TILSYNSRAPPORT - Bergen kommune
TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune – Ny Krohnborg skole 1 Innholdsfortegnelse 2. Om tilsynet med Bergen kommune – Ny Krohnborg skole ....................................... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ................................................ 3 2.2 Om gjennomføringen av tilsynet .................................................................... 4 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag .................................................................. 5 3.1 Rettslige krav ............................................................................................... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger ......................................... 6 3.3 Fylkesmannens konklusjon ............................................................................. 7 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ............................................. 8 4.1 Rettslige krav ............................................................................................... 8 4.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger ......................................... 9 4.3 Fylkesmannens konklusjon ............................................................................10 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning .....11 5.1 Rettslige krav ..............................................................................................11 5.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger ........................................12 5.3 Fylkesmannens konklusjon ............................................................................12 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...................................................13 6.1 Rettslige krav ..............................................................................................13 6.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger ........................................13 6.3 Fylkesmannens konklusjon ............................................................................14 1.1 Tema for tilsynet..........................................................................................15 2. Om gjennomføringen av tilsynet ......................................................................15 3. Skolebasert vurdering .......................................................................................15 3.1 Rettslig krav ................................................................................................15 3.2 Fylkesmannens funn og vurderinger ...............................................................17 3.3 Fylkesmannens konklusjon del 2 - Skolebasert vurdering ..................................18 Lovkrav om skolebasert vurdering er oppfylt. ...........................................................18 Hanne Melander Tilsynsleder Grethe Fjeld Jannicke Haaland Haarr .........................................20 seniorrådgiver seniorrådgiver .......................................................20 Dokumentunderlag- Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ..................21 Dokumentunderlag skolebasert vurdering 23 2 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 07.05.2015 tilsyn med Ny Krohnborg skole i Bergen kommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Denne rapporten omhandler to av områdene: Elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I brev 07.05.2015 fra Fylkesmannen til Bergen kommune, ble det også varslet om at tilsynet kunne bli utvidet med tema om Bergen kommune har et forsvarlige system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt på tilsynsområdene. Fylkesmannen har omtalt dette i tilsynsrapporten del III. Fylkesmannen avholdt formøte 02.06.2015. Representant for skoleeier og skolen deltok på møtet. Kommunens frist for innsending av dokumentasjon var 01.10.2015, og Fylkesmannen gjennomførte intervju på skolen 21.10.2015. Det ble avholdt sluttmøte 13.11.2015. 2. Om tilsynet med Bergen kommune – Ny Krohnborg skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 1 3 2.2 Om gjennomføringen av tilsynet Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra egenvurderingssystemet RefLex, opplysninger fra intervju med rektor, avdelingsleder på ungdomstrinnet og lærere, og en spørreundersøkelse som ble besvart av elever på 9. trinn og 10.trinn i uke 40, se vedlegg. Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse og utvalgte lærergrupper. Skolens egenvurdering skal gi informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har egenvurderingen til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i fylkeskommunen knyttet til arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. I egenvurderingsskjemaene er det vist til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge svarene. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av Fylkesmannen. Ut fra føringer for tilsynet fra Utdanningsdirektoratet, har tilsynet omfattet tre fag i Kunnskapsløftet. Fylkesmannen har valgt fagene matematikk, norsk og mat og helse. Det har vært opp til skolen å vurdere hvilke tilleggsdokumenter som er lagt ved egenvurderingen som begrunnelse for skolen praksis. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 4 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 5 IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger Rektors ansvar for det lokale arbeidet med læreplaner Skolen har utarbeidet en mal for årsplaner. Årsplanen skal inneholde emner, kompetansemål, arbeidsmåter/læremidler og vurderingsform. Årsplanene blir utarbeidet i fellesskap av faglærerne på trinnet. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag via avdelingslederne, som deltar på møter med lærerne på trinnene. Frister for arbeidet med å utarbeide årsplaner kommer frem i Aktivitets-årshjul 2015-16. Det er lagt ved eksempler på årsplaner i flere fag, og disse er samsvarer med malen. Skolen har også utarbeidet en mal for ukeplanene. Ukeplanene inneholder tema og læringsmål til fag, i tillegg til lesemål og sosiale mål. Ukeplanene blir gjennomgått med elevene, publisert på It’s learning og også sendt til hjemmene i papirformat. Det ble bekreftet gjennom intervju at årsplaner blir lest, kommentert og etterspurt av avdelingsleder og rektor. På denne måten sikrer også rektor at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet, slik de går fram av læreplanen for Kunnskapsløftet. Det ble bekreftet både gjennom egenvurdering og intervju at mål for faget, hva som blir vektlagt i vurderingen og grunnlaget for vurderingen kommer frem i det daglige arbeidet på trinnet, muntlig i timene og gjennom bruk av skjema for egenvurdering. Ledelsen, 6 både rektor og avdelingsledere, har hatt tydeliggjøring av mål for timen som tema når ledelsen har gjennomført skolevandring. Det kommer også frem av lærernes egenvurdering og intervju at det er en tydelig forventning fra skolens ledelse at elevene skal gjøres kjent med disse. Skolen bruker også målark/vurderingsark med vurderingskriterier knyttet til kompetansemål ved prøver, innleveringer og fremføringer. Det går videre frem av egenvurderinger og intervju at kontaktlærer skal arrangere en planlagt og strukturert samtale med elev og hjem minst to ganger årlig. Samtalen skal inneholde elevens daglige arbeid, kompetanse og veien videre i alle fag. Det er lagt ved en mal for rapport fra faglærer til kontaktlærer som skal utarbeides i forkant av utviklingssamtalene og det er også lagt ved en mal for selve utviklingssamtalen. Skolen har lagt fram en plan for bruk av fellestid der det er avsatt tid til pedagogisk utviklingsarbeid, som innen lesing, grunnleggende norsk og sosial kompetanse. Individuelle opplæringsplaner Det er dokumentert i årshjul, rutiner for etablering av tiltak for elever med spesielle behov, egenvurderinger og gjennom intervju at skolen har rutine for å utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Både i egenvurderinger og intervju vises det til at rektor og avdelingsleder leser alle individuelle opplæringsplaner ved skolen. Kontaktlærer har i samarbeid med spesialpedagog/støttelærer, ansvar for at IOP og rapport skrives. IOP blir også drøftet i samarbeidsmøter med foresatte og PPT. Ny-Krohnborg skole bruker malene som Bergen kommune har utarbeidet for IOP og årsrapport. Disse finnes i Bergen kommunes spesialpedagogiske håndbok,som er lagt ved som dokumentasjon til tilsynet. Rapport om gitt spesialundervisning skrives i juni og rapportene blir lest av rektor. Det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP når det gjelder innholdet i opplæringen i enkeltvedtak og IOP for fem elever på 10. trinn, som inngikk i dokumentasjonsgrunnlaget. Begrepet avvik fra læreplanen er ikke brukt verken i innsendt sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP eller i mal for IOP eller mal for rapport om gitt spesialundervisning. IOP skal vise mål for opplæringen og innholdet i opplæringen i tillegg til hvordan opplæringen skal gjennomføres. De innsendte IOP inneholder lite konkrete målformuleringer, og det fremstår som uklart om målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Det går heller ikke tydelig frem av malen for IOP hvordan avvik fra læreplanen skal tydeliggjøres. IOP samordnes med den ordinære opplæringen så langt det er mulig gjennom trinnsamarbeid og samarbeidsmøter mellom lærere og assistenter som har eleven. Dette kom frem både i egenvurderingene og gjennom intervju. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at det er dokumentert at rektor på Ny Krohnborg skole sikrer at undervisningspersonalet knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i fagene. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Rektor sikrer at 7 opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Ny Krohnborg skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer. Lovkrav om skolens arbeid med opplæringen i fag er oppfylt. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 311. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. 8 Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger Det går frem av egenvurderingene at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Dette skjer muntlig i starten av timene, med læringsmål på ukeplanen og årsplanen, gjennom utviklingssamtalene og ellers gjennom det daglige arbeidet i klassen. Innsendte dokumenter, resultater fra fylkesmannens spørreundersøkelse til elevene og intervju bekrefter også denne praksisen. Ny Krohnborg skole har i tillegg utarbeidet et dokument som vedlegg til årsplanene. I dette dokumentet utdypes viktige prinsipper i arbeidet med vurdering for elever og foresatte. Årsplaner- og halvårsplaner som ble lagt fram i tilsynet gir hovedsakelig informasjon om vurderingsform. Det ble i tillegg lagt frem flere ulike eksempler fra både fagene norsk, matematikk og mat og helse, på hvordan elevene blir veiledet i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Det ble bekreftet gjennom intervju at elevene blir gjort kjent med hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i 9 vurderingen av en prestasjon. Flere av lærerne viste i intervju til at de har jobbet mye med å formulere tydelige og positive vurderingskriterier. Lærerne skriver i sine egenvurderinger at de gir tilbakemelding til elevene om hva de mestrer i fagene. Dette skjer i det kontinuerlig arbeidet i klassen, tilbakemelding til enkeltelever både muntlig og skriftlig, gjennom klargjøring av mål og utviklingssamtaler. Dette blir også bekreftet av elevene. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Det skjer gjennom det kontinuerlig arbeidet i klassen, tilbakemelding til enkeltelever både muntlig og skriftlig, og i utviklingssamtaler. Dette går fram av mal for utviklingssamtalen, egenvurderingene og intervju. Alle lærerne svarer i sine egenvurderinger at de sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Det ble lagt frem flere ulike eksempler på egenvurdering i ulike fag. Lærerne viste også i intervju til flere metoder som ble brukt i klasserommet: sjekklister som elevene er med å utarbeide før prøver, tommel opp/ned og exit-lapper. Elevene bekrefter denne praksisen. Ny Krohnborg skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Det blir gjort når lærerne gir i halvårsvurderingen informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Dette ble dokumentert gjennom maler til elevsamtalen og utviklingssamtalen, og bekreftet i intervju. I årshjulet er der fastsatt frister for elevsamtale, utviklingssamtale og karakterfastsetting. Frist for å utarbeide årsrapport for elever med vedtak om spesialundervisning går frem av årshjulet. I Rutiner for etablering av tiltak for elever med spesielle behov står det at spesialundervisningen evalueres og at rapporten skrives hvert år i juni. Kontaktlærer er ansvarlig for at årsrapport utarbeides, i samarbeid med spesialpedagog. Tilsynet har ikke sett på utarbeidet rapport, men har fått tilsendt mal for individuell rapport for gitt spesialundervisning. I malen står det at det skal gjøres en vurdering av elevens faglige utvikling i forhold til mål. Rektor skriver i sin egenvurdering at ledelsen ved Ny Krohnborg skole leser igjennom rapportene før de sendes ut for å kvalitetssikre at de ulike elementene er tilstede - og at vurderingene som skal gjøres er gjort. Dette ble også bekreftet i intervju med lærerne. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Ny Krohnborg skole sikrer at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Det er også dokumentert at lærerne sørger for at elevene kjenner til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen. Fylkesmannen finner det dokumentert at elevene er involvert i vurderingen av eget læringsarbeid og at elevene får informasjon om sin egen kompetanse i fagene og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. 10 Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen finner at skolen også har innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Lovkrav om underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte er oppfylt. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 11 5.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger I dokumentet Rutiner ved prøver er det en oversikt over nasjonale prøver og kartleggingstester som skal brukes fra 1. til 10.trinn, og i Aktivitetsårshjul 2015-16 er det tidfestet når disse prøvene og testene skal holdes. Det er dokumentert i egenvurdering og interju at fremgangsmåten følges. Lærerne svarer videre i egenvurderingene at de fortløpende vurderer elevenes måloppnåelse på ulike måter i de ulike fagene. Elevenes læringsutbytte vurderes og diskuteres i avdelingsmøter og teammøter ukentlig. Dersom det kommer frem at elever har manglende utbytte av opplæringen, gjøres det tiltak for å tilpasse opplæringen bedre. Det ble vist til flere ulike eksempler på tilpasning, som lesekurs, tilpasning av fagstoff, omorganisering av grupper og bruk av assistent. Det ble vist til i intervju at læringsmiljøet i klassene blir vurdert. Et eksempel på det er at klasser ble omorganisert for å sikre at eleven fikk tilpasset opplæring i forhold til forutsetninger. I intervjuene viste lærerne også til samarbeid på team og spesialpedagogisk team (SPU). I egenvurderingene til lærerne viser de til Rutiner for etablering av tiltak for elever med spesielle behov og oppmeldingsskjema til SPU team når de redegjør for innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning. Det ble også bekreftet i intervjuene at fremgangsmåten var kjent av alle. Rektor er leder av spesialpedagogisk team. Teamet tar imot meldinger fra lærere om elever som trenger spesialundervisning. I intervju viste lærerne til at avdelingsleder var tilstede på avdelingsmøtene der elevenes læringsutbytte i forhold til tilfredsstillende utbytte jevnlig blir diskutert. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at Ny Krohnborg skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen: Gjennomføres vurdering av: arbeidsmåter vurderingspraksis læringsmiljøet Gjennomføres tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har videre en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning og for at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor/avdelingsleder. Lovkrav om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialunderevisning er oppfylt. 12 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser – funn og vurderinger Skolens rutiner knyttet til særskilt språkopplæring er beskrevet Aktivitets årshjulet 201516 og i heftet Undervisning i grunnleggende norsk Ny Krohnborg skole. Skolen kartlegger elevenes norsk ferdigheter og registrerer dette i VOKAL. Kartleggingen er en prosess som er løpende, og registreres i systemet minst en gang i året. Ved Ny Krohnborg er det lærer i grunnleggende norsk som kartlegger elevene. Dersom skolen etter kartlegging vurderer at eleven har behov for særskilt opplæring i norsk, fatter rektor et enkeltvedtak om dette. Det utarbeides også en egen plan for disse elevene, individuell tilpasset plan (ITP). Det gikk frem av egenvurdering og intervju at retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring også blir vurdert. Rektor viser til at skolen følger Bergen kommunes retningslinjer for opplæring av minoritetsspråklige elever. Bergen kommune har besluttet at alle elever som har rett til særskilt språkopplæring skal følge læreplan i grunnleggende norsk til elevene har oppnådd nivå 2 i læreplanen. Morsmålsopplæringen følger læreplan i morsmål for elever fra språklige minoriteter. I Bergen kommune skal alle skolene bruke Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsverktøy. 13 Skolens rutiner slik de er omtalt i dokumentene og egenvurderingene blir bekreftet gjennom intervju. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Ny Krohnborgskole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, herunder også morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Fylkesmannen finner at Ny Krohnborg skole har dokumentert at elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Lovkrav om vurdering av behov for særskilt språkopplæring er oppfylt. 7. Konklusjon del 1 – Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen har ført tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Ny Krohnborg skole i Bergen kommune. Fylkesmannen finner at skolens praksis på temaområdet er i samsvar med lov og regelverk. 14 Del 2: Skolebasert vurdering 1.1 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og om hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2. Om gjennomføringen av tilsynet Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, se vedlegg, og opplysninger fra intervju gjennomført 21.10.2015. Den skriftlige dokumentasjonen baserer seg på egenvurdering hvor skolen har benyttet Utdanningsdirektoratets elektroniske program RefLex, som er knyttet til de utvalgte tema i dette tilsynet. Svarene skal gis som JA eller NEI og ha begrunnelse og kildehenvisninger. Kildene det vises til, er en del av dokumentasjonen som Fylkesmannen vurderer i tilsynet (se vedlegg). 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har Utdanningsdirektoratet oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1: ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for 15 Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.” Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. 16 3.2 Fylkesmannens funn og vurderinger Har skolen vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som gir informasjon om alle elevgrupper når målene i læreplanverket? I egenvurderingen har alle har svart ja på dette spørsmålet. Det vises til at kunnskapsgrunnlaget omfatter: nasjonale prøver kartleggingsprøver resultat fra tentamener eksamensresultater elevundersøkelse kommunens årlig kvalitetsoppfølging av skolen resultater og oppfølging av programmene Leselos og Språkdigg kartlegging av elever – særkilt språkopplæring - i Vokal matrise på måloppnåelse ut i fra kompetansemålene i læreplanen Det ble vist til i egenvurdering og i intervju at skolen i tillegg får informasjon gjennom foreldreundersøkelsen i regi av Bergen kommune. Både lærere og rektor vurderer kunnskapsgrunnlaget til å være relevant for å vurdere elevenes måloppnåelse. Fylkesmannen er enig i dette. Brukes grunnlaget til å vurdere om de når målene? Det gikk frem av alle intervjuene at skolen kontinuerlig vurderer elevens utbytte av opplæringen. Kunnskapsgrunnlaget, se over, og nasjonale data i Skoleporten viser at skolen scorer under gjennomsnittet både nasjonalt og for Bergen kommune. Kommunen og skolen har derfor satt inn ulike tiltak. Skolen har et eget dokument med rutinebeskrivelse av arbeid før, under og etter gjennomføring av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Det gikk frem av intervju at praksis samsvarer med rutinebeskrivelsene. Det blir vist til at informasjonen fra kunnskapsgrunnlaget fortløpende blir brukt for å vurdere måloppnåelse. Det skjer på hvert trinn, og på avdelingsnivå (1-4, 5-7, 8-10 trinn). Det ble opplyst i intervju at måloppnåelse også er diskutert og drøftet i fellestiden for hele det pedagogiske personalet, jf. også vedlegg 4. Skolen har også en årlig kvalitetsoppfølging fra skoleeiernivået, utført av kvalitetsoppfølgere fra fagavdeling barnehage og skole. Her blir skolens ståsted vurdert og utviklingsbehov avklart, i forhold til resultater og satsingsområder. Konklusjon fra den årlige kvalitetsoppfølgingen foreligger skriftlig. Vurderer skolen organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse? Det går frem av egenvurderingen til både rektor og lærere at skolen vurderer de oppnådde resultatene i samsvar med det som rutinen for kartleggingsprøver og nasjonale prøver viser. Dette er også dokumentert i skolens årlige tiltaksplan, vedlegg 7. På Ny Krohnborg skole har halvparten av elevene minoritetsspråklig bakgrunn og skolen bruker derfor Leselos og Språk-digg for å sikre systematisk lese- og skriveopplæring og bedre elevenes grunnleggende ferdigheter på disse områdene. 17 Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Det er dokumentert skriftlig og i intervju at skolens praksis er at det iversettes endringer etter evaluering, for å øke elevenes måloppnåelse. Det går fram av skriftlig oppsummering etter skoleeiers kvalitetsvurdering at skolen har utarbeidet en egen standard som gjelder norsk 2 undervisning (grunnleggende norsk for språklige minoriteter). Det gikk også frem av intervju at skolen har gjort endringer i organisering av undervisningen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter for å bedre elevenes måloppnåelse i faget. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Det går frem av vurderingskonklusjon etter skoleeiers kvalitetsoppfølging at representanter for både elevråd og FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) medvirket på kvalitetsoppfølgingen, i tillegg til skolen personale. Elevene og foreldrene er informanter i brukerundersøkelser, Bergen kommune har for eksempel egen foreldreundersøkelse. Det går også fram av intervju og av ulike planer, for eksempel tiltaksplanen, at det pedagogiske personalet medvirker i å evaluere tiltakene og drøfte veien videre. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. Det går frem av egenvurderingene at skolen foretok en ståstedsanalyse i 2014. Det ble opplyst i intevju at skolen vil gjøre slik analyse neste gang våren 2016. Den årlige kvalitetsoppfølgingen fra skoleeier fordrer vurdering av skolens virksomhet i forkant, noe som går frem av den skriftlige oppsummeringen, vedlegg 10. Plan over fellestid, vedlegg 14, viser at vedtatte satsinger drøftes og evalueres jevnlig. Dette ble også bekreftet i intervju. Det går frem av rektors egenvurdering, intervju med rektor og skolens tiltaksplan (oversikt fellestid) at det avsettes tid til evaluering av læringsarbeidet på slutten av skoleåret. 3.3 Fylkesmannens konklusjon del 2 - Skolebasert vurdering Ny Krohnborg skole vurderer jevnlig i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. Lovkrav om skolebasert vurdering er oppfylt. 18 Del 3: Forsvarlig system - skoleeierperspektivet 1. Bakgrunn og hensikt: Skoleeier er ansvarlig for at lov og forskrift blir fulgt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Derfor er konsekvensen av lovbrudd som Fylkesmannen finner i tilsyn, at skoleeier skal sørge for at lovbrudd rettes slik at regelverket etterleves. Innretningen av felles nasjonalt tilsyn i dag peker ikke direkte på at en medvirkende årsak til brudd på regelverket kan være at skoleeier ikke har et godt nok system til å følge opp skolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Utdanningsdirektoratet har derfor ønsket en pilotering som innebærer en endring av tilsynet, ved at Fylkesmannen kan utvide tilsynet dersom funn på den aktuelle skolen tilsier at det er behov for en kontroll med kommunens forsvarlige system, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at målet for en utvidelse av tilsynet er å bidra til at skoleeier har et forsvarlig system som følger opp at alle skolene arbeider i samsvar med regelverket for bedre læring og øket læringsutbytte for den enkelte elev. Utdanningsdirektoratet vil begrense omfanget av undersøkelser på skoleeiernivå, slik at det bare skjer når Fylkesmannen vurderer at risiko for mangler i systemet er høy. 2. Tilsyn med Bergen kommune, Ny Krohnborg skole Fylkesmannen i Hordaland varslet Bergen kommune, Ny Krohnborg skole om felles nasjonalt tilsyn i brev av 7.05.2015, med tema: Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæring og Skolebasert vurdering. I varselet skrev Fylkesmannen: «Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir fulgt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Fylkesmannen varsler med dette om at tilsynet kan bli utvidet med et tilsyn med Bergen kommunes forsvarlige system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd.» Og videre: «Fylkesmannen vil føre tilsyn med Bergen kommune i egenskap av skoleeier på Ny Krohnborg skole. Tilsynet skal utføres ved en gjennomgang av innhentet dokumentasjon og intervju av ansatte på skolene og egenvurdering fra kommunenivået. På bakgrunn av denne undersøkelsen vil Fylkesmannen vurdere om det er behov for å utvide tilsynet til å omfatte også en nærmere undersøkelse av kommunens forsvarlige system, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Hvis Fylkesmannen vurderer at det er grunn til å utvide tilsynet med kommuneleddet, vil vi gjennomføre intervju med ansvarlige på kommunenivået.» Ut fra vanlig tilsynsmetodikk innhentet Fylkesmannen først skriftlig dokumentasjon fra Ny Krohnborg skole via skoleeiernivå. Egenvurderingssystemet RefLex ble benyttet til dette. I tillegg besvarte rektor og skoleeiernivå, ved fagavdeling barnehage og skole, egne spørsmål knyttet til kommunens forsvarlige system. Hensikten ved spørsmålene var en egenvurdering fra rektor og skoleeier, spørsmålene skulle besvares med ja/nei og svaret skulle begrunnes. 19 Fylkesmannens undersøkelser av Bergen kommunes forsvarlige system med utgangspunkt i tilsyn med Ny Krohnborg skole Informasjonen som kom frem i intervjuene 21.10.2015, ble sammenhold med informasjon gitt i skriftlig egenvurdering fra lærere og rektor, og vurdert sammen med egenvurdering fra skoleeiernivå. Rektor legger vekt på at skoleeier innhenter informasjon fra skolen gjennom kvalitetsoppfølgingen. Skoleeier utarbeider en skriftlig vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøtene. Kvalitetsoppfølging er skoleeiers årlige gjennomgang av skolens og kommunens satsingsområder, og inngår i kvalitetsmeldingen som byrådet legger frem for bystyret. Kvalitetsmeldingen er en tilstandsrapport som viser status og utfordringer i bergensskolen og legger grunnlaget for bystyrets årlige debatt om innhold og kvalitet i skolen. Rektor følges opp av områdeleder, som er i linje under kommunaldirektøren for barnehage og skole. Områdeleder gjennomfører ledersamtaler og utarbeider lederavtaler med rektor. Rektor viser i egenvurderingen til at det også gis tettere oppfølgning av enkeltskoler som ikke har gode nok resultater over tid. Videre er det en løpende dialog og tilbakemeldinger fra fagavdelingen – spesielt i forhold til lesing, regning og skriving – utfra skolens resultater og progresjon. Fagpersoner følger tett opp enkeltskoler på deres premisser for å få endret praksis der det er nødvendig. Det følges også opp gjennom lederavtaler og områdeleders møter med både rektor, lederteam og eventuelt hele personalet. Skoleeier følger opp at skolen har endret sin praksis, blant annet gjennom lederavtaler, BMS (balansert målstyring), handlingsplan, ledersamtaler og delvis gjennom skolens strategiske årsplan og utviklingsplan for året. Det er også tema på kvalitetsoppfølgningen. På bakgrunn av konklusjonene i tilsynet og rektor og skoleeiers redegjørelse, finner Fylkesmannen ikke å utvide tilsynet. Bergen 13.11.2015 Hanne Melander Tilsynsleder Grethe Fjeld seniorrådgiver 20 Jannicke Haaland Haarr seniorrådgiver Dokumentunderlag- Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 21 22 Dokumentunderlag skolebasert vurdering 23 Fylkesmannen i Hordaland – felles nasjonalt tilsyn SPØRRESKJEMA FOR ELEVER Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din skole. Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen. Ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet, men: Kryss av for den klassen/gruppen du tilhører Kryss av for enten ja eller nei på spørsmålene 9. trinn 10. trinn SPØRSMÅL 1. Forklarer læreren hva som er målene i faget, slik at du forstår hva du skal lære? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 2. Får du vite hva læreren legger vekt på når arbeidet ditt i faget blir vurdert? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 3. Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 4. Snakker læreren med deg underveis i opplæringen om hva du bør gjøre for å bli bedre i faget? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 24 JA NEI 5. Får du være med og vurdere arbeidet ditt i faget, for eksempel hvordan du har gjort det i en oppgave, en framføring eller et prosjekt? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 6. Får du være med og vurdere hvordan du utvikler deg i faget gjennom skoleåret? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 7. Tenk på samtalen du har med læreren/kontaktlæreren din hvert halvår: Forteller læreren deg i denne samtalen hva du får til i faget? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 8. Tenk på samtalen du har med læreren/kontaktlæreren din hvert halvår: Snakker læreren med deg i denne samtalen om hva du bør gjøre for å bli bedre i faget? a) Matematikk b) Norsk c) Mat og helse 25 26
© Copyright 2024