1. No category

BYGGENÆRINGENS
LANDSFORENING
MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2015
November 2015
Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de
norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden 2015-2017.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/2014
Om BNLs markedsrapport
Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden
2015-2017. I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser
betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet.
Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og
etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter.
Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å
gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på
bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet.
I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller:
> +5 %
+2 til +5 %
−2 til +2 %
−2 til −5 %
< −5 %
BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (juni og november). Mellom de to
hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Prognosene er utarbeidet
av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Innhold
Makroøkonomiske utsikter ............................................................................... 4
Global vekst nedjustert igjen ................................................................................. 4
Utfordringer for BRIC-landene .............................................................................. 4
Sekulær stagnasjon i Europa ................................................................................. 5
Den norske oljenedturen fortsetter ...................................................................... 6
Bygge- og anleggsmarkedet .............................................................................. 8
Konjunkturnedgang rammer skjevt ....................................................................... 8
Et bedre år for nyboligmarkedet ......................................................................... 10
Ny todeling i norsk næringsliv ............................................................................. 13
ROT-veksten holder seg oppe ............................................................................. 16
Anleggsvekst så lang øyet rekker ........................................................................ 19
Utenrikshandel med byggevarer ..................................................................... 22
Import av betong/stein/kunstig stein ................................................................. 22
Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall ............... 23
BNLs markedsindikator ................................................................................... 24
Konkurser i bygg og anlegg ............................................................................. 24
Definisjoner.................................................................................................... 25
Regioninndeling ................................................................................................... 25
November 2015
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 3
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Makroøkonomiske utsikter
Global vekst nedjustert igjen
Nok en gang har IMF nedjustert sine anslag for veksten i
verdensøkonomien. Den globale veksten ventes nå å bli
på 3,1 % i år – ned 0,2 prosentpoeng fra IMFs juli-oppdatering og 0,4 prosentpoeng ned fra anslaget fra vår-rapporten. OECD går enda lengre i sine nyeste prognoser og
venter kun 2,9 % vekst i verdensøkonomien i år. Revisjonen skyldes blant annet svakere utsikter for Russland og
Brasil, samt avtakende fart i kinesisk økonomi.
Etter å hentet seg litt inn på vårparten etter det kraftige
fallet høsten 2014, falt oljeprisen på ny i sommer. Verdien
av et fat nordsjøolje gikk ned med 20-25 % i dollar. Nedgangen skyldtes blant annet at markedet priset inn økt tilbud av olje fra Iran, som etter sigende har kommet til
enighet med vestlige stormakter om en ny atomavtale,
men signaler om lavere fart i kinesisk økonomi enn ventet
hadde nok også betydning.
Det er imidlertid ikke bare oljeprisen som har falt – en
rekke andre råvarer har også blitt betydelig billigere i løpet av det siste året. Blant annet er jernmalm- og kobberprisene i ferd med å returnere til «normale» prisnivåer
(justert for inflasjon) etter et tiår hvor realprisene har
vært langt over det langsiktige gjennomsnittet. Svakere
etterspørselsvekst forklarer noe, men at mange år med
sterk realprisvekst har utløst stadig høyere tilbud, er nok
den viktigste årsaken til at prisene nå faller.
Fallende råvarepriser svekker naturlig nok utsiktene for
land med stor råvareeksport, men vil samtidig gi et positivt bidrag til global etterspørsel, f.eks. ved at husholdninger i de fleste land får økt sin kjøpekraft gjennom lavere priser på drivstoff/brensel. Nettoeffekten av lavere
November 2015
råvarepriser på veksten i verdensøkonomien er vanskelig
å tallfeste, men det får en omfordelingseffekt – om konsumentene som får sin kjøpekraft økt har høyere konsumtilbøyelighet enn de som mister kjøpekraft, vil samlet global etterspørsel kunne få et lite løft.
Utfordringer for BRIC-landene
Lavere råvarepriser sørger for at store råvareeksportører
som Brasil og Russland vil få det tyngre. India kan derimot
få lettere tilgang på råvarer, og indisk BNP-vekst ventes
nå å overgå den kinesiske frem mot 2020. Størrelsen på
den kinesiske økonomien tilsier likevel at bidraget til veksten i verdensøkonomien fra denne fortsatt vil være størst.
Men det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen i Kina.
I løpet av det siste halvåret har kinesiske børser stupt, og
myndighetene har funnet det nødvendig å regulere aksjehandelen. De har også devaluert Yuanen i et forsøk på å
styrke eksporten. Det er i og for seg ikke uventet at veksttakten avtar – noe som vokser med 7 % i året vil tross alt
doble seg hvert tiende år. Impulsen til verdensøkonomien
fra en vekst på 5 % i dag tilsvarer sånn sett impulsen fra
10 % vekst for 10 år siden.
Kinas vekstmodell har i lang tid vært altfor avhengig av
ulønnsomme investeringer i fast realkapital, planlagt og
finansiert av det offentlige, og en omstilling i retning av
mer markedsstyring står nå på agendaen. Hvor langvarig
og smertefull denne omstillingsperioden vil bli, er imidlertid uvisst. Tiden der Kinas billige eksport og umettelige etterspørsel etter råvarer bar veksten i verdensøkonomien,
ser uansett ut til å være forbi.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 4
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Med unntak av økt fare for en såkalt hard landing i Kina
og enda lavere oljepris, er bildet for de fremvoksende
økonomiene i grove trekk uendret fra i vår. Fortsatt lave
råvarepriser, dårligere tilgang på finansiering fra utlandet
og geopolitisk uro vil legge en demper på veksten i de
fremvoksende økonomiene.
I en del avanserte økonomier er prisveksten fortsatt høyere enn kapasitetsutnyttelsen kanskje skulle tilsi, og fortsatt høy nok til at man får gitt gass med pengepolitikken.
Og det er nettopp det sentralbankene gjør, både ved å
holde lave styringsrenter og gjennom såkalte kvantitative
lettelser, dvs. kjøp av statsobligasjoner (pengetrykking).
Sekulær stagnasjon i Europa
Vekstratene i de avanserte økonomiene er derimot ventet å ta seg litt opp. Veksten vil neppe bli særlig høy, i alle
fall ikke i Europa. Den trege utviklingen i deler av eurosonen blir omtalt som sekulær stagnasjon – et fenomen der
veksten forblir unormalt lav over en lengre periode, til
tross for mye ledige ressurser. Selv med minimerte styringsrenter, kommer altså ikke investeringene opp.
Vekstpotensialet i de modne økonomiene har riktignok
trolig blitt noe lavere grunnet aldrende befolkninger, avtakende avkastning av utdanning og tregere teknologisk
fremgang, men et oppsving hindres først og fremst av
manglende investeringslyst og konsolidering både i privat
og offentlig sektor. Det kan også være at dagens vekstnæringer ikke trenger like store realinvesteringer som før.
En slik situasjon kan være vanskelig å komme ut av, og
spesielt dersom inflasjonen samtidig er lav eller negativ.
Noen ganger trenger slike stagnerende økonomier negative realrenter (nominell rente fratrukket inflasjon) for å
få fart på investeringene igjen. Det blir imidlertid vanskelig å få til om det ikke er inflasjon eller om det er deflasjon,
ettersom utlånsrenter ikke kan være negative – pengepolitikken kan med andre ord virke kontraktivt, selv om styringsrenta skulle være null.
November 2015
I USA er det imidlertid ikke mye lønnsvekst å spore ennå,
selv med nær nøytral arbeidsledighetsrate og flere år med
svært ekspansiv pengepolitikk. Utviklingen i amerikansk
og britisk økonomi er likevel såpass god at de første rentehevingene antakeligvis ikke er langt unna, men det er
stor usikkerhet knyttet til når de kommer. Økte renter i
USA vil bidra til vanskeligere tilgang på ekstern finansiering for en del fremvoksende økonomier, noe som kan slå
tilbake på de avanserte økonomiene senere.
Finanspolitikken i de avanserte økonomiene har derimot
gjennomgående vært kontraktiv de senere årene, og spesielt i eurosonen har flere medlemsland måtte legge frem
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 5
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Verdensøkonomien vil vokse med 3,1 % i 2015, ifølge IMF.
Det er 0,4 prosentpoeng lavere enn ventet ved utgivelsen
av forrige prognoserapport, og 0,7 prosentpoeng lavere
enn prognosen fra i fjor sommer. Lave investeringer som
følge av beskjeden etterspørselsvekst (grunnet aldrende
befolkninger, institusjonelle problemer eller politisk uro)
hemmer produktivitetsveksten og reduserer den potensielle veksten i verdensøkonomien.
Fremvoksende økonomier vil fortsatt bidra mer til veksten enn de avanserte økonomiene, men utsiktene for de
fremvoksende økonomiene er i sum litt forverret fra forrige gang, sammenliknet med prognosene for de avanserte økonomiene. Selv om vekstutsiktene for 2015 nok
en gang er tatt litt ned, anser vi risikoen for at det skal gå
virkelig ille i internasjonal økonomi for å være lavere enn
for noen år tilbake. Veksten i verdensøkonomien ventes å
ta seg opp til 3,6 % neste år.
Den norske oljenedturen fortsetter
svært utfordrende å erstatte olje- og gassrelatert etterspørsel i fastlandsøkonomien på kort sikt. Nedgangskonjunkturen som begynte i andre halvdel av 2014 ventes å
fortsette også neste år. Fastlandsøkonomien ligger an til
å vokse med kun 1,3 % i år.
Selv om olje- og gassoperatørene på norsk sokkel rasjonaliserer og kutter kostnader, vil mange prosjekter som tidligere var lønnsomme bli skrinlagt med oljepriser nede på
45-50 $/fat. Petroleumsinvesteringene ventes å falle
gjennom hele prognoseperioden – nedgangen blir sterkest i år og neste år. Til tross for sviktende etterspørsel for
oljeleverandørene, sørger noen store prosjekter innen
tradisjonell industri for vekst i industriinvesteringene på
fastlandet i år. Næringsinvesteringene i alt ventes å bli
omtrent uendret fra i fjor, før de ventes å ta seg opp fra
og med neste år. I alt vil bruttoinvesteringene på fastlandet likevel falle i år og stå stille neste år – investeringsnivået er derimot helt på det jevne sammenliknet med landene rundt oss.
Endring i gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate fra 2014 til
hittil i 2015 (jan-september), prosentpoeng
1,0
0,8
0,6
Prosentpoeng
stramme offentlige budsjetter i lys av konjunktursituasjonen, såkalt «austerity». Selv om det er bedring, er arbeidsledighetsraten i euroområdet sett under ett fortsatt
tosifret og ungdomsledigheten på hele 22,5 %. Flere euroland har imidlertid nå fått bedre kontroll på økonomien, og offentlige budsjetter kan bli mindre stramme
fremover.
0,4
0,2
0,0
- 0,2
- 0,4
- 0,6
Kilde: NAV, registrert ledighet
Et nytt fall i oljeprisen betyr at utsiktene for olje- og gassvirksomheten har blitt enda dårligere. Det siste året har
arbeidsledigheten steget betydelig, og kutt i styringsrenta
ut over dagens rentebane (som tilsier ett kutt til på 0,25
prosentpoeng) blir mer og mer sannsynlig. Selv om rekordsvak krone bidrar til å lette omstillingene, vil det bli
November 2015
Fallet i petroleumsinvesteringene vil i første omgang få
regionale konsekvenser, men ledigheten vil etter hvert
også tikke oppover i regioner som har lite direkte eksponering mot olje og gass. Hittil har vestkysten hatt størst
økning i arbeidsledighetsraten fra 2014, mens ledigheten
i fylker med mer tradisjonell industri har gått ned. SSBs
prognoser fra september viser en gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate for 2015 på 4,4 % (AKU), før den når
toppen på 4,6 % i 2016, men den siste tids utvikling antyder at ledigheten vil bli noe høyere enn det. Sysselsettingsveksten nasjonalt er avtakende, men enn så lenge
positiv. Økningen i arbeidsledighetsraten hittil skyldes
altså at arbeidsstyrken har økt mer enn sysselsettingen,
ikke at sysselsettingen har falt.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 6
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Et svakere arbeidsmarked ventes uansett å gi utslag i lavere lønnsvekst. Årslønnsveksten ventes å ligge i underkant av 3 % årlig i perioden 2015-2018, mot et snitt på
4,2 % det siste tiåret. Ettersom krona svekkes mot våre
handelspartneres valutaer, vil imidlertid økte importpriser holde inflasjonen høy, slik at reallønnsveksten blir
svak. Effekten på husholdningenes disponible inntekter
motvirkes av at utlånsrentene stadig blir lavere, noe som
stimulerer boligmarkedet. Stigende boligpriser beroliger
husholdningene, som ikke er nevneverdig bekymret for
egen økonomi – selv om forventningene til landets økonomi er negative. Veksten i husholdningenes forbruk ventes å holde seg brukbart oppe.
Lavere oljepriser påvirker også statens inntekter, men ettersom Statens pensjonsfond utland (SPU) har blitt så
stort, begrenses ikke handlingsrommet i finanspolitikken
nevneverdig på kort sikt. I statsbudsjettet for 2016 legger
regjeringen opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 194 mrd. kroner, som er 22,6 mrd. 2016-kroner
mer enn i 2015 og utgjør 2,8 % av fondskapitalen i SPU.
Myndighetene har dermed mye å gå på innenfor handlingsregelens rammer (4 %), og SSBs prognoser antyder at
budsjettene forblir ekspansive de nærmeste årene.
Veksten i fastlandsøkonomien dempes av fallende petroleumsinvesteringer i år og neste år, og SSB venter en BNPvekst på beskjedne 1,3 % i 2015 og 1,8 % i 2016. Ekspansiv
penge- og finanspolitikk bidrar til å dempe effektene av
oljenedturen, samtidig som svakere krone og sterkere
vekst hos Norges handelspartnere ventes å gi vekst i eksporten og etter hvert i næringsinvesteringene mot slutten
av prognoseperioden, slik at veksten i fastlands-BNP tar
seg opp til 2,9 % i 2017.
Dette er en ganske optimistisk prognose sett i forhold til
prognoser fra andre makromiljøer. Uenigheten virker å
ligge i hvor stor effekt kronesvekkelsen får på næringsinvesteringene og hvor sterk veksten i importetterspørselen hos våre handelspartnere blir. SSB mener at når bedriftene først begynner å tro på at kronesvekkelsen blir
varig, kan fastlandsinvesteringene få et kraftig oppsving.
Selv med en oljepris under 50 dollar fatet og høyere arbeidsledighet må norsk økonomi anses å være svært solid, men differansen mellom Norge og omverdenen vil
gradvis bli mindre.
Selv om styringsrenta allerede er lav (0,75 %), har også
Norges Bank fortsatt handlingsrom i pengepolitikken. De
kan senke styringsrenta til null om nødvendig, men vil
sannsynligvis nødig bidra til å fyre ytterligere opp under
boligprisveksten i byene, og vil nok prøve å porsjonere ut
det resterende rentekruttet. Det virker uansett sannsynlig at styringsrenta vil settes ned minst én gang til, kanskje
allerede i desember.
BNP fastlands-Norge. Endring å/å
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
-1%
-2%
Kilde: SSB
Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport
November 2015
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 7
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Bygge- og anleggsmarkedet
Konjunkturnedgang rammer skjevt
Bygge- og anleggsbedriftene leverer varer og tjenester til
nær sagt alle deler av økonomien, men enkelte BA-segmenter får merke dårlige tider mer enn andre.
I en konjunkturnedgang vil flere bedrifter enn normalt gå
konkurs og sysselsettingsveksten bli lavere, slik at arealledigheten vil stige. Arbeidstakernes jobbsikkerhet svekkes,
lønnsveksten faller og bedriftenes fremtidige inntekter
blir mer usikre – forhold som bidrar til å dempe investeringsviljen. Når bedriftene blir mer forsiktige og veksten i
boligetterspørselen faller, øker risikoen for ikke å få leid
ut eller solgt. I tillegg kan de aktørene som fortsatt etterspør byggearbeider få vansker med finansiering.
Etterspørselen etter nybygg svinger normalt mye mer enn
for andre bygge- og anleggsarbeider. Årsaken er at bygninger har lang (og fleksibel) levetid, og at en stor del av
nybyggingen normalt går til å øke bygningsbestanden. En
liten endring i samlet arealetterspørsel kan derfor få store
konsekvenser for etterspørselen etter nybygg. Investeringer generelt svinger derfor med betydelig større utslag
enn forbruk, selv om begge svinger med konjunkturene.
Da finanskrisen rammet norsk økonomi i 2008-09 falt boligbyggingen med nesten 40 % og igangsettingen av yrkesbygg gikk ned 25 %, mens volumet av privat initierte
ROT-arbeider kun falt 2-3 %.
Som følge av endringer i næringsstruktur, sentralisering,
eller behov for å erstatte bygg som forlater bygningsmassen, vil det imidlertid alltid vil være en viss etterspørsel
etter nybygg.
Avgangen av bygg kan variere mye fra ett år til et annet,
men over tid legger vi til grunn at i overkant av 1 mill. kvm
med bygg for privat næringsliv og offentlig sektor forlater
bygningsmassen hvert år (ca. 1/3 av nybyggingen). Bruttoavgangen av boliger er på et minimum lik det som blir
revet og sanert (ca. 3 000 boliger i året). Legger man til
netto fraflytting og sammenslåing, blir avgangen i størrelsesorden på 5 000 boliger i året (1/6 av nybyggingen).
Investeringer i forbedringer av eksisterende bygg går normalt også noe ned i dårlige tider, mens bygningsvedlikeholdet påvirkes mindre. Ettersom renoverings- og vedlikeholdsarbeider generelt har kort planleggingstid, høy arbeidsandel og lavt importinnhold, bruker myndighetene
November 2015
til tider ROT-markedet, og spesielt vedlikeholdet av offentlige bygg, som en konjunkturregulator.
Anleggsmarkedet er også mindre konjunktursensitivt enn
nybyggmarkedet, blant annet fordi en så stor del av etterspørselen kommer fra offentlig sektor og norske statsfinanser er såpass solide. Svakere skatteinngang for kommunene og lavere byggeaktivitet kan imidlertid redusere investeringer i kommunaltekniske anlegg, mens energiprisene påvirker investeringene i kraft- og energianlegg. Anleggsinvesteringer som i stor grad finansieres av det offentlige, som vei- og bane, vil heller økes i dårligere som
et motkonjunkturtiltak – det samme gjelder vedlikehold
av offentlige anlegg, der det på enkelte områder er store
etterslep.
I 2014 var verdien av nybyggproduksjonen på 136,5 mrd.
kroner og det ble renovert og vedlikeholdt bygg for nært
140 mrd. Anleggsmarkedet nådde 100 mrd. i fjor, og samlet verdi av bygge- og anleggsarbeider endte opp på om
lag 376 mrd. kroner. ROT-markedene hadde god vekst i
fjor, og sørget, sammen med sterke anleggstall, for vekst
i totalmarkedet, til tross for en nedgang i igangsettingen
av boliger på nær 10 %.
Bygge- og anleggsmarkedet
 376,3 mrd. kroner i 2014 (ekskl. bygg for
primærnæringene og ROT fritidsbygg)
Anlegg
100,0 mrd
Nybygg
136,5 mrd
ROT
139,8
mrd
 BA-markedet. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
1,2 %
2,5 %
4,1 %
2,2 %
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 8
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor.
Mrd. 2014-kroner
tillegg vil god vekst i både ROT-markedene og i anleggsmarkedet bidra til at veksten i BA-markedet i 2015 kan bli
på rundt 2,5 %, målt i faste priser. Vi venter deretter at
BA-produksjonen vil vokse med 4,1 % i 2016 og 2,2 % i
2017. Inkludert prisvekst, kan veksten i aggregert BA-omsetning bli på 4-5 % i året.
180
160
120
100
80
60
Nybygg
Mrd. 2014-kroner
140
Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å
7,1 %
40
ROT
8,0 %
6,6 %
5,8 %6,0 %
20
Anlegg
0
6,0 %
4,1 %
4,0 %
4,0 %
2,5 %
Kilde: Prognosesenteret
0,9 %1,2 %
2,2 %
2,0 %
0,0 %
Selv om boligbyggingen tar seg opp igjen, vil lavere igangsetting av yrkesbygg bidra til at investeringer i nybygg blir
nær uendret fra 2014 til 2015, målt i faste priser. Det er
lavere etterspørsel fra privat næringsliv som demper utsiktene for nye yrkesbygg, men økt igangsetting av offentlige bygg og husholdningsbygg vil motvirke nedgangen. I
-0,1 %
-0,9 %
-2,0 %
-2,8 %
-4,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 2014-kroner / Endring å/å
Investeringer i
nye boliger
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
66,8
71,9
72,2
50,3
41,6
45,5
58,1
64,0
67,9
61,8
62,9
65,3
65,9
November 2015
7,4 %
7,6 %
0,4 %
-30,3 %
-17,4 %
9,4 %
27,8 %
10,1 %
6,1 %
-8,9 %
1,7 %
3,8 %
1,0 %
ROT bolig
54,7
57,3
59,8
61,2
59,2
60,3
61,5
64,6
64,6
66,7
68,7
69,7
71,5
2,4 %
4,8 %
4,4 %
2,3 %
-3,2 %
1,7 %
2,0 %
5,1 %
0,1 %
3,2 %
3,0 %
1,5 %
2,5 %
Investeringer i nye
yrkesbygg
59,5
69,9
83,3
90,9
77,4
77,8
79,0
78,2
74,0
74,7
73,9
72,6
73,1
4,6 %
17,5 %
19,2 %
9,1 %
-14,8 %
0,5 %
1,5 %
-0,9 %
-5,5 %
1,0 %
-1,0 %
-1,7 %
0,6 %
ROT
yrkesbygg
56,0
55,9
59,6
59,9
66,2
65,7
67,0
71,0
69,6
73,1
76,0
77,9
80,2
-1,5 %
-0,1 %
6,7 %
0,4 %
10,5 %
-0,8 %
2,0 %
6,0 %
-2,0 %
5,0 %
4,0 %
2,5 %
3,0 %
Anleggsinvesteringer
40,7
42,6
41,8
44,5
56,2
53,4
55,1
62,9
68,0
69,5
72,6
83,4
85,8
14,9 %
4,6 %
-1,8 %
6,5 %
26,2 %
-4,9 %
3,1 %
14,2 %
8,1 %
2,2 %
4,5 %
14,9 %
2,9 %
Anleggsvedlikehold
BA-markedet
i alt
21,7
23,0
24,8
25,2
28,4
26,1
27,2
27,9
27,8
30,5
31,6
32,6
33,7
-5,9 %
299,3
4,0 %
6,0 %
320,4
7,1 %
8,1 %
341,5
6,6 %
1,4 %
332,0
-2,8 %
13,0 %
329,0
-0,9 %
-8,3 %
328,8
-0,1 %
4,5 %
347,9
5,8 %
2,4 %
368,7
6,0 %
-0,3 %
371,9
0,9 %
9,8 %
376,3
1,2 %
3,6 %
385,8
2,5 %
3,0 %
401,6
4,1 %
3,4 %
410,2
2,2 %
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 9
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 2014-kroner / Endring å/å
Nye
Nye
Anleggs- AnleggsBAboliger
yrkesbygg
ROT
ROT bolig
investerin vedlikehol markedet
(investerin
(investerin yrkesbygg
ger
d
i alt
ger)
ger)
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2015
2016
2017
66,8
71,9
72,2
50,3
41,6
45,5
58,1
64,0
67,9
61,8
62,9
65,3
65,9
1,7 %
3,8 %
1,0 %
54,7
57,3
59,8
61,2
59,2
60,3
61,5
64,6
64,6
66,7
68,7
69,7
71,5
3,0 %
1,5 %
2,5 %
59,5
69,9
83,3
90,9
77,4
77,8
79,0
78,2
74,0
74,7
73,9
72,6
73,1
-1,0 %
-1,7 %
0,6 %
56,0
55,9
59,6
59,9
66,2
65,7
67,0
71,0
69,6
73,1
76,0
77,9
80,2
4,0 %
2,5 %
3,0 %
40,7
21,7
299,3
42,6
23,0
320,4
41,8
24,8
341,5
44,5
25,2
332,0
56,2
28,4
329,0
53,4
26,1
328,8
55,1
27,2
347,9
62,9
27,9
368,7
68,0
27,8
371,9
69,5
30,5
376,3
72,6
31,6
385,8
83,4
32,6
401,6
85,8
33,7
410,2
4,5 %
3,6 %
2,5 %
14,9 %
3,0 %
4,1 %
2,9 %
3,4 %
2,2 %
Kilde: Prognosesenteret
*Anleggsvedlikeholdet er ikke fordelt på regioner, og inngår kun i summen for Norge.
Et bedre år for nyboligmarkedet
Med nye boliger menes her kun nye helårsboliger. Helårsboliger deles så inn i eneboliger, småhus og leiligheter.
Med småhus menes to- og firemannsboliger, rekke- og
kjedehus samt terrassehus. Markedet for nye boliger kan
måles i fysiske produksjonsenheter, dvs. antall, eller i
verdi målt i kroner. Verdien er produksjonskostnadene
ekskl. råtomt og ev. salgskostnader som kommer på toppen av en totalentreprise.
Markedet for nye boliger
 61,8 mrd. kroner i 2014
 27 250 boliger (igangsettingstillatelser)
Småhus
6 604
Leilighet
12 595
Enebolig
8 051
 Nyboliginvesteringer. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
-8,9 %
1,7 %
3,8 %
1,0 %
November 2015
Hittil i år, til og med 3. kvartal, har det blitt gitt igangsettingstillatelser til rundt 22 200 boliger. Dette er en økning
på 12 % i forhold til samme periode i 2014. I 3. kvartal
alene ble det gitt tillatelser til i nær 7 200 boliger, en vekst
på 16 % fra samme kvartal i fjor. Alle indikatorer tyder på
at 2015 blir et mye bedre år for nyboligmarkedet enn
2014 var.
Til og med oktober måned ligger faktisk igangsetting for
landet sett under ett 20 % over fjoråret, mens nyboligsalget har økt med 22 % (tall fra Boligprodusentene). Det er
salget av leiligheter som trekker opp – akkumulert ligger
leilighetssalget 44 % over samme periode i fjor.
De fleste fylkene viser god vekst i nyboligsalget målt mot
fjoråret. Sterkest salgsøkning har Akershus (+66 %), mens
Rogaland har hatt størst nedgang i salget (-18 %) hittil i år.
I Akershus har faktisk igangsetting mer enn doblet seg fra
jan.-okt. i fjor, mens Oslo har hatt en vekst på 40 %. Rogaland har derimot hatt nedgang i igangsettingen på 20 %.
Troms har også hatt lavere igangsetting i år enn i fjor, men
der er utviklingen i salget positiv. I Akershus ligger igangsettingen nå over det som må bygges for at folk ikke skal
måtte bo trangere, gitt SSBs befolkningsprognoser. Dette
kan muligens avlaste presset i boligmarkedet i Oslo noe.
Den sterke veksten i igangsettingen totalt, målt mot fjoråret, bør imidlertid tolkes med varsomhet. Først og
fremst fordi starten på fjoråret var uvanlig svak, men også
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 10
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
fordi det har blitt registrert igangsettingstillatelser til
1 235 nye studentboliger hittil i år, som er 15 % flere enn
i samme periode i 2014. Tilsagn om tilskudd til bygging av
studentboliger i 2015 var rekordhøyt allerede før regjeringen valgte å øke tilskuddet tilsvarende 200 enheter, til
2 200 boliger, i revidert statsbudsjett. Det betyr at vi trolig
kan vente en sterk økning i igangsettingstillatelser til studentboliger i årets siste kvartal. Det er uansett tydelig at
boligbyggingen utenom studentboliger også er økende –
registrerte igangsettingstillatelser hittil i år ligger fortsatt
11 % over fjoråret om vi ser vekk fra studentboliger.
Antall igangsatte boliger fordelt på type
18 000
16 000
14 000
12 000
8 000
Antall
10 000
6 000
4 000
2 000
Forrige prognose
Leilighet
Enebolig
På lang sikt vil bruktboligprisene tilpasse seg kostnadene
ved å produsere nye. På kort og mellomlang sikt kan imidlertid forskjellen bli for stor og hindre tilstrekkelig nybygging, selv i de mest attraktive boområdene. I de senere
årene har nye tekniske krav og knapphet på byggeklare
tomter der folk vil bo, gjort nye boliger dyrere, samtidig
som regulatoriske flaskehalser har økt risikoen for utbyggere. Inntil nylig sørget i tillegg oljeboomen for tøff konkurranse om ingeniørene, slik at prosjektering og byggesaksbehandling har gått tregt.
Småhus
Kilde: Prognosesenteret
Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport
Selv om arbeidsledigheten stiger og folk flest har fått med
seg at vekstutsiktene for norsk økonomi er forverret, har
både prisveksten og omsetningstakten i boligmarkedet
vært høy. Selv etter prisfallet i oktober har de norske boligprisene i snitt steget 5,6 % det siste året, og uendrede
priser ut året gir en årsvekst på litt over 7 %. Det er relativt
store regionale forskjeller, men stort sett er boligetterspørselen sterk i byene og tilstøtende områder.
Til tross for at økonomien går usikre tider i møte, venter
vi at etterspørselen etter nye boliger blir tilstrekkelig til at
boligbyggingen vil stige marginalt også neste år. Både antall husholdninger og deres disponible inntekter vil fortsette å øke, om enn noe saktere enn før, og det er netto
tilflytting til sentrale områder. I tillegg vil stadig lavere
renter stimulere boligetterspørselen, samtidig som bankene er solide og fortsatt rimelig utlånsvillige.
Kredittilgangen er likevel et usikkerhetsmoment for nyboligmarkedet. I Norges Banks utlånsundersøkelse for 3.
kvartal, rapporterte bankene om noe strammere kreditt-
November 2015
praksis overfor husholdningene. I tillegg har myndighetene forskriftsfestet krav til bankenes utlånspraksis, for å
dempe veksten i husholdningenes bruttogjeld. Bankene
skal nå kreve avdragsbetaling for lån som overstiger 70 %
av boligens verdi. Kravene til egenkapital og betjeningsevne er uendret, men bankene kan fra nå kun avvike fra
vilkårene for inntil 10 % av verdien av innvilgede lån i et
kvartal. Hvor stor effekt en slik innstramming vil ha, er
usikkert. Det kan i teorien bidra til en ny runde med fallende boligpriser og lavere boligbygging, avløst av sterk
boligprisvekst igjen når tiltakene en gang reverseres, som
i 2013/14, men det virker lite sannsynlig at disse tiltakene
alene vil være nok til å utløse et boligprisfall.
En OECD-rapport (The Price Responsiveness of Housing
Supply in OECD Countries) fra 2013 viser at Norge er verst
blant OECD-landene når det gjelder antall dager det tar å
få gjennom en byggesøknad. Ifølge studien tar det i gjennomsnitt rundt 220 dager å få gjennom en byggesøknad i
Norge, mens det i Sverige tar 20 dager og i USA bare en
uke. Det fremgår også av rapporten at boligbyggingens
prisrespons (dvs. hvor mye boligbyggingen øker når boligprisene øker) i Norge ikke er i nærheten av den i Sverige,
Danmark og Finland.
Til tross for svakere impulser fra både økonomiske og demografiske drivere, peker aktivitetsindikatorene i sum
mot en boligbygging på rundt 30 000 boliger årlig fremover. Nedbemanning i petroleumssektoren frigjør ingeniører til bygge- og anleggsbedriftene, og stadig færre byggebedrifter rapporterer at tilgangen på arbeidskraft er en
begrensende faktor. Flaskehalser vil fortsatt begrense boligbyggingen i pressområdene, men det er tegn til at politikere og byråkrater har begynt å ta inn over seg konsekvensen av treg og svak tilbudsrespons, i kombinasjon
med en lang periode med sterk vekst og sentralisering –
nemlig kraftig vekst i boligpriser og gjeld.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 11
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Prognosen vår fra september for igangsettingen av boliger i Oslo neste år, kan foreløpig se ut til å bli noe for høy,
basert på informasjon om planlagte prosjekter per i dag.
Utenom det, ser fortsatt prognosene for de andre fylkene
greie ut. Vi venter fortsatt at det vil bli igangsatt 29 500
boliger i 2015, 30 500 i 2016 og 30 000 i 2017. Selv om
registrerte igangsettingstillatelser etter årets tre første
kvartaler peker i retning av en årsigangsetting på over
30 000, venter vi et noe mer rolig 4. kvartal. En utvikling
man finner igjen i omsetningstakten i boligmarkedet.
høyere enn i 2014, målt i faste priser. Investeringene fortsetter å øke i 2016 og 2017 med hhv. 3,8 og 1 %.
Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å
40,0 %
27,8 %
30,0 %
20,0 %
9,4 %
7,4 %7,6 %
10,1 %
6,1 %
0,4 %
1,7 %3,8 %1,0 %
10,0 %
0,0 %
-8,9 %
-17,4 %
Det er først og fremst en rask opphenting i leilighetsmarkedet etter nedgangen i 2014 som sørger for veksten i
prognoseperioden, men igangsettingen av småhus ligger
an til å bli noe høyere enn ventet i år. Investeringene i nye
boliger ventes å bli på 62,9 mrd. kroner i år, som er 1,7 %
-10,0 %
-20,0 %
-30,0 %
-30,3 %
-40,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å
Leilighet
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
14 993
17 106
16 782
7 000
5 826
8 218
13 012
14 832
14 955
12 595
14 500
15 000
14 650
Enebolig
-4,5 %
14,1 %
-1,9 %
-58,3 %
-16,8 %
41,1 %
58,3 %
14,0 %
0,8 %
-15,8 %
15,1 %
3,4 %
-2,3 %
8 623
7 988
8 339
7 928
8 969
7 485
8 209
8 316
8 399
8 051
8 000
8 250
8 250
Småhus
9,4 %
-7,4 %
4,4 %
-4,9 %
13,1 %
-16,5 %
9,7 %
1,3 %
1,0 %
-4,1 %
-0,6 %
3,1 %
0,0 %
7 992
8 220
7 399
5 072
4 953
5 442
6 514
7 041
7 096
6 604
7 000
7 250
7 100
Boliger i alt
24,5 %
31 608
5,4 %
2,9 %
33 314
5,4 %
-10,0 %
32 520
-2,4 %
-31,5 %
20 000
-38,5 %
-2,3 %
19 748
-1,3 %
9,9 %
21 145
7,1 %
19,7 %
27 735
31,2 %
8,1 %
30 189
8,8 %
0,8 %
30 450
0,9 %
-6,9 %
27 250
-10,5 %
6,0 %
29 500
8,3 %
3,6 %
30 500
3,4 %
-2,1 %
30 000
-1,6 %
Kilde: Prognosesenteret
Antall igangsatte boliger fordelt på region
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
12 046
13 012
13 116
7 908
6 042
6 459
11 793
11 298
11 778
9 386
11 450
12 510
12 240
November 2015
Innlandet
1 988
1 864
2 203
1 039
1 420
1 009
1 372
1 367
1 597
1 553
1 700
1 650
1 600
Sørlandet
2 920
2 952
2 627
2 000
2 406
2 178
2 693
2 700
2 892
2 337
2 700
2 760
2 720
Vestlandet
8 207
8 493
8 648
5 229
6 101
7 058
6 971
7 823
7 409
6 647
6 200
6 490
6 520
Midt-Norge Nord-Norge
4 145
4 583
3 548
2 372
2 454
2 951
3 336
5 133
4 898
4 873
5 100
4 780
4 630
Norge
2 302
31 608
2 410
33 314
2 378
32 520
1 452
20 000
1 325
19 748
1 490
21 145
1 570
27 735
1 868
30 189
1 876
30 450
2 454
27 250
2 350
29 500
2 310
30 500
2 290
30 000
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 12
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger
(bygg for primærnæringene inngår heller ikke). Yrkesbygg
deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og husholdningsbygg (hytter og boliggarasjer).
Private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger
normalt med konjunkturene, mens igangsettingen av offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov, offentlige finanser og politiske prioriteringer.
Markedet for nye yrkesbygg
 74,4 mrd. kroner i 2014
 4,7 mill. kvm (igangsettingstillatelser)
Husholdningsbygg
1 358' kvm
Private
næringsbygg
2 414' kvm
Offentlige bygg
920' kvm
 Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å:
2014
2015
2016
2017
0,4 %
-2,2 %
-1,4 %
1,7 %
Etter en nedgang på 4,6 % i 2013, steg gitte igangsettingstillatelser til yrkesbygg med marginale 0,4 % i fjor, til 4,7
mill. kvm. Investeringene i nye yrkesbygg var på 74,4 mrd.
kroner i fjor – opp 1,3 % fra året før. Igangsettingen av offentlige bygg og private næringsbygg økte med hhv. 9,3
og 2 % fra året før, mens igangsettingen av bygg for husholdningene falt med 7 % – en nedgang som må ses i sammenheng med et fall på 10 % i antall igangsatte boliger.
Den marginale økningen som ble registrert i fjor, ser imidlertid ut til å bli kortvarig. Vi venter nå at igangsatt areal
til yrkesbygg vil falle i år og neste år, før vi får svak volumvekst igjen i 2017.
Fortegnet for 2017-anslaget avhenger imidlertid av at det
nye sentralsykehuset i Buskerud kommer i gang som planlagt – om det blir forskjøvet, vil aktiviteten kunne falle
også i 2017.
Selv om det ikke er ventet noen dyp og langvarig nedgangskonjunktur i norsk økonomi, vil etterspørselen etter
November 2015
nye private næringsbygg falle betydelig, og spesielt i de
regionene som er hardest rammet av lavere aktivitet i oljerelatert næringsliv.
F.eks. øker nå tilbudet i kontorleiemarkedet kraftig flere
steder, som følge av økt omfang av fremleie fra oljeoperatører og - leverandører som nedbemanner.
Når sysselsettingsveksten samtidig avtar og bedriftene
blir mer forsiktige, faller arealabsorpsjonen og arealledigheten stiger ytterligere. Dette legger press på leieprisene,
og demper investeringslysten og etterspørselen etter nye
kontorbygg, selv med rekordlave renter. Mer beskjeden
vekst i privat konsum, i kombinasjon med økende netthandel, tilsier at etterspørselen etter forretningsbygg heller ikke vil øke noe særlig fremover. I tillegg har igangsettingen av bygg til blant annet kontor og administrasjon og
forretning vært høy de senere årene, og vi la til grunn
nedgang allerede før oljeprisfallet i fjor høst.
Utsiktene for industribygg er fortsatt todelt – bare motsatt fra tidligere. Oljeleverandørindustrien vil opplagt få
færre oppdrag fremover. Samtidig har norsk industri generelt fått styrket konkurranseevne som følge av svakere
krone, og SSBs investeringstelling viser overraskende
sterke anslag for industriinvesteringene i 2016. Anslagene
er riktignok beheftet med en del usikkerhet, og industriinvesteringene vil uansett ligge langt under nivåene fra
årene før finanskrisen. Bedriftenes investeringsplaner indikerer uansett at kapasitetsutnyttelsen i deler av industrien er på vei opp. Blant annet kan kjemisk og farmasøytisk industri, samt næringsmiddel- og metallindustri tenkes å etterspørre mer areal.
Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 000 kvm
3 500,0
3 000,0
2 500,0
1 000 kvm
Ny todeling i norsk næringsliv
2 000,0
1 500,0
1 000,0
500,0
0,0
Forrige prognose
Private næringsbygg
Offentlige bygg
Husholdningsbygg Kilde: Prognosesenteret
Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 13
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Vi venter at igangsettingen av private næringsbygg vil gå
ned med 9,3 % i år, og at nedgangen vil å fortsette i 2016,
med -6,4 %. I sum ser 2015-prognosen foreløpig ut til å gå
inn, men det har blitt igangsatt flere industribygg enn
ventet og noe mindre areal til kontor og forretning.
igangsettingen av fritidsbygg. Svakere utvikling i arbeidsmarkedet vil dempe etterspørselen etter fritidsboliger,
mens lavere renter og svakere krone, som øker prisen på
ferieboliger i utlandet, vil virke i motsatt retning.
Vi venter at igangsettingen av fritidsbygg vil bli liggende
ved rundt 0,5 mill. kvm i året, eller rundt 6 000 enheter.
Bygg for husholdningene i alt ventes å øke med 3,5 % i år
og med 1,8 % neste år.
På bakgrunn av informasjon om planlagte prosjekter venter vi derimot god vekst i igangsettingen av offentlige
bygg i 2015. Blant annet bidrar flere store kulturbyggprosjekter i Oslo bidrar til økt aktivitet i år, og nivået ventes å
forbli høyt også i 2016 og 2017. Det er spesielt igangsettingen av helse- og sosialbygg som ventes å øke. Noe den
på sikt er nødt til, for å møte et økende behov for blant
annet helsetjenester fra en stadig økende og aldrende befolking. Statsfinansene er solide, og vi legger til grunn at
offentlig sektor vil øke sin etterspørsel etter byggearbeider ytterligere om det skulle bli nødvendig.
Samlet sett venter vi en igangsetting av yrkesbygg på 4,59
mill. kvm i 2015, ned 2,2 % fra året før. Nedgangen fortsetter i 2016, før vi kan få en marginal økning igjen i 2017.
Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å
25%
20,2 %
20%
13,5 %
11,2 %
10,8 %
15%
10%
Vi venter at igangsettingen av offentlige bygg vil øke med
8,2 % i år, etter sterk vekst også i fjor. Igangsettingen ligger hele 23 % over fjoråret etter året tre første kvartaler,
men ettersom registrert igangsetting i 4. kvartal i fjor var
såpass høy, vil årsveksten bli lavere. Vi venter at nivået
forblir høyt fremover, men 2017-prognosen avhenger av
hvorvidt det nye sentralsykehuset i Buskerud kommer i
gang som planlagt.
1,9 %
0,4 %
1,7 % 5%
0%
-1,2 %-1,0 %
-4,6 %
-2,2 %-1,4 %
-5%
-10%
-15%
-19,7 %
-20%
-25%
Kilde: Prognosesenteret
Igangsettingen av boliggarasjer ventes å ta seg opp i takt
med boligbyggingen, mens vi venter kun små endringer i
Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 000 kvm / Endring å/å
Private næringsbygg
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
1 932
2 251
3 088
3 169
2 377
2 684
2 717
2 578
2 366
2 414
2 190
2 050
2 105
November 2015
Offentlige bygg
27,1 %
16,5 %
37,1 %
2,6 %
-25,0 %
12,9 %
1,3 %
-5,1 %
-8,2 %
2,0 %
-9,3 %
-6,4 %
2,7 %
801
877
867
942
759
874
748
839
842
920
995
1 045
1 065
-8,4 %
9,5 %
-1,1 %
8,6 %
-19,4 %
15,1 %
-14,5 %
12,2 %
0,3 %
9,3 %
8,2 %
5,0 %
1,9 %
Husholdningsbygg
1 302
1 359
1 436
1 384
1 278
1 452
1 485
1 482
1 465
1 358
1 405
1 430
1 430
Yrkesbygg i alt
4,4 %
4 036
10,8 %
4,3 %
4 487
11,2 %
5,7 %
5 391
20,2 %
-3,6 %
5 495
1,9 %
-7,7 %
4 414 -19,7 %
13,6 %
5 010
13,5 %
2,2 %
4 950
-1,2 %
-0,2 %
4 899
-1,0 %
-1,1 %
4 673
-4,6 %
-7,3 %
4 691
0,4 %
3,5 %
4 590
-2,2 %
1,8 %
4 525
-1,4 %
0,0 %
4 600
1,7 %
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 14
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 000 kvm
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Innlandet
1 271
1 487
1 849
1 753
1 239
1 458
1 612
1 653
1 715
1 398
1 605
1 640
1 565
Sørlandet
386
427
492
471
418
389
421
441
425
397
385
395
415
Vestlandet
510
603
721
723
572
679
660
545
465
410
465
525
545
Midt-Norge Nord-Norge
1 013
1 056
1 267
1 415
1 145
1 348
1 105
1 132
922
1 209
1 110
895
910
ROT-veksten holder seg oppe
Markedet for ROT-arbeider
 139,8 mrd. kroner i 2014
ROT yrkesbygg
73,1 mrd
ROT bolig
66,7 mrd
622
642
675
736
690
708
686
731
762
822
625
655
715
Norge
233
4 036
273
4 487
388
5 391
397
5 495
350
4 414
429
5 010
466
4 950
398
4 899
384
4 673
454
4 691
400
4 590
415
4 525
450
4 600
Kilde: Prognosesenteret
faller i dårlige. Selv om norsk økonomi ventes å vokse saktere, er det ikke ventet noen dyp lavkonjunktur. Lavere
renter motvirket nedgangen i ROT-boligetterspørselen fra
lavere reallønnsvekst og økende arbeidsledighet.
Den høye omsetningstakten i boligmarkedet indikerer i
tillegg økt ROT-aktivitet fra oppussing i forbindelse med
bytte av bolig. Boligprisene og flytteaktiviteten vil imidlertid kunne falle relativt mye hvis ledigheten skulle stige
mer enn ventet, men de fleste norske husholdninger er
enn så lenge optimistiske på vegne av egen økonomi.
ROT-markedet fordelt på segment.
Mrd. 2014-kroner
90
80
 ROT-arbeider i alt. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
4,1 %
3,5 %
2,0 %
2,8 %
70
60
50
40
Etterspørselen etter ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av konjunkturutviklingen, endringer i preferanser, næringsstruktur/bosettingsmønster
eller politiske prioriteringer, og ikke minst, som vi har erfart de siste årene, naturskader. Siden omfanget synes å
være økende og svært varierende, sørger reparasjoner etter naturskader for både høyere vekst og større variasjon
i samlet ROT-etterspørsel enn tidligere. Det skaper imidlertid også større usikkerhet i prognosene, ettersom det
er vanskelig å spå naturskader frem i tid.
I ROT-boligmarkedet bidrar større, lystbetonte renoveringsarbeider, som renovering av bad eller kjøkken, også
til svingninger i etterspørselen – de øker i gode tider og
November 2015
30
20
mrd. 2014-kroner
Stor-Oslo
10
0
ROT bolig
ROT yrkesbygg
Kilde: Prognosesenteret
Med unntak av reparasjonsarbeider i forbindelse med naturskader, er etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyttet yrkesbyggmassen for tiden i relativt stabil vekst. Utsikter til lavere vekst i privat konsum og nær nullvekst i
sysselsettingen, kombinert med mange nybygg til kontorog forretning i enkelte regioner de senere årene, tilsier at
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 15
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Til forskjell fra konjunkturmessige forhold, er veksten i
bygningsmassen en relativt stabil vekstfaktor i ROT-markedene. For eksempel blir boligbestanden tilført mellom
20 000 og 30 000 boliger netto årlig. Det er en vekst på
rundt 1 til 1,5 % per år, som over tid kan antas å føre til
en tilsvarende vekst i vedlikeholdsbehovet. Yrkesbyggmassen har antakelig hatt noe svakere vekst enn boligmassen de senere årene, men også her bidrar veksten til
økt ROT-etterspørsel. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet
offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg – vedlikeholdsetterslepet i den kommunale
bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har
krympet noe de senere årene.
ROT-arbeider tilknyttet energieffektivisering er et marked
i vekst. Myndighetenes ambisjon er å redusere energibruken i bygg med 10 TWh mellom 2010 og 2020, og hoveddelen av dette må hentes i eksisterende bygningsmasse.
Dette resulterer i blant annet større fokus på utbedring av
eksisterende boliger (kontra oppføring av nye boliger) i
tildelingskriteriet for Husbankens grunnlån i år, samtidig
som regjeringen har varslet at det skal innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdninger. I tillegg støtter Enova nå i større grad enn tidligere energieffektiviseringstiltak i eksisterende næringsbygg.
Det ser ut til at naturødeleggelser har påvirket ROT-markedene også i år. Ifølge data fra Norsk Naturskadepool er
samlet erstatningsbeløp etter naturskader på bygg og løsøre hittil i år (til og med 3. kvartal) dobbelt så stort som
for hele 2014. Så langt i år er det i hovedsak stormer som
har forårsaket mesteparten av skadene, men også sensommerens flommer førte til skader for betydelige beløp
i 3. kvartal.
Når vi oppsummerer siste halvårs utvikling i alle de viktigste driverne for ROT-markedet, ender vi opp med tilnærmet uendrede prognoser. Litt høyere enn ventet utbetalt erstatningsbeløp etter naturskader i 3. kvartal vil
kunne gi marginalt sterkere vekst i ROT-boligmarkedet i
November 2015
år, men her er det snakk om kanskje 3,1 % vekst i stedet
for 3 % som var vårprognosen.
Dette er ikke endringer av betydning, og vi venter derfor
fortsatt at ROT-markedet (totalt) vil vokse med rundt
3,5 % i år, målt i faste priser. Samlet ROT-marked i 2015
ventes å bli ca. 145 mrd. kroner. Prognosene for de neste
to årene er også holdt uendret fra forrige markedsrapport, i 2016 og 2017 venter vi en vekst på hhv. 2,3 og
2,8 %, målt i faste priser. Om prisveksten på ROT-relaterte
varer og tjenester blir på et par prosent, vil veksten i samlet omsetning i ROT-markedene kunne bli på 5-6 % i året
mellom 2015 og 2017. Veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet
er ventet å bli marginalt høyere enn for ROT-bolig.
ROT-markedets fordeling og prognoser på fylke- og byggtypenivå er blant annet basert på bygningsmassens størrelse, sammensetning og alder. Grunnet mange år med
sterk vekst i bygningsmassen, venter vi sterkest vekst i
ROT-arbeider på Vestlandet i prognoseperioden, selv om
utviklingen i økonomiske etterspørselsdrivere isolert sett
peker mot lavere aktivitet i regionen. ROT-boligmarkedet
vil fortsatt være klart størst i absoluttverdi i regionen
Stor-Oslo, som står for ca. en tredel av totalmarkedet.
ROT-markedet i alt. Endring å/å
8%
7%
5,6 %
5,5 %
6%
5%
4,1 %
3,6 %
3,5 %
4%
2,8 %
2,3 %
2,0 %
2,0 %
1,4 %
3%
2%
1%
0,4 %
mrd. 2014-kroner
arealledigheten vil stige fremover. Svakere leieprisutvikling kan legge en demper på etterspørselen etter ROT-yrkesbyggarbeider, men på den andre siden kan økt konkurranse om leietakerne ha positiv effekt. Det samme gjelder
endringer i næringsstruktur. Bedringen i norske bedrifters
konkurranseevne kan føre til økt kapasitetsutnyttelse innen eksportrettet industri, og etter hvert gi et bidrag til
ROT-etterspørselen fra industrien.
0%
-1%
-1,0 %
-2%
Kilde: Prognosesenteret
Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg (fritidsbygg og boliggarasjer) er ikke inkludert i
denne fremstillingen av ROT-markedet. De siste årene
har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg vært i størrelsesorden 10 mrd. kroner per år, der
mesteparten er ROT tilknyttet fritidsbygg.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 16
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 2014-kroner / Endring å/å
ROT bolig
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
57,3
59,8
61,2
59,2
60,3
61,5
64,6
64,6
66,7
68,7
69,7
71,5
ROT-arbeider
i alt
ROT yrkesbygg
4,8 %
4,4 %
2,3 %
-3,2 %
1,7 %
2,0 %
5,1 %
0,1 %
3,2 %
3,0 %
1,5 %
2,5 %
55,9
59,6
59,9
66,2
65,7
67,0
71,0
69,6
73,1
76,0
77,9
80,2
-0,1 %
113,2
2,3 %
6,7 %
119,5
5,5 %
0,4 %
121,1
1,4 %
10,5 %
125,5
3,6 %
-0,8 %
126,0
0,4 %
2,0 %
128,5
2,0 %
6,0 %
135,7
5,6 %
-2,0 %
134,3
-1,0 %
5,0 %
139,8
4,1 %
4,0 %
144,7
3,5 %
2,5 %
147,7
2,0 %
3,0 %
151,7
2,8 %
Kilde: Prognosesenteret
ROT-markedet fordelt på region. Mrd. 2014-kroner
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
42,9
43,8
46,5
47,1
48,9
49,1
50,0
52,6
52,3
54,3
56,1
57,5
59,0
November 2015
Innlandet
8,7
8,9
9,4
9,6
9,8
9,8
10,2
10,5
10,7
10,8
11,2
11,4
11,7
Sørlandet
10,3
10,5
11,1
11,2
11,6
11,6
11,8
12,4
12,3
12,8
13,3
13,6
14,0
Vestlandet
22,8
23,2
24,6
24,9
25,9
26,0
26,5
28,1
27,8
29,1
30,5
30,8
31,7
Midt-Norge Nord-Norge
15,3
15,7
16,5
16,7
17,3
17,4
17,7
19,2
18,5
19,4
19,9
20,4
21,0
Norge
10,6
110,6
11,0
113,2
11,4
119,5
11,6
121,1
12,0
125,5
12,0
126,0
12,2
128,5
13,0
135,7
12,7
134,3
13,3
139,8
13,8
144,7
14,0
147,7
14,4
151,7
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 17
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og
vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og
avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og
anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det
offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 70 % av anleggsvedlikeholdet.
Anleggsmarkedet
er Nasjonal Transportplan (NTP 2014-2023) en del av
grunnlaget, sammen med konkrete prosjektopplysninger.
Investeringer i anlegg fordelt på type, 2014
Olje og
gassanlegg
på land
1,2 mrd.
Andre anlegg
11,9 mrd.
 100 mrd. kroner i 2014
Kraft- og
energianlegg
4,8 mrd.
Vedlikehold
31 mrd
Investeringer
69 mrd
 Anleggsmarkedet i alt. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
4,4 %
4,2 %
11,3 %
3,0 %
Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 100 mrd. kr i 2014 ekskl. avgifter. Av
dette er investeringene anslått til 71 mrd. kr og vedlikeholdet til 31 mrd. kr. Fra 2013 til 2014 vokste markedet
med ca. 4,4 %. Investeringene økte med 2,2 % og vedlikeholdet med 9,8 %. Tallene er ikke endelige og kan bli revidert.
Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i
hovedsak av den offentlige etterspørselen, som gjerne
står for 70-80 % av anleggsarbeidene. Anleggsmarkedet
blir dermed mindre konjunkturfølsomt enn byggemarkedet, siden etterspørselen fra det offentlige normalt
svinger mindre enn etterspørselen fra det private næringslivet. I dårlige tider hender det til og med at det offentlige bruker ekstra mye penger på anlegg for å opprettholde aktiviteten i økonomien.
Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, og statsbudsjettet for 2016. For 2017
November 2015
Vei (inkl. bro
og tunnel)
30,1 mrd.
Anlegg for
offentlig
forvaltning
13,3 mrd.
Jernbane- og
sporveisanlegg
8,1 mrd.
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert
på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på
land er dels basert på skjønn, og dels prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers bygger på prosjektopplysninger, men
også skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten øvrige anlegg er mindre prosjekter
som er vanskelig å identifisere. Konkret prosjektinformasjon innhentes fra byggherrenes hjemmesider, kontakt
med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges.
Anleggsmarkedet fordelt på segment.
Mrd. 2014-kroner
Investeringer
Vedlikehold
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Mrd. 2014-kroner
Anleggsvekst så lang øyet rekker
Kilde: Prognosesenteret
Det ligger an til sterk vekst i anleggsaktiviteten i 2016, ca.
11,3 % ekskl. eventuell prisstigning. Det er investeringene
i vei- og energianlegg som bidrar mest, men investeringene i kommunaltekniske anlegg ser også ut til å gjøre
det bra. De senere årene har også investeringene i jernbane- og sporveisanlegg bidratt til anleggsveksten, men
nå ligger det an til et par år med nedgang. Nedgangen blir
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 18
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
De samlede anleggsinvesteringene ventes å vokse med
hele 5 % i faste priser i 2016. Veksten går ned til 3 % i 2017
pga. nedgangen i jernbaneinvesteringene. Veksten i anleggsvedlikeholdet ventes å ligge på 3-4 % pr år.
De samlede veiinvesteringene er beregnet til 30,1 mrd. kr
i 2014. I 2015 venter vi en moderat økning på 6 %, og deretter hele 23 % i 2016, før det roer seg litt ned i 2017 med
en vekst på 5 %. Nivået i 2016 er noe høyere enn det en
kan lese ut av statsbudsjettet og når en legger til grunn
bare moderat vekst i fylkenes egenfinansiering av veiinvesteringer. Vi har imidlertid valgt å legge mest vekt på
prosjektopplysningene. Differansen kan trolig forklares
med underbudsjettering av bompengefinansierte investeringer og eventuell tidsforskjell mellom produksjon og
statlige bevilgninger.
kan variere svært mye. Landanleggene til Snøhvit og Ormen Lange sørget for høye nivåer fram til 2006, men nå
består markedet hovedsakelig av reinvesteringene på
eldre anlegg.
Det er først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen
og ev. Barentshavet kommer i gang at det igjen kan bli et
løft i nivået på investeringene i landanlegg for olje og gass.
Den opprinnelige planen var at oljen fra Johan Castbergfeltet i Barentshavet skal føres i land på Veidnes utenfor
Honningsvåg med produksjonsstart i 2018, men lav oljepris har uansett satt dette prosjektet på vent. Om utbyggingen av storfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen medfører
anleggsinvesteringer på land er for tidlig å si.
Anleggsmarkedet i alt. Endring å/å
20%
10,3 %
Det nåværende høye nivået på anleggsinvesteringene
kommer i hovedsak fra arbeider på prosjekter som allerede er i gang. Det er forholdsvis få nye, store prosjekter
som kommer i gang i 2015, 2016 og 2017. Nedgangen i
investeringene etter 2014 skyldes bl.a. at arbeidene på
strekningen Rådal-Flesland på Bybanen i Bergen og strekningen Langset-Strandlykke på Trondheimsbanen ventes
å bli avsluttet i 2015.
Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei
og jernbane, ventes å øke fremover. Vi venter økt boligbygging i 2015-2017, og dette bidrar til økte investeringer
i kommunaltekniske arbeider. Dessuten har utskifting av
gamle vann- og avløpsrør etter hvert fått høyere prioritet.
Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot
olje, gass og ev. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Investeringene i ilandføringsanlegg for olje og gass
November 2015
15%
11,3 %
10%
5,0 %
4,6 %
1,7 %
Investeringer i jernbaneanlegg finansieres over statsbudsjettet. Bevilgningene har økt mye de siste årene, og var i
2015 kommet opp i ca. 11 mrd. kr, inkludert bevilgninger
til dobbeltsporet Oslo-Ski. Investeringsbudsjettet inneholder også investeringer i materiell og tekniske anlegg,
som vi tar bort for å komme fram til anleggsdelen av investeringene.
25%
21,4 %
5,5 %
3,5 %
4,4 % 4,2 %
3,0 %
5%
0%
-6,0 %
mrd. 2014-kroner
moderat i 2016, men i 2017 kan det bli et fall på hele 27 %.
Denne nedgangen bidrar sterkt til at veksten i anleggsaktiviteten kan falle til 3 % i 2017. Veksten i jernbane- og
sporveisinvesteringene vil for øvrig komme tilbake straks
en kommer i gang med Ringeriks- og Fornebubanen.
-5%
-10%
Kilde: Prognosesenteret
Det ligger faktisk an til nesten en fordobling av investeringene i energianlegg i prognoseperioden. Det er sterk
vekst både i investeringer i produksjonsanlegg og i linjenettet.
Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for
næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter svakt
økende nivå på disse investeringene de neste par årene,
hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og
havneanlegg.
Det ligger an til en vekst i anleggsvedlikeholdet på rundt
3-4 % per år i 2015-2017. Dette kan imidlertid vise seg å
være for snaut dersom regjeringen velger å prioritere
vedlikehold av veier og jernbanelinjen de neste par årene,
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 19
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
men vi velger foreløpig ikke å ta høyde for dette scenariet.
For øvrig er over halvparten av anleggsvedlikeholdet veivedlikehold.
Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 2014-kroner
Vei (inkl. bro
og tunnel)
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
17,7
16,7
17,9
19,7
26,0
24,6
23,9
30,0
31,7
30,1
31,9
39,2
41,1
Jernbane- og
sporveisanlegg
Kraft- og
energianlegg
2,2
2,8
3,3
3,7
5,0
5,3
4,4
5,0
6,9
8,1
7,4
7,2
5,3
3,6
3,9
4,3
4,2
4,4
3,6
4,5
4,4
4,8
4,8
5,7
8,3
9,8
Anlegg for
offentlig
forvaltning
6,9
8,1
8,6
9,9
11,1
10,9
11,9
12,5
12,9
13,3
14,2
15,1
15,6
Olje og
gassanlegg på Andre anlegg
land
2,9
1,5
0,8
0,2
0,5
0,8
0,8
0,7
0,8
1,2
1,0
0,7
0,8
7,4
9,5
6,9
6,7
9,1
8,3
9,4
10,2
10,9
11,9
12,4
12,9
13,3
Vedlikehold
av anlegg
Anleggsarbeider i alt
21,7
62,4
23,0
65,5
24,8
66,6
25,2
69,7
28,4
84,6
26,1
79,5
27,2
82,3
27,9
90,8
27,8
95,8
30,5
100,0
31,6
104,2
32,6
116,0
33,7
119,5
Kilde: Prognosesenteret
Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å
Vei (inkl. bro
og tunnel)
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
-5,3 %
7,3 %
9,7 %
32,3 %
-5,5 %
-2,7 %
25,5 %
5,4 %
-4,9 %
5,9 %
22,7 %
4,9 %
Jernbane- og
sporveisanlegg
26,8 %
18,3 %
11,9 %
34,8 %
4,6 %
-15,7 %
12,4 %
38,6 %
17,8 %
-9,3 %
-2,0 %
-27,1 %
Kraft- og
energianlegg
Anlegg for
offentlig
forvaltning
9,4 %
8,7 %
-1,2 %
5,2 %
-19,3 %
26,3 %
-1,6 %
8,6 %
0,2 %
18,6 %
45,1 %
17,3 %
17,6 %
5,6 %
15,8 %
11,6 %
-2,0 %
10,0 %
5,0 %
3,0 %
3,0 %
6,7 %
6,3 %
3,3 %
Olje og
gassanlegg på Andre anlegg
land
-48,2 %
-47,2 %
-69,2 %
107,6 %
59,0 %
3,1 %
-17,6 %
10,6 %
50,1 %
-15,1 %
-28,4 %
14,3 %
27,9 %
-27,3 %
-2,1 %
35,2 %
-8,5 %
12,8 %
8,4 %
7,2 %
9,1 %
4,1 %
3,8 %
3,0 %
Vedlikehold
av anlegg
Anleggsarbeider i alt
6,0 %
5,0 %
8,1 %
1,7 %
1,4 %
4,6 %
13,0 %
21,4 %
-8,3 %
-6,0 %
4,5 %
3,5 %
2,4 %
10,3 %
-0,3 %
5,5 %
9,8 %
4,4 %
3,6 %
4,2 %
3,0 %
11,3 %
3,4 %
3,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 2014-kroner
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
13,80
14,71
15,54
16,75
20,01
19,50
17,50
19,47
22,40
23,89
24,70
25,70
26,28
November 2015
Innlandet
2,32
2,03
1,91
2,36
3,15
2,98
2,99
4,67
6,21
7,14
6,70
8,22
7,22
Sørlandet
3,66
4,63
4,43
4,28
5,44
4,61
5,01
5,13
4,77
4,49
5,16
7,36
8,18
Vestlandet
7,96
9,07
10,72
10,71
13,42
13,21
14,43
16,11
16,16
14,96
16,05
17,33
19,22
Midt-Norge
7,81
7,60
5,67
5,94
8,18
7,72
9,07
10,88
10,93
10,64
10,01
12,09
11,53
Nord-Norge
Norge
5,16
40,70
4,52
42,55
3,52
41,79
4,49
44,53
5,99
56,18
5,42
53,44
6,07
55,07
6,64
62,89
7,61
68,07
8,41
69,53
10,04
72,65
12,75
83,44
13,38
85,81
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 20
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Utenrikshandel med byggevarer
Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK
Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport)
35
12
30
25
20
15
8
Mrd. NOK
Import
6
4
10
2
5
0
2014
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
0
1988
Import/eksport
10
Eksport
Danmark
Finland
Kina
2014
Kilde: SSB
Polen
Sverige
Tyskland
2015 t.o.m. sept.
Kilde: SSB
Import av betong/stein/kunstig stein
12-mnd. glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per måned målt i mill. kr./tonn.
Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein
25
9 000
4 000
15
2 500
2 000
10
1 500
Verdi (MNOK) [høyre akse]
1 000
0
7 000
Mengde (tonn)
12
10
5 000
8
4 000
6
3 000
4
2 000
5
Mengde (tonn)
500
8 000
6 000
Tonn
Tonn
3 000
Mill. kroner
20
3 500
14
Verdi (MNOK) [høyre akse]
2
1 000
0
0
0
Kilde: SSB
Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i
sement/betong/kunstig stein
Kilde: SSB
Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein
7 000
10 000
25
6 000
Verdi (MNOK) [høyre akse]
8 000
20
5 000
Mengde (tonn)
6 000
15
4 000
10
2 000
0
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
Tonn
30
Mill. kroner
Tonn
12 000
18
16
14
12
4 000
10
3 000
8
2 000
6
4
5
1 000
0
0
Kilde: SSB
November 2015
Mill. kroner
Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i
sement/betong/kunstig stein
Mill. kroner
4 500
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
2
0
Kilde: SSB
Side | 21
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall
Byggelementer i tre
35
1 000
30
60
Mengde (tonn)
50
3 000
40
30
2 000
20
600
15
400
20
1 000
200
10
0
25
800
10
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
0
0
Kilde: SSB
Prefabrikerte bolighus av tre
50
2 000
100
5 000
Tonn
120
60
80
4 000
60
3 000
40
1 500
Tonn
6 000
Mengde (tonn)
Mill. kroner
7 000
Våtromsmoduler
2 500
140
Verdi (MNOK) [høyre akse]
30
1 000
20
40
2 000
500
20
1 000
0
5
0
Kilde: SSB
8 000
Mill. kroner
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Tonn
Tonn
4 000
1 200
70
Mill. kroner
5 000
Prefabrikerte bygninger av jern eller stål
80
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
0
0
Kilde: SSB
Mill. kroner
6 000
10
0
Kilde: SSB
Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre
6 000
90
80
5 000
Tonn
60
50
3 000
2 000
1 000
0
40
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
30
Mill. kroner
70
4 000
20
10
0
Kilde: SSB
November 2015
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 22
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
BNLs markedsindikator
NHOs økonomibarometer måler BNLs medlemsbedrifter
sin opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen.
I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til
salgspriser og driftsresultat, samt investerings- og ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs
medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12
mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive
svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -100 til 100.
BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall
30
10
0
Nettotall
20
-10
2.kv 2015
-20
3.kv 2015
-30
Kilde: NHOs Økonomibarometer
Konkurser i bygg og anlegg
Konkurser i bygg og anlegg per uke.
5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt
50
45
35
30
25
20
15
Antall konkurser
40
10
2011
5
10
2012
15
November 2015
20
2013
25
30
Uke
2014
35
5
2015
40
45
0
50
Kilde: Brønnøysundregistrene
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 23
BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15
Definisjoner
Boliger:
Helårsboliger
Eneboliger
Småhus
- Frittliggende
- Kjedehus
boliger (ekskl.
fritidsboliger)
- Rekkehus
- Fire- og tomannsboliger
Leiligheter
- Andre boliger
enn småhus og
eneboliger
(f.eks. blokkleiligheter, hybler
mv.)
Yrkesbygg:
Regioninndeling
Oslo-regionen:
Innlandet:
Sørlandet:
Vestlandet:
Midt-Norge:
Nord-Norge:
Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold
Hedmark og Oppland
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
Nordland, Troms, Finnmark
November 2015
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 24