1. No category

PLANBESKRIVELSE
Ortofoto over Arendal idrettspark, med Flodda boligområde mot nord og bebyggelsen på Nordheim mot vest.
www.atlas.no
Reguleringsplanforslag
for
Arendal idrettspark, byggetrinn 2
Dato 23.04.2015
Side 1 av 47
Innholdsfortegnelse
1. Bakgrunn
2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet
3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer
3.1 Nasjonale mål, føringer, forskrifter og retningslinjer
3.1.1 Nasjonale mål
3.1.2 Lover
3.1.3 Forskrift om konsekvensutredning
3.1.4 Statlig planretningslinjer for samordnet bustad-areal og
transportplanlegging
3.1.5 Rikspolitisk retningslinje for barn og unge i planleggingen
3.1.6 Rikspolitisk retningslinje for vernede vassdrag
3.1.7 Universell utforming
3.1.8 Konsesjon etter mineralloven
3.2 Kommuneplan og kommunedelplaner
3.2.1 Kommuneplan
3.2.2 Kommunedelplan for Myra-Bråstad
3.2.3 Kommunedelplan for trafikksikkerhet
3.2.4 Kommunedelplan for sykkel
3.2.5 Kommunedelplan for klima og energi
3.2.6 Kommunedelplan for grønnstruktur
3.3 Reguleringsplaner
3.4 Tekniske løsninger – fjernvarmekonsesjon
4. Planprosess og medvirkning
4.1 Vedtak som ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet
4.2 Oppstartsmøte
4.3 Varsel om oppstart av planarbeid
4.4 Medvirkning
5. Innkomne merknader med kommentarer
6. Planforslaget
6.1 Generelt
6.2 Planavgrensning
6.3 Arealbruk
6.4 Nærmere beskrivelse av de ulike arealformålene i planen
6.4.1 Bebyggelse og anlegg
6.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
6.4.3 Grønnstruktur
7. Konsekvenser av planforslaget
7.1 Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge og
universell utforming
7.1.1 Nærmiljø
7.1.2 Friluftsliv
7.1.3 Barn og unge
7.1.4 Universell utforming
7.2 Kulturminner og kulturmiljø
7.3 Landskapsbilde
7.4 Naturmiljø – biologisk mangfold
7.5 Naturressurser
7.5.1 Jord og skogbruk
7.5.2 Vannressurser
7.6 Transport, trafikkavvikling, trafikksikkerhet og kollektivtransport
7.6.1 Transport og trafikkavvikling
7.6.2 Trafikksikkerhet
7.6.3 Kollektivtransport
s.4
s.4
s.5
s.5
s.5
s.6
s.6
s.6
s.6
s.6
s.7
s.7
s.9
s.9
s.9
s.10
s.10
s.10
s.10
s.10
s.13
s.13
s.13
s.13
s.13
s.13
s.14
s.20
s.20
s.20
s.21
s.22
s.22
s.25
s.32
s.32
s.32
s.34
s.34
s.35
s.35
s.35
s.37
s.38
s.38
s.39
s.39
s.39
s.40
s.40
Side 2 av 47
7.7 Miljøkonsekvenser – herunder støy, støv, avrenning
7.7.1 Støy
7.7.2 Støv
7.7.3 Avrenning
7.8 Klima og energi
7.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
8. Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen
9. Forslagsstillers vurdering av planforslaget
10. Vedlegg
s.41
s.41
s.43
s.44
s.44
s.44
s.47
s.47
s.47
Side 3 av 47
1. Bakgrunn
Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i møte 25.02.2014 at praksisundervisning for landslinjer i
anleggsfag, byggfag og faget arbeidsmaskiner skulle lokaliseres til Sam Eyde videregående
skole. Dette omfatter linjene som i dag er lokalisert på Skarsbru, Neset («gamle Blakstad
vgs) og i leide lokaler på Blakstadheia. Arbeidet med funksjons- og romprogram ble igangsatt
etter vedtaket i februar 2014. Det er avklart at det er behov for nytt bygg på til sammen ca
5.500 m2. Det er også behov for et større øvings- og parkeringsareal for maskinparken som
benyttes av elever ved disse linjene. Byggetrinn 2 planlegges tatt i bruk 01.08.2018.
I vedtatt reguleringsplan for Arendal Idrettspark er det regulert inn friområder som bl.a. er
planlagt opparbeidet med turveier. Detaljprosjektering og lokalisering av disse turveiene går
parallelt med igangsatt reguleringsplanarbeid. Siden turveiene delvis går i områder som nå
tas opp til regulering, blir lokalisering av turveiene koordinert med reguleringsplanarbeidet.
Arendal kommune har før planleggingsprosessen ble igangsatt spilt inn ønske om å regulere
inn areal for mulig fremtidig klatrehall i tilknytning til Arendal idrettspark. Det er ikke avklart
om det skal oppføres klatrehall, men det vil bli sett av areal som hjemler oppføring av
klatrehall en gang i fremtiden.
Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co as som fremmer planforslaget på vegne av
Aust-Agder fylkeskommune.
2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet
Planområdet ligger i Myra i tilknytning til Arendal idrettspark, i området nordvest for Sør Amfi
og Sam Eyde vgs.
Fig. 1. Planområdet er vist med rød sirkel.
Side 4 av 47
Planområdet omfatter deler av adkomstvei og parkeringsplass for Arendal Idrettspark,
nordvest for Sam Eyde vgs og Tennishallen. I tillegg omfatter planområdet deler av tidligere
regulert, men ikke utbygd boligområde på Flodda. Innenfor dette regulerte boligområdet lå
det en eiendom med et bolighus, en låve og et uthus. Denne bygningsmassen er nå revet.
Mot vest strekker planområdet seg mot Seljåsheia. Arealene her omfatter områder som var
regulert til friområde – idrettspark i reguleringsplan for Arendal idrettspark, i tillegg til areal
som var avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområder i kommunedelplan for Myra-Bråstad.
Disse områdene består av et kupert terreng med skog og noe busker og kratt. Det går flere
mindre stier i området.
Fig. 2. Planavgrensningen vist på ortofoto. Flodda boligområde mot nord, og Nordheim mot vest. www.atlas.no
Det er Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune som er grunneiere av områdene som
tas opp til regulering.
3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer
3.1
Nasjonale mål, føringer, forskrifter og retningslinjer
3.1.1 Nasjonale mål
Overordnede politiske mål omtalt i stortingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver og
konvensjoner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål om
redusert klimautslipp, redusert transportbehov, estetiske hensyn til landskapet, muligheter for
friluftsliv for alle, sikring av biologisk mangfold, sikring av et representativt utvalg av
kulturminner og kulturmiljøer, redusert omdisponering av de mest verdifulle
jordbruksressursene, tilgjengelighet for alle mv.
Side 5 av 47
3.1.2 Lover
I tillegg til plan- og bygningslovens (pbl) vil planforslaget måtte forholde seg til en rekke
sektorlover (f. eks. naturvernloven, vannressursloven og kulturminneloven) som har
bestemmelser om disponering av arealer og naturressurser.
3.1.3 Forskrift om konsekvensutredning
Planforslaget er vurdert i henhold til forskrift om konsekvensutredning (KU), av 26.06.2009,
som gjaldt da planarbeidet ble kunngjort igangsatt. Det er avklart med Arendal kommune at
planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter pbl. § 12-3 tredje ledd, jf. § 4-2
og forskrift om konsekvensutredning.
3.1.4 Statlig planretningslinjer for samordnet bustad-, areal- og transportplanlegging
Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og
transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og
forvaltningsnivåer.
Målet er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer
samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge
lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til
grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen.
Planforslaget innebærer at Arendal Idrettspark med Sam Eyde vgs., med eksisterende
bygningsmasse og fasiliteter i tilknytning til idrettsparken blir videreutviklet og styrket. Dette
skjer ved at fleire linjer i den videregående skolen blir samlet i Myraområdet, der infrastruktur
og kollektivtrafikk alt er etablert. Etablering og opparbeiding av turløype er med på å
videreutvikle det tilrettelagte idretts- og friluftstilbudet i tilknytning til Arendal Idrettspark, der
det er parkeringsfasiliteter og garderobeanlegg som kan benyttes. Tilrettelegging for en
fremtidig klatrehall er også med å utvide tilbudet i idrettsparken. Formålet med planforslaget
er dermed i samsvar med fleire av målene i den statlige planretningslinjen.
3.1.5 Rikspolitiske retningslinje for barn og unge i planleggingen
Formålet med rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen er å:
•
•
•
Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling
etter plan- og bygningsloven.
Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin
løpende planlegging og byggesaksbehandling.
Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med
andre hensyn/interesser.
Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for arealer for undervisningsformål, i
form av videregående skole. Det blir nye skolebygg og utearealer, i tillegg til at eksisterende
fasiliteter ved Sam Eyde vgs. vil kunne benyttes for de nye elevene. Opparbeiding av
turløype er også med på å styrke frilufts- og idrettstilbudet i tilknytning til Arendal idrettspark,
både for elever ved skolen og barn- og unge generelt i regionen. Det forutsettes at elever
ved skolen blir involvert i planleggingsarbeidet med ny vgs. En anbefaler at planforslaget blir
lagt frem for ungdommens bystyre i forbindelse med behandlingen av planforslaget i
kommunen.
3.1.6 Rikspolitisk retningslinje for vernede vassdrag
En mindre del av planområdet ligger helt i utkanten av nedbørsfeltet til Lilleelva-vassdraget.
Lilleelv ble vernet mot kraftutbygging i 1993. Berørte kommuner og fylkeskommuner skal
legge retningslinjene til grunn for planleggingen etter plan- og bygningsloven, og gjennom
dette bidra til å oppnå målene for forvaltningen av de vernede vassdrag. Vassdragsvernet av
Lilleelv var blant annet begrunnet i at nedbørsfeltet har stor verdi for naturvern, friluftsliv og
fisk. Hele verneområdet med nedbørsfelt omfatter et areal på 39 km2.
Side 6 av 47
De delene av planområdet som ligger innenfor nedbørsfeltet på Flodda, er omfattet av
tidligere reguleringsplan for Flodda boligområde. Disse områdene ble avklart som
byggeområde ifbm reguleringsplanarbeidet for Flodda. Planområdet omfatter som nevnt kun
en svært liten del av de ytre grensene for nedbørsfeltet. De særlige formålene med vern av
Lilleelv, i forhold til naturvern, friluftsliv og fisk blir i svært liten grad berørt av planforslaget.
Dette begrunnes med at det er gjort undersøkelser etter biologisk mangfold ifbm arbeidet
med kommunedelplan for Myra-Bråstad. Det ble ikkje påvist registreringer innenfor
reguleringsplanområdet. Det er også gjort egne undersøkelser etter garveren Prionus
coriorius, utan at det ble registrert funn. Det skal opparbeides turløyper som vil fremme
friluftslivbruk og folkehelse.
Det er ingen bekker eller vann innenfor planområdet, og planforslaget vil dermed ikkje ha
noe direkte innvirkning i forhold til fiske. Overflatevann vil bli ledet gjennom overvannsledning
som ble etablert ved utbygging av Sam Eyde vgs., flerbrukshallen og Flodda boligområde.
3.1.7 Universell utforming
Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen til plan- og bygningsloven av 2008.
Prinsippet er at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte
byggetiltak. I teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og veileder til teknisk forskrift er krav
og løsninger nærmere nedfelt og beskrevet. Universell utforming er videre innarbeidet i bl.a.
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, friluftsloven og lov om offentlige anskaffelser.
En mye brukt definisjon av universell utforming er følgende: «Universell utforming betyr at
produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at
alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig utan spesielle
tilpasninger eller hjelpemidler.»
Planforslaget legger til rette for utearealer som vil være universelt utformet i tilknytning til
undervisningsformålene, med kjøreadkomst, parkering og adkomstpartier tilnærmet på
samme kotehøyde. Utforming og løsninger av bygningsmassen blir ivaretatt gjennom krav i
teknisk forskrift om universell utforming av bygg.
3.1.8 Konsesjon etter mineralloven
Etablering av de nye byggeområdene krever mye terrengbehandling og sprenging særlig i
Seljåsheia. Det er gjort en foreløpig masseberegning, og den konkluderer med at en vil få
overskuddsmasser i størrelsesorden 152.500 m3. En har vært i kontakt med direktorat for
mineralforvaltning for å diskutere anleggsfasen, og for å få en foreløpig vurdering av om
uttak av masser innenfor planområdet vil komme inn under minerallovens krav om
driftskonsesjon.
I Minerallovens § 3 om lovens saklige virkeområde, fremkommer det at «loven ikke gjelder
uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen.» I Ot.prop.nr. 43 20082009, mineralloven, kap. 5.1, står det nærmere om lovens saklige virkeområde. Her
fremkommer det noe nærmere hvilke tiltak som normalt ikke vil bli omfattet av mineralloven,
men som ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. «Der aktiviteter som sprenging og
flytting av masse er aktiviteter som kan innebære uttak av mineraler, der mineraluttaket ikke
er et selvstendig formål med uttak, men derimot en nødvendighet for å kunne realisere et
annet formål, og hvor formålet med uttaket ikke er å nyttiggjøre seg av mineralet økonomisk,
vil i utgangspunktet ikke omfattes av mineralloven.» … «uttak som hovedsakelig skjer som
en nødvendig del av annen bruk av grunnen, f.eks. oppføring av boliger eller næringsbygg
eller bygging av infrastruktur som veier, kaianlegg ikke omfattes av mineralloven. Ved
vurdering av om uttaket er omfattet av mineralloven skal også «uttakets karakter, herunder
varighet og størrelse, samt hvor lang tid frem i tid det alternative formålet ligger, være
relevante momenter ved avgjørelsen.»
Side 7 av 47
Reguleringsplanens formål er å hjemle etablering av områder for undervisning, der det kan
oppføres bygningsmasse og etableres øvingsområde for anleggslinjen på Sam Eyde vgs.
Sprengning og uttak av masser er ikke et selvstendig mål med uttaket, men en nødvendighet
for å realisere områdene som byggeområder. Uttak av masser vil foregå i en kort periode,
sammenlignet med et tradisjonelt masseuttak, der driften kan strekke seg over mange tiår.
Eksakt hvor lang periode uttak av masser vil foregå er ikke avklart på dette tidspunkt i
prosessen, men uttak kan tidligst starte høsten/vinteren 2015/2016, og områdene skal være
ferdigstilt og etablert med bygningsmasse for å kunne starte skoledrift fra høsten 2018.
Uttak av masser vil heller ikke ha et kommersielt formål, der en ser for seg økonomisk
verdiskapning av uttaket. Det vil tvert imot bli en stor kostnad å kjøre bort massene. På dette
tidspunkt er det ikke tatt stilling til hvordan og hvor en vil avhende overskuddsmassene. Det
vil trolig bli ansvarlig entreprenør som endelig avklarer og får ansvar for dette.
På denne bakgrunn vurderer en at uttak av masser i forbindelse med anleggsperioden ikke
vil kreve driftskonsesjon i henhold til mineralloven.
Det er gjort en masseberegning ifbm reguleringsplanarbeidet, og det har vært klart at det blir
et stort masseoverskudd, pga. nedsprenging av områder i Seljåsheia. Med de kotehøydene
som er planlagt for de nye utbyggingsområdene o_U1 og o_U2, og utvidelse av
parkeringsplassen i område o_P2 blir masseoverskuddet på 152 500 m2, se oversikt under.
Fig. 3. Illustrasjon – oversikt over masseoverskudd i området.
Det er kommet innspill på at med det store masseoverskuddet burde deler av massene
benyttes til å masseutskifte området syd for Myratunet, på motsatt side av fylkesveien, der
kommunen eier et område som er regulert til kombinert formål herberge/parkering/offentlig
institusjon. Dette området er på 14,4 daa. Det er etablert parkeringsplass på en mindre del
av dette området, mens resterende del består av en dyp myr. Det er beregnet at ved å
masseutskifte denne myra vil en kunne deponere ca. 25.000 m2 masse i dette området.
Side 8 av 47
3.2
Kommuneplan og kommunedelplaner
3.2.1 Kommuneplan
Kommuneplanens samfunnsdel
Arealpolitikkdelen i kommuneplanens samfunnsdel trekker fram mål fra St. meld. nr. 26
(2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand:
•
•
•
•
•
•
Reduserte klimagassutslipp
Bedre bymiljø og helse
Økt tilgjengelighet for alle
Bevaring av strandsonen
Sikring av grunnlaget for matproduksjon gjennom vern av produktiv jord og hindre tap
av biologisk mangfold
Bevaring av naturens mangfold
Andre mål som trekkes frem i kommuneplanens samfunnsdel er styrket folkehelse og
ivaretakelse av klimahensyn. Hovedfokus er lavutslippsamfunnet, der reduksjon av
transportbehovet er fremhevet. Dette innebærer at det ikke må sløses med areal, det må
bygges tettere, sentrumsfunksjoner og boliger må samles, utbyggingsområder må ikke spres
og areal må transformeres.
Planforslaget er i samsvar med fleire av målene i kommuneplanens samfunnsdel. Særlig går
dette på at det må bygges tett og at utbyggingsområder ikke må spres. Planområdet er
utbygd med gang- og sykkelvei til de sentrale deler av kommunen, og det er godt tilrettelagt
for kollektivtransport i området. Planforslaget omfatter ikkje produktiv jord, og det er ikkje
registreringer av viktig biologisk mangfold innenfor planområdet.
Kommuneplanens arealdel
En del av planområdet er uregulert, og er avsatt som landbruk-, natur- og friluftsområde på
kommuneplanens arealdel, vedtatt 22.05.2014. Dette arealet er også omfattet av
kommunedelplanarbeidet for Myra-Bråstad, vedtatt 28.05.2009. Resterende arealer innenfor
planavgrensningen er avsatt til hensynssone-detaljreguleringssone, som innebærer at
gjeldende reguleringsplaner skal videreføres og er styrende arealbruk for området.
Planforslaget innebærer en endring av formålene i kommuneplan/kommunedelplan (lnfområdene), og deler av formålene i gjeldende reguleringsplaner. Det er gitt positive signaler
fra administrasjonen i Arendal kommune om igangsetting av planarbeid med formål utvidelse
av områder for undervisning, for å hjemle etablering av nye linjer i den videregående skole,
selv om planarbeidet er i strid med arealformålene i gjeldende planer.
3.2.2 Kommundelplan for Myra-Bråstad
Kommunedelplan for Myra-Bråstad ble vedtatt i Arendal bystyre 28.05.2009.
Kommunedelplanen har avsatt større områder for boligutbygging, skoleutbygging, andre
utbygggingsformål, friområder og landbruk-, natur- og friluftsformål. Kunngjort planområde er
markert med sirkel på kartet under.
Side 9 av 47
Fig. 4. Utsnitt av kommunedelplan for Myra-Bråstad. Reguleringsplanområdet er grovt avmerket med rød sirkel.
www.arendal.kommune.no
Planforslaget viderefører ett av hovedformålene i kommunedelplanen, som er skole og
idrettsanlegg.
3.2.3 Kommunedelplanen for trafikksikkerhet
Kommunedelplan for trafikksikkerhet, vedtatt 08.10.2009, omfatter arbeid med
trafikksikkerhet generelt i kommunen med konkrete målsettinger, strategier, tiltak og
prioriteringer. Det er laget en prioritert tiltaksliste som må gjennomføres i tilknytning til hver
skole. Dette omfatter skolene som kommunen har ansvaret for, dvs. barne- og
ungdomsskolene. I dette området er det tiltak i tilknytning til Myra skole som er omfattet av
kommunedelplanen.
Det er gjennomført fleire trafikksikkerhetstiltak i Myraområdet i forbindelse med 1. byggetrinn
i Arendal idrettspark. Det er nå bygget sammenhengende gang- og sykkelveg til sentrum og
mot Stoa, det er bygget planfri overgang ved Botteråsen til Myra skole og det er bygget fleire
rundkjøringer og gangfelt på fylkesveien.
Planforslaget legger ikkje opp til nye trafikksikkerhetstiltak i tilknytning til planforslaget, med
unntak av at det er tatt inn en rekkefølgebestemmelse om at manglende gang- og sykkelveg
frem til Smedplassveien skal etableres.
Side 10 av 47
3.2.4 Kommunedelplanen for sykkel
Kommunedelplan for sykkel ble vedtatt i Arendal bystyre 25.08.2011. Planen omfatter fleire
ruter og tiltak. Planområdet ligger i tilknytning til hovedrute 7, Bjorbekk-Stoa-HarebakkenBarbu. Mot Stoa og mot Harebakken er det sammenhengende gang- og sykkelfelt.
Planforslaget legger ikkje opp til, og utløser ikke, nye planer om gang- og sykkelveger.
3.2.5 Kommunedelplan for klima og energi
Arendal har en klima- og energiplan datert 09.01.2007.
Det er laget en enkel klima- og energibeskrivelse senere i planbeskrivelsen.
3.2.6 Kommunedelplanen for grønnstruktur
Kommunedelplan for grønnstruktur ble vedtatt av bystyret 02.03.2005. Kommunedelplanen
gir en oversikt over kommunens grønntområder og utfordringer, og gir grunnlag for
prioriteringer av konkrete tiltak.
Tveitenløypa er definert som hovedturløype i grønnstrukturplanen. Denne løypa går rett nord
for planområdet, og planlegges koblet saman med turløypen som er regulert inn i
planforslaget med formålet o_T1 offentlig turdrag.
3.3
Reguleringsplaner
Større deler av planområdet er tidligere regulert. Kunngjort planområde omfatter deler av
reguleringsplan for Arendal idrettspark, vedtatt 30.04.2009, og deler av reguleringsplan for
Flodda boligområde, vedtatt 24.02.2011.
I vedtatt reguleringsplan for Arendal Idrettspark er det områder som er regulert til
parkeringsplass, friområde buffersone og anlegg for idrett og sport – idrettspark som blir berørt
og delvis omregulert i ny reguleringsplan.
Fig. 5. Reguleringsplan for Arendal idrettspark. www.arendalskart.no
Side 11 av 47
I reguleringsplan for Flodda boligområde er det formålene boligbebyggelse, grønnstruktur,
kjøreveg, lekeplass og område for renovasjon som blir omregulert.
Fig. 6. Reguleringsplan for Flodda boligområde. www.arendalskart.no
Områdene som er omfattet av reguleringsplanforslaget er vist med skravur på utsnitt av
reguleringsplankart i figuren under.
Fig. 7. Kunngjort planavgrensning vist med rutete skravur. Kunngjort planområde som er lagt på is er vist med
stripete skravur, www.arendalskart.no.
Det var kunngjort oppstart av et reguleringsplanarbeid for deler av Flodda boligområde og
deler av Arendal idrettspark 20.06.2012. Dette reguleringsplanarbeidet er stoppet opp.
Området fremgår av de områdene der det ligger dobbel skravur i figuren over.
Side 12 av 47
3.4
Tekniske løsninger - fjernvarmekonsesjon
Det er vedtatt en forskrift om fjernvarmekonsesjon for Myra-Bråstad området. Denne ble
fastsatt av Arendal bystyre 29. januar 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni
1985 nr. 77 § 66a.
I forskriften fremgår det at: «Nybygg samt alle bygninger som foretar hovedombygging
innenfor en geografisk omkrets som vist på fjernvarmekonsesjonskart for Myra-Bråstadområdet datert 06. november 2007, må i henhold til konsesjon gitt etter energiloven til
Arendal kommune 6. februar 2008, tilknyttes fjernvarmeanlegget.»
Forskriften innebærer at nye undervisningsbygg innenfor planområdet må tilrettelegge for
tilknytning til fjernvarme. Det er bygget fjernvarmeanlegg i Arendal idrettspark, ved
kunstgressbanene. Nye bygg vil bli tilkoblet dette anlegget.
4. Planprosess og medvirkning
4.1
Vedtak som ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet
Fylkestinget fattet følgende vedtak i møte den 25.02.14:
«Praksisundervisning for elever knyttet til landslinjer i anleggsfag, elever knyttet til
bygg- og anleggsfag og elever knyttet til faget arbeidsmaskiner, legges i sin helhet til
Sam Eyde videregående skole.»
Fylkestinget fattet følgende vedtak i møte 21.10.14:
«1. Fylkestinget slutter seg til det fremlagte forslag til funksjons- og romprogram.
Byggetrinn 2 til Sam Eyde videregående skole bygges innenfor en ramme på 5500 m2,
og består hovedsakelig av arealer til praktisk undervisning.
2. Byggetrinn 2 planlegges tatt i bruk 1.8.2018.»
Disse to vedtakene ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet.
4.2
Oppstartsmøte
Det ble avholdt oppstartsmøte med Arendal kommune 27.06.2014. Referat fra oppstartsmøte
er vedlagt planforslaget. Det fremkom ingen spesielle merknader fra kommunen til
reguleringsplanarbeidet. Administrasjonen gav positive tilbakemeldinger til
reguleringsplanarbeidet.
4.3
Varsel om oppstart av planarbeid
Planarbeidet ble kunngjort igangsatt 17.09.14. Frist for merknader ble satt til 17.10.14.
4.4
Medvirkning
Det ble avholdt informasjonsmøte for naboer i auditoriet på Sam Eyde vgs. 06.10.2014. Det
ble gitt generell informasjon om formålet med planarbeidet fra fylkesbyggesjefen i AustAgder fylkeskommune, generell informasjon om reguleringsplanprosesser fra saksbehandler
i Arendal kommune og informasjon om planlagte turløyper fra bygartneren i Arendal
kommune og fra rådgiver hos Stærk & Co as.
Før planforslaget ble sendt inn for behandling i kommunen ble det avholdt nytt nabomøte på
Sam Eyde vgs. 05.03.2015. På dette møtet ble støyrapport presentert, og et foreløpig forslag
til reguleringsplan og illustrasjonsplan. I tillegg ble skisser med forslag til buffer/voll mot
naboene presentert. Naboer fikk en ukes frist etter nabomøte med å komme med merknader
til det som ble presentert i møte. Naboer gav en samlet uttalelse til de skisser og planer som
Side 13 av 47
ble presentert på møte, i en mail datert 11.03.2015. Uttalelsen er vedlagt planforslaget, og er
kommentert sammen med de andre innspillene i saken.
Stærk & Co er positive til å stille opp og informere om planforslaget både i et åpent
informasjonsmøte, og i fylkeskommunalt planforum ved behov.
5. Innkomne merknader med kommentarer
Det kom inn 5 merknader ved kunngjøring om oppstart av planarbeid. Det var tre merknader
fra offentlige instanser, en merknad fra velforeningen og en merknad fra nabo. Videre gis et
kort sammendrag av merknadene med kommentarer. Alle merknadene vedlegges i sin helhet
planforslaget.
Aust-Agder fylkeskommune, brev datert 03.11.14
1. Plan- og naturseksjonen har vurdert oppstartsmeldingen og har i utgangspunktet ingen
merknader.
2. De forutsetter at det blir tatt tilbørlig hensyn til støy, landskap og estetikk, natur og miljø,
samt friluftsliv og universell utforming.
3. Kulturminnevern: Viser til at bebyggelsen på gnr./bnr. 39/3 som består av et eldre bolighus
med tilhørende uthus. Kulturminnevernseksjonen har avklart at bolighus og uthus kan
rives.
Kommentar til merknaden
1. Tas til orientering.
2. Temaene som blir kommentert av plan- og naturseksjonen er vurdert og blir omtalt i
planbeskrivelsen.
3. Bebyggelsen på gnr./bnr. 39/3 er nå revet.
Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, brev datert 17.10.14
1. Viser til at det tidligere er foretatt undersøkelser etter garver «Prionus coriarius», uten at
det ble gjort funn. Miljøvernavdelingen har derfor ingen merknader knyttet til ivaretagelse
av leveområder for garver i dette området.
2. Anbefaler at omlegging av stier, og bygging av ny løypetrasé ikke kommer for nær ny
bebyggelse og anlegg, slik at de som bruker turstiene kan benytte disse mest mulig
uforstyrret.
3. Fylkesmannen er ikke kjent med miljøverdier av regional eller nasjonal verdi som vil kunne
bli skadelidende som følge av planforslaget.
4. Følgende bør vurderes og gjøres rede for i det videre planarbeidet:
• Støy, estetisk utforming/landskapsestetikk, universell utforming, risiko- og
sårbarhetsanalyse og prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.
Kommentar til merknaden
1. Tas til orientering.
2. Deler av den korte turløypen som skal opparbeides vil komme i nærheten av anlegg og
bebyggelse. Denne løypen er på 1,8 km, men det er kun halvparten av løypen som vil gå
rundt øvingsområdet for skolen (o_U2). Tanken er at en skal kunne parkere på baksiden
av Sør Amfi/Sam Eyde vgs. og gå direkte inn på turvegen. Løypen er anlagt som et 8-tall,
og det vil da være mulig å gå bare den ene runden, eller å gå hele. Turløypen fører også
ut til eksisterende og planlagt løypenettet for øvrig, nordvest for Arendal idrettspark.
3. Tas til orientering.
4. Temaene som blir kommentert av miljøvernavdelingen er vurdert og blir omtalt i
planbeskrivelsen.
Side 14 av 47
Statens vegvesen, brev datert 07.11.14
1. Viser til at planområdet ikke grenser til de vegene de er satt til å forvalte.
2. Kan ikke se at utvidelsen av skolen skal gi negative konsekvens for fylkesveg 176, da det
er etablert gang- og sykkelveg og planskilt kryssing langs denne vegen, og tilstøtende
fylkesveger.
3. Ber om at en må ha trafikanten i fokus og lage lette og logiske løsninger når en planlegger
internveger og parkeringsareal, samt oppholdsarealer.
4. Viser til skiltforskriften, og grunnleggende prinsipper for det fagområdet.
Kommentar til merknaden
1. Tas til orintering.
2. Tas til orientering.
3. Hovedadkomst til området følger eksisterende hovedadkomstvei inn i området på
nordsiden av Sam Eyde vgs. Avkjørsel inn til nytt undervisningsområde og øvingsområde
o_U2 – o_U1 er vist med avkjøringspil. Avkjørsel er dimensjonert for stor lastebil
4. Tas til orientering. Arendal Eiendom KF drifter hovedadkomstvei inn i området. Veien har
status som offentlig interne kjøreveg i byggeområde. Det legges ikke opp til endring av
denne. Ang. innspill om redusert fartsgrense og andre trafikksikkerhetstiltak som
fartsdumper m.m. som naboer har innspill på, må dette behandles av det interne
arbeidslaget for trafikksikkerhet i kommunen. Interne kjøreveger og parkering for ansatte i
område o_U1 og o_U2 skal opparbeides og driftes av Aust-Agder fylkeskommune.
Arendal kommune, kulturenheten, brev datert 22.09.14
1. Kulturnettverket har følgende innspill til anlegg/tiltak i tillegg til turløyper og klatretårn som
er tatt med i kunngjøringen:
a. Skileikanlegg med mindre hoppbakke vurderes anlagt samtidig med
opparbeidelse av løypenettet i området.
b. Tomt til «sportell/overnattingssted» tilknyttet Arendal Idrettspark til bruk ved f.eks
treningssamlinger og som studenthybler for utenbys elever ved Sam Eyde
videregående skole.
c. Viser til pågående planarbeid for Seljåsen boligområde, der det skal reguleres inn
grønnstruktursone langs vestsiden av bekken mellom Smedplasstjenn og
Haugåsdaltjenn med stiforbindelse til løypenettet i Myra-Bråstad. Det bes om at
dette legges til grunn for planarbeidet for Arendal Idrettspark, del 2.
Kommentar til merknaden
1.
a. Arendal kommune har bevilget penger til planlegging og prosjektering av turløype,
og reguleringsplanarbeidet skal koordinere lokalisering av løype med byggetrinn 2
for å tilpasse de to prosjektene til hverandre. Vedtatt reguleringsplan for Arendal
idrettspark hjemler alt opparbeiding av løyper innenfor formålet friområde. Dette
formålet hjemler også områder for skileikeanlegg, og vil derfor være mulig å
opparbeide uten ny reguleringsplan.
b. Det planlegges ikke eget formål for sportell/overnattingssted innenfor de
områdene som er omfattet av kunngjort reguleringsplanområde. Det vises til at i
vedtatt reguleringsplan for Arendal Idrettspark er det regulert inn et område med
kombinert formål herberge/offentlig institusjon/parkeringsplass syd for Myratunet.
Dette området vil kunne være egnet for å oppføre et kombinert bygg for bl.a.
internat og sportell.
c. Lysløype som det legges til rette for parallelt med reguleringsplanarbeidet
strekker seg i retning Seljåsen, i område som er regulert til friområde i vedtatt
reguleringsplan for Arendal Idrettspark. Denne løypen går frem til eksisterende sti
som kommer inn fra Seljåsen. Stiforbindelse fra Seljåsen frem til ny turløype i
tilknytning til Arendal Idrettspark vil derfor kunne bli ivaretatt, men er ikke en del
av reguleringsplanarbeidet.
Side 15 av 47
Beboere i Smedplassveien, mail av 16.10.14
1. Viser til at det er en større del av kunngjort planavgrensning som søkes omregulert fra
boligformål til område for offentlige bygninger, skolebygg med anleggstrafikk. Mener at
det i utgangspunktet ikke er noe god løsning å kombinere offentlige bygninger inn i et
regulert boligfelt.
2. Beboerne ønsker klarhet i forbindelse med den videre driften av området og bygninger,
forbundet med følgende elementer:
a) Vaskehall, støynivå, krav til automatisk lukking!
b) Avrenning fra vaskeanlegget, hvor?
c) Hvilke anleggsmaskiner vil benyttes i anleggsområdet etter at skoledriften er
etablert?
d) Pukkverket på Skarsbru, blir dette flyttet?
e) Er det slik å forstå at det kommer et mobilt pukkverk?
f) Midlertidig masseuttak?
g) Det ønskes også mer informasjon av hva området i nordøstlig retning for det
planlagte skolebygget skal brukes til? Oppstilling for tunge kjøretøy? Parkering for
personbiler?
h) Det må være krav om ny konsekvens utredning mot Seljåsen siden. I tråd med
mineral loven er dette konsesjonspliktig. Konsekvensutredningen som tidligere er
utført er i henhold til en annen bruk av området.
i) Området bak skolen bør omreguleres til det området faktisk skal brukes til, det er
pr. i dag regulert til friområde.
j) Er Mya det eneste stedet anleggsvirksomheten til skolen kan legges, har Holt
landbruksskole vært et alternativ?
3. Innsyn/buffersone mot gnr./bnr. 39/3: Naboer håper at det kan ivaretas en buffersone på
minimum 10 m fra boligtomter og inn mot området for planarbeidet, som naboer kan
vedlikeholde.
4. Støyskjerming: Naboer ønsker at støyskjerming blir prioritert mot byggefeltet. De krever
at det lages støyvoller tilsvarende støyvollene som tidligere ble anlagt mot skolen. Vollen
bør være av en slik størrelse at den skjermer for både støy og innsyn, og bør også
beplantes slik som de andre støyvollene mot skolen. Ønsker at støyvollen ikke skal
komme helt inntil eiendommene, og at den kan bli sammenknyttet til eksisterende voll i
samme høyde som de høyeste vollene pr i dag og i lik utførelse. Det er vedlagt skisse på
buffersone/støyskjerming.
5. Krever at det nye området blir avgrenset for bilbruk på kveldstid, og foreslår at det
etableres en bom løsning her.
6. Trafikkbelastning inn til skole området: Mener at det pr. i dag allerede er problematisk i
forhold til at stor hastighet inn fra hovedveien. Særlig bekymring i forhold til skolevei for
barn fra Flodda. Ønske at det opprettes «30 sone» og at det etableres fartsdumper på
strekningen. Ønsker også at gang- og sykkelsti inn mot Flodda forlenges, slik at den
etableres helt frem til avkjørsel til Smedplassveien.
Kommentar til merknaden
1. En tar til orientering at naboer ikke mener det er en god løsning å etablere skolebygning
inn til et regulert boligfelt. Planforslaget foreslår å skjerme boligområdet fra skoleområdet
ved å etablere voll mellom undervisningsformålet o_U1 og eksisterende boliger på
Flodda. Denne vollen vil fungere som buffer mellom de to ulike byggeformålene.
2.
a. Vaskehall vil ikke gi støy utover krav i støyretningslinjen. Det forutsettes at det vil
være automatisk lukking av porter i vaskehallen.
b. Avrenning fra vaskeanlegg går til offentlige avløpsledninger. Tekniske løsninger
med krav til rensing, olje- og fettutskiller, sandfang etc. ivaretas ved prosjektering
av bygget.
c. Etter opplysninger fra skolen er følgende maskiner tenkt benyttet etter at
skoledriften er etablert: Dumpere, hjullastere, gravemaskiner, sorteringsverk og
Side 16 av 47
3.
4.
5.
6.
trucker. Disse anleggsmaskinene ligger også til grunn for støyberegningen for
øvingsområdet.
d. Det planlegges ikke å etablere pukkverk innenfor planområdet etter at skoledriften
er igangsatt.
e. Se kommentar under bokstav d.
f. Område o_U2 er et øvingsområde for anleggslinjen, og vil ikke anses som et
masseuttak. Den største aktiviteten vil bli fra skolestart på høsten og frem til
høstferien. Elever skal da øve med anleggsmaskiner i dette området.
Hovedaktiviteten vil være øvelseskjøring med anleggsmaskiner, og lasting og
lossing av masser som i all hovedsak er ferdig bearbeidet.
g. Området nordøst for planlagt skolebygg er tenkt benyttet til parkeringsområde for
biler for skolens ansatte. Det planlegges ikke at elever skal parkere i dette
området. Det vil bli etablert kjøreport/bom inn til området. Det skal også etableres
miljøstasjon/-sortering i området. Deler av uteområdene skal også benyttes til
midlertidig lagring av boder o.l. som blir laget på Sam Eyde vgs.
h. Planforslaget er vurdert i forhold til krav om konsekvensutredning, og det er
avklart i samråd med Arendal kommune at planforslaget ikke utløser
konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven og forskrift om
konsekvensutredning. En har vært i kontakt med direktorat for mineralforvaltning i
forhold til vurdering om bygge- og anleggsperioden vil utløse krav til konsesjon.
Foreløpig tilbakemelding, og vurdering tilsier at anleggsperioden med uttak av
masser for å etablere område for undervisning, både for bygg og øvelsesområde,
ikke utløser krav om driftskonsesjon etter mineralloven. Dette er gjort grundigere
rede for i planbeskrivelsen.
i. Området bak skolen er foreslått regulert til undervisningsområde o_U2 som skal
brukes som øvingsområde for anleggslinjen. Området skal også benyttes til
parkeringsplass for større anleggskjøretøy. I tillegg er deler av området regulert til
offentlig turdrag der det skal anlegges turløype..
j. Det er vedtatt av fylkestinget i Aust-Agder at anleggslinjen på Skarsbru inkludert
øvingsområdet skal etableres ved Sam Eyde vgs.
Det legges nå opp til en buffersone med en bredde på ca 18-20 m. Denne skal
inneholde en voll opp til kote +71 moh, som skal beplantes. Endelig
detaljprosjektering vil avklare løsning på fyllingsfot inn mot naboer.
Støyberegningen fra Sinus viser at boligområdene på Flodda ikke blir utsatt for støy
over kravene i støyretningslinjen, for aktiviteter fra undervisningsområdene, etter at
skoledriften er igangsatt. Det er likevel regulert inn voll mot naboer som vil fungere
både som buffer, som skjermer for inn- og utsyn og som vil dempe den støyen som
vil komme fra undervisningsområdene, selv om den ikke vil være over kravene i
støyretningslinjen. Løsning på voll er avklart etter innspill fra naboer etter nabomøte
05.03.15.
Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at det skal etableres bom/kjøreport ved
avkjørsel inn til område o_U1. Området vil også avstenges med gjerde mot
parkeringsplass o_P2, og vil derfor ikke være åpent på kveldstid og i helger.
Parkeringsarealene vil kunne brukes ved store arrangement, som f.eks.
håndballkamper i Sør-Amfi.
Det er tatt inn en rekkefølgebestemmelse om at gang- og sykkelsti frem til avkjørsel til
Smedplassveien skal etableres før bygninger i område o_U1 får midlertidig
brukstillatelse eller ferdigattest. Det anbefales likevel at denne manglende gang- og
sykkelveien etableres så raskt som mulig.
De andre innspillene til trafikksikkerhetstiltak må behandles av
trafikksikkerhetsarbeidslaget til Arendal kommune, da dette ikke løses eller fastsettes
i reguleringsplaner.
Side 17 av 47
Ole Bulien
Bulien har sendt inn flere merknader til kunngjøring om oppstart av planarbeid.
Innspillene vedlegges i sin helhet, men oppsummeres og kommenteres samlet:
1. Mail 29.09.14: Bulien er grunneier av gnr./bnr. 39/1 og 56/8 som grenser til deler av
planområdet. Viser til at deler av gnr./bnr. 39/1 var med i et tidligere kunngjort
reguleringsplanarbeid med formål å regulere tomten til boligformål. Ønsker fortsatt å
utnytte denne delen av tomten sin til boligformål, gjennom en mindre
reguleringsendring. Anbefaler i den sammenheng å legge vekt på plassering og
utforming av ny bygningsmasse, slik at det ikke stenger for solen.
2. Mail av 08.10.14: Anbefaler at det reguleres inn et fortau i forbindelse med
grøntsonen/støyskjermen som en naturlig forlengelse av dagens fortau, naturlig
buffersone og for trygg personforflytning på området. Vedlagt egen skisse.
3. Mail av 17.10.14: Viser til innspill fra andre naboer om jordvoll som støyskjerm.
Ønsker ikke dette da det vil skygge for solen. Ønsker kun støyskjerm i treverk som
ikke rager mer enn 2 m over oppstillingsplass på vgs, og som avfases mot
eksisterende støyvoll. Ønsker at denne veggen blir trukket 1 m inn fra grensen mot
sin eiendom.
Kommentar til merknaden:
1. Innspillet tas til orientering. Et av kriteriene for plassering av nytt skolebygg er at det
skal knyttes så tett opp mot eksisterende skolebygg som mulig, og bygget skal henge
sammen med eksisterende TIPP-bygg med en innebygd gangbro. Dette innebærer at
det ikke er mulig å endre så mye på plassering av bygget som er vist med
byggegrense i område o_U1 og o_U3. Høydene på nye bygg vil få samme høyde
som eksisterende TIPP-bygg.
2. Det reguleres ikke inn eget fortau på skoleområde, men det er planlagt å etablere
fortau i området som Bulien foreslår innenfor område o_U1.
3. På nabomøte som ble avholdt 05.03.2015 ble det lagt frem forslag på voll mot
naboer, med en løsning med voll med 2 m egenhøyde, og et gjerde på 2 meter på
toppen. En del av naboene på Flodda har kommentert denne løsningen, og ønsker
kun voll med egenhøyde på 4 m. Dette er nå tatt inn i reguleringsplanen gjennom
avgrensning av formålet o_V1 og gjennom bestemmelser til formålet og
rekkefølgebestemmelser. Høyde på buffer/voll er dermed tilsvarende som ble vist på
nabomøte, og som det ble gitt en ukes frist på for å kommentere etter nabomøte.
Bulien har ikke gitt noen uttalelse til denne løsningen med buffer på 4 m egenhøyde.
Nabomøte 05.03.2015
Det ble avholdt nabomøte 05.03.2015. På dette møtet ble både forslag til buffer/voll mot
naboer på Flodda presentert, og foreløpig situasjonsplan med forslag til plassering av
bygninger og parkeringsplass. Buffer/voll som ble vist for naboer var en løsning med en voll
på 2 m egenhøyde, med et gjerde på 2 m på toppen av vollen. Det ble åpnet opp for at
naboer kunne komme med en tilbakemelding på disse løsningene, da det er lagt opp til en
tett dialog med naboer, særlig i forhold til avskjerming/buffer mot naboer.
Innspill fra naboer på Flodda (tilsvarende som ved kunngjøring). Mail av 12.03.2015:
1. Ønsker en støyvoll med høyde på 4 meter, og ikke gjerde. Gjerdet kan plasseres på
skolens side av støyvollen for å hindre uvedkommende på skolens område. Mener
forslaget som ble presentert på nabomøte ville medføre et gjerde som ble veldig
dominerende fra Smedplassveien.
2. Ønsker at voll mot Smedplassveien skal beplantes. Naboer ønsker å være med på
beslutningen av hvilke vekster som skal plasseres, og de ønsker å håndtere område etter
etablering (beskjæring og stell av trær/busker.
3. Stiller spørsmål om hvorfor parkeringsplass mot Smedplassveien skal heves så mye.
Mener at området ikke bør gjøres høyere enn der skolen ligger i dag, og mener det
hadde vært fordelaktig om det var lavere enn skolens uteområde i dag. Mener at i den
Side 18 av 47
opprinnelige planen for Flodda var dette området beregnet 2 m lavere enn
Smedplassveien.
4. Vil ikke akseptere at det plasseres over 140 parkeringsplasser for mopeder tett opp mot
byggefeltet, da mopeder har et helt annet støybilde enn biler. Mener dette vil være til stor
sjenanse for beboerne.
Kommentar til merknaden:
1. Innspill fra naboer om løsning på voll er imøtekommet. Det er regulert inn et område for
vegetasjonsskjerm i område o_V1 som hensyntar voll med en høyde på 4 meter. Dette er
også presisert i reguleringsbestemmelsene til formålet, og rekkefølgebestemmelsene.
Det vil bli en mur på 1 m og deretter voll opp til kote +71 moh.
2. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene til område vegetasjonsskjerm o_V1 at
området skal beplantes. Naboer vil bli involvert i beplantning av området når arbeidet
med opparbeiding av voll skal igangsettes. I forbindelse med etablering av eksisterende
voll mellom Sam Eyde vgs. og Flodda ble det utarbeidet en beplantningsplan. Det vil
være naturlig at denne beplantningsplanen legges til grunn for beplantning av den nye
vollen som skal etableres, da denne vil henge sammen med eksisterende voll.
3. Uteområdet rundt eksisterende skolebygg og Tennishall ligger på rundt kote + 66 i dag.
Det planlegges å videreføre denne høyden rundt nytt skolebygg, og at denne muligens
stiger til rundt kote 67 lengst nord i byggeområde o_U1. Tidligere reguleringsplan for
boligformål i dette området forholdt seg til eksisterende og planlagt boligbebyggelse på
Flodda, mens utbyggingen som planlegges nå må planlegges i forhold til eksisterende
forhold innenfor Arendal idrettspark, med eksisterende bebyggelse og uteområder. I
tillegg har vurderinger rundt massebalanse i området vært et tema når det gjelder høyder
på uteområder. Da det er et stort masseoverskudd i planområdet har det vært ønskelig å
legge alle uteområder så høyt som mulig, for å redusere sprenging og masser som må
kjøres ut og forflyttes på området. Med en voll som blir ca 4 meter over det planerte
området i o_U1 vurderer en skjermingen mot naboer som ivaretatt. Støyrapporten viser
også at naboer ikke vil være utsatt for støy over anbefalt støyretningslinje etter at skolen
er etablert.
4. Mopedparkeringsplasser er nå flyttet ut av område o_U1. Det presiseres i
reguleringsbestemmelsene at det ikke er tillatt med parkeringsplasser for moped eller
ATV. Parkeringsplasser i område o_U1 planlegges kun benyttet av skolens ansatte.
Området skal også avstenges med kjøreport/bom og gjerde.
Side 19 av 47
6. Planforslaget
6.1
•
•
•
•
•
6.2
•
•
Generelt
Formålet med planarbeidet er å legge til rette for nye undervisningsbygg for anleggslinjen
på Skarsbru, og resterende del av Blakstad vgs. Total bygningsmasse vil bli på ca 5.500
m2. I tillegg skal det tilrettelegges for et skjermet øvingsareal for manøvrering og
oppstilling av tunge kjøretøy nordvest for eksisterende parkeringsplass nord for
tennishallen.
Det skal også legges til rette for å bygge et klatretårn på nordsiden av Sør Amfi, i
forlengelsen av tennishallen.
Pågående arbeid med turløyper i området skal koordineres med de nye
utbyggingsplanene.
Reguleringsplanforslaget er utarbeidet som en detaljert reguleringsplan, jf plan- og
bygningsloven (pbl) § 12-3 av 2008. Arealformål er angitt iht §§ 12-5.
Bestemmelser er utarbeidet iht § 12-7. Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht pbl § 42.
Planforslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektordata) i Euref
koordinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Grunnkart er fra 2014. Det
presiseres at bygg som er oppført de 3-4 siste årene kun er vist som tiltaksgrense i
grunnkartet, og det kan derfor hefte noe usikkerhet med eksakt plassering, høyder m.m.
Reguleringsplankartet er utarbeidet i Focus Arealplan 2014 og er konvertibelt med sosiformat, versjon 4.3.
Planavgrensing
Planområdet er på ca 100 daa, og omfatter eiendommene gnr/bnr 39/3, 443/171, 38/147,
deler av 38/252 m.fl.
Følgende planavgrensning ble kunngjort:
Fig. 8. Planavgrensning ved kunngjøring om oppstart av reguleringsplanarbeid.
Det er mindre justering av planavgrensningen mot tennishallen og avkjørsel til område o_U1.
Side 20 av 47
6.3
Arealbruk
Planområdet omfatter et areal på ca 100 daa.
I tabellen under fremgår arealformålene, og en arealoversikt av de ulike formålene:
Areal (dekar)
Arealformål
Symbol
Undervisning
o_U1 – o_U3
57,2 daa
1,2 daa
Andre idrettsanlegg – klatrehall
o_KH1
0,7 daa
Øvrige kommunaltekniske anlegg – trafo
o_TR1-o_TR2
0,6 daa
Øvrige kommunaltekniske anlegg – renovasjon
o_R1
1,1 daa
Kjøreveg
o_K1
0,9 daa
Annen veggrunn – tekniske anlegg
o_A1 – o_A2
9,4 daa
Parkeringsplasser
o_P1 – o_P2
Turdrag
o_T1
27,4 daa
Vegetasjonsskjerm
o_V1 – o_V2
5,4 daa
Hensynssone:
Krav vedrørende
ledninger, H410_1
infrastruktur-kommunale
VA-
SUM
103,9
Tab. 1. Arealoversikt.
Under vises forslag til reguleringsplankart datert 10.04.2015:
Fig. 9. Forslag til reguleringsplankart, datert 10.04.2015
På plankartet er det et eget utsnitt som viser vertikalnivå 3 – over grunn. Dette er gangbro og
bygg for klasserom som skal etableres en etasje over eksisterende terreng.
Side 21 av 47
Under vises forslag til illustrasjonsplan for planområdet:
Fig. 10. Forslag til illustrasjonsplan, datert 10.04.2015
6.4
Nærmere beskrivelse av de ulike arealformålene i planen
6.4.1 Bebyggelse og anlegg
Undervisning, o_U1 - o_U3
Det er regulert inn 3 byggeområder for offentlig undervisningsformål. Innenfor områdene skal
det oppføres skolebygg med klasserom, grupperom, garderober, kontorer, verksteder,
vaskehall, garasjer m.m. I tillegg skal det etableres øvingsområde for anleggslinjen.
Under vises en foreløpig ideskisse som ble utarbeidet høsten 2014 av Norconsult ifbm.
vedtak av funksjons-, rom- og arealprogram i Aust-Agder fylkesting. Nye skolebygg vises
med grå farge, og parkeringsarealer og øvingsområde med en lysere grå farge. Avgrensning
av øvingsområde er endret fra denne skissen.
Fig. 11. Ideskisser høsten 2014. Aust-Agder fylkeskommune / Norconsult.
Side 22 av 47
Område o_U1:
Område o_U1 er på 18,4 daa. Det meste av de 5.500m2 med ny bygningsmasse kommer i
dette området. Foreløpige skisser over planlagt bygningsmasse viser at skolebygg i dette
området skal inneholde ulike verkstedsrom, servicehall, vaskehall, garderober for elever og
lærerne og arbeidsværelser for lærerne.
Prinsippene i ideskissen som er presentert sammen med funksjons- og romprogrammet skal
ligge til grunn for løsningen av bygningsmassen.
Det er regulert inn byggegrense som omfatter arealer for ny bygningsmasse. I tillegg til
områdene innenfor byggegrensen er det større områder som skal opparbeides med interne
kjøreveger, manøvreringsarealer, parkeringsplasser for privatbiler for ansatte og områder for
miljøstasjon. Forslag til løsninger fremkommer på lllustrasjonsplanen. Det vises en løsning
med mulighet for parkering for 110 personbiler for ansatte
%BYA=55%, og omfatter både bygningsmasse og parkeringsarealer. Det er satt en maks
gesims-/mønekote på kote + 76,0 moh, tilsvarende som for eksisterende TIPP-bygg. På bilde
under vises hvilke høyder eksisterende reguleringsplan har som maks høyder for de ulike
byggene. Eksisterende TIPP-bygg har en maks mønekote på +76 moh, maks mønekote på
eksisterende skolebygg er + 91moh. Sør Amfi som ligger sør for tennishallen er bygd med
maks mønekote på + 84 moh. På bildet er det tennishallen som vises, der mønekote + 84 er
påført. Denne er ikke bygget opp til mønekote + 84 moh. Ny bebyggelse vil dermed ha en
høyde tilsvarende den laveste bygningen i området i dag, som er TIPP-bygget. Dette er ikke
lenger det meste som kan gjøres. Ha det ikke slik nå len
Fig. 12. Bilde over eksisterende bebyggelse, påført maks mønekote fra reguleringsbestemmelsene i gjeldene
reguleringsplan for Arendal idrettspark. (NB! Faktiske byggehøyder er ikke fastlagt).
Side 23 av 47
Adkomst inn til område o_U1 er vist med avkjøringspil på plankartet. Adkomst vil i praksis
være stengt med kjørebom/port hele tiden, da det av sikkerhetsmessige grunner ikke er
ønskelig med allmenn ferdsel i området rundt verkstedsbygg og i øvingsområdet for
maskiner. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at kjøreport/bom må være stengt etter
kl. 17.00. Det vil kun være personbilparkering for skolens ansatte innenfor område o_U1, og
ikke for elever. Ansatte vil ha adgangskort til kjørbom/port. Det er presisert i
reguleringsbestemmelsene for området at det ikke er tillatt med parkeringsplasser for moped
og ATV-kjøretøy.
Det vil også bli satt opp gjerde sør i område o_U1 mot parkeringsplass o_P2, slik at hele
området blir avstengt utenom skoletiden. Bakgrunnen for dette er i hovedsak
sikkerhetsmessige grunner, da det vil bli kjørt med større kjøretøy innenfor området, og disse
også vil stå parkert i område o_U2. Ved at det blir satt opp gjerde i dette området, i tillegg til
kjørebom, vil det ikke være mulig å ta seg inn til området med kjøretøy etter skoletid.
Område o_U2:
Område o_U2 er på 42,5 daa. Dette området er planlagt benyttet som øvingsområde for
anleggslinjen. Dette innebærer at elever skal øvelseskjøre med tunge kjøretøy som
dumpere, hjullastere, gravemaskiner, trucker m.m. I den sammenheng vil de også øve på å
flytte på masser innenfor området, og laste og losse masser på lastebiler.
I forbindelse med første byggetrinn er det planlagt at et areal på 20 daa skal sprenges ned til
ca. kote +70 moh, og brukes til øvelsesområde. Mot turløype i område o_T1 vil det bli
etablert buffer og voller. Dette er både av estetiske hensyn og for å redusere støy og innsyn
til øvelsesområdet. En nærmere beskrivelse av landskapsvirkningen ved nedsprengningen
blir beskrevet i kapittelet om landskapshensyn.
En del av fjellet som blir sprengt ned skal pigges/hakkes opp, og brukes som øvelsesmasser
for elevene. Det vil også bli et sorteringsanlegg som skal brukes i begrensede perioder
innenfor øvelsesområdet. Området vil bli benyttet mest fra skolestart og frem til høstferien.
Etter høstferien foregår mye av øvelsene ute på anlegg. Etter skoletid og i alle helger og
ferier vil ikke området bli brukt.
Innenfor området er det regulert inn to områder med byggegrenser. Disse områdene er
planlagt til garasjebygg for tunge kjøretøy. Bakgrunnen for at det trengs garasjebygg for
disse kjøretøyene, er at Aust-Agder fylkeskommune har vedtatt at det skal benyttes biodiesel
på disse kjøretøyene, og ved lave temperaturer må kjøretøy som benytter biodiesel være
parkert i garasjer for at de skal fungere.
%BYA=25%, og omfatter kun bygningsmasse, og ikke parkeringsarealer. Det er satt en maks
gesims-/mønekote på bygg i dette området på kote + 80,0 moh.
Adkomst til området vil gå fra byggeområde o_U1 gjennom turdrag o_T1, under en bro som
skal bygges for turløypen. På plankartet fremkommer adkomsten med punktsymbolene
brukar.
Område o_U3
Område o_U3 omfatter et areal på 2,1 daa, som er regulert inn på vertikalnivå 3, dvs. ett nivå
over eksisterende terreng. Det har vært et viktig poeng at skolebygg i byggetrinn 2 fysisk skal
henge sammen med eksisterende skolebygg, og at det skal være mulig å gå «tørrskodd» fra
eksisterende skolebygg til nytt skolebygg. Det er derfor lagt opp til en tett gangbro/tunell som
går fra eksisterende TIPP- avdeling, til nytt skolebygg. Gangbroen ligger ett nivå over
eksisterende terreng, og går derfor over eksisterende parkeringsplass o_P1 på baksiden av
Sam Eyde vgs. Resterende del av byggeområde o_U3 ligger også ett nivå over eksisterende
terreng, og skal inneholde klasserom og grupperom. Dette bygget henger igjen sammen med
Side 24 av 47
byggene i område o_U1. Det vil bli gangadkomst for elevene fra parkeringsplass o_P1 og til
nytt undervisningsbygg som ligger et nivå over parkeringsplassen i form av trapp og heis.
Arealene på terreng under område o_U3 skal i all hovedsak bestå som i dag. Det betyr at
adkomstvei o_K1 skal opprettholdes som i dag. Parkeringsplassene vil også i all hovedsak
bestå i område o_P1, men noen vil gå bort pga. søyler for nytt bygg i område o_U3. Disse
parkeringsplassene vil bli erstattet i parkeringsområde o_P2. %BYA=100%, og maks
mønekote/gesimskote er +84 moh.
Andre idrettsanlegg – klatrehall, o_KH1
Område o_KH1 er regulert til offentlig område for andre idrettsanlegg – klatrehall.
Grimstad og Arendal klatreklubb jobber sammen med Arendal kommune for å på sikt
etablere en klatrehall med nasjonale/internasjonale mål i tilknytning til Arendal idrettspark.
Reguleringsplanen hjemler et område for klatrehall, som ligger i direkte tilknytning til
tennishall/turnhall/flerbrukshall. Området er på 1,2 daa, og det åpnes opp for en høyde på
klatrehallen med en maks gesims-/mønekote på kote + 92,0 moh. %BYA=100%.
Ved utbygging av arealene til klatrehall vil eksisterende p-plasser utgå. Disse vil bli erstattet
ved utvidelse av parkeringsplasser i område o_P2.
Øvrige kommunaltekniske anlegg – trafo, o_TR1- o_TR2
Områdene omfatter eksisterende trafo.
Øvrige kommunaltekniske anlegg – renovasjon, o_R1
Området omfatter eksisterende bygg for renovasjon.
6.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Kjørevei, o_K1
Eksisterende kjørevei inn i området er regulert som offentlig kjørevei o_K1. Det legges ikke
opp til endring på eksisterende kjørevei. Veien er regulert inn med en bredde på 6,0 m.
Fra kjørevei o_K1 er det vist en ny avkjørsel i form av avkjørselspil inn til byggeområde
o_U1. Det er på illustrasjonsplanen vist en frisiktsone på 6x24 m til denne avkjørselen.
Anne veggrunn – tekniske anlegg, o_A1-o_A2
Sidearealene til offentlig kjørevei o_K1 er regulert inn som offentlig formål for annen
veggrunn – tekniske anlegg, o_A1 – o_A2. Annen veggrunn har en bredde på 2,5 m.
Områdene skal nyttes til overvannshåndtering, siktsoner mv.
Parkeringsplasser, o_P1-o_P2
Det er regulert inn to områder for offentlig parkeringsplass o_P1 – o_P2. Innenfor område
o_P1 er det etablert ca. 80 p-plasser for personbiler i tillegg til moped-parkeringsplasser,
mens det i område o_P2 er ca. 100 p-plasser for personbiler.
Parkeringsområde o_P2 planlegges utvidet vestover mot området der det skal etableres ny
turløype. Illustrasjonsplanen viser en løsning der det totalt innenfor område o_P2 kan legges
til rette for 90 nye p-plasser for personbil, 120 nye p-plasser for moped og 30 nye p-plasser
for ATV-kjøretøy. I tillegg er det planlagt å legge til rette for 110 p-plasser for personbiler for
ansatte innenfor område o_U1.
Det er tatt inn reguleringsbestemmelse om at det minimum skal etableres 100 nye p-plasser
for moped, 30 nye p-plasser for ATV-kjøretøy og 70 nye p-plasser for personbil.
Side 25 av 47
Teknisk infrastruktur
I forbindelse med utbygging av Arendal idrettspark og Sam Eyde vgs. ble det lagt offentlige
vann- og avløpsledninger inn i området. Utbygging av 2. byggetrinn vil koble seg på det
etablerte VA-nettet.
Det er lagt vannledninger både til idrettshall, videregående skole og til boligområdet på
Flodda. På tidspunktet disse ledningene ble lagt var det ikke planlagt videre
utbyggingsområder i det omfang som planforslaget regulerer. Dimensjonene og trykk på
eksisterende ledninger inn til området er godt nok. Det bør vurderes en løsning med sløyfer
for å koble nytt byggeområde sammen med ledninger til Flodda og Idrettsparken.
Det ligger avløpsledninger inn til eksisterende bygningsmasse. Dimensjoner på ledninger en
store nok. Tekniske planer for VA-ledninger må avklare nærmere løsninger av tilkobling til
eksisterende ledninger.
Overvann i området drenerer mot Smedplasstjenn/Lilleelvvassdraget. Ved etablering av
eksisterende overvannsløsning var det fokus på å fordrøye overvannet før det rant ut i
Lilleelv vassdraget. Det er etablert en større overvannsledning med dimensjon på 800 mm
som går gjennom område o_U1. Traséen er regulert inn med hensynssone H190_1 – andre
sikringssoner-overvannstrasé. Det er tatt inn følgende reguleringsbestemmelse til
hensynssonen i § 6.01:
«H190_1 er fastsatt til andre sikringssoner – overvannstrasé. Innenfor området er det
etablert overvannsledning. Tiltak innenfor område o_U1 må avklares med Arendal kommune
for å sikre tilkomst og fremtidig drift og vedlikehold av overvannsledningen.»
Hvordan overvannsledningen skal hensyntas ifbm utbygging av området vil dermed avklares
med kommunen ifbm med utarbeiding av de tekniske planene for området.
Brannvann:
Det er god nok brannvannsdekning inn i området både i forhold til dimensjoner og trykk på
ledningene. Endelige brannvannsløsninger i de nye byggene som planlegges, avklares i
forbindelse med prosjektering av byggene.
Renovasjon
Det er ikke regulert inn eget område for renovasjon. Vanlig avfall i skolebygget blir håndtert
som på eksisterende Sam Eyde vgs. I område o_R1 er det oppført eget bygg for
avfallshåndtering. Dette kan også benyttes av byggetrinn 2.
Det åpnes opp for at det skal etableres egen miljøstasjon innenfor byggeområde o_U1 for
spesialavfall ifbm ny skoledrift. Løsningen på Skarsbru er containere som er låst, der det er
sortering av ulike typer avfall. Det planlegges overbygg/skjerming av renovasjonsløsningen.
6.4.3 Grønnstruktur
Turdrag o_T1
Det er regulert inn et område for
turdrag o_T1 i den østlige delen av
planområdet. Turdraget varierer i
bredde fra ca. 30 m til 50 m. Det
skal etableres turvei med fast
dekke og belysning innenfor
området. Asfaltert bredde på
løypen er 3,5 m. Til høyre vises
prinsipp for normalprofil på løypen.
Side 26 av 47
Det er ca. halvparten av turveien/løypen som ligger innenfor reguleringsplanområdet.
Resterende løype etableres innenfor områder som er regulert til friområde-idrettspark i
vedtatt reguleringsplan for Arendal Idrettspark. Løypen er på totalt 1,8 km.
Fig. 13. Illustrasjonsplan over kortløypen. Den nordlige delen ligger innenfor reguleringsplanområdet.
Side 27 av 47
Løypen er i utgangspunktet en turvei med asfaltdekke, som også kan brukes som
rulleskiløype og skiløype. Siden turløypen også skal kunne brukes som rulleskiløype er notat
fra Norges Skiforbund (2008): «Planlegging og bygging av rulleskiløyper», lagt til grunn for
prosjektering av løypen. Dette betyr at det er fokus på bl.a. stigningsforhold, variasjon i
stigningsforhold, kurvatur/dosering i sving m.m. Det er et poeng at det er en variasjon på
stigningsforholdene, for å få en utfordrende løypeprofil. Dette medfører at løypen ikke er
planlagt med universell utforming i forhold til stigning på 1:20. Det har også vært et fokus på
at løypen skal ligge «lett» i terrenget, dvs. at den skal kunne opparbeides uten at det kreves
store terrenginngrep.
Adkomst til turløypen er planlagt i området sydvest for parkeringsplass o_P2. Her planlegges
det et flatt område der en kan ta av og på rulleski og gå inn i løypen, uten at en står i selve
løyptraséen. Adkomstpartiet blir dermed skilt fra selve løypen, som går i en sløyfe ett nivå
over startområdet. Det vil ikke da bli noe konfliktpunkt mellom de som kommer rennende på
ski, og de som står i ro og tar av og på skiene.
I forbindelse med detaljprosjektering av turveien vil det være fokus på å gjøre mindre
skjermingstiltak mot Nordheim, slik at løypen ikke blir så fremtredende sett fra sistnevnte
ståsted.
Fig. 14. Områdene bak tennisbanen der startpunktet for turløypen i område o_T1 planlegges.
Side 28 av 47
Innenfor planområdet går løypen og turdraget rundt undervisningsområde o_U2. Løypen i
dette området har en lengde på ca. 800 m.
Turløypen er i størst mulig grad skjermet fra øvingsområdet. Mellom turløypen og
bruddkantene i område o_U2 skal det etableres voller som skal påføres stedegen masse og
gro naturlig til. Det er i hovedsak i den del av løypen som går mellom undervisningsområde
o_U1 og o_U2, at en vil kunne se øvingsområde o_U2 fra løypen. Her vil en også se hele det
eksisterende og nye skoleområdet og bygningsmassen i Arendal idrettspark mot øst.
Fig. 15. 3D utsnitt som viser turløypen og øvingsområdet sett i fugleperspektiv mot nord.
Mellom undervisningsområde o_U1 til øvingsområde o_U2 vil turløypen gå i en bro over
adkomstveien mellom de to undervisningsområdene. Over broen vil løypen ha en bredde på
5,0 m, i tillegg til skulder. Langs den delen av løypen som går fra svingen nord for broen, og
ned mot det flate startområdet av løypen vil det være rekkverk. Resterende del av løypen vil
bli uten rekkverk eller gjerde.
Løypen på 1,8 km kan kobles sammen med en lang løype som også er under planlegging.
Denne løypen kan bli på 3-4 km, og vil gå i en sløyfe med start på samme sted som den
korte løypa. Den lange løypen vil igjen kunne bli koblet sammen med Tveiten-løypa.
Parallelt med reguleringsplanprosessen, pågår det prosjektering av turløypen. Stærk & Co as
har denne prosjekteringen der Arendal kommune er tiltakshaver. Koordineringen mellom de
to prosjektene har derfor vært enkelt å gjennomføre, og det har vært et tett og godt
samarbeid mellom rådgiver/planlegger, Arendal kommune som skal etablere løypene og
Aust-Agder fylkeskommune som skal bygge skolen, slik at en får gode løsninger på begge
prosjektene. Det er et mål at løypenettet kan opparbeides samtidig som øvingsområde o_U2,
og ferdigstilles til skolestart høsten 2018.
Vegetasjonsskjerm, o_V1 – o_V2
Det er regulert inn to områder for vegetasjonsskjerm, o_V1 og o_V2. Områdene er offentlige.
Område o_V1 skal etableres mellom undervisningsområde o_U1 og nabobebyggelsen på
Side 29 av 47
Flodda. Etter dialog med naboer er det avklart at det skal etableres en voll med en høyde på
4 meter, med topp kotehøyde på vollen på kote +71 moh.
Nederste del av vollen planlegges avsluttet med en mur på ca 1 m høyde. Vollen skal
beplantes, og det er naturlig at beplantningsplanen for eksisterende voll syd for Flodda
videreføres. Disse vollene vil fremstå som en sammenhengende voll etter etablering. Naboer
har hatt innspill på at de ønsker å være med på å bestemme beplantning på vollen. Det
legges opp til dialog med naboer i en senere fase når vollen skal etableres, og før den blir
beplantet.
Under vises en illustrasjon av vollen med mot to av boligeiendommene. Det ene snittet er
mot eiendommene gnr./bnr. 39/101 på Flodda, og det andre snittet er mot eiendommen
gnr./bnr. 39/84 på Solheim mot øst. På snittet vises to løsninger for hvordan vollen avsluttes
mot nabobebyggelsen. Enten ved at vollen planeres i samme høyde som plen/uteområde
mot naboeiendommene, eller at det blir en «grøft». Dette må avklares endelig med naboer
under utførelsen.
Fig. 17. Skisse som viser voll i område o_V1 og prinsippsnitt mot to av naboeiendommene.
Side 30 av 47
Under vises 3D utsnitt av vollen fra sør mot nord, og en prinspippskisse av vollen.
Fig. 18. Skisse som viser voll i område o_V1 og snitt av vollen.
Vegetasjonsskjerm i område o_V2 er et tenkt som et naturlig vegetasjonsdrag mellom
byggeområde for undervisning i o_U2, og friområde i reguleringsplan for Arendal idrettspark.
Området vil fremstå som en buffer mot byggeområde for undervisning i o_U2.
Side 31 av 47
7. Konsekvenser av planforslaget
Dagens situasjon av nedenstående tema beskrives. For hvert tema vurderes konsekvenser og
eventuelle avbøtende tiltak av planforslaget vurderes.
7.1
Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge og universell
utforming
Temaet nærmiljø og friluftsliv belyser tiltakets virkninger for beboerne og brukere av det
berørte området. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv
defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og
naturopplevelse. Viktige stikkord er trivsel, samvær, fysisk aktivitet og helse.
7.1.1 Nærmiljø
Situasjonsbeskrivelse
Planområdet grenser til Flodda boligområde mot nord og øst, og mot eiendommene på
Nordheim mot vest. Arealene mot Flodda var tidligere regulert til boligområder i
reguleringsplan for Flodda boligområde. På denne eiendommen gnr./bnr. 39/3 var det
tidligere oppført et eldre bolighus med låve og uthus, se foto under. Disse bygningene er nå
revet. På arealene mot Flodda er det i planforslaget foreslått å etablere områder for
undervisning, der det skal oppføres skolebygg. Nærmest Flodda er det planlagt utearealer
med parkeringsplasser for ansatte. I en sone mellom byggeområde og Flodda boligområde
er det regulert inn en sone for vegetasjonsskjerm, der det skal etableres en voll som skal
beplantes.
Fig. 19. Eiendommen gnr./bnr. 39/3, beliggende sydvest for Flodda boligområde.
Side 32 av 47
Mot Nordheim ligger Seljåsheia som består av en kupert skogbevokst hei. Områdene
nærmest Nordheim har vært regulert til idrettspark i reguleringsplan for Arendal idrettspark,
der formålet har hjemlet bl.a. opparbeiding av løyper. Områdene nordøst for Nordheim har
vært avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområder på kommunedelplanen for Myra-Bråstad.
Planforslaget foreslår her område for undervisningformål o_U2 som skal brukes som
øvingsområde. I tillegg er det regulert inn område for turdrag der det skal etableres turløype.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Regulering til undervisningsformål som hjemler oppføring av skolebygg, parkeringsplasser
og interne kjøreveier, fører naturlig nok til en større endring i forhold til eksisterende
boligbebyggelse. For å skjerme eksisterende boligbebyggelse på Flodda fra
undervisningsområdet er o_U1 det foreslått regulert inn en voll opp til kote + 71 moh som
skal beplantes. Denne vil dempe inn- og utsyn, og støy som blir fra området. Tilsvarende er
det etablert voll mellom undervisningsområde o_U2 mot turløypen i o_T1. Denne vollen mot
øvingsområde i o_U2 vil dempe inn- og utsyn, og støy mot bebyggelsen på Nordheim.
På 3D utsnittet under er situasjonen etter utbygging vist. Planlagt bebyggelse er vist med gul
farge, mens mørk grå farge antyder nye parkeringsareler, utearealer og øvingsområde.
Bebyggelsen på Flodda ligger til høyre i bildet, og bebyggelsen på Nordheim lengst bak i
bildet.
Fig. 20. 3D utsnitt som viser ny og planlagt bebyggelse i Arendal idrettspark, inkludert nye uteområder og
øvingsområder med voll rundt, og bebyggelsen på Flodda og på Nordheim. Utsnittet er vist i fugleperspektiv, sett
fra øst mot vest.
Det er gjort en egen støyberegning som viser at det ikke vil bli støy over anbefalte grenser i
støyretningslinjen etter at skolen er etablert. Under bygge- og anleggsfasen vil det bli støy
over anbefalte støygrenser. Støy blir beskrevet nærmere i kap. 7.7. Det har vært dialog med
naboer, og det er avholdt 2 nabomøter, og løsningen i reguleringsplanforslaget med buffer i
form av en voll er avklart med naboer.
Side 33 av 47
7.1.2
Friluftsliv
Situasjonsbeskrivelse
Mesteparten av planområdet omfatter skogbevokste områder på Seljåsheia. Det går flere stier
i dette området. Større deler av dette området er regulert til anlegg for idrett og sport –
idrettspark i gjeldende reguleringsplan for Arendal Idrettspark. Det har hele tiden vært planer
om å opparbeide turløype/lysløype i dette området. I tillegg til disse arealene er det områder
som er avsatt til landbruk-, natur og friluftsområder i kommunedelplanen for Myra-Bråstad.
I Seljåsheia er det planlagt områder for undervisning – øvingsområder, og turdrag der det skal
etableres turløype.
Konsekvenser
Turløypen skulle i gjeldende reguleringsplan for Arendal idrettspark gå i et mer naturpreget
område. Ved at den nå går rundt planlagt byggeområde o_U2, som skal fungere som
øvingsområde, får en ikke denne naturopplevelsen i hele denne delen av turløypen. De
eksisterende stiene som ligger naturlig i området i dag vil også utgå.
På den annen side er planforslaget med på å legge til rette for friluftsliv i form av opparbeidet
turløype, slik som vedtatt reguleringsplan for Arendal idrettspark alt hjemler. Den delen av
turløypen som skal etableres innenfor planområdet er kun på rundt 800 m, og går videre over
i resten av den korte rundløypen som ligger i et naturpreget område. I tillegg er kortløypen
koblet til en lengre løype på over 3 km, der en kommer både ut til Tveitenløypa mot nord og
stier/løyper mot Seljåsen i sør. En kommer derfor raskt ut i løypesystemer som ikke grenser til
byggeområder.
Planforslaget vil være med på å fremme folkehelsen, ved at det blir lagt til rette for turløype
som er lett tilgjengelig, med startpunkt ved parkeringsplassen vest for Sør Amfi. Løypen er
med på å komplementere aktivitetstilbudet i Arendal Idrettspark. Det vil være mulig å benytte
garderobeanlegg i Sør Amfi. Det skal etableres lys langsmed løypen, og den vil dermed kunne
brukes hele året, også på kveldstid. Ved snø vil løypen bli kjørt opp med skispor.
7.1.3 Barn og unges interesser
Situasjonsbeskrivelse
Planforslaget regulerer ikke inn boligområde, eller andre formål som innebærer at det må
opparbeides lekeplasser, eller andre formål direkte rettet mot barn.
Hovedformålet med planforslaget er områder for undervisning, i form av bygninger for
videregående skole med tilhørende uteanlegg. Formålet med reguleringsplanforslaget er
dermed rettet mot ungdom. Planforslaget medfører at all tidligere undervisning på Blakstad og
Skarsbru nå blir samlokalisert på Sam Eyde Vgs, med de fordeler dette innebærer.
Konsekvenser
Ved at linjene ved Skarsbru og resterende linjer ved Blakstad nå er flyttet til Sam Eyde vgs. i
Myra vil en få en ny, stor og attraktiv videregående skole i Arendal, med moderne fasiliteter for
ulike fag, og gode uteområder og ulike idrettsanlegg- og haller som elever kan benytte i
Arendal Idrettspark.
Turløypen innenfor planområdet er tiltak som vil være attraktivt både for barn og unge, både
på sommertid og i form av skiløype på vinteren. Dette vil være aktuelt både for barn- og unge
generelt, og for elever på Sam Eyde vgs.
Side 34 av 47
7.1.4 Universell utforming
Situasjonsbeskrivelse
Områdene der det skal oppføres skolebygninger med tilhørende uteanlegg, offentlig kjøreveg
og parkeringsplasser planlegges etablert med universell utforming.
Turløypen er ikke planlagt med universell utforming, og det er heller ikke krav om at turløyper
skal ha universell utforming. Det er et mål at slike tiltak skal gjøres så universelt tilgjengelig
som mulig. Turvegen har en asfaltert bredde på 3,5 m, og skal etableres med fast dekke og
lys, og vil dermed være tilgjengelig for svært mange.
Konsekvenser
Universell utforming er ivaretatt i områder der det er krav om universell utforming etter
lovverket. Universell utforming av bygg ivaretas i forbindelse med prosjektering av byggene.
Den delen av turløypen som skal etableres innenfor planområdet vil ikke være fullt ut
universelt tilgjengelig når det gjelder stigningsforhold.
7.2
Kulturminner og kulturmiljø
Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle
spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert som
områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Situasjonsbeskrivelse
Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet.
Det er en del steingjerder i området. Steingjerdene vil måtte fjernes da de ligger i område for
undervisningsformål o_U1 og turløype o_T1, der alt terrenget vil bli bearbeidet.
Konsekvenser
Planforslaget innebærer at steingjerder vil bli fjernet. Utover dette er det ikke registrert
kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet, eller i nærheten av planområdet.
Gjennomføring av tiltak i planforslaget vil derfor få små konsekvenser for temaet kulturminner
og kulturmiljø.
7.3
Landskapsbilde
Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse
endrer seg som følge av et tiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet
sett fra omgivelsene.
Situasjonsbeskrivelse
Planområdet ligger innenfor landskapsregion Skog og heibygdene på Sørlandet, underregion
kystnære jordbruksbygder i Aust-Agder (jf.
http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=LANDSKAP&mapLayer=LAND
SKAPSREGIONER). Landskapsregionen er plassert innenfor kyststripa og særpreges av
lavere åser og småkuperte heilandskaper. Regionen er i store trekk bygd opp av en mengde
små, lett avgrensete landskapsrom. Mest iøynefallende av regionens småformer er utallige
bergkoller og åssider som hever seg over dalbunnene, og hindrer utsyn lenger enn fram til
neste kolle eller dalsving. Landskapets hovedkarakter tilsier at landskapselementer ikke
synes over lengre avstander og at fjernvirkningen dermed blir liten. Samtidig vil landskapets
romdannende karakter gjøre at inngrep fort kan bli dominerende innenfor et landskapsrom.
Side 35 av 47
Mesteparten av planområdet omfatter del av den ubebygde Seljåsheia mot vest. Terrenget
er småkupert, og de høyeste toppene ligger på kote + 82-83 moh. Området er skogbevokst,
med hovedvekt av barskog, men med innslag av lauvtre og busker og kratt.
Fig. 21. Bilde tatt fra eksisterende parkeringsplass bak tennishallen og inn mot Seljåsheia.
På gnr./bnr. 39/3 mot Flodda er terrenget mer flatt, og områdene er også delvis bearbeidet
rundt tidligere bebyggelse. Terrenget varierer mellom kote + 62-70 moh. Bebyggelsen på
Flodda ligger med uteareal/hager på kote 66 - 68 moh.
Utearealene rundt nytt undervisningsbygg skal planeres på samme høyde som resterende
utearealer rundt Sør Amfi og Sam Eyde vgs, dvs på kote +66-67 moh. Undervisningsbygget
tillates oppført med maks gesimskote på +76 moh. Rundt undervisningsområdet o_U1 er det
regulert inn vegetasjonsskjerm, der det skal etableres voll med topp kote +71 moh.
I Seljåsheia skal det etableres øvingsområde. Dette skal etableres ved at terrenget skal
sprenges ned til kote + 70. I første fase er det et areal på ca 20 daa som skal sprenges ned
til denne høyden. Resterende areal som er regulert til undervisninsformål o_U2 er det ikke
planer for å sprenge ned i nær fremtid.
Rundt øvingsområdet skal turløypen etableres i formålet regulert som offentlig turdrag o_T1.
Dette området skal også fungere som buffersone mellom øvingsområdet og omkringliggende
områder. Det skal etableres voller som skal dekkes med stedegen masse, som vil få naturlig
revegetering.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Det blir større landskapsinngrep innenfor planområdet. Mesteparten av terrenginngrepene vil
medføre nedsprengning, mens det kun er mindre arealer mot Flodda boligområde som
medfører noe oppfylling av terreng.
Opparbeiding og utbygging av tiltak hjemlet i reguleringsplanen vil medføre større
landskapsvirkninger innenfor nærområdet. Dvs. fra boligområdet på Flodda og fra Nordheim.
Side 36 av 47
Tiltakene vil også kunne være synlige fra deler av andre høyereliggende boligområder i
Myra-området som Romstølen og Botteråsen. Siden det er store inngrep og en stor
bygningsmasse som er etablert innenfor Arendal idrettspark i dag, vil de landskapsmessige
konsekvensene for byggetrinn 2 få størst betydning for den nærmeste boligbebyggelsen. Det
er derfor regulert inn voller både mot boligområdet på Flodda, og mot bebyggelsen på
Nordheim. Disse vollene vil dermed være med på å dempe virkningen av landskapsinngrep,
den nye bygningsmassen som skal oppføres og de nye områdene for parkering m.m.
Tiltakene vil få mindre fjernvirkning, da de ligger i et område med kupert heilandskap som vil
skjerme inngrepene fra et større omland.
7.4
Naturmiljø - biologisk mangfold
Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og
planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle
terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og
saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse.
Situasjonsbeskrivelse
For temaet naturmiljø er mesteparten av planområdet avklart på overordnet nivå gjennom
kommunedelplan for Myra-Bråstad, og gjennom vedtatte reguleringsplaner for Arendal
Idrettspark og Flodda boligområde. I forbindelse med kommunedelplanarbeidet ble det laget
en egen temautredning for naturtyper/vassdrag av Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og
botaniske hage (oktober 2007). I denne utredningen er det ingen direkte registreringer i
områdene som er omfattet av reguleringsplanforslaget for Arendal idrettspark, byggetrinn 2.
I forbindelse med kommunedelplanarbeidet for Myra-Bråstad ble det også gjort
undersøkelser etter garveren (Prionus coriarius) og mulige leveområder for garveren i
områder som ble avsatt til byggeområder på kommunedelplanens arealdel. Disse
undersøkelsene ble gjennomført av BioFokus våren og sommeren 2009. I
reguleringsbestemmelsene til kommunedelplanen ble det tatt inn krav om videre
undersøkelser etter garveren i forbindelse med detaljregulering for de enkelte
byggeområdene. Områdene som var omfattet av reguleringsplanforslag for Arendal
idrettspark og Flodda boligområde ble avklart i forhold til garveren i forbindelse med disse
planarbeidene.
Planforslaget omfatter nå et område nordvest for planavgrensningen for Arendal idrettspark.
Dette området er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområde på kommunedelplanens
arealdel, og er derfor ikke omfattet av undersøkelsen som ble gjennomført av BioFokus i
2009. Det ble derfor gjennomført en ny undersøkelse i august 2014 for dette området.
Konklusjonen i notatet (BioFokus-notat 2014-13), er at det ikke ble funnet garver eller spor
etter denne, og potensialet for arten ble vurdert som lavt i området.
Planområdet ligger helt i utkanten av nedslagsfeltet til det verna vassdraget Lillelva. De
områdene som tangerer nedslagsfeltet er avklart i forbindelse med kommunedelplanarbeidet
og reguleringsplanene for Arendal idrettspark og Flodda boligområde.
Konsekvenser
På bakgrunn av at det ikke er gjort registreringer i området av viktige naturtyper eller
artsforekomster, og området også er klarert i forhold til garveren, vurderer en planforslaget til
å få små konsekvenser for biologisk mangfold.
Forholdet til henhold til naturmangfoldloven (nmf)¨
Naturmangfoldloven (nml) trådte i kraft 1.7.2009. Lovens formål «er at naturen med dens
biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på
Side 37 av 47
ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur,
helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Det følger av
naturmangfoldloven (nml) § 7 at prinsippene i nml §§ 8-12 skal legges til grunn som
retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen.
En gjennomgang av prinsippene følger nedenfor.
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget
Planområdet ligger i all hovedsak innenfor områder som er omfattet av kommunedelplan for
Myra-Bråstad, og påfølgende reguleringsplaner for Arendal Idrettspark og Flodda
boligområde. For både kommunedelplanen og reguleringsplanen for Arendal idrettspark ble
det laget konsekvensutredning, med egen utredning av biologisk mangfold, se avsnittene
ovenfor. Det er ingen registeringer i naturbasen innenfor dette området. Området er også
avklart i forhold til egen undersøkelse etter garveren (BioFokus-notat 2014-13).
På bakgrunn av de undersøkelser og befaringer som er gjennomført i forbindelse med
kommundelplan og reguleringsplaner for området vurderes kunnskapsgrunnlaget for
naturmiljøtemaet som godt nok.
§ 9 Føre-var-prinsippet
Vurderes som ikke relevant. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig, se under § 8
over.
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning
Det er ingen registreringer innenfor planområdet, eller i nærheten av planområdet, som
innebærer at det må tas spesielt hensyn til økosystemtilnærming og samlet belastning i forhold
til planlagte tiltak.
§ 11 Kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver.
En vurderer planforslaget til ikke å innebære miljøforringelse. Dersom gjennomføring av
planforslaget vil medføre miljøforringelse, er tiltakshaver inne forstått med at kostnaden skal
dekkes av tiltakshaver.
§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Ikke relevant da en anser at det ikke er tiltak som skal etableres innenfor planområdet som
medfører at det må stilles krav til spesielle teknikker eller driftsmetoder. Dette gjelder også
forhold i anleggsperioden.
7.5
Naturressurser
Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og
ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske,
havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser.
7.5.1 Jord og skogbruk
Situasjonsbeskrivelse
Ifølge www.skogoglandskap.no består Seljåshei av produktiv barskog, med særs høg
bonitet. Planområdet omfatter ikke jordbruksareal. Rundt Nordheim på utsiden av
planområdet er det fulldyrka jordbruksarealer.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Utbyggingen av området innebærer at et skogsareal på ca 60 dekar blir endret til
byggeområde og turdrag. Planforslaget medfører at all skog innenfor planområdet vil måtte
hogges. Jordbruksarealer blir ikke berørt av planforslaget.
Side 38 av 47
7.5.2 Vannressurser
Situasjonsbeskrivelse
Planområdet har avrenning til Smedplasstjenn og Lilleelv-vassdraget. Foreslått utbygging
berører ingen vannforekomster direkte.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Konsekvensene for vannressursene vurderes samlet sett som små.
7.6
Transport, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kollektivtransport
7.6.1 Transport og trafikkavvikling
Hovedadkomsten til Arendal idrettspark er fra Fv. 176 Østensbuveien, via rundkjøring og
adkomstvei på nordsiden av Sam Eyde vgs. Denne adkomstveien vil bli opprettholdt. Veien
har en bredde på 6,0 m. Arendal Eiendom KF forvalter og drifter veien. Veien er skiltet som
en offentlig vei, og er definert som intern offentlig kjøreveg til Arendal idrettspark.
Undervisningsområde o_U3 ligger i vertikalnivå 3 over kjørevei o_K1. Det skal være en fri
høyde til underkant av bygget på 5,0 m.
Fra kjørevei o_K1 er det vist en ny avkjørsel i form av avkjørselspil inn til byggeområde
o_U1. Det er også angitt frisiktsone på 6x24 m til denne avkjørselen. Det er lagt til grunn
forkjørskryss, fartsgrense på 30 km/t og ådt på 300. Det legges til grunn at fartsgrensen blir
redusert, iht innspill fra naboer.
Adkomstvei inn i område o_U1 blir en intern adkomstvei til undervisningsområdet. På
illustrasjonsplanen fremgår utforming av adkomstveien. Den er dimensjonert for vogntog,
med en bredde på kjøreveien på 7,0 m. Adkomst til området vil være stengt med
bom/kjøreport etter skoletid.
Adkomstveien inn til undervisningsområde o_U2/øvingsområdet, er planlagt fra enden av
nytt skolebygg, og i gjennom bro som turveien går over. Adkomstveien inn i område o_U2 er
planlagt med en vegbredde på 7,0 m.
Parkering
Det blir ca. 200 nye elever og 40 ansatte ifbm byggetrinn II. I vedtatt reguleringsplan for
Arendal idrettspark ble følgende parkeringsdekning lagt til grunn:
• Minimum 0,6 parkeringsplasser for personbil pr ansatt.
• Minimum 0,1 parkeringsplasser for personbil pr elev over 18 år.
• Minimum 20 parkeringsplasser for sykkel pr 100 elever.
• Minimum 20 parkeringsplasser for moped pr 100 elever.
Byggetrinn II vil med denne parkeringsdekningen utløse ca. 34 p-plasser for personbil, 40
mopedparkeringsplasser og 40 sykkelparkeringsplasser. Erfaringen i området er at det er
underdekning av parkeringsplasser for bil, men stor overdekning av sykkelparkering.
Illustrasjonsplanen viser at det kan legges til rette for 90 nye p-plasser for personbiler, 120
nye p-plasser for moped og 30 nye plasser for ATV-kjøretøy. Innenfor undervisningsområde
o_U1 legges det i tillegg til rette for 110 p-plasser for personbiler for ansatte. I forhold til
parkeringsdekningen har en god overdekning av parkeringsplasser for både bil og moped.
Det vil utgå noen parkeringsplasser i område o_P1, pga. søyler for nytt bygg i vertikalnivå 3
innenfor område o_U3. I tillegg vil det utgå ca 33 p-plasser dersom klatrehallen blir bygget.
Disse plassene vil bli erstattet ved utvidelse av p-plasser inn mot Seljåsheia. For å bedre
parkeringssituasjonen i området foreslås det derfor i reguleringsbestemmelsene at i område
o_P2 skal det minimum opparbeides 100 nye p-plasser for moped, 30 nye p-plasser for ATV-
Side 39 av 47
kjøretøy og 70 nye p-plasser for personbil. Det foreslås ikke nye plasser for sykkel, da det er
stor overdekning av sykkelparkering i området.
Pr. i dag er det kun offentlige parkeringsplasser i tilknytning til Arendal idrettspark uten pavgift. Parkering på de offentlige parkeringsplassene håndheves av parkeringsavdelingen i
kommunen. Ansattparkering som planlegges i område o_U1 vil ikke bli offentlige
parkeringsplasser, da dette skal være et avstengt område. Disse parkeringsplassene skal
forvaltes av Aust-Agder fylkeskommune.
Fig. 22. Bilde viser eksisterende parkeringsplass bak tennishallen og inn mot Seljåsheia, der en
planlegger å utvide parkeringsplassen.
7.6.2 Trafikksikkerhet
Arendal idrettspark er opparbeidet med gang- og sykkelfelt langs adkomstveiene, samt soner
for gangadkomst til de ulike inngangspartiene. På nordsiden av Sam Eyde vgs. går det gangog sykkelveg fra buss stoppen og langs sydsiden av adkomstvei o_K1. På
illustrasjonsplanen er det vist ett gangfelt til område der det er planlagt avkjørsel til
undervisningsområde o_U1. Det skal anlegges et fortau inn mot parkeringsplassene for de
ansatte.
Adkomst til nytt skolebygg vil bli fra et område på parkeringsplass o_P1, der det vil bli trapp
og heis opp til bygget i område o_U3, som igjen er bundet sammen med eksisterende TIPP
bygg med gangbro. Det skal også etableres en port i gjerde mellom o_P2 og
undervisningsområde o_U1 slik at det vil være adkomst til skoleområdet fra moped- og ATVparkeringsplassene.
Naboer har hatt innspill om trafikksikkerhetstiltak på utsiden av planområdet. Tiltakene
henger sammen med planforslaget, da utbyggingen vil medføre økt trafikk i området. Ett av
punktene går på gang- og sykkelveg langsmed Fv 176 og frem til Smedplassveien. Siste
stykket av denne gang- og sykkelvegen mangler frem til Smedplassveien. En har tatt inn i
rekkefølgebestemmelsene at denne gang- og sykkelvegen må etableres før det gis
igangsettingstillatelse til bygge- eller anleggsvirksomhet innenfor områdene o_U1 eller o_U2.
Naboer har også hatt innspill på reduksjon av fartsgrense på kjørevei o_K1 til 30 km/t og
fartsdump. Disse tiltakene ligger på utsiden av planområdet, i tillegg til at det er tiltak som
ikke avklares og fastsettes i reguleringsplan. Det er Arendal Eiendom KF som drifter veien,
Side 40 av 47
og det anbefales at de, sammen med trafikksikkerhetsarbeidslaget i kommunen, vurderer
disse to trafikksikkerhetstiltakene som er spilt inn fra naboer.
7.6.3 Kollektivtransport
Det er svært god kollektivdekning til området. Kollektivfelt er etablert rett ved fylkesveien,
med 5 oppstillingsplasser for busser. Den nye Linje 100 har nå sitt startsted fra Myra og går
til Arendal-Grimstad-Lillesand-Kristiansand en gang i halvtimen. I tillegg har en bybussen
linje 12 som går fra Arendal til Stoa-Myra-Harebakken-Arendal. Denne bussen går også en
gang i halvtimen. I tillegg er det ekstra skolebusser ved skolestart og –slutt.
7.7 Miljøkonsekvenser – herunder støy, støv, avrenning
7.7.1 Støy
Situasjonsbeskrivelse
Det er gjennomført en støyberegning for støy fra bygge- og anleggsfasen og fra aktiviteter
ved anleggslinjen. Sinus as har utarbeidet støyrapporten datert 26.03.2015, og det vises til
denne i sin helhet. Retningslinje T-1442/2012 fra Miljøverndepartementet, Retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging, er lagt til grunn for beregningene. Videre gis et kort
sammendrag av konklusjonene i rapporten.
For bygge- og anleggsfasen er det gjort støyberegninger for nedsprengning av Seljåsheia,
da det er vurdert at dette vil bli den mest støyende delen av denne fasen. Beregningen er
gjort for den mest støyende situasjonen, dvs. når støykildene er plassert i det høyeste
området av dagens terreng. Støyen vil dermed reduseres når en sprenger seg ned i
terrenget, og det vil være terreng rundt som vil skjerme mer for støyen.
Fig. 23. Støyberegning for bygge- og anleggsfasen.
I bygge- og anleggsfasen er det lagt til grunn at det både blir boring og pigging ved uttak av
massene, i tillegg til at det er plassert grovknuser og sorteringsverk inne i uttaksområdet.
Konklusjonen for bygge- og anleggsfasen er at boring og pigging i forbindelse med
opparbeiding av område o_U2 i Seljåsheia vil gi støynivå over aktuelle grenser for bygge- og
anleggsstøy for omkringliggende bebyggelse på Nordheim og på Flodda, og for deler av
eksisterende skolebygg.
Side 41 av 47
Det er også gjennomført en støyberegning for aktiviteter ved anleggslinjen når skoledriften er
etablert. Det området som vil generere mest støy er aktivitet i øvingsområde o_U2. Dette
området skal benyttes til øvelseskjøring med anleggsmaskiner. Det skal bl.a. øves på å
forflytte masser og laste og losse masser i lastebil. Den mest aktive perioden ved
anleggslinjen foregår fra skolestart og frem til høstferien. Etter dette er elevene mye ute på
anlegg. Det er denne perioden med mest aktivitet som er lagt til grunn for beregningene.
Konklusjonen i støyberegningen er at aktivitetene ved anleggslinjen ligger innenfor grensene
i støyretningslinjen.
Fig. 24. Støyberegning for aktiviteter ved anleggslinjen
Støy fra andre kilder som klima- og ventilasjonsanlegg fra undervisningsbygg, er regulert
gjennom teknisk forskrift, og NS 8175:2012 – Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike
bygningstyper.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Sinus anbefaler at noen av aktiviteten i bygge- og anleggsfasen, som boring og pigging blir i
begrensede perioder på dagtid og med faste pauser. Det anbefales heller ikke med
anleggsarbeid på kveldstid, og i helger og på helligdager. Det vil også være viktig å skjerme
de mest støyende kildene ved å bruke f.eks. deponihauger el. andre skjermingstiltak. Det er
også viktig med god dialog og informasjon til berørte naboer og skolen i denne fasen.
Selv om aktiviteter fra anleggslinjen ikke er over grenseverdiene for støy for omkringliggende
boligbebyggelse anbefales det likevel å skjerme aktivitetene mest mulig, ved bl.a. å plassere
deponihauger som vil ha skjermende effekt og bevisst plassering av sorteringsverk mest
mulig skjermet.
Planforslaget har regulert inn voller mot nabobebyggelsen mot Flodda, som i hovedsak er for
å skjerme for inn- og utsyn, men som også vil ha støydempende effekt. Bebyggelsen på
Side 42 av 47
Nordheim er skjermet ved at det er regulert inn en voll på toppen av bruddkanten i område
o_U2 mot vest.
I tillegg er det tatt inn i fellesbestemmelsene til reguleringsplanen i § 2.04, begrensninger på
tidspunkt for anleggsarbeider: «I forbindelse med anleggsfasen tillates det ikke sprenging,
boring og pigging mellom kl. 19.00 og 07.00. Dersom det benyttes knuseverk og
sorteringsverk i anleggsfasen skal disse skjermes».
Støykilder fra bygg som klima- og ventilasjonsanlegg blir ivaretatt ved prosjektering av
byggene, der kravene i teknisk forskrift med tilhørende standarder må oppfylles.
7.7.2 Støv
Situasjonsbeskrivelse
Det er ikke gjennomført egen beregning på støv i forbindelse med bygge- og anleggsfasen,
eller ved aktiviteter ved anleggslinjen. I bygge- og anleggsfasen er det naturlig nok ved
sprengning, pigging, boring og utkjøring av masser det vil kunne bli støvflukt. Bygge- og
anleggsfasen vil bli en fase med intensiv drift for å ta ut masser i området.
Etter at skolen er etablert vil det være aktiviteter i øvingsområde o_U2 som vil kunne gi
støvflukt.
Det er utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning for Klodeborg pukkverk, der
støv var ett av temaene som ble behandlet. Vurdering av støv fra Klodeborg baserte seg på
vurderinger rundt rapport fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der
støvnedfallsmålinger ifbm driften på Kodeborg pukkverk ble presentert og kommentert.
Konklusjoner i rapporten var at målinger viste at nedfall av støv var lavt og lå under
grenseverdier som er satt i forurensningsforskriften. Det ble vist til at erfaringstall tilsier at det
er transportarbeidene som er den dominerende støvkilden for bedrifter som håndterer pukk
og grus (opp mot 70-80 % av støvflukt og støvnedfall).
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Aktiviteter som vil foregå i forbindelse med anleggs- og byggeperioden i idrettsparken kan
ikke direkte sammenlignes med den den daglige driften ved Klodeborg pukkverk, men
arbeider i anleggsfasen kan sammenlignes med arbeider i et pukkverk, ved at det vil være
tilsvarende aktivitet som vil foregå i form av nedsprengning, bearbeiding og utkjøring av
overskuddsmassene fra området. Konklusjonen på Klodeborg er at nedfall av støv ligger
under grenseverdien forurensningsforskriften, men det blir likevel gjort tiltak i forhold til
støvflukt. Dette vil også være viktig under anleggsperioden i Arendal idrettspark, byggetrinn
2. En bør derfor begrense støvflukt ved å benytte de støvreduserende tiltakene en kjenner til.
Dette går på bl.a. bruk av støvavsug, vanningsanlegg og salting og feiing av veiene som blir
benyttet ved uttransport av massene.
Når det gjelders selve skoledriften vil det være aktivitet i øvelsesområde o_U2 som kan
medføre støving og sandflukt. Aktiviteten vil innebære kjøring med tunge kjøretøy, og lasting
og lossing av masser, og noe bruk av sorteringsverk. Det vil ikke foregå sprenging, pigging,
boring o.l. etter at skolen er etablert. Med erfaringstallene fra Klodeborg pukkverk og driften
som utføres der, som konkluderte med at nedfall av støv var lavt og lå under grenseverdien i
forurensningsforskriften, vurderer en at den aktiviteten som foregår i øvelsesområde for
skolen, vil ligge godt under grenseverdier i forurensningsforskriften når det gjelder støvflukt.
Øvelsesområdet ligger på kote +70, med et terreng på 4-5 meter rundt mesteparten av
området. I tillegg er det voller både på toppen av bruddkanten mot vest, og langsmed den del
Side 43 av 47
av løypen som ligger nærmest Nordheim, og mot nabobebyggelsen på Flodda. Dette vil også
være med på å skjerme for eventuell støvflukt.
Pga. at den mest aktive perioden av øvelsesområdet er tidlig høst, vil denne aktiviteten heller
ikke få noe konsekvens for kunstisbanen, da driften av denne ikke startes opp før på
vinteren.
Dersom det er perioder med lite nedbør, og dermed mer oppvirvling av støv ved kjøring og
lasting/lossing av masser, vil f.eks. vanning av områdene og massene dempe
støvoppvirvlingen.
Avrenning
Situasjonsbeskrivelse
Overvann i området drenerer mot Smedplasstjenn/Lilleelvvassdraget. Ved etablering av
eksisterende overvannsløsning var det fokus på å fordrøye overvannet før det rant ut i
Lilleelv vassdraget. Det er etablert en større overvannsledning med dimensjon på 800 mm
som går gjennom område o_U1. Traséen er regulert inn med hensynssone H190_1 – andre
sikringssoner-overvannstrasé.
I byggeområde o_U1 vil det bli asfalterte flater rundt bygningsmassen. I byggeområde o_U2
vil det bli et etablert et 20 daa stort areal, der det vil være gruset overflate, og der det vil bli
kjøring og omlasting av masser med tunge kjøretøy. Det planlegges å undersprenge
området, slik at en får en naturlig infiltrasjon i grunnen. Det kan være aktuelt å etablere
fangdammer i området for å fordrøye overvannet. Overvann vil kobles mot eksisterende
ledningsnett. Endelige løsninger vil avklares ifbm de tekniske planene.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
En vurderer at avrenning fra området vil få mindre konsekvenser for Lillelv-vassdraget. Det er
alt etablert en større overvannsledning i området som en vil koble overvann i nye
byggeområder til. Det er ingen nedenforliggende bebyggelse som vil bli berørt ved opphopning
av overvann innenfor planområdet.
7.8 Klima og energi
Arendal kommune har en egen klima- og energiplan fra 2007. I tillegg er klima og energi omtalt
i kommuneplanen for 2011 - 2021. Kommunen har mål om å redusere energiforbruk og utslipp
av klimagasser fra boliger og ønsker å tilrettelegge for mer bærekraftige transportløsninger
gjennom areal og transportplanlegging.
Forhold som vurderes som positive mht energi- og klimavennlig utbygging:
• Planforslaget innebærer en videreutvikling av Arendal idrettspark, der det er investert
store beløp i eksisterende infrastruktur som også kan benyttes for de nye
utbyggingsområdene.
• Området ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme i Myra-Bråstad, og ny
bebyggelse vil kobles til etablert fjernvarmeanlegg.
• Området har svært god kollektivdekning, med høy frekvens på bussforbindelser
gjennom mesteparten av dagen.
• Det er godt tilrettelagt for syklende og gående. Det er sammenhengende gang- og
sykkelveg til Harebakken, Arendal sentrum og mot Stoa. Det er etablert gode
løsninger for sykkelparkering innenfor Arendal idrettspark.
Side 44 av 47
7.9
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse skal fylles ut og følge reguleringsplanen når den
sendes inn for behandling. I tillegg til vedlagte sjekkliste er det utarbeidet risikomatriser, jf.
reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Kun tema som er vurdert som spesielt
viktig i vedlagte sjekkliste skal tas med i matrisen. Dersom reguleringsplanen hjemler tiltak
som medfører risiko for uønskede hendelser, må det defineres tiltak som reduserer risikoen,
både i planbeskrivelsen og i bestemmelsene (f eks hensynssoner). Utredning av fagområder
som ras, støy, flomfare etc skal utføres av fagpersoner på området.
Dagens situasjon er vurdert i tabell 2 nedenfor, mens situasjonen for planområdet etter
utbygging er vist i tabell 3. Definisjoner av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede
hendelser som er lagt til grunn ved vurderingen av risiko:
Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:
o
o
o
o
o
Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i
området
Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre
perioder, flere måneder
Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet
Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode
Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i
andre områder
Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i:
o
o
o
o
o
Ubetydelig/ ufarlig (1): Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye.
Mindre alvorlig/ en viss fare (2): Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for
enkeltpersoner.
Betydelig/ kritisk (3): Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe
personer.
Alvorlig/ farlig (4) (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner
Svært alvorlig/ katastrofalt (5): Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd;
langvarige miljøskader.
Risiko framkommer ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens, se 1 nedenfor.
Tabell 1 Matrise som viser risikoen ved ulike sannsynligheter og konsekvenser.
Risiko = sannsynlighet x konsekvens
Konsekvens:
Sannsynlighet:
5. Svært sannsynlig
/kontinuerlig
4. Meget sannsynlig/
periodevis, lengre
varighet
3. Sannsynlig /flere
enkelttilfeller
2. Mindre sannsynlig/
kjenner tilfeller
1. Lite sannsynlig/
ingen tilfeller
1. Ubetydelig
2. Mindre alvorlig/
en viss fare
3. Betydelig/
kritisk
4 Alvorlig/
farlig
5. Svært alvorlig/
katastrofalt
5
10
15
20
25
4
8
12
16
20
3
6
9
12
15
2
4
6
8
10
1
2
3
4
5
Side 45 av 47
De uønskede hendelsene krever ulik oppfølging alt etter hvilken risiko de har:
Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt
Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes.
Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes
Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig,
vurderes tiltak som begrenser konsekvensene
Tabell 2 Risikomatrise for dagens situasjon i planområdet
o
o
o
o
Hendelse/
situasjon
Radon
Aktuelt?
Sannsynlig
Konsekvens
Risiko
Kommentar/
Tiltak
Det er ikke gjennomført radonmålinger.
Ja
Ja
Mindre
alvorlig
2
Mindre
alvorlig
2
4
Flom oversvømmel
se av
nedenforliggende
områder
Brannbereds
kap –
Brannvannsforsyning og
atkomst
brannbil
Skjæringer
Mindre
sannsynlig
2
Mindre
sannsynlig
2
4
Det er ingen nedenforliggende
byggeområder rundt planområdet.
Ja
Lite sannsynlig
1
Alvorlig /farlig
4
4
Brann kan inntreffe. Brannbil har
atkomst inn i området fra to
rundkjøringer langs Fv. 176.
Ja
Lite sannsynlig
1
Alvorlig /farlig
2
2
I dag er det ingen høye skjæringer
innenfor planområdet.
Tabell 3 Risikomatrise for situasjonen i planområdet etter utbygging. Det forutsettes at nødvendige
vurdering og tiltak er iverksatt.
Hendelse/ situasjon
Endret
pga.
utbygging i
planområd
et?
Sannsynlig
Konsekvens
Risiko
Kommentar/
Tiltak
Radon
Nei
Lite
sannsynlig
2
Alvorlig /farlig
2
4
Flom oversvømmelse av
nedenfor-liggende
områder
Ja
Sannsynlig
2
Mindre alvorlig
2
4
Brannberedskap –
Brannvannsforsyning og
atkomst brannbil
Ja
Mindre
sannsynlig
2
Alvorlig /farlig
4
8
Det legges til grunn at området
enten er undersøkt og frigitt, eller
at bygg sikres mot radon iht
TEK10.
Det blir mer tette flater i området
ved planlagt utbygging. Det legges
til grunn at overvannshåndteringen
blir prosjektert av fagkyndige og at
nødvendige tiltak iverksettes. Det
er ingen nedenforliggende
byggeområder som vil bli berørt
ved flom – oversvømmelse.
Det er noe større sannsynlighet for
brann pga mer bygningsmasse.
Det legges til grunn at
brannvannsdekning og løsninger
ivaretas ifbm prosjektering av
bygg.
Skjæringer - sikring
Ja
Mindre
sannsynlig
2
Alvorlig /farlig
2
4
Etablering av øvelsesområde
o_U2 medfører skjæringer mot
turløypen som skal etableres. Det
må settes opp gjerder langs de
høyeste skjæringene for å sikre
områdene. Skjæringer må også
vurderes. av fagkyndige og ev.
sikres
Det er gjennomført egen støyberegning som er vedlagt planforslaget. Se også kap. 7.7.1.
Side 46 av 47
8. Gjennomføring av planforslaget og økonomiske konsekvenser for
kommunen
Alle formålene er regulert inn med offentlig eierform, da det er Aust-Agder fylkeskommune,
eller Arendal kommune som er eiere av grunn og/eller anlegg.
De offentlige instansene vil være i dialog, og inngå nødvendige avtaler vedrørende
opparbeiding og drift av de ulike anlegg og bygg innenfor planområdet. Arendal kommune vil
i utgangspunktet opparbeide og drifte turløypen i område o_T1 og planlagt klatrehall i
område o_KH1. Aust-Agder fylkeskommune vil opparbeide arealene og oppføre bygg
innenfor områdene som er foreslått regulert til undervisningsformål.
9. Forslagsstillers vurdering av planforslaget
Formålet med planforslaget er å legge til rette for utvidelse av Sam Eyde vgs. med
praksisundervisning for landslinjer i anleggsfag, byggfag og faget arbeidsmaskiner. Dette
innebærer at en får en videregående skole i Myra-området med et bredt tilbud av
utdanningsprogram. Første byggetrinn av Sam Eyde vgs. er etablert i Myra med kantine,
bibliotek og andre fellesfasiliteter i tillegg til alle hallene og banene inne og ute i tilknytning til
Arendal idrettspark. Det er også etablert veier, parkeringsplasser og teknisk infrastruktur, og
tilrettelagt for et godt kollektivtilbud. Byggetrinn 2 vil kunne bruke de anleggene som alt er
etablert i området, og koble seg til den tekniske infrastrukturen som alt er opparbeidet, noe
som er svært positivt i forhold til overordnede føringer om samordna areal- og
transportplanlegging.
I tillegg til skole, er det også regulert inn, og under prosjektering arbeid med turløype, som
også skal kunne benyttes som rulleskiløype og skiløype. Etablering av turløype i området vil
ytterligere være med på å styrke tilbudet om tilrettelagte aktiviteter innenfor Arendal
idrettspark, og være et positivt bidrag til folkehelsearbeidet i kommunen. Denne turløypen vil
også koble seg til eksisterende løypesystem i Arendal, ved at den kan tilkobles Tveitenløypa.
Nærmeste boligområder på Flodda og Nordheim vil bli berørt av ny utbygging. Det er avholdt
to nabomøter for å ha en tett dialog med naboer underveis i planprosessen. Det er regulert inn
buffersoner i form av opparbeiding av voller for å skjerme nabobebyggelse både for inn- og
utsyn, støy og lys m.m. fra de nye byggeområdene.
10. Vedlegg
Forslag til reguleringsplankart – datert 10.04.2015
Forslag til reguleringsbestemmelser – datert 23.04.2015
Vedlegg 1:
Illustrasjonsplan – datert 10.04.2013
Vedlegg 2:
Illustrasjon masseberegning, datert 10.04.15
Vedlegg 3:
Snittplan og prinsippsnitt I-II mot naboer, datert 10.04.15
Vedlegg 4:
Illustrasjoner støyvoll, datert 10.04.15
Vedlegg 5:
Oversikt løype, datert 10.04.15
Vedlegg 6:
3D illustrasjoner
Vedlegg 7:
Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsundersøkelse
Vedlegg 8:
Innkomne merknader til kunngjøringsfasen og etter nabomøte 05.03.15
Vedlegg 9:
Notat – Vurdering av potensiale for garver – Biofokus, 11.08.14
Vedlegg 10: Støyberegning – Sinus, datert 26.03.2015
Side 47 av 47