1. No category

Forsknings- og utviklingsarbeid i
”Kultur for læring”
Thomas Nordahl
02.06.15
Forskningsbasert kunnskap om læring
• Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke
resultater har vi av ulike innsatser og tiltak.
• Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk
praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper,
ferdigheter og holdninger.
• Ut fra et forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert
at noen tilnærminger til og strategier i undervisning og
pedagogiske aktiviteter gir bedre læringsresultater enn andre .
• Denne type evidensbaserte forskning som i dag eksisterer i et
stort omfang, bør gi føringer for hvordan læreren skal arbeide.
• Forskningsbasert kunnskapen bør ligge til grunn for alt arbeid
som gjøres i ”Kultur for læring”
Oversettelse av forskningsbasert kunnskap til
praksis
• Det er imidlertid en lang vei fra forskningsbasert kunnskap til
pedagogisk praksis, og denne veien er ikke nødvendigvis lineær,
enkelt og rasjonell.
• Det er behov for en oversettelse eller kobling av forskningsbasert
forskning til pedagogisk praksis.
• Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der
forskningsbasert kunnskap møter de profesjonelles erfaringer og
også forskere møter ansatte i skoler.
• Lærere bør i fellesskap sette seg inn i og drøfte den
forskningsbaserte kunnskapen opp mot egen praksis –
profesjonelle lærefellesskap, kollektiv kompetanseutvikling
En forskningsbasert pedagogisk praksis
Overordnet forankring
Skoleledelse og pedagogisk praksis er forankret i
kunnskap om hva som har effekt på elevenes
læring
Lærerens/skolelederens autonomi
En kunnskapsbasert ramme for valg av metoder
og strategier, ikke kun subjektivt skjønn
Lærerens kunnskapsgrunnlag
Forskningsbasert kunnskap og
oversettelse/kobling av denne kunnskapen til
praksis
Ledelse og styringsprinsipper
Instruerende læringsorientert ledelse med fokus
på mål og resultatoppfølging tilknyttet elevenes
læring
Endringsarbeid og
kompetanseutvikling
Samarbeid, profesjonelle læringsfellesskap der
praksis drøftes, kollektiv kompetanseutvikling
Politikk
Avstand mellom politikkutforming og pedagogisk
praksis
Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges
forskningsråd
• Målsettinger:
 Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
nasjonale prøver og grunnskolepoeng.
 Bedre gjennomstrømming i videregående opplæring,
fullført og bestått.
 Et forpliktende samarbeid mellom aktørene
utdanningsfeltet
• Et viktig delmål vil være å redusere den sosiale og
kjønnsmessige variasjonen i skoleresultater i fylket.
Utdanningskultur og skolekvalitet
Utdanningskultur
Skolekvalitet
Følgende satsingsområder ligger inne i søknaden:
1. Oppvekstforum – nettverk i Hedmark
2. Et intervensjonsprosjekt der det skal prøves ut forskningsbasert
kunnskap om effektiv undervisning. Her trenger vi kommuner
og skoler.
3. Etablering av systematisk databasert forbedringsarbeid gjennom
analyse av resultater på ulike kartleggingsundersøkelser.
Etablering av en egen portal for kommuner og skoler i
Hedmark.
4. Digitalisert presentasjon av forskningsbasert kunnskap for
anvendelse i pedagogisk praksis. Modell etter nettressurser i
Storbritannia og New Zealand.
5. Mastergrad i utdanningsledelse
Overordnede prinsipper - intervensjonsprosjekt
• Lærere og skoleledere skal:
 Kjenne elevenes tidligere læring – det skal brukes data aktivt
som grunnlag for undervisning
 Være eksplisitte for elevene om hva som skal læres –
feedbackorientert tilnærming
 Velge strategier, metoder og tilnærmingsmåter som
hensiktsmessige og har evidens.
 Finne den rette balansen mellom overflatelæring og dybdelæring
 Ha høye og realistiske forventinger til elevene, aldri akseptere at
de bare gjør sitt beste.
 Ha en evalueringsholdning; evaluere virkninger av egen
undervisning og fremme forbedringer i undervisningen.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike kunnskapstyper
• Erfaringsbasert kunnskap
 Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv
ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og
oppfatninger som ligger til grunn.
• Brukerbasert kunnskap
 Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er
knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.
• Forskningsbasert kunnskap (evidens)
 Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom
forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Fra: ”Jeg synes” og ”vi pleier”
Til: ”Jeg vet” og ”det virker”
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Evidens og kontekst – rammeverk for overgang fra
evidens til praksis
Evidens Sterk
Kontekst
Sterk
Svak
Svak
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Rammeverk for overgang fra evidens til praksis
• Med evidens menes her institusjonens innstilling til og
anvendelse av evidensbasert kunnskap.
 En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den
enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak
evidensorientering.
• Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen
kultur, praksis og resultater.
 Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og
læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering.
 Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging
av institusjonens praksis og resultater.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Evidens og kontekst – rammeverk for overgang fra
evidens til praksis
Evidens Sterk
Ideelt for forbedringsarbeid
Kontekst
Sterk
Svak
Svak
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kartlegging og bruk av data – kunnskap om egen
kontekst
• I forbedringsarbeid er nødvendig med kartlegging og bruk av
data. Det er to grunnleggende forhold som bør kartlegges
 Resultater tilknyttet barn og unge sin læring og utvikling
 Undervisning og læringsmiljø
• Data i dag er ny praksis i morgen
 Data gjøres tilgjengelig for skoleledere, lærere, elever, foreldre
 Data analyseres og intervensjoner iverksettes på bakgrunn av
tilgjengelige data
Databasert forbedring og pedagogisk analyse
• Lærere og skoleledere trenger kompetanse i forstå og anvende
ulike kartleggingsresultater.
• Det bør anvendes en pedagogisk analyse av data som bidrar til
at de tiltak som iverksettes har sannsynlighet for å realisere
ønskede målsettinger.
• SePU videreutvikler nå en modell for pedagogiskanalyse som vi
vil tilby kommuner og skoler i Hedmark.
Nottingham/Hattie 2013
Nottingham/Hattie 2013