Saksfremlegg - Stavanger kommune
STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg REFERANSE JOURNALNR. DATO EFT-09/3066-21 5216/15 05.08.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Kommunalstyret for byutvikling Sak nr.: Møtedato: Votering: 20.08.2015 PLAN 2299 - REGULERINGSPLAN FOR RV44 GAUSEL STASJON - HANS OG GRETE STIEN Forslag til vedtak: 1. Forslag til reguleringsplan for kollektivfelt fv.44 Gausel stasjon – Sandnes grense, plan nr 2299, med plankart datert 19.06.2015 og reguleringsbestemmelser datert 19.06.2015, revidert 05.08.2015 og med tilhørende konskekvensutredning, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12.10 2. Senest før 2. gangsbehandling skal det vurderes om sykkelfeltene på strekningen fra Slettestrandveien til planens begrensning ved Gausel stasjon kan utvides fra 1,5 meter til 1,8 meter. 3. Senest før 2. gangsbehandling skal det vurderes løsninger for å unngå redusert framkommelighet gjennom lysregulerte rundkjøringer med bussprioritering. Sammendrag Statens vegvesen har utarbeidet planforslag for kollektivfelt fv.44 fra Gausel stasjon til Sandnes grense. Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for syklister langs fv.44 mellom Stavanger og Sandnes, samt utbyggingsområdet på Forus. Kollektivfeltene vil bli benyttet av buss (Bussvei 2020), og det er tatt nødvendig hensyn til at en fremtidig bybane kan trafikkere busstraseen. Kollektivfeltene er midtstilt med direkte gjennomkjøring av sentraløya i rundkjøringene, slik en bybane vil kreve. Det er også tatt nødvendig hensyn til fri høyde for bybanen i forbindelse med ny bro ved Midtbergmyrå. Prosjektet er med i bypakke Nord-Jæren og anses som en viktig brikke i kollektivsatsingen på Nord-Jæren. Det er også en viktig trasé i Bussvei 2020. Det planlegges midtstilt kollektivfelt på strekningen, som en videreføring av allerede bygget løsning på fv.44. tilrettelegging for bussen videreføres som egen kollektivtrasé mot vest langs Foruskanalen til tilstøtende kollektivbro over E39, og inn i Sandnes kommune og knytter seg til ferdig bygget trasé med midtstilte kollektivfelt på Forussletta. Planen omfatter ombygging av kryss fv.44 / Forusbeen ved heving av kjørefeltene og ny undergang for gående og syklende. Det bygges ny gangbro ved grøntdrag like nord for kommunegrensen Stavanger / Sandnes. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort 11.1.2010, med utvidelse av planområdet 20.09.2010. Forslag til reguleringsplan ble oversendt Stavanger og Sandnes kommuner sommeren 2012, samtidig som konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren var i sluttfasen. Dette planforslaget ble ikke sendt på høring. Stavanger kommunes planer om en mer bymessig utvikling av Forus Øst, gjorde at en tidlig i 2013 startet med å vurdere løsningene i reguleringsplanen på nytt. Fokuset har da spesielt vært på å jobbe frem en mer bymessig løsning for gatetverrsnitt, broer/ underganger og løsninger for gående og syklende. Det ble i 2014 utarbeidet en ny forprosjektrapport for konstruksjonene i planen, og reguleringsplanen er nå oppdatert etter de nye konstruksjonene. I reguleringsplanen er også kollektivholdeplassene justert etter ny veileder for Bussvei 2020. På grunn av vesentlig høyere kostnader for det nye planforslaget, så en i februar 2015 at prosjektet fikk krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Etter dialog med Fylkesmannen, ble ny melding om oppstart av planarbeid med konsekvensutredning, med vedtatt planprogram for bybane av 25.01.2011, sendt ut mars 2015. Sammen med reguleringsplanen følger nå en konsekvensutredning. Planforslaget som nå foreligger, er utarbeidet i samarbeid mellom forslagsstiller og administrasjonen i kommunene. Statens vegvesen region vest har vært ansvarlig for utarbeidelse av planen. ViaNova Stavanger AS har vært engasjert for å utarbeide plandokumentene. Stavanger og Sandnes kommune har deltatt i prosjektgruppen. Forslag til “Reguleringsplan for Kollektivfelt fv. 44 parsell Gausel stasjon – Hans og Grete stien ” Består av plankart i målestokk 1:1000, med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. PLAN 2299 - REGULERINGSPLAN FOR RV44 GAUSEL STASJON - HANS OG GRETE STIEN Bakgrunn for saken Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon – Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger – Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus vest. Reguleringsplanen er en del av Bussvei-systemet med midtstilde kollektivfelt som skal bygges mellom Stavanger sentrum og Sandnes. Prosjektet finansieres hovedsaklig gjennom bompengepakken på Jæren, Bypakke Nord-Jæren. Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes er både lokalvei mellom bydeler og hovedferdselsåre for kollektivtrafikken mellom de to bysentrene og Forus. Strekningen som nå reguleres er er tilpasset tekniske krav til en evt. framtidig bybane. Forus og Jåttå- området er i dag hovedvekstområder langs fv. 44, og det er en generell økt aktivitet langs hele den aktuelle strekningen. Trafikken på fv. 44 er stor, med betydelig redusert fremkommelighet i rushtidene. Dette reduserer kollektivtilbudets fremkommelighet og gjør det vanskelig for sidevegstrafikken å komme ut på veien. Dagens kollektivsystem på denne strekningen er i liten grad konkurransedyktig både med hensyn til reisetid og pålitelighet. Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes er også hovedrute for sykkel. Et av hovedformålene med planen er å tilrettelegge for sikker sykkel- og gangtrafikk på strekningen. Planområdet er en delstrekning av en sammenhengende kollektivtrasé mellom de to byene. I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune “Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien -Gausel sentrum - Gausel stasjon. I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune “Rv 44 Forussletta Stokkaveien – Hans og Grete stien”. Samlet gir disse tre planene en sammenhengende kollektivakse med likt tverrsnitt for strekningen mellom Boganesveien i Stavanger kommune og kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes kommune. Bussvei 2020 Bussvei 2020 er navnet på kollektivprosjektet som skal åpnes i 2021. Bussveien skal gå fra Tananger til Kvernevik og videre til Stavanger sentrum, og derfra sørover mot Forus og Sandnes. På disse vegstrekningene skal det bygges egne felt for bussene og de skal prioriteres i vegkryss. Mellom Stavanger og Sandnes vil det hovedsakelig bli bygget midtstilte kollektivfelt. Første del av denne strekningen er allerede åpnet mellom Hillevåg og Mariero. Mot Tananger og Kvernevik planlegges for sidestilte kollektivfelt. Når hele bussveien åpnes vil bussene kunne kjøre uten å bli hindret av bilkø på disse strekningene. Samlet trasélengde blir ca. 45 km og vil bestå av to linjer: Tananger - Stavanger sentrum – Gausel st. – Kvadrat – Sandnes sentrum - Vatnekrossen Kvernevik – Stavanger sentrum – Gausel – Forus vest Det legges opp til åtte avganger hver time, det vil si 16 avganger hver time på fellesstrekningen Sunde – Stavanger – Forussletta. Dette tilsvarer 55 busser med en årlig ruteproduksjon på ca. 4 millioner rutekilometer. Fra fv.44 Forusveien i øst knyttes kollektivtrafikken til næringsområdet på Forus vest på allerede etablert bru over E39. Traseen forutsettes videreført til Sola flyplass i fremtidige planer. Fakta Planprosess Det ble avholdt oppstartsmøte for planen 20.05.2009 i Sandnes kommune. Deltakere var Stavanger kommune, Statens vegvesen, Sandnes kommune og ViaNova Stavanger AS. I forbindelse med oppstart av planprosjektet i 2009, vurderte Stavanger og Sandnes kommuner at det ikke var behov for planprogram/konsekvensutredning fordi det allerede var et planprogram/ konsekvensutredning for interkommunal konsekvensutredning for bybanen under arbeid for den akutelle strekningen. I tillegg følger planen hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel for begge kommuner. ”I henhold til Plan- og bygningsloven 2008, §§ 4-1 og 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides planprogram og konsekvensutredning. I forskrift om konsekvensutredninger er det listet opp tiltak som alltid skal behandles og tiltak som skal vurderes behandlet etter forskriften. I henhold til forskriftens vedlegg II skal alle veger vurderes etter forskriftens § 4, der det er gitt kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I Plan- og bygningsloven 2008, § 12-3 heter det at detaljregulering må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4–2 andre ledd. Offentlig orienteringsmøte i forbindelse med planoppstart ble avholdt 11.2.2010. Prosjektet ble i 2011 kostnadsberegnet til 357 mill. kroner med en usikkerhet på +/- 10 %. Samtidig pågikk da arbeidet med konsekvensutredning for interkommunal kommunedelplan for bybanen. Videre behandling av planforslaget ble stanset i påvente av valg av transportkonsept gjennom behandling av konseptvalgutredningen (KVU). Arbeidet med denne konsekvensutredning for bybane stoppet opp da regjeringen vedtok at det for videre planlegging skulle legges til grunn konseptet «busway». Arbeid med planforslaget startet opp igjen etter vedtatt KVU, og det ble i januar 2013 sendt informasjonsbrev til alle berørte om status i planarbeidet. Det ble høsten 2014 gjennomført ny kostnadsberegning, som viste at prosjektet vil overstige kostnadsgrensen på 500 millioner. Av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan - og bygningsloven vedlegg I fremgår følgende: "Planer som alltid skal konsekvensutredes", og nærmere i nr. 17 "Veier med investeringskostnader på mer enn 500 mill. kr." Økning i kostnader for vegprosjektet har i hovedsak oppstått pga dyrere konstruksjoner, dyrere grunnerverv og endrede momsregler fra 1. januar 2013. Planen i seg selv har ikke utvidet seg vesentlig arealmessig. I samråd med kommunene og Fylkesmannen besluttet Statens vegvesen i februar 2015 å varsle oppstart av planarbeidet på nytt. Det var da enighet om at vedtatt planprogram for bybanen skulle være utgangspunkt for konsekvensutredning til reguleringsplan fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien. Planprogrammet beskriver rammene for arbeidet med konsekvensutredning. Ved ny varsling av planarbeid med konsekvensutredning, ble det motatt totalt 29 merknader (for Stavanger og Sandnes). Flere av merknadene omfatter innspill knyttet til planforslaget og løsninger. Disse innspillene er tatt med og kommentert, og det vil bli ny mulighet for innspill knyttet til planforslaget ved høring og offentlig ettersyn. Det er også mottatt innspill knyttet til bruk av vedtatt planprogram fra arbeidet med bybanen. Utfordringene med å bruke vedtatt planprogram for bybanen som grunnlag for konsekvensutredningen er diskutert grundig mellom Statens vegvesen, Stavanger og Sandnes kommune og Fylkesmannen i Rogaland. Det er avholdt eget møte med Fylkesmannen om saken. Ut fra en helhetsvurdering er det enighet om at det er akseptabelt å forankre reguleringsplanen til vedtatt planprogram for bybanen og legge opp til at prosjektet behandles videre etter forskriften, dvs reguleringsplan med KU. Ny varsling sikrer også intensjonene i plan- og bygningsloven §§ 12-8 og 12-9. Alle merknader til oppstart er vedlagt i sin helhet (vedlegg i to deler, en for første varsling i 2010 og en for ny varsling i 2015), samt oppsummert og kommentert i eget vedlegg. Underveis har det vært dialog med enkelte grunneiere. De grunneiere som har vært spesielt berørt av planarbeidet, har vært prioritert i forhold til orientering og dialog. Beskrivelse av planforslaget Trafikkutvikling Det legges i planen ikke opp til økt fremkommelighet for vanlig biltrafikk på strekningen, i tråd med mål om nullvekst i personbiltransporten. I forbindelse med valg av løsning for nytt kryss i området fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen, ble det utarbeidet en trafikkanalyse for å finne ønsket løsning. Fra kollektivprosjektet er ferdig bygd, og 20 år frem i tid, forventes en stor økning i turer som genereres i området. Økningen i turproduksjonen tilskrives i stor grad Stavanger og Sandnes sine planer om fortetting og byutvikling i Forus øst og på Lura. I følge reisevaneundersøkelse (RVU) fra 2012, har vi i dag en reisemiddelfordeling der 63 % av persontransporten går med personbil. Kapasiteten på vegnettet i området ligger på rundt ÅDT 20.000 for vanlig biltrafikk. Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette omtales som "nullvekstmålet". I trafikkanalysen er det lagt til grunn at vi må ned i en reisemiddelfordeling på rundt 35 % personbil for å ligge under kapasitetsgrensen på vegnettet. Økning i turproduksjon må i denne perioden spesielt tas av buss og sykkel. Dagens RVU viser en reisemiddelfordeling på 6 % både for buss og sykkel, mens reisemiddelfordelingen tilsvarende er satt til 20 % i trafikkanalysen. Det vil si at en ser for seg en økning i bruken av buss/sykkel fra 12 % i dag til 40 % tyve år frem i tid. Vegsystemet og vegprofil I forbindelse med reguleringsplan for kollektivfelt langs fv. 44 på strekningen Haugåsveien til Gamleveien på Vaulen, var oppgaven å finne et veisystem for kollektivtrafikk som effektivt kan betjene både buss og bane. Løsningen ble midtstilt kollektivfelt der buss/ bane får direkte prioritert gjennomkjøring av kryss på strekningen. Denne løsningen videreføres nå i denne planen og tilstøtende reguleringsplaner langs fv. 44 mellom Hillevåg og Sandnes sentrum. Første etappe gjennom Hillevåg/ Mariero er åpnet for trafikk, og systemet gir en svært god prioritering av busstrafikken. Vegdirektoratet har godkjent løsning med gjennomkjøring av buss i sentraløya for rundkjøringer, dersom annen veggående trafikk får stoppsignal med lys når bussen kommer til krysset. Planen legger til rette for at ev. framtidig bybane kan benytte samme trasé. Fundamentering for bane blir utført, gammel infrastruktur fjernes fra kollektivtraseen, overgangsbruer får nødvendig fri høyde for bane (5,5 meter) og underganger bygges nye for å ta nødvendig last fra banen. I tillegg til en effektiv trasé for kollektivtrafikken består veisystemet av brede rabatter med beplantning som gir en miljømessig mykere utforming. Veisystemet er også tilrettelagt for syklister med eget sykkelfelt i begge retninger uten konflikt med kollektivtrafikken. Gående er prioritert med brede fortauer langs begge sider av veien. Erfaringer fra anlegget i Hillevåg/Mariero viser at plattformbredden bør økes ut over det som til nå er bygd. Dette er gjort i planforslaget ved at holdeplassene nå er regulert i hhv. 3,0 og 4,0 meter bredde. I tillegg er aktuelle holdeplasser forlenget til 110 meter for å få plass til to superbusser 1 på holdeplass, samtidig som en har gang- og sykkelkryssing mellom de to plattformene. Sykkelfeltet har i forslaget en bredde på 1,8 meter der en har funnet plass. Fra rundkjøring fv. 44/ Slettestrandveien til rundkjøring ved Gausel stasjon er det lagt inn 1,5 meter bredt sykkelfelt. Det er ellers innenfor et definert fremtidig byområde mellom Hans og Grete gang- og sykkelbro og fv.314 Gamle Forusveien lagt inn et bredere fortau, med tanke på en sone for beplantning/ møblering mot sykkeltfelt/veg. Det er på deler av strekningen lagt opp til et "byprofil" som innebærer en møbleringssone som anlegges mellom sykkelfelt og fortau. Denne møbleringssonen får en bredde på 2,5 meter og vil bli en sone med innslag av sykkelparkering, benker, planter eller stedvis en del av fortauet. Elementer som settes inn i denne sonen skal ikke umuliggjøre en ev. utvidelse av bredden på sykkelløsning. 1 Busser som er ca 24 meter lange, og dermed er lenger enn den tillatte lengden for leddbusser på 18,75 meter Normalprofil uten møbleringssone Normalprofil med møbleringssone Mot vest langs fv. 350 Midtbergmyrå og Grenseveien reguleres egen kollektivgate parallelt med eksisterende vei og egen gang- og sykkelvei vei med rabatt mellom ny kollektivgate og gang- og sykkelveien. Ordinær trafikk benytter eksisterende vei som stenges mot fv. 44 mens buss får egen trasé med tilkobling mot fv. 44. Eksisterende veg i Midtbergmyrå blir omklassifisert til kommunal veg, mens den nye bussveien blir fylkesveg. Utforming Midtbergmyrå ved holdeplass. Traseen langs fv.443 Forusbeen er regulert med fire felt for bil, samt sykkelfelt. To av de fire bilfeltene langs fv.443 vil fungere som venstresvingfelt inn mot kryss og rundkjøringer. Ved holdeplassene etableres fotgjengerkryssing i plan. Kryssingen utføres som opphøyet gangfelt over kjørefelt for ordinær trafikk, og kryssing over kollektivfeltene med sakset løsning mellom perrongene som standard på fv.44. Unntaket er bussholdeplassen ved Gauselvegen som på grunn av lengdebegrensing og konflikt med matebusslommer får kryssing i nordre enden av perrongene, som vist i figur 37. Bussene langs fv.44 stopper i kollektivfeltet ved holdeplassene, unntatt matebussene ved Gausel stasjon. Gangfelt ved holdeplass i Gauselveien. På vegens østside vises holdeplass for matebusser. Tilgrensende nett for gående og syklende er ellers regulert inn i samråd med kommunene Stavanger og Sandnes. Langs traseen er det lagt opp til fire planfrie kryssingsmuligheter for myke trafikanter, utenom kryssingsmulighetene som er ved bussholdeplassene. Dette gir skoleelevene trygg skolevei ved kryssing av fv. 44. Adkomstveier Eksisterende adkomstveier med utkjørsel direkte til fv. 44 stenges mot fv. 44 og nye adkomstveier etableres til bakenforliggende veisystem som har tilknytning til fv. 44 via hovedkryssene. Kryss fv. 44 x Hans og Grete stien stenges for all trafikk. Ny adkomst for Hans og Grete stien legges parallelt med fv. 44 og kobles på eksisterende Kari Trestakksvei. Omlagt adkomstveg for Hans og Grete stien angis med oransje farge. Ny adkomst angitt med oransje farge. Eksisterende adkomst til Nådlandskroken fra fv. 44 stenges for all trafikk. Nådlandsbråtet og Nådlandskroken kobles sammen og får en felles adkomstveg med utkjøring/avkjøring via rundkjøring Forusbeen x Bjødnabeen. Adkomstveg angitt med oransje farge. Det reguleres fortau langs hele atkomstveien. Gjennomgående adkomstveg for boliger ved Nådlandsbråtet angitt med oransje farge Adkomst til eiendommene gnr./bnr. 13/200 og 13/201 nordøst for krysset fv.44/fv. 443 stenges i planen på grunn av rampe til nytt undergangssystem. Det reguleres inn ny adkomst til disse eiendommene via eksisterende rundkjøring i Forusbeen. Etablering av ny adkomst vil kreve inngrep på flere eiendommer og lagerbygning/hall må rives. Figur 56. Avkjørsel som stenges ved eiendommene gnr./bnr. 13/200 og 13/201 Atkomst til og fra gnr./bnr. 13/198 (Shell, bensinstasjon) vil bli endret som følge av planforslaget. Det er planlagt nytt x-kryss ved fv. 44 / Forusbeen og utvidelse av fv. 443 Forusbeen fører til inngrep på eiendommen. Gjeldende regulering av eiendommen viser ikke direkte atkomst til fv. 443, men bestemmelsene sier at det vil opprettholdes atkomst fra fv. 443 så lenge det er bensinstasjon i drift på eiendommen. Denne bestemmelsen videreføres med en midlertidig avkjørsel til Shell, men kun med høyre av/på. En akseptabel avkjørsel for bensinstasjonen med alle kjøretøy er ikke mulig med høyre av/på uten ombygging av stasjon/tankanlegg. Det er derfor regulert inn ny avkjørsel til eiendommen som er koblet til kommunal veg Bjødnabeen. Det har vært og vil fortsatt være dialog med Shell om løsning. Regulering av atkomstvei til bensinstasjon, Shell Den eksisterende adkomstvegen Dykjelsletta vil, på to strekk, få mindre omlegginger. Dette grunnet stigning og lengde på rampe til undergang som skal tilfredsstille universell utforming samt behov for gangkobling mot trappesystemet til undergangen. Dykjelsletta i nord flyttes en meter inn fra dagens vegkant. Oransje farge viser omleggingene. Omlegging adkomstveg Dykjelsletta angitt ved oransje farge. Sykkeltrafikk Det legges opp til sykkelfelt på hele strekningen langs fv. 44 og fv.443. Sykkelfeltet har en bredde på 1,8 meter fra planens start i Sandnes til rundkjøring fv. 44/ Slettestrandveien i Stavanger kommune. Siste strekning frem til rundkjøring ved Gausel stasjon er det lagt inn sykkelfelt med bredde 1,5 meter. Stavanger kommune har hatt ønske om å prøve ut løsning for hevet sykkelfelt, med bredde 2,2 meter og kantstein mot kjøreveg. Da denne løsningen ikke er godkjent i de norske vegnormalene, samt at den er konflikfylt i forhold til trafikkreglene, er 2,2 meter brede sykkelfelt ikke regulert. Max bredde på 1,8 meter er derimot lagt inn der en har funnet plass i breddeprofilet. Ramper til/fra undergangssystem ved Nådlandsberget og Gausel stasjon separeres for å skille syklende og gående. Separering også ved ramper opp/ned fra gang- og sykkelbru ved Midtbergmyrå, der en har funnet plass i bredden. I krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen prioriteres syklistene med egne filterfelt for høyresving utenom signalanlegg for biltrafikk i samtlige fire kvartaler. Elles er det tilrettelagt for at syklisters kryssing av hovedveg skal skje i egne system, enten over eller under hovedvegen. Figuren viser utforming av filterfelt for høyresving for syklister . Det er planlagt 4 kryssinger for gang- og sykkeltrafikk på strekningen. Det bygges 3 nye underganger, 2 av disse erstatter eksisterende. Videre er det planlagt ny gang- og sykkelbru med tilhørende ramper i grøntdraget ved Midtbergmyrå. Turveiforbindelsen mellom Gandsfjorden og Sola via Forus er ivaretatt med denne nye gang- og sykkelbrua. Gangtrafikk Det legges opp til tosidig fortau langs hele strekningen. Ramper er separert for gående og syklende, der det er behov og plass. All kryssing av hovedveg vil skje i egne system, enten under eller over hovedvegen. Ny gang- og sykkelbru over fylkesveien nord for Hans og Grete stien erstatter dagens lysregulerte kryssing i plan. Kryssing i plan for gående og syklende har vært vurdert i krysset fv.44 Forusveien/ fv.350 Midtbergmyrå, men dette er ikke funnet tilrådelig både med hensyn til trafikksikkerhet og avvikling av busstrafikken. Det er lagt opp til tre underganger langs traseen. Disse gir en trafikksikker kryssing av veien. Bredden på undergangene i Nådlandsberget og Dykjelsletta er økt til 6,5 m for å få mer sikre og attraktive underganger. Spesielt for undergangen ved Nådlandsberget har dette vært viktig for å kompensere for bratt stigning. Gående vil ellers ha muligheten for å krysse bussveien ved holdeplassene på bussveien. De planfrie kryssingene vil også gi sikker skolevei for barn og ungdom til og fra skolene i området. Forbindelsen mellom jernbanen og kollektivtrafikken langs fv. 44 er godt tilrettelagt ved Gausel stasjon. Her er planlagt holdeplass for buss og bane i utvidet rabatt på begge sider av kollektivfeltene. Det forutsettes kryssing i plan med lys til holdeplassene, men det er også mulig med planfri kryssing via undergangen. Undergangen fører direkte til eksisterende undergang til plattform på Gausel stasjon. Vegetasjon og møbleringssone I de 2 meter brede midtrabattene kan det plantes smale trær med søyleform busker eller busker. Trærne vil stå i et felt av grus omkranset av smågatestein for å unngå gress helt inntil stammen. Det bør være jord i hele rabatten slik at trærne får utnyttet så mye som mulig i dette trange miljøet. Det bør da ikke anlegges drensledninger eller kabler i rabattene. Fra gang- og sykkelbrua i Midtbergmyrå og frem til Gamle Forusveien er det planlagt en 2,5 meter bred møbleringssone mellom sykkelfelt og fortau for å myke opp gatetverrsnittet mer i denne delen som er tiltenkt som nytt senterområde. Sonen kan brukes til beplantning, annet fast dekke, sykkelparkering og eventuell plassering av gatelys. Holdeplasser Holdeplassene er de viktigste punktene på bussveien. Det er her bussveien møter publikum, og det er her publikum venter – i all slags vær. Utforming av selve plattformene og dens primære elementer skal være lik for alle stoppesteder slik at de reisende raskt kan gjenkjenne bussveiens stoppesteder og enkelt kunne orientere seg. Holdeplassene skal plasseres tydelig i bylandskapet og gis nødvendig areal. Det skal videre legges stor vekt på stoppestedenes funksjonalitet med hensyn til omliggende områder: Adkomstsone for gående og syklende Kolletivforbindelse mellom bussvei og øvrig transporttilbud Sykkelparkering Venteplasser Universell tilgjengelighet og utforming Lysregulering over bussveien ved midtstilte kollektivfelt. Planforslaget legger opp til en plattformlengde på 110 meter der dette er løselig. Det er da mulig å få plass til to busser og gang- og sykkelkryssing mellom de to plattformene. Bussene er miljøvennlige, utformet med to ledd. Superbuss/leddbuss som er på plass i Bergen. I tillegg til fire holdeplasser for gjennomgående midtstilte kollektivfelt og en holdeplass langs Midtbergmyrå, er det planlagt egen busslomme for shuttlebuss mellom Gausel stasjon og næringsområdet på Forus. Der det er mulig, har en lagt opp til en sakset holdeplassløsning for busser med lengder på opp mot 24 meter. Det er planlagt holdeplasser langs fv. 44 på følgende steder: 1) 2) 3) 4) Mellom Løwenstrasse og Midtbergmyrå, Ved 2020 park Rett nord for Gamle Forusveien Ved Gausel stasjon Det foreligger en formingsveileder "Bussvei 2020" som viser grunnprinsippene for utforming av holdeplassene. Det er et generelt ønske om at holdeplassene innenfor de strekningene som er definert som "Bussvei 2020" har et felles kjennetegn/"en rød tråd", slik at passasjerene langs strekningen gjenkjenner holdeplassene som en "bussvei-holdeplass". Saksing av holdeplasser er foreslått av hensyn til framkommeligheten for bussen i kombinasjon med hensyn til trafikksikkerheten for gående. Denne løsningen gir kun ett krysningspunkt over både bussvei og kjørevei. I tillegg ledes kryssingen bak holdende busser. Kryssende fotgjengere vil med denne løsningen få grønn mann mens bussene står på holdeplass. Det er kun når det er ankommende buss mot holdeplassen at kryssende fotgjengere vil måtte vente før de kan krysse. Dette er gjort for å sikre bussene full fremkommelighet. Illustrasjon av hovedprinsipp for sakset holdeplass-utforming med saksende gangfelt Alle holdeplasser langs fv. 44, utenom holdeplassen ved Gausel stasjon, har en lengde på 110 meter. Bredde på perronger varierer fra 3,0-4,0 meter. Holdeplassene er lagt med tanke på hvor folk beveger seg og der det er naturlige og tilrettelagte kryssinger. Alle holdeplasser har kryssing i plan der kryssingspunktet legges midt på holdeplassens lengde. Det blir opphøyd gangfelt over kjørebaner og lysregulert kryssing over kollektivfelt. Ledelinjer, ledegjerde og busskur etableres.Ved Gausel stasjon legges det imidlertid opp til lysregulering av gang- og sykkelkryssing i hele vegprofilets bredde (både buss-, bil- og sykkelfelt) fordi det ikke er plass til en sakset kryssing. Sideterreng I reguleringsplanen er det lagt inn en gjennomgående eiendomsgrense på 1,0 m utenfor fortauene på begge sider av veien. Dette beltet vil bli benyttet til ev. støyskjermingstiltak, skilt, lysmaster, snøopplag etc. Der arealet til veiformål i gjeldende reguleringsplan er større enn nødvendig bredde for nytt tverrsnitt, er grensen for ny offentlig eiendomsgrense, der formålstjenlig, lagt i eksisterende grense for veiformål. Byggegrenser Kommunale veier er planlagt med en byggegrense på 5,0 m fra regulert veikant. For fv. 44 reguleres byggegrenser der en har funnet dette nødvendig. Byggegrenser skal være min. 5,0 meter fra fortauskant, og eksisterende byggegrenser beholdes der disse ligger lenger fra vegen enn 5 meter. Ellers er det gjeldende reguleringsplaner, ev. veiloven, som gjelder. Byggegrensene som er lagt inn i denne reguleringsplanen, gjelder fremfor eldre reguleringsplaner. Noen byggeområder har på grunn av et bredere vegprofil fått skjerpede byggegrenser i forhold til tidligere status i reguleringsplan. Konstruksjoner Det bygges ny undergang ved Dykjelbakken og ved Nådlandsberget. Eksisterende underganger rives. Undergangene krysser på samme sted som eksisterende, men bygges høyere og bredere. Fri høyde innvendig er min. 3,10 meter og innvendig bredde er 6,5 meter. Syklister og fotgjengere separeres. Begge undergangene traktutformes i endene for å gi bedre siktforhold. For undergangen ved Nådlandsberget har en ikke oppnådd kravene til stigning med tanke på universell utforming, verken på vest- eller østsiden av fv.44. Det har likevel vært viktig å beholde og optimalisere undergangen siden dette er en skoleveg. Som avbøtende tiltak er det også tilrettelagt for bussholdeplass, med universell utformet gang- og sykkelkryssing i plan. Undergang ved Nådlandsberget med tilhørende rampesystem Undergang ved Gausel stasjon med tilhørende rampesystem. I krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen bygges platebru/ undergang for å sikre en trafikksikker og effektiv kryssing for myke trafikanter i alle retninger. Prinsippet er at hele vegsystemet i krysset på tilførselsvegene bygges opp til ca to meter over dagens veg. Syklistene oppe i kryssområdet blir prioritert med egne filterfelt for høyresving utenom signalanlegg for biltrafikken. Fortau går gradvis nedover i terrenget til ca to meter under dagens veg. Konstruksjonen bygges opp med betongmur, og tilpasses terrengmessig nedover til undergangen med et trappesystem. Bruplaten mellom betongveggene utføres i plaststøpt, slakkarmert betong og er forbundet med skråstilte søyler i alle aksene. Dette gir en luftig og åpen undergang . X- krysset utformet som platebru/undergang for å sikre trygg kryssing for myke trafikanter. I et forprosjektet for konstruksjoner datert 08.08.2014 har en gått nærmere inn og sett på mulighetene for utforming av konstruksjonen og det ovale uteområdet nede i området «Bryggerplassen». Illustrasjoner som viser mulig opparbeidelse kan ses nedenfor. Hele dette undergangssystemet erstatter broløsningen som Statens vegvesen fremla for kommunene i tidligere planforslag våren 2012. Stavanger kommune ønsket ikke broer i området, med tanke på planer om en bymessig utforming av området. Konstruksjonen som nå er foreslått, er omforent mellom kommunene og Statens vegvesen. Det legges likevel til grunn at detaljene i utformingen i planlagt fremtidig byområde må avklares nærmere med Stavanger kommune, før utbygging skjer. Illustrasjon fra forprosjektet Konstruksjoner. Like nord for krysset fv. 44 Forusveien/ fv.350 Midtbergmyrå etableres det en ny gang- og sykkel bru «Hans og Grete» over fv. 44 ved nordre del av boligområdet Hans og Grete stien. Konstruksjonen består av betongramper og en buebru i stål over fv. 44. Fri høyde under brua over kjørebaner er 5,5 meter. Fri høyde under brua over gang- og sykkelrampe er 3,1 m. Brukonstruksjonen ligger plassert både i Stavanger og Sandnes kommune. Plassering av gang- og sykkelbrua er valgt for å tilstrebe en optimal løsning, både for gang- og sykkeltrafikk fra sør som skal krysse fv.44 ved Midtbergmyrå og for gang- og sykkeltrafikk i grøntdraget øst-vest. Gang- og sykkelbru sett fra nord mot sør Kryssing i plan for gående og syklister ved Midtbergmyrå er vurdert, men ble forkastet da løsningen ikke er trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. Plassering av broen har vært vurdert både sør og nord for den plasseringen som nå er vist. Plassering lenger sør har ikke vært aktuelt på grunn av stor konflikt med boliger, samt at en ikke oppnår kobling med planlagt grøntstruktur øst-vest i Stavanger kommune. Plassering lenger nord har ikke vært ønskelig, da det har vært et poeng å plassere broen nærmest mulig krysset fv.44/ fv.350. Plassering av broen som nå er vist, er et kompromiss mellom Statens vegvesen og kommunene Stavanger og Sandnes. Figuren under viser plassering av gang- og sykkelbrua. Boligeiendommer i Sandnes kommune blir sterkt berørt av rampesystemet til brua på sørøstsidena fv.44, og bolighus på eiendom gnr/bnr 69/2464 må løses inn. Flytting av broen lenger nord er vurdert, men dette ville trolig medført like store konsekvenser for boligeiendommen 69/2464. En har derfor vurdert det som viktigst å få plassert broen lengst mulig sør, for å få en minst mulig omvei for gående og syklende som skal krysse fv.44 i dette området. Fremføringen av gang- og sykkelrampen vil også medføre vesentlige arealbeslag fra eiendommen 69/2463, men en unngår her riving av hus. Figur nedenfor viser hvordan rampen vil komme til å ligge i forhold til boligen på 69/2463. Plassering av gang- og sykkelbru Byggeområder Mellom kommunegrensen og Midtbergmyra, i Sandnes kommune, er det i dag et område, som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næring. I det foreliggende planforslaget er Sandnes kommune positive til å foreslå en endring av formål for området. Det er derfor foreslått at området avsettes til bolig/tjenesteyting inkludert muligheter for kontor, bevertning, service og mindre kiosker. Området kan være egnet til en relativt høy utnyttelse. Område bolig, kontor og forretning i Stavanger (BB/F/K1) Feltet brukes midlertidig for rigg/anlegg i forbindelse med det aktuelle veiprosjektet. I forbindelse med utbygging av felt BB/F/K1 er det intensjonen at bygningsmassen skal utformes med tanke på støyskjerming for småhusbebyggelsen på Nådlandsberget i bakkant. En mulighetsstudie fra Stavanger kommune (illustrert i modellfoto under), viser et prinsipp med inngangspartier og trapperom orientert mot Forusveien (sørøst), og leiligheter med balkonger direkte mot vest. For å få mest mulig optimale sol- og lysforhold i leiligheter og på balkonger, er planløsningen vridd 45 grader i forhold til Forusveien slik at fasaden mot nordvest får økt fasadelengde med både vestvendte og nordvendte partier (i et slags VVV-mønster). Varierende høyder bidrar også til å løse opp den langstrakte strukturen. I sørøstfasaden mot Forusveien bør de varierte høydene bearbeides i form av vertikale og horisontale veggflater, og inngangspartier som kommer klart til uttrykk. Modellfoto av mulighetsstudie. Felt BB/F/K1 og felt BK/T1 sammenstilt. Sett fra sør rundkjøringen med undergang Modellfoto av mulighetsstudie. Felt BB/F/K1 og felt BK/T1 sammenstilt. Sett fra nord; Nådlandsberget Område for kontor og tjenesteyting i Stavanger (BK/T1) Mulighetsstudien til Stavanger kommune (illustrert over) tar utgangspunkt i at eksisterende bygg blir liggende og påbygges i vestre og østre ende, samt på framsiden mot Forusbeen. Påbyggene trappes noe ned for å sikre gode solforhold for felt BB/F/K1 og eksisterende bygg langs Nådlandsbråtet. På framsiden mot Forusbeen er det vist en ny foaje med to halv-sirkulære bygningsvolumer for møterom og lignende. Sistnevnte kan utformes slik at det bidrar til å gi Ivar-bygget en åpen, innbydende og urban karakter. Utbygging innenfor felt BB/F/K1 og BK/T1 skal ikke skje før veganlegget omkring tomtene er ferdig bygd. Veganlegget inkluderer både kollektiv – og gang/-sykkeltiltak langs fv. 44, regulert trasé Nådlandskroken/Nådlandsbråtet med fortau, samt undergangssystem "Bryggerplassen" med rampesystem. Overvann og kommunaltekniske løsninger Ved kryss fv.44/ fv.350 Midtbergmyrå krysser overvannsledninger fra hovedkanalen på Forus veitraseen. I dette området ligger også den gamle hovedvannledningen til Stavanger Ø 900mm med sidegren til Sola Ø 600mm. Ventilkammer for vannledningene i krysningspunktet er regulert med eget formål i planen. IVAR ledningen vil komme i konflikt med ny gang- og sykkel bru og ramper til denne som er planlagt nord for krysset. Ved kryss fv. 44 Forusveien/ – fv.443 Forusbeen krysser hovedledninger for overvann og spillvann fra Forusområdet vegtraseen. Eksisterende overvannskulvert som går tvers gjennom vegkrysset må endres. For å klare krysning med ny undergang må tverrsnittet gjøre lavere og bredere enn dagens snitt. Bunnlinje på eksisterende kulvert kan beholdes. VA-ledninger i kryss fv. 44 x Forusbeen Både ved undergang Dykjelbakken og undergang Nådlandsberget krysser eksisterende vann- og avløpsledninger traseen. Ledningene ligger under eksisterende kulvert og ved bygging av ny undergang må vannledning, spillvannsledning og overvannsledning legges om. Universell utforming Prinsippet om universell utforming er lagt til grunn i planleggingen. Gang- og sykkelramper til ny gang og sykkelbru «Hans og Grete», samt ramper til undergang ved Gausel stasjon er planlagt med stigning 7 % (krav om maksimal stigning utenfor sentrumsområder). Rampene til undergangen i krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen er planlagt med 5 % stigning Den vestre rampen til undergang ved Nådlandsberget har en stigning som overskrider krav til universell utforming. Eksisterende tilførselsvei i Nådlandsbråtet har en stigning på ca. 12 %, og en har etter flere alternative løsningsforslag valgt å ha samme stigningsforhold helt ned til undergangen. Kravene til universell utforming er heller ikke oppfylt for østre rampe til undergangen, på grunn av konflikt med kommunal veg Askildbeen i øst. Østre rampe er tilpasset med en stigning på ca. 11 %. En har vurdert andre løsninger for ramper, men har i samråd med Stavanger kommune valgt foreliggende løsning. Som avbøtende tiltak er det i samme område lagt til rette for universell utformet kryssing i plan over bussholdeplassen, med direkte tilkomst mot Askildbeen i øst. Samtidig har undergangen en bredde som skiller gående og syklende, med optimaliserte frisiktsoner. En har vurdert å ta bort undergangen, men har ikke funnet dette aktuelt da den er viktig i forhold til grøntstrukstur og skolevei. Ramper har en bredde på 5,5 meter med fortau på 2 meter og sykkelfelt på 3 meter, bortsett fra to av rampene til «Hans og Grete» gang- og sykkelbro. Det er også i undergangene og på «Hans og Grete broen» lagt opp til separering av syklister og fotgjengere. 3,25 meter er satt av på sykkeldelen (inkludert skulder). Bredden for fotgjengere er 2,75 meter (inkludert skulder). Utenfor sykkelarealet er det lagt til en rabatt på 0,5 meter. Total bredde på undergangene blir da 6,5 meter. I x-kryssundergangen fv. 44/fv. 443 er det lagt opp til prinsippet «shared space» for de myke trafikantene. Utformingen av denne undergangen vil bli opparbeidet med tanke både på lesbarhet for brukerne og lav fart for trafikk med gående og syklende. Syklister med høy fart skal i prinsippet bruke sykkelfeltene oppe langs fv.44/ fv.443. Anleggsområder og rigg Det vil være behov for et midlertidig anleggsbelte langs begge sider av veganlegget. Beltet settes til 10 meter der dette er praktisk gjennomførbart uten å måtte rive ekstra bygninger. Riggområder er regulert på fire ulike separerte områder i planen. Dette gjelder for hele eiendom gnr./bnr. 14/383 i Stavanger kommune samt for eiendommene gnr./bnr. 69/2340 og 69/61 og deler av eiendommene 69/2464 og 69/92 i Sandnes kommune. Det vil legges inn rekkefølgekrav for bygging på riggtomtene. Anleggsgjennomføring Det forutsettes at anlegget kan gjennomføres innenfor regulert areal inkl. midlertidig anleggsbelte. Trafikkavvikling i anleggsperioden vil bli utført innen regulert område uten tilleggsarealer for omkjøringsveier. For krysset fv. 44 Forusveien x fv.443 Forusbeen er det mulig å etablere en rundkjøring på utsiden av vegsystemet og bruke dette som omkjøringsveg i anleggsperioden. Blå linjer på skissa angir omkjøringsvegen og mulighet for en fase 1 for bygging av selve platekonstruksjonen/undergangen. Røde linjer er støttemurer i forbindelse med konstruksjonen og må bygges i neste fase. Prinsipp omkjøring fv. 44 x Forusbeen. Konsekvensutredning Reguleringsplanen er av et omfang som utløser krav til konsekvensutredning (KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger etter pbl. av 27.06.2008, § 4-1 og 12-9. Et kriterium som klart utløser dette kravet, er at vegprosjektet overstiger investeringskostnader på over 500 millioner kroner. Planarbeidet er basert på gjeldende planprogram for kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes vedtatt 25. januar 2011. I henhold til fastsatt planprogram består konsekvensutredningen (KU) av tematiske beskrivelser, utredninger og vurderinger av konsekvenser som er lagt til grunn for planarbeidet. Metode Konsekvensvurderingen er bygd opp med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredning fra januar 2015 og Statens vegvesens håndbok V712: Konsekvensanalyser. I følge HB V712 skal det legges vekt på beslutningsrelevante tema. En har valgt å behandle de fire hovedtemaene i den samme rekkefølge som de er behandlet i planprogrammet. Hvert tema er behandlet for seg og oppsummert i en samletabell avslutningsvis. Hvert tema vurderes iht. et kriterieoppsett å ha stor, middels eller liten verdi. Videre beregnes tiltakets omfang, som deles inn i stort positivt, middels positivt, lite/intet, middels negativt og stort negativt. Sammen gir disse et uttrykk for betydningen av konsekvensene i en 9-delt skala fra meget stor negativ konsekvens (----) via ubetydelig/ingen konsekvens (0) til meget stor positiv konsekvens (++++). Bybanekontoret utarbeidet en egen silingsrapport i forbindelse med spørsmål om lokalisering av bybanetraseer. Silingsrapporten tar stilling til hvilke alternativer som kan forlates og hvilke alternativer som det er nødvendig å arbeide videre med. Anbefalt trasé i silingsrapporten blir nå regulert i planforslaget for bussvei langs fv.44 mellom Gausel stasjon og Hans og Grete stien. Denne traseen følger i hovedtrekk kommuneplan i Stavanger og Sandnes kommuner for trasé langs fv.44. Kollektivgate langs Midtbergmyrå og Grenseveien frem til Travbaneveien er ikke medtatt i kommuneplanen, men ligger inne i bybaneutredningen. Det er regulert kollektivtrasé i denne aksen gjennom gjeldende plan 1767. Hovedtema som er vurdert i konsekvensutredningen er: Byutvikling Miljø Trafikk, sikkerhet og risiko Nedenfor er det gjengitt en kortfattet presentasjon av de ulike temaene fra konsekvensutredningen. Hele konsekvensutredningen kan leses i kap. 7 i planbeskrivelsen som er vedlagt. HOVEDTEMA: Byutvikling Det legges til rette for 5 holdeplasser. (4 i Stavanger kommune) Fv.44 Forussletta, mellom Løwenstrasse og Midtbergmyrå Fv.44 Forusveien, ved 2020 Park Fv.44 Forusveien, like nord for Gamle Forusvei Fv.44 Gauselveien, ved Gausel stasjon Fv.350 Midtbergmyrå, like vest for fv.44 ved Forusholmen Plassering av holdeplassene er gjort ut fra kundegrunnlag, fremtidig utbyggingspotensiale og tilgjengelighet. Holdeplasser langs fv. 44, utenom holdeplassen ved Gausel stasjon, har en lengde på 110 meter. Bredde på perronger varierer mellom 3 ,0 – 4,0 meter. Holdeplass ved Gausel stasjon og fv.350 Midtbergmyrå har lengder på henholdsvis 70 og 74 meter, men bredden er på 3,5 meter. Holdeplassene vil kunne utløse mulighet for nye lokalsenter. Spesielt er holdeplassen ved 2020 Park tiltenkt å ha en viktig funksjon i det nye byområdet på Forus. Planforslaget vil her kunne bli med på å gi en positiv innvirkning på byutvikling og fortetting av Forusområdet. 10-minuttersbyen "10-minuttersbyen" er et begrep som brukes som et bilde på et fler-funksjonelt nærmiljø med korte gangavstander og nærhet mellom boliger og ulike gjøremål. Det vil være en målsetting at man – primært som bosatt, sekundert som arbeidstaker – har tilgang til flest mulige funksjoner og tjenester innenfor 10 minutter med sykkel og med kollektivtransport (inkl. gangavstand). Inngrep på hver enkelt eiendom blir beskrevet i eget kapittel 7.6.3 i vedlagte planbeskrivelse. Byform, byrom og gatebruk Tverrsnittet for vegen, som er omtalt over, gir brede rabatter med beplantning som myker opp i bylandskapet. Utearealet til undergangen i x-krysset fv.44/fv.443 er planlagt med tanke på en attraktiv og bymessig utforming som henger sammen med tilgrensende planlagte arealer. Beplantning i rabatter og skråninger vil kreve en del ekstra vedlikehold på strekningen, i forhold til i dag. Det samme gjelder for to nye kjørefelt og gang- og sykkelramper som må holdes rene for søppel, snø og grus. Øvrige elementer forutsettes utført på en måte som som krever minimalt vedlikehold. Opparbeidelsen i møbleringssone langs fortau og i x-kryssundergangen må avklares nærmere i en avtale mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune. Veianlegget er planlagt i henhold til krav om universell utforming. Dette medfører at funksjonshemmede vil få forbedret tilgjengelighet langs hele anlegget. Gang- og sykkel ramper på nye underganger er planlagt med reduserte stigninger som gir akseptable forhold for rullestolbrukere. Enkelte ramper i forbindelse med undergangen ved Nådlandsberget har en stigning som overskrider alle krav til universell utforming, men blir likevel planlagt da tilførselsvei har samme stigning. Eksisterende undergang ved Gausel stasjon bygges ny med redusert stigning både på gang- og sykkelramper og selve undergangen. Holdeplasser for buss vil bli utformet med nødvendige ledelinjer og varselindikatorer for svaksynte. Bybilde, landskapsbilde og estetikk Planforslaget kommer såvidt i konflikt med østre del av vernet vegetasjonsbelte i Dykjelbakken. Det vernede vegetajonsbeltet har i sin helhet ingen kulturhistorisk verdi. Det er lagt stor vekt på estetikk og grøntanlegg ved utforming av planen. Planutformingen har her tatt utgangspunkt i planene om fortetting og transformasjon i området på Forus. Gangbru over fv. 44 ved Midtbergmyrå er formet som en portal, med en luftig konstruksjon i form av en diagonal bue som går fra den ene siden av tverrsnittet til den andre. Denne konstruksjonen vil bli et landemerke på Forussletta. Illustrasjon/skisse gangbru over fv. 44 Midtbergmyrå Konstruksjonene er ellers lagt inn med tanke på å støtte opp om grønstruktur og skoleveier på tvers av fv.44. Undergangene skal også gjøres så attraktive som mulig ved bruk av god belysning og bevisst utformings av vegger og tak med eksempelvis preget mønster og farger. Illustrasjon utforming undergang fv. 44/fv. 443 . Langs hele traseen etableres beplantning med trær i to parallelle rabatter for å bryte de store asfalterte flatene. Det legges opp til møbleringssoner mellom sykkelbane og fortau i det som er definert til nytt byområde. I denne sona, som defineres med en bredde på 2,5 meter, vil det bli innslag av grønt. Elles forutsettes sideområdene beplantet som vist på en egen illustrasjonsplan for reguleringsplanen. HOVEDTEMA: Miljø Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon Barn og unges forhold er av stor betydning i planforslaget. Trafikksikkerhet er avgjørende i et nærmiljø med mange brukergrupper, og i planforslaget er det lagt vekt på gode og tilrettelagte forhold med tanke på gang- og sykkelveger /fortau og krysninger av vegene i området. Det foreslås fortau langs hele traseen og kryssing av fv. 44 vil skje ved underganger eller bru. Disse fanger opp viktige forbindelser til/fra skolene og boligområder. Underganger utformes med ekstra stor bredde for å øke trygghetsfølelsen. Barrierevirkingen av vegen blir dermed redusert. Planen vil ikke gi inngrep i viktige områder knyttet til nærmiljø og friluftsliv. Ramper, gang- og sykkelveger og bussholdeplasser foreslås universelt utformet. Utforming av undergang i krysset fv. 44/fv. 443 legger opp til at det skal skapes rom for opplevelser og at brukerne selv skal kunne fylle området med aktivitet. Undergangen er i umiddelbar nærhet til bussvegen og holdeplasser. Bedre fremkommelighet og tilgjengelighet for kollektivtrafikken vil ha positiv innvirkning for brukere av buss/bane. Myke trafikanter vil oppnå en sikrere ferdsel langs veien. Tiltaket fjerner ikke eksisterende oppholds- og lekearealer, men gir en bedre tilgjengelighet til disse via trafikksikre kryssningsmuligheter. Disse er løvrevet fra omgivelsene og med liten sosial kontroll og kan derfor også føles utrygge for noen. Rampene i forbindelse med gang- og sykkelbru og undergangene separeres for gående og syklende. Støy Det er utført støyberegning for hele strekningen, og støytiltak skal etableres etter gjeldende regelverk. Det forventes en forbedret støysituasjon for flere av boligene langs veien. Det vil bli satt opp støyskjermer av glass, tre eller andre tilsvarende materialer. Glass-skjerm med høyde 2 meter vil bli satt opp nordvest langs krysset fv. 44 x fv. 443 Elles er det foreslått bruk av treskjerm eller andre tilsvarende materiale langs rampe-system ved Hans og Grete- stien og på strekket (vestside) mellom rundkjøring ved Slettestrandveien til rundkjøring ned til Gausel stasjon. Høyder på skjerm vil variere fra 1,2 m til 3 meter. Beregning er gjort for bebyggelsen ved/i Nådlandsberget både med og uten planlagt bebyggelse på områdene BB/F/K1 og BK/T1. For å tilfredsstille støykravene for boligene langs fv. 44 må det etableres støyskjermer lokalt og langs vegen for endel boliger. Fasadetiltak må også utredes for en del boliger. Kulturminner og kulturmiljø På Ulsberget er det registrert et automatisk fredet kulturminne i form av en bygdeborg fra eldre jernalder (Askeladden id65790). På det nærmeste er det bare 40 m mellom bygdeborgen og planområdet. Men det ligger et større næringsbygg mellom bygdeborgen og planforslaget. På Gausel er det registrert en nå fjernet gravrøys (id54259), der husene i Nådlandsknausene 19, 20 og 21 i dag er bygget. Det finnes ingen informasjon som tilsier at det er noen spesielle arkeologiske spor innenfor planområdet. Planforslaget har lite eller ingen innvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Registrerte automatisk fredet kulturminner (Kilde: Askeladden) Krigsminnet ved Myklaberget (Foto: SVV v/Krøger) Nyere tids kulturminner: Det er nylig oppdaget et krigsminne på østsiden av fv. 44 rett nord for grensen mellom Stavanger og Sandnes. Dette er ganske diffust. Det tydeligste elementet er en betongkonstruksjon, som kan ha vært et lager. Fra denne konstruksjonen strekker to steinrekker seg mot sørvest. Steinrekkene, som kan være en gjenfylt løpegrav, ender ved en knause i terrenget. Denne knausen kan ha hatt funksjon som en stilling i terrenget. Ved foten av knausen er det et sterkt sammenrast fundament av naturstein. For øvrig er det noen rektangulære forhøyninger i det fuktige terrenget øst for knausen. Disse kan ha vært brukt til å parkere materiell eller kjøretøy på. Sannsynligvis har disse diffuse sporene hatt tilknytning til flyplassen ved Löwenstrasse. Men i dag er det helt løsrevet fra sin opprinnelige funksjon. På vestsiden av fv. 44, rett ved kommunegrensa mellom Stavanger og Sandnes ligger et eldre tun med gårdshus og en driftsbygning fra ca. 1910-tallet. Plassering av de omtalte objektene viser på skissen nedenfor. Eldre gårdstun ligger på vestsiden av fv. 44, rett nord for krysset fv. 44/Løwenstrasse. Vis a vis for gårdstunet, i Stavanger kommune ligger krigsminnene i grøntdraget som kalles Myklaberget. 23 Kart med markering av de omtalte objektene. (Kile: Statens vegvesen v/Jens Flemming Krøger) Virkning av ny plan I følge Askeladden (Norges offisielle fornminneregister) berører planen ikke direkte noen kjente automatisk fredete kulturminner. Ved Ulsberget er planområdet bare 40 m fra fornminnet. Men mellom planforslaget og bygdeborgen er det et større næringsbygg. Planforslaget legger for øvrig bare opp til utvidelse av dagens veg og berører i liten grad de omliggende områdene. Gravfeltet på Gausel er i dag fjernet og det står hus på området. Helt i nord er planforslaget innskrenket slik at potensialet for konflikt med automatisk fredete kulturminner er minimalisert. Planforslaget har alt i alt liten eller ingen innvirkning på automatisk fredete kulturminner." Avbøtende tiltak For å ivareta forholdet til automatisk fredede kulturminner foreslås det innført reguleringsbestemmelse til planen i tråd med intensjonen i forslaget til planprogram. Det forelsås under §2 Felles Bestemmelser pkt. 2.3 Kulturminner: "Dersom det under anleggsarbeidet oppdages gjenstander eller andre spor som viser aktivitet eldre enn 1537, skal arbeidet stanses omgående og beskjed gis til Rogaland fylkeskommune, jf. kulturminneloven § 8 andre ledd." Det må vurderes om det er nødvendig med grundigere dokumentering av kulturminner og krigsminner før utbygging. Naturmiljø Naturmangfoldslovens formål er å bevare natur og truede arter. Det forventes at planforslaget ikke medfører noen nye konsekvenser i forhold til dyrelivet i området. Gauselskogen grenser opp mot planområdet men er vurdert til å ikke komme i direkte konflikt med registrerte arter. Bylandskapet vil totalt sett oppleves som mer attraktivt å bevege seg langs, med større avstand til veg og med grønne rabatter. Klima, utslipp Det er vanskelig å estimere nøyaktig hvor mye forurensing en vil få fra overflateavrenning fra den nye veien. Planforslaget vil ikke generere mer trafikk men nedslagsfeltet for vannet vil bli større med tanke på større asfalterte flater. Overvannet vil bli mer utvannet og slippes ut i Gandsfjorden. Det foreligger per i dag ingen restriksjoner på utslipp til Gandsfjorden. 24 I forbindelse med plan 2480 Forus øst ble det gjennomført beregninger av utslipp fra vegtrafikk til luft. Dette dekker deler av plan 2299 i Stavanger kommune. Disse beregningsresultatene viser at det ikke vil være overskridelser med tett bebyggelse på en side av veg. Derimot kan det være en fordel å anlegge tett bebyggelse med næring eller forretning langs veg forutsatt renhold av veg for å samle de groveste partiklene. Stavanger kommune foreslår boligbebyggelse på vestsiden. Luftforurensing Stor trafikkbelastning medfører at området langs fv. 44 har en luftforurensing som ligger over nedre vurderingsterskel i henhold til NILU Arealis forurensing. Støy: Det er også betydelig veitrafikkstøy som er utredet i egen støyrapport datert 30.1.2015 Rapporten viser at store deler av planområdet vil ligge i rød sone. Tiltak settes inn i form av støyskjermer og fasadeendringer. Tiltakene i planen er miljø- og kollektivtiltak som ikke fører til økt trafikk eller økt fremkommelighet for ordinær veitrafikk. Planen legger ellers ikke opp til endring i utslipp av CO2 og NOx, Målet med planforslaget er heller å legge opp til at en større andel av reisene i planområdet skal foregå med miljøvennlige transportformer som buss, sykkel og gange. Dette målet søkes oppfylt ved å legge til rette for attraktive og effektive løsninger for avvikling av miljøvennlig transport. Det er ikke gjort spesielle tilpassinger i planen til forventede nye klimatiske forhold, som økt havnivå, rasfare, flomfare m.m. I følge rapport "Forslag til overordnet VA-plan" som er utarbeidet i forbindelse med plan "Deler av Forus øst" er overvannsystemet på Forus allerede overbelastet i enkelte områder. Avbøtende tiltak Tilpassinger vil bli gjort i et overordnet system. I henhold til risiko- og sårbarhetsanalysen er det lite sannsynlig at det i planområdet vil skje hendelser som følge av nye klimatiske forhold og hvis slike hendelser skulle skje, vil konsekvensen ikke være kritisk eller farlig. HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko Trafikal konsekvenser, trafikksikkerhet Tiltaket anses primært som et kollektivfremmende tiltak, og for å gi bedrede forhold for myke trafikanter. Det vurderes at faren for møteulykker reduseres som følge av at det etableres gjennomgående rabatter i hele anlegget. Dette betyr at vanlig kjøretrafikk ikke kan møtes fysisk lenger. Med en total oppgradering og helhetlig planlegging vil trafikksikkerheten øke for hele strekningen i forhold til dagens tilstand. Tiltak som avkjørselsaneringer, bedre forhold for myke trafikanter, ryddigere trafikkbilde og egne kollektivfelt gir erfaringsmessig en positiv effekt på trafikksikkerheten. Risiko – og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse som følger som vedlegg til planen. ROS-analysen påpeker at spesielle forhold som gjør seg gjeldende langs veitraseen er dårlige grunnforhold ved Forusbeen og langs Grenseveien, store VA-ledninger på langs og tvers av anlegget, nærhet til jernbane og spesielle trafikkløsninger som ikke er standardisert i vegnormalene. Det er vurdert 22 uønskede hendelser. Av mulige uønskede hendelser i driftsfasen er det ustabile grunnforhold og hendelser /ulykker på vei eller jernbane som gir størst risiko. Reguleringsplanen angir nødvendige tiltak for de fleste alvorlige uønskede hendelser som er vurdert i rapporten. 25 Oppsummert konsekvensutredning alle tema TEMA/DELTEMA KONSEKVENS 0-ALTERNATIV = dagens situasjon Areal – by og næringsutvikling Liten positiv (+) Byform, byrom og gatebruk Ubetydelig (0) Bybilde, landskapsbilde og Ubetydelig (0) estetikk Nærmiljø, frilufstliv og Middels negativ (--) rekreasjon Støy Middels negativ (--) Kulturminner og kulturmiljø Ubetydelig (0) Naturmiljø Ubetydelig (0) Busstrafikk Middels negativ (--) Gående og syklende Ubetydelig (0) ALTERNATIV 1 = nytt planforslag Stor positiv (+++) Stor positiv (+++) Middels positiv (++) Middels positiv (++) Middels positiv (++) Liten negativ (-) Ubetydelig (0) Middels positiv (++) Stor positiv konsekvens (+++) Som tabellen viser vil planforslaget, sammenlignet med dagens situasjon, ha en positiv konsekvens på nesten samtlige temaer som har blitt vurdert. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak som er nevnt for kulturminner og kulturmiljø vil også konsekvensen her bli mindre negativ. Direktørens vurdering Det har vært tett dialog om prosjektet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune. administrasjonen er dermed kjent med innholdet i det planforslaget, som nå er sendt over, og som legges fram for 1. gangs behandling. Prosessen fram til denne behandlingen har vært lang. Dette henger sammen med store endringer i utformingen av deler av planen siden oppstarten, som har medført behov for nye utredninger, og samkjøring med pågående prosess for planlegging av utviklingsområdet ved Forus øst. Tidligere planforslag omfattet ikke tilpasning av kryssløsning og utforming i tråd med den transformasjonen som planlegges i Forus øst. For å kunne oppnå den byutvikling Stavanger kommune legger til rette for her, med virkemidler for å nå nullvekstmålet og tilrettelegging for betraktelig flere syklende og gående, var det nødvendig med en ny gjennomgang av trafikkgrunnlaget for planarbeidet, og en grundig gjennomgang av kryssutforming og tilbud for gående og syklende. Det gjaldt spesielt krysset fv. 44 / Forusbeen, som er et sentralt og viktig kryss for hele Forus øst-området. Prosjektet er en viktig del hovedsykkelnettet i byområdet, og prosjektet legger opp til vesentlige forbedringer i forhold til dagens tilbud. Det må legges vekt på løsninger som gir syklister god framkommelighet. Kryss fv. 44/Forusbeen Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune har samarbeidet om en ny kryssløsning som skal ivareta behov for tilrettelegging for buss, gående og syklende i sammenheng med kommende utvikling i Forus øst og Forus og Lura for øvrig. Det er gjennomført en trafikkanalyse med beregning av kapasitet i krysset med kommende utbygging og nullvekstmålet som utgangspunkt. Stavanger kommune hadde som utgangspunkt i dette arbeidet at en ønsket et kryss som møtte de myke trafikantene på en god og bymessig måte. Rammen for dette involverte ønske om plankryssing for gående og syklende. Det ble likevel klart, at både av trafikksikkerhetshensyn og av hensyn til forsinkelse for bussen ved lysregulerte overganger for fotgjengere, ville det bli nødvendig med planskilt kryssing for gående og syklende. 26 Foreslåtte kryssløsning gir god og prioritert fremføring for buss. Gående og syklende må krysse i undergang for å opprettholde krav til framføring for buss og trafikksikkerhet. Vi er noe betenkt over dette som prinsipp, men har forståelse for de totale vurderingene som er gjort. Undergangen som er foreslått er utformet med åpen og luftig konstruksjon, med nok bredde til separering mellom gående og syklende. Undergangen har ramper som går diagonalt ut fra krysset, i tillegg til ramper langs alle fire veiarmene. Dette er i tråd med viktige turforbindelsesretninger i nylig vedtatt kommuneplan for Stavanger, og viktige grep som ligger inne i forslag til områdeplan for Forus øst (plan 2480). Kartet under viser utsnitt fra kommuneplanens arealdel med turforbindelser i rødt. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel med turforbindelser i stiplet rødt Tilbud for syklende langs strekningen Fv. 44 er viktig hovedsykkelrute mellom Stavanger og Sandnes og det er klart at det må tilrettelegges for et stort antall nye syklende i denne viktige traseen. Med bakgrunn i dette, ønsker vi å planlegge for økt kapasitet på sykkelnettet med gjennomgående, tydelige tilbud, som legger til rette for alle typer syklister. Danmark har god erfaring med brede og hevede sykkelfelt i 2,2 meters bredde. Planforslaget regulerer nå ordinære sykkelfelt med 1,8 meters bredde, som er den største bredden og den løsningen som vi med dagens regelverk kan få til. Det leggges imidlertid til rette for at en kan utvide disse feltene til den danske løsningen om mulig, ved at bredden tas av planlagt møbleringssone på fortauet. Bestemmelsene muliggjør en slik utvidelse ved å sikre at ingen faste elementer i møbleringssonen hindrer dette. 27 Det pågår planarbeid med hevet sykkelfelt i andre deler av landet. Blant annet i Oppland, reguleringsplan for fv. 172 i regi av Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune, og i Åkebergveien i Oslo (Sykkelprosjeket, Oslo kommune) Ideskisse fra pågående planarbeid, Åkebergveien, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Den planlagte lysregulering av rundkjøringene med prioritering av bussene (som etablert i Hillevåg) fører til at også syklister i sykkelfelt må stanse ved ankommende busser. Dette fører til unødvendig stopp for syklistene som skal rett fram eller til høyre i rundkjøringen, på en svært viktig del av hovedsykkelnettet. Framkommeligheten for syklister blir dårligere. Vi ønsker at det vurderes løsninger for å unngå dette. Før planen sendes til endelig behandling, ønsker vi å påpeke at hele strekningen fra Gausel stasjon til Sandnes grense i sør, skal vurderes for maks bredde på sykkelfelt. Dette betyr at også arealer fra Slettestrandveien til Gausel stasjon skal vurderes for 1,8 meter sykkelfelt. Planforslaget regulerer inn viktige forbindelser for gående og syklende i henhold til kommuneplanens arealdel. I tillegg til diagonale forbindelser i krysset fv. 44 /Forusbeen, gjelder dette også kobling øst/vest mot foreslått ny holdeplass for buss og tilgang til interne forbindelser i området ved 2020 Park. Plassering av ny gangbro og kobling av grønnstruktur i området Ny gangbro i sør er blitt vurdert med ulike plasseringer. Stavanger kommune har vært opptatt av at denne primært skal sikre god forbindelse mellom grønnstruktur og hovedturveg øst/vest og nord/sør i området. Grønnstrukturen og hovedturvegsystemet i området, er vist på kartutsnittet nedenfor. 28 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Med det som utgangspunkt, har vi videre argumentert for at det er viktig med en god kryssing for syklende ved fv. 350, Midtbergmyrå, hvor to hovedsykkelruter krysser (nord/sør langs fv. 44 og øst/vest langs Midtbergmyrå og videre Foruskanalen). Utgangspunktet for dette var å forsøke å unngå en slik hovedsykkelrutekryssing via stigning i ramper, altså en kryssing i plan. Det er vurdert ulike løsninger, men det har ikke lyktes å komme fram til en tilfredstillende trafikksikker løsning for kryssing for syklende som samtidig ikke hindrer busstrafikk her. Det betyr at gangbroen i tillegg til å være viktig kobling for grønnstruktur, også skal fungere som kryssing for hovedsykkelrute. Med dette som utgangspunkt, er plasseringen valgt for å gi minst mulig konsekvens for private bolighus, samtidig som den gir en kryssing for grønnstruktur og kryssende hovedsykkelruter i kryss fv. 44 / fv. 350 Midtbergmyrå. Det betyr også at gangbroen har ramper i alle retninger og en bredde som tilfredstiller krav om separering mellom gående og syklende. Stavanger kommune vurderer plasseringen gangbroen som et godt kompromiss, gitt at den også skal dekke transportfunksjon for syklende mellom to hovedruter og ikke kun en god kobling av grønnstruktur øst/vest. Gangbroen er også plassert slik at den treffer høyden på østsiden av fv. 44 i grønnstrukturen ved kommunegrensen og gir dermed en god terrengtilpasning. Videre har det vært viktig for Stavanger kommune at det i sammenheng med gangbroen og utvikling av fv. 44 med gode tilbud for gående og syklende, også reguleres videreføringen av gangbroen mot travbaneområdet og sørover mot Foruskanalen, i henhold til kommuneplanens grønnstruktur og hovedturvegnett. Tilsvarende er det regulert inn gang- og sykkeltilbud fra rampen på østsiden og inn mot øst til områdene ved 2020 Park. Planforslaget omfatter nå en sammenhengende kobling av grønnstrukturen ved kommunegrensen fra østsiden av fv. 44 til tilstøtende tilbud ved kollektivbrua over E39. 29 Det har kommet innspill om at gangbroen bør plasseres ved foreslått kollektivholdeplass lenger nord i fv. 44. En slik plassering vil ikke gi kobling for grønnstrukturen og heller ikke for kryssende hovedsykkelnett i området. Dessuten vil det være utfordrende med en gangbro i hjerte av kommende bytuviklingsområde med tilhørende ramper i et urbant utformet gatetverrsnitt. Det vil dessuten være planfri kryssing ved holdeplass og tilstøtende sikring av gang- og sykkelakse (O-ST Torg) mot øst og mot vest (gjeldende reguelring) for å sikre tilgjengelighet til/fra holdeplass og gode naturlige bevegelsesakser for nye utbyggingsområder i dette området. Trafikkavvikling i anleggsperioden Bruk av eksisterende tilgrensende kommunale veier bør kunne vurderes i anleggsperioden for å lette arbeidet, sikre forutsigbar trafikkavvikling og unngå for mye omlegging i flere etapper langs selve hoveveien fv. 44. Dette tas med videre i det kommende arbeidet med byggeplaner. Byggeområdene BB/F/K1 og BK/T1 Kultur og byutvikling har gjennomført en mulighetsstudie for byggeområder som avgrensens av fv. 44/fv. 443Forusbeen og kommunal veg Nådlandskroken og Nådlandsbråtet. Denne danner grunnlaget for forslag om rammer for utbygging på eiendommen, med krav om detaljplan før utbygging. Kultur og byutvikling har laget rammer som muliggjør boligbebyggelse i felt BB/F/K1. Dette vil bety en bebyggelsesstruktur med klare rammer som sikrer de kvaliteter og utearealer som boligbebyggelse krever, samtidig som bebyggelsen kan fungere som en støydemper for boligområdene i Nådlandsberget bak. Konklusjon Stavanger kommune anser at utredningskravet i henhold til plan- og bygningsloven er ivaretatt med foreliggende planforslag og anbefaler at plan 2299, reguleringsplan for kollektivfelt fv. 44 fra Gausel stasjon til Sandnes grense legges ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ber Statens vegvesen vurdere utvidelse av sykkelfelt fra 1,5 meter til 1,8 meter gjennom hele planområdet, og vurdere løsninger for å unngå redusert framkommelighet gjennom lysregulerte rundkjøringer med bussprioritering. Gunn Jorunn Aasland direktør Hildegunn Hausken transporptlansjef Ellen Figved Thoresen saksbehandler Vedlegg: Planbeskrivelse, datert 19.06.2015 Plankart, datert 19.06.2015 Oversiktskart regulerringsplan, datert 19.06.2015 Illustrasjonsplan, datert 03.02.2015 Reguleringsbestemmelser, datert 19.06.2015, revidert 05.08.2015 ROS-analyse, Statens vegvesen, datert 03.02.2015 Støyrapport, Sinus AS, datert 30.01.2015 Forprosjekt konstruksjoner, Statens vegvesen, datert 08.08.2014 Merknader til oppstart av planarbeid, datert 19.06.2015 Merknadsbehandling, datert 19.06.2015 Kapasitetsvurderinger for fremtidig kryss fv 44 Forusveien X fv 443 Forusbeen, Norconsult, datert 29.10.2013 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 30
© Copyright 2024