
og situasjoner som gjør at barnas (og de voksnes) hjerner «spraker».
3
Vårt hovedmål:
Alle skal få mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv!
Reggio Emilia
Reggio Emilia er en by i NordItalia. I slutten av 1940 årene
startet pedagogen Loris
Malaguzzi opp med å utvikle
Reggio Emilia filosofien i
byens kommunale barnehager.
Hans filosofi bygger på
demokrati og dialog.
Grunntanken er at barn lærer
gjennom å konstruere sin egen
kunnskap sammen med andre
barn, omgivelsene sine og
nysgjerrige voksne. Reggio
Emilias filosofi sier derfor at
det finnes tre pedagoger i
barnehagen: Barnet, den
voksne, og det fysiske miljøet.
Filosofien ligger nær vårt
pedagogiske grunnsyn, og vi ser
at ved hjelp av denne filosofien
har vi et godt redskap til å
utvikle barnehagen til å bli et
enda bedre sted å være for
barnet.
Delmål:
1. Den voksne skal være nysgjerrig, reflektert, lyttende og delaktig.
Nysgjerrig: Vi er nysgjerrige!
Reflektert: Vi har fokus på hvem ”jeg” har tenkt å være for barna.
Lyttende: Vi ser og lytter til barnas egentlige opplevelse av egen hverdag.
Hvert barn er unikt!
Delaktig: Vi er delaktige utover det å ta del i – vi skal være en del av!
Det handler om ekte tilstedeværelse, at en har et eierforhold!
2. Barnet skal oppleve å bli sett og lyttet til.
Vi vil:
Gi barna positive mestringsopplevelser.
At barna skal gis mulighet til å fremme sine bidrag og ideer.
Fremme det positive i barna, slik at de utvikler et positivt selvbilde.
La barn benytte egen ressurs i lek, læring og samspill med andre barn.
3. Vi skal skape innbydende rom som stimulerer til lek, læring og kreativitet.
Rommet i barnehagen skal ”fortelle” oss at dette er en pedagogisk lærende arena. Det er
viktig at rommet innbyr til lek, læring og kreativitet – og at ting/materiale/utstyr/leker er
tilgjengelige for barna. Vi er opptatt av å tenke på hva kan vi tilføre rommene, hva kan vi
tilføre leken. Vi skal ikke erstatte eller kopiere barnas hjem - vi ønsker å tilby noe annet.
Vi vil skape rom:
Som utfordrer og fordrer til handlende barn.
Til fleksibel bruk.
Som ønsker velkommen til lek, læring og kreativitet.
Som stimulerer sansene.
4
Prosjektarbeid
Den sentrale arbeidsmåten i Reggio Emilia filosofien
er å jobbe i større eller mindre prosjekter. Personalet
skal observere barnas interesser/spor med tanke på
prosjektarbeid. Personalet bruker prosjektplan som et
verktøy i arbeidet med temaarbeid. Lederteamet har
felles planleggingstid, for å få mer helhet og
samarbeid mellom avdelingene. I tillegg bruker vi
ukesrefleksjon, som sikrer:
• refleksjon over eget arbeid.
• videreutvikling/planlegging av prosjektet.
• barns medvirkning.
• bevisstgjøring over hvilke fagområder
som blir brukt.
Dokumentasjon er et verktøy for å synliggjøre vårt
arbeid, for barn, foreldre og personal. Vi vil vise
barnas læringsprosesser gjennom dokumentasjon. Vi
vil sette av tid på avdelings- og ledermøter til
prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon.
5
Danning gjennom omsorg, lek og læring
Barn er kompetente og intelligente. Hvert enkelt barn er unikt, med egne behov, muligheter og potensialer. Det er barna selv som
vet hvordan det er å være barn i den tiden vi lever i. Lek er en grunnleggende livs og læringsform. Leken har betydning for
barnets danning. Ved å ta utgangspunkt i det barnet er opptatt av og interessert i, har barnet det beste utgangspunktet for læring.
Vi vil la barna ha medvirkning i egen hverdag. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å
reflektere over egne handlinger og væremåter. I barnehagen er det en primæroppgave å gi barnet omsorg. Barna trenger å
oppleve og erfare omsorg, for selv å handle omsorgsfullt.
Barns medvirkning
Lek og læring skal være lystbetont. Det er derfor viktig å bygge på det barna er opptatt av,
på deres premisser og på det de undrer seg over. Å bli tatt på alvor gir glød og motivasjon
for både små og store.
Mål:
Barna skal medvirke til barnehagens innhold, gjennom at barnas interesser blir tatt på alvor.
Hvordan legger vi til rette for å nå målet?
- på småbarnsavdelingene bruker vi hverdagssituasjonene for å sikre medvirkning.
- på storbarnsavdelingene arrangeres det i tillegg faste barnemøter og medbestemmelsesmøter.
- barnas morgenmøte.
- vi involverer foreldre, ved å informere og gi uttrykk for at det er ønskelig at foreldre medvirker.
- forslagskasse, der barn og foreldre kan kommer med forslag og ønsker for innhold.
- får medvirke i planlegging og evaluering av felles arrangement i barnehagen.
Hvordan har barna i Øygard barnehage medbestemmelse og medvirkning?
- barna får velge hvem de vil leke sammen med.
- prosjektene våre tar utgangspunkt i barnas interesser. Barna får bestemme innhold og utvikling i prosjektet.
- innhold i samlinger: sanger, eventyr, aktiviteter.
- bestemme dagsrytmen, der det er mulig.
- bestemmer selv når de er mette, hva man vil spise, når man må på do, når man er kald/varm (påkledning på stor avdeling).
- er med på demokratiske valg, der man må ta en avgjørelse på vegne av en hel gruppe.
- får velge hva og hvordan man vil utføre en oppgave, ut ifra rammer den voksne har gitt.
6
Likeverd og likestilling
Likeverd er at alle mennesker er like mye verdt, og skal møtes likeverdig på tross av ulike
forutsetninger. Likestilling er å gi like muligheter uavhengig av kjønn.
Hvordan jobber vi med likeverd/likestilling i Øygard?
Likeverd og likestilling danner grunnlaget for læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen
vår. Vi jobber med tema gjennom hele året, med utgangspunkt i barnas interesser. Personalet
har alle erfaringer som har betydning for egne holdninger og egen praksis. Gjennom
refleksjonsarbeid bevisstgjøres og utvikles personalgruppen.
Kultur og mangfold
Kultur består av folkelig tradisjon, uttrykksformer, normer, rutiner og regler. Vi er alle kulturformidlere, og bidrar når vi setter i
gang med; maling, drama, tegning, sang, musikk, leker og tradisjonsformidling.
I barnehagen har vi barn fra ulike kulturer og land. Dette gir oss en unik mulighet til å se mangfoldet i de ulike kulturene. Vi
ønsker å skape felles opplevelser uavhengig av religion, kjønn, kulturell tilhørighet eller alder. Norske og andre kulturers
høytider og tradisjoner blir markert på de avdelingene, der kulturen er representert. Dette i samarbeid med foreldrene og deres
ønsker. Det er de voksne som sammen med barna utformer den kulturelle plattformen i barnehagen. I oktober markerer vi FN
dagen, med fokus på følelser, Forut og menneskerettigheter. Vi vil også gjøre barna i barnehagen litt kjent med den samiske
kulturen, ved å markere samenes dag, på stor avdeling. Dette fordi samene er Norges urbefolkning.
7
Sosial kompetanse
Sosial kompetanse handler om å kunne ha et positivt samspill med andre i forskjellige situasjoner. Barn kan tidlig vise at de bryr
seg om hverandre, løse konflikter og ta andres perspektiv. Gjennom empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og
(selvstendig ansvar) utvikles denne evnen. Vi voksne skal ha en aktiv rolle, og bidra til barnas læring av sosiale ferdigheter.
Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn må få mulighet til å delta i
meningsfulle aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utviklingen av
problematferd som diskriminering og mobbing. Personalet er viktige rollemodeller og bidrar til barnas læring av sosial
kompetanse. Et aktivt og tydelig personal er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Det er i leken barna
henter erfaring om sosial kompetanse. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.
For å forebygge mobbing vil vi arbeide systematisk med å utvikle barnas sosiale kompetanse. Vi vil ha særlig fokus på barnets
emosjonelle utvikling. Vår handlingsplan mot mobbing kan du lese her..
Mål:
Å gi barn og voksne kunnskap, ferdigheter, holdninger og motivasjon til å kunne samhandle konstruktivt med andre.
8
Hvordan legger vi til rette for å nå målene?
Empati:
- roser og oppmuntrer barnet når det er hyggelig mot andre.
- oppmuntrer barnet til å trøste og hjelpe.
- øve barna på å kunne se ting fra andres synsvinkel. Barna blir selv møtt med empati.
Samarbeid/prososial atferd:
- lære barna å vise omtanke for hverandre ved å hjelpe, dele, støtte og trøste.
- følge enkle regler og beskjeder, hjelpe - og inkludere andre.
- akseptere de andre barnas forslag i lek, og andre gruppeaktiviteter.
Selvhevdelse:
- øve barna i å ta kontakt på en positiv måte.
- lære barna å tolke lekesignalene og engasjere seg i leken.
- kunne ta kontakt med andre, og kunne hevde sine egne meninger, ønsker og behov.
Selvkontroll:
- få hjelp til å sette ord på egne og andres følelser.
- akseptere at egne ønsker ikke alltid blir oppfylt.
- få hjelp til å ta kontroll over egne handlinger knyttet til konfliktsituasjoner.
Å vise ansvar:
- vise respekt for andre, ta ansvar for seg selv.
Konfliktløsing
I barnehagen har vi valgt å bruke to ulike konfliktløsningsmodeller. For de yngste barna bruker vi ”Offersentrert induksjon”.
Her påpeker vi konsekvensene av handlingene barnet utfører, og gjør barnet oppmerksom på hvordan ”offeret” har det, og hva
må barnet gjøre for å ordne opp. For de eldste barna bruker vi ICPS (Interpersonal Communication Problem Solving), hvor
hver part i en konflikt skal fortelle sin versjon, uavbrutt. På denne måten vil barna øve opp sin evne til å lytte, og få en
forståelse av at vi alle har ulike opplevelser av verden. Deretter skal barna selv komme til enighet. Se vedlegg side 26 og 27.
9
Fagområdene
Vår målsetting for arbeidet med fagområdene, er at alle barn skal erfare og lære gjennom formelle og uformelle situasjoner i
hverdagen. Rammeplanen sier at vi skal innom alle de 7 fagområder i løpet av et barnehageår. Vi vil legge fagområdene inn i
vårt gjennomgående innhold, og vil binde dem sammen med satsingsområdet vårt, tradisjonene våre, og barnas prosjekter.
Viser til egen progresjonsplan på sidene 21-25 i denne årsplanen.
Kommunikasjon, språk og tekst:
- I Øygard Barnehage vil vi ha et språkstimulerende miljø der barna lærer å sette ord på sine følelser. Vi vil ha dialog med
barna der vi setter ord på det vi gjør. Nonverbale situasjoner/kroppsspråk og lek er viktige for å skape et språkstimulerende
miljø. Med sensitive voksne rundt seg utvikles barnas språk.
- Personalet bruker «Språktrappa» som et verktøy for å jobbe systematisk med barnas språkutvikling.
- Vi bruker deler av ”Snakkepakken” som verktøy. 5 åringene bruker i tillegg elementer fra ”Språksprell.”
- Bøker er viktig i utvikling av språket; både høytlesning og i lek. Bøkene vil derfor ha en sentral plass i barnehagen. Vi bruker
dialogisk lesing som metode i lesegrupper.
- Rommet lar barna møte symboler som bokstaver og tall.
Kropp, bevegelse og helse:
- Barna er aktive og trenger et utfordrende og variert fysisk miljø. Utfordringer tilpasset hvert alderstrinn som er med på å
utvikle fin og grov motorikken slik at de får en god kroppsbeherskelse.
- De voksne vil legge til rette for et godt miljø for sunn og aktiv utvikling. Sensitive voksne er med på å gi barna en positiv
selvoppfatning. God læring om kroppen og motoriske ferdigheter fremmer et positivt selvbilde.
- Hverdagen må veksle mellom ro, aktivitet, sunne måltider og gode rutiner (vaner).
Kunst,kultur og kreativitet:
- Gjennom egne erfaringer får barna mulighet til å danne sin egen kultur. Barnehagen må gi plass til dette og ha respekt
for at barna får mulighet til å uttrykke seg estetisk.
- I barnehagen må de ha mulighet til å oppleve kunst og kultur, for eksempel gjennom sang, dans, bøker og bilder.
- Vi vil bruke naturen til sansing og et mangfold av estetiske opplevelser.
- Nasjonal og internasjonal kunst og kultur er viktig å formidle.
10
Natur, miljø og teknikk:
- De voksne undrer seg sammen med barna over hva som skjer i de ulike årstidene.
- Alle avdelinger har en turdag i løpet av uka.
- Barna får mulighet til å utdype sin kunnskap gjennom bruk av bøker og IKT.
- Barna oppfordres til forskning og eksperimentering.
- I kjøkkenhagen dyrker vi egne grønnsaker og blomster.
- Sandnes kommune har en egen progresjonsplan for IKT:
Progresjonsplan IKT for Sandnes-barnehagene.
Etikk, religion og filosofi:
- Barnehagen avspeiler samfunnet vi bor i. Vi gir plass for undring og dialog, slik at barnet kan bli kjent med samfunnets
grunnleggende normer og verdier.
- Den kristne kulturarven kommer til uttrykk ved at vi markerer høytidene.
- Vi vil bli kjent med andre kulturer og verdier som er representert i barnehagens gruppe.
Andre kulturer og verdier møtes med romslighet og respekt, slik at alle barn vil finne trygghet i egen identitet.
- Tid og rom til å undre seg og filosofere.
Nærmiljø og samfunn:
- Barn skal ha mulighet for å oppleve seg som en kompetent person som blir tatt på alvor. Dette praktiseres ved å lytte til
barnets egne ideer og holdninger. Vi kan vise demokrati ved å ha barnemøter eller ved direkte dialog og meningsutveksling.
- Vi ønsker å gi barna erfaring med å møte andre enn sin egen holdning. Lære å lytte og formulere sine egne synspunkter.
- Nærmiljøet utforskes gjennom turer og kjennskap til historien.
Antall, rom og form:
- Barn skal oppleve glede over å utforske og tilegne seg kunnskap.
- Vi bruker hverdagssituasjoner til å telle og undre oss over former, og forske i tall og mengder.
- Vi ønsker å gi barnet lyttende, lekende og oppmerksomme voksne som er bevisste på å stimulere
til mattematikkglede.
- Stimulere barna til å bruke språket i logisk tenkning.
- Fundere over avstand, volum, tid, likheter og ulikheter etc.
- Tilgang til ulike spill.
11
Utviklingsområder 2015-2016:
Prosjektarbeid:
For å utvikle oss videre som Reggio Emilia-inspirert barnehage, har vi valgt å ha et treårig prosjekt. Prosjektet heter «Reise» og tar
utgangspunkt i byggene våre som er utformet som et tog og en stasjon. Det blir tre undertema. Første året er temaet tog, andre året
er det mennesker og tredje året er temaet byen. Målet for prosjektet er å få mer helhet og særpreg i arbeidet. Samtidig vil det bli
varierte tema på de forskjellige avdelingene. Dette fordi barnas interesser skal prege arbeidet. Det er blitt utarbeidet en prosjektplan,
som personalet benytter i arbeidet. Dette året er temaet MENNESKER.
Ledelse:
- Få pedagogiske ledere som er kjent med sine styrker og utviklingsområder som leder, og som jobber målrettet med sin egen
utvikling.
- Få pedagogisk ledere med tydelig bevissthet på sin rolle som leder. Alle pedagogisk ledere deltar i LEDERLØFTET med
samarbeidsbarnehagene våre.
- Ledersamtaler mellom styrer og pedagogisk leder. 3 ganger pr år (oktober + februar/mars + mai). Fokus på personlige mål + ledere
skriver veiledningsgrunnlag til styrer en uke i forkant av samtalen.
- Delta i kommunens kompetansehevning innenfor pedagogisk ledelse.
Rommet som 3. pedagog:
Vi vil fortsette å ha fokus på utforming av rommet som 3. pedagog. Vi ser kontinuerlig på ulike løsninger, for at rommet skal ønske
barnet velkommen til lek og læring.
Kvalitetsplanen 2015-2018:
Implementering av ny kvalitetsplan.
Dette vil det jobbes med på planleggingsdager, personalmøter, ledermøter og avdelingsmøter.
12
Kompetanseutvikling og personalsamarbeid
Kompetanseutvikling:
- Veiledning med ekstern veileder Astrid Manger.
- Ledersamtaler: styrer har jevnlig ledersamtaler med de pedagogiske lederne. Veiledning og utvikling av lederrollen er
viktige stikkord.
- Lederløftet – et faglig løft for ansatte i pedagogisk lederstillinger. Dette er i samarbeid med andre barnehager.
- Barnehagelærerløftet – et faglig løft for ansatte i barnehagelærerstilling. Dette er i samarbeid med andre barnehager.
- Felles fagdag for barnehager i Sandnes kommune.
Godt personalsamarbeid:
For å få ett godt personalsamarbeid er det viktig at alle bidrar. Dette gjør vi ved å ha sosiale sammenkomster, humor og glede i
hverdagen, god kommunikasjon og en positiv holdning til arbeidsplassen vår. Vi har et eget arbeidsmiljødokument som brukes
aktivt.
13
Overgang barnehage/skole
I år har vi valgt å ha alle 5 åringene samlet på samme avdeling.
Ut i fra et helhetlig læringssyn og livslang læring ønsker vi å få en best mulig overgang fra barnehagen
til skolen. Dette gjør vi gjennom:
- skolebesøk til skoler i nærområdet.
- overføringsmøter mellom barnehage og skole.
- ABC-treff: Alle 5 åringene i nærområdet treffes før
Vi legger vekt på disse fagområdene:
skolestart en gang om våren.
Antall, Rom og Form
- tallkjennskap (1-10).
Mål for vårt skoleforberedende arbeid er:
- ulike begreper (større/mindre, rombe/sirkel,
Å gjøre barna best mulig utrustet
firkant/rektangler etc.).
personlig, sosialt og faglig til
skolestart.
Kropp, bevegelse og helse
- HLR (kunne slå 110 og 113 på telefonen).
Det siste året før skolestart har vi et ekstra fokus på:
- ernæring.
- ta hensyn til hverandre.
- kroppen vår.
- ta imot beskjeder.
- blyantgrep.
- fullføre påbegynt arbeid.
- vente på tur.
Språk, tekst og kommunikasjon
- rekke opp hånda.
- store og små bokstaver.
- kle av/på seg.
- alfabetet.
- henge opp klærne.
- eventyrfortellinger (start-slutt og fortelle selv).
- gå på do selv.
- rim/regle.
- spørre om lov/si fra.
- vitser.
- høre etter/lytte til andre.
- tegne en fortelling.
- empati (bry seg om andre).
- bevisstgjøring av ordlyder/uttalelser.
- vennskap.
- lek med lyd (musikkinstrumenter og sang).
- sitte på stolen.
- engelske tekster.
- våge å stå frem.
14
Vurdering
Barnehagen skal være en lærende organisasjon som er preget av planer, refleksjon og vurdering. Hensikten med
vurderingsarbeidet er å finne ut hva vi gjør bra, og hva vi kan gjøre bedre i forhold til mål, innhold og arbeidsmåter. Vi bruker
ulike metoder for å vurdere det arbeidet vi gjør:
- kvalitetskrysset for barn og voksne.
- ukesrefleksjon.
- løpende vurderinger på avdelingsmøter, ledermøter, refleksjonsgrupper,
personalmøter, foreldremøter, samtaler, planleggingsdager og i barnehagens
samarbeidsutvalg (SU).
- brukerundersøkelse for foreldre, og medarbeiderundersøkelse for ansatte.
15
Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning
Vi legger stor vekt på at samarbeidet mellom hjem-barnehage skal få positiv innvirkning på barnas hverdag i barnehagen.
Ved å ha en åpen dialog og gjensidig respekt for hverandre blir grunnlaget lagt. Regelmessig kontakt i bringe og hentesituasjoner,
planlagte foreldresamtaler, infofolder og brukerundersøkelser, der vi oppfordrer til at foresatte kommer med innspill til vårt
pedagogiske innhold vil være med å kvalitetssikre dette. Det skrives dagsrapporter og månedsbrev. Vi har laget en egen folder,
som tydeliggjør foreldrenes mulighet for medvirkning: Medvirkningsfolder.
Hva
Bli kjent samtale
Bringe- og
Hente
situasjonen
Foreldremøter
Foreldrenes
arbeidsutvalg
(AU)
Mål/hvorfor
- legge et bra grunnlag for et godt
samarbeid.
- mulighet til å påvirke og komme med egne
ønsker for sitt barn.
- nær forståelse og samarbeid.
- gjensidig respekt, åpenhet og tillit.
Hvordan
- utveksle nødvendig informasjon.
Når
- i løpet av 14
dager.
- regelmessig kontakt der en utveksler informasjon.
- god kommunikasjon.
- daglig kontakt.
- informasjon om barnehagens drift.
- møte andre foreldre.
- få nærmere innblikk i ukesrytmen.
- stå for ulike arrangement utenom åpningstid.
- utveksle informasjon og begrunnelser.
- diskusjoner og samtaler.
- på høsten.
- dugnad.
- lysfest.
- juletrefest.
- sommerfest.
- diskutere, godkjenne, uttale seg og ta beslutninger i forhold til
årsplan, budsjett, vedtekter og lignende.
- ca. 3 møter per
barnehageår.
Samarbeids
utvalget (SU)
- reell innflytelse.
- ca. 4 møter per
barnehageår.
Foreldre
samtaler
- åpen dialog.
- dokumentere barnets utvikling og læring.
- aktiv deltakelse.
- få informasjon om barnets trivsel og utvikling.
- observere og vurdere fortløpende.
- 1-2 samtaler
hvert år, flere
ved behov.
Hjemmeside
- foreldre kan hente nødvendig informasjon når
de ønsker.
- månedsbrev, planer, bilder og info, blir jevnlig lagt ut på
hjemmesiden.
- ved behov.
Forslagskasse
- vi ønsker medvirkning fra foreldre.
- en forslagskasse på hver avdeling, hvor foreldre kan
komme med forslag til innhold i barnehagehverdagen.
- kontinuerlig.
Barnehagen
arrangerer
- tradisjon.
- fremme samarbeid hjem/barnehage.
- FN-dagen/Kunstkafe.
- lucia.
- barnehagedagen.
- påskefrokost.
- se årshjul.
16
Årshjul 2015-2016
Måned
Barn
Ansatte/foreldre
August
- trygghet og tilvenning. Oppstart med gode rutiner.
- primærkontakt har Bli-kjent samtaler med foreldre.
- planleggingsdag 17/8, barnehagen er stengt.
September
- trygghet og tilvenning.
- bli kjent samlinger, Min bok.
- eventyruke for 5-åringene.
- brannvernuke for alle avdelinger, uke 38.
- oppstart temaarbeid MENNESKER.
- avdelingsvise møter (valgfritt tidspunkt 2 t. på kveldstid).
- foreldremøte for småbarnsavdelingene 22/9 kl. 19.00-20.30.
- foreldremøte for storbarnsavdelingene 23/9 kl. 19.00-20.30.
- lederteamet: Voksne skaper vennskap, uke 36.
Oktober
- småbarnsavdeling: Tema følelser.
- 3-4 årsavdeling: Tema Forut.
- 5 årsgruppa: Tema barns rettigheter.
Temaarbeidene avsluttes med felles kunstcafe når
vi markerer FN dagen fredag 23/10.
- fotografen kommer 1/10.
- temaarbeid MENNESKER.
- planleggingsdag 5/10, barnehagen er stengt.
- personalmøte 20/10, kl. 17.00-19.00.
- observasjon til foreldresamtaler.
- SU møte. AU møte.
- foreldre inviteres til kunstcafe.
November
- juleforberedelser.
- temaarbeid MENNESKER.
- planleggingsdag 13/11, barnehagen er stengt.
- personalmøte 16/11, kl. 17.00-19.00.
- juleforberedelser.
- foreldresamtaler.
Desember
- julevandring i kirken for 4-åringene.
- Luciafest, der 5 åringene går i Luciatog.
- nissefest, 3-4 åringene medvirker til innhold.
- foreldre inviteres til Luciatog. Det serveres lussekatter og
julegløgg.
17
Måned
Barn
Ansatte/foreldre
Januar
- temaarbeid MENNESKER.
- planleggingsdag 4/1, barnehagen er stengt.
Februar
- karneval – 5 åringene medvirker til innhold.
- samenes nasjonaldag 6/2-16, storbarnsavdelingene
markerer dette 5/2-16.
- temaarbeid MENNESKER.
- personalmøte 10/2, kl. 17.00-19.00.
Mars
- barnehagedagen 1. mars – tema: Språk og lesing.
- påskeaktiviteter: Påskeharen kommer.
Påskevandring for 5 åringene.
- temaarbeid MENNESKER.
- foreldresamtale.
- overgangssamtaler barnehage-skole.
- foreldre blir invitert til barnehagedagen 1.mars – tema: Språk og
lesing. Foreldrekaffe.
- påskefrokost for foreldre.
- planleggingsdag 29/3, barnehagen er stengt.
April
- arbeid i kjøkkenhagen.
- temaarbeid MENNESKER.
- dugnad: lørdag 23.04.
- personalmøte 14/4, kl. 17.00-19.00.
Mai
- Rusken-uke.
- 17.mai forberedelser. Vi øver oss på å gå i
17.maitog den 13. mai.
- tradisjonelle barneleker.
- forberede årets sommerfest/presentasjon.
- arbeid i kjøkkenhagen.
- besøke skolene i nærområdet for 5 åringene.
Forberedelse overgang skole.
- temaarbeid MENNESKER.
- personalmøte 9/5, kl. 17.00-19.00.
Juni
- sommeravslutning med presentasjon av temaarbeidet
MENNESKER på sommerfesten: 16/6,
kl. 17.00-19.00.
- besøksdag for nye barn.
- sommeravslutning med presentasjon av temaarbeidet
MENNESKER på sommerfesten: 16/6, kl. 17.00-19.00.
18
Samarbeidspartnere:
Helsestasjon
Vi samarbeider med helsesøster i forbindelse med «Språk 4» som er en obligatorisk test som helsesøster foretar for å kartlegge
det enkelte barns språk. Helsesøster plikter å ta kontakt med barnehagen hvis barnet trenger tilrettelegging i fht. språkutvikling,
og barnehagen plikter å følge opp. Vi samarbeider også innenfor andre områder. Helsesøster må ha samtykke fra foreldrene.
Helsesøster medvirker også i forbindelse med overføringsmøter til skolen.
Ressurshelsestasjonen
Vi kan formidle kontakt mellom foreldre og ressurshelsestasjonen. Ressurshelsestasjonen driver familieveiledning, kurs for
foreldre m.m. Her kan du ta kontakt med ulike fagpersoner hvis du bekymrer deg for noe.
Skolene i nærområdet
Vi har overføringsmøter angående barn som skal begynne på skolen, der foreldrene har gitt oss samtykke til at vi overfører
informasjon.
Styrket barnehage
Barn som har spesielle behov kan få tildelt ekstra støttetimer til oppfølging. Det skilles mellom støttetimer i form av en ekstra
ansatt (pedagog eller assistent - som ivaretar barnets behov i det daglige) og spesialpedagogisk hjelp (en spesialpedagog som
kommer for å trene med barnet og/eller veilede støttepersonalet).
Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT)
Barnehagen kan i samråd med foreldrene henvise barn til pedagogisk psykologisk tjeneste. Dette kan være utfordringer barnet
har med språk, sosial fungering, motorikk m.m. PPT kaller foreldrene inn til samtale og videre oppfølging skjer i samarbeid
barnehage, hjem, PPT og eventuelt instanser PPT knytter på (logoped, fysioterapeut osv). Barnehagen kan rådføre seg eller få
veiledning fra Fagteamet ang enkeltbarn eller barnegruppen.
Tidlig innsats-teamet
Sandnes kommune har en ekstra satsing på ”tidlig innsats”. Denne tjenesten er et tilbud fra PPT. Med dette ønsker vi raskt å
identifisere sårbare barn, for tidlig å kunne gi riktig hjelp til disse barna. Foreldre vil alltid være de mest sentrale
omsorgspersonene i barnas liv, derfor er et godt samarbeid avgjørende for å sikre det aller beste for barnet.
19
Barnevernstjenesten
Barnehagen er behjelpelig med å knytte kontakt mellom hjem og barnevern, om du f.eks. skulle ha behov for
avlastningstjenester. Barnehagen har plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernet om de opplever at barn utsettes for
omsorgssvikt, og plikt til å gi tilbakemelding på hvordan vi opplever barnet i barnehagen etter forespørsel fra barnevernet.
Senter for flerspråklige barn og unge
Barn som er tospråklige kan få tildelt tospråklig assistent noen timer pr. uke. Senteret har en del materiell som kan lånes, og
tilbyr barnehagene kurs ang flerspråklige barn en gang iblant.
Andre instanser
Barnehagen samarbeider med andre instanser ved behov.
Utdanning/praksiselever/lærling
Barnehagen stiller som læreplass for elever i barne- og ungdomsarbeiderfaget, og tar imot elever på ulike typer praksisplass.
Miljøfyrtårn
Våren 2015 ble barnehagen resertifisert som miljøfyrtårn barnehage for andre gang. Dette er vi stolte av! Hver avdeling har
hver sin ”miljøstasjon” hvor søppel blir nøye kildesortert. Vi prøver også å bruke mest mulig kostnadsfritt materiale til
gjenbruk, f.eks ved formingsaktiviteter, oppbevaring og lignende. Hver vår har vi en «Ruskenuke». Denne uken har vi et
ekstra fokus på miljøarbeid. Felles informasjon som skal ut til foreldre, blir publisert på vår hjemmeside. Dette for å minske
barnehagens papirforbruk.
20
Progresjonsplaner
1 - 2 år
Kommunikasjon,
språk og
tekst
Kropp,
bevegelse og
helse
Kunst,
kultur og
kreativitet
Natur,
miljø og
teknikk
INNHOLD Progresjonsplan
- kommunisere en til en og være i samspill.
- bevisstgjøres begreper i alle hverdagssituasjoner. Barnet skal få ”bade” i
språket!
- møte bøker, rim, regler og sanger.
- stimuleres til å bruke de grunnleggende bevegelser og sanser.
- en god veksel mellom mat, aktivitet og hvile.
- grunnleggende holdninger i forhold til renslighet og helse.
- bli stimulert til å bruke sansene og fantasien.
- opplevelser innenfor de estetiske fagene.
- bli kjent med ulike materialer og teknikker.
- musikk.
- samling: sang, sanger med bevegelse eventyr, instrument, regler og rim.
- leke og utforske naturen i barnehagens uteområde samt nærmiljø.
- sortering av avfall.
Etikk,
religion og
filosofi
- delta i forberedelser som er naturlig i forbindelse med kristne høytider.
- delta i barnehagens fellesskap.
- tid og rom til å undre seg og filosofere.
Nærmiljø og
samfunn
- oppleve tilhørighet i gruppa og barnehagen.
- delta i barnehagens fellesskap ute og inne.
Antall,
rom og
form
- erfare ulike former, størrelser og mengder i byggemateriell.
Sosial kompetanse - positivt samspill med hverandre.
- bli gjort oppmerksom på egne følelser.
- fokus på følelsene SINT, GLAD, LEI SEG, REDD.
Eksempel
- sette ord på det vi gjør i hverdagssituasjoner.
- bøker tilgjengelig.
- Eventyr med konkreter.
- samling.
- tur.
- kjøkkenhagen.
- fysisk mestring i hverdagssituasjoner.
- vaske hender før måltid.
- bruke terrenget i barnehagen.
- lytte til ulik musikk og bevege seg til den, og lære
sanger med og uten bevegelse.
- bli kjent med rytmeinstrumenter.
- være ute i allslags vær.
- spor, f.eks. begynne å grave i jord for å få barna
interessert.
- mulighet for positive naturopplevelse.
- IKT.
- mye ros.
- jule/påskeforberedelser.
- fellessamlinger.
- Min bok.
- gå tur i nærmiljøet.
- bruke tall i samlingen, bursdag, telle ting, tallkort.
- snakke om ting en ser og undre seg sammen med
barna.
- baking.
- offersentrert induksjon som konfliktløsningsmetode.
- arbeide systematisk med sosial kompetanse i de
hverdagssituasjoner som oppstår.
21
2 - 3 år
INNHOLD Progresjonsplan
Eksempel
Kommunikasjon,
språk og
tekst
- utvikle begreper og språk.
- øve seg i å bruke spill og regelstyrte leker.
- delta i tekstskaping.
- oppleve kommunikasjon i samspill med barn og voksne i verbale/nonverbale
situasjoner.
- bevege seg i miljø og terreng som stimulerer til å mestring i varierte
hverdagsaktiviteter.
- lære seg god hygiene.
- stimuleres til å bruke de grunnleggende bevegelsene og sansene. Ute og
inne.
- lese bøker.
- fortelle eventyr med konkreter.
- bruke hverdagssituasjoner til å sette ord på ting.
- bruke bilder for å lage historie.
- dialogisk lesing 1 gang pr uke, med halv gruppe.
- gå på tur i ulendt terreng.
- bruke terrenget i barnehagen.
- lage mat.
- bevegelseslek.
- sanger.
- vaske hender før måltid, toalett besøk og lignende.
- legge til rette for ulike formingsaktiviteter.
- lytte til ulik musikk og bevege seg til den.
- bli kjent med rytmeinstrumenter.
- bli kjent med eventyr.
- rom for undring.
- gå tur i nærmiljøet.
- IKT.
- mulighet til å eksperimentere.
Kropp,
bevegelse og
helse
Kunst,
kultur og
kreativitet
- ha et variert tilbud slik at de ulike estetiske sansene stimuleres.
- mulighet til å bearbeide inntrykk og erfaringer.
- bli kjent med ulike materialer.
Natur,
miljø og
teknikk
- leke og utforske barnehagens uteområde.
- gode naturopplevelser.
- sortering av avfall.
- være forskere.
Etikk,
religion og
filosofi
Nærmiljø og
samfunn
- delta i barnehagens fellesskap.
- bli kjent med fortellinger og sanger knyttet opp mot høytidene.
- tid og rom til å undre seg og filosofere.
- mulighet til medvirkning.
- opplevelser og erfaringer i nærmiljøet.
- bli kjent med mangfoldet i samfunnet.
- erfare og leke med tall, mønster, størrelser, mål og former.
Antall,
rom og
form
Sosial kompetanse - utvikle evne til å vise hensyn og omsorg for hverandre.
- utvikle samspill med hverandre.
- fokus på følelsene SINT, GLAD, LEI SEG, REDD.
- jul og påske.
- samling.
- presten på besøk ved jul og påske.
- fellessamling.
- tur til for eksempel butikk, skogsområder, ol.
- puslespill, tegning, klosser, tallkort, samling.
- baking.
- offersentrert induksjon som konfliktløsningsmetode.
- arbeide systematisk med sosial kompetanse i de
hverdagssituasjoner som oppstår.
22
3 - 5 år
Kommunikasjon,
språk og
tekst
Kropp,
bevegelse og
helse
Kunst,
kultur og
kreativitet
Natur,
miljø og
teknikk
Etikk,
religion og
filosofi
Nærmiljø og
samfunn
Antall,
rom og
form
INNHOLD Progresjonsplan
- utvikle begreper og språk.
- øve seg i å bruke enkle spill og regelstyrte leker.
- lekelesing og lekeskriving.
- lære seg å lytte.
- bli bevisst navnet sitt muntlig, og som ordbilde.
- bidra til tekstskaping.
- IKT, og få kjennskap til biblioteket og internett som kilde til kunnskap.
- bruke naturen og nærmiljøet i ulike årstider.
- øve opp fin- og grovmotoriske ferdigheter.
- variert kosthold gjennom smøremåltid.
- lære seg god hygiene.
- gis varierte tilbud i det daglige som fremmer skapergleden.
- bli kjent med teknikker innenfor forming, musikk, sang, dans og drama.
- bli kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.
- være ute i all slags vær.
- gå på turer.
- oppdage, iaktta og lære om naturen.
- sortering av avfall.
- er forskende.
- erfaringer med tradisjonsrike høytider.
- utvikle og erfare toleranse og respekt for hverandre.
- tid og rom til å undre seg og filosofere.
- oppfordres til å delta i daglige gjøremål i barnehagen.
- bli kjent med nærmiljøet.
- kjennskap til samene, som er Norges urbefolkning.
- ha tilgang til materialer i ulike størrelser og former.
- synliggjort tall og antall i det daglige, å leke med form og måleenheter.
- sortering og sammenligning.
Sosial kompetanse - samspill med hverandre.
- sette ord på egne følelser.
- fokus på vennskap.
Eksempel
- lesestund og samling.
- alfabet på veggen.
- navnelapper og navn på produkter.
- eventyr med konkreter
- rim og regler.
- dialogisk lesing 1 gang pr uke, med halvparten av
barna.
- musikkstund på avdelingen.
- perling, pusling, tegning, maling, playdoh.
- karneval og diskotek.
- fokus på læring av god håndhygiene.
- tur.
- formingsrom med ulike materialer.
- dokumentasjon - i permer og på veggen.
- fokus på grafisk uttrykk (tegning) hele året.
- Ruskenuke.
- kjøkkenhage.
- IKT.
- få mulighet til å eksperimentere.
- julevandring.
- adventskalender.
- påskeaktiviteter.
- er med på måltidsforberedelser og rydding.
- samenes dag.
- Min bok.
- fellessamling.
- sortering av leker.
- tall på veggen.
- være med på baking - få kjennskap til ulike verdier
og mengder.
- offersentrert induksjon som konfliktløsningsmetode.
- begynnende ICPS, som konfliktløsning.
- samling hver 14. dag om sosial kompetanse, der vi
bruker elementer fra Kari Lamer og/eller «Steg for
steg» som verktøy.
23
5 - 6 år
INNHOLD Progresjonsplan
Eksempel
Kommunikasjon,
språk og
tekst
- fokus på samtaler.
- møte litteratur, og formidlingsformen skal være variert.
- lage egne historier (tekstskaping).
- tilgang til utstyr og materiell som stimulerer interessen for tallsymboler og
bokstaver.
- møte bokstaver og tallsymboler i det daglige.
- grammatikk.
- bevisstgjøres på hva bokstavene heter og hva lydene deres er.
- tilby variert mat.
- gode rutiner for hygiene.
- oppleve psykisk- og fysisk mestring og møte nye utfordringer i naturen.
- et positivt og bevisst forhold til egen kropp.
- erfare og oppsøke kunst og kultur.
- synliggjøre mangfoldet innen kunst og kultur, slik at barna kan
inspireres til tilsvarende mangfold i sine uttrykk.
- fokus på tosidighet. Eks: lytte til musikk - synge og spille selv.
- bevisst forhold til arkitektur og konstruksjon.
- tilgang til et mangfold av materiell og utstyr.
- innføring i bruk av ulikt materiell og utstyr.
- fokus på respekt for naturen og miljøvern når vi er på tur.
- fokus på vær og forhold ved været som får konsekvenser for valg vi må ta.
- forske og eksperimentere i naturen innenfor sikre rammer.
- lære å ha respekt for ild.
- erfare at det er mulig å lage ly for vær og vind.
- kjennskap til livsløpet i naturen – fra fødsel til død.
- kjennskap til hvordan matproduksjon foregår.
- fokusere positivt på hvor ulike vi er, både i utseende og ferdigheter,
og ut fra dette lære å verdsette mangfoldet.
- lære seg å følge de retningslinjene som gis på avdelingen og i barnehagen.
- kjennskap til og erfare at det finnes normer og regler i samfunnet.
- kjennskap til at det finnes ulike livssyn.
- variert utvalg av bøker på avd.
- Språksprell.
- språkbevisste voksne.
- jobber med mål knyttet til overgang skole.
- dialogisk lesing 1 gang pr uke, med halvparten av
barna.
- fokus på hva som skjer i byen vår.
- barna skal tas med på avgjørelser for å øve seg i demokratiske prosesser.
- erfare at valg de tar har konsekvenser.
- øve seg i å vise solidaritet med andre som ikke har det så godt som oss.
- kart/skisser.
- FN dagen.
- barna er med og tar demokratiske valg.
- turer til de 7 ulvungene.
- menneskerettigheter og barnekonvensjonen.
Kropp,
bevegelse og
helse
Kunst,
kultur og
kreativitet
Natur,
miljø og
teknikk
Etikk,
religion og
filosofi
Nærmiljø og
samfunn
- går på tur i nærmiljø, skog og mark.
- sensitive voksne som gir barna positiv
selvoppfatning.
- Eventyruken.
- tur til biblioteket.
- ulike formingsaktiviteter.
- fokus på grafisk uttrykk (tegning) hele året.
- Ruskenuke.
- miljøvern: Inspirasjon fra «Svanhilds reise».
- Brannvernuken.
- kjøkkenhagen.
- med på kjøkkenet når vi forbereder maten.
- i forbindelse med FN dagen lærer vi om menneskerettigheter/barnekonvensjonen.
- påske og jul.
24
Antall,
rom og
form
- møte tall og tallsymboler som en naturlig del av hverdagen.
- erfaringer med begreper som større enn og mindre enn, lengre og kortere,
flere enn og færre enn etc.
- tilgang til materiell, spill og lignede som gir dem erfaringer innenfor
fagområdet.
- kjennskap til at det finnes vertikale og horisontale linjer etc.
- erfaringer med å måle og veie etc.
Sosial kompetanse - øve seg i å respektere andres tanker, meninger og følelser.
- erfare at ved å ta hensyn til hverandre, får vi en bedre hverdag sammen.
- vite at det er lov/greit å si nei hvis noe skjer og det kjennes ubehagelig.
- øve seg på å begrunne og lytte.
- øve seg i å få gode relasjoner til andre barn.
- erfare at det er godt å ha en god venn.
- øve seg i å bruke stemme og ord til å løse konflikter og til å forklare hvordan
de har det og hvordan de opplever noe.
- øve seg i en inkluderende væremåte.
- øve seg på å sette seg inn i andres ståsted.
- Reflektere over hva er en god venn, hva er mobbing?
- Mattemeisen.
- voksne legger til rette slik at barna har tilgang til
materiell innenfor fagområdet, for eksempel
mengde.
- bevisstgjøring hos voksne som bruker matematikk
og matematiske begrep i hverdagen.
- i konfliktløsning bruker vi ICPS-metoden.
- samling hver 14. dag om sosial kompetanse, der vi
bruker elementer fra Kari Lamer og/eller «Steg for
steg» som verktøy.
25
Vedlegg:
Kort fortalt om våre 2 mest brukte konfliktløsningsmodeller
Målet er å utvikle tankeprosesser hos barn, og bedre deres ferdigheter til å løse mellommenneskelige konflikter.
Hva er Offersentrert induksjon?
Offersentrering er en metode å løse konflikter på. Her oppfordrer en barnet til å utføre prososiale handlinger. Dette gjør en ved
å påpeke konsekvensene av de handlingene barnet utfører. Metoden bruker en f.eks når en vil endre negative sosiale handlinger
hos barnet. Mest brukt sammen med barn fra 0-3 år.
Denne metoden består av tre trinn:
1)
En gjør barnet oppmerksom på hvordan ”offeret” har det.
Den voksne må klargjøre situasjonen for barnet dersom det ikke forstår hva som er skjedd. En gutt slo for eksempel til ei jente
slik at hun begynte å gråte, og gutten sa forundra at han ikke slo hardt. Her vil det være nødvendig å forklare at det var vondt
selv om han syns at han ikke slo hardt.
2)
Forklare at det er handlingen til barnet som er grunnen til at den andre er lei seg.
Det er viktig at en ikke har en sint tone når en sier dette fordi en kan påføre barnet skyldfølelse og deretter dårlig selvbilde. En
må prøve å holde en rolig tone for å få barnet til å forstå.
3)
En kan forvente at barnet retter opp den negative handlingen.
En vil her oppfordre barnet til å tenke ut noe det kan gjøre for å glede den andre personen. Den voksne hjelper barnet til å
utføre prososiale handlinger i slike situasjoner.
Disse metodene for konfliktløsning kan være med på å fremme barnas evner til f.eks rolletaking, prososiale handlinger,
selvkontroll, selvhevding og empati.
26
Hva er ICPS ? (interpersonal – cognitiv – problemsolving)
Mest brukt sammen med barn fra 3-5 år.
Denne metoden består av fem trinn:
1)
Klargjøring av problemet
Her er det den voksnes oppgave å holde seg nøytral og prøve å finne ut hva som er problemet. Her skal barna som er
innblandet i konflikten få forklare sin side av saken, uten at den voksne fordeler skyld. Etter at en har funnet ut hva som har
skjedd, får en klargjort hva barna ønsker videre og hva de trenger hjelp til.
2)
Forslag til løsninger
Målet er her at barna etterhvert skal tenke ut løsninger selv. Det er også viktig at alle barna får si det de mener, og at alle
forslaga blir tatt seriøst. Det er viktig å gi barna den tiden de trenger for å tenke ut en løsning som kan gagne alle partene
som er involverte. Hvis barna ikke greier å komme med forslag selv kan den voksne komme med forslag.
3)
Vurdere løsningsforslagene
Alle som er involverte er med på å vurdere og diskutere hvilken konsekvens/virkning forslaget kan få. For å få dette til må
barna ha en viss evne til å sette seg inn i andre sin situasjon. Det er også med på å videreutvikle denne egenskapen.
4)
Valg av løsning
Det er viktig at alle som er i konfliktsituasjonen blir enige om løsningen. Det må bli klargjort at det er forventet at alle
partene overholder sin del av avtalen.
5)
Evaluering
Den voksne må se om alle holder sin del av avtalen og om løsningen fungerer. Hvis den ikke fungerer tilfredsstillende må en
vurdere om det er nødvendig å finne en ny løsning.
27
The best teachers
are those who
show you where to
look, but don`t tell
you what to see.
Alexandra K. Trenfor.
28
Kyrkjevegen 21
4327 Sandnes
Telefon: 970 09 393
mail: [email protected]