Tilpasset opplæring, Thomas Nordahl
Forståelse og realisering av tilpasset opplæring Thomas Nordahl 30.09.15 Innhold • Forståelse av inkludering, tilpasset opplæring og spesialundervisning • Kjennetegn ved spesialundervisning ut fra forskning • Forskningsresultat omkring sammenhengen mellom spesialundervisning og vanlig undervisning • Effektive tiltak for elever som sliter i skolen Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring • Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. • Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. • Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Thomas Nordahl Andel på trygde- og stønadsordninger som 24åringer Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Thomas Nordahl Grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng Kilde: SSB Forståelse av inkludering, tilpasset opplæring og spesialundervisning 1994: Salamancaerklæringen •[Vi tror på, at] alminnelige skoler, som har en inkluderende orientering, er det mest effektive middel til å bekjempe diskriminering, skape trygge fellesskap, bygge det inkluderende samfunn og oppnå utdannelse for alle. Dessuten gir de alminnelige skoler de fleste barn en god utdannelse og øker dermed hele utdannelsessystemets effektivitet og ressursutnyttelse. De mange inklusionsarenaer Skolen Klassen Undervisningen Venner/fritid Familien Inkluderingsbetingelser • Faglig inkludering (deltagelse i undervisning og læring) • Sosial inkludering (deltagelse i fellesskapet) • Psykisk inkludering (opplevd inkludering) Dette foregår i: • Formelle voksenstyrte læringsfellesskap • Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) • Elev – elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Inkluderingsbetingelser Faglig inkludering Formelle voksenstyrte læringsfellesskap Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Elev – elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Sosial aktiv inkludering Psykisk opplevd inkludering Nasjonale føringer for tilpasset opplæring • Et implisitt formål for opplæringen gjennom opplæringsloven ”skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev”. • Et overordnet prinsipp for opplæringen i Kunnskapsløftet. • Et viktig virkemiddel i skolen. Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO Bredt perspektiv på TPO individualisering kollektivisering Individualisert undervisning ved individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring. Org. nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Lærere fortolker TPO smalt Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkluderende sosial og faglig deltagelse for alle elever Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen. Paradokser i tilpasset opplæring • Tilpasset opplæring er både formål, prinsipp og virkemiddel • Gjennomføring av tilpasset opplæring ser ut til å være viktigere enn de resultatene som oppnås. Nesten all undervisning og organisering kan rettferdiggjøres som tilpasset opplæring • Tilpasset opplæring forstått som sterkt individualisert undervisning ser ikke ut til å gi det beste læringsutbytte. Individ- og organisasjonsperspektiv på spesialundervisning (Skrtic 1990) • Spesialundervisning skyldes elevens individuelle vansker • Diagnosen er objektiv og hensiktsmessig • Spesialundervisning er et rasjonelt system som tjener elever med problemer i skolen • Framskritt skjer ved å gi mer av det samme • Spesialundervisning skyldes svakheter i skolen • Diagnosen er subjektiv og skadelig • Spesialundervisning er et irrasjonelt system som tjener skolen som organisasjon • Framskritt skjer først ved endringer i skolens organisasjon og kultur Kjennetegn ved spesialundervisning ut fra forskning Andel elever med spesialundervisning Trivsel 455 Spes.und 460 T1 T2 504 Ikke spes.und 506 380 400 420 440 460 480 500 520 Lærer - elev relasjon 499 Spes.und 501 T1 T2 500 Ikke spes.und 509 380 400 420 440 460 480 500 520 Skolefaglig prestasjoner – elever med spesialundervisning Skolefaglige prestasjoner - elever uten spesialundervisning Motivasjon og arbeidsinnsats 397 Spes.und 392 T1 T2 508 Ikke spes.und 513 380 400 420 440 460 480 500 520 Sosial kompetanse, tilpasning 407 Spes.und 402 T1 T2 507 Ikke spes.und 515 380 400 420 440 460 480 500 520 Organisering av spesialundervisning Hovedansvar for spesialundervisning Bruk av assistent Sammenhenger mellom kunnskap, ideologi og praksis • Den realiserte spesialundervisningen i skolen ser generelt ut til å ha svak forankring i forskningsbasert kunnskap. • Den individuelle rettighetsorienteringen ser ut til å være for sterk og kan ha negative konsekvenser for gjennomføring og resultater. Vi finner lite kvalitetssikring. • Det er vanskelig å komme med kritiske tilnærminger innenfor spesialpedagogikken og spesialundervisningen fordi dette lett blir oppfattet som kritikk av ”det gode” Thomas Nordahl Sammenhengen mellom vanlig undervisning og spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning i tre skoler med godt læringsutbytte og tre skoler med mindre gode resultater i et utvalg på 103 skoler Spesialund. A B C X Y Z 5,9 5,1 2,9 19,6 10,3 7,7 Snitt Thomas Nordahl, Senter for praksisrettet utdanningsforskning 4,6 12,5 Utvikling av andel elever med spesialundervisning 14 13 12 11 Gjennomsnitt i Danmark 10 LP-skoler 9 8 7 6 2008 2010 Forklaring på reduksjonen i omfang av spesialundervisning og bedre læringsresultater • Et bedre læringsmiljø i skolene og en kvalitativt bedre vanlig undervisning. • Lærernes har beveget seg fra et individperspektiv på elevenes problemer til et mer relasjonelt perspektiv der fokuset er på interaksjonen mellom eleven og omgivelsene. • Dette innebærer at lærerne reflekterer over egen pedagogisk praksis Grunnleggende spørsmål Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning ut fra sakkyndig vurdering er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen? SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) Konsekvenser for PP-tjenesten 1. Vis stor interesse for den ordinære undervisningen og ha strategier for å forbedre denne undervisningen 2. Diagnose er ingen begrunnelse for spesialpedagogisk hjelp 3. Still krav til kompetansen til de som skal gjennomføre spesialundervisning 4. Forholdet mellom inkludering og segregering. Utskillelse fra felleskapet har alltid sosiale, faglige og personlige konsekvenser 5. Hva foregår i spesialundervisningen tilknyttet innhold, arbeidsmåter og organisering? 6. Hvilken læringsmessig framgang har elever som mottar spesialundervisning sosialt og faglig? 7. Det er langt flere som trenger hjelp og støtte enn de som mottar spesialundervisning Effektive tiltak for elever som sliter i skolen Norsk skole sine primære utfordringer er knyttet til kompetanse, ikke til ressurser, organisering eller insentiver. Dette gjelder i særlig grad for elever som har sosiale og faglige utfordringer i skolen Senter for praksisrettet utdanningsforskning Trenger elever med særlige behov en spesiell undervisning? Et lite ja og et stort (Mitchell, 2015) Senter for praksisrettet utdanningsforskning nei Pedagogiske strategier som fremmer tilpasset opplæring/inkluderende undervisning (Mitchell, 2014) • • • • • • • • Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen Gode og støttende relasjoner til alle elever Høye og realistiske forventinger til alle elever Utvikling av en mestringsorientert læringskultur i klassen En variert og sammenholdt undervisning Prioritering av lesing, skriving og regning Et gjensidig og støttende samarbeid mellom hjem og skole Lærerkompetanser med stor effekt på alle elevers læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning – microteaching, lesson study 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og effektundersøkelse i Danmark • • • • • Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres Økning i segregering og omfang av spesialundervisning Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning uten forklaringsbidrag til læringsutbytte, Thomas Nordahl • • • • • Effektundersøkelse i Danmark Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier primært innenfor fellesskapet gir godt læringsutbytte Effektive intervensjoner for elever som ikke får realisert sitt potensial for læring (Dufour og Marzano 2011). • Alle elever skal ha tilgang til effektiv undervisning hver eneste dag • De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal dominere • Undervisningen skal bygge på vurderinger og analyser som gir lærerne regelmessig informasjon om elevens læringsutbytte • Intervensjonene og strategiene skal være direkte og ha tydelige forventninger til elevene • Strategiene skal være fleksible for å kunne møte elevenes utvikling • Undervisningen skal møte elevenes faktiske problemer og utfordringer i læring • Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile Senter for praksisrettet utdanningsforskning Framgang i læring (innflytelse) God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang Prestasjon 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning Høyt utgangspunkt Framgang Høyt utgangspunkt Tilbakegang -1.20 -1.00 -0.80 -0.60 -0.40 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Senter for praksisrettet utdanningsforskning -0.20 0.00 0.20 0.40 0.60 0.80 1.00 1.20 1.40 Lavt utgangspunkt Framgang Referanser: • • • • • • Hattie, J. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør. Fokus på elevenes læring og utvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Nordahl, T. og Dobson, S. (red) (2009): Skolen og elevens forutsetninger. Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning. Vallset: Opplandske bokforlag Nordenbo, S-E. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. København Rasmussen, J. (2004): Undervisning i det refleksivt moderne. København: Hans Reitzels forlag Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 - 82 Thomas Nordahl
© Copyright 2024