Her kan du lesa sakspapir til møte i formannskapet

Radøy kommune
Innkalling
for
Formannskapet i Radøy
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
20.01.2016
Kommunestyresalen
09:00
Saksliste:
Saksnr
001/2016
002/2016
003/2016
004/2016
005/2016
006/2016
007/2016
008/2016
009/2016
010/2016
011/2016
012/2016
013/2016
Tittel
Høyring - endring i vallova
Cato Pletten Minnefond - val av styremedlemer 2015-2019
Overordna samarbeidsutval for Nordhordland - representasjon
Val av råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2016-2019
Val av eldreråd 2016-2019
Debattheftet hovudtariffoppgjeret 2016 KS spør
Godtgjersle til folkevalde 2015-2019
Godtgjersle til ordførar og varaordførar i Radøy kommune
Interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland -høyringsuttale
Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom
Kommunereform - møte i styringsgruppa
Val av høringsalternativ - kommunereform
Meldingar og referatsaker
Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så
snart som råd, tlf 56 34 90 00. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling.
12. januar 2016
Jon Askeland
ordførar
Arthur Kleiveland
utvalssekretær
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
001/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Lin Tove Thomassen
15/2182
16/273
Høyring - endring i vallova
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut forslag om endringar i vallova til
høyring, med høyringsfrist 25. januar 2016.
Det er tre område KMD ønskjer innspel til:
·
·
·
Elektronisk kryss i manntalet
Det vert sett framlegg om at elektronisk avkryssing i manntal på valdagen og den forenkla
ordninga med mottak av framandstemmer vert innført som frivillig ordning for
kommunane og ikkje for utvalde forsøkskommunar som tidlegare år.
For seint innkomne førehandsstemmer
Problemstillinga knytt til for seint innkomne førehandsstemmer vert drøfta i
høyringsnotatet, men det vert ikkje fremja konkrete lovendringar i denne omgang.
Departementet skisserer tre moglege alternativ for å sikra at førehandsrøystene kjem fram
til valdagen i tide.
Fritak frå val
Departementet ønskjer også ei presisering og forenkling av lovteksten i vallova når det
gjeld den valde sin rett til å nekte å motta val dersom han ikkje krev seg friteken frå å stå på
liste innan den fristen valstyret set.
Elektronisk kryssing i manntalet på valdagen (XiM)
Ordninga med at veljar vert kryssa av i eit elektronisk manntal på valdagen har vore ei forsøksordning
sidan 2011.
Årsaka til at KMD innfører XiM er at dette effektiviserer valaviklinga på valdagen for veljarar og
valmedarbeidarar, både i vallokalet, under oppteljing og ved valoppgjer. XiM reduserer også mest
sannsynleg tal feilkryss i manntal. I tillegg kan velje gå til næraste vallokale i kommunen, uavhengig
av krins, og stemme på same måte som han gjer når han stemmer i krinsen han er heimehøyrande i.
Ordninga krev god planlegging, krav om investering i IT utstyr og kompetanse og stabil nettilgang i
vallokala. Det er også viktig å ha på plass gode beredskapsrutiner.
Forlag til endring i vallova:
Valgloven § 9-5a (ny) skal lyde:
Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen
(4) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. I
så fall gjelder § 9-5 tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende:
(5) Stemmestyret skal krysse av i det elektroniske manntallet både for velgere som er
manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i
kommunen.
(6) Velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis, skal levere
stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger
selv stemmeseddelen ned i en urne.
(7) Velgere som allerede er krysset av i manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen.
Stemmeseddelen skal behandles som fastsatt i valgforskriften § 31.
(8) Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der de er avgitt, skal telles
opp i den kretsen der de er avgitt.
(9) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke
legges i urnen. Disse stemmesedlene skal behandles som beredskapsstemmer etter følgende
prosedyre: Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en
stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger
stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. I kommuner med
todagersvalg, skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i
det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag.
For seint innkomne førehandsstemmer
Fram til fredagen før valet kan veljar førehandsstemme innanriks i kva som helst kommune i landet.
Stemmene vert deretter sendt i brevpost til kommunen som veljar er heimehøyrande i. For at ein
førehandsstemme skal teljast med i valoppgjeret må stemmen vere kommunen i hende innan kl. 21.
på valdagen. For seint innkomne stemmer er dei som kjem inn til valstyret etter denne fristen. Desse
vert forkasta.
I 2016 vil posten slutte med postlevering om laurdagane. Sjølv om det vart innført ordningar som
reduserte tal for seint innkomne stemmer i 2015, så er det sannsynleg at manglande postlevering
laurdagen før valdagen i 2017 vil føre til at stemmer kjem for seint. Det er ei opning for å inngå avtale
om postlevering laurdagen fær valdagen, Det er gjort eit anslag om at ordninga vil gje ein total
meirkostnad på mellom 2-5 millionar. Denne må evt dekkast av valmynde.
Departementet ønskjer ei vudering av korleis endring i postlov i minst mogleg grad kan påverke
veljars høve til å avgje førehandsrøyst samtidig som vi kan vere sikker på at stemmer gjeve innan frist
skal telje med i valoppgjeret
Departementet ser tre ulike alternativ som kan vurderast.
Endre lovfesta frist for avgje førehandsstemme frå fredag til torsdagen før valdagen
innanriks.
2. Endre lovfesta frist for godkjenning av førehandsrøyster frå valdagen kl. 21.00 til tysdagen
etter valet kl. 17.00
1.
3. Inga endring av lovverket, og evt inngå avtale med posten om postlevering laurdagen før
valdagen.
Fritak frå val ved kommunestyre- og fylkestingsval
Departementet har motteke tilbakemeldingar som tyder på at ordlyden i vallova § 3-4 (2) og (3) kan
verte missforstått i tolking rundt fritaksgrunner etter at kandidat er vald. Dei ønskjer ei presisering og
forenkling for å klargjere den rettslege realiteten.
Lova krev ikkje at listekandidatar skal oppgje fritaksgrunn når kandidat ber om fritak frå å stå på liste.
Det er krav om skriftleg stadfesting og at denne vert sett fram for valmynde innan den fristen
valmynde set.
Det bør gå klart fram at den som unnlèt å krevje seg friteken innan den fristen valstyret set, ikkje kan
nekte å motta val etter at vedkomande er valt.
Forslag til endring i vallova:
Vurdering
Elektronisk manntal
Radøy kommune har delteke i forsøk med elektronisk avkryssing i manntal på valdagen ved valet i
2011, 2013 og 2015. Vår erfaring er at elektronisk avkryssing forenklar og ser at det kan vere med å
auke kvaliteten ved valgjennomføringa. Radøy har saman med dei andre forsøkskommunane gjeve
tilbakemelding om at vi er nøgd med ordninga og ikkje ønskjer seg tilbake til ein valdag med
papirmanntal.
For at XiM skal fungere godt er det viktig med eit grundig førearbeid og god beredskapsordning. Det
kan føre til auka kostander og det vil føre til meir førebuingsarbeid og det er riktig at departementet
tilbyr dette som ei frivillig ordning slik at kommunane får høve til å tilpasse seg.
Mange kommunar har etterspurt XiM og tida er moden for at dette vert gjort tilgjengeleg for dei som
ønska det og ikkje berre forsøkskommunar.
For seint innleverte stemmer
Departementet ønskjer å ha eit låg tal stemmer som kjem for seint til å kunna bli godkjend av
valstyret.
Dei fleste som førehandsstemmer, stemmer så nær valdagen dei kan. Ein frist for
førehandsstemming bør setjast så nært opp til valdagen som mogleg. Departementet ønskjer også at
kommunane skal tilrettelegge slik at flest mogleg skal kunna avgje sin stemme. Å avslutte
førehandsrøysteperioden ein dag tidlegare vil redusere tilgjenge for veljarane.
Det ligg også eit ansvar på valjarane jamfør Vallova § 8-1 (3)
Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at
forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21.
Dersom vi set frist for godkjenning av førehandsstemmer tysdagen etter valet, vil dette forseinke
oppteljinga og føre til at det endelege resultatet ikkje kan kunngjerast før tysdag kveld.
Det er mogleg å gjere avtale med posten om postlevering laurdagen før valdagen. Dette vil føre til
auka kostnader for kommunane.
I høyringsnotatet kan vi lese:
Så lenge stemmene vert sendt som brevpost mellom kommunane, vil det vere stemmer som kjem for
seint til godkjenning i valstyret. Radøy kommune har delteke i forsøk med internettstemming i 2011
og 2013. Det var eit stort tilbakesteg å ikkje kunna tilby veljarane dette også under valet i 2015. Vi
hadde ingen for seint innkomne stemmer i 2011 og 2013. I 2015 fekk vi.
For å redusere tal for seint innkomne ønskjer Radøy kommune at departementet også ser vidare på
løysinga med internettstemming, både i kontrollerte og ukontrollerte omgjevnader. Dette som eit
tillegg til papirstemmer. Departementet bør sjå om det er mogleg å bruke EVA for å registrere
papirstemmene i mottakskommunen for vidare godkjenning i heimkommunen.
Fritak frå val
Departementet erfarer at valde kandidatar har tolka vallova ulikt når det gjeld fritak av val etter at
kandidaten er vald. Det er derfor gjort ei presisering og forenkling. For å unngå misstydingar.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune er samd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine framlegg til endringar i
vallova om elektronisk manntal på valdagen og presisering rundt fritak frå val.
Radøy kommune ser ikkje på departementet sitt forslag om å endra fristar ved førehandsstemming
som ei god løysing for å redusere tal for seint innkomne stemmer og rår til at departementet ser
nærare på ei digital løysing.
Vedlegg:
Høyringsnotat (L)(268772)
Høyring - endringar i vallova
Høringsnotat om forslag til
endringer i valgloven
Innholdsfortegnelse
1
Innledning ........................................................................................................................... 4
2
Grunnprinsipper for valg i Norge ........................................................................................ 4
3
Kjennetegn ved en god valggjennomføring ........................................................................ 5
4
Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen .............................................................. 5
4.1 Gjeldende rett ................................................................................................................. 6
5
6
4.2
Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ................................. 6
4.3
Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene ............................................................. 7
4.3.1
Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ...................................... 7
4.3.2
Forsøk ved stortingsvalget i 2013 ......................................................................... 8
4.3.3
Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ........................................ 8
4.4
Departementets vurderinger ....................................................................................... 9
4.5
Departementets forslag .............................................................................................10
For sent innkomne forhåndsstemmer ..............................................................................10
5.1
Gjeldende rett ............................................................................................................11
5.2
Problemstillingen .......................................................................................................11
5.3
Tidligere erfaringer ....................................................................................................12
5.4
Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015..................12
5.5
Endret problemstilling ved at Posten slutter med postomlevering på lørdager .......14
5.6
Departementets vurderinger og forslagsalternativer................................................14
5.6.1
Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer.........................................15
5.6.2
Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer ....................................15
Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.................................................16
6.1
Bakgrunn ....................................................................................................................16
6.2
Departementets vurdering og forslag........................................................................17
7
Økonomiske og administrative konsekvenser ..................................................................18
8
Forslag til endringer i valgloven ........................................................................................18
9
Høringsinstanser ...............................................................................................................21
2
3
1 Innledning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag til enkelte
endringer i valgloven. Det foreslås at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet
fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene.
Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må
tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre foreslås det en presisering og forenkling
av lovteksten i valgloven § 3-4, slik at det fremkommer at den som unnlater å kreve seg fritatt innen
den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg.
Problemstillinger knyttet til for sent innkomne forhåndsstemmer drøftes i høringsnotatet, men
departementet fremmer ingen konkrete lovendringer på nåværende tidspunkt. Da Posten i løpet av
2016 slutter med postlevering på lørdager, legger departementet frem tre mulige alternativer for å
sikre at antallet forhåndsstemmer som avgis fredag før valgdagen kommer fram i tide til å telle med i
valgoppgjøret. Departementet ber om tilbakemeldinger i høringsrunden på alle disse alternativene.
2 Grunnprinsipper for valg i Norge
Den norske valglovgivningen og valgsystemet er bygget opp rundt flere grunnprinsipper. I valglovens
formålsbestemmelse står det at ”Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne
ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og
kommunestyrer.”
Valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte
valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme
til en valgliste. Forholdsvalg innebærer at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold
mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver
kommune og hvert fylke utgjør ett valgdistrikt. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall
representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket.
Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune,
som er eget fylke. Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal
velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett
poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Av de 169 representantene velges 150 som
distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater. Denne
beregningen gjøres hvert åttende år. Det ble sist gjort i 2012. Neste beregning skal gjøres forut for
stortingsvalget i 2021.
Grunnloven inneholder enkelte grunnleggende bestemmelser om stortingsvalg. Disse gjelder blant
annet vilkårene for og tap av stemmerett, antall stortingsrepresentanter og fordelingen av disse på
fylkene, valgmåten, valgbarhetskriteriene og prøvingen av valgets gyldighet.
De nærmere regler om gjennomføringen av valg, både til storting, fylkesting og kommunestyrer, er
samlet i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). I
tillegg er det fastsatt en forskrift med nærmere bestemmelser (valgforskriften).
4
3 Kjennetegn ved en god valggjennomføring
Valg i Norge skal være frie, hemmelige og direkte. Alle gyldige stemmer skal telles, stemmegivningen
skal være hemmelig og opptellingen skal være korrekt. Det er også viktig at velgerne får nok
informasjon om hvordan stemmen skal avlegges og at tilgjengeligheten til valglokalene er god. Alle
skal kunne avlegge stemme uten å bli utsatt for press eller utilbørlig påvirkning.
I Norge er det en svært høy grad av tillit til valget. Det som har størst betydning for at velgerne skal
ha tillit til valggjennomføringen, er møtet med valgfunksjonærene i valglokalet. Betydningen av at
kommunene har godt tilrettelagte valglokaler som er oversiktlige, god opplæring og
valgfunksjonærer med trygghet og kompetanse kan ikke overvurderes. Alle velgere skal møtes med
respekt og få den hjelpen de har behov for og ønsker.
Lange køer, kaos, usikkerhet og feil kan bidra til å svekke tilliten til valget. Omtale av uheldige
episoder i mediene kan være med på å forsterke et negativt inntrykk. Antall klager kan si noe om
kvaliteten på valggjennomføringen, særlig dersom de tas til følge.
Antall kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnene skal være likt. Ettersom det håndteres over
3 millioner stemmesedler, og det på valgdagen tas imot stemmer i ca. 3000 lokaler, vil det
forekomme avvik. Et hvert avvik er imidlertid uheldig og bør unngås.
Etter valgloven § 13-1 har alle med stemmerett ved valget klagerett. Man kan klage over forhold i
forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget. Valgloven § 6-8 regulerer
klageadgangen over valgstyrets og fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et
listeforslag. Valgloven opererer med tre ulike klagefrister. Fristen er syv dager etter vedtak når det
gjelder klage over vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag, jf. § 6-8. Når det gjelder klage
over ”forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget”, jf. § 13-1, er fristen syv
dager etter valgdagen, mens klagefrister over valgoppgjøret er syv dager etter vedtaket om
valgoppgjør
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ble det mottatt ni klager. I 2011 ble det mottatt 27
klager.
Eksempler på forhold det ble klaget på er mangel på stemmesedler for enkelte partier, organisering
av valg i valglokalet, brudd på rutiner, feilregistreringer og opptellingen. Ingen klager ble gitt
medhold.
4 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen
Alle velgere som har stemmerett ved valget er innført i manntallet i en kommune. Når velgerne avgir
stemme krysses det av i manntallet etter hvert som velgerne møter fram i valglokalet. Hensikten med
slik avkryssing er å ha kontroll på hvilke velgere som har avgitt stemme, slik at ingen får avgi mer enn
én stemme. Denne avkryssingen har på valgdagen blitt gjort i papirmanntall, med unntak av forsøk
med elektronisk avkryssing i enkelte kommuner ved de tre siste valgene. Hver valgkrets har kun
manntallet som tilhører kretsen, og det enkelte stemmestyre1 har kun anledning til å sette kryss i
manntallet for velgere tilhørende egen krets. Stemmer fra velgere som tilhører andre valgkretser har
1
Et stemmestyre er et organ som administrerer stemmegivningen i et valglokale, jf. valgloven § 4-2.
5
blitt overlevert valgstyret for en samlet behandling etter valglokalene er stengt. På landsbasis er det
ca. 50 000 velgere som stemmer i en annen valgkrets enn der vedkommende er innført i manntallet.
4.1 Gjeldende rett
Kommunestyret, eller valgstyret etter delegasjon, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal
deles inn i, jf. valgloven § 9-3 (1). Fremgangsmåten for stemmegivning på valgtinget fremgår av
valgloven § 9-5. Av § 9-5 (2) fremkommer det at stemmestyret skal krysse av i manntallet ved
velgerens navn. Videre fremkommer det av § 9-5 (3) at etter at stemmeseddelen er stemplet skal
velgeren selv legge denne i urnen. Det enkelte stemmestyre har kun tilgang til manntallet for egen
valgkrets.
Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i
urnen, jf. lovens § 9-5 (4) og valgforskriftens § 31. Dette kalles fremmede stemmer. Videre følger det
at etter at stemmeseddelen er blitt stemplet skal velgeren selv legge denne i en
stemmeseddelkonvolutt og gi den til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten
i en omslagskonvolutt, såkalt særskilt omslag, kleber den igjen, og påfører den velgerens navn,
bostedsadresse og fødselsdato. Denne stemmegivningen godkjennes av valgstyret på et senere
tidspunkt, jf. valgloven § 10-2.
4.2 Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen
Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer at velgere krysses av i et felles
elektronisk manntall. En slik løsning åpner muligheten for at velgere som tilhører andre valgkretser i
kommunen kan bli krysset av i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme, og ikke lenger skal
legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt som deretter legges i en omslagskonvolutt
sammen med valgkortet. Alle velgere krysses direkte av i manntallet, og kan selv legge den
stemplede stemmeseddelen i urnen.
En endring i valgloven fastsatt 24. mai 2013 åpnet for elektronisk avkryssing i manntallet under
forhåndsstemmegivningen for velgere som avgir forhåndsstemme i egen kommune. Det ble da
innført en beredskapsbestemmelse i valgloven § 8-4 (3). Hensikten med å innføre elektronisk
avkryssing i manntallet under forhåndsstemmegivningen var todelt. For det første var det ønskelig
med en prosedyre som i tilstrekkelig grad ivaretar prinsippet om hemmelig valg. For det andre var
det departementets oppfatning at prosedyrer der et stort antall forhåndsstemmer ble lagt i konvolutt
var omstendelig og burde forenkles. I all hovedsak støttet høringsinstansene opp om forslaget.
Evalueringen i etterkant bekreftet at velgerne opplevde at prinsippet om et hemmelig valg ble
ivaretatt i større grad. Det forenklet rutinene for kommunene, og behandlingen og opptellingen av
forhåndsstemmene ble effektivisert.
Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er at dette effektiviserer
valgavviklingen på valgdagen for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen
og ved valgoppgjøret. Et annet hensyn er at elektronisk avkryssing i manntallet mest sannsynlig
reduserer antall feilavkryssinger i manntallet, da man i stor utstrekning benytter strekkoden på
valgkortet til å søke frem velgeren.
Å endre fremgangsmåten til at konvolutten fjernes for velgere tilhørende andre valgkretser i
kommunen, vil føre til at valghandlingen oppleves som mer ensartet for velgerne. Gjennomføringen
blir da lik uansett hvilket valglokale man avgir stemme i. Dette imøtekommer også enkelte reaksjoner
fra velgere på om stemmegivningen er hemmelig når stemmeseddelen legges i en
6
stemmeseddelkonvolutt som legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. At velgerne
opplever at prinsippet om et hemmelig valg er ivaretatt er av stor betydning for tilliten til
valggjennomføringen.
Valgadministrasjonssystemet EVA har ferdig utviklet en slik funksjonalitet for elektronisk avkryssing i
manntallet i valglokalet på valgdagen. For å få tilgang til denne løsningen må valglokalene ha
internettilgang. Løsningen ble testet ut i ved valgene i 2011, 2013 og 2015. Nedenfor gis det en kort
gjennomgang av erfaringene fra disse forsøkene.
Det innebærer noe risiko å gjennomføre avkryssingen i manntallet på valgdagen elektronisk. For å
imøtekomme denne risikoen er det departementets vurdering at dette krever gode og enkle
beredskapsrutiner. Det må også sørges for god redundans i hvert enkelt valglokale, slik at man har
flere muligheter for tilgang til det elektroniske manntallet.
Det er utarbeidet en manuell rutine som kan iverksettes hvis det oppstår kommunikasjons- eller
strømbrudd på valgdagen. Denne rutinen er enkel, og innebærer at velgerne fortsatt får avgitt
stemme. Stemmen legges i en stemmeseddelkonvolutt, som igjen legges i en oransje
beredskapskonvolutt sammen med velgerens valgkort. Stemmene kontrolleres og krysses av i
manntallet i ettertid av valgstyret. Dersom denne rutinen må gjennomføres i stor skala, vil det
sannsynligvis medføre at enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt.
Det kan også føre til at valgresultatet blir forsinket. Et kommunikasjons- eller strømbrudd av lang
varighet vil sannsynligvis medføre økt kødannelse i valglokalene.
4.3 Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene
Første gang elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble testet ut var i 1993 i Oslo og Bergen.
Dette forsøket var ikke vellykket. Rapporten fra forsøket konkluderte med at gjennomføring med
elektronisk avkryssing i manntallet gav svært få gevinster i seg selv, og at nytten ikke ville kunne veie
opp mot kostnadene. Rapporten påpekte imidlertid at dersom et slikt forsøk skulle bli innført som en
del av et elektronisk valg, med for eksempel elektronisk valgoppgjør og grensesnitt til media, ville
nytteverdien og effektiviteten være mye høyere. Rapporten tilrådet å vente med elektronisk
avkryssing i manntallet til man hadde en større grad av elektronisk løsninger ved valg.
Det ble gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for
mottak av fremmede stemmer på valgdagen i 2011 i kommunene Hammerfest, Bodø, Ålesund,
Bremanger, Radøy, Sandnes, Mandal, Re og Tynset. I 2013 ble forsøket utvidet med kommunene
Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Larvik. Forsøket ble videreført og utvidet med 12 kommuner
i 2015.
4.3.1
Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011
Som en del av forsøket med elektronisk stemmegivning ble det ved valget i 2011 også gjennomført
forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i de 10 forsøkskommunene.
Funksjonalitet for slik avkryssing var utviklet som en del av valgadministrasjonssystemet EVA. Dette
forsøket omfattet avkryssing i et elektronisk manntall både for velgere som var manntallsført i
kretsen og for velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen, såkalte fremmede stemmer. De
fremmede stemmene ble, etter stempling av stemmeseddelen, lagt direkte i en egen urne for
fremmede stemmer uten særskilt omslag.
7
Erfaringene fra dette forsøket viste at løsningen var enkel å bruke. I tillegg foregikk selve
avkryssingen lettere ved avkrysserbordet, og det ble derfor mindre kødannelser. Mottak av velgere
fra andre kretser ble også betydelig enklere ved at de kunne krysses av direkte i manntallet og legge
stemmeseddelen rett i urnen. Valgmedarbeiderne gav gode tilbakemeldinger på rutinen og opplyste
at systemet var enkelt å bruke. I enkelte kommuner hadde systemet noe nedetid i en kort periode,
noe som medførte at kommunene måtte gå over til beredskapsrutinen. Beredskapssituasjonene ble
gjennomført uten problemer.
4.3.2
Forsøk ved stortingsvalget i 2013
Ved stortingsvalget i 2013 ble EVA innført i samtlige kommuner og fylkeskommuner. Som følge av
endringen i valgloven om mottak av forhåndsstemmer fra velgere som avgir stemme i den
kommunen de er manntallsført i, benyttet alle elektronisk avkryssing i manntallet i
forhåndsstemmeperioden.
15 kommuner ble invitert til å delta i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen.
Fordi det var ønskelig med kontinuitet, ble de 10 kommunene som deltok i 2011 invitert igjen. I
tillegg ble forsøket ble utvidet med fem nye kommuner: Fredrikstad, Larvik, Oslo, Trondheim og
Bergen. Det var ønskelig å få erfaringer med ordningen i kommuner med et høyt antall
stemmeberettigede, da departementet antok at effektiviseringspotensialet ville øke med antall
mottatte fremmede stemmer.
Erfaringene fra 2013 viste at forsøket var tids- og ressurskrevende. Dette gjaldt særlig forarbeidet i
forbindelse med å kontrollere nettilgang i valglokalene, samt å anskaffe og plassere teknisk utstyr og
annen infrastruktur. Kommunene gav også tilbakemeldinger på at rekruttering av valgmedarbeidere
var mer krevende enn tidligere, siden forsøket til en viss grad satte krav til IKT-kompetanse. Forsøket
innebar en del ekstra kostnader, spesielt for de største kommunene.
Til tross for økt ressursbruk og kostnader, mente kommunene som deltok i forsøket at det var verdt
investeringen, fordi avviklingen på valgdagen ble effektivisert, og valgresultatene ble raskere
ferdigstilt. De tekniske løsningene fungerte godt, og det var få stemmer som ble tatt imot i
beredskapskonvolutter. EVA hadde god kapasitet, og det var ikke nedetid på systemet valgdagen.
I 2013 ble innretningen på mottak av fremmede stemmer noe endret sammenlignet med 2011.
Endringen innebar at stemmer fra velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen også ble lagt i
samme urne som de ordinære valgtingsstemmene. Denne kategorien ble dermed helt fjernet for
forsøkskommunene, og bidro til ytterligere effektivisering både for velgerne og for
valgfunksjonærene.
4.3.3
Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015
Departementet anså forsøkene i 2011 og i 2013 som vellykkede, men det var behov for å videreføre
forsøksordningen ved ytterligere et valg. Det var ønskelig med erfaring over tid, særlig fra de
kommunene med antatt størst effektiviseringspotensial, for å se om ordningen bidrar til større
effektivisering av gjennomføringen av valget. Forsøket i 2015 ble utvidet med 12 nye kommuner, og
omfattet da 27 kommuner og ca 1,7 millioner stemmeberettigede.
I forbindelse med forsøkene i 2011 og 2013 ble kommunene fulgt tett opp av departementet. Det ble
blant annet opprettet en prosjektgruppe for nye kommuner ved hvert av forsøkene. I 2015 var det en
forutsetning at kommuner som var omfattet av forsøket for første gang skulle gjennomføre dette
uten tett oppfølging fra departementet. Kommunene gjennomførte ved å forholde seg til
8
forsøksforskriften, en kort veiledning fra departementet og annen tilgjengelig informasjon.
Departementet har evaluert forsøket i forbindelse med valget 2015.
I evalueringen oppgir kommunene at den tilgjengelige informasjonen fra departementet var god, og
at de følte seg godt forberedt i forkant av valgdagen. En del kommuner innhentet også erfaringer fra
tidligere forsøkskommuner. Kommune sier videre at det er ønskelig med mer detaljerte krav til
nødvendig teknisk utstyr.
Som i 2013 viser tilbakemeldingene at forsøket var tids- og ressurskrevende. Elektronisk avkryssing i
manntallet på valgdagen innebærer et forberedende arbeid som krever betydelige ressurser og økte
kostnader. Alle kommunene som har deltatt i forsøket opplyser at det er behov for mer IKTkompetanse. Dette gjelder særlig i forbindelse med utbedringen av nettilganger i valglokaler, innkjøp
av utstyr og lignende, og ikke for valgfunksjonærene på valgdagen. Økningen i kostnader varierer fra
kommune til kommune. De fleste oppgir at mesteparten av kostnadsøkningen er en
engangsinvestering ved innføring av ordningen. Kommuner som har deltatt over tid opplyser at
kostnadene etter hvert dreier seg om vedlikehold og mindre kjøp av teknisk utstyr.
Alle kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir at de er fornøyd med ordningen med
elektronisk avkryssing i manntallet og at de ønsker at ordningen blir permanent. Kommunene
konkluderer med at ekstra kostnader og økt ressursbruk i forberedelsesarbeidet er verdt det når
resultatet er en mer effektiv avvikling i valglokalet, færre feil og raskere opptelling. Kommunene
ønsker ikke å gå tilbake til avkryssing i et papirmanntall.
4.4 Departementets vurderinger
Den teknologiske utviklingen fra det første forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet på
valgdagen ble gjennomført i 1993 til 2015 er omfattende. Dette gjelder både elektroniske løsninger
som benyttes ved gjennomføring av valg og i samfunnet generelt. Innbyggerne i Norge i dag
forventer at det offentlige tilbyr gode digitale tjenester, noe som også gjelder på valgområdet.
Digitalisering bidrar i stor grad til forenkling og effektivisering av rutiner, samt bedre orden og
kontroll.
Velgernes tilgjengelighet til et valglokale for å kunne avgi stemme er et viktig prinsipp. Dette
innebærer at velgeren skal ha et valglokale i sitt nærområde og at valglokalet skal være tilgjengelig
for alle velgergrupper. Inndelingen av kommunen i valgkretser er et viktig virkemiddel for å ivareta
dette. Forut for hvert valg vurderer kommunen endringer i valgkretsene. I 2015 ble antall valgkretser
redusert. På spørsmål om reduksjon av valgkretser oppgir enkelte kommuner at dette ble gjort under
en forventning av at man skulle gå over fra avkryssing i manntall på papir til elektronisk avkryssing.
Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen vil forenkle og effektivisere valghandlingen. Det er
departementets vurdering at kommunene først og fremst må ivareta hensynet til god tilgjengelighet
for velgeren, slik at kommunene ikke slår sammen valgkretser kun som en direkte konsekvens av
innføring av elektronisk avkryssing i manntallet, eksempelvis for å holde kostnadene til dette så lave
som mulig.
Kommuner som innfører elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må sørge for at
valglokalene også har god og stabil tilgang til Internett. Dette kan for enkelte kommuner innebære at
man må benytte andre lokaler enn tidligere, eventuelt ta kostnaden med å legge inn nettilgang.
Dersom et valglokale har ustabil internettforbindelse, kan det føre til at man må iverksette
beredskapsrutinen i stor skala. Etter departementets vurdering vil det sannsynligvis medføre at
9
enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt, og det vil kunne føre til
kødannelse og forsinkelse i opptellingen.
Videre innebærer denne ordningen at stemmesedler fra både velgere som er manntallsført i den
enkelte valgkrets og velgere som er manntallsført i andre valgkretser i kommunen legges i samme
urne, og at de telles opp samlet. Når stemmeseddelen legges direkte i urnen vil man ikke vite i
hvilken krets velgeren som har avgitt stemmen opprinnelig kommer fra. Den kretsvise
rapporteringen av de opptalte stemmesedlene vil derfor inneholde stemmesedler fra velgere
tilhørende ulike kretser. Det elektroniske manntallet vil derimot ha kontroll på hvor mange velgere
som møter fram i den enkelte valgkrets. Etter at valgoppgjøret er ferdig, vil fremmøte basert på kryss
i manntallet i den enkelte valgkrets kunne rapporteres. Det er departementets vurdering at dette
ivaretar behov for informasjon om fremmøte i den enkelte valgkrets.
4.5 Departementets forslag
Departementet foreslår at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet
fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene.
Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må
tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre må kommuner som benytter denne
ordningen regne med at valgforberedelsene blir mer ressurskrevende, og at det særlig vil være behov
for IKT-kompetanse.
Forslaget innebærer at det fastsettes en beredskapsrutine som iverksettes ved strømbrudd eller
kommunikasjonsbrudd mot manntallet. Bestemmelsen medfører at velgeren ikke kan legge
stemmeseddelen rett i urnen, og at det benyttes et eget beredskapsomslag. Videre foreslås det at
kontroll og godkjenning av slike beredskapsstemmer gjøres av valgstyret. I kommuner med
todagersvalg må eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det
elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag.
5 For sent innkomne forhåndsstemmer
Forhåndsstemmegivningen er et tilbud til velgere som ikke ønsker eller har mulighet til å stemme på
valgdagen(e). Når en velger avgir forhåndsstemme i en annen kommune enn der vedkommende er
folkeregistrert, må kommunen som har mottatt stemmen sende den videre til velgerens
hjemkommune. En forhåndsstemme skal godkjennes dersom stemmen er kommet inn til valgstyret
innen kl. 21 på valgdagen. For sent innkomne forhåndsstemmer er forhåndsstemmer som kommer
inn til valgstyret etter denne fristen. Disse forkastes og teller ikke med i valgoppgjøret.
Valgsystemet er avhengig av velgernes tillit, og vi har en høy grad av tillit til valggjennomføringen i
Norge. For å opprettholde denne tilliten fra velgerne er det viktig at stemmer avgitt innenfor de
lovbestemte fristene blir talt med i oppgjøret. Dette er en berettiget forventning fra velgernes side.
Det må være et hovedhensyn at færrest mulig forhåndsstemmer blir forkastet.
Vurderingen av problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer beror på en avveining
mellom to hensyn. På den ene siden ønsket om at forhåndsstemmegivningen skal være et best mulig
tilbud for velgerne, med stor grad av tilgjengelighet. Av hensyn til velgernes mulighet for å avgi
stemme så nært opp til valgdagen som mulig, bør fristen for forhåndsstemmegivning settes så sent
som mulig før valgdagen.
10
På den annen side er det et ønske om at det endelige valgoppgjøret skal være ferdig tidligst mulig,
både av hensyn til valgsystemets legitimitet, velgernes og medias behov for rask og korrekt
informasjon og for kandidatene som stiller til valg. Fristen for mottak av stemmer bør settes tidlig for
å få et så pålitelig foreløpig valgresultat som mulig allerede valgkvelden.
Antall for sent innkomne forhåndsstemmer økte fra 677 i 2009 til 1000 i 2011 og 1653 i 2013.
Departementets undersøkelse etter valget i 2015 viser at tallet har sunket til 433 i 2015.
Stortinget har vedtatt at antallet omleveringsdager for post reduseres fra seks til fem dager fra og
med 2016 på grunn av fallende volum av post, noe som innebærer at distribusjon av post på lørdager
faller bort. Dette fører til utfordringer med å få frem forhåndsstemmer i tide ved kommende valg.
Departementet vil i dette høringsnotatet skissere tre alternativer for å imøtekomme dette.
5.1 Gjeldende rett
Velgerne kan forhåndsstemme i alle landets kommuner. Det følger av valgloven § 8-1 (2) at
forhåndsstemmegivningen innenriks skal avsluttes fredag før valgdagen. Det er ikke angitt noe
klokkeslett. Forhåndsstemmer som skal godkjennes og telle med i valgoppgjøret må være kommet
inn til valgstyret senest valgdagen kl. 21. Stemmer som kommer etter denne fristen skal forkastes, jf.
valgloven § 10-1 bokstav g.
En innskjerping av valgforskriften i juni 2015 sier i § 27 (8) at forhåndsstemmer mottatt i løpet av de
to siste ukene av forhåndsstemmeperioden skal sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag
for å sikre at flest mulig forhåndsstemmer kommer frem innen fristen kl. 21 på valgdagen. Ved
fremsendelsen av omslagskonvoluttene skal det benyttes forsendelseskonvolutter.
Det er videre et krav at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte, jf.
valgforskriften § 27 (9). Det er velgeren selv som er ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et
tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21, jf.
valgloven § 8-1 (3)
Velgere som oppholder seg i utlandet kan forhåndsstemme på utenriksstasjoner, konsulater og hos
stemmemottakere oppnevnt av departementet. Utenriks stemmegivning avsluttes nest siste fredag
før valgdagen, jf. valgloven § 8-1 (2). Det er ikke satt noen frist for når utenriksstemmene senest skal
sendes til velgerens hjemkommune. Departementet har imidlertid gitt ut en veileder2 for
stemmemottakere ved forhåndsstemmegivning utenriks.
5.2 Problemstillingen
Ved stortingsvalget i 2013 kom 1 653 forhåndsstemmer for sent frem til å telle med i valgoppgjøret
og ble derfor forkastet. Etter valget i 2013 kommenterte Stortingets fullmaktskomité
problemstillingen i Innst. 1S (2013-2014), og uttalte at de fant antallet for sent innkomne
forhåndsstemmegivninger uakseptabelt høyt. Etter komiteens mening bør det stilles enda klarere
krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Komiteen ba departementet vurdere om det bør gis regler
om dette, for eksempel i forskrift.
2
Veilederen er tilgjengelig her:
https://www.regjeringen.no/contentassets/fdd7907147b240f19e543b1c1b617724/veileder_stemmemottaker
e_utenriks_h-2340.pdf
11
Det er ulike grunner til at forhåndsstemmer kommer for sent frem. Blant annet skyldes det
feilsending, forveksling av kommuner, at stemmemottaker sender stemmene for sent fra seg,
mangelfull adressering, eller forsinkelser i postgangen. Tilbakemeldinger fra kommunene i etterkant
av valget i 2013 viste at årsakene til forsinkelsene ofte var manglende etterlevelse av rutiner, som
bruk av A-post eller daglig oversendelse av stemmer til andre kommuner. Dette tydet på at antall for
sent innkomne forhåndsstemmer burde kunne reduseres ved å skjerpe inn de eksisterende rutinene.
Under opplæringen av kommunene våren 2015 understreket departementet det ansvaret
kommunene har for å få sendt forhåndsstemmer på rett måte innen fristen. Det ble også gitt grundig
innføring i krav til forsendelse av forhåndsstemmer og i gjeldende frister. Departementet fastslo i
Prop. 83 L (214-2014) at det var et manglende datagrunnlag for å kunne endre fristen for sending
eller mottak av forhåndsstemmer, men ønsket en evaluering av problemstillingen etter valget i 2015
for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag.
5.3 Tidligere erfaringer
Dette temaet har vært til diskusjon og behandling i Stortinget flere ganger.
Departementet har ved tidligere anledninger drøftet hvorvidt det bør iverksettes tiltak for å redusere
antall for sent innkomne forhåndsstemmer. I Ot.prp. nr. 24 (2006-2007) ble det vurdert om fristen
for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, til for eksempel torsdag før valgdagen, og om fristen
for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende skulle forlenges. Departementet gikk
ikke inn for å endre på disse fristene, både av hensyn til at velgerens mulighet til å stemme ikke bør
avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departementet var da av
den oppfatning at en vesentlig del av problemet kunne løses ved å stille krav om at forhåndsstemmer
skulle sendes med A-post. Et slikt krav ble forskriftsfestet.
Problemstillingen ble vurdert på nytt i Prop. 52 L (2012-2013), der departementet konkluderte med
at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer har holdt seg på et stabilt nivå, og at fremskyndelse
av fristen for å avlegge forhåndsstemme utenriks ser ut til å ha hatt en positiv effekt på antall
forhåndsstemmer som kommer for sent fra utlandet.
5.4 Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og
fylkestingsvalget 2015
Departementet varslet i Prop. 83 L (2014-2015) at det i forbindelse med valget i 2015 vil bli
gjennomført undersøkelser for å kartlegge omfanget av for sent innkomne forhåndsstemmer.
Undersøkelsen, som ble sendt til alle kommuner rett etter valgdagen, viste at 105 kommuner mottok
for sent innkomne forhåndsstemmer. Totalt kom det 433 for sent innkomne forhåndsstemmer. 84 av
disse ble avgitt utenriks. 318 stemmer, det vil si omkring tre fjerdedeler, ble mottatt på tirsdag etter
valgdagen.
Kommunene ble videre bedt om å oppgi de viktigste årsakene til at forhåndsstemmer kommer for
sent, og oppgir sen poststempling, feiladressering, sen postgang innenriks og utenriks og
underfrankering som grunner til at stemmer kom fram etter fristens utløp.
Undersøkelsen viser videre at de aller fleste kommunene har fulgt den nye forskriftsfestede rutinen
om videresending av forhåndsstemmer. 95,4 % av kommunene oppgir at de sendte
12
forhåndsstemmer videre til andre kommuner hver dag det ble mottatt slike stemmer de siste to
ukene av forhåndsstemmeperioden.
Forsendelseskonvolutt ble benyttet av 81 % av kommunene. Blant de resterende kommunene oppgir
de fleste at de brukte kommunens egne konvolutter eller vanlig konvolutt som var tydelig merket
med "forhåndsstemme" og/eller "valgstyret". Enkelte kommuner har påpekt at manglende bruk av
forsendelseskonvolutt hos noen kommuner er et problem.
Departementet har under valgopplæringen ved valget 2015 understreket ansvaret kommunene har
for å sende forhåndsstemmer på korrekt måte innen fristen. Kommunene må sørge for at alle
stemmemottakere er oppmerksomme på ansvaret for riktig adressering til valgstyret i
mottakerkommunen og bruk av A-post eller raskere som sendemåte, i tillegg til de nye
forskriftsrutinene. Under opplæringen ble kommunene oppfordret til å foreta en selvstendig
vurdering av forsendelse av forhåndsstemmer til andre kommuner på slutten av
forhåndsstemmeperioden.
Kommunene ble også oppfordret til å inngå lokalt samarbeid med Posten, slik at de får til gode
ordninger når det gjelder levering og sending av forhåndsstemmer. Departementet har i tillegg
avholdt møte med Posten i forkant av forhåndsstemmegivningen for å sikre fortsatt god
kommunikasjon og samarbeid. Posten sendte også et brev til valgstyret i alle kommunene før
forhåndsstemmegivningen startet. I brevet informerte Posten kommunene om kravene for
håndtering av forhåndsstemmer og hvilke rutiner som bør følges for å unngå avvik i postgangen.
For å legge til rette for bedre forsendelse av forhåndsstemmer fra utlandet, har departementet i
samarbeid med Utenriksdepartementet sørget for at utenriksstasjonene har fått god og tilstrekkelig
informasjon om forsendelse av forhåndsstemmer.
Det valgadministrative systemet EVA har funksjonalitet som kan registrere data om mottak og
videresending av forhåndsstemmer, også etter at valgoppgjøret er ferdig. Rutiner for registrering av
disse stemmene har inngått i opplæringen av kommunene.
Tilbakemeldingene fra kommunene etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 viser en klar
nedgang i antall for sent innkomne forhåndsstemmer i 2015 sammenlignet med tidligere valg, dette
er illustrert i tabellen under.
Stortingsvalget
2009
Stortingsvalget
2013
653 939
Kommunestyre- og
fylkestingsvalget
2011
544 893
855 255
Kommunestyre- og
fylkestingsvalget
2015
588 326
Antall forhåndsstemmer sendt
til andre kommuner
Ingen data
Ingen data
96 795
46 969
Antall forhåndsstemmer
registrert fredag før valgdagen
som skal sendes
Ingen data
Ingen data
18 620
8 716
Innenriks
484
880
1 262
349
Utenriks
193
120
391
84
Totalt
677
1 000
1 653
433
Totalt antall avgitte
forhåndsstemmer
For sent innkomne
forhåndsstemmer
13
Andel for sent innkomne av
totalt avgitte forhåndsstemmer
0,104 %
0,184 %
0,193 %
0,074 %
Tabell 2. Forhåndsstemmer ved valgene 2009-2015. Kilde: EVA; departementets spørreundersøkelser til
kommunene etter valgene i 2009, 2011, 2013 og 2015; Statistisk Sentralbyrå.
Det er departementets vurdering at både oppæringen og de tiltak som ble iverksatt i forkant av
valget i 2015 synes å ha hatt en god effekt, slik at antall forhåndsstemmer som har kommet for sent
fram til å telle med i valgoppgjøret har gått betydelig ned.
5.5 Endret problemstilling ved at Posten slutter med
postomlevering på lørdager
Ny postlov ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 og trer i kraft 1. januar 2016. En konsekvens av denne
loven er at Posten ikke har leveringsplikt av post på lørdager. Det er derfor departementets vurdering
at det er nødvendig å se på eventuelle fristendringer, eller andre tiltak, for å sikre at ikke antall for
sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig ved stortingsvalget i 2017.
Lørdagen før valgdagen er svært viktig for forsendelse av forhåndsstemmer, da dette er den siste
ordinære postdistribusjonsdagen før valgdagen. Endringen i postloven innebærer at
forhåndsstemmer som blir mottatt etter Postens innleveringsfristen fredag før valgdagen, blir
liggende til mandag, og dermed først kommer frem til mottakerkommunen dagen etter valgdagen.
For kommuner med to dagers leveringstid kan det medføre ytterligere leveringstid.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 ble det fredag 11. september registrert 8 716
forhåndsstemmer som skulle til andre kommuner. Tilsvarende tall for stortingsvalget 2013 var 18 620
forhåndsstemmer. Totalt var det ca 75 500 velgere som benyttet muligheten til å avgi
forhåndsstemme fredag før valgdagen i 2015.
I postloven § 12 er det fastsatt en unntaksbestemmelse som åpner for at myndigheten som er
ansvarlig for valg kan inngå avtale med, eller pålegge leveringspliktig tilbyder, å sikre innsamling og
utlevering av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- og
kommunestyrevalg. En eventuell slik avtale eller pålegg om levering siste lørdag før valgdagen i
valgåret omfatter ikke en plikt til generell lørdagsomdeling. Lovendringen utelukker ikke at
formidling av forhåndsstemmer kan sikres gjennom en avtale med en annen tilbyder. Det er anslått
at en slik ordning vil medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner ved hvert valg. Det er
myndigheten som har ansvar for valg i Norge som vil være ansvarlig for å dekke eventuelle
merkostnader.
5.6 Departementets vurderinger og forslagsalternativer
At noen forhåndsstemmer kommer for sent fram er dessverre ikke til å komme bort fra. Det er ikke
mulig å eliminere alle feilkilder som kan oppstå i forsendelsen av forhåndsstemmer, enten det dreier
seg om forsinkelser i postgangen, feiladressering, forveksling av kommuner eller annet. Det er
departementets vurdering at de tiltak som er iverksatt før valget i 2015 har hatt positiv og ønsket
effekt. Eventuelle endringer i valgregelverket må begrunnes i de forestående endringene i postloven.
Det legges i dette høringsnotatet ikke fram et konkret forslag til hvordan utfordringen med opphør
av lørdagsomdeling av post skal imøtekommes. Departementet ønsker i denne høringsrunden en
vurdering av hvordan endringene i postloven i minst mulig grad skal påvirke velgerens mulighet til å
14
avlegge forhåndsstemme, samtidig som man fortsatt sikrer at forhåndsstemmer som er avgitt innen
fristen skal telle med i valgoppgjøret.
Slik departementet ser det, er det tre alternativer som kan vurderes:

endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer

endring av lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer

ingen endring i lovverket
5.6.1
Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer
Å flytte fristen for når velgeren kan avgi forhåndsstemme fra fredag før valgdagen til for eksempel
torsdag før valgdagen kan bidra til at antallet forhåndsstemmer som kommer for sent frem ikke øker.
Flere kommuner trekker frem dette som et alternativ i spørreundersøkelsen gjennomført etter valget
i 2015.
En endring av fristen for å kunne avgi stemme vil imidlertid avgrense velgerens mulighet til å
stemme. Det avgis et stort antall forhåndsstemmer den siste åpningsdagen. Ved siden av selve
valgtinget er fredagen den dagen flest velgere kommer for å avlegge sin stemme.
Tidligere erfaringer viser at endring av frister, som eksempelvis endring av åpningstid på valgdagen
slik dette ble gjort i 2003, førte til at mange velgere som var vant til at lokalene var åpne til kl. 21 kom
for sent frem til å kunne avgi stemme på valgtinget. Dette medførte flere klager og mye negativ
oppmerksomhet i etterkant av lokalvalget i 2003. En må regne med en del uro i de første valgene før
velgerne venner seg til nye regler. Det er sannsynlighet for at en innskrenkning av
forhåndsstemmeperioden medfører at færre velgere får avgitt sin stemme, og at dette vil kunne
svekke tilliten og omdømmet til valgavviklingen. Fordi dette er en endring som vil gripe direkte inn i
velgerens muligheter til å delta i valget, er det grunn til å utvise noe varsomhet med å endre en frist
som har vært uendret siden 1997.
En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår
med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert torsdag etter Postens
frister vil kunne videresendes på lørdag og fortsatt rekke frem til riktig kommune valgdagen.
5.6.2
Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer
I dag må en stemme være valgstyret i hende, i den kommunen velgeren er manntallsført i, innen kl.
21 på valgdagen for å kunne bli godkjent og telle med i valgoppgjøret, jf. valgloven §§ 8-1 (3) og 10-1
bokstav g. Ved å endre denne fristen fra mandag kl. 21 til f.eks. tirsdag kl. 17, vil ikke antall for sent
innkomne forhåndsstemmer øke.
En slik endring vil forsinke det endelige valgoppgjøret med noen timer. De fleste kommuner hadde
ved stortingsvalget i 2013 innrapportert endelig valgresultat kl. 16 tirsdag etter valgdagen. Det vil
også påføre det enkelte valgstyret noe merarbeid, da de sannsynligvis må ta en pause i opptellingen i
påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. En slik forlengelse av fristen for mottak av
forhåndsstemmer vil imidlertid ikke påvirke velgernes adgang til å avgi stemme.
En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår
med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert fredagen etter Postens
frister vil kunne videresendes på valgdagen og fortsatt rekke frem til riktig kommune tirsdagen.
15
Dersom denne fristen endres, bør også fristen for søknad om innføring i manntall for
stemmeberettigede bosatt i utlandet, jf. valgloven § 2-7 (3), endres tilsvarende. Det synes logisk at
det fortsatt bør være identiske frister for godkjenning av en forhåndsstemme og søknad om innføring
i manntall.
5.6.3 Ikke endre lovfestede frister
Det tredje alternativet er å ikke endre fristene for avslutning av forhåndsstemmegivningen eller for
når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende. Da må man eventuelt benytte
unntaksbestemmelsen i postloven § 12, som innebærer å inngå avtale med en tilbyder om levering
av post også på lørdagen før valgdagen, med de kostnader dette vil medføre for valgmyndigheten. En
slik løsning vil også ha praktiske og operative utfordringer som må løses før dette alternativet kan
velges. Dette vil for eksempel være logistikkutfordringer for kommuner og tilbyder.
Dersom fristene for avleggelse eller godkjenning av forhåndsstemmer ikke forskyves, risikerer man at
antallet for sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig. Tiltakene som ble iverksatt i 2015, og
øvrige rutiner for forsendelse av forhåndsstemmer, betinger en dag med forsendelse av post mellom
avslutningen av forhåndsstemmeperioden og fristen for når forhåndsstemmene må være valgstyret i
hende. Dette alternativet innebærer derfor at myndighetene inngår en avtale med Posten eller en
annen tilbyder for å sikre distribusjon av forhåndsstemmene lørdagen før valgdagen.
6 Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg
Valglovens regler om retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og
fylkestingsvalg ble endret i lovvedtak 48 (2010-2011) med virkning fra 1.1.2012. Denne endringen fikk
først innvirkning ved lokalvalget i 2015.
Departementet har i forbindelse med valget i 2015 mottatt henvendelser som tyder på at ordlyden i
valgloven § 3-4 (2) og (3) er egnet til å misforstås. Det anføres at teksten synes å åpne for at man i
visse tilfeller kan påberope seg fritaksgrunner etter at man er blitt valgt.
6.1 Bakgrunn
Når det gjelder retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og
fylkestingsvalg lød valgloven § 3-4 (1) tidligere:
(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting eller kommunestyre har
a) den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret de
siste fire år,
b) den som har rett til fritak etter andre lover,
c) den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et
registrert politisk parti vedkommende er medlem av, og
d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.
Ved lov av 13. mai 2011 (i kraft 1. januar 2012) ble bestemmelsen endret og fikk følgende ordlyd:
«Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig
erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.»
16
Samtidig ble fritaksgrunnene som var spesifikt nevnt i loven opphevet som overflødige.
Lovendringen innebærer en generell rett til å kreve fritak fra å stille til valg til
kommunestyre/fylkesting. Det kreves ingen begrunnelse for kravet. Man trenger ikke påberope seg
særlige hensyn eller tilkjennegi politisk standpunkt. Det som kreves er en skriftlig erklæring, med
egenhendig underskrift, fra den som vil bli fritatt. Erklæringen må settes frem for vedkommende
valgmyndighet innen den fristen denne fastsetter.
Spørsmålet er om man kan man nekte å motta valget dersom man kan henvise til en fritaksgrunn.
Valgloven § 3-4 (2) og (3) lyder:
(2)Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret
eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn,
men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette
forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt.
(3)En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende
skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om
valget. Ellers anses valget mottatt.
Det følger av nr. 2 første punktum at den som vil kreve seg fritatt fra å stå på en valgliste må sette
fram krav om dette innen den fristen valgstyret eller fylkesvalgstyret setter. I andre punktum i
bestemmelsen presiseres det at man ikke kan kreve seg fritatt etter å ha blitt valgt, selv om man
måtte ha en fritaksgrunn.
Bestemmelsen i nr. 3 bygger på en forutsetning om at man i visse tilfelle kunne ha gyldig grunn til å
nekte å motta valget, for eksempel fordi en fritaksgrunn hadde oppstått etter at valglistene var
godkjent.
6.2 Departementets vurdering og forslag
Intensjonen med lovendringen fra 2011 var å gi en mulighet for personer til å nekte å stå på valgliste,
uten å måtte ha en nærmere angitt fritaksgrunn. Lovendringen innebærer en begrensning i
ombudsplikten, som er et sentralt prinsipp i norsk rett på dette området. Lovendringen ble
kombinert med en viss innskjerping i adgangen til å kunne kreve fritak etter at man var blitt valgt.
Dette følger av nr. 2 andre punktum.
Paragrafens nr. 3 ble ikke endret i 2011. Dette kan gi inntrykk av at det fortsatt vil være mulig å nekte
å motta valg, ved å henvise til en fritaksgrunn, selv om man ikke har krevd seg strøket av
listeforslaget. Et slikt inntrykk vil ikke være i samsvar med forutsetningen som ligger til grunn for
endringen av § 3-4 (1).
Departementet mener det bør skje en presisering og forenkling av lovteksten i § 3-4, for å klargjøre
den rettslige realiteten. Det bør gå klart frem at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den
fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg.
Valgloven §§ 11-11 og 11-13 fastsetter av fylkesvalgstyret/valgstyret skal «underrette de valgte
representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra
valg.»
17
Valgmyndighetenes plikt til å opplyse om retten til å søke om fritak fra valg bør oppheves, som en
følge av at denne retten må anses bortfalt.
Det følger av kommuneloven § 15 nr. 2 at medlemmer av kommunestyre/fylkesting etter søknad kan
bli fritatt for sine verv, for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden, dersom de ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte pliktene i vervet. Fritakssøknader etter
kommuneloven skal behandles av kommunestyret/ fylkestinget.
7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innføring av elektronisk avkryssing i manntallet vil påføre kommunene merkostnader. Disse
kostnadene vil i hovedsak være knyttet til anskaffelse av nødvendig hardware og infrastruktur, samt
til å dekke merarbeid i forberedelsesfasen.
Når det gjelder problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer, vil alternativet om å ikke
endre lovfestede frister kunne ha en økonomisk konsekvens. Dersom man går inn for en avtale med
Posten eller en annen tilbyder som sikrer distribusjon av forhåndsstemmer innenriks siste helg før
valgdagen, vil dette medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner hvert valgår. Dette
anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Kostnaden belastes valgmyndigheten.
De øvrige to alternativene har ingen vesentlige økonomiske eller administrative kostnader, utover at
en forskyvning av fristen for godkjennelse av forhåndsstemmene vil kunne påføre det enkelte
valgstyre noe mer arbeid. Valgstyrene vil sannsynligvis måtte ta en pause i opptellingen i påvente av
forhåndsstemmer som er på vei i posten.
Forslagene vil ellers ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i vesentlig grad.
8 Forslag til endringer i valgloven
Valgloven § 3-4 skal lyde:
(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig
erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.
(2) Erklæring som nevnt må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter,
ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget.
(3) Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg.
Valgloven § 9-5a (ny) skal lyde:
Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen
(4) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. I
så fall gjelder § 9-5 tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende:
(5) Stemmestyret skal krysse av i det elektroniske manntallet både for velgere som er
manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i
kommunen.
(6) Velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis, skal levere
stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren
legger selv stemmeseddelen ned i en urne.
18
(7) Velgere som allerede er krysset av i manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen.
Stemmeseddelen skal behandles som fastsatt i valgforskriften § 31.
(8) Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der de er avgitt, skal telles
opp i den kretsen der de er avgitt.
(9) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke
legges i urnen. Disse stemmesedlene skal behandles som beredskapsstemmer etter følgende
prosedyre: Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en
stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger
stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. I kommuner
med todagersvalg, skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og
krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag.
Valgloven § 11-11 skal lyde:
Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget.
Valgloven § 11-13 skal lyde:
Valgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget.
Forslag til endrede frister for forhåndsstemmer
Alternativ 1. Endre lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer:
Valgloven § 8-1(2) første punktum skal lyde:
Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere enn siste torsdag før valgdagen innenriks,
herunder på Svalbard og Jan Mayen, og nest siste fredag før valgdagen utenriks.
Alternativ 2. Endre lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer:
Valgloven § 2-7 (3) skal lyde:
Valgstyret skal sørge for at stemmeberettiget bosatt i utlandet, som ikke har vært folkeregisterført
som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 år før valgdagen, føres inn i manntallet i
kommunen dersom vedkommende søker om innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
Valgloven § 8-1 (3) skal lyde:
Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at
forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
Valgloven § 10-1 (1) bokstav g skal lyde:
g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
19
20
9 Høringsinstanser
Alle departementene
Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn
Aftenposten
Akademikerne
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Dagbladet
Dagens Næringsliv
Datatilsynet
Delta
Demokratene i Norge
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske Helsingforskomite
Den norske kirke
Den norske Revisorforening
Det Liberale Folkepartiet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Elevorganisasjonen
Evry
Fagforbundet
Faglig forum for formannskapssekretærer
Fellesforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring
Foreldreutvalget for grunnskolen
Forum for Kontroll og Tilsyn, FKT
Fremskrittspartiet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Helsedirektoratet
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO
Institutt for Samfunnsforskning
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Kristelig Folkeparti
Kristent Samlingsparti (KSP)
KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
21
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Longyearbyen lokalstyre
Mediebedriftenes landsforening
Medietilsynet
Miljøpartiet De Grønne
MIRA-senteret
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (Nsm)
Nasjonalforeningen for folkehelsen
NORDEM
Norges Bank
Norges Blindeforbund
Norges forskningsråd
Norges handikapforbund
Norges juristforbund
Norges kommunerevisorforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU)
Norsk design- og arkitektursenter
Norsk Forbund for utviklingshemmede
Norsk forening for bolig- og byplanlegging
Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR)
Norsk journalistlag
Norsk pasientforening
Norsk pensjonistforbund
Norsk presseforbund
Norsk redaktørforening
Norsk Rikskringkasting
Norsk rådmannsforum
Norsk Studentorganisasjon
Norsk sykepleierforbund
Norsk Telegrambyrå
Næringslivets hovedorganisasjon
Ombudsmannen for forsvaret
Partiet De Kristne
Pensjonistpartiet
Piratpartiet
Posten
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Rokkansenteret
Rødt
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO
Sametinget
Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU
22
Samfunnspartiet
Senterpartiet
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Sosialistisk Venstreparti
Sparebankforeningen
Statens helsetilsyn
Statens Kartverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Sysselmannen på Svalbard
Tillitsmannsordningen i forsvaret, TMO
TV2
Tverrpolitisk Folkevalgte
Unio
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Utlendingsdirektoratet
Valgdirektoratet
Valgforum
Venstre
Verdens Gang
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
23
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/5367-1
25.11.2015
Høring - endringer i valgloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer
i valgloven, jf. vedlagte høringsnotat.
Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er 25. januar 2016.
Høringssvar skal sendes digitalt via «Send inn høringssvar» på www.regjeringa.no
For å gi høringssvar, gå til: https://www.regjeringen.no/2464036
Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir
publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Det gjøres oppmerksom på at også andre enn
de som står på høringslisten kan avgi uttalelse. Alle høringssvarene blir lagt ut på
departementets nettsider. Vi ber om at høringsinstansene vurderer om saken bør sendes videre
til underliggende organ, organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten.
Med hilsen
Siri Dolven (e.f.)
Fung. avdelingsdirektør
Benedicte Bergseng Mælan
seniorrådgiver
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Kommunalavdelingen
Saksbehandler
Benedicte Bergseng
Mælan
22246917
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Side 2
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
002/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
15/1727
16/377
Cato Pletten Minnefond - val av styremedlemer 2015-2019
Saksopplysingar:
Vedtektene til Cato Plettens Minnefond seier at stiftinga skal ha eit fondstyre på 5 medlemer.
Ordføraren i Radøy skal alltid vera leiar i styret for stiftinga. Dei øvrige medlemane i styret skal veljast
slik:
- 1 vald av Cato Pletten sin familie
- 1 vald av Radøy formannskap
- 1 vald av kulturstyret (eller tilsvarande organ) i Radøy kommune mellom medlemene i dette styret
- 1 vald av styret i Radøy Idrettslag mellom medlemene i Radøy IL
På bakgrunn av paragraf 3 i vedtekene skal det altså veljast to representantar til fondstyret frå Radøy
kommune.
Familien Pletten har i november 2015 vald som medlem til styret: Janne Pletten.
Radøy Idrettslag har i november 2015 vald som medlem til styret: Vigdis Thomassen.
Styret konstituerer seg sjølv etter valet og skal mellom anna velja rekneskapsførar og revisor.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Ordførar Jon Askeland vert valt som styret for stiftinga. I tillegg vel formannskapet følgjande to
styremedlemar:
Vedlegg:
Vedtekter for Cato Plettens Minnefond
Vedtekter for Cato Pletten s Minnefond
§ I . Stiftinga er oppretta av Radøy Idrettslag for ved innsamla pengemidler å heidra m innet elter Cato Pletten
.
§ 2.
Foremålet ti l stift inga er å sam la inn og forvalta midler som skal nyttast sl ik:
Av fondet sin avkastn ing ska l styret kvart år dela ut sti pend til ein eller fleire unge talent, busett i Radoy
kommune og 17 år eller yngre i tildeli ngsåret, innanfor dei ku lturaktivitetar som er i Radoy kommune.
Som talent er i denne samanhen g meint både utovar og adm in isrrator/leiar innanfor ein k ulturaktivitet.
Kvart stipend skal vera på mellom kr. 2.000,- og 5.000,-, a lt ener styret sitt skjonn. Dersom prisutvik l inga
gjer det rimeleg, har styret hove t il seinare å auka storleiken på kvart stipend.
Stipend iaten skal nytta stipendet til vidareutvikl ing av sin talent. Det skal sendast rapport om korleis stipendet
er nytta til fondstyret innan I år etter tildel inga.
Styret har ikkje hove til å bruka av fondskapita len ved utdel ing av stipend. Den del av fondet sin
avkastning som ikkje vert utdelt som stipend , skal ved utgangen av året tilforast fondskapita len .
Regelen i foregåande ledd, gjeld ikkje ved tildel ing av stipend i 1993, då styret dette året kan bruka av dei
innsamla midlar for utdeling frå fondet.
§ 3. Stiftinga skal ha eit styre på 5 medlemer. Val av styre vert første gang gjort av stiftaren under
stiftelsesmotet. Va l av styret føl seinare den kommunale valbolken og skal vera gjort innan 31 .1 2. i
valåret. Val t il styre vert stad festa av Radoy formann sskap et1er forebu ing av styret i Cato Plet1ens Mi
nnefond .
Ord forarcn i Radoy skal al lt id vera leiar i styret for st ift inga. Medlemene elles
skal veljast sl ik:
- I va ld av Cato Pletten sin familie
- I vald av Radoy formannska p mellom medlemene i fonnannsskapel.
- I vald av kulturstyret (eller tilsvarande organ) i Radoy kommune mellom medlemene i dette styret.
- I vald av styret i Radøy Idrettslag mellom medlemene i Radoy J.L.
Dersom nokon av styremedlem ene i perioden ikkje lenger kan fungera som styremedlemer ut frå kriterier
som ovanfor nemnd, skal den instans som oppnemnde styremed lemet velja nytt styremedlem som får funksjon
stid resten av period en.
Styret konstituerer seg sjol v etter va iet og skal m.a. velja rekneskapsførar og revisor.
Styret sine vedtak vert gjort med simpelt fleirtal. Ved likt roysteta l har leiaren i styret dobbel roysl. Det må
vera minst tre medlemer t il stades for at styret skal vera vedtaksfort.
Styret ska l fora protokoll fra sine møter.
§ 4. Radoy Idrettslag organ iserer innsam ling av m id lar til Cato Plettens M innefond og forer rekneskap i
samband med innsam l inga. Denne rekneskapen skal reviderast av stift inga sin revisor.
Innsamling av mid lar til fondet vert avslutta 0 1 .07.1 993 og grunnkapitalen er den sum som då er
innbetalt. Radoy Idrettslag overleverer dei innsamla midlar til fondstyTet , som deretter har ansvar for fondet;
herunder foring av rekneskap m.v.
Grunnkapital ved avslutta innsamling er kr. 98.017,-.
Seinare innbetal ingar til fondet kan leggjast ti l grunnkapitalen, dersom gjevaren/gjevarane ynskjer
dette.
§ 5. l nnan 0 I . juli 1993 skal styret i CPM kunngjera på hoveleg måte reglane for fondet og
oppfordra til innsending av forslag på st ipendiatar for 1993. Både organisasjonar og einskildpersonar kan
koma med forslag. Frist for innsend ing av forslag forste året er 15. september, og tildelin g av st ipend
skal skje innan 0 I . desember.
For 1994 og seinare år ska l fondstyret fylgja desse fristar: Ut
lysing/kunngjering innan 0 I . mars.
Frist for innsending av forslag er 0 I . mai
Tildel ing av stipend innan 0 I .juni I særlege
høve kan fristane fråvikast
§ 6. Stiftinga skal sokja om offemleg stadfestin g når vilk åra for dette er ti l stades, og skal retta seg ener
dei pålegg som Fylkesmannen gjev og elles den kontroll som gjeld for offentlege stiftingar.
Styret skal kvart år innan utgangen av mars månad senda rekneskap for fjoråret i revidert stand til
Fylkesmannen i Hordaland.
§7.
Forovrig gjeld stiftel sesloven av 23. mai 1980 nr. 1 1 , så langt råd er.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
003/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
15/1727
16/380
Overordna samarbeidsutval for Nordhordland - representasjon
Saksopplysingar:
Overordna samarbeidsutval for Nordhordland (SU) er eit av fire samarbeidsutval mellom Helse
Bergen HF, Haraldsplass Diakonale sykehus og kommunane i føretaksområdet.
Utvalet har medlemmer frå 8 kommunar; Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,
Osterøy og Radøy, og er ein sentral møtearena for samarbeidet mellom kommune- og
spesialisthelsetenesta. Utvalet sin hovudfunksjon er å ivareta og vidareutvikla eit godt fagleg og
organisatorisk samarbeid mellom tenestene.
Overordna samarbeidsavtale mellom sjukehusa og 23 kommunar i Helse Bergen sitt føretaksområde
vert lagt til grunn for arbeidet i utvalet. I samsvar med avtalen skal den enkelte kommune utpeika
representant og vararepresentant til SU. Representasjonen frå kommunane i Region Nordhordland er
fordelt mellom politikk, administrasjon og fag.
Regionrådet i Nordhordland har i møte drøfta sak om kommunane sin representasjon i Overordna
samarbeidsutval for Nordhordland. Regionrådet tilrår at ein vidarefører ordninga med ei
samansetjing med representantar frå politikk, administrasjon og fag, og at det i størst mogleg grad
bør sikrast gjennomgåande representasjon i Helseutvalet og i Samarbeidsutvalet.
Regionrådet har bede NUI førebu ei felles sak til alle kommunane om representasjonen i Overordna
samarbeidsutval for Nordhordland. Regionrådet tilrår at saka får ei lokal handsaming, der kvar
kommune formelt utpeikar representant (og vararepresentant) til samarbeidsutvalet og gir denne eit
mandat.
Rådmannen tilrår å vidareføra ordninga med ei samansetjing med representantar frå politikk,
administrasjon og fag.
Kommunalsjef Johan B. Sandal er i dag Radøy kommune sin representant i Overordna
samarbeidsutval for Nordhordland, med rådmann Jarle Landås som personleg vararepresentant. Det
vert tilrådd at kommunalsjefen held fram som medlem i samarbeidsutvalet, med rådmannen som
vararepresentant.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Kommunalsjef Johan B. Sandal held fram som Radøy kommune sin representant i Overordna
samarbeidsutval for Nordhordland, med rådmann Jarle Landås som personleg vararepresentant.
Vedlegg:
Overordna samarbeidsavtale 2012
OVERORDNA SAMARBEIDSAVTALE
MELLOM
HELSE BERGEN HF, HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS AS, VOSS DISTRIKTSPSYKIATRISKE
SENTER NKS BJØRKELI, NKS OLAVIKEN ALDERSPSYKIATRISKE SJUKEHUS AS, SOLLI
DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTER, HOSPITALET BETANIEN DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTER
OG
KOMMUNANE: ASKØY, AUSTEVOLL, AUSTRHEIM, BERGEN, FEDJE, FJELL, FUSA, GRANVIN,
KVAM, LINDÅS, MASFJORDEN, MELAND, MODALEN, OS, OSTERØY, RADØY, SAMNANGER,
SUND, ULVIK, VAKSDAL, VOSS, ØYGARDEN
1.
PARTAR
2.
BAKGRUNN
Avtalen gjeld mellom kommunane i Helse Bergen sitt føretaksområde og Helse Bergen HF,
Haraldsplass Diakonale Sykehus AS, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS, Solli
distriktspsykiatriske senter, Hospitalet Betanien Distriktspsykiatriske senter og Voss
Distriktspsykiatriske Senter NKS Bjørkeli.
Partane er etter Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1 og Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. § 6-1 pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved å inngå denne overordna
samarbeidsavtalen og vedtekne tenesteavtaler, oppfyller partane den lovpålagde plikta til å
inngå samarbeidsavtale.
Når partane i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket “avtale” omfattar det både denne
overordna samarbeidsavtalen og tenesteavtaler som omtalt i kap. 5. Partane erkjenner at
dialog er eit viktig fundament for gjennomføring og samhandling knytt til avtalen. Avtaler
som vert inngått skal samsvare med intensjonar som er gitt i felles Grunnlagsdokument.
Lovverk som gir rammene for denne overordna samarbeidsavtalen:
Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. (2011-06-24-30)
Spesialisthelsetjenesteloven – Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.(1999-07-02-61)
Helsepersonelloven – Lov om helsepersonell m.v. (1999-07-02-64)
Pasient- og brukerrettighetsloven – Lov om pasient- og brukerrettigheter. (1999-0702-63)
Psykisk helsevernloven – Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
(1999-07-02-62)
3.
FØREMÅL
Føremålet er å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og
helseføretaket, og å etablere gode arenaer og rutinar på sentrale samhandlingsområde.
Avtalen skal bidra til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og
omsorgstenester.
Avtalen skal gi overordna føringar for samarbeidsstruktur og samarbeidsformer og generelle
føringar som gjeld, uavhengig av tenesteområde og vedtekne tenesteavtaler. Samarbeidet
skal vere prega av løysningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjerder vert tekne så
nærme brukar som mogeleg.
4.
VERKNADSOMRÅDE
5.
TENESTEAVTALER
Kommunen og helseføretaket er gjennom lovverket tillagt kvar sin kompetanse og
ansvarsområde. Verknadsområdet for samarbeidsavtala vil være område kor lova pålegg
partane å inngå samarbeidsavtale og område der ansvaret til partane overlappar kvarandre.
Tenesteavtalene skal inngå som vedlegg til denne overordna samarbeidsavtalen, og er på
same måte som samarbeidsavtalen rettsleg bindande mellom partane, med mindre anna går
fram. Denne overordna samarbeidsavtalen har følgjande tenesteavtaler:
Tenesteavtale 1. Semje om kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt
ansvaret for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre.
Tenesteavtale 2. Retningsline for samarbeid knytt til innlegging, utskriving, habilitering,
rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikra heilskaplege og samanhengande
helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester.
Tenesteavtale 3 og 5. Retningsline for samarbeid om innlegging i og utskriving frå
spesialisthelsetenesta
Tenesteavtale 4. Beskriving av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp
etter § 3-5 tredje ledd.
Tenesteavtale 6. Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling
og for faglege nettverk og hospitering
Tenesteavtale 7. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid
Tenesteavtale 8. om samhandling innan svangerskaps- fødsels- og barselsomsorga
Tenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løysingar
Tenesteavtale 10. For samarbeid om førebygging
Tenesteavtale 11 og 12 . Samarbeid om omforeina beredskapsplanar og planar for den
akuttmedisinske kjeda
6.
SAMARBEIDSSTRUKTUR OG SAMARBEIDSFORMER
Grunnlagsdokumentet seier om dette: «Det er behov for samarbeid på alle nivå og å
gjennomføra tiltak av svært ulik karakter for å kunne møte utfordringsbildet på ein god
måte.
Overordna samarbeidsavtale
2
Det er semje om:
Prinsipp for samarbeid
- brukarperspektiv i sentrum
- positive haldningar, - kultur og klima
- dialog
- likeverd i samhandling
- likeverd i teneste
Strategiske grep
- robust og effektiv samarbeidsstruktur
- utvikle møteplassar, både for leiing og fag
- felles infrastruktur, her også IKT
- systematisk evaluering og læring
- ansvarsavklaring
- felles prioriteringar
- god likelydande informasjon/styringsdata tilgjengeleg for partane
- kompetansebygging og rekruttering
- utvikling av felles handlingsplan
- pasientforløpstilnærming
Samarbeidet skal bygge på likeverd mellom partane.»
Det blir lagt opp til følgjande styringsstruktur for avtalen:
6.1. Minimum årleg Toppleiarmøte, mellom politisk og administrativ toppleiing i alle
kommunane og leiinga frå partane i spesialisthelsetenesta, leiar i Brukarutvalet, KS
(Kommunesektorens organisasjon) og ein representant frå kvar hovudsamanslutning.
Føremål: Sikre forankring og etterleving av samarbeidsavtalen. Mellom anna kan det gis
styringssignal til andre organ innanfor strukturen gjennom rullering av handlingsplanen knytt
til Grunnlagsdokumentet.
Organisering: Ansvaret for å legge til rette for dette møtet ligger hos
samarbeidssekretariatet (kap.6.5).
6.2. Fire overordna samarbeidsutval, basert på etablerte kommuneregionar:
Nordhordland, Voss lokalsjukehusområde, Bergensregionen og Bergen kommune.
Føremål: Følgje opp underordna avtaler, utvikle og styre nettverk, felles prosjekt, konkrete
samarbeidstiltak m.v.
Organisering: Alle kommunar i aktuelt område skal være representert i utvalet. Det skal
være representasjon frå spesialisthelsetenesta i utvala i område der sjukehusa har
sektoransvar. Brukarrepresentasjonen skal forankrast gjennomoppnemning av
brukarrepresentant/-ar via brukarutvalet, jfr. kap.7. Arbeidstakarar skal være representert
med ein representant frå kvar hovudsamanslutning. Andre samarbeidspartnarar kan kallast
inn og vera representert på einskilde møte i samarbeidsutvala når dette er naturleg. Kvart
Samarbeidsutval skal velje leiar. Det skal være regelmessig kontakt mellom leiarane i dei
Overordna samarbeidsavtale
3
overordna samarbeidsutvala og samarbeidssekretariatet (kap.6.5). På desse møta deltek
også viseadministrerande direktør/administrerande direktør i Helse Bergen og ved
Haraldsplass Diakonale Sykehus. Representantar frå andre avtalepartar blir invitert når ein
har saker som gjeld desse.
6.3. Dei fire overordna samarbeidsutvala kan ved behov kalla inn til Fellesmøte.
Føremål: Sikre at felles saker for heile regionen får heilskapleg handsaming.
Organisering: Samarbeidssekretariatet saman med leiarane for dei overordna
samarbeidsutvala vurderer behov for Fellesmøte.
6.4. Relevante underutval
Partane er einige om å etablere to underutval frå 1.7.2012. Mandat for desse skal
handsamast i dei overordna samarbeidsutvala før etablering. Andre utval/forum som er
heimla i dei ulike tenesteavtalane skal utgreiast nærmare, og kan etablerast etter avgjerd i
dei overordna samarbeidsutvala.
6.4.1 Medisinsk fagleg utval
Føremål: Skal skape sams forståing for praksis. Vere eit dialogutval for utvikling av
medisinske tenester. Utvalet får saker frå - og gir fråsegn til - kommunane og helseføretaket
via dei overordna samarbeidsutvala.
Organisering: Utvalet skal ha like mange legar frå spesialist- og kommunehelsetenesta. Helse
Bergen og Bergen kommune skal alltid vere representert. Dei 4 overordna samarbeidsutvala
skal angje nærmare føringar om oppgåver og organisering av utvalet i eit eige mandat.
6.4.2 IKT samhandlingsutval
Føremål: Sikre dialog og felles utvikling av praksis på IKT-området, mellom avtalepartane.
Organisering: Sjå tenesteavtale 9.
6.5. Samarbeidssekretariat (SSE)
Føremålet er å vere koordinerande instans med følgjande oppgåver:
• Sekretariat for dei overordna samarbeidsutvala.
• Sikre koordinering innan samhandlingsstrukturen.
• Planlegge møter i - og følgje opp føringar frå - samarbeidsutvala og toppleiarmøte
• Halde seg orientert om saker som blir handsama av regionale samarbeidsutval og andre
underordna utval.
• Sekretariatet skal fungere som bindeledd mellom samarbeidsutvala, og kan medverke til å
plassere ansvar for behandling av saker i rett instans innan samhandlingsstrukturen.
• Sekretariatet har ansvar for å gjera avtalene kjende og formidle desse elektronisk.
Organisering: Personell på rådgjevarnivå frå spesialisthelsetenesta, representasjon frå
kommunane i kvart utvalsområde. Sekretariatet skal ha ein leiar.
7.
INVOLVERING AV PASIENT- OG BRUKARORGANISASJONAR
Overordna samarbeidsavtale
4
Det skal leggast til rette for brukarrepresentasjon i alle organ og møtearenaer som inngår i
denne samhandlingsavtalen. Ved oppnemning av brukarrepresentant/-ar skal ein vende seg
til Brukarutvalet ved det mest involverte sjukehuset/helseføretaket. Brukarutvalet skal
sørgje for riktig representasjon. I mange samanhengar er det naturleg med lokal
representasjon gjennom Eldreråd og Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, - då må
brukarutvalet kontakte desse. I dei høve der brukarutvalet ser det som formålstenleg, kan
det oppnemnast to brukarrepresentantar.
Brukarmedverknad skal også sikrast ved at det regelmessig og systematisk vert gjennomført
brukarundersøking hos alle involverte partar.
Partane i spesialisthelsetenesta som inngår denne avtalen skal ha brukarutval.
8.
PLIKT TIL GJENNOMFØRING OG FORANKRING
Partane pliktar seg til å gjere avtalen kjend for eigne tilsette, avtalepartar og brukarar.
Partane pliktar å:
• Gjere innhald i - og konsekvensar av avtalen og avgjersler/vedtak kjent og sett i verk innan
eige ansvarsområde.
• Orientere kvarandre om endringar i rutinar, organisering og liknande som kan ha
innverknad på områda avtalen omfattar.
• Gjennomføre konsekvensutgreiingar ved planlegging av tiltak som vedkjem dei andre
partane.
• Involvere andre partar før det vert fatta vedtak om tiltak som har konsekvensar for desse.
• Opprette ein klar adressat i eiga verksemd som har eit overordna ansvar for å rettleie og
hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tenesteytarane.
Partane skal ha etablert ordningar for god forvaltning av avtalen.
9.
HANDTERING AV AVVIK
10.
HANDTERING AV USEMJE
Partane skal handtere avvik etter nærare definerte retningsliner. Slike retningsliner skal
utarbeidast av partane i fellesskap innan 31.12.2012.
I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og tenesteavtaler skal denne avtalen ha forrang.
I pasientrelaterte enkeltsaker er det partane sin intensjon å løyse usemje så nær
pasient/brukar som mogeleg, på eit nærast mogeleg tenestenivå. Dersom det ikkje vert
oppnådd semje skal saka oversendast til medisinsk fagleg rådgjevar i kommunen og det
involverte føretak/sjukehus, for drøfting og anbefaling av løysing/vidareoppfølging. Partane
er samde om at reglane om teieplikt skal ivaretakast ved oversending av saka.
I saker knytt til tolking av element i avtaleverket, er partane sin intensjon framleis å løyse
usemje på nærast mogeleg tenestenivå. Oppnår partane ikkje semje skal det sendast
protokoll for usemje til Samarbeidssekretariatet, som sørgjer for at saka blir brakt inn for det
eller dei overordna samarbeidsutvala som er involvert, for drøfting og anbefaling av løysing.
Overordna samarbeidsavtale
5
Om partane ikkje oppnår semje vert saka sendt til nasjonalt tvisteløysingsorgan. Partane er
samde om at uttale her i frå skal være bindande.
11.
AVTALEBROT
12.
AVTALEPERIODE, REVISJON, OPPSEIING
Dersom ein av partane bryt sin del av denne overordna samhandlingsavtalen, med
tenesteavtaler 1 – 12 eller eventuelle særavtaler til desse, og dette fører til dokumenterte
tap for den andre part, kan det sendast krav om dekking av tapet til den som mislegheld
avtalen.
Avtalen gjeld frå 1.7.2012 og fram til ein av partane seier opp avtalen med eit års
oppseiingsfrist, jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 6-5 2. ledd.
Dersom ein av partane seier opp avtalen skal Helse Bergen HF varsle Helse Vest RHF. Det
regionale helseføretaket skal varsle Helsedirektoratet, jfr. Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. § 6-5, 2. ledd.
Kvar av partane kan krevja avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen vert
endra. Partane er samde om å gjennomgå avtalene innan desember kvart år med sikte på
naudsynte oppdateringar eller utvidingar. Resultatet av denne gjennomgangen skal leggjast
fram for Toppleiarmøtet og ein eventuell endra avtale skal handsamast ihht. Lov om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 6-1.
13.
INNSENDING AV AVTALE TIL HELSEDIREKTORATET
Etter at avtalen er signert av alle partar, skal Helse Bergen HF, via Helse Vest RHF, sende kopi
av samarbeidsavtalen med tenesteavtaler, etter kvart som desse føreligg, til
Helsedirektoratet. Dette skal skje innan ein månad etter at avtalen er inngått, og seinast ein
månad etter utgangen av frist fastsett med heimel i § 6-3.
Dato:_______
Dato:________
…………………..
Sign. kommune
……………………
Sign. Helse Bergen
Dato:__________
…………………..……………………..
Sign. Haraldsplass Diakonale Sykehus
Dato:_________
………………………………………….
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Overordna samarbeidsavtale
6
Dato:____________
…………………………………………….
Hospitalet Betanien Distriktspsykiatriske senter
Dato:_____________
……………..……………………………..
Voss Distriktspsykiatriske Senter NKS Bjørkeli
Dato:____________
…………………………..………………..
Solli distriktspsykiatriske senter
Overordna samarbeidsavtale
7
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
004/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
15/1727
16/366
Val av råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2016-2019
Saksopplysingar:
Ifølgje § 1 i reglement for Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, skal rådet ha 6
medlemer oppnemnde av kommunestyret der 2 medlemer bør veljast mellom medlemene i
kommunestyret. Ein av desse bør koma frå hovudutval for plan, landbruk og teknisk.
4 medlemer vert valde etter forslag frå organisasjonane som representerer menneske med
nedsett funksjonsevne. Kommunestyret vel leiar og nestleiar. Rådet vert vald for den
kommunale valperioden.
Det har kome framlegg til medlemar i råd for menneske med nedsett funksjonseve frå LHL Radøy,
Radøy revmatikarlag, Diabetesforbundet Nordhordland, SAFO sørvest, Mental Helse
Radøy/Austrheim og Radøy lag for funksjonshemma.
Valnemnda (formannskapet) kjem med framlegg til kommunestyret på medlemer og
varamedlemer til råd for menneske med nedsett funksjonsevne.
Vedlegg:
Lag og organisasjonar har kome med følgjande framlegg til medlemar i Råd for menneske med
nedsett funksjonsevne
Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2012-2015
Lag og organisasjonar har kome med følgjande framlegg til
medlemar i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne:
LHL Radøy sin kandidat:
Johannes Kolås
Radøy revmatikarlag sin kandidat:
Berly Hella
Diabetesforbundet Nordhordland sin kandidat:
Eli-Helen Gjellestad
Safo sørvest sin kandidat:
Anna Hella Kartveit
Mental Helse Radøy/Austrheim sin kandidat:
Jannicke Helland
vara: Wenche Frantzen
Radøy lag for funksjonshemma:
Gro Borgund
Vara: Signe Bergvoll
26.01.2012 KOMMUNESTYRET
Kommunestyret vedtok samrøystes valnemnda si tilråding.
KS-016/12 VEDTAK:
Som medlemer og varamedlemer til Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, for
valperioden 2012 – 2015, vert desse valde:
Medlemer:
Johannes Kolås
Gro Borgund
Jannicke Helland
Oddstein Storheim
Frå kommunestyret:
Liv Berith Rath
Dag Sætre
Varamedlemer:
1. Wenche Soltveit
2. Birger Klausen
3. Karianne Hole Tveiten
4. Erling J. Tjore
(Ap)
(Sp)
Leiar: Liv Berith Rath
1. Sara Sekkingstad
2. Johnny Brattetaule
3. Birthe Haugland Frotaule
4. Morgan Taule
Nestleiar: Johannes Kolås
(Sp)
(H)
(V)
(Ap)
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
005/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
15/1727
16/349
Val av eldreråd 2016-2019
Saksopplysingar:
Ifølgje § 1 i reglement for Radøy eldreråd, skal kommunestyret oppnemna eldrerådet i Radøy. Rådet
skal ha 6 medlemer med varamedlemer. Fleirtalet av medlemene skal vera alderspensjonistar.
To medlemer og to varamedlemer vert valde blant medlemene i kommunestyret.
Ein av desse bør vera blant formannskapet. Oppnemninga følgjer valperioden. Rådet vel sjølv
leiar og nestleiar som skal veljast blant pensjonistane.
Etter § 2 i Lov om eldreråd har pensjonistforeiningar rett til å koma med framlegg om
medlemer til eldrerådet. I kommentarane til lova vert det også gjeve høve for andre typar
frivillige organisasjonar og foreiningar som driv arbeid blant eldre, som t.d. lokallag av
landsomfattande organisasjonar og foreiningar, til å føreslå medlemer til eldrerådet. Det er
ikkje noko krav om at føreslegne medlemer må vera medlemer i organisasjonen, foreininga
eller laget som kjem med framlegget.
Det er sendt ut brev til Radøy pensjonistlag, LHL Radøy og Manger helselag, der det er gjeve
melding om høve til å koma med framlegg om medlemer til eldrerådet. Det har kome inn
framlegg frå Radøy pensjonistlag og LHL Radøy.
Valnemnda (formannskapet) kjem med framlegg til kommunestyret på medlemer og varamedlemer til
eldrerådet.
Vedlegg:
Framlegg til kandidatar Radøy eldreråd 2016-2019
Brev_kommunestyrer_fylkest (L)(60105)
Eldrerådet i Radøy 2012-2015
Det er kome inn følgjande framlegg på kandidatar til Radøy
eldreråd:
LHL Radøy sine kandidatar:
Norvald Elvik, Oddbjørg Dragøy
Radøy pensjonistlag sine kandidatar:
Magnar Klausen, Berit Grindheim
vara: Norvald Askeland
Vår dato:
15.10.2015
Til alle fylkesting og kommunestyrer
Eldre og funksjonshemmede er best tjent med hvert sitt råd
Eldrerådsloven og Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og
fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., ble vedtatt for å sikre eldre
og funksjonshemmede økt innflytelse og begrunnet med at begge grupper er
underrepresentert i folkevalgte organer. Resultatet fra valget i høst bekrefter at det fortsatt
er behov for eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse i alle fylker og
kommuner.
Vår erfaring er at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne er best tjent med hvert sitt
råd, fordi hver enkelt gruppes innflytelse svekkes om deres råd slås sammen.
Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av
funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) ønsker derfor å minne alle nyvalgte
kommunestyrer og fylkesting om at å slå sammen eldreråd og råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne, kun kan skje om organisasjoner som representerer dem samtykker.
Hvis enten eldres organisasjoner eller organisasjoner som representerer mennesker med
nedsatt funksjonsevne ikke ønsker et felles råd, oppfylles ikke formålet med eldrerådsloven
og Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for
menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Felles råd bør kun velges i spesielle tilfeller. Det
fremgår av (daværende) Arbeids- og inkluderingsdepartementets rundskriv A-32/2007:
«Kommunen og/ eller fylkeskommunen kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske
med nedsett funksjonsevne.
Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom menneske med
nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed
ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd oppfylle formålet med lova.
Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonane, etablerte
frivillige råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldreråda vert høyrde før
kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsordning dei skal ha.
Saksområdet for eit eventuelt felles råd vil være saker som er særleg viktige for menneske
med nedsett funksjonsevne og alle saker som gjeld levekåra for eldre. Departementet viser
til rundskriv A-28/07 for omtale av saksområdet for råd for menneske med nedsett
funksjonsevne. Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilde høve.»
Pensjonistforbundet
Lilletorget 1
0184 OSLO
Telefon
22 34 87 70
Telefaks
22 34 87 83
Webside
www.pensjonistforbundet.no
E-post
[email protected]
Bankgiro
9001 05 50202
Org.nr.
970 323 910
Side 1/2
Pensjonistforbundet, FFO og SAFO oppfordrer alle kommunestyrer og fylkesting til å ikke
opprette felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunestyrer og
fylkesting som likevel vurderer felles råd, må involvere eldres og funksjonshemmedes
organisasjoner og kun vedta felles råd om begge gruppers organisasjoner samtykker.
Eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er lovpålagte organer hjemlet i to
ulike lover. Vi har vært i kontakt med direktør Helge Eide i KS om verdien av å ha separate råd
for eldre og personer med funksjonsnedsettelse, både for gruppene de representerer og for
kommunestyrene og fylkestingene. Vi anmoder alle som opplever lokale uenigheter om
forståelse av lovene om å kontakte KS i fylket og våre organisasjoner for å få hjelp.
Vennlig hilsen
Jan Davidsen
Pensjonistforbundet
Knut Magne Ellingsen /s
FFO
Arne Lein /s
SAFO
Side 2/2
26.01.2012 KOMMUNESTYRET
Kommunestyret vedtok samrøystes valnemnda si tilråding.
KS-015/12 VEDTAK:
Som medlemer og varamedlemer til eldrerådet for valperioden 2012 – 15, vert desse valde:
Medlemer:
Borghild Baug
Magnar Klausen
Norvald Elvik
Oddbjørg Dragøy
Frå kommunestyret:
Kirsti Gjetle Floen
Oddmund Skjelvik
Varamedlemer:
1. Kåre Færøy
2. Kirsten Steindal
3. Arne Villanger
4. Berit Kvalvik
(Ap)
(Sp)
1. Morgan Taule
2. Ingvill Taule
3. Jostein Dale
4. Eva Karin Klausen
(Ap)
(Sp)
(KrF)
(H)
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
006/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Kjetil Morken
15/2308
15/15236
Debattheftet hovudtariffoppgjeret 2016 KS spør
Saksopplysingar:
Bakgrunn:
Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandlast og det skal gjennomførast sentrale
lønnsforhandlingar i KS området. Som arbeidsgjevarorganisasjon har KS fått fullmakt av
medlemmane til å inngå sentrale tariffavtalar på deira vegne. Hovedstyret i KS vedtar
forhandlingsmandatet.
Forankringa av mandatet skjer gjennom gode politiske prosesser i kommunane og
fylkeskommunane, og på fylkesvise strategikonferansar som KS arrangerer.
Debattheftet gjev nyttig bakgrunnsinformasjon og ein oversikt over sentrale problemstillingar som
kan bli aktuelle i tariffoppgjeret 2016.
Kommunestyret har det overordna arbeidsgjevaransvaret og KS oppmodar til at problemstillingane
og spørsmåla i debattheftet vert handsama.
Rådmannen har med denne bakgrunn forfatta eit framlegg til svar på dei sentrale spørsmåla i
debattheftet for politisk handsaming
Debattheftet sine spørsmål med rådmannen sitt framlegg til svar:
SENTRALT LØNNSOPPGJØR
1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres?
2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg?
3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet?
SVAR:
·
·
·
·
Det bør setjast av midlar til lokal pott. Den bør være på 1 % .
Generelle tillegg bør i hovudsak bli gitt som like kronebeløp for å halde på relasjonar og
strukturar som er opparbeidd.
Høgskulegruppene , spesielt startløn høgskule 3 og 4 årig utdanning, bør prioriterast.
«20 års lønnsansiennitet minstelønsgarantiveksten» bør stoppas. Dette er utfordrande
for relasjon mellom fagarbeidarar og ufaglærte med 20 års lønsansiennitet. Det blir for
liten forskjell. Lønsveksten for 20 års ansiennitet har i siste tida vært for god samanlikna
med andre grupper.
HELTIDSKULTUR
4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur?
SVAR:
·
·
·
·
Me vurderer det slik at Hovudtariffavtalen ikkje hindrar utvikling av heiltidskultur. Viss
tariffavtalen sine formuleringar blir følgt vil det over tid bli større tal tilsette i store /
heile stillingar.
Det ligg ei utfordring i ønskje om mindre del ubekvem arbeidstid ( helgevaktbelastning)
som igjen fører til behov for helgestillingar . Altså deltidsstillingar.
Reglar om arbeidstid, kviletid og fleire deltidsstillingar gjer det utfordrande for
arbeidsgjevar å organisere arbeidstakarar med fleire deltidsstillingar på fleire
tenesteområder. Dette kan føre til at det blir meir forutsigbart å bruke fleire i deltid
framfor å samle opp stillingar til større stillingsbrøkar. Noko som kan motverke større
stillingar.
Det må/ bør arbeidast for å fjeren vetorett for tillitsvale i turnusordningar som krev
godkjenning.
SYKELØNN & NÆRVÆR
5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere
praktisering av regelverket?
6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke
SVAR:
Hovedtariffavtalen sine sjukelønsbestemmelsar må/bør være lik folketrygdlova sine
bestemmelsar. Det må være ein direkte relasjon og lik forståing av desse rettane for å forenkle
byråkratiet rundt oppfølging av sjukepengar og refusjonar .
Det bør vurderast å fjerne rett til full sjukeløn ( HTA kap 1 § 8.2.2) . Radøy kommune meinar at ein
bør endra feriepengerettar ved lang tidssjukdom til det som følgjer av folketrygdlova.
(«Feriepenger ytes bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret»). Dette trur me vil
kunne føre til noko mindre og gjentakande langtidsfråvær frå ei gruppe av arbeidstakarar med
relativt hyppig langtidsfråvær. Radøy meinar dette bør vurderast som eit tiltak.
OFFENTLEG TENESTEPENSJON
Tidlegare handsaming av tenestepensjon legg opp til ein ny pensjonsordning med følgjande
prinsipp. ( sitert frå debattheftet 2016)
·
·
·
·
«offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer
at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning
hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for
arbeidsgiver.
tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år.
Senere uttak gir høyere årlig pensjon.
arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning.
pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden,
dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres.»
KS SPØR:
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt?
SVAR
Radøy kommune er samde med gjennomgangen. Det er viktig å har føreseielege kostnader på
framtidig pensjon. Reglane om samordning osb. bør forenklast. Det er bra for
deltidsmedarbeidarar at det vert gjeve pensjon frå «første krone». Dette er eit bra
rekrutteringstiltak.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Formannskapet stiller seg bak rådmannen sine svar til Debattheftet for hovudtariffoppgjeret 2016.
Vedlegg:
debatthefte-2016
Debatthefte – KS spør
Hovedtariffoppgjøret 2016
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
INNHOLD
FORORD
03
Til kommunene
og fylkeskommunene
ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS,
MANDATPROSESSEN,
MEDLEMMENE OG PARTENE
04
LØNNSOPPGJØRENE I NORGE
DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET OG
FRONTFAGET
05
ØKONOMISKE ANSLAG OG
FORUTSETNINGER FOR 2016
LAVERE FORVENTET REALLØNNSVEKST
06
REKRUTTERING, LØNN OG
LØNNSFORHANDLINGER
10
ARBEIDSGIVERPOLITISKE
UTFORDRINGER
14
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
TEMA I 2016
Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen
forhandles og det skal gjennomføres
sentrale lønnsforhandlinger i KSom­rådet.
Som arbeidsgiverorganisasjon har
KS fått fullmakt av medlemmene til å
inngå sentrale tariffavtaler på deres
vegne. Det er Hovedstyret i KS som
vedtar forhandlingsmandatet. Dette
kan imidlertid ikke gjøres uten en bred
forankring hos medlemmene, både
gjennom gode politiske prosesser i
hver kommune og fylkeskommune, og
på de fylkesvise strategikonferansene
som KS arrangerer. Disse konferansene er svært viktige møteplasser for
mandatprosessen i KS. At kommunesektoren står samlet bak behov og
prioriteringer, gir KS en solid forhandlingsposisjon og grunnlag for å oppnå
et godt forhandlingsresultat på vegne
av medlemmene.
Debattheftet gir nyttig bakgrunnsinformasjon og en oversikt over
sentrale problemstillinger som kan
bli aktuelle i tariffoppgjøret 2016.
Fylkestinget/kommunestyret har det
overordnede arbeidsgiveransvaret og
KS oppfordrer derfor til at problemstillingene og spørsmålene i debattheftet behandles politisk. Svarene er
vesentlige bidrag til vedtak som skal
fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene, og som deretter vil inngå som en
viktig del av hovedstyrets beslutningsgrunnlag når mandatet vedtas.
KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden
januar – mars 2016. Her presenteres
det mer utfyllende og oppdatert
informasjon som grunnlag for dialog
og debatt.
Jeg vil dessuten minne om at medlemmenes involvering ikke er over
etter å ha gitt KS tilbakemeldinger før
lønnsoppgjøret. Det er også svært
viktig at medlemmene svarer når
Hovedtariffavtalen sendes på uravstemning forsommeren 2016.
God debatt!
17
RESULTATET VEDTAS AV
MEDLEMMENE
Oslo, november 2015
SÆRAVTALEFORHANDLINGENE I
2016
Administrerende direktør
Lasse Hansen
GÅ TIL INNHOLD
ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE
Arbeidsgiverorganisasjonen KS, mandatprosessen,
medlemmene og partene
KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som
overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene,
unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger.
Gjennomføring av tariffoppgjør
– i korte trekk
Forberedelser
debatthefte og strategikonferanser
Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune,
og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene
representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner.
Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS
fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av
medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedtariffavtalen og
Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som
arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene
faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som
sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av
kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak
der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag (gjelder mellomoppgjøret og sentrale særavtaler).
vurderinger og
prioriteringer
Mandat fra
hovedstyret
Forhandlinger
partene utvekser krav/
tilbud i flere runder
KS kostnadsberegner,
analyserer og vurderer
kravene
Brudd i
forhandlingene
Forhandlingene
fører til enighet
om ny avtale
VISSTE DU AT...
...medlemmenes plikter og rettigheter, samt KS’
fullmakter, ligger i vedtektene for arbeidsgivervirksomheten? «Medlemmene er bundet av
gjeldende tariffavtaler og er forpliktet til å
fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i
samsvar med disse.»
Tvungen mekling
Enighet
Streik
Når avtalen foreligger
som forhandlingsløsning,
meklingsløsning eller
etter streik, sendes den
til uravstemning
JA i uravstemningen
betyr at avtalen er vedtatt
og er bindende for
medlemmene
3
GÅ TIL INNHOLD
LØNNSOPPGJØRENE I NORGE
Lønnsoppgjørene i Norge
– det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget
Partene i arbeidslivet i Norge har tradisjonelt selv tatt ansvar for å finne forhandlingsløsninger.
Tilslutningen til frontfagmodellen, og det inntektspolitiske samarbeidet mellom arbeidslivets
parter og myndighetene, bidrar til at lønnsoppgjørene i de store forhandlingsområdene i Norge
blir avtalt innenfor om lag samme økonomiske ramme.
Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke og ansvarlige
organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, partenes tilslutning til
frontfagmodellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdeltakelse. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivets parter dreier seg i utgangspunktet om
å få partene til å ta ansvar gjennom å koordinere frem helhetlige
løsninger på tvers av avtaleområdene i Norge. Til grunn for dette
ligger forståelsen av at konkurranseevnen til norsk industri ikke
skal svekkes sammenlignet med handelspartnerne. Det inntektspolitiske samarbeidet har stort sett virket forpliktende på arbeidslivets parter og gir grunnlag for felles forståelse av de økonomiske
rammebetingelsene landet står overfor til enhver tid. Koordineringen bidrar til å dempe interessemotsetninger mellom sektorene
og avtaleområdene.
FRONTFAGSMODELLEN
Modellen bygger på ideen om at lønnsveksten i Norge
må tilpasses lønnsutviklingen i konkurranseutsatt
industri og næringer. Frontfagsmodellen har bred
tilslutning blant arbeidslivets parter og har følgende
egenskaper:
å unngå at lønnsveksten over tid ikke blir høyere
enn hos våre handelspartnere.
å sikre en sunn samfunnsøkonomi med et
sterkt og konkurransedyktig næringsliv og høy
sysselsetting.
I praksis fungerer modellen ved at partene i privat
sektor (NHO og LO) forhandler først. Den økonomiske
rammen som her avtales, danner stort sett en «mal» for
de påfølgende lønnsoppgjørene i offentlig sektor.
4
GÅ TIL INNHOLD
ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016
Økonomiske anslag og forutsetninger for 2016
– lavere forventet reallønnsvekst
Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske
arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene.
Årslønnsveksten i Norge har i perioden 2009–2013 vært på rundt 4 prosent per år. I 2014
falt veksten til 3,1 prosent. Dette var den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år, og reallønnsveksten ble om lag 1 prosent. I 2015 vil reallønnsveksten sannsynligvis øke med beskjedne
0,5 prosent, ifølge SSB. De svakere utsiktene for norsk økonomi med økende arbeidsledighet,
særlig innen yrker knyttet til petroleumsnæringen, og redusert lønnsomhet i deler av frontfaget, gir grunnlag for å anta at lønnsveksten vil bli lavere enn det Norge har opplevd de siste
15 årene. Den langvarige og sterke svekkelsen av kronekursen medvirker til en importdrevet
prisstigning. Hvis prisveksten blir om lag lik SSBs prognose, vil 2016 kunne bli et år med lav
reallønnsvekst.
KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2016 blir gjennomført et
ansvarlig lønnsoppgjør. Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den
økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret 2016. Det relativt lave overhenget (foreløpig
anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer.
2,9
2,9
2,8
2,7
VISSTE DU AT...
...de sentrale forhandlingene omfatter om
lag 379.000 ansatte
som utfører om lag
296.000 årsverk? Den
samlede lønnsmassen
inklusiv sosiale kostnader utgjør om lag
190 milliarder kroner.
2,8
2,5
Finansdepartementet
Prognoser Konsumprisindeks
(KPI) i 2016 i prosent
SSB
Norges Bank
Prognoser for nominell årslønnsvekst fra 2015-2016 i prosent
5
GÅ TIL INNHOLD
REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER
Rekruttering, lønn og lønnsforhandlinger
Kommunesektoren har et stort rekrutteringsbehov. Lønns- og forhandlingssystemet er et viktig
virkemiddel kommunene har for å beholde og rekruttere medarbeidere.
Rekruttering og kompetanse
Kommunesektoren er arbeidskraftintensiv og tjenestene som
leveres forutsetter høy kompetanse. Utdanningsnivået blant
ansatte er høyt og har økt de siste årene. Det har vært en svak
nedgang i andel årsverk i stillinger uten krav til kompetanse.
Kommuner har utfordringer med å rekruttere ledere, ingeniører,
sivilingeniører, leger, psykologer, sykepleiere og spesialsykepleiere.
Fylkeskommunene rapporterer at det er yrkesfaglærere, ingeniører,
psykologer og økonomer som er vanskeligst å rekruttere.
Rekrutteringsutfordringene blir ikke mindre i årene som kommer.
For å ivareta tjenestebehovet hos innbyggere, og for å erstatte
medarbeidere som forlater sektoren, vil det fram mot 2024 være
behov for å rekruttere i overkant av 60.000 personer – hvert år.
Dersom sektoren samlet klarer å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og øke avgangsalderen, reduseres behovet for rekrutteringer betydelig.
VISSTE DU AT...
...74 prosent av årsverkene i fylkeskommunene
utføres av medarbeidere med universitets- eller
høgskoleutdanning? Andelen er nær 50 prosent
i kommunene, mens 30 prosent av årsverkene
utføres av medarbeidere med fagbrev/videregående utdanning.
6
GÅ TIL INNHOLD
REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER
Sentrale lønnsbestemmelser
Hovedtariffavtalens lønns- og forhandlingssystem er ett av flere
virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere, og er ment
å gi kommunene nødvendig fleksibilitet for å kunne ta vare på
og skaffe viktig kompetanse og arbeidskraft. Kommunene har
gjennom lang tid etterspurt en utvikling av avtaleverket i retning
av større fleksibilitet for selv å kunne tilpasse seg til egne, lokale
rekrutteringsutfordringer. Forhandlings- og lønnsbestemmelsene
er derfor preget av minimumsløsninger. Dette må imidlertid følges
opp av en aktiv arbeidsgiver- og lønnspolitikk som regelmessig
revideres og tilpasses de lokale behovene.
De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet
av systemet med sentral lønnsdannelse (HTA kapittel 4). Det
vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved
lokale lønnsforhandlinger. I disse forhandlingene kan kommunen/
fylkeskommunen prioritere blant annet arbeidstakergrupper det
er vanskelig å rekruttere. Potten kan også brukes til å rette opp
eventuelle utilsiktede lønnsskjevheter.
Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens
kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar,
innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Lønnssystemet i HTA kapittel 4
består av såkalte lønnsstiger, hvor laveste lønnsnivå og tillegg for
ansiennitet er avhengig av kompetansekrav.
VISSTE DU AT...
...gjennomsnittlig
lønnsvekst for
kommuneansatte
fra 2009 til 2014 var
21,2 prosent? De
som var ansatt i både
2009 og 2014 (identiske personer) hadde
en høyere lønnsvekst:
23,3 prosent.
...det over tid har
blitt fordelt om lag
20 prosent av
disponibel lønnsmidlene gjennom
lokale forhandlinger?
7
KS SPØR
SENTRALT LØNNSOPPGJØR
1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal
pott eller generelle tillegg) skal prioriteres?
2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt
prioriteres ved sentrale tillegg?
3. Er det behov for å bruke deler av
disponibel ramme til tilpasninger til det
nye lønnssystemet?
GÅ TIL INNHOLD
REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER
VISSTE DU AT...
...endringene i
sentralt lønnssystem
var etterspurt av
både kommunene/
fylkekommunene og
av arbeidstakerorganisasjonene?
...40.000 arbeidstakere får lønnsutviklingen fastsatt
utelukkende lokalt i
kommunen/
fylkeskommunen?
Lokal lønnsdannelse
Ledere med økonomi-, budsjett- og personalansvar og stillinger
med høyere akademisk utdanning får lønnen sin fastsatt lokalt
gjennom årlige lønnsforhandlinger. Ved tilsetting og senere
lønnsregulering skal det lokalt blant annet tas hensyn til stillingens
kompleksitet, kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse,
samt lønnsutvikling i tariffområde og kommunens/fylkeskommunens totale situasjon, herunder også den økonomiske
situasjon.
Nytt lønnssystem
I 2015 ble det innført et nytt lønnssystem i kapittel 4. Dette
systemet sikrer arbeidstakerne en minimumsårslønn og garantert lønnsutvikling basert på lønnsansiennitet. Uavhengig av om
arbeidstaker tidligere har blitt innplassert på et høyt lønnsnivå, for
eksempel på grunn av særskilt kompetanse eller rekrutteringshensyn, er arbeidstakeren garantert en lønnsutvikling på grunnlag
av den lønnen vedkommende har, forutsatt at vedkommende ikke
har oppnådd full lønnsansiennitet.
Innføringen av det nye lønnssystemet har imidlertid ført til enkelte
utilsiktede lønnsskjevheter. På sikt er det et felles mål for partene
å utjevne slike utilsiktede lønnsskjevheter. Dette kan gjøres blant
annet ved profilen på det sentrale lønnsoppgjøret og dels ved
lokale lønnsforhandlinger.
9
GÅ TIL INNHOLD
ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER
Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater
Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og
praktiserer. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015 viser at flertallet av kommuner og
nær alle fylkeskommuner har vedtatt en lokal arbeidsgiverpolitikk. Forankring hos folkevalgte,
ledere, tillitsvalgte og ansatte er vesentlig. Kommuner og fylkeskommuner med lokale arbeidsgiverstrategier mener at det bidrar til bedre lederskap, styrket samarbeid, redusert sykefravær,
mer heltid og bedre omdømme.
VISSTE DU AT...
...nesten 9 av 10
ansatte i offentlig
sektor (88 prosent)
er stolt av den
jobben de har, og
at det store flertallet identifiserer
seg med sitt yrke?
...67 prosent av de
ansatte i helse- og
omsorgssektoren
jobber deltid?
Hovedtariffavtalen
Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken.
Hovedtariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle
arbeidstakerne i kommunene og fylkeskommunene. I tillegg
regulerer hovedtariffavtalen andre vilkår, som blant annet pensjon,
arbeidstid, ytelser under sykdom, svangerskap og fødsel.
KS vil styrke ledere og
støtte opp under arbeidet med å rekruttere
og utvikle gode ledere?
Se heftet «Guide til god
ledelse». Guiden kan
du finne på ks.no
10
Heltidskultur
Den høye deltidsandelen er en stor utfordring for kommunene og
det ligger et stort arbeidskraftpotensial i å redusere den andelen
som jobber deltid. I september 2015 undertegnet KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund «Det store heltidsvalget
2015», en forsterket innsats for å nå målet om en kommunesektor
basert på hele stillinger. Det er bred enighet om at heltidskulturen
må bygges lokalt i kommunene. Partene påpeker likevel at hovedtariffoppgjøret 2016 kan gi et positivt bidrag, for eksempel ved å
revidere retningslinjene i Hovedtariffavtalen.
KS SPØR
HELTIDSKULTUR
4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å
utvikle en heltidskultur?
GÅ TIL INNHOLD
ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER
VISSTE DU AT...
...samlede kostnader for sykefravær i
kommunal sektor er på omtrent 22
milliarder i året? Av dette betaler kommuner og fylkeskommuner 12 milliarder,
mens Folketrygden dekker 10 milliarder.
Hvert prosentpoengs nedgang i sykefraværet sparer samfunnet for omtrent
2,2 milliarder.
...ansatte i kommuner og fylkeskommuner
har den høyeste arbeidsgleden i Norge?
Dette er målt ut fra omdømme, ledelse,
samarbeid, daglig arbeid, lønns- og
arbeidsvilkår, faglig og personlig utvikling
(European Employee Index).
...både Hovedtariffavtalen og folketrygdloven regulerer sykelønnsrettigheter for
arbeidstakere? Bestemmelsene ses i
sammenheng og utfyller hverandre. På
enkelte områder er de forskjellige.
12
Tiltak for økt nærvær
Høyt sykefravær er fortsatt den største abeidsgiverpolitiske
utfordringen i kommuner. I fylkeskommunene er sykefraværet noe
lavere. Sykefraværet har vært stabilt de senere årene. Kvinner har
mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel
blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye
sykefraværet i deler av sektoren.
Sykelønnsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen
Etter folketrygdloven beregnes sykepengene ut fra et historisk
grunnlag. Arbeidstaker som mottar sykepenger etter folketrygdlovens regler vil derfor ikke nyte godt av lønnstillegg gitt i sentrale
og lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, tillegg for helge- og
høytider og en eventuell planlagt endring i variable tillegg. Dessuten er sykepengegrunnlaget begrenset til 6 G og arbeidstaker
har kun rett til feriepenger beregnet på grunnlag av 48 dager, slik
at en arbeidstaker som har vært langtidssykemeldt ikke vil få fulle
feriepenger.
Hovedtariffavtalen sikrer arbeidstakerne full lønn og feriepengeopptjening ved sykdom som om vedkommende var i arbeid. Det
betyr at sykdom ikke påfører arbeidstakerne i kommunal sektor
økonomisk tap, så lenge vilkårene for å få lønn under sykdom
oppfylles. Partene har avtalt denne tilsiktede rettigheten for
arbeidstakerne gjennom forhandlinger.
Hovedtariffavtalen gir imidlertid arbeidstakerne rett til sykepenger
i flere tilfeller enn det som følger av folketrygdloven, samtidig som
det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å fortolke sammenhengen mellom lov og avtaleverk. Ved å endre ordlyden i enkelte av
Hovedtariffavtalens sykepengebestemmelser, vil forholdet mellom
loven og avtaleverket bli lettere å forstå og praktisere. Gjennom
en annen og bedre bruk av ressursene, får arbeidsgiver dessuten
større muligheter til å ivareta IA-arbeidet og det overordnede målet om økt nærvær. Det gjelder forebyggende arbeid og arbeidet
med å tilrettelegge slik at syke arbeidstakere kommer tilbake i
arbeid.
KS SPØR
SYKELØNN & NÆRVÆR
5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser
for å oppnå en enklere praktisering av
regelverket?
6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt
nærvær? I så fall hvilke?
13
GÅ TIL INNHOLD
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
Offentlig tjenestepensjon – tema i 2016
KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP som kan gi fordeler både
for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede
mulige endringer. Pensjon er dermed ventet å bli et sentralt tema i tariffoppgjøret 2016.
VISSTE DU AT...
...«Levealdersjustering» betyr at
pensjonen reduseres
forholdsmessig ved
økende levealder?
Så lenge levealderen
øker, må hvert årskull
jobbe lenger enn det
forrige for å oppnå
samme pensjon.
...om du har vært
medlem av flere
offentlige tjenestepensjonsordninger,
vil en egen overføringsavtale sikre at
de ulike periodene
blir slått sammen?
Bakgrunn
Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er
lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. I KS’ tariffområde ligger tjenestepensjonen i Hovedtariffavtalen og må
derfor endres gjennom forhandlinger. Kommunesektorens
ansatte fordeler seg på begge ordningene, fordi underviningspersonalet og sykepleierne er medlemmer i lovfestede
ordninger.
Arbeidet med pensjonsreformen startet i 2001. Målet med
reformen var å sikre bærekraftige velferdsordninger ved å
begrense den fremtidige kostnadsveksten i folketrygden, og å
legge til rette for økte skatteinntekter ved å få arbeidstakerne
til å stå lenger i arbeid, den såkalte arbeidslinja. Systemet
med levealdersjustering og at den fremtidige pensjonsytelsen
vil bli høyere ved å utsette pensjoneringstidspunktet, ventes å
føre til at folk blir værende lenger i arbeid. Levealdersjusteringen er et sentralt virkemiddel for å redusere kostnadsveksten i folketrygden.
Pensjonsforhandlingene i 2009
Ved forhandlingene i offentlig sektor i 2009 ble partene enige
om en delvis tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformens prinsipper. Det ble avtalt at økende levealder skal
gi lavere pensjon, og det ble avtalt nye regler for årlig regulering av pensjoner under utbetaling, begge deler i tråd med
Stortingets pensjonsvedtak. Disse to endringene bidrar til å
begrense fremtidig kostnadsvekst og gir kommunene større
forutsigbarhet for fremtidig pensjonskostnader.
Det var viktige endringer som ble gjennomført i 2009. Men
offentlig tjenestepensjon og AFP bidrar ikke tilstrekkelig til
arbeidslinja. Offentlig AFP er særlig utfordrende, fordi den
fortsatt er en tidligpensjonsordning der arbeidstaker må fratre
stillingen før fylte 67 år. Privat AFP derimot, er endret til en
livsvarig ytelse, som kan tas ut fleksibelt og kan kombineres
med arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen.
14
GÅ TIL INNHOLD
Tilpasninger til folketrygden
En tilpasning av offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til
folketrygden vil kunne bety at inntekt og pensjon kan kombineres uten avkortning av pensjonsytelsen. Det vil også bli
bedre muligheter for å kompensere for levealdersjusteringen.
Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. Det er nødvendig med tilpasninger
dersom pensjon fortsatt skal være det, også ovenfor yngre
arbeidstakere. F.eks vil verdien av dagens offentlige AFP
svekkes for yngre årskull, ved at det blir lite attraktivt å ta ut
AFP når alderspensjonsnivået blir stadig lavere med økende
levealder. KS mener derfor det er behov for ytterligere tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP. Slike tilpasninger vil
innebære fordeler både for de ansatte, arbeidsgivere i stat og
kommune og for samfunnet.
KS’ målsetninger for tilpasningene er at de:
gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for
arbeidsgiverne
bidrar til å begrense kostnadsveksten
gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer
tilpasset arbeidslinjen
bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden
legger bedre til rette for mobilitet mellom
offentlig og privat sektor
sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i
offentlig sektor
Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og
kommune. For det første har dette vært ønskelig både av
kommunene, staten og arbeidstakerorganisasjonene. For det
andre er det formalisert gjennom forskrift og overføringsavtalen som forutsetter en felles pensjonsordning. KS mener
dette bør videreføres. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig.
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
Tilbakemeldinger til KS
Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP ble omtalt i
debattheftet 2015 og gjennomgått på strategikonferansene.
En sammenfatning av fylkesmøtenes uttalelser viser at en ny
pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper:
offentlig ansatte skal hvert år tjene opp
pensjonsrettigheter fra første krone. Dette
sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter.
En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva
gjelder kostnader for arbeidsgiver.
tjenestepensjonen skal, som alderspensjon
i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år.
Senere uttak gir høyere årlig pensjon.
arbeid og pensjon skal kunne kombineres
fritt uten avkortning.
pensjonen beregnes som en nettoytelse og
kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden,
dvs. at de kompliserte samordningsreglene
elimineres.
Videre viser tilbakemeldingene at pensjonsordningene må
oppleves som gode og trygge, for på den måten å være et
rekrutteringsargument. Det ble også gitt tilbakemelding om at
særaldersgrensene må økes og det må vurderes hvilke yrker
som fortsatt har behov for slike aldersgrenser.
I KS’ tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år og om lag
en tredel av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser.
Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de
offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særaldersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. KS anser at
endringer i de tariffestede aldersgrensene må avvente
regjeringens utredningsarbeid, og forventer ikke at aldersgrenser vil bli et forhandlingstema i 2016.
15
KS SPØR
OFFENTLIG
TJENESTEPENSJON
7. Er denne gjennomgangen av
pensjon i samsvar med
kommunens/fylkeskommunens
synspunkt?
16
GÅ TIL INNHOLD
RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE OG SÆRAVTALE FORHANDLINGER I 2016
Resultatet vedtas av medlemmene
Så snart vi har et forhandlings-/meklingsforslag, sendes det
medlemmene til uravstemning. I uravstemningsperioden gjennomføres informasjonskonferanser i fylkene. Bruk stemmeretten! Når
resultatet er vedtatt vil KS informere om hvordan resultatet skal
iverksettes.
Særavtaleforhandlinger i 2016
I tillegg til Hovedtariffavtalen er det inngått 16 ulike sentrale
særavtaler. 13 av disse har utløp 31.12.2016 og planlegges
reforhandlet i løpet av høsten 2016. Avtalene forhandles under
fredsplikt. Det er Hovedstyret som i henhold til arbeidsgivervedtektene gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Avtalene regulerer i hovedsak særskilte
vilkår for ulike tjenesteområder og/eller yrkesgrupper. Les mer om
særavtalene på ks.no.
17
KS SPØR
SÆRAVTALENE
8. Ser kommunen/fylkeskommunen
behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016?
I så fall – hvilke endringer?
GÅ TIL INNHOLD
ORD OG UTTRYKK
Hovedavtalen. Grunnleggende spilleregler blant annet om
forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og
samarbeid.
HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området.
Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og
arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2016.
Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte.
Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for to år. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres
samtidig sentralt lønnsoppgjør.
Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i
sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel
ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling
eller at ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn den
som sluttet.
Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor
mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor
lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke
gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre
året.
Økonomisk ramme: Angir lønnsoppgjørets kostnad, det
vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste.
Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad.
Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at
lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten
for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og
legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/
sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den
enkelte sektor.
19
Design: Bly.as
11-2015
KS
Postadresse:
Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo
Besøksadresse: Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo
Telefon:
24 13 26 00
[email protected]
www.ks.no
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
007/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
14/537
16/464
Godtgjersle til folkevalde 2015-2019
Saksopplysingar:
I kommunelova heiter det:
§ 41. Dekning av utgifter og økonomisk tap.
1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og
overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av
kommunestyret eller fylkestinget selv.
2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv
erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal
fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap.
§ 42. Arbeidsgodtgjøring.
Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt
arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.
Ordføraren la i siste kommunestyremøte i forrige periode fram eit notat med endringar i reglement
for godtgjersle til folkevalde, og varsla samtidig ein politisk gjennomgang av ordninga i det nye
kommunestyret.
Radøy kommune har eit enkelt reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv, som vart vedteke
i kommunestyret i januar 2012. Rådmannen rår til at ein held fast på eit enkelt reglement med nokre
få justeringar.
Vervet som leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk er tidkrevande, og rådmannen legg opp til
ein viss auke i godtgjersla. Samtidig blir det gjort framlegg om å ta vekk godtgjersla til nestleiar i
utvalet, som då blir den same godtgjersla som for dei øvrige medlemane i utvalet, som vert føreslege
auka med kr 1000,-.
Endringane som det blir gjort framlegg om vil ikkje føra til auka kostnader i budsjettet, og Radøy vil
framleis ha eit nøktern ordning.
I samband med at Radøy kommune, og dei andre kommunane i regionen, no går bort frå ordninga
med kommunale nettbrett, vert det no gjort framlegg om ein økonomisk kompensasjon til
kommunestyremedlemane og faste medlemar i utval på kr 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr.
Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr – inkludert tilgang til internett.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Følgjande reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv vert gjeldande frå 22. oktober 2015.
1. Fast årleg godtgjersle (i tillegg til møtegodtgjersle):
Medlemer i formannskapet
kr 20 000
Medlemer i hovudutval for plan, landbruk og teknisk
kr 15 000
Leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk
kr 25 000
Leiar i kontrollutvalet og byggjenemnda
kr 7 000
Fråvær frå meir enn 25 % av møta fører til høvesvis reduksjon. Vararepresentant som har meir enn
25 % frammøte, får utbetalt høvesvis del av fast årleg godtgjersle.
2. Leiarar av andre råd/utval, samt fungerande leiar ved forfall, jf. pkt.1 (pr. møte)
kr 1 200
3. Møtegodtgjersle (pr. møte)
kr 600
Det vert berre utbetalt ei møtegodtgjersle der fleire møte er lagt etter kvarandre på same dag.
4. Eventuelt vederlag for tapt arbeidsforteneste kjem i tillegg til ovannemnde godtgjersler. Høgaste
kronesum som kan ytast for ulegitimerte tap, vert sett til kr 1000,- pr. dag dersom møta er lagt til eit
tidspunkt slik at vedkomande må ta fri frå det ordinære arbeid for å utøva vervet. For legitimerte tap
og utgifter kan det betalast ut inntil kr 3000,- pr. dag. For sjølvstendig næringsdrivande kan det
betalast ut inntil kr 3600,- når tapet er dokumentert med oppgåve frå firma.
5. Når det gjeld skyss, kost og overnatting i samband med reiser, vert det godtgjort etter det
kommunale reiseregulativet.
6. Det vert gjeve refusjon for nødvendige utgifter til barnepass.
7. Formannskapet får fullmakt til å ta avgjerd i tolkingsspørsmål som gjeld dette reglementet.
8. Kommunestyremedlemar og faste medlemar i utval får kr. 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr.
Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr – inkludert tilgang til internett.
Vedlegg:
Godtgjersle til folkevalde vedteke KS 2012
KS-012/12 VEDTAK:
Følgjande reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv gjeldande frå 1. januar 2012:
1. Fast årleg godtgjersle (i tillegg til møtegodtgjersle):
Medlemer i formannskapet
kr 20.000
Medlemer i hovudutval for plan, landbruk og teknisk
kr 14.000
Leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk
kr 20.000
Nestleiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk
kr 16.000
Leiar i kontrollutvalet, eldrerådet, byggenemnder, overformynderi,
råd for menneske med nedsett funksjonsevne
kr 7.000
Fråvær frå meir enn 25 % av møta fører til høvesvis reduksjon.
Vararepresentant som har meir enn 25 % frammøte, får utbetalt
høvesvis del av fast årleg godtgjersle.
2. Leiarar av andre råd/utval, samt fungerande leiar ved forfall,
jf. pkt.1 (pr. møte)
kr 1.200
3. Møtegodtgjersle (pr. møte)
kr
600
Det vert berre utbetalt ei møtegodtgjersle der fleire møte er lagt etter
kvarandre på same dag.
4. Eventuelt vederlag for tapt arbeidsforteneste kjem i tillegg til ovannemnde godtgjersler.
Høgaste kronesum som kan ytast for ulegitimerte tap, vert sett til kr 1000,- pr. dag dersom
møta er lagt til eit tidspunkt slik at vedkomande må ta fri frå det ordinære arbeid for å
utøva vervet. For legitimerte tap og utgifter kan det betalast ut inntil kr 3000,- pr. dag. For
sjølvstendig næringsdrivande kan det betalast ut inntil kr 3600,- når tapet er dokumentert
med oppgåve frå firma.
5. Når det gjeld skyss, kost og overnatting i samband med reiser, vert det godtgjort etter det
kommunale reiseregulativet.
6. Det vert gjeve refusjon for nødvendige utgifter til barnepass.
7. Formannskapet får fullmakt til å ta avgjerd i tolkingsspørsmål som gjeld dette reglementet.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
008/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
14/537
16/465
Godtgjersle til ordførar og varaordførar i Radøy kommune
Saksopplysingar:
Ved inngangen til førre periode gjekk Radøy over til at ordførargodtgjersla følgjer
stortingsrepresentantane. Ordføraren har i eit notat tatt initiativet til ei drøfting av godtgjersle til
folkevalde, inkludert godtgjersle til ordførar og varaordførar.
Ordføraren viser til at han vil ta i mot ei viss godtgjersle for arbeidet på Fylkestinget i denne
valperioden. Han rår difor til at ordførargodtgjersla vert sett til 90% av godtgjersla til
stortingsrepresentant.
Etter gjeldande reglement er varaordføraren si godtgjersle fastsett til 10% av ordføraren si
godtgjersle. I notatet frå ordføraren vert det vist til at partia SP, AP og Krf har drøfta å styrkja politisk
leiing i kommunen. Ordføraren tar difor til ordet for at varaordførar si godtgjersle vert sett til 20% av
ordførargodtgjersla.
Rådmannen føreslår å gjera endringa i godtgjersla til ordførar og varaordførar frå 1.1.2016.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
1. Ordføraren si godtgjersle vert sett til 90% av stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjersla
vert gjort gjeldande f.o.m. 1.januar 2016. Godtgjersla vert regulert automatisk etter auke i
stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle
kommunale verv.
2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt.
Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort
frå same tid.
3. Ordføraren skal vera innmeldt i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga
tilsvarande HTA, kap. 1 § 10 når det gjeld ”ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring”.
4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane.
5. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 20% av ordførar si godtgjersle frå 1.januar 2016.
Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv.
Vedlegg:
Godtgjersle folkevalde for perioden 2015-2019 (57235) (L)(57278)
Godtgjersle til ordførar og varaordførar 2011-2015_KS_vedtak
Radøy kommune
Ordføraren
Notat
Til: Kommunestyret
Kopi til:
Saksbehandler:
Vår referanse:
Dato:
Ordføraren/Jon Askeland
15/1790 - 1 / FE - 082, HistSak - 11/481
21.09.2015
Godtgjersle folkevalde for perioden 2015-2019
Det er ein god tradisjon for at avgåande kommunestyre drøftar godtgjersleprinsipp for ny periode, og
at nytt kommunestyre fattar vedtak.
Ordførar vil rå til følgjande endringar i godtgjersle for folkevalde for perioden 2015 – 2019.
1. Godtgjersle til ordførar.
Ved inngangen til førre periode gjekk Radøy over til at ordførargodtgjersla følgjer
Stortingsrepresentantane. Ordførar meiner at Stortingsrepresentantane si godtgjersle har auka
så mykje dei siste åra, at det ikkje lenger er rett at Radøy følgjer dette prinsippet fullt ut.
Samstundes vil ordførar ta imot ei viss godtgjersle for arbeidet på Fylkestinget, noko som også
bidreg til at ordførar rår til endring.
Ordførar rår til at ordførargodtgjersla vert sett til 90% av Stortingsrepresentant-godtgjersla frå ny
periode.
2. Godtgjersle til varaordførar.
Partia SP, AP og Krf har drøfta å styrkja politisk leiing i kommunen, og ordførar gjer med dette
framlegg om at varaordførar si godtgjersle vert sett til 20% av ordførargodtgjersla.
3. Godtgjersle til leiar i hovudutvalet.
Dette leiarvervet er eitt av dei som krev stor arbeidsmengd gjennom året. I dag er godtgjersla
den same som for medlemmer i formannskapet, med tillegg av tapt arbeidsforteneste. Ordførar
rår til at godtgjersla vert auka, men at det nye kommunestyret fastset endeleg godtgjersle.
4. Møtegodtgjersler.
Ordførar rår til at rådmannen får fullmakt til å undersøkja med nabokommunar kva
møtegodtgjersle som vert sett for ny periode, og at Radøy si godtgjersle vert verande på nivå
med nabokommunane. Men, ordførar rår til at Radøy sitt enkle system med rein møtegodtgjersle
Post
[email protected]
Radøyvegen 1690, 5936 Manger
Kontakt
Telefon +47 56 34 90 00
Telefaks +47 56 34 90 01
www.radoy.kommune.no
Konto 3636 07 00776
Org.nr. 954 748 634
etter låg og høg sats vert vidareført, og i tillegg tapt arbeidsforteneste for dei som dette er
aktuelt for.
5. Møtegodtgjersle i utval med få møte.
Der er nokre utval med få møte pr år. Ordførar rår til at leiarane i desse ikkje får fast
møtegodtgjersle, men høgare (dobbel) sats for møtegodtgjersle når det er møte. Dette gjeld
leiarane for Eldreråd, råd for menneske med nedsett funksjonsevne, kontrollutval og
byggenemnder, som har kr 7500,- i fast godtgjersle. Fleire av desse har få møte i året, dvs. 3-4.
Unntaket er dersom me slår saman byggjenemndene til ei nemnd, så bør likevel leiar ha fast
årleg godtgjersle.
c:\users\raarkl\desktop\godtgjersle folkevalde for perioden 2015-2019 (57235).docx
KS-024/11 VEDTAK:
1. Ordføraren si godtgjering vert sett lik stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjeringa
vert regulert automatisk etter auke i stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år.
Godtgjeringa gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv.
2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt.
Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort
frå same tid.
3. Ordføraren skal innmeldast i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga
tilsvarande HTA, kap. 1 § 10 når det gjeld ”ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring”.
4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane.
5. Godtgjeringa vert gjort gjeldande f.o.m. ny valperiode, dvs. 1. november 2011.
6. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 10% av ordførar si godtgjersle.
Godtgjeringa gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
009/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Lisbeth Toppe Alvær
14/799
16/415
Interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland
-høyringsuttale
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) har på oppdrag frå Regionrådet i Nordhordland
utarbeidd eit høyringsforslag til ein interkommunal nærings- og samfunnsplan for region
Nordhordland. Føremålet med planen er å førebu nordhordlandskommunane på vekst i folketal og
framtidige endringar i næringslivet. Den interkommunale nærings- og samfunnsplanen er eigd av
kommunane og Regionrådet, og skal fungera som eit retningsgjevande verktøy for regional
næringsutvikling. Planen gir kommunane i Nordhordland mål og strategiar i rolla som
utviklingsaktør.
Planutkastet er eit resultat av ein prosess med mange involverte. Tilsette i kommunane, politikarar
og næringsliv har deltatt på «kick-off» for arbeidet, regionrådet har jobba med planen, utkast til plan
har vore på intern høyring og styringsgruppa har no lagt fram sitt utkast. Endeleg plan skal vedtakast i
Regionrådet og kommunestyra. Intensjonen er at mål og strategiar i nærings- og samfunnsplanen kan
implementerast i rulleringa av den enkelte kommune sin planstrategi og samfunnsdel av
kommuneplanen, og i eventuelle kommunale næringsplanar.
Målet for styringsgruppa er at planen skal bli eit nyttig reiskap som kommunane kjenner seg igjen i,
som er relevant og som gjev praktisk hjelp og retning i næringsutviklingsarbeidet. Hovudmålet i
planen er at regionen skal vera ein region der kommunane legg til rette for eit sterkt næringsliv og
attraktivt bumiljø. Det er fem fokusområde i planen: næringsliv, innovasjon og gründerskap,
bumiljø og tettstadutvikling, infrastruktur og omdømme. Det er knytt mål og strategiar til kvart av
dei fem fokusområda, samt utarbeidd konkret handlingsplan.
Høyringspartane vert bede om å spesielt sjå på
-
hovudmålsetting
prioritering av fokusområde, delområde og tiltak
kva fokusområde/tiltak må prioriterast sterkast den komande 2-års perioden?
planen som verkty for samhandling mellom forvaltningsnivå
Høyringsfrist er sett til 15. februar 2016.
Vurdering
Radøy kommune meiner at den interkommunale nærings- og samfunnsplanen har vorte til gjennom
ein god og inkluderande prosess. Det er positivt at det er eit felles ynskje om å satsa på
samfunnsutvikling i regionen, og ein interkommunal plan bidreg til eit felles fokus og innspel til vidare
arbeid. Føremålet med planen er å legga til rette for sterkt næringsliv og attraktivt bumiljø i
kommunane, og det er sett viktige og gode mål innanfor fokusområda. Faktadelen til planen gjev ei
god oversikt over utvikling og tilstand i Nordhordland. Dokumentet er oversiktleg sett opp med
tabellar og illustrasjonar, slik at det bør vera lett å nytta i mange samanhengar.
Det er positivt at planen er kortfatta og handlingsorientert, men det skaper også utfordringar mtp. å
prioritera. Radøy kommune ønskjer derfor at følgjande innspel vert vurdert i det vidare planarbeidet:
Fokusområde 1 Næringsliv
Strategien «Framheve reiseliv, natur- og kulturbaserte næringar» er i liten grad følgt opp i
handlingsplanen. Radøy kommune meiner at Nordhordland som reiselivsdestinasjon bør utviklast, og
informasjon og marknadsføring er viktig. I denne samanheng kan det vera viktig å fokusera på
Nordhordland sine særeigenheiter, t.d. gjennom aktiv bruk av naturen, kulturminne, attraksjonar og
kulturlandskap i marknadsføringa.
Fokusområde 3 Bumiljø og tettstadutvikling
Kommunane skal halda fram med sitt målretta arbeid for å skapa attraktive og varierte bumiljø. Det
er viktig å få med at bumiljø og tettstadutvikling handlar om meir enn bustadtypar,
busetjingsmønster, urbane kvalitetar og bustad- og servicetilbod. Til dømes vil kultur, idrett, fysisk
aktivitet og friluftsliv vera viktige element i tettstadsutviklinga, og Radøy kommune ønskjer at dette i
større grad kan gjenspeglast i tiltaksdelen.
Radøy kommune meiner t.d. at tilrettelegging for friluftsbruk ikkje bør avgrensast til sjøområda.
Nokre av dei mest nytta turområda er større og mindre fjell i regionen, og grøne korridorar frå
tettstader og til friluftsområde, kan bidra til at folk nyttar naturen i nærområdet til fysisk aktivitet.
Nærleik til den varierte naturen er også framheva i planen som eit av Nordhordland sine fortrinn.
Det er positivt med satsing på å sikra og utvikla rekreasjonsområde nær tettstadene, men også gode
aktivitets/nærmiljøanlegg er viktige tiltak i tilknyting til større buområde.
Det er positivt at ein vil gje samla innspel og uttale til regionale og nasjonale planar (t.d. nasjonal
transportplan). Det vil gje større slagkraft enn om kvar kommune gjer det kvar for seg. Samstundes er
kommunane ulike, og det bør vera rom for få koma med kommunespesifikke utfordringar og
prioriteringar.
Fokusområde 4 Infrastruktur
Tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling er naudsynt for å styrka Nordhordland som
attraktivt område for busetting og næringsutvikling. Effektiv transport til og frå regionsenteret er ein
av strategiane, og i denne samanheng ønskjer Radøy kommune å understreka at det også er viktig å
ha fokus på transport til kommunesentra. For ungdom er det ikkje minst viktig med transport på
kveldstid.
Fokusområde 5 Omdømme
Omdømmebygging er viktig. Under strategipunktet «bygge opp under regional identitet» ønskjer
Radøy kommune å spela inn at det kan vera tenleg at både bruk av nynorsk, og kulturminne som er
typisk for regionen, vert nytta i marknadsføringa.
Konklusjon
Interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland er eit kortfatta og
handlingsorientert dokument, og har blitt til gjennom ein inkluderande prosess. Planen set fokus på
viktige mål og strategiar for å førebu regionen på auka vekst i folketal og framtidige endringar i
næringslivet. Radøy kommune har i saksutgreiinga peika på forhold som kan vera relevant å vurdera i
det vidare arbeidet med planen.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune gir høyringsuttale til nærings- og samfunnsplan for region
Nordhordland, i samsvar med vurdering og merknader som kjem fram
under fokusområda i saksutgreiinga.
Vedlegg:
Nærings- og samfunnsplan
Nordhordland Interkommunal næringsog Høyringsbrev interkommunal
Interkommunal nærings- og
Faktagrunnlag til Interkom
Radøy kommune
Saksframlegg
Saksnr:
041/2015
Utval:
Formannskapet i Radøy
Dato
28.05.2015
Sakshandsamar:
Arkivnr.:
Rådmann
14/799
Jarle Landås
15/5612
Dokumentnr.:
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
Saksopplysningar:
Bakgrunn
Regionrådet i Nordhordland gjorde 25.01.13. vedtak om å starta arbeidet med ein interkommunal
nærings- og samfunnsplan for Region Nordhordland. Styringsgruppa har sendt utkast til
interkommunal nærings- og samfunnsplan ut til kommunane for administrativ handsaming og
politiske innspel før planen vert lagt ut til offentleg høyring.
Nærings- og samfunnsplanen har mål og strategiar for korleis Nordhordland skal møta venta vekst i
folketal og framtidige endringar i næringsliv. Planutkastet er eit resultat av ein prosess med mange
involverte. Tilsette i kommunane, politikarar og næringsliv deltok på «kick-off» for arbeidet,
regionrådet har jobba med planen, og styringsgruppa har no lagt fram sitt utkast.
Den interkommunale nærings- og samfunnsplanen er eigd av kommunane og Regionrådet og skal
fungera som eit retningsgjevande verkty for regional næringsutvikling. I heile prosessen har målet for
styringsgruppa vore at planen skal bli eit nyttig reiskap som kommunane kjenner seg igjen i, som er
relevant og som gjev praktisk hjelp og retning i næringsutviklingsarbeidet.
Frist for innspel frå administrasjonen og formannskapa er sett til 12. juni.
Den offentlege høyringa skal skje i haust og styringsgruppa for nærings- og samfunnsplanen for
Nordhordland ønskjer å presentera planen for dei nye kommunestyra, før planforslaget skal
handsamast politisk.
Konklusjon:
Rådmannen legg utkast til Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland fram til
drøfting og mogleg uttale.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Saka vert lagt fram til drøfting utan tilråding.
Formannskapet i Radøy - 041/2015 FS - handsaming:
Kari Evensen Natland frå Nordhordland Utviklingsselskap IKS gav ein grundig presentasjon av utkast
til interkommunal nærings- og samfunnsplanen for Region Nordhordland. Planarbeidet er forankra i
regionrådet, og hovudmålet er at Nordhordland skal vera ein region med sterkt næringsliv og
attraktivt bumiljø. Natland Evensen peika på behovet for ein plan som kan binda saman kommunane,
fylkeskommunen og Business Region Bergen sine planar. Planen skal nyttast av kommunane pg
Nordhordland Utviklingsselskap IKS i vidare arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling. Regionen
treng strategiar for å handtera den forventa folketalsveksten og å ta ut det regionale potensialet ved
å tilrettelegga for betre og meir målretta samarbeid. Kari Evesen Natland sa at regionstankegangen
er ein føresetnad for å nå måla.
Endeleg planframlegg kjem til politisk handsaming i kommunestyret tidleg i neste
kommunestyreperiode.
Formannskapet drøfta utkast til interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland.
Frode Hervik (V) kom med innspel om å få med i tiltaksdelen i planen eit punkt om reiselivssatsing i
regionen. Han peika på Nordhordland som destinasjon er viktig som grunnlag for å utvikla
reiselivsprodukt lokalt. Formannskapet drøfta også behovet for ei sterkare samhandling mellom ulike
aktørar for at regionen skal stå sterkast mogleg og lukkast i utviklinga av regionen. Frode Hervik (H)
kom med følgjande protokolltilførsel: Formannskapet oppmodar NUI om å tilpassa interkommunal
nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland til den nye næringsplanen for bergensregionen
(BrB).
Formannskapet tek presentasjonen av interkommunal nærings- og samfunnsplan for region
Nordhordland til orientering. Formannskapet oppmodar NUI om å tilpassa den interkommunale
nærings- og samfunnsplanen til den nye næringsplanen for bergensregionen (BrB).
FS - vedtak:
Presentasjonen av interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland vert tatt
til orientering. Formannskapet oppmodar NUI om å tilpassa den interkommunale nærings- og
samfunnsplanen til den nye næringsplanen for bergensregionen (BrB).
Vedlagte saksdokument:
Interkommunal nærings- og samfunnsplan for
Nordhordland Strategidokument
Nærings- og samfunnsplan for Nordhordland
Faktagrunnlag
30603
18.05.2015
30605
18.05.2015
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Kari E Natland
4. desember 2015 09:40
Jon Askeland; Jarle Landås; Bente Kopperdal Hervik; Toril Marie Mulen;
Lisbeth Alvær
Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region Nordhordland på
høyring
Høyringsbrev interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region
Nordhordland.pdf; Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region
Nordhordland Strategidokument.pdf; Faktagrunnlag til Interkommunal
nærings- og samfunnsplan for Nordhordland 110915.pdf
Hei!
Lagt ved her finn de høyringsbrev og den Interkommunale nærings- og samfunnsplanen for Region
Nordhordland: strategidokument og faktagrunnlag.
Vi ber Radøy kommune gje sine innspel til planen innan fristen; 15. februar 2016.
Om de ønskjer presentasjon av dokumentet i kommunestyret, så gje ei melding. Vi vil stille opp så langt
det let seg gjere.
Vi sender høyringsutkastet til ordførar og rådmann, men også til andre tilsette i kommunen som har vore
involvert i planarbeidet (prosessamling).
Beste helsing
Kari Evensen Natland
Næringskonsulent
NORDHORDLAND UTVIKLINGSSELSKAP IKS
+ 47 56 37 58 88
+ 47 48 07 09 72
www.nordhordland.net
INTERKOMMUNAL
NÆRINGS- OG SAMFUNNSPLAN
REGION NORDHORDLAND
2016 - 2025
HØYRINGSUTKAST 30. NOVEMBER 2015
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
Forord
Vert utarbeida til den fedige planen
Framsidefoto: Eivind Senneset/NUI
2
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
INNHALD
BAKGRUNN OG FØREMÅL ...................................................................................................................................... 4
KVEN ER PLANEN FOR?........................................................................................................................................... 5
ORGANISERING OG PLANPROSESS ......................................................................................................................... 6
FORHOLDET TIL ANDRE PLANAR............................................................................................................................. 7
NORDHORDLAND SINE FORTRINN.......................................................................................................................... 8
SAMANDRAG AV FAKTAGRUNNLAG ...................................................................................................................... 9
MÅL OG FOKUSOMRÅDE...................................................................................................................................... 10
1. NÆRINGSLIV ..................................................................................................................................................... 11
2. INNOVASJON OG GRÜNDERSKAP ..................................................................................................................... 12
3. BUMILJØ OG TETTSTADUTVIKLING ................................................................................................................... 13
4. INFRASTRUKTUR .............................................................................................................................................. 14
5 OMDØMME....................................................................................................................................................... 15
VEGEN VIDARE ..................................................................................................................................................... 16
GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLANEN .......................................................................................................... 16
3
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
BAKGRUNN OG FØREMÅL
Regionrådet i Nordhordland gjorde 25.01.13 vedtak om å starte opp arbeidet med ein interkommunal nærings- og
samfunnsplan for Region Nordhordland.
Føremålet med nærings- og samfunnsplanen er å førebu Region Nordhordland på auka vekst i folketal og
framtidige endringar i næringslivet.
Gjennom planarbeidet søker ein å finne mål og strategiar for korleis Nordhordland kan nytte nærleiken til Bergen
som eit fortrinn og samstundes ha ein klar identitet som sjølvstendig region. Planen inneber ei regional
konkretisering av aktuelle tiltak i Strategisk næringsplan for Bergensregionen.
Region Nordhordland kan velje ulike tilnærmingar og roller for å møte framtidig nærings- og samfunnsutvikling i
regionen. I planprosessen har det komme klart og tydeleg fram at regionen ønskjer å ta ei nyskaparrolle og legge til
rette for ei heilskapleg utvikling i Nordhordland. Med utgangspunkt i eiga vekstkraft er det mange moglegheiter til
å bygge kvalitet, og å skape ein attraktiv region både som bustad og arbeidsplass.
Nordhordland har, gjennom si geografiske plassering, dei regionale utviklingstrekka på si side. Veksten i folketal er
sentral her. Uavhengig av lokale val, kan det leggjast til grunn at den store flyttestraumen til Bergensregionen vil
auke på i åra som kjem. I denne situasjonen ligg det til rette for å ta regionale grep om utviklinga.
Figuren under illustrerer kva val ein region har i ein situasjon med svak og sterk draghjelp frå regionale
utviklingstrekk. I Nordhordland er vekstkrafta sterk, og regionen kan velje mellom å vere ein sterk utviklingaktør og
ta ei nyskaparrolle, eller å halde seg til rolla som tilretteleggjar og dermed ikkje ta ut heile utviklingspotensialet.
Figur 1. Regionale utviklingstrekk og roller som utviklingsaktør. I den regionale utviklinga har Nordhordland sterk draghjelp frå regionale
utviklingstrekk, og kan velje kor mykje dei vil legge i si rolle som utviklingsaktør.
4
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
KVEN ER PLANEN FOR?
Nærings- og samfunnsplanen er ein plan for kommunane i Nordhordland og for Nordhordland Utviklingsselskap
IKS (NUI). Det finst også andre utviklingsaktørar i regionen som kan ønskje å ta planen i bruk. Mål, strategiar og
handlingspunkt skal leggjast til grunn for kommunane sitt arbeid. I tillegg til lovpålagte oppgåver og
tenesteproduksjon, har kommunane ei rolle som utviklingsaktør i regionen. Gjennom denne planen får
kommunane og NUI mål og strategiar for korleis dei skal fylle denne rolla.
Mange samfunnsoppgåver vert løyst i eit samspel mellom kommunane og næringslivet. I blant kan avstanden vere
stor mellom næringslivet sine behov og forventingar til kommunane, og kommunane si evne til å levere tenester.
Samarbeid mellom næringsliv og kommunar er nødvendig for å skape ein godt fungerande region. Sjølv om ikkje
kommunane kan legge planar for næringslivet sine prioriteringar, peiker planen på handlingsrommet som fins i
samspelet mellom offentleg og privat sektor.
Kommunar
Utvikling
Næringsliv
Figur 2. Samarbeid mellom kommunane og næringslivet er nødvendig for å skape ein godt fungerande region.
5
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
ORGANISERING OG PLANPROSESS
Planarbeidet er organisert slik:
Prosjekteigar: Regionrådet Nordhordland. Utførar Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI).
Arbeidsgruppe: Representant frå NUI og representantar frå to kommunar.
Styringsgruppe: Tre ordførarar, ein rådmann, ein representant frå Business Region Bergen og to representantar frå
næringsorganisasjonar.
Planen skal vedtakast av Regionrådet og kommunestyra i dei ni kommunane.
Kick-off samling
I startfasen av arbeidet arrangerte Nordhordland utviklingsselskap ei større kick-off samling, der representantar frå
kommuneadministrasjon, politikarar og næringslivet var samla for å få fram felles utfordringar og sjå på korleis ein
ynskjer å løyse dei. Resultata frå samlinga er nytta som grunnlag for planarbeidet.
Arbeidsmøte med Regionrådet i Nordhordland
Som ein del av arbeidet med handlingplanen, hadde Regionrådet eit arbeidsmøte der dei jobba med forslag til
tiltak og prioriteringar av desse.
Intern høyring
Forslag til plan vart sendt ut til kommunane for ei intern høyring, for å sikre eigarskap og forankring av
planarbeidet. Planforslaget vart presentert i fleire av formannskapa og det kom uttale frå kommunane Austrheim,
Lindås, Meland, Masfjorden og Radøy.
Offentleg høyring
Planen vert sendt på offentleg høyring. Etter dette vil innkomne merknader til planen vurderast og planen gjerast
klar for endeleg vedtak i Regionrådet og kommunestyra.
Figur 3. Politikarar, kommunetilsette og representantar frå næringslivet drøftar framtidig utvikling i Nordhordland. Frå gruppearbeidet på
kick-off samlinga i november 2014.
6
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
FORHOLDET TIL ANDRE PLANAR
Business Region Bergen (BRB) har utarbeidd Strategisk næringsplan for Bergensregionen
2015-2020. Nordhordland utviklingsselskap (NUI) er medlem i BRB, og denne planen er såleis
retningsgjevande for NUI sitt arbeid. Planen er eigarkommunane i BRB sitt felles strategiske
verktøy som skal sikre at alle kommunane har felles mål og strategiar for
næringsutviklingsarbeidet. Nærings- og samfunnsplanen for Region Nordhordland er ei
konkretisering av BRB sin plan når det gjeld Nordhordland.
Hordaland fylkeskommune har utarbeidd ein regional næringsplan for Hordaland 2013-2017.
Denne er retningsgjevande for arbeidet med nærings- og samfunnsplanen for Region
Nordhordland. Dei viktigaste føringane frå denne planen er dei tre hovudstrategiane:
- Meir entreprenørskap
- Fleire med relevant kompetanse
- Ein velfungerande Bergensregion med attraktive regionale senter
Handlingsprogram for næringsutvikling (HNH) er handlingsplanen for den regionale
næringsplanen.
Strategisk næringsplan for Austrheim og Lindås 2011-2020 er felles for desse to kommunane.
Problemstillingar knytt til Mongstadområdet vert handsama i denne planen, og dette har difor
mindre fokus i den interkommunale nærings- og samfunnsplanen. Måla for planen er:
- Mongstad skal vidareutviklast som eit internasjonalt leiande industri- og
kompetansecluster innan petroleum, energi og industri.
- Nordhordland og Bergensregionen skal verta eit internasjonalt kompetansesenter
innan reinseteknologi for CO2 og annan miljøteknologi.
- Nordhordland skal styrkast og synleggjerast som eit leiande logistikknutepunkt i
Europa.
- Nordhordland skal verta ein attraktiv og føretrekt region for busetting og oppleving.
- Lindås og Austrheim skal vere blant landets fremste næringskommunar.
Kommuneplanen sin samfunnsdel og kommunale næringsplanar
Alle kommunane har samfunnsdelen til kommuneplanen, og nokre kommunar har eigne delplanar for
næringsutvikling, til dømes Strategisk næringsplan for Masfjorden 2012-2016. Dei kommunale planane har til dels
overlappande tema med nærings—og samfunnsplanen for regionen. Den interkommunale planen vil bidra til å
binde regionen saman i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Intensjonen er at mål og strategiar i nærings- og
samfunnsplanen kan implementerast i rulleringa av den enkelte kommune sin planstrategi og samfunnsdel av
kommuneplanen, og i eventuelle kommunale næringsplanar.
Andre regionale planar og dokument
Fylkeskommune har utarbeidd fleire regionale planar med grensesnitt til nærings- og samfunnsplan for regionen.
Vedtekne regionale planar og dokument:
 Regional plan for attraktive senter i Hordaland 2015-2026
 Regional transportplan 2013-2024
 Regionalt bygdeutviklingsprogram Hordaland, Fylkesmannen i Hordaland, 2013-2017
 Regional klimaplan 2014-2030
Regionale planar under arbeid:
 Regional areal og transportplan for Bergensområdet (planen er på høyring til 01.10.15).
 Planprogram for regional transport, Hordaland (planen er på høyring til 27.11.15)
 Regional plan for kompetanse og arbeidskraft (planprogrammet var på høyring til 10.08.15)
7
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
NORDHORDLAND SINE FORTRINN
STERK INDUSTRI
Mongstad er den sterkaste motoren i industrien i Nordhordland, og mange arbeidsplassar er knytt opp til olje- og
gassnæringa i dette området.
GODT TILBOD FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING
Knarvik vidaregåande skule er ein av dei største vidaregåande skulane i Hordaland og har eit breitt tilbod av
program. Skulen har eit etablert samarbeid med verksemder i regionen, og var pionerskule på TAF-ordninga
(tekniske og allmenne fag). Knarvik saman med Austrheim og Osterøy vidaregåande skular representerer eit solid
tilbod om vidaregåande opplæring i regionen.
GRÜNDERKULTUR
Nordhordland har vore ein region med færre etableringar enn fleire av dei andre regionane i Hordaland. Dette er
no i ferd med å endre seg. Meland kommune var i 2014 best i landet på etablering. Industriutvikling Vest har
etablert eit kontorfellesskap for gründerar i Knarvik, der åtte gründerverksemder held til (per jan. 2015).
Nordhordland Næringshage jobbar særskilt med etableringar innan kunst, kultur og reiseliv, og har 16
målbedrifter. Gulen og Masfjorden Næringshage vart etablert i 2013 og har fokus på industriutvikling i dei to
kommunane.
BUMILJØ OG GODE TENESTER
I Nordhordland kan du velje å bu tett og triveleg i dei nye bustadområda med kort veg til skular, servicetilbod og
arbeidsmarknad. Eller du kan bu på landet på småbruk eller i einebustad, framleis med relativt korte avstandar til
det du treng.
NÆRLEIK TIL NATUREN
I Nordhordland er det, same kvar du er, kort veg til naturen. Sjøen er eit fortrinn som mange nyttar seg av både til
båtturar, padling, bading og fiske. Det er alltid kort veg til næraste topp med utsyn til havet og til fjella lenger inne i
landet. Kulturlandskapet i Nordhordland er unikt med steinbygningar, steingardar, lynghei og beitemark og mange
stader er det lagt til rette for turløyper i dette landskapet.
8
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
SAMANDRAG AV FAKTAGRUNNLAG
Folketalet i Nordhordland har hatt ei radikal utvikling dei siste 25 åra. Fleire av kommunane har hatt rask vekst, og
er mellom dei raskast veksande kommunane i landet. I 2014 var det 43 000 innbyggjarar i Nordhordland. Den raske
veksten vil venteleg halde fram i åra som kjem. Framskriving av utviklinga viser at folketalet i Nordhordland vil vere
om lag 60 000 innbyggjarar i 2040. Den sterkaste drivkrafta for folketalsveksten er innflytting, fleire av
kommunane har dessutan ei ung befolkning og høge fødselstal.
Sekundærnæringa er den største næringa i Nordhordland. Denne kategorien næring omfattar industri, bergverk,
kraft- og vassforsyning, samt bygge- og anleggsverksemd. Petroleumsrelatert industri på Mongstad og i Sløvåg er
den sterkaste motoren i industrien i Nordhordland. Det er ei rekke små- og mellomstore verksemder som ikkje er
knytt til aktiviteten i oljenæringa. Framo AS er ei hjørnesteinsbedrift i regionen og er ei verksemd som ikkje er så
avhengig av petroleumsindustrien som tilfellet er på Mongstad. Osterøy er døme på ein kommune som har hatt eit
mangfald av små og mellomstore bedrifter, og som framleis har dette.
Utdanningsnivået er lågare i Nordhordland enn i Bergen og i landet elles. Dette kan vere i ferd med å endre seg.
Dei fleste kommunane i Nordhordland har dei siste åra hatt raskare vekst i andelen med lang utdanning enn
Bergen og heile landet.
Ein stor del av innbyggjarane i Nordhordland pendlar til jobbar i Bergen, det er også ein god del intern pendling i
regionen, og innpendling frå Bergen og andre kommunar. Regionen har dermed ein godt integrert arbeidsmarknad
både internt og mot Bergen. Dei fleste som reiser på jobb i Bergen køyrer bil, men kollektivandelen for reiser til
Bergenhus bydel er heller høg, heile 32 prosent.
Nordhordland har en høg andel einebustader, men dette er i ferd med å endre seg. Behovet for nye bustader er
størst for aleinebuande og par utan barn, og andelen av leilegheiter og mindre husvære er aukande.
Knarvik er den største tettstaden i regionen og har status som regionsenter for Nordhordland. Knarvik har utvikla
seg som stad i løpet av dei siste 40 åra. Vidare utvikling av Knarvik til ein moderne by står på agendaen, mellom
anna gjennom områdeplanen for Knarvik som er under arbeid. På Flatøy er det planar om å skape ein kystby, og
utvikling langs aksen Frekhaug – Knarvik – Alversund er sentralt.
Det er i gang fleire planprosessar og prosjekt med relevans for nærings- og samfunnsplanen for Region
Nordhordland. Kommunereforma, Helsehus Knarvik og Biosfæreprosjektet er viktige prosjekt som Regionrådet ved
Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) jobbar med. Business Region Bergen arbeider med revidering av
Strategisk næringsplan for Bergensregionen, og Hordaland fylkeskommune har fleire regionale planar med
grensesnitt til tematikken i denne planen.
9
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
MÅL OG FOKUSOMRÅDE
Nærings- og samfunnsplanen har fokus på Nordhordland både som arbeidsplass og som bustad. Hovudmålet i
planen har difor med seg begge desse dimensjonane i målformuleringa.
HOVUDMÅL
NORDHORDLAND SKAL VERE EIN REGION DER KOMMUNANE LEGG TIL RETTE FOR EIT
STERKT NÆRINGSLIV OG ATTRAKTIVE BUMILJØ
FOKUSOMRÅDE OG DELMÅL
Gjennom fem fokusområde er hovudmålet konkretisert. Det er knytt mål og strategiar til kvart av dei fem
fokusområda.
Fokusområde
Delmål
1.
Næringsliv
Næringslivet i Nordhordland skal vere nyskapande og robust
2.
Innovasjon og gründerskap
Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er lett å etablere seg
3.
Bumiljø og tettstadutvikling
Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø. Knarvik skal vere eit
sterkt regionsenter. Aksen Frekhaug-Knarvik-Alversund skal utviklast med
urbane kvalitetar.
4.
Infrastruktur
Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling
5.
Omdømme
Nordhordland skal synleggjere at det er godt å bu, arbeide og drive
verksemd i regionen.
10
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
1. NÆRINGSLIV
Den pågåande veksten i folketal tilseier at regionen vil trenge mange nye arbeidsplassar. Mongstad har vore den
sterkaste motoren i næringslivet i Nordhordland dei siste tiåra, og vil halde fram med det i tida som kjem,
samstundes er det uvisse knytt til framtidig utvikling i olje- og gassnæringa. Kompetansen og teknologien som er
på Mongstad kan vere utgangspunkt for å skape noko nytt. Sør i regionen har vi Framo AS som er den viktigaste
aktøren for ei sterk næring i denne delen av Nordhordland. Region Nordhordland vil bruke erfaringane frå dei gode
tidene til å møte nye utfordringar.
Region Nordhordland er mangfaldig og har gode naturgitte høve for å skape gode vekstbedrifter knytt opp mot
reiseliv, landbruk og produksjon av lokalmat. "Smaken av Nordhordland" er eit prosjekt som vil skape ei klynge av
lokalmat-produsentar som saman kan marknadsføre seg og skape ein større marknad og identitet kring mat frå
Nordhordland. Dersom Nordhordland vert det første biosfæreområdet i Norge, vil det gje internasjonal merksemd,
og det kan opne seg moglegheiter innafor reiseliv og anna næringsutvikling.
Nærleik til marknaden og kompetansemiljø i Bergen er eit fortrinn som mange verksemder kan nytte.
Nordhordland er del av ein godt integrert bu- og arbeidsmarknad i Bergensregionen, og tilgangen på kompetent
arbeidskraft er dermed relativt god. I denne situasjonen vil Nordhordland satse vidare på sine sterke næringar, og
samstundes utvikle nye bein å stå på, for slik å vere mindre sårbar for endringar.
Mål:
Næringslivet i Nordhordland skal vere nyskapande og robust
Strategiar for å nå målet:








Styrke interkommunalt næringsutviklingsarbeid
Legge til rette for mangfald i næringslivet
Styrke eksisterande klynger
Tilgjengeleg næringsareal til å ta imot både kunnskapsintensive og arealkrevjande verksemder
Godt samarbeid mellom næringsliv, kommunar og utdanningsinstitusjonar
Auke plan- og byggesakskapasiteten/ -kvaliteten
Framheve reiseliv, natur- og kulturbaserte næringar
Leverandørutvikling for å auke konkurransekrafta til lokale verksemder
Tabell 1. Næringsliv - handlingsplan 2016-2017
Ansvar
Kommunane, Regionrådet
1.2
Tiltak
Samle og styrke dei kommunale næringsressursane til
Nordhordland utviklingsselskap
Utarbeide interkommunal næringsarealplan
1.3
Styrke felles næringsfond
NUI
1.4
Støtte utviklingsprosjekt i landbruket
Landbrukskontora
1.5
Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt for eit samordna
tenestetilbod knytt til plan- og søknadsprosessar
Tilpasse ressursar, rutinar og arbeidsmetodar for å møte
krava til kommunal plan- og byggesaksbehandling
Forsterke det interkommunale tverrsektorielle
nettverket på plan og næring. Etablere faste møtepunkt.
Arrangere faste møtepunkt mellom plan/næring i
kommunane og utviklingsaktørane i regionen
Kommunane
1.1
1.6
1.7
1.8
Regionrådet, kommunane
11
Kommunane
Plan- og næringsansvarlege
i kommunane
Plan- og næringsansvarlege
i kommunane
Samarbeidspartar
NUI, HFK, NHIL, BRB,
fagmiljø
BRB, HFK, FM, kommunale
planavd. NHIL
HFK, IN, stiftingar,
kommunar, BRB
Landbruksorganisasjonar,
FM, BRB, NUI, HFK
NH digitalt, FM, BRB
NH digitalt, NUI,
næringslivet, BRB
NUI
NUI, utviklingsaktørane, BRB
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
2. INNOVASJON OG GRÜNDERSKAP
Nordhordland har færre etableringar enn til dømes Bergensregionen. Årsaka til dette kan vere låg arbeidsløyse og
stabile, høge lønningar i industrien. Åra som kjem vil krevje omstilling, både i eksisterande verksemder og i
etableringa av nye. Det er nødvendig å stimulere til eit innovativt miljø i heile regionen i alle ledd frå utdanning til
etablerte verksemder. Regionen arbeider målretta med å legge til rette for innovasjon og gründerskap gjennom
fleire etablerte aktørar og tiltak. Gründerinkubatoren i Knarvik er eit døme på ønska utvikling.
Kommunane ønskjer å verte meir innovative i si verksemd. Dette gjeld for måten kommunen løyser sine daglege
oppgåver, og for korleis kommunane vil utvikle seg vidare. Kommunane vil auke sin utviklingskompetanse for å stå
godt rusta til å møte nye utfordringar. Helse er døme på ein sektor der kommunane vil satse i samarbeid med
etablerte fagmiljø. Region Nordhordland Helsehus er under planlegging i Knarvik, og helsehuset kan verte ein
arena for å utvikle nye tilbod og tenester.
Mål:
Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er lett å etablere seg
Strategiar for å nå målet:







Stimulere til utvikling av gründerar gjennom utdanning
Styrke samarbeidet mellom kommunar, næringsliv og forskingsmiljø
Satse på nettverk mellom små næringsmiljø for å få fleire til å delta i innovative prosessar
Samordne og spisse rettleiinga for etablerarar
Auke innovasjonskompetansen i kommunal tenesteproduksjon
Stimulere til meir teknologi- og produktutvikling hos eksisterande bedrifter
Delta i internasjonale nettverk og prosjekt
Tabell 2. Innovasjon og gründerskap - handlingsplan 2016-2017
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
Tiltak
Arrangere forretningsidé-konkurranse
Ansvar
NUI
Forsterke møteplassane for gründerar
Profilering av gründerar i regionen
Skape innovative kommunar innan
velferdsteknologi
Arbeide for etablering av mentorordning
Samordning av rettleiarapparatet i
Nordhordland
Næringshagar
NUI
Lindås
Næringshagane
NUI
12
Samarbeidspartar
Team Nordhordland, Sponsorar,
utviklingsaktørane, IN, HFK
Sponsorar, utviklingsaktørane , IN, HFK
Gründerar, næringsliv, BRB
Kommunane, forskingsmiljø, BRB
NUI
Team Nordhordland Kommunane,
utviklingsaktørane, FM, HFK, IN
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
3. BUMILJØ OG TETTSTADUTVIKLING
Tilflyttinga til Nordhordland er aukande, og dette viser at det er attraktivt å busetje seg i regionen. Korte avstandar
til arbeidsmarknaden i Bergen og Mongstad er ein premiss for busetjing, og er ei vesentleg årsak til at stadig fleire
flyttar til Nordhordland. Tilgang til sjø og natur er fortrinn som regionen vil sikre og framheve. Den regionale
identiteten skal verte sterkare og tydelegare. Nordhordland vil noko meir enn å berre legge til rette for stadig fleire
innbyggjarar. Regionen vil skape gode oppvekstmiljø, med gode skular og barnehagar, trygge vegar, tilgjengelege
rekreasjonsområde og aktive lokalsamfunn.
Gode tettstader skaper attraksjonskraft. Region Nordhordland samlar seg om regionsenteret Knarvik og aksen
Alversund-Knarvik- Frekhaug, som skal utviklast vidare med urbane kvalitetar. Det skal vere tilbod om både
arbeidsplassar og bustader i og nær sentrum. Dei andre tettstadane i regionen er av stor lokal betyding, både som
møteplassar og gjennom sitt servicetilbod. Kvalitet i tettstadutvikling har verknad langt utover det lokale
perspektivet, og styrkar heile regionen sin identitet. Både dagens og framtidige innbyggjarar skal føle tilhøyrsle til
tettstadane sine og dermed regionen sin.
Mål:
Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø. Knarvik skal vere eit sterkt regionsenter. Aksen FrekhaugKnarvik-Alversund skal utviklast med urbane kvalitetar.
Strategiar for å nå målet:



Legge til rette for variasjon i bustadtypar og busettingsmønster
Få fram urbane kvalitetar i og nær regionsenteret
Legge til rette for variert bustad- og servicetilbod rundt eksisterande lokalsentra
Tabell 3. Bumiljø og tettstadutvikling - handlingsplan 2016-2017
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
Tiltak
Sikre og utvikle rekreasjonsområde
nær tettstadane
Tilretteleggje for friluftslivsbruk av
sjøområda
Legge til rette for å oppretthalde
busetnad i bygdene
Samla innspel til regionale planar
Stimulere til samarbeid mellom
aktørane i tettstadane
Ansvar
Kommunane gjennom
kommunal planlegging
Kommunane
Kommunane
Samarbeidspartar
Innbyggjarar, lag og organisasjonar,
HFK, BOF
Innbyggjarar, lag og organisasjonar,
HFK, BOF
FM, HFK, SVV
Kommunane, Regionrådet
Kommunane
HFK, SVV
Næringsdrivande, grunneigarar
13
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
4. INFRASTRUKTUR
God infrastruktur er føresetnad for bukvalitet og næringsutvikling. Mange arbeidstakarar pendlar til og frå
Nordhordland, godt kollektivtilbod er sentralt for effektiv reising og redusert biltrafikk. Næringslivet treng eit godt
vegnett, og regionen vil satse på å forsterke eksisterande trafikkårer for å skape attraktiv lokalisering av
verksemder. Nordhordlandspakken omfattar tiltak til 1,3 milliardar kroner til veg og kollektivtrafikk i regionen.
Erfaring viser at regionar som står saman får til meir. Mange vegprosjekt er ønska i Nordhordland; Nyborgtunnelen
og Ringveg Øst er av dei mest sentrale for regionen dei næraste åra. For å oppnå resultat vil regionen stå samla i
arbeidet med å få på plass investering og realisering av aktuelle prosjekt.
Utvikling av bustadområde og infrastruktur skjer i samhandling med ei rekke styresmakter, og kommunane
samarbeider mellom anna med fylkeskommunen, vegvesenet og Fylkesmannen for å få gode løysingar. I blant kan
krava frå regionale styresmakter kjennest urimelege for kommunane, i somme kommunar har dette vorte til ei
sentral utfordring i utviklinga av nye område. Regionen vil gjennom godt samarbeid arbeide for at krav til
infrastruktur i samband med nye utbyggingsområde står i forhold til reelle behov.
Mål:
Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling.
Strategiar for å nå målet:






Samla framlegg om regionale utviklingsbehov til regionale planar og utgreiingar
Prioritere ny utvikling langs etablerte infrastrukturårer
Arbeide for god og trygg infrastruktur for gåande og syklande
Samla innsats for betre kollektivtilbod, både på sjø, bane og veg
Arbeide for å styrke mobil- og breibanddekninga i regionen
Effektiv transport til og frå regionsenteret
Tabell 4. Infrastruktur - handlingsplan 2016-2017
4.1
Tiltak
Samla framlegg til nasjonal transportplan
Ansvar
Kommunane, Regionrådet
4.2
4.3
Samla framlegg til regional transportplan
Forbetre mobil- og breibanddekninga
Kommunane, Regionrådet
Regionrådet, kommunane
4.4
Bidra til balansert vurdering av
rekkefølgjekrav i distrikta
Infrastruktur som tema i den
interkommunale næringsarealplanen
Arbeide for innfartsparkering opp mot
hovudtraséar for buss
Arbeide for å sikre og utvide
rutebåttilbodet Bergen – Frekhaug –
Knarvik
Arbeide for å sikre ferjesambandet
Breistein - Valestrand
Arbeide for auka frekvens og meir stabilt
ferjesamband Leirvåg - Sløvåg
Arbeidet for realisering av
Masfjordsambandet
Arbeide for realisering av Sambandet vest
Regionrådet, kommunane
Samarbeidspartar
HFK, NHIL, Osterøy Industrilag,
Bergensalliansen, Næringsalliansen
HFK, NHIL, Osterøy Industrilag
Mobil- og breibandselskapa, BRB, HFK,
Næringsalliansen, stortingspolitikarar
HFK, SVV, BRB, NHIL, Osterøy Industrilag
NUI
Nabokommunar
Regionrådet, kommunane
HFK, SVV
Regionrådet, Meland og
Lindås kommune
HFK, Bergen kommune
Regionrådet, Osterøy
kommune, regionrådet
Regionrådet, Austrheim,
Gulen
Regionrådet, Masfjorden,
Gulen
Sambandet vest AS
HFK, Bergen kommune
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
14
HFK, NHIL
HFK
Austrheim, Radøy, Meland, Lindås, Askøy,
NUI, eigarverksemder, HFK, SVV
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
5 OMDØMME
Omdømme for Nordhordland handlar i første rekkje om samanhengen mellom korleis regionen ønskjer å framstå,
og korleis staden vert oppfatta av omgjevnaden. Å skape eit godt omdømme krev samarbeid over tid, for å
synleggjere og spisse dei kvalitetane som er i regionen. Omdømme har betyding for rekruttering av arbeidskraft,
etablering av verksemder, busetting og besøkande til regionen.
Omdømme handlar om både fysisk utforming og identitetsskapande faktorar. Estetikk og funksjonalitet er viktig
for korleis andre opplever å kome til regionen. Korleis opplever andre vårt regionsenter Knarvik? Korleis er
tettstadene? Kvar er møteplassane? Kva ser ein når ein kjører forbi? Kva kan ein oppleve om ein stikk innom?
Samstundes vert identiteten framheva ved kva type kvalitet Nordhordland har i tilboda sine, kva lokale
arrangement ein har høyrt om, og ikkje minst kva medieomtale regionen har. Det er såleis viktig å synleggjere den
nyskaparrolla regionen ønskjer å ta grep om, i høve attraktive bustader og arbeidsplassar.
Eit godt døme på omdømmebygging i Nordhordlandsregionen i dag er «Biosfæreprosjektet». Biosfæreprosjektet
er med på å bygge eit viktig, og kanskje nytt omdømme for regionen. Fokus på berekraftig ressursutnytting som
grunnlag for vidare utvikling er innovativt, og er med på å fremje identiteten som Nordhordland har.
Mål :
•
Nordhordland skal vere kjend for at det er godt å bu, arbeide og drive verksemd i regionen.
Strategiar for å nå målet:
•
•
•
•
•
•
Få fram eit truverdig og positivt bilde av Nordhordland
Vise at Nordhordland er ein region der det er godt å leve og bu
Målrette satsinga for å rekruttere kompetent arbeidskraft
Vise at det er attraktivt å etablere og drive verksemd i Nordhordland
Prioritere eit sett med gode og reelle historier frå regionen
Bygge opp under regional identitet
Tabell 5. Omdømme - handlingsplan 2016-2017
Nr
5.1
5.2
5.3
5.4
Tiltak
Etablere kommunikasjonsplattform for å sikre
heilskapleg kommunikasjon frå Region
Nordhordland
Felles presentasjonsmateriell
Identifisere gode historier frå regionen
Kommunisere ut Region Nordhordland
Ansvar
NUI, BRB
Samarbeidspartar
Kommunane, utviklingsaktørane
NUI, BRB
NUI, BRB
Kommunane
Kommunane
Kommunane, utviklingsaktørane
NUI, utviklingsaktørane
15
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
VEGEN VIDARE
Nærings- og samfunnsplanen er eit fundament for korleis Nordhordlandsregionen skal gå saman inn i framtida. Det
er mykje som er usikkert, resultat av kommunereforma og bompengepakken er døme på aktuelle saker i 2015. Det
som er sikkert er at Nordhordland også i framtida vil ha eit fortrinn ved å vere del av ein stor vekstregion på
Vestlandet og i Norge. Folketalet vil auke, og det er gode utsikter til eit sterkt næringsliv og attraktive bumiljø.
Planen gir ein felles overbygning for utviklingsarbeidet. Planen skal nyttast av kommunane og Nordhordland
Utviklingsselskap IKS (NUI) i vidare nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. NUI har ei viktig rolle som
samarbeidsorgan for felles innsats på ei rekke felt. Kommunane står som ansvarleg for å få gjennomført ein stor
del av tiltaka i planen. Av desse er det rådmennene som har ansvar for dei fleste, medan noko er politisk arbeid.
Regionstankegangen er ein føresetnad for å nå måla. Det som gagnar regionen det gagnar kommunane med
innbyggarar og næringsliv.
GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLANEN
Handlingsplanen skal rullerast annakvart år. Det er NUI som får ansvaret for å rullere handlingsplanen i samarbeid
med kommunane. Nye tiltak vil verte aktuelle, og gjennomføring for kvar periode skal evaluerast som ein del av
arbeidet med rullering av handlingsplanen.
Nokre av tiltaka i handlingsplanen er nye tiltak, andre er del av arbeid som er i gang. Tiltaka treng konkretisering i
forhold til ansvarstilhøve, korleis arbeidet skal løysast, tidsplan og ressursar. Alle tiltaka skal startast opp i perioden
2016-2017, og mange tiltak vil gå over lenger tid enn denne perioden. Den ansvarlege for kvart tiltak skal
rapporterte årleg til NUI, som legg rapporten fram for Regionrådet.
I tabell 6-8 er alle tiltaka i planen sett saman og fordelt på NUI, rådmennene og politikarane. Her går det fram om
tiltaket er eit nytt prosjekt, eller om det er del av pågåande arbeid. Tabellane inneheld og nokre stikkord om
korleis tiltaket er tenkt løyst der dette er relevant.
Tabell 6. NUI sitt ansvar
Nr
Tiltak
Pågåande/
Nye tiltak
Merknad
1.2
Utarbeide interkommunal
næringsarealplan
N
1.3
Styrke felles næringsfond
N
2.1
Arrangere forretningsidé-konkurranse
P
2.2
2.3
Forsterke møteplassane for gründerar
Profilering av gründerar i regionen
P/N
P
2.5
Arbeide for etablering av
mentorordning
Samordning av rettleiarapparatet i
Nordhordland
Infrastruktur som tema i den
interkommunale næringsarealplanen
P
Krev kapasitet hjå NUI, deltaking frå fagavdelingane i
kommunane, midlar til konsulenthjelp. Bør etablere
styringsgruppe.
Krev kapasitet hjå NUI, samarbeidsvilje om dei
kommunale fonda og andre sponsorar. Bør opprette
eit prosjekt med leiar, arbeids- og styringsgruppe.
Arbeidsgruppe frå Team Nordhordland, samarbeid
med Partnarskapen, og lokale sponsorar
Ansvar til inkubator / næringshagar. Krev finansiering
Krev ressurs til koordinering og samarbeid mellom
kommunane, og næringsaktørane
Ansvar til inkubator / næringshagar
P/N
Krev ressurs til koordinering og finansiering
N
Som 1.2
2.6
4.5
16
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
5.1
5.2
5.3
Etablere kommunikasjonsplattform
for å sikre heilskapleg kommunikasjon
frå Region Nordhordland
Felles presentasjonsmateriell
Identifisere gode historier frå
regionen
N
Krev ressursar og koordinering med BRB
N
N
Krev ressurs og finansiering
Krev ressurs til koordinering
Tabell 7. Rådmennene sitt ansvar
Nr
Tiltak
Pågåande/
Nye tiltak
Merknad
1.1
Samle og styrke dei kommunale
næringsressursane til Nordhordland
utviklingsselskap
Støtte utviklingsprosjekt i landbruket
N
Felles lokalisering til NUI, opprette ny stilling, budsjett
N/P
Styrke arbeidet i Nordhordland
digitalt for eit samordna tenestetilbod
knytt til plan- og søknadsprosessar
Tilpasse ressursar, rutinar og
arbeidsmetodar for å møte krava til
kommunal plan- og
byggesaksbehandling
Forsterke det interkommunale
tverrsektorielle nettverket på plan og
næring. Etablere faste møtepunkt.
Arrangere faste møtepunkt mellom
plan/næring i kommunane og
utviklingsaktørane i regionen
Skape innovative kommunar innan
velferdsteknologi
Sikre og utvikle rekreasjonsområde
nær tettstadane
Tilretteleggje for friluftslivsbruk av
sjøområda
Legge til rette for å oppretthalde
busetnad i bygdene
Samla innspel til regionale planar
N
Krev kapasitet på landbrukskontora, og tilskotsmidlar i
budsjett
Krev auke av dagens ½ stilling til heil stilling (budsjett)
Stimulere til samarbeid mellom
aktørane i tettstadane
Samla framlegg til nasjonal
transportplan
Samla framlegg til regional
transportplan
N
1.4
1.5
1.6
1.7
1.8
2.4
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
4.1
4.2
N/P
Krev auke i kapasitet på plan- og
byggesaksbehandlinga (budsjett/vurdere gebyrnivå)
og klare mål / mandat
N
Organisere nettverk der fagavdelingar på plan og
næring møtes. Organisere møtestruktur. Avklare
mandat og tema.
Organisere samlingar og møtestruktur. Avklare roller,
mandat, tema.
N
P
N/P
Ta inn i kommunane sine planstrategiar
N/P
Ta inn i kommunane sine planstrategiar
N/P
Overordna arealplanlegging
N
Organisere samarbeid på tvers av kommunane, sette
ned arbeidsutval, avklare roller og mandat
Krev auka kapasitet innan samfunnsutvikling
(budsjett)
Organisere samarbeid på tvers av kommunane, sette
ned arbeidsutval, avklare roller og mandat
Organisere samarbeid på tvers av kommunane, sette
ned arbeidsutval, avklare roller og mandat
N
N
17
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland
Tabell 8. Politisk initiativ
Nr
Tiltak
4.3
Forbetre mobil- og
breibanddekninga
Bidra til balansert vurdering av
rekkefølgjekrav i distrikta
Arbeide for innfartsparkering opp
mot hovudtraséar for buss
Arbeide for å sikre og utvide
rutebåttilbodet Bergen – Frekhaug –
Knarvik
Arbeide for å sikre ferjesambandet
Breistein - Valestrand
Arbeide for auka frekvens og meir
stabilt ferjesamband Leirvåg Sløvåg
Arbeidet for realisering av
Masfjordsambandet
Arbeide for realisering av
Sambandet vest
Kommunisere ut Region
Nordhordland
4.4
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
5.4
Pågåande/
Nye tiltak
P
Merknad
P
Prosjekt pågår i regi av BRB
N
P
P
P
P
P
N
"Snakke opp" regionen
Forkortingar
BOF
Bergen og omland friluftsråd
BRB
Business Region Bergen
FM
Fylkesmannen i Hordaland
HFK
Hordaland fylkeskommune
IN
Innovasjon Norge
NHIL
Nordhordland handverk- og industrilad
NUI
Nordhordland utviklingsselskap IKS
SVV
Statens vegvesen
18
INTERKOMMUNAL NÆRINGS- OG SAMFUNNSPLAN
REGION NORDHORDLAND
FAKTAGRUNNLAG
VEDLEGG TIL PLAN
HØYRINGSUTKAST 31.AUGUST 2015
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
1. INNHALD
1.
INNHALD ............................................................................................................................ 2
2.
INNLEIING ........................................................................................................................... 3
3.
FOLKETALSUTVIKLING ......................................................................................................... 4
Historisk utvikling i folketalet ....................................................................................................... 4
Forventa utvikling i folketalet ....................................................................................................... 6
4.
SYSSELSETTING OG NÆRINGSLIV ......................................................................................... 7
Næringsstruktur ............................................................................................................................ 7
Utdanningsnivå i regionen ............................................................................................................ 9
Etablering og innovasjon............................................................................................................. 11
Næringsareal ............................................................................................................................... 12
5.
MOBILITET OG PENDLING .................................................................................................. 13
Pendling ...................................................................................................................................... 13
Transport..................................................................................................................................... 14
Infrastrukturprosjekt i Nordhordland ......................................................................................... 14
6.
BUSTADTILBOD ................................................................................................................. 15
7.
TETTSTADUTVIKLING ......................................................................................................... 17
8.
UTVIKLINGSAKTØRAR I NORDHORDLAND .......................................................................... 20
9.
AKTUELLE PLANAR OG DOKUMENT ................................................................................... 22
10.
KJELDER ............................................................................................................................ 27
Framsidefoto:
2
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
2. INNLEIING
Dette dokumentet er ein del av interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland.
Føremålet med nærings- og samfunnsplanen er å førebu Nordhordland på aukande vekst i folketal og framtidige
endringar i næringsliv. Fokuset er på kommunane si rolle som utviklingsaktør, både gjennom tilrettelegging for
attraktive bumiljø og utvikling i næringslivet. Gjennom planarbeidet søker ein å finne mål og strategiar for korleis
Nordhordland kan nytte nærleiken til Bergen som eit fortrinn og samstundes ha ein klar identitet som sjølvstendig
region.
Planen er utarbeidd som to dokument:
1.
2.
Plandokument - mål, strategiar og handlingsplan
Faktagrunnlag - vedlegg med statistikk og prognosar for mellom anna folketalsutvikling, næringsstruktur,
utdanning, transport, bustadtilbod og tettstadutvikling
Planen har fire fokusområde:





Næringsliv
Innovasjon og gründerskap
Bumiljø og tettstadutvikling
Infrastruktur
Omdømme
Næringsliv
3
Innovasjon og
gründerskap
Bumiljø og
tettstadutvikling
Infrastruktur
Omdømme
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
3. FOLKETALSUTVIKLING
Folketalet i Nordhordland har hatt ei radikal utvikling dei siste 25 åra. Fleire av kommunane erfarer sterk vekst, og
er mellom dei raskast veksande kommunane i landet. Den sterke veksten vil venteleg halde fram i åra som kjem.
HISTORISK UTVIKLING I FOLKETALET
Meland kommune har vore mellom dei raskast veksande kommunane i landet dei siste åra, men også Lindås og
Osterøy har hatt rask vekst i folketalet, sjå tabell 1. I andre kommunar i region Nordhordland har negativ
folketalsutvikling vore mellom dei største utfordringane i kommunen, dette gjeld kommunane i nord (Fedje, Gulen
og Masfjorden). Om ein ser på utviklinga i folketal innanfor dei ulike kommunane vert bilde meir nyansert. I dei
fleste kommunane har det vore nedgang i nokre grunnkrinsar, medan det skjer vekst i dei meir sentrale delane av
kommunen. Store utslag i endringar på grunnkrinsnivå kan vi sjå i område som i utgangspunktet hadde liten
befolkning, men som har hatt store feltutbyggingar. Eit døme er Mjåtveit i Meland, som har meir enn dobla
innbyggjartalet i grunnkrinsen dei siste åra. Gulen har vekst berre i 2 av 18 grunnkrinsar dei siste 10 åra.
Tabell 1. Folketalsutvikling frå 1989 til 2014 i dei ni kommunane i Nordhordland, og for Nordhordland samla. (Kjelde: SSB)
Modalen
Osterøy
Meland
Radøy
Lindås
Austrheim
Fedje
Masfjorden
Gulen
Nordhordland totalt
1989
1999
2009
2014 (1989-2014)
Folkemengd Folkemengd Folkemengd Folkemengd Endring i %
348
346
351
372
7
6969
7048
7352
7786
12
4508
5251
6478
7544
67
4584
4569
4825
5039
10
11908
12511
14036
15069
27
2732
2547
2576
2833
4
746
665
596
561
-25
1900
1781
1652
1693
-11
2609
2503
2283
2315
-11
36304
37221
40149
43212
19
I figur 1 er veksten i folketalet indeksert i forhold til situasjonen i 1989. Det kjem tydeleg fram kva kommunar som
har hatt sterkt vekst og kven som har hatt nedgang. Totalt sett har folketalet i Nordhordland auka med 19 prosent
frå 1989 til 2014. Til samanlikning har Bergen kommune auka med 29 prosent i same perioden, og region Vest
(Fjell, Sund og Øygarden), har auka med 57 prosent.
Drivkreftene i folketalsutviklinga varierer mellom kommunane i Nordhordland. I kommunane nærast Bergen har
veksten for ein stor del komme av auka tilflytting. Tala viser at det er klart flest som flyttar til den største
kommunen Lindås, men denne kommunen har også høg utflytting slik at det er Meland som har høgast netto
flytting. I figur 2 er nettoflytting i tal vist for dei fem siste åra.
Fødselsoverskotet har lagt jamt på +/- 10 dei siste 25 åra i dei fleste kommunane i Nordhordland. Dei tre største
kommunane Lindås, Meland og Osterøy har hatt høgare fødselsoverskot. Lindås som den største kommunen i
regionen, har hatt alltid hatt det høgaste fødselsoverskotet, men dei siste par åra har Meland komme opp på same
nivå. I 2013 var fødselsoverskotet i Lindås og Meland på høvesvis 85 og 82. Osterøy har hatt ein nedgang i
fødselsoverskotet, medan Radøy er på veg oppover.
Alderssamansetninga varierer stort mellom kommunane. Meland har ei ung befolkning der 71,5 prosent av
befolkninga er under 50 år. Tilsvarande tal for Masfjorden er 55,5 prosent. Lindås kommune ligg om lag på
landsgjennomsnittet med 65,6 prosent av befolkninga under 50 år. Dei ulike kommunane har såleis heilt ulike
behov for tenesteproduksjon i åra som kjem.
4
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
Figur 1. Relativ folketalsutvikling frå 1989-2014 i dei ni kommunane i Nordhordland, og for Nordhordland samla. (Kjelde: SSB)
200
150
100
2009
50
0
-50
-100
Figur 2. Nettoflytting i tal for dei ni kommunane i Nordhordland siste 5 år. (Kjelde: SSB)
5
2010
2011
2012
2013
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
FORVENTA UTVIKLING I FOLKETALET
Statistisk sentralbyrå (SSB), lagar fleire ulike alternativ for folketalsutviklinga i Norge framover. I dei ulike
alternativa er det lagt inn ulike føresetnader for dei tre komponentane som bestemmer folketalsutviklinga:
barnetal per kvinne, (fruktbarheit), levealder (dødelegheit) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring).
Mellomalternativet, MMMM, er SSB sitt hovudalternativ. Der vert det lagt til grunn middels utvikling i både
fruktbarheit, levealder, innanlandske flyttingar og innvandring
I mellomalternativet er det lagt til grunn at fødselstala på lang sikt vil ligge på rundt 1,8 barn per kvinne, at
levealderen vil halde fram med å auke, og at nettoinnvandringa vil vere relativt høg, særleg i første del av
framskrivingsperioden. I dette alternativet vil den høge folkeveksten vi har sett dei siste åra, gradvis avta. Men det
vil likevel vere ein klar folkevekst i Nordhordland og i heile landet, gjennom heile dette hundreåret, særleg dei
næraste åra. Framskrivingane viser at omlandskommunane til dei store byane vil få minst like stor vekst som
bykommunane. Meland og Austrheim er blant dei 20 kommunane i landet som får høgast prosentvis
folketalsvekst. Det er venta at folketalet i Nordhordland vil vere rundt 60 000 innbyggjarar i 2040, dei vil seie ein
vekst på 38 prosent frå 2014.
Folketalet har auka mest i Nordhordland dei siste åra. Dersom vi berre ser på dei siste fem åra, har den prosentvise
veksten vore lik i Bergen og i Nordhordland (8 prosent). Denne trenden vil altså halde fram i åra som kjem, om vi
legg SSB sine prognosar til grunn.
Det er verdt å merke seg at prognosane til SBB er reine demografiske framskrivingar som i hovudsak legg til grunn
forlenging av registrerte trendar avstemt mot demografiske utviklingstrekk for heile landet. Det er ikkje tatt omsyn
til lokale eller regionale endringar i næringsutvikling, sysselsetting, senterstruktur eller utbyggingsmønster som kan
føre til endringar i lokalt og regionalt busettingsmønster og pendlingsstraumar.
Figur 3. Framskriving av folketalet i dei ni kommunane i Nordhordland, fram til 2040 ved MMMM-alternativet til Statistisk sentralbyrå.
(Kjelde: SSB)
6
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
4. SYSSELSETTING OG NÆRINGSLIV
Nordhordland har mange arbeidsplassar i industri og næringsliv og står for ein viktig del av verdiskapinga på
Vestlandet.
NÆRINGSSTRUKTUR
Sekundærnæringa er den største næringa i Nordhordland. Denne kategorien næring omfattar industri, bergverk,
kraft- og vassforsyning, samt bygge- og anleggsverksemd. Petroleumsrelatert industri på Mongstad og i Sløvåg er
den sterkaste motoren i industrien i Nordhordland. Men det er også ei rekke andre små- og mellomstore
verksemder som ikkje er knytt til aktiviteten i oljenæringa. Osterøy er døme på ein kommune som har hatt eit
mangfald av små og mellomstore bedrifter, og som framleis har dette.
Samanlikna med andre regionar i Hordaland er det Nordhordland som er relativt størst på sekundærnæring. Dette
er positivt i næringssamanheng, men kan og vere ei ulempe dersom regionen ønskjer å tilby eit breitt spekter av
arbeidsplassar. Nordhordland er noko svak på varehandel, til dømes samanlikna med Region Vest (Askøy, Sund,
Fjell og Øygarden). Sunnhordland har eigen høgskule og kjem difor relativt høgt på arbeideplassar knytt til
undervisning. Bergen som storby er som venta relativt størst på varehandel, undervisning og personleg
tenestyting.
Figur 4. Næringsstruktur i Nordhordland samanlikna med Sunnhordland, region Vest (Askøy, Sund, Fjell og Øygarden) og Bergen i 2013,
diagrammet viser delen av sysselsette i dei ulike næringane. (Kjelde: SSB, statistikk.ivest.no)
Talet på arbeidsplassar har samla sett auka med 5 prosent i Nordhordland dei siste fem åra. Endringane i
næringsstrukturen i Nordhordland er nokså typiske for landet elles. Det er næringane offentleg administrasjon,
undervisning og helse- og sosialtenester som har hatt den største veksten i perioden. Dette er næringar som i stor
grad veks i takt med folketalet, og som truleg vil halde fram med å vekse. Dette er felles trekk for dei aller fleste
kommunar i landet. Det har vore ein rask nedgang i sysselsette i primærnæringane (jordbruk, skogbruk og fiske).
Nedgangen på 14 prosent er likevel noko mindre i Nordhordland enn i landet elles, som har 17 prosent nedgang i
sysselsette i primærnæringa i perioden. Veksten i sekundærnæringane dei siste fem åra er som for landet elles.
Det er noko usikkert korleis utviklinga i industrien vert i åra som kjem. Industrien i Nordhordland er nært knytt til
olje- og gassnæringa. Oljeprisen er for tida låg, etter eit kraftig fall i 2014. Prognosar for petroleumsproduksjonen i
Noreg er usikre. Produksjonen avheng av ei rekkje indre og ytre faktorar som oljepris, nye funn, tidspunkt for
eventuell oppstart, boretakt og kostnadar. I tillegg vil ein framtidig låg oljepris presse lønsemda og kunne utsetje
7
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
utbygging av nye felt. Oljeproduksjonen er likevel venta å halde seg på dagens nivå, medan gassproduksjonen er
venta å auke dei næraste åra (AUD-rapport 1-15).
Produksjonen frå det store feltet Johan Sverdrup skal ilandførast på Mongstad. Dette vil skape ein del
arbeidsplassar i anleggsfasen. Dersom det vert gjort investeringar i anlegget på Mongstad kan delar av
vidareforedlinga skje her, men dette er p.t. ikkje avklart, og det er dermed usikkert kor mange permanente
arbeidsplassar Johan Sverdrup-feltet fører med seg på Mongstad.
Tabell 2. Endringar i næringsstruktur i Nordhordland 2008-2013. Tala viser sysselsette i dei ulike næringane og prosentvis endring i perioden.
(Kjelde: SSB)
Jordbruk, skogbruk og fiske
Sekundærnæringer
Varehandel, hotell og restaurant,
samferdsel, finanstjen.,
forretningsmessig tjen., eiendom
Off.adm., forsvar,
sosialforsikring
Undervisning
Helse- og sosialtjenester
Personlig tjenesteyting
Uoppgitt
Alle næringar
2008
791
6 812
6 050
2013
681
7 067
6 325
791
865
1 501
3 781
530
58
20 314
1 635
4 050
558
65
21 246
% endring
-14 %
4%
5%
9%
9%
7%
5%
12 %
5%
I 2014 var det 43 000 innbyggjar i Nordhordland, av desse var 28 000 i arbeidsfør alder (16-66 år). Talet på
arbeidsplassar er 21 000, slik at det er ein god balanse mellom busette og sysselsette i regionen. Nordhordland er
ein integrert del av bustad- og arbeidsmarknaden i Bergen, slik at det trass balanse mellom busette og
arbeidsplasser likevel vil vere pendling på tvers mellom Bergensområdet og Nordhordland, sjå meir om pendling i
kapittel 5.
I Hordaland fylke er 70,4 prosent av innbyggjarane mellom 15 og 74 år i arbeid. Andelen av sysselsette i
befolkninga ligg på om lag same nivå i Nordhordland som i resten av fylket, men Austrheim og Fedje har noko
lågare sysselsetting, med høvesvis 68,8 prosent og 67,5 prosent. Gulen er den kommunen som har høgast
sysselsetting i Nordhordland med 73,6 prosent. Dette er også høgare enn for Sogn og Fjordane fylke som har 72,2
prosent sysselsette.
Arbeidsløysa i Hordaland er låg, 2,3 prosent i desember 2014 (NAV). Talet er likevel 5 prosent høgare enn på same
tid i fjor.
8
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
UTDANNINGSNIVÅ I REGIONEN
Regionen har i dag eit godt utdanningstilbod for vidaregåande opplæring. Knarvik vidaregåande skule er ein av dei
største vidaregåande skulane i Hordaland med 987 elevar (2013) og ca. 150 tilsette. Skulen har samarbeid med
lokale bedrifter. I tillegg til vanlege programområde kan elevane velje programmet TAF (tekniske og allmenne fag)
der dei får fagbrev og spesiell studiekompetanse på 4 år. Knarvik vidaregåande skule var pionerskulen for denne
typen utdanning, og tilbyr i dag fire forskjellige kurs.
Austrheim vidaregåande skule ligg i Mastrevik i Austrheim og har 258 elevar (2013). Ein samarbeidsavtale mellom
Sogn og Fjordane og Hordaland inneber at også elever frå kommunane Gulen og Solund i Sogn og Fjordane kan
søke skuleplass ved Austrheim vidaregåande. Skulen har lenge vore nedleggingstrua, men i 2014 vedtok Hordaland
fylkeskommune å ruste opp skulen og å auke kapasiteten til 300 elevar.
Osterøy vidaregåande skule ligg på Hatland ved Lonevåg. Skulen har om lag 180 elevar, skulebygget var nytt i 2010.
Skulen har eit nært samarbeid med det lokale næringslivet, dette har mellom anna resultert i eit
1
kompetansesenter for CNC og robot.
Det er ikkje noko tilbod om høgare utdanning i Nordhordland i dag, men for størstedelen av innbyggjarane er det
relativt kort veg til utdanningstilbodet i Bergen.
Andelen av busette med fullført lang høgskule- og universitetsutdanning (meir enn 4 år), er 3,3 prosent i
Nordhordland. For heile landet er andelen 7,7 prosent, medan det i Bergen er 11,5 prosent av innbyggjarane som
har slik utdanning. Nordhordland har tradisjonelt hatt ein låg andel med lang utdanning, men dette ser ut til å
endre seg. Talet på nordhordlendingar som tek lang utdanning veks raskare enn i landet elles. Modalen kommune
skil seg ut frå resten av regionen. På grunn av sitt sterke fagmiljø knytt til ei enkelt teknologiverksemd, er
kommunen rangert som nr 14 i landet når det gjeld kompetanse i NHO si kommunekåring 2014.
Figur 5. Utdanningsnivå i 2013 for befolkninga eldre enn 16 år, i Nordhordland, Bergen og Norge. Diagrammet viser andelen av befolkninga
fordelt på utdanningsnivå. Universitets- og høgskulenivå lang er slik utdanning på meir enn fire år. (Kjelde: SSB)
1
9
CNC – Computer numerical control, teknologi som mellom anna vert nytta for å styre maskiner.
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
Det er rimelig å tru at ein relativt stor del av dei unge i Nordhordland vel å gå rett inn i arbeidslivet til attraktive
jobbar i industrien, utan å gå vidare til høgare utdanning. Dette er bra for rekrutteringa til industrien, men på lang
sikt kan dette likevel vere ei utfordring for regionen. Fleire av dei store verksemdene i Nordhordland manglar
kompetent arbeidskraft, og må konkurrere mellom anna om arbeidstakarar med høgare utdanning. Det har også
vore mangel på fagarbeidarar. I Hordaland mangla det i 2012 om lag 1000 sivilingeniørar og 1300 handverkarar og
bygningsarbeidarar, i følgje tal frå NAV.
10
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
ETABLERING OG INNOVASJON
Talet på verksemder i Nordhordland samla var 4 364 i 2014, dette
inkluderer alle storleikar av verksemder. Talet er aukande, og berre på
fem år har talet auka med 9 prosent. Den største auken i verksemder er i
Meland som har hatt ein vekst på heile 34 prosent. Kommunen låg på
topp i NHO sitt NæringsNM 2014 i kategorien for etablering. Austrheim
har og hatt høg vekst i talet på verksemder(14 prosent). Kommunane
Fedje og Gulen har hatt ein nedgang i talet på verksemder.
Nordhordland har samla sett noko svakare vekst i etableringar
samanlikna med andre regionar. Veksten er størst i region vest med 17
prosent i perioden 2009-2014. Bergen har den sterkaste veksten i tal,
men prosentvis vekst er 16 prosent. Sunnhordland har ein vekst på 13
prosent.
Døme på aktuelle innovasjonsprosjekt i regionen er implementering av
velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren i Lindås og CNC-arena med
robotteknologi på Osterøy. Dette er pilotprosjekt som vekker oppsikt
langt utover regionen.
Utvikling i talet på
verksemder 2009-2014
Kommune/region % vis
vekst
Modalen
9%
Osterøy
6%
Meland
34 %
Radøy
6%
Lindås
9%
Austrheim
14 %
Fedje
-7 %
Masfjorden
7%
Gulen
-3 %
Nordhordland
9%
Bergen
16 %
Sunnhordland
13 %
Region Vest
17 %
Figur 6. Utvikling i talet på verksemder (alle typar og storleikar) i dei ni Nordhordlandskommunane i perioden 2009-2014 (Kjelde SSB).
Figur 7 Utvikling i talet på verksemder (alle typar og storleikar) i Nordhordland samanlikna med
Bergen, Sunnhordland og Region Vest i perioden 2009-2014 (Kjelde SSB, statistikk.ivest)
11
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
NÆRINGSAREAL
Business Region Bergen har etablert Næringsarealguiden. Her er ledige næringareal i Bergensregionen vist i ein
kartportal. Næringsarealguiden inneheld no dei aller fleste areala av ein viss storleik i regionen – både jomfrueleg
mark og bygg som kan kjøpast eller leigast til næringsføremål. Det er registrert i alt 40 næringsområde i dei ni
Nordhordlandskommunane. I guiden kan ein og finne reguleringsplanen for det enkelte området. Under er det vist
eit døme frå næringsarealguiden på et næringsområde i Lindås.
Figur 8. Døme frå næringsarealguiden. Her er vist eit næringsområde i Lindås, Nordhordland næringspark. (Kjelde: arealguiden.no)
Nordhordland skal utarbeide ein felles næringsarealplan for regionen (interkommunal plan). Etterspurnaden etter
næringsareal med god lokalisering er stor i Bergensregionen. I ein interkommunal næringsarealplan kan sentrale
tema vere lokalisering av ulike typar næringsareal, tilhøve til infrastruktur, kartlegging av behov etc.
12
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
5. MOBILITET OG PENDLING
Ein stor del av innbyggarane i Nordhordland pendlar til jobbar i Bergen, det er også ein god del intern pendling i
regionen, og innpendling frå Bergen og andre kommunar. Regionen har dermed ein godt integrert
arbeidsmarknad.
PENDLING
Det er utarbeidd fleire rapportar som omtalar pendling i Bergensregionen, og i desse fins mest data om pendling
for kommunane som er definert som ein del av Bergensregionen, Austrheim, Lindås, Radøy og Meland. Osterøy er
også med Bergensregionen, men som oftast som ein del av Osterfjordregionen og ikkje under Nordhordland.
Meland har størst utpendling av kommunane i regionen. Lindås har stor utpendling, men har også ein del
innpendling, sjå figur 10.
Hordaland fylkeskommune si prognose for pendling (AUD-rapport 5-13), viser at pendlinga vil auke i åra som kjem.
I Hordaland er det Bergen som har størst inn- og utpendling, og prognosane tilseier at pendlinga til og frå Bergen
vil auke i åra som kjem. Pendlinga til og frå Nordhordland vil også auke.
Faktorar som vil påverke pendlinga i åra som kjem er kvar det vert skapt nye arbeidsplassar, kvar folk vel å busetje
seg, og nye infrastrukturprosjekt som kan endre pendlingsstraumane. For Nordhordland er det i første rekke
Nyborgtunnelen som kan påverke pendlinga. Samstundes er det andre infrastrukturprosjekt i Bergensregionen
som vert realiserte før Nyborgtunnelen, slik som E39 Svegatjørn-Rådal og nytt Sotrasamband.
Figur 9. Pendling internt mellom kommunane i Bergensområdet, 4 kv. 2012 (SSB). Pilane med tal viser dei største pendlingsstraumane. Tala i
boksane viser kommunane sin netto innpendling (dvs. at negative tal betyr netto utpendling til dei elleve andre kommunane). Internt i
området er det berre Bergen som har netto innpendling. Figuren er frå KVU for Bergensområdet oppdatert med tal frå 2012 (Norconsult).
13
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
TRANSPORT
E39 går gjennom Nordhordland frå Nordhordlandsbrua til Sognefjorden. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er aukande over
Nordhordlandbrua. I 2013 var ÅDT 16 173 kjøretøy, trafikken har auka med 14 prosent sidan 2008.
Over fv 566 Osterøybrua var ÅDT 3036 i 2013, her har trafikken auka med 19 prosent sidan 2008. ÅDT over
ferjesambandet Breistein-Valestrandfossen var på 523 kjøretøy i 2012, talet har ikkje endra seg frå 2007. Det har
vore bompengar på brua sidan den kom i 1997, men brua vert nedbetalt i juni 2015. Det er interessant å sjå på
korleis trafikkstraumane til og frå Osterøy vil endre seg som følgje av at brua vert gratis.
Andre viktige trafikkårer i Nordhordland er fv 57 frå Knarvik til Mongstad og vidare over Fensfjorden til Gulen med
ferjesambandet Leirvåg-Sløvåg. ÅDT på dette ferjesambandet var 513 i 2012, dette er ein auke på 12 prosent frå
2007.
Reisetider med bil frå Bergen sentrum utanom rushtider er om lag 25-30 min frå Knarvik og Frekhaug. Til Lonevåg
er det om lag 45 min via Osterøybrua frå Bergen sentrum. Både Mongstad og Manger er innafor ein times reisetid.
Skal ein vidare til Fedje eller til kommunesentra i Gulen, Masfjorden eller Modalen, går det lenger tid.
Andelen som reiser kollektivt har auka i Bergensregionen dei siste åra, det viser reisevaneundersøkinga (RVU) for
Bergensregionen i 2013. I Nordhordland er det kommunane Osterøy, Lindås, Meland, Radøy og Austrheim som er
med i denne undersøkinga.
Mesteparten av reisene som skjer i Lindås, Radøy, Austrheim og Meland, skjer internt mellom kommunane, heile
71 prosent. På desse reisene er kollektivandelen låg, berre 5 prosent av alle reiser. Når det gjeld reiser som går ut
av desse fire Nordhordlandskommunane, er det flest reiser til Bergenhus bydel og til Åsane bydel. Kollektivandelen
på reiser til Bergenhus er 32 prosent, medan det til Åsane berre er 11 prosent som reiser kollektivt. Osterøy har
også låg kollektivdel på interne reiser (5 prosent), men denne kommunen har høg kollektivdel på reiser til Bergen,
så mykje som 55 prosent av reisene til Bergenhus skjer kollektivt.
Kollektivandelen på reiser mellom Bergenhus og regionane i Hordaland er om lag lik for Os, Fjell-Sund-Øygarden,
og Lindås-Radøy-Austrheim-Meland, men er høgare for Osterøy og Askøy. Forklaringa på dette kan vere
båtsambandet Kleppestø-Bergen og ferjesambandet Valestrand-Breistein med direktebuss til Bergen. Aller høgast
kollektivdel på reiser til Bergen har Vaksdal-Samnanger-Voss, som har jernbane til Bergen, ein snarveg som bilen
ikkje kan konkurrere med. Reisevaneundersøkinga vart gjennomført før båtruta Knarvik-Frekhaug-Bergen tok til å
gå. Det ligg ikkje føre tal som viser om denne ruta har ført til at kollektivandelen har auka på denne strekninga.
INFRASTRUKTURPROSJEKT I NORDHORDLAND
Sju av kommunane i Nordhordland er med på arbeidet med ein bompengepakke for Nordhordland. Pakken har
vore forsøkt vedteken fleire gonger, men det har hittil ikkje vore fleirtal for pakken i alle kommunane. Den aktuelle
bompengesøknaden for Nordhordlandspakken vart godkjend av fylkestinget i Hordaland i desember 2014. Det er
p.t. ikkje avklart om pakken vert vedteken i alle kommunane.
Pakken omfattar tiltak til 1,3 milliardar kroner til veg og kollektivtrafikk i kommunane Meland, Lindås, Radøy,
Masfjorden, Austrheim, Fedje og Modalen. Nordhordlandspakken skal gje betre framkomst, betre trafikktryggleik,
betre lokalmiljø og styrking av kollektivtransporten. Utbygginga i Nordhordland skal skje i fleire steg. I det første
steget står 19 prosjekt på programmet. E39 Nyborgtunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdal skal seinare bli med i
Nordhordlandspakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing.
14
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
6. BUSTADTILBOD
Nordhordlandsregionen er ikkje ein einsarta region med omsyn til bustadmarknaden. Regionen kan tilby ulike
bustadformer, og både nærleik til storby og landlige omgjevnader. Lindås og Meland har utfordringar som
kjenneteiknar vekstsentra og område knytt til storbyar i vekst. På andre sida finn vi Modalen og Fedje med låge
innbyggartal, få arbeidsplassar og større avstand til dei større arbeidsmarknadene i fylket.
Ein stor del av bustadane i kommunane er einebustader. Situasjonen i 2012 er vist i figuren under (tal er henta frå
Norut Alta rapport 2013:2). Situasjonen er under endring ettersom utbygging av nye bustader i dag er meir
differensiert. Det er i dag større fokus på mindre arealkrevjande einingar i tråd med samordna areal- og
transportplanlegging.
Prosentvis andel einebustader i 2012
100
80
60
40
20
0
Gulen
Masfjorden
Radøy
Austrheim
Meland
Modalen
Osterøy
Fedje
Lindås
Figur 10. Andel einebustader av alle hushald i Nordhordland i 2012. (Kjelde: Norut)
25000
20000
15000
10000
5000
2030
2015
0
Figur 11. Talet på hushald i 2015 og forventa auke mot 2030, fordelt på hushaldtype (tal for Norhordlandsregionen unntatt Gulen).
Framskrivinga som er vist her er hovudalternativet i statistikkmaterialet (Kjelde: statistikk.ivest.no/hf/).
15
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
Det er om lag 16260 hushald i regionen i 2015. I følgje prognosane vil det være behov for rundt 5000 nye bustader
i regionen i 2030 samanlikna med 2015. Behovet for bustader for einslege vil auke med ca. 2100, behovet for
bustader for par utan barn vil auke med ca. 1200, og behovet for bustad til par med barn vil auke med ca. 1000.
Dette gir grunnlag for utvikling av ulike bustadtypar.
Behovet for leigebustader er også stort. Leigebustader er eit nødvendig supplement til eigemarknaden, og spesielt
viktig for unge og tilflyttarar. Fleire Nordhordlandskommunar har ein aktiv og bevisst politikk for kommunale
bustader, i følgje Norut-rapporten kunne nokre kommunar vore tydeligare på korleis dei vil gripe utfordringar med
fornying av bustadmassen og betre sirkulasjon av leigetakarar. Rapporten peiker elles på behovet for kommunal
styring av den private bustadutviklinga.
8000
7000
6000
5000
4000
2030
2015
3000
2000
1000
0
Modalen
Osterøy
Meland
Radøy
Lindås
Austrheim
Fedje
Masfjorden
-1000
Figur 12. Talet på hushald i 2015 for kommunane i Nordhordlandsregionen unntatt Gulen, og forventa auke mot 2030. Framskrivinga som er
vist her er hovudalternativet i statistikkmaterialet (Kjelde: statistikk.ivest.no/hf/)
Framskrivingane for talet på hushald viser at det er store skilnader mellom kommunane i Nordhordlandsregionen.
Det er venta størst auke i talet på hushald på Osterøy, i Meland og Lindås med høvesvis 1200, 1600 og 1400 nye
hushald kvar fram til 2030. Radøy, Austrheim og Masfjorden har ei meir beskjeden utvikling med ein auke på
høvesvis 440, 250 og 85 nye hushald. Modalen er estimert til å få 7 nye hushald. Fedje er forventa å få ein nedgang
på rundt 20 hushald i perioden.
16
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
7. TETTSTADUTVIKLING
Knarvik er den største tettstaden i regionen og har status som regionsenter for Nordhordland. Knarvik har utvikla
seg som stad i løpet av dei siste 40 åra. Vidare utvikling av Knarvik til ein moderne by står på agendaen, mellom
anna gjennom områdeplanen for Knarvik som er under arbeid. Det er planar om å skape ein kystby på Flatøy og
utvikling langs aksen Knarvik-Flatøy-Frekhaug er sentralt.
Regional plan for attraktive senter i Hordaland, vart vedteken av fylkestinget i desember 2014. Her er det lagt til
grunn at Indre Arna skal ha relevante regionale funksjonar for Osterøy, Vaksdal og Samnanger.
Dei fleste kommunesentra i Nordhordland har ei viss bredde i servicetilbodet, dette gjeld også for nokre fleire
tettstader. Lindås kommune har definert Ostereidet og Lindås som lokale senter i sin kommuneplan.
Utforming av tettstadene er ein viktig faktor for trivsel og velferd, både i forhold til fysiske omgjevnader og
funksjonar/innhald. I følgje «Regional plan for attraktive senter» kan viktige faktorar i utvikling av sentra vere:





balanse mellom handel, private og offentlege tenester, kulturtilbod og bustader,
gangbar kjerne,
framheving av historie, særpreg og landskapstrekk,
høg arkitektonisk kvalitet, inkluderande møteplassar,
parkar, leikeplassar og allment tilgjengeleg areal for fysisk aktivitet.
I samband med arbeidet med Regional plan for areal- og transport i Bergensområdet er det utført ei
handelsanalyse for kommunane som er omfatta av denne planen. Dette gjeld Lindås, Meland, Radøy og Osterøy.
(Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet, Asplan Viak 2014).
Kartet på neste side viser Knarvik sitt handelsomland. Innkjøpsturane til Knarvik kjem frå kommunane Lindås,
Meland, Radøy samt Åsane i Bergen. 35 prosent av innkjøpsturane til Knarvik startar i Knarvik og 25 prosent i
øvrige delar av Lindås kommune. 19 prosent starter i Meland og 10 prosent i Radøy og i Åsane.
Tala viser vidare at 67 prosent av innkjøpsturane som startar i Knarvik går til Knarvik, medan 27 prosent av turane
frå øvrige delar av Lindås går til Knarvik. 2-3 prosent av turane frå Åsane og Tertnes går til Knarvik. Meland og
Radøy har noko handelslekkasje til Knarvik, høvesvis 28 og 21 prosent.
Figur 13. Illustrasjon av Knarvik frå områdeplanen for Knarvik sentrum (Asplan Viak).
17
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Figur 14. Handelsturar til Knarvik (Kjelde:Asplan viak).
18
Faktagrunnlag
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
160
140
120
100
Detaljvarer
80
Dagligvarer
60
Utvalgsvarer
Plasskrevende
40
20
0
Osterøy
Meland
Radøy
Lindås
Figur 15. Figuren viser dekningsgrad for fire varetypar for kommunane Osterøy, Meland, Radøy og Lindås. (Kjelde: Asplan Viak)
Det er også interessant å sjå på dekningsgraden av ulike varetypar i dei fire kommunane. Dekningsgraden for
varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i ei handelssone og samla forbruk for busette i same
sone, uttrykt i prosent. Forholdet mellom omsetning og forbruk i kvar enkelt sone kan sei noko om eventuelle
handelslekkasjar imellom sonene. Figur 16 viser dekningsgrad for ulike varetypar for kommunane Osterøy,
Meland, Radøy og Lindås.
Overordna sett har dei fire kommunane høg dekningsgrad av daglegvarer, mens utvalet av andre varetypar er meir
variert. Lindås kommune skil seg ut med Knarvik regionsenter og har handelsoverskot for detalj og daglegvarer, og
er tilnærma sjølvforsynt når det gjeld utvalsvarer og meir plasskrevjande varer.
19
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
8. UTVIKLINGSAKTØRAR I NORDHORDLAND
Det fins ei rekke aktørar i Nordhordland som arbeider med næringsutvikling og tilrettelegging for etablerarar. Det
er både politiske organ samansett av kommunar, aktørar som arbeider opp mot næringslivet og foreningar for
verksemdene i næringslivet.
Regionrådet Nordhordland - Regionrådet Nordhordland er det strategiske organet som legg føringar for aktiviteten
i Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Rådet er sett saman av ordførarane i dei ni medlemskommunane Meland,
Austrheim, Masfjorden, Fedje, Gulen, Osterøy, Modalen, Radøy og Lindås.
Nordhordland utviklingsselskap (NUI) - Nordhordland Utviklingsselskap IKS er eig av dei ni medlemskommunane.
Samarbeidsorganet er kommunane sitt verktøy for felles innsats på fleire store område. Utviklingsselskapet har
merkenamnet Region Nordhordland, og er knytt opp til det strategiske organet Regionrådet Nordhordland,
samansett av ordførarane i regionen. NUI har mange aktivitetar og prosjekt for regionen. Mellom anna tilbyr
utviklingsselskapet rettleiing og oppfølging av etablerarar.
Business Region Bergen – består av kommunane i Bergensregionen. Nordhordlandskommunane er med i BRB
gjennom Regionrådet Nordhordland. Formålet er næringsutvikling, etablerarverksemd, profilering og
marknadsføring av Bergensregionen som ein leiande kunnskapsbasert og berekraftig næringsutviklingsregion.
Bergensalliansen - er eit interkommunalt samarbeidsforum for dei 18 kommunane i storbyregionen Bergen og
omland.
Industriutvikling Vest AS - er ein industri-inkubator basert på SIVA sitt konsept. Visjonen er at industriinkubatoren
skal utvikle ny lønsam forretningsverksemd med utgangspunkt i bedriftene på Mongstad spesielt, og Nordhordland
og Bergensregionen generelt.
Nordhordland næringshage - har kontor i Mastrevik i Austrheim og har spesielt fokus på oppleving, reiseliv og
kultur. Næringshagen har om lag 50 målbedrifter. Ein næringshage samlokaliserer mindre bedrifter for å fremje
vekstkraft, samarbeid og fagleg utvikling. Målet er auka regional verdiskaping gjennom vidareutvikling og vekst i
nye og eksisterande bedrifter.
Gulen og Masfjorden Næringshage - vart etablert i 2013 og har sitt prioriteringsområde innan industri, service og
havbruk.
Nordhordland handverk- og industrilag (NHIL) - er ein interesseorganisasjon for bedrifter i Nordhordland.Ca 300
bedrifter innan handverk, industri og tenesteyting i Nordhordland og Gulen er medlemmer.
Osterøy industrilag - er ein medlemsorganisasjon med ca. 40 medlemsbedrifter på Osterøy. Osterøy Industrilag
står bak verksemda Industrikonsulenten på Osterøy som driv med næringsutvikling med m.a. råd og rettleiing for
nyetableringar og råd og rettleiing for eksisterande verksemder.
Gulen og Masfjorden utvikling (GMU) - er eit utviklingsselskap for næringslivet i kommunane Gulen og Masfjorden.
GMU har kontor i Sløvåg industriområde og skal stimulere til auka vekst for industrien i Sløvåg, så vel som for
næringslivet elles i Gulen og Masfjorden.
Næringsalliansen – allianse mellom 14 uavhengige næringsforeningar i Hordaland. Alliansen samarbeider om
viktige næringspolitiske saker.
Team Nordhordland – er eit fagleg team som legg vekt på kompetanseheving og erfaringsutveksling i regionen. Sjå
meir i Tekstboks 1. Team Nordhordland.
20
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
Nordhordland digitalt – er eit interkommunalt samarbeid innan dei kommunale saksområda geodata (stadfesta
informasjon), plan- og byggesak. Kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,
Osterøy, Radøy og Vaksdal er med i samarbeidet.
Ungt Entreprenørskap (UE) er ein ideell, landsomfattande organisasjon som i samspel med utdanningssystemet,
næringslivet og andre aktørar jobbar for å utvikle barn og unge sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Sju
av kommunane i Nordhordland er medlemmar i Ungt entreprenørskap. "Vårt lokalsamfunn" er eit program for 4.-5
trinn som gjev elevane innsikt i korleis lokalt arbeids- og næringsliv er viktig for kvardagen. Det styrker også lokal
identitet og viser korleis elevane sjølv kan bidra til å påverke utviklinga i sitt eige lokalmiljø.
Figur 16. Svein Nordvik frå Nordhordland handverk - og industrilag på Leknes
skule, i samband med programmet Vårt lokalsamfunn.
21
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
9. AKTUELLE PLANAR OG DOKUMENT
Det pågår ei rekke prosjekt og planarbeid som vedkjem arbeidet med nærings- og samfunnsplanen for
Nordhordland. Regionrådet har fleire parallelle prosjekt med grensesnitt opp mot nærings- og samfunnsplanen.
Utviklinga i Bergensregionen er tema for fleire regionale planprosessar som er under arbeid, både i regi av
Business Region Bergen og Hordaland fylkeskommune. Desse prosessane er relevante for nærings- og
samfunnsplanen for Nordhordland. Dette kapittelet gir ein oversikt over dei viktigaste planane og prosjekta for
Nordhordland.
Kommunereforma
Nordhordland arbeider for tida med kommunereforma. Det er utarbeidd fleire rapportar for dette arbeidet, og det
føregår ein prosess for å avklare kva grunnlag det er for å slå saman kommunar i regionen.
Omdømmeprosjekt
Nordhordland utviklingsselskap arbeider med eit prosjekt med fokus på omdømmet til regionen. Ei undersøking
viser at dei som bur i Nordhordland er svært nøgde med å bu her. Hausten 2014 vart det arrangert ein konferanse
om temaet i Nordhordland.
Nordhordland biosfæreområde
Etter initiativ frå Universitetet i Bergen har kommunane i Nordhordland gjort vedtak om å starte prosessen til å
kunne bli det første godkjente biosfæreområdet i Norge. Å ha status som eit biosfæreområde inneber å prøve ut
nye måtar å nytte ressursane på; ta det beste frå fortida som grunnlag for at regionen utviklar seg på ein moderne
og berekraftig måte til glede for befolkninga i dag og for generasjoner i framtida. Kunnskapsbasert utvikling er
sentralt i UNESCO sitt biosfæreprogram, og med denne satsinga vil Nordhordland kunne bli eit attraktivt og
interessant område for forsking og utvikling på mange felt. Sjå meir i Tekstboks 2. Nordhordland biosfæreområde.
Region Nordhordland helsehus
Helsehus er under planlegging i Knarvik. Huset skal stå ferdig i 2018, og med det vil innbyggjarane i 9 kommunar
kunne få eit heilt nytt og framtidsretta helsetilbod. Sjå meir i Tekstboks 3. Region Nordhordland helsehus.
Strategisk næringsplan for Austrheim og Lindås
Austrheim og Lindås har eit næringssamarbeid som i første rekke er knytt til verksemda på Mongstad. Det er
utarbeidd ein strategisk næringsplan for Austrheim og Lindås og denne er no under rullering. Problemstillingar
knytt til petroleumsnæringa på Mongstad vert i hovudsak tatt opp i denne planen, og er dermed ikkje så sentrale i
den interkommunale nærings- og samfunnsplanen.
Næringsarealplan
I etterkant av arbeidet med nærings- og samfunnsplanen skal det utarbeidast ein interkommunal næringsarealplan
for Nordhordland. Aktuelle tema i planen vil vere lokalisering av ulike typar næringsareal, tilhøve til infrastruktur,
kartlegging av behov etc.
Strategisk næringsplan for Bergensregionen (BRB)
Business Region Bergen (BRB) er i ferd med å revidere den strategiske næringsplanen for Bergensregionen. Målet i
planen er "Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på bærekraftig innovasjon, entreprenørskap og
næringsutvikling". Fokusområda i planen er næringslivets rammevilkår, fysisk og sosial infrastruktur, effektive
22
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
offentlege tenester, bygge regionalt omdømme, utdanning og forsking, innovasjon og entreprenørskap. Arbeidet
med nærings- og samfunnsplanen for Nordhordland vert sett i samanheng med BRB sin plan.
Regional plan for attraktive senter i Hordaland
Denne planen er vart vedtatt i fylkestinget 10.desember 2014. Målet for planen er at Hordaland skal ha eit
nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal
tilretteleggje for vekst i heile fylket. Planen tek føre seg korleis planlegging kan bidra til å skape attraktive
sentrumsområde, kva tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket, lokalisering og
dimensjonering av nye handelstilbod og korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig
transportsystem.
Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (under arbeid)
Planen er under arbeid, og føremålet med planarbeidet er å utvikle eit utbyggingsmønster i Bergensområdet som
legg til rette for vekst i bustader og næringsareal innanfor berekraftige rammer, knytt til kollektivtransport og
effektiv vegtransport, og med omsyn til langsiktig grønstruktur, jordvern, samt gode nærmiljøkvalitetar. I
Nordhordland er kommunane Radøy, Meland, Lindås og Osterøy rekna som ein del av Bergensområdet.
Klimaplan for Hordaland 2014-2030
Klimaplan er ein regional plan med visjonen Klimafylket Hordaland tar ansvar og skapar berekraftige løysingar.
Hovudtema er energi, forbruk og avfall, bygningar, arealbruk og transport, næringsliv og teknologi samt samarbeid
og verkemiddel for å få til naudsynte endringar. Planen tar opp tre utfordringar: Korleis redusere utsleppa av
klimagassar, korleis energibruken kan bli meir effektiv og med meir fornybar energi, og korleis kan tilpasse seg til
klimaendringane. Planen tar opp samanhengen mellom klimagassutslepp og energi. Hordaland er eit stort
energifylke. Energiproduksjonen er viktig for verdiskaping og sysselsetting, men har også store klimakonsekvensar.
Planen peikar på satsing både på produksjon og utvikling av fornybar energi.
Regional transportplan 2013-2024
Regional Transportplan (RTP) Hordaland 2013-2024 er ein samla langsiktig regional strategiplan for
transportsektoren i Hordaland. Planen legg grunnlaget for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom
handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den gjev innspel og føringar til prosessar som gjeld
Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde.
Regional næringsplan 2013-2017
Den regionale næringsplanen er eit strategisk dokument som syner kva for strategiar som er særskilt prioriterte for
å møte dei viktigaste utfordringane næringslivet står overfor i fylket. Planen skal særleg føre til at næringslivet når
resultat i form av meir innovasjon, fleire arbeidsplassar og meir verdiskaping. Dei tre hovudstrategiane i planen er
Meir entreprenørskap og innovasjon, fleire med meir relevant kompetanse, ein velfungerande Bergensregion og
attraktive regionale senter.
23
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
Team Nordhordland
Team Nordhordland er eit fagleg team, som legg vekt på kompetanseheving og
erfaringsutveksling, og dette ligg i botn på all aktivitet.
Dei som er med er Nordhordland utviklingsselskap, Nordhordland Næringshage, Business
Region Bergen, prosjektleiarar, samfunnsutviklarar og landbrukssjefar frå kommunane.
Team Nordhordland ønskjer at Nordhordland skal vere ein føregangsregion for ei satsing på
betre system i rettleiingstenesta, lokalt og regionalt. Det er mange aktørar i
hjelparapparatet, likevel er det slik at dei som ønskjer å starte opp med noko ikkje alltid finn
fram til god hjelp om dei treng det. Med mange aktørar kan det og verke forvirrande kven
som gjer kva og kor ein skal starte i dette konglomeratet. Dei involverte må sikre seg god
rettleiar- og henvisningskompetanse slik at dei står fram som eit samla apparat.
Det er gode føresetnader for å lukkast i dette arbeidet: Team Nordhordland har kome
relativt langt i å involvere landbruket i næringssamarbeidet, og det er mange gode ressursar
som ønskjer ei betre koordinering av næringsrådgjevingsarbeidet.
Eit av satsingsområda til Team Nordhordland er å skape møteplassar for gründerar.
Inspirasjonskonferansen «På skattejakt i Nordhordland» vart gjennomført i 2015.
Tekstboks 1. Team Nordhordland
24
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Nordhordlandsregionen står overfor store utfordringar: Kulturendringar, press frå
storbyen Bergen som stadig «kjem nærare», store endringar i næringslivet og
overgangen til eit nytt levesett etter ”oljen”. I tillegg kjem uroa som mange kjenner på;
at uønskte miljøendringar på sikt kan føre til redusert livskvalitet for våre
etterkommarar. Å gjere Nordhordland til Norge sitt første biosfæreområde kan vere eit
viktig grep for å løyse nokre av desse utfordringane. Det vil kunne bidra til å samle
regionen, byggje felles kultur og ta vare på viktige fellesfunksjoner så som forvalting av
miljøsatsing i regionen og felles merkevarebygging.
Etter initiativ frå Universitetet i Bergen og Nordhordland utviklingsselskap har
kommunane i Nordhordland gjort vedtak om å utarbeide ein søknad til UNESCO om å
bli det første godkjende biosfæreområde i Norge.
Biosfærestatus er ein unik sjanse. Biosfæreområda er modellområde for bærekraftig
utvikling både nasjonalt og internasjonalt, og skal vere representative for sin del av
verda. For Nordhordland kan dette bety auka merksemd frå heile verda, og stor
attraktivitet både når det gjeld busetnad, næringsverksemd, reiseliv, merkevarebygging
og lokal identitet.
Søknad til den norske UNESCO-kommisjonen vart sendt i desember 2014. Det er ein
lang søknadsprosess, og målet et at biosfæreområdet kan opnast i 2018.
Tekstboks 2. Nordhordland biosfæreområde
25
Faktagrunnlag
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Region Nordhordland helsehus
Region Nordhordland Helsehus er under planlegging i Knarvik. Huset skal stå ferdig i 2018, og
med det vil innbyggjarane i 9 kommunar kunne få eit heilt nytt og framtidsretta helsetilbod.
Helsehuset vil samlokalisere ulike helsetenester og –tilbod som kommunane samarbeider om,
tenester frå Lindås kommune og frå Helse Bergen HF innan somatikk, psykisk helse og rus.
Etableringa av Helsehuset er ei unik, historisk muligheit til både å konsolidere og styrke
eksisterande gode fagmiljø og – tilbod gjennom å utvikla nye samarbeidsformer og grenseflater
mellom desse. Vidare byr helsehusetableringa på muligheiter til å utvikla nye tilbod og tenester i
tråd med dei store endringane innan helse- og velferdsfeltet som statlege myndigheter har
signalisert gjennom rapportar, stortingsmeldingar og lovendringar.
Region Nordhordland Helsehus er ikkje eit sjukehus, men det skal lokaliserast
spesialisthelsetenester i huset og det skal vere nokre døgnplassar der for dei som ikkje treng å
vere på sjukehus, men som ikkje kan få rett hjelp i kommunen.
Det er venta at ei slik samlokalisering av helsetenester vil gje synergiar på fleire område;
-
auka beredskap
betre tilgjengelegheit og behandlingstilbod
større moglegheiter for tettare samhandling og samarbeid mellom kommune- og
spesialisthelsetenesta
fleire døgnplasser
større fagmiljø og meir tverrfagleg kompetanse under same tak
tilgang til fagleg rettleiing
sambruk av areal
fleire av spesialisthelsetenesta sine tilbod til regionen
ein attraktiv arbeidsplass
sentrumsutvikling av Knarvik som regionalt tyngdepunkt
arena for rekruttering og kompetansebygging
For å følgje opp krav og føringar frå sentralt hald må kommunar finne eigna samarbeidsformar på
tvers av tenestenivå og fagområde. Interkommunalt samarbeid og samlokalisering av tenester i
t.d eit felles helsehus kan vere nødvendig for å nytte kompetanse og ressursar på ein best mogleg
måte.
Tekstboks 3. Region Nordhordland helsehus
26
Faktagrunnlag
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland
Faktagrunnlag
10. KJELDER
Asplan Viak 2014, Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet
Hordaland fylkeskommune, AUD-rapport 1-15, Olje- -og gassklynga i Hordaland, produksjon og ringverknader
Hordaland fylkeskommune, AUD-rapport 5-13, Pendlingsprognose 2013-2030
Norut Alta rapport 2013:2, En analyse av boligmarkedet i Nordhordland
Sintef, Reisevaneundersøkelsen i Bergensregionen 2013
Skyss/Cowi, Hovedstruktur for kollektivnettet i Bergensregionen
ssb.no
Statens vegvesen, 2011, Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet
statistikk.ivest.no/hf/
Telemarksforsking, TF-notat nr 34/2013, Regional analyse for Hordaland 2013
vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata
Vista analyse, 2014/28, NHOs KommuneNM 2014
27
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
010/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Jo Bjarte Tømmerbakke
15/1972
16/80
Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Føremålet med tilskotsordninga er å motverka og/eller dempa konsekvensane av fattigdom blant
barn og ungdom. Tilskotsordninga skal vera eit verkemiddel for å gje fleire born og ungdomar høve til
å delta på sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktivitetar, uavhengig av inntekta og den sosiale
situasjonen til foreldra. Tilskota vert retta mot mot born og ungdom og gjeld tiltak innen kultur,
fritids- og ferieaktivitetar.Det er Bufdir som forvaltar tilskotsordninga og for 2016 er det ca 149
millioner kroner til fordeling.
Det kan søkjast om midlar til tiltak som:
a) bidrar til at born og ungdom berørt av fattigdomsproblem og deira familiar kan delta i kultur- og
fritidsaktivitetar.
b) bidrar til at born og ungdom berørt av fattigdomsproblem og deira familiar kan delta i
ferieaktivitetar.
c) bidrar til deltaking for born og ungdom berørt av fattigdomsproblem på alternative
mestringsarenaer
I samband med arbeidet mot barnefattigdom er det etablert ei nettverksgruppe i kommunen som
består av representantar for oppvekstsektoren, barnevernet, sosialtenesta, helsestasjonen,
ungdomskoordinatoren, kulturavdelinga og frivilligsentralen i kommunen.
Kommunen sin frist for å vurdere og handsame søknadane er 8. februar 2016. Søknadane skal
handsamast og prioriterast politisk.
Vurdering
Kommunen fekk tre søknadar om midlar innan fristen gjekk ut 20. nov 2015. Alle søknadane ligg som
vedlegg til saksframlegget.
Dei tre søknadane kjem frå Radøy ungdomsklubb, Radøy kommune og Hordabø idrettslag.
Radøy ungdomsklubb ynskjer å arrangere ein sommercamp for ungdom sommaren 2016:
Ikkje alle har råd til eller mulighet til å reise på ferie. Campen kan derfor gje ungdom eit tilbod til å
være sosiale ute saman med andre ungdommar. Det vil vere varierte aktiviteter for å passe alle sitt
behov og interesser. Tiltaket vil ha fokus på uorganiserte ungdom, men vil vere ope for alle.
Inkludering vil være i fokus, og alle skal kjenne seg involvert og sett. Ungdomane må inkludere
kvarandre og respektere kvarandre på tvers av alder, kultur, bakgrunn og interesser.
Sommercampen er eit gratis tilbod for alle unge mellom 12-19 år. Det vil verte arrangert varierte
aktiviteter over ein periode på fem veker i løpet av sommarferien med aktiviteter både på dag og
kveldstid.
Ungdomskoordinatoren og ungdomsklubben arrangerer campen, men har med seg fleire lag og
organisasjoner som tilbyr aktiviteter for ungdommen. Ungdomsklubben vil også samarbeide med
barnevernet, NAV og sosiallærer for å få med dei ungdommene som har behov for det og er i denne
målgruppa.
Ungdomsklubben søkjer om 131 360 kr til tiltaket
Radøy kommune ynskjer å gje eit aktivitetstilbod til born i sommar- og haustferien:
Tiltaket rettar seg spesielt mot born og unge i familiar med fattigdomsproblematikk, born frå familiar
med innvandrarbakgrunn og born som veks opp i familiar med rus. Born som elles tar liten del i ferieog fritidsaktivitetar om sommaren og feriar elles skal få eit lett tilgjengeleg tilbod der verken familien
sin økonomi eller mangel på transport skal vera til hinder for deltaking.
Tiltaket vil gje tilbod om dagsaktivitetar for born i sommarferien i (minst) åtte dagar som besøk i
klatrepark, vassaktivitetar saman med redningsselskapet sitt unglag, riding og steinalderdag. I tillegg
vert det to dagar gjer med eit aktivitetstilbod for borna saman med resten av familien deira. Då får
dei tilbod om tur til Bergen med besøk på Vil vite-senteret og tur til Skageneset med bading og
grilling. Ein har også lagt inn ein overnattingstur til Rongevær for familiar, med to overnattingar.
Radøy kommune stiller med to personar som tar ansvar for aktivitetane og det prakiske kring dette
opphaldet. Ein har også lagt inn minst seks kinokveldar der ein viser filmar i kinosalen. I haustferien
vert det tilbod om ein dag med riding og to dagar med open hall og svømmebasseng.
Ansvarleg for gjennomføring er kulturkontoret i kommunen saman med barnevernstenesta. Andre
aktørar er ungdomskoordinatoren, psykiatritenesta, NAV, Radøy ungdomsklubb, RS Ung, Keipane
kystlag, Radøy ridesenter og Radøy frivilligsentral.
Radøy kommune søkjer om 176 250 kr til tiltaket
Hordabø idrettslag ynskjer å gje eit tilbod til flyktningar og asylsøkjarar
Hordabø idrettslag søkjer om midlar til auka samfunnsdeltaking og integrering for medlemmar i
laget, flyktningar og eventuelt asylsøkjarar dersom etablering av mottak. Målet med tiltaket er auka
engasjement og samfunnsdeltaking for alle, gjennom deltaking på idrettslege aktivitetar. Gjennom
deltaking i planlegging av aktivitetar kan born og unge i tillegg få auka mestringskjensle og
engasjement for frivillig arbeid.
Hordabø idrettslag søkjer om 100 000 kr til tiltaket.
Konklusjon
Rådmannen vurderer at alle dei innkomne søknadane er i tråd med føremålet med tilskotsordninga,
som er å motverke og/eller dempe konsekvensane av fattigdom blant barn og ungdom. Tiltaka det er
søkt om midlar til er innafor retningslinjene for tiltaksordninga.
Rådmannen vil tilrå at kommunen sender alle søknadane vidare til endeleg handsaming hjå Bufdir,
etter at Formannskapet har gjort sitt vedtak om prioritering av søknadane.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Saka vert lagt fram til politisk prioritering utan innstilling frå rådmannen
Vedlegg:
Søknadar Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom 2016
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Radøy
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Radøy ungdomsklubb
Navn på tiltaket
Sommercamp for ungdom
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Radøy
Org.nr.
954748634
Kontonr.
36360700776
Type søker:
Kommunal virksomhet
Adresseinformasjon
Postadresse:
[email protected]
Postnummer:
5936
Poststed:
Manger
Besøksadresse:
Radøyvegen 1690
Postnummer besøksadresse:
5936
Poststed besøksadresse:
Manger
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Katarina Birkeland
Tlf. kontaktperson:
90696931
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Radøy ungdomsklubb driv med uorganisert aktivitet for ungdom i alderen 13-19 år.
Klubben har fokus på å få alle ut i aktivitet, rusfrie aktiviteter og at det skal være eit allsidig eit tilbod
til alle.
Det vert arrangert klubbkvelder, kurs og store arrangement for aldersgruppa.
Ungdomsklubben har også arrangement for born og psykisk utviklingshemma.
Klubben samarbeider godt med lag og organisasjoner på ulike arrangement for born og unge.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2012
b) Ferieaktiviteter
Ja
2013
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2014
2015
Beskrivelse av målsetting
Radøy ungdomsklubb ynskjer å arrangere ein sommercamp for ungdom sommaren 2016.
Klubben ynskjer å gje alle ungdommer mulighet til eit aktivt og kjekk tilbod på sommaren.
Ikkje alle har råd eller mulighet til å reise på ferier. Campen kan derfor gje ungdommen eit tilbod til å
være sosiale ute saman med andre ungdommer. Det vil vere varierte aktiviteter for å passe alle sitt
behov og interesser.
Tiltaket vil ha fokus på uorganiserte ungdommer, men vil vere open for alle.
Inkludering vil være i fokus, der alle skal føle seg involvert og sett. Ungdommen må inkludere
kvarandre og respektere kvarandre på tvers av alder, kultur, bakgrunn og interesser.
Beskrivelse av aktivitet
Sommercampen er eit gratis tilbod for alle unge mellom 12-19 år. Det vil verte arrangert varierte
aktiviteter over ein periode på fem veker i løpet av sommarferien med aktiviteter både på dag og
kveldstid.
Tiltaket skal gje alle ungdommer ein kjekk sommar med aktiviteter saman med andre ungdommer
der dei også kan utvikle ein tilhøyrighet og mestringsfølelse. Tiltaket vil være eit lavterskel tilbod der
ungdom kan komme og gå som dei ynskjer.
Ungdomskoordinatoren og ungdommene arrangerer campen, men har med seg fleire lag og
organisasjoner som tilbyr aktiviteter for ungdommen. Ungdomsklubben vil også samarbeide med
barnevernet, NAV og sosiallærer for å få med dei ungdommene som har behov for det og er i denne
målgruppa.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Ungdomsklubbstyret har vert med i prosessen med å forslå aktivitetene og kva ungdom ynskjer å
drive med.
Ungdommene er sjølv med å drive aktivitetene under campen og kjøpe inn nødvendig utstyr.
Under aktivitetene har ungdommer ansvar for kvarandre og at alle er inkludert i aktivitetene eller
har nokon å være med.
Målgruppe
Tiltaket er for uorganisert ungdom mellom 12-19 år.
Målgruppa vil være ungdommer som slitt, føler seg marginalisert og på utsiden, ikkje har råd til ferie
eller mulighet på grunn av problem i heimen. Det vil også være eit tilbod til ungdom med nedsatt
funksjonsevne.
Sommercampen har fokus på å skape aktivitet for ungdom på tvers av bakgrunn, kultur, interesser og
behov.
Tilbudet vil være open for alle sånn at alle kan vere inkludert. Det vil vere eit fokus på integrering, nye
tilflytende, flyktninger og uorganiserte ungdom som slit eller ikkje har noko å drive med.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
50
40
10
100
Utenfor
målgruppen:
60
40
10
110
Alder:
0-5
6-12
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Ungdomsklubben samarbeider med ungdomsrådet og ungdomskoordinatoren om å få ut
informasjon til ungdommen. Ungdommen er med i planlegginga for å sette eit ungdomspreg på
campen.
For å nå rett målgruppe er det også eit samarbeid med barnevernet, NAV, sosiallærer,
kulturkontoret, helsesøster, kommunepsykolog og lag og organisasjoner. Det vert laga eit hefte med
aktivitetene som vert fordelt i klassene til elevene og som barnevernet, nav og andre kan dele ut.
Me bruker også sosiale media for å markedføre dei ulike arrangementa, og bruker heimesiden til å
publisere hefte. Ungdommen markedføre campen i avisen.
Ungdomskoordinatoren samarbeider med nav om å delta på eit møte med flyktningene for å
informere om tilbodet. Ungdomsrådrepresentantar går rundt i klassene på ungdomsskulen.
Samarbeid
Samarbeid med barnevernet, nav, helsesøster, sosiallærer og kommunepsykolog om å fange opp dei
ungdommene som har behov for det og som er i rett målgruppe.
Samarbeider med kulturavdelingen og ungdomsrådet om arrangement og marknadføring.
-RS-Ung Radøy- samarbeid med RS- ung laget knytt til redningsselskapet om å arrangere
Vannaktivitetsdag.
-Godjord- arrangere bueskyting og klatrepark
-Keipande kystlag- sjøaktivitetsdag med fisking, kajakk og roing
- Austrheim ungdomsklubb- teltovernatting
- Nordhordland seileforening- seilekurs for ungdom
- Nordhordland padleklubb- klubbkveld ved Nesvatnet/ Padlekurs med kajakk to ganger
- Frivillige voksne/foresatte- båt ut i holme på soling og bading
- Børje Møster- Fridykking og terrengsykling
- Ungdomsrådet- klubbkvelder ved Nesvatnet med bading, volleyball og fotball
- Veteran buss- Transport til utflukt til Bergen med rebuløp og terrengsykling i Arna
- Frivillighetsentralen-lage mat
Evaluering
Det vert eit møte etter campen der alle aktørene inviteres. Ungdommene er sentrale på møte.
Klubbstyret på ungdomsklubben i samarbeid med ungdomsrådet og ungdomskoordinator leder
møte.
Det vert delt ut eit skjema på nokon av dei siste aktivitetene der ungdommene kan komme med
tilbakemeldinger og forslag om endringer og forbedringer til neste år.
Skejma vert også lagt ut på sosiale media og heimesiden til kommunen.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnad
er
Annet:
Sum kostnader
Egeninnsats beskrivelse
Type inntekter
Beløp
96 775 Søknadsbeløp
131 360
Egenfinansiering
84 525
Evt. egenandel fra
14 500 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
25 000
29 500
9 360
14 500
26 250
215 885 Sum inntekter
Egeninnsats estimert beløp
40 000
215 885
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Radøy
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Radøy kommune
Navn på tiltaket
Aktiv ferie
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Radøy
Org.nr.
954748634
Kontonr.
36360700776
Type søker:
Kommunal virksomhet
Adresseinformasjon
Postadresse:
Radøyvegen 1690
Postnummer:
5936
Poststed:
Manger
Besøksadresse:
Postnummer besøksadresse:
Poststed besøksadresse:
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Bente Kopperdal Hervik
Tlf. kontaktperson:
56349012
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Nei
2012
b) Ferieaktiviteter
Ja
2013
c) Alternative mestringsarenaer
Nei
2014
2015
Beskrivelse av målsetting
Tiltaket går ut å gje eit aktivitetstilbod til born i sommar- og haustferien. Me vil særleg jobba for å få
med barn frå familiar som er berørt av fattigdomsproblematikk, born i familiar med
innvandrarbakgrunn og born som veks opp i familiar med rus og psykiske problem. Born som elles tar
liten del i ferie- og fritidsaktivitetar om sommaren og feriar elles skal få eit lett tilgjengeleg tilbod der
verken familien sin økonomi eller mangel på transport skal vera til hinder for deltaking. Tilbodet vil
også gå ut til alle born i kommunen, og slik vil tiltaket også verka inkluderande og vera eit leidd i
kommunen sitt integreringsarbeid. Ein del av aktivitetane vil også vera open for familiane til borna.
Tiltaket vil vera eit leidd i å etablera betre samarbeidsrutinar mellom Radøy kommune sine einingar
innanfor barnevern, psykiatri og sosialtenesta og kulturavdelinga, og med frivillig sektor.
Beskrivelse av aktivitet
Me tilbyr aktivitetar sommaren og haustferien 2016. Det vert tilbod om dagsaktivitetar for born i
sommarferien i (minst) åtte dagar som som besøk klatrepark, vassaktivitetar saman med
redningsselskapet sitt unglag, riding og steinalderdag. I tillegg vert det to dagar gjer med eit
aktivitetstilbod for borna saman med resten av familien deira. Då får dei tilbod om tur til Bergen
med besøk på Vil vite-senteret og tur til Skageneset med bading og grilling. Me har også lagt inn ein
overnattingstur til Rongevær for familiar med to overnattingar. Rongevær er ein idyllisk plass som
ein berre når med båt. Her vert familiane innlosjerte, dei disponerer to båtar, og kan ha kjekke dagar
ved sjøen. Radøy kommune stiller med to personar som tar ansvar for aktivitetane og det prakiske
kring dette opphaldet. Me har også lagt inn minst seks kinokveldar der me viser filmar i kinosalen. I
haustferien vert det tilbod om ein dag med riding og to dagar med open hall og svømmebasseng.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Me har vore i kontakt med fleire born og unge og deira familiar og høyrt kva dei har lyst til å gjera og
kva for tilbod dei ynskjer. F.eks riding har me gjennomført tidlegare og fått tilbakemelding om at
dette er noko borna ynskjer fleire gonger. Borna vil ha stor innflytnad på aktivitetane fleire av
dagane. Me vil nytta ungdommar frå Ung jobb i kommunen til å vera med å passa på borna og til å
ha aktivitetar for dei.
Målgruppe
Tiltaket rettar seg spesielt mot born og unge i familiar med fattigdomsproblematikk, born frå familiar
med innvandrarbakgrunn og born som veks opp i familiar med rus. Tilbodet vil også vera ope for alle
andre born. Ein del av tiltaka vil også vera retta mot familar med born.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
15
15
60
90
Utenfor
målgruppen:
50
50
40
140
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
20-25
Plan for rekruttering
Barnevernet, psykiatritenesta og NAV i kommunen vil kontakta familiar med born i målgruppa og
oppfordra dei til å melda seg på aktivitetane. Når det vert tatt personleg kontakt på denne måten vil
terskelen for å melda seg på vera lågare. Alle som treng transport frå heimen til aktivitetane vil få
tilbod om dette. Dette vil også vera med å senka terskelen.
Alle aktivitetane vil vera opne for alle i rett alder, men personar i målgruppa vil verta prioriterte om
det er mangel på plassar.
Samarbeid
Ansvarleg for gjennomføring er kulturkontoret i kommunen saman med barnevernstenesta. Andre
aktørar er ungdomskoordinatoren, psykiatritenesta, NAV, Radøy ungdomsklubb, RS Ung, Keipane
kystlag, Radøy ridesenter og Radøy frivilligsentral,
Evaluering
Ein del av aktivitetane har vore gjennomført tidlegare, og tilbakemeldingar får desse dannar
grunnlaget for tilbodet me legg opp til. Tal påmelde i og utanfor målgruppa vil visa om tiltaket
dekkjer eit behov for aktivitetar i feriane. Me vil be deltakarane evaluera tilbodet i ettertid.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Type inntekter
103 250 Søknadsbeløp
176 250
Egenfinansiering
61 050
Evt. egenandel fra
18 750 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
10 000
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
28 000
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnad
er
Annet:
4 000
58 300
Leige av Rongevær 2
døgn
Sum kostnader
Beløp
15 000
237 300 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Frivilligsentralen handlar inn og lagar mat til alle
deltakarane dei fleste dagane. Dei som treng
transport heime vert dei fleste dagar henta av
frivillige. Fleire lag og organisasjonar bidrar med
dugnadsinnsats. Me har rekna ein timepris på
Egeninnsats estimert beløp
30 000
237 300
300 kroner for å rekna ut verdien av
eigeninnsatsen. Totalt kring 100 timar.
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Radøy
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Hordabø idrettslag
Navn på tiltaket
Samfunnsdeltakelse
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Radøy
Org.nr.
984068158
Kontonr.
36365021036
Type søker:
Frivillig organisasjon
Adresseinformasjon
Postadresse:
Radøvegen 2795
Postnummer:
5937
Poststed:
Bøvågen
Besøksadresse:
Postnummer besøksadresse:
Poststed besøksadresse:
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Frode Myking
Tlf. kontaktperson:
92229866
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Fleirkulturelt idrettslag.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2012
b) Ferieaktiviteter
Nei
2013
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2014
2015
Beskrivelse av målsetting
Få engasjement og samfunnsdeltakelse for alle
Beskrivelse av aktivitet
Gjennom idrettslege aktiviteter forbedre samfunnsdeltakelsen.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
Få/lære mestringsfølelse og delta i planlegging av idrettslege aktiviteter.
Målgruppe
Medlemmer i laget og flyktninger,
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
40
10
50
Utenfor
målgruppen:
20
15
35
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
Totalt
20-25
Plan for rekruttering
medlems rekrutering
Samarbeid
Kun idrettslaget
Evaluering
Samla evaluering.
Budsjett
Type kostnader
Beløp
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnad
er
Annet:
Sum kostnader
Egeninnsats beskrivelse
Dugnadsinnsats
Type inntekter
Beløp
Søknadsbeløp
100 000
Egenfinansiering
5 000
Evt. egenandel fra
4 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
5 000
49 000
25 000
20 000
2 000
105 000 Sum inntekter
Egeninnsats estimert beløp
20 000
105 000
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
011/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
14/250
16/466
Kommunereform - møte i styringsgruppa
Saksopplysingar:
Det vert orientert frå møtet mellom ordførarane i 3-kommune-alternativet, og om arbeidet med infobrosjyre og siste forhandlingsmøte mellom dei tre kommunane Lindås, Meland og Radøy.
Det vert lagt opp til ei drøfting i styringsgruppa om opplegget for sakshandsaming i kommunestyret
27.januar. Det er også naturleg at styringsgruppa drøftar handsaming av intensjonsavtale mellom dei
tre kommunane, og vurderer kva prinsipp ein legg til grunn for eit mogleg alternativ om å gå vidare
som noverande kommune (kva budsjettkrav ein legg seg på – mindreforbruk på 1.7 prosent av
bruttoomsetnad, og samanstillingar av økonomisk effekt av inntektssystem ved ulike alternativ)
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
012/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Kommunestyret i Radøy
PS
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Jarle Landås
14/250
16/347
Val av høyringsalternativ - kommunereform
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Kommunane har i oppdrag å utgreie kommunestruktur og kommunestyret må innan 30.06.16 gjere
eit vedtak om dei går inn for kommunesamanslåing.
Radøy kommune forhandlar med kommunane Lindås og Meland om saman å byggje ny kommune.
Tre politikarar frå kvar kommune utgjer forhandlingsutvalet og formannskapet i Radøy er
styringsgruppe. Utkast til intensjonsavtale vart forhandla fram våren 2015. Kommunane er open for
at også andre kommunar i Nordhordland kjem med i forhandlingane.
Forhandlingane mellom kommunane vart tatt opp igjen etter valet på forhandlingsmøtet 14.12.15.
Arbeidet er no i gang med å oppdatere og konkretisere Intensjonsavtalen og forslag til vidare
framdrift er at avtalen skal ferdigstillast i januar og forankrast i kommunestyra i løpet av februar.
Inndelingslova § 10 seier at innbyggarane bør høyrast før kommunestyra gjer vedtak om
eventuell samanslåing. Ei slik høyring kan skje ved folkeavrøysting, opinionsundersøking,
møte eller liknande.
Radøy kommune har allereie gjennomført fleire tiltak med innbyggardialog. Informasjon om
kommunereforma generelt og med Radøy kommune spesielt, er tilgjengeleg på fleire nettsider, blant
anna heimesida til Radøy kommune. Det er også lagt ut informasjon på facebooksida. Med grunnlag i
utkast til intensjonsavtale vart det gjennomført fire folkemøte i Radøy i november 2015, der det vart
informert om prosessen, innhald i utkast til avtale og det var mogleg for innbyggjarane til å kome
med spørsmål og synspunkt på saka. Vidare var det hausten 2015 gjennomført innbyggarundersøking
om kommunesamanslåing. Det er under utarbeiding ein eigen kommunikasjonsplan og det er under
utarbeiding ei felles informasjonsbrosjyre om kommunesamanslåinga i dei tre aktuelle kommunane.
Der er vidare lagt opp til høyring av innbyggjarane med grunnlag i endeleg intensjonsavtale i form av
eit folkemøte, samt folkeavstemming eller innbyggjarundersøking i løpet av april månad.
Det er naudsynt for Radøy å ta stilling til om innbyggjarane skal høyrast om samanslåing anten
gjennom innbyggjarundersøking eller folkeavstemming. Dette skal gjennomførast før endeleg vedtak
i kommunestyret i juni i år. Folket si tilbakemelding vil vere rådgjevande uavhengig av kva form ein
veljer.
Meland kommune har politisk vedtak om å gjennomføre folkeavstemming, mens Lindås kommune
enno ikkje har tatt stilling til spørsmålet.
Telemarksforsking har drøfta fordelar og ulemper med dei ulike alternativ i ein rapport datert
26.08.14: « Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing»
Rapporten peikar på at val av høyringsmåte må vurderast etter kva krav som det er naturleg å stille til
at ein høyringsprosess skal bidra til:
· å bringe fram representativ informasjon
· å skape dialog
· at innbyggarane sine standpunkt bygger på kunnskap og innsikt
· å gi informasjon om styrken i innbyggarane sine standpunkt og kva argument som
er utslagsgivande
Vurdering
Kap. 2.1 i rapporten frå Telemarksforsking gir ein vurdering av folkeavstemming:
Folkeavstemming er som nevnt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en
kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåings-spørsmålet er lagt til
kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved
sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. I representative demokrati er valg og
folkeavstemming den viktigste formelle kommunikasjonskanalen mellom styrende og styrte.
Norge har imidlertid ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk
virkemiddel. I andre land, som f.eks. Danmark, Sveits og USA, er dette et instrument som er
benyttet i større grad.
Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være
viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de
motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til
rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak av en sak hvor man i fellesskap og søker
gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir
gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og
derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. Gjennom folkeavstemming
kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatter-ende deltakelse. I
dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at
mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant.
Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men
folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å
få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan
det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn.
I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store
andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige?
Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til
innbyggerne å fatte en avgjørelse, selv som slike folkeavstemminger i utgangs-punktet er
rådgivende. Dersom politikerne gjennom dette frasier seg ansvaret, kan det også gjøre det
vanskelig å få til politisk engasjement og debatt rundt spørsmå-let, både mellom politikerne og
mellom politikere og innbyggerne. Dette kan med-føre liten bevissthet om hva som er
utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at
folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt eng-asjerte interessegrupper.
Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en
bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved uli-ke alternativer er belyst.
Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid
standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan
sannsynligheten for å stemme for den eksiste-rende situasjonen være større – «man vet man
har, men ikke hva man får». Proses-sen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på
å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken
grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en
«skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik
prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet dersom en mulig sammenslåing ikke
blir realisert.
Kap. 2.2 i rapporten gir ein vurdering av opinionsundersøkingar:
Opinionsundersøkelser er en vanlig metode for å hente inn folk synspunkter og oppfatninger i
forhold ulike spørsmål og problemstillinger. Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir
et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike
undersøkelser forutsetter at man trekker et representativt utvalg av den befolkningsgruppen
man ønsker å undersøke. I tillegg gir slike undersøkelser også muligheter for å fange opp mer
nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene
eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Sånn sett kan en
opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en
folkeavstemming.
En ulempe kan være at spørsmålene i stor grad vil være forhåndsdefinerte, noe som kan
medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som ikke innbyggerne er opptatt av. Dersom
spørsmålene som stilles har vært lite debattert og fokusert på forhånd, kan man også her
risikere å få lite gjennomtenkte svar, noe som innebærer at folk kan endre synspunkt etter hvert
som de får satt seg grundigere inn i spørsmålene. Her kan postale spørreskjema eller
nettbaserte spørreskjema ha en fordel i forhold til telefonintervju, ved at innbyggerne får bedre
tid til å vurdere spørsmålene samtidig som det i større grad er muligheter for mer åpne
spørsmål og svar. Det siste gir større muligheter for å fange opp synspunkter som ikke dekkes
av de forhåndsdefinerte spørsmålene. Dersom man benytter spørreundersøkelse som alternativ til folkeavstemming, krever dette at dataene blir grundig analysert og kommunisert til
innbyggerne. Dette krever også at man har et bevisst forhold til hvordan en spørreundersøkelse
skal benyttes før den settes i gang. Dersom innbyggerne Dersom innbyggerne får en følelse av
at resultatene ikke blir tatt hensyn til, eller at undersøkelsen blir benyttet for å forsøke å
legitimere visse synspunkter, kan dette bidra til å skape mistillit og irritasjon blant innbyggerne.
Ved at opinionsundersøkelser gjør det mulig å få kjennskap til styrken i innbyggernes
synspunkter samt årsaker og forutsetninger for å stemme det ene eller andre, kan dette bidra til
å gi politikerne bedre muligheter for å ta egne beslutninger. Samtidig kan beslutningene
begrunnes utfra, og ivareta, innbyggernes synspunkter.
I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser muligheter for innbyggerne til å
uttrykke mer nyanserte synspunkter i forhold til en kommunesammenslutning, men de gir ikke
uten videre et grunnlag for bedre dialog. Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et
redskap for å styrke innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig
fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kan da danne
grunnlag dialog-, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase.
Konklusjon
Opinionsundersøking vurderast som totalt sett å vere best eigna for å ta i vare innbyggarmedverknad
og høyring i siste fase av prosessen før endeleg vedtak.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune gjennomfører opinionsundersøking som høyring av innbyggjarane etter at endeleg
intensjonsavtale er inngått og før vedtak om samanslåing.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
013/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
20.01.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
16/59
16/382
Meldingar og referatsaker
Saksopplysingar:
Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker:
a. Meir til kommunane frå lakseoppdrett – brev frå Nærings- og fiskeridepartementet
b. Havbruksfondet – forslag til innretning – høyring
c. Lærlingeklausul – brev frå Bergen næringsråd/Bygningsgruppen i Bergen
d. Prosjekt Trafikksikker kommune – nye kommunar i 2016
e. Regionrådet Nordhordland – møte 4.desember - protokoll
f. Prosjekt «Jordmasse frå problem til ressurs – ta vare på matjorda» - presentasjon i
regionrådet
g. Regionstamlinje Nordhordland – referat frå møte i regionrådet
h. Kjøp av Radøy Kunst Senter – tilbod frå RKS
i. Kjøp av RKS – brev frå leiar i RKS
j. Rapport frå skjenkekontrollen
k. Svar på rapport frå skjenkekontroll
l. Orienteringar frå ordførar og rådmann
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering
Vedlegg:
Mer til kommunene fra lakseoppdrett
Havbruksfondet_høyring av forslag til innretning
Lærlingeklausul_Radøy kommune_ brev_07_12_15
Trafikksikker kommune. Brev av 081215
Protokoll 7-2015 Regionrådet, 4. desember
Presentasjon av prosjekt Jordmasse - Regionrådsmøte 4. desember 15
Regionstamlinje Nordhordland_Regionrådet 4_12_
Kjøp av RKS 2016
Kjøp av Radøy Kunst Senter - brev frå leiar av RKS
Rapport frå skjenkekontrollen
Svar på rapport frå skjenkekontroll
Mer til kommunene fra lakseoppdrett
Pressemelding | Dato: 10.12.2015 | Nærings- og fiskeridepartementet
- Havbruksfondet skal sikre at kommunene med oppdrettsvirksomhet skal få mer igjen for den
viktige jobben de gjør med tilrettelegging for oppdrettsnæringen, sier fiskeriminister Elisabeth
Aspaker.
Nærings- og fiskeridepartementet sender i dag på høring forslag om et havbruksfond som skal
fordele inntektene fra vederlag fra fremtidig vekst i lakseoppdrettsnæringa.
Stortinget har, ved behandling av melding om Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i
norsk lakse- og ørretoppdrett, vedtatt at 20 prosent av inntektene fra vederlagene tilfaller
staten, mens 80 prosent skal fordeles på kommuner og fylkeskommuner med
oppdrettsvirksomhet. Regjeringen ble bedt om å legge frem forslag om et havbruksfond som
skal fordele kommunalsektorens andel av disse inntektene.
- Regjeringen følger nå opp Stortingets beslutning om å opprette et havbruksfond. Både
næringen og flere kommuner har allerede spilt inn at det er viktig at de som legger til rette for
oppdrett skal få sin andel av inntektene, sier Aspaker.
Før havbruksfondet kan opprettes må en rekke forhold avklares. Praktiske spørsmål knyttet til
administrasjon og størrelsen på utbetalingene må besvares, men også spørsmålet om hva som
skal ligge til grunn for en rimelig fordeling. Flere forskjellige fordelingsnøkler og utbetalingsog administrasjonsordninger diskuteres i høringsnotatet. Departementet ber om innspill på
hvilke alternativer en mener er best egnet for å sikre en rimelig fordeling av inntektene.
Regjeringen tar sikte på å legge frem sitt forslag til innretning av havbruksfondet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2016.
-Vi vil nøye vurdere tilbakemeldinger fra kommuner og andre interesserte før vi fremmer vårt
forslag. Jeg vet at denne saken er viktig for kommunene som er vertskap for
oppdrettsnæringen, og ser frem til mange gode innspill, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Høringsfristen er 18. februar 2016.
Iht. høringsliste
Deres ref
Vår ref
15/5928
Dato
10.12.2015
Høring av forslag til innretning på havbruksfondet
1. Innledning
Havbruksnæringen har utviklet seg til å bli en viktig næring for Norge og for de mange
kommunene med oppdrettsvirksomhet langs hele kysten. Det drives i dag oppdrett av laks og
ørret i totalt 160 kystkommuner, fra Lyngdal kommune i sør til Hammerfest i nord, hvor
havbruksnæringen bidrar med aktivitet, sysselsetting og inntekter. Likevel opplever mange
kystkommuner at de får for lite igjen for å tilrettelegge for næringen.
Oppdrettsnæringen har hatt en sterk vekst over flere tiår og bare siden 2005 er produksjonen
av laks og ørret mer enn doblet. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i oppdrettsnæringen, hvor en av forutsetningene er tilgang på tilstrekkelig og egnet areal. I regjeringens
politiske plattform går det derfor frem at kommuner som stiller areal til rådighet for
havbruksnæringen bør oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. Den politiske
plattformen sier også at store deler av vederlaget for nye konsesjoner bør tilfalle berørte
kommuner.
I Meld. St. 16 (2014-2015) "Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og
ørretoppdrett" (heretter "havbruksmeldingen") presenterer regjeringen et nytt system for
justering av kapasiteten i oppdrettsnæringen basert på miljøindikatorer, handlingsregler og en
inndeling av kysten i produksjonsområder. Næringskomiteen har i sin innstilling til meldingen
gått inn for at 80 prosent av vederlaget for tildeling av ny kapasitet skal tilfalle kommunal
sektor, mens statens andel skal være 20 prosent. Videre er regjeringen bedt om å opprette et
havbruksfond som skal sikre en rimelig fordeling av kommunal sektors andel av vederlaget på
alle fylkeskommuner og kommuner med oppdrettsvirksomhet.
Postadresse
Postboks 8090 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kongens gate 8
www.nfd.dep.no
Telefon
22 24 90 90
Org. nr.
912 660 680
Fiskeri- og
havbruksavdelingen
Saksbehandler
Ole-Jakob Lillestøl
22 24 64 70
Departementet avholdt et innspillsmøte 16. oktober hvor Nettverk for fjord- og
kystkommuner (NFKK), Sjømat Norge og Norsk industri deltok. Norske sjømatbedrifters
landsforening (NSL) og Kommunenes Sentralforbund var også invitert. Departementet åpnet
samtidig for skriftlige innspill via hjemmesiden, hvor det ble mottatt innspill fra NFKK,
Sjømat Norge, NSL, Steigen kommune og Troms fylkeskommune. Innspillene er tatt med i
utformingen av dette notatet.
Dette høringsnotatet drøfter blant annet:
- Fordelingsnøkler mellom a) fylkeskommuner og kommuner, b) kommuner og c)
fylkeskommuner
- Størrelse og frekvens på utbetalinger fra fondet
- Administrasjon av fondet
Høringsinstansenes innspill må være departementet i hende senest 18. februar 2016.
Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Høringsuttalelser avgis digitalt på
regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en
uttalelse og laste opp vedlegg. Alternativt kan høringssvar sendes per e-post til
[email protected].
2. Havbruksnæringens arealbeslag og bidrag til lokalsamfunnene
Ifølge beregninger utført av Nofima er det fysiske arealbeslaget av havbruksnæringen inklusiv
forankringsareal på sjøbunnen på 420 km2, tilsvarende ca. 0,5 prosent av samlet sjøareal
innenfor grunnlinjen1. Inkluderes faktorer som smittesoner mellom anlegg for bekjempelse og
forebygging mot lakselus og sykdom øker arealbruken, ifølge Nofima, til vel 20 000 km2.
Selv om Norge har en lang kyst og havbruksnæringens direkte arealbeslag er lite, er tilgang på
areal en reell knapphetsfaktor. Havbruksnæringen trenger nye og egnede arealer for å kunne
vokse videre. Lokalitetene har stor betydning for selskapenes evne til å drive effektivt og
oppnå lønnsom drift. Forhold som strøm, dybde, temperatur, salinitet og oksygenforhold
påvirker veksthastighet og fôrutnyttelse. Grad av ly og skjerming, vindforhold og bølgehøyde
påvirker risiko for havari og rømming. Avstand og samspill mellom lokaliteter innenfor et
område har stor betydning for mulighetene for god produksjonsplanlegging og
kostnadseffektive logistikkløsninger.
Oppfatningen av hva som er optimale lokaliteter endrer seg. Det har over flere år vært en
trend mot stadig færre, men større og mer eksponerte lokaliteter. Per 10.11.2015 var det
registrert totalt 945 lokaliteter for kommersiell matfiskoppdrett av laks, ørret eller
regnbueørret i 162 ulike kommuner. Grunnet periodevis brakklegging er det imidlertid ikke
produksjon på alle lokalitetene samtidig. I gjennomsnitt er det til enhver tid produksjon ved
ca. 55-65 prosent av lokalitetene.
1
Andreasen og Robertson (2014). Nofima. Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen. Rapport 49/2014
Side 2
Samlet Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) for kommersielle tillatelser til oppdrett av laks,
ørret og regnbueørret på lokalitetsnivå var per 10.11.2015 på 3,04 millioner tonn.
Gjennomsnittlig lokalitetsstørrelse var på 3 218 tonn, men med store variasjoner. Den største
lokaliteten som er klarert i dag heter Solværet, er på 8 580 tonn og ligger i Smøla kommune.
De to minste lokalitetene heter Garvik og Klubbenes, er hver på 325 tonn og er beliggende i
Askvoll. Trøndelagskommunene Frøya, Hitra og Nærøy er de største kommunene målt ved
lokalitets-MTB. Frøya har en lokalitets-MTB på 130 260 tonn fordelt på 33 lokaliteter. I den
andre enden av skalaen finner vi Eide kommune med én lokalitet med en lokalitets-MTB på
780 tonn. Fullstendig oversikt følger i vedlegg 1.
MTB på lokalitetsnivå er et utrykk for hvilken miljømessig bæreevne lokaliteten er klarert for
og må ikke forveksles med MTB på konsesjonsnivå, som er en tillatelse som gir innehaveren
rett til å produsere. En oppdretter kan ikke på noe tidspunkt ha en større biomasse av fisk i
sjøen enn det som fremgår enten av lokalitets-MTB eller konsesjons-MTB, eventuelt
selskaps-MTB dersom innehaveren har flere tillatelser, eller konsern-MTB dersom flere
selskap er organisert i en konsernstruktur.
Ifølge Nofima sto havbruksnæringen i 2013 for en direkte verdiskaping i form av bidrag til
BNP på 14,7 milliarder kroner og en sysselsetting i antall årsverk på 9 621. Brutt ned på
lokalitetsnivå tilsvarer dette i gjennomsnitt en verdiskaping på 25,7 millioner kroner, eller en
sysselsetting på 17 årsverk, per lokalitet i bruk.
Nofima har også beregnet at havbruksnæringen i 2013 kjøpte varer og tjenester i Norge for
34,3 milliarder kroner. Innkjøp hos leverandørindustrien utgjorde 14 678 årsverk i avledet
virksomhet samme år.
3. Nærmere om Stortingets innstilling
I det følgende gjengis relevante utdrag fra Næringskomiteens innstilling av 8. juni 2015:
3.1. Utdrag fra innstillingen
"K o m i t e e n mener en større andel av inntektene fra vederlag for nye konsesjoner og vekst
på eksisterende skal tilfalle kommunene og fylkeskommunene som har oppdrettsvirksomhet.
K o m i t e e n peker på at dette er viktig for å stimulere kommunene til å stille egnede arealer
til rådighet for oppdrettsnæringen.
K o m i t e e n mener kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 pst.
av inntektene fra både vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende. De resterende
20 pst. tilfaller staten. Dette hjemles i akvakulturloven som et nytt ledd i bestemmelsen som i
dag hjemler vederlag for tildeling av konsesjoner.
K o m i t e e n mener inntektene som skal tilfalle oppdrettskommunene skal fordeles gjennom
et havbruksfond, og ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem
forslag om innretningen på et slikt fond.
Side 3
K o m i t e e n ber videre regjeringen legge frem en drøftelse av ulike fordelingsnøkler, og
legge frem den fordelingsnøkkelen den finner mest tjenlig for å sikre rimelig fordeling av
fondet til alle kommuner og fylkeskommuner som har oppdrettsvirksomhet.
K o m i t e e n ber regjeringen involvere relevante aktører på området, i utarbeidelse av
lovendring og forskrift(er)."
Den endelige innrettingen av havbruksfondet skal legges frem for Stortinget.
3.2. Departementets kommentar
Etter Stortingets intensjon skal havbruksfondet sikre en rimelig fordeling på alle kommuner
med oppdrettsvirksomhet. Samtidig går det frem at fondet skal stimulere kommunene til å gi
næringen tilgang til egnede lokaliteter.
En fjerde målsetting er at ordningen bør være enkel å administrere. Departementet tar også
med seg kommunenes ønske om mest mulig forutsigbare inntekter som et viktig hensyn.
4. Avgrensning og premisser
I det følgende gjøres det rede for noen avgrensninger og premisser for den videre drøftingen.
4.1. Hvilke kommuner og fylkeskommuner er berettiget til en andel av fondet?
I bred forstand er det mange kommuner og fylkeskommuner som tilrettelegger for
oppdrettsnæringen. En naturlig forutsetning er imidlertid at det kun er kommuner og
fylkeskommuner med oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret i sine sjøarealer som bør ha
krav på en del av havbruksfondet. Tillatelser til oppdrett av andre arter enn laks, ørret og
regnbueørret tildeles løpende og vederlagsfritt, og omfattes derfor ikke av fondsløsningen.
Det samme gjelder andre typer tillatelser, som eksempelvis forskningstillatelser og
undervisningstillatelser. Departementet ser det heller ikke som naturlig at kommuner og
fylkeskommuner med bare landbasert oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret skal ha krav på
en andel av fondet. I havbruksmeldingen legges det opp til å tildele tillatelser til landbasert
oppdrett løpende og vederlagsfritt på lik linje med tillatelser til oppdrett av andre arter i sjø.
4.2. Forholdet til utviklingskonsesjoner
Regjeringen har besluttet å innføre en prøveordning med utviklingskonsesjoner som kan
konverteres til kommersielle tillatelser for et vederlag på 10 millioner kroner etter en gitt tid.
Utviklingstillatelsene skal tildeles med en tidsbegrensning på inntil 15 år. Provenyet fra
fremtidige konverteringer av utviklingstillatelser vil inngå i fondet på samme måte som
provenyet fra ordinære tillatelser. Ordningen med utviklingskonsesjoner innebærer imidlertid
at konvertering først skjer etter en gitt tid, noe som betyr at fondet ikke vil få tilført midler fra
utviklingskonsesjoner før flere år frem i tid.
Side 4
4.3. Forholdet til kapasitetsøkningen på 5 prosent
Kapasitetsøkningen på 5 prosent på eksisterende tillatelser fordeles med en andel på 50-50
mellom stat og kommunal sektor, og vil ikke inngå i havbruksfondet. Vederlaget for alle
tillatelser som tildeles fra 1. januar 2016 skal fordeles med 80 prosent til kommunal sektor og
20 prosent til staten, hvorav kommunal sektors andel fordeles gjennom havbruksfondet.
4.4. Nasjonalt eller regionalt havbruksfond?
I havbruksmeldingen legges det opp til å dele kysten inn i 11-13 produksjonsområder hvor det
etableres miljøindikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere vekst i det enkelte
produksjonsområde annethvert år. Et spørsmål er derfor om det bør opprettes et nasjonalt
havbruksfond, eller om det bør opprettes 11-13 havbruksfond – ett for hvert
produksjonsområde. Et annet alternativ er fylkesvise havbruksfond, noe Troms
fylkeskommune har vært inne på i sitt foreløpige innspill.
Departementet mener at inntektene fra fremtidige kapasitetstildelinger bør fordeles på alle
fylkeskommuner og kommuner som har oppdrettsvirksomhet, uavhengig av om
fylkeskommunen/kommunen ligger i et område hvor kapasiteten på konsesjonsnivå økes,
reduseres eller holdes uendret. Stortinget har lagt til grunn at alle kommuner og
fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få en andel av fondet, ikke bare kommuner og
fylkeskommuner som tilrettelegger for nye lokaliteter. Et argument mot at kun kommuner i
produksjonsområder som får vekst tilgodeses, er også at kommuner i produksjonsområder
hvor kapasiteten holdes uendret eller reduseres grunnet den biologiske situasjonen opplever
større negative virkninger av aktiviteten, og at det derfor er vel så gode grunner til at disse
kommunene bør få en andel av fondet. I områder med en mindre god biologisk situasjon kan
det også være større behov for klarering av nye og mer egnede lokaliteter for oppdrett, og
kommunene bør derfor gis incentiver i den retning.
4.5. "Branngatekommuner"
I havbruksmeldingen beskrives et system for kapasitetsjustering uten at det legges opp til
etablering av store oppdrettsfrie "branngater" (barrierer mot spredning av parasitter og
sykdom mellom produksjonsområder). Vi tar heller sikte på å benytte naturlige branngater,
vurderinger basert på modellering av smittespredning, samt mindre, lokale justeringer i
lokalitetsstrukturen. Det nye systemet for kapasitetsjustering lukker imidlertid ikke
muligheten for å kunne opprette større branngater på et senere tidspunkt. Etablering av
branngater vil kunne medføre at enkelte lokaliteter må bli permanent brakklagt.
Vertskommunene for branngatene, "branngatekommunene", vil dermed bidra til felleskapets
beste, og bør tilgodeses med en andel av inntektene fra fremtidige kapasitetsøkninger. Fordi vi
ikke legger opp til etablering av branngater, er det prematurt å drøfte fordeling til
branngatekommuner nærmere her. Det vil imidlertid være naturlig å komme tilbake dette til
dersom branngater i fremtiden vurderes opprettet.
Side 5
5. Hvor store inntekter skal fordeles på kommunene og fylkeskommunene?
Størrelsen på inntektene til havbruksfondet vil avhenge av hvor mye ny produksjonskapasitet
som blir tildelt, noe som i henhold til systemet beskrevet i havbruksmeldingen igjen vil
avhenge av lakselussituasjonen. På sikt vil andre forhold kunne inngå i handlingsregelen. Med
en god lakselussituasjon, hvor mange produksjonsområder blir åpnet for vekst, vil inntektene
til fondet kunne bli betydelige. Det motsatte blir tilfellet dersom lakselus- situasjonen utvikler
seg i negativ retning og få produksjonsområder blir åpnet for vekst.
Størrelsen på inntektene vil i tillegg avhenge av hvilken pris som oppnås ved tildeling av ny
kapasitet, enten i form av nye tillatelser eller økt kapasitet på eksisterende konsesjoner. Ny
kapasitet vil bli tildelt både til fast pris og i auksjon, men fordelingen er ikke fastsatt. Det er
videre usikkerhet knyttet til hvilke priser som vil kunne oppnås i auksjon, ettersom dette vil
avhenge av en rekke ulike forhold, blant annet markedssituasjonen. Hvilke priser som settes
som fastpris er ikke fastsatt, og vil kunne variere over tid. Fondets størrelse vil også avhenge
av om midlene betales ut umiddelbart etter at de er kommet inn til fondet, eller om utbetaling
spres over flere år.
Departementet har i tabell 1 satt opp en oversikt over hvor store inntektene kan bli under ulike
forutsetninger:
Andel vekst/Vederlag pr. tillatelse
Vekst i 100% av prod.områder
Vekst i 50% av prod.områder
Vekst i 10 % av prod.områder
10 mill. kr
455 397 976
227 698 988
45 539 798
30 mill. kr
1 366 193 928
683 096 964
136 619 393
50. mill. kr
2 276 989 880
1 138 494 940
227 698 988
70 mill. kr
3 187 785 831
1 593 892 916
318 778 583
Tabell 1: Kommunal sektors inntekter fra økt kapasitet i år 1.
Utregningen er basert på at MTB tildelt til kommersielle matfisktillatelser på konsesjonsnivå
per 24.11.2015 var på totalt 787 459 tonn og at det var tildelt 945 kommersielle
matfisktillatelser. Det gir en gjennomsnittlig størrelse på en tillatelse på ca. 830 tonn.
Ordinær størrelse er 780 tonn sør for Troms, men i Finnmark og Troms er ordinær størrelse
på 945 tonn. Dersom det eksempelvis blir vekst i 50 prosent av produksjonsområdene, altså 3
prosent vekst i MTB totalt, innebærer det at det skal tildeles 28,46 nye tillatelser: (787 459
tonn*0,03) / 830 tonn = 28,46. Antall nye tillatelser multipliseres med oppnådd pris per
konsesjon, eks. 28,46 * 30 mill. kroner, som så må ganges med 0,8 for å få kommunal sektors
andel av inntektene. Dette gir 683 096 964 kroner. I praksis er ikke konsesjonene delelige og
det kan ikke tildeles konsesjoner på eks. 0,46 ganger vanlig størrelse. Dersom det derimot
antas at deler av veksten tildeles som økt MTB på eksisterende tillatelser til samme pris per
tonn som nye tillatelser, vil det gi samme resultat som i dette eksempelet.
Tabell 1 gir en oversikt over kommunal sektors inntekter hver gang det tildeles ny kapasitet,
som i henhold til havbruksmeldingen vil skje annethvert år. Tabell 2 gir en oversikt over
årlige inntekter for kommunene, funnet ved å dividere verdiene i tabell 1 med 0,8 og
multiplisere med 0,7 for å få kommunenes andel, for så å dividere med 2 for å få årlige
Side 6
inntekter. Verdiene er altså oppgitt i løpende priser og det er ikke tatt hensyn til eventuell
forrentning.
Andel vekst/Vederlag pr. tillatelse
Vekst i 100% av prod.områder
Vekst i 50% av prod.områder
Vekst i 10 % av prod.områder
Arealavgift á 17 øre per kilo
10 mill. kr
199 236 614
99 618 307
19 923 661
221 000 000
30 mill. kr
597 709 843
298 854 922
59 770 984
221 000 000
50. mill. kr
996 183 072
498 091 536
99 618 307
221 000 000
70 mill. kr
1 394 656 301
697 328 151
139 465 630
221 000 000
Tabell 2: Kommunenes årlige inntekter fra økt kapasitet med fordeling av inntektene over to år.
I tabell 2 vises også inntektene fra en arealavgift på 17 øre per kilo, med utgangspunkt i et
produsert volum på 1,3 millioner tonn. Kommunenes årlige inntekter fra havbruksfondet vil
altså kunne overstige inntektene kommunene ville fått med en arealavgift dersom 50 prosent
av produksjonsområdene åpnes for vekst, og hvor det oppnås et vederlag for nye tillatelser på
om lag 27-28 millioner kroner (eller tilsvarende pris for økt MTB). Kommunenes inntekter fra
havbruksfondet vil kunne bli vesentlig høyere enn inntektene fra arealavgift dersom flere
produksjonsområder åpnes for vekst og/eller om det oppnås høyere pris for ny kapasitet. Merk
imidlertid at eksempelet ikke inkluderer eventuelle inntekter til kommunene gjennom andel av
vederlag for fremtidige kapasitetsøkninger.
6. Innretning av havbruksfondet
I denne delen av høringsnotatet drøftes ulike fordelingsnøkler mellom a) fylkeskommuner og
kommuner, b) kommuner og c) fylkeskommuner. Deretter drøftes ulike modeller for
utbetaling fra fondet, før det til sist gjøres en vurdering av hvilken administrasjon som blir
nødvendig ved de ulike alternativene.
6.1. Fordelingsnøkkel mellom fylkeskommuner og kommuner
Stortinget har i sin innstilling gått inn for at 80 prosent av vederlaget fra fremtidig økt
kapasitet skal tilfalle kommuner og fylkeskommuner. I tillegg er departementet kjent med at
Stortinget under sin behandling har forutsatt en fordeling med 20 prosent til staten, 10 prosent
til fylkeskommunene og 70 prosent til kommunene.
Departementet oppfatter at det er bred enighet om at hoveddelen av kommunal sektors andel
bør tilfalle kommunene. Samtidig har fylkeskommunene en viktig rolle knyttet til samordning
av arealplaner og andre fellestiltak som tilsier at de også bør få en viss andel.
Departementet har satt opp et talleksempel som illustrerer fordelingen basert på Stortingets
forutsetninger med 10 prosent til fylkeskommunene og 70 prosent til kommunene.
Per 10.11.2015 var det 11 fylkeskommuner i Norge med oppdrettsvirksomhet, hvor det var
klarert lokaliteter til oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret. Her antas det, for enkelhets
skyld, at inntektene fra tildeling av ny kapasitet i et år er på 1 milliard kroner, hvorav
fylkeskommunene skal ha 10 prosent. Om inntektene fordeles likt, gir det 9,1 millioner kroner
Side 7
til hver fylkeskommune. Dersom i stedet inntektene fordeles etter hvor mye lokalitets-MTB
som er klarert i de ulike fylkeskommunenes sjøareal, vil Nordland fylkeskommune, som har
rundt 20 prosent av lokalitets-MTB i Norge, bli tilgodesett med 20 millioner kroner, mens
Aust-Agder fylkeskommune vil få 49 140 kroner.
Fylkeskommune
Aust-Agder
Finnmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Troms
Vest-Agder
Totalsum
LokalitetsMTB
1 495
246 622
457 165
285 798
608 410
250 340
173 480
240 690
346 060
400 285
31 980
3 042 325
Andel total
lokalitetsMTB
0,05 %
8,11 %
15,03 %
9,39 %
20,00 %
8,23 %
5,70 %
7,91 %
11,37 %
13,16 %
1,05 %
100,00 %
Kr basert på 100
mill. kr og fordeling
etter lokalitets-MTB
kr
49 140
kr
8 106 367
kr
15 026 832
kr
9 394 051
kr
19 998 195
kr
8 228 577
kr
5 702 219
kr
7 911 385
kr
11 374 855
kr
13 157 209
kr
1 051 170
kr
100 000 000
Kr basert på
100 mill. kr og
lik fordeling
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr
9 090 909
kr 100 000 000
Tabell 3: Fordeling på fylkeskommuner basert på inntekter på 100 mill. kroner og basert på lik fordeling
eller fordeling etter andel av total lokalitets-MTB (Kilde for lokalitets-MTB: Akvakulturregisteret,
Fiskeridirektoratet)
Det understrekes at inntektene kan bli høyere eller lavere avhengig av hvor mye ny kapasitet
som blir tildelt og til hvilken pris. Hensikten med eksempelet er kun å illustrere hvor store
inntektene til fylkeskommunene kan bli med en fordeling på 10 prosent. Dersom
fylkeskommunenes andel i stedet var satt til 5 prosent, ville Nordland fylkeskommune i dette
eksempelet mottatt 10 millioner kroner, mens Aust-Agder fylkeskommune ville mottatt 24
570 kroner.
6.2. Fordelingsnøkkel mellom kommuner
Det er ønskelig å finne en enkel fordelingsnøkkel som gir en rimelig fordeling på alle
kommuner med oppdrettsvirksomhet, men som samtidig stimulerer til å tilrettelegge for nye
og egnede arealer. Departementet kan se for seg flere mulige fordelingsnøkler, som i
varierende grad er egnede.
6.2.1. Lik fordeling
En mulighet er å fordele inntektene likt på alle kommuner. I et eksempel hvor kommunenes
andel av provenyet det første året er på 1 milliard kroner, vil det innebære en utbetaling på
6,25 millioner kroner til den enkelte kommune.
Side 8
Det er store forskjeller i hvor mye oppdrettsvirksomhet det er i de ulike kommunene, og en lik
fordelingsnøkkel vil derfor slik departementet vurderer det gi urimelige utslag. Kommuner
som har mye oppdrettsvirksomhet bør få en større andel av inntektene. Lik fordeling gir heller
ingen incentiver til å tilrettelegge for nye eller mer egnede lokaliteter.
6.2.2. Lokalitets-MTB
En annen mulighet er å fordele inntektene etter lokalitets-MTB. En slik fordelingsnøkkel er
enkel å forholde seg til, og sikrer at kommunene med mest oppdrett også får størst andel av
inntektene. Fordelingsnøkkelen vil også gi en forutsigbar og stabil fordeling av inntektene, i
tillegg til at den også gir et incentiv til å tilrettelegge for nye lokaliteter, og gjerne store i
antall tonn, ettersom dette kan gi en større andel av inntektene. En potensiell ulempe med
lokalitets-MTB som fordelingsnøkkel er at opp mot 50 prosent av lokalitetene til enhver tid er
brakklagte, hvor det kan være store forskjeller i hvor hyppig lokalitetene er i bruk og i hvilken
grad lokalitets-MTB faktisk utnyttes. Fordeling etter lokalitets-MTB sikrer derfor ikke at
kommunene som faktisk har mest oppdrett i sine områder får mest igjen. Både NFKK, Sjømat
Norge og Norsk industri har likevel i sine foreløpige innspill pekt på at lokalitets-MTB kan
være en fornuftig fordelingsnøkkel. Fordeling utfra faktisk bruk av lokalitets-MTB vil være
mer krevende.
Departementet har i vedlegg 1 satt opp et eksempel på en fordeling etter lokalitets-MTB på de
160 kommunene som i dag har lokaliteter for oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret, basert
på at inntektene som skal fordeles er på hhv. 500 mill. kroner, 1 milliard kroner og 2
milliarder kroner. Det understrekes at dette bare er tilfeldig valgte verdier. Departementet ser i
utgangspunktet ikke at en slik fordelingsnøkkel gir urimelige utslag, men ber
høringsinstansene om innspill til fordelingen.
6.2.3. Fysisk arealbeslag
Skisser av anleggene brukes i søknadsprosesser, noe som gjør at man har oversikt over det
fysiske arealbeslaget til en slik grad at det kan brukes om utgangspunkt for en fordeling. Det
vil likevel være noe mer krevende sammenlignet med en fordeling basert på lokalitets-MTB.
Departementet tror heller ikke at det vil bli store endringer i fordelingen av vederlaget
sammenlignet med en fordeling basert på lokalitets-MTB, men det vil kunne slå ulikt ut for
enkeltkommuner. Incentiveffekten ved en slik fordelingsnøkkel vil trolig være sammenlignbar
med incentiveffekten ved fordeling basert på lokalitets-MTB.
6.2.4. Slaktevolum
En fordeling basert på slaktevolum på lokalitetsnivå i de enkelte kommuner er mulig fordi
tallene rapporteres gjennom Altinn. Fordeling etter slaktevolum vil bety at fordelingsnøkkelen
knyttes til verdiskaping heller enn til arealbeslag, noe departementet i utgangspunktet ikke ser
som hensiktsmessig. En positiv side med en fordelingsnøkkel basert på slaktevolum er
imidlertid at kommunene med de mest produktive lokalitetene vil bli premiert.
Fordelingsnøkkelen vil også gi incentiv til å tilrettelegge for de mest produktive arealene. På
den annen side blir sammenhengen mellom klarering av nye lokaliteter og økte inntekter fra
Side 9
fondet svekket, fordi klarering av nye lokaliteter ikke nødvendigvis medfører økt slaktevolum,
i hvert fall ikke umiddelbart. Det tar tid før ny fisk som settes ut føres frem til slakting. I
tillegg kan det bli større svingninger i kommunenes inntekter fra år til år. For eksempel vil et
sykdomsutbrudd eller en større rømming hos ett eller flere selskap, forhold som kommunen
ikke har kontroll over, kunne gi reduserte inntekter for kommunen gjennom at slaktevolumet
reduseres.
6.2.5. Oppsummering
Departementet ser i utgangspunktet ikke andre fordelingsnøkler som kan være aktuelle, men
ber høringsinstansene om innspill til andre hensiktsmessige fordelingsnøkler. Departementet
ber også høringsinstansene vurdere om det kan finnes effekter av fordelingsnøklene som er
drøftet som ikke er omtalt.
6.2.6. Er incentiveffekten tilstrekkelig ivaretatt?
Dersom inntektene fordeles fullt ut etter eksisterende lokalitets-MTB slik NFKK, Sjømat
Norge og Norsk industri har vært inne på, er det et spørsmål om det i stor nok grad stimulerer
til klarering og/eller utvidelse av nye og egnede lokaliteter. For en kommune som klarerer en
ny lokalitet med en størrelse i MTB på 3 000 tonn, vil det gi en økt andel av inntektene på kun
1 promille med utgangspunkt i at samlet MTB er på litt over 3 millioner tonn. Det gir likevel
en økt utbetaling i kroner og ører på nesten 1 million kroner for kommunen, med
utgangspunkt i at de samlede inntektene til fordeling er 1 milliard kroner. Dette enkle
eksempelet forutsetter imidlertid at ingen andre kommuner klarerer nye lokaliteter. Dersom
også de andre kommunene klarerer like mye nytt areal, vil kommunen få samme utbetaling
som tidligere fordi andelen av fondet er den samme.
Dersom man mener at incentiveffekten ved fordeling fullt ut basert på eksisterende lokalitetsMTB ikke er tilstrekkelig, kan et alternativ være å reservere en andel av kommunenes
inntekter til fordeling på kommuner som har klarert nye lokaliteter, eller utvidet eksisterende
lokaliteter. Sjømat Norge har i sitt foreløpige innspill foreslått at en mindre andel av
kommunenes inntekter fordeles på denne måten. Steigen kommune har i sitt foreløpige
innspill tatt til orde for at 80 prosent av kommunenes inntekter reserveres for kommuner som
får økt produksjon som følge av økt konsesjons-MTB.
I det følgende har departementet satt opp et eksempel på hvordan dette vil kunne slå ut for en
gjennomsnittskommune, basert på at andelen som avsettes til fordeling etter ny lokalitetsMTB er 30 prosent. Andelen kan settes høyere eller lavere enn i eksempelet.
Gjennomsnittskommunen har klarert 19 000 tonn lokalitets-MTB (3,04 mill. tonn / 160
kommuner), altså har kommunen 0,625 prosent av total lokalitets-MTB. Med fordeling fullt ut
etter eksisterende lokalitets-MTB, og basert på at eksempelvis 1 milliard kroner skal fordeles,
vil kommunen motta 6,25 millioner kroner. Som nevnt vil kommunen motta ca. 1 million mer
for klarering av en ny lokalitet på 3 000 tonn, gitt at ingen andre kommuner klarerer ny
lokalitets-MTB. Dersom det antas at total lokalitets-MTB øker med 5 prosent dette året, fra
Side 10
3,04 mill. tonn til 3,192 tonn, altså 152 000 tonn, gir den nye lokaliteten en økt utbetaling på
642 230 kroner (((19 000 tonn+3 000 tonn) / (3,04 mill. tonn * 1,05))*1 mrd. kroner – 6,25
mill. kroner). I dette eksempelet mottar altså kommunen totalt 6,89 mill. kroner det året den
nye lokaliteten klareres.
Dersom alternativt 300 millioner kroner av inntektene på 1 milliard holdes av til fordeling
etter ny lokalitets-MTB, vil kommunen motta 4,32 millioner kroner (6,25 mill. kroner * 0,7),
pluss det kommunen eventuelt mottar ved nyklarering/utvidelse av lokalitets-MTB. Den nye
lokaliteten på 3 000 tonn vil med samme forutsetninger som over i dette tilfellet gi kommunen
i overkant av 5,92 mill. kroner av de 300 millioner kronene ((3 000 / 152 000)*300 mill.
kroner). Totalt vil altså gjennomsnittskommunen i dette eksempelet motta 10,29 millioner
kroner dersom 30 prosent av kommunenes inntekter avsettes til ny lokalitets-MTB,
sammenlignet med 6,89 million ved fordeling fullt ut etter eksisterende lokalitets-MTB.
Det understrekes at veksten i total lokalitets-MTB på 5 prosent er tilfeldig valgt i dette
eksempelet. Veksten kan bli både høyere og lavere enn 5 prosent, og i teorien vil også total
lokalitets-MTB kunne gå ned, dersom eldre lokaliteter fases ut samtidig som det i perioder
klareres få nye lokaliteter eller skjer få utvidelser. Det er ingen direkte sammenheng mellom
hvor mye konsesjons-MTB som tildeles og hvor mye ny lokalitets-MTB som klareres. I en
situasjon hvor det er satt av en viss andel til fordeling på kommuner som øker lokalitets-MTB,
samtidig med at det klareres lite ny lokalitets-MTB, vil det kunne bli veldig store utbetalinger
til kommuner som øker lokalitets-MTB. I ovennevnte eksempel vil eks. kommunen som
klarerer en ny lokalitet på 3 000 tonn få 100 millioner kroner dersom lokalitets-MTB for
landet som helhet kun øker med 10 000 tonn. En så stor utbetaling til en enkeltkommune vil
åpenbart være urimelig. Departementet ser derfor at det kan være utfordringer med å avsette
en fast andel av fondet til fordeling på kommuner som øker lokalitets-MTB.
Et annet alternativ som vil kunne gi en økt incentiveffekt er å la nye lokaliteter telle dobbelt
sammenlignet med eksisterende lokaliteter. Det samme vil kunne gjelde ved utvidelser på
allerede klarerte lokaliteter. I ovennevnte eksempel vil den nye lokaliteten på 3 000 tonn
regnes som 6 000 tonn og da gi kommunen en økt andel av inntektene på ca. 1,58 millioner
kroner, totalt 7,83 millioner kroner, sammenlignet med 6,89 millioner kroner. En slik ordning
er trolig lettere å håndtere enn ordningen hvor en fast andel av fondet settes av til kommuner
som har økt sin lokalitets-MTB.
Et tredje alternativ kan være at en andel av fondet fordeles på kommunene hvor økt
konsesjons-MTB tas i bruk. Inntektene fordeles likt på vertskommunene, uavhengig av antall
lokaliteter og størrelsen på lokalitetene i antall tonn. Denne metoden har vært brukt til å
fordele inntektene fra de grønne konsesjonene og for økningen i MTB med 5 prosent i
2015/2016. Dette alternativet innebærer imidlertid at det blir en egen fordelingsnøkkel for
denne delen av inntektene, og fordelingen av midlene blir mer kompleks.
Side 11
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om incentiveffekten er tilstrekkelig
ivaretatt ved fordeling fullt ut etter eksisterende MTB eller andre fordelingsnøkler, eller om
kommuner som øker sin lokalitets-MTB gjennom nytidellinger eller utvidelser bør premieres
ytterligere utover at de kan øke sin andel av fondet.
6.2.7. Regionråd som alternativ til fordeling fastsatt av departementet
Et alternativ til at departementet fastsetter en fordelingsnøkkel er at kommunene selv blir
enige om fordelingen seg imellom. Stadig flere kommuner går nå sammen om å utarbeide
felles kystsoneplaner, og det kan tenkes at kommunene i forbindelse med dette arbeidet kan se
seg tjent med en annen fordeling av vederlaget enn det en fordelingsnøkkel basert på
lokalitets-MTB skulle tilsi. Utbetaling vil eksempelvis kunne skje til et regionråd, som så
fastsetter fordeling av inntektene på "sine" kommuner. Departementet legger til grunn at
utbetalingen fra fondet til regionrådet likevel må basere seg på en fordelingsnøkkel, og at det
bare er den interne fordelingen mellom kommunene i regionen som regionrådet vil kunne ta
stilling til. Departementet antar at det i mange tilfeller vil være krevende for kommunene å
selv bli enige om en fordeling, og det vil uansett medføre et større administrasjonsbehov.
6.3. Fordelingsnøkkel mellom fylkeskommuner
Departementet mener at samme fordeling som for kommunene kan benyttes for fordelingen
mellom fylkeskommunene. Hvordan en fordeling basert på lik fordeling og lokalitets-MTB
vil slå ut er vist ved et eksempel i tabell 3. Sjømat Norge har også tatt til orde for en slik
fordeling i sitt foreløpige innspill.
6.4. Størrelse og frekvens på utbetalinger fra fondet
Departementet har oppfattet at havbrukskommunene så langt har vært opptatt av at
utbetalinger fra fondet bør skje årlig for å gi jevne inntekter og størst mulig forutsigbarhet.
Årlige utbetalinger er imidlertid en utfordring når inntekter fra tildeling av ny kapasitet kun
vil oppstå annethvert år, gitt at ny kapasitet tildeles. Årlige utbetalinger krever derfor at deler
av kommunal sektors inntekter holdes tilbake for å spres utover flere år, fremfor å bli utbetalt
med en gang. Dette medfører for det første at kommunene og fylkeskommunene i realiteten
vil tape inntekter ettersom det ikke vil beregnes renter på midler som holdes tilbake.
Inntektene vil bli inntektsført på statsbudsjettet i det året de kommer inn, for så å utgiftsføres i
de årene utbetaling til kommunene og fylkeskommunene skjer. Dersom det faktisk opprettes
en egen enhet – et havbruksfond i ordets rette forstand – som skal forvalte inntektene, vil det
for det andre kunne medføre økte kostnader til administrasjon. For det tredje finnes det trolig
bedre anvendelser av midlene enn å la de stå uvirksomme i ett eller flere år fremfor å bidra
med aktivitet og verdiskaping ute i kommunene. Departementet har likevel satt opp tre
alternative modeller for utbetaling fra fondet i pkt. 6.4.2 – 6.4.4.
6.4.1. Vil det være begrensninger på bruken av inntektene fra havbruksfondet?
Departementet oppfatter at en av årsakene til at kommunene ønsker årlige utbetalinger
fremfor å få alle midlene med en gang, er at store inntekter som oppstår ved ujevne
mellomrom i visse tilfeller ikke kan anses som driftsmidler, men må inntektsføres i
Side 12
kommunenes investeringsregnskaper. Departementets vurdering er imidlertid at dette ikke en
problemstilling for fordelingen av inntektene fra tildeling av ny kapasitet i oppdrettsnæringen
som sådan. Kommunenes inntekter fra havbruksfondet vil være frie midler som kommunene
vil stå fritt til å disponere slik de ønsker. Hvorvidt inntekten skal føres i drifts- eller
investeringsregnskapet vurderes ut fra de generelle regnskapsreglene for kommunesektoren,
men forslaget i dette høringsnotatet legger opp til at inntektene for de berørte kommunene nå
vil komme med jevne mellomrom.
I det følgende beskriver departementet tre modeller for utbetaling fra fondet:
- Umiddelbar utbetaling
- Fast utbetaling
- Prosentvis utbetaling
6.4.2. Umiddelbar utbetaling
Modellen innebærer at kommunal sektors andel av inntektene fra fremtidige
kapasitetstildelinger utbetales med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt, altså blir
det full utbetaling i år 1 og ingen utbetaling i år 2. Berørte kommuner og fylkeskommuner vil
kunne høste renter av inntektene, spre bruken av midlene over flere år, eller sette midlene i
arbeid umiddelbart. Utbetalingene vil variere fra gang til gang, men vil til en viss grad være
forutsigbare ettersom man en tid i forveien vil ha en god oppfatning om hvilke
produksjonsområder som vil få vekst eller ikke.
Modellens økonomiske konsekvenser for kommunene kan illustreres med et eksempel. Vi kan
tenke oss at valget av fordelingsnøkkel sikrer en kommune en andel på 1 prosent av midlene i
havbruksfondet. Hvis det i en runde innbetales i alt 1 milliard kroner fra vederlag fra vekst i
havbruksnæringen til fondet, vil kommunen umiddelbart få utbetalt 10 millioner kroner. Hvis
det i neste runde to år senere er mindre vekst og det kun innbetales 200 millioner kroner, og
kommunen fortsatt har krav på en andel på 1 prosent av midlene i fondet, vil kommunen da få
utbetalt 2 millioner kroner.
Modellen med umiddelbar utbetaling er det forvaltningsmessig enkleste alternativet som
sikrer at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune.
Dersom det er ønskelig med jevne utbetalinger er dette et hensyn denne modellen ivaretar i
mindre grad. Et alternativ kan være at halvparten av inntektene utbetales i år 1, mens den
andre halvparten utbetales i år 2.
6.4.3. Fast utbetaling
Denne modellen innebærer at det bestemmes et fast beløp som årlig utbetales fra fondet til
fordeling blant kommunene. Dette medfører at størrelsen på de samlede utbetalingene fra
fondet er konstant, og at kommunenes inntekter, i den grad de beholder samme
fordelingsnøkkel mellom perioder, får faste, årlige inntekter. Dette alternativet gir
kommunene mest mulig forutsigbarhet med hensyn til inntekter fra fondet, men har samtidig
flere administrative ulemper.
Side 13
For det første må det det faste beløpet fastsettes så lavt at fondet ikke står i fare for å gå i
minus. Det vil være krevende å anslå hvor store inntektene til havbruksfondet blir, jf. at dette
avhenger av hvor mye vekst som tildeles og hvilken pris som oppnås for ny kapasitet.
Usikkerheten vil være stor allerede første gang inntektene til havbruksfondet skal fordeles,
men vil være enda større på lengre sikt. Utbetalingene vil heller ikke nødvendigvis være helt
faste ettersom fordelingsnøkkelen vil kunne endre seg.
Modellens økonomiske konsekvenser for kommunene vil være enkle. I det det er fastsatt et
beløp som skal utbetales fra fondet til fordeling, vil en kommune motta sin andel av dette
beløpet hvert år. Hvis dette beløpet for eksempel fastsettes til 100 millioner kroner, vil en
kommune med krav på en andel på 1 prosent av midlene motta 1 millioner kroner årlig.
Kommunen er dermed sikret stor grad av forutsigbarhet i utbetalingene. Imidlertid vil faste
utbetalinger også innebære at store midler vil bli holdt tilbake. Som beskrevet innledningsvis
under punkt 6.4 vil også kommunene i realiteten tape penger på en slik ordning fordi det ikke
beregnes renter mellom innbetaling og utbetaling fra statsbudsjettet. Alternativet innebærer
imidlertid ingen garanti om utbetalinger fra staten. Dersom beløpet viser seg å være for høyt
må det nedjusteres. På den annen side kan det være hensiktsmessig å justere beløpet opp hvis
det viser seg å være altfor lavt over tid. Alternativet innebærer altså ingen absolutt sikkerhet
for noe fast beløp over tid.
6.4.4. Prosentvis utbetaling
Denne modellen innebærer at en fast andel av midlene i havbruksfondet utbetales årlig. Til
forskjell fra modellen med fast utbetalingsbeløp vil størrelsen på utbetalingene variere med
størrelsen på selve fondet, men sikrer samtidig en mindre varierende størrelse på
utbetalingene enn modellen med umiddelbar utbetaling. Ved at kun en andel av midlene
utbetales vil man sikre at havbruksfondet ikke kan gå i minus. Modellen har imidlertid de
samme utfordringene som modellen med fast beløp hva gjelder behov for forvaltning av
tilbakeholdte midler samt innskrenkning av kommunenes handlingsrom til å disponere sine
inntekter, ettersom det til enhver tid vil være midler til gode i havbruksfondet.
Videre vil modellens egenskaper i stor grad variere med størrelsen på prosenten av fondet
som skal utbetales. En høy prosentsats vil gi større grad av variasjon i utbetalingene, men
minker andelen midler som blir stående ubenyttet. En lavere prosentsats vil gi større grad av
forutsigbarhet, men vil samtidig medføre at en stor andel av vederlagene fra vekst blir
værende i havbruksfondet. Skulle man velge denne modellen som utbetalingsordning, er
denne satsen en størrelse som må fastsettes. Departementet ber derfor om innspill på hvor stor
prosent av havbruksfondet en mener bør utbetales i hver periode, dersom denne
utbetalingsordningen skulle bli valgt.
Modellens økonomiske konsekvenser for kommunene kan igjen illustreres i et eksempel. I
eksempelet antas det at den andelen som skal fordeles utbetales over to år i to like store deler,
for å ivareta hensynet til jevne utbetalingsbeløp. Vi kan igjen anta at det innbetales 1 mrd. og
200 millioner kroner i to vekstperioder, og at vi tar for oss en kommune med krav på en 1
Side 14
prosent andel av midlene som utbetales. Hvis vi først antar at utbetalingssatsen er lik 50
prosent, vil kommunen motta 2,5 millioner kroner de to første årene. Etter den andre
innbetalingen vil det være 700 millioner kroner i havbruksfondet. De to påfølgende årene vil
kommunen motta 1,75 millioner kroner. Dette sikrer kommunen relativt stabile inntekter, men
en stor andel av inntektene i havbruksfondet blir stående utilgjengelig. Hvis utbetalingssatsen
istedenfor er lik 80 prosent, vil kommunen de to første årene motta 4 millioner kroner, og 1,6
millioner kroner de to neste. Vi ser av eksempelet at de økonomiske konsekvensene for
kommunen i relativt stor grad vil variere med størrelsen på andelen av fondet som skal
utbetales.
Dersom ønsket om jevnere utbetalinger er stort, vil denne modellen være et alternativ som
bedre ivaretar dette hensynet. Modellen sikrer samtidig at man omgår utfordringen med å
fastsette et utbetalingsbeløp som ikke er for stort. Det vil allikevel innebære utfordringer med
forvaltning av tilbakeholdte midler. Som i alternativet med fast utbetaling vil i tillegg den
enkelte kommunes handlingsrom til å disponere sine inntekter fra havbruksfondet begrenses.
6.4.5. Bør det opprettes et faktisk havbruksfond for fordeling av inntektene?
Modellene beskrevet i 6.4.3 og 6.4.4. med fast årlig utbetaling basert på et kronebeløp eller en
prosentsats innebærer begge at deler av inntektene må holdes tilbake. Som nevnt beregnes det
ikke renter mellom tidspunktet hvor midlene inntekts- og utgiftsføres på stats- budsjettet. Et
alternativ er at det faktisk opprettes et havbruksfond som blir ansvarlig for forvaltningen av
midlene som er kommet inn men som ennå ikke er utbetalt til kommunene. Dersom
halvparten av inntektene på eksempelvis 1 milliard kroner holdes tilbake, er det altså 500
millioner kroner som må forvaltes. Det enkleste og mest kostnadsbesparende er om midlene
oppbevares på bankkonto. Med dagens rentenivå på om lag eller litt under inflasjonen vil det
omtrent være nok til å opprettholde realverdien av midlene. Et annet alternativ er at midlene
forvaltes eks. ved plassering i verdipapirer som vil ha høyere kostnader, bedre muligheter for
avkastning, men også mulighet for verdireduksjon. Et slikt alternativ reiser imidlertid
spørsmål om hvem som skal forvalte midlene og hvilken risikoprofil midlene bør forvaltes
med.
Departementet antar at det vil være ulike oppfatninger blant kommunene og
fylkeskommunene om hvordan midlene best kan benyttes. Ved umiddelbar utbetaling, vil
kommunene og fylkeskommunene selv kunne ta stilling til bruken av sin andel av inntektene.
6.4.6. Oppsummering
De forskjellige modellene for utbetalingsordninger beskrevet i høringsnotatet er sammenlignet
i tabell 4 med en kort vurdering av fordeler og ulemper ved alternativene og en kort
kommentar til disse.
Side 15
Ordning
Alternativ
1:
umiddelbar
utbetaling
Alternativ
2: fast
utbetaling
Alternativ
3:
prosentvis
utbetaling
Fordeler
Ingen utfordringer
med forvaltning
sentralt. Kommuner
og fylkeskommuner
kan få renter på sin
andel av inntektene
eller bruke midlene
til drift.
Sikrer jevne
utbetalinger. Gir
maksimal
forutsigbarhet.
Ulemper
Ujevn
inntektsstrøm.
Merknad
Det forvaltningsmessig enkleste
alternativet som sikrer at
midlene kommer i bruk eller
overlater ev. forvaltning til den
enkelte kommune. Midlene kan
disponeres fritt av kommunene–
også til drift.
Vanskelig å
fastsette riktig
størrelse på
utbetalingene,
mye midler
bindes opp i
fondet.
Forvaltningsutfordringer.
Mindre variable
utbetalinger enn
alternativ 1. Sikrer at
fondet ikke tømmes.
Mindre jevne
utbetalinger enn
alternativ 2.
Forvaltningsutfordringer.
Midler står
ubenyttet.
Alternativet kan bidra til
forutsigbarhet for den enkelte
kommune, gitt at anslagene på
fremtidige inntekter er riktige.
For å sikre seg mot at fondet går
i minus, bør man "gjette lavt" på
størrelsen. Dette gjør at midler
vil bli stående ubenyttet, og
skaper et behov for forvaltning.
Det reiser spørsmål om hvordan
midlene skal forvaltes – bl.a. av
hvem og med hvilken
risikoprofil. Det kan bli
nødvendig å justere størrelsen
om det skulle vise seg at man
har gjettet feil.
Gir relativt jevne utbetalinger
og dermed forutsigbarhet.
Samtidig blir det utfordringer
med sentral forvaltning av
midlene, samt at en andel av
midlene til enhver tid står
ubenyttet.
Tabell 4: Sammenligning av ulike modeller for utbetaling.
Tabell 5 viser fordelingen av en tenkt kommunes inntekter fra havbruksfondet over fire år
under de forskjellige utbetalingsordningene. I tabellen antas det at kommunen har rett på en 1
prosent andel av samlet proveny, og at det innbetales henholdsvis 1 mrd. og 200 millioner
kroner i de to vekstrundene under fireårsperioden. Det er videre brukt to eksempelbeløp for
fast utbetaling, hvor henholdsvis 100 og 300 millioner kroner årlig utbetales av
havbruksfondet til alle kommunene. Det brukes også to eksempelsatser for prosentvis
utbetaling på 50 prosent og 80 prosent, der denne andelen av havbruksfondet utbetales i to
jevnstore deler over to år.
Side 16
År 1,
innbetaling
1 mrd. kr
År 2,
innbetaling
0 kr
År 3,
innbetaling
200 mill. kr
År 4,
innbetaling
0 kr
Kommunens
inntekt og
rest hvert år
Umiddelbar
utbetaling
10 mill.
Fast utbetaling: to
eksempelbeløp som
utbetales årlig
100 mill.
300 mill.
1 mill.
3 mill.
Prosentvis utbetaling: to
eksempelsatser med jevn
fordeling over to år
50%
80%
2,5 mill.
4 mill.
Utbetalt
beløp
Resterende
midler
Utbetalt
beløp
Resterende
midler
Utbetalt
beløp
Resterende
midler
Utbetalt
beløp
Resterende
midler
0
9 mill.
7 mill.
7,5 mill.
6 mill.
0
1 mill.
3 mill.
2,5 mill.
4 mill.
0
8 mill.
4 mill.
5 mill.
2 mill.
2 mill.
1 mill.
3 mill.
1,75 mill.
1,6 mill.
0
9 mill.
3 mill.
5,25 mill.
2,4 mill.
0
1 mill.
3 mill.
1,75 mill.
1,6 mill.
0
8 mill.
0
3,5 mill.
0,8 mill.
Tabell 5: Utbetalinger til en kommune med 1 prosent av samlet proveny under forskjellige
utbetalingsordninger
6.5. Administrasjon av havbruksfondet
Administrasjonen vil holdes på et minimum dersom inntektene fordeles etter en
fordelingsnøkkel med lokalitets-MTB, og utbetaling til berørte kommuner og
fylkeskommuner skjer umiddelbart etter at midlene er kommet inn. Andre løsninger vil kreve
mer administrasjon. Et alternativ hvor det opprettes en ny enhet – et havbruksfond i ordets
rette forstand – som skal forvalte inntektene, vil være kostnadskrevende og kreve mest
administrasjon.
7. Miljømessige konsekvenser
Departementet mener at fordelingen av kommunal sektors inntekter fra fremtidige
kapasitetstildelinger, ikke vil ha miljømessige konsekvenser. Miljømessige hensyn ivaretas på
samme måte som før i prosessen for klarering av nye lokaliteter.
Under diskusjonen om arealavgift pekte noen på at en slik avgift ville gi kommunene for store
incentiver for å tilrettelegge for oppdrett, og at dette ville kunne ha både miljømessige
konsekvenser og samtidig gå på bekostning av andre interessenter i kystsonen. Den samme
argumentasjonen vil kunne gjelde når kommunene får en større andel av inntektene fra
fremtidige kapasitetstildelinger. Det er imidlertid allerede besluttet av det skal opprettes et
havbruksfond. Dette høringsnotatet omhandler kun innretningen på fondet, og departementet
kan ikke se at dette i seg selv har miljømessige konsekvenser. Departementet vil imidlertid
igjen vise til at miljømessige hensyn som før vil være godt ivaretatt når nye lokaliteter
Side 17
klareres. Det kan tenkes at kommunene i større grad vil prioritere arealer til
oppdrettsnæringen i sine kystsoneplaner, men det er også et av formålene med ordningen.
Som beskrevet i kapittel 2 er imidlertid havbruksnæringens direkte arealbeslag lite, og det vil
fortsatt være rom for mange ulike interesser i kystsonen.
8. Administrative og økonomiske konsekvenser
De administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget avhenger i stor grad av
størrelsen og frekvensen på utbetalinger fra havbruksfondet som er omtalt under kapittel 6.4 i
notatet. Videre vil det ha administrative konsekvenser om det opprettes et fond – i ordets rette
forstand – for forvaltning av midlene. Som nevnt i avsnitt 6.5 vil en slik forvaltning være
kostnadskrevende og kreve mer enn administrasjon enn om utbetalinger skjer umiddelbart og
den enkelte kommune kan ta ansvar for bruken av sin andel av inntektene.
Med hilsen
Vidar Landmark
ekspedisjonssjef
Martin H. Bryde
avdelingsdirektør
Side 18
VEDLEGG 1
Fordeling av samlet proveny på hhv. 500 mill. kroner, 1 mrd. kroner og 2 mrd. kroner
på kommuner basert på lokalitets-MTB per 10.11.2015
Lokalitets-MTB
per kommune
Andel av samlet
lokalitets-MTB
Inntekter fra
proveny på 500
mill. kroner
Inntekter fra
proveny på 1
mrd. kroner
Inntekter fra
proveny på 2
mrd. kroner
7020
0,23 %
1 154 239
2 308 478
4 616 956
ALSTAHAUG
19500
0,64 %
3 206 220
6 412 439
12 824 878
ALTA
61679
2,03 %
10 141 355
20 282 710
40 565 419
ASKVOLL
23270
0,77 %
3 826 089
7 652 177
15 304 355
9360
0,31 %
1 538 985
3 077 971
6 155 942
Kommunenavn
AGDENES
ASKØY
AUKRA
8580
0,28 %
1 410 737
2 821 473
5 642 947
AURE
20280
0,67 %
3 334 468
6 668 937
13 337 874
AUSTEVOLL
53200
1,75 %
8 747 225
17 494 450
34 988 899
AUSTRHEIM
7020
0,23 %
1 154 239
2 308 478
4 616 956
16380
0,54 %
2 693 224
5 386 449
10 772 898
9360
0,31 %
1 538 985
3 077 971
6 155 942
BERG
13900
0,46 %
2 285 459
4 570 918
9 141 836
BINDAL
25060
0,82 %
4 120 403
8 240 806
16 481 613
BJUGN
12480
0,41 %
2 051 981
4 103 961
8 207 922
BODØ
5460
0,18 %
897 741
1 795 483
3 590 966
BOKN
8280
0,27 %
1 361 410
2 722 820
5 445 641
BREMANGER
21840
0,72 %
3 590 966
7 181 932
14 363 864
BRØNNØY
23400
0,77 %
3 847 464
7 694 927
15 389 854
BØ I NORDLAND
15600
0,51 %
2 564 976
5 129 951
10 259 903
BØMLO
42490
1,40 %
6 986 270
13 972 541
27 945 081
3600
0,12 %
591 917
1 183 835
2 367 670
DYRØY
22135
0,73 %
3 639 470
7 278 941
14 557 881
DØNNA
20280
0,67 %
3 334 468
6 668 937
13 337 874
EIDE
780
0,03 %
128 249
256 498
512 995
ETNE
6540
0,22 %
1 075 317
2 150 633
4 301 267
EVENES
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
FARSUND
2340
0,08 %
384 746
769 493
1 538 985
FAUSKE
6880
0,23 %
1 131 220
2 262 440
4 524 880
FEDJE
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
FINNØY
59755
1,97 %
9 825 008
19 650 016
39 300 031
FITJAR
15620
0,51 %
2 568 264
5 136 528
10 273 056
FJALER
11700
0,38 %
1 923 732
3 847 464
7 694 927
FJELL
15000
0,49 %
2 466 323
4 932 646
9 865 291
AVERØY
BALLANGEN
BÅTSFJORD
FLAKSTAD
9360
0,31 %
1 538 985
3 077 971
6 155 942
FLATANGER
50920
1,67 %
8 372 344
16 744 687
33 489 375
FLEKKEFJORD
27300
0,90 %
4 488 707
8 977 415
17 954 830
FLORA
37440
1,23 %
6 155 942
12 311 883
24 623 767
FOSNES
12480
0,41 %
2 051 981
4 103 961
8 207 922
FRÆNA
5460
0,18 %
897 741
1 795 483
3 590 966
Side 19
FRØYA
FUSA
GAIVUOTNA-KÅFJORD
GILDESKÅL
GISKE
130260
4,28 %
21 417 547
42 835 094
85 670 188
28080
0,92 %
4 616 956
9 233 912
18 467 825
3600
0,12 %
591 917
1 183 835
2 367 670
37380
1,23 %
6 146 076
12 292 153
24 584 305
8580
0,28 %
1 410 737
2 821 473
5 642 947
GJEMNES
12480
0,41 %
2 051 981
4 103 961
8 207 922
GLOPPEN
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
GRATANGEN
9420
0,31 %
1 548 851
3 097 701
6 195 403
GULEN
42220
1,39 %
6 941 877
13 883 753
27 767 506
HADSEL
35620
1,17 %
5 856 694
11 713 389
23 426 778
HALSA
24960
0,82 %
4 103 961
8 207 922
16 415 844
7740
0,25 %
1 272 623
2 545 245
5 090 490
35760
1,18 %
5 879 713
11 759 427
23 518 854
9360
0,31 %
1 538 985
3 077 971
6 155 942
40585
1,33 %
6 673 047
13 346 095
26 692 189
7200
0,24 %
1 183 835
2 367 670
4 735 340
HAMARØY
HAMMERFEST
HARAM
HARSTAD
HASVIK
HAUGESUND
9540
0,31 %
1 568 581
3 137 163
6 274 325
18720
0,62 %
3 077 971
6 155 942
12 311 883
5460
0,18 %
897 741
1 795 483
3 590 966
HERØY I NORDLAND
18940
0,62 %
3 114 144
6 228 287
12 456 574
HITRA
85540
2,81 %
14 064 617
28 129 233
56 258 467
HJELMELAND
13920
0,46 %
2 288 748
4 577 495
9 154 990
HYLLESTAD
25740
0,85 %
4 232 210
8 464 420
16 928 840
HØYANGER
18720
0,62 %
3 077 971
6 155 942
12 311 883
IBESTAD
31200
1,03 %
5 129 951
10 259 903
20 519 805
JONDAL
15015
0,49 %
2 468 789
4 937 578
9 875 156
KARLSØY
29700
0,98 %
4 883 319
9 766 638
19 533 276
KARMØY
8580
0,28 %
1 410 737
2 821 473
5 642 947
HEMNE
HERØY I M & R
KRISTIANSUND
16542,5
0,54 %
2 719 943
5 439 886
10 879 772
KVALSUND
24120
0,79 %
3 965 847
7 931 694
15 863 388
KVAM
20930
0,69 %
3 441 342
6 882 685
13 765 370
KVINNHERAD
55145
1,81 %
9 067 025
18 134 049
36 268 098
KVITSØY
7200
0,24 %
1 183 835
2 367 670
4 735 340
KVÆFJORD
19590
0,64 %
3 221 018
6 442 035
12 884 070
KVÆNANGEN
27900
0,92 %
4 587 360
9 174 721
18 349 441
9000
0,30 %
1 479 794
2 959 587
5 919 175
20025
0,66 %
3 292 541
6 585 082
13 170 164
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
LEKA
28860
0,95 %
4 745 205
9 490 410
18 980 820
LENVIK
24780
0,81 %
4 074 365
8 148 730
16 297 461
LAVANGEN
LEBESBY
LEIRFJORD
LILLESAND
1495
0,05 %
245 810
491 620
983 412
LINDÅS
15760
0,52 %
2 591 283
5 182 566
10 365 133
LOPPA
34079
1,12 %
5 603 321
11 206 642
22 413 284
LURØY
25560
0,84 %
4 202 614
8 405 228
16 810 456
2340
0,08 %
384 746
769 493
1 538 985
LYNGDAL
Side 20
LYNGEN
5400
0,18 %
887 876
1 775 752
3 551 505
19380
0,64 %
3 186 489
6 372 978
12 745 956
MASFJORDEN
8775
0,29 %
1 442 799
2 885 598
5 771 195
MELAND
3900
0,13 %
641 244
1 282 488
2 564 976
MELØY
27480
0,90 %
4 518 303
9 036 607
18 073 213
MIDSUND
17160
0,56 %
2 821 473
5 642 947
11 285 893
MOLDE
3000
0,10 %
493 265
986 529
1 973 058
MOSKENES
1560
0,05 %
256 498
512 995
1 025 990
MÅSØY
15719
0,52 %
2 584 542
5 169 084
10 338 167
NAMSOS
10660
0,35 %
1 752 733
3 505 467
7 010 934
NARVIK
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
NESNA
7800
0,26 %
1 282 488
2 564 976
5 129 951
LØDINGEN
NORDDAL
5460
0,18 %
897 741
1 795 483
3 590 966
NORDKAPP
12760
0,42 %
2 098 019
4 196 037
8 392 074
NORDREISA
12500
0,41 %
2 055 269
4 110 538
8 221 076
NÆRØY
89700
2,95 %
14 748 610
29 497 220
58 994 441
OS I HORDALAND
10920
0,36 %
1 795 483
3 590 966
7 181 932
OSEN
18720
0,62 %
3 077 971
6 155 942
12 311 883
OSTERØY
21060
0,69 %
3 462 717
6 925 434
13 850 869
RADØY
21760
0,72 %
3 577 812
7 155 624
14 311 249
RANA
4680
0,15 %
769 493
1 538 985
3 077 971
RAUMA
6240
0,21 %
1 025 990
2 051 981
4 103 961
RENNESØY
9840
0,32 %
1 617 908
3 235 815
6 471 631
ROAN
17940
0,59 %
2 949 722
5 899 444
11 798 888
RØDØY
37740
1,24 %
6 205 268
12 410 536
24 821 072
SALANGEN
9000
0,30 %
1 479 794
2 959 587
5 919 175
SALTDAL
6240
0,21 %
1 025 990
2 051 981
4 103 961
SAMNANGER
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
SANDE I M & R
2340
0,08 %
384 746
769 493
1 538 985
SANDNES
6630
0,22 %
1 090 115
2 180 229
4 360 459
SANDØY
4680
0,15 %
769 493
1 538 985
3 077 971
SELJE
9360
0,31 %
1 538 985
3 077 971
6 155 942
SKJERVØY
44970
1,48 %
7 394 036
14 788 071
29 576 143
SKÅNLAND
17000
0,56 %
2 795 166
5 590 332
11 180 663
SMØLA
58220
1,91 %
9 572 621
19 145 242
38 290 483
SNILLFJORD
28080
0,92 %
4 616 956
9 233 912
18 467 825
SOLUND
30900
1,02 %
5 080 625
10 161 250
20 322 500
SORTLAND
17940
0,59 %
2 949 722
5 899 444
11 798 888
STEIGEN
41100
1,35 %
6 757 724
13 515 449
27 030 898
STORD
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
STRAND
7040
0,23 %
1 157 527
2 315 055
4 630 110
STRANDA
7775
0,26 %
1 278 377
2 556 755
5 113 509
SULDAL
9880
0,32 %
1 624 485
3 248 969
6 497 938
SUND
14820
0,49 %
2 436 727
4 873 454
9 746 908
SVEIO
19290
0,63 %
3 171 691
6 343 382
12 686 764
Side 21
SØMNA
13260
0,44 %
2 180 229
4 360 459
8 720 917
SØRFOLD
20940
0,69 %
3 442 987
6 885 973
13 771 946
SØRREISA
3600
0,12 %
591 917
1 183 835
2 367 670
17640
0,58 %
2 900 396
5 800 791
11 601 582
TINGVOLL
4680
0,15 %
769 493
1 538 985
3 077 971
TJELDSUND
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
TORSKEN
20700
0,68 %
3 403 525
6 807 051
13 614 102
TRANØY
22130
0,73 %
3 638 648
7 277 296
14 554 593
TROMSØ
33175
1,09 %
5 454 684
10 909 368
21 818 735
5160
0,17 %
848 415
1 696 830
3 393 660
TYSFJORD
31980
1,05 %
5 258 200
10 516 400
21 032 801
TYSNES
35820
1,18 %
5 889 579
11 779 158
23 558 315
TYSVÆR
19200
0,63 %
3 156 893
6 313 786
12 627 573
ULSTEIN
2340
0,08 %
384 746
769 493
1 538 985
14040
0,46 %
2 308 478
4 616 956
9 233 912
2340
0,08 %
384 746
769 493
1 538 985
SØR-VARANGER
TRÆNA
UNJARGGA-NESSEBY
VAKSDAL
VANYLVEN
10920
0,36 %
1 795 483
3 590 966
7 181 932
VEFSN
3120
0,10 %
512 995
1 025 990
2 051 981
VEGA
9180
0,30 %
1 509 390
3 018 779
6 037 558
VESTNES
9360
0,31 %
1 538 985
3 077 971
6 155 942
VESTVÅGØY
15600
0,51 %
2 564 976
5 129 951
10 259 903
VEVELSTAD
11700
0,38 %
1 923 732
3 847 464
7 694 927
VIKNA
57720
1,90 %
9 490 410
18 980 820
37 961 640
VINDAFJORD
13615
0,45 %
2 238 599
4 477 198
8 954 396
VOLDA
12480
0,41 %
2 051 981
4 103 961
8 207 922
VÅGAN
29250
0,96 %
4 809 329
9 618 659
19 237 318
VÅGSØY
15600
0,51 %
2 564 976
5 129 951
10 259 903
ØKSNES
31680
1,04 %
5 208 874
10 417 747
20 835 495
ØRSTA
11700
0,38 %
1 923 732
3 847 464
7 694 927
ØYGARDEN
24960
0,82 %
4 103 961
8 207 922
16 415 844
ÅFJORD
27300
0,90 %
4 488 707
8 977 415
17 954 830
3040964,5
100,00 %
500 000 000
1 000 000 000
2 000 000 000
Totalsum
Kilde: Fiskeridirektoratets akvakulturregister. Utskriftsdato 10.11.2015
Side 22
Til Radøy kommune
v/ Ordfører Jon Askeland
& rådmann Jarle Landås
Bergen 07.12.2015
Hei
Jeg henvender meg til dere på vegne av Bergen Næringsråd og Bygningsgruppen i Bergen.
Vi har i lang tid, som en av flere aktører (her er særlig LO og NHO i Hordaland vært viktige)
jobbet for å få til en nasjonal og en lokal lærlingeklausul for offentlige anbudsutlysninger.
Bergen kommune vedtok sin lærlingeklausul i fjor høst, men har endret og tilpasset tekst og
tolkning, slik at klausulen fra september i år fremstår langt mer tilpasset behovet. Der heter
det at «Bergen kommune skal som hovedregel stille krav om lærlingeklausul innen følgende
fagområder:
•
•
•
•
•
•
helsearbeiderfag
barne- og ungdomsarbeiderfag
kjøretøy/bilfag
sikkerhetsfaget
elektrofag
bygg- og anleggsfag (herunder renholdsoperatørfaget, murer, maler, tømrer,
snekker, rørlegger m.fl.)»
I byrådsplattformen til det nye byrådet i Bergen heter det: «Lærlingeklausul som stiller krav
om lærlinger på vært prosjekt og i alle ledd fra alle tilbydere skal være hovedregelen ved
offentlig innkjøp.
Hordaland fylkeskommune har fulgt etter med tilsvarende formuleringer.
Tidligere har lærlingeklausuler ikke godt langt nok for å sikre at intensjonen med dem har
blitt fulgt.
Ofte stilles det kun krav om at tilbyder skal være godkjent lærebedrift, uten at det trenger å
være læringer med på oppdraget. I tillegg har det ofte kun vært et krav til norske tilbydere.
Slik har utlysningene i praksis virket konkurransevridende til fordel for utenlandske tilbydere
og til fordel for de virksomhetene som ikke har tatt det samfunnsansvaret det er å ta inn
lærlinger.
TILSLUTTEDE LAUG/FORENINGER
Byggmesterforbundet Vest – NELFO Bergen og Omegn – NRL Vest – Bergens Kobber- og Blikkenslagerlaug – Bergen Murmesterforening
Maler- og Byggtapetesermestrenes Forening – Bergen Snekkerlaug – Bergens Glassmesterlaug –
Norsk Ventilasjon- og Energiteknisk forening Bergen - Norsk Anleggsgartnermesterlaug, avd.vest- Takentreprenørenes Forening –
Stillasentreprenørenes Forening
Til sammen er ca. 300 bedrifter med 4.000 ansatte, tilsluttet Bygningsgruppen, i samarbeid med NHO og Bergens Næringsråd
En lærlingeklausul er et virkemiddel for å sikre nyrekruttering til yrkesfag, men også for å
sikre at de seriøse aktørene i næringen, som tar sitt samfunnsansvar som lærebedrifter, ikke
står svakere i konkurransen om offentlige anbud. Det er med andre ord behov for flere
læreplasser også i fag hvor det per i dag ikke er prekær mangel på læreplasser.
Lærlingeklausul er videre trolig et av de mer effektive virkemidlene i kampen mot sosial
dumping, svart arbeid etc. Rett og slett fordi det i all hovedsak er de seriøse aktørene som
tar sin del av samfunnsansvaret ved å ta inn lærlinger. Stilles det krav om lærlinger på
arbeidsplassen, på prosjektet, lukes mange av de useriøse aktørene ut fra konkurransen der
og da.
Bergen Næringsråd og Bygningsgruppen i Bergen oppfordrer nå din kommune til å følge opp
med å innføre tilsvarende lærlingeklausul i din kommune, som i Bergen kommune og
Hordaland fylkeskommune.
Vi ønsker gjerne å komme på besøk til dere og få presentert problemstillingen og våre
forslag til løsninger. Ta derfor mer enn gjerne kontakt for å avtale møte.
Kontaktinfo:
Krister Hoaas, tlf. 93094052 [email protected]
For Bergen Næringsråd og Bygningsgruppen i Bergen Næringsråd
________________________________________
Krister Hoaas – næringspolitisk rådgiver
SAMFERDSELSAVDELINGA
Vegseksjonen - SAMF AVD
Alle kommunane i Hordaland
v/ ordførar
v/ rådmann
Dato: 08.12.2015
Vår ref.: 2014/555-34
Saksbehandlar: lisadla
Dykkar ref.:
Trafikksikker kommune – nye kommunar inn i arbeidet i 2016
Bakgrunn og forankring av Trafikksikker kommune
Prosjektet Trafikksikker kommune er etablert av Trygg Trafikk, og er eit viktig tiltak både i Nasjonal
tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2014-2017 og Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland 2014-2017. I
gjeldane handlingsplan har fylkeskommunen sett trafikksikringsarbeid i kommunane som eit av tre
satsingsområde, og prosjektet «trafikksikker kommune» er eit av tiltaka, jf Handlingsplan for trafikksikring i
Hordaland 2014-2017:
"For å styrke føresetnadene for eit godt og heilskapleg trafikksikringsarbeid i kommunane, har Trygg Trafikk
utarbeida eit sett kriteria som kommunar må oppfylle for at dei skal kunne kalle seg «trafikksikker
kommune». Hordaland fylkeskommune ønskjer å vere ein pådrivar for at kommunar i Hordaland vert
sertifisert som «trafikksikker kommune». Det vert sett som eit mål for Handlingsplan for trafikksikring 20142017 at minimum 10 kommunar vert sertifisert som «trafikksikker kommune» i løpet av planperioden.»
Prosjektet sitt innhald og mål er å godkjenne kommunar til å verte klassifisert som «trafikksikker kommune».
Godkjenninga varer i 3 år. For å kunne verte godkjent må ein kunne oppfylle eit sett kriteria som er
omfattande og femnar bredt i alle ledd i organisasjonen. Kriteria byggjer på gjeldande lovar og forskrifter.
Dette går på organisering av arbeidet, oppfølging og ansvarleggjering innanfor dei ulike sektorane i
kommunen, med rådmann og ordførar som øvste ansvarleg. Sjå eiga hefte og nettside (
http://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/ ) for meir informasjon om ordninga.
Hausten 2014 sette Fylkestrafikksikringsutvalet (FTU) i gang eit pilotprosjekt for implementering av
trafikksikker kommune prosjektet i Hordaland. Kommunane Austrheim, Lindås og Vaksdal deltek her. Ut frå
det arbeidet som er gjort siste året vil desse tre kommunane truleg verte godkjente innan sommaren 2016.
Når desse tre kommunane er godkjente vil sjølve pilotprosjektet avsluttast, og arbeidet gå over i ein meir
ordinær fase.
Nye kommunar inn i arbeidet
Ut frå ovannemnde er det no tid for å invitere fleire kommunar til å setje i gang arbeidet med å verte
godkjent som «trafikksikker kommune». Dette vert organisert gjennom at kommunane sender inn ein
søknad til FTU.
Merk at i alle dei tre pilotkommunane var oppstarten av arbeidet forankra i kommunestyre/formannskapet
før intensjonsavtalen vart underskrive av ordføraren. Dette er ikkje eit krav, men det er sjølvsagt ønskjeleg
med ei brei forankring. Vi er også kjend med at fleire kommunar allereie har gjort ei slik forankring gjennom
at «trafikksikker kommune» er ei målsetjing i kommunale trafikksikrings-/folkehelseplanar.
Ei av erfaringane frå pilotprosjektet er at god forankring internt i kommunen, både politisk og administrativt,
er ein stor styrke for å kunne lukkast. Det er eit føremonn om prosjektleiaren i kommunen er ein del av
rådmannen sin leiargruppe. Arbeidet krev ei god styring og oppfølging internt hjå kommunen. Trygg Trafikk
og Hordaland fylkeskommune vil følgje opp kommunane undervegs. Arbeidet vil ta sikte på at kommunane
kan godkjennast innan eit år frå oppstart.
Hordaland fylkeskommune
SAMFERDSELSAVDELINGA
Agnes Mowinckels gate 5
PB 7900
5020 Bergen
Tlf: 55 23 90 00
e-post: [email protected]
www.hordaland.no
Foretaksnr. NO 938 626 367 mva.
Kontonr. [5201 06 74239]
Side 2/2
Søknadsfrist for kommunane
Kommunar som ønskjer å delta må sende inn ein enkel søknad med grunngjeving til FTU innan 1. februar
2016. FTU vil handsame søknadane på sitt møte 17. februar 2016. Arbeidet inn mot dei utvalde
kommunane vil starte opp så snart vedtak er fatta.
Om kommunen vert vald ut vil ein inngå ein intensjonsavtale, underskrive av kommunen, Trygg Trafikk og
Hordaland fylkeskommune v/ FTU.
Avhengig av storleiken på kommunen og noverande status på trafikksikringsarbeidet hjå kommunane vil det
vere mest sannsynleg verte lagt opp til 3-4 nye kommunar no i fyrste ordinære fase.
Håkon Rasmussen
Fylkesdirektør samferdsel
Lise Ådlandsvik
Spesialrådgjevar
Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.
Hordaland fylkeskommune
Agnes Mowinckels gate 5
PB 7900
5020 Bergen
Tlf: 55 23 90 00
e-post: [email protected]
www.hordaland.no
Foretaksnr. NO 938 626 367 mva.
Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]
Regionrådet
Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden,
Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
PROTOKOLL
MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND
Møte:
Tid:
Stad:
Til stades:
Ordførar:
Rådmenn:
NUI:
Andre:
Forfall:
7-2015
Fredag 4. desember kl. 11:00 - 14:30
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, møterom
Karstein Totland, Jon Askeland, Per Lerøy, Astrid A. Byrknes (sak 49-52/15), Hallvard Oppedal,
Jarle Skeidsvoll, Øyvind Oddekalv, Stian Herøy, Tom Kristian Thorsen (sak 49-52/15), Nina
Bognøy (varaordførar Lindås - sak 52-58/15)
Ingvild Hjelmtveit, Vidar Bråthen, Svein Helge Hofslundsengen, Jan Olav Osen, Hogne
Haugsdal, Øivind Olsnes (sak 49-52/15)
Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss (sak 52/15), Tonje Husum Aarland (sak 53/15),
Anne Hildegunn Færøy (sak 55/56)
Landbrukssjef Meland og Modalen: Laila Bjørge (sak 53/15)
Skyss: Vigdis Bjørgo og Gudrun Einbu (Sak 54/15)
Ørjan Raknes Forthun, Odd Ivar Øvregård, Reidun Halland, Jarle Landås
Sak 49/15
Godkjenning, møteinnkalling og saksliste
Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar.
Sak 50/15
Godkjenning, protokoll møte 6-2015
Møteprotokoll frå møte 6-2015 vart godkjent utan merknadar.
Sak 51/15
Status Region Nordhordland Helsehus
Styreleiar Håkon Matre og dagleg leiar Rune Heradstveit gjorde kort greie for status for
arbeidet med Region Nordhordland Helsehus. Skisseprosjektet vart framlagt for styret,
styringsgruppa og brukargruppa mandag 30. november. Skisseprosjektet baserer seg på
innmeldingar frå brukargruppa (leigetakarar) og eit utkast til bygg er plassert på tomta
innanfor krava som ligg i områdeplanen.
I forprosjektfasen må alt knaast ned og arealoptimaliserast. Dette er fyrst og fremst
leigetakarar sitt ansvar, men byggherre vil fylgja dette tett opp, ikkje minst med tanke på
fellesareal med vidare.
Det er heller ingen tvil om at områdeplanen og infrastrukturen rundt bygget påfører
prosjektet store utfordringar med framdrift og praktiske problemstillingar, og forholdsvis
store og til foreløpig usikre kostnadar. Styringsgruppa skal handsama om ein går vidare til
forprosjekt 14. desember og styret 16. desember.
Sak 52/15
Kommunereform. Vidare oppfylging, milepælar og tidsplanar
Prosjektleiar Bent Gunnar Næss la fram ein plan for oppfølging av kommunereformprosjektet
i regionen.
I Regionrådet sitt møte 30.11.15 (sak 47/15) var tilrådinga at forhandlingane i «sør» og
«nord» vert gjennomført så raskt som mogeleg og innan midten av februar. Det store
Nordhordlandsalternativet skal då vurderast på nytt.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
For å sikra at ein kan få til reelle vurderingar av det store Nordhordlandsalternativet vart det
lagt fram ein tidsplan der dei viktigaste datoane er følgjande:






Nordhordland ein kommune – symposium 29.02. – 02.03. (vurdering av det store
Nordhordlandsalternativet)
Intensjonsavtale – ferdig 14.03.
Kommunestyra – tilråding – vedtak om høyring innan 15.04.
Høyring av folket - mai
Nordhordlandsting – presentasjon av resultat høyring 06.06.
Kommunestyra – vedtak 22.06.
Det vil vera ein stor fordel om kommunane i regionen hadde ei samordna syn på korleis folket
skal høyrast. Det bør også vera ein plan på korleis det skal gjennomførast.
I tillegg til dette vart det også foreslått at ein skulle ha eit Nordhordlandsting i januar der
konsekvensane av forslaget til eit nytt inntektssystem kunne vere tema. NUI har også andre
større saker som burde vore tatt opp i eit ting i næraste framtid.
Prosjektleiar fekk i oppdrag å sjå på konsekvensane av forslaget til nytt inntektssystem som
regjeringa skal senda ut på høyring før jul. Det vil då bli sett på konsekvensane for kvar
einskild kommune, og for dei tre alternativa (sør, nord og Nordhordland). Utgreiinga skal vera
klar innan midten av januar.
Vedtak:
Regionrådet slutta seg til den tidsplanen som vart lagt fram for kommunestrukturprosjektet.
Sak 53/15
Prosjekt «Jordmasse frå problem til ressurs – ta vare på matjorda».
Laila Bjørge og Tonje orienterte om status for prosjekt «Jordmasse frå problem til ressurs – ta
vare på matjorda» (vedlegg).
Sentrale spørsmål er: Kvifor ta vare på jordmassane og utvikle jordbruksareala? Korleis nytta
massar frå utbygging som ressurs for landbruk og samfunn på ein god måte for innbyggjarar
og miljø?
Prosjektet er eit samarbeid mellom kommunane Lindås, Austrheim og Meland og
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, og har fått prosjektmidlar frå fylkesmannen i Hordaland
og Hordaland fylkeskommune, og ein del av klimaplan for Hordaland. Regionrådet prioriterte
søknaden i samband med handsaming av prioritering av skjønsmidlar 2015.
Prosjektet sitt overordna mål er å nytta massar frå utbygging som ressurs til nytte for
matproduksjon/ landbruk og samfunn på ein måte som førebygg konfliktar med innbyggarane
og miljøet. Prosjektet passar veldig bra inn under paraplyen til prosjekt Nordhordland
Biosfæreområde og måla som ligg i det prosjektet.
To strategiar ligg til grunn for prosjektet:
 På bakgrunn av eksisterande kunnskap og utfordringar framover, utarbeide ein rettleiar
for massehandtering i regionen knytt til offentleg rettsleg handsaming
 Kompetanseoppbygging gjennom kurs for grunneigarar og entreprenørarar og seminar for
forvaltninga
Fleire aktivitetar er gjennomført, bl.a. miniseminar i november for målgruppa i kommunane i
regionen. Rettleiar skal etter planen vera ferdig 1. mars 2016, og det skal gjennomførast kurs
og seminar for forvaltninga i den samanheng.
Det kom fram positive tilbakemeldingar frå medlemmer i Regionrådet om at dette er svært
viktige tema og at dette må passast inn i overordna planar.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
Sak 54/15
Regionstamlinje Nordhordland. Skyss
Vigdis Bjørgo frå Skyss orienterte om bakgrunn og planar for omlegging av rutetilbod på
strekninga Bergen-Nordhordland.


Kollektivstrategi for Hordaland og tilhøyrande handlingsplan er styringsverktøy for Skyss i
planlegging av kollektivtilbodet. Kollektivstrategien peiker på regionstamlinjer som ei
viktig satsing, og slår fast ei rekkje grunnprinsipp for korleis kollektivnettet skal utviklast.
Handlingsprogram for 2015-2018 peiker ut strekninga Bergen – Nordhordland som første
regionstamlinje. Desse dokumenta kan finnast på nettsida skyss.no/rapportar.
Forslaget til opplegg for regionstamlinja var sendt ut på førehand, og vart kort presentert.
Tilbakemeldingar frå kommunane:
 Positivt med samanheng mellom Frekhaug og Knarvik
 Fulle busser frå Frekhaug, passasjerar burde sleppe bytte på Flatøy
 Ekspressavgangar (300E) vil bli viktig
 Positivt med nye matelinjer til snøggbåten
 Positivt med kortare reisetid Knarvik-Bergen busstasjon
Medlemmane i Regionrådet hadde fleire innspel som er relevante til arbeidet med trafikkplan
for Nordhordland. Kommunane vil bli involvert også i dette arbeidet.
Informasjon om prosessen vidare:
 politisk handsaming av regionstamlinje Nordhordland
o utval for miljø og samferdsel, 14. januar
o fylkesutvalet, 28. januar
 iverksetting av regionstamlinja etter planen frå hausten 2016
 trafikkplan Nordhordland – førebuing nytt bussanbod
o regionstamlinje Nordhordland vil ligge til grunn
o gjennomgå tilbodet i Nordhordland med omsyn til tilpassingar og forbetringar
o dialog med kommunane i planarbeidet
Sak 55/15
Kommunane sin representasjon i overordna samarbeidsutval for Nordhordland (SU)
Anne Hildegunn Færøy informerte kort om overordna samarbeidsutval for Nordhordland (SU)
og oppgåver som ligg til utvalet – og kommunane sin representasjon der. SU har om lag fire
møte i året og er meint som eit strategisk utval.
Overordna samarbeidsavtale mellom sjukehusa og 23 kommunar i Helse Bergen sitt
føretaksområde vert lagt til grunn for arbeidet i utvalet. I samsvar avtalen skal den enkelte
kommunane utpeika representant til SU. Representasjonen frå kommunane er fordelt mellom
politikk, administrasjon og fag.
Skifte av ordførarar i kommunane fører til at det også blir endringar i kommunane sin
representasjon i SU. Regionrådet skal ikkje utpeika nye representantar, men kan koma med
råd når det gjeld samansettinga av representantar frå kommunane slik at ein får samansetjing
med representantar frå politikk, administrasjon og fag. Slik samansetjinga er no, så må
Modalen og Osterøy velja nye representantar. Regionrådet meinte at kommunane som har
leiar og nestleiar i Helseutvalet bør velja desse slik ein får ein gjennomgåande representasjon.
Vedtak:
Regionrådet ber om at NUI førebur ei felles sak til alle kommunane vedr representasjonen i
Samarbeidsutvalet i Nordhordland.
Sak 56/15
Plan vedr. utvalstruktur i Regionrådet og val til desse
Rune Heradstveit orienterte om at ein i dag har ein struktur med tre underutval i Regionrådet
som har eit særslikt ansvar for å følgja opp ulike satsingsområda. Det er Nærings- og
samferdselsutval, Kulturutval, og Helseutval. Med bakgrunn i endra behov og endra
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
utfordringsbilete for regionen og kommunane ser ein at det kan vera nødvendig å evaluera
utvalsstrukturen, mål for arbeidet og kva ansvar kvart av utvala skal ha, og at ein vurderer
samansetjinga av utvala.
Heradstveit la fram forslag til vidare framdrift / vedtak:
1. Regionrådet ber dagens underutval ha ein gjennomgang og vurdering av eige arbeid, samt
evaluera mandat, samansetting og måloppnåing. Dette kan gjerast ved møte, eller ved
bruk av e-post / telefon. NUI tek initiativ til dette, og det må gjerast innan 16. desember.
2. NUI jobbar litt vidare med dette eit saksgrunnlag med forslag til organisering av
utvalsstrukturen i Regionrådet i 2016-2019, og innhald i desse. Saksgrunnlaget kjem ut
innan 15. januar.
3. Medlemmene i Regionrådet vert i saksgrunnlaget bedt om å velja kva utval dei ynskjer å
jobba i. Tilbakemelding om dette går til NUI i forkant av neste Regionrådsmøte.
Vedtak:
Regionrådet slutta seg til forslaget og ber NUI koma tilbake med saksgrunnlag med forslag
organisering av utvalsstrukturen i Regionrådet i 2016-2019, og innhald i desse.
Sak 57/15
Møteplan 2016
Rune Heradstveit la fram forslag til møteplan for Regionrådet 2016. Denne vert sendt ut til
medlemmene på høyring, og vert vedteken i neste Regionrådsmøte.
Sak 58/15
Meldingar og eventuelt
1. Kreftkoordinator i kommunane
Anne Hildegunn Færøy informerte om status for sak om felles kreftkoordinator i
kommunane. Kommunalsjefane vurderer tiltaket som godt og støttar etablering av ei
prosjektstilling, men utan at alle kommunane deltek. Kommunane Lindås, Radøy, Meland,
Fedje og Modalen vil samarbeida om ein kreftkoordinator i eit 3-årig prosjekt.
Kommunane Austrheim, Gulen, Masfjorden og Osterøy har meldt at dei ikkje ynskjer å
vere med i denne ordninga. Søknad er sendt Kreftforeininga om å dekka 75% av
kostnadene til stillinga, og resterande 25% blir fordelt etter gjeldande fordelingsnøkkel på
samarbeidskommunane.
2. Vidareføring av nettverk, samarbeid og utvikling av Lærings- og mestringstenseter
Kommunalsjefgruppa har slutta seg til at kommunane i Region Nordhordland samarbeider
om vidareføring av deltaking i nettverk for læring og meistring mellom helseføretaket og
dei 23 kommunane i Helse Bergen føretaksområde, samt vidareføring og utvikling av
interkommunalt læring og meistringstilbod i Nordhordland.
Vidare at ein har eit felles prosjekt i 2016, der Radøy kommune står som ansvarleg for
tiltaket og ivaretar arbeidsgjevaransvaret for koordinator. I utgangspunktet ber ein om at
det vert søkt ekstern finansiering av tiltaket, men kommunane stiller garanti for
kostnadene som er knytt til prosjektet dersom ein ikkje får tilslag på eventuelle søknader.
3. Skriv til nyutnemnt politimeister framtidig organisering
Forslag til brev til nyutnemnt politimeister i nye Vest politidistrikt om organiseringa av
nærpolitiet i Nordhordland – og invitasjon til dialog og møte var sendt ut på førehand.
Vedtak:
Regionrådet var positiv til innhaldet og dagleg leiar fekk i oppdrag å ferdigstilla skrivet
med merknadar som kom fram i møtet og senda det ut når politimeisteren er på plass.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
4. Hordaland fylkeskommune er i ferd med å starte arbeidet med regional planstrategi for
perioden 2016-2020
Arbeidet med regional planstrategi for perioden 2016-2020 er under oppstart. Det er
forslag om å oppretta ei samrådsgruppe leia av fylkesordføraren og med representantar
frå kvar region valt frå ordførarane i regionråd. Administrasjonen hadde forslag om at
regionrådsleiar vart oppnemnt med nestleiar som vara.
Vedtak:
Regionrådet slutta seg til forslaget frå administrasjonen, og vedtok at regionrådsleiar vart
oppnemnt til samrådsgruppa frå regionen med nestleiar som vara.
Knarvik, 17. desember 2015
Karstein Totland
Leiar
Regionrådet Nordhordland
Vedlegg:
Sak 53-15
Presentasjon - jordmasseprosjektet
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
Rune Heradstveit
Dagleg leiar
Nordhordland Utviklingsselskap IKS
«Jordmassar frå problem til ressurs
- Ta vare på matjorda»
Korleis nytta massar frå utbygging som ressurs for landbruk og samfunn på
ein god måte for innbyggjarar og miljø?
Hovudprosjekt
2015 - 2016
Kvifor ta vare på jordmassane og utvikle
landbruksareala?
* Jord er ei avgrensa og i
prinsippet ei ikkje fornybar
ressurs – jorda er verdifull!
«Ta vare på matjorda»
* Nordhordland er under utvikling
til å bli eit UNESCO
biosfæreområde
* Den europeiske
* Kulturlandskap og
landskapskonvensjonen har som
matproduksjon er viktig, både
eit viktig mål å styrkja
for miljøet, oss og vår
lokalsamfunna sin medverknad i
identitet
planlegging, vern og forvaltning
av landskap
* Det er eit stort ønskje om å
ha eit aktivt landbruk og
utvikle gardane som er i drift
* Brukande torv- og jordmassar
kan nyttast lokalt til
jordforbetring dersom ein
planlegg i tide
«Ta vare på matjorda»
«- Dette er tilført jord som kjem
frå byggeplassane på Mjåtveit, så
det er mykje myrjord som ikkje
tidlegare har vore dyrka. Eg er
forundra over at ho gav så pass
god avling etter så kort tid, seier
Henanger.» (Kjelde: Strilen.no)
Langeland. Kjelde: Strilen.no
Jordmassar frå problem til ressurs
*
*
Samarbeid mellom kommunane
Lindås, Austrheim og Meland og
Nordhordland Utviklingsselskap IKS
«Ta vare på matjorda»
Prosjekteigar
Nordhordland Utviklingsselskap IKS
(Regionrådet i Nordhordland )
Styringsgruppe:
Rådmannsutvalet i Nordhordland
Prosjektleiar:
Tonje Husum Aarland (Nordhordland
Utviklingsselskap IKS)
Referansegruppe:
Astrid Holte (FM), Egil Hauge (FM),
Hans-Christian Engum (HFK),
Trygve Torsteinsen
(Landbruksrådgivinga),
Støtte frå fylkesmannen i Hordaland og
Hordaland fylkeskommune, og ein del
av klimaplan for Hordaland
Thomas Lindås (Austrheim kommune),
Magnar Askeland (bonde), Vidar
Raugstad (regional entreprenør),
Arnold Matre (Lindås kommune)
Arbeidsgruppe:
Asbjørn Toft (Austrheim kommune),
Kjartan Nyhammer (Lindås kommune),
Laila Bjørge og Marius Flemmen
Knudsen (Meland kommune)
Jordmassar frå problem til ressurs
«Ta vare på matjorda»
* Prosjektet sitt overordna mål:
Nytta massar frå utbygging som ressurs til nytte for matproduksjon/ landbruk
og samfunn på ein måte som førebygg konfliktar med innbyggarane og
miljøet
* To strategiar:
- På bakgrunn av eksisterande kunnskap og utfordringar framover; utarbeide
ein rettleiar for massehandtering i regionen knytt til offentleg rettsleg
handsaming
- Kompetanseoppbygging gjennom kurs for grunneigarar og entreprenørarar
og seminar for forvaltninga
Jordmassar frå problem til ressurs
«Ta vare på matjorda»
*
Arbeidsgruppa i gong med
hovudprosjektet mai 2015
*
Rettleiar: ferdig 1. mars
2016
*
Møte med referansegruppa
august 2015
*
Kurs: gjennomføring vinter
2016
*
Miniseminar for målgruppa i
kommunane i regionen
november 2015
*
Seminar for forvaltninga i
april/mai 2016
(vedtak frå rådmannsutvalet 17.09.15)
Jordtipp på Mjåtveit i Meland kommune
«Ta vare på matjorda»
Jordtipp på Langeland i Meland kommune
«Ta vare på matjorda»
Å bygge opp kompetanse og forståing i alle ledd
– entreprenørar, reguleringsmynde, miljømynde, transportørar, mottakarar
(bønder), lokale og regionale styresmakter og konsulentselskap
Industrien treng byggjeland –
bøndene og landet vårt treng meir dyrkbar jord
Hei,
Her følgjer som avtalt eit kort referat frå møtet sist fredag. Gi eit ord dersom det er
kommentarar til dette:
04.12.2015 Møte i regionrådet Nordhordland, sak om regionstamlinje Nordhordland
Skyss, v/Vigdis Bjørgo, orienterte om bakgrunn og planar for omlegging av rutetilbod på
strekninga Bergen-Nordhordland
•
•
Kollektivstrategi for Hordaland og tilhøyrande handlingsplan er styringsverktøy for
Skyss i planlegging av kollektivtilbodet. Kollektivstrategien peiker på regionstamlinjer
som ei viktig satsing, og slår fast ei rekkje grunnprinsipp for korleis kollektivnettet skal
utviklast. Handlingsprogram for 2015-2018 peiker ut strekninga Bergen –
Nordhordland som første regionstamlinje. Desse dokumenta kan finnast på nettsida
skyss.no/rapportar.
Forslaget til opplegg for regionstamlinja var sendt ut på førehand, og vart kort
presentert.
Tilbakemeldingar frå kommunane:
•
•
•
•
•
Positivt med samanheng mellom Frekhaug og Knarvik
Fulle busser frå Frekhaug, passasjerar burde sleppe bytte på Flatøy
Ekspressavgangar (300E) vil bli viktig
Positivt med nye matelinjer til snøggbåten
Positivt med kortare reisetid Knarvik-Bergen busstasjon
Medlemmane i regionrådet hadde fleire innspel som er relevante til arbeidet med trafikkplan
for Nordhordland. Kommunane vil bli involvert også i dette arbeidet.
Informasjon om prosessen vidare:
• Politisk handsaming av regionstamlinje Nordhordland
– Utval for miljø og samferdsel, 14. januar
– Fylkesutvalet, 28. januar
• Iverksetting av regionstamlinja etter planen frå hausten 2016
• Trafikkplan Nordhordland – førebuing nytt bussanbod
– regionstamlinje Nordhordland vil ligge til grunn
– gjennomgå tilbodet i Nordhordland med omsyn til tilpassingar og forbetringar
– dialog med kommunane i planarbeidet
Mvh,
Vigdis Bjørgo
Seniorrådgjevar – Trafikktilbod
Skyss | Postboks 7900 | 5020 Bergen
Mob.: (+47) 404 76 974 |
skyss.no | www.facebook.com/skyss.no
Radøy Kommune og Ordfører Jon Askeland
12-01-16
Kjøp av Radøy Kunst Senter.
En del personer ønsker å sikre at Radøy-Nordhordland har et profesjonelt visningssted, bosted for
kunstnere og gjestebesøk-sted. Dette er viktig for kommunen-regionmen og bygden, særlig om en
skal ha en best mulig mangfoldig infrastruktur for befolkningen og i tilfelle mottak av
flyktninger/asylsøkere.
RKS har straks signalisert at senteret kunne ha et samarbeid med et flyktningemottak for besøk og
for produksjon av relevante utstillinger med musikkafe.
Primært er det et ønske om å ha et profesjonelt kunsttilbud i kommunen.
--------De siste følger opp kulturmeldinger de siste 40 år og Kulturloven som åpner for at kommuner har et
ansvar for å ha profesjonell visning av samtidsbilledkunst på linje med ansvaret for bibliotek og
idretssarenaer. I praksis har det nærmest vært umulig å finne modeller for etablering, visning til
publikum/skoler og for utveksling, da kunstnerne er et “fattig” felt og har alle
samarbeidsinstitusjoner og organisasjoner i noen byers sentra.
RKS er det eneste helhetlige senter for mindre kommuner i Hordaland utenom Bergen. Det er slik det
eneste senter som følger opp en kunstnerfaglig visjon om alles rett til likeverdig opplevelse av
samtidsbilledkunst. Derfor følges RKS opp av kunstnernes fagorganisasjon – med årsmøtet , i
Bergen/Hordaland og ved at byens kunstmiljø har representanter i RKS-stiftelsens styre.
Slik sikres den levende bygden et profesjonelt tilbud.
----------Da kunstnernes første periode var over , bad kommunen om at en fortsatte engasjementet og skrev
en Utviklingsplan på billedkunstfeltet for kommunen, regionen. Stiftelsen har på sin side forsøkt å
følge opp planen og ut fra kommunens vedtak. Det samme har kunstnerorganisasjonen ved, at en
forsatt velger representanter til stiftelsen og ved at en har hatt to samlinger med 80 til 100
medlemmer på RKS og for første gang i Hordaland utenom Bergen. Det er et signal om betydningen
av et ekstra visningssted i Hordaland for fylkets kunstnere.
----------Det har vært et betydelig arbeid å etablere RKS, som bolig, verksteder, galleri tilsvarende Oseanas
plass for samtidsutstillinger , med enkel gjestebolig- gjesteverksted , stiftelse og ekstern økonomisk
tilskudd for prosjekter og drift. Dette arbeidet har vært byttet mot en rimelig bolig. Uten en slik
løsning vil det være svært vanskelig å etablere dette feltet og folks rett til disse ytringene i en liten
kommune og utenfor markedet. Alle andre løsninger for et senter, ville ha hatt langt større kostnad
enn denne løsningen som vi utviklet for RKS. Realiteten er at Kunstnerne langt ut over kostnaden for
denne boligen – et lærerrom med et tekjøkken og uten dusj i boligen -, har betalt med et utviklings
og driftsarbeid i mange år.
Resultatet er at nærmere 70 samtidskunstnere har hatt utstilling eller deltatt i prosjekter på RKS og
publikum/skoler har hatt gratis faglige visninger på utstillinger. Svært få andre utstillingssteder har
fagpersonale , som viser alle beøkende rundt i utstillinger og er åpen for spørsmål og
dialog/diskusjoner. I tillegg har verkstedet til Åse vært et åpent lokale under utstillingne og med
omvisninger.
---------MULIG FRAMDRIFT av RKS .
RKS er en viktig modell framover, da den vektlegger en profesjonell, faglig helhet, inkludering og
utveksling og ut fra optimalt tilbud ut fra minimal kostnad.
RKS har derfor tatt initiativ for samarbeid med flere kommuner og med LO, derfor er en kunstner fra
Askøy valgt inn i stiftelsens styre.
RKS har hatt møter med flere kommuner og har dialog med Bildende Kunstneres Foreningfagorganisasjonen i B/H og Norske Billedkunstneres Sentralstyre- hovedorganisasjonen i Oslo for
kunstnerne i Norge.
RKS har og presentert sitt kommune-nettverk-prosjekt for ledelsen i Hovedutvalget for Kultur i
Fylkeskommunen.
I og med at en fra Kulturdepartementet og regjeringen har laget nye utviklingsporsjekter med
vederlagsstøtte for produksjonen av utstillinger, har sentral-organisasjonen skriftlig støttet prosjektet
for et kommune-etablerings og utvekslings nettverk , til RKS. Dette for at midler særlig må gå til
kommuner og bydeler og ikke på nytt forsvinne i et sluk, kun i byers sentrum.
Fort å etablere levende bygder med en kulturinnovasjon – skapende kunstmiljøer , trenger en
nettopp å utvikle en modell ut fra en kommune og ikke forsette med å utvikle fra byen, dvs Oslo.
RKS har slik grepet fatt i et ambisiøst nasjonalt pilotprosjekt som trenger ro og en forutsigbarhet eller
en utvikling fra en annen region.
-------
Derfor ønsker vi å følge opp bytte/låne-leieavtalen , ved å signalisere innen fristen , at vi ønsker å
kjøpe RKS med utskilt eiendom fra vann-pumpe-bassenget med vei.
Det spennede nye er at privat kapital fra Bøvågen-lokalt, ønsker å gå inn med kapital. Private med
Stiftelsen tilbyr kommunen 350 000,- for kunstsentert –eiendommen og for en videre drift i fem år.
Dette gir mulighet for å drive fram en kommune-nettverksmodell og for et operativt tilbud med
utfordringer , på likverdig nivå med byenes sentrum og med optimal aktivitet ut fra minimal kostnad.
Et salg til 350 000,- innebærer at kommunen selger “rimelig” –dvs går inn med en “andel” , for å
sikre eksterne midler fra fylkeskommunen og slik en kvalitativ drift og et kulturtilbud med ekstern
dirtfskapital i Radøy kommunme.
Med private aktører-eiere, vil en få viktig hjelp og et synliggjørende “eieforhold” med
lokalbefolkningen til kunstinstitusjonen og nettverksprosjektet.
I og med at kunstnerne flytter bolig til Vågenes, blir det frigjort en kunstnerbolig for evt. nye
fastboende og hjelp til driften av RKS eller en bedre gjestebolig. Det er et stort behov for slike
gjestemuligheter i fylket og for å utfylle det internasjonale tilbudet i Bergen på USF-Verftet.
Slike muligheter gjør tilbudet i Bergen mer attraktivt for de internasjonale kunstnerne.
Avgjørende er og et minste lokale miljø og “vertskap” for gjester slik som det har vært drevet fra RKS.
Vi har slik en jevn strøm av forespørsler om opphold noe som viser potensialet for RKS i Radøy og for
lokalmiljøet i Bøvågen.
Jeg håper at kommunen er positiv til tilbudet og ønsker en dialog om dette .
Med hilsen
Roger Gjerstad, leder av RKS. [email protected], 56 37 00 06 , Åse 91 63 62 23.
Radøy kommune og ordfører Jon Askeland.
Vedlagt forslag om at stiftelsen RKS og private kjøper Haugland skole for å
fortsette senteret i fem-5 år som :
1. Viktig infrastruktur-del i samfunnet,
Storkommunen Nordhordland - Radøy kommune-Bøvågen som levende bygd.
2. Viktig som infrastruktur-del når en skal ta i mot asyl-søkere og særlig unge-mindreårige
flyktninger.
3. Viktig for å gi RKS forutsigbarhet slik at RKS kan fortsette et initiativ for et nytt ! ,
operativt
og nødvendig kommunenett !! for visning, etablering og utveksling av samtidskunst og
samtidskunstmiljøer.
4. Viktig for å utvikle RKS og som modell med privat kapital og med et "eierskap" knyttet til
folk lokalt.
5. Viktig for å gi mulighet for nyetablering når Åse og Roger flytter bolig.
Jeg håper dette blir sett på som et positivt tilbud og for å starte en dialog.
Helsing frå
Roger Gjerstad
leder av RKS
[email protected] 56 37 00 06 , Åse 91 63 62 23
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
BP Bovagen <[email protected]>
16. desember 2015 11:44
Monika Soltveit Gabrielli
Lin Tove Thomassen
Svar på rapport angåande skjenkeløyve
Svar på rapport angåande skjenkeløyve
Hordabø IL tar rapporten til etterretning og vil prøva å skjerpa oss så godt me kan for å unngå slike
bemerkninger i framtida.
Me vil likevel gi ei kort forklaring på merknadane i rapporten.
1. Er det openbart rusa person(er) i skjenkelokalet?
Her trakk skjenkekontrollør fram ein person han hadde sett ”sjangle” på sin vei til baren. Der
fekk han servert alkohol.
Personalet i baren ser ikkje alle personene sine bevegelser før dei kjem fram til baren. Dei må
etter beste evne prøve å vurdere fortløpende når folk står framfor baren.
Det var fleire personer som blei vurdert til ikkje å få servering denne kvelden, men i dette tilfellet
blei det dessverre ikkje oppfatta att gjesten var openbart rusa.
2. Konsumerer gjester medbrakte alkoholvarer/vart det tatt med alkohol ut av lokalet?
Kontrollør seier att han såg att 2 personer fekk med seg ein boks øl inn, samt att han låg merke til
ein person i lokalet med lommelerke.
Vakter ved inngang har streng beskjed om att ingen skal ta med seg alkoholholdig drikke inn i
skjenkeområdet. Dette gjer dei stort sett veldig bra.
Det kan nevnes att denne kvelden var det -3 grader ute, slik att folk kom godt påkledd. Dette gjer
det vanskeligere å sjå om personer evt. har gjemt drikke på seg.
Vaktene visitterte og sjekka så godt dei kunne men greidde beklageligvis ikkje å oppdage alle
denne kvelden.
3. Blir det skjenka alkoholholdig drikk til gjest(er) som ikkje fyller alderskravene?
Undertegna og skjenkekontrollør tok stikkprøvekontroll av enkelte gjesters alder. Dei kontrollør
peika på blei spurt. Alle hadde gyldig legitimasjon som viste att dei holdt alderen, bortsett fra
ein.
Han påstod han var 21 år men att kameraten hadde kortmappa hans. Personen blei bortvist fra
arrangementet og fekk ikkje kome inn igjen.
Vaktene ved inngang skal spørre etter legitimasjon ved alle tvilstilfeller. Dette blir gjort. Den eine
av vaktane ved inngang bekrefter att nevnte person hadde legitimasjon på att han var 21 år når
han kom.
Hordabø IL skal være enda meir tydelig i sin gjennomgang av arbeidsoppgaver framfor neste
arrangement. Det kan nevnes att vaktene er innleigde personer fra lokale idrettslag, ungdomslag
og musikklag. Det er derfor ikkje profesjonelle dørvakter, bartendere eller øvrige vakter. Me
synes våre innleigde vakter gjer ein kjempejobb og er veldig godt fornøyd med disse. Me håper
derfor att me kan fortsette å leige folk frå frivillige lag/organisasjoner da våre arrangement også
gir disse viktige inntekter til sitt arbeid.
Håper det hensyntas att ikkje alt kan oppdages umiddelbart når 800 mennesker samles på ett så
lite område. Vaktane er på utkikk heile tida etter personer og anna som ikkje er innenfor
regelverket. Når slikt oppdages blir det tatt affære umiddelbart.
Me skal uansett ta rapporten på største alvor og forbedre oss til neste gang!
Mvh Frode Myking, for Arr. Hordabø IL