1. No category

BYGGENÆRINGENS
LANDSFORENING
MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 2015
Juni 2015
Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de
norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden 2015-2017.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/2014
Om BNLs markedsrapport
Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden
2015-2017. I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser
betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet.
Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og
etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter.
Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og
markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet.
I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller:
> +5 %
+2 til +5 %
−2 til +2 %
−2 til −5 %
< −5 %
BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (juni og november). Mellom de to
hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Prognosene er utarbeidet av
Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Innhold
Makroøkonomiske utsikter ............................................................................... 4
Ujevn utvikling internasjonalt ............................................................................... 4
Kortvarig oljebrems? ............................................................................................. 4
Bygge- og anleggsmarkedet .............................................................................. 6
Nybygg flatt – anlegg og ROT øker ........................................................................ 6
Oppsving i nyboligmarkedet .................................................................................. 8
Lavere etterspørsel fra privat næringsliv ............................................................ 10
Naturskader og myndigheter holder ROT-veksten oppe .................................... 13
Anleggsvekst så lang øyet rekker ........................................................................ 15
Utenrikshandel med byggevarer ..................................................................... 19
Import av betong/stein/kunstig stein ................................................................. 19
Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall ............... 20
BNLs markedsindikator ................................................................................... 21
Indikatorer for BNL totalt .................................................................................... 21
Markedsutsikter neste 6-12 mnd. ....................................................................... 21
Konkurser i bygge- og anleggsnæringen .......................................................... 22
Definisjoner.................................................................................................... 23
Regioninndeling ................................................................................................... 23
Juni 2015
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 3
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Makroøkonomiske utsikter
Ujevn utvikling internasjonalt
Verdensøkonomien ventes å vokse med moderate 3,5 % i
år, som er uendret fra anslaget i vår konjunkturrapport fra
februar. Veksten i euroområdet har tatt seg litt opp det
siste halvåret, mens den har avtatt i Storbritannia, Sverige
og USA. Den globale veksten ventes å ta seg opp mellom
2016 og 2018.
For USA sin del er det midlertidige forhold som dempet
veksten i 1. kvartal i år. Arbeidsledighetsraten blir stadig
lavere, og det kan komme en renteheving til høsten. I Europa er derimot ledigheten fortsatt svært høy, og inflasjonen har falt fra allerede lave nivåer på grunn av oljeprisfallet. Effekten av lavere oljepris er imidlertid forbigående, og inflasjonen ventes å øke til rundt 1 % igjen neste
år. Svak kapasitetsutnyttelse i mange næringer tilsier at
pengepolitikken vil forbli ekspansiv (lave renter + kvantitative lettelser) en god stund til. Et oppsving i forbruk og
investeringer hindres av høy gjeld og forsiktige bedrifter.
En mulig Grexit tynger også stemningen, men ringvirkningene antas å bli begrensede. Det er tegn til bedring,
men euroområdet vil forbli i lavkonjunktur lenge.
BNP, utvalgte økonomier. %-endring å/å
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Euroområdet
USA
Sverige
Storbritannia
Kina
Verden (IMF)
Norges handelspartnere*
Norge, fastland
-0,8 -0,5
2,3 2,2
-0,3 1,3
0,7 1,7
7,8 7,8
3,4 3,4
0,6
1
3,8 2,3
0,7
2,4
2,1
2,6
7,4
3,4
1,9
2,2
1,3
1,9
2,3
2,1
6,5
3,5
2,3
1,2
1,2 1,5 1,7
2,6
3 3,3
2,6
3 3,4
2,2 2,7 3,1
6,3 6,4 6,5
3,8 3,9
4
2,5 2,4 2,4
2,4 3,2 3,2
Kilder: IMF, SSB
* Euroområdet, Sverige, USA, Storbritannia, Danmark, Kina,
Sør-Korea, Polen, Russland og Japan
Blant de fremvoksende økonomiene er bildet blandet.
Veksten i Kina avtar, mens den indiske økonomien vokser
friskt. I Kina er det spesielt svak utvikling i boligmarkedet
som demper aktiviteten i år, men strukturelle forhold påvirker også veksten. Blant annet vil en dreining mot mer
konsumdrevet vekst sørge for betydelig lavere vekstrater
fremover, sammenlignet med de foregående tiårene.
Mer moderat vekst i etterspørselen fra Kina har påvirket
verdens råvaremarkeder negativt, og store råvareeksportører som Brasil og Russland sliter tungt – begge økonomiene ventes å krympe i 2015. I tillegg til lave olje- og
Juni 2015
gasspriser, dempes vekstutsiktene for den russiske økonomien av handelsboikott og kapitalflukt. Lavere råvarepriser gagner derimot India, som har stor import av råvarer, og den indiske økonomien har vokst raskere enn den
kinesiske de to siste kvartalene.
Oljeprisen har halvert seg det siste året, som følge av
blant annet økt olje- og gassproduksjon i USA, ny strategi
fra OPEC og lavere vekst i verdens samlede etterspørsel
etter olje og gass enn tidligere antatt. Prisen for et fat
nordsjøolje ligger for tiden på rundt 65 dollar, og er ikke
ventet å komme opp til gamle høyder med det første. Terminkontraktene tilsier at oljeprisen på sikt vil ta seg opp
til rundt 75 dollar fatet. Priser over dette nivået antas å
utløse ny produksjonsøkning i USA, samtidig som det vil
gjøre alternativ energi mer konkurransedyktig. Lavere oljepris er gode nyheter for veksten i verdensøkonomien,
selv om en styrking av dollaren har sørget for at nedgangen har blitt mindre målt i andre valutaer.
Kortvarig oljebrems?
Lavere oljepris er derimot negativt for norsk økonomi.
Både verdien av eksporten og statens skatteinntekter fra
petroleumsvirksomheten vil gå ned, men det er i første
omgang lavere petroleumsinvesteringer som vil ramme
fastlandsøkonomien. Statsbudsjettet er langt på vei frikoblet fra de løpende inntektene fra olje og gass gjennom
oljefondet, og driftsbalansen overfor utlandet vil forbli
positiv. Lavere etterspørsel fra sokkelen vil derimot treffe
olje- og gassrelatert næringsliv på fastlandet umiddelbart,
og den viktigste vekstimpulsen for fastlandsøkonomien
de senere årene vil nå i stedet virke negativt på veksten.
Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet vil riktignok begrense nedgangen noe, og den siste investeringstellingen
blant operatørselskapene fra SSB viste overraskende positive tall for 2016. Gitt forventningene til oljeprisen fremover, er det likevel tvilsomt om spesielt leteaktiviteten vil
bli så høy som anslagene viser. Selv om prisen på nordsjøolje er ventet å stige til 75 dollar per fat mot slutten 2018,
er det langt under snittet for 2011-2013 på ca. 110 dollar,
og nedgangen i petroleumsinvesteringene begynte allerede før oljeprisen halverte seg i fjor høst, grunnet redusert lønnsomhet som følge av mange år med høy kostnadsvekst. Oljeprisfallet fremskyndet således nødvendige
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 4
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Selv om svakere krone letter vilkårene for konkurranseutsatt næringsliv generelt, ser det ikke ut til at andre sektorer vil klare å ta opp slakket på kort sikt. Veksten i fastlandsøkonomien ligger an til å bli på svake 1,2 % i 2015.
Arbeidsledigheten øker og det blir knapt sysselsettingsvekst å spore hverken i år eller neste år. Antall arbeidsledige (målt ved Arbeidskraftundersøkelsen – AKU) har steget med om lag 15 000 fra i fjor sommer, og årets lønnsvekst ser ut til å bli lavere enn på mange år. Økt importert
inflasjon reduserer reallønnsveksten, mens lavere renter
sørger for fortsatt brukbar vekst i husholdningenes disponible inntekter, til tross for svak vekst i sysselsettingen.
Det er likevel ikke ventet noen dyp og langvarig nedgangskonjunktur.
Norge, fastlands-BNP
7%
6%
4%
3%
2%
1%
Endring å/å
5%
0%
-1%
-2%
Kilde: SSB
Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport
I SSBs nyeste prognoser (fra juni) legges det til grunn at
svak krone og lave renter, i kombinasjon med økt veksttakt internasjonalt og relativt høy vekst i offentlig etterspørsel og stønader til husholdningene, vil gi en vekst i
fastlands-BNP på 2,4 % i 2016 og at AKU-ledigheten vil nå
toppen på 4,3 % (gjennomsnitt for året) i samme år. God
vekst i tradisjonell eksport, boliginvesteringer og øvrige
fastlandsinvesteringer ventes å bidra positivt. SSBs investeringstelling for industrien viser at deler av industrien
venter å øke sine investeringer betydelig neste år, men et
eventuelt oppsving kan trolig knyttes til noen få store prosjekter. Veksten i 2017 og 2018 ventes å bli på hele 3,2 %
per år. Om SSBs prognoser slår til, vil norsk økonomi i
2018 være ute av lavkonjunkturen som startet i fjor høst.
Juni 2015
Norge, arbeidsledighetsrate (AKU)
5,0 %
4,5 %
4,0 %
3,5 %
3,0 %
Andel av arbeidsstyrke
omstillinger både i petroleumsvirksomheten og i norsk
økonomi, men omstillinger kan være smertefulle.
2,5 %
2,0 %
Kilde: SSB
Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport
Om nedgangskonjunkturen skulle bli dypere enn ventet,
har norske myndigheter gode muligheter til å drive aktiv
motkonjunkturpolitikk, og det er handlingsrom i både finans- og pengepolitikken. Selv om styringsrenta er historisk lav, kan den fortsatt settes ned ytterligere. At inflasjonen for tiden er nær målet på 2,5 %, skyldes i hovedsak at
svakere krone gjør importen dyrere. I Sverige og eurosonen er styringsrentene for tiden negative, og det kan godt
hende vi får nullrenter også i Norge dersom veksten skulle
bli betydelig svakere enn antatt. Samtidig gir solide statsfinanser politikerne gode muligheter til å øke etterspørselen i økonomien ved for eksempel å øke eller fremskynde offentlige investeringer eller gjennom skattelette,
selv om offentlige budsjetter allerede er ventet å virke
ekspansivt de nærmeste årene.
Om utviklingen blir i tråd med den som skisseres i SSBs
nyeste makrorapport (Økonomiske analyser 2/2015), vil
det fortsatt gå rimelig bra med norsk økonomi fremover.
Selv om oljeboomen er over for denne gang, vil både nivået på petroleumsinvesteringene og inntektene fra petroleumsvirksomheten forbli ved relativt høye nivåer. Enkelte deler av landet vil rammes hardere av oljebremsen
enn andre, og det er ennå usikkert hvor kraftige ringvirkningene fra denne bremsen vil bli. Andre analysemiljøer,
og spesielt de i bankene, er mer pessimistiske. Oljebremsen markerer sannsynligvis starten på en langvarig omstilling for norsk økonomi, vekk fra olje og gass og over til
annen virksomhet med en mer normal avkastning.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 5
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Bygge- og anleggsmarkedet
God vekst i norsk økonomi, økende befolkning og sentralisering har bidratt til god vekst i bygge- og anleggsmarkedet det siste tiåret sett under ett. Nybyggingen hadde et
foreløpig toppår i 2007, da det ble igangsatt 32 500 boliger og 5,4 mill. kvm med yrkesbygg (andre bygg enn boliger ekskl. primærnæringsbygg). Produksjonen av byggearbeider er imidlertid større i dag, ettersom ROT-markedene (renovering, ombygging og tilbygg) er rundt 17 %
større enn i 2007 – det ble renovert og vedlikeholdt bygg
for nært 140 mrd. kroner i 2014. Verdien av bygge- og anleggsproduksjonen var på ca. 378 mrd. kroner i 2014.
bra vekst også i fjor, og sørget, sammen med sterke anleggstall, for vekst i totalmarkedet, til tross for en nedgang i igangsettingen av boliger på 10 %.
Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor.
Mrd. 2014-kroner
180
160
140
120
100
80
60
Nybygg
40
ROT
Bygge- og anleggsmarkedet
Anlegg
102,0 mrd
Nybygg
135,9 mrd
ROT
139,8
mrd
 BA-markedet. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
2,0 %
2,6 %
2,1 %
2,3 %
Juni 2015
0
Kilde: Prognosesenteret
Nedgangen i antall igangsatte boliger i 2014 ventes å bidra til nær uendrede investeringer i nybygg fra 2014 til
2015, målt i faste priser. Lavere etterspørsel fra privat
næringsliv demper utsiktene for markedet for nye yrkesbygg, men bra igangsetting av offentlige bygg og bygg for
husholdningene vil motvirke nedgangen. I tillegg vil god
vekst i både ROT-markedene og i anleggsmarkedet bidra
til at veksten i BA-markedet kan bli på 2,6 % i 2015, målt i
faste priser. Vi venter deretter en volumvekst på 2-2,5 %
i året i 2016 og 2017. Inkludert prisvekst, kan veksten i
aggregert BA-omsetning bli på 4-5 % i året.
Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å
8,0 %
7,1 %
6,4 %
Som følge av finanskrise og påfølgende konjunkturnedgang falt byggemarkedene mellom 2008 og 2010. Fallet i
igangsatt yrkesbyggareal ble mindre enn fryktet, mens
igangsettingen av nye boliger falt hele 40 %. Den underliggende veksten i boligetterspørselen var likevel sterk, og
nedgangen ble avløst av solid vekst i 2011 og 2012. Byggeog anleggsmarkedene lå deretter omtrent flatt fra 2012
til 2013, grunnet nedgang i igangsettingen av private næringsbygg og omtrent nullvekst i ROT-markedene, etter at
økt omfang av reparasjonsarbeider etter naturskader
hadde bidratt til høyt nivå i 2012. ROT-markedene hadde
20
Anlegg
 377,6 mrd. kroner i 2014 (ekskl. bygg for
primærnæringene og ROT fritidsbygg)
Mrd. 2014-kroner
Nybygg flatt – anlegg og ROT øker
6,0 % 6,0 %
6,0 %
4,4 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
-1,0 %
-2,8 %
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
2,6 %
2,1 % 2,3 %
2,0 %
0,5 %
0,0 %
-2,0 %
-4,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Side | 6
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 2014-kroner / Endring å/å
Investeringer i
nye boliger
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
66,7
71,9
72,4
50,4
41,5
45,5
58,1
63,9
67,6
61,5
61,2
63,4
65,2
Investeringer i nye
yrkesbygg
ROT bolig
7,9 %
7,9 %
0,6 %
-30,4 %
-17,7 %
9,8 %
27,7 %
9,9 %
5,8 %
-9,0 %
-0,4 %
3,6 %
2,9 %
54,7
57,3
59,8
61,2
59,2
60,3
61,5
64,6
64,6
66,7
68,7
70,1
71,8
2,4 %
4,8 %
4,4 %
2,3 %
-3,2 %
1,7 %
2,0 %
5,1 %
0,1 %
3,2 %
3,0 %
2,0 %
2,5 %
59,0
69,4
81,6
90,0
76,3
76,9
78,7
78,1
73,4
74,4
74,5
74,3
73,6
6,0 %
17,6 %
17,5 %
10,3 %
-15,3 %
0,9 %
2,3 %
-0,7 %
-6,0 %
1,3 %
0,2 %
-0,2 %
-1,0 %
ROT
yrkesbygg
56,0
55,9
59,6
59,9
66,2
65,7
67,0
71,0
69,6
73,1
76,0
77,9
80,2
Anleggsinvesteringer
-1,5 %
-0,1 %
6,7 %
0,4 %
10,5 %
-0,8 %
2,0 %
6,0 %
-2,0 %
5,0 %
4,0 %
2,5 %
3,0 %
40,7
42,6
42,3
44,4
56,1
53,3
55,0
63,0
67,1
71,5
75,4
77,5
80,5
14,9 %
4,6 %
-0,6 %
5,0 %
26,3 %
-5,0 %
3,1 %
14,6 %
6,6 %
6,4 %
5,5 %
2,8 %
3,8 %
Anleggsvedlikehold
BA-markedet
i alt
21,6
22,9
24,7
25,1
28,3
26,0
27,2
27,8
27,8
30,5
31,6
32,5
33,3
-5,9 %
298,7
4,4 %
6,0 %
320,0
7,1 %
8,1 %
340,5
6,4 %
1,4 %
331,0
-2,8 %
13,0 %
327,6
-1,0 %
-8,3 %
327,7
0,0 %
4,5 %
347,4
6,0 %
2,4 %
368,4
6,0 %
-0,1 %
370,2
0,5 %
9,8 %
377,6
2,0 %
3,6 %
387,4
2,6 %
2,7 %
395,7
2,1 %
2,5 %
404,7
2,3 %
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 7
Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 2014-kroner*
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2015
2016
2017
99,7
105,4
111,9
108,7
101,8
99,9
110,9
117,4
122,8
119,0
125,2
127,7
131,3
5,1 %
2,0 %
2,8 %
Innlandet
Sørlandet
21,0
22,8
24,2
23,3
23,3
21,9
22,7
26,2
27,2
28,2
28,1
29,6
29,3
-0,6 %
5,3 %
-1,1 %
28,2
32,6
34,5
34,0
33,2
33,5
34,6
35,5
33,2
32,5
33,2
34,9
37,2
2,0 %
5,3 %
6,4 %
Vestlandet
62,1
67,4
75,9
72,8
70,8
75,1
77,2
79,3
76,8
80,0
78,2
77,0
79,4
-2,3 %
-1,5 %
3,1 %
Midt-Norge Nord-Norge
42,4
44,4
42,3
41,0
42,8
43,8
46,1
52,3
51,5
53,6
52,9
53,5
54,2
-1,3 %
1,2 %
1,3 %
Norge
23,7
298,7
24,4
320,0
26,9
340,5
26,2
331,0
27,4
327,6
27,5
327,7
28,8
347,4
29,8
368,4
31,0
370,2
33,7
377,6
38,3
387,4
40,5
395,7
40,1
404,7
13,6 %
2,6 %
5,7 %
2,1 %
-1,0 %
2,3 %
Kilde: Prognosesenteret
*Anleggsvedlikeholdet er ikke fordelt på regioner, og inngår kun i summen for Norge.
Juni 2015
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Oppsving i nyboligmarkedet
Med nye boliger menes her kun nye helårsboliger. Det ble
gitt igangsettingstillatelser til 27 250 nye boliger i 2014 –
et fall på rundt 10 % fra året før. Nedgangen var en konsekvens av fallende bruktboligpriser og sviktende nyboligsalg gjennom høsten 2013 og vinteren 2014, som følge av
vanskeligere kredittilgang og negativt markedssentiment.
Salg og igangsetting tok seg imidlertid bra opp i 2. halvår
i fjor, og nedgangen i leilighetsmarkedet ble mindre enn
ventet. Verdien av boligproduksjonen i 2014 var på rundt
61,5 mrd. kroner, ned 9 % fra året før målt i faste priser.
rekordhøyt allerede før regjeringen valgte å øke tilskuddet tilsvarende 200 enheter, til 2 200 boliger, i revidert
statsbudsjett. Til sammenligning ble det igangsatt 1 232
studentboliger i hele 2014. Det er uansett mye som tyder
på at boligbyggingen utenom studentboliger er økende –
registrerte igangsettingstillatelser ligger fortsatt 18 %
over fjoråret om vi ser vekk fra studentboliger.
Antall igangsatte boliger fordelt på type
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
 61,5 mrd. kroner i 2014
 27 250 boliger (igangsettingstillatelser)
8 000
Antall
Markedet for nye boliger
6 000
4 000
2 000
-
Småhus
6 604
Leilighet
12 595
Leilighet
Enebolig
Småhus
Kilde: Prognosesenteret
Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport
Enebolig
8 051
 Nyboliginvesteringer. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
-9,0 %
-0,4 %
3,6 %
2,9 %
Etter årets fire første måneder ligger salget av nye boliger
34 % over samme periode i fjor, mens faktisk igangsetting
(målt i samarbeid med Boligprodusentene) viser en vekst
på 22 %. Nyboligsalget har økt i de fleste av landets fylker,
men Trøndelagsfylkene samt Oslo og Akershus har hatt
spesielt sterk vekst. Det er bare Sogn og Fjordane, AustAgder og Vestfold som har hatt en negativ utvikling i akkumulert salg i 2015 kontra 2014. Ifølge byggearealstatistikken er det gitt igangsettingstillatelser til 9 904 nye
boliger hittil i år (t.o.m. april) – opp 27 % fra i fjor.
Den kraftige veksten målt mot fjoråret bør imidlertid tolkes med varsomhet. Først og fremst fordi starten på fjoråret var uvanlig svak, men også fordi det har blitt registrert igangsettingstillatelser til hele 916 nye studentboliger i første kvartal i år, mot 175 samme kvartal i 2014. Tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger i 2015 var
Juni 2015
Forrige prognose
Selv om arbeidsledigheten stiger og folk flest har fått med
seg at vekstutsiktene for norsk økonomi er forverret, har
både omsetningstakten og prisveksten i bruktboligmarkedet vært høy så langt i år. Det er geografiske forskjeller,
men stort sett er boligetterspørselen sterk i byene og tilstøtende områder. Til tross for at økonomien går usikre
tider i møte, venter vi at etterspørselen etter nye boliger
blir tilstrekkelig til at vi får økt boligbygging i prognoseperioden. Både antall husholdninger og deres kjøpekraft vil
fortsette å øke, om enn noe saktere enn før, og det er
netto tilflytting til sentrale områder. I tillegg vil stadig lavere renter stimulere boligetterspørselen, samtidig som
bankene er solide og utlånsvillige.
Kredittilgangen er likevel et usikkerhetsmoment for nyboligmarkedet i tiden fremover. For å dempe veksten i husholdningenes bruttogjeld har myndighetene nå forskriftsfestet krav til bankenes utlånspraksis. Bankene skal nå
kreve avdragsbetaling for lån som overstiger 70 % av boligens verdi. Kravene til egenkapital og betjeningsevne er
uendret, men bankene kan fra nå kun avvike fra vilkårene
for inntil 10 % av verdien av innvilgede lån i et kvartal.
Hvor stor effekten av en slik innstramming blir er ennå
usikkert, men det kan føre til en ny runde med fallende
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 8
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
boligpriser og lavere boligbygging, avløst av sterk boligprisvekst igjen når tiltakene en gang reverseres. Vi tror
ikke at tiltakene alene vil føre til et boligprisfall, men det
vil legge en demper på boligetterspørselen fremover.
Til tross for svakere impulser fra både økonomiske og demografiske etterspørselsdrivere, peker aktivitetsindikatorene i retning av økt boligbygging. Flaskehalser vil fortsatt
begrense boligbyggingen i pressområdene, men det er
tegn til at politikere og byråkrater har begynt å ta inn over
seg konsekvensen av treg og svak tilbudsrespons i kombinasjon med lang periode med økende boligetterspørsel –
nemlig sterk vekst i boligpriser og gjeld.
Krav til boligprodusentenes garantistillelse representerer
også et usikkerhetsmoment, spesielt når det gjelder tilbudet av nye eneboliger og småhus. Boligprodusenter må i
dag stille garantier tilsvarende 5 % av salgssummen i fem
år, hvilket er en kraftig innskjerping i forhold til tidligere
krav. De nye kravene har riktignok vært i kraft i noen år,
men virkningen har kommet gradvis. Byggebedrifter som
er i ferd med å bruke opp garantirammene de har fått av
sine bankforbindelser, må i større grad enn tidligere takke
nei til byggeoppdrag.
Vi venter at det vil bli igangsatt 28 500 boliger i 2015,
29 000 i 2016 og 30 000 i 2017. Det er først og fremst en
opphenting i leilighetsmarkedet etter nedgangen i 2014
som sørger for veksten i prognoseperioden – vi venter
ingen store endringer i igangsettingen av eneboliger og
småhus. Investeringene i nye boliger ventes å bli på 61,2
mrd. kroner i år, som er 0,4 % lavere enn i 2014 målt i
faste priser. Gitt prognosene for igangsettingen, øker investeringene igjen i 2016 og 2017.
Bruktboligprisene har steget kraftig det siste 20 årene. Utgangspunktet på midten av 90-tallet var riktignok svært
lavt, men boligbyggingens prisrespons har uansett vært
svak. Årsaken er sammensatt, men blant annet har ulike
regulatoriske flaskehalser bidratt til økt risiko for utbyggere, mens nye tekniske krav og knapphet på byggeklare
tomter der folk vil bo har gjort nye boliger dyrere. Inntil
nylig sørget petroleumsvirksomheten for tøff konkurranse om ingeniørene, men stadig færre byggebedrifter
rapporterer nå at tilgangen på arbeidskraft er en begrensende faktor. I tillegg viser foreløpige nasjonalregnskapstall at produktiviteten i bygg og anlegg har bedret seg de
siste to årene.
Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å
40,0 %
27,7 %
30,0 %
20,0 %
9,8 %
7,9 %7,9 %
9,9 %
5,8 %
3,6 %2,9 %
0,6 %
10,0 %
0,0 %
-0,4 %
-9,0 %
-17,7 %
-10,0 %
-20,0 %
-30,0 %
-30,4 %
-40,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å
Leilighet
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Juni 2015
14 993
17 106
16 782
7 000
5 826
8 218
13 012
14 832
14 955
12 595
13 750
13 750
14 500
Enebolig
-4,5 %
14,1 %
-1,9 %
-58,3 %
-16,8 %
41,1 %
58,3 %
14,0 %
0,8 %
-15,8 %
9,2 %
0,0 %
5,5 %
8 623
7 988
8 339
7 928
8 969
7 485
8 209
8 316
8 399
8 051
8 000
8 250
8 350
9,4 %
-7,4 %
4,4 %
-4,9 %
13,1 %
-16,5 %
9,7 %
1,3 %
1,0 %
-4,1 %
-0,6 %
3,1 %
1,2 %
Småhus
7 992
8 220
7 399
5 072
4 953
5 442
6 514
7 041
7 096
6 604
6 750
7 000
7 150
Boliger i alt
24,5 %
31 608
5,4 %
2,9 %
33 314
5,4 %
-10,0 %
32 520
-2,4 %
-31,5 %
20 000
-38,5 %
-2,3 %
19 748
-1,3 %
9,9 %
21 145
7,1 %
19,7 %
27 735
31,2 %
8,1 %
30 189
8,8 %
0,8 %
30 450
0,9 %
-6,9 %
27 250
-10,5 %
2,2 %
28 500
4,6 %
3,7 %
29 000
1,8 %
2,1 %
30 000
3,4 %
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 9
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Antall igangsatte boliger fordelt på region
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Innlandet
12 046
13 012
13 116
7 908
6 042
6 459
11 793
11 298
11 778
9 386
11 300
11 900
12 260
Sørlandet
1 988
1 864
2 203
1 039
1 420
1 009
1 372
1 367
1 597
1 553
1 450
1 540
1 590
Vestlandet
2 920
2 952
2 627
2 000
2 406
2 178
2 693
2 700
2 892
2 337
2 550
2 620
2 710
Midt-Norge Nord-Norge
8 207
8 493
8 648
5 229
6 101
7 058
6 971
7 823
7 409
6 647
6 050
6 440
6 710
Lavere etterspørsel fra privat
næringsliv
Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger
(bygg for primærnæringene inngår heller ikke). Yrkesbygg
deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og husholdningsbygg (hytter og boliggarasjer).
Private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger
normalt med konjunkturene, mens igangsettingen av offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov, offentlige finanser og politiske prioriteringer.
Markedet for nye yrkesbygg
 74,4 mrd. kroner i 2014
 4,7 mill. kvm (igangsettingstillatelser)
Husholdningsbygg
1 358' kvm
Private
næringsbygg
2 414' kvm
Offentlige bygg
920' kvm
 Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å:
2014
2015
2016
2017
0,4 %
-0,3 %
-0,5 %
-0,5 %
Etter en nedgang på 4,6 % i 2013, steg gitte igangsettingstillatelser til yrkesbygg med marginale 0,4 % i fjor, til 4,7
Juni 2015
4 145
4 583
3 548
2 372
2 454
2 951
3 336
5 133
4 898
4 873
4 700
4 290
4 480
Norge
2 302
31 608
2 410
33 314
2 378
32 520
1 452
20 000
1 325
19 748
1 490
21 145
1 570
27 735
1 868
30 189
1 876
30 450
2 454
27 250
2 450
28 500
2 210
29 000
2 250
30 000
Kilde: Prognosesenteret
mill. kvm. Investeringene i nye yrkesbygg var på 74,4 mrd.
kroner i fjor – opp 1,3 % fra året før. Igangsettingen av
offentlige bygg og private næringsbygg økte med hhv. 9,3
og 2 % fra året før, mens igangsettingen av bygg for husholdningene falt med 7 %. En nedgang som må ses i sammenheng med et fall på 10 % i antall igangsatte boliger.
Den lille oppgangen som ble registrert i fjor ser imidlertid
ut til å bli kortvarig. Vi venter at igangsatt areal til yrkesbygg vil gå ned år for år i prognoseperioden.
Selv om det ikke er ventet noen dyp og langvarig nedgangskonjunktur i norsk økonomi, vil etterspørselen etter
nye private næringsbygg kunne falle betydelig, og spesielt i de regionene som rammes hardest av lavere aktivitet
i oljerelatert næringsliv. For eksempel øker nå tilbudet i
kontorleiemarkedet flere steder som følge av økt omfang
av fremleie fra oljeleverandørbedrifter som nedbemanner. Når sysselsettingsveksten samtidig avtar og bedriftene er forsiktige, faller arealabsorpsjonen og arealledigheten øker. Dette legger press på leieprisene, og demper
investeringslysten og etterspørselen etter nye kontorbygg, selv med rekordlave renter. Mer beskjeden vekst i
privat konsum, i kombinasjon med økende netthandel, tilsier at etterspørselen etter forretningsbygg heller ikke vil
øke noe særlig fremover. I tillegg har igangsettingen av
bygg til blant annet kontor og administrasjon og forretning vært høy de senere årene, og vi la til grunn nedgang
allerede før oljeprisfallet i fjor høst.
Utsiktene for industribygg er todelt. Oljeleverandørindustrien vil opplagt få færre oppdrag fremover. Samtidig har
norsk industri generelt fått styrket konkurranseevne som
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 10
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
følge av svakere krone, og SSBs investeringstelling fra mai
i år viste overraskende sterke anslag for industriinvesteringene i 2016. Anslagene er riktignok beheftet med en
del usikkerhet, og industriinvesteringene vil uansett ligge
langt under nivåene fra årene før finanskrisen. Bedriftenes investeringsplaner indikerer uansett at kapasitetsutnyttelsen i deler av industrien er på vei opp. Blant annet
kan kjemisk og farmasøytisk industri, samt næringsmiddel- og metallindustri tenkes å etterspørre mer areal.
I alt venter vi likevel at igangsettingen av private næringsbygg vil gå ned med 4 % i år, men vi anser risikoen å være
størst på nedsiden. Nedgangen ventes å fortsette i 2016
og 2017, med om lag -2 % per år. Byggearealstatistikken
viser at det har blitt registrert igangsettingstillatelser til
nesten 800’ kvm nye private næringsbygg hittil i år (jan.apr.). Det er 1 % høyere enn i første tertial i fjor, og sånn
sett litt foran skjema for å nå 2015-prognosen.
Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 000 kvm
3 500,0
3 000,0
1 000 kvm
2 500,0
byggearbeider om utviklingen i norsk økonomi skulle bli
svakere enn ventet.
Vi venter at igangsettingen av offentlige bygg vil øke med
rundt 6 % i år, etter sterk vekst også i fjor. Månedsobservasjonene fra byggearealstatistikken viser imidlertid en
vekst i igangsettingstillatelser til offentlige bygg på hele
36 % i første tertial, målt mot samme periode året før.
Igangsettingen av boliggarasjer ventes å ta seg opp i takt
med boligbyggingen, mens vi venter kun små endringer i
igangsettingen av fritidsbygg. Svakere utvikling i arbeidsmarkedet vil dempe etterspørselen etter fritidsboliger,
mens lavere renter og svakere krone, som øker prisen på
ferieboliger i utlandet, vil virke i motsatt retning. Vi venter
at igangsettingen av fritidsbygg vil bli liggende ved rundt
0,5 mill. kvm i året, eller rundt 6 000 enheter. Bygg for
husholdningene i alt ventes å øke med 1,5-3 % årlig.
Samlet sett venter vi en igangsetting av yrkesbygg på 4,68
mill. kvm i 2015, som en nedgang på 0,3 % fra 2014. I 2016
og 2017 venter vi en marginal nedgang i igangsatt areal
på 0,5 % per år – samlet igangsetting av yrkesbygg vil i så
fall fortsette en uvanlig lang periode med stabilitet.
2 000,0
1 500,0
1 000,0
500,0
Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å
25%
20,2 %
20%
13,5 %
11,2 %
10,8 %
15%
10%
0,0
1,9 %
Forrige prognose
Private næringsbygg
0%
Offentlige bygg
Husholdningsbygg Kilde: Prognosesenteret
-1,2 %-1,0 %
-4,6 %
Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport
På bakgrunn av informasjon om planlagte prosjekter venter vi derimot god vekst i igangsettingen av offentlige
bygg i 2015. Blant annet bidrar flere store kulturbyggprosjekter i Oslo bidrar til økt aktivitet i år, og nivået ventes å
forbli høyt også i 2016 og 2017. Det er spesielt igangsettingen av helse- og sosialbygg som ventes å øke. Noe den
må, for å møte et økende behov for blant annet helsetjenester fra en økende og aldrende befolking. I tillegg er
handlingsrommet i finanspolitikken betydelig, og vi legger
til grunn at det offentlige vil øke sin etterspørsel etter
Juni 2015
5%
0,4 %
-0,3 %-0,5 %-0,5 %
-5%
-10%
-15%
-19,7 %
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
-20%
-25%
Kilde: Prognosesenteret
Side | 11
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 000 kvm / Endring å/å
Private næringsbygg
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
1 932
2 251
3 088
3 169
2 377
2 684
2 717
2 578
2 366
2 414
2 325
2 280
2 230
Husholdningsbygg
Offentlige bygg
27,1 %
16,5 %
37,1 %
2,6 %
-25,0 %
12,9 %
1,3 %
-5,1 %
-8,2 %
2,0 %
-3,7 %
-1,9 %
-2,2 %
801
877
867
942
759
874
748
839
842
920
975
955
940
-8,4 %
9,5 %
-1,1 %
8,6 %
-19,4 %
15,1 %
-14,5 %
12,2 %
0,3 %
9,3 %
6,0 %
-2,1 %
-1,6 %
1 302
1 359
1 436
1 384
1 278
1 452
1 485
1 482
1 465
1 358
1 375
1 415
1 455
Yrkesbygg i alt
4,4 %
4 036
10,8 %
4,3 %
4 487
11,2 %
5,7 %
5 391
20,2 %
-3,6 %
5 495
1,9 %
-7,7 %
4 414 -19,7 %
13,6 %
5 010
13,5 %
2,2 %
4 950
-1,2 %
-0,2 %
4 899
-1,0 %
-1,1 %
4 673
-4,6 %
-7,3 %
4 691
0,4 %
1,3 %
4 675
-0,3 %
2,9 %
4 650
-0,5 %
2,8 %
4 625
-0,5 %
Kilde: Prognosesenteret
Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 000 kvm
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Juni 2015
1 271
1 487
1 849
1 753
1 239
1 458
1 612
1 653
1 715
1 398
1 575
1 580
1 510
Innlandet
386
427
492
471
418
389
421
441
425
397
405
405
405
Sørlandet
510
603
721
723
572
679
660
545
465
410
480
530
540
Vestlandet
1 013
1 056
1 267
1 415
1 145
1 348
1 105
1 132
922
1 209
1 015
920
945
Midt-Norge Nord-Norge
622
642
675
736
690
708
686
731
762
822
715
680
735
Norge
233
4 036
273
4 487
388
5 391
397
5 495
350
4 414
429
5 010
466
4 950
398
4 899
384
4 673
454
4 691
485
4 675
535
4 650
490
4 625
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 12
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Naturskader og myndigheter holder
ROT-veksten oppe
Markedet for ROT-arbeider
 139,8 mrd. kroner i 2014
ROT yrkesbygg
73,1 mrd
ROT bolig
66,7 mrd
 ROT-arbeider i alt. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
4,1 %
3,5 %
2,3 %
2,8 %
Etterspørselen etter ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av konjunkturutviklingen, endringer i preferanser, næringsstruktur/bosettingsmønster
eller politiske prioriteringer, og ikke minst, som har vi fått
erfart de siste årene, av naturskader. Siden omfanget synes å være økende og svært varierende, sørger reparasjoner etter naturskader for både høyere vekst og større variasjon i samlet ROT-etterspørsel enn tidligere. Det skaper
imidlertid også større usikkerhet prognosene, ettersom
det er vanskelig å spå naturskader ett og to år frem i tid.
I ROT-boligmarkedet bidrar større, lystbetonte renoveringsarbeider, som renovering av bad eller kjøkken, også
til svingninger i etterspørselen – de øker i gode tider og
faller i dårlige. Norsk økonomi ventes nå å vokse saktere,
men det er ikke ventet noen dyp lavkonjunktur. Veksten i
forbrukernes kjøpekraft vil gå ned og arbeidsledigheten
stige, men effekten på ROT-boligetterspørselen vil i noen
grad motvirkes av lavere renter. Den høye omsetningstakten i bruktboligmarkedet i første tertial indikerer en liten økning i ROT-aktivitet fra oppussing i forbindelse med
bytte av bolig. Bruktboligprisene og flytteaktiviteten vil
imidlertid kunne falle brått om ledigheten skulle stige mer
enn ventet, men de fleste norske husholdninger er enn så
lenge optimistisk på vegne av egen økonomi.
Med unntak av reparasjonsarbeider i forbindelse med naturskader, er etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyt-
Juni 2015
tet yrkesbyggmassen for tiden i relativt stabil vekst. Utsikter til lavere vekst i privat konsum og nær nullvekst i
sysselsettingen, kombinert med mange nybygg til kontorog forretning i enkelte regioner de senere årene, tilsier at
arealledigheten vil stige fremover. Svakere leieprisutvikling kan legge en demper på etterspørselen etter ROT-yrkesbyggarbeider, men på den andre siden kan økt konkurranse om leietakerne ha positiv effekt. Det samme gjelder
endringer i næringsstruktur. Svekket kronekurs, og dermed bedring i norske bedrifters konkurranseevne, kan
føre til økt kapasitetsutnyttelse innen eksportrettet industri, og gi et bidrag til ROT-etterspørselen fra industrien.
Til forskjell fra konjunkturmessige forhold, er veksten i
bygningsmassen en relativt stabil vekstfaktor i ROT-markedene. For eksempel blir boligbestanden tilført mellom
20 000 og 30 000 boliger netto årlig. Det er en vekst på
rundt 1 til 1,5 % per år, som over tid kan antas å føre til
en tilsvarende vekst i vedlikeholdsbehovet. Yrkesbyggmassen har antakelig hatt noe svakere vekst enn boligmassen de senere årene, men også her bidrar veksten til
økt ROT-etterspørsel. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet
offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg – vedlikeholdsetterslepet i den kommunale
bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har
krympet noe de senere årene.
ROT-arbeider tilknyttet energieffektivisering ser ut til å bli
et voksende marked. Myndighetenes ambisjon er å redusere energibruken i bygg med 10 TWh mellom 2010 og
2020, og hoveddelen av dette må hentes i eksisterende
bygningsmasse. Som et resultat er det blant annet større
fokus på utbedring av eksisterende boliger (kontra oppføring av nye boliger) i tildelingskriteriet for Husbankens
grunnlån, samtidig som regjeringen har varslet at det skal
innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdninger. I tillegg støtter Enova nå i større grad enn tidligere
energieffektiviseringstiltak i eksisterende næringsbygg.
Det ligger an til at naturødeleggelser vil påvirke ROT-markedene også i 2015. Ifølge data fra Norsk Naturskadepool
har samlet erstatningsbeløp etter naturskader allerede
etter første kvartal passert nivået for hele 2014. Hittil i år
er det i hovedsak stormer som har forårsaket skader, men
gitt de store snømassene i fjellet kan vi ikke se bort ifra at
sene vårflommer også kan komme til gjøre skader for betydelige beløp. Vassdragene på Vestlandet er spesielt utsatt.
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 13
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
ROT-markedet fordelt på segment.
Mrd. 2014-kroner
vil fortsatt være klart størst i regionen Stor-Oslo, som står
for ca. en tredel av totalmarkedet.
90
70
60
50
40
30
20
mrd. 2014-kroner
80
10
Faste priser betyr at tallene viser volumvekst, altså endringen i mengden av varer og tjenester som blir produsert. For å få prognoser i løpende priser (omsetningsvekst), må man legge til forventet prisvekst. Verdien av
ROT-markedet i alt var på om lag 140 mrd. kroner i 2014.
Figuren under viser årlig prosentvis endring i totalt ROTmarked tilknyttet bygg siden 2006.
0
ROT-markedet i alt. Endring å/å
8%
ROT yrkesbygg
7%
Kilde: Prognosesenteret
5,5 %
Vi venter at ROT-markedet vil vokse med 3,5 % i år målt i
faste priser, som er en oppjustering av 2015-anslaget på
1,5 prosentpoeng fra forrige rapport. Samlet ROT-marked
i 2015 ventes å bli 144,7 mrd. kroner. I 2016 og 2017 venter vi en vekst på hhv. 2,3 og 2,8 %, målt i faste priser. Om
prisveksten på ROT-relaterte varer og tjenester blir på et
par prosent, vil veksten i samlet omsetning i ROT-markedene kunne bli på 5-6 % i året mellom 2015 og 2017. Veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet er ventet å bli marginalt
høyere enn for ROT-bolig.
ROT-markedets fordeling og prognoser på fylke- og byggtypenivå er blant annet basert på bygningsmassens størrelse, sammensetning og alder. Grunnet mange år med
sterk vekst i bygningsmassen, venter vi sterkest vekst i
ROT-arbeider på Vestlandet i prognoseperioden, selv om
utviklingen i økonomiske etterspørselsdrivere isolert sett
peker mot lavere aktivitet i regionen. ROT-boligmarkedet
5,6 %
6%
5%
4,1 %
3,6 %
3,5 %
2,3 %
4%
2,3 %
2,0 %
2,8 %
3%
2%
1,4 %
1%
0,4 %
mrd. 2014-kroner
ROT bolig
0%
-1%
-1,0 %
-2%
Kilde: Prognosesenteret
Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg (fritidsbygg og boliggarasjer) er ikke inkludert i
denne fremstillingen av ROT-markedet. De siste årene
har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg vært i størrelsesorden 10 mrd. kroner per år, der
mesteparten er ROT tilknyttet fritidsbygg.
ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 2014-kroner / Endring å/å
ROT bolig
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Juni 2015
57,3
59,8
61,2
59,2
60,3
61,5
64,6
64,6
66,7
68,7
70,1
71,8
ROT yrkesbygg
4,8 %
4,4 %
2,3 %
-3,2 %
1,7 %
2,0 %
5,1 %
0,1 %
3,2 %
3,0 %
2,0 %
2,5 %
55,9
59,6
59,9
66,2
65,7
67,0
71,0
69,6
73,1
76,0
77,9
80,2
ROT-arbeider
i alt
-0,1 %
113,2
2,3 %
6,7 %
119,5
5,5 %
0,4 %
121,1
1,4 %
10,5 %
125,5
3,6 %
-0,8 %
126,0
0,4 %
2,0 %
128,5
2,0 %
6,0 %
135,7
5,6 %
-2,0 %
134,3
-1,0 %
5,0 %
139,8
4,1 %
4,0 %
144,7
3,5 %
2,5 %
148,0
2,3 %
3,0 %
152,1
2,8 %
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 14
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
ROT-markedet fordelt på region. Mill. 2014-kroner
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Innlandet
40 449
40 995
43 402
43 951
45 206
45 392
46 324
48 903
48 378
50 389
52 164
53 335
54 795
Sørlandet
9 476
9 815
10 252
10 348
10 681
10 724
10 932
11 540
11 410
11 848
12 232
12 476
12 785
Vestlandet
11 590
11 939
12 586
12 762
13 361
13 410
13 673
14 440
14 299
14 879
15 392
15 730
16 155
Midt-Norge Nord-Norge
22 347
23 030
24 404
24 828
25 641
25 819
26 331
27 801
27 528
28 716
29 786
30 526
31 444
Anleggsvekst så lang øyet rekker
Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og
vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og
avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og
anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det
offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 70 % av anleggsvedlikeholdet.
Anleggsmarkedet
 102 mrd. kroner i 2014
Vedlikehold
31 mrd
Investeringer
71 mrd
 Anleggsmarkedet i alt. Volumendring å/å:
2014
2015
2016
2017
7,4 %
4,9 %
2,8 %
3,4 %
Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 102 mrd. kr i 2014 ekskl. avgifter. Av
Juni 2015
15 895
16 287
17 222
17 433
18 347
18 380
18 743
19 793
19 589
20 404
21 128
21 612
22 218
Norge
10 860
110 616
11 127
113 193
11 605
119 472
11 765
121 087
12 218
125 453
12 245
125 970
12 483
128 485
13 175
135 652
13 046
134 251
13 563
139 800
14 022
144 724
14 320
147 999
14 692
152 088
Kilde: Prognosesenteret
dette er investeringene anslått til 71,5 mrd. kr og vedlikeholdet til 30,5 mrd. kr. Fra 2013 til 2014 vokste markedet
med ca. 7,5 % ifølge foreløpige beregninger. Investeringene økte med 6,5 % og vedlikeholdet med 10 %.
Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i
hovedsak av den offentlige etterspørselen, som gjerne
står for 70-80 % av anleggsarbeidene. Anleggsmarkedet
blir dermed mindre konjunkturfølsomt enn byggemarkedet, siden etterspørselen fra det offentlige normalt
svinger mindre enn etterspørselen fra det private næringslivet. I dårlige tider hender det til og med at det offentlige bruker ekstra mye penger på anlegg for å opprettholde aktiviteten i økonomien.
Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, samt statsbudsjettet for 2015. For
2016 og 2017 er Nasjonal Transportplan (NTP 2014-2023)
en del av prognosegrunnlaget, sammen med konkrete
prosjektopplysninger.
Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert
på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på
land er dels basert på skjønn, dels på prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers er basert på prosjektopplysninger
men også på skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten «Øvrige anlegg» er mindre
prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret pro-
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 15
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
sjektinformasjon er innhentet fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra
Norge Bygges.
Anleggsmarkedet fordelt på segment.
Mrd. 2014-kroner
90
70
60
50
40
30
20
Mrd. 2014-kroner
80
10
0
Investeringer
Vedlikehold
Investeringer i anlegg fordelt på type, 2014
Olje og
gassanlegg
på land
1,2 mrd.
Andre anlegg
11,9 mrd.
Investeringene ventes å vokse med 5,5 % i faste priser i
2015. I 2016 og 2017 ventes det henholdsvis 3 % og 4 %
økning i investeringene. Ekskl. jernbaneanlegg ventes det
6 % vekst pr år i 2015-2017. Veksten i vedlikeholdet av
anlegg ventes bli på ca. 3% pr år.
Veksten i 2014 ble som forventet, men de nye prognosene viser lavere investeringsvekst fra 2014 til 2015 enn
beregningene i forrige rapport. Også prognosen for 2016
er tatt litt ned. Veksten i veiinvesteringene og investeringene i energianlegg blir trolig ikke fullt så sterk som vi
antok forrige rapport.
De samlede veiinvesteringene er beregnet til 31 mrd. kr i
2014. I 2015 venter vi at produksjonen vokser til 32 mrd.
i 2014-priser, deretter til ca. 34 mrd. kr i 2016 og vel 36
mrd. kr i 2017. Nivået i 2017 er noe høyere enn anslagene
i NTP, også sett i lys av en forutsetning om nullvekst i fylkesveiinvesteringene etter 2014. Det blir et gap på nesten
3 mrd. kr mellom anslått nivå på veiinvesteringene og det
som ifølge NTP skal finansieres av staten eller via bom-
Vei (inkl. bro
og tunnel)
31,1 mrd.
Anlegg for
offentlig
forvaltning
14,7 mrd.
Kilde: Prognosesenteret
Aktiviteten i anleggsmarkedet vil vokse i hele prognoseperioden. Veksten blir sterkest i 2015, ca. 5 %. Evt. prisvekst er ikke med. I 2016 og 2017 ser det ut til at betydelig
nedgang i jernbaneinvesteringene fører til at veksten i aktiviteten synker til ca. 3 % pr år. Utviklingen i investeringene i jernbaneanlegg er imidlertid usikker, og evt. forsering av noen større planlagte prosjekter kan redusere
nedgangen. På litt lengre sikt vil Ringeriksbanen sørge for
ny vekst.
Juni 2015
penger i 2016. Vi har likevel valgt å ta utgangspunkt i foreliggende prosjektinformasjon, og dessuten vært relativt
forsiktige med anslag for igangsettingstidspunkter på
planlagte, ikke igangsatte prosjekter. For Staten er det i
utgangspunktet ikke noe problem å sørge for tilstrekkelig
finansiering til det anslåtte investeringsnivået i 2017.
Kraft- og
energianlegg
5,0 mrd.
Jernbane- og
sporveisanlegg
7,6 mrd.
Kilde: Prognosesenteret
Investeringer i jernbaneanlegg finansieres over statsbudsjettet. I årene før 2007 lå bevilgningene på ca. 1,5 mrd.
kr, men har siden økt kraftig og er i 2014 kommet opp i
ca. 10 mrd. kr, inkludert bevilgninger til dobbeltsporet
Oslo-Ski. Det høye nivået i 2015 kommer i hovedsak fra
arbeider på prosjekter som allerede er i gang. Det er forholdsvis få store prosjekter som kommer i gang i 2015,
2016 og 2017. Den relativt sterke nedgangen i 2016 og
2017 skyldes bl.a. at arbeidene på strekningen Rådal-Flesland på Bybanen i Bergen og strekningen Langset-Strandlykke på Trondheimsbanen ventes å bli avsluttet i 2015.
Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei
og jernbane, ventes å øke fremover. Vi venter økt boligbygging i 2015-2017, og dette bidrar til økte investeringer
i kommunaltekniske arbeider. Dessuten har utskifting av
gamle vann- og avløpsrør etter hvert fått høyere prioritet.
Det ligger faktisk an til nesten en fordobling av investeringene i energianlegg i prognoseperioden. Det er sterk
vekst både i investeringer i produksjonsanlegg og i linjenettet.
Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot
olje, gass og evt. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Investeringene i ilandføringsanlegg for olje og gass
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 16
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
kan variere svært mye. Landanleggene til Snøhvit og Ormen Lange sørget for høye nivåer fram til 2006, men nå
består markedet av reinvesteringene på eldre anlegg.
drett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for
næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter omtrent
svakt økende nivå på disse investeringene de neste par
årene, hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og havneanlegg.
Det er først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen
og ev. Barentshavet kommer i gang at det igjen kan bli et
løft i nivået på investeringene i landanlegg for olje og gass.
Den opprinnelige planen var at oljen fra Johan Castbergfeltet i Barentshavet skal føres i land på Veidnes utenfor
Honningsvåg med produksjonsstart i 2018, men lav oljepris har uansett satt dette prosjektet på vent.
Det ligger an til en vekst i anleggsvedlikeholdet på rundt
3-4 % per år i 2015-2017. Dette kan imidlertid vise seg å
være for snaut dersom regjeringen velger å prioritere
vedlikehold av veier og jernbanelinjen de neste par årene,
men vi velger foreløpig ikke å ta høyde for dette scenariet.
Over halvparten av anleggsvedlikeholdet er veivedlikehold. Vi legger til grunn at dette øker med 3 % i året i 2015
og 2016.
Om utbyggingen av storfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen
medfører anleggsinvesteringer på land er for tidlig å si.
Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppAnleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 2014-kroner
Vei (inkl. bro
og tunnel)
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
17,7
16,7
17,9
19,6
26,0
24,5
23,9
30,1
30,8
31,1
31,9
33,8
36,2
Jernbane- og
sporveisanlegg
Kraft- og
energianlegg
2,2
2,8
3,3
3,7
5,0
5,3
4,4
5,0
6,4
7,6
7,7
6,0
4,8
3,6
3,9
4,9
4,2
4,5
3,6
4,5
4,5
4,9
5,0
6,8
7,8
8,3
Anlegg for
offentlig
forvaltning
6,9
8,1
8,5
9,9
11,0
10,8
11,9
12,5
13,4
14,7
15,5
16,3
17,1
Olje og
gassanlegg på Andre anlegg
land
2,9
1,5
0,8
0,2
0,5
0,8
0,8
0,7
0,8
1,2
1,0
0,7
0,8
7,4
9,5
6,9
6,7
9,1
8,3
9,4
10,2
10,9
11,9
12,4
12,9
13,3
Vedlikehold
av anlegg
Anleggsarbeider i alt
21,6
62,3
22,9
65,4
24,7
67,0
25,1
69,5
28,3
84,4
26,0
79,3
27,2
82,1
27,8
90,8
27,8
94,9
30,5
102,0
31,6
107,0
32,5
110,0
33,3
113,7
Kilde: Prognosesenteret
Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å
Vei (inkl. bro
og tunnel)
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Juni 2015
-5,3 %
7,0 %
9,7 %
32,3 %
-5,5 %
-2,7 %
26,2 %
2,3 %
0,8 %
2,8 %
5,9 %
7,0 %
Jernbane- og
sporveisanlegg
26,8 %
18,3 %
11,9 %
34,8 %
4,6 %
-15,7 %
12,4 %
28,9 %
17,8 %
1,8 %
-22,5 %
-19,1 %
Kraft- og
energianlegg
9,4 %
24,2 %
-13,5 %
6,5 %
-20,1 %
26,7 %
-0,8 %
8,3 %
3,3 %
35,9 %
14,3 %
5,8 %
Anlegg for
offentlig
forvaltning
17,6 %
5,3 %
15,8 %
11,6 %
-2,0 %
10,0 %
5,0 %
7,0 %
10,0 %
5,3 %
5,2 %
4,9 %
Olje og
gassanlegg på Andre anlegg
land
-48,2 %
-47,2 %
-69,2 %
107,6 %
59,0 %
3,1 %
-17,6 %
10,6 %
50,1 %
-15,1 %
-28,4 %
14,3 %
27,9 %
-27,4 %
-2,1 %
35,1 %
-8,4 %
12,9 %
8,3 %
7,2 %
9,4 %
4,1 %
3,8 %
2,9 %
Vedlikehold
av anlegg
Anleggsarbeider i alt
6,0 %
5,0 %
8,1 %
2,4 %
1,4 %
3,7 %
13,0 %
21,5 %
-8,3 %
-6,1 %
4,5 %
3,5 %
2,4 %
10,5 %
-0,1 %
4,6 %
9,8 %
7,4 %
3,6 %
4,9 %
2,7 %
2,8 %
2,5 %
3,4 %
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 17
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 2014-kroner
Stor-Oslo
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Juni 2015
13,80
14,71
15,77
16,76
19,77
19,24
17,31
19,26
21,41
23,27
24,08
23,16
25,29
Innlandet
2,32
2,03
1,87
2,31
3,08
2,91
2,92
4,61
6,24
7,45
6,85
7,97
7,20
Sørlandet
3,66
4,63
4,46
4,22
5,47
4,53
4,93
5,06
4,83
4,96
5,39
5,37
6,53
Vestlandet
7,96
9,07
10,69
10,74
13,49
13,46
14,40
16,13
15,72
15,92
16,78
16,05
17,23
Midt-Norge
7,81
7,60
5,75
5,89
8,08
7,62
9,04
11,02
10,84
11,00
10,83
12,13
11,79
Nord-Norge
Norge
5,16
40,70
4,52
42,55
3,77
42,30
4,51
44,42
6,21
56,10
5,56
53,32
6,37
54,96
6,88
62,96
8,10
67,14
8,86
71,46
11,44
75,37
12,82
77,51
12,42
80,47
Kilde: Prognosesenteret
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 18
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Utenrikshandel med byggevarer
Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport)
Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK. Løpende
priser
Import
9
30
8
7
25
15
6
Mrd. NOK
20
5
4
3
10
Import/eksport
Eksport
10
35
2
5
1
0
2014
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
0
Sverige
Tyskland Danmark
Polen
2014
Kilde: SSB
Finland
Kina
2015
Kilde: SSB
Import av betong/stein/kunstig stein
12-mnd. glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per måned målt i mill. kr./tonn.
3 500
9 000
18
8 000
Verdi (MNOK) [høyre akse]
16
7 000
Mengde (tonn)
14
12
2 000
10
1 500
8
1 000
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
500
0
14
12
10
6 000
Tonn
2 500
Mill. kroner
Tonn
3 000
20
5 000
8
4 000
6
3 000
6
4
2 000
2
1 000
0
0
4
2
0
Kilde: SSB
Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i
sement/betong/kunstig stein
Kilde: SSB
Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein
7 000
10 000
25
6 000
Verdi (MNOK) [høyre akse]
8 000
20
5 000
Mengde (tonn)
6 000
15
4 000
2 000
0
10
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
Tonn
30
Mill. kroner
Tonn
12 000
18
16
14
12
4 000
10
3 000
8
2 000
6
4
5
1 000
0
0
Kilde: SSB
Juni 2015
Mill. kroner
4 000
Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein
Mill. kroner
Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i
sement/betong/kunstig stein
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
2
0
Kilde: SSB
Side | 19
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall
Byggelementer i tre
35
1 000
30
60
Mengde (tonn)
50
3 000
40
30
2 000
25
800
20
600
15
400
10
20
1 000
200
10
0
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
0
0
Kilde: SSB
Prefabrikerte bolighus av tre
Mengde (tonn)
2 500
60
120
50
2 000
100
4 000
80
3 000
60
2 000
40
1 000
30
1 000
20
500
20
0
40
1 500
Tonn
5 000
Mill. kroner
Tonn
6 000
Våtromsmoduler
140
Verdi (MNOK) [høyre akse]
5
0
Kilde: SSB
7 000
Mill. kroner
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Tonn
Tonn
4 000
1 200
70
Mill. kroner
5 000
Prefabrikerte bygninger av jern eller stål
80
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
0
0
Kilde: SSB
Mill. kroner
6 000
10
0
Kilde: SSB
Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre
6 000
90
80
5 000
Tonn
4 000
60
50
3 000
2 000
1 000
0
40
Verdi (MNOK) [høyre akse]
Mengde (tonn)
30
Mill. kroner
70
20
10
0
Kilde: SSB
Juni 2015
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 20
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Markedsutsikter neste 6-12 mnd.
NHOs økonomibarometer måler BNLs medlemsbedrifter
sin opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen.
I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til
salgspriser og driftsresultat, samt investerings- og ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs
medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12
mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive
svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -100 til 100.
22
12
-10
-30
Kilde: NHOs Økonomibarometer
30
20
10
0
10
0
Tekniske entreprenører. Nettotall
90
NRL
VBL
MLF
NML
-10
4.kv 2014
-13
-17
-20
30
10
Nettotall
16
-7 -7
50
Byggmesterforbundet
70
50
30
-20
10
1.kv 2015
-30
-10
Nettotall
27
7
70
EBA
2009-3
2009-4
2010-1
2010-2
2010-3
2010-4
2011-1
2011-2
2011-3
2011-4
2012-1
2012-2
2012-3
2012-4
2013-1
2013-2
2013-3
2013-4
2014-1
2014-2
2014-3
2014-4
2015-1
BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall
10
90
Boligprodusentene
-50
Indikatorer for BNL totalt
19
Bygg- og anleggsentreprenører. Nettotall
Nettotall
BNLs markedsindikator
-30
-50
BNL - anslått vekst i sysselsetting. Prosent
-70
2009-3
2009-4
2010-1
2010-2
2010-3
2010-4
2011-1
2011-2
2011-3
2011-4
2012-1
2012-2
2012-3
2012-4
2013-1
2013-2
2013-3
2013-4
2014-1
2014-2
2014-3
2014-4
2015-1
Kilde: NHOs Økonomibarometer
Kilde: NHOs Økonomibarometer
1,0 %
4.kv 2014
0,8 %
Byggevareprodusenter. Nettotall
90
Byggevareindustrien
0,6 %
70
Treindustrien
0,4 %
50
Norsk Trevare
30
10
0,2 %
+ 0,0 %
+ 0,0 %
Nettotall
1.kv 2015
-10
0,0 %
-30
Inneværende år
-50
2009-3
2009-4
2010-1
2010-2
2010-3
2010-4
2011-1
2011-2
2011-3
2011-4
2012-1
2012-2
2012-3
2012-4
2013-1
2013-2
2013-3
2013-4
2014-1
2014-2
2014-3
2014-4
2015-1
Kilde: NHOs Økonomibarometer
Kilde: NHOs Økonomibarometer
Juni 2015
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 21
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Konkurser i bygge- og anleggsnæringen
Konkurser i bygg- og anlegg per uke.
5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt
50
45
35
30
25
20
15
Antall konkurser
40
10
2011
5
Juni 2015
10
2012
15
20
2013
25
30
Uke
2014
35
5
2015
40
45
0
50
Kilde: Brønnøysundregistrene
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 22
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/15
Definisjoner
Boliger:
Helårsboliger
Eneboliger
Småhus
- Frittliggende
- Kjedehus
boliger (ekskl.
fritidsboliger)
- Rekkehus
- Fire- og tomannsboliger
Leiligheter
- Andre boliger
enn småhus og
eneboliger
(f.eks. blokkleiligheter, hybler
mv.)
Yrkesbygg:
Regioninndeling
Oslo-regionen:
Innlandet:
Sørlandet:
Vestlandet:
Midt-Norge:
Nord-Norge:
Juni 2015
Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold
Hedmark og Oppland
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
Nordland, Troms, Finnmark
Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL
Side | 23