Programplan for nasjonal rektorutdanning
Programplan for nasjonal rektorutdanning Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk LEO-LØST Nasjonal rektorutdanning National School Principal Training Program Frittstående videreutdanning 30 Tre semester deltid. Samlingsbasert Norsk Godkjent av rektor 25. november 2010 Siste revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Innhold 2 Innledning...................................................................................................................................................................3 Innhold og oppbygging ............................................................................................................................................4 Læringsutbytte ..........................................................................................................................................................4 Arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................................5 Vurdering ...................................................................................................................................................................7 Emneplaner................................................................................................................................................................9 Styring og organisasjonsbygging............................................................................................................................9 Ledelse for læring ................................................................................................................................................. 14 Innledning 3 Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning. Utdanningstilbudet tilsvarer 30 studiepoeng. Studietilbudet gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Karlstad Universitet og Stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change). Rektorutdanningen er en videreutdanning. Høgskolen i Hedmark, Karlstad universitet og Høgskolen i Oslo og Akershus har avtalt at rektorutdanningen kan inngå i en masterutdanning som omfatter skoleledelse ved de nevnte institusjoner. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis. Rektorutdanningen består av to obligatoriske emner à 15 studiepoeng. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i skolen (grunnskole eller videregående), og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester. Målgruppe Målgruppen for rektorutdanningen er skoleledere i alle skoleslag (for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar). Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Innhold og oppbygging 4 Studiet består av følgende to emner: Emne 1 (15 studiepoeng): Styring og organisasjonsbygging Emne 2 (15 studiepoeng): Ledelse for læring Hvert emne avsluttes med eksamen. Det er utarbeidet en plan for hvert emne, med nærmere beskrivelse av blant annet innhold, avsluttende vurdering og pensum. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Flerkulturelle og internasjonale perspektiv på utdanningsledelse er en integrert del av studiet. Det legges opp til en internasjonal sommerskole (fem dager). I tillegg vil minst én av samlingene legges til Universitetet i Karlstad, med mulighet for skolebesøk. Kjønnsperspektiv Kjønnsperspektiv på ledelse er en vesentlig forutsetning for å utvikle ferdigheter som utdanningsleder og for å utvikle den individuelle og kollektive forståelsen av lederrollen. Etikk Profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne gjør kandidaten i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger uttrykt av personer som har sitt daglige virke i skolen og i samfunnet utenfor skolen. Ved å være leder velger en å påta seg en etisk beredskap for hva som måtte komme inn i arbeidsfeltet som kan være annerledes, ukjent og kan hende i motsats til egne verdier. Læringsutbytte Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen: Kunnskap Kandidaten har - inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon - generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren - generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor - inngående kunnskap om skolen som organisasjon - inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier - inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater - dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen - inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor - inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder Ferdigheter Kandidaten kan - etablere felles visjon, formål og retning - påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole - bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap - tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling - utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen - kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre - utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte - bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier - utvikle aktiv læringsstøtte for elevene - utvikle ferdigheter hos seg selv og andre Generell kompetanse Kandidaten kan - vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring - anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse - anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt - formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform - kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon - bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid Læringsutbytte for de ulike fagområdene i studier er nærmere angitt i emneplanene. Arbeids- og undervisningsformer Studieprogrammet er inndelt i tre undervisningsperioder med om lag seks måneder i hver periode. Undervisningen i de enkelte fagområdene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers varighet. Det holdes syv samlinger fordelt på tre semestre. Mellom samlingene arbeider studentene med litteratur, ferdighetstrening og forberedelse til muntlige og skriftlige presentasjoner. 5 Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i 6 læringsgrupper og basisgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Oppgaveskriving (arbeidskrav) legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning, nasjonale satsinger og caser fra studentenes egen kommune og skole. Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å undersøke og drøfte faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike fagområdene i studiet. Studenten skal utarbeide en plan for gjennomføring av ett skoleutviklingsprosjekt knyttet til ledelse, implementering, samhandling med lærernes fellesskap og estimerte effekter på elevenes læring. Gjennom skoleutviklingsprosjektet på egen skole skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert i skolens endrings- og utviklingsbehov. Koblingen til lederjobben, og relasjonen til skoleeier, ivaretas gjennom skoleutviklingsprosjektet, casearbeid og ferdighetstrening i basisgruppen og læringsgruppen. I alle fagområdene blir studenten vurdert i forhold til anvendelsen av lærestoffet knyttet til egen arbeidssituasjon. Hver student blir knyttet til en basisgruppe ved studiestart, hver basisgruppe har en prosessveileder. Basisgruppene deles videre inn i læringsgrupper. Det stilles faglig veiledning fra relevant fagperson til disposisjon ved behov. Sammen med prosessveileder fastsettes planen for skoleutviklingsprosjektet. Planen skal klargjøre krav som studentene stilles overfor gjennom studieløpet og fastslå hva fagmiljø, prosessveileder og/eller fagveileder forventes å bidra med av undervisning, veiledning og ferdighetstrening. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Studiet omfatter arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse. Arbeidskrav De konkrete arbeidskravene fremgår av emneplanene. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører 7 arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne. Vurdering Emnekode Emnenavn LEO- Styring og STYRORG organisasjonsbygging Vekting 15 SP Vurderingsform Semester Individuell skriftlig Andre hjemmeeksamen semester Karakterskala A-F Individuell skriftlig LEOLEDLÆR hjemmeeksamen. Ledelse for læring 15 SP Individuell muntlig eksamen Tredje A-F semester Bestått/ikke bestått Vurderingsformer i studiet varierer og omfatter skriftlige arbeider, muntlig presentasjon og hjemmeeksamen. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer skoleutviklingsprosjektet og muntlig presentasjon og eksaminasjon i tilknytning til denne. Det gis én separat karakter for hvert emne. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått resultat for at studieenheten skal være bestått. For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se de enkelte emneplanene. Vurderingskriterier/karaktergradering 8 Det gis gradert karakter fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Vurderingsformene er nærmere beskrevet i beskrivelsen av fagområdene. Muntlig eksamen i emne 2 vurderes til bestått/ikke bestått. Kriterier for bestått på muntlig eksamen er at studenten gjennom presentasjonen av sitt skoleutviklingsprosjekt dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Det er også et kriterium for bestått muntlig eksamen at studenten evner å formidle problemstilling og løsninger på sitt skoleutviklingsprosjekt på en god måte, samt at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over de valgene som er gjort i prosjektet. Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for hjemmeeksamen Meget høyt kunnskapsnivå. Meget god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen A Fremragende selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten B Meget god viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk evne og forståelse. C God Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene Har liten oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan i liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. D Nokså god Kandidaten viser noe innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene. Tilfredsstiller minimumskravene. Kan i svært liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har E Tilstrekkelig liten oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold. Kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk F Ikke bestått evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen. 9 Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Se pensumlisten i de enkelte emneplanene (under). Emneplaner Styring og organisasjonsbygging Emnekode og emnenavn LEO-STYRORG Styring og organisasjonsbygging Engelsk emnenavn Management and organizational capacity building Studieprogrammet emnet inngår i Programplan for rektorutdanningen Studiepoeng Semester 15 Første og andre Undervisningsspråk Norsk Innledning Fagområdet omfatter kunnskap om skolens samfunnsmandat og dens forankring i lov, regelverk og rettigheter og metoder knyttet til administrasjon og styring. Fagområdet omhandler skolen som en del av et helhetlig utdanningssystem med vekt på relasjonen mellom den enkelte skole, og dens ledelse, og skoleeier (kommunen og fylkeskommunen). Videre omhandler emnet organisasjonsteoretiske perspektiver på skolen med vekt på skolens særtrekk som kultur og organisatorisk system. Ledelse som funksjon og særtrekk ved ledelse behandles også i lys av teoretiske perspektiver i dette emnet. Emnet legger stor vekt på kunnskap og ferdigheter i forhold til å analysere den enkelte skoles situasjon i lys av data og å videreutvikle analysen i strategisk ledelse av skolens organisasjon. Team, sosial kapital og profesjonelle fellesskap i skolens organisasjon behandles som elementer i kapasitetsbygging og systemendring. Forkunnskapskrav og opptakskrav 10 Opptak til studiet. Målgruppe Emnet tilbys skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og utviklingsarbeid i grunnog videregående skole. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: - inngående kjennskap til skolens overordnede formål - inngående kjennskap til skolens samfunnsmandat og skolens plass i et helhetlig utdanningssystem - oversikt over lovgrunnlaget for skoleverket og viser grunnleggende kjennskap til partenes juridiske rettigheter - inngående forståelse for prinsipper for forvaltning og styring av offentlige virksomheter - inngående forståelse for rektors styringsrett og handlingsrom som rettsanvender - oversikt over tilsynsmyndigheters, skoleeiers og skoleleders roller i det norske kvalitetsstyringssystemet - innsikt om skoleeiers mandat og rolle i norsk grunnskole og videregående opplæring - inngående forståelse for skolers organisasjonslogikk - inngående forståelse for organisatorisk læring og utvikling av skoler som lærende organisasjoner - inngående kunnskap om profesjonelle felleskap, teamdesign, teamprosesser og sosial kapital i skoler - inngående kjennskap til perspektiver på ledelse relevant for skoleledere Ferdigheter Studenten kan: - analysere relevante styringsdokument - bruke relevant verktøy for budsjettmål og ressursstyring - analysere skolens situasjon på bakgrunn av mål, faktiske skoleresultater, progresjonsmål og øvrige resultatindikatorer for grunnskole og videregående opplæring - saksbehandling og regelanvendelse på sentrale og viktige områder innen skolejuss - utvikle lærerteam og profesjonelle fellesskap gjennom strukturelle virkemidler, forventningsstyring og tilrettelegging av læringsbetingelser - gjennomføre kulturanalyse 11 Generell kompetanse Studenten kan: - beherske faglig rapportering, skriftlig utredning som profesjonsfaglig uttrykksform - kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon - gjennomføre strategiske analyser av skolens organisasjon og kommunisere disse overfor skoleeier og profesjonsutøvere i skolen Innhold Delemne 1: Skolen i samfunnet Delemnet består av følgende innholdskomponenter: - Skolens samfunnsoppdrag som institusjon i det norske samfunnet - Krav og forventninger til skolen og dens ledere og lærere - Internasjonalt utviklingsperspektiv: Erfaringer fra systemiske reformer i andre utdanningssystemer - Skolens overordnede formål og misjon. Visjoner og strategier for utvikling - Organisering og styring av skoleverket – nasjonalt, regionalt, kommunalt og på skolenivå - Det norske kvalitetsstyringssystemet - Skoleeiers rolle i norsk skole Delemne II: Skolens forankring i lov, regelverk og rettigheter Delemnet består av følgende innholdskomponenter: - Lovgrunnlag: opplæringsloven, forvaltningsloven og offentleglova - Læreplanverket og det norske kvalitetsstyringssystemet - Saksbehandling i skolesektoren generelt med fokus på spesialundervisning - Regler for enkeltvedtak og annen saksbehandling - Rektor som arbeidsgiverrepresentant: Prinsipper for håndtering av ansattes rettigheter og plikter - Rektors styringsrett og handlingsrom som rettsanvender - Håndtering av arbeidsrettslige konfliktsituasjoner Delemne III: Skolen som organisasjon Delemnet består av følgende innholdskomponenter: - Organisasjonsteoretiske perspektiver: Struktur, kultur, prosesser og omgivelser - Særtrekk ved skolens organisasjon - Skolen analysert og vurdert i et organisasjonsteoretisk perspektiv. Hvordan gjennomføre 12 endring og fornyelse? - Organisasjonskultur og særtrekk ved lærerkulturer - Organisatorisk læring og lærende organisasjoner - Profesjonelle lærende fellesskap - Endringsarbeid og innovasjon i skoler - Teamorganisering i skoler- design for lærende team - Profesjonelle nettverk og sosial kapital - Verktøy for å analysere og vurdere handlingsrom og utviklingsmuligheter for skolen: - Strategisk ledelse i lærende organisasjoner - Relasjonen skoleeier – skoleleder med vekt på faktorer som styrker rektors ledelse Arbeids- og undervisningsformer Se informasjon i studieplanenes hoveddel (over). Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges: - Individuelt skriftlig arbeidskrav (ca. 1.500 ord). Arbeidskravet består av en teoretisk/praktisk oppgave gitt innenfor ett eller flere av delemnene. Formålet med arbeidskravet er at studenten skal trenes i formell akademisk skriving i organisasjonsfag på et mastergrads nivå samt å drøfte faglige problemstillinger i relasjon til eget praksisfelt. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanens fellesdel. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Emnekode Emnenavn Vekting Vurderingsform Semester Karakterskala 13 LEOSTYRORG Styring og organisasjons- 15 stp bygging Individuell skriftlig hjemmeeksamen Andre semester A-F Emnet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen. Omfang er 10 maskinskrevne sider eksklusiv referanseliste. Varighet: tre arbeidsdager. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor benyttes til godkjenning av eksamensoppgaven. Vurderingskriterier Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel (over). Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved ny og utsatt eksamen leveres ny oppgave. Se utfyllende informasjon i programplanens fellesdel (over). Pensum Bolman, L.G. & Deal, T.E. (2008): Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Organisasjon og ledelse Akademiske Kap. 4, 5, 7, 8, 9, 10, 12, 15, 17. 182 sider. Eriksen, Bjørn (2012: Rektors styringsrett. Oslo: Gyldendal. 250 sider. Groth, E. (2015): Perspektiv på skolans utveckling. Lund: Studentlitteratur. Hele boken. 120 sider. Hargreaves, A & Fullan, M (2012): Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget. 209 sider. Hjertø, K (2013): Team. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1,2,3,4,5,6,7,8. 88 sider Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken. 190 sider. Kompendium av utvalgte artikler og kapitler Jacobsen, D.I & Torsvik, J (2013): Læring og innovasjon. I: Jacobsen, D.I & Torsvik, J (2013): Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. 32 sider. Paulsen, J.M (2011): Å lede asymmetriske kunnskapsorganisasjoner - ”mission impossible”? I: J.P. Madsbu & M.Pedersen (red): I verdens rikeste land. Samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Hamar: Opplandske Bokforlag. 18 sider. Strand, T (2007): Organisasjonstyper som kontekst for ledelse. I: Strand, T (2007): Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. 15 sider. Strand, T (2007): Organisasjonsform som ledelsesbetingelser. I: Strand, T (2007): Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. 17 sider. 14 Totalt for kompendiet: 82 sider. Totalt for emnet: 1.121 sider. Anbefalt tilleggslitteratur Haaland, F. H., & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: en veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. 150 sider. Kuvaas, B & Dysvik, A (2012): Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser. Evidensbasert HRM. Bergen: Fagbokforlaget. 250 sider. Ledelse for læring Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i LEO-LEDLÆR Ledelse for læring Leadership for Learning Programplan for rektorutdanningen Studiepoeng 15 Semester Tredje Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en oversikt over skoleleders rolle i ledelse av skolebasert kompetanseutvikling, profesjonelle felleskap, implementeringsledelse, skoleutvikling og personlig utvikling av handlingsrom i lederrollen. Emnet danner også et ferdighetsgrunnlag for personlig utvikling i lederrollen. Forkunnskaper og opptakskrav Opptak til studiet. Målgruppe Emnet tilbys skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunnog videregående skole. Læringsutbytte Etter gjennomført fagområde har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: - grunnleggende innsikt i vilkår og betingelser for hva som gir god læring for elever i skolen - grunnleggende forståelse av skolen som kompetanseorganisasjon og viktigheten av å bygge 15 komplementære kunnskaper og ferdigheter og av å utvikle en virksomhet som søker forbedring og læring - inngående kunnskap om endrings- og utviklingsprosesser i skolen - inngående kunnskap om endringsledelse og implementeringsledelse - kunnskap om prosjektarbeid som metode i skoleutviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan: - utvikle sin egen ledergruppe - lede skoleutviklingsprosjekter - lede implementeringsprosesser i profesjonelle fellesskap - diagnostisere konflikter i grupper og anvende konfliktstrategier - tolke og anvende skolestatistikk og data på elevprestasjoner - forankre og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt med basis i skolens kvalitetsdata og ta i bruk aktuell skoleforskning for utvikling av egen skole - veilede lærere i prinsipper og praksis knyttet til god klasseledelse - vurdere organisasjonens utviklingsbehov og organisere læringsmiljøet Generell kompetanse Studenten kan: - vurdere relevante problemstillinger knyttet til elevenes læring og skolelederes handlinger for å påvirke elevenes læring positivt - kommunisere med skolefolk og med allmennheten om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon - beherske faglig rapportering og skriftlig utredning som profesjonsfaglig uttrykksform - anvende kunnskap og ferdigheter for å utvikle og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt - bidra med kritiske perspektiver i skolens fornyings- og omstillingsarbeid Innhold Delemne I: Læringsledelse og læringsmiljø Delemnet består av følgende innholdskomponenter: - Sammenhengen mellom rektors ledelse og elevenes læring: Essensen i effektstudier på skolelederes påvirkning av elevenes læringsresultater - Hva vet vi om hva som god læring for elever i klassen og på skolen? Lærerens betydning for klassemiljøet, elevenes relasjoner og deres fagkompetanse. Hvordan bygges en lærende og kunnskapssøkende kultur i klasse og på skole? - Klasseledelse - Profesjonelle standarder for effektiv undervisning - De grunnleggende prinsipper for skolestatistikk. Analysere og anvende egne skoledata i skoleutvikling - Gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt (SUP) med basis i skolens kvalitetsdata. I dette arbeidet tas aktuell og relevant skoleforskning inn i prosjektet - Tolke egen skoles kvalitetsdata og anvende disse i arbeid med elevens læringsresultat Delemne II: Skoleutvikling og endringsledelse Delemnet består av følgende innholdskomponenter: - Skolebasert kompetanseutvikling - Skoleutvikling i teori og praksis - Utvikling av tillit og støttende læringsmiljø i profesjonelle fellesskap - Teamledelse - Pedagogisk bruk av IKT - Ledergruppen i skolens organisasjon - Endringsarbeid i skolen - Implementeringsledelse Delemne III: Utvikling i lederrollen Delemnet består av følgende innholdskomponenter: - Konfliktforståelse og konfliktstrategier - Ledelse av teamprosesser - Elevsentrert skoleledelse - Makt og legitimitet i ledelse - Håndtering av usikkerhet og stress - Personlig utvikling i lederrollen - Håndtering av etiske dilemmaer - Eget handlingsrom for ledelse Ved å gjennomføre selvanalyse vil man søke å gi kandidatene innsikt i sin egen lederprofil – sine sterke og svake sider - og gjennom veiledning bidra til personlig lederutvikling under utdanningen Arbeids- og undervisningsformer Se informasjon i studieplanenes hoveddel (over). Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. 16 17 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges: - Individuelt arbeidskrav tilknyttet skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av fem sider (ca. 2000 ord). Arbeidskravet har som formål at studenten skal selektere et utviklingsområde på egen skole og presentere utviklingsområdet gjennom et standardisert prosjektdesign som omfatter organisatoriske utfordringer, ledelsesutfordringer og pedagogiske utfordringer. Videre skal studenten gjennom arbeidskravet definere resultatmål og effektmål knyttet til utviklingsprosjektet. - Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4.000 ord). Arbeidskravet har som formål å beskrive et utviklingsarbeid ved egen skole med varighet minimum 3 år. Det skriftlige arbeidskravet omfatter den samlede beskrivelsen av skoleutviklingsprosjektet (SUP). Gjennom arbeidskravet presenterer studenten prosjektmål, teori- og fagområdet for prosjektet, resultatmål, effektmål, hovedstrategier i prosjektet (inklusiv prosjektplan) og evalueringskriterier. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanens fellesdel. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Emnekode Emnenavn Vekting Vurderingsform Semester Individuell skriftlig LEO- Ledelse for LÆRLED læring 15 stp hjemmeeksamen. Individuell muntlig Karakterskala A-F Tredje semester eksamen. Bestått/ikke bestått Vurderingsformen i emnet er en eksamen med to deler; en individuell skriftlig hjemmeeksamen og en individuell muntlig eksamen. Begge eksamensdelene må være bestått for å få samlet karakter. Den samlede karakteren er karakteren på individuell skriftlig hjemmeeksamen med gradert bokstavkarakter. Individuell skriftlig hjemmeeksamen har et omfang på 10 sider og varighet fire arbeidsdager. Ved skriftlig hjemmeeksamen benyttes én intern og én ekstern sensor. Ved muntlig eksamen benyttes én intern sensor. På muntlig eksamen presenterer studenten sitt skoleutviklingsprosjekt (SUP) med en tidsramme på 15 minutter. Medstudenter, skoleeier, fagpersonell og Utdanningsdirektoratet har 18 anledning til å være tilhørere, men ikke delta i den muntlig eksaminasjonen. Vurderingskriterier Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel (over). Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved ny og utsatt individuell skriftlig hjemmeeksamen leveres ny oppgave. Ved ny og utsatt muntlig eksamen gjennomføres ny muntlig presentasjon med én intern sensor. Se utfyllende informasjon i programplanens fellesdel (over). Pensum Skandsen, T.; Wærness, J. E. og Lindvig, Y. (2011) Entusiasme for endring. En håndbok for skoleledere. Oslo: Gyldendal Akademisk. 190 sider Hattie, J G. (2013): Synlig læring. Et sammendrag av mer enn 800 metaanalyser av skoleprestasjoner. Oslo: Cappelen-Damm. 347 sider Robinson, V (2014): Elevsentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen-Damm.157 sider Dufour, R & Marzano, R.J (2011): Leaders of learning. How District, School, and Classroom Leaders Improve Student Achievement. Bloomington IN: Solution Tree Press. 209 sider Skrøvset, S(2013): Skolevandring. Oslo: PEDLEX. 63 sider. Nordahl, T(2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal. 58 sider. Kompendium av utvalgte artikler og kapitler Bass, B.M (2009): Fra transaksjonsledelse til transformasjonsledelse: Å lære å dele en visjon. I: Martinsen, Ø.L (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. 16 sider. Martinsen, Ø.L (2009): Selvledelse. I: Martinsen, Ø.L (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. 30 sider. Paulsen, J.M (2014): Å lede endringer fra midten. Mellomlederrollen i profesjonsbyråkratier. ” I: Å.S. Hole & A.O.Haugen (red): Personalledelse i et kunnskapsbasert arbeidsliv. Hamar: Opplandske bokforlag. 20 sider. Paulsen, J.M (2014): ”Sats på det trygge”- læringsfremmende ledelse. I: Å.S. Hole & A.O.Haugen (red): Personalledelse i et kunnskapsbasert arbeidsliv. Hamar: Opplandske bokforlag. 26 sider. Totalt for kompendiet: 94 sider. Totalt for emnet: 1.118 sider. 19 Anbefalt tilleggslitteratur Hattie, J & Yates, G. (2014): Synlig læring – hvordan vi lærer. Oslo: Cappelen-Damm. 431 sider Martinsen, Ø(red) (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 10, 14. Ca. 220 sider
© Copyright 2024