1. No category

Pasientjournal
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
Utgave:
6.04
Utarbeidet av:
VBP Forvaltning, KDS - Avd.
kvalitet og pasientsikkerhet
Godkjent av
fagdirektør Toril Kolås
SI/15.02.01-03
Gjelder fra:
04.03.2015
Side 1 av 14
BRUKERVEILEDER FOR
UTARBEIDELSE,
REVIDERING OG
KUNNSKAPSBASERING
AV VEILEDENDE
BEHANDLINGSPLANER
Offisiell utskrift
Sykehuset Innlandet
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 2 av 14
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.0
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
INNLEDNING ............................................................................................................... 3
Kartlegge behov for VBP .............................................................................................. 3
Nødvendige hjelpemidler ved utarbeidelse ................................................................. 4
Krav til kunnskapsbasering av veiledende behandlingsplaner................................. 5
Metode for utfylling av referanseliste.......................................................................... 6
Interne referanser ......................................................................................................... 6
2.0
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
FREMGANGSMÅTE VED UTVIKLING ELLER REVIDERING AV VBP ........ 7
Oppbygning.................................................................................................................... 7
Sykepleiediagnose – NANDA ....................................................................................... 7
Sykepleiemål .................................................................................................................. 8
Sykepleietiltak - NIC ..................................................................................................... 9
Sykepleieforordninger ................................................................................................ 10
Eksempel på VBP fra EK ........................................................................................... 12
3.0
3.1
3.2
FERDIGSTILLING OG FORVALTNING .............................................................. 13
Sende ny eller revidert VBP til veiledning og godkjenning: ................................... 13
VBP Forvaltning i SI ................................................................................................... 13
INTERNE REFERANSER.................................................................................................... 14
EKSTERNE REFERANSER ................................................................................................ 14
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
1.0
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 3 av 14
INNLEDNING
Hensikt og omfang:
Sikre at veiledende behandlingsplaner i Sykehuset Innlandet HF utvikles entydig og i tråd
med kunnskapsbasert praksis.
Ansvar/målgruppe:
 Ressurspersoner i Sykehuset Innlandet HF som skal utvikle eller revidere veiledende
behandlingsplaner
 Rådgivere i Avdeling kvalitet og pasientsikkerhet (Avd. KP) /Klinisk dokumentasjon
– sykepleie (KDS)
 VBP forvaltning
 Fagdirektør
Veiledende behandlingsplan (VBP)
 er en av grunnstrukturene i KDS i den elektroniske pasientjournalen
 er et hjelpemiddel for å forenkle dokumentasjonsarbeidet og kvalitetssikre sykepleien
 skal gjenspeile sykepleieprosessen som problemløsende metode
 er en preformulert oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser og relevante
sykepleietiltak med forordninger for en pasientgruppe
 inneholder ønsket resultat/mål for sykepleien
 er en liste man kan velge fra når man i praksis skal lage en behandlingsplan til en
bestemt pasient og må ikke forveksles med en prosedyre
 er bygd opp ved bruk av klassifikasjonssystem med et kodeverk som er
standardformuleringer
o NANDA = Sykepleiediagnoser
o NIC = Sykepleietiltak og forordninger
o NANDA, NIC og mål er sortert under funksjonsområder
 kan utvikles som en sjekkliste
 utvikles for en pasientgruppe ut fra et problemområde (f.eks. feber, kvalme) eller en
medisinsk diagnose (f.eks. dyp venetrombose). Den er gjeldende for
sykepleietjenesten i Sykehuset Innlandet HF, som bruker KDS i DIPS
Det skal finnes kun én VBP for hvert problemområde eller medisinsk diagnose.
1.1
Kartlegge behov for VBP
Personalet i den enkelte post kartlegger behov for utvikling av ny eller revidering av
eksisterende VBP. VBP Forvaltning kan også kontakte aktuelle poster når det er behov for
utvikling og/eller revidering av VBP. Utvikling av behandlingslinjer kan være førende for
hvilke VBP som skal utvikles/revideres.
Utvelgelse av problemstilling
Ved utvelgelse av problemstilling er det viktig å være tydelig og konkret. Omfattende
problemstillinger gir lange planer som kan bli uoversiktlige og lite praktiske. Eksempel: En
VBP for diagnosen ankelfraktur kan deles i en plan for preoperativt forløp og en for
postoperativt forløp. Andre ganger kan det være aktuelt å slå sammen planer, slik at man
finner alt på ett sted, og at totalt antall planer ikke blir for mange.
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 4 av 14
Fremgangsmåte
 Personalet melder ønske om utvikling eller revidering av VBP til lokal rådgiver i
KDS, Avd. KP
 Lokal rådgiver og VBP forvaltning avgjør sammen hvilke VBP det er behov for å
utvikle eller revidere, og bestemmer navnsetting i samråd med utarbeidende
ressursgruppe
 VBP forvaltning skal ha oversikt over alle VBP som utarbeides/revideres, og jobber
etter følgende prosedyre: KDS - Veiledende behandlingsplaner, forvaltning
1.2
Nødvendige hjelpemidler ved utarbeidelse
Nødvendige hjelpemidler/prosedyrer er listet opp og linket til her, senere i dokumentet
henvises det til disse der de er aktuelle.
Når arbeidet starter sender VBP forvaltning Metoderapport VBP, Veiledende
behandlingsplan: Mal, og eventuelt eksisterende VBP, til lokal rådgiver. Dette for å unngå
problemer med skrivebeskyttelse som er på EK-dokumentene.

KDS - Veiledende behandlingsplan - mal

Metoderapport

KDS - Forskningsbasert kunnskap, systematisk innhenting Dokumentet ligger på:
Intranett | Kvalitetssystemet | KDS/VBP-Veil. behandlingsplaner | Prosedyrer KDS

KDS - PICO - skjema – finnes også på fagressurssida, kan hentes her
Dokumentet ligger på: Intranett | Kvalitetssystemet | KDS/VBP-Veil.
behandlingsplaner | Prosedyrer KDS
Dokumentet ligger på Intranett | Fagressurser | Aktuelle dokumenter

Brukerrådets medlemmer i SI

NANDA – Sykepleiediagnoser: Definisjoner & klassifikasjon 2001–2002, Norsk
utgave, Akribe forlag (2003)

KDS - NANDA- diagnoser med definisjoner sortert på funksjonsområder Dokumentet
ligger på: Intranett | Kvalitetssystemet | KDS/VBP-Veil. behandlingsplaner |
Prosedyrer KDS

Klassifikasjon av sykepleieintervensjoner (NIC), Fjerde utgave, Norsk utgave 2005,
Akribe forlag

KDS - NIC- tiltak sortert på funksjonsområder Dokumentet ligger på: Intranett |
Kvalitetssystemet | KDS/VBP-Veil. behandlingsplaner | Prosedyrer KDS

KDS - Funksjonsområder, somatikk Dokumentet ligger på: Intranett |
Kvalitetssystemet | KDS/VBP-Veil. behandlingsplaner | Prosedyrer KDS
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 5 av 14

KDS - Funksjonsområder, psykisk helsevern Dokumentet ligger på: Intranett |
Kvalitetssystemet | KDS/VBP-Veil. behandlingsplaner | Prosedyrer KDS

KDS - Forkortelser Dokumentet ligger på: Intranett | Kvalitetssystemet | KDS/VBPVeil. behandlingsplaner | Prosedyrer KDS

KDS - Forordninger VBP, standard frekvenser og situasjoner Dokumentet ligger på:
Intranett | Kvalitetssystemet | KDS/VBP-Veil. behandlingsplaner | Prosedyrer KDS

KDS - Formateringer i VBP Dokumentet ligger på: Intranett | Kvalitetssystemet |
KDS/VBP-Veil. behandlingsplaner | Prosedyrer KDS

Relevante prosedyrer og behandlingslinjer knyttet til aktuell problemstilling

Relevant, pålitelig faglitteratur
Anvendte prosedyrer og litteratur skal synliggjøres som referanser i VBP.
1.3
Krav til kunnskapsbasering av veiledende behandlingsplaner
Kunnskapsbasert sykepleie kan defineres som
”… å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert
kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.”
(1, s. 17)
Dette kan fremstilles slik:
(2)
Føringer fra ledelsen i SI, Helse Sør Øst og nasjonalt innebærer at veiledende
behandlingsplaner skal utarbeides etter en kunnskapsbasert metode. Dette innebærer at det må
utarbeides og vedlegges metoderapport som sikrer at de ulike kunnskapskildene blir ivaretatt
under utarbeidelsesprosessen, samt at referanseliste skrives. Referanselisten vil bidra til å vise
kunnskapsgrunnlaget VBP’en er utarbeidet etter. For utfylling av metoderapport er lokal
rådgiver behjelpelig med veiledning.
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 6 av 14
Det anbefales at personell som skal utvikle kunnskapsbaserte veiledende behandlingsplaner
undervises i kunnskapsbasert praksis og innhenting av forskningsbasert kunnskap.
Bibliotektjenesten bør kobles inn tidlig i prosessen og de er behjelpelige med litteratursøk.
Følgende prosedyre brukes: Systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap.
Lokal rådgiver koordinerer samarbeid og undervisningsopplegg, og er ansvarlige for å
kontakte bibliotektjenesten.
1.4
Metode for utfylling av referanseliste
Alle eksterne referanser skal listes i referanseliste nederst i selve VBP. Oppsettet som skal
brukes er Vancouver-stil.
Forordninger som er støttet av innhentet forskning skal synliggjøres i VBP med tallreferanse i
parentes bak forordninger. Gjelder samme referanse for alle forordninger under en NIC, skal
man sette referansen etter NIC. Referanselista sorteres kronologisk (samme rekkefølge som
de dukker opp i VBP). Se eks:
2
5270
Emosjonell støtte (1)
- Observere krise/sorgreaksjoner hos pasient og pårørende
- Vise empati, oppmuntring og støtte
Kont
I referanselista skrives det slik:
(1)
Liu F, Williams RM, Liu HE, Chien NH. The lived experience of persons with lower extremity
amputation. Journal of Clinical Nursing [elektronisk artikkel]. 2010 Aug[Nedlastet 2011-02-23];19 (1516): 2152-61. Abstract tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20659195
1.5
Interne referanser
Interne prosedyrer/referanser som er brukt vil bli linket i selve VBP, i tillegg synliggjøres de
som en liste under VBP’en. Ressursgruppa må vise hvilke prosedyrer eller VBP’er det ønskes
henvist til, men selve linkingen gjør VBP Forvaltning direkte i EK.
Man skal henvise til Brukerveileder for SI ved utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner i
DIPS i metoderapporten. Det er da ikke nødvendig å linke til andre KDS-prosedyrer.
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 7 av 14
2.0 FREMGANGSMÅTE VED UTVIKLING ELLER REVIDERING
AV VBP
Det anbefales at både VBP og metoderapport utfylles underveis i prosessen.
Bruk tilsendt Veiledende behandlingsplan: Mal eller den VBP som skal revideres.
Dokumentet må lagres på brukerens eget område i Word.






2.1
Følg samme skrifttype, tykkelse og størrelse som er formatert i malen eller beskrevet i
prosedyre Formatering i VBP.
Ved utveksling av kommentarer elektronisk, skriv i kursiv og en annen farge
Sørg for kontinuerlig veiledning fra lokal rådgiver
Etabler samarbeid med bibliotektjenesten tidlig i prosessen
Utarbeidende enhet har ansvar for å innhente relevante, overordnede prosedyrer fra
Kvalitetssystemet
Utarbeidende enhet har ansvar for å etablere samarbeid med relevante
samarbeidspartnere (leger, fysioterapeuter, spesialister, brukerrepresentanter og
liknende poster/spesialenheter).
Oppbygning
En veiledende behandlingsplan består av:
 Sykepleiediagnoser (NANDA)
 Sykepleiemål
 Sykepleietiltak (NIC) og forordninger knyttet til disse
Disse defineres under aktuelle funksjonsområder.
Kunnskapsbasert praksis skal ligge til grunn under hele prosessen rundt utvikling og
revidering av VBP. Diagnoser, mål og tiltak med forordninger skal innhentes på grunnlag av
forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning.
2.2
Sykepleiediagnose – NANDA
En sykepleiediagnose er et aktuelt pasientproblem/behov som sykepleietjenesten har et ansvar
for å iverksette tiltak i forhold til. Den skal formuleres kortfattet, nøyaktig og presis (3). For å
finne fram til sykepleieproblem i DIPS, benyttes kodeverket NANDA (North American
Nursing Diagnosis Association). Dette er standardformuleringer som ikke kan endres.
Dips definerer sykepleiediagnose slik:
”… begreper som blir brukt for å beskrive aktuelle og potensielle helseproblemer hos pasienter, familier
eller samfunn. Diagnosene beskriver klinisk sykepleiepraksis på en standardisert måte. En NANDAdiagnose består av et diagnosebegrep som det er knyttet en unik kode til, en definisjon og
karakteristika/relaterte faktorer. DIPS har lagt til rette for at man kan benytte NANDA-diagnoser i
sykepleiedokumentasjonssystemet, (…). Man kan registrere NANDA-diagnoser i dokumenter med
pleieplanformat, og kan vise disse i Pleieplan/Behandlingsplan. Man kan også registrere NANDAdiagnoser ved å hente inn en veiledende behandlingsplan som man kan velge de NANDA-diagnosene
som passer for den aktuelle pasienten.”
(4)
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 8 av 14
Ved utarbeidelse av kunnskapsbasert VBP for bruk i DIPS, anbefales følgende
fremgangsmåte:









Bruk forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning som
grunnlag for utvelgelse av relevante sykepleiediagnoser/problemstillinger (NANDA)
Tenk igjennom:
”Hvilke sykepleieproblem/behov ser vi ofte hos denne pasientgruppen og hva gjør vi
med dem?”
Bruk NANDA og NIC-bøkene aktivt. Finn aktuelle NANDA, suppler med NANDA
og NIC-heftene. For opplæring i bruk av NANDA og NIC-bøkene, kontakt lokal KDS
rådgiver.
Skriv ned sykepleiediagnoser som er relevante, NANDA-kode, samt nummer på
funksjonsområde. Noen NANDA-diagnoser kan tilhøre flere funksjonsområder. Velg
aktuelt funksjonsområde. Kun et funksjonsområde per diagnose/tiltak blir synlig i
DIPS
Les diagnosens definisjon for å sikre valg av rett NANDA
Tenk både aktuelle problem/behov og potensielle problem/behov
Enkelte NANDA-diagnoser dekker hverandre delvis. Vurder om noen diagnoser er
overflødige, for eksempel dersom tiltakene er de samme i forhold til to eller flere
sykepleiediagnoser.
Det kan noen ganger være vanskelig å finne riktig NANDA-diagnose. Tenk pasientens
problem/behov, ikke medisinsk diagnose.
NANDA-diagnoser har generelle formuleringer. De må relateres til den aktuelle
problemstillingen. Konkretiser i VBP, eller i pasientens behandlingsplan.
For eksempel:
00047 Risiko for svekket hudkvalitet – på grunn av immobilitet
00047 Risiko for svekket hudkvalitet – relatert til: (spesifiser)
00047 Risiko for svekket hudkvalitet –
Kode og NANDA-diagnose, med tilføyningen føres inn i den lagrede malen.
2.3
Sykepleiemål
Beskrivelse av forventet mål/resultat skal være direkte knyttet til en eller flere av de aktuelle
sykepleiediagnosene. Det er nødvendig å presisere ønsket resultat for å kunne overveie hvilke
tiltak og forordninger som bør settes inn.
Sykepleiemålene skal gi retning for handling, gi mulighet for evaluering og være en
motivasjonsfaktor for både pasienten og pleieren (3).
Det finnes pr. i dag ingen klassifikasjonssystem for sykepleiemål i DIPS. Målene man velger
må derfor skrives som fritekst og formuleres i presens/nåtid (har, er). Målene kan være helt
eller delvis utfylt. Målene utarbeides på bakgrunn av innhentet forskningsgrunnlag, erfaringer
med aktuell problemstilling og brukerpreferanser.
Det kan være vanskelig å lage standard mål, de må ofte individualiseres i pasientens
behandlingsplan.
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 9 av 14
Eksempler:
 Føler seg trygg, ivaretatt og tilfredsstillende informert
 Opprettholder kroppsvekt på: (spesifiser) kilo
 Er selvhjulpen og oppegående med hjelpemidler innen: Dato: (spesifiser)
 Bevarer hel hud
Bruk av kolon viser at det skal tilføyes informasjon.
Aktuelle mål føres inn i dokumentet.
2.4
Sykepleietiltak - NIC
Dips ASA forklarer sykepleietiltak slik:
”NIC (Nursing Interventions Classification) er et klassifikasjonssystem for sykepleietiltak. Et NIC-tiltak
består av et hovedbegrep som det er knyttet en unik kode til, en definisjon og en rekke tilknyttede
sykepleiehandlinger/forordninger som er de konkrete aktivitetene pleieren gjør for å utføre NIC-tiltaket.
(…) Til NIC-tiltak kan man knytte sykepleieforordninger”
(4)
Et og samme tiltak utføres ofte i forhold til flere av pasientens problemer, men det er
unødvendig å dokumentere tiltaket flere steder i samme VBP. For å sikre at alle nødvendige
tiltak kommer med i planen, anbefales det likevel å tenke tiltak ut fra hvert enkelt NANDA
ved utarbeidelse av en VBP.
For å velge ut aktuelle og relevante NIC, anbefales følgende fremgangsmåte:






Start med den første valgte NANDA. Benytt NIC-boka del 4, som viser NANDA med
kobling til foreslåtte NIC. Listen ”Foreslåtte sykepleieintervensjoner ved
problemløsning” viser relevante NIC og de med grå utheving er ofte de mest aktuelle
Valgte NIC gjenfinnes i NIC-boka del 3 med tilknyttede aktiviteter
Enkelte NIC kan se like ut, les derfor definisjonen
Velger man en NIC der det fra før finnes en relevant VBP, kan man henvise til denne.
F.eks. 5820: Redusere angst – Bruk: VBP Angst
Se NIC del fem, ”Kjerneintervensjoner for spesialområder innenfor sykepleie”
Se NIC del to, ”Taksonomi for sykepleieintervensjoner”
Dersom det finnes egen NIC, skal det brukes framfor forordning. For eksempel under NIC
”Håndtering av urineliminasjon” kan man ønske å skrive stell og observasjon av urinkateter.
Dette finnes det egen NIC for: ”Behandling av kateter: urinveiskateter”.
Hvis VBP blir lang, anbefales det å samle flere forordninger under en NIC.
Eksempel: Egenomsorgsassistanse; forflytning, instrumentell ADL, kle på seg/stelle seg,
mating, personlig hygiene, tømming av blære/tarm kan formuleres som forordninger under
NIC 1800 ”Egenomsorgsassistanse”.
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
2.5
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 10 av 14
Sykepleieforordninger
Et NIC-tiltak må som regel konkretiseres med forordninger. Disse skrives i fritekst og skal
angi:
 hva som skal gjøres
 hvordan det skal gjøres
 når det skal gjøres
Forordningene kan være:
 Selvstendige; initiert av pleieren selv som resultat av en sykepleiediagnose og mål
 Samarbeidende; der pasienten eller andre yrkesgrupper også deltar
 Delegerte; der sykepleier utfører forordnede tiltak fra lege eller andre
samarbeidspartnere
Forordningene kan også være en link til sykehusets egne prosedyrer.
Forordningene skal samsvare med siste oppdaterte forskning, kunnskapsbaserte fagprosedyrer
og behandlingslinjer. Systematisk innhenting og bruk av oppdatert forskningslitteratur er
derfor viktig som grunnlag for formuleringer, i tillegg til faglig kunnskap og erfaring med den
aktuelle pasientgruppen. Brukermedvirkning er også viktig, og brukerråd/-representanter og
interesseorganisasjoner bør involveres i utarbeidelsen av VBP.
For å formulere forordninger, anbefales følgende fremgangsmåte:
 Bruk et kortfattet og lett forståelig språk. De foreslåtte aktivitetene fra NIC-boka må
ofte omskrives for å tilpasses norsk språk og kultur
 Bruk godkjente forkortelser. Se Norsk Språkråd og Se SI-prosedyre: KDS Forkortelser
 Formuleringen skal starte med et verb. For eksempel: sørge for…, gi…, observere..,
kontrollere…, mobilisere.. osv
 Ordet ”pasienten” kan oftest utelates. Det er underforstått at tiltaket skal utføres i
forhold til pasienten
Eksempel:
- Hjelpe pasienten med påkledning” skrives heller ”Hjelpe med påkledning
 Dersom det er behov for forklaringer eller beskrivelser, må dette skrives i stikkord.
Det anbefales å skrive forklaringen i parentes.
Eksempel:
- Observere symptomer på infeksjon (rødme, hevelse, sekresjon,
temperaturstigning)
 Overordnede prosedyrer som beskriver forordningen skal henvises til.
Eksempel
- Følge SI overordnede prosedyre: Perifert venekateter - voksen Som forordn
 Dersom en forordning alltid skal utføres med en bestemt frekvens eller i en bestemt
situasjon i følge prosedyre, skal dette spesifiseres i frekvens/situasjonsfeltet
(kvalitetssikring)
 Det skal ikke skrives ”Hvis aktuelt” eller ”eventuelt” i selve forordningen.
Eksempel: ”Leieendring hvis aktuelt” skrives heller ”Hjelpe med leieendring”, og
velges fra VBP kun hvis det er aktuelt for pasienten
 ”V behov” kan benyttes i rubrikken for frekvens/situasjon når forordningen for
eksempel kun skal gjøres når pasienten uttrykker behov for det
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04







KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 11 av 14
Hvis mange forordninger har ”Alltid” i rubrikken for frekvens/situasjon bør en vurdere
om innholdet går mer i retning av prosedyre eller lærebok, enn VBP. Er dette forventet
kunnskap hos personalet, eller må det stå i VBP for å sikre kvalitet?
Forordninger delegert fra andre faggrupper, skriv: ”Som forordn” i
frekvens/situasjons-rubrikken
Forordninger som alltid utføres i tilknytning til hverandre, knyttes sammen i planen.
Eksempel:
Skriv
- Administrere medikament, observere virkning og bivirkning
istedenfor
- Administrere medikament
- Observere virkning og bivirkning
Forordninger kan konkretiseres ved bruk av kolon/spesifiser
Eksempel:
- Informere om væskerestriksjoner: (spesifiser)
- Støtte ved gange. Hjelpemiddel: (spesifiser)
For å unngå lange, uoversiktlige planer kan man ta inn færre forordninger, men med
mulighet for å spesifisere, i stedet for å beskrive flere forordninger.
Eksempel 1:
NIC 1800 Egenomsorgsassistanse:
- Tilrettelegge for hygiene
- Hjelpe med fotvask
- Hjelpe med intimhygiene
- Motivere til egeninnsats ut fra tidligere funksjonsnivå
Eksempel 2:
NIC 1800 Egenomsorgsassistanse:
- Hjelpe med: (spesifiser)
- Motivere til: (spesifiser)
Forordninger som synes selvfølgelige, skal ikke med i planen.
Eksempel:
- Lufte på rommet hvis dårlig luft
- Skifte sengetøy hvis sølt på
Opplysninger/tiltak som omhandler personalets arbeidsrutiner, skal ikke
dokumenteres.
Eksempel:
- Informere laboratoriet v/blodsmitte
- Ringe scopvakt hvis pasienten kobles midlertidig fra en telemetri
Forordningene skrives inn i dokumentet under tilhørende NIC. Hvis innhentet
forskningslitteratur legges til grunn for NIC/forordning, husk da å knytte til aktuell referanse.
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
2.6
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
Eksempel på VBP fra EK
FO
8
Nanda nr Sykepleiediagnoser
Akutt smerte - relatert til: (spesifiser)
00132
FO
8
8
Mål
FO
8
NIC nr
1400
8
At smertescore, (spesifiser verktøy), i hvile er mindre enn: (spesifiser)
At smertescore, (spesifiser verktøy), under prosedyre (spesifiser) er mindre enn (spesifiser):
6482
Sykepleietiltak og -forordninger
Behandling ved smerte
- Kartlegge smertescore, etter avdelingens prosedyre for
smertescoring (spesifiser), (1,2)
- Adm. sukkeroppløsning, etter avdelingens prosedyre (2,3)
- Legge barnet til mors bryst (2,3)
Tilrettelegge omgivelser: Velvære
- Følge avdelingens prosedyre for adferdsstøttende tiltak ved:
(spesifiser)
- Optimalisere miljøet rundt barnet (2), følge SI overordnet prosedyre:
Barn - Familiesentrert utviklingstilpasset omsorgsmodell, NIDCAP
- Samordne stell og intervensjoner (2)
- Redusere antall blodprøver (2)
- Vurder tidspunkt for prosedyrer og døgnsummen av intervensjoner (2)
- Benytte non invasive målemetoder (2)
- Tilrettelegge for hud-mot-hudkontakt med omsorgsperson (2)
- Leire barnet i en god stilling (2)
- Støtte og samle barnet under prosedyrer, helst foreldre (2)
8
6900
Tilrettelegge for suging med smokk
- Tilby narresmokk ved: (spesifiser) (2)
8
2210
Administrering av smertestillende middel
- Adm. smertestillende i aktuell situasjon: (spesifiser), observere
virkning/bivirkning (2)
12
12
12
SI/15.02.01-03
Side 12 av 14
2304
2315
2314
Offisiell utskrift
Frekvens/tid
Som forordn
som
tolerert,
etter 32 ukers
gestasjons-alder
v behov
s tolerert
når tilrådelig
s tolerert
Som forordn
alltid
alltid
alltid
Som forordn
Administrere legemidler: Oralt
- Adm. medisiner per os, observere virkning/bivirkning
Som forordn
Administrere legemidler: Rektalt
- Adm. medisiner rektalt, observere virkning/bivirkning
Som forordn
Administrere legemidler: Intravenøst
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
Utgave: 6.04
SI/15.02.01-03
Side 13 av 14
- Adm. medisiner i.v., observere virkning/bivirkning
3.0
FERDIGSTILLING OG FORVALTNING
3.1
Sende ny eller revidert VBP til veiledning og godkjenning:


3.2
Som forordn
Når VBP anses ferdig fra utarbeidende post, sendes den via lokal rådgiver til
VBP Forvaltning for godkjenning og eventuelt videre veiledning:
[email protected]
VBP Forvaltning kan bistå med veiledning til ressursgruppe og lokal rådgiver
gjennom hele prosessen
VBP Forvaltning i SI
Utvikling av veiledende behandlingsplaner i SI styres av VBP Forvaltning som består
av representanter fra Avdeling Kunnskapsstøtte, KDS. VBP Forvaltning har fått
særskilt ansvar for å sikre at VBP’ene som utarbeides er entydige og utarbeides etter
samme krav i hele SI, og at det kun lages en VBP for de ulike problemstillingene.
VBP Forvaltning er representert i Helse Sør-Øst sin hovedgruppe KDS og
undergruppe VBP. Disse samarbeidsgruppene består av representanter fra de ulike
helseforetakene, og er et forum for utveksling av faglige og praktiske
utfordringer/problemstillinger i KDS i DIPS.
VBP Forvaltning behandler VBP etter at ressursgruppe og lokal rådgiver har
utarbeidet planene. Veiledning utveksles og når VBP med metoderapport og
referanseliste anses ferdig, legger VBP forvaltning den i EK og DIPS (egen prosedyre:
KDS - Veiledende behandlingsplaner, forvaltning). Det sendes så ut til alle lokale
rådgivere som distribuerer videre til aktuelle avdelinger, med muligheter for utprøving
og tilbakemeldinger, innen 3 mnd. Samtidig sendes VBP med metoderapport til
aktuelle medisinske fagråd i SI, med en høringsfrist på 3 mnd, før endelig godkjenning
for 3 år kan gjøres.
Offisiell utskrift
Utgave: 6.04
KDS - Brukerveiledning - Veiledende behandlingsplan;
utarbeidelse, revidering og kunnskapsbasering
SI/15.02.01-03
Side 14 av 14
INTERNE REFERANSER
SI/15.02.01-08
SI/15.02.01-09
SI/15.02.01-10
SI/15.02.01-11
SI/15.02.01-12
SI/15.02.01-13
SI/15.02.01-19
SI/15.02.01-20
SI/15.02.01-23
SI/15.02.01-26
SI/15.02.01-27
SI/17.04-01
SI/17.27-05
KDS - Forkortelser
KDS - Formateringer i VBP
KDS - Forordninger VBP, standard frekvenser og situasjoner
KDS - Forskningsbasert kunnskap, systematisk innhenting
KDS - Funksjonsområder, psykisk helsevern
KDS - Funksjonsområder, somatikk
KDS - NANDA- diagnoser med definisjoner sortert på funksjonsområder
KDS - NIC- tiltak sortert på funksjonsområder
KDS - PICO - skjema
KDS - Veiledende behandlingsplaner, forvaltning
KDS - Veiledende behandlingsplan - mal
Barn - Familiesentrert utviklingstilpasset omsorgsmodell, NIDCAP
Perifert venekateter - voksen
EKSTERNE REFERANSER
1. Nordtvedt M, Jamtvedt G, Graverholt B, Nordheim LV, Reinar LM. Jobb
kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Oslo: Akribe; 2012. 215 s.
2. Kunnskapsbasert praksis [Internett]. Bergen: Medisenteret, Høgskolen i Bergen;
2012[hentet 2013-06-27]. Tilgjengelig fra:
www.kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/
3. Kristoffersen NJ. Grunnleggende sykepleie bind 1: Sykepleiens grunnlag, rolle og
ansvar. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk forlag; 2011. 396 s.
4. Dips ASA http://www.dips.no/nor/vare-losninger/kliniskdokumentasjon/behandlingsplan/nanda
Offisiell utskrift