Tilleggsnotat fra byråden dat. 190515

BERGEN KOMMUNE
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø
Intern korrespondanse
Saksnr.:
Saksbehandler:
Emnekode:
Til:
Bystyrets kontor
Fra:
Byråd for byutvikling, klima og miljø
Dato:
19. mai 2015
201201070-59
SIDS
EBYGG-5210
Tilleggsopplysninger til sak 168-15
Ytrebygda, gnr 106, bnr 887, Hjellestadvegen 277 B, Nybygg bolig
1. Hvor mange vegger kan et areal ha og fortsatt regnes som uteoppholdsareal?
2. Hvor går grensen mellom uteoppholdsareal og vinterhage/glass-stue?
Svar:
Det er ingen regler som direkte regulerer de spørsmål som er reist. Det vil alltid være en
sammensatt vurdering om kvalitetskravene til uteoppholdsarealene vil være tilfredsstilt.
Til pkt 1.
I kommuneplanens arealdel (KPA) punkt 10 er stilt krav til størrelse og kvalitet på
uteoppholdsarealer. Her fremgår det blant annet i bokstav B, punkt 3 at uteoppholdsarealer
skal skjermes mot støy.
Videre fremgår det av KPA punkt 13 at: "Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs
oppholdsareal for bolig i henhold til pkt. 10 skal ikke ha støynivå over Lden = 55 dB."
I TEK10 § 8-4 er det også kvalitetskrav til uteoppholdsarealer. Her heter det blant annet:
"(1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
ulike aldersgrupper.
(2) Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i
forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning."
Hvorvidt kravene til uteoppholdsareal er oppfylt beror på en konkret vurdering i det enkelte
tilfellet. Mot vegstøy kan vegger være et effektivt tiltak. Mot flystøy vil det ikke være effektiv
siden støyen kommer ovenfra.
Antall vegger er ikke problematisk i forhold til kvalitetskravene til uteoppholdsareal.
Imidlertid er overbygde uteplasser ikke å anse som uteoppholdsareal i kommuneplanens
forstand. Dette følger både av kommunens og Fylkesmannens praksis. Det er takoverbygg
som er avgjørende for om et areal kan regnes som uteoppholdsareal eller ikke.
I TEK10 § 5-6 Minste uteoppholdsareal heter det at "Kommunen kan bestemme at hele eller
deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal."
Selv om bestemmelsen egentlig hjemler en rett for kommunen til å bestemme at terrasser og
takterrasser kan regnes om uteoppholdsareal, følger det motsetningsvis av ordlyden at
overbygde arealer ikke kan regnes som uteoppholdsareal.
Til pkt 2.
Det følger av kommuneplanens arealdel punkt 13 i hvilke områder vinterhage/innglasset
balkong kan godtas som privat uteplass. Her heter det: "Privat uteplass kan lages som
vinterhage/innglasset balkong i følgende områder: sentrum (S1 og 8), bydelssentra og i
senterområder langs bybanen (sør t.o.m. S 21 Lagunen) dersom dette er nødvendig for å
oppnå tilstrekkelig kvalitet." Bestemmelsen er en unntaksregel fra det generelle
utgangspunktet om at overbygde uteplasser ikke godtas som uteoppholdsareal. Dette er
praktisert slik at (tilsvarende) overbygde uteplasser ikke godtas som uteoppholdsareal andre
steder enn de som er angitt over. Igjen er det takoverbygg som er avgjørende for om et areal
kan regnes som uteoppholdsareal eller ikke.
Henning Warloe
Byråd for byutvikling, klima og miljø
2 av 2