1. No category

Rett til nødvendig helsehjelp
fra spesialisthelsetjenesten
30. September 22015
Aslak Syse
Institutt for offentlig rett
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Disposisjon
En historisk gjennomgang vedrørende
prioriterings- og rettighetsspørsmål til
spesialisthelsetjenester;1970–2004
Prioriteringsprosjektet og prioriteringsveilederne;
2006–2010
Samhandlingsreformen og ny lovreform;
2010–2012
Vedtatte lov- og forskriftsendringer; 2013 og 2015
Veien videre
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Historia (1) – Begynnende rettsliggjøring
Profesjonslovenes framvekst med krav til
yrkesutøvere, herunder øyeblikkelig hjelp plikt i
særlige høve (jordmorlov, legelov mv.)
Sykehusloven (1970) påla et «sørge for»-ansvar på
sykehuseiere (fylkeskommunene fram til
foretaksreformen) i § 2: «enhver fylkeskommune
skal sørge for planlegging, utbygging og drift av de
institusjoner og tjenester som nevnt i § 1 første
ledd, slik at behovet for nødvendig …»
Sykehusloven § 6 (1): Øyeblikkelig mottaksplikt.
Brudd var straffesanksjonert (3 mndr. fengsel)
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Historia (6) – Pasientrettighetsloven
Høringsnotatet (Hernes) 1997 – To alternative
rettighetsbestemmelser
Ot.prp. nr. 12 (1998–99) (Høybråten): Ingen av
forslagene; rettighetsfesting «ikke hensiktsmessig»
Stortinget, Innst. O nr. 91 (1998–99), en
rettighetsbestemmelse; – rett til «nødvendig
helsehjelp» fra spesialisthelsetjenesten
Rettighet til prioriteringsgruppe 1 og 2, jf. forskriften
Fjerde ledd: Rettigheten skal oppfylles, men «bare
innen de grenser som kapasiteten setter»
Kjønstad: «Papirrettighet»
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Historia (7) – Endringslov fra 1. sep 2004
Ot.prp. nr. 63 (2002–03) – forslag om vesentlige
endringer i prl. § 2-1 og § 2-2
Innst. O. nr. 23 (2002–03) – sluttet seg til forslagene,
men tilføyde regelen om fvl. anvendelse i prl. § 2-7
Etter hvert klart at ulik forståelse og praksis
– mellom ulike spesialiteter
– mellom ulike sykehus
– mellom ulike regioner
Prioriteringsprosjektet ble svaret på ny utfordring
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Oppsummering:
Fra Lønning-utvalg til rettighetsfesting
Det er Lønning II-utvalgets
prioriteringskriterier som ligger til grunn for
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b og
prioriteringsforskriften
Lovgiverne tok derimot ikke hensyn til samme
utvalgs advarsler mot detaljert rettighetsfesting.
Og et viktig spørsmål er om reglene er klare
og enkle, men praktiseringen vanskelig og/eller
omvendt
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
§ 2-1b Rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten
Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare
dersom pasienten kan ha forventet nytte av
helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig
forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når en
pasient som har en slik rettighet, senest skal få
nødvendig helsehjelp. Fristen skal …
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Prioriteringsforskriften § 2 (1)
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten etter pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b annet ledd, når:
1) pasienten har et visst prognosetap med hensyn
til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt
livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og
2) pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3
annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen
og
3) de forventede kostnadene står i et rimelig
forhold til tiltakets effekt.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Prioriteringsforskriften § 2 (2)
Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at
pasientens livskvalitet uten behandling merkbart
reduseres som følge av smerte eller lidelse,
problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner
som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt
fysisk eller psykisk funksjonsnivå.
Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det
foreligger god dokumentasjon for at aktiv
medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling
kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet
med en viss varighet, at tilstanden kan forverres
uten behandling eller at behandlingsmuligheter
forspilles ved utsettelse av behandlingen.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Er reglene klare og enkle?
Medisinske vurderinger etter rettsregler:
Vurderingen: rettighetspasient eller ikke?
– en sammensatt vurdering
Hva er forsvarlig frist, uavhengig av ressurser
Oppfyllelsesrett ved fristoversitting
Strenge informasjonskrav
Klageregler for rettighet og for frist
Men vel laget for – og passer best for –
subakutte somatiske tilstander
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Når jussen ikke fungerer – mer juss, f.eks.
kamuflert som «Prioriteringsprosjektet»
De 33 prioriteringsveilederne et hjelpemiddel – innen
de ulike spesialiteter – for at «like» pasienter blir
vurdert likt, uansett hvor i landet de bor, og uavhengig
av hvilket sykehus de henvises til
En veiledertabell basert på en diagnose- og
gruppetilnærming skal videre bidra til å fastsette fristen
for når helsehjelpen senest bør igangsettes
Prioriteringsveiledere og –tabeller var tenkt
(normativt) som et sentralt styringsinstrument for
spesialisthelsetjenestens faglige vurderinger
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Vurderingsforløpet når prioriteringsveilederen brukes
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Endringer i rett til
spesialisthelsetjenester
HOD november 2012 – 4 forslag:
– Fristen for rett til vurdering senkes fra 30 til 10 virkedager.
– Spesialisthelsetjenesten skal, innen 10 virkedager, gi
informasjon om starttidspunkt for utredning eller behandling
– Skillet mellom pasienter med og uten rett til nødvendig
spesialisthelsetjenester skal oppheves
– Spesialisthelsetjenesten, ikke pasienten, skal ta kontakt
med HELFO dersom de ser at de ikke er i stand til å oppfylle
den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis.
I tillegg lovendringer for å implementere Europaparlamentsog rådsdirektiv 2011/24/EU (pasientrettighetsdirektivet)
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Endringslov 21. juni 2013 nr. 79
§ 2-1 b andre ledd skal lyde:
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten
skal i løpet av vurderingsperioden, jf. pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-2 første ledd, fastsette en
frist for når pasienten senest skal få nødvendig
helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det
faglig forsvarlighet krever. De regionale
helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner
som skal fastsette tidsfrist når pasienten er henvist til
tverrfaglig spesialisert behandling for
rusmiddelmisbruk.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
§ 2-2 Rett til vurdering
(1) Pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten
skal innen 10 virkedager etter at henvisningen er
mottatt av spesialisthelsetjenesten, få informasjon
om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp, jf.
§ 2-1b andre ledd. Vurderingen skal skje på
grunnlag av henvisningen. Ved mistanke om alvorlig
eller livstruende sykdom, har pasienten rett til
raskere vurdering. Dersom pasienten vurderes til å
ha rett til nødvendig helsehjelp, skal pasienten
samtidig informeres om tidspunkt for når utredning
eller behandling skal settes i gang.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
(2) Tidspunktet for oppstart av utredning eller behandling
skal settes før fristen for når nødvendig helsehjelp senest
skal gis, jf. § 2-1 b andre ledd. Dersom
spesialisthelsetjenesten ikke kan gi pasienten et tidspunkt før
fristen for når nødvendig helsehjelp senest skal gis, eller
tidspunktet senere må endres slik at fristen ikke
overholdes, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart
kontakte HELFO, jf. § 2-1b fjerde ledd.
(3) Pasienten skal opplyses om klageadgang,
klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage.
(4) Henvisende instans skal gis samme informasjon
som pasienten får etter første og andre ledd.
(5) Spesialisthelsetjenesten kan uten hinder av
taushetsplikten gi nødvendige helseopplysninger til …
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere …
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Endringslov 22. mai 2015 nr. 32 (1)
§ 4-3. Fritt behandlingsvalg
Private virksomheter kan yte helsehjelp til pasienter som
har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten,
for en pris fastsatt i forskrift etter andre ledd. Slike
virksomheter må være godkjent av Helsedirektoratet eller
det organ direktoratet utpeker, etter vilkår fastsatt med
hjemmel i forskrift etter andre ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om vilkår for tildeling og bortfall av
godkjenning av virksomheter som kan yte helsehjelp etter
første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om forvaltning av ordningen, herunder
prising av tjenester og innfasing og utfasing av tjenester.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Endringslov 22. mai 2015 nr. 32 (2)
§ 2-1 b nytt åttende og niende ledd skal lyde:
De regionale helseforetakene kan bestemme at private
virksomheter som har avtale med et regionalt
helseforetak, skal ha adgang til å vurdere om pasienten
har rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten og fastsette frist for når
helsehjelpen senest skal gis, jf. annet ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke private virksomheter som skal ha adgang til å
vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten og fastsette frist for når
helsehjelpen senest skal gis, jf. annet ledd.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Mulige konsekvenser av lovendringene
Flere skal (normativt) få behandling ved at flere får
både rettighet og frist, og oppfyllelse ved frist
Flere enn i dag vil nok også få oppfylt sine
rettigheter når spesialisthelsetjenesten skal varsle
HELFO og ikke pasienten selv
Dette kan bli en vanskelig kostnadsbestemmelse
ved endring av rettigheter dersom pasienten selv kan
bestemme hvor behandlingen skal finne sted når
oppfyllelsesretten inntrer Vil bestemmelsene også
undergrave formålet med samhandlingsreformen?
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
1
Økt kommunalt ansvar;
Potensiale for ny arbeidsdeling
• Poliklinisk behandling og
kontroll på sykehus;
• Kan i en del tilfeller erstattes med;
Spesialisthelsetjeneste
• Flere kontroller/ tettere oppfølging fra
fastlegene
• Tverrfaglige team med oppfølging av
kronikergruppene
• Noen behandlinger, for eks
dialysebehandling kan skje lokalt
• Dagbehandling på sykehus;
• Kan i liten grad erstattes med tilbud i
kommunene
• Døgntilbud på sykehus;
Kommunehelsetjeneste
• Ikke planlagte innleggelser (ø.hjelp)
kan i en del tilfeller erstattes med;
• Kommunale korttidsplasser
• Ambulante tilbud
Helse- og omsorgsdepartementet
Prioritering – debatten som ikke vil dø (1)
Norheim-utvalget: NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig
– prioriteringer i helsetjenesten
1. Helsegevinst: Et tiltaks prioritet øker med
forventet helsegevinst og annen relevant
velferdsgevinst fra tiltaket
2. Ressursbruk: Et tiltaks prioritet øker desto
mindre ressurser det legger beslag på
3. Helsetap: Et tiltaks prioritet øker med
forventet helsetap over livsløpet hos den eller
de som får helsegevinst
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Prioritering – debatten som ikke vil dø (2)
Diskusjon om alder og funksjonstap
Enda mer om alvorlighet
Nytt «ekspert»-utvalg: Magnussen-utvalget, ferdig
primo november, skal spesielt se på forståelsen av
alvorlighet vedrørende priortering
Regjeringen skal framlegge Stortingsmelding våren
2016.
Til da: regelendringene fra 2013 og 2015.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Endringsforskrift 10. april 2015 nr. 339 (1)
Prioriteringsforskriften § 2: Pasienten har rett til nødvendig
helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b andre ledd, når:
a) pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3
andre ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og
b) de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til
tiltakets effekt.
Med forventet nytte av helsehjelpen menes at
kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller
tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens
livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden
kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter
forspilles ved utsettelse av helsehjelpen.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Endringsforskrift 10. april 2015 nr. 339 (2)
Ny bestemmelse;
§ 2a. Prioritering av pasienter med rett til nødvendig
helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten skal prioritere pasienter
med rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten ut fra alvorlighets- og
hastegrad. I prioriteringen av pasienter skal det
legges vekt på prognosetap med hensyn til
livslengde og livskvalitet dersom helsehjelpen
utsettes.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Konklusjoner
Et spennende eksempel på rettsliggjøring: Fra
fagvurderinger til rettslige vurderinger til fagvurderinger
Et storslått prioriteringsprosjekt – fra Lønning-utvalg til
prioriteringsveileder – dvs. å få det faglige og juridiske til å
gå opp i en høyere enhet, skal bli historie
«Nødvendig helsehjelp» i dag og «nødvendig
helsehjelp» etter lovendringene, vil ikke være det samme
Økt bestemmelsesrett for pasienter; bremsene blir ved
det medisinskfaglige forsvarlige, ikke ved «nødvendig»
Mye forberedelser – administrativt og faglig – i kraft
mest sannsynlig 1. november 2015
Ikke minst: Spennende med et prioriteringsutvalg
parallelt med at prioritering oppheves – Eller tid og
egenbetaling?
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO