Tilpasset opplæring, Thomas Nordahl

Forståelse og realisering av tilpasset
opplæring
Thomas Nordahl
30.09.15
Innhold
• Forståelse av inkludering, tilpasset opplæring og
spesialundervisning
• Kjennetegn ved spesialundervisning ut fra forskning
• Forskningsresultat omkring sammenhengen mellom
spesialundervisning og vanlig undervisning
• Effektive tiltak for elever som sliter i skolen
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Overordnet perspektiv på utdanning og læring
• Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av
grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og
utvikling.
• Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår
kompetanse i løpet av fem år.
• Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå,
kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen i
resultatene.
Thomas Nordahl
Andel på trygde- og stønadsordninger som 24åringer
Fullført vgo
Ikke fullført vgo
Uføretrygd
0,1 %
3,0 %
Sosialhjelp
0,4 %
6,2 %
Attføring
1,0 %
4,6 %
Rehabilitering
0,5 %
2,5 %
Dagpenger
0,7 %
2,4 %
Individuell støtte
0,1 %
0,8 %
Sum
2,8 %
19,5 %
Thomas Nordahl
Grunnskolepoeng og gjennomføring i
videregående opplæring
Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng
Kilde: SSB
Forståelse av inkludering, tilpasset opplæring og
spesialundervisning
1994: Salamancaerklæringen
•[Vi tror på, at] alminnelige skoler, som har en
inkluderende orientering, er det mest effektive middel til å
bekjempe diskriminering, skape trygge fellesskap, bygge
det inkluderende samfunn og oppnå utdannelse for alle.
Dessuten gir de alminnelige skoler de fleste barn en god
utdannelse og øker dermed hele utdannelsessystemets
effektivitet og ressursutnyttelse.
De mange inklusionsarenaer
Skolen
Klassen
Undervisningen
Venner/fritid
Familien
Inkluderingsbetingelser
• Faglig inkludering (deltagelse i undervisning og læring)
• Sosial inkludering (deltagelse i fellesskapet)
• Psykisk inkludering (opplevd inkludering)
Dette foregår i:
• Formelle voksenstyrte læringsfellesskap
• Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap)
• Elev – elev fellesskap (interpersonlige fellesskap)
Inkluderingsbetingelser
Faglig
inkludering
Formelle voksenstyrte
læringsfellesskap
Voksen-elev fellesskap
(interpersonlige fellesskap)
Elev – elev fellesskap
(interpersonlige fellesskap)
Sosial aktiv
inkludering
Psykisk opplevd
inkludering
Nasjonale føringer for tilpasset opplæring
• Et implisitt formål for opplæringen gjennom
opplæringsloven ”skal tilpasses evnene og
forutsetningene til den enkelte elev”.
• Et overordnet prinsipp for opplæringen i
Kunnskapsløftet.
• Et viktig virkemiddel i skolen.
Forståelse av tilpasset opplæring
Smalt perspektiv på TPO
Bredt perspektiv på TPO
individualisering
kollektivisering
 Individualisert undervisning
ved individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring.
 Org. nivådifferensiering,
spesialundervisning,
segregering
 Fokus på indre motivasjon
 Vektlegging av individet
framfor fellesskapet.
 Lærere fortolker TPO smalt
 Samarbeidskultur i den enkelte
skole
 Inkluderende sosial og faglig
deltagelse for alle elever
 Fokus på kollektive
tilnærminger i undervisningen i
tillegg til individuell tilpasning.
 Fokus på både indre og ytre
motivasjon.
 Vektlegging av struktur og
tydelighet i undervisningen.
Paradokser i tilpasset opplæring
• Tilpasset opplæring er både formål, prinsipp og virkemiddel
• Gjennomføring av tilpasset opplæring ser ut til å være viktigere
enn de resultatene som oppnås. Nesten all undervisning og
organisering kan rettferdiggjøres som tilpasset opplæring
• Tilpasset opplæring forstått som sterkt individualisert
undervisning ser ikke ut til å gi det beste læringsutbytte.
Individ- og organisasjonsperspektiv på
spesialundervisning (Skrtic 1990)
• Spesialundervisning skyldes
elevens individuelle vansker
• Diagnosen er objektiv og
hensiktsmessig
• Spesialundervisning er et
rasjonelt system som tjener
elever med problemer i
skolen
• Framskritt skjer ved å gi
mer av det samme
• Spesialundervisning skyldes
svakheter i skolen
• Diagnosen er subjektiv og
skadelig
• Spesialundervisning er et
irrasjonelt system som
tjener skolen som
organisasjon
• Framskritt skjer først ved
endringer i skolens
organisasjon og kultur
Kjennetegn ved spesialundervisning ut fra
forskning
Andel elever med spesialundervisning
Trivsel
455
Spes.und
460
T1
T2
504
Ikke spes.und
506
380
400
420
440
460
480
500
520
Lærer - elev relasjon
499
Spes.und
501
T1
T2
500
Ikke spes.und
509
380
400
420
440
460
480
500
520
Skolefaglig prestasjoner – elever med
spesialundervisning
Skolefaglige prestasjoner - elever uten
spesialundervisning
Motivasjon og arbeidsinnsats
397
Spes.und
392
T1
T2
508
Ikke spes.und
513
380
400
420
440
460
480
500
520
Sosial kompetanse, tilpasning
407
Spes.und
402
T1
T2
507
Ikke spes.und
515
380
400
420
440
460
480
500
520
Organisering av spesialundervisning
Hovedansvar for spesialundervisning
Bruk av assistent
Sammenhenger mellom kunnskap, ideologi og
praksis
• Den realiserte spesialundervisningen i skolen ser generelt ut til å
ha svak forankring i forskningsbasert kunnskap.
• Den individuelle rettighetsorienteringen ser ut til å være for sterk
og kan ha negative konsekvenser for gjennomføring og
resultater. Vi finner lite kvalitetssikring.
• Det er vanskelig å komme med kritiske tilnærminger innenfor
spesialpedagogikken og spesialundervisningen fordi dette lett blir
oppfattet som kritikk av ”det gode”
Thomas Nordahl
Sammenhengen mellom vanlig undervisning og
spesialundervisning
Andel elever med spesialundervisning i tre skoler med godt
læringsutbytte og tre skoler med mindre gode resultater i et
utvalg på 103 skoler
Spesialund.
A
B
C
X
Y
Z
5,9
5,1
2,9
19,6
10,3
7,7
Snitt
Thomas Nordahl, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
4,6
12,5
Utvikling av andel elever med spesialundervisning
14
13
12
11
Gjennomsnitt i Danmark
10
LP-skoler
9
8
7
6
2008
2010
Forklaring på reduksjonen i omfang av
spesialundervisning og bedre læringsresultater
• Et bedre læringsmiljø i skolene og en kvalitativt bedre vanlig
undervisning.
• Lærernes har beveget seg fra et individperspektiv på elevenes
problemer til et mer relasjonelt perspektiv der fokuset er på
interaksjonen mellom eleven og omgivelsene.
• Dette innebærer at lærerne reflekterer over egen pedagogisk
praksis
Grunnleggende spørsmål
Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning ut
fra sakkyndig vurdering er et rasjonelt svar på
det å mislykkes i skolen?
SePU (Senter for praksisrettet
utdanningsforskning)
Konsekvenser for PP-tjenesten
1. Vis stor interesse for den ordinære undervisningen og ha
strategier for å forbedre denne undervisningen
2. Diagnose er ingen begrunnelse for spesialpedagogisk hjelp
3. Still krav til kompetansen til de som skal gjennomføre
spesialundervisning
4. Forholdet mellom inkludering og segregering. Utskillelse fra
felleskapet har alltid sosiale, faglige og personlige konsekvenser
5. Hva foregår i spesialundervisningen tilknyttet innhold,
arbeidsmåter og organisering?
6. Hvilken læringsmessig framgang har elever som mottar
spesialundervisning sosialt og faglig?
7. Det er langt flere som trenger hjelp og støtte enn de som
mottar spesialundervisning
Effektive tiltak for elever som sliter i skolen
Norsk skole sine primære utfordringer er knyttet til
kompetanse, ikke til ressurser, organisering eller
insentiver.
Dette gjelder i særlig grad for elever som har
sosiale og faglige utfordringer i skolen
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Trenger elever med særlige behov en spesiell
undervisning?
Et lite ja og et stort
(Mitchell, 2015)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
nei
Pedagogiske strategier som fremmer tilpasset
opplæring/inkluderende undervisning (Mitchell, 2014)
•
•
•
•
•
•
•
•
Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp
Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen
Gode og støttende relasjoner til alle elever
Høye og realistiske forventinger til alle elever
Utvikling av en mestringsorientert læringskultur i klassen
En variert og sammenholdt undervisning
Prioritering av lesing, skriving og regning
Et gjensidig og støttende samarbeid mellom hjem og
skole
Lærerkompetanser med stor effekt på alle elevers
læring (Hattie 2009, Hattie 2012)
Område
Effekt-størrelse
Formativ evaluering (feedback) med vekt på
læringsstrategier og læringsprosesser
0.90
Klare standarder for god undervisning –
microteaching, lesson study
0,88
Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet,
lærerens evne til å lytte.
0,82
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i
undervisningen
0,75
En positiv og støttende relasjon mellom elev og
lærer
0.72
Thomas Nordahl
Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og
effektundersøkelse i Danmark
•
•
•
•
•
Spesialundervisning under
Kunnskapsløftet
Spesialundervisning iverksettes
sent, mest på ungdomsskolen
Stor bruk av assistenter og
timer som ikke gjennomføres
Økning i segregering og
omfang av spesialundervisning
Lite systematisk vurderinger av
elevenes læringsutbytte av
spesialundervisningen
Rigide prosedyrer, stabile
opplegg, spesialundervisning
uten forklaringsbidrag til
læringsutbytte,
Thomas Nordahl
•
•
•
•
•
Effektundersøkelse i
Danmark
Tidlig innsats og forebygging
av problemer
Lærere med høy kompetanse
avgjørende for læringsutbytte
Inkluderende og differensiert
undervisning gir best resultat
Kontinuerlige vurderinger med
parallelle korrigeringer av
undervisningen er avgjørende
Fleksible og individuelle
strategier primært innenfor
fellesskapet gir godt
læringsutbytte
Effektive intervensjoner for elever som ikke får
realisert sitt potensial for læring (Dufour og Marzano 2011).
• Alle elever skal ha tilgang til effektiv undervisning hver eneste
dag
• De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal dominere
• Undervisningen skal bygge på vurderinger og analyser som gir
lærerne regelmessig informasjon om elevens læringsutbytte
• Intervensjonene og strategiene skal være direkte og ha tydelige
forventninger til elevene
• Strategiene skal være fleksible for å kunne møte elevenes
utvikling
• Undervisningen skal møte elevenes faktiske problemer og
utfordringer i læring
• Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur
med høye forventninger og der det er lov til å feile
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Framgang i læring (innflytelse)
God prestasjon
Lav framgang
God prestasjon
God framgang
Lav prestasjon
Lav framgang
Lav prestasjon
God framgang
Prestasjon
0,4 sta.
Framgang i læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Høyt utgangspunkt
Framgang
Høyt utgangspunkt
Tilbakegang
-1.20
-1.00
-0.80
-0.60
-0.40
Lavt utgangspunkt
Tilbakegang
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
-0.20
0.00
0.20
0.40
0.60
0.80
1.00
1.20
1.40
Lavt utgangspunkt
Framgang
Referanser:
•
•
•
•
•
•
Hattie, J. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses
relating to achievement. New York: Routledge.
Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør. Fokus på elevenes læring og
utvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Nordahl, T. og Dobson, S. (red) (2009): Skolen og elevens forutsetninger.
Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning. Vallset:
Opplandske bokforlag
Nordenbo, S-E. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og
skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. København
Rasmussen, J. (2004): Undervisning i det refleksivt moderne. København:
Hans Reitzels forlag
Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I:
Bedre skole 3/2009 s. 76 - 82
Thomas Nordahl