Nye kvalitetsplaner for skole og SFO

Nye kvalitetsplaner for
skole og SFO
Erlend Jordal (H) fremmet følgende oversendelsesforslag:
2016 - 2020
Administrasjonen bes vurdere hvordan oppvekststyret kan involveres best
mulig i utformingen av nye kvalitetsplaner for 2015-2019.”
Stavanger bystyre 6.12.2010
KVALITETSPLANER FRA ANDRE STORBYER
Stavanger
Sandnes
2011-15
2011-14
Tilpasset opplæring
og mestring
Lesing, språk- og
begrepsutvikling
Tilpasset opplæring og
likeverdige muligheter
Læringsutbytte og
grunnleggende
ferdigheter
Vurdering for utvikling Vurdering for læring
Elevenes læringsmiljø
Skole-hjem samarbeid
Entreprenørskap og
praksisnær opplæring
KVALITETSPLANER FRA ANDRE STORBYER
Stavanger
Sandnes
Bærum
Tromsø
2011-15
2011-14
2012-16
2011-15
Tilpasset opplæring
og mestring
Lesing, språk- og
begrepsutvikling
Oslo
Bergen
2012-16
Tilpasset opplæring og
likeverdige muligheter
Læringsutbytte og
grunnleggende
ferdigheter
Vurdering for utvikling Vurdering for læring
Elevenes læringsmiljø
Digital didaktikk
Vurdering for
læring
Relasjons- og
ledelseskompetans
e
Lese, skrive, regne
Vurdering
Læringsmiljø
Skole-hjem samarbeid
Entreprenørskap og
praksisnær opplæring
Lesing som grunnleggende ferdighet
Realfag - regning
Læringsmiljø
Kommunikasjon
Innovasjon
SFO-planen
•
•
•
Sosial kompetanse gjennom lek
Kultur, idrett og friluftsliv
Omsorg og trygghet
Andre satsinger og planer i Stavanger
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ungdomstrinnsatsningen
Styrket skoleledelse
Kvalitetskjennetegn for lærere og andre tilsatte i Stavangerskolen
Kompetanseplan for lærere
Den kulturelle skolesekken
IKT-strategi for Stavangerskolen 2013 – 20
Plan for fysisk aktivitet
Arealnormer for nye skolebygg 2014
Plan for skolestruktur
EU - Nøkkelkompetanser for livslang læring
• Nøkkelkompetanser
er de kunnskaper, ferdigheter og holdninger
som alle mennesker trenger for personlig vekst og utvikling,
aktivt medborgerskap, sosial inkludering og sysselsetting.
EU - Nøkkelkompetanser for livslang læring
1) Kommunikativ kompetanse i morsmål
2) Kommunikativ kompetanse i fremmedspråk
3) Matematisk kompetanse, naturvitenskapelig og teknologisk basiskompetanse
4) Digital kompetanse
5) Læringskompetanse
6) Interpersonlige, interkulturelle og sosiale kompetanser og medborgerkompetanse
7) Iverksetterånd/entreprenørskap
8) Kulturell uttrykksevne
• Alle nøkkelkompetansene er vurdert som like viktige.
Nye planer - prosess og framdrift
•
•
•
•
Oppstartssamling med rektorene avholdt 4. desember 2014
Miniseminar med kommunalstyret for oppvekst 21. januar 2015
Politisk behandling av planene senest i nov./des. 2015.
Planene implementeres i 2016
• Prosess (politisk vedtak at de folkevalgte skal tidlig inn i prosessen, tillitsvalgte er invitert med i prosessen)
• Det settes ned arbeidsgrupper med rektorer, fagstab, PPT/Lenden som utarbeider nærmere
utviklingsområdene.
• Arbeid i grupper våren 2015
• Eget opplegg for SFO planen, men denne følger de samme overordnede mål og prinsipper
Oppbygning av kvalitetsplanene
Hensikten med kvalitetsplanene
Visjon for Stavangerskolen
Prinsipper for
Stavangerskolen
Utviklingsområder
Vurdering av
måloppnåelse
Hensikten med kvalitetsplaner
• Rette innsatsen mot noen utvalgte områder knyttet til elevenes læringsutvikling
• Gi rektorer og skoleeier et verktøy i arbeidet med å prioritere og å lede skolene
• Gi skolene et verktøy i arbeidet med å videreutvikle praksis i den enkelte klasse/
på den enkelte skole
• Alle skoler er selvsagt i tillegg forpliktet på både læreplaner i fag og den generelle læreplanen; LP 06.
Rektorene har det overordna ansvaret for elevenes læringsresultater både faglige og sosiale.
Visjon for Stavangerskolen
Visjonen for Stavanger kommune er:
• Er til stede
• Vil gå foran
• Skaper fremtiden
Oversatt til Stavangerskolen betyr dette (forslag):
• Aktive elever som strekker seg mot nye faglig og sosiale mål for å ivareta
seg selv og å virke i samfunns og arbeidsliv i et livslangt læringsløp.
Prinsipper for Stavangerskolen
• Mangfold – ivaretagelse av mangfoldet på den enkelte skole,
se på mangfold som en ressurs i alt læringsarbeid og tverrkulturell forståelse
• Inkludering - dvs økt vektlegging av inkludering i klassen/på skolen
• Tilpassa opplæring for «de mange» og spesialundervisning «for de få»
• Tidlig innsats – ikke bare i forhold til de yngste elevene, men «straks-innsats» når
kartlegginger viser at nye/andre læringstiltak må iverksettes
• Utvikle et godt læringsmiljø for elevene.
• Vektlegging av elevenes evne til å ta initiativ, respektere andre, motivasjon, innsats, vilje
og mot til «å-stå-i-ting» også når det butter imot, arbeidsinnsats, samarbeid, mm
• Samarbeid hjem-skole til beste for utvikling av elevens læring
Valg av utviklingsområder
• Utviklingsområdene bør korrespondere med tidligere planer
og derfor overlappe hverandre på en god måte
• Utviklingsområdene bør være knyttet til elevenes kompetanser - både faglige og
sosiale ( vi bør styre unna ferdigheter fordi grunnleggende ferdigheter er i stor grad
blitt forstått som «elementære» ferdigheter.
• Planene må bygge på ny forskning rundt læring og analyser av egne resulater.
• Antall utviklingsområder bør være 2- 3 med mulighet for at skolen selv velger ett eget.
Valg av utviklingsområder
• Noen forslag:
• Lese- og skrivekompetanse
• Matematisk kompetanse
• «Medborgerkompetanse og sosialt ansvar – å respektere, forstå og akseptere andre og
andres meninger og aktiv medvirke til å ta ansvar for et godt læringsmiljø i klassen og på
skolen»
• «Vurdering FOR læring» - at eleven opplever å få konstruktive tilbakemeldinger på egen
utvikling både faglig og sosialt, og at vurderingen gis kontinuerlig og systematisk slik at
elevene hele tiden kan være i utvikling.
Vurdering av måloppnåelse
• Bruke data som allerede finnes; elev- og foreldreundersøkelser,
NP, eksamen, mfl
• Rektorene deltar i utarbeidelsen av «suksessfaktorer/tegn på god praksis»