1. No category

Forandre for å bevare
YS' syn på OfTp
Advokat Andreas Moen, Parat/YS
• Dagens OfTP:
– God pensjonsordning som blir dårligere
– Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
• Ny modell for OfTp?
– Hvorfor gå i forhandlinger om ny modell?
– Haster det?
– Hva ønsker YS?
2
Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
Tre utfordringer i dagens bruttomodell
• Offentlig AFP
• Samordningsfordelene
• Levealdersjusteringen
3
Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
Offentlig AFP
• Verdien av OfTp er bla. knyttet til hvor mange
som har behov for pensjon 62 - 67
• Meget verdifullt for de som ikke kan jobbe
• Vilkår for uførepensjon/trygdeytelser
strammes til
Likevel…
4
Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
Offentlig AFP
•
•
•
•
•
Antallet som går av med AFP er synkende
Totalverdien av offentlig AFP dermed synkende
Hvordan blir bildet for 60-, 70- og 80-kullene?
Bør vi bry oss om arbeidslinja?
Finnes det akseptable alternativer? (JA)
5
6
7
Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
Samordningsfordelene
• Samordningsfordelene er betydelige!
• Samordningsfordelene reduseres pga
– Levealdersjustering har full effekt på bruttopensjonen
– Risiko ved nye samordningsregler for de født 1954+
– Fiktivfordelen (år før 1992) forsvinner gradvis
8
Samordningsfordelenes verdi - KLP 2010/2011
• Beregningene for alderspensjon basert på alderspensjonister i
KLPs bestand født i 1940, 1941, 1942 og første halvår 1943
• Basert på fullstendige og oppdaterte data fra NAV om faktisk
folketrygd (grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg)
Sum folketrygd og tjenestepensjon ved full opptjening
Heltidsansatte
Fellesordningene
Pensjonsordningen for sykepleiere
Fellesordningen for sykehusleger
9
73,5 %
73,1 %
68,3 %
Deltidsansatte
84,8 %
79,8 %
70,4 %
10
Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
Samordningsfordelene
Mindre samordningsfordeler betyr:
• Lavere pensjon
• Redusert innbytteverdi i ny pensjonsordning
Nye samordningsregler nødvendig fra 2016
Bedre forhandlingsposisjon før disse er vedtatt?
11
Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
Levealdersjustering
• Lovfestet og akseptert levealdersjustering
– "Spiser" av bruttonivå på 73,5 % av sluttlønn
– Verdien av garantien på 66 % t.o.m 1958 er begrenset
– Har full effekt ved bruk av AFP
– Kan bare motvirkes ved arbeid etter 67 år
• Totalverdien av OfTp synker i takt med
levealdersjusteringen
12
13
14
Levealdersjustering
Anslag på forholdstall (delingstall):
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1,316
1,320
1,325
1,330
1,335
1,341
1,253
1,258
1,262
1,267
1,272
1,277
1,283
1,190
1,195
1,199
1,204
1,208
1,214
1,220
1,225
1,127
1,132
1,136
1,141
1,145
1,151
1,156
1,162
1,168
1,064
1,068
1,073
1,078
1,083
1,088
1,093
1,099
1,105
1,110
62
63
64
65
66
67
1
1,005
1,010
1,015
1,020
1,025
1,030
1,036
1,042
1,048
1,053
68
0,942
0,947
0,952
0,957
0,963
0,968
0,973
0,979
0,985
0,991
0,997
69
0,884
0,889
0,895
0,901
0,906
0,911
0,917
0,923
0,928
0,935
0,941
70
0,827
0,833
0,838
0,844
0,850
0,855
0,861
0,867
0,873
0,879
0,885
•Alderspensjonen deles på forholdstallet
1954
Forholdstall og delingstall
• Delingstall: Antall forventet leveår
Anslag delingstall mai 2008: (SSB)
Alder
1943
1954
1958
1963
1973
1983
67
15,17
16,39
16,63
17,01
17,81
18,63
• 1983-kullets beregnede forholdstall ved 67 år er:
18,63 / 15,17 = 1,23
Eksempel – samme pensjonsrettigheter, forskjellig årgang:
f. 1943 får kr. 300 000 i samlet pensjon fra fylte 67 år
f. 1983 får kr. 243 902 i samlet pensjon fra fylte 67 år (kr. 300 000/1,23)
Levealdersjustering – motvirke effekt
-Når årskullet oppnår forhodldstall 1
Årskull
Fyller 67 år:
Nødvendig pensjonsalder
1948
2015
67 år og 6 måneder
1949
2016
67 år og 7 måneder
1950
2017
67 år og 8 måneder
1951
2018
67 år og 9 måneder
1952
2019
67 år og 10 måneder
1953
2020
68 år
…1983
2050
70 år og 4 måneder
Fleksibilitet mot folketrygden
Ulikt uttak av fleksibel alderspensjon og Oftp:
Uttak ftr
Uttak tp
Andel ftr
Andel tp
Sum
67 år
67 år
52 %
16,5 %
68,5 %
67 år
68 år
52 %
15,4 %
67,4 %
67 år
69 år
52 %
12,3 %
64,3 %
67 år
70 år
52 %
8,8 %
60,8 %
Uttak av folketrygd fra 62-67 år
og fortsatt arbeid etter å ha nådd forholdstall 1
- er en pensjonsfelle
Årskull: 1949
•
Jobbe etter 67?
Stat/kommune
Fra: SPK kundesenter [mailto:[email protected]]
Sendt: [dato] 2014 07:44
Til: [NN]
Emne: Alderspensjon
Hei!
Da du allerede har full opptjening i pensjonsordningen vil du ikke opptjene noe økt pensjon ved å
fortsette i stilling etter fylte 67 år. Faktisk så vil det motsatte skje med din tjenestepensjon fra
Statens pensjonskasse (SPK) hvis du fortsetter i stilling etter fylte 67 år, og dette vil du kunne
lese mere om her:
https://www.spk.no/Alderspensjon/jobbe-til-du-blir-70-ar/
Skulle du velge å stå i stilling til 67 år vil din pensjon fra SPK bli ca. 99000 brutto per år, ved å stå
i stilling til 68 år 90000,- brutto per år og jobber du til 69 år er pensjonen redusert til 72000,- brutto
per år. Skulle du velge å jobbe til 70 år vil pensjon fra SPK bli 52000,- brutto per år.
Dette kan kompenseres ved at du venter med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden (NAV) og
tar ut denne fra samme dato (samtidig uttak) som SPK, da vil pensjonen fra NAV øke tilsvarende
som vår pensjon reduseres.
[navn], kundebehandler
Kundesenteret
telefon: 02775
Statens pensjonskasse, Pb. 5364 Majorstuen, 0304 Oslo
sentralbord: 02775
www.spk.no
Jobbe etter 67?
Stat/kommune
Fra: [NN] f. september 1947 (66 år)
Sendt: [dato] 2014 07:54
Til: [Tilitsvalgt]
Emne: VS: Alderspensjon
Husker at Parat hadde som «flaggsak» pensjon.
Dette syntes jeg er en meget dårlig avtale
organisasjonene har fått til – lønner seg ikke å
arbeide etter fylte 67 år.
Jobbe etter 67+?
Stat/kommune
Årlig pensjon
Total pensjon
- fra SPK
• Lever til 82:
Går av ved 67:
kr. 99 000 x 15 = kr. 1 485 000
Går av ved 70
kr. 52 000 x 12 = kr. 624 000
Differanse
= kr. 861 000
• Lever til 85
Går av ved 67:
kr. 99 000 x 18 = kr. 1 782 000
Går av ved 70:
kr. 52 000 x 15 = kr. 780 000
Differanse
= kr. 1 002 000
Er pensjonsgevinsten ved å gå av ved 67 år i stedet for 70
forsvarlig?
Hvorfor blir pensjonsordningen dårligere?
Levealdersjustering
• Dagens modell lite egnet for å motvirke
levealdersjustering
• Totalverdien av dagens OfTp synker i takt med at
yngre årskull jobber lengre
– Lavere verdi av AFP
– Dårlig/negativ å få uttelling bruttomodellen
22
Oppsummering:
Dagens modell for OfTp vil bli mindre
verdifull for yngre årskull pga.
• Utforming av AFP
• Samordningsfordelene svekkes
• Levealdersjusteringens effekt
• Forhandlingsposisjonen svekkes gradvis
• God timing nå
23
Alternativer til dagens modell for OfTp?
• «Påslagsmodell»?
– Forutsatt høyt (nok) nivå på opptjeningen
– Forutsetter akseptabelt minstenivå ved 62?
– Romslig overgangsordning
• Nettomodell?
– Kan være et alternativ
– Ektefellepensjon og uførepensjon er nå nettomodeller
24
25