Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold • • • • Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid. Kollektiv kompetanseutvikling. Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo 2,8 % 19,5 % Sum Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Utdanning og andre livsområder • Det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og psykisk og fysisk helse. Forskjell i levealder mellom de med høyt og lavt utdanningsnivå er i dag 7 år. • Utdanning fungerer som en beskyttelsesfaktor mot rusproblemer og kriminalitet. • Det er også en sammenheng mellom å lykkes i utdanningssystemet og etablering og opprettholdelse av stabile familier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring Generelle utfordringer i grunnskolen • Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. • Det er stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler og i skoler. • Gutter kommer klart dårligere ut enn jenter gjennom hele utdanningsløpet. • Foreldrenes utdanningsnivå betyr for mye for hvordan det går med deg i skolen. Senter for praksisrettet utdanningsforsking Alle elever lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effektstørrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,75 Thomas Nordahl 0.72 Pedagogiske strategier som fremmer inkluderende undervisning (Mitchell, 2014) • • • • • Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen Gode og støttende relasjoner mellom elev og lærer Høye og realistiske forventinger til alle elever En variert og sammenholdt undervisning Faktorer i læringsmiljøet • Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse, struktur og tydelighet Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev .54 .59 Struktur og tydelighet .60 Feedback i undervisningen Senter for praksisrettet utdanningsforskning WHAT DOESN’T WORK IN EDUCATION: THE POLITICS OF DISTRACTION (Hattie, 2015) 1. ”Hvis det bare var mindre klasser” 2. ”Hvis vi bare hadde en annen læreplan, andre skolebygninger og mindre rapportering” 3. ”Hvis vi bare hadde mer autonomi og bedre økonomi” 4. ”Hvis vi bare hadde mer individuell videreutdanning og bedre lønn” 5. ”Hvis vi bare hadde elever med en annen bakgrunn og bedre forutsetninger for læring” • Hvorfor lar vi oss så lett distrahere? Senter for praksisrettet utdanningsforskning Et rammeverk for forbedringsarbeidforskningsbasert kunnskap og data om egen praksis Forskningsbasert Sterk kunnskap Ideelt for endring og forbedring Svak Data om egen praksis Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning En ideologisk og/eller erfaringsbasert pedagogisk praksis En forskningsinformert pedagogisk praksis Overordnet forankring Undervisningen er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer Undervisningen forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring Lærerens autonomi Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på En kunnskapsramme for valg av metoder og strategier, metodeansvarlige profesjoner Ledelse og styringsprinsipper Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging Politikk Nær kobling mellom politisk ideologi og pedagogisk praksis En viss avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis Argumenter mot forskningsbasert kunnskap • Forskningsbasert kunnskap kan ikke overføres til vår skole og kontekst. Funnene i de store internasjonale metastudiene stemmer skandinavisk pedagogisk forskning (Laursen, 2015). • Anvendelse av forskningsbasert kunnskap fører til instrumentalisme og lite reflekterte og autonome lærere. Det er motsatt; forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for refleksjon og autonomi. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Bruk av data Overordnede målsettinger Forskningsbaserte beslutninger Datainnsamling Analyse av data Senter for praksisrettet utdanningsforskning Bruk av data • Dette innebærer at beslutningstakere og profesjonene må utvikle dataliteracy: Kunnskap om ulike typer av data og evne til å omsette data til forbedret pedagogisk praksis. • Data i dag bør være ny praksis i morgen Senter for praksisrettet utdanningsforskning Elevers, klassers og skolen framgang i læring God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang Prestasjon 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning Fra: ”Jeg synes” og ”vi pleier” Til: ”Jeg vet” og ”det virker” Senter for praksisrettet utdanningsforskning ”Endring og forbedring er tap” Senter for praksisrettet utdanningsforskning Koherens – en nødvendighet for bedre kvalitet (Fullan & Quinn, 2015) • Koherens er en delt felles forståelse for hensikten opplæring som kommer til uttrykk i både oppfatninger og handlinger hos på individer og ikke minst i fellesskapet. • Dette handler om å skape sammenheng, være samstemte og ha en felles retning på arbeidet. • Koherens er viktig på alle nivåer i skolen, både på ledelsesnivåer og blant lærere. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Koherens i forbedringsarbeid Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis Kollektiv kompetanseutvikling - korrelasjoner Samarbeid om Samarbeid om Motivasjon og undervisning elever arbeidsinnsats Læreres kompetanse ,55 ,53 ,36 Etabler profesjonelle læringsfelleskap • Skoler kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i og med skolen. • Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov. • Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. • Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte lærerne. • Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utvikling av kollektiv kompetanse/bygging av kapasitet • Kompetanseutvikling handler om to forhold: 1. Aktivere kompetanse som du eller skolen har, men men som ikke brukes nok. 2. Tilegnelse og anvendelse av ny forskningsbasert kunnskap. • Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre omkring egen praksis og opp mot forskningsbasert kunnskap, er avgjørende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Richard F. Elmore: I used to think… And now i think… • Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
© Copyright 2024