Programplan for nasjonal rektorutdanning

Programplan for nasjonal rektorutdanning
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
LEO-LØST Nasjonal rektorutdanning
National School Principal Training Program
Frittstående videreutdanning
30
Tre semester deltid. Samlingsbasert
Norsk
Godkjent av rektor 25. november 2010
Siste revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2015
Gjeldende fra høstsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Innhold
2
Innledning...................................................................................................................................................................3
Innhold og oppbygging ............................................................................................................................................4
Læringsutbytte ..........................................................................................................................................................4
Arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................................5
Vurdering ...................................................................................................................................................................7
Emneplaner................................................................................................................................................................9
Styring og organisasjonsbygging............................................................................................................................9
Ledelse for læring ................................................................................................................................................. 14
Innledning
3
Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om
et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.
Utdanningstilbudet tilsvarer 30 studiepoeng. Studietilbudet gjennomføres i samarbeid med Høgskolen
i Hedmark, Karlstad Universitet og Stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational
Change).
Rektorutdanningen er en videreutdanning. Høgskolen i Hedmark, Karlstad universitet og Høgskolen i
Oslo og Akershus har avtalt at rektorutdanningen kan inngå i en masterutdanning som omfatter
skoleledelse ved de nevnte institusjoner. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del
av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de
opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter
kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått
rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak.
Søknad om fritak vurderes på individuell basis.
Rektorutdanningen består av to obligatoriske emner à 15 studiepoeng. Studiet er basert på at
studentene er ansatt som skoleleder i skolen (grunnskole eller videregående), og at de kombinerer
studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over
tre semester.
Målgruppe
Målgruppen for rektorutdanningen er skoleledere i alle skoleslag (for eksempel rektorer, assisterende
rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar).
Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i
grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av
lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle
og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og
ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.
Opptakskrav
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Innhold og oppbygging
4
Studiet består av følgende to emner:
Emne 1 (15 studiepoeng):
Styring og organisasjonsbygging
Emne 2 (15 studiepoeng):
Ledelse for læring
Hvert emne avsluttes med eksamen. Det er utarbeidet en plan for hvert emne, med nærmere
beskrivelse av blant annet innhold, avsluttende vurdering og pensum.
Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
Flerkulturelle og internasjonale perspektiv på utdanningsledelse er en integrert del av studiet. Det
legges opp til en internasjonal sommerskole (fem dager). I tillegg vil minst én av samlingene legges til
Universitetet i Karlstad, med mulighet for skolebesøk.
Kjønnsperspektiv
Kjønnsperspektiv på ledelse er en vesentlig forutsetning for å utvikle ferdigheter som utdanningsleder
og for å utvikle den individuelle og kollektive forståelsen av lederrollen.
Etikk
Profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne gjør kandidaten i stand til å forstå og
forholde seg til verdiholdninger uttrykt av personer som har sitt daglige virke i skolen og i samfunnet
utenfor skolen. Ved å være leder velger en å påta seg en etisk beredskap for hva som måtte komme
inn i arbeidsfeltet som kan være annerledes, ukjent og kan hende i motsats til egne verdier.
Læringsutbytte
Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter
fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen:
Kunnskap
Kandidaten har
-
inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon
-
generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren
-
generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor
-
inngående kunnskap om skolen som organisasjon
-
inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier
-
inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater
-
dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen
-
inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor
-
inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder
Ferdigheter
Kandidaten kan
-
etablere felles visjon, formål og retning
-
påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole
-
bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap
-
tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling
-
utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen
-
kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre
-
utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte
-
bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier
-
utvikle aktiv læringsstøtte for elevene
-
utvikle ferdigheter hos seg selv og andre
Generell kompetanse
Kandidaten kan
-
vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring
-
anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse
-
anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
-
formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig
presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform
-
kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og
organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og
organisasjon
-
bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid
Læringsutbytte for de ulike fagområdene i studier er nærmere angitt i emneplanene.
Arbeids- og undervisningsformer
Studieprogrammet er inndelt i tre undervisningsperioder med om lag seks måneder i hver periode.
Undervisningen i de enkelte fagområdene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers
varighet. Det holdes syv samlinger fordelt på tre semestre. Mellom samlingene arbeider studentene
med litteratur, ferdighetstrening og forberedelse til muntlige og skriftlige presentasjoner.
5
Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i
6
læringsgrupper og basisgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Oppgaveskriving (arbeidskrav)
legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen.
Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær
forskning, nasjonale satsinger og caser fra studentenes egen kommune og skole.
Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å undersøke og drøfte
faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling
knyttet til de ulike fagområdene i studiet.
Studenten skal utarbeide en plan for gjennomføring av ett skoleutviklingsprosjekt knyttet til ledelse,
implementering, samhandling med lærernes fellesskap og estimerte effekter på elevenes læring.
Gjennom skoleutviklingsprosjektet på egen skole skal studenten arbeide systematisk med
problemstillinger basert i skolens endrings- og utviklingsbehov. Koblingen til lederjobben, og
relasjonen til skoleeier, ivaretas gjennom skoleutviklingsprosjektet, casearbeid og ferdighetstrening i
basisgruppen og læringsgruppen. I alle fagområdene blir studenten vurdert i forhold til anvendelsen av
lærestoffet knyttet til egen arbeidssituasjon.
Hver student blir knyttet til en basisgruppe ved studiestart, hver basisgruppe har en prosessveileder.
Basisgruppene deles videre inn i læringsgrupper. Det stilles faglig veiledning fra relevant fagperson til
disposisjon ved behov. Sammen med prosessveileder fastsettes planen for skoleutviklingsprosjektet.
Planen skal klargjøre krav som studentene stilles overfor gjennom studieløpet og fastslå hva fagmiljø,
prosessveileder og/eller fagveileder forventes å bidra med av undervisning, veiledning og
ferdighetstrening.
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Studiet omfatter arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse.
Arbeidskrav
De konkrete arbeidskravene fremgår av emneplanene.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for
eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller
annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.
Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører
7
arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til maksimum to
nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet
med faglærer.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra
ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre,
slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring.
Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell
dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene.
Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet
om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner
kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert
emne.
Vurdering
Emnekode
Emnenavn
LEO-
Styring og
STYRORG
organisasjonsbygging
Vekting
15 SP
Vurderingsform
Semester
Individuell skriftlig
Andre
hjemmeeksamen
semester
Karakterskala
A-F
Individuell skriftlig
LEOLEDLÆR
hjemmeeksamen.
Ledelse for læring
15 SP
Individuell muntlig
eksamen
Tredje
A-F
semester
Bestått/ikke
bestått
Vurderingsformer i studiet varierer og omfatter skriftlige arbeider, muntlig presentasjon og
hjemmeeksamen. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal
kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer skoleutviklingsprosjektet og muntlig
presentasjon og eksaminasjon i tilknytning til denne.
Det gis én separat karakter for hvert emne. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått resultat
for at studieenheten skal være bestått. For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se de
enkelte emneplanene.
Vurderingskriterier/karaktergradering
8
Det gis gradert karakter fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Vurderingsformene er nærmere
beskrevet i beskrivelsen av fagområdene. Muntlig eksamen i emne 2 vurderes til bestått/ikke bestått.
Kriterier for bestått på muntlig eksamen er at studenten gjennom presentasjonen av sitt
skoleutviklingsprosjekt dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Det er også et kriterium
for bestått muntlig eksamen at studenten evner å formidle problemstilling og løsninger på sitt
skoleutviklingsprosjekt på en god måte, samt at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk
refleksjon over de valgene som er gjort i prosjektet.
Symbol
Betegnelse
Kvalitativ beskrivelse for hjemmeeksamen
Meget høyt kunnskapsnivå. Meget god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen
A
Fremragende
selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles
god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold.
Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten
B
Meget god
viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt
over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i
anvendelsen av denne kunnskapen.
Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke
kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk evne og forståelse.
C
God
Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og
sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken
av disse kunnskapselementene
Har liten oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan i liten grad bruke
kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse.
D
Nokså god
Kandidaten viser noe innsikt i de viktigste kunnskapselementene og
sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss
grad bruken av disse kunnskapselementene.
Tilfredsstiller minimumskravene. Kan i svært liten grad bruke kunnskapen
selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har
E
Tilstrekkelig
liten oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold.
Kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i
sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse
kunnskapselementene.
Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk
F
Ikke bestått
evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i
eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i
det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.
9
Ny/utsatt eksamen
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved
Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt
eksamen.
Klageadgang
Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om
universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og
Akershus.
Pensum
Se pensumlisten i de enkelte emneplanene (under).
Emneplaner
Styring og organisasjonsbygging
Emnekode og emnenavn
LEO-STYRORG Styring og organisasjonsbygging
Engelsk emnenavn
Management and organizational capacity building
Studieprogrammet emnet inngår i
Programplan for rektorutdanningen
Studiepoeng
Semester
15
Første og andre
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
Fagområdet omfatter kunnskap om skolens samfunnsmandat og dens forankring i lov, regelverk og
rettigheter og metoder knyttet til administrasjon og styring. Fagområdet omhandler skolen som en
del av et helhetlig utdanningssystem med vekt på relasjonen mellom den enkelte skole, og dens
ledelse, og skoleeier (kommunen og fylkeskommunen). Videre omhandler emnet
organisasjonsteoretiske perspektiver på skolen med vekt på skolens særtrekk som kultur og
organisatorisk system. Ledelse som funksjon og særtrekk ved ledelse behandles også i lys av
teoretiske perspektiver i dette emnet. Emnet legger stor vekt på kunnskap og ferdigheter i forhold til
å analysere den enkelte skoles situasjon i lys av data og å videreutvikle analysen i strategisk ledelse av
skolens organisasjon. Team, sosial kapital og profesjonelle fellesskap i skolens organisasjon behandles
som elementer i kapasitetsbygging og systemendring.
Forkunnskapskrav og opptakskrav
10
Opptak til studiet.
Målgruppe
Emnet tilbys skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og utviklingsarbeid i grunnog videregående skole.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
-
inngående kjennskap til skolens overordnede formål
-
inngående kjennskap til skolens samfunnsmandat og skolens plass i et helhetlig
utdanningssystem
-
oversikt over lovgrunnlaget for skoleverket og viser grunnleggende kjennskap til partenes
juridiske rettigheter
-
inngående forståelse for prinsipper for forvaltning og styring av offentlige virksomheter
-
inngående forståelse for rektors styringsrett og handlingsrom som rettsanvender
-
oversikt over tilsynsmyndigheters, skoleeiers og skoleleders roller i det norske
kvalitetsstyringssystemet
-
innsikt om skoleeiers mandat og rolle i norsk grunnskole og videregående opplæring
-
inngående forståelse for skolers organisasjonslogikk
-
inngående forståelse for organisatorisk læring og utvikling av skoler som lærende
organisasjoner
-
inngående kunnskap om profesjonelle felleskap, teamdesign, teamprosesser og sosial kapital i
skoler
-
inngående kjennskap til perspektiver på ledelse relevant for skoleledere
Ferdigheter
Studenten kan:
-
analysere relevante styringsdokument
-
bruke relevant verktøy for budsjettmål og ressursstyring
-
analysere skolens situasjon på bakgrunn av mål, faktiske skoleresultater, progresjonsmål og
øvrige resultatindikatorer for grunnskole og videregående opplæring
-
saksbehandling og regelanvendelse på sentrale og viktige områder innen skolejuss
-
utvikle lærerteam og profesjonelle fellesskap gjennom strukturelle virkemidler,
forventningsstyring og tilrettelegging av læringsbetingelser
-
gjennomføre kulturanalyse
11
Generell kompetanse
Studenten kan:
-
beherske faglig rapportering, skriftlig utredning som profesjonsfaglig uttrykksform
-
kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og
organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og
organisasjon
-
gjennomføre strategiske analyser av skolens organisasjon og kommunisere disse overfor
skoleeier og profesjonsutøvere i skolen
Innhold
Delemne 1: Skolen i samfunnet
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
-
Skolens samfunnsoppdrag som institusjon i det norske samfunnet
-
Krav og forventninger til skolen og dens ledere og lærere
-
Internasjonalt utviklingsperspektiv: Erfaringer fra systemiske reformer i andre
utdanningssystemer
-
Skolens overordnede formål og misjon. Visjoner og strategier for utvikling
-
Organisering og styring av skoleverket – nasjonalt, regionalt, kommunalt og på skolenivå
-
Det norske kvalitetsstyringssystemet
-
Skoleeiers rolle i norsk skole
Delemne II: Skolens forankring i lov, regelverk og rettigheter
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
-
Lovgrunnlag: opplæringsloven, forvaltningsloven og offentleglova
-
Læreplanverket og det norske kvalitetsstyringssystemet
-
Saksbehandling i skolesektoren generelt med fokus på spesialundervisning
-
Regler for enkeltvedtak og annen saksbehandling
-
Rektor som arbeidsgiverrepresentant: Prinsipper for håndtering av ansattes rettigheter og
plikter
-
Rektors styringsrett og handlingsrom som rettsanvender
-
Håndtering av arbeidsrettslige konfliktsituasjoner
Delemne III: Skolen som organisasjon
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
-
Organisasjonsteoretiske perspektiver: Struktur, kultur, prosesser og omgivelser
-
Særtrekk ved skolens organisasjon
-
Skolen analysert og vurdert i et organisasjonsteoretisk perspektiv. Hvordan gjennomføre
12
endring og fornyelse?
-
Organisasjonskultur og særtrekk ved lærerkulturer
-
Organisatorisk læring og lærende organisasjoner
-
Profesjonelle lærende fellesskap
-
Endringsarbeid og innovasjon i skoler
-
Teamorganisering i skoler- design for lærende team
-
Profesjonelle nettverk og sosial kapital
-
Verktøy for å analysere og vurdere handlingsrom og utviklingsmuligheter for skolen:
-
Strategisk ledelse i lærende organisasjoner
-
Relasjonen skoleeier – skoleleder med vekt på faktorer som styrker rektors ledelse
Arbeids- og undervisningsformer
Se informasjon i studieplanenes hoveddel (over).
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige
aktiviteter.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:
-
Individuelt skriftlig arbeidskrav (ca. 1.500 ord). Arbeidskravet består av en teoretisk/praktisk
oppgave gitt innenfor ett eller flere av delemnene. Formålet med arbeidskravet er at
studenten skal trenes i formell akademisk skriving i organisasjonsfag på et mastergrads nivå
samt å drøfte faglige problemstillinger i relasjon til eget praksisfelt.
For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanens fellesdel.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk
Emnekode
Emnenavn
Vekting
Vurderingsform
Semester
Karakterskala
13
LEOSTYRORG
Styring og
organisasjons-
15 stp
bygging
Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
Andre semester
A-F
Emnet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen. Omfang er 10 maskinskrevne sider
eksklusiv referanseliste. Varighet: tre arbeidsdager. Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor
benyttes til godkjenning av eksamensoppgaven.
Vurderingskriterier
Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel (over).
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved ny og utsatt
eksamen leveres ny oppgave.
Se utfyllende informasjon i programplanens fellesdel (over).
Pensum
Bolman, L.G. & Deal, T.E. (2008): Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal
Organisasjon og ledelse Akademiske Kap. 4, 5, 7, 8, 9, 10, 12, 15, 17. 182 sider.
Eriksen, Bjørn (2012: Rektors styringsrett. Oslo: Gyldendal. 250 sider.
Groth, E. (2015): Perspektiv på skolans utveckling. Lund: Studentlitteratur. Hele boken. 120 sider.
Hargreaves, A & Fullan, M (2012): Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Hva er nødvendig
lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget. 209 sider.
Hjertø, K (2013): Team. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1,2,3,4,5,6,7,8. 88 sider
Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo:
Universitetsforlaget. Hele boken. 190 sider.
Kompendium av utvalgte artikler og kapitler
Jacobsen, D.I & Torsvik, J (2013): Læring og innovasjon. I: Jacobsen, D.I & Torsvik, J (2013): Hvordan
organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. 32 sider.
Paulsen, J.M (2011): Å lede asymmetriske kunnskapsorganisasjoner - ”mission impossible”? I: J.P.
Madsbu & M.Pedersen (red): I verdens rikeste land. Samfunnsvitenskapelige innganger til norsk
samtid. Hamar: Opplandske Bokforlag. 18 sider.
Strand, T (2007): Organisasjonstyper som kontekst for ledelse. I: Strand, T (2007): Ledelse,
organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. 15 sider.
Strand, T (2007): Organisasjonsform som ledelsesbetingelser. I: Strand, T (2007): Ledelse,
organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. 17 sider.
14
Totalt for kompendiet: 82 sider.
Totalt for emnet: 1.121 sider.
Anbefalt tilleggslitteratur
Haaland, F. H., & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: en veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal
Akademisk. 150 sider.
Kuvaas, B & Dysvik, A (2012): Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser. Evidensbasert HRM.
Bergen: Fagbokforlaget. 250 sider.
Ledelse for læring
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
LEO-LEDLÆR Ledelse for læring
Leadership for Learning
Programplan for rektorutdanningen
Studiepoeng
15
Semester
Tredje
Undervisningsspråk
Norsk
Innledning
Emnet gir en oversikt over skoleleders rolle i ledelse av skolebasert kompetanseutvikling,
profesjonelle felleskap, implementeringsledelse, skoleutvikling og personlig utvikling av handlingsrom i
lederrollen. Emnet danner også et ferdighetsgrunnlag for personlig utvikling i lederrollen.
Forkunnskaper og opptakskrav
Opptak til studiet.
Målgruppe
Emnet tilbys skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunnog videregående skole.
Læringsutbytte
Etter gjennomført fagområde har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
-
grunnleggende innsikt i vilkår og betingelser for hva som gir god læring for elever i skolen
-
grunnleggende forståelse av skolen som kompetanseorganisasjon og viktigheten av å bygge
15
komplementære kunnskaper og ferdigheter og av å utvikle en virksomhet som søker
forbedring og læring
-
inngående kunnskap om endrings- og utviklingsprosesser i skolen
-
inngående kunnskap om endringsledelse og implementeringsledelse
-
kunnskap om prosjektarbeid som metode i skoleutviklingsarbeid
Ferdigheter
Studenten kan:
-
utvikle sin egen ledergruppe
-
lede skoleutviklingsprosjekter
-
lede implementeringsprosesser i profesjonelle fellesskap
-
diagnostisere konflikter i grupper og anvende konfliktstrategier
-
tolke og anvende skolestatistikk og data på elevprestasjoner
-
forankre og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt med basis i skolens kvalitetsdata og ta i
bruk aktuell skoleforskning for utvikling av egen skole
-
veilede lærere i prinsipper og praksis knyttet til god klasseledelse
-
vurdere organisasjonens utviklingsbehov og organisere læringsmiljøet
Generell kompetanse
Studenten kan:
-
vurdere relevante problemstillinger knyttet til elevenes læring og skolelederes handlinger for
å påvirke elevenes læring positivt
-
kommunisere med skolefolk og med allmennheten om skolefaglige og organisatoriske
problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
-
beherske faglig rapportering og skriftlig utredning som profesjonsfaglig uttrykksform
-
anvende kunnskap og ferdigheter for å utvikle og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
-
bidra med kritiske perspektiver i skolens fornyings- og omstillingsarbeid
Innhold
Delemne I: Læringsledelse og læringsmiljø
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
-
Sammenhengen mellom rektors ledelse og elevenes læring: Essensen i effektstudier på
skolelederes påvirkning av elevenes læringsresultater
-
Hva vet vi om hva som god læring for elever i klassen og på skolen? Lærerens betydning for
klassemiljøet, elevenes relasjoner og deres fagkompetanse. Hvordan bygges en lærende og
kunnskapssøkende kultur i klasse og på skole?
-
Klasseledelse
-
Profesjonelle standarder for effektiv undervisning
-
De grunnleggende prinsipper for skolestatistikk. Analysere og anvende egne skoledata i
skoleutvikling
-
Gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt (SUP) med basis i skolens kvalitetsdata. I dette
arbeidet tas aktuell og relevant skoleforskning inn i prosjektet
-
Tolke egen skoles kvalitetsdata og anvende disse i arbeid med elevens læringsresultat
Delemne II: Skoleutvikling og endringsledelse
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
-
Skolebasert kompetanseutvikling
-
Skoleutvikling i teori og praksis
-
Utvikling av tillit og støttende læringsmiljø i profesjonelle fellesskap
-
Teamledelse
-
Pedagogisk bruk av IKT
-
Ledergruppen i skolens organisasjon
-
Endringsarbeid i skolen
-
Implementeringsledelse
Delemne III: Utvikling i lederrollen
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
-
Konfliktforståelse og konfliktstrategier
-
Ledelse av teamprosesser
-
Elevsentrert skoleledelse
-
Makt og legitimitet i ledelse
-
Håndtering av usikkerhet og stress
-
Personlig utvikling i lederrollen
-
Håndtering av etiske dilemmaer
-
Eget handlingsrom for ledelse
Ved å gjennomføre selvanalyse vil man søke å gi kandidatene innsikt i sin egen lederprofil – sine
sterke og svake sider - og gjennom veiledning bidra til personlig lederutvikling under utdanningen
Arbeids- og undervisningsformer
Se informasjon i studieplanenes hoveddel (over).
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige
aktiviteter.
16
17
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:
-
Individuelt arbeidskrav tilknyttet skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av fem sider (ca.
2000 ord). Arbeidskravet har som formål at studenten skal selektere et utviklingsområde på
egen skole og presentere utviklingsområdet gjennom et standardisert prosjektdesign som
omfatter organisatoriske utfordringer, ledelsesutfordringer og pedagogiske utfordringer.
Videre skal studenten gjennom arbeidskravet definere resultatmål og effektmål knyttet til
utviklingsprosjektet.
-
Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4.000 ord).
Arbeidskravet har som formål å beskrive et utviklingsarbeid ved egen skole med varighet
minimum 3 år. Det skriftlige arbeidskravet omfatter den samlede beskrivelsen av
skoleutviklingsprosjektet (SUP). Gjennom arbeidskravet presenterer studenten prosjektmål,
teori- og fagområdet for prosjektet, resultatmål, effektmål, hovedstrategier i prosjektet
(inklusiv prosjektplan) og evalueringskriterier.
For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanens fellesdel.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel.
Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk
Emnekode
Emnenavn
Vekting
Vurderingsform
Semester
Individuell skriftlig
LEO-
Ledelse for
LÆRLED
læring
15 stp
hjemmeeksamen.
Individuell muntlig
Karakterskala
A-F
Tredje semester
eksamen.
Bestått/ikke
bestått
Vurderingsformen i emnet er en eksamen med to deler; en individuell skriftlig hjemmeeksamen og en
individuell muntlig eksamen. Begge eksamensdelene må være bestått for å få samlet karakter. Den
samlede karakteren er karakteren på individuell skriftlig hjemmeeksamen med gradert
bokstavkarakter.
Individuell skriftlig hjemmeeksamen har et omfang på 10 sider og varighet fire arbeidsdager. Ved
skriftlig hjemmeeksamen benyttes én intern og én ekstern sensor. Ved muntlig eksamen benyttes én
intern sensor. På muntlig eksamen presenterer studenten sitt skoleutviklingsprosjekt (SUP) med en
tidsramme på 15 minutter. Medstudenter, skoleeier, fagpersonell og Utdanningsdirektoratet har
18
anledning til å være tilhørere, men ikke delta i den muntlig eksaminasjonen.
Vurderingskriterier
Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel (over).
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved ny og utsatt
individuell skriftlig hjemmeeksamen leveres ny oppgave. Ved ny og utsatt muntlig eksamen
gjennomføres ny muntlig presentasjon med én intern sensor.
Se utfyllende informasjon i programplanens fellesdel (over).
Pensum
Skandsen, T.; Wærness, J. E. og Lindvig, Y. (2011) Entusiasme for endring. En håndbok for
skoleledere. Oslo: Gyldendal Akademisk. 190 sider
Hattie, J G. (2013): Synlig læring. Et sammendrag av mer enn 800 metaanalyser av skoleprestasjoner.
Oslo: Cappelen-Damm. 347 sider
Robinson, V (2014): Elevsentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen-Damm.157 sider
Dufour, R & Marzano, R.J (2011): Leaders of learning. How District, School, and Classroom Leaders
Improve Student Achievement. Bloomington IN: Solution Tree Press. 209 sider
Skrøvset, S(2013): Skolevandring. Oslo: PEDLEX. 63 sider.
Nordahl, T(2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal. 58 sider.
Kompendium av utvalgte artikler og kapitler
Bass, B.M (2009): Fra transaksjonsledelse til transformasjonsledelse: Å lære å dele en visjon. I:
Martinsen, Ø.L (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. 16 sider.
Martinsen, Ø.L (2009): Selvledelse. I: Martinsen, Ø.L (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal
Akademisk. 30 sider.
Paulsen, J.M (2014): Å lede endringer fra midten. Mellomlederrollen i profesjonsbyråkratier. ” I: Å.S.
Hole & A.O.Haugen (red): Personalledelse i et kunnskapsbasert arbeidsliv. Hamar: Opplandske
bokforlag. 20 sider.
Paulsen, J.M (2014): ”Sats på det trygge”- læringsfremmende ledelse. I: Å.S. Hole & A.O.Haugen
(red): Personalledelse i et kunnskapsbasert arbeidsliv. Hamar: Opplandske bokforlag. 26 sider.
Totalt for kompendiet: 94 sider.
Totalt for emnet: 1.118 sider.
19
Anbefalt tilleggslitteratur
Hattie, J & Yates, G. (2014): Synlig læring – hvordan vi lærer. Oslo: Cappelen-Damm. 431 sider
Martinsen, Ø(red) (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 10, 14. Ca.
220 sider